Statens vegvesen Region nord A0-1 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste

Transkript

1 Statens vegvesen Region nord A0-1 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Konkurransegrunnlag Prosjekt: Elektroarbeider Hestnestunnelen Parsell: Kjelleidet - Kveinsjøen Tilbudsnummer: Maldokumentversjon

2 Statens vegvesen Region nord A0-2 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Innholdsliste A A0 A1 A2 A3 B B1 B2 B3 C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste Dokumentliste Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Kontraktsbestemmelser Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument Beskrivende del Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter D2-3 Tegningsgrunnlag iht. håndbok 139 D2-5 SHA-plan D2-6 Skjemaer Svardokumenter Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema Maldokumentversjon

3 Statens vegvesen Region nord A1-1 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: For disse siste dokumentene er betegnelsen URL brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: DOKUMENT DATO Antall vedlagte eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-E Tegningsgrunnlag (iht. håndbok 139) Datafiler med mengder fra kap D Prosesskoden: Håndbok 025 Prosesskode 1 Håndbok 026 Prosesskode URL URL 8 Vegbygging, håndbok URL 9 Arbeid på og ved veg, håndbok URL 10 Modellgrunnlag, håndbok URL 11 Tegningsgrunnlag, håndbok URL 12 Avfallshåndtering, håndbok URL 13 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok URL 14 NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg 15 Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse. Rapport nr. 2505, utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet 16 NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 17 NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner 18 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 19 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg 20 Fastsatte skjema som skal brukes: URL URL URL URL 2005 URL URL - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 - R15 Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Evalueringsskjema for utført entreprise - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring ved bruk av underentreprenør URL Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 URL URL URL URL URL URL URL

4 Statens vegvesen Region nord A1-2 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste DOKUMENT 21 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 22 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 23 Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra DATO Antall vedlagte eks. URL

5

6 Statens vegvesen Region nord A3-1 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang Entrepriseform og kontraktstype Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Avvik i kontraktens rammebetingelser Forskudd Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Spesielle forhold... 3 Maldokumentversjon

7 Statens vegvesen Region nord A3-2 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Arbeidenes art og omfang Hestnestunnelen er en tunnel på 579m, bygd i Den ligger på Fv17 i Bindal kommune. Den er i dag utstyrt med belysning bestående av Natrium lavtrykk i indre sone, og Natrium høytrykk i innkjøringssonene. Forsyningen er via Ex kabel i heng. Belysningsanlegget skal skiftes ut i sin helhet med Led armaturer. Det skal også etableres sikkerhetsutrustning med nødtelefoner, brannslukkere, radio og nødsamband (digitalt nødnett). Det skal også etableres to tekniske bygg på utsiden av tunnelen, hvor det ene er ferdig bygd. 2 Entrepriseform og kontraktstype Entrepriseform er utførelsesentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt. 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Arbeidet kan settes i gang når avtale er inngått og garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C. Frist for ferdigstillelse er Følgende delfrister gjelder: 4 Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 5 Forskudd Det utbetales ikke forskudd. 6 Byggherre og engasjerte rådgivere Statens vegvesen er byggherre for riksveg og riks-g/s-veg. For fylkesveger og fylkes-g/sveger er den aktuelle fylkeskommunen byggherre. Statens vegvesen er byggherrens representant for alle vegtyper. Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt. Maldokumentversjon

8 Statens vegvesen Region nord A3-3 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2. 8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter 9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider 10 Spesielle forhold Maldokumentversjon

9 Statens vegvesen B1-1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler Endringer og administrative bestemmelser Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c. / 17-1 (1) b Befaringer og konferanser Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, 8-2 / Kostnader for utarbeidelse av tilbud Krav om skatteattest, 8-7 / 17-14, jf Krav om HMS-egenerklæring, 8-8 / 17-15, jf Tilbudets utforming, 11-2 / Språkkrav Avvik fra konkurransegrunnlaget, 11-3 / Tilbudsåpning, 11-7 / Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Avslutning av konkurransen, 13 / Oppdragsgiver riks- og fylkesveg. Klage til KOFA.... 4

10 Statens vegvesen B1-2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alminnelige konkurranseregler Lov om offentlige anskaffelser (LOV nr 69 med senere endringer, loa) samt forskrift om offentlige anskaffelser (FOR nr 402 med senere endringer, foa) gjelder. 2 Endringer og administrative bestemmelser Følgende tekster gjelder som tillegg til de korresponderende bestemmelsene i foa: 2.1 Endelig frist for mottak av tilbud, 8-1 (1)c. / 17-1 (1) b.2 Tilbud er rettidig levert dersom det er kommet fram til innleveringsstedet før tilbudsfristens utløp. 2.2 Befaringer og konferanser Befaringer og konferanser kan avholdes for å gi nærmere opplysninger om oppdraget. Til slike befaringer og konferanser innkalles samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget av byggherren. Befaringer og konferanser skal holdes i tilstrekkelig tid før tilbudsfristens utløp. Referater distribueres uten ugrunnet opphold til samtlige som har fått tilgang til konkurransegrunnlaget. 2.3 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget, 8-2 / 17-2 Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. I tilbudet skal det tas hensyn til alle utsendte endringer av konkurransegrunnlaget. Melding om endring skal sendes av byggherren i rimelig tid, og senest 1 uke, før tilbudsfristens utløp. 2.4 Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder. 2.5 Krav om skatteattest, 8-7 / 17-14, jf 3-3 Samtlige norske tilbydere skal framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt i henhold til foa 8-7 / Tilsvarende skal samtlige utenlandske tilbydere med forretningsadresse i andre EØS-land framlegge skatteattest for merverdiavgift og skatteattest for skatt. foa 8-7 / gjelder tilsvarende. Dersom tilbyderens hjemstat ikke utsteder slike attester, kan de erstattes av en erklæring fra en retts- eller forvaltningsmyndighet i hjemstaten eller nåværende oppholdsstat.

11 Statens vegvesen B1-3 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Det skal følge med en norsk oversettelse av alle slike attester og/eller erklæringer. 2.6 Krav om HMS-egenerklæring, 8-8 / 17-15, jf 3-4 Tilbydere skal fremlegge HMS-egenerklæring i henhold til foa 8-8 / 17-15, jf 3-4. Erklæringen skal være utformet på norsk. Skjema for HMS-egenerklæring inngår i konkurransegrunnlaget som henvisning til foa, Vedlegg 2, og erklæringen vedlegges tilbudet i henhold til kap. E2 i konkurransegrunnlaget. 2.7 Tilbudets utforming, 11-2 / 20-2 Telefaks, e-post eller annen form for automatisk/elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser m.v. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Data om enhetspriser m.v. på elektronisk middel (CD m.v.) erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet. 2.8 Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. 2.9 Avvik fra konkurransegrunnlaget, 11-3 / 20-3 Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud Tilbudsåpning, 11-7 / 20-7 Tilbudsåpning skjer i møte som ledes av byggherren eller hans representant. Samtlige tilbydere har adgang til møtet. Fra hvert tilbud som åpnes, oppleses tilbyderens navn, tilbudets totalsum og eventuell tilbudt leveringstid. Det føres møteprotokoll hvor de samme data innføres. Avskrift av den fullstendige protokoll sendes samtlige tilbydere innen 6 dager etter tilbudsåpningen. Dersom kontrollregning gir større endringer av tilbudssummen, kan også den korrigerte protokoll sendes ut Tilbakemelding om firmakvalifisering og om hvem som skal tildeles kontrakt Når byggherren har foretatt firmakvalifisering etter kap. B2 vil byggherren så snart som mulig etter at anbudskonkurransen er avgjort, gi tilbakemelding til den enkelte tilbyder om hvordan han er vurdert.

12 Statens vegvesen B1-4 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 Konkurranseregler Alle tilbydere vil få tilsendt en begrunnet beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt og med en angitt frist til å klage Avslutning av konkurransen, 13 / 22 Innsendte tilbud vil ikke bli returnert Oppdragsgiver riks- og fylkesveg. Klage til KOFA. For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget. For klage som gjelder fylkesveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er aktuell fylkeskommune rett innklaget. I en kontrakt som omfatter både riksveg og fylkesveg, evt. fylkesveger i flere fylkeskommuner, vil både Vegdirektoratet i riksvegsammenheng og aktuelle fylkeskommuner i fylkesvegsammenheng være rett innklaget. For øvrig vises til kap. A3.

13 Statens vegvesen Region nord B2-1 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 0 Generelt HMS-egenerklæring Skatteattester Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar Krav til kvalifikasjoner Erfaring Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter HMS Ulykkesfrekvens (H1-verdi) Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Nøkkelpersoners kompetanse Organisering Øvrige kvalifikasjonskrav... Feil! Bokmerke er ikke definert. Maldokumentversjon

14 Statens vegvesen Region nord B2-2 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt. Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kap. E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann, jf. pkt. 3 nedenfor. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt. Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysundregistrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (foa) (2)g og (2)g. Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder. Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa 8-4 og Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises. Grunnlaget for byggherrens vurderinger av om krav er oppfylt er den dokumentasjon som følger med tilbudet. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at tilbudet blir avvist. 1 HMS-egenerklæring Med tilbud skal følge HMS-egenerklæring, jf. foa 8-8 (1), evt (1). 2 Skatteattester Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa 8-7, evt Arbeidsfelleskap: erklæring om solidaransvar Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. Maldokumentversjon

15 Statens vegvesen Region nord B2-3 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til kvalifikasjoner 4.1 Erfaring Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Dokumentasjonskrav: Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte. Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.: dokumentasjon av utført kvalitet oppfyllelse av kontrakter etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår overholdelse av frister oppfølging i reklamasjonstiden Dokumentasjonskrav: Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene. 4.2 HMS Ulykkesfrekvens (H1-verdi) H1-verdien er definert som antall arbeidsulykker med fravær i forhold til utførte timeverk multiplisert med Maldokumentversjon

16 Statens vegvesen Region nord B2-4 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Gjennomsnittet av H1-verdi for de siste tre år bør være lavere enn 20 Jf. kap. E2, pkt , skjema E Dersom H1-verdien er høyere enn dette, skal det redegjøres for utviklingstendensen for H1-verdien og eventuelt F-verdien, som vil uttrykke alvorligheten i eventuell høy H1- verdi. Videre skal det med tilbud følge redegjørelse for om det er iverksatt forbedringstiltak, og i så fall også dokumentasjon av effekten av disse. 4.3 Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap, gjelder kravet for hver av deltakerne. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud. 4.4 Gjennomføringsevne Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av omsetning de siste tre årene skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Nøkkelpersoners kompetanse Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget. Dokumentasjonskrav: Kompetanse og erfaring skal dokumenteres. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Organisering Det kreves at organiseringen av gjennomføringen av kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten. Dokumentasjonskrav: Maldokumentversjon

17 Statens vegvesen Region nord B2-5 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B2 Krav til tilbyders kvalifikasjoner Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten. Maldokumentversjon

18 Statens vegvesen Region nord B3-1 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / Utlevering av konkurransegrunnlaget Levering av tilbud Alternative tilbud, foa Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa Tilbudets utforming Taktisk prising... 3 Maldokumentversjon

19 Statens vegvesen Region nord B3-2 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / 17-3 Som teknisk beskrivelse gjelder Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget. 2 Utlevering av konkurransegrunnlaget De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3. Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel: Grunnlagsdata Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger) Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter) Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget. 3 Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud Elektroarbeider Hestnestunnelen" 4 Alternative tilbud, foa 20-4 Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger. 5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa 22-2 Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 6 Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. Maldokumentversjon

20 Statens vegvesen Region nord B3-3 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B3 Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Taktisk prising Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok 025 kapittel 4.3. Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene. Forhold som vil bli vurdert er om prisingen er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte Særskilt om prising av tilrigging Post for tilrigging, prosess skal være maksimum ,- kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist. Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser. Maldokumentversjon

21 Statens vegvesen C1-1 C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

22 Statens vegvesen C2-1 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Opplysninger gitt i tilbudet Myndighetskrav Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Anvendt arbeidskraft Lønns- og arbeidsvilkår Rapportering i samsvar med ligningsloven Personell Språkkrav Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess Samarbeidsmøter Møter, faglige samlinger og kurs Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) Generelle krav Kvalitetsplan Dokumentasjon Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Lærlinger Priser (se NS 8406 pkt. 23) Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Tillatelser, løyver og dispensasjoner Midlertidige avtaler med grunneiere Uttalelser til media Registrering i datasystem Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Identitetskort og føring av oversiktsliste Opplæring og kompetanse Arbeidstid Risikovurdering Arbeidsvarsling Personlig verneutstyr Maldokumentversjon

23 Statens vegvesen C2-2 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kjemiske produkter Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Vernerunder, kontrollrutiner og merking Ytre miljø Plan for ytre miljø - YM-plan Hensyn til omgivelsene Trematerialer Avfallshåndtering Gjenbruk av materialer Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Plan for håndtering av uønskede hendelser Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Dokumentasjon Avviksbehandling, rapportering og debrifing Byggherrens sanksjonsrett Maldokumentversjon

24 Statens vegvesen C2-3 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Definisjoner 1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift. 1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren. Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør. Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet. Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser. 3 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen. 4 Myndighetskrav 4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt av underentreprenører og deres ansatte, eller ved bruk av innleid arbeidskraft. Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft. Maldokumentversjon

25 Statens vegvesen C2-4 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Anvendt arbeidskraft Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke-kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kroner pr hverdag. Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet forholdet innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten. Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år. 4.3 Lønns- og arbeidsvilkår Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Maldokumentversjon

26 Statens vegvesen C2-5 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønnsog arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. 3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene. 4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. 4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven 5-6 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter. Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt Fakturering og betaling. Maldokumentversjon

27 Statens vegvesen C2-6 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Personell Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 5 mill. kroner eks. mva. 6 Språkkrav All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt. 8 Oppstartmøte med tilhørende samhandlingsprosess For å oppnå felles kontraktsforståelse, felles målsetting og omforente samhandlingsprosedyrer, skal det avholdes oppstartmøte og gjennomføres en samhandlingsprosess. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Samhandlingsprosessen skal hovedsakelig gjennomføres før arbeidene igangsettes. Maldokumentversjon

28 Statens vegvesen C2-7 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Samhandlingsprosessen skal som minimum omfatte: Oppstartsmøte for at partene kan bli kjent med hverandre og med prosjektet Utvikling av felles mål for prosjektet Utvikling av felles kontraktsforståelse Utvikling av samhandlingsprosedyrer, med krav og forventninger til partene Utarbeiding av prosedyrer for involvering av alle aktører (inkludert rådgivere, underentreprenører, m. fl.) Gjennomgåelse av entreprenørens rutiner for egen aksept av underentreprenør Avklaring av organisering, roller og ansvar Avklaring av prosedyrer for konfliktløsning Avklaring av prosedyrer for kvalitetssikring, sikkerhet/helse/arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø (YM) Avklaring av rutiner og krav til dokumentasjon, rapportering, etc. Gjennomgang av arbeidsoperasjoner, felles forståelse for omfang, krav og oppgjør Utvikling av åpen kommunikasjon med åpenhjertige og gjensidige tilbakemeldinger Gjennomgang og optimalisering av fremdrift Analyse og fastsettelse av konkrete utviklingsmuligheter og utviklingsmål Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingsprosessen gjennomføres, skal delta i denne. For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingsprosessen. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt. Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene. 9 Samarbeidsmøter Samarbeidsmøter skal holdes to ganger pr år. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om at møte holdes. Første møte skal holdes innen en måned etter kontraktsinngåelse. Hvis en av partene ber om det, skal representanter fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige ledelse. Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre verbalt og skriftlig. Det skal drøftes forslag til forbedringer vedrørende samarbeidsform, samt søke å løse eventuelle kontraktsmessige problemer. Maldokumentversjon

29 Statens vegvesen C2-8 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, skal delta på møtet. Samarbeidsmøtet kan utvides med fagpersoner, eventuelt kan partene bli enige om at et engere utvalg legger fram uforbindtlig forslag for partene til løsning av konflikt. 10 Møter, faglige samlinger og kurs Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger. 11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt. Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør. 12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren stiller ikke sikkerhet. 13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis. Maldokumentversjon

30 Statens vegvesen C2-9 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 14.1 Generelle krav Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten Kvalitetsplan Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Kontrollplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for å bevise overensstemmelse for produktet å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. Arbeidsprosedyrer Avviksbehandling Dokumentbehandling Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som Maldokumentversjon

31 Statens vegvesen C2-10 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter Dokumentasjon Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. 15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd under seg begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene. Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør». Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kroner eks mva. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. 16 Lærlinger Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 25 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 5 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet. Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling. Maldokumentversjon

32 Statens vegvesen C2-11 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, 4-1. Premien skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen. Premien faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles premien prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden. 17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) Prisene skal være i norske kroner. Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene. Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis: utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs 18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen. Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum. 19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Faktura skal sendes til: Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Maldokumentversjon

33 Statens vegvesen C2-12 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk Nøytral bakgrunn Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer Fakturanummer Fakturadato Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år Totalt påløpt oppdraget Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling. Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005). Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen. For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig. 20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3. Maldokumentversjon

34 Statens vegvesen C2-13 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Timepriser mannskap Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l. Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren. Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap. Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Materialer Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Byggherrens rett til innsigelse Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Fylkesveg For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren. Riksveg For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren. 22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet. Maldokumentversjon

35 Statens vegvesen C2-14 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Midlertidige avtaler med grunneiere Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen. 24 Uttalelser til media Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd ha konferert med byggherren. Generelt skal han henvise til byggherren i slike saker. 25 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor. Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten. Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet. 27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Risikovurdering. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften. SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin Maldokumentversjon

36 Statens vegvesen C2-15 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen Identitetskort og føring av oversiktsliste Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig id-kort. Som gyldig id-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få se enkeltkort og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige id-kort. HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid. Personer som leverer varer og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet, omfattes ikke av disse bestemmelsene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok 051 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring 2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart. Maldokumentversjon

37 Statens vegvesen C2-16 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnete risikovurdering og entreprenørens detaljerte risikovurdering skal inngå i SHA-planen for prosjektet slik at entreprenørens detaljerte risikovurdering evt inkludert sikker jobb analyse (SJA) framstår som tiltaksbeskrivelse for forhold påpekt ved den overordnede risikovurderingen. SHA-planen skal dessuten inneholde henvisning til alle andre systemer og kartotek som skal etableres i forbindelse med HMS-arbeidet. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan utføre disse arbeidsoppgavene på en sikker måte Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker 051 Arbeid på og ved veg og 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i NA-rundskriv 2001/11. Maldokumentversjon

38 Statens vegvesen C2-17 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren. Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. For alt arbeid på/ved trafikkert veg skal det benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN 471 og som tilsammen utgjør minst verneklasse 3 med mindre SHA-planen stiller strengere krav Kjemiske produkter Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder, kontrollrutiner og merking Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder. Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll. Maldokumentversjon

39 Statens vegvesen C2-18 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Ytre miljø 28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan Hensyn til omgivelsene Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder. Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Entreprenøren skal varsle naboer som blir utsatt for vesentlig støy spesielt, unntatt når byggherren bestemmer noe annet. Slik varsling omfatter oppslag ved arbeidsstedene, og brev eller personlig informasjon til de mest berørte naboene. Byggherren skal informeres om at varsel er gitt før slike arbeider igangsettes. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 70 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt, Maldokumentversjon

40 Statens vegvesen C2-19 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport. *For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter. 29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr. Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles. Maldokumentversjon

41 Statens vegvesen C2-20 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing). Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Når Rapporteres rapporteres Alvorlige Når det skjer ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) Senest innen 48 timer Nestenulykker Senest innen 14 dager Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Yrkessykdom/ Til hvem Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Rapportform til byggherren Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Skriftlig 3) Byggeleder Skriftlig 3) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Når det blir Arbeidstilsynet Skriftlig yrkesskade konstatert 1 ) Byggeleder 2) 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med tilsvarende opplysninger Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMSkoordinator og HMS-rådgiver. Begrepsforklaring DSB: Nestenulykke: Ulykke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Maldokumentversjon

42 Statens vegvesen C2-21 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor Konsekvensklasse Personskade K5 Død K4 Alvorlig personskade med mulig varig mén K3 Personskade med fravær over 10 dager K2 Personskade med fravær inntil 10 dager K1 Personskade uten fravær Konsekvensklasse Materiell skade K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Konsekvensklasse Miljøskade K5 Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. K4 Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Dokumentasjon I SHA-planen er listet relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren, enten ved kopi eller innsyn Avviksbehandling, rapportering og debrifing For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker. Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS. Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Maldokumentversjon

43 Statens vegvesen C2-22 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherrens sanksjonsrett Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM. Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli avvist fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Maldokumentversjon

44 Statens vegvesen Region nord C3-1 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess Kvalitetssikring Kvalitetsplan Dokumentasjon Sjekklister Avviksmelding Teknisk avklaring Varsel eller krav om endring Rapportering Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Bruarbeider Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Masseresepter (arbeidsresepter) Polymermodifisert bitumen, PMB Leggerapport Etterkontroll Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk for kvalitetsavvik Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Hovedbedrift og samordningsansvar Kontrollrutiner Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk av materialer Spesielle krav knyttet til ytre miljø Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Entreprenørens sikkerhetsstillelse Spesielle krav i fremdriftsplanen Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Dagmulkt Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser Prisregulering Faktura Heftelser Maldokumentversjon

45 Statens vegvesen Region nord C3-2 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Faktura for sluttoppgjør Grunnforhold Forbedringer og utviklingsarbeider Andre bestemmelser Stikningsgrunnlag Riggplass Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Kontor og/eller laboratorium for byggherren Arbeidstegninger Maldokumentversjon

46 Statens vegvesen Region nord C3-3 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Samhandlingsprosess Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 10. For denne kontrakten er det avsatt 1 uke til samhandlings- og utviklingsfasen regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlings- og utviklingsfasen avsluttes tidligere og utførelsesfasen startes. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlings- og utviklingsfasen forlenges. Samhandlings- og utviklingsfasen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist. Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kvalitetsplan Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000 serien. 2.2 Dokumentasjon Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant.. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal om mulig utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A Teknisk avklaring Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift Varsel eller krav om endring Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre, jf. kap. A1. Maldokumentversjon

47 Statens vegvesen Region nord C3-4 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, fastpris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger. Innmålinger og registreringer Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok 138 kapittel og , samt håndbok 025 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale. Egenskapsdata: Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste. Som utført-dokumentasjon Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS Bruarbeider For bruarbeider gjelder dessuten at den del av organisasjonen som har ansvar for disse arbeidene, skal ha innført og når nødvendig ajourføre et kvalitetssystem som er i samsvar med kravene i NS-EN ISO 9001:2008 Systemer for kvalitetsstyring Krav. Dette kvalitetssystemet skal også ivareta alle krav som er angitt i NA-Rundskriv 2007/11 "Kvalitetssikring av bruer. Krav til entreprenørers system for kvalitetsstyring. Maldokumentversjon

48 Statens vegvesen Region nord C3-5 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2008 erstatter bestemmelsene i NS-EN ISO 9001:2000 der hvor det er henvist til disse i NA-Rundskriv 2007/11 med tilhørende vedlegg. Kvalitetssystemet med tilhørende planer skal være innført i organisasjonen ved kontraktsarbeidenes start. Systemet skal omfatte alle bruarbeider med tilhørende produkter som entreprenøren har ansvar for. I prosjektets samhandlingsfase før oppstart av arbeidene (jf. kap. C2 pkt. 8), skal kvalitetsplanene gjennomgås sammen med byggherren. I byggherrens vurdering av om kvalitetssystemet er tilfredsstillende innført, vil blant annet forhold angitt i NA-rundskriv 2007/11 inngå. 2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering: Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.), masseresept (arbeidsresept), typeprøvningsrapport, egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende. Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres. Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport Leggerapportene skal overleverses daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at asfaltarbeider på stedet er ferdige. All dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at asfaltarbeidene på det aktuelle stedet er avsluttet Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok 018. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok 018 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene. Maldokumentversjon

49 Statens vegvesen Region nord C3-6 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Polymermodifisert bitumen, PMB For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Bindemiddelets egenskaper dokumenteres i hht metodene i figur i håndbok 018 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig Leggerapport Entreprenøren skal rapportere utførte arbeider daglig på vegvesenets standardiserte leggerapport, se Teknologirapport Resultatene sendes byggherren innen 1 uke etter at arbeidene på kontraktspunktet er avsluttet Etterkontroll Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406:2009 punkt Trekk for kvalitetsavvik Generelt For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406:2009 punkt Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m 2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør. Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel: Maldokumentversjon

50 Statens vegvesen Region nord C3-7 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser hvor TRB = (TP/100) TFBL AT TRB = trekkbeløp (kr) TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen AT = areal med trekk Areal med trekk er normalt 600 m 2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom. Manglende heft til underlaget Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport Avvik i friksjon Krav til friksjon er angitt i håndbok 018 punkt Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Øvre siktstørrelse Sikt hvor avviket skal registreres (mm) (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0 Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering Avvik utover toleransegrensen for Trekk enkeltverdi (%-poeng) (%) 0,1-3,0 5 3,1-6,0 10 6,1 10,0 30 Maldokumentversjon

51 Statens vegvesen Region nord C3-8 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell og Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig. Tabell Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav Overskridelse utover Trekk toleransegrensene for (%) enkeltverdi (%-poeng) 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-3,5 30 3,6-5,0 50 Tabell Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav Underskridelse utover Trekk toleransegrensene for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold Underskridelse utover Trekk toleransegrensen for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,10 0,34 5 0,35 0, ,55 0, ,75 0,90 30 Maldokumentversjon

52 Statens vegvesen Region nord C3-9 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Kontrollrutiner Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontraktsmedhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt. 3.2 Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader. Maldokumentversjon

53 Statens vegvesen Region nord C3-10 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Gjenbruk av materialer Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør Spesielle krav knyttet til ytre miljø Følgende tekst tas inn ved arbeider som innebærer arbeid under jord: For maskiner som brukes under jord forutsettes brukt lavsvovel diesel (miljødiesel) med maks 50 mg svovel pr kg drivstoff. Følgende tekst tas inn ved arbeider som innebærer arbeid nær eller ved trafikkert område: Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. 3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av kjent/ukjent motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet. 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse For arbeider hvor 3-års reklamasjonstid åpenbart er unødvendig (masseflytting, transport, fjellsprengning ol.) brukes teksten: Det kreves ikke at entreprenøren stiller sikkerhet i reklamasjonstiden. 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. Maldokumentversjon

54 Statens vegvesen Region nord C3-11 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke uten særskilt avtale med byggherren legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist. 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 8 Dagmulkt Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3, pkt. 3. Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr xxxx pr hverdag. Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrist xxxxxx bli krevd en dagmulkt kr xxxx pr hverdag. Akseptert fristforlengelse i forhold til én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen fristforlengelse i forhold til senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept. Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides. 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser Entreprenørens merutgifter på grunn av byggherrens forhold, kompenseres etter følgende regel: V = 0.15 x K x ( t 2 - t 1-6 ) / t 1 der V = vederlagets størrelse K = kontraktssum t 1 = opprinnelig byggetid (i hverdager) beregnet fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtalt i kontrakt. t 2 = avtalt ny byggetid (i hverdager) Entreprenørens risiko for forlengelse av total byggetid utgjør akkumulert 6 hverdager. Regulering for økt byggetid gjelder bare utførelse av kontraktens hovedarbeider. For arbeider som krever mindre enn gjennomsnittlig rigg og administrasjon på den forlengede del av prosjektet, avtales forholdsvis kompensasjon. Maldokumentversjon

55 Statens vegvesen Region nord C3-12 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Prisregulering Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir ikke rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser. Regler i NS 8406 gjelder således ikke for denne kontrakten. 11 Faktura Av hensyn til regnskapsføring kreves at entreprenøren vedlagt hver avdragsnota og sluttnota leverer oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg. Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved endringsarbeider og regningsarbeider av lengre varighet kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. 12 Heftelser 13 Faktura for sluttoppgjør Viser sluttoppgjøret, inklusiv tilleggsnotaer for utført arbeid basert på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte driftskostnader. Post for riggkostnad (generalomkostninger) tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. 14 Grunnforhold Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra rapporter og eventuell beskrivelse med mindre det foreligger markert avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt De vanlige regler om varsling og utmåling av kompensasjonen gjelder i tillegg. For geologiske rapporter gjelder: Rapport består av en faktadel og en tolkningsdel. Faktadelen gir entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Tolkningsdelen er byggherrens vurdering av grunnforholdene basert på de foretatte undersøkelsene. 15 Forbedringer og utviklingsarbeider Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte. Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Maldokumentversjon

56 Statens vegvesen Region nord C3-13 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen. 16 Andre bestemmelser 16.1 Stikningsgrunnlag 16.2 Riggplass 16.3 Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm 16.4 Kontor og/eller laboratorium for byggherren 16.5 Arbeidstegninger Maldokumentversjon

57 Statens vegvesen Region nord C4-1 Hestnestunnelen Fv17 Kjelleidet - Kveinsjøen C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Mellom Statens vegvesen Region xxxx som byggherre foretaksnr og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale: 1 Entreprenøren påtar seg å levere xxxxx. 2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mva) (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) Korreksjon iflg. pkt. 8 Kontraktssum (ekskl. mva) kr kr kr 3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til. 4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx. 5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx. 6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd. 9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse. 10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd byggherre (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud) entreprenør

58 Statens vegvesen Region nord D1-1 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse D Beskrivende del D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

59 Statens vegvesen Region nord D1-2 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A1 1 A1 11 A A A A1 Generelle kostnader Forberedende tiltak og generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV TOLERANSER OG MENGDER a) c) Gjelder for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 0,00 0,00 SLUTTDOKUMENTASJON Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter utarbeiding og levering av godkjent FDVdokumentasjon for anlegget. Prosessen omfatter også levering av elektroentreprenørens samsvarserklæring og kortslutnings- og selektivitetsberegninger for anlegget, og alle arbeid med beskrivelse, dokumentasjon og tegninger av det elektrotekniske anlegget med tilhørende utstyr. Prosessen omfatter også all digital dokumentasjon tilhørende anlegg og utstyr, - kildefiler, tegninger, konfigurasjonsdata, applikasjons- og systemprogrammer levert på CD med innholdsfortegnelse og en oversiktilig katalogstruktur. Sammen med øvrig dokumentasjon skal den digitale være omfattende nok til reetablering og utskifting av enhver del av anlegget. Prosessen omfatter også utarbeidelse og levering av underlag (instruks) for drift og vedlikehold av anlegget. Opplæring av byggherrens drifts- og vedlikeholdspersonale i betjening og ettersyn av anlegget inkluderes i prosess Med "anlegget" forstås da den komplette installasjon slik den inngår i entreprisen, inkl. programvare, firmware og funksjon. Akkumulert Sted A1 : 0,00

60 Statens vegvesen Region nord D1-3 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Det skal leveres fire sett dokumentasjon som papirkopier i 4- rings permer, og to sett komplett dokumentasjon på minnepenner. Minnepennene skal i tillegg til innholdet i papirkopiene ha egne kataloger med kildefiler for alle applikasjons- og styre-programmer, alle konfigureringsoppsett m.m. utført fra PC el.l., og Planiafil for vedlikehold og intervaller. Dokumentasjonen skal først leveres i ett eksemplar til byggherren for gjennomsyn. Omfang, detaljgrad og struktur er gitt under c). b) Tegninger/skjema skal leveres i pdf-format i tillegg til originalformatet. Minnepennene skal også inneholde pdfutskrifter av applikasjons- og styreprogrammer, konfigurasjonsoppsett, m.m. Kildefiler/programmer skal leveres på et redigerbart format. c) Dokumentasjon av elektroteknisk utstyr og utførelse skal oppfylle krav gitt i NEK400:2010 samt krav gitt i "Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr" med tilhørende forskrifter og veiledning. Herunder skal forskrift om elektrisk utstyr (FEU:2011) følges. All anleggsspesifikk dokumentasjon skal, uansett om den er utarbeidet av entreprenøren eller dennes underleverandører, sammenfattes i én ajourført felles tegnings- og dokumentliste for anlegget, slik at dokumentasjonen oppfattes som helhetlig. Tegninger og skjema skal også leveres på minnepenn på digitalt og redigerbart format, i tillegg til pdf utskriftsformat. Ved bruk av andre programmer enn AutoCAD, MS Word eller MS Excel, skal redigerbare filer leveres på utvekslingsformat som kan importeres av disse. Kildefiler til programmerings- og konfigurasjonsprogrammer skal likevel leveres i programvarenes redigerbare format, med informasjon om hva som er aktuelle redigeringsprogramvarer og versjon. Alle anleggsspesifikke tegninger, skjema, tabeller og dokumenter skal være påført tittelfelt med tegnings- eller dokumentnummer, utgivelsesdato, ev. revisjon og revisjonsdato, navn på utgiver eller den som revidert dokumentet. All dokumentasjon som leveres skal være ajourført og i overensstemmelse med utført anlegg. Beskrivelse og henvisninger på tegninger og i dokumentasjonen skal være i samsvar med utført merking i anlegget. Akkumulert Sted A1 : 0,00

61 Statens vegvesen Region nord D1-4 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Dokumentasjonen skal organiseres strukturert med følgende innhold. 0: Generell del generell kort teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon oversiktstegninger av anlegg med utrustning brannorientering beskrivelse av nødstyrepanel og funksjon leveransens omfang leverandøroversikt og kontaktinformasjon I: Drift Opplysninger om den daglige drift skal inneholde: betjeningsinstrukser instruks for daglig bruk så som rengjøring etc. instruks for periodiske tiltak som utskifting av forbruksmateriell etc. instruks for mest sannsynlige alarm- og feilsituasjoner med beskrivelse av feiltyper, symptomer, konsekvenser og tiltak tilsvarende instrukser fra leverandører II: Vedlikehold Opplysninger om periodisk vedlikehold og vedlikehold som gjøres etter behov, skal inneholde: instruks for kontroll og ettersyn instruks for vedlikehold opplysninger om vedlikehold som krever spesielle kvalifikasjoner III: Tekniske data utstyrs- og komponentlister kurs- og kretsskjema med referansemerking (en- og flerlinjeskjema) kortslutnings- og selektiviteksberegninger liste med innstillingsverdier for effektbrytere, øvrige vern, tidsbrytere mv. liste med innstilingsverdier for øvrige sammensatte enheter med dipswitcher e.l. møbleringsplan elektrobygg tavleoppbygging tekniske beskrivelser av anleggsdeler og funksjon, deriblant: nødstrømsanlegg (UPS-er og skilletrafoer) jordsystem (enlinjeskjema) føringsveier sikkerhetsutrustning Akkumulert Sted A1 : 0,00

62 Statens vegvesen Region nord D1-5 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris spesielt for styringstekniske installasjoner: måle- og pådragsorgan styringsteknisk utrustning, med overordnet oppbygning (topologi) og oppbygning av anleggsdeler signallister koblings- og plint-tabeller adresseliste i nettverk system- og applikasjonsprogrammer, konfigureringsoppsett m.m. øvrig dokumentasjon iht. dokumentkravplan dokumentasjon på samsvar med forskrifter, normer og kontraktskrav: samsvarserklæring fra entreprenør for planlegging og utførsel av el.installasjoner, tavler og teleinstallasjoner kontrollskjema for inspeksjon, prøving og verifikasjon prosedyrer for, og rapporter fra FAT og SAT rapporter fra øvrige kontroller og målinger som kreves, bl.a. demping og refleksjon i fibernett, termografering av tavler, m.v. sluttkontrolldokumentasjon (skjema i Febdok) datablad for alt utstyr, oversiktlig organisert etter anleggsdeler og med skilleblad og innholdsfortegnelse ev. billedgalleri fra anlegget Byggherretegninger, "Som Bygd" tegninger, revideres av byggherre eller dennes representant. I den utstrekning det er nødvendig å underinndele på anleggsdelene, f.eks. i FDV-instrukser, beskrivelser, datablad, m.m., brukes Norsk Standards Bygningsdeltabell NS3451 til inndeling og nummerering. Krav til utdypende dokumentasjon beskrives også i prosesser i konkurransegrunnlaget. Dokumentasjon fra kontroller og målinger angitt i de enkelte prosesser skal inkluderes. I tillegg skal anlegget med utrustning legges inn i Statens vegvesens databaseprogram "Plania" for systematisk tunnelvedlikehold. Byggherren leveres Excel regneark for datainnlegging og overføring. Entreprenøren skal senest én måned etter kontraktsinngåelse, eller senest tre måneder før levering av sluttdokumentasjon, levere og deretter fortløpende holde oppdatert en dokumentplan med oversikt over dokumentasjon som er eller planlegges levert. I dette skal det framgå: dokumentnummer og -navn Akkumulert Sted A1 : 0,00

63 Statens vegvesen Region nord D1-6 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris hvem som utgir dokumentet (entreprenør eller ev. underleverandør eller -entreprenør) utgitt eller planlagt utgitt dato siste gjeldende revisjon Dokumentplanen vil bli brukt som et verktøy for fortløpende oppfølging av entreprenørens prosjektering, og for tidlig kvalitetssikring av omfanget av dokumentasjonen. x) Kostnad angis som rund sum RS 0,00 0, A1 Opplæring og opplæringskompendium *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter gjennomføring av opplæring i drift- vedlikehold og ettersyn av installasjonene i entreprisen. Opplæringen skal gjennomføres over to dager á 8 timer. Prosessen omfatter også utarbeiding av et kompendium for drift- og vedlikeholdspersonell beregnet for selvstudium. Kompendiet skal leveres til byggherren for godkjenning. b) Kompendiet leveres i pdf-format. c) Opplæringen skal bestå av to hoveddeler, en teoretisk og en praktisk del, og skal omfatte inntil seks elever fra byggherre,, samt entreprenøren som vil få driftsansvaret for tunnelen. En representant fra entreprenør skal gjennomføre opplæringen sammen med ev. underleverandør av utstyr for automatikk. I den teoretiske delen skal det gis innføring i: anleggets oppbygging og virkemåte betjeningsinstruks, for driftspersonell drifts- og vedlikeholdsinstruks telefonanlegg, og styresystem med PLS og programvare Den praktiske delen av opplæringen holdes i anleggsområdet og skal omfatte: praktisk gjennomføring av instrukser gjennomgått i den teoretiske delen (betjening, drift og vedlikehold) feilsøking for fagkyndige (elektriker/automatiker) gjennomgang av programvare for fagkyndige Byggherren varsles om aktuelle datoer for opplæringen, senest to uker før user acceptance test. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted A1 : 0,00

64 Statens vegvesen Region nord D1-7 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A1 Sluttdokumentasjon for egenskapsdata a) x) Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (felleskartdatabase) og NVDB (NasjonalVegDataBank) som spesifisert i vedlegget "objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". c) Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB", og etter gjeldende SOSI-versjon. SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (angir stedfestingsnøyaktighet), datafangstdato, versjon (FKB Produktspesifikasjon og NVDB Datakatalogversjon) og egenskaper for NVDB-objekter. Egenskapsdata til NVDB leveres på Excel-format etter nærmere avtale. Koordinatsystem og høydereferanse skal være angitt i SOSIfila RS 0,00 0, A1 TEKNISK KONTROLL a) Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. x) Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A1 : 0,00

65 Statens vegvesen Region nord D1-8 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A1 Funksjonstest elektro og automasjon *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter funksjonstest i h.h.t. vedlagte dokument "Prosessbeskrivelse: funksjonstest elektro og automasjon tunnel" A A A A1 c) Som sjekkliste for funksjonstest (egentest og SAT) skal det benyttes en liste med henvisning til punktene i nivå 4 av overskrifter i vedlagte dokument "Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler". I tillegg lages en sjekkliste for alle "tags" i OPC-serveren for anlegget, med alle objekter som utveksles mellom anlegget og toppsystemet "Vegvokteren" på VTS, i h.h.t. objektlista. Se eksempelet i vedlegg 1 til "Prosessbeskrivelse: funksjonstest elektro og automasjon tunnel". Alle sjekklister føres med dato og signaltur for hver enkelt sjekk som utføres, og med merknadsfelt eller avviksliste for avvik som avdekkes. Entreprenørens egentest Byggherrens aksepttest (SAT, site acceptance test) Stabilitetskontroll og opplæring (UAT, user acceptance test) Garantitest (GAT, Guaranty acceptance test) *** Spesiell beskrivelse *** a) I den prosessen skal entreprenøren prise tilstedeværelse på anlegget for seg selv og eventuell underentreprenør på SRO, telefoni og radio i forbindelse med en 3-års garantitest. Også reise- og oppholdskostnader skal inkluderes. c) Etter ca. 3 år vil Byggherren ta initiativ til at det gjennomføres en fullskala test av hele den elektrotekniske installasjonen i tunnelen, både for sterkstrømsdelen, SRO-, telefoni- og kommunikajonsnett og radioanlegg. Byggherre vil i samarbeid med entreprenøren gjøre fysiske og funksjonelle tester ute i anlegget. RS 0,00 0,00 RS 0,00 0,00 RS 0,00 0,00 Det skal avsettes 15 timer til testingen og det må påregnes at dette blir nattarbeid. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted A1 : 0,00

66 Statens vegvesen Region nord D1-9 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris A A1 Teknisk kontroll elektro Fabrikktest av tavler (FAT, factory acceptance test) *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter komplett fabrikktest (FAT) av alle tavler i tavlebyggers lokaler før tavler monteres på anlegget. c) Byggherre skal ha mulighet til å delta på testingen, og skal varsles min. en uke før planlagt test. Alle tilkoblinger, kabler og innmontert utstyr i tavlene skal kontrolleres. FAT skal både inkludere en visuell kontroll og fysisk test av tavler med utrustning. Alle IO-signal med styre- og signal-funksjoner, krysskoblinger, merking osv skal kontrolleres. Brudd/feil på kabling, merking, montering av utstyr osv skal utbedres før montering på anlegg. Testskjema skal oversendes byggherre på forhånd. x) Kostnad angis som rund sum RS 0,00 0, A A1 Kontroll og dokumentasjon av jordingsanlegg *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter kontrollmåling av det nye jordsystemet, samt komme med eventuelle tilrådinger når målinger er utført. RS 0,00 0,00 Kontroll av trekkerør *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter alle arbeider med og utførelse av tolkning og dokumentasjon av røranlegget i dagen. e) Som en kontroll på at røranlegget er lagt forskriftsmessig, måles rørdeformasjon umiddelbart etter at grøfta er gjenfylt. PVC rørene prøves etter reglene i NS Kravene gjelder etter gjenfylling. Fiberrør skal trykk og deformasjonsprøves, øvrige rør tolkes. Tolking av trekkerør utføres med en tolk med utvendig diameter Du = 0,91 x di (di er rørets innvendige diameter). Tolken trekkes gjennom hvert enkelt rør i anlegget ved hjelp av et nylontau som på forhånd skytes gjennom rørene ved hjelp av trykkluft. Trekkingen skal utføres ved håndkraft av en person. For å lette deformasjonskontrollen anbefales det å blåse eller trekke i gjennom en børste eller skumgummipropp før tolken Akkumulert Sted A1 : 0,00

67 Statens vegvesen Region nord D1-10 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris utføres. Ved trekking av tolken skal det alltid trekkes med et nytt 6 mm nylontau i alle trekkerør. Deformasjonen skal ikke være større enn at en prøvetolk kan dras gjennom røret ved håndkraft av en person. Rapport etter prøvene leveres byggherren. Oppfylles ikke kravene, skal entreprenøren bære alle omkostninger i forbindelse med omlegging/utbedring av vedkommende rør. RS 0,00 0, A1 Kontrollmåling av tunnelbelysningen *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter kontrollmåling og dokumentasjon av tunnelbelysning i henhold til HB021. b) Kontrollmålingen skal utføres av uavhengig firma med kvalifisert personell. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, A1 Sluttkontroll *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter verifikasjon av hele installasjonen i henhold til NEK 400:2010 kapittel 6. c) Entreprenøren skal presentere sjekklister og måleprotokoller som han vil bruke, minimum 3 uker før testingen starter. Sjekklistene skal godkjennes av byggherre. Oppbyggingen av testlister skal følge inndelingen i kapittel 6 i NEK 400:2010. RS 0,00 0, A1 SAT på radioanlegg *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter planlegging, utførelse og rapportering av en komplett SAT av kommunikasjonsanlegget med tilkoblet utstyr. b) Byggherren skal varsles 14 dager før testen utføres. Før SAT gjennomføres skal byggherre ha fått overlevert dokumentasjon og egentestrapport på anlegget, og hatt anledning til å gjennomgå dette c) Ved SAT skal sambandsanlegg testes mot redningsetatene at det oppnås to-veis radiokommunikasjon med klar og tydelig tale, og at det ikke er interferens/støypåvirkning fra andre sendere. Entreprenør forutsettes å ha nødvendig radioutstyr Akkumulert Sted A1 : 0,00

68 Statens vegvesen Region nord D1-11 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris tilgjengelig for test og å kjenne bruken av dette mot nødetatene. Følgende parametre skal minimum testes: DAB/FM Radio: - klar, tydelig tale gjennom hele tunnelen - Innsnakk fra alle nødpanel - Innsnakk fra VTS og mobiltelefon over telefonoverdrag - Lydnivå på innsnakk skal tilsvare lydnivå på radio VHF-nødsamband: - Innsnakk fra alle nødpanel til 2-frekvent redningskanal - Oppkall fra VTS til bærbar radio på 2-frekvent redningskanal via telefonoverdrag - Oppkall fra bærbar radio til innsnakkpanel over 2-frekvent redningskanal - Oppkall fra håndterminal til nødetatenes operasjonssentraler - Samtale mellom 2 håndterminaler på 2-frekvent redningskanal x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted A1 : 0,00

69 Statens vegvesen Region nord D1-12 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 12 A A1 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER a) c) x) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Byggherre har ikke areal til disposisjon slik at entreprenøren må selv ordne med nødvendig rigg. Entreprenøren må selv bekoste og ordne med nødvendig tilkobling/abonnement til telefon- og datanett. Entreprenøren bekoster og ordner også selv med nødvendig strømforsyning i anleggsperioden fram til det permanente elektriske anlegget er tatt i bruk, og alle anlegg for byggestrøm er koblet ut. Entreprenøren tar selv kontakt med stedlig energileverandør/ energiverk, og betaler alle kostnader direkte til dem. Entreprenøren bærer også risiko og ansvar ved driftsforstyrrelser, eller brudd i stømforsyning, kommunikasjon-, eller datanett. Entrepenøren sørger selv for nødvendige tillatelser når det gjelder behandling og eventuelt utslipp eller borttransport av driftsvann og avløpsvann fra driftsinstallasjoner. RS 0,00 0, A1 VINTERKOSTNADER ANLEGG a) c) x) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted A1 : 0,00

70 Statens vegvesen Region nord D1-13 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris a) Prosessen omfatter også brøyting/vedlikehold av veg til eget bruk inn til tunnelen og evt på riggområde. Prosessen omfatter også nødvendige tiltak i tilfelle is i trekkerør. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted A1 : 0,00

71 Statens vegvesen Region nord D1-14 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 14 A1 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING a) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. c) x) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 A A1 TRAFIKKULEMPER a) c) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 0,00 0,00 OPPMERKING OG SIGNALER a) Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted A1 : 0,00

72 Statens vegvesen Region nord D1-15 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 16 A A A A1 FLYTTING OG OMLEGGING a) x) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR a) x) Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler a) c) x) Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Fjerning av kursopplegg til arbeidsvarslingsskilt *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også etablering av nytt kursopplegg til arbeidsvarslingskilt. b) Ny kabel skal være type PFSP 3x4mm2/4mm2 Cu c) Eksisterende kursopplegg skal fjernes, og nytt skal etableres med forsyning fra teknisk bygg T1 og teknisk bygg T2. Den gamle forsyningen er tilkoblet ved portaler. Kabel og evt. trekkerør må graves frem og fjernes. Alt av kabel og fotoceller skal demonteres og leveres på godkjent mottak. Nytt kursopplegg skal etableres i trekkerør. Kostnader for ny kabelgrøft og trekkerør er medtatt i andre prosesser. RS 0,00 0, A1 Fjerning av kursopplegg til vegbelysning *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også etablering av nytt kursopplegg til veglys. Det skal også inkluderes ny fotocelle. b) Ny kabel skal være type PFSP 3x6mm2/6mm2 Cu c) Eksisterende kursopplegg skal fjernes, og nytt skal etableres med forsyning fra teknisk bygg T1 og teknisk bygg T2. Den gamle forsyningen er tilkoblet ved portaler. Kabel og Akkumulert Sted A1 : 0,00

73 Statens vegvesen Region nord D1-16 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris evt. trekkerør må graves frem og fjernes. Alt av kabel og fotoceller skal demonteres og leveres på godkjent mottak. Nytt kursopplegg skal etableres i trekkerør. Kostnader for ny kabelgrøft og trekkerør er medtatt i andre prosesser. RS 0,00 0, A A1 Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter a) c) x) Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Fjerning av eksisterende rød vekselblink *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter fjerning av eksisterende røde vekselblink og tilhørende kursopplegg. Alle kostnader med dette skal medtas her. c) Alt av kabel, skilt, stolper og fundamenter skal demonteres og leveres på godkjent mottak. Eksisterende kursopplegg er tilkoblet ved portalene. RS 0,00 0, A1 Fjerning av eksisterende belysning i tunnel *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter riving og fjerning av eksisterende inntak og belysning i tunnel. b) EX hengekabel, ca 650m Natrium lavtrykk armaturer, 23 stk Fotoceller Skap c) Alt av kabel, armaturer, fotoceller og skap skal demonteres og leveres på godkjent mottak. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 17 A1 Kartlegging og rengjøring av ekeisterende trekkerør *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter kartlegging av eksisterende trekkerørtraseer, og rengjøring av alle eksisterende trekkerør før trekking av kabler. Akkumulert Sted A1 : 0,00

74 Statens vegvesen Region nord D1-17 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted A1: Generelle kostnader Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Tegning I240 viser eksisterende trekkerør. Ikke alle trekkerørtraseer er dokumentert, og entreprenør kan her prise alle arbeider med å kartlegge hvilke rør som går hvor. Eksisterende trekkerør er kappet i trekkekummer, men ikke tettet. Entreprenør er ansvarlig for å rengjøre rørene før kabler trekkes. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 Sum Sted A1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : 0,00

75 Statens vegvesen Region nord D1-18 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 3 T1 35 T T1 Hestnestunnelen Tunneler PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. a) x) Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK FOR NØDSTASJON a) x) Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Bindal kraftlag AS fremfører strøm til teknisk bygg T1. Tekniske data, inntakspunkt: Spenningssystem: 230V IT-nett Maksimale kortslutningsstrømmer: Ik 3p 1,219 ka Minimale kortslutningsstrømmer Ik 2p 0,847 ka Største dimensjonerende jordfeilstrøm: Ij 100mA T T1 Tekniske bygninger Tekniske bygninger, levert i annen entreprise *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen er tatt med kun til orientering, for bygg som utføres av andre entreprenører. c) Tekniske bygg utenfor tunnelen er levert og montert av annen entreprenør. Den elektrotekniske installasjonen i tekniske bygg inngår i denne entreprisen og er beskrevet i prosesser som begynner på 36. Størrelse på tekniske bygg er ca. 14,0 m², herunder rom for normalstrøm på 7,8 m², batterirom på 3,0 m² og rom for Akkumulert Sted T1 : 0,00

76 Statens vegvesen Region nord D1-19 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris nødstrømskurser på 2,7 m² T1 Prefabrikert teknisk bygg *** Spesiell beskrivelse *** a) Det skal leveres og monteres et prefabrikert hus, til teknisk bygg T2. Prefabrikert ringmur inkluderes. b) Huset skal være av typen "Smartshelter SM10" fra Boxmodul/Infrabygg eller tilsvarende. Entreprenøren står fritt til å velge en annen leverandør, men utførelsen og størrelse skal være i henhold til tegningen fra Boxmodul med tegningsnr og i tillegg ha en luke på 0,6 x 0,6 m i gulvet. Døra skal leveres i sjøvannsbestandig aluminium. Døra skal leveres med dørvrider og låsesylinder OLU. Døra skal ha tre hengsler som gir effektiv tetting mot vann og støv. Døra skal utstyres med kraftig dørpumpe som sikrer at låsen alltid går i inngrep. Fargen inne i nødkiosken skal være lys. Farge på selve bygget skal være grå RAL c) Det skal monteres to kraftfordelinger i bygget, en for nødstrømskurser kurser og en for normalstrømkurser. Disse fordelingene er beskrevet på andre prosesser i beskrivelsen. Det skal også monteres jordskinne som er beskrevet på annen prosess. Det skal monteres bryter for lys inne og ute. Lyset inne i bygget skal være forsynt fra prioritert kurs. Videre skal det være montert kjøleanlegg og 3 stk. stikkontakter 16A. Kjøleanlegg prises i annen prosess. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, T T1 Tekniske installasjoner i tekniske bygg Elektrisk installasjon i tekniske bygg *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter elektrisk installasjon i begge de tekniske byggene, T1 og T2, med levering, montering og tilkobling av fast lysinstallasjon og øvrig installasjon. Prosessen omfatter også kursopplegg og brytere for belysningen, og stikkontakter i hvert rom. Prosessen omfatter også levering og montering av Akkumulert Sted T1 : 0,00

77 Statens vegvesen Region nord D1-20 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris varmeovner og kursopplegg til disse. Alle nødvendige materialer for å levere en komplett installasjon skal inkluderes. b) Lysinstallasjonen skal sikre god belysning ute ved inngangsdørene og inne i alle rom i tekniske bygg. Det skal monteres industriarmaturer med 2x28W T5 lysrør i alle rom. Som utelys utvendig på teknisk bygg monteres 3 stk. egnet armatur f.eks. Philips FWC med 1x18W PL-C kompaktlysrør, eller tilsvarende med bevegelsessensor for utelyset. Varmeovner skal være romtilpasset, og ha innebygd elektronisk termostat. c) Det skal monteres minimum to armaturer i hvert lavspentrom og nødstrømsrom, og et armatur i batterirom. Hvert rom skal ha bevegelsessensor for lysene. Bevegelsessensor skal monteres i kanal. Bevegelsessensor til utelys monteres på egnet sted i nisjerommet. Dobbelt jordet stikk monteres i kanal, ved bevegelsessensor, innenfor dør i alle rom unntatt batterirom. Det skal monteres varmeovn i batterirommet og i lavspentrommet. Varmeovnene skal være forsynt fra normalstrømskurs. Kursfordeling legges opp med følgende En nødstrømskurs 10A kurs til utelys En 16A kurs til stikkontakt i lavspentrom og nødstrømsrom. En 10A nødstrømskurs til lys i alle rom. Det skal ved kursberegningen også taes hensyn til varmeovnen. Planlagt plassering av armaturer, sensorer, varmeovner og kabling skal angis på møbleringsplan for byggene og forelegges byggherren før oppstart. Kabler i tekniske rom skal føres i hvit plastkanal. Alle koblinger skal skje i koblingsbokser, stikkontakter og brytere. Det tillates ikke kobling i kanalene. x) Kostnad angis pr. komplett installasjon i et teknisk bygg. Enhet: stk. Akkumulert Sted T1 : 0,00

78 Statens vegvesen Region nord D1-21 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T T T1 Elektrisk installasjon i teknisk bygg +5HEST.T1 Elektrisk installasjon i teknisk bygg +5HEST.T2 Andre arbeider i/ved tekniske bygg *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av installasjoner i tavlerom og batterirom som ikke er inkludert i andre prosesser: signal inne i alle tekniske rom dersom tunnel går i steng. induktive givere på dører. branndetektorer med ev. strømforsyning og/eller sentral signalkabling til givere temperaturmåling b) Dersom tunnel går i steng skal det gis signal inne i alle tekniske rom. Signalet utformes som et 24V xenon-blinklys med farge rød. Som dørbrytere benyttes induktive givere av 2- eller 3- ledersystem tilpasset inngangene på styresentral. Bryterne skal ha føleravstand på minst 8 mm, og lokal lysindikering. Branndetektorer skal være optiske og må ha signalkontakt for seriekobling og tilkobling til styresentral. For overvåking av temperaturer skal det leveres og monteres analoge temperaturtransmittere eller -transducere i rommene. Måler skal være i industriutførelse, med egnet måleområde, og ha passiv 4-20mA utgang (2-lederprinsipp). Micromatic EFT-276 eller tilsvarende. Det benyttes egnet signalkabel for forlegning i kanal. c) Blinkys for stengt tunnel monteres over dører i alle tekniske rom. Gravert skilt med tekst "tunnelen stengt" monteres i tilknytning til disse. Plassering avklares med byggherre. Givere for åpen dør skal plasseres innvendig ved hengslingsside, i overkant dør. Giver skal monteres i alle dører i teknisk bygg, samt i dør i nisjevegg. Montasjebrakett må tilpasses elastisitet i pakning mellom dør og karm, slik at bryteren ikke kan skades av at døra slamres hardt igjen. Branndetektorer monteres etter leverandørens anvisning, i tak i alle rom inkl. høgspentrom. Alle detektorer pr. teknisk bygg stk 1 0,00 0,00 stk 1 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

79 Statens vegvesen Region nord D1-22 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris kobles sammen til én inngang på styresentral. Detektorer må ha lokal indikering. Ev. egen strømforsyning i skap for annen driftsspenning enn 24VDC eller 230VAC medtas i prosessen. Ev. egen brannsentral for kvittering av brannalarm medtas også. Temperaturmålere plasseres på egnet innervegg og termisk isolert fra vegg, plassert på egnet sted i god avstand til dør, varmeavgivende utstyr og kuldeanlegg. Monteres i alle rom i tekniske bygg. Kabling til givere legges i plastkanal, på vegg, under og i tak. x) Mengden måles som prosjektert antall komplette installasjoner i tekniske bygg. Enhet: stk T T T1 Andre arbeider i/ved tekniske bygg +5HEST.T1 Andre arbeider i/ved tekniske bygg +5HEST.T2 Kjølesystem for tekniske bygg *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering, kabling til, og tilkobling av løsning for regulering og overvåking av temperatur i begge tekniske byggene. Det skal leveres kjøleanlegg, ikke vanlig tradisjonell varmepumpe, i begge tekniske bygg. c) Det kan beregnes at utstyr i nødstrømsrommet utvikler 2kW varme. Temperaturen i tavlerom skal holdes jevnt på ca C. Styresentral vil generere alarmer ved for høy og lav temperatur. Plassering av kjøleanleggene skal koordineres med andre komponenter, og avklares i møbleringsplanen som skal leveres byggherre til godkjenning før utførsel. Varmeovner er beskrevet i prosess Kabler i bygg skal føres i plastkanal. Temperaturovervåkning skal plasseres slik at den ikke skal kunne påvirkes av andre varme/kuldekilder. stk 1 0,00 0,00 stk 1 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

80 Statens vegvesen Region nord D1-23 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Kostnad angis som prosjektert antall kjøleanlegg: Enhet: stk T T T1 Kjølesystem i tekniske bygg +5HEST.T1 Kjøleanlegg i tekniske bygg +5HEST.T2 Branntetting i tekniske bygg *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter arbeider og materialer for branntetting av innstøpte trekkerør inn i tekniske bygg, branntetting av utsparing i vegg mellom de ulike teknisk rommene (hvert rom er egen branncelle), og branntetting i nisjevegg. b) Branntetting skal tilfredstille krav EI60 (A60). Varig tettemasse. Betong kan benyttes for tetting rundt trekkerør, men ikke inne i selve rørene. c) Branntettinger skal utføres av godkjent firma/sertifisert personell. Branntettingen skal merkes og inkluderes i FDVdokumentasjonen. stk 1 0,00 0,00 stk 1 0,00 0,00 x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, T1 Merking av dører *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av merkeskilt for merking av dører i tekniske bygg. Prosessen omfatter også levering og montering av utgangsskilt på fluoriserende bakgrunn. Prosessen omfatter også merking internt i batterirom iht. NEN EN b) Det benyttes permanent merking, med limte graverte skilt eller annen godkjent merking av type og med innfesting med levetid lik anleggets. Om nødvendig suppleres innfestingen med syrefaste skruer. På alle dører benyttes det merkeskilt med teksthøyde min. 3 cm, store bokstaver i sort skrift på hvit bunn. For nødstrømsrom skal skilt som angir "Nødstrømsrom" være gult med sort skrift. Skiltene skal være min. 6 cm høy, Akkumulert Sted T1 : 0,00

81 Statens vegvesen Region nord D1-24 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris bredde tilpasses tekst og plass. Eksempler: "FV 17 HESTNESTUNNELEN" c) Dører utenpå tekniske bygg skal merkes. Dører merkes følgende: Utenpå ytterdører merkes med "+5HEST.T1" for teknisk bygg T1, og "+5HEST.T2" for teknisk bygg T2. Utenpå dører inn til lavspentromrom skal det merkes med "+T1L" for teknisk bygg T1 og "+T2L" for teknisk bygg T2. Det skal også merkes med et fareskilt med tekst "Adgang kun for sakkyndig/instruert personell". Utenpå dører inn til nødstrømsrom skal det merkes med "+T1N" for teknisk bygg T1 og "+T2N" for teknisk bygg T2. Det skal også merkes med et fareskilt med tekst "Adgang kun for sakkyndig/instruert personell". Utenpå dører inn til batterirom skal i tillegg merkes med "+T1B" for teknisk bygg T1 og "+T2B" for teknisk bygg T2. Det skal også merkes med skilt iht. NEN EN På innsiden av alle dører som leder ut av rom i teknisk bygg skal det monteres utgangsskilt på fluoriserende bakgrunn. x) Kostnad angis som antall skilt. Enhet: stk stk 9 0,00 0, T1 Brannslokkingsapparat i tekniske bygg *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter CO 2 -slukkere til to tekniske bygg. b) Minimum 5 kg CO2-slukkere med trakt på slangen, klasse 89B. c) Det leveres slokkere til hvert rom i de tekniske byggene. Disse skal henges direkte på innside av dør i hvert rom. Plassering skal fremkomme av møbleringsplan som overleveres til byggherre for godkjenning før utstyr monteres i tekniske bygg. x) Mengde måles som prosjektert antall brannslukkere. Enhet: stk. stk 4 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

82 Statens vegvesen Region nord D1-25 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Kontorrekvisita *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av kontorpult, hylle for FDV-dokumentasjon, kontorstol med hjul og en klappstol i tekniske bygg c) Plasseres i lavspentrommet i hvert teknisk bygg +5HEST.T1. Plassering skal avklares med byggherre. x) Kostnad angis som antall installasjoner. Enhet: stk. stk 1 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

83 Statens vegvesen Region nord D1-26 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 36 T1 BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING a) b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN- ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS- EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f.eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok 021 kap og Benyttet strips skal være av syrefri plast. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dysemerking 500 mm. c) Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. x) Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også at entreprenøren skal, utover hva Akkumulert Sted T1 : 0,00

84 Statens vegvesen Region nord D1-27 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris som er levert i konkurransegrunnlaget, levere alt av beregninger, dimensjoneringer og detaljprosjektering som er nødvendig for å tilfredstille krav i beskrivelse, funksjonskrav og forskrifter. b) Generelt I henhold til håndbok 021 skal viktige funksjoner i anlegget opprettholdes ved nettutfall. For å ivareta dette skal det installeres nødstrømsystem som forsyner kurser til sikkerhetsutstyr. Som forsyningssystem til installasjonene benyttes 400V TN- S, med unntak for nødstrømskurser som benytter 230V IT. Entreprenør skal legge vekt på standardisering av elektriske komponenter, materialer og annet utstyr. Forskrifter Elektroinstallasjonene skal planlegges og utføres etter Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL 1998). Forskriftene supplert med tilhørende veiledning og normer (NEK 400:2014, NEK 439:2013, NEK-EN 60204, NEK IEC ) viser samlet det sikkerhetsnivået som skal legges til grunn. Maskiner, deriblant ventilatorer, skal oppfylle bestemmelser gitt i Forskrift om maskiner (2009). Statens vegvesens håndbøker skal følges. Elektrisk utstyr skal oppfylle bestemmelser gitt i Forskrift om elektrisk utstyr (FEU 2011). Herav følger bl.a krav om CE-merking og EMC-kompabilitiet. Entreprenøren er ansvarlig for å gjennomføre installasjonen i samsvar med FEL NEK 400:2014 brukes for å dokumentere dette. Kapslingsgrad Koblingsbokser og servicebrytere skal være i henhold til IEC Koblingsbokser og nipler Alle nipler skal ha strekkavlasting, og tåle bend uten å svekke tetting. Niplene skal være tilpasset kabler som nyttes. Koblingsbokser, nipler, strekkavlastniger, festemateriell etc i tunnelrommet, skal være av halogenfri utførelse. Akkumulert Sted T1 : 0,00

85 Statens vegvesen Region nord D1-28 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Alle koblingsbokser og nipler tilknyttet nødstrømskurs skal være funksjonssikker og skal ha minimum brannklasse EI60. Alle koblingsbokser og innføringer til disse skal dokumentere dette kravet. Servicebryter til ventilatorer skal også være funksjonssikker og ha minimum brannklasse EI60. Funksjonssikre komponenter skal være i farve oransje RAL Kabler Hvis det er behov for skjøting av kabler skal det benyttes støpeskjøt. Skjøter skal utføres i kum, innmåles og vedlegges FDV-dokumentasjonen. Alle skjøter skal være tilgjengelig for inspeksjon. Kabler skal også tilfredstille norsk standard ihht til tabeller under: Funksjonssikker kabel: BFSI skal leveres med oransje farve, RAL Merking av komponenter og utstyr Merking i anlegget skal utføres etter Statsbygg PA0802 Tverrfaglig merkesystem (TFM). Merkingen av apparater for tele- og automatisering skal angi: Produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav, samt produksjonsår og måned. Ved all merking av kabler og komponenter i skap og fordelinger kummer etc, skal det benyttes merkesystem som stripses fast til kabel. For alle fordelinger/skap som entreprenøren installerer, skal kursfortegnelse med angivelser av følgende pkt være med: Akkumulert Sted T1 : 0,00

86 Statens vegvesen Region nord D1-29 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Navn på fordeling Nettsystem Komponentmerking og størrelse på utgående vern. Beskrivelse av kursavgang. Kabeltype (type, lengde og dimensjon) rekkeklemmer Tavleleverandør og installatør Dette leveres i solid plastlomme som monteres innvendig på dør. c) Generelt Alle sikringer, kabeldimensjoner og annet utstyr som er angitt i beskrivelse og tegningsunderlag er å oppfatte som veiledende. Entreprenøren skal kontrollere beskrevne mengder før utstyr blir satt i bestilling. Beskrevne mengder i konkurransegrunnlaget skal avregnes mot medgåtte mengder. Entreprenøren er ansvarlig for at det utføres kortslutningsberegning, spenningsfallberegning, og selektivitesberegning for alle kurser både i og utenfor tunnel. Dersom det må gjøres endringer i beskrevne vern eller kabeldimensjoner, skal dette meldes til byggherre før bestilling og montering påbegynnes. Slike endringer skal regnes inn i tilbudet. Det vil ikke bli gitt tillegg for dette på et senere tidspunkt. Det er entreprenørens ansvar å kontrollere spenningsfall over kabler. Montert utstyr skal forsynes med spenning innenfor de grenser som utstyret kan opererere innenfor, men ikke så høyt/lavt at levetid forringes. For alle installasjoner som forsynes fra normalstrøm benyttes femledersystem med tre ytterledere, nøytralleder (N-leder) og jordleder (PE-leder). Enfaseutstyr tilkoplet trefasekurser skal fasefordeles med lik belastning på hver fase. Alt kontrollpliktig materiell skal tilfredsstille gjeldende forskrifter og skal være godkjent av en anerkjent kontrollinstitusjon. Elektrisk utstyr skal velges og monteres i samsvar med ytre påvirkninger i ht. tabell 51A i NEK400:2014. Generelt Klassifisering omhandler elektroteknisk utrustning i bygg, kiosker, skap, eller annen innkapsling. I tillegg til klassifisering gjelder også spesielle krav gitt i prosesstekster i hele grunnlaget. Strengeste materialkrav og utførelse er til enhver tid gjeldende. A Miljøforhold - AA Temperatur: AA4 og AA5 Akkumulert Sted T1 : 0,00

87 Statens vegvesen Region nord D1-30 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris - AB Luftfuktighet: AB5 Spesielt i brannskap, telefonkiosker og armaturer: AB4 - AC Høyde over havet: AC1 - AD Tilstedeverelse av vann: I tekniske bygg benyttes AD1. I tunnelrom kan følgende skal klassifisering AD2 benyttes. - AE Tilstedeværelse av faste fremmedlegemer: Tekniske bygg AE1. I tunnelrom benyttes klassifisering AE4. - AF Tilstedeverelse av korrosive forurensende stoffer: Generelt gjelder AF1. - AG Mekanisk støt og slag: AG2 - AH Vibrasjoner: Generelt gjelder AH1, spesielt for utrustning i tunnelrom gjelder: AH2 - AK Tilstedeverelse av flora og/eller sopp og råte: AK1 - AL Tilstedeverelse av fauna: AL2, spesielt gjelder tiltak mot mus og gnagere. - AM Elektromagnetisk, elektrostatisk eller ioniserende påvirkninger: Lavfrekvente elektromagnetiske fenomen (ved ledning eller ved stråling) - AM-1 Harmoniske og interharmoniske: AM AM-2 Signalspenninger: AM AM-3 Variasjoner i spenningsamplituden: AM AM-4 Spenningsubal.: Samsvar med NEK EN : AM-5 Var. i kraftfrekv.: + 1 Hz i hht NEK EN : AM-6 Induserte lavfr. spenninger: Se NEK AM-7 Likestrøm i AC-nettverk: Se NEK AM-8 Strålte magnetfelt: AM-8-1. Nivå 2 i NEK EN AM-9 Elektriske felt: AM-9-2. Se NEK IEC/TS Høyfrekvente elektromagnetiske fenomener, ledningsbundet, indusert eller strålt (kontinuerlig eller transiente) - AM-21 Induserte oscillerende spenninger eller strømmer: Normalt - AM-22 Ledningsbundne ensrettede transienter i nanosekundområdet: AM AM-23 Ledningsbundne ensrettede transienter i mikro- til millisekundområdet: AM-23-1, i samsvar med NEK AM-24 Ledningsbundne osc. transienter: AM-24-1 NEK EN AM-25 Høyfrekvent stråling: AM AM-31 Elektrostatiske utladninger: AM AM-41-1 Ionisering: Spesiell beskyttelse ved: - Avstand fra kilde - Plassering av mellomliggende skjermer, kapslinger av spesielle materialer. Akkumulert Sted T1 : 0,00

88 Statens vegvesen Region nord D1-31 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris - AN Solstråling: AN1 NEK EN :1995;kl3K1 - AP Seismiske påkjenninger: AP1 - AQ Lyn: Generelt gjelder AQ2, spesielt for antennemast gjelder AQ3 - AR Luftbevegelse: AR2 - AS Vind: AS1 B Bruk - BA Personers egenskaper: BA1, BA4 og BA5 - BC Personers kontakt med jordpotensialet: BC3 - BD Evakueringsbetingelser i nødsituasjoner: BD2 - BE Egensk. ved materialer u. behandling eller lagring: BE1 C Bygningskonstruksjoner - CA Bygningsmaterialer: CA1 - CB Bygningsutforming: CB1 Henvisning Tegninger i henhold til tegningsliste. Alle tegninger, lister og beregningsgrunnlag skal fremvises for byggherre for kontroll før produksjon eller utførelse starter. Byggherres kontroll gjelder kun prinsippløsninger, og fritar ikke entreprenøren fra ansvaret for at anlegget utføres og fungerer som det skal. Kabler Lengde på fiberkabler til koblingsenheter i kummer må være så lange at koblingsboksen kan tas helt ut av kummen og inn i f.eks. en bil for nødvendig koblingsarbeide. Lengder på patchesnorer skal tilpasses plassering av det utstyret som tilkobles. Før innføring gjennom nippel i koblingsboks, bryter eller annet utstyr skal kabelen legges i en bøy ned, med overkanten lavere enn underkant av nippelen (dryppnese). Dette skal utføres for å sikre at vann som renner langs kabelen drypper av før det når nippelen. Koblingsplinter for svakstrømskabler skal ha både brytefunksjon og målerfunksjon på alle tilkoblinger. Merking av komponenter og utstyr Alle komponenter i anlegget skal merkes. I all fysisk merking, i anlegg og dokumentasjon, tas med symbolene som angir nivåene i merkesystemet ("+" for lokalisering, "=" for system, "-" for produkt, og ":" for ev. Akkumulert Sted T1 : 0,00

89 Statens vegvesen Region nord D1-32 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris klemmeangivelse). Internt i fordelinger kan lokalisering og system utgå. Navn på fordelinger (T1, T2, T3,...) og nødstasjoner (BSxx) brukes på lokaliseringsnivå, dvs. de skal ha "+" foran i den fysiske merkingen. I denne beskrivelsen er symbolet for lokaliseringsnivå utelatt, men dette skal være med på merking fysisk ute på anlegget og på tegninger. Implementeringen av TFM og den praktiske utførselen av merkingen skal godkjennes av byggherren. Byggherren vil gi eksempler på implementeringen av TFM. All merking skal godkjennes av byggherre før overtakelse av anlegg. Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig, varig og bestandig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Merking som benyttes skal være av fabrikat beregnet for formålet. Generelt påpekes: - Underliggende prosesser spesifiserer ytterlige krav til merking. - Merking skal generelt være identisk med betegnelser som anvendes i krets- og koblingsskjemaer. - Navnsetting og nummerering av fordelinger og kurser skal utføres i samsvar med I-tegninger. - Alle kabler skal merkes i tavle, under datagulv, på begge sider av alle gjennomføringer, i trekkekummer, ved avgreninger og ute ved utstyret. - For gjennomkoblet signalkabel til flere fordelinger/ koblingspunkter skal hver leder merkes i begge ender med indeks. Det benyttes samme klemmenr. for samme leder/lederpar i alle koblingspunktene ved slik gjennomkobling - Rekkeklemmer og koblingsplinter skal ha fortløpende nummermerking. For referansemerking av koblingsbokser, stikkontakter og fast tilkoplede komponenter for el-kraftanlegg og teleanlegg, skal merkemåte tilpasses den romtype utstyret er plassert i. Merking av fordelinger og kabler for el-kraftanlegg Fordelingene (hovedfordelinger, underfordelinger og nødskap/nødkiosker) skal merkes i front med graverte merkeskilter som skrues fast: - Dimensjon: 30 x 60 mm - Bokstavhøyde : 12 mm Akkumulert Sted T1 : 0,00

90 Statens vegvesen Region nord D1-33 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris - Farge: Hvite skilt med sort skrift. - Gule skilt med sort skrift for fordelinger med nødstrømskurser. - Røde skilt med hvit tekst for indikering av 400 V. - Tekst : Hovedfordeling skal kodemerkes i tillegg til klartekstmerking. - Underfordeling skal kodemerkes i tillegg til klartekstmerking. - Skinner fargemerkes: - Jordskinne (PE) : gul/grønn - N-skinne : lys blå - PEN-skinne: gul/grønn/lys blå - Samleskinner : bokstavmerkes og fargemerkes L1 sort, L2 brun, L3 hvit. - Ledere fargemerkes: - LI : sort L2 : brun L3 : hvit. N-leder: lys blå jordleder. PE : gul/grønn. - PEN-leder: gul/grønn/lys blå - Signallamper m.v. fargemerkes: - For drift : grønn linse - For feilvarsel : gul linse (generell feil) - For feilvarsel : rød linse (kritisk feil) - Reset-knapper : blå - Komponenter i fordelingene skal merkes. For de fordelinger der det foreligger enlinjeskjema, skal installatøren selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. - Sikringer, kontaktorer og brytere i samme kurs skal ha samme tallkode. - Måleinstrumenter, betjeningsbrytere og andre betjeningsorganer skal merkes i klartekst på gravert merkeskilt festet med skruer. For øvrige komponenter skal det benyttes varig merking, utført med selvklebende tape av type Perma Code eller tilsvarende. Komponenter skal forøvrig merkes som følger: - Nødstrømskurser : Gult skilt med sort skrift - Normalstrøm kurser: Hvitt skilt med sort skrift (bokstavhøyde 6 mm) - Alle lysarmaturer påføres fortløpende merking med fordelingsnummer /armaturnummer/ kursnummer /hvilken gruppe lysene tilhører/ effekt på lysarmatur. Armaturnummeret skal være lesbart fra fortau. - Kodetekst på skilt for tele og automatisering skal angis med en kombinasjon av bokstav og nr-merking. - Sentralapparater for tele og automatisering merkes med sentralnr. og anleggstype i tillegg til klartekst. - For gjennomkoblet kabelledning til flere fordelinger / koblingspunkter skal hver kabeldel merkes i begge ender med ekstra indeks (001.01, osv. for kabel nr. 001.). Det skal benyttes samme klemmenr. for samme leder/lederpar i alle koblingspunktene ved slik Akkumulert Sted T1 : 0,00

91 Statens vegvesen Region nord D1-34 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris gjennomkobling. - For avgrenet kabel/ledning fra utstyr for tele og automatisering eller koblingsenhet, skal avgrenet kabel merkes med referanse til utstyrskomponent og med nr.merking. - Koblingsklemmer som er beregnet for tilkobling av parkabel, skal kodes og merkes parvis (med tosifferkode i nummerrekkefølge). Ved behov kan den ene klemme i et klemmepar betegnes med bokstaven a og den andre klemmen med bokstaven b. - For koblingsklemmer beregnet for andre kabler (ikke par), skal klemmene kodes og merkes enkeltvis (med tosifferkode i nummerrekkefølge). Offentlige anmeldelser Elektroentreprenøren skal sørge for de nødvendige offentlige anmeldelser. Anmeldelser og godkjenning må skje i god tid før arbeidet starter. Samsvarserklæring skal forelegges senest to uker etter at alle arbeider er ferdigstilt og anlegget er overlevert byggherre. Øvrig Fordelingssentraler, apparatanlegg o.l. skal rengjøres, og holdes tilstrekkelig tildekket for å hindre nedstøving inntil installasjonene er overtatt av byggherren. Entreprenøren skal foreta risikovurdering for det elektriske anlegget T T1 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE a) x) Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Hovedtavle/fordelingstavle a) b) c) Omfatter levering, montering og tilkopling av hovedtavle/fordelingstavle, inklusiv utstyr og innredning. Omfatter også levering, montering og tilkobling av kabler i og mellom tavler i tekniske rom. Omfatter også tilkobling av kabler for strømforsyning av tunnelen. Omfatter også testing, merking og dokumentasjon, instruksjon og driftsinstruks på norsk. Omfatter også branntettinger. Omfatter også utstyr og arbeider med stikk for lys/varme, brannsentral, branndetektorer, temperaturgiver, telefonapparat i teknisk rom, strømforsyning for I/O i tavler mv. Omfatter også termofotografering av tavler av sertifisert termografør. Tavlene skal lakkeres med grå polyesterlakk eller tilsvarende. Jordfeilbryter skal være selektiv støtstrømsikker. Hovedtavlene/fordelingstavlene skal utføres iht. kravene gitt i NEK-EN og skal ha kapslingsklasse min. FORM 3B. Ved overlevering av anlegget skal samsvarserklæring for tavler legges ved med bekreftelse av bl.a. overenstemmelse med normkrav og kapslingsklasse. Tavler skal inndeles med egne felt for ulike anleggstyper som Akkumulert Sted T1 : 0,00

92 Statens vegvesen Region nord D1-35 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris tunnel ventilasjon, tunnelbelysning, diverse kurser tunnel, diverse kurser tavlerom, prioriterte kurser etc. Det skal være adskilt frontpanel for brytere, vendere, timere for tunnelventilasjon og tunnelbelysning. Anlegget skal utføres med 20 % nyttbar utvidelsesmulighet innen hver seksjon, felt eller skap. Utvidelsesmuligheten gjelder både plass og elektrisk kapasitet. 220/230V styrestrømskretser skal forsynes via IT- koblet skilletransformator. Styrestrømskretser for lys og styrte skilt monteres med holdefunksjon/holdekontakt. PLS'er skal gi separate impulser for av- og påsignaler slik at ved utfall av en PLS skal siste styrekommando gjelde (holdefunksjon). Riktige instillingsverdier for effektbryter skal angis på et gravert skilt oppsatt nær bryteren. x) Termografering av ferdige tavler skal gjennomføres etter 1 times drift med full last. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også innredning, bestykking, og idriftsetting. Prosessen omfatter også alle tilhørende materialer og arbeider som beskrives spesielt under utførelsen. Nødstyrepanel er imidlertid beskrevet under prosess Prosessen skal ses i sammenheng med andre aktuelle prosesser i konkurransegrunnlaget for elektroinstallasjonene. b-c) Generelt Hovedkurser, vern og seksjonering i tavler for belysning, ventilasjon, nødutrustning mv er beskrevet i vedlagte enlinjeskjema. Tegninger og skjema er kun veiledende og kan brukes som grunnlag, men dette fritar ikke entreprenøren fra ansvar for kontroll og korrekt dimensjonering av alle kurser, vern, kabellengder, romareal mv. Alle avvik fra planene skal meldes byggherre. Oversiktstegning over planløsning i fordelingsrom og arrangementstegninger av fordelingstavler, anleggsbeskrivelse med virkemåte og oppbygging av merkesystem, samt FEBDOK-beregninger leveres til byggherre for gjennomsyn i 14 dager før tavler produseres. Distribusjon av kraft Hovedtavler i tunnelen skal forsyne underliggende tavler og fordelinger med TN-S 400 V 5-ledersystem med 3 faseledere, nøytralleder (N) og jordleder (PE). TN-C nett etableres på transformator av det stedlige energiverk (Norkraft AS). Det lokale energiverket tilkobler LS - trafokabler til trafo. Entreprenøren har ellers ansvaret for Akkumulert Sted T1 : 0,00

93 Statens vegvesen Region nord D1-36 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris kabling og tilkobling mellom transformator og inntak i nye hovedfordelinger. Overgang fra TN-C til TN-S etableres i hovedtavler. Nødstrømskurser skal forsynes fra trefaset 230V IT nett. Skilletrafoer skal tilkobles utgang på UPS som på matesiden blir tilkoplet TN-S systemet. Skilletrafoer er gitt i prosess Møbleringsplan Byggherren utarbeider forslag til møbleringsplan for alle nye tekniske rom. Entreprenøren skal i samarbeide med byggherren godkjenne endelig løsning. Det skal også tas hensyn til prosjektert romareal som disponeres for tavler og utrustning. Plassering av tavler i fordelingsrom skal være hensiktsmessig, og det må tas hensyn til utstyr som UPS, radiosentral, mobiltelefonutstyr, etc. Entreprenøren må også forvisse seg om at fordelinger kan inntransporteres inn i teknisk bygg og plasseres inn i de aktuelle rommene. Det skal etableres nødvendig montasjeplass til automasjonsanlegget som beskrevet i prosess Hovedtavle/fordelingstavle(r)/underfordelinger Disponibel plass og transportåpninger i fordelingsrom kontrolleres av entreprenør før tavlene produseres. Inntransport skal vere mulig uten demontering. Maksimal tillatt høyde er 2000mm inkl sokkel. Hovedtavle/fordelingstavle(r) skal i utgangspunktet være slik utformet at de plasseres mot vegg. All feilsøking og servicearbeider skal kunne foretas fra front. Tavlene skal være slik utformet at alle kontaktpunkter enkelt skal kunne termograferes. Hvis talvene blir bygget slik at termografering ikke er mulig forfra må de deler av talvene som må termograferes bakfra plasseres frittstående på gulvet og ha dør på baksiden som gir enkel tilgang til termeringspunkterne. Døra må da ha lås som betjenes med eget verktøy og døra må ha tydelig merking. Tavlene skal plasseres i sammenhengende rekker så sant dette er mulig. Alle skap- og tavlearrangement leveres rengjorte. Alle hovedtavle/fordelingstavle(r) skal monteres på gulvstativ, uavhengig av datagulvet, og leveres med tett bunn og det skal monteres inn nipler for alle kabler. Gulvstativene inkluderes i underliggende prosesser. Datagulvet føres inn til Akkumulert Sted T1 : 0,00

94 Statens vegvesen Region nord D1-37 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris sokkelen til tavlene. Alle dører i alle tavler/skap, med unntak av dør til nødstyreskap, skal leveres hel-lakkert med grå polyesterlakk eller tilsvarende, og med lettbetjente dørvridere. Nødstyrepanel inngår i prosess Alle skap og dører til fordelingsskap skal leveres uten sylinderlås dersom annet ikke er nevnt. Lokale operatørpanel, vendere, trykknapper, signallamper o.l. skal innfelles i tavlefront dersom annet ikke er spesifisert i grunnlaget. Alle kabler som føres i grunnen ved elektrobygg skal føres skjult under datagulv, og inn i bunn av tavlene. Diverse småkurser internt i tavlerom (belysning, stikk etc.) kan føres ut i topp gjennom pakknipler. Kabler under innvendig datagulv skal føres oversiktlig og strukturert på kabelbru. Sterk og svakstrømskabler skal grupperes separat. Kabler mellom de ulike rommene skal branntettes med godkjent branntetting. Elektroteknisk innredning av tavler og skap, generelt Fordelingstavlen skal overholde krav satt i NEK 439:2013. Tavlene skal bygges iht. FORM 2B, med unntak av hovedbryter, gruppevern, avganger til underfordelere, vern til ventilasjon og manuell bypass til UPS som skal utføres i henhold til FORM 4A. Det skal være separasjon av skinner fra funksjonsenheter og separasjon av seksjonene fra hverandre, inkludert terminaler for utgående kabler som er en integrert del av funksjonsenheten. Utrustning for hver vifte skal være montert innenfor separat kapsling. Tavler med automatsikringer skal inndeles i flere brannceller slik at en evt. feil på en utgående kurs ikke fører til feil i hele tavlen. Entreprenør er ansvarlig for at fordelingene bygges opp systematisk, ryddig og oversiktlig. Skapene/tavlene skal leveres komplett med nødvendige innredning. Dette omfatter alt nødvendig utstyr, monteringsskinner, merkeskinner, samleskinner, jordskinne, klemmer, koblinger, kabler, brytere, vern, signalkontakter, måletrafoer, merking etc. Utstyr på/i tavler og i skap skal monteres feltvis og oversiktlig, og ledningsforbindelser utføres rettvinklet og samlet. Det benyttes plastkanaler til ledningene frem til de respektive sikringselementer eller annet utstyr. Det monteres rekkeklemmer for alle ut- og inngående kurser med tverrsnitt inntil 50 mm². Ved klemmene skal lederene legges med nødvendig slakk for omslutting av måletang. Eventuelle fastskrudde frontdeksler skal ha hull for målepinner. Akkumulert Sted T1 : 0,00

95 Statens vegvesen Region nord D1-38 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Hovedbryter, måler, innfelte instrumenter for måling av strøm og spenning og vender for voltmeter, skal plasseres i eget felt i tavle. Utstyret skal monteres i bakvegg på skinner/montasjeplate i skap og tavler. Avstand mellom utstyr og rekkeklemmer skal være slik at en kommer lett til for utskifting. Det skal brukes endehylser på alle flertrådige ledninger. Alle nødstrømstavler skal leveres med eget kabelfelt. Faseovervåking, brytere og vern i nye fordelinger Det skal monteres 3-fase sann RMS nettanalysator i alle nye hovedtavler. Nettanalysator skal leveres med indikering av totalverdi (THD), fase-, spenning-, strøm-, cos-phi og effektovervåking. Maks. og min. verdier skal kunne lagres. Nettanalysator skal også leveres med kommunikasjon mot styringssytem med digitale utganger / reléutganger. Overspenningsavledere monteres på alle fasene ved hovedinntak i nye fordelinger. Overspenningsavlederene skal være med indikator og signalkontakt som viser/indikerer om avlederen er inntakt eller defekt. Kan ikke dette leveres, skal forankoblede sikring være utstyrt med dette. Måletrafoer og fasesymmetrirelé/fasevaktrelé med signalkontakt monteres for faseovervåking. Leveres nettanalysator med digitale utganger kan denne benyttes i stedet for fasevakt. Komplett jordfeilvarsler/overvåker med signalkontakt monteres i alle hovedfordelinger. Jordfeilvarsler for TNsystemet skal være strømstyrt, støtstrømsikker og S-type. Jordfeilvarslingsutstyret skal ikke være retningsbestemt. Isolasjonsovervåking skal i tillegg monteres for overvåking av prioriterte kurser på IT-systemet. Isolasjonsovervåkingen skal være spenningsstyrt. Statusindikatorer og betjeningsutstyr for jordfeilvarsling og isolasjonsovervåking skal monteres i tavlefront med entydig merking og identifikasjon. Alle effektbrytere skal leveres med elektronisk innstillbar tidsforsinkelse, termisk og elektromagnetisk utløser. Effektbrytere skal leveres av samme fabrikat for å sikre selektivitet. Alle vern som monteres skal ha allpolig brudd også i N-leder. Avgang til UPS skal ikka ha ubrutt N-leder. Akkumulert Sted T1 : 0,00

96 Statens vegvesen Region nord D1-39 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Det skal leveres en potensialfri kontakt 24 VDC for tilkobling mot styring og eventuelle kontaktorer. Alle automater, effektbytere, releer, kontaktorer brytere mv. leveres inklusiv signalkontakt eller tilsvarende for overvåking, dersom annet ikke er nevnt. Alle automater etter EN skal leveres med bryteevne, Icu, ikke lavere enn 10kA (400V). Alle effektbrytere etter EN skal leveres med bryteevne, Icu, ikke lavere enn 15kA (400V). For kurser til tunnelbelysning skal det fortrinnsvis benyttes automater med C-karakateristikk. Styrestrømskretser For alle prioriterte lys- og signalfunksjoner gir styresentral separate impulser for på og av, slik at ved utfall av en PLS skal siste styrekommando gjelde. Holdefunksjon skal etableres i styrestrømkretser for disse. Styrestrømskretser skal også inneholde manuell betjening for lyskurser mv., slik at disse er uavhengig av PLS-styringen. Brytere/vendere med hjelpereléer for manuell styring av alle styrte kurser skal monteres i tavlefront. Hjelpereléer tilknyttes brytere og kurser. Bryter skal monteres direkte mot styrestrømskretsen (ikke via PLS). Vendere merkes med tilknyttet lyskurs og venderposisjon: A (lyskurser, skilt, stengelys, varselblink m.m.) A (ventilatorer) Evt. tekst til merkeskilt avklares med byggherre før montering. Ved hver vender, for hver av anleggets lysfunksjon tilknyttet fordelingen, monteres grønn lampe med tilbakemelding fra kontaktor. Lampene skal være multi-led-basert. Viftekretser skal dessuten ha feillampe styrt av styresentral. Fasefordeling Alle faser tilknyttet fordelingene, med tilhørende kabler, skal så langt mulig belastes jevnt. kwh-målere i nye tavler Akkumulert Sted T1 : 0,00

97 Statens vegvesen Region nord D1-40 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Målearrangementet, med tariffapparat (kwh-måler), måletrafoer, MOK, leveres og installeres av stedlig energiverk. Entreprenøren avklarer grensesnittet mellom målerarragement og hovedtavle, og setter av plass til nødvendig utstyr og tilkobling. Etter E-verkets målere skal det også leveres og monteres lokale målearrangement, med tariffapparat (kwh-måler), måleromkobler og måletrafoer for aktuelle seksjoneringer. kwh-målerne skal ha pulsutgang slik at de kan knyttes mot anleggets styresystem. Hvis nettanalysatorer har pulsutgang som kan settes opp som slik energipuls, kan denne funksjonen erstatte målerarrangementene for egne totalmålinger. Annet Bryter/vender for manuel by-pass av UPS skal monteres i eget skap ved siden av alle tavler tilknyttet UPS. Bypassbryter skal gi signal til styresentral ved bypass-drift. Bypassbryter med medtatt i prosess Nettanalysator skal infelles i tavlefront. Isolasjonsovervåkningsutsyr skal monteres på alle spenningsløse prioriterte kurser f.eks. ledelys, rødblink, radioskilt mm. Isolasjonsovervåkningsutstyret skal automatisk deaktiveres når lysene blir aktivert. Reduksjonen av isolasjonsnivå skal indikeres lokalt, med lys i talvefront. Alarm gis til styresentral ved isolasjonsfeil. Overspenningsvern skal monteres på følgende steder: Inntak - hovedfordelere, grov-vern kategori 3 Underfordelere, mellom-vern kategori 2 Automasjonsfordelinger, fin-vern kategori 1 Radiosentral/forsterker, fin-vern kategori 1 Mobil basestasjon/repeater, fin-vern kategori 1 Nødkiosker og nødstasjoner, fin-vern kategori 1 Mobilanlegg Byggherren koordinerer ev. arbeider og leveranser mot mobilleverandøren. Entreprenøren skal strømforsyne mobiloperatørens utstyr. Dokumentasjon Dokumentasjon av tavler skal som minimum dekke kategoriene: Akkumulert Sted T1 : 0,00

98 Statens vegvesen Region nord D1-41 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris énlinje hovedstrømsskjema for enkel fordeling i tavler. flerlinje hovedstrømsskjema for mer kompliserte hovedstrømskretser, der dette er nødvendig som byggedokumentasjon for tavlen. styrestrømsskjema / strømløpsskjema for alle styrestrømskoblinger, med referansemerking for alle koblingsklemmer og tilkoblingspunkt andre nødvendige arbeidstegninger for tavler. komponentliste /spesifikasjon for benyttede komponenter nødvendige montasjeanvisninger med montasjetegninger for komponenter i tavler. alle nødvendig konfigureringsdata / programmeringsdata for konfigurerbare eller programmerbare komponenter i tavle termineringsskjema for all tilkoblet kabel benyttede symboler, forkortelser ol, skal være etter gjeldende norm og forklart i symbolliste Dokumentasjon på at interne ledere i tavlen tåler gjennomsluppen energi fra forankoblet vern. Elektroentrepenøren skal i tillegg levere en komplett kortslutnings- og selektivitetsberegning for kurser i fordelingstavler ihht. FEL og NEK400:2014, dokumentert i FEBDOK. Senest to uker før produksjonstart skal det foreligge komplett beskrivelse av anleggenes funksjon og virkemåte, samt montasje- og koblingsskjema med komplett referansemerking, komponentliste, symbolliste, beregninger mv. Dokumetasjon for alle monterte tavlesystem skal også leveres i solid plastlomme e.l som monteres innvendig på dør av hovedtavler. Enlinjeskjema som viser utstrekningen av installasjonen skal henges opp på vegg i lavspentrom og nødstrømsrom. Ekspempel på enlinjeskjema leveres til byggherre for godkjenning før montering. Enlinjeskjema skal ha informasjon om tunnelnavn og navn iht. Statsbygg TFM, spenningssystem, nettleverandør, navn på fordelere, plassering av hovedbrytere/lastskillebrytere i anlegget. FAT (factory acceptance test) Det skal utføres FAT for alle tavler levert på anlegget, se prosess A Akkumulert Sted T1 : 0,00

99 Statens vegvesen Region nord D1-42 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T T T1 Hovedtavle/fordelingstavler +5HEST.T1L = Skilletransformator, 50kVA *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av skilletrafo foran hovedbryter i hovedtavle +5HEST.T1 = b) Størrelse 50kVA IP 23 Koblingsgruppe Dyn11 Spenningsnivå 230/400V c) Skilletrafo monteres for å opprette 400V TN-anlegg. RS 0,00 0,00 x) Kostnad angis som prosjektert antall. Enhet: stk stk 1 0,00 0, T T T T1 Underfordelinger +5HEST.T1N = (nødstrøm) *** Spesiell beskrivelse *** c) Nødstrøms underfordelingen står montert i teknisk bygg T1, nødstrømsrom, og blir forsynt med 230V IT fra UPS-en +5HEST.T1N = NB001 i samme rom, via skilletrafo. RS 0,00 0,00 +5HEST.T2L = *** Spesiell beskrivelse *** c) Normalkraft underfordelingen står montert i teknisk bygg T2, og blir forsynt med 400V TN-S fra hovedtavla +5HEST.T1L = i teknisk bygg T1. RS 0,00 0,00 +5HEST.T2N = (nødstrøm) *** Spesiell beskrivelse *** c) Nødstrøms underfordelingen står montert i teknisk bygg T2, og blir forsynt med 230V IT fra UPS-en +5HEST.T2N = NB003 i samme rom, via skilletrafo. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

100 Statens vegvesen Region nord D1-43 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Kabel til underfordelinger (normalstrøm) *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av kabel til underfordelinger for normalstrøm. c) Kabelen skal trekkes gjennom trekkerør og trekkekummer. x) Mengde måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting, etc. Enhet: m T1 Kabel til fordeling +5HEST.T2L = *** Spesiell beskrivelse *** b) PFSP 4x150mm 2 /50mm 2 Al m 705 0,00 0, T1 Termografering *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter termografering av alle hoved- og fordelingstavler/nødstrømsfordelingstavler som beskrevet. b) Det skal benyttes kompetent og sertifisert personell med praktisk erfaring (fagbrev) og teoretisk kunnskap. Dvs. at det skal benyttes termografør iht. "Tjenestebeskrivelse for sertifisering av termografør", ZNWO pers-TR-1. Kun godkjent og kalibrert utstyr skal benyttes under termografi inspeksjonen. (Se krav fra Nemko Certification) c) Det kreves at utøvende har nødvendig kompetanse og utstyr for å gjennomfør termograferingen. Termograferingsrapport skal leveres som en del av sluttdokumentasjon med bilder. Likeledes skal alle kabler megges og måleresultater protokollføres. Termograferingen skal utføres etter at tavlen er montert i teknisk bygg. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, T1 Signalkabling mellom fordelinger *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter signalkabling mellom SRO-felt i underfordelinger for nødstrøm i tekniske bygg, og hovedfordeling/normalkraft-fordeling ev. i naborommet. b) Egnet kabeldimensjon for signaler fra/til hovedfordeling/ Akkumulert Sted T1 : 0,00

101 Statens vegvesen Region nord D1-44 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris normalkraftfordeling, i funksjonssikker utførelse. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, T1 Kabelstiger a) b) Omfatter levering og montering av kabelstiger i tunnelen, inkl. opphengsdetaljer, skjøtestykker etc. Overflaten skal ha en jevn og glatt struktur. Sammenføyningene mellom vangene og trinnene skal være helsveiset. Godstykkelse i vanger og stigetrinn skal for varmgalvaniserte kabelstiger være min 1,5 mm og for syrefaste kabelstiger min 1,25 mm. Muttere skal være i vibrasjonssikret utførelse slik at disse ikke skal kunne løsne. Låses med låsemutter eller tilsvarende. Kabelstigene skal være utført med C-profiler i vange og trinn (ingen hulprofiler), og leveres i 3-6 m lengder. Senteravstanden mellom stigetrinnene på kabelstigen skal være høyst 355 mm. Skjøtestykkene skal være godkjent jordingsforbindelse i henhold til NEK-IEC Pendelkonsoll skal ikke bygge mer enn 50 mm under kabelstigen og skal ikke oppta mer enn 50 mm plass i stigens bredde. Det skal være mulig å høydejustere min. 60 mm. Festeanordning for pendelkonsoll skal være slik at det er mulig å montere kabler fra begge sider av brua uten at disse må tres. Dimensjonerende last for kabelstigene er 125 kg/m for klasse A-B og 160 kg/m for klasse C-F. Sikkerhetsfaktor min. 1,7 og nedbøyning mindre enn 1 % av konsollavstand. Testet og godkjent som sikker arbeidslast (SWL), i henhold til NEK-IEC Dersom det benyttes festemekanisme som overfører last ved friksjon i forbindelsen, skal opphenget være utformet slik at kabelstigen ikke faller ned ved endring i dimensjonerende friksjonskraft. x) Pendelkonsoll med overgang til skinne/bergbolt skal med usymmetrisk last tåle 100 kg der stigen ligger an mot konsollen uten å få en total vridning på over 3 grader. Ved 1 m pendel og pendelkonsollbredde 500 mm skal stige kunne belastes vertikalt med 150 kg på ene stigevangen mellom to oppheng (cc 3 m) uten at utsvinget sideveis overstiger 30 mm. Overstiges dette må kabelstigen stabiliseres med stag. Mengden måles som prosjektert lengde kabelstige. Enhet: m T1 Kabelstige, 400mm *** Spesiell beskrivelse *** T1 Kabelstige i heng *** Spesiell beskrivelse *** c) Kabelstigen skal benyttes som føringsvei for kabler til lyskurser, ventilatorer og annet utstyr, og som oppheng for Akkumulert Sted T1 : 0,00

102 Statens vegvesen Region nord D1-45 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris lysarmaturer samt utstrålende antennekabel i heng. Kabelstige monteres på fjellbolter. m 573 0,00 0, T T T1 Festebolter a) b) c) e) x) Omfatter levering, montering og kontroll av festebolter for kabelstiger og annet utstyr i vegger og heng samt levering og innstøping av innstøpningshylser i tunnelportalene, om nødvendig inklusiv boring av hull. Det skal benyttes innstøpte bolter Ø 20 mm B500NC med forankringslengde min. 1,0 m i berg. Alle stålbolter med tilbehør skal være lakkert med to-komponent epoxy i tillegg til varmforsinking etter NS-EN ISO 1461, tabell 2. Skjøtehylsene skal ha min. 75 mm langt gjengeparti i hver ende. Boltelengder velges av entreprenør ut fra krav til forankring, bergets beliggenhet og monteringshøyde for kabelstige. Skjøting av bolter tillates bare ved gjennomføringer av vannsikringshvelv/duk og skal utføres med gjenget skjøtehylse og låsemutter i begge ender. Det skal benyttes varige pakninger som sikrer en vanntett konstruksjon. Alle boltene skal kappes i riktig lengde før det monteres utstyr. Entreprenøren skal utføre kontroll og levere dokumentasjon basert på håndbok 215 Fjellbolting. Festeboltene skal prøvebelastes med 2,5 kn for kabelstiger og 10 kn for ventilatorrammer. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Festebolter for skilt og annet utstyr a) c) x) Gjelder bolter for montering av skilt, nødstasjoner (skap) og diverse utstyr. Nøyaktig lengde, plassering og antall bolter skal tilpasses skilt- og utstyrsleveranser. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Festebolter for skilt og nødskap *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter festebolter for monteringsramme til nødskap og skiltnr 605 og 606. c) Det skal benyttes 6 stk. bolter pr. monteringsramme. Utføres iht. tegning I333. Monteringsrammen er medtatt i prosess T stk 12 0,00 0, T1 Avklaring og kutting av bolter levert i anleggsentreprise *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter avklaring av bolteplasseringer, samt kutting av bolter i tunnelheng for kabelstige. Akkumulert Sted T1 : 0,00

103 Statens vegvesen Region nord D1-46 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Eksakte plasseringer og kapphøyde/lengde avklares mellom byggherre, byggentreprenør og elektroentreprenør. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, T1 Felles jordsystem a) c) x) Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Uisolert jordleder som ligger i felles kabelgrøft i dagen, er medtatt under prosess 44. Omfatter også verifikasjon og dokumentasjon av anlegget iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Ved all skjøting, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Deler av jordsystemet er utført av annen entreprenør. Anleggsentreprenøren har utført følgende: Levere, legge og skjøte gjennomgående jordledere i grøft. Denne er tilgjengelig i eksisterende trekkekummer Bore hull, levere, sette ned og koble alle jordelektroder ved teknisk bygg, nødkiosker og antennemast. Etablere ringjord med oppstikk rundt teknisk bygg, samt nødvendige tilkoplinger til armeringsjern/fundament til bygget. Det er lagt KGF eller KHF 25mm 2 som gjennomgående jordleder i grøft, og oppstikk og avgreininger er utført med KGF/KHF/IX eller PN 25mm 2 Cu. I denne kontrakt skal entreprenør utføre følgende: Etablere alle hovedjordskinner og tilkobling til disse. Levere, legge og skjøte gjennomgående jordline i alle nye kabelgrøfter Etablere alle utjevningsforbindelser og tilkobling til disse. Etablere og tilkoble alle oppstikk til skap og skilt. Etablere all lokal jording i lavspenningsfordelinger, skap og til skilt Etablere jordskinner i trekkekummer Etablere ringjord rundt teknisk bygg T2, samt nødvendige tilkoblinger til fundament Etablere fundamentjord i tilknytning til antennemast, samt nødvendige tilkoblinger til fundament/mast. Kontrollmåle og dokumentere at jordsystemene tilfredstiler forskriftenes krav Akkumulert Sted T1 : 0,00

104 Statens vegvesen Region nord D1-47 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris "Erklæring om samsvar" utstedes ihht. FEL 12. Ved all skjøting, avgreining o.l. skal det benyttes minimum 2 stk. c-press, eller termittsveising. Dokumentasjon i form av bilde skal kunne fremlegges på forespørsel. Alle IX og PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe, og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter T T1 Gjennomgående jordleder b) c) x) Uisolert 50 mm2 kobberleder. Leder legges i bunn drensgrøft og/eller trekkerørsgrøft. Lederen skal være tilgjengelig for tilkobling ved alle avgreninger og tilkoblingspunkt som gitt på tegninger. Mengden måles som prosjektert lengde jordleder. Enhet: m Gjennomgående jordleder på kabelbru *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering og feste av jordledning på alle kabelstiger i tunnelheng og havarinisjer og ned til tekniske bygg og nødkiosker. b) Det skal benyttes isolert leder IX 25mm 2 Cu gulgrønn c) Jordledningen stripses til kabelbru x) Mengde måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. m 573 0,00 0, T1 Tilkobling til jordleder, oppstikk og avgreninger a) b) c) x) Omfatter avgrening/oppstikk og tilkobling til gjennomgående jordleder. Isolert kobberledning med gul-grønn kappe. Ledningen for oppstikk eller avgrening skal føres gjennom trekkerør til nødstasjoner, skilt og kabelstige ved portaler. Ved lysmaster føres ledning inn i mastens fundament. Ledningen skal legges med tilstrekkelig lengde for senere tilkobling av utstyr. Mengden måles som antall oppstikk. Enhet stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Alle kostnader med fremføring og festing av jordleder skal også inkluderes T1 Oppstikk til trekkekummer *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også utjevningsforbindelse til rammen/lokket på trekkekummen b) Blank kobbertråd type KGF eller KHF 25mm 2 Akkumulert Sted T1 : 0,00

105 Statens vegvesen Region nord D1-48 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Det skal lages oppstikk i alle trekkekummer. Jordlinen tilkobles jordskinne i trekkekum. stk 9 0,00 0, T1 Utjevningsforbindelse til fundament for nødkiosk *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal benyttes blank kobberleder KGF eller KHF 25mm 2 og 1,0m langt armeringsstål Ø 8mm c) Kobberlederen skal sveises til armeringsstålet med termittsveis. Armeringsstålet tres så inn i armering i fundamentet og festes til armeringen med jernbindertråd, og kobberleder tilkobles jordskinne i nødkiosken. stk 1 0,00 0, T T1 Utjevningsforbindelse til kabelstige Utjevningsforbindelse til kabelstige ved nødskap *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter etablering av utjevningsforbindelse mellom gjennomgående jordleder i grøft og gjennomgående jordleder på kabelstige, inklusiv alt nødvendig koblingsmateriell og ledning. b) Det skal benyttes isolert leder IX 25mm 2 Cu gulgrønn c) Jordlederen tilkobles jordskinne i trekkekum, festes langs fjellveggen med syrefast patentband og 6mm syrefaste ekspansjonsbolter, og føres frem til kabelstige i henget. Festes til fjell for hver 30.cm. Utføres ved hvert nødskap stk 2 0,00 0, T1 Utjevningsforbindelse til kabelstige *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter etablering av utjevningsforbindelse mellom gjennomgående jordleder på kabelstige og kabelstige, inklusiv alt nødvendig koblingsmateriell og ledning. b) Det skal benyttes isolert leder IX 6mm 2 Cu gulgrønn c) Det skal etableres utjevningsforbindelse fra gjennomgående jordledning på kabelstige til kabelstige for hver 12,5 meter. Forbindelsene skal sikres mot korrosjon. x) Mengde måles som prosjektert antall forbindelser. Enhet: stk. stk 46 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

106 Statens vegvesen Region nord D1-49 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Utjevningsforbindelse til lysarmatur *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter etablering av utjevningsforbindelse til lysarmaturer inklusiv alt nødvendig koblingsmateriell og ledning. b) Det skal benyttes isolert leder IX 6mm 2 Cu gulgrønn c) På de kurser der man ved jordfeil får for lange utkoblingstider på kurssikring skal alle armaturer på den aktuelle kursen utjevningsforbindes til jordline på kabelbru. x) Mengde måles som prosjektert antall forbindelser. Enhet: stk. stk 50 0,00 0, T1 Utjevningsforbindelse til nødskap *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering av utjevningsforbindelse til alle nødskap og skilt over nødskap b) Det skal benyttes isolert leder IX 16mm 2 Cu gulgrønn c) Utjevningsforbindelsen skal tilkobles jordskinne i trekkekum og føres i samme 50mm rør som forsyningskablene til skapet/skilt x) Mengde måles som prosjektert antall forbindelser. Enhet: stk. stk 2 0,00 0, T1 Tilkobling av oppstikk/avgreininger *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter tilkobling av evt. eksisterende oppstikk/avgreininger/utjevningsforbindelser mot nødskap, nødkiosker, kabelstige, lokk til trekkekummer o.l., samt tilkobling av utjevningsforbindelser i tekniske bygg og portaler. Prosessen omfatter også tilkobling/skjøting mellom eksisterende jordline i eksisterende kabelgrøft mot ny jordline i nye kabelgrøfter. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

107 Statens vegvesen Region nord D1-50 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Jordskinne *** Spesiell beskrivelse *** b) Jordskinnen skal leveres som Cu-plate dimensjonert for anlegget og med minimum 5mm tykkelse. I tillkoblingspunktene i platen benyttes bolter, mutter og sprengskive av bronse. x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk T1 Hovedjordskinne *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av hovedjordskinne i tekniske bygg c) Hovedjordskinnen skal monteres på egnet sted. Det skal være merking med gravert merkeskilt over datagulvet om jordskinnens plassering. Hver enkelt leder som tilkobles jordskinnen skal være utført med kabelmerking. Jordskinne som er tilkoblet overspenningsvern og ringjord må plasseres på egnet sted. stk 2 0,00 0, T1 Jordskinner for utjevningsforbindelser *** Spesiell beskrivelse *** a) Det skal leveres og monteres jordskinne i hvert nødstrømrom teknisk bygg c) Jordskinnen skal monteres på egnet sted. Det skal være merking med gravert merkeskilt over datagulvet om jordskinnens plassering. Hver enkelt leder som tilkobles jordskinnen skal være utført med kabelmerking. stk 1 0,00 0, T1 Branntetting *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter arbeider og materialer for tetting/plugging/branntetting av trekkerør og trekkekummer. b) Branntetting skal tilfredstille krav EI60 (A60). Varig tettemasse. Betong kan benyttes for tetting rundt trekkerør og trekkekummer, men ikke inne i selve rørene. Til tetting av rør i trekkekummer tunnel og ute i dagen skal det benyttes brannskum EI30. c) For å hindre fukt, støv, og gnagere å komme seg inn i fordelinger, kiosker og skap, skal ender av rør ført inn i Akkumulert Sted T1 : 0,00

108 Statens vegvesen Region nord D1-51 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris fordelinger, kummer og kiosker tettes eller plugges etter at kabler er trukket. Branntettinger skal utføres av godkjent firma/sertifisert personell. Alle rør skal tettes i begge ender. Rør som avsluttes i tunnelheng skal kappes og branntettes. Branntettingen skal merkes og inkluderes i FDVdokumentasjonen. x) Kostnad angis som rund sum T T1 Branntetting av nødstasjoner RS 0,00 0,00 Branntetting i trekkekummer m.m i tunnel som fører inn til tekniske bygg RS 0,00 0, T T1 Branntetting av øvrige rørender Tetting i trekkekummer i tunnel og ute i dagen RS 0,00 0,00 RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

109 Statens vegvesen Region nord D1-52 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 36.2 T1 BELYSNING a) x) Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler og armaturer inklusive luminansmeter / fotocelle, og utprøving, idriftsettelse, dokumentasjon og driftsinstruks på norsk. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** c) Dimensjoneringsgrunnlag ÅDT (40): < 2500 Fartsgrense : 80 km/t Mont. høyde: ca. 5,0 m uk. armatur Vegdekke: C2 Profil: T8,5 Ant. kjørefelt: 2 (toveis trafikk) Kjørefeltbredde: 3,50 m Tunnelen er åpen for gående og syklende. Foreløpig kursfordeling, armaturer og plassering er gitt på N- tegninger. Montering og tilkobling Alle armaturene skal monteres på kabelbru. Armaturene skal monteres med lyskilden senterert ca. 5,0 m over kjørebanen. Nøyaktig montasje både enkeltvis og i rekker etter hverandre. Armaturene skal justeres slik at de henger parallelt med vegbanen. Armaturene kobles slik at faser belastes jevnt. Beregning av belysningsanlegget Tunnelbelysningen skal utføres i henhold til HB 021 (Statens vegvesen vegnormal), og CIE (International Commission on Illumination) publikasjon 88. Med basis i de tilbudte armaturene, gitte krav og oppgitte tunneldata skal tilbyder beregne luminansnivået i tunnelen. Midlere og langsgående jevnhet skal oppgis. Beregningene skal gjelde kjørefeltene, dvs. mellom hvitstripene. Det skal ikke tas hensyn til refleksjoner i fra vegger og tak. Observatørposisjonen skal være i henhold til HB T1 Kabelfremføring mellom hovedtavle/fordelingstavler og armaturer a) b) x) Omfatter levering og montering av kabler mellom hovedtavle/ fordelingstavle. Krav som angitt i håndbok 021 Vegtunneler, avsnitt Kabler. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: Akkumulert Sted T1 : 0,00

110 Statens vegvesen Region nord D1-53 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris m *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også alt nødvendig festemateriell. b) IFSI kabler for armatur som forsynes fra normalstrømskurser. BFSI kabler for armaturer som forsynes fra nødstrømskurser T T T T T T T1 IFSI på kabelbru IFSI 4 x 6/6 mm² Cu IFSI 4 x 10/10 mm² Cu BFSI på kabelbru BFSI 3 x 10/10mm² Cu Luminans-/luxmåler a) c) x) Omfatter levering, montering og tilkopling av luminans- eller luxmåler inklusive kabler for automatisk regulering av nivået på belysningen. Nødvendige programmeringsarbeider er medtatt i prosess 36.7 Lokalt styresystem og programmering. Analoge målere skal operere mellom 4-20 ma med måleområde fra ca lux. Dersom strøm faller under 4 ma i 1 minutt skal det avgis alarm i lokalt styresystem. Måler skal fungere automatisk ved oppstart etter et eventuelt midlertidig strømbrudd. Måler skal være cosinuskorrigert samt ha innebygd termostatstyrt varmeelement. Temperaturområde -40oC til + 50oC. Kalibrert måler skal tilkoples lokalt styreavsnitt for inn- og utkopling av de ulike belysningstrinnene i tunnelen. Antall belysnings-trinn og belysningsnivå skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert mengde. Enhet: stk Luminansmeter *** Spesiell beskrivelse *** c) Luminansmeterne skal måle adapsjonsluminansen utenfor tunnelendene, i en gitt sektor rundt portalen som beskrevet i Håndbok N500 pkt For å realisere dette må instrumentet trekkes til litt avstand fra portalen, og måle mot portalen. Det kan brukes lysmålere (lux-målere) i stedet for luminanskamera, såfremt disse monteres og avskjermes slik at målesektoren blir tilnærmet riktig. Endelige plasseringer, og ev. avskjerming av luxmålere mot sollys eller himmel, skal avklares med byggherren på stedet. Målt luminans brukes for styring av lystrinn i åpningssonene m ,00 0,00 m ,00 0,00 m 663 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

111 Statens vegvesen Region nord D1-54 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris av tunnelen. Lystrinn og funksjon er beskrevet under prosess stk 2 0,00 0, T1 Kabler til luminansmeter *** Spesiell beskrivelse *** b) PF-PS-K 2-par 0,5 mm². c) Gjelder kabling til begge luminansmeter, fra fordelinger i T1 og T2 x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m 150 0,00 0, T1 Armaturer a) b) Omfatter levering, montering og tilkopling av armaturer, lyskilder og festeutstyr inklusiv nødvendige braketter og merking av armaturer, samt utarbeidelse av belysningsplaner. Kabler er medtatt i prosess Armaturene skal tilfredsstille kravene for IP65, støvsikker og spylesikker utførelse, nipler på armatur IP66. Armaturer skal pulverlakkeres i tillegg til korrosjonsbehandling. Armaturer skal være vektsymmetriske med lyskilde i senter av armatur. Merkeskilt for armaturene (50 mm) skal tåle direkte høytrykkspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dysearmatur 500 mm. c) Armaturene skal ha en vedlikeholdsvennlig utførelse, slik at oppsamling av støv/vann unngås. Armaturene skal ha utskiftbar optikk og skal være konstruert slik at glasset blir hengende i armaturen når den åpnes. Lett tilgjengelig automatsikring skal være montert i armatur, og dimensjonert for armaturen. Armaturer skal også uføres i overenstemmelse med konstruksjons og sikkerhetskrav gitt i NEK IEC Krav som angitt i håndbok 021 Vegtunneler, avsnitt Belysning. Belysningsplaner utarbeides i tabellform og forelegges byggherren for eventuelle kommentarer. Belysningsplanene skal vise armaturenes plassering og innbyrdes avstand, angivelse av trinn, effekt og plass for kursnr. Før bestilling iverksettes, skal datablad som viser armaturens konstruksjon, materialer, overflatebehandling, oppheng etc forelegges byggherren. Armaturens virkningsgrad, lysfordelingskurver, type drossel/ forkobling som benyttes og armaturens temperaturbegrensninger skal også oppgis. Armaturene skal leveres med hensiktsmessig plasserte nipler og koblingsklemmer tilpasset avgrenings-/gjennomkoblingskabler. Nipler med kontramutter og pakning. Intern kabling i armatur av type BFSI eller tilsvarende. Armaturene skal kunne justeres sideveis. Kabler til armaturer skal legges med dryppnese. Armaturene for innkjøring og overgangssone skal festes med braketter som er tilpasset oppheng til kabelstige. Armaturene for indre sone skal festes med braketter som er tilpasset oppheng til kabelstige eller bergbolt. Lysrør-/LED-armaturer skal leveres med symmetrisk lysfordeling. Høytrykk natriumdamp (NaH) armatur for asymmetrisk belysning. Lysrør skal gi min. 80 % lysutbytte ved -10 C, med RA indeks 80 (fargetemperatur 4000K) og med min. servicelevetid på t. Armaturene skal leveres for sikker tenning ned til -20 C. Løsning med LED armaturer skal godkjennes av byggherren. Leverandøren står fritt til å tilby høytrykksarmaturer av forskjellig styrke for å optimalisere innkjørings- og overgangssone. Det skal ikke leveres mer enn 3 forskjellige typer høytrykksarmaturer. Krav til luminans i de ulike Akkumulert Sted T1 : 0,00

112 Statens vegvesen Region nord D1-55 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) soner er oppgitt i tabell 10.2 i håndbok 021 Vegtunneler. Tilbyder skal beregne anlegget iht. gjeldende internasjonalt regelverk med de tilbudte armaturer og basert på belysningsplan (luminansnivå, jevnhet, sonelengder etc.). Lysfordelingen skal være slik at tunnelveggen blir belyst i ca. 1,5 m høyde over kjørebanen. Beregninger skal ikke ta hensyn til refleksjon fra tunnelvegger. Mengden måles som prosjektert antall armaturer (inklusiv lyskilde). Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosesen omfatter også levering, montering og tilkopling av eventuelle koblingsbokser og eventuelle galvaniske skiller mellom armatur og kabelbru. b) Generelt Hele tunnelbelysningen skal utføres med bruk av LED lysarmaturer. Tilbudet baseres på armaturer med følgende effekter: LED-armatuer for innkjørings- og overgangssoner på 296W, 149W og 76W LED-armaturer for gjennomgående belysning på nattrinnene (66W) LED-armaturer som sikkerhetsbelysning i henget (66W) Lysarmaturene skal styres i faste trinn, ikke dimmes. Trinnstyringen utføres som inn- og utkobling av kurser fra fordelingene. Det legges vekt på at armaturene skal ha lik design og utførelse. De stilles krav om at den totale luminansjevnheten U0 skal være større er lik 0,4 og den langsgående luminansjevnheten U1 skal være større eller lik 0,6 for overgangssoner og indre soner. Det stilles også krav til at midlere luminans ikke skal være mindre enn 2cd/m2 i dagslys og 1 cd/m2 når det er mørkt ute. Armaturer skal leveres med lyskilde og nødvendig forkoblingsutstyr/strømforsyning. Forkoblingsutstyr/strømforsyning skal leveres inklusiv fasekompensering cosf > 0,9. Det skal leveres dokumentasjon på tilbudte armatuer som viser: fabrikat armatur fabrikat lyskilde utførelse armatur levetid lyskilde Akkumulert Sted T1 : 0,00

113 Statens vegvesen Region nord D1-56 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Armaturene skal være skjermet for radioforstyrrelser i Lang Mellom og Kort- (LMK), FM- og mobiltelefon-båndene i henhold til Post- og teletilsynet / EMC bestemmelser. Forkoblingsutstyr/strømforsyning i alle armaturer skal ha funksjon for utkobling av defekt lampe (cut-off). Cut-off tiden må være tilstrekkelig lang til å tillate gjentenning av varme lamper ved kortvarig utfall. Alle armaturene skal være utstyrt med lett tilgjengelige automatsikringer dimensjonert mot armaturens totale startstrøm. Innvendige komponenter i armaturene skal også være berøringssikre. Festedetaljene/armaturene skal være utført slik at det gir mulighet for sideveis justering av armaturene. Festedetaljene skal også muliggjøre trinnløs tilting av armaturene i forhold til vegbane med inntil 8 % tverrfall. Alle armaturer skal utføres slik at man kan lett skifte forkoblingsutstyr/strømforsyning. Antall LED lysarmaturer er basert på en lysberegning fra "Multilux" ved bruk av armaturer fra AEC. Kabler og vern er basert på denne lysberegningen. Entreprenøren står fritt til å velge en annen leverandør, men alle krav i denne prosessen skal overholdes. Ved valg av en annen lysleverandør er det et krav at det totale energiforbruket ikke skal være større enn det som er beregnet i denne beskrivelsen. Dokumentasjon Det skal leveres med tegninger som viser armaturens oppbygging, og alle festedetaljer for montasje. Skjerm Alle armaturer skal ha plant glass. Alle pakninger mellom skjerm og armaturkropp skal være av et klebefritt materiale som gir varig og elastisitet tetting. c) Ved montering av aluminiumarmaturer skal det opprettes galvanisk skille mot kabelstige. Armaturer i innkjøring- og overgangssoner skal ha minimum 10mm skille, mens det godtas mindre skille for armaturer i indre sone. Skille skal utføres vha polypropylen, teflon eller tilsvarende. Akkumulert Sted T1 : 0,00

114 Statens vegvesen Region nord D1-57 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 LED-armaturer *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter i tillegg levering, montering og tilkobling av strømforsyninger og koblingsbokser. b-c) Følgende krav stilles til armaturene: Armaturer i innkjøringssonene skal leveres som asymmetriske armaturer. Armaturer i indre sone skal leveres med symmetrisk belysning. Armaturen skal ha høyt lysutbytte. Dokumentasjon på dette skal fremlegges på forespørsel. Følgende krav for armaturen skal oppfylles: Armaturens lysutbytte skal være >80 lm/w ved 25 C for 525mA strømforsyning (inklusive alle tap i armaturen) Armaturens lysutbytte skal være >90 lm/w ved 25 C for 700mA strømforsyning (inklusive alle tap i armaturen). LED-armaturene skal ha fargetempertur 4000K K og bør ha RA indeks >70. Led i armaturen i indre sone skal ha maks. 20% lystilbakegang i løpet av timer, og mindre enn 20% utfall av dioder. Led armaturen i innkjøringssonen og overgangssonen skal ha maks 20% lystilbakegang i løpet av timer, og mindre enn 20% utfall av dioder. Led armaturene skal være klargjort for ettermontering av dimmemodul. Hver armatur skal kontrolleres av en effektiv strømforsyning med høy kvalitet som skal oppfylle eller være bedre enn følgende minimumskrav: Være produsert av en kjent, godkjent produsent. Ha effektivitet (power factor) større en 90 % ved maksimum belastning Ved 100% drift: cos phi > 0,95 og overharmonisk < 8% Ved 20% drift: cos phi > 0,75 og overharmonisk < 20% Kunne dimmes ned til 20% for de armaturene der man tillater dimming. Armaturer i indre sone, som er beregnet å gi forholdsvis liten belysning over lang tid (24 timer/dag), skal fortrinnsvis benytte 525mA strømforsyning. Armaturer i innkjøring- og overgangssone kan benytte strømforsyninger opp til 700mA. Krav til luminans: For overgangssoner og indre soner skal den totale Akkumulert Sted T1 : 0,00

115 Statens vegvesen Region nord D1-58 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris luminansjevnheten være: Uo >= 0,4 For overgangssoner og indre soner skal den langsgående luminansjevnheten være: U1 >= 0, T T T T T1 Tunnelen er åpen for gående og syklende Forventet levetid for armatur og strømforsyning: Strømforsyningen skal ha en levetid på mer enn timer (@ 90 % overlevelse) ved omgivelsestemperatur 25 C. Ved utskifting av armatur, strømforsyning eller sikringer skal dette kunne gjøres hurtig og lettvint. Armaturer skal monteres på kabelstige. LED armatur 296 W LED-armatur 149 W LED-armatur 76 W LED armatur 66 W for nattbelysning Sikkerhetsbelysning a) b) c) x) Omfatter levering, montering, merking og tilkopling av kabler og armaturer for sikkerhetsbelysning i tunnelen, inkludert lyskilder og festeutstyr. Armaturene skal tilfredsstille materialkrav og kapslingsgrad i prosess b). De skal også tilfredsstille kravene i IEC Hver 4. armatur skal fungere som sikkerhetslys og skal tilkoples prioriterte kurser og funksjonssikker kabel, jf. håndbok 021 Vegtunneler, avsnitt Kabler. Kostnad angis som prosjektert antall armaturer. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** stk 30 0,00 0,00 stk 24 0,00 0,00 stk 14 0,00 0,00 stk 39 0,00 0,00 b) Eventuelle koblingsbokser skal også være i funksjonssikker utførelse. c) Hver 4.fjerde armatur skal være koblet til en nødstrømsforsyning T1 LED armatur *** Spesiell beskrivelse *** b) Aramturene skal ha samme effekt og monteres i samme avstand som armaturene i prosess stk 14 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

116 Statens vegvesen Region nord D1-59 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 36.3 T1 VENTILASJON a) Omfatter levering, montering og merking av ventilatorer og servicebryter, samt levering og montering av kabler Prosessen omfatter også utprøving, idriftsettelse, dokumentasjon og drifts/vedlikeholdsinstruks på norsk. b) Bergbolter er medtatt i prosess Ventilator inkludert motor, viftehjul, luftrettere, støydempere og festemateriell skal oppfylle krav til korrosjonsklasse C5-M iht. ISO og dimensjoneres for minimum 20 års levetid i et korrosivt og forurenset miljø. Viftehjulet skal være dynamisk avbalansert iht. ISO :2003, klasse G2.5. Motoren skal oppfylle effektklasse IE3 (Eff1). Motoren skal ha nettspenning 3 x 400 V, isolasjonsklasse H, tetthetsgrad IP55 og være dimensjonert for direkte start og minimum driftstimer ved full last. Ved valg av lagertype og lagersmurning skal det tas hensyn til at viftehjulet vil rotere fritt i lange perioder med avslått motor og temperatur ned til -20 grader C. Ved bruk av lager som krever smørenippel på motoren, skal ventilatorhus/støydempere utføres slik at smøring kan utføres sikkert mens viftehjulet roterer. Ventilatorene skal leveres med en 4 m lang halogenfri og flammehemmende motorkabel som er ferdig koblet til motorviklingene og jordingspunkt på motor og ført ut gjennom ytre kapsel. Kabelen skal skjermes godt mot vibrasjon og slitasje. I ventilatorer med viftehjulsdiameter over 1500 mm, skal motorkabler og signalkabler føres i tette kanaler som bygges inn i luftrettere/motorfester. Ventilatorhus og støydempere skal bygges av kontinuerlig sveiste stålplater. Minste platetykkelser er 5,0 mm i ventilatorhus og 3,0/1,0 mm i støydempere (utvendig/innvendig). Utvendige luftrettere skal produseres av minimum 5 mm plater og ha solid avstiving og innfesting som sikring mot vibrasjon og utmating. Bolter m/utstyr skal være i syrefast stål iht. EN Ventilatorer skal ha egnede vibrasjonsdempere av gummi, konstruert slik at ventilatorene ikke kan falle ned. Ventilatorene skal være utstyrt med vibrasjonsvakt. Alle skruforbindelser for feste av ventilatorene skal låses med låsetråd, låsesplint eller låseskiver av en type som tilfredsstiller kravene i DNV's "Rules for certification of Ships", Part 4, Chapter 4 "Rotating Machinery, Power Transmission". Alt stål skal være korrosjonsbeskyttet ved varmforsinking etter NS-EN ISO 1461, utført etter at de enkelte deler er ferdig bearbeidet i verksted. Ved ferdigstillelse skal alle ståldeler, inkl. bolter og muttere, gis en ytterligere korrosjonsbeskyttelse ved et lag primer med tykkelse 80 µm, og tokomponent epoxy med tykkelse min. 80 µm. Lydtrykknivået for ventilatorene skal ikke overstige L=85 db(a) målt i 3 m avstand fra ventilator og i 45 graders vinkel i forhold til ventilatoraksen. Målingene skal tilsvare måling i fritt felt. Tegninger av ventilatoren med motorsertifikat og dokumentasjon av materialkvalitet, korrosjonsklasse og temperaturklasse skal leveres før ventilatoren blir satt i produksjon. x) Krav til skyvkraft og temperaturklasse iht. EN er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS T1 Overvåking av tunnelluften a) b) Omfatter levering, montering og tilkopling av utstyr for overvåking av forurensingsnivået i trafikkrommet, samt kabler mellom utstyr og styreapparat etc. Detektorer skal være beskyttet mot høytrykksspyling med kapslingsgrad IP65. Akkumulert Sted T1 : 0,00

117 Statens vegvesen Region nord D1-60 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Gassmålere skal benytte et elektrokjemisk måleprinsipp og ha innebygget kompensering for temperatur, relativ luftfuktighet og trykk. Målesignal skal være passivt. c) Evalueringsenheter/målere skal ha funksjonsknapper for kalibrering og integrert display for kontinuerlig visning av måleverdier. Analoge målere/givere skal være ferdig kalibrert for tilkopling til 4-20 ma analoginngang på PLS. Se prosess 36.7, lokalt styringssystem og programmering. Dersom strøm faller under 3 ma i 1 minutt skal det avgis alarm i lokalt styresystem. Gassmålere skal fungere automatisk ved oppstart etter et eventuelt midlertidig strømbrudd. Gassmålere skal tilkoples styresystem for inn- og utkopling av de ulike ventilasjonstrinnene i tunnelen. Kfr. prosess Lokalt styresystem og programmering vedrørende styring av ventilasjon i tunnel. Gassgivere monteres ca. 1,5 m over vegskulder. Gassgivere skal tilknyttes PLS via en kabel som skal ivareta overføring av måleverdi, samt 24 V strømforsyning. Enhet skal ha display med visning av måleverdi samt beskyttelsesdeksel i klar akryl. Siktmåler og vindmåler skal monteres som beskrevet. Givere skal tilknyttes PLS via en kabel som skal ivareta overføring av måleverdi, samt 24 V strømforsyning. x) Testing av utstyret skal skje ved hjelp av realistisk type påvirkning som målerne er beregnet for, ikke ved elektrisk simulering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Tunnelen skal utstyres med CO-målere og NO-målere. Prosessene omfatter også nødvendig montasjemateriell som monteringsplater, dekkplater, øvrig festemateriell, og merking av utstyret. Prosessen omfatter også idriftsetting av måleutrustningen, ev. nødvendig etterkalibrering på anlegget, verifisering av kalibrering og kontroll mot skalert målesignal i lokal styreutrustning og på VTS, og dokumentasjon av utstyr, kalibrering, tilkobling og funksjon. b) Fortrinnsvis benyttes sløyfematet måleutstyr for 4-20 ma toleder sløyfe til styresentral, men transmittere med separat strømforsyning og aktiv 4-20 ma utgang, eller forskjellige typer "bus"-tilknytning til styresentral, kan også benyttes etter avtale med byggherren. Tilpasning av kabling og analog inngangskrets, eller kommunikasjonsport og protokollstøtte på styresentral må da medtas i aktuelle prosesser. Kabel termineres og signal tilføres analog inngang eller port på PLS eller RIO i teknisk bygg eller nødstasjon. Målere skal strømforsynes fra nødstrømskurs i fordeling eller nødstasjon hvor SRO-node er plassert. Målere skal ha en nøyaktighet bedre enn 2% av full skala. Måleområder er angitt i underprosesser. Avvik fra krav til måleområder eller nøyaktighet skal godkjennes av byggherre. Akkumulert Sted T1 : 0,00

118 Statens vegvesen Region nord D1-61 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Utstyret plasseres som angitt på I-tegninger, på braketter på vegg eller på siden av, under, eller i bakkant av nødstasjoner. Endelig plassering og montering avklares med byggherren. x) Mengden måles som prosjektert antall målere. Enhet: stk T1 CO-gassmålere a) x) Omfatter levering, montering og tilkobling av CO-målere med måleområde 0-50 ppm. Kabler er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også spyledeksel foran CO- og NO-måler. b) Måleområde 0 - ( ) ppm. c) Måleren monteres ved BS02, i par med NO-måler. Målerparet monteres på tunnelvegg ved dør til nødskap, og foran målerparet monteres spyledeksel av gjennomsiktig pleksiglass som dekker min. 10 cm utenfor målerne på alle fire sider. stk 1 0,00 0, T1 NO-gassmålere a) b) x) Omfatter levering, montering og tilkobling av NO-målere. Kabler er medtatt i prosess Måleområdet skal være fra 0 til 20 ppm. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** c) Måleren monteres ved BS02, i par med CO-måler og under felles spyledeksel. stk 1 0,00 0, T1 Kabler for målere for overvåkingsutstyr a) b) x) Omfatter levering og montering/trekking av kabler mellom målere i prosess og lokalt styresystem. Det skal benyttes kabler som tilfredsstiller kravene i håndbok 021 avsnitt Kabler. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc.. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** b) Beskrevne kabeltyper må tilpasses målerutrustningen, hvis disse ikke oppfyller utrustningens krav til antall ledere, strømføringsevne, båndbredde el.l. Akkumulert Sted T1 : 0,00

119 Statens vegvesen Region nord D1-62 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Kabler for gassmålere *** Spesiell beskrivelse *** b) PF-PS-K 2-par 0,5mm² m 3 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

120 Statens vegvesen Region nord D1-63 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 36.4 T1 SIKKERHETSUTRUSTNING a) x) Omfatter levering, montering og tilkopling av sikkerhetsutrustning, nødutstyr, serviceinstallasjoner og utstyr for overføring av signal til bemannet sentral. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** b) Sentrale kraftforsyningssystemer for nødlyssystem og annet sikkerhetsutstyr skal oppfylle kravene i NEK-EN Ledelys skal oppfylle kravene i NEK-EN c) Det kreves autorisasjon fra Post- og Teletilsynet for firma som skal prosjektere og installere ekomnett bygget med fiberoptisk kabel, koaksial- eller parkabel, samt radio- og kringkastingsanlegg. Autorisert virksomhet er ansvarlig for at arbeid blir utført på en faglig forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende krav til utførelse, relevante standarder eller tilsvarende, og tekniske veiledninger. Autorisert virksomhet skal utstede en samsvarserklæring som gir en beskrivelse av arbeidet som er utført, og hvilke forskrifter, standarder og tekniske spesifikasjoner som er fulgt. Samsvarserklæring skal leveres til byggherre sammen med dokumentasjon. Post- og teletilsynet har utarbeidet et skjema for samsvarserklæring T T1 Brannsikring a) x) Omfatter levering, montering og tilkopling av utstyr for varsling og bekjempelse av branntilløp i tunnel inkludert kabler for overføring av alarmsignal. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Brannslokningsapparater og nødstasjoner a) Omfatter levering, montering og tilkopling av brannslokningsapparater inklusive alle skilt, nødstasjon skap (IP 65) med meldekontakt for brannslukningsapparatene, og skapdør. Omfatter også levering, montering og tilkobling av utrustning og tavler i nødstasjon kiosk. b) Kabler fra meldekontakter er medtatt i prosess Apparatene skal være på minimum 6 kg pulver type ABC (NS EN3) og min. effektivitetsklasse 43A-233B. Hele apparatet skal være trykkladet, ikke med patron. Koplingsbokser montert i nødstasjon skal ha IP grad 55. I tekniske rom skal det benyttes kullsyreapparater, effektklasse (EN-3): 89B. Apparatene skal merkes med Statens vegvesen. Meldekontakt (IP Akkumulert Sted T1 : 0,00

121 Statens vegvesen Region nord D1-64 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 65) skal monteres slik at det ikke gis falsk signal når skapdør er lukket, som følge av vibrasjoner med mer, og skal være hvilestrømskontrollert. c) x) Skap skal ha dørlukkesystem med 3 punkt låsing med lås og dørvrider som skal kunne åpnes i begge retninger. Skap skal leveres med feste i hvert hjørne for direkte feste til vegg. Dør og karm skal lakkeres med tokomponent epoxy og ha signalrød farge, RAL Utførelse skal være iht. håndbok 021 Vegtunneler avsnitt Nødstasjoner. Mengden måles som prosjektert antall skap. Enhet: stk T1 Nødskap *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter komplett nødskap med lysarmatur, integrerte skilt, to stk. brannslukkere, plass for nødtelefon, brytere på dør og slukkere, og nødvendige vern, koblings-, monterings- og festemateriell. Prosessen omfatter også prosjektering av skap, levering og tilkobling av kabler for strømforsyning og signaloverføring, samt fabrikktest og dokumentasjon. Tegniner som viser plassering av utstyr skal leveres byggherren minst 14 dager før skapene produseres. b) Nødskapene skal inneholde: Fordelingsskap for 230VAC forsynt fra sentral UPS, med tilhørende sikringer og andre elektrokomponenter iht. enlinjeskjema Kontakt for tilkobling for nødtelefon. Nødtelefon er medtatt i prosess PLS med nødvendige IO-kort og programvare for å oppnå de ønskede funksjoner. PLS er medtatt i prosess 36.7 Fiberswitch Terminerings/patcheboks for avslutning av nettverkskabel, og mulighet for tilkobling av patchesnorer til utstyrenheter 2 stk. brannslukningsapparater med induktive givere Induktiv giver for registrering av åpen dør Lys i skapet, inkl. kabelfremføring Bakgrunnsbelyste skiltfolier festet til glass i dører Stikk Belyste skilt for nødstasjonene er tatt med i prosess Se prosess 36.7 for krav til PLS, IO og programvare. Induktive givere skal gi signal til PLS dersom døra blir åpnet mer enn 5, eller et brannslokningsapparat blir tatt ut eller løftet minimum 10 mm. Signalinnhentingen skal baseres på Akkumulert Sted T1 : 0,00

122 Statens vegvesen Region nord D1-65 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris singelmodus fiberkabel som ligger mellom sentral styringsenhet og brannskapene. For brannslokningsapparatene skal det benyttes et felles signal, men giverne skal seriekobles slik at det gis signal uansett hvilket apparat som fjernes først. Giverne skal monteres slik at falske alarmer ikke kan oppstå ved små bevegelser av dør eller brannslokningsapparat. Giver for dør skal monteres nær hengslingssiden. Giver for brannslokningsapparat skal monteres skjult i festeanordning. Skapene skal være klargjort for tilkobling av eksternt utstyr som angitt på tegningene. Alle interne komponenter skal være merket. Også de interne lederne skal være merket i begge ender slik at det fremkommer hvor de går og kommer fra. Prosess beskriver funksjon for nødtelefonapparatet. Plassering og kurstilknytting av skapene er gitt på I- tegninger. Tegninger viser også skapenes plassering i tunnelprofil. Skapene Nødskapene skal tilbys som tette skap. Skap og dør skal leveres i syrefast stål eller sjøvannsbestandig aluminium og pulverlakkert i rødfarge RAL Skapene skal monteres i gen motasjeramme, og monteres slik at minst mulig av skapet stikker forran montasjerammen. Vindu i døren skal festes mot skapet med skrudde profiler. Innfesting ved hjelp av gummilist godkjennes ikke. Skilt og vinduer skal være i "vandalsikker" utførelse (polykarbonat eller tilsvarende). Døren skal ha tette pakninger, 3 stk. hengsler og 3-punkts lukkemekanisme med fjærbelastning. Dørvrider med ettgreps håndtak skal leveres i syrefast stål. Nødskapene skal belyses innvendig med LED lys. Det settes følgende krav: - Belysning skal tilknyttes 230 V UPS-kurs i sentral fordeling - Energiforbruket skal minimaliseres - Levetid skal optimaliseres - Antall lyskildevarianter må begrenses - Alle skilt skal ha jevn belysning - Skiltsymbol skal være godt lesbart i 50 m avstand Akkumulert Sted T1 : 0,00

123 Statens vegvesen Region nord D1-66 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Montasjeplate skal monteres i bunn av skapene med påmontert hengslet skilleplate for skjult montasje av kabler og utstyr. c) Kablene føres inn/ut på undersiden av skapet, og skjules bak i skapet. I skapet skal nødvendige ledningskanaler, rekkeklemmer, fiberpanel for SC/APC konnektorer, 4 stk C2A sikringer og jordingsskinne mv. monteres. Utvendig avskjermingsdeksel for kabelinnføringene til skapet skal monteres. Nipler for innføring av kabler skal være tilpasset kablen som trekkes inn i niplen. Fremføring av kabel til, og mellom skap er inkludert i annen prosess. Prosess for jording og føring av trekkerør er tatt med andre steder, men må taes hensyn til i denne prosessen. x) Mengden måles som prosjektert antall enheter. Enhet: stk T1 Nødskap på tunnelvegg *** Spesiell beskrivelse *** b) Veilende mål for skap er BxHxD = 950x650x220mm, der skapet deles inn i en publikumsdel, og en teknisk del. Som Catena Nødskap HDS2 Slimline og Catena K-skap HDS2 Slimline eller tilsvarende. Farge på publikumsdel skal være i rødfarge RAL 3020, mens teknisk del skal være i gråfarge RAL stk 2 0,00 0, T1 Nødskap på utsiden av tunnel *** Spesiell beskrivelse *** b) Veilende mål for skap er BxHxD = 600x900x370mm. Som Catena Nødskap HDS2 Basis eller tilsvarende. Farge skal være i rødfarge RAL 3020 Akkumulert Sted T1 : 0,00

124 Statens vegvesen Region nord D1-67 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T T1 Nødskap på utsiden av teknisk bygg T1 *** Spesiell beskrivelse *** c) Monteres på teknisk bygg T1 stk 1 0,00 0,00 Nødskap på nordside av tunnel *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også levering og montering av sokkel for nødskap og nødstyreskap på nordside av tunnelen. c) Prosess må sees i sammenheng med prosess stk 1 0,00 0, T1 Nødstyreskap på utsiden av tunnel *** Spesiell beskrivelse *** b) Veilende mål for skap er BxHxD = 600x900x370mm. Som Catena Nødstyreskap HDS eller tilsvarende. Farge skal være i rødfarge RAL 3020 c) Skapet skal monteres på siden av nødskap, og benyttes for montering av nødstyrepanel og innsnakkpanel. Nødstyrepanel og innsnakkpanel prises i andre prosesser T T T1 Nødstyreskap på utsiden av teknisk bygg T1 Nødstyreskap på nordside av tunnel *** Spesiell beskrivelse *** stk 1 0,00 0,00 c) Prosess må sees i sammenheng med prosess stk 1 0,00 0,00 Monteringsramme for nødskap på tunnelvegg *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av monteringsrammer tilpasset nødskapene i prosess og skilt i prosess b) Monteringsrammene skal være utført i samme materialkvalitet som nødskapene. c) Det må påregnes at hver monteringsramme festes med 6 stk. fjellbolter. Se tegning I333. Fjellbolter er medtatt i prosess T Akkumulert Sted T1 : 0,00

125 Statens vegvesen Region nord D1-68 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Mengde måles som prosjektert antall monteringsrammer. Enhet: stk. stk 2 0,00 0, T T1 Merking i nødstasjoner *** Spesiell beskrivelse *** x) Kostnad angis som rund sum. Merking av dører *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av merkeskilt for merking av dører til nødstasjoner. b) Det benyttes permanent merking, med limte graverte skilt eller annen godkjent merking av type og med innfesting med levetid lik anleggets. Om nødvendig suppleres innfestingen med syrefaste skruer. På alle nødskap benyttes det merkeskilt med teksthøyde min. 3 cm, store bokstaver i sort skrift på hvit bunn. Skiltene skal være min. 6 cm høy, bredde tilpasses tekst og plass. Eksempler: "FV 17 HESTNESTUNNELEN" BS01 Nødutgangsskilt, skilt c) Det skal merkes dører utenpå nødskap/ nødkiosker. Alle nødskap og nødkiosker skal ha nødutgangsskilt. Nødutgangsskilt utføres som skilt med grønn bunnfarge og hvite piler med angivelse av avstand til tunnelmunninger i meter. Se tegning I335 I all fysisk merking i anlegget skal tas med tegnene for nivåangivelse ihht. merkesystemet TFM, derfor "+"-tegnet foran lokaliseringsangivelsene. RS 0,00 0, T1 Merking i nødstasjoner *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av skilt med instrukser og rettledning til publikum, inne i nødstasjonene. Prosessen omfatter også merking av fordeler inne i nødstasjon. Merkes likt med andre fordelere i anlegget. b) Det benyttes permanent merking, med trykte eller graverte skilt av type og med innfesting med levetid lik anleggets. Om Akkumulert Sted T1 : 0,00

126 Statens vegvesen Region nord D1-69 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris nødvendig suppleres innfestingen med syrefaste skruer. c) Inne i alle 4 nødstasjoner skal det monteres skilt med 4- språklig rettledning for bruk av nødtelefonen: Løft av røret og vent på svar. Hvis ingen svarer innen ett minutt, legg på røret og prøv igjen. Lift the handset, and wait for answer. If no one answers within the first minute, hang up and try again. Hörer abheben, und auf Antwort abwarten. Falls Sie innerhalb einer Minute keine Antwort erhalten, Hörer auflegen und erneut versuchen. Soulevez le récepteur, et attendez une réponse. Si vous n'avez pas de réponse au bout d'une minute, reposez le combiné, et répétez l'operation. Inne i alle 4 nødstasjoner skal det også monteres skilt med 4- språklig rettledning for brannslukkere: Fjerning av brannslukker utløser automastisk varsling og stengning av tunnel. Entreprenøren foreslår tilsvarende tekst på engelsk, tysk og fransk. De to eller tre instruksene på inntil fire språk kan med fordel samles på en trykket plate eller skilt i passende størrelse. Utførelse, plassering og innfesting av merkingen avklares med byggherren før produksjon. Inne i toppen av hvert nødskap skal det merkes med tegnene for nivåangivelse ihht. merkesystemet TFM og komponenttype. RS 0,00 0, T1 Nød/rømning a) x) Omfatter levering, montering og tilkopling av ledelys for tunnel, nødtelefoner og nødstrøm, samt av utstyr for overføring av signaler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** b) Ledelys skal oppfylle kravene i NEK-EN 50172:2004. Akkumulert Sted T1 : 0,00

127 Statens vegvesen Region nord D1-70 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Ledelys for tunnel a) b-c) x) Omfatter levering, montering og tilkopling av ledelys for tunnel, inkl. kabler. Materialer og utførelse iht. håndbok 021 avsnitt Ledelys for tunnel. Ledelys for tunnel skal tilkobles nødstrømsanlegget. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også montasjeplate for montering på fjellvegg. b) Armatur skal oppfylle krav i IEC c) Kursfordeling og plassering fremkommer på I-tegning T1 Ledelys for tunnel m/led a) x) Omfatter levering, montering og tilkopling av LED baserte ledelys for tunnel inkl. kabel. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også nødvendig festemateriell og nipler. b) Armatur type Catena Cle LED ledelys eller tilsvarende. Armaturet skal være klasse II. c) Ledelysene monteres på fjellvegg, maks 1,0 m over vegbane. stk 10 0,00 0, T1 Kabler for ledelys *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter levering, montering og tilkobling av kabler for ledelys. Varmebestandig strømpe skal også inkluderes T1 c) Kablene skal trekkes i trekkerør og kummer. Kursopplegget fremkommer på I-tegninger. Det skal tres på varmebestandig strømpe på kabellederne i armaturene. Ledelysene skal tilkobles kurser i teknisk bygg T2. x) Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting, etc. Enhet: m. PFXP 3G4mm2 Cu m ,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

128 Statens vegvesen Region nord D1-71 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Nødtelefon a) Omfatter levering, montering og tilkopling av nødtelefoner og nødtelefonsentraler inkludert programmering. b) Levering og montering av kiosker er medtatt i prosess 35.5 og skap i Skilt er medtatt i disse prosessene. Nødtelefoner skal være av en type som gir ringesignal når røret løftes, skal gi kontakt med bemannet sentral, politi, brannvesen e.l., være koblet slik at det er mulig å se hvilken telefon det ringes fra. Kfr. håndbok 021 Vegtunneler kap vedr. norsk og engelsk rettledning for bruk av nødtelefon. Sentral skal leveres komplett med strømforsyning og skal være tilkoblet nødstrømskurs, nødtelefonapparatene og offentlige linjer. Sentral skal leveres med selvtest -program. Nødtelefonapparat skal ha et S/N (signal/ støy forhold) som er tilpasset bruk i nødstasjon i tunnel, og skal være i vandalsikker utførelse med IP65. Handsett/rør med mikrofon som demper bakgrunnsstøy. Apparat skal også leveres uten tastatur/nummerskive, men med gaffelkontakt med integrert signalkontakt for registrering av "rør av". x) Nødtelefon skal monteres i nødstasjon. Hvis nødtelefonsystemet er basert på kobberkabler til hvert apparat, skal alle linjer til apparatene være sikret med glassikringer. Sentralenhet skal kunne håndtere min 2 samtidige anrop. Responstid fra bruker tar av røret til ringetone aktiveres skal være maks. 5 sek. Sentral skal kunne koples til ISDN-linje, analog linje, fast digitalt samband, samt til fiberlinje. Grensesnitt for linjetilknytning skal oppgis for sentralen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også arbeid og utrustning for tilknytting mot telenettet, vegtrafikksentral (VTS), radioteknisk utstyr, kraftselskapet sine tariffapparat og lokal styringsutrustning. Prosessen inkluderer utrustning, kabling, merking, terminering- og koblingsmateriell for operativt telefonsamband for anlegget. Telefonsentralen skal leveres med 4 analoge internlinjer for bruk til telefonoverdrag i kommunikasjonsanlegg etc. 1 stk ISDN GT-linje mot telefonsental bestilles av byggherren. Entreprenøren informerer byggherren i god tid om aktuelle tidspunkt for oppkobling. Nummerserier (10 nummer) satt opp for ISDN-linjer avklares med byggherre. Prosessen må ses i sammenheng med prosess Lokal styringsutrustning. b) Nød- og servicetelefoner tilkobles tunnelens Ethernet switcher med Cat-5e patchsnorer. Nød- og servicetelefoner med lydkvalitet MOS (Mean Opinion Scores) lik 4 eller bedre, på skalaen standardisert av den Internationale Telekommunikasjonsunionen (ITU). Tidsforsinkelser for tale over telefoner skal være mindre enn Akkumulert Sted T1 : 0,00

129 Statens vegvesen Region nord D1-72 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 50 ms T1 Telefonsentral *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering, tilkobling, merking, idriftsetting og dokumentasjon av telefonsentral for tunnelen. Prosessen omfatter også komplett utrustning for kommunikasjon gjennom fibernettet i prosess og underprosesser, og med styresentral i prosess 36.7 med underprosesser. Her medtas også patching fra Ethernet fiberswitch for telefoni og styresentral, og evt. nødvendig strømforsyning for sentralen. Telefonsentralen skal leveres med 4 analoge internlinjer i tillegg til nødvendige IP-linjer. b) Telefonsentralen med utrustning skal håndtere og kobles opp mot: digitalt grensesnitt for taleoverføring mot nød- og servicetelefoner separate innvalgsnummer til nød- og servicetelefoner, radioanlegg, tariffapparat og styringsutrustning ISDN grensesnitt mot telenettet, og utstyr montert av teleoperatør, for 1 GT ISDN PBX og maks. 2 samtidige samtaler ut av anlegget grensesnitt mot anleggets styresystem (alarmer o.l.) grensesnitt mot anleggets radiotekniske utstyr grensesnitt mot tariffapparat i fordelinger (kwt målere) grensesnitt mot FAS (nødtelefonsentral på vegtrafikksentral i Mosjøen) oppringing mot offentlig nett fra servicetelefoner ev. styring av fiberoptisk buss c) Sentralen skal tilknyttes 230 VAC UPS-kurs i teknsik bygg T1. Sentralen må ha evt. DHCP-serverfunksjon uavhengig av OPC-server-PC, slik at samtlige telefonifunksjoner i anlegget fungerer autonomt uten avhengighet til OPC-serveren. F.eks. om OPC-server ikke starter etter strømbrudd skal telefoner likevel fungere. OPC-serveren skal benyttes kun til kommunikasjon mellom anlegget og VTS. Dersom IP/ISDN-gateway tilbyr DHCP-tjenesten kan nødtelefonene få IP-adressene derfra. Dette ettersom telefonene er avhengig av et nettverk som kommuniserer med en fungerende gateway for i det hele tatt kunne fylle sin funksjon. Dersom andre enheter i anlegget settes opp med Akkumulert Sted T1 : 0,00

130 Statens vegvesen Region nord D1-73 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris DHCP må de benytte samme tjeneste. (Ser her bort fra PLS og RIO-er som skal ha fast IP.) Valgt løsning skal dokumenteres før installasjon Entreprenøren skal avklare fysisk grensesnitt mellom telefonsentralen og utstyr levert av teleoperatør/netteier. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, T1 Nødtelefonapparat *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering, tilkobling, merking, idriftsetting og dokumentasjon av nødtelefonapparater i nødskap. Prosessen omfatter også patching fra Ethernet fiberswitch for telefoni og styresentral, og strømforsyning for telefon, switch og RIO-enheter i styresentral (se prosess 36.7). Nødtelefoner i nødskap ved siden av tekniske bygg i tunnelen trenger ikke egne fiberswitcher, men kan kommunisere via samme fiberswitch som styresentral i fordelingen (prosess 36.7). b) Telefoner i nødskap skal være uten tastatur/nummerskive, men med gaffelkontakt med signalkontakt eller tilsvarende for registrering av "rør av" til styresentral. Nødtelefoner skal ha intern feildeteksjon av manglende tale/lyd (selvtestfunksjon). Telefonene skal være solid utført, for beskyttelse mot hærverk. Handsett/rør skal leveres med mikrofon som demper bakgrunnsstøy. Telefonene skal ha RJ-45 konnektor til tilkobling mot tunnelens fiberswitch (Ethernet), se prosess IP-nett. c) Alarmsignal for "rør av", og status fra selvtest, skal overføres til styresentral. Se prosess Strømforsyning monteres skjult bak deksel i brannskap, og tilkobles UPS-kurs. stk 4 0,00 0, T1 Servicetelefoner *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av servicetelefon i tekniske bygg. Prosessen omfatter også patching fra Ethernet fiberswitch for telefoni og styresentral, og ev. nødvendig strømforsyning for Akkumulert Sted T1 : 0,00

131 Statens vegvesen Region nord D1-74 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris telefon. Prosessen omfatter også kabling fra plint i automatikkfelt til veggboks ved telefonen. b) Servicetelefon i tekniske rom skal ha tastatur for å kunne ringe ut på eksternt telefonnett, eller til nødtelefoner i tunnelen. Det skal benyttes standard telefonapparat tilpasset IP-nettet i tunnelen og tilbudt telefonsentral/gateway. Der skal henges opp telefonliste med alle nummer i tunnelen, i teknisk bygg. c) Plassering og montering av telefon avtales med byggherre. stk 2 0,00 0, T1 Nødstrømsanlegg a) c) Omfatter levering, montering og tilkopling av dieselaggregater eller UPSanlegg med batteripakke. Følgende utstyr skal være knyttet opp mot reservekraft / nødstrømsforsyning (batteri eller aggregat): Lokalt styre- og overvåkningssystem, Automatiske bommer, Rødt stoppblinksignal, Sikkerhetsbelysning, Ledelys for tunnel, Nødtelefon, Serviceskilt, Nødutgangsskilt, Radio- og kringkastingsanlegg. Nødstrømsanlegg skal gi minimum 1 times driftstid ved dimensjonerende belastning og minimum 4 timer for radioanlegg. Funksjonssikkerhet skal ivaretas i henhold til håndbok 021 Vegtunneler avsnitt 10.2 og Hvis nødstrømsanlegg baseres på sentralisert batterianlegg, skal batteriene plasseres i eget rom med batteribryter i tavlerommet. x) UPS-ene skal være av typen "on line" med nødvendige inn- og utgående brytere, batteri-bryter, likeretter, vekselretter, transformatorer, statisk bypass, synkroniseringsenhet, s amt nødvendige filter og skjerming for å unngå uønsket elektrisk, magnetisk eller akustisk støy. Eventuelle betingelser for å oppnå dette angis. Likeretter, vekselretter og statisk bypass skal være plassert i felles skap. Batterier skal være av type ventilregulerte batterier med minimum levetid på 8 år, og monteres i stativ for maksimal lufting. UPS-ene skal primært være selvkjølte. Hvis kjølevifter benyttes, skal disse ha redundant funksjon med alarm for viftefeil. Driftstemperatur for rommet skal oppgis. Krav til kvalitet og data for likeretter som kapasitet, vekselretter, inngangsspenning, utgangsspenning mv. er gitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** b) UPS skal tilfredstille krav i NEK EN Akkumulert Sted T1 : 0,00

132 Statens vegvesen Region nord D1-75 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Plassering av nødstrømsutstyr i de enkelte tekniske bygg/rom må avklares med byggherren eller framgår av omforent møbleringsplan for rommene T1 Online UPS og batterianlegg, 15kVA *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av komplett UPSanlegg med batteripakke (UPS med reléutganger, batteripakker og skilletrafo) for avbruddsfri 230VAC kraftforsyning til prioriterte kurser som angitt i beskrivelse, på tegninger og i enlinjeskjema. Prosessen omfatter også merking av anlegget, batteribryterskap, manuell bypass-bryter, og kabling internt mellom enhetene. b) UPS: UPSene skal leveres med beskyttelse mot strømbrudd, overog underspenninger, spenning- eller strømsjokk forårsaket av lastendringer på sekundærsiden, linjestøy, frekvensvariasjoner og harmonisk støy. Batterisikringer skal monteres ved kabeltamp. UPSene skal leveres med kontrollelektronikk som overvåker/styrer og overfører relevante data som batterispenning, likeretter, UPS-status mv. til styresystemet. Som minimum skal UPS-ene gi digitale signal som potensialfrie kontakter med alarmer for batteridrift, lav batterispenning (forvarsel til shut-down), statisk bypass og OK/feil status. UPS skal ha automatisk innkobling etter tomkjøring. UPS-ene skal leveres med lokalt display for: inn- og utgangsspenning i volt belastningsstrøm inn- og utgang i ampere belastning i Watt/VA utgangsfrekvens i Hz likespenning i volt ladestrøm i ampere Matespenning/system: 3-fase 400V TN-S anlegg Utgangsspenning/system: 3-fase 400V TN-S anlegg UPS skal ha stor nok kortslutningsytelse til å kunne momentan utkoble største vern nedstrøms for UPS. Dette skal dokumenteres. UPS skal leveres med separat tilførsel til statisk switch og Akkumulert Sted T1 : 0,00

133 Statens vegvesen Region nord D1-76 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris manuell bypass-bryter. Manuell bypass-bryter skal monteres i fordeling : +5HEST.T1L = Tilførslene til UPSen skal ikke ha brudd i N-leder. N-leder må føres ubrutt frem fra primærside av hovedbryter i hovedtavle. Batterier UPS skal tilbys uten interne batterier. UPSene skal leveres med komplette batteripakker. Batteripakkene kan være montert i stativ eller godt ventilert rack som plasseres i egne batterirom. Det skal leveres batterier av typen VRLA-batterier (Valve Regulated Lead Acid) Eurobat 10 år eller bedre. Batteripakkene skal være dimensjonert for minimum 60 minutters drift av UPS-ene, mot oppgitt dimensjonerende belastning. Batteriene skal tilbys med 20% "overkapasitet" for å tilfredsstille 60 minutters driftstid i batterietslevetid. Batteripakkene skal kunne skiftes uten at last tas ned. Batteribryter monteres i eget skap i nødstrømsrommet. Batteribryter skal være en effektbryter. Skapet skal bygges iht. gjeldende tavlenorm. Skilletrafo: Trafo skal levere 3-fase 230V IT-nett til nødstrømskurser, og ha kapslingsgrad IP23. Skilletrafo skal leveres med adskilte primær- og sekundærviklinger. Trafo skal monteres i tavlerom, og tilknyttes 3-fase 400V TN-S nett fra UPS. Kabler Det skal leveres funksjonssikker kabel på tilførselen fra lavspentrom og det skal leveres funksjonssikker kabel fra batterirommet til UPS. c) Endelige utforminger og plasseringer av UPS- og batterikabinetter og -stativ og skilletrafo skal inntegnes på møbleringsplaner for rommene, og avklares med Byggherren før montering av utstyr. Nødstrømssystemet skal utføres i henhold til FEL "Nasjonale tilpassinger" og NEK 400:2014 kap Febdok Akkumulert Sted T1 : 0,00

134 Statens vegvesen Region nord D1-77 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris beregninger skal legges frem for byggherren før UPS-er bestilles. Kabler forlegges under gulv. x) Mengden måles som prosjektert antall enheter. Enhet: stk T1 Online UPS, batterianlegg og intern kabling *** Spesiell beskrivelse *** b) UPS med ytelse 15kVA eller tilsvarende. Det skal brukes en dimensjonerende belastning på 4,5 kw for beregning av batterikapasitet i tekniske bygg T1. Det skal brukes en dimensjonerende belastning på 2,5 kw for beregning av batterikapasitet i tekniske bygg T2. stk 2 0,00 0, T T T T1 Skilletrafo, 20 kva *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal leveres to skilletrafoer i størrelsesorden 20 kva. stk 2 0,00 0,00 Batteribryterskap Manuell bypass-bryter *** Spesiell beskrivelse *** stk 2 0,00 0,00 c) Monteres i tavle +5HEST.T1L = og i tavle + 5HEST.T2L = stk 2 0,00 0,00 Nødstrømsanlegg for Tetra (nødnett) *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter UPS-anlegg for radioinstallasjoner (nødnett Tetra). b) UPSene skal leveres med beskyttelse mot strømbrudd, overog underspenninger, spenning- eller strømsjokk forårsaket av lastendringer på sekundærsiden, linjestøy, frekvensvariasjoner og harmonisk støy. UPSene skal også leveres med komplett isolert og innkapslet batteripakke(r). Batteripakkene skal være dimensjonert for minimum 8 timer +20% nøddrift av totallasten som forsynes. De skal også ha minimum 5 års levetid i det miljø de installeres i. UPSene skal utstyres med kontrollelektronikk som Akkumulert Sted T1 : 0,00

135 Statens vegvesen Region nord D1-78 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris overvåker/styrer og varsler relevante data som batterispenning, likeretter, UPS-status mv. Det skal være potensialfri utgang for overføring av drift/feilalarmer til nødnettsentral. For senere tilkobling til nytt nødnett skal UPS i tillegg ha potensialfri alarmutang for Mains Failure to UPS, UPS Failure og Low battery. UPS-ene skal leveres med lokalt instrumentpanel. Fra panelet skal operatør kunne lese: Inn- og utgangsspenning i volt. Belastningsstrøm inn- og utgang i ampere. Belastning i watt/va. Utgangsfrekvens i Hz. Likespenning i volt Ladestrøm i ampere. Batteripakkene skal kunne skiftes uten at last tas ned. Om denne funksjonen ikke ivaretas av UPS-elektronikken, skal manuell by-pass monteres. Ved manuell bypass skal tilknyttede kurser beskyttes både av automat og overspenningvern (finvern). UPS og batteripakker skal være pluggbar online og skal både kunne monteres i rack og ha gulvmontasje. UPSen skal være selvkjølt. c) UPS plasseres i radio/telerom. Plassering avklares med byggherre før montering. d) Krav til reserverkrafttid 300/600VA i mer enn 8 timer +20% x) Mengde måles som prosjektert antall UPS-er. Enhet: stk T T1 UPS med internebatterier, for radiosentral *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal brukes en dimensjonerende belastning på 600W for beregning av batterikapasitet. stk 1 0,00 0,00 UPS med interne batterier, for radioforsterker *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal brukes en dimensjonerende belastning på 300W for beregning av batterikapasitet. stk 1 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

136 Statens vegvesen Region nord D1-79 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T T1 Kabler for utstyr Nød/rømning a) x) Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler for nød/rømningsutstyr Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. Kabler til underfordelinger (nødstrøm) *** Spesiell beskrivelse *** c) Kabelen skal trekkes gjennom trekkerør og trekkekummer T T T1 x) Mengde måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting, etc. Enhet: m BFSI 4x10mm2/10mm2 Cu BFSI 3x10mm2/10mm2 Cu Kabler til nødstasjoner *** Spesiell beskrivelse *** c) Kabelen skal trekkes gjennom trekkerør og trekkekummer. x) Mengde måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting, etc. Enhet: m m 14 0,00 0,00 m 10 0,00 0, T T T1 BFSI 2x2,5mm2/2,5mm2 Cu *** Spesiell beskrivelse *** c) Kabel for nødkiosk BS01 og BS04 m 55 0,00 0,00 BFSI 2x4mm2/4mm2 Cu *** Spesiell beskrivelse *** c) Kabel for nødkiosk BS03 m 225 0,00 0,00 BFSI 2x6mm2/6mm2 Cu *** Spesiell beskrivelse *** c) Kabel for nødkiosk BS02 m 280 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

137 Statens vegvesen Region nord D1-80 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Nøkkelsafe for brannvesen *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av nøkkelsafe i nødkioskene utenfor tunnelen. Prosessen omfatter også nøkkel til nøkkelsafe T T T T1 Prosessen omfatter også kabling fra plint i automatikkfelt til nøkkelsafen, og tilkobling i begge ender. b) Det skal leveres nøkkelsafe av typen Keylink, Marvik el. tilsvarende. Nøkkelsafe skal være med omstillbar tilholderlås for lokalt brannvesen sin hovednøkkel. Kabel type PF-PS-K 2-par 0,5mm 2 c) Plassering og montering av nøkkelsafeene avtales med byggherre. Kabel legges skjult mellom de to rommene i nødkiosken. x) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Nøkkelsafe Kabel til nøkkelsafe Kringkasting og radiokommunikasjon a) x) Omfatter levering, montering, tilkopling og idriftsetting av godkjent radioutstyr for kringkasting i vegtunnel inklusiv antenner, matekabler og utstrålende antennekabler. Omfatter også vedlikehold i 3 år. Antennemast er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Radioteknisk utstyr a) b-c) Omfatter levering, montering, tilkopling og idriftsetting av radioteknisk utstyr for kringkastingsanlegg i tunnel. Definisjon av begreper: TRS komplett Tunnel Radio System for kringkasting RSEN Radio Sentral, del av TRS RFOR Radio Forsterker, del av TRS I det fri utenfor tunnel RSEN skal leveres i 19 skap. RFOR kan leveres montert i 19 skap eller som egen veggmontert enhet. TRS skal leveres for drift fra 230 VAC. Oppetid: TRS skal være konstruert for 365 dager 24 timer kontinuerlig drift, og for å minimalisere behov for hyppig preventivt vedlikehold. Oppetiden til TRS skal være bedre enn 99,9 %, regnet etter formelen Oppetid=MTBF*100% /MTBF+MTTR hvor: Oppetid=MTBF/MTBF+MTTR stk 2 0,00 0,00 m 12 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

138 Statens vegvesen Region nord D1-81 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris MTBF=Mean Time Between Failure MTTR=Mean Time To Repair = i gjennomsnitt 4 timer Funksjonsbeskrivelse, generelt: Hensikten med TRS er å distribuere radiokringkasting i tunnel og varsle trafikanter i tunnel om hendelser eller andre forhold og gi instruksjoner ved å bryte inn i kringkastingen lokalt i tunnelen. I normal situasjon vil trafikantene i tunnel motta originalt kringkastingsprogram. I situasjoner der det er ønskelig å varsle trafikantene, skal det være mulig å avbryte kringkastingsprogrammene med melding. TRS skal ikke på noen måte virke inn på den normale kringkasting i det fri. For DAB mottakere skal det ikke være merkbar overgang i mottak av programinnhold når en kjører inn i, kjører i, eller kjører ut av tunnelen. Det skal etterstrebes at interferenssoner for analog FM ved tunnelmunningene skal være kortest mulig. TRS skal være forberedt for utbygging til 4 DAB blokker. Signaldistribusjon: Kringkastingssignaler skal hentes fra det fri med egne antenner, og videresendes i tunnelen med samme frekvens som i det fri, uten tap av opprinnelig programinnhold. Det skal leveres nødvendige antenner for montering i eksisterende mast. Distribusjon av kringkastingssignaler i tunnel skal skje via strålekabel. Segmenter av strålekabel skal mates fra begge ender for å gi redundans. TRS skal gi god dekning uten dødsoner for bilmonterte radiomottakere gjennom hele tunnelen. Ikke på noe sted i tunnelens kjørefelt skal signalnivå for DAB være lavere enn -72 db(mw) og maks BER 10-4 målt med kvartbølgeantenne på biltak. Det forutsettes at det er DAB signal med tilstrekkelig signalkvalitet utenfor tunnelmunning. Minimum signalnivå for FM skal være -89 db(mw) målt med kvartbølgeantenne bølge antenne på biltak. I lengre tunneler vil det være nødvendig å installere forsterkere (RFOR) for å oppnå tilstrekkelig signalstyrke gjennom hele tunnelen. RFOR skal mates fra RSEN med singelmodus fiberforbindelse. Strålekabel i tunnel vil også distribuere andre radiosignaler, som (men ikke begrenset til) Nødnett (TETRA MHz) og analog VHF/UHF. TRS skal inneholde nødvendige filtre og kombinere for tilkopling til strålekabel, og det skal sikres at TRS ikke interfererer med andre radiosignaler på strålekabelen. Det skal etterstrebes at signaltap påført andre systemer som følge av installasjon av kombinerutstyr blir så lavt som mulig, og tapet skal spesifiseres. Før mating av strålekabelsegment skal kringkastingssignalene fordeles til et målepunkt med nivå maks -20 dbm. Konnektor i målepunktet skal være BNC-hun. Innbrytning: TRS skal inneholde utstyr og funksjoner som gjør det mulig å bryte samtidig inn i samtlige kringkastingsprogrammer som distribueres i tunnelen. Innbrytning vil være sanntids audio og forhåndsinnspilte meldinger. TRS skal inneholde utstyr og funksjoner for innspilling og lagring av minimum 3 forskjellige meldinger. Avspilling av meldinger vil bli initiert fra tunnelens PLS system. Ved innbrytning i analog FM skal RDS TA settes aktiv, og RT=»VIKTIG MELDING fra Statens vegvesen». Innbrytning i DAB skal skje på en slik måte at DAB-mottakere i tunnelen ikke mister synkronisering. Ved innbrytning skal det først spilles en kjenning, og deretter meldingen (sanntids audio eller forhåndsinnspilt). Når meldingen er ferdig, skal kjenningen og meldingen spilles på nytt, før innbrytningen avsluttes. Det skal leveres utstyr for innbrytning montert i Nødstyrepanel. Utstyret skal inneholde bryter for aktivisering av innbrytning, og mikrofon for å lese melding. Utstyret skal tilkoples TRS via singelmodus fiber. Alternativt kan innbrytning skje fra nødtelefon montert i Nødstyrepanel. I tunneler med flere løp, og der TRS forsyner fibermatede forsterkere i flere tunneler, skal det være mulig i TRS å bestemme hvilke forsterkere som skal føre signal med innbrytning. Hvilke løp/tunneler som skal ha innbrytning indikeres til TRS fra tunnelens PLS system. Under innbrytning skal forsterkere som ikke sender innbrytning sende originalt Akkumulert Sted T1 : 0,00

139 Statens vegvesen Region nord D1-82 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris programinnhold. Styring og overvåkning: TRS skal selvstarte ved spenningspåslag, og oppnå full driftsstatus uten betjening fra operatør. TRS skal inneholde utstyr og funksjoner for overvåkning av driftstilstand. Feil som forårsaker at TRS ikke fungerer etter hensikten og/eller trenger tilsyn, skal meldes til tunnelens PLS system. RF effekt mot strålekabel skal overvåkes, likeledes reflektert effekt. RFOR kan gi alarm til RSEN, eller direkte til tunnelens PLS system der RFOR er installert. TRS skal som minimum gi følgende alarmer til tunnelens PLS system: - funksjonsfeil som krever tilsyn - lav effekt fra FM kanal/dab blokk mot strålekabel - reflektert effekt fra strålekabel e) x) TRS skal inneholde utstyr og funksjoner for fjernstyring og -overvåkning. Entreprenøren skal levere beskrivelse. Detaljert blokkskjema som viser valgt løsning for kringkastingsdekning i tunnelen skal framlegges byggherren før installeringen starter. Før overlevering skal TRS kontrollmåles av entreprenøren. Statens vegvesen skal forhåndsvarsles for å kunne delta ved kontrollmålingen. Alle RF nivåer som mates mot strålekabler skal måles, separat for hver FM kanal og hver DAB blokk. RF dekningen i tunnelrommet skal måles gjennom hele tunnelen. Måleresultatene skal føres i en detaljert målerapport som skal forelegges Statens vegvesen. Rapport fra årlige kontrollmålinger i garantitiden (3 år) skal uoppfordret overleveres Statens vegvesen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS T1 Radiosentral *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering, tilkobling, merking, idriftsetting og dokumentasjon av alt nødvendig materiell i forbindelse med sentral for sending og mottak av de nødvendige radiosignaler i henhold til beskrivelse. Prosessen omfatter også nødvendige antenner i mast utenfor tunnelen. b-c) Antenneplassering og antennetype må tilpasses hvert anlegg. Krav til dempning av harmonisk utstråling og intermodulasjons-produkter > 60 dbm. Radiosentral monteres i teknisk bygg T2 og videreformidler radiosignal til forsterker i T1. Coax matekabler fra antennemast fremføres til radiosentral. Da det ikke er utbygd dekning for DAB i området skal det ikke medtas utstyr for videreformidling av dette. Men systemet skal være så meget som mulig forberedt for fremtidig digitalt radionett (DAB). Det skal etableres dekning i tunnelene for aktuelle FMkanaler på samme frekvenser som benyttes på utsiden. RDS Akkumulert Sted T1 : 0,00

140 Statens vegvesen Region nord D1-83 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris signalet (Radio Data Signal) skal overføres til tunnelen hvis det blir sendt på den aktuelle sender i det fri. Systemløsning i/ved tunnelen, FM kringkasting: Program: System/ Sender Frekvens løsning: i det fri: (MHz): NRK P1 Transponder Lysfjord 87,7 Krav til signalkvalitet i tunnelen: Stereokvalitet dvs maks 2 % forvrengning målt med testinstrument fra Hirschmann type RPM Leverandøren må foreta feltstyrkemålinger om han finner det nødvendig for å tilfredsstille kravet. Tofrekvent redningskanal skal etableres ved egen basestasjon i sentralen i teknisk bygg T2 og kobles til forsterker i T1 med signal via singelmodus fiberkabel. Fiberkabler er terminert i SC/APC plugger i fordelere. Det må medtas nødvendige patchesnorer mot tilbudt utstyr. Radiosignaler fra kommunikasjonsenheter som befinner seg i tunnelen må sendes til de respektive basisstasjonene som er etablert i det fri via antenner i masten ved radiosentralen. For innsnakk fra VTS og telefon til to-frekvent redningskanal og FM radio skal det leveres toveis automatiske telefonoverdrag, som skal tilknyttes telefonnettet via eget analogt telefonnummer. For oppringning via telefonoverdraget fra VHF radioer, skal Helsevesenets standariserte CCIR kodesystem benyttes. Det skal ikke medtas utstyr for forhåndsinnspilte talebeskjeder For nødetatenes egne VHF-kanaler i tunnelen skal dekningen baseres på toveis kanalselektive transpondere. Nødvendige antenner for denne kanalen må etableres i masten ved sentralen. Det er ikke dekning ved tunnelen for Politiets kanaler. Systemet skal være så meget som mulig forberedt for fremtidens digitale nødnett (TETRA). Det skal settes inn RF-combinere med ledig inngang for dette ved radiosentral og alle forsterkere Systemløsning i/ved tunnelen, VHF: Bruker System/ Basest. Frekvenser Akkumulert Sted T1 : 0,00

141 Statens vegvesen Region nord D1-84 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris system: løsning: i det fri: (MHz): 2-fr. redn.k. Base / Helse Transp. Lysfjord / Brann Transp Bindalseidet xxxxxxxxxxxxx stk 1 0,00 0, T1 Radioforsterker *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter radioforsterker i teknisk bygg T1. Prosessen inkluderer levering, montering og tilkobling av alt nødvendig materiell i forbindelse med sending og mottaking av de nødvendige radiosignaler i henhold til beskrivelse. b-c) Antenneplassering og antennetype må tilpasses hvert anlegg. Krav til dempning av harmonisk utstråling og internmodulasjonsprodukter > 60 dbm. stk 1 0,00 0, T1 Betjeningsenhet for innsnakk *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av alt nødvendig materiell i forbindelse med panel for innsnakk på kringkasting og redningskanal i nødstyreskap T1 b-c) Det skal monteres innsnakkpanel med mikrofon og høyttaler for innsnakk på tofrekvent redningskanal, og mikrofon for innsnakk på FM kringkasting. Alternativt kan insnakk utføres fra telefonapparat som monteres i nødstyrepanel tilknyttet tunnelens nødtelefonsystem i stedet for egne mikrofoner/ høyttalere. Det må da medtas egne apparater for dette. Panelene skal integreres i nødstyreskap i prosess 36.73, og tilknyttes radioanlegget i T2 via singelmodus fiberkabel. Panelene skal forsynes med prioritert 230VAC. Utstrålende antennekabler (strålekabel) a) b) Omfatter levering, montering og terminering av utstrålende antennekabler (strålekabler), samt kontrollmåling og utarbeidelse av målerapport. Utstrålende antennekabler skal være godkjent etter følgende krav (kabelklasse 2 i HB 021): Flammehemming: IEC Brannspredning på stige: IEC Røykutvikling: IEC Korrosive avgasser: IEC og IEC Det aksepteres at 1 ¼ toms utstrålende antennekabler med diameter < 40 mm oppfyller IEC (røykutvikling) testet med kun en kabellengde, og ikke to sammenbuntede lengder som spesifisert i testen. Utstrålende antennekabler har samme utvidelsesgrad som kobber (16 x 10-6 m/ K), og skjøter skal utføres med fleksible kabler med tilstrekkelig lengde. Hvert tiende feste for strålekabel skal være brannsikkert, slik at kabelen ikke stk 2 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

142 Statens vegvesen Region nord D1-85 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) e) x) faller ned ved en eventuell brann. Termineringer og skjøter på utstrålende antennekabler skal være vanntette. Utstrålende antennekabler skal monteres etter leverandørens anbefalinger og anvisninger. Etter montering og terminering skal utstrålende antennekabler kontrollmåles og rapport utarbeides. Målerapport skal fremlegges for Statens vegvesen. Mengden måles som prosjektert lengde kabel. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også alt materiell for montering på kabelbro, samt terminering. Prosessen omfatter også nødvendig VHF "handover"- antenne for 2-frekvent redningskanal montert på teknisk bygg T2 og eventuelle filtre i tunnelmunningen í begge ender, samt alt materiell for montering på kabelbro. b) Teknisk kravspesifikasjon utstrålende antennekabel: Impedans: 50 Ohm Dim.: 1 1/4" TETRA-spesifikk kabel Kabeldempning: ved frekvens (MHz): demping: 0,75 1,1 2,10 4,8 (db/100m v/20 C, ca.) Koblingstap målt med avstand 2m, og med 50% sikkerhet: ved frekvens (MHz): demping (db, ca): Koblingstap målt med avstand 2m, og med 95% sikkerhet: ved frekvens (MHz): demping (db, ca): c) Ved skjøting av antennekabelen skal det benyttes en kort "overgangskabel" (coax), med DIN 7/16" male systemplugger, som kobles inn mellom strålekablene. Overgangskabelen må legges inn med slakk, evt. grisehale for å ta strekkavlastning mellom strålekabellengdene. Overgangskabler skal være korte og av samme materiale og kvalitet som tilkoblet kabel. Alle skjøter og termineringer skal være 100% vanntette. Det skal benyttes plugger som er klassifisert til IP68, både på strålekabelen og "overgangskabel". Kraftig vulketape eller krympestrømpe skal monteres over alle plugger. Kabelen avsluttes ca 15m fra tunnelåpningen på hver side. Endelig avstand fra kabelende til tunnelåpning justeres etter innmåling for å unngå likekanalinterferens med signaler Akkumulert Sted T1 : 0,00

143 Statens vegvesen Region nord D1-86 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris utenfor tunnel. Strålekabelen skal skjøtes til matekabler fra tekniske bygg T1 og T2. Opphengsmateriell skal være inkludert i det antall som kabelprodusenten tilrår for den aktuelle kabel. Opphenget i tunnelen skal være produsert av ikke brennbart materiale, og utformet slik at det hindrer kabelen i å falle ned ved ev. brann. Kabellengden må kontrollmåles på stedet før bestilling. x) Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. m 550 0,00 0, T1 Koaksialkabler a) b) Omfatter levering, montering og terminering av koaksial matekabler. Koaksialkabler som benyttes i tunnelrommet skal være godkjent etter følgende krav (kabelklasse 2 i HB 021): Flammehemming: IEC Brannspredning på stige: IEC Røykutvikling: IEC Korrosive avgasser: IEC og IEC e) x) Termineringer og skjøter på koaksialkabler montert utendørs og i tunnelrommet skal være vanntette. Etter montering og terminering skal koaksialkabler kontrollmåles og rapport utarbeides. Målerapport skal fremlegges for Statens vegvesen. Mengden måles som prosjektert lengde kabel. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** b) Teknisk kravspesifikasjon koaksialkabel/matekabel: Impedans: 50 Ohm Dim.: 7/8" Kabeldempning: ved frekvens (MHz): demping (db/100m v/20 C, ca): 1,0 1,42 2,54 3,71 Impedans: 50 Ohm Dim.: 1 1/4" Kabeldempning: ved frekvens (MHz): demping (db/100m v/20 C, ca): 0,8 1,05 1,75 2,75 x) Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. Akkumulert Sted T1 : 0,00

144 Statens vegvesen Region nord D1-87 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Coax matekabel, 7/8", kabelklasse 1 *** Spesiell beskrivelse *** c) Prosessen gjelder kabler fra antenner i mast og inn til teknisk hus, T T T1 Det legges 3 kabler fra antennemast til radiosentral i T2. Kabellengder må måles ut på stedet før bestilling. Coax matekabel, 7/8", kabelklasse 2 *** Spesiell beskrivelse *** c) Prosessen gjelder kabler fra teknisk bygg T1 og T2 til strålekabel i heng. Ethernet Kabellengder må måles ut på stedet før bestilling. *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering, tilkobling, merking og idrifsetting av godkjent nettverksutstyr for lokalt IP-basert Ethernet i tunnelen. Prosessen omfatter også all nødvendig tilkobling til telefonnett i prosess x og til PLS-nett (styresentral) i prosess 36.7x, samt dokumentasjon og opplæring i Ethernettet. b) Elektronisk utrustning som switcher m.v. montert på anlegget skal tilfredsstille EMC kompatibilitet etter IEC med krav til: immunitet: mot tung industri emisjon: mot lett industri c) All kommunikasjon skal formidles via 10/100 Mb/s Ethernet (10/100base-TX, TCP/IP) industri-switcher og singlemodus fiberkabel. IP-adresseområde for alt utstyr, også i lokalt nett i tunnelen, tildeles av byggherren. Det skal bygges opp et redundant ring fiberbasert Ethernet nettverk, fra switcher i tekniske rom T1 ut til alle nødskap. Nettverket bygges opp av 2 stammer, hvor den første går fra T1 til BS02, BS03 og BS04. Den andre forbinder teknisk bygg, T1 til switchen BS04. Tilsammen blir det 4 switchenoder, se tegning I-500. Fjernkommunikasjon fra styresystem (OPC-server) mot VTS m 180 0,00 0,00 m 200 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

145 Statens vegvesen Region nord D1-88 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris skal etableres via fastlinjesamband. Samme linje skal benyttes for fjernprogrammering av noder i nettverket. Nettverket settes opp med denne funksjonen. Følgende funksjoner skal løses: tilpasning mot grensesnitt for nødtelefoner tilpasning mot grensesnitt for radioanelgg fjernprogrammering av nettsystemet intern kommunikasjon inkl. overvåking av denne kommunikasjon mot VTS inkl. overvåkning av denne registrering, lagring og overføring av alarmer, meldinger, status, kommandoer, verdier, parametere mv. Nettverket i tunnelen skal ha redundant funksjonalitet med alarm til VTS ved brutt redundans. Ved bortfall av en node eller fysisk brudd på fiber, skal kommunikasjon mot andre enheter i lokalnettverket gjenoprettes innen 30 sekunder. Fiberswitcher i nettet skal være administrerbare. Fysiske grensesnitt Generelt gjelder: Fastlinjesamband eller bredbåndslinje bestilles av byggherren. Entreprenøren informerer byggherren i god tid om aktuelt tidspunkt for oppkobling. Entreprenøren skal avklare og tilpasse grensesnitt mellom eget utstyr og utstyr som leveres av teleoperatør. Ev. tidsluker for fastsamband avklares med byggherren. Ved bortfall av strømforsyning over kortere eller lengre tid skal IP-nettet starte som normalt når strøm blir satt på. Switcher leveres med samme type fiberkonnektor. Konnektorer og koblingspunkter for fiberkablen skal være minimum IP6X. Strømforsyning til skap er 230VAC ± 10%. Utstyr skal operere normalt innenfor disse grensene. Nettverksutstyret skal tilknyttes 230VAC prioritert kurs fra UPS. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

146 Statens vegvesen Region nord D1-89 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 36.5 T1 TRAFIKKREGULERING/-OVERVÅKNING a) x) Omfatter levering, montering og tilkobling av alt utstyr i forbindelse med regulering og over-våking av trafikken. Kabling for prosessene 36.51, 36.52, 36.54, og er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** b) Se HB 021 Vegtunneler, HB 050 Trafikkskilt, og HB 062 Trafikksikkerhetsutstyr. Utstyr som monteres i tunnelrommet skal dimensjoneres for gjeldende vindlast. Beregningene av vindkraft på skilt og annet utstyr skal utføres etter NS c) Skilt i tunnel skal monteres parallelt med kjørebanens tverrfall. Sidemonterte skilt skal monteres med min. 2,0 m fri høyde over sideareal T1 Rødt stoppsignal og bommer a) Omfatter levering, montering og tilkopling av stoppblinksignal, variable skilt og bommer samt induktiv sløyfe i vegbanen der dette er aktuelt. x) Kabler er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS T1 Rødt stoppblinksignal *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også levering og montering av underskilt nr b) Stoppskiltet skal utformes som to røde sirkelformede vekselblink (1 par) montert på en sort bakgrunnskjerm. Hver av lyskildene skal ha diameter som gitt i underprosesser. Vekselblinken skal være bygget opp som en serie av lysdioder (LED) i matriseform. Blinkefunksjonen skal være innebygget. c) Strømforsyning med egen kontaktor og styring av vekselblinken plasseres i fordelinger T1 og T2. Etter montasje skal det også være mulig å funksjonsteste kontaktor for vekselblinken manuelt fra fordelingen. Vekselblinken skal i tilegg leveres med innebygget funksjon for tilbakemelding om lys, og ved feil på mer enn 50% av diodene. Stoppblink skal monteres på mast/stolpe som vist på I- tegninger. Mastene er levert av anleggsentreprenøren. x) Kostnad angis som prosjektert antall. Enhet: stk Akkumulert Sted T1 : 0,00

147 Statens vegvesen Region nord D1-90 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T T1 Rødt stoppblinksignal, LED Ø 200mm Skilt og nødutgangsskilt a) Omfatter levering, montering og tilkopling av innvendig belyst skilt. stk 4 0,00 0,00 c) x) Kabler er medtatt i prosess Utførelse iht. håndbok 021 Vegtunneler, avsnitt Trafikkskilt i tunnel og IEC Mengden angis som prosjektert antall. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** b) Skiltene skal være tosidig innvendig belyst T1 Skilt 601 Radio m/gul vekselblink *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal benyttes skilt av typen Catena HDS-V plogskilt eller tilsvarende. Mål : B x H = 440 x 800 mm. "FM" skal i tillegg sløyfes fra teksten for å få størst mulig høyde på frekvenstallene. Aktuell frekvens for P1 er 87,7 MHz Skiltet skal ha integrert tosidig gul varselblink. Lyskilder skal være sirkelformet (Ø = 200mm), og leveres som LED varselblink med innebygget blinkfunksjon. Varselblinken skal være bygget opp som en serie av lysdioder i matriseform for å sikre lang levetid. c) Strømforsyning med egen kontaktor og styring av varselblinken plasseres i nødskapet. Etter montasje skal det også være mulig å funksjonsteste kontaktor for varselblinken manuelt fra skapet. stk 1 0,00 0, T T1 Skilt 605 og 606 Skilt 605 og 606 for nødskap *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal benyttes skilt av typen Catena HDS-V plogskilt eller tilsvarende. Mål: BxH = 440x800 mm. c) Monteres over nødskapene stk 2 0,00 0, T1 Skilt 605 og 606 for nødskap utenfor tunnel *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og montering av skilt som folie på innsiden av innvendig belyste nødskap montert utenfor tunnel Akkumulert Sted T1 : 0,00

148 Statens vegvesen Region nord D1-91 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) Hvis nødvendig at skiltstørrelser må tilpasses vindusfeltene, og det representerer avvik fra skiltstandarden, avklares dette med byggherren. c) Skilt med symbol 605 og 606 monteres i dørfelt av nødskapene, og i vindu på siden x) Kostnad angis som prosjektert antall. Enhet: stk stk 2 0,00 0, T1 Kabler for trafikkinstallasjoner a) b) x) Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler for utstyr til trafikkinstallasjoner. Kabler skal tilfredsstille krav i Håndbok 021 Vegtunneler, avsnitt Kabler. Kabelklasse skal være som angitt i planene. For bommer skal det føres separate kurser fra fordelingstavle (prioriterte kurser) til bomstyreskap. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også merking av kabler, og nødvendig feste- og merkemateriell T T1 Kabler for rødt stoppsignal og bommer Kabler for rødt stoppblinksignal *** Spesiell beskrivelse *** b) PFXP 3G4mm² Cu (hvis leverandøren har en annen løsning for strøm og blink skal dette opplyses). c) Kabler trekkes i rør og kummer. m 320 0,00 0, T T1 Kabler for skilt og nødutgangsskilt Kabler for skilt nr 601 Radio m/gul vekselblink *** Spesiell beskrivelse *** b) BFSI 2x4mm 2 /4mm 2 Cu (hvis leverandøren har en annen løsning for strøm og blink skal dette opplyses). c) Kabler trekkes i rør i bakken og i innsprøytede trekkrør på vegg opp til skiltet. m 380 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

149 Statens vegvesen Region nord D1-92 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Kabler for skilt nr 605 og 606 *** Spesiell beskrivelse *** b) BFSI 2x2,5mm 2 /2,5mm² Cu c) Kabler trekkes i rør, innsprøytet på vegg opp til skiltet. m 4 0,00 0, T1 LOKALT STYRINGSSYSTEM OG PROGRAMMERING a) x) Omfatter levering, montering, tilkobling og idriftsettelse av lokalt styresystem med tilhørende utstyr, kabelarbeider og programmering og lisenskostnader. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter: levering, montering, tilkobling, merking og idriftsetting av utrustning for styring og overvåking av installasjonene i tunnelen, i h.h.t. prosess 36.71, og 36.74, engineering, programmering, FAT (factory acceptance test) og idriftsetting i h.h.t. prosess 36.72, og all koordinering mot byggherre, VTS og andre parter som er nødvendig for at det skal leveres en omforent løsning i prosessene. Dokumentasjon av styresentral med IO-lister, nettverkstegninger, oversikts- og montasjetegninger, adresselister, dokumentasjon for parametrisering og applikasjonsprogrammer, testdokumentasjon m.v. prises i prosess Utførelse av sluttkontroll for automatikken prises i prosess b) Elektronisk utrustning som PLS-er, switcher m.v. montert på anlegget skal tilfredsstille EMC kompatibilitet etter IEC med krav til: immunitet: mot tung industri emisjon: mot lett industri c) Generelt Følgende funksjoner skal løses: overvåking av tavlerom og fordelinger: dørbrytere og temperaturer, hoved- og gruppebrytere, kurssikringer, nettforsyning, jordfeil, overspenningsvern mv. styring og overvåking av belysning og ventilasjon, inkl. styring av nattbelysning. overvåking av sikkerhetsutrustning: nødstasjoner, radioanlegg, nødtelefonanlegg, nødstrømforsyning mv. Akkumulert Sted T1 : 0,00

150 Statens vegvesen Region nord D1-93 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris styring og overvåking av trafikktekniske installasjoner: røde stoppblinksignal mv. registrering, skalering, alarmering og styring på grunnlag av analoge målinger: CO, NO2, vind, utelys, nivåer, effekt, energi mv. logging av driftstider for lys, ventilatorer mv. tilpasning mot grensesnitt for nødtelefoner tilpasning mot grensesnitt for radioanelgg fjernprogrammering av styresystemet intern kommunikasjon inkl. overvåking av denne kommunikasjon mot VTS inkl. overvåkning av denne tilpasning til signalstandarden "Prosessgrensesnittet" mot toppsystemet "Vegvokteren" på VTS registrering, lagring og overføring av alarmer, meldinger, status, kommandoer, verdier, parametere mv. Det ferdige styringsanlegget skal være i samsvar med siste versjon av Prosessgrensesnittet for toppsystemet Vegvokteren på VTS i Mosjøen. Det er entreprenørens ansvar å innhente siste versjon av Prosessgrensesnittet før programmeringen utføres. Grensesnittet gir føringer for signaler som skal medtas, og definerer styrings, alarm- og varslingsfunksjoner som skal utføres. Vedlagt følger også "Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler", som nærmere spesifiserer IO-behov og funksjoner for styringsnettverket. Objektliste utarbeides i utgangspunktet av byggherren i samarbeide med entreprenør, men skal deretter ev. oppdateres av entreprenør, se prosess Signallister, oversikts- og montasjetegninger skal leveres byggherren for kontroll i god tid før bygging og programmering av anlegget. Det er også definert krav om systemets respons, og krav om sikkerhet og pålitelighet av systemet. Sentralutstyr (PLS) skal ha minst 30% reservekapasitet (internminne, utvidelsesmuligheter m.v.) etter installasjon. Sentralutstyr og distribuert IO-utstyr skal ha minst 10% montert reserve IO-kapasitet pr. type IO-signal (digitale innganger, digitale utganger, analoge innganger). Fysiske grensesnitt Generelt gjelder: Fastlinjesamband eller bredbåndslinje bestilles av byggherren. Entreprenøren informerer byggherren i god tid om aktuelt tidspunkt for oppkobling. Entreprenrøen skal avklare og tilpasse grensesnitt mellom eget utstyr Akkumulert Sted T1 : 0,00

151 Statens vegvesen Region nord D1-94 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris og utstyr som leveres av teleoperatør. Lagringsenhet i PLS for program og styringsparametere fra VTS skal være av slik type at den ikke er avhengig av ekstern strømforsyning. Ved bortfall av strømforsyning over kortere eller lengre tid skal PLS-er og kommunikasjonsutstyr starte som normalt når strøm blir satt på. Styringsanleggets IO-signal for alarmer og feil skal operere som "NC" (normalt lukket) eller normalt høy i feilfri status for å også detektere feil på koblinger eller givere. Digitale utganger fra PLS skal være på 24VDC. Analoge innganger skal være av type 4-20 ma. Inngangene må kunne tilpasses både passive givere i 2- ledersystem og aktive givere. Strømforsyning til skap er 230VAC ± 10%. Utstyr skal operere normalt innenfor disse grensene. Styringsutrustningen skal tilknyttes 230VAC prioritert kurs fra UPS. Funksjonelle og materielle krav: Kommunikasjon Håndtering av grensesnitt mot "Vegvokteren" Håndtering av fjernkommunikasjon mot VTS Håndtering av lokal kommunikasjon/nettverk/telefoni Håndtering av fjernprogrammering Overvåkning av kommunikasjon/nettverk Entreprenøren må tilpasse seg et grensesnitt mot toppsystemet "Vegvokteren" med tilhørende utrustning ved VTS i Mosjøen. En generell tabell for implementeringen av "Prosessgrensesnittet" mot tunnelen er vedlagt, denne spesifikaserer aktuelle objekter m.m. i h.h.t. standarden. Entreprenøren skal i samarbeid med byggherren vedlikeholde en tilordningsliste, "objektliste" (signalliste i henhold til prosessgrensesnitt) over kommandoer og meldinger (objekter) som skal utveksles mellom prosessen i tunnelen og VTS. Denne listen skal for hvert implementerte objekt inneholde objektnavn, objekttype, utstyrets posisjon i tunnelen, info om hvilket sentralutstyr eller distribuert IOenhet utstyret er tilkoblet, detaljspesifikasjon av implementerte variabler (registere og bits) i objektets felt, PLS-adresse eller OPC-tagnavn for objektets felt, overordnede kommunikasjons-objekt, og kvitteringsfelt for FAT, egentest og SAT av alle funksjoner og dataoverføringer knyttet til objektet. Første utkast til objektlista utarbeides av byggherren. Akkumulert Sted T1 : 0,00

152 Statens vegvesen Region nord D1-95 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Styresystemet skal bygges opp med en hoved-pls (master) for overordnede styringsobjekter i kommunikasjonen med VTS. Master PLS plasseres i samme fordeling som OPCserver, underordnede PLS-er plasseres i øvrige fordelinger og nødstasjoner. Underordnede PLS-er skal opprettholde flest mulige lokale funksjoner ved utfall av master PLS eller ved kommunikasjonsbrudd i nettet. Underordnede status- og styringsobjekter i objektlista legges i størst mulig grad ned til underordnede PLS-er. OPC-server skal kommunisere direkte med samtlige PLS-er i nettet. Fjernkommunikasjon fra styresystem (OPC-server) mot VTS skal etableres via IP-nettet (se prosess 36.44). All kommunikasjon mellom hoved-pls og underordnede PLS-er i nettet skal formidles via 10/100 Mb/s Ethernet (10/100base-TX, TCP/IP). Ethernet-kommunikasjonen mellom PLS-er i styresentral skal være via en "unicast" protokoll. Selve switchene for dette er medtatt i prosess Signalinnhentingen mellom analoge målere og PLS-er skal baseres på signal via parkabel, og parvis bruk av lederne i kabelen. Analoge måleverdier fra fotoceller, CO-målere, NOmålere, temperaturtransmittere, støv- og vindmåler skal kunne overføres til VTS ved forespørsel. Verdier som overføres skal være i aktuell måleenhet (eks; ppm, lux m.v., med oppløsning iht. spesifikasjon i Prosessgrensesnittet). Cu parkabel skal også nyttes til overføring av andre relevante alarmer/meldinger fra signalkontakter, givere, og annet utstyr til PLS. All kommunikasjon mot VTS skal i utgangspunktet være hendelsesstyrt, men for enkelte meldinger kan det være ønskelig at disse er sekvensstyrte. Det leverte systemet skal fritt kunne håndtere en slik konfigurasjon. Følgefeil skal siles bort slik at VTS ikke mottar flere identiske alarmer ved feil, eller alarmer fra samme hendelse, f.eks. ved strømbrudd. Lys : Lysstyring omfatter: Automatisk styring av tunnelbelysningen ut i fra målinger av utelys fra luminansfølere. Automatisk på fullt ved stenging av tunnelen eller brannventilasjon. Mulighet for styring av tunnelbelysning fra VTS. Akkumulert Sted T1 : 0,00

153 Statens vegvesen Region nord D1-96 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Prosessovervåkning, statusmelding(er) og alarm(er) til VTS. Mulighet for manuell styring av tunnelbelysning fra tavle. Overvåking av driftstider. Trinnvis forsinket start ved midlertidig strømstans. "Behovsstyrt lys", - styring av lyskurser ut fra deteksjon av trafikk og ferdsel i tunnelen. Styring av evakueringslys i tunnelen. Detaljer for styringen er spesifisert i vedlagte "Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler". Ventilasjon: Ventilasjonsstyringen omfatter: Automatisk styring fra gassmålinger i tunnelen Automatisk start av brannventilasjon ved fjerning av brannslukker, retning og ønsket luftmengde avklares med byggherren Manuell styring/overstyring fra VTS og nødstyrepanel Prosessovervåkning, statusmeldinger og alarmer til VTS Overvåking av driftstider Manuell styring av enkeltvifter fra tavlefront Detaljer for styringen er spesifisert i vedlagte "Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler". Styring, overvåking og forrigling av utrustning og installasjon: Styringen omfatter: Trafikktekniske installasjoner: røde stoppblink ved tunnelmunninger og røde stoppblink og snuskilt ved snunisjer Nødstyreskap Nødtelefonkiosker og brannskap: dørbryter, brannslukkere, nødtelefon, switcher og sikringer, jordfeil på spenningsløse kurser Radioutstyr: drift/feil og "innsnakk" Telefonsentral: drift/feil Hovedtavler og fordelingstavler: nettfall, fasefeil, hoved- og seksjonsbrytere, overspenningsvern, jordfeil og isolasjonsovervåking (inkl. på spenningsløse kurser), sikringer, kontaktorer, vern, strømforbruk mv. i h.h.t. Prosessgrensesnittet Øvrig overvåking av tekniske installasjoner, temperaturer i bygg, brannalarmer, dørbrytere, Prosessovervåkning, status meldinger og alarmer til Akkumulert Sted T1 : 0,00

154 Statens vegvesen Region nord D1-97 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris VTS Prosesstyring i henhold til funksjonsbeskrivelse Detaljer for styringen er spesifisert i vedlagte "Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler". Generelle krav til PLS-er mv.: PLS-er skal være mest mulig autonome. Det innebærer at ved feil på enheter eller på kommunikasjon mellom enheter, skal gjenværende enheter og deler av nett kunne detektere feilen, og fungere forutsigbart mht. å styre fortsatt tilkoblede delprosesser for maksimal sikkerhet for personell og materiell i og ved tunnelen. I dette anlegget skal fordelinger og nødstasjoner utstyres med hver sin autonome PLS. Én PLS kan være "master" og forestå overordnet styring i en feilfri situasjon. Ved brudd på kommunikasjonsnettet mellom enhetene skal imidlertid alle PLS-er detektere dette, og hver for seg fortsette styring og overvåkingen av fortsatt tilkoblede enheter, utifra kriteria for maksimal sikkerhet. Entreprenøren skal beskrive hvordan kravet til autonomitet er ivaretatt. PLS-nettet skal ivareta alle beskrevne funksjoner for automatisk drift og overvåkning av tunnelen. Dette omfatter også kommunikasjon mot VTS. Anleggets hendelser (kommandoer, status, alarmer osv.) skal overføres til VTS for lagring og presentasjon. PLS-ene skal bestykkes med IO-kort, kommunikasjonskort, programvare m.m. for de funksjoner som er beskrevet. Systemet skal gjøres minst mulig sårbar med hensyn på feil på PLS-er, nettverk etc. Lokal kjøring av trafikkinstallasjon skal ligge i den lokale PLS. Ved brudd eller feil på kommunikasjon mot VTS eller internt i nettet skal lokal kjøring og automatikk fungere. Styringssystem skal ivareta formidling til berørte styringsenheter i anlegget. Ved feil på en av styreapparatene skal alarm gis. Dersom analoge innganger er under ca. 3 ma eller over ca. 22 ma skal det genereres alarm etter ca. 1 min. Grensene må dog kunne tilpasses tilkoblet måleutrustning. Krav til sikkerhet og pålitelighet Akkumulert Sted T1 : 0,00

155 Statens vegvesen Region nord D1-98 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Det kreves høy sikkerhet og pålitelighet av utstyret. Utstyret i tavler, i tunnelen og ute ved daganleggene skal operere selvstendig, slik at utrykninger unngås. Etter et midlertidig utfall av strømforsyning skal utstyret restarte automatisk. Ved feil på overordnet system skal alltid siste posisjon opprettholdes i styresystemet. Systemet skal gi operatøren alarmer og informasjoner på en rask og sikker form. Videre skal styrekommandoer fra operatøren ankomme styreobjektet så hurtig og sikkert som mulig. Følgende krav til systemrespons er satt: Hendelser: Max 3 sekunder fra en hendelse inntreffer til operatør varsles. Måleverdier: Analoge verdier ikke eldre enn 10 sek. Styringer: Ankommet til objektet innen 3 sek fra frigivelse av operatør. Øvrige krav: Styringskommandoer skal kunne "komme igjennom" selv om det går full trafikk i melderetning (full duplex) Feil på sambandet skal detekteres innen 30 sekunder etter at feil er oppstått. Koordinering mot VTS og andre parter Elektroentreprenøren skal avklare punkter rundt styring og funksjonalitet før han iverksetter programmering av det lokale styringsanlegget. Generelt er det viktig at entreprenøren og byggherren, representert ved byggeleder og VTS Mosjøen, har et tett samarbeid hele veien i prosjektet. Det er viktig at det opparbeides en felles forståelse av anlegget på en slik måte at det ikke skal være rom for misforståelser partene imellom T1 PLS og diverse utstyr a) Omfatter levering, montering, tilkobling og idriftsettelse av utstyr iht. den spesielle beskrivelsen, inklusiv tilhørende utstyr og kabler. *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter PLS-er og RIO-enheter med strømforsyning, montasjemateriell og alt nødvendig utstyr for tilkobling og sammenknytning mot strømforsyning, IOsignaler og kommunikasjon, i fordelinger og nødstasjoner for og i tunnelen, se tegning I500. c) Det skal leveres prosesserende PLS-er i fordelingene T1 og T2, og RIO-moduler i nødstasjoner BS02, BS03. Akkumulert Sted T1 : 0,00

156 Statens vegvesen Region nord D1-99 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Krav til IO-kapasitet er gitt av vedlagte IO-lister i dokument M T T T T1 SRO-utstyr i tavlerom PLS m.m. i fordeling T1 *** Spesiell beskrivelse *** c) PLS med minimum montert IO-kapasitet i h.h.t. IO-liste M1700/M1701 (di/do/ai): 70/26/8. RS 0,00 0,00 PLS m.m. i fordeling T2 *** Spesiell beskrivelse *** c) PLS med minimum montert IO-kapasitet i h.h.t. IO-liste M1700/M1704 (di/do/ai): 36/12/4. RS 0,00 0,00 SRO-utstyr i nødstasjoner *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter PLS-er i nødstasjonene; BS02 og BS03. I dette er det forutsatt at signal fra/til BS01 knyttes direkte til IO-er på PLS i fordelingen T1. x) Mengden måles som prosjektert antall enheter. Enhet: stk T T T1 RIO i BS02 *** Spesiell beskrivelse *** c) RIO-modul med minimum montert IO-kapasitet i h.h.t. IOliste M1700/M1702 (di/do/ai): 6/2/4. stk 1 0,00 0,00 RIO i BS03 *** Spesiell beskrivelse *** c) RIO-modul med minimum montert IO-kapasitet i h.h.t. IOliste M1700/M1703 (di/do/ai): 6/2/0. stk 1 0,00 0,00 Ekstra IO-er til PLS-er *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter utstyr inkl. montasje og krysskobling, for ekstra IO-signal som kan tilkomme på prosesserende PLS-er i løpet av prosjektet. c) Det bes om en gjennomsnittspris pr. IO, inkl. kort og ev. ekspansjonsrack, kommunikasjonskabler, m.m., for bruk som Akkumulert Sted T1 : 0,00

157 Statens vegvesen Region nord D1-100 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris enhetspris for utvidelse av IO-kapasiteten ut over beskrevne IO-krav. Type IO-er og kort skal representere samme type signal, eller et gjennomsnitt av typer signal (isolerte/uisolerte digitale innganger (DI), transistor/relé digitale utganger (DO), aktiv/passiv analoge innganger (AI)), som det som er i bruk i SRO-nodene. x) Mengden måles som prosjektert antall IO-signal. Enhet: stk T T T T T T T1 Ekstra PLS-DI Ekstra PLS-DO Ekstra PLS-AI Ekstra IO-er til RIO-moduler *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter utstyr inkl. montasje og krysskobling, for ekstra IO-signal som kan tilkomme på ikke-prosesserende RIO-enheter i løpet av prosjektet. c) Det bes om en gjennomsnittspris pr. IO, inkl. ev. ekstra strømforsyninger, basisplater, kabler m.m., for bruk som enhetspris for utvidelse av IO-kapasiteten ut over beskrevne IO-krav. Type IO-er og moduler skal representere samme type signal, eller et gjennomsnitt av typer signal (isolerte/uisolerte digitale innganger (DI), transistor/relé digitale utganger (DO), aktiv/passiv analoge innganger (AI)), som det som er i bruk i SRO-nodene. x) Mengden måles som prosjektert antall IO-signal. Enhet: stk. Ekstra RIO-DI Ekstra RIO-DO Ekstra RIO-AI stk 4 0,00 0,00 stk 4 0,00 0,00 stk 2 0,00 0,00 stk 4 0,00 0,00 stk 4 0,00 0,00 stk 2 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

158 Statens vegvesen Region nord D1-101 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Operatørpanel *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av komplett operatørpanel i nødstyrepanelene i BS01 og BS04. Prosessen omfatter også kabling og krysskobling fram til switcher eller PLS-er i hhv. T1 og T2, og nødvendig kabling og tilkobling for strømforsyning av panelene. Funksjonen til operatørpanelene beskrives herunder, men kostnaden for programmering medtas i prosess b-c) Operatørpanel monteres innfelt i tavlefront av fordeling eller nødstyrepanel, se tegning M251. Operatørpanelet utføres som trykkfølsom skjerm og skal alltid tennes først, og etter en tid uten betjening gå tilbake til, et startbilde for brannvesenet. Startbildet skal gi en oversikt over aktuell status for ventilasjon, stenging og tunnellys. Framstillingen skal være grafisk, ventilatorsymboler skal grafisk vise driftsretning, vindmåling og -retning skal vises, stengelys skal ha rød vekselblink når de er aktive, og lyskurser skal ha lysende indikering av at de er tent. Driftsindikeringer i panelene skal vise tilbakemeldinger hentet nærmest mulig prosessen, fra kontaktorer på lys og ventilatorer, og fra LED-driverne for røde vekselblinklys. Operatørpanelene skal ha et nødvendig antall ekstra bilder for driftspersonell, med indikasjon av alle analoge målinger i anlegget skalert til engineering units, alle driftstimer, og en binær indikeringstabell for status på dørbrytere, brannslukkere, gaffelbrytere og kommunikasjon, for alle brannskap og telefonkiosker. Panelet skal dog kun brukes til utlesing av status og alarmer, ingen parametrisering av anlegget. Betjening av panelet, blading i bilder mv, skal være enkelt, selvinstruerende og intuitivt. Når panelet ikke betjenes skal det etter en tid (f.eks. 5 min) gå automatisk tilbake til startbildet. Layout av bilder og funksjon skal forelegges byggherre før programmering og produksjon av panelet starter. Nødvendig utstyr og programering for å oppfylle beskrevne funksjonskrav innkluderes. Koordineres med 36.7 prosesser. x) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk 2 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

159 Statens vegvesen Region nord D1-102 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 OPC-server *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering, montering/installasjon, merking og oppsett av OPC-server på anlegget. Prosessen omfatter også arbeider og kostnader med tilknytning til PLS-nettet i tunnelen, og tilknytning mot grensesnitt for nettverk mot VTS. Prosessen omfatter også OPC-programvare for levert styringsutrustning, ferdig installert og kommuniserende med PLS-nettet, på industri-pc med skjerm, tastatur o.l. b) EMC-kompatibilitet: se prosess 36. Entreprenøren skal påse at levert hadrware og software er kraftig nok til å oppnå de responstider som er spesifisert for styresentralen. OPC serveren skal støtte OPC UA (unified architecture). Også interfacet IOPCServerList skal støttes av serveren. c) OPC serveren skal kjøre på industri-pc med operativsystem Windows XP Pro. PC-en skal plasseres ute på anlegget, være tilknyttet automasjonsnettet på VTS, og vil være tilgjengelig fra andre PC-er på dette nettverket. VNC skal være installert for fjernstyring av OPC-serveren. Administrative programmer som nettlesere, Outlook, Officeprodukter eller annen programvare som ikke er nødvendig for funksjonen av OPC-serveren, skal ikke være installert på maskinen. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, T1 Programvare og programmering a) Omfatter levering og installasjon av programvare inklusiv kostnader for lisenser gyldig ut reklamasjonstiden. Omfatter også programmering. *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også systemering med nødvendig planlegging av program- og datastrukturer, arbeidsdeling og autonomi mellom noder i SRO-nettet, konfigurasjoner av utstyr, kommunikasjonsmåter m.m. Prosessen omfatter også produksjon og nedlasting av programkode, og setting av konfigurasjoner, i alle programmerbare og/eller programmessig konfigurerbare enheter i SRO-nettet slik det er spesifisert i prosess 36.7 og underprosesser under denne. Akkumulert Sted T1 : 0,00

160 Statens vegvesen Region nord D1-103 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Prosessen omfatter også dokumentasjon av program- og datastrukturer, topologier, autonomi og applikasjonsprogramvare og konfigurasjoner. c) Programvare m.m. skal løse alle beskrevne funksjoner i denne og overordnede prosesser for overvåking og styring av signaler iht. IO-lister, og for kommunikasjon mellom enhetene og mot Vegvokteren på VTS iht. objektlista og Prosessgrensesnittet. Programvare i PLS-nettet skal bygges opp modulstrukturert i h.h.t. strukturen som er gitt av "Prosessgrensesnittet", - dvs. med standardiserte programmoduler (sub-rutiner) for hver av objekttypene i Prosessgrensesnittet. I størt mulig grad skal også de enkelte sesjoner av programmodulene (objektene i h.h.t. objektlista) ha sine program og data lengst mulig ned i PLS-hierarkiet, nærmest mulig prosessen, og OPC-server skal kunne lese og skrive til objekter i alle PLS-er i nettet. x) Kostnad angis som rund sum T1 Samarbeidet om "Objektlista" *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter et samarbeid mellom entreprenør og byggherre, for utarbeidelse av ei Objektliste for anlegget. c) Objektlista er en spesifikasjon av "tags" i en database som entreprenøren skal etablere i en database i anleggets OPCserver. OPC-serveren leser og skriver verdier mellom databasen og adresser i PLS-nettet, og formidler disse i h.h.t. OPC-standarden til lesing og skriving fra skjermsystemet "Vegvokteren", via OPC-klienter hos byggherren. Objektlista skal bygges opp i h.h.t. byggherrens spesifikasjon "Prosessgrensesnitt" (vedlagt), som er en "pakkestandard" for data som skal utveksles mellom styresentral i tunnel og Vegvokteren. Objektlista skal kun inneholde objekter av type som spesifisert i "Prosessgrensesnittet". Objektlista vil spesifisere navn på hvert tag, hvilken type de er i h.h.t. Prosessgrensesnittet, hvilke flagg som vil bli implementert i status- og kommandoord, hvilke ev. verdier og parametere som skal tilhøre hvert objekt, kommunikasjons-hierarki for objektene, osv. Samarbeidet om objektlista skal fungere slik at byggherren lager et første utkast i Excel, i samarbeid med entreprenøren, og dermed definerer format m.m. på den endelige lista. Deretter skal entreprenøren være ansvarlig for det som er nødvendige tilpasninger til det utstyr og de løsninger som Akkumulert Sted T1 : 0,00

161 Statens vegvesen Region nord D1-104 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris velges i anlegget, dog uten å kunne utføre større endringer annet enn etter avtale med byggherren. Dialogen med byggherrens representant for utarbeidelsen av applikasjonen på Vegvokteren, og forsendelser / merknader til Objektlista som er en del av dette, skal kanaliseres gjennom byggherren. Når anlegget er ferdig idriftsatt, testet og overlevert byggherren, skal Objektlista, som spesifikasjon på databasen i OPC-serverne, være del av den dokumentasjon som entreprenøren skal levere i prosess RS 0,00 0, T1 Programvare og programmering i PLS-utstyr m.m. *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter systemering med nødvendig planlegging av program- og datastrukturer, konfigurasjoner m.m. i styringssentralnettverket. Prosessen omfatter også produksjon av programkode og setting av konfigurasjoner, i alle programmerbare og/eller programmessig konfigurerbare enheter i SRO-nettet slik det er spesifisert i prosess 36.7 og i underprosesser under denne. Prosessen omfatter også dokumentasjon av program- og datastrukturer, topologier, applikasjonsprogramvare og konfigurasjoner, og rapporter fra egenkontroll og FAT. c) Programvare m.m. skal løse alle beskrevne funksjoner i denne og overordnede prosesser, for overvåking og styring av signaler iht. IO-lister, og for kommunikasjon mellom enhetene og mot Vegvokteren på VTS iht. objektlista og Prosessgrensesnittet. Programvare i PLS-nettet skal bygges opp modulstrukturert i h.h.t. strukturen som er gitt av "Prosessgrensesnittet", - dvs. med standardiserte programmoduler (sub-rutiner) for hver av objekttypene i Prosessgrensesnittet. I størt mulig grad skal også de enkelte sesjoner av programmodulene (objektene i h.h.t. objektlista) ha sine program og data lengst mulig ned i PLS-hierarkiet, nærmest mulig prosessen, og OPC-server skal kunne lese og skrive til objekter i alle PLS-er i nettet. Ev. "pre-fat" skal gjennomføres dersom entreprenør eller byggherre finner det nødvendig. Møtet kan finne sted i entreprenørens lokaler eller hos ev. underleverandør for automasjon slik at det ikke påfører entreprenør unødvendige kostnader. Pre-FAT kan omfatte gjennomgang av objektlista, prinsipp for aktuelle objekttyper, styringsprinsipper og styringsfilosofi, planlagte program- og datastrukturer mv. Akkumulert Sted T1 : 0,00

162 Statens vegvesen Region nord D1-105 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Hensikten med ev. pre-fat er å tidligst mulig få gjort alle nødvendige avklaringer om styringene, slik at entreprenøren kan levere en omforent løsning. FAT skal gjennomgå alle funksjoner i prinsipp, og med stikkprøver på likefungerende signaler. I tillegg til lokalt programmerte funksjoner som testes mot en sjekkliste med punkt i h.h.t. "Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler", skal det i FAT skal også testes kommunikasjonen med Vegvokteren, enten mot en ferdig implementert applikasjon for tunnelen, eller i form av kontroll av implementering av objekter / tags i OPC-serveren med visning og betjening via en lokal OPC-klient. Det skal testes både status- og kommandofelt, verdier og parametrisering, for alle aktuelle typer objekt. Byggherren skal varsles, og det skal oversendes planlagt prosedyre for FAT, min. 7 dager før aktuelt tidspunkt. Prosedyre skal som minimum inneholde følgende: test av brudd på fiber/manglende redundans test av brudd på strømforsyning til en eller flere PLS test av autonomitet under, og gjenoppstart etter overnevnte situasjoner test av funksjonene på nødstyrepanelet test av ventilasjonsprogrammer fra VTS test av automatisk brannventilasjon, lys- og trafikkstyring (skilt) ved fjerning av brannslokningsapparater i tunnelen (brannalarm) test av gjenåpning av tunnel, og styring av lys, ventilasjon og skilt, fra nødstyrepanel og VTS etter brannalarm test av ventilasjonstrinn ved simulering av CO og NO(x) test av lysstyring ved simulering av lysmålinger test av blokkeringsfunksjoner fra VTS test av kabelbrudd og komponentsvikt Feil som oppdages under testen skal rettes før utstyret installeres i tunnelen. FAT skal dokumenteres i protokoll som viser alle testede bits i objektene, og all testede tilhørende lokale funksjoner. Det kan f.eks. benyttes en utvidet objektliste som i tillegg til status- og kommandofelt, verdi og parameter, inneholder kolonner for beskrivelse og kvittering av styringsfunksjoner. Alle testede felt skal kvitteres med dato og signatur. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

163 Statens vegvesen Region nord D1-106 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T T T1 Programvare og programmering i OPC-server Programvare og programmering i operatørpanel Egentest, FAT og ev. "Pre-FAT" *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter egenkontroll av programmer og konfigurasjoner, ev. "pre-fat" med byggherren, og FAT (factory acceptance test) for verifisering av programmerte og konfigurerte funksjoner mot byggherren. Prosessen omfatter også utarbeiding og levering av dokumentasjon i form av protokoller fra all testing. c) Entreprenøren skal utføre egentest av både de enkelte standard programmoduler, og den sammensatte programvare og SRO-utrustning, forut for at programvare og utrustning presenteres for FAT. Egentest skal omfatte alle beskrevne funksjoner, og all kommunikasjon mot VTS. Ev. "pre-fat" skal gjennomføres dersom entreprenør eller byggherre finner det nødvendig. Møtet kan finne sted i entreprenørens lokaler eller hos ev. underleverandør for automasjon slik at det ikke påfører entreprenør unødvendige reisekostnader. Pre-FAT kan omfatte gjennomgang av objektlista, prinsipp og virkemåte for aktuelle objekttyper i Prosessgrensesnittet, styringsprinsipper og -filosofi, realisering av autonomi, planlagte program- og datastrukturer, mv. Hensikten med ev. pre-fat er å tidligst mulig få gjort alle nødvendige avklaringer om løsningsvalg, slik at entreprenøren kan levere en omforent løsning for SRO-nettet. FAT skal gjennomgå alle funksjoner i prinsipp, og med stikkprøver på likefungerende signaler. I tillegg til lokalt programmerte funksjoner som testes mot en sjekkliste med punkt i h.h.t. "Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler", skal det i FAT skal også testes kommunikasjonen med Vegvokteren, enten mot en ferdig implementert applikasjon for tunnelen, eller i form av kontroll av implementering av objekter / tags i OPC-serveren med visning og betjening via en lokal OPC-klient. Det skal testes både status- og kommandofelt, verdier og parametrisering, for alle aktuelle typer objekt. Byggherren skal varsles, og det skal oversendes planlagt prosedyre for FAT, min. 7 dager før aktuelt tidspunkt. RS 0,00 0,00 RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

164 Statens vegvesen Region nord D1-107 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Prosedyre skal som minimum inneholde følgende: test av brudd på fiber/manglende redundans test av brudd på strømforsyning til en eller flere PLS test av autonomitet under, og gjenoppstart etter overnevnte situasjoner test av funksjonene på nødstyrepanelet test av ventilasjonsprogrammer fra VTS test av automatisk brannventilasjon, lys- og trafikkstyring (skilt) ved fjerning av brannslokningsapparater i tunnelen (brannalarm) test av gjenåpning av tunnel, og styring av lys, ventilasjon og skilt, fra nødstyrepanel og VTS etter brannalarm test av ventilasjonstrinn ved simulering av CO og NO2 test av lysstyring ved simulering av lysmålinger test av blokkeringsfunksjoner fra VTS test av kabelbrudd og komponentsvikt Feil som oppdages under testen skal rettes før utstyret installeres i tunnelen. I tillegg til en sjekkliste med punkt iht. "Funksjonsbeskrivelse for automasjon i tunneler", skal kontroll av kommunikasjonen mot VTS dokumenteres i protokoll som viser alle testede bits og registere i objektene. Det kan f.eks. benyttes en utvidet objektliste som i tillegg til status- og kommandofelt, verdi og parameter, inneholder kolonner for kvittering av test. Alle testede felt skal kvitteres med dato og signatur. RS 0,00 0, T1 Nødstyrepanel *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter nødstyrepanel i nødstyreskap ved nødskap BS01 og integrert i nødkiosk BS04 i dagen. I disse skapene skal nødtelefonen være montert i front av et skap som utgjør øvre del av innredningen. Nødstyrepanelet monteres bak låsbar skapdør i dette skapet. Prosessen omfatter også prosjektering, levering, montering, tilkobling, merking, idriftsettelse og dokumentasjon av panelene. Prosessen omfatter også koblingsmateriell som rekkeklemmer eller plinter, tilkobling av signalkabel fra styresentral, og nødvendig feste- og merkemateriell. Funksjonen til nødstyrepanelene beskrives herunder, men kostnaden for programmering medtas i prosess 36.72x. Akkumulert Sted T1 : 0,00

165 Statens vegvesen Region nord D1-108 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris c) Nødstyrepanelet skal kunne låses av, og nøkkel skal plasseres inne i en nøkkelsafe som monteres inne i nødskapet. Nøkkelsafen er medtatt i prosess Nødstyrepanel utføres som en rad med lystrykkbrytere (impulsbrytere med integrerte multi-led lamper). Lystrykkbryterne skal være robuste Ø 30mm brytere, for Ø 22mm hull, som Telemecanique ZB4 (XB4 i metall) eller tilsvarende, montert med ca. 5 cm senteravstand, se tegning M251. Knapperaden er for stenging av tunnnelen, og merkes: STENGING AUTO (grønn) STENGELYS AV (gul) STENG BARE FRA BRØNNØYSUND (rød) STENG BARE FRA RØRVIK (rød) STENG BEGGE ENDER (rød) Under bryterpanelet avsettes plass for innfelling av et "innsnakkpanel" for radioanlegget, min. ca 30 x 30 cm. Panelet er medtatt i prosess x) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk 2 0,00 0, T1 Oppkobling og testing mot Vegvokteren (VTS) *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter sammenkobling mellom OPC-server i entreprisen, og byggherrens OPC-klienter, og testing mot ferdig programmert applikasjon i "Vegvokteren". c) Denne prosess omfatter entreprenørens egen test, enten med leid bistand fra byggherren/vts, eller med egen fjernaksess til skjermbildene i Vegvokteren. Det testes så langt entreprenøren finner det nødvendig, før han ønsker å presentere anlegget for endelig SAT. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

166 Statens vegvesen Region nord D1-109 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 4 T1 44 T1 Grøfter, kummer og rør KABLER OG LEDNINGER a) Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. x) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** b) Det henvises til generelle krav til utstyr og installasjon i prosess T1 36. Tilsvarende krav gjøres gjeldene også for utstyr og installasjon i denne prosess T1 KABLER a) b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler x) Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m T1 Telekabler *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted T1 : 0,00

167 Statens vegvesen Region nord D1-110 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) MXLE 20-par 0,6mm c) Legges fra fordeler i kryss sør for tunnelen frem til teknisk bygg T1. Legges også gjennom tunnelen i rør fram til T2. m ,00 0, T1 Fiberoptiske kabler *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og fremføring av singlemodus blåsefiber i 7-kanals subrør, som vist på M-tegninger. b) Kabelen avsluttes i alle fordelinger på kveileramme. Plassering av kveileramme avklares med byggherre. Fibre skal termineres i patchepanel. SC/APC kontakter skal benyttes ved alle tilkoblinger av singlemodus kabel. I fordelinger skal pigtails og løsfiber legges i fiberskuff i tilknytning til patchepanelene. c) Radio og styring Singlemodus fiberkabel skal nyttes for kommunikasjon mellom radioteknisk utstyr i tekniske rom og radioteknisk utstyr i teknisk rom, ute i dagen. Singelmodus fiberkabel skal også ivareta kommunikasjonen mellom styresentraler i fordelingene og distribuerte enheter i nødskap. Singelmodus fiberkabel skal kobles mellom telefonsentral i T1 og alle nødtelefoner i tunnelen. Utførelse 7-kanals mikrorør for fiber føres i separat 40mm trekkerør gjennom tunnelen og i grunn. Fibrene skal kobles til patchepanel i endepunktene. Det skal monteres blindplugger i alle ledige adapter og panelhull.skjøtebokser skal ivareta bøyekontroll og strekkavlasting av fibrene. Minimum bøyradius for enkeltfiber er 45 mm. Patchepanel i fordelingene skal monteres slik at en får mest mulig hensiktsmessig føringsvei for patchesnorer til styringsog radioteknisk sentralutstyr. Det er viktig å montere patchepanelene slik at patchesnorer ikke kan skades når skapdør lukkes. Kabler termineres med ekstra slakk/ kveil ved fordelinger og skap. Ved brannskap skal slakk på kabelen kveiles opp i trekkekum og ikke i brannskapet. d) Kontakter for fiber Maks innskuddstap SC/APC: 0,5 db (1310/1550 nm) Akkumulert Sted T1 : 0,00

168 Statens vegvesen Region nord D1-111 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Maks reflektert effekt SC/APC: -40 db (1310/1550 nm) Maks demping i kabler Singelmodus: maks 0,40 db/km (1310 nm), maks 0,25 db/km (1550nm) Maks demping i skjøter Maksimalt tilllatt demping pr. fiberskjøt er 0,02 db for singlemodus kabel. e) Entreprenør skal kontrollmåle fibertap og refleksjonsdemping (OTDR) på de enkelte fiber i begge retninger, for 1310nm og 1550nm. Terminering og måling av fiber er medtatt i prosess og T1 G4 mikrokabel for blåsing i mikrorør *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og blåsing av fiberkabel i mikrorør i hht tegn: M104 og M105. Terminering og uttesting av kabel medtas i prosess og b) Nexans G4-9 UT-30 B-lite Green 3,9mm m ,00 0, T1 G24 mikrokabel for blåsing i mikrorør *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og blåsing av fiberkabel i mikrorør i hht tegn: M104 og M105. Terminering og uttesting av kabel medtas i prosess og b) Nexans G24-9 UB-32 B-lite Green 4,0 mm eller tilsvarende. m 700 0,00 0, T1 G12 kanalkabel til BS04 *** Spesiell beskrivelse *** b) G12 9/125 QXXE c) Kabelen trekkes i rør (ikke mikrorør), fra T2 til BS04. Kveiles min. 10 m i hver ende før terminering i patchepanel. m 65 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

169 Statens vegvesen Region nord D1-112 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Mikrorør for fiberblåsing *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også skjøtemuffer og enkeltrør for oppføring av blåserør i nødstasjoner BS02 og BS03, samt rørmuffer for innføring i nødstasjoner. b) Wavin Novospeed 7x10/8 eller tilsvarende, for inntrekking i eksisterende 40-rør. c) Dimensjon kontrolleres før bestilling, av hensyn til om tilbudt rør lar seg trekke i eksisterende 40-rør. I fordelinger T1 og T2 føres mikrorørene helt inn i telefordelinger. I nødstasjoner BS02 og BS03 kuttes ett av rørene, og endene skjøtes opp som to enkeltrør som føres inn i nødstasjonene. m 700 0,00 0, T1 Telefordelinger/terminering av fiber/telekabel *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter materialer og arbeid med telefordelinger samt terminering, sveising, merking og tilkobling av fiberkabler. Prosessen inkluderer også "pigtails", terminerings- og monteringsmateriell samt patchepaneler og kveilerammer. Alle fiberavslutninger termineres med SC/APC-konnektorer. Alle adapetere skal ha keramiske rør av type Zirkonia eller lignende. Fiberkabelen avsluttes i alle fordelinger på kveileramme. I fordelinger skal pigtails og løsfiber legges i fiberskuff i tilknytning til patchepanelene. Alle fiberplugger og patchesnorer skal rengjøres før de plugges til i utstyr eller adaptere. Dette gjelder også hver gang en plugg er koblet fra og så kobles til igjen. Rengjøringen skal enten foretas med våt klut eller egnet rengjøringsmiddel, og så tørkes av med tørr klut, eller med spesielle rensekassetter eventuelt rensepenn av type Fujikura One-Click cleaner eller lignende. Alle ubenyttede fiber og adaptere skal påsettes støvhette umiddlebart etter montering. Rensing av fiberkontakter skal loggføres og inngå som en del av dokumentasjonen T1 Termineringsbokser i fordeler *** Spesiell beskrivelse *** a) I fordeler T1 og T2 leveres et 19" veggskap (600x600x1000) for innmontering av patchepaneler for fiber og telekabler etc. Akkumulert Sted T1 : 0,00

170 Statens vegvesen Region nord D1-113 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris Prosessen inkluderer levering, montering, kobling, testing og dokumentasjon av nødvendig koblingsmateriell, patchepanel, montasjerammer, adaptere, pigtails, etc. b) Skapet leveres med følgende utstyr: 2 stk. patchepanel 24 x SC/APC kveileramme for fiberkabler nødvendige føringsrammer/bøyler merking av kabler og paneler kroneplint for terminering av telekabel c) Alle fiber- og telekabler skal termineres i fordelingen. Alle fiber og telekabler skal måles og dokumenteres. x) Mengden måles som prosjektert antall komplette termineringsbokser. Enhet: stk. stk 2 0,00 0, T1 Termineringsbokser i nødskap *** Spesiell beskrivelse *** a) I nødkap BS02, BS03 og BS05 leveres og monteres det patchepanel for fiberkabler montert i automatikkfelt. Prosessen inkluderer levering, montering, kobling, testing og dokumentasjon av nødvendig koblingsmateriell, patchepanel, montasjerammer, adaptere, pigtails, etc. b) I hvert nødskap leveres følgende: 1 stk. patchepanel 4 stk. SC/APC nødvendige føringsrammer/bøyler merking av kabler og paneler Alle fiberkabler skal termineres i nødskapet. Kveil på fiberkabel kommer i skap i nødskapet. Alle fiber skal måles og dokumenteres. Ledige fiber kveiles i patchepanelene. x) Mengden måles som prosjektert antall komplette termineringsbokser. Enhet: stk. stk 3 0,00 0, T1 Patchesnorer *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter patchesnorer for tilbudt utstyr for tilkobling mot singlemodus fiberkabler terminert i SC/APCplugger i fordelere og brannskap dersdom dette ikke er inkludert i poster for disse. c) Kabler under datagulv i tekniske bygninger legges i rør. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

171 Statens vegvesen Region nord D1-114 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Cat-5e kabel *** Spesiell beskrivelse *** a) Kabel for nødskap BS01. b) Kabel skal være av typen U/UTP Cat-5e beregnet for utendørs bruk c) Kabel legges i rør og kummer eller på kabelbro, fra nødtelefon i beskrevne nødskap til switcher i nærmeste tekniske rom, som vist i tegn. I501 x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m 25 0,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

172 Statens vegvesen Region nord D1-115 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 44.3 T1 TREKKERØR a) b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. x) Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal benyttes rette PVC-rør i henhold til prns 2967 med ringstivhet SN8. Trekkerør som er fleksible og fører frem til utstyr på tunnelveggen skal være av typen dobbelt veggede PP-rør i henhold til NS Trekkerørene skal ha glatt rørvegg på innsiden. Trekkerørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke (kronemerke). Trekkerørene skal ha pakning i skjøtene. Røranlegget skal tilfredsstille håndbok 018, kapitell 44. Det skal dokumenteres at kravene oppfylles. Bøyeradius skal være minimum 2000mm. Trekketråd skal være 6mm polypropylen. c) Ved utlegging av trekkerør skal det settes lokk på enden av røret ved pauser under vegs og ved avslutning for å hindre at det kommer sand og vann i trekkerøret. e) Etter nedlegging og igjenfylling skal trekkerørene kontrolleres med rørtolk som tilsvarer 91% av trekkerørets diameter. Resultatet skal dokumenteres. Trekkerørene er en del av den elektrotekniske installasjonen. Det skal derfor leveres egen samsvarserklæring på trekkerørsanlegget. x) Mengde måles som prosjektert lengde: Enhet m. Akkumulert Sted T1 : 0,00

173 Statens vegvesen Region nord D1-116 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T T T1 Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 110mm rød - fleksible *** Spesiell beskrivelse *** c) For oppføring til henget rett innenfor tunnelåpningene m 24 0,00 0,00 Trekkerør Ø 75 mm T T T1 Trekkerør 75 mm rød - fleksible *** Spesiell beskrivelse *** c) For oppføring til henget rett innenfor tunnelåpningene Trekkerør Ø 75 mm gul - fleksible *** Spesiell beskrivelse *** c) For oppføring til henget rett innenfor tunnelåpningene Trekkerør Ø 50 mm m 24 0,00 0,00 m 48 0,00 0, T T1 Trekkerør Ø 50 mm rød - fleksible *** Spesiell beskrivelse *** c) For fremføring til skilt inne i tunnelen m 5 0,00 0,00 Sub-deling med mikrorør i eksisterende rør *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter etablering av mikrorørsystem gjennom tunnelen, mellom tekniske bygg og nødstasjoner, for blåsing av G4 blåsefiberkabel T1 b) Wavin 7-kanals mikrorør eller tilsvarende. c) Mikrorørene trekkes i eksisterende 40mm rør i grunnen og skjøtes i kummer i henhold til tegning M104 og M105. Rør føres helt til termineringer i fordelinger og skap. 5 meters slakk legges i fordelinger og kummer. Mikrorør m ,00 0,00 Akkumulert Sted T1 : 0,00

174 Statens vegvesen Region nord D1-117 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T1 Avgreining og innføring i nødstasjoner og noen fordelinger *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter avgreininger av mikrorørsystemet til nødstasjoner. b) Wavin mikrorør, skjøtemateriell og rørnipler, el. tilsvarende. c) I hver av kummene under de veggmonterte nødskapene, samt i kummer utenfor T2, T4 og T7, kuttes ett av de tre mikrorørene og endene skjøtes til enkeltrør og føres opp og inn i nødskapet gjennom egnede rørnipler, eller inn i telefordeling i bygget, slik at fiberkabler i rørene kan blåses helt fram til patchepanel inne i nødskap eller telefordeling. Merk at det skal avgreies annenhvert rør i hver kum under nødskap og utenfor T2, T4 og T7, slik at de to grenkablene i hvert sitt rør vil tilkobles annenhver node i nettet. Det kan leses av tegning I 382 og fibertalbellen I 383, hvilket rør som må brytes hvor. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, T1 Endeavslutning av mikrorør *** Spesiell beskrivelse *** a) Omfatter endeavslutning av mikrorør i fordelinger. c) I fordelingene T1 skal mikrorøret føres inn til fordelingens telesentral slik at fiberkabler i rørene kan blåses helt fram til telesentral og patchepanel. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, T1 KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER a) b) c) x) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Akkumulert Sted T1 : 0,00

175 Statens vegvesen Region nord D1-118 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted T1: Hestnestunnelen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris T T1 Trekkekummer, prefabrikkerte x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Trekkekum i betong *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og nedsetting av prefabrikkerte trekkekummer med jernlokk, og inkluderer fundament- og omfyllingsmasse T1 b) Kummen skal være firkantet, av betong, helstøpt fast ramme og smijernslokk. Rammen påføres fett før smijernslokket monteres. Aktuell standard for kummer av betong er NS c) Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved rørinnføringer skal det være minimum 100 mm fra bunn til underkant rør. Det skal kjerneborres for trekkerørene og påmonteres trompetmuffe på alle trekkerørene på innsiden i trekkekummen. Prosess for jording og føring av trekkerør er tatt med i andre prosesser, men må likevel hensyntaes i forbindelse med utførelsen. e) Tillatt avvik i vertikalplanet +/- 20mm Tillatt avvik for lokk i nivå med fast dekke +0/-10 mm. På grøntarealer og i grøfter +0/-100mm. x) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Trekkekum, TK2 stk 3 0,00 0,00 Sum Sted T1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : 0,00

176 Statens vegvesen Region nord D1-119 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris V1 36 V1 Veg i dagen BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING a) b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN- ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS- EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f.eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok 021 kap og Benyttet strips skal være av syrefri plast. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dysemerking 500 mm. c) Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. x) Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** Akkumulert Sted V1 : 0,00

177 Statens vegvesen Region nord D1-120 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris b) Det henvises til generelle krav til utstyr og installasjon i prosess T1 36. Tilsvarende krav gjøres gjeldene også for utstyr og installasjon i denne prosess V V1 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE a) x) Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Antennemast a) b) x) Omfatter levering og montering av komplett antennemast inkludert jord/ fjellfundament med tilhørende sikringsbolter til berg. Det skal benyttes en bardunfri gittermast. Masteben skal ha tilkoblingspunkt for jording. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også alle byggtekniske arbeider med montering av komplett antennemast og fundament c) Antennemast settes opp på norddside av tunnel. På grunn av nærliggende høyspentkabling/master må endelig plassering av antennemast avklares med kraftlaget pga sikkerhetsavstander Plasseringen vil bli koordinatfestet. Jording av antennmasten er beskrevet i annen prosess, men må hensyntas under utførelsen V1 Antennemast, 8m *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal benyttes en bardunfri gittermast med 8 m høyde over topp funddament. Masten skal leveres med 2,5m utvendig klatrebeskyttelse. Krav til stålkvalitet St 52-3, S355J2G3 (EN10025) eller tilsvarende. Skjøter og fundamentbolter skal være i stålkvalitet 8.8 eller bedre. Masten skal leveres varmforsinket i henhold til Norsk Standard. c) Masten skal dimensjoneres etter gitte vindlaster i området, og iht. NS3479/A1. Vindlasten skal beregnes mot en kvadratisk vertikal plassert flate på 1,5 kvadratmeter og vekt 1,0kN utvendig i topen av masta. Platen skal plasseres vinkelrett på de ugunstigste vindretningene. Akkumulert Sted V1 : 0,00

178 Statens vegvesen Region nord D1-121 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, V1 Fundament for antennemast *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også levering og montering av 5 stk 75mm 90 rørbend samt nødvendige forankringsbolter i fjell og bolter i fundamentet for forankring av masteben. Prosessen omfatter også alle arbeider med opparbeiding av masser rundt ferdig montert fundament. Evt. tilkjøring/bortkjøring av masser skal inkluderes. b) Fundamentet skal utføre som seksjonsfundament Rørbendene skal ha gul farge og ha en minimum diameter på 600mm. c) Seksjonsfundamentet skal utføres i henhold til masteleverandørens spesifikasjoner. Rørbendene skal gå fra kabelgrøft og til topp senter av fundamentet. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0,00 Akkumulert Sted V1 : 0,00

179 Statens vegvesen Region nord D1-122 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 4 V1 44 V V1 Grøfter, kummer og rør KABLER OG LEDNINGER a) x) Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KABELGRØFTER a) b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. c) x) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** c) Utføres i sprengt stein. Før gjenfylling av kabelgrøftene skal byggherre ha mulighten til å inspisere grøften og trekkerørene. Det må tas hensyn til evt. eksisterende rør. m 405 0,00 0, V1 KABLER a) b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er Akkumulert Sted V1 : 0,00

180 Statens vegvesen Region nord D1-123 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler x) Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m V1 Markeringsbånd *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen gjelder levering og legging av varselnett over kabler i grøft V1 b) 100mm varselnett i rød farge med tekst "OBS KABEL" x) Mengde angis som prosjektert lengde grøft. Enhet: m Jordledning *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter også oppstikk til veglysmaster og annet utsyr, samt tilkobling av jordledning. c) Jordledningen skal legges i bunn av alle kabelgrøfter. Jordledningen skal kobles sammen med jordledning fra tunnelen. Oppstikk utføres som parallellskjøt. Alle oppstikk skal kveiles i min. 2m lengde for senere tilkobling. For alle skjøter og avgreininger skal det benyttes min. 2 stk c-press eller termittsveis. m 405 0,00 0,00 Akkumulert Sted V1 : 0,00

181 Statens vegvesen Region nord D1-124 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris V V V1 Jordledning i grøft Jordledning i grøft for lavspent- og signalkabler *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal benyttes kobberbelagt jordledning type KHF eller KGF 25mm². m 405 0,00 0,00 Oppstikk til skilt og annet utstyr *** Spesiell beskrivelse *** b) Det benyttes PN 25mm 2 gul/grønn stk 6 0,00 0, V V1 Jordelektrode Jordelektrode for teknisk bygg *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og legging av ringjord rundt fundament for tekniske bygg. Alle kostnader for komplett jordelektrode skal inkluderes. Utjevningsforbindelse til armering i fundament skal også inkluderes. Gjelder ringjord rundt tekniske bygg T2. b) Det skal benyttes blank kobberline KGF eller KHF 50mm 2 som ringjord. For innføring i teknisk bygg skal det benyttes PN 50mm 2 Cu gulgrønn. For utjevning mot armering skal det benyttes isolert leder PN 25mm 2 Cu gulgrønn og 1,0m langt armeringsstål Ø 8mm c) Ringjord legges under drenering PN skal sveises til armeringsstålet med termittsveis. Armeringsstålet tres så inn i armeringsnettet og festes til armeringen med jernbindertråd, og PN tilkobles ringjord. RS 0,00 0, V1 Jordspyd i tilknytning til jordelektrode *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter alle arbeider med borring av hull for innstøping av jordspyd i fjell. Prosessen omfatter også levering, montering og tilkobling Akkumulert Sted V1 : 0,00

182 Statens vegvesen Region nord D1-125 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris av jordspyd, samt levering og fylling av elektrodemasse for jordspyd. b) Jordspydhullet skal ha 5m lengde og Ø50mm diameter. Jordspydene skal være 4,5 m lange c) Jordspydhullet fylles med elekrodemassen. Jordspydet skal stå med hele sin lengde i elektrodemassen. For å unngå luftrom skal "gemmassen" sprøytes inn fra bunn av jordspydhullet. Alle jordspyd skal synlig markeres. Jordspydene skal monteres i to diagonale hjørner og tilkobles ringjord rundt tekniske bygg med 25mm² jordline. x) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk 2 0,00 0, V1 Jordelektrode for antennemast *** Spesiell beskrivelse *** a) Prossen omfatter levering og legging av ringjord rundt fundament til antennemast, samt alle arbeider med nedsetting og innstøping av 3 jordspyd a 6m. Alle kostnader med jordinganlegg for antennemast skal inkluderes. b) Det skal benyttes blank kobberline KGF eller KHF 50mm 2 som ringjord. c) De 3 jordelektrodene skal etableres i en trekantformasjon ca. 2m utenfor mastefundamentet. Jordspydhullet fylles med elekrodemassen. Jordspydet skal stå med hele sin lengde i elektrodemassen. For å unngå luftrom skal "gemmassen" sprøytes inn fra bunn av jordspydhullet. Ringjorden etableres rundt jordspyd ca. 0,5m dypt. Ringjord forbindes via jordleder med minimum 25mm 2 med hvert masteben med kabelsko, mutter og sprengskive mot galvanisert stålbolt. Det må ikke borres i masten før en har forevist seg om at dette ikke svekker mastekonstruksjon. x) Kostnad angis som rund sum. RS 0,00 0, V1 Jordspyd *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter alle kostnader med borring av hull for jordspyd. Prosessen omfatter også levering, montering og tilkobling Akkumulert Sted V1 : 0,00

183 Statens vegvesen Region nord D1-126 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris av jordspyd ved veglysfordeler. Prosessen omfatter også levering og fylling av elektrodemasse for jordspyd. b) Jordspydhullet skal ha 2m lengde og 50mm diameter. Jordspydet skal ha lengde 1,6m. Elektrodemasse som type GEM-masse, eller tilsvarende. c) Jordspydhullet fylles med elekrodemassen. Jordspydet skal stå med hele sin lengde i elektrodemassen. For å unngå luftrom skal "gemmassen" sprøytes inn fra bunn av jordspydhullet. Alle jordspyd skal synlig markeres. Jordspydene skal tilkobles jordskinne i fordeler med PN 25mm². x) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk V V V V1 Borring for jordspyd Jordspyd 4,5m Hovedjordskinne *** Spesiell beskrivelse *** b) Hovedjordskinnen skal leveres som Cu-plate dimensjonert for anlegget og med minimum 5mm tykkelse. I tillkoblingspunktene i platen benyttes bolter, mutter og sprengskive av bronse. x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Hovedjordskinne *** Spesiell beskrivelse *** a) Det skal leveres og monteres hovedjordskinne i hvert teknisk bygg c) Hovedjordskinnen skal monteres på egnet sted. Det skal være merking med gravert merkeskilt over datagulvet om jordskinnens plassering. Hver enkelt leder som tilkobles jordskinnen skal være utført med kabelmerking. Jordskinne som er tilkoblet overspenningsvern og ringjord stk 2 0,00 0,00 stk 2 0,00 0,00 Akkumulert Sted V1 : 0,00

184 Statens vegvesen Region nord D1-127 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris må plasseres på egnet sted. stk 3 0,00 0,00 Akkumulert Sted V1 : 0,00

185 Statens vegvesen Region nord D1-128 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 44.3 V1 TREKKERØR a) b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. x) Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** b) Det skal benyttes rette PVC-rør i henhold til prns 2967 med ringstivhet SN8. Trekkerør som er fleksible og fører frem til utstyr skal være av typen dobbelt veggede PP-rør i henhold til NS Trekkerørene skal ha glatt rørvegg på innsiden. Trekkerørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke (kronemerke). Trekkerørene skal ha pakning i skjøtene. Røranlegget skal tilfredsstille håndbok 018, kapitell 44. Det skal dokumenteres at kravene oppfylles. Bøyeradius skal være minimum 2000mm. Trekketråd skal være 6mm polypropylen. c) Ved utlegging av trekkerør skal det settes lokk på enden av røret ved pauser under vegs og ved avslutning for å hindre at det kommer sand og vann i trekkerøret. e) Etter nedlegging og igjenfylling skal trekkerørene kontrolleres med rørtolk som tilsvarer 91% av trekkerørets diameter. Resultatet skal dokumenteres. Trekkerørene er en del av den elektrotekniske installasjonen. Det skal derfor leveres egen samsvarserklæring på trekkerørsanlegget. x) Mengde måles som prosjektert lengde: Enhet m. Akkumulert Sted V1 : 0,00

186 Statens vegvesen Region nord D1-129 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris V V V V V V V V V1 Trekkerør Ø 40 mm gul Trekkerør Ø 110 mm rød Trekkerør Ø 75mm Trekkerør Ø 75mm rød Trekkerør Ø 75 mm gul Trekkrør Ø 50mm rød KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER a) b) c) x) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Trekkekummer, prefabrikkerte x) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Trekkekum i betong *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter levering og nedsetting av prefabrikkerte trekkekummer med jernlokk, og inkluderer fundament- og omfyllingsmasse. b) Kummen skal være firkantet, av betong, helstøpt fast ramme og smijernslokk. Rammen påføres fett før smijernslokket monteres. Aktuell standard for kummer av betong er NS c) Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved rørinnføringer skal det være minimum 100 mm fra bunn til underkant rør. Det skal kjerneborres for trekkerørene og påmonteres m 880 0,00 0,00 m 271 0,00 0,00 m 98 0,00 0,00 m 227 0,00 0,00 m 285 0,00 0,00 Akkumulert Sted V1 : 0,00

187 Statens vegvesen Region nord D1-130 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris trompetmuffe på alle trekkerørene på innsiden i trekkekummen. Prosess for jording og føring av trekkerør er tatt med i andre prosesser, men må likevel hensyntaes i forbindelse med utførelsen. e) Tillatt avvik i vertikalplanet +/- 20mm Tillatt avvik for lokk i nivå med fast dekke +0/-10 mm. På grøntarealer og i grøfter +0/-100mm. x) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk V V V1 Trekkekum, TK2 PRESSING AV RØR a) x) Omfatter alle materialer og arbeider for å etablere ferdig presset rør. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Boring av rør a) x) Omfatter levering av foringsrør og alle arbeider i forbindelse med pressing/ boring. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m *** Spesiell beskrivelse *** stk 2 0,00 0,00 a) Prosessen omfatter alle arbeider med ferdig boret rør. b-c) Under vegbanen skal det føres 1 stk 50 mm trekkerør. Det vil ikke bli tillatt å grave over vegen. x) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 1 0,00 0,00 Akkumulert Sted V1 : 0,00

188 Statens vegvesen Region nord D1-131 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 7 V1 Vegutstyr og miljøtiltak Akkumulert Sted V1 : 0,00

189 Statens vegvesen Region nord D1-132 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sted V1: Veg i dagen Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh.pris Pris 77 V V V V1 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT a) b) c) x) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Fundament for skiltstolper, portaler og søyler a) x) Omfatter levering og arbeider med fundamentering for skilt. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk Betongfundament a) b) c) x) Omfatter levering og utførelse av fundament bestående av stålrør med tilhørende bindstykke faststøpt med betong i betong mufferør samt graving og tilbakefylling. Stålrøret skal være av dimensjon Ø 2 eller 3 som tilhørende skiltstolpe, varmforsinket på den del som stikker over betongen. Bindstykke av varmforsinket stål St. 37 med elektrolytisk forsinkede 3/8 x 3/4 UNC stålskruer. Betong B25 eller bedre til faststøping av og ifylling i stålrør. Betong mufferør Ø 150 mm etter NS Fundamentet kan støpes på stedet eller være ferdig støpt før nedsetting. Etter nedsettingen skal betongen og betongrøret flukte med eller nå maks 0,15 m over terrenget. Mengden måles som prosjektert antall fundamenter. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** b) Betongfundament tilpasset rød vekselblink stk 4 0,00 0, V1 Portaler og søyler a) x) Omfatter levering og oppsetting av portaler for skiltopphengning inkludert nødvendige fundamenteringsarbeider. Mengden måles som prosjektert antall portaler. Enhet: stk *** Spesiell beskrivelse *** b) Gittermast tilpasset rød vekselblink stk 4 0,00 0,00 Sum Sted V1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema : 0,00

190 Statens vegvesen Region nord Side I-1 Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE A1 Generelle kostnader... 2 T1 Hestnestunnelen V1 Veg i dagen

191 Statens vegvesen Region nord Fv 17 Hestnestunnelen Elektroarbeider D Beskrivende del D1 Beskrivelse Sammendrag Side D1A A1 Generelle kostnader 0,00 T1 Hestnestunnelen 0,00 V1 Veg i dagen 0,00 0,00

192 Dokumentasjon for anlegget Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Anleggsadresse Kunde, eier Tel: Utarbeidet av: Statens vegvesen, Region nord Dreifushammern BODØ Tel:

193 INNTAK -KW m TFXP 4G150 AL D1 T1 -KW m PFSP 4x150 AL E -XQ A Wh Hovedtavle i T1 Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling LEVERINGSPUNKT NEK 400: V IT Vs Dato Side av 1 11

194 K-0 Wh -XQ A -KW m TFXP 4G150 AL D1 -XQ04 40 A BELYSNING I TUNNEL -XF A/B 30 ma 655 m IFSI 5G10 CU Daglys2, nordside D1 -XF A/B 30 ma 659 m IFSI 5G10 CU Daglys1, nordside D1 -XF A/B 30 ma 663 m IFSI 5G10 CU Skumringslys, nordside D1 -XF A/B 30 ma 256 m IFSI 5G6 CU Daglys2, sørside D1 Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T1 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 2 11

195 BELYSNING I TUNNEL -XF A/B 30 ma 220 m IFSI 5G6 CU Daglys1, nordside D1 -XF A/B 30 ma 193 m IFSI 5G6 CU Skumringslys, nordside D1 -XF m IFSI 5G6 CU Indre sone, dagtrinn 6 A/B 30 ma D1 -XF m IFSI 5G6 CU indre sone, natt 6 A/B 30 ma D1 -XF A/B 30 ma Reserve -XF A/B 30 ma Reserve -XF A/B Reserve Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T1 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 3 11

196 -XQ05 40 A DIVERSE KURSER -XF A/C 30 ma 15 m PR 2x2.5 CU Stikk i teknisk bygg, T1 A2 -XF A/B 30 ma 15 m PFSP 2x2.5 CU Varme batterirom B2 -XF503 6 A/B 30 ma 10 m PFXP 3G2.5 CU Vegbelysning 90 m PFSP 2x6 CU A1 -XF A/B 30 ma 7 m PR 2x2.5 CU Telenor mobil B2 -XF m PR 2x2.5 CU Fremtidig tetra 10 A/B A2 Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T1 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 4 11

197 DIVERSE KURSER -XF506 6 A/B 30 ma 115 m PFSP 2x2.5 CU Arbeidsvarsling D1 -XF A/B 30 ma 15 m PFSP 2x2.5 CU Kjøleanlegg B2 -XF A/C 30 ma Reserve -XF A/B 30 ma Reserve -XF A/B 30 ma Reserve -XQ06 KW m PFSP 4x150 AL 100 A D1 = XQ01 Avgang til underfordeler i T2 -XQ03 -XQ02 16 A/C 7 m BFSI 4x10 CU B2 7 m BFSI 4x10 CU 25 A/C B2 ~ ~ 5 m BFSI 3x10 CU T2 B2 5 m BFSI 3x10 CU B2 Nødstrøm Underfordeler i T1 Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T1 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 5 11

198 K-0 KW m PFSP 4x150 AL D1 -XQ03 -XQ02 16 A/C 7 m BFSI 4x10 CU B2 7 m BFSI 4x10 CU 25 A/C B1 ~ ~ 5 m BFSI 3x10 CU T3 B2 5 m BFSI 3x10 CU D1 Nødstrøms underfordeler i T2 -XQ04 32 A/D DIVERSE KURSER, T2 -XF A/C 30 ma 15 m PR 2x6 CU Stikk i teknisk bygg, T2 A2 -XF A/C 30 ma 15 m PFSP 2x2.5 CU Kjøleanlegg B2 -XF A/B 30 ma 10 m PFXP 3G2.5 CU Vegbelysning 90 m PFSP 2x6 CU A1 Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T2 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 6 11

199 DIVERSE KURSER, T2 -XF A/C 30 ma 7 m PR 2x2.5 CU Telenor mobil B2 -XF m PR 2x2.5 CU Fremtidig tetra 10 A/B B2 -XF406 6 A/C 30 ma 70 m PFSP 2x4 CU Arbeidsvarsling D1 -XF A/C 30 ma Reserve -XF A/C 30 ma Reserve -XF A/C 30 ma Reserve Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T2 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 7 11

200 7 m BFSI 4x10 CU B1 -XF201 5 m PFSP 3x2.5 CU Til Automasjon og telefordeler 4 A/C B2 -XF202 5 m PFSP 2x2.5 CU Radiosentral 6 A/B B2 -XF m BFSI 2x2.5 CU Nødkiosk i havarinisje 4 A/C D1 -XF204 4 A/C 30 ma 190 m PFXP 3G4 CU Rødvekselblink D1 -XF m PR 2x2.5 CU Lys i teknisk bygg T2 6 A/B B2 -XF m BFSI 2x4 CU Nødskap i tunnel 4 A/C D1 Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T2 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 8 11

201 -XF207 6 A/B Reserve -XF208 6 A/B Reserve -XF209 6 A/B Reserve Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T2 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 9 11

202 7 m BFSI 4x10 CU B2 -XF201 4 A/C 30 ma 640 m PFXP 3G4 CU Ledelys i tunnel D1 -XF202 4 A/C 30 ma 640 m PFXP 3G4 CU Ledelys i tunnel D1 -XF m BFSI 3x10 CU Sikkerhetsbelysning i henget 6 A/B D1 -XF204 5 m BFSI 3x2.5 CU Til Automasjon og telefordeler 6 A/B B2 -XF205 5 m PFSP 2x2.5 CU Radioforsterker 6 A/B B2 -XF m BFSI 2x2.5 CU Nødkiosk på vegg 4 A/C D1 Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T1 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 10 11

203 -XF207 4 A/C 30 ma 130 m PFXP 3G6 CU Rødvekselblink D1 -XF m BFSI 2x6 CU Nødskap i tunnel 4 A/C D1 -XF m BFSI 2x4 CU Skilt i tunnel 4 A/C D1 -XF m BFSI 2x2.5 CU Lys i teknisk bygg T1 6 A/C B2 -XF211 6 A/B Reserve -XF212 6 A/B Reserve -XF213 6 A/B Reserve Statens vegvesen, Region nord Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Dreifushammern BODØ Tel: Kunde, eier: Fordeling +5HEST.T1 = NEK 400: V IT Vs Dato Side av 11 11

204 Hoveddata ANLEGG/EIER Navn Adresse Postnr./-sted Telefon : : : : EIER/KUNDE Navn Adresse Postboks Postnr./-sted Telefon Telefaks Kontaktperson Epost : : : : : : : : INSTALLATØR Navn Adresse Postboks Postnr./-sted Telefon Telefaks Epost : Statens vegvesen, Region nord : Dreifushammern 31 : : 8002 BODØ : : : DATA OM MELDING OM ARBEID / SAMSVARSERKLÆRING Ordrenummer : Anlegget etablert : Anlegget sist modifisert : Anleggsfil : Melding om arbeid sendt : Erklæring om samsvar sendt : DEFINISJON AV ANLEGGET Fordelingssystem : IT Systemspenning : 230 V Beregningene starter fra : Beregne fra fordeling Nettfrekvens : 50 Hz Spenningsfall beregnes fra fordeling : LEVERINGSPUNKT Varslingsgrense spenningsfall totalt : 8 % Varslingsgrense spenningsfall til "siste" fordeling : 4 % Spenningsfall til fordelinger beregnes med basis i dimensjonerende belastningsstrøm i fordelingen Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Statens vegvesen, Region nord Dreifushammern BODØ Tel: Hoveddata NEK 400: V IT Side 1 av 2

205 Hoveddata DATA FOR FØRSTE FORDELING (leveringspunkt, tilknytningspunkt) Identifikasjon Lastbeskrivelse Antall faser Fasekobling Dimensjonerende laststrøm : LEVERINGSPUNKT : Levering fra Helgelandskraft : 3 : L1-L2-L3 : 83,60 A Temperatur i fordeling : 30,00 C Jording/utjevning : Spyd / Utjevning Fordelingstype : IT Sammenlagret strøm [A] : L1: 116,2 L2: 141,9 L3: 123,6 Totale tap [kw] : Kommentarer DATA FOR FORANLIGGENDE NETT I k3pmax cos ϕ I k2pmin cos ϕ : 1,2 ka : 0,8 : 0,8 ka : 0,9 Største dim. jordfeilstrøm : 100,0 ma Minste dim. jordfeilstrøm : 250,0 ma Max jordingsmotstand : 500,0 Ω R +max X +max R +min X +min : 0,0915 Ω : 0,0686 Ω : 0,1161 Ω : 0,0562 Ω Referanse netteier : Kommentarer Data fra Helgelandskraft, oppgitt i 2008/2009 Dato oppgitt : KOMMENTARER Anleggets adresse: Anlegg: Dato: :23:14 Fv 17 Hestnestunnelen - 400TN-system Statens vegvesen, Region nord Dreifushammern BODØ Tel: Hoveddata NEK 400: V IT Side 2 av 2

206 Indeks Rapport Navn Rapport side Antall sider Forside 1 1 Fordelingsskjema 2 11 Hoveddata 13 2

207 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AUTOMATIKK I TUNNELER Revisjonshistorikk Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utført av 0 Foreløpig utgivelse hajohn

208 Innhold 1 FORMÅL, MÅLGRUPPER M.M Hensikt og «mandat» Målgruppe Forhold til henvisende og henviste dokumenter Kontraktens beskrivelse og tegninger Prosessgrensesnittet (PGS) Hb021 m.fl GENERELT Om bruken av dette dokumentet Forkortelser Forklaringer, nomenklatur og syntakser FUNKSJONER Nødovervåking Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Ventilasjon Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Trafikk Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Belysning Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Kommunikasjon Inn og utdata Side 2 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

209 3.5.2 IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Teknisk Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Pumpestasjon Inn og utdata IO behov Funksjonsbeskrivelser Objektbruk i h.h.t. PGS Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 3

210 1 FORMÅL, MÅLGRUPPER M.M. 1.1 Hensikt og «mandat» Dette dokumentet Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler er skrevet i den hensikt å standardisere funksjon, betjening, og til en viss grad også utrustning og programvare, i tunneler som skal knyttes opp mot Vegtrafikksentralen for Statens vegvesen Region nord. Dokumentet er ment å kunne henvises til fra konkurransegrunnlag og kontrakter for elektro og automasjonsutrustning i tunneler, og vil også kunne brukes som et føringsdokument for eksterne konsulenter for deres planlegging av installasjoner og automatikk i tunnelene. Dokumentet er ment å være generelt, altså ikke knyttet til noen konkrete tunneler, men har likevel tatt utgangspunkt i lavtrafikkerte tunneler (klasse B iht. Hb021) i Statens vegvesen Region nord. Dokumentet beskriver foreløpig ikke trafikk og brannplaner, eller andre funksjoner som er spesielle for større og mer komplekse tunnelsystemer med flere løp, grener, feltsignal e.l. Dokumentet kan gis et «mandat», dvs. gyldighet for et prosjekt, gjennom å henvises til fra beskrivelsen i et konkurransegrunnlag eller kontrakt. 1.2 Målgruppe Målgrupper for dokumentet er alle interne og eksterne aktører til Statens vegvesen, som prosjekterer og/eller leverer elektroinstallasjoner og automasjonsutstyr til etatens tunneler. Foreløpig er dokumentet utarbeidet for bruk bare i Statens vegvesen Region nord. 1.3 Forhold til henvisende og henviste dokumenter Kontraktens beskrivelse og tegninger Ev. avvik fra dokumentets beskrivelser, skalering i form av mengdeangivelser og antall av forskjellig type utstyr, spesielle krav til kvalitet og/eller funksjon osv., vil kunne framgå av kontraktens beskrivelse og skal normalt ha prioritet foran denne beskrivelsen. Ev. prinsipielle avvik i funksjon som avdekkes av entreprenøren skal dog avklares med byggherren før de kommer til utførelse Prosessgrensesnittet (PGS) Statens vegvesens «Prosessgrensesnitt» (heretter forkortet PGS) beskriver en «pakkestandard» for signaler, statuser, kommandoer, målerverdier og styringsparametere, som skal utveksles mellom tunnelens styresystem og toppsystemet «Vegvokteren» på VTS. Denne pakkestandarden er «objektorientert», dvs. at den beskriver hvilke data som skal utveksles for konkrete objekter i tunnelen, så som brannskap, lyskurser, ventilatorer, variable skilt, lyssignalhoder, osv. Noen typer objekt er overordnede styringsobjekt, så som Ventilasjon (31), Lysstyring (20) og Stenging (6). Slike objekter samler status, kommandoer, målinger og parametere som gjelder felles for hele funksjonsområdet. Dette dokumentet er ment som et supplement til Prosessgrensesnittet, det skal ikke beskrive avvik fra PGS, men heller hvilken funksjonalitet som forventes å ligge «bak» grensesnittet. Siden PGS beskriver i detalj hvilke data som skal utveksles mellom skjermstyringen på VTS og styresystemet i tunnelen, legger PGS i stor grad også føringer for forventet funksjonalitet på begge sider av Side 4 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

211 grensesnittet, men det kan noen ganger være rom for tolkninger. Slike tolkninger skal dette dokumentet bidra til å standardisere. Hvis det avdekkes avvik mellom PGS og denne beskrivelse, eller mellom disse dokumenter og andre funksjoner beskrevet i kontrakten, må disse forhold avklares med byggherren før de kommer til utførelse Hb021 m.fl. Statens vegvesen har flere håndbøker som stiller krav til funksjonalitet, kvalitet og/eller utførelse av styresystem for tunneler. Hb021 Vegtunneler har en rekke krav til funksjon og kvalitet av elektroinstallasjon og styringssystem. Hb048 Trafikksignalanlegg beskriver utforming, kvalitet og funksjon av trafikksignaler som kan være aktuelle i eller ved tunnelen, Hb050 Trafikkskilt beskriver skilt som kan monteres også i tunnel og delvis som variable skilt, og Hb062 Trafikksikkerhetsutstyr beskriver også signalutstyr og krav til styring av slikt utstyr. Dette dokument skal ikke beskrive avvik fra noen av disse håndbøkene, eller redusere krav som er definert i noen av disse. I det omfang håndbøker er medtatt eller referert i en kontrakt, og det avdekkes avvik slike kontraktsdokumenter og denne beskrivelsen, må disse forhold avklares med byggherren før de kommer til utførelse. 2 GENERELT 2.1 Om bruken av dette dokumentet Dette dokument er foreløpig skrevet kun for bruk i tunnelanlegg der Statens vegvesen Region nord er byggherre, enten på egne vegne eller på vegne av noen av regionens fylkeskommuner. Dokumentet skal være retningsgivende for hvilke signaler et styringssystem for tunnelen skal overvåke og styre, og hvordan denne styringen skal fungere. I hovedkapittel 3 som beskriver de enkelte funksjonsområder for tunnelen, vil det under nivå 4 av overskriftene finnes detaljerte krav til IO bestykning og funksjon. Disse kravene skal finnes igjen og refereres av sjekklister for anlegget. Slike sjekklister skal både utarbeides og brukes av konsulenter i deres egenkontroll av det prosjekterte grunnlaget, av entreprenører i deres egentest av anleggene, og slike lister skal også brukes under alle testprosedyrer (FAT, egentest, SAT) som i h.h.t. kontrakten kan involvere byggherren som observatør eller deltaker. 2.2 Forkortelser FAT Hb IO OPC Factory Acceptance Test, testing som utføres på styringssystemet før det forlater automatikkleverandør eller tavlebygger Håndbok, henvisning til en av Statens vegvesens håndbøker, finnes bl.a. på Input/Output, inngangs eller utgangssignal på styresentral til tunnel OLE for Process Control, (OLE = Open Linking and Embedding), en åpen standard for kommunikasjon av sanntids prosessdata mellom kontrollutstyr av forskjellig fabrikat Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 5

212 PGS PLS RIO SAT VTS Prosessgrensesnitt, Statens vegvesens objektorienterte «pakkestandard» for data som skal utveksles mellom styresentral eller styringsnettverk i tunnel, og skjermsystemet «Vegvokteren» på VTS Programmerbar Logisk Styring, en prosesserende, friprogrammerbar enhet for overvåking og styring av produksjonsprosesser o.a. En styresentral i en tunnel består vanligvis av et kommuniserende nettverk av flere PLS er og ev. RIO enheter. Remote Input/Output, en ikke prosesserende IO enhet i et PLS nettverk, der IO status leses og styres fra andre enheter Site Acceptance Test, testing som utføres på automatikken etter at den er integrert i en ferdigstilt installasjon på anlegget, ref. Statens vegvesens «Godkjent prosessbeskrivelse for funksjonstest av elektro og automasjon i tunnel» Vegtrafikksentralen, Statens vegvesens døgnbemannede vaktsentral, for Region nord beliggende i Mosjøen 2.3 Forklaringer, nomenklatur og syntakser <Cmd> Vinkelparanteser brukes til å angi kommandoer, betjening, bryterstillinger mv. [Status] Firkantparanteser angir signal, tilbakemeldinger, lampeindikasjoner mv. +, *, Boolske operatorer, angir OR, AND, NOT i boolske uttrykk som beskriver logiske beregninger Side 6 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

213 3 FUNKSJONER Dette hovedkapittelet er inndelt i underkapittel på nivå to (2. siffer i kapittelnummeret) etter funksjonsområdene slik de gjerne er delt i skjermbildene i «Vegvokteren»: 3.1 Nødovervåking 3.2 Ventilasjon 3.3 Trafikk 3.4 Belysning 3.5 Kommunikasjon 3.6 Teknisk 3.7 Pumpestasjon Noen tunneler mangler naturlig nok noen av disse funksjonsområdene, ettersom ikke alle tunneler er utstyrt med f.eks. ventilasjon, pumpestasjon eller trafikkstyring. Beskrevne funksjoner kommer til anvendelse i den grad tunnelen har eller skal ha utrustning for dette. På nivå tre (3. siffer) er underkapitlene igjen delt i fire: 3.x.1 3.x.2 3.x.3 3.x.4 Inn og utdata beskriver generelt hva som er styringskriteria (signaler fra prosessen, kommandoer og parametere fra operatører) og hva som skal styres (styringsorganer mot prosessen, tilbakemeldinger til operatører) for det aktuelle funksjonsområdet IO behov beskriver hvilke signal det er nødvendig å utveksle med prosessen, inndelt etter komponenter eller systemer i tunnelen. Dette vil være til hjelp for konsulenter og entreprenører som planlegger IO lister for anlegget. Funksjonsbeskrivelser beskriver hvordan både hovedfunksjoner og hver enkelt delfunksjon i tunnelen forventes å virke. Objektbruk i h.h.t. PGS beskriver hvilke objekter som skal brukes i h.h.t. spesifikasjonen «Prosessgrensesnittet» innenfor det aktuelle funksjonsområdet, og litt om hvordan. Her kan også være referert til kapittel under andre funksjonsområder, hvor bruken av et objekt er beskrevet mer utførlig. IO behov, funksjonsbeskrivelser og objektbruk er videre inndelt på nivå nr. fire, i enkeltkomponenter, delfunksjoner og objekttyper, og nummereringen her skal kunne gjenkjennes på sjekklister for anlegget. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 7

214 3.1 Nødovervåking Funksjonsområdet «Nødovervåking», og bildet eller bildene for dette i Vegvokteren, vil vanligvis omfatte nødstasjonene i tunnelen, gassalarm, stengefunksjonen for tunnelen inkl. stengelys og ev. bommer, og nødstyreskapene for lokal overstyring av tunnelens nødfunksjoner Inn og utdata Aktuelle typer objekt i h.h.t. Prosessgrensesnittet (PGS) er: Objektnr. Objektnavn Merknad 1 Brannskap Et objekt pr. brannskap i anlegget 3 Rød vekselblinker Et objekt pr. lyshode 6 Stenging Et objekt pr. tunnelløp, og ev. et objekt pr. ytre stengningspunkt 7 Analog Et objekt pr. gassmåler 11 Gassalarm Et objekt pr. tunnel eller sammenhengende system 22 Nødstyreskap Et objekt pr. nødstyreskap 24 Veibom Et objekt pr. bom 25 Veibom stenging Et objekt pr. stengningsområde 26 Flervariabelt skilt Et objekt pr. skilt 37 Stengningspunkt Et objekt pr. stengesone, mellom ender og snunisjer 38 Stengningspunkt parameter Et objekt pr. tunnel Inndata til styringen: Innganger fra brannskap Tilbakemeldinger fra røde vekselblinkere Tilbakemelding fra ev. trafikkstyrende skilt og bommer Kritisk høye alarmer fra gassmålere Betjening fra nødstyrepaneler Tilbakemelding fra ev. trafikkstyrende skilt Aktuelle objekters status, kommandoer og parametere iht. PGS Utdata fra styringen: Styresignal til røde vekselblinkere Styresignal til ev. trafikkstyrende skilt og bommer Aktuelle objekters status og verdier iht. PGS Programmet skal implementere en objekt og signalstruktur som vist i vedlagte skjema xxxx IO behov Brannskap inkl. nødtelefon Brannskap skal gi signal om dør åpen, slukker(e) fjernet, telefonrør av og feil på nødtelefon. Alle digitalsignal skal være NC (normally closed), dvs. at innganger på PLS eller RIO skal være normalt aktivert i normal/feilfri status (dør lukket, slukker(e) på plass, telefonrør på og nødtelefon OK). Hvis det brukes seriekoblede induktive givere (2 ledergivere) på de to slukkerne i en nødstasjon, tilkoblet én DI på PLS eller RIO, må det dokumenteres at dette er forenelig med DI enes inngangsresistans. Ikke alle typer PLS/RIO takler dette, og shunt motstander over inngangene aksepteres ikke. Side 8 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

215 IO signal fra/til nødtelefon må tilpasses levert utstyr. Noen typer telefoner har en selvtestfunksjon slik at PLS/RIO først må gi et utgangssignal til telefonen for å få utført selvtesten, og deretter få en kvittering tilbake på en inngang innen en viss tid hvis apparatet er OK. Andre typer nødtelefoner kan ha resultatet fra selvtesten, ev. også signalet fra gaffelkontakten, bare lesbart via Ethernet gjennom telefonsentralen Røde vekselblinkere Røde vekselblinkere (stengelys) skal som minimum ha følgende IO: To DO pr. gruppe av lyshoder for hhv. tenning og slukking, til styring av ekstern holdekrets En DI pr. gruppe av lyshoder for tilbakemelding om 1 0 Auto vender i stilling Auto En DI pr. lyshode, for tilbakemelding om min. 50 % lys ved tent lyshode En DI pr. lyshode, for tilbakemelding om lyshode feilet Et lyshode består av to vekselvis blinkende lys, horisontalt montert innenfor en bakgrunnsskjerm på en stolpe. Med en gruppe av lyshoder menes her lyshoder som alltid forventes å lyse likt og derfor kan ha felles styrekrets, f.eks. to stk. på hver sin side av veien utenfor én tunnelportal Bommer Ev. bommer som stenger tilførselen til (deler av) tunnelen skal som minimum ha følgende IO: To DO pr. bomarm for styring av hhv. stenge og åpnebevegelse, ev. som pulser til styring av ekstern holdekrets En DI pr. bomarm for tilbakemelding om åpen stilling En DI pr. bomarm for tilbakemelding om stengt stilling En DI pr. bomarm for feil En DI pr. bomarm for ev. belegningsovervåking Nødstyrepanel Nødstyrepanel kan ha flere utforminger, men en standard i Region nord har vært et panel med to knapperader for hhv. nødstenging og brannventilasjon, montert under et operatørpanel som gir noe mer informasjon til betjeningen. Hver av knapperadene har fem impulstrykkbrytere med innebygde lamper, med funksjonene: Knapperad for nødstenging: o Stenging auto (grønn) o Åpne tunnel (gul) o Steng fra <ende1> (rød) o Steng fra <ende2> (rød) o Steng tunnel (rød) Knapperad for brannventilasjon: o Ventilasjon auto (grønn) o Ventilasjon av (gul) o Brannventilasjon mot <ende1> (rød) o Brannventilasjon mot <ende2> (rød) o Skift ventilasjonstrinn (rød) Detaljert utforming av nødstyreskap og nødstyrepanel vil framgå av beskrivelsen for anlegget og vedlagte tegninger til denne. I et panel som nevnt over skal nærmeste PLS/RIO ha én digital inngang og én digital utgang pr. lystrykkbryter. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 9

216 Snu og kjør ut skilt Snuskilt i tunnelen kan være LED skilt, eller innvendig belyste skilt med en overflate som framstår grå når lyskilden er slukket. Type og utforming vil framgå av beskrivelsen for anlegget. Skilt skal som minimum ha følgende IO: En DO for styring av skiltet En DI for tilbakemelding om tent skilt, ev. med min. 50 % av diodematrisene i et LED skilt En DI for tilbakemelding om feil, kontaktorfeil eller feilsignal fra LED driver Funksjonsbeskrivelser Overordnede funksjoner for nødovervåking Nødovervåking omfatter overvåking av nødstasjonene i tunnelen, og styring og overvåking av stengefunksjonen for tunnelen inkl. ev. snuskilt ved snunisjer. Nødovervåkingen gir også overordnede styringssignal til ventilasjon, belysning og annen trafikkstyring i tunnelen. Stenging av tunnelen styres etter følgende kriterier, sortert etter synkende prioritet (1. prioritet er høyest): 1. Manuellvendere i styrestrømskrets for stengelys 2. Lokal styring fra nødstyrepanel, hvis overnevnte i auto 3. Manuell styring fra VTS, via stengeobjekt (6), hvis alle overnevnte i auto 4. Automatikk, dvs. stenging fra brannalarm eller gassalarm, hvis alle overnevnte i auto Brannskap og <brannalarm> Hver av de fire signalene fra et brannskap, om dør åpen, slukker(e) fjernet, telefonrør av og feil på telefon, gir alarm til VTS og skal kunne blokkeres fra VTS via status og kommandoordene i objekt 1 Brannskap i h.h.t. PGS. Ved brannslukker fjernet, og slukker ikke blokkert fra VTS, skal brannskapet gi signal om <brannalarm> til stenging, ventilasjon og lysstyring. Det kan i kontraktens beskrivelse være spesifisert at brannalarm også skal være betinget av dør åpen og ikke blokkert, og i så fall skal følgende logikk brukes: <Brannalarm> = A x B x (C + D) hvor: A = brannslukker fjernet B = slukker blokkert C = dør åpen D = dør blokkert Stenging fra brannalarm Signal om <brannalarm> fra et eller flere brannskap skal, hvis stenging er i auto fra VTS og nødstyrepaneler, føre til at tunnelen umiddelbart stenger ved at stengelys tennes og ev. bommer stenges. Ved signal om <brannalarm> skal det settes en holdekrets for <nødsteng> i stengeobjektet (uavhengig av en tilsvarende holdekrets for brannventilasjon). Denne holdekretsen skal også kunne settes fra kommando om nødsteng fra VTS. Side 10 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

217 Holdekretsen skal være reset dominert, og skal resettes av kommando om manuell åpning/stenging fra VTS i objekt 6, eller av kommando om manuell styrt åpning/stenging fra et av nødstyrepanelene. Manuellkommando fra nødstyrepanel skal ha prioritet foran ev. manuellkommando fra VTS, og manuellkommando fra nødstyrepanel skal også tilbakestille ev. manuellkommando fra VTS Holdekrets for stenging ved brannalarm Ved <brannalarm>, når stenging er i auto fra både VTS og nødstyrepanel, skal det settes en holdekrets for brannalarmen i styringen av stengefunksjonen. Denne skal være uavhengig av tilsvarende holdekrets for brannventilasjon, og skal også kunne settes også av nødstengkommando fra VTS. Holdekretsen skal være reset dominert, og skal resettes av manuell åpning fra VTS eller nødstyrepanel. Manuellkommando fra nødstyrepanel skal ha prioritet foran ev. manuellkommando fra VTS, og manuellkommando fra nødstyrepanel skal tilbakestille ev. manuell modus fra VTS Stenging fra VTS Når stenging er i auto fra nødstyrepanel skal VTS, via kommandoordet i objekt 6 Stenging, kunne åpne og stenge tunnelen uavhengig av styringskriterier av underordnet prioritet ( ). Kommandoene Steng eller Nødsteng, sammen med kommandoflagget Styr fra VTS, skal da styre tunnelen til å stenge. Statusflaggene [Styrt fra VTS] og [Stenges] gis umiddelbart, og etter hvert, når tilbakemeldinger fra stengelys og ev. bommer tilsier stengt tunnel, skal statusflagget [Stenges] resettes og flagget [Stengt] settes. Tilsvarende hvis Åpne kommando fra VTS sendes sammen med kommandoflagget Styr fra VTS, skal tunnelen åpne, selv om underordnet automatikk tilsier stengt tunnel. Statusflaggene [Styrt fra VTS] og [Åpnes] gis umiddelbart, og når stengelys er slukket og ev. bommer åpnet, resettes statusflagget [Åpnes] og settes flagget [Åpen]. VTS overgir tunnelen til styringskriterier med underordnet prioritet ved å sende kommandoen <Auto>. Tunnelen svarer med å resette statusflagget [Styrt fra VTS]. For tunneler som kun har stengelys rett utenfor tunnelen skal det ikke gjøres forskjell på kommandoene <Steng> og <Nødsteng> fra VTS. Derimot i tunneler som har f.eks. varsling om omkjøringsmuligheter i noe avstand fra tunnelen, eller hvis flere tunneler er linket sammen under samme stengeobjekt, skal <Steng> føre til sekvensiell stenging slik at trafikanter og kjøretøy som er sluppet igjennom den første barrieren, også skal slippe uhindret gjennom tunnelen(e). Etter en beregnet tømmetid skal så resterende stengelys og ev. bommer stenge ved tunnelportalene. <Steng> kommandoen er i slike tilfeller tiltenkt f.eks. planlagt vedlikehold der man har tid til å la vegstrekningen tømmes for trafikk Stenging fra nødstyrepanel Stenging fra nødstyrepanel skal ha prioritet foran lokal automatikk og styring fra VTS ( ). Hvis nødstyrepanelene for stenging er utformet som foreslått i , skal de fem lystrykkbryterne ha en «toggle» funksjon («radioknappfunksjon») i forhold til hverandre, én og bare én av modiene kan og skal være aktive til enhver tid. Denne utformingen og funksjonen gjør også at to nødstyrepanel, utenfor hver sin ende av tunnelen, kan ha lik prioritet. Sist trykte funksjon, uansett fra hvilket panel, angir gjeldende modus. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 11

218 Lys i lystrykkbryterne angir sist trykte, og gjeldende modus. Hvis det tar tid å iverksette modusen, f.eks. ved stenging med bommer, angis dette med blinkende lys til modusen er iverksatt. Alle modiene «Åpne», «Steng fra <ende1>», Steng fra <ende2>», og «Steng tunnel» kan velges i vilkårlig rekkefølge. Unntaket er «Auto» som kun kan velges fra iverksatt «Åpne» modus Indikasjoner i stengeobjektet Manuell åpning/stenging fra nødstyrepanel skal indikeres som status «styrt fra branntablå» (indikeres som «lokal») i objekt 6, manuell åpning/stenging fra VTS skal indikeres som status «styrt fra VTS» (indikeres som «manuell») i objekt «Snu og kjør ut» skilt Hvis tunnelen har snunisje(r) og «Snu og kjør ut» skilt, skal disse også tennes ved <brannalarm> fra brannskap, og snu ev. trafikanter som allerede er i anlegget, bort fra brannstedet eller det sted i tunnelen der brannalarmen er meldt. Tunnelen inndeles i soner mellom endene og hver av snunisjene. Når en brannalarm fra et brannskap i en sone fører til stenging, skal det tennes et snuskilt ved alle snunisjer, det skiltet som vender bort fra sonen der brannalarmen er først aktivert. Snuskiltene skal forbli tent så lenge tunnelen forblir stengt Indikasjoner på stengt tunnel Objekt 3 Rød vekselblinker skal vise status <på> bare når det er sikkert at lyshodet er tent gjennom tilbakemelding fra lyshodet, eller fra relé som måler strøm gjennom lyshodet. Objekt 6 Stenging skal tilsvarende vise status <stengt> bare når det er sikkert at minst ett lyshode ved hver mulig innfart til tunnelen eller tunnelløpet er stengt Indikasjoner på stengningspunkt Objekt 37 Stengningspunkt skal vise tilbakemeldingsstatus fra tilgrensende snuskilt og vekselblinkere. Sannhetstabell???? Indikasjon på nødtelefon Telefonrør av, og feil på telefon, indikeres i statusordet av objekt 1 Brannskap, likeså tilbakemelding på ev. blokkering av disse alarmene fra kommandoordet i samme objekt Objektbruk i h.h.t. PGS Objekt 1 Brannskap Objektet brukes for status fra, og kommando til en nødstasjon. Status omfatter om dør til nødstasjonen er åpen eller lukket, telefonrør er av eller på, brannslukker(e) til stede eller fjernet, og om ev. feil er detektert på nødtelefonen. Samtlige fire alarmer kan blokkeres/frigis med flagg i kommandoordet, og blokkeringene har også tilbakemeldinger i statusordet. Merk at hvis noen av statussignalene fra nødtelefonene leses via en annen kommunikasjonsvei enn bryterne på dør og slukkere, f.eks. via telefonsentralen, må det defineres egne objekt 1 Brannskap for disse signalene og for hver av nødstasjonene. Dette fordi disse objektene må defineres inn i et annet kommunikasjonshierarki i Vegvokteren enn signalene som leses direkte via IO på PLS/RIO i nødstasjonen. Side 12 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

219 Objekt 3 Rød vekselblinker Objektet brukes til status på en rød vekselblinker, altså et vekselblinkende stengelys utenfor tunnelen. Status skal avspeile reell status på lyset, gjennom strømovervåking i lampe eller fra driverkretser for LED matriser Objekt 6 Stenging Objekt 6 er et overordnet felles styrings og tilbakemeldingsobjekt for stengeobjekter i anlegget, dvs. røde vekselblinkere (objekt 3) og veibommer (objekt 24). Det innebærer at objekt 6 skal styre, og leser tilbakemeldinger, gjennom de underordnede «IO objektene» type 3 og 24. Flervariable skilt (objekt 26), f.eks. «Snu og kjør ut» skilt i tunnelen, og skilt ute i dagen med informasjon om omkjøring, skal også kunne styres fra et overordnet stengeobjekt. Vanligvis vil en enkel tunnel ha bare ett stengeobjekt, hvormed VTS kan stenge tunnelen og få en samlet tilbakemelding om åpen/stengt status fra stengelys og ev. bommer. I tunneler med flere løp, eller der man ønsker å kunne utføre en samlet betjening av stengelys, bom og ev. skilt i én ende av tunnelen, kan det være aktuelt med flere stengeobjekt. I en enkel tunnel med bare stengelys utenfor tunnelen, er det ikke forskjell på forventet reaksjon på <steng> og <nødsteng> kommandoene fra VTS. Stengelysene skal tennes umiddelbart på begge kommandoene. Noen tunneler har imidlertid mulighet for «sekvensiell stenging». Da varsles omkjøring og tilførselsveier stenges i noe avstand fra tunnelen, men man lar trafikken på tilførselsveiene slippe gjennom tunnelen før selve tunnelen stenges. Se mer om dette under Objekt 7 Analog Objektet brukes til f.eks. gassmåling, se under kap. 3.2 Ventilasjon for gassmålernes normale funksjon mot ventilasjonsstyringen, og for en mer utførlig beskrivelse av analogobjektet. Under funksjonsområdet «Nødovervåking» skal statusflagget [kritisk høy alarm] fra analogobjekter for gassmålerne, brukes til styring av gassalarm Objekt 11 Gassalarm Objektet brukes til å varsle VTS om kritisk høyt nivå på gassdetektorer i anlegget. Gassalarm skal gis i tillegg til alarm om [Kritisk høyt nivå] på analogobjektene for gassdetektorene (se ), og gassalarm skal føre til stenging av tunnelen hvis denne funksjonen er i auto. Tunneler med gassmålere og stengelys skal ha objekt 11, vanligvis med ett objekt pr. tunnel. Gassalarm skal trigges hvis en eller flere NO/NO2/NOx målere har vært over kritisk alarmgrense i 15 minutter, eller umiddelbart hvis en eller flere CO målere kommer over kritisk alarmgrense. Gassalarmen skal stå aktiv så lenge en eller flere av sensorene fortsatt er over grenseverdien. Alarmen kan blokkeres fra kommandoordet, og statusordet skal også gi tilbakemelding om ev. blokkert status Objekt 22 Nødstyreskap Objektet skal brukes i tunneler med nødstyreskap (skap med betjeningspanel ved tunnelendene, med overstyringsmulighet for ventilasjon, stenging, ev. også for belysning, og med innsnakkpanel for ev. radioanlegg). Det brukes ett objekt 22 pr. nødstyreskap i anlegget. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 13

220 Objekt 22 brukes til status (alarm) om dør åpen og ev. styring aktivert fra panelet. Dør åpen alarmen kan blokkeres, og tilbakemelding om blokkering skal også gis. [Styring aktiv] betyr at én eller flere funksjoner som kan overstyres fra panelet, virkelig er styrt fra dette panelet. Når alle funksjoner av operatøren er satt tilbake til <Auto> tilbakestilles signalet om [styring auto]. Kommandoordet har også et flagg for tilbakestilling av nødstyreskap til auto. Denne kommandoen fra VTS skal ha samme funksjon som om alle vendere / trykknappfunksjoner i panelet settes/trykkes til stilling <Auto> Objekt 24 Veibom Dette er et «IO objekt» på like linje som objekt 3 for rød vekselblinker, det skal vanligvis være underordnet et stengeobjekt (6). Objekt 24 Veibom brukes til å melde status på en bom eller bomarm, åpen/stengt, feil, lokalstyring, overstyring fra VTS, og belegg på ev. detektorsløyfe under eller foran bommen mens bommen er på tur til å stenge. Alarmene om feil og belegg av sløyfe skal kunne blokkeres, med tilbakemelding. Objekt 24 vil alltid ha et kommandoord hvormed bommen kan overstyres fra VTS, og alarmer blokkeres/frigis. Overstyring fra VTS på IO objektet skal ha prioritet foran styring fra overordnet objekt. Dvs. at bommen kan åpnes fra VTS på objekt 24 selv om overordnet objekt 6 Stenging, eller objekt 25 Veibom stenging, tilsier stengt bom; og vice versa Objekt 25 Veibom stenging Objektet kan brukes som et overordnet felles objekt for betjening av og tilbakemelding fra flere bommer i et område. Hvis en bom vanligvis skal styres parallelt med røde vekselblinkere er det mer naturlig å bruke objekt 6 Stenging som overordnet samleobjekt Objekt 26 Flervariabelt skilt Objektet kan brukes i f.m. nødovervåking, for status og styring av variable skilt i eller utenfor tunnelen. I nødovervåkingsbildet i Vegvokteren er «Snu og kjør ut» skiltene medtatt med ett objekt 26 pr. skilt. Disse skiltene har bare to posisjoner, av og på. Statusordet brukes til tilbakemelding om hvilken posisjon skiltet står i, direktestyring fra VTS, lokalstyring fra tavlefront eller annet betjeningspanel, m.m. Kommandoordet brukes til direktestyring fra VTS. Objekt 26 Flervariabelt skilt er også et såk. «IO objekt» og kan være underordnet et overordnet stengeobjekt (6) eller skiltstyringsobjekt (64). Objektet for et «Snu og kjør ut» skilt vil vanligvis være underordnet et stengeobjekt, mens objektet for varselblinken i et FM skilt vanligvis vil være underordnet et skiltstyringsobjekt Objekt 37 Stengningspunkt Objektet har bare statusord, og brukes som et felles objekt for å vise status på de stengelys/bommer og «Snu og kjør ut» skilt som omgir en sone av tunnelen, og som styrer trafikken mellom to snunisjer, eller mellom en snunisje og enden av tunnelen. Side 14 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

221 Hvis en sone er stengt for innkjøring fra begge ender, med stengelys/bom og snuskilt, indikeres [stengt]. Hvis sonen har tente snuskilt i ene enden, for trafikken på tur ut av sonen, indikeres [Snu til retning 1] eller [Snu til retning 2], avhengig av hvilken veg trafikken snus. Retning 1 er med stigende metrering for vegen (se PGS generell del, pkt. 3.1, og parsellinndeling på vei). Objektet skal fungere som et overordnet objekt for stengelys, bommer og snuskilt, dvs. hente status fra objekter type 3, 24 og Objekt 38 Stengningspunkt parameter Objektet kan brukes i f.m. «Nødsteng» kommandoen i objekt 6, når operatøren på VTS vet hvilken sone av tunnelen som trafikk skal ledes bort fra. Hvis en tunnel har f.eks. tre soner (to snunisjer), og nødstenging aktiveres med stengningspunkt parameteren satt til verdien <2>, skal stengelys og snuskilt styres slik at stengningspunktet for sone 2 vil indikere [stengt], og for sone 1 og 3 vil indikere [snu til retning 2] eller [snu til retning 1], bort fra den stengte sonen. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 15

222 3.2 Ventilasjon Funksjonsområdet «Ventilasjon», og bildet eller bildene for dette i Vegvokteren, vil vanligvis omfatte ventilasjonsfunksjonen for tunnelen inkl. ventilatorer med starterutstyr i tavlene, og gass, vind og sikt/støvmålere som er montert i tunnelen Inn og utdata Aktuelle typer objekt i h.h.t. Prosessgrensesnittet (PGS) er: Objektnr. Objektnavn Merknad 7 Analog Et objekt pr. analog måler 16 Ventilator Et objekt pr. ventilator 17 Ventilatorgruppering Et objekt pr. felleskrets for ventilatorer 31 Ventilasjon Et objekt pr. tunnel eller pr. tunnelløp med individuelt styrt ventilasjon 34 Vindretning Et objekt pr. vindmåler 44 Nullstill tellere Et objekt pr. ventilatorgruppe 48 Støvmåler Et objekt pr. støvmåler Inndata til styringen: Innganger fra gass og støvmålere <brannalarm> fra brannskap, ref Betjening fra nødstyrepaneler Aktuelle objekters status, kommandoer og parametere iht. PGS Utdata fra styringen: Styresignal til ventilatorer Aktuelle objekters status og verdier iht. PGS Programmet skal implementere en objekt og signalstruktur som vist i vedlagte skjema???? IO behov Kursavgang for impulsventilatorer Det vil som regel på forhånd være gjort en dimensjonering av ventilasjonsanlegget for tunnelen, og beskrivelsen for anlegget vil spesifisere et antall ventilatorer med avganger fordelt over el fordelingene i tunnelen. De fleste ettløps tunneler vil ha reversible ventilatorer, og tavleutrustningen pr. ventilator vil være effektbryter/sikring, to kontaktorer for retningsvalg, og motorvern. I nyere fordelinger kan kortslutningsvern og overlastvern (motorvern) være kombinert i en motorvernbryter. Hver sikring/effektbryter, motorvernbryter eller motorvern, og kontaktor skal ha individuell overvåking med signalkontakt til individuell digital inngang på PLS. For 0 1 Auto venderen i styrestrømskretsen for starteren skal <Auto> stillingen også gi signal til PLS. PLS skal dessuten ha to digitale utganger for styring av kontaktorene, betinget av at venderen står i <Auto>. Hvis venderen står i en annen stilling enn <Auto>, skal styrestrømskretsen frakoble PLS ens signal til kontaktorene Ventilatorgruppe Hvis en gruppe av ventilatorer har noen felles funksjoner i sine hoved eller styrestrømskretser, skal disse overvåkes særskilt. Det kan f.eks. være en felles forankoblet gruppesikring/effektbryter, eller en felles styrestrømskurs for ventilatorstarterne. Alle slike kretser eller komponenter, hvor utfall kan Side 16 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

223 forårsake at flere ventilatorer ikke vil kunne starte, skal ha separat overvåking med signal til digital inngang på PLS Gassmålere Antall gassmålere for CO, NO 2, NO x eller NO, og skaleringen for disse, vil være angitt i beskrivelsen for anlegget. Det skal som regel måles CO i midten og nært begge endene av tunnelen, og NO 2 (eller NO x eller NO som indikatorgasser for NO 2 ), på minst like mange punkt eller gjerne flere. Fra hver gassmåler skal det hentes et 4 20mA analog målesignal, til analog inngang på PLS eller RIO. Analoginngangene skal også ha overvåking for om signalet kommer utenfor området 4 20mA, f.eks. ved brudd eller kortslutning/overledning på kablingen til transmitteren, eller ved feil på transmitteren. Alternativt kan bussbaserte intelligente transmittere, med digital signaloverføring til PLS, brukes, men type, protokoll m.m. må avtales med byggherren Vindmåler Noen tunneler utstyres med vindmåler, både for å måle naturlig trekk og trekkretning i tunnelen, og for å kunne gi nødetatene tilbakemelding om effekten av påtrykt brannventilasjon og spredning av ev. branngasser i en brannsituasjon. I Region nord er det to prinsipielt forskjellige typer vindmålere som er utbredt. Den ene er en «linjemåler» som måler langs en diagonal linje over tunneltversnittet, mellom to målehoder plassert på hver sin side av tunnelen. Linja mellom dem skal danne en vinkel på 45 på vegens midtlinje. «Flowsic200» fra Sick Maihak GmbH er en mye brukt slik måler. Det andre måleprinsippet er en «punktmåling» som henges i tunneltaket, «WindObserver II» fra Gill Instruments Ltd er en utbredt slik måler, og kan leveres både for måling i friluft f.eks. for vindvarsling på bruer, da måler den vindretning 0 360, og for måling i tunnel hvor den måler bare langs én akse (to retninger). Begge disse to utbredte målerne kan tilby både busstilknytning (Ethernet o.a.), og analog utgang (f.eks. 4 20mA). Flowsic200 gir også noen digitale signaler om drifts og feilstatus. Det vil framgå av kontraktens beskrivelse om det kreves linje eller punktmåling i tunnelen. Omfanget av IO for vindmålingen må tilpasses tilbudt utstyr. For Flowsic200 skal det i tillegg til analogsignalet også medtas tre av de fem statussignalene, operation/malfunction, service requirement og limit value. WindObserver II må leveres i tunnelutgave, og begge typer skaleres for m/s. Alternativt kan bussbaserte intelligente transmittere, med digital signaloverføring til PLS, brukes, men type, protokoll m.m. må avtales med byggherren Sikt/støvmåler Noen tunneler utstyres med sikt/støvmåler, og det vil av beskrivelsen framgå ev. krav til denne og om måleren skal inngå i styringen av ventilasjonen i tunnelen. Den mest utbredte sikt/støvmåler i Region nord er Visic 610, eller Visic 620 som siste utgave heter, fra Sick Maihak GmbH. Støvmålere kan i tillegg til analogsignal om sikt/støvmengde i luften, ha flere digitalsignal om lukking av linser i f.m. vask, rengjøringsbehov, m.m. Noen støvmålere kan ha flere analogsignal for forskjellige kornstørrelser av svevestøv, og kan programmeres til å skille mellom støv og tåke. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 17

224 Omfanget av IO for sikt/støvmålere må tilpasses tilbudt utstyr slik at nødvendige funksjoner i styringen, og for drift og vedlikehold av måleutstyret, kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. Signaler som kan videreformidles i h.h.t. PGS skal alltid tas med. Alternativt kan bussbaserte intelligente transmittere med digital signaloverføring til PLS brukes, men type, protokoll m.m. må avtales med byggherren Funksjonsbeskrivelser Overordnede funksjoner for ventilasjonsstyring Ventilasjonen i tunnelen styres etter følgende kriterier, sortert etter synkende prioritet (1. prioritet er høyest): 1. Manuellvender i styrestrømskrets for vifte 2. Manuell betjening av enkeltvifte fra VTS, i objekt 16, hvis overnevnte i auto 3. Lokal styring fra nødstyrepanel, hvis alle overnevnte i auto 4. Manuell styring fra VTS via ventilasjonsobjekt (31), hvis alle overnevnte i auto 5. Automatikk, med brannventilasjon ved brannalarm, hvis alle overnevnte i auto 6. Automatikk, med driftsventilasjon som trinnes fra gass eller støvmålere, hvis kriteriene 1 4 i auto og ikke brannalarm Driftsventilasjon, styring av trinn etter ventilasjonsbehov Ventilasjonskapasiteten deles i min. 2 4 trinn, avhengig av hvor mange vifter tunnelen er utstyrt med. Antall trinn framgår av kontraktens beskrivelse eller avklares med byggherren. Antall vifter i hvert trinn settes som parametere fra VTS i objekt 31. For hver gass og støvmåler settes parametere med grenseverdier for hvert ventilasjonstrinn. Hvis den midlede måleverdi er større eller lik grenseverdien for et trinn «N» i ett minutt, og måleren ikke er blokkert, skal det fra denne målingen signaliseres behov for minimum trinn «N» til styreprogrammet for ventilasjon. Styreprogrammet for ventilasjon velger trinn etter den målingen som signaliserer høyest behov, og kjøre dette trinnet så lenge behovet meldes fra målingen, og deretter i innstilt etterløpstid for trinnet etter at siste måler har opphørt å melde behov for dette trinnet. Ved opptrinning av ventilasjon startes først den eller de tilgjengelige ventilatorer som har kortest akkumulert gangtid i minuttelleren. Ved nedtrinning stanses først den eller de ventilatorer som har lengst akkumulert gangtid i minuttelleren. På denne måten utjevnes driftstiden mellom ventilatorene. Med «tilgjengelige ventilatorer» menes her ventilatorer som er registrert som feilfri, i auto fra vender og VTS, og ikke midlertidig blokkert pga. nylig drift i motsatt retning Styring av retning ved driftsventilasjon Med mindre det er spesifisert i kontraktens beskrivelse at tunnelen skal ha fast enveis driftsventilasjon, skal ventilasjonsretningen, idet ventilasjonen startes, kunne velges etter to forskjellige styreprogrammer, styrt av en parameter for programvalg i objekt 31: a. Retning velges mot høyeste gass eller støvmåler. Ventilasjonen velges da i den retning som gir forurensningen kortest vei ut av tunnelen, målt fra den føleren som melder behovet. Dette programmet velges med parameteren for programvalg satt til verdien 0. Side 18 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

225 b. Retning velges vha. vindmåleren. En naturlig trekkretning fastslås som en stabil trekk på min. 0,5 m/s, målt over min. en 5 minutters lang periode, etter at all kunstig ventilasjon har stått av i min. 15 minutter. Hvis ingen slik dominerende naturlig trekkretning kan fastslås, styres driftsventilasjonen i samme retning som brannventilasjon for tunnelen. Dette programmet velges med parameteren for programvalg satt til verdien Brannventilasjon ved brannalarm Ved [brannalarm] (se ), og ventilasjon i auto fra VTS og nødstyrepanel, skal brannventilasjon kjøres med trinn og retning som definert i anleggets beredskapsplan. (Hvis beredskapsplanen ikke er ferdig på utførelsestidspunkt for programvaren for anlegget, må trinn og retning for brannventilasjon kreves avklart med byggherren i byggemøte, og protokolleres i møtereferat) Holdekrets for brannventilasjon Ved [brannalarm], når ventilasjon er i auto fra både VTS og nødstyrepanel, skal det settes en holdekrets for brannventilasjon i ventilasjonsstyringen. Denne skal være uavhengig av en tilsvarende holdekrets for stengingen, og skal også settes ved brannventilasjonskommando fra VTS. Holdekretsen skal være reset dominert, og skal resettes av manuelt styrt ventilasjon fra VTS eller nødstyrepanel. Manuellkommando fra nødstyrepanel skal ha prioritet foran ev. manuellkommando fra VTS, og manuellkommando fra nødstyrepanel skal tilbakestille ev. manuell modus fra VTS Ventilasjon fra VTS Fra objekt 31 Ventilasjon skal VTS både kunne styre manuell driftsventilasjon (sette et ønsket trinn og/eller retning), og starte brannventilasjon med trinn og retning definert i styresentral ( ). Denne styringen har prioritet foran lokal automatikk i tunnelen, men etter ev. styring fra nødstyrepanel, se Hvis kommandoflagg i objekt 31 sendes for <Trinn N> sammen med <Styr trinn fra VTS>, skal det valgte trinn aktiveres og det skal gis tilbakemelding om kjørende trinn og [Trinn styrt fra VTS] i objekt 31 s statusord. Hvis kommandoflagg i objekt 31 sendes for <Retning N>, sammen med <Styr retning fra VTS>, skal den valgte retning aktiveres og det skal gis tilbakemelding om valgt driftsretning og [Retning styrt fra VTS] i objekt 31 s statusord. Merk at trinn og retning skal kunne manuellstyres fra VTS uavhengig av hverandre. Hvis kun trinn er manuellstyrt skal retning velges som i auto, se Hvis kun retning er manuellstyrt overstyres retningsvalget i h.h.t , mens trinn fortsatt styres etter ventilasjonsbehov ( ). Kommandoen <Start brannventilasjon> fra VTS i objekt 31 skal iverksette brannventilasjon med det trinn og den retning som er definert i PLS programmet, på like linje som ved brannalarm fra en nødstasjon ( ). Tilbakemelding gis i statusordets flagg [Brannventilasjon starter] inntil definert trinn og retning er oppnådd, deretter gis signalet [Brannventilasjon i drift]. Manuellstyring av trinn, eller aktivert brannventilasjon fra VTS skal kunne resettes av at ventilasjonen avstilles fra VTS (trinn settes manuelt til trinn 0 fra VTS), hvoretter kommandoen <Trinn i auto> gis. Statusflaggene [Trinn styrt fra VTS], og ev. [Brannventilasjon starter] eller [Brannventilasjon i drift] resettes da. Manuellstyring av retning resettes av kommandoen <Retning i auto>, og statusflagget [Retning styrt fra VTS] resettes. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 19

226 Ventilasjon fra nødstyrepanel Hvis nødstyrepanelet for ventilasjon er utformet som foreslått i , skal ventilasjonen kunne overstyres til fire forskjellige modi, «Auto», «Av», «Brannventilasjon mot retning 1» og «Brannventilasjon mot retning 2». De fire lystrykkbryterne brukes til å velge modus, og lyset i bryterne indikerer hva som er sist valgte modus fra et av ev. to paneler i tunnelens ender. Lystrykkbryterne skal «toggle» hverandre, dvs. at én og kun én modus er aktiv om gangen. Modiene «Av», «retning 1» og «retning 2» kan velges fritt i vilkårlig rekkefølge, men for å kunne aktivere modus «Auto» må ventilasjonen først være stilt til «Av». Lyset i lystrykkbryterne indikerer sist valgte modus, først med blinkende lys inntil valgt modus er iverksatt. Det betyr at hvis man velger <Brannventilasjon mot retning 1>, skal lampen først blinke inntil programmert trinn og retning for brannventilasjon er oppnådd, deretter skal lampen lyse fast. Når man trykker <Av> skal lampen blinke inntil alle ventilatorene har stanset, deretter skal lampen lyse fast. Hver gang brannventilasjon startes, ev. snus, fra nødstyrepanelet, skal trinn velges i h.h.t. det som er programmert som brannventilasjonstrinn ( ). Deretter, mens brannventilasjonen kjører lokalstyrt fra nødstyrepanelet, skal trinnet kunne endres med den 5. bryteren i raden, i stigende sekvens. Hvis brannventilasjonen f.eks. starter i trinn 2, av 4 mulige trinn, skal trinnet deretter «toggles» videre for hvert trykk på bryteren, til trinn osv. Ønsket trinn, og antall vifter i drift, skal indikeres i operatørpanelet over nødstyrepanelet. Etter første trykk skal lyset i bryteren «Skift trinn» blinke inntil definert antall vifter for ønsket trinn er startet, deretter lyse fast Øvrige indikasjoner i overordnet ventilasjonsobjekt Manuelt styrt ventilasjon fra VTS skal indikeres som status [styrt fra VTS] (indikeres som [manuell]) i objekt 31. Manuelt styrt ventilasjon fra nødstyrepanel skal indikeres som status [styrt fra branntablå] (indikeres som [lokal]) i objekt 31. Kjørende trinn, og valgt retning, indikeres også i statusordet. Retning indikeres selv om det for tiden ikke kjøres ventilasjon, med den retning som ville bli valgt ved behov, fra gassmålere eller vindmåler i h.h.t Objekt 31 inneholder også en alarm for lav ventilasjonskapasitet, med en tilhørende parameter, og blokkeringsmulighet med tilbakemelding. Alarm om lav ventilasjonskapasitet skal gis hvis antall ventilatorer som ikke er tilgjengelig for drift, er større eller lik parameteren <Grenseverdi for lav ventilasjonskapasitet>, og alarmen ikke er blokkert. Ventilatorer med kontaktorfeil, sikring, motorvern eller motorvernbryter utkoblet, eller vender som ikke står i <Auto>, er i denne sammenheng å anse som ikke tilgjengelig for drift Objektbruk i h.h.t. PGS Objekt 7 Analog Objektet brukes til nesten alle typer målere for analoge data, nivåer, konsentrasjoner, temperaturer m.m. Unntaket er noen spesielle typer målinger, støvmålere, strålingssensorer, vegtilstandssensorer o.a. som har «spesialobjekter». Side 20 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

227 I f.m. ventilasjon brukes analogobjektet til gassmålere og vindmåler i tunnelen. Også tunneler uten mekanisk ventilasjon kan ha gassmålere, for monitorering av giftige gasser, og for ev. for gassalarm og automatisk stenging. Analogobjektet brukes til å formidle måleverdi til VTS, i verdiordet, og dessuten status om feil, blokkering, nivå eller områdealarmer, og ev. servicebehov for målere som kan melde slike, i statusordet. Med kommandoordet kan VTS dessuten blokkere/frigi sensor, eller områdealarm. Blokkering av sensor tilbakestiller alarmer og tar dessuten sensoren «ut av styring», dvs. fjerner dens funksjon i styringen av ventilasjon, e.l. Forskjellige typer analoge målere vil ha forskjellige antall ord for styringsparametere. Standard for alle målere er midlingstid (i sekund) og verdifeilforsinkelse (i minutter), som definerer midlingstid for analogmålingen, og tidsforsinkelse før en helt statisk måling skal trigge «verdifeil». Sistnevnte funksjon skal disables hvis forsinkelsestiden settes til null. I tillegg kommer, for gassmålerne i ventilasjonsstyringen, parametere for grenseverdier, for start av de nødvendige antall ventilasjonstrinn i tunnelen, og for kritisk høy alarmgrense som kan gi gassalarm og stenging Objekt 16 Ventilator Objektet brukes i tunneler med mekanisk ventilasjon, med ett objekt pr. vifte eller viftestarter i fordelingen. Objektet brukes til status fra vifta eller viftestarteren, om drift og driftsretning, alarmer fra kontaktor, sikring/effektbryter, overlastvern eller andre komponenter i motorstarter. Statusordet gir også tilbakemelding om lokalstyring (betjening fra vender i styrestrømskrets) eller direktestyring fra VTS. Kommandoordet gir mulighet for direktestyring fra VTS, i begge retninger eller til stans av ventilatoren. Objekt 16 er et «IO objekt», og vanligvis vil flere objekt 16 være underordnet et overordnet samleobjekt type 31, og et felles styreprogram for ventilasjon i tunnelen. Direktestyring av ventilatoren gjennom objekt 16 skal ha prioritet foran felles styring fra ventilasjonsprogram (trinning fra gassmålere), nødstyrepanel eller manuellbetjening i objekt 31 Ventilasjon. Objekt 16 har også noen verdiord for driftstidstelling på ventilatoren. En timeteller for total driftstid skal enten realiseres som 32 bits ord eller to 16 bits ord. En minutteller realiseres som et 16 bits ord, denne skal kunne nullstilles med et objekt type 44. Driftstid telles så lenge ventilatoren går Objekt 17 Ventilatorgruppering Objektet skal brukes dersom vern for ventilatorer er gruppert, dvs. vern for flere ventilatorer er samlet på én inngang, eller dersom fordelingen har gruppevern for flere ventilatorer, eller egne styrestrømsikringer for ventilatorstarterne. Objekt 17 brukes således for alarmer/feil som vil påvirke driften av flere ventilatorer. Objektet har kun statusord, med status om felles overlastvern, sikring/gruppesikring, eller styrestrømssikring. Et eget statusbit finnes også for «lokal», hvis flere ventilatorer har felles auto/manuell funksjon. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 21

228 Objekt 31 Ventilasjon Objektet er et overordnet samleobjekt for ventilasjonen i en tunnel. Tunneler med flere løp eller grener med forskjellig styrt ventilasjon, vil ha flere objekt 31. Statusordet gir informasjon om kjørende trinn, retning, om ev. brannventilasjon kjører eller er i ferd med å starte, og om ventilasjonen ev. er overstyrt fra nødstyrepanel (branntablå) eller VTS. Her finnes også en alarm for lav ventilasjonskapasitet, dvs. om for mange ventilatorer ikke vil kunne starte ved f.eks. brann. Sistnevnte alarm kan blokkeres, med tilbakemelding til VTS. I tillegg til blokkering/frigiving av alarm om lav ventilasjonskapasitet, inneholder kommandoordet bits for manuellstyring av trinn og retning fra VTS, start av brannventilasjon, samt for tilbakestilling av trinn eller retning til auto. Objekt 31 har et verdiord for indikering av det antall % av ventilasjonskapasiteten som kjører i øyeblikket. Tallet angis med fortegn, positivt for ventilasjon i retning 1, negativt for ventilasjon i retning 2. Hvis ventilatorer går i forskjellige retninger beregnes resulterende ventilasjon, én symmetrisk vifte i hver retning gir 0 % Objekt 34 Vindretning Status for dette objektet må ses i sammenheng med analogobjektet for vindmåleren i tunnelen. Objektet skal tas med for alle tunneler som har en vindmåler som kan skille på trekkretningene, eller der trekkretningen bestemmes med annen utrustning. Det skal ta tas med ett objekt pr. vindmåler eller pr. trekkretningsmåler. Enkle tunneler har vanligvis bare én vindmåler. Hvis vindmåleren måler trekken i tunnelen med fortegn, skal vindretningsobjektet avspeile fortegnet til den midlede vindhastighet fra vindmåleren i objekt 7. Hvis vindmåleren i seg selv derimot ikke skiller mellom retningene (f.eks. er et roterende skovlhjul ala en værstasjon), og retningsmålingen er fra en vindhane, skal objekt 34 vise vindretningen som retning 1 eller 2, og maskeres inn som fortegn i vindmålingen i objekt 7. Hvis retningsobjektet tas fra en vindmåler som måler med fortegn, og vindmåleren detekteres med feil (bit 0 satt i objekt 7 s status), skal også retningsobjektet indikere feil i bit 2 i statusordet Objekt 44 Nullstill tellere (utførlig) Dette objektet brukes til å resette minuttellere i driftstider, i bl.a. ventilatorobjekt (16) og lyskontaktorobjekt (19). Alle anlegg må derfor ha objekt 44. Vanligvis vil et anlegg ha flere objekt 44, og objekter med driftstidtelling vil være gruppert i forhold til nullstilling fra disse. Beskrivelsen eller objektlista vil da definere hvilke objekt 44 som skal nullstille hvilke driftstider. F.eks. er det vanlig å ha ett eget objekt 44 for ventilatorer, ev. også inndelt pr. fordeling med viftestartere. Objektet har kun kommandoord Objekt 48 Støvmåler Objektet er som et analogobjekt (7), men supplert med en del ekstra status og kommandobits tilpasset sikt/støvmåleren Visic 610/620. Det anbefales at parameterlista i objektspesifikasjonen suppleres med midlingstid og verdifeilforsinkelse, ala objekt 7. Side 22 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

229 3.3 Trafikk Inn og utdata IO behov Variable skilt Skilt med varselblink Kuldeport Funksjonsbeskrivelser Overordnede funksjoner for trafikkstyring Variable skilt Skilt med varselblink Kuldeport Objektbruk i h.h.t. PGS Objekt 26 Flervariabelt skilt Objekt 58 Kuldeport Objekt 64 Skiltstyring Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 23

230 3.4 Belysning Funksjonsområdet «Belysning», og bildet eller bildene for dette i Vegvokteren, vil vanligvis omfatte lysfunksjoner i og ev. utenfor tunnelen inkl. lyskurser i fordelingene, og ev. deteksjonssystem for behovsstyrt lys i tunnelen Inn og utdata Aktuelle typer objekt iht. Prosessgrensesnittet (PGS) er: Objektnr. Objektnavn Merknad 7 Analog Et objekt pr. lysmåler 18 Alarm Et objekt pr. alarm 19 Lyskontaktor Et objekt pr. styrt lyskurs 20 Lysstyring Et objekt pr. individuelt styrt lysfunksjon 44 Nullstill tellere Et objekt pr. kontaktorgruppe Inndata til styringen: Innganger fra lysmålere Tilbakemeldinger fra sikringer, kontaktorer og vendere i lyskurser <brannalarm> fra brannskap, ref Ev. separat betjening fra nødstyrepaneler Aktuelle objekters status, kommandoer og parametere iht. PGS Utdata fra styringen: Styresignal til lyskontaktorer Aktuelle objekters status og verdier iht. PGS Programmet skal implementere en objekt og signalstruktur som vist i vedlagte skjema xxxx IO behov Lysmålere Antall lysmålere, og skaleringen for disse, vil vanligvis være angitt i beskrivelsen for anlegget. Det skal som regel måles adapsjonsluminans utenfor begge ender av tunnelen med målemetode i h.h.t. Hb021, og hvis tunnelens styresentral også skal styre vegbelysning utenfor tunnelen, anbefales det montert separate lysmålere med mindre måleområde for dette. Fra hver lysmåler hentes et analogt målesignal, som regel et 4 20mA signal, til en analog inngang på PLS eller RIO. Alternativt kan det brukes bussbaserte intelligente transmittere med digital signaloverføring til PLS, men type utstyr, buss og protokoll må da avklares med byggherren Kurs for lys i heng Det vil som regel på forhånd være gitt en dimensjonering av lysanlegget for tunnelen, og beskrivelsen og/eller tegninger for anlegget vil spesifisere et antall lyskurser fordelt over el fordelingene i tunnelen, og et antall armaturer av forskjellig type og effekt, fordelt over tunnellengden. Noen lyskurser vil være uten kontaktor, for nødlys i taket, ev. også for uprioritert grunnbelysning som alltid skal være tent, andre kursavganger vil ha kontaktor og styrestrømskrets for denne. Hver lyskurs sin sikring/effektbryter og ev. kontaktor skal ha individuell overvåking med signalkontakt til individuell DI på PLS. Hvis flere lyskurser i én fordeling alltid styres likt, f.eks. hvis lysnivået «Daglys Side 24 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

231 1» er fordelt over flere kurser for hver sin del av en innkjøringssone, kan disse kursene ha felles styrestrømskrets, felles betjening og felles overvåking av sikringer. Signalkontakter kobles da sammen slik at PLS får signal hvis én eller flere sikringer faller. Kontaktorer skal likevel overvåkes individuelt for å kunne detektere kontaktorfeil. For 1 0 Auto venderen i en styrestrømskrets skal som minimum <Auto> stillingen gi signal til PLS. Det er ikke nødvendig å hente tilbakemelding til PLS om <0> eller <1> stillingene, ettersom det kan antas at venderen er i manuell når auto signalet er lavt. PLS skal dessuten ha digitale utganger for styring av kontaktoren(e) i en lyskurs eller kursgruppe, og for prioritert belysning (ledelys og ev. sikkerhetsbelysning) skal det være separate utganger, én for tenning og én for slukking, til styring av kontaktoren via en ekstern holdekrets. Styrestrømskretsen skal være slik konstruert at hvis venderen står i en annen stilling en <Auto>, skal PLS ens signal til kontaktoren(e) frakobles Kurs for ledelys Kurser for ledelys i tunnelen vil gjerne være fordelt over flere fordelinger og underfordelinger i tunnelen, noen ganger brukes også styrte avganger fra nødstasjonene. En styrestrømskurs for ledelys skal ha separate utganger på PLS/RIO for tenning og slukking av lyset, og holdekrets i styrestrømskretsen. Ledelys med forsyning fra IT nett skal også ha isolasjonsovervåking for spenningsløse kurser, og IO medtas også for denne. Hvis manuellbetjeningen i én av fordelingene er beskrevet som felles testfunksjon for ledelysene gjennom tunnelen, må denne venderen ha separat tilbakemelding til PLS for hver av stillingene <1>, <0> og <Auto>. For øvrig bygges styrestrømskretser for ledelys opp som for kurser for lys i heng, se Nødstyrepanel for belysning Nødstyrepanel kan være prosjektert med separat betjening for lys i tunnelen. Det medtas IO tilpasset planlagt betjening og indikering i panelene Deteksjonssystem for behovsstyrt belysning Noen lavtrafikkerte tunneler kan være beskrevet med «behovsstyrt belysning», da vil en del av belysningen i tunnelen være tent bare ved detektert trafikk, ferdsel eller hendelser i tunnelen. Deteksjonssystem for ferdsel i tunnelen kan være induktive sløyfer utenfor og i tunnelen, mikrobølgeradarer, PIR detektorer og fotoceller som registrerer bevegelse av kjøretøy eller personer. Det er også vanlig i slike tunneler at bevegelse på dører til skap, fordelinger, nødstasjoner, telefonrør som løftes av eller henges på, og andre hendelser som indikerer at det er personell i tunnelen, holder lyset på i en periode. Utrustning av givere og IO må planlegges for også å ivareta slike hendelser. Omfanget av både ev. deteksjonssystem for ferdsel, og hvor mye av belysningen som skal kunne slukkes utenom ferdselsperioder, vil spesielt framgå av kontraktens beskrivelse, og det må medtas IO tilpasset dette omfanget. For detektorer som kan gi feilsignal, eller som normalt bare skal gi kortvarige signal ved passering og kan gi alarm hvis signalet står for lenge, skal ev. ekstra IO for slike funksjoner medtas. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 25

232 3.4.3 Funksjonsbeskrivelser Overordnede funksjoner for lysstyring Belysningen i tunnelen styres etter følgende kriterier, sortert etter synkende prioritet (1. prioritet er høyest): 1. Manuellvender i styrestrømskrets for lyskontaktor 2. Lokal styring fra ev. separat betjening for lyset i nødstyrepanel, hvis overnevnte i auto 3. Manuell styring fra VTS, via belysningsobjekt (20), hvis alle overnevnte i auto 4. Automatikk, med maks. lys ved stengt tunnel fra nødstyrepanel eller brannalarm, hvis alle overnevnte i auto 5. Automatikk, med trinning etter målt adapsjonsluminans utenfor tunnelen, hvis kriterium 1 4 i auto og tunnelen er åpen for trafikk Ledelys styres etter kriteriene: 1. Manuellvender i styrestrømskrets 2. Lokal styring fra ev. separat betjening for ledelys i nødstyrepanel, hvis overnevnte i auto 3. Manuell styring fra VTS, via separat lysstyringsobjekt (20) for ledelysene, hvis overnevnte i auto 4. Automatikk, med tenning ved stengt tunnel Normalfunksjon, lys i tunnel Lys i tunnel styres etter målt adapsjonsluminans utenfor tunnelendene, målt iht. Hb021, og trinnes opp og ned avhengig av adapsjonsluminansen. Normalt prosjekteres det med 3 4 styrte lystrinn i innkjørings og overgangssonene, og 0 2 styrte trinn i indre sone av tunnelen. I tillegg kommer nødbelysningen i tunnelen som normalt ikke går over kontaktor. Eldre tunneler kan ofte ha bare 1 2 styrte lystrinn i endene og ingen lysstyring for indre sone. Antall lystrinn vil normalt framgå av prosjektert hovedstrømsfordeling for tunnelen Styring fra lysmålere, åpnings og overgangssoner i tunnel Hver av lysmålerne skal i analogobjektet (7) ha parametere med grenseverdier for hvert av lystrinnene de skal styre. I tillegg skal overordnet lysstyringsobjekt (20) ha parametere for forsinkelsestid mellom trinnene for å hindre for rask overgang mellom lystrinn ved varierende pådrag på lysmålerne. Hvis lysstyringen er i auto fra VTS og ev. separat styring fra nødstyrepanel, og det ikke er signal om <brannalarm> i tunnelen, skal lyset i tunnelen styres slik at hvis lysmåleren er over innstilt grense for et trinn, kontinuerlig i innstilt forsinkelsestid, skal dette trinnet og alle trinn under dette være innkoblet. Hvis lysmålingen er under grensen, kontinuerlig i innstilt forsinkelsestid, skal dette trinnet og alle trinn over dette være utkoblet Trinning av lys i indre sone av tunnel Lys i tunnel ved brannalarm Ved brannalarm skal det tennes fullt lys i tunnelen så lenge tunnelen er stengt. Det samme skal skje ved nødsteng kommando fra VTS, eller stengekommando fra nødstyrepanel som ikke har separat betjening for belysningen i tunnelen. Side 26 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

233 Ledelys i tunnel, ev. felles testfunksjon Ved brannalarm skal ledelysene (tidl. «evakueringslys», «rømningslys») tennes og holdes tent så lenge som tunnelen er stengt. Det samme skal skje ved nødsteng kommando fra VTS, eller stengekommando fra nødstyrepanel som ikke har separat betjening for ledelysene. Hvis ledelys i tunnelen har kursavganger fordelt over flere fordelinger, underfordelinger eller nødstasjoner, kan det være beskrevet en felles testfunksjon for ledelysene gjennom tunnelen fra én av fordelingene. Hvis 1 0 Auto venderen i denne fordelingen settes til <1> eller <0>, skal dette overstyre PLS/RIO utganger i de øvrige fordelinger slik at alle ledelys gjennom tunnelen følger denne ene venderen. Alle lyskontaktorobjekt (19) for ledelysene skal da indikere [Lokal] Styring av lys fra nødstyrepanel Hvis nødstyrepanel har separat betjening for lys i tunnelen (lys i tunneltak eller ledelys), skal lyset styres som angitt i to foregående punkt hvis denne betjeningen er i <Auto>, men lysfunksjonene skal kunne overstyres av eller på fra nødstyrepanelet Vegbelysning utenfor tunnel Vegbelysning utenfor tunnel skal normalt ha separate lysmålere med et mye mindre måleområde enn for styring av belysningen i tunnelen, ev. en separat fotocelle tilpasset vegbelysning. Hvis vegbelysning skal styres av styresentral for tunnel, må analogobjektet (7) for hver analog lysmåler ha parametere med grenseverdi for vegbelysningen, og denne funksjonen må også ha et eget overordnet styreobjekt (20) for hvert av belysningsområdene, med parametere for forsinkelsestid. Hvis målingen fra lysmåleren er under grenseverdien, kontinuerlig over innstilt forsinkelsestid, og lysstyringen (20) er i auto fra VTS, skal veglyset være tent. Hvis målingen er over grenseverdien, kontinuerlig over innstilt forsinkelsestid, og lysstyringen er i auto fra VTS, skal veglyset være slukket Redundans mellom lysmålere Hvis en lysmåler eller fotocelle har status feilet, eller blokkeres fra VTS, skal trinnet for denne lysstyringen tas fra ev. tilsvarende lysmåler på motsatt side av tunnelen, slik at tunnelen eller vegbelysningen får samme lystrinn på begge sider Manuellstyring av lys fra VTS Lystrinn skal kunne velges satt til manuell fra VTS, og da settes til et valgfritt tinn. Denne styringen skal ha prioritet foran automatisk styring fra lysmålere/fotocelle, men etter ev. individuell styring av lys fra nødstyrepanelene Behovsstyrt belysning i tunnel Objektbruk i h.h.t. PGS Objekt 7 Analog Objektet brukes til lysmålere, og må ha parametere for det antall lystrinn som belysningen skal ha. Merk at objekt 20 begrenser hvor mange lystrinn belysningen i en tunnel kan ha. Se ellers kap for utførlig beskrivelse av objektet. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 27

234 Objekt 18 Alarm Objektet kan brukes til generelle alarmer fra lysanlegget, så som feil på detektorer for behovsstyrt belysning, eller tekniske lyskurser som ønskes overvåket spesielt, men ikke har kontaktor. Se ellers kap for utførlig beskrivelse av objektet Objekt 19 Lyskontaktor Objektet brukes med ett objekt pr. lyskurs som har kontaktor i hovedstrømskretsen. Hvis prioritert belysning (nødlys) i hengen er koblet direkte på sikring, uten kontaktor, kan denne enten overvåkes som «kritisk sikring» i nettobjektet for fordelingen, eller med et objekt type 18 Alarm. Objekt 19 har statusord, og et antall verdiord for driftstid. Statusordet gir signal til VTS om innkobling (drift), sikringsbrudd, kontaktorfeil, annen feil, og ev. lokal status. Alarmen [Kontaktorfeil] skal detekteres som et tidsforsinket avvik mellom utgang til og tilbakemelding fra kontaktor i lyskursen, når vender står i <Auto>. Avviket skal gi alarm begge veier, både hvis kontaktoren ikke slår inn når den skal, og hvis den henger ved ønsket utkobling. Hvis kontaktorfeil ved innkobling fører til at PLS utgang resettes igjen, må feilen «huskes» i systemet og reset betingelse for alarmen kan da være at vender i styrestrømskretsen vendes ut av <Auto>. Signalet [Drift] i statusord skal hentes fra kontaktorens tilbakemelding, og ikke være en kopi av utgangssignal til kontaktor. Signalet [Lokal] skal gis når vender i styrestrømskrets ikke står i <Auto>. Objekt 19 har også noen verdiord for driftstidstelling på lyskursen. En timeteller for total driftstid skal enten realiseres som 32 bits ord eller to 16 bits ord. En minutteller realiseres som et 16 bits ord, og skal kunne nullstilles med et objekt type 44. Driftstid telles så lenge kontaktoren er innkoblet (høy tilbakemelding) Objekt 20 Lysstyring Dette er et overordnet objekt for belysning i et område, i eller utenfor tunnelen. En typisk enkel tunnel med vegbelysning utenfor på begge sider, vil vanligvis ha tre stk. objekt 20, ett for belysningen inne i tunnelen, og ett for hvert av veglysområdene. Noen tunneler kan ha egne objekt 20 for åpnings og overgangssonene i hver av endene, og noen kan også ha et eget objekt 20 for behovsstyrt belysning. Objekt 20 gir mulighet for samlet status og styring av et belysningsområde, med ev. manuell trinning eller av/på styring fra VTS. Objekt 20 vil da være et overordnet objekt for et antall objekt 19 Lyskontaktor. Objekt 20 gir mulighet for styring av belysningen i området i inntil 5 trinn i tillegg til å styre lyset helt av (trinn 0) hvis det er mulig. Inne i tunnelen brukes trinn 0 bare hvis det også er montert kontaktorer på prioritert belysning (nødlysene) i hengen. En vanlig trinninndeling på belysningen i hengen av tunnelen er: Trinn 0: alt lys av Trinn 1: bare prioritert belysning (nødlys) tent Trinn 2: trinn 1 + nattlys tent Side 28 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

235 Trinn 3: trinn 2 + skumringslys tent Trinn 4: trinn 3 + daglys 1 tent Trinn 5: trinn 4 + daglys 2 (alt lys) tent Hvis tunnelen i tillegg har to trinn av nattlys i indre sone, f.eks. tunneler som skal kunne veksle mellom 1 og 2 cd/m² i indre sone, er det mest hensiktsmessig å la dette følge skumringslystrinnet i åpnings og overgangssonene. Da er det ikke nødvendig å ha lysarmaturer for 2 cd/m² i endesonene. Alternativt må trinn 1 og trinn 2 slås sammen, men da vil det ikke være mulig fra VTS å styre prioritert og uprioritert nattlys separat. Hvordan trinnene velges i implementeringen av objekt 20 må m.a.o. tilpasses hvorvidt tunnelen utstyres for å kunne kjøre to nattlystrinn gjennom hele lengden, og om det er behov for VTS å styre nattlys separat fra nødlys. Merk at i objekt 20 s status skal «kjørende» trinn bare indikeres hvis det er manuellstyrt. Dette er forskjellig fra objekt 31 for ventilasjon, men skyldes at hvis tunnelen har bare ett objekt 20, og dette er i auto, kan lyset i de to endesonene være i forskjellige trinn. Prioritering mellom «styrt fra VTS» og «styrt fra branntablå» ved tilbakegang??? Objekt 44 Nullstill tellere Objektet brukes i lysstyring til nullstilling av minuttellere i lyskontaktorobjektene. Det vil gjerne være egne objekt type 44 for lysfunksjonen, ev. også delt pr. fordeling eller belysningsområde. Se kap for utførlig beskrivelse av objekt. 44. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 29

236 3.5 Kommunikasjon Inn og utdata Aktuelle typer objekt iht. Prosessgrensesnittet (PGS) er: Objektnr. Objektnavn Merknad 10 Kommunikasjon Et objekt pr. node i nettverkene 72 Runteller Et objekt pr. anlegg Inndata til styringen: Kommunikasjonsstatus for noder i nettverkene Ev. kommunisert status fra telefonsentral Aktuelle objekters status, kommandoer og parametere iht. PGS Utdata fra styringen: Aktuelle objekters status og verdier iht. PGS IO behov Ethernet Alle noder i styresentralens nettverk i tunnelen skal overvåkes for om de kommuniserer med øvrige noder i nettet. Dette krever vanligvis ikke egne IO signal til styresentral, da status gjerne gis av PLSenes egne firmware for Ethernet kommunikasjonen. For kommunikasjonstyper som ikke overvåkes av egen firmware må det etableres «watch dog» løsninger e.l. mellom de kommuniserende enhetene, slik at all kommunikasjon begge veier overvåkes. Merk at noder som operatørpaneler og ev. instrumentering som også kommuniserer over bussløsninger, også skal overvåkes. Hvis kommunikasjonsstatus for noen kommuniserende enheter, med tilknytning eller funksjon tilsluttet styresentral, må hentes som diskrete signal fra enhetene, må det naturlig nok medtas IOsignal på styresentral for dette OPC kommunikasjon Overvåking av OPC kommunikasjonen mellom klienter og server krever vanligvis ikke egne IO signal. Det vanligste er at tellerne i objekt 72 inkrementeres og «snus» (kopieres fra «Teller_Til» til «Teller_Retur») i PLS en nærmest OPC serveren Nødtelefonisystem Noen typer nødtelefoner kan ha kommunikasjonsstatus lagt ut på diskrete utganger. Disse må da overvåkes via digitale innganger på nærmeste PLS/RIO Funksjonsbeskrivelser Overordnede funksjoner for kommunikasjonsovervåking Det normale er at hovedkommunikasjonen med anlegget overvåkes via en runteller (objekt 72) fra Vegvokteren, via OPC klientene og fram til OPC server på anlegget, eller til nærmeste PLS ved denne. Kommunikasjon videre ut gjennom anlegget overvåkes via et antall kommunikasjonsobjektet (objekt 10), med ett objekt pr. node i nettverket. Side 30 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

237 Ethernet All kommunikasjon med Ethernet, eller med en annen lokal bussløsning som er valgt mellom deler av en styresentral for en tunnel, skal overvåkes for feil i kommunikasjonsløsningen eller for det tilfellet at en enhet slutter å kommunisere i nettet pga. strømbrudd til, eller feil på enheten. Alle kommuniserende enheter i slike nett skal overvåkes for kommunikasjonsfeil fra en annen overordnet eller redundant enhet. Vanligvis vil manglende kommunikasjon med en enhet i en bussløsning detekteres automatisk av en firmware for kommunikasjonstypen i en PLS, og signaliseres til applikasjonsprogrammet gjennom forhåndsdefinerte statusflagg. Hvis dette ikke er tilfellet må det bygges en «watch dog» løsning mellom PLS ene, med pulser som gir periodiske omslag eller tellere som endres, og som sendes gjennom kommunikasjonslinken, slik at endringen kan detekteres og kommunikasjonen overvåkes av mottakeren. For enheter som har toveis kommunikasjon skal begge kommunikasjonsveier overvåkes. Vanligvis brukes objekt 10 Kommunikasjon til å formidle kommunikasjonsfeil til Vegvokteren. Kommunikasjonsfeil kan også blokkeres via kommandoordet i objekt 10, og ved blokkert alarm nullstilles alarmflagget og tilbakemelding i statusordet om blokkert alarm gis i stedet. Merk at objektlista skal angi hvilke øvrige objekter som er avhengig av hvilke kommunikasjonsobjekter i et anlegg. Hvis en overordnet PLS har mistet kommunikasjonen med en RIO enhet i et brannskap, skal et objekt type 10 for kommunikasjonen med dette brannskapet gi alarm. Hvis da objekt 1 for dette brannskapet er riktig definert som avhengig av denne kommunikasjonen, vil dette brannskapsobjektet automatisk markeres som «udefinert» i Vegvokteren så lenge kommunikasjonsfeilen er tilstede OPC kommunikasjon Kommunikasjon mellom byggherrens OPC klienter og anleggets OPC server overvåkes vanligvis gjennom objekt 72 Runteller. I dette objektet skal OPC server inkrementere én teller hvert minutt, og kopiere en annen fra et mottatt tag til et sendt tag. Hvis dette ikke er mulig å programmere i OPCserveren, gjøres det i stedet i nærmeste PLS tilknyttet samme switch i anlegget. Hvis OPC server kommuniserer direkte med flere hoved PLS er (overordnede PLS er for forskjellige områder av tunnelen), skal hver av disse også implementere et objekt 72 Runteller Nødtelefonisystem Nødtelefonene i et IP telefonisystem skal også overvåkes av styresentral, og objekt 10 Kommunikasjon skal implementeres også for disse??? Objektbruk i h.h.t. PGS Objekt 10 Kommunikasjon Objekt 72 Runteller Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 31

238 3.6 Teknisk Inn og utdata Aktuelle typer objekt iht. Prosessgrensesnittet (PGS) er: Objektnr. Objektnavn Merknad 7 Analog Et objekt pr. lysmåler 12 Nett Et objekt pr. hoved eller underfordeling 13 UPS Et objekt pr. UPS 14 Tavlerom Et objekt pr. tavlerom eller teknisk rom 18 Alarm Et objekt pr. alarm 43 Effektforbruk Et objekt pr. effekt/energimåling 52 Skapstatus Et objekt pr. skap 73 Klimaanlegg Et objekt pr. klimaanlegg Inndata til styringen: Innganger fra lysmålere Tilbakemeldinger fra sikringer, kontaktorer og vendere i lyskurser <brannalarm> fra brannskap, ref Ev. separat betjening fra nødstyrepaneler Aktuelle objekters status, kommandoer og parametere iht. PGS Utdata fra styringen: Styresignal til lyskontaktorer Aktuelle objekters status og verdier iht. PGS IO behov Tekniske bygg/rom Kapittelet omfatter teknisk overvåking av bygg og rom, med tilkomstovervåking, temperaturstyring og kontroll, og brannalarmanlegg. Dører som gir tilkomst til tekniske bygg eller bygningsdeler, skal overvåkes med dørbrytere tilknyttet styresentral på alle dører mot publikumsområder, eller mot fellesområder for flere tekniske fag. I praksis vil det si alle ytterdører på tekniske bygg, og alle dører mot tunnelrom. Det benyttes primært dørbrytere som gir normalt lukkede kontakter når dør er lukket, plassert slik at det ikke er mulig å «lure» bryteren, eller passere døra uten at bryteren aktiveres. Hver bryter tilknyttes én DI på styresentral. Varme, klima eller kjøleanlegg som etableres for å holde gunstig temperatur i tekniske rom, anbefales overvåket for å gi tidligst mulig alarm ved feil eller utfall av funksjon. Selv enkle varmepumper har ofte tilkoblingsmulighet for overvåking av funksjon, og hvis slike signal gis av varmepumpen skal de tas inn på styresentral. Større klimaanlegg skal prosjekteres for å kunne overvåkes. I alle tekniske rom som ved utfall av varme, klima eller kjøleanlegg kan få uakseptable temperaturer, skal det monteres romtemperaturfølere eller transmittere/transducere, tilknyttet analoge innganger på styresentral. Side 32 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

239 Brannalarmanlegg i tekniske bygg skal også tilknyttes styresentral. Det kan være som enkle røyk eller branndetektorer direkte tilknyttet DI er på styresentral, eller flere detektorer kan være tilknyttet styresentral via en brannsentral El fordelinger Hovedprinsippet er at i elektriske fordelinger skal alle hovedbrytere, kortslutnings og overlastvern, motorvern, overspenningsvern, jordfeilbryting/jordfeilvarsling/isolasjonsovervåking, spennings og fasevakter, starterutrustning mv., overvåkes av styresentral. Det er likevel ikke alltid nødvendig å ha separate innganger på styresentral for hver av disse komponentene, dog skal kravet til signaloppløsning som gis av PGS oppfylles. Det betyr f.eks. at for alle funksjoner som har egne objekter i PGS med statusbit for sikring eller overlastvern (lyskurser, ventilatorer, ventilatorgruppe, pumper, pumpegruppe), må sikringer m.m. for hver av disse funksjonene overvåkes separat. Signal fra øvrige komponenter kan tas inn hver for seg, eller grupperes i h.h.t. statusflagg som skal gis i objekt 12 Nett. For små underfordelinger, vanligvis fordeling i nødstasjoner, brukes gjerne objekt 52 Skap status i stedet for nettobjektet. Hvilke signal som da trenges overvåket individuelt gis da av objekt 52. Hvis det er uklart om hvorvidt en underfordeling skal overvåkes med objekt 12 Nett eller objekt 52 Skap status, og dette har betydning for IO omfang, må det bes byggherren om hjelp til å avklare UPS er Signal fra UPS er kan variere fra type til type, og noen UPS er har konfigurerbare utganger. Et minimum av signal som tas inn fra en UPS, er følgende: OK/feil (generell status uavhengig av nettdrift/batteridrift) Nettdrift/batteridrift Statisk bypass Lav batterispenning (forvarsel på stans) I tillegg bør følgende signal tas inn hvis de er tilgjengelige: Av/på Batterifeil I tillegg skal det gis signal til styresentral om manuell bypass av UPS en Effekt/energimålinger Det vil vanligvis være beskrevet en totalmåler i hver hovedfordeling, samt et antall undermålere for funksjoner som ventilasjon, lys, pumper osv. Hvis fordelingen har en nettanalysator kan denne ofte gi signal til styresentral om totalforbruk. Hovedmåler og undermålere kan gi pulser pr. gitt energiforbruk, eller et analogsignal skalert etter øyeblikkseffekt. Begge er akseptable, men pulser pr. energi er å foretrekke da det gir en mer nøyaktig kontroll mot elverkenes avlesning. Både pulser og analogsignal fra målere skal inn til styresentral. Merk at noen typer energimålere gir svært korte pulser eller har spesielle transistorutganger (f.eks. «S0 grensesnitt») som kan være vanskelig å lese for en PLS uten utstyr for omforming av signalene. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 33

240 Radiosentraler Hvis sentralutstyr for radioanlegget i tunnelen har statusutganger for drift, feil, aktivitet, innsnakk e.l., skal disse signal tas inn på styresentral Fiberswitcher De fleste fiberswitcher som brukes til etablering av Ethernet i tunneler, har konfigurerbare signalutganger. Hvis fiberswitchen står i en redundant ring eller gren i et nettverk (switcher med dobbelt sett fiberporter), skal statusutgangen konfigureres til å gi alarm ved bortfall av redundans, og signalet tas inn på nærmeste node av styresentral Funksjonsbeskrivelser Overordnede funksjoner for teknisk overvåking Med mindre annet er angitt, har tekniske alarmer ingen styrefunksjon, de skal kun formidles til VTS. Unntaket er ev. signal om innsnakk fra radioanlegg, se nedenfor Tekniske bygg/rom Kapittelet omfatter teknisk overvåking av bygg og rom, med tilkomstovervåking, temperaturstyring og kontroll, og brannalarmanlegg. Hvis ikke annet er angitt, OR er alle dørbryteralarmer for et bygg til et statussignal i objekt 14 Tavlerom. Det kan dog være angitt annen inndeling eller gruppering i kontraktens beskrivelse. For varme, kjøle eller klimaanlegg med bare et enkelt alarmsignal, formidles dette i objekt 18 Alarm. For mer kompliserte klimaanlegg o.l., med flere statussignal, automatisk varme/kjølesystem, og ev. fjernstyringsmulighet, avfuktningsanlegg m.m., tilpasses styringen slik at objekt 73 Klimaanlegg implementeres med det antall funksjoner som er mulig å realisere mot anlegget. Temperaturkontroll på rom i tekniske bygg realiseres med et objekt 7 Analog for hver av temperaturmålingene i de rom som er overvåket. Hvis ikke annet er angitt utstyres analogobjektet med én høyalarm og én lavalarm. Alarm fra røyk eller brannmeldere, eller fra brannsentral, formidles som objekt 18 Alarm. Hvis mulig gis alarmen bare så lenge melderen gir signal, men for sentraler eller meldere som krever lokal kvittering eller resetting av alarmen, holdes også alarmen i objekt 18 så lenge som alarmsignalet står El fordelinger Alarmer fra større fordelingssentraler formidles til VTS gjennom objekt 12 Nett, og fra mindre fordelinger i f.eks. nødstasjoner gjennom objekt 52 Skap status. Noen av alarmene i disse to objekttypene kan blokkeres fra VTS. Hvis en alarm ikke er blokkert holdes alarmsignalet i statusordet så lenge som feilårsaken er til stede, dvs. så lenge som styresentralens inngang er i alarmstatus. Ved blokkering fra VTS via flagg i kommandoordet, resettes alarmsignalet og det gis i stedet tilbakemelding om blokkert status i statusordet UPS er I likhet med alarmer i nettobjektet, skal objekt 13 UPS avspeile nåverdier på styresentralens innganger fra en UPS, uten at noen av signalene skal ha øvrige styringskonsekvenser. Side 34 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

241 Effekt/energimålinger Effekt og energimålinger skal presenteres i objekt 43 Effektforbruk. Det skal presenteres et akkumulert forbruk som skal kunne nullstilles, og et effektforbruk som kan være gjennomsnitt av forbruket f.eks. siste time. Dersom øyeblikkseffekt måles med analogsignal fra måleverdiomformer, anbefales effekten skalert og oppdatert tilsvarende som for øvrige analogmålinger, dvs. oppdatert hvert minutt. Dersom effekt/energi måles med pulser fra måleverdiomformer eller nettanalysator, og pulsene ikke er for hyppige, anbefales effekten oppdatert ved hver ny puls, og beregnet etter tiden mellom de to siste pulsene. Ved hyppige pulser telles i stedet pulser pr. tidsenhet Radiosentraler Ev. alarmer fra sentralutstyr for radiodekning i tunnelen, presenteres i objekt 18 Alarm. Alarmene skal kunne blokkeres Fiberswitcher For fiberswitcher, konfigurert til å gi alarm ved manglende redundans, presenteres alarmen enten alene i et objekt 18 Alarm for switcher i større fordelinger, eller som [Kabelfeil] i objekt 52 Skap status hvis switchen står i en nødstasjon eller en liten underfordeling. I begge tilfeller skal alarmen kunne blokkeres Andre tekniske alarmer Øvrige alarmer fra annet teknisk utstyr enn hva som er beskrevet ovenfor, kan som regel presenteres gjennom objekt 18 Alarm. Uklarheter om presentasjon og ev. styringskonsekvenser må avklares med byggherren. Det må også avklares med byggherren hvilke alarmer som skal kunne blokkeres fra VTS Objektbruk i h.h.t. PGS Objekt 7 Analog Analogobjektet brukes i teknisk funksjonsområde til presentasjon av måleverdier som er av teknisk interesse, f.eks. temperaturer ute, i tavlerom (inkl. alarmer), fuktighet, osv. Se kap Disse målingene vil i hovedsak ikke ha styringsfunksjoner Objekt 12 Nett Nettobjektet er et samleobjekt for alarmer fra el fordelinger i anlegget. Her finnes statusflagg for hovedbryter, overspenning, nettfall, jordfeil, kritiske og mindre kritiske sikringer, osv. Nettfall og jordfeil er alarmer som kan blokkeres fra VTS, og ved blokkering skal alarmflagget tvinges til null, og i stedet gis signal om at alarmen er blokkert Objekt 13 UPS UPS objektet viser status på UPS og bypass bryter for UPS. Ingen alarmer kan blokkeres Objekt 14 Tavlerom Tavleromsobjektet viser status på dør eller dører til et tavlerom eller teknisk bygg. Hvis ikke annet er angitt brukes ett objekt pr. teknisk bygg, og ev. flere dører OR es til det ene statusflagget. Døralarm kan blokkeres, da tvinges alarmflagget til null og det gis i stedet signal om at objektet er blokkert. Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 35

242 Objekt 18 Alarm Alarmobjektet er et generelt objekt for presentasjon av én digital (on/off) alarm pr. objekt, og brukes gjerne til å formidle enkeltalarmer fra forskjellig utstyr eller utstyrsdeler som ikke «passer inn» i øvrige objekter. Objekt 18 Alarm kan implementeres med blokkeringsmulighet, men bare hvis det er ønskelig at vedkommende alarm skal kunne blokkeres. Hvis dette ikke framgår av beskrivelse eller objektliste fra byggherren, må blokkeringsmulighet for hver alarm avklares med byggherren. Ved ev. blokkering fra VTS skal alarmflagget tvinges til null og statusflagget [alarm blokkert] gis i stedet Objekt 43 Effektforbruk Objektet viser to målinger, et akkumulert energiforbruk (i kwh) som skal kunne nullstilles med en kommando fra VTS, og et øyeblikksforbruk (i kw) som ev. kan være et gjennomsnittsforbruk over en siste, kort periode. Merk at ved bruk av 16 bits register i PLS, skal det akkumulerte forbruket deles over to register der det minst Objekt 52 Skapstatus Objektet brukes til å formidle spenningsfeil, batterifeil (hvis skapet har batteri backup), sikringsbrudd, kabelfeil (mangel på redundant kommunikasjon), og jordfeil på normalt spenningsløs kurs (f.eks. ledelys). Alle alarmene kan blokkeres med kommandoer i kommandoordet, og ved blokkering skal alarmbit nullstilles og tilbakemelding på blokkering gis i stedet Objekt 73 Klimaanlegg Objektet brukes til å gi status, og ev. mulighet for styring, av litt større varme, kjøle eller klimaanlegg. For enkle varmepumper e.l. med bare et enkelt feilsignal, brukes objekt 18 Alarm i stedet. Side 36 Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0,

243 3.7 Pumpestasjon Inn og utdata IO behov Nivåmålere Nivåbrytere Pumper Funksjonsbeskrivelser Overordnede funksjoner for pumpestyring Trinning av pumper Forrigling og overstyring av pumper Andre alarmer fra pumpestasjon Objektbruk i h.h.t. PGS Objekt 7 Analog Objekt 18 Alarm Objekt 23 Pumpe Objekt 49 Pumpegruppering Funksjonsbeskrivelse for automatikk i tunneler, rev. 0, Side 37

244 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Felles for alle regioner i Statens vegvesen Supplerende krav til leveransen Versjon 1.0 Det kan forekomme regionale tillegg. Se eventuelt egen fane "Regionale tillegg". SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Vegutstyrsdata Veg 7002 Senterlinje. Hovedferdselsåre for motorisert trafikk (biler, motorsykler mv). Veg er antatt kjørbar veg med personbil, hvor lengden på vegen er over ca. 50 meter eller vegen er gjennomkjørbar. Blindveger med unike adresser er også med. Vegens senterlinje defineres midt mellom vegkanter, eventuelt midt mellom vegkant og kant av midtrabatt. Veg med midtrabatt konstrueres med to senterlinjer - en for hver kjøreretning. Vegutstyrsdata Kjørebanekant 7008 Angir begrensningen av kjørebanen, dvs. overgangen mellom kjørebane og vegskulder Vegutstyrsdata Vegdekkekant 7018 Sidevegs avgrensing av vegdekke Vegutstyrsdata Vegskulderkant 7006 (Vegskulder/Vegkant) 269 Kant av kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen Vegskulder er kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. I tillegg inkluderer det rom for rekkverk etc. Vegutstyrsdata Traktorvegkant 7402 Avgrensning av traktorveg Traktorvreg: Veg som hele året (eller deler av året) ikke egner seg for vanlig bilkjøring, men som er farbar med traktor. Vegutstyrsdata Trafikkøykant 7013 (Trafikkøy) 49 Avgrensning av veg mot trafikkdelere, Trafikkøy er ledeøy, sentraløy, midtdelere og trafikkøyer. For store rundkjøringer (diameter sentraløy > trafikkdeler T-kryss m.fl. (generelt kan en si at trafikkøy brukes i forbindelse 30m) benyttes "VegAvgrensning" som med kryss) Vegutstyrsdata (Trafikkdeler) 172 avgrensning mot sentraløy Trafikkdeler er fysisk skille mellom trafikkstrømmer: Midtdeler, trafikkdeler ved lomme, trafikkdeler hovedveg og g/s-veg, trafikkdeler hovedveg/lokalveg, trafikkdeler mellom parallelle strømmer. Vegutstyrsdata Kantstein (Kantstein) 9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc. Vegutstyrsdata AnnetVegarealAvgrensning 7007 Avgrensning av private avkjørsler, åpne parkeringsplasser i tilknytning til veg, korte gang/sykkelveger som ikke hører til hovednettet (f.eks småveger mellom bebyggelse) Vegutstyrsdata Planovergang 7812 Der hvor vegen krysser i plan med bane Vegutstyrsdata VegUnderBane 7832 Der hvor veg passerer under jernbane Brudata Bruavgrensning 7533 Avgrensning av bru Vegutstyrsdata Vegsperring 7609 (Vegbom) 23 Fysisk sperring av vegen, eks. låst bom Fysisk hinder for å kunne stenge en veg Vegutstyrsdata Vegrekkverk 7521 (Rekkverk) 5 Sidehinder langs veg som skal hindre En anordning som normalt er plassert utfor- og påkjøring. Kan også benyttes som hinder mellom motgående kjøreretninger. langs vegens skulderkant for å hindre villfarne kjøretøyer i å havne utfor vegen. Kilde: Rekkverksnormal Vegutstyrsdata (Rekkverksstolpe) 336 Høydereferanse= topp rekkverk Element i et rekkverk som skal bære rekkverksskinnen og overføre belastning fra denne ned i vegkroppen eller brudekket (se figur l.2 og l.4 i Rekkverksnormal) Kilde: Rekkverksnormal. Vegutstyrsdata (Rekkverksende) 14 Begynnelsen og slutten på et rekkverk. Omfatter oftest en forankring med et ettergivende endestykke eller nedføring. Kilde: Rekkverksnormal. Vegutstyrsdata (Støtpute) 542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Oppmerkingsdata VegoppmerkingLangsgående 7607 (Vegoppmerking, langsgående) 99 Oppmerkingsdata Vegoppmerking, symbol/tekst (Vegoppmerking, symbol/tekst) 519 Langsgående linjer med opplysninger til trafikkantene. Ikke gangfelt Rekkverksnormal. Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, piler, tekst, gangfelt og annen tversgående oppmerking Vegutstyrsdata FartsdemperAvgrensning 7535 (Fartsdemper) 103 Avgrensning av forhøyning i veger og/eller gater for å begrense kjørehastigheten Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. 1 av 6

245 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Vegutstyrsdata FeristAvgrensning 7553 (Ferist) 22 Ytterkant rist eller gitter som er innbygd i vegbanen, og som hindrer dyr i å komme over Vegutstyrsdata Fortauskant 7030 (Fortau) 48 Avgrensning av del av veg reservert for gående Høydereferanse fot Vegutstyrsdata FortauskantYtre 7005 Avgrensning mot terreng/ bebyggelse (ikke mot vegen) Vegutstyrsdata GangfeltAvgrensning 7536 (Gangfelt) 174 Avgrensing av oppmerket gangfelt som lukket polygon Hinder i kjørebanen for å stoppe fe Del av vegen reservert for gående. Som regel ligger fortauet høyere enn kjørebanen og er atskilt fra denne med kantstein Oppmerket felt for fotgjengere Vegutstyrsdata GangSykkelveg 7041 Senterlinje. Bane for fotgjengere og syklister langs eller nær en kjøreveg. Gang-/sykkelveg etableres ikke der denne går over vanlig vegflate ("gang- /sykkelveg er underordnet veg") Vegutstyrsdata GangSykkelvegkant 7043 Dekkekant/asfaltkant, gang- /sykkelbanekant hvor ikke fast dekke Vegutstyrsdata Gangvegkant 7028 Avgrenset område beregnet for gående og som ikke ligger i tilknytning til veg Vegutstyrsdata Sykkelfelt 7031 Eget felt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Vegutstyrsdata Trafikklomme (Trafikklomme) 47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Det kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. Trafikklommer med Bruksområde=Busslomme skal registreres som assosiert objekt til Holdeplassutrustning. Naturmark Siktsone (Siktsone) 518 Siktsone er en trekant i kryss og avkjørsler der ingenting skal være høyere enn gitt i visse dokumenter/bestemmelser. Kollektivnett Repos/Venteareal (Repos/venteareal) 767 Område/avsats hvor reisende kan oppholde seg i forbindelse med venting på buss. Kan også være andre bruksområder Vegutstyrsdata Sykkelparkering (Sykkelparkering) 451 Angir område tilrettelagt for sykkelparkering. Vegutstyrsdata ParkeringsområdeAvgrensning 7430 (Parkeringsområde) 43 Avgrensning av område for parkering av kjøretøy. Kun "lukkede" parkeringsplasser, ikke åpne parkeringsarealer mot veg. Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy Vegutstyrsdata Ferjeoppstillingsplass (Ferjeoppstillingsplass) 41 Område for oppstilling og venting for kjøretøy i forbindelse med ferjestrekning. Areal til rasting, parkering etc. registreres som rasteplass og parkeringsområde. Vegutstyrsdata Kontroll-/Veieplass (Kontroll-/veieplass) 44 Område spesielt tilrettelagt for å foreta ulike typer kontroll av kjøretøy, bla vektkontroll. Vegutstyrsdata TerrenglinjeVeg 7009 Linje som beskriver karakteristiske knekkpunkter i terrengformasjoner langs veganlegg, som for eksempel midtdeler, trafikkøy, fortauskant Skiltdata Skiltportal 7605 (Skiltportal) 24 Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc. over kjørefeltene Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc. over kjørefeltene Skiltdata Skiltpunkt 7601 (Skiltpunkt) 95 Sammensetning av skiltplater, stolper Skiltpunkt er en sammensetning av X og stolpefundament mm. skiltplater, stolper og stolpefundament med mer. Skiltdata (Skiltplate) 96 Plate med skiltmotiv. Skiltdata (Variabelt skilt) 97 Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt Skiltdata (Trafikkspeil) 342 Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. Vegutstyrsdata Referansestolpe 7523 (Referansestolpe) 98 Vegvesenets referansestolpe langs europa-, riks- og fylkesveger for å angi metreringsverdier Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. Vegutstyrsdata Trafikksignalpunkt 7603 (Signalpunkt) 90 Lys i (minst to) forskjellige farger som Signalhoder inkludert stolpe etc. fungerer som trafikksignal lokalisert til et punkt. Vegutstyrsdata (Signalhode) 91 Innfatning med ett eller flere lys/lamper som til sammen danner et trafikklyssignal. Elektrodata Fordelingsskap 8163 (Matepunkt) 465 Fordelingsskap for elektrisitet eller Punkt for strømfordeling X Elektrodata (Styreapparat) 456 tele på bakken Apparatur i tilknytning til teknisk X utstyr. Apparatur står vanligvis i skap. Inneholder f.eks PLS, modem, batteri/strøm, telefon med mer. Benyttes f.eks i tilknytning til signalanlegg. Elektrodata MastVeilys 8511 (Belysningsanlegg) 86 Mast med lysarmatur System bestående av X belysningspunkt, kabler, stolper og fundamenter etc. Elektrodata (Belysningspunkt) 87 En eller flere lampearmatur på lysmast, etc lokalisert i et punkt X 2 av 6

246 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Elektrodata (Lysmast/Lysstolpe) 181 Mast i forbindelse med X veg/gatebelysning Elektrodata (Lampearmatur) 88 Lyskilde med innfatning X Elektrodata Effekt-/Strømforbruksmåler (Effekt- Utstyr for å måle X /Strømforbruksmåler) 461 strømforbruk/effektforbruk (uoff) Elektrodata Tennpunkt (Tennpunkt) 481 Punkt for tenning av belysning X Vegutstyrsdata Kantstolper/Refleks (Kantstolper/Refleks) 20 Stolper - f.eks forsynt med lysreflekterende materiale - som markerer vegkanten og gir en optisk ledning langs vegen (1). Kan også være refleks festa på rekkverk eller på dobber som henger i tunneltak Tellepunktdata Klimastasjon (Klimastasjon) 153 Målestasjon som har instrument for å måle klimadata som temperatur, luftfuktighet, mm Tellepunktdata Kamera, overvåkning (Kamera, overvåkning) 163 Fastmontert video- eller fotokamera for trafikkovervåkning VAnettverk Grøft, lukka (Grøft, lukka) 78 Grøft med nedgravd ledning(er), kan også være uten ledning f.eks pukkstreng. Benyttes bla i forbindelse med drenering og bortledning av vann fra veger Vegutstyrsdata VeggrøftÅpen 7017 (Grøft, åpen) 80 Åpen drenering parallelt med veg. For veggrøfter med bredde mindre enn 1 meter registreres midtlinje. Ellers registreres ytterkant (tostreks VeggrøftÅpen). En forsenkning i terrenget for å lede bort vann som del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Breddemåling skal refereres til topp grøft. NB! I lukka drenering (grøft, lukka) brukes Grøft, åpen om den grunne grøfta som ligger i toppen av dreneringa. Den registreres da med Type=Overvannsgrøft og som assosiert til Grøft, lukka (se under NVDB datasett). Elektrodata Trekkrør 8004 (Rørledning) 77 SOSI Del 2 Ledning av type rørledning og med X Elektrodata Trekkekanal 8005 SOSI Del 2 Bruksområde= "Trekkrør for kabel" Elektrodata Kabelkanal 8030 SOSI Del 2 VAnettverk Vannledning 8201 SOSI Del 2. Høyde på vannledninger skal refereres til topp utvendig vannledning. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk Overvannsledning 8204 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk Spillvannsledning 8203 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk Drensledning 8205 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk AvløpFelles 8202 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. Bygningsmessige anlegg Kulvert 7555 (Stikkrenne/Kulvert) 79 Gjennomløp på tvers av veg eller jernbane med overliggende fylling og 1m < lysåpning < 2,5m Bygningsmessige anlegg Stikkrenne 7541 Lysåpning < 1m Ledning av type rørledning. Rørledning i Grøft, lukka (lukka drenering) registreres som assosiert objekt til denne. Gjennomløp på tvers av vegen med maksimal bredde eller diameter 2,5 meter. Vanligvis vanngjennomløp, men kan også benyttes til andre formål, f.eks landbruk og biologisk mangfold. Hvis bredde eller diameter > 2,5 meter --> "Bru". "Stikkrenne" benyttes som benevnelse når diameter < 1m VAnettverk Kum 8250 (Kum) 83 Topp av rørsystem for vann og avløp, Dreneringskonstruksjon. Kummer/sluk representert som et sirkelformet kumlokk som står i tilknytning til stikkrenne eller Grøft, lukka (lukka drenering), VAnettverk Sluk 8253 Åpning med rist der overflatevann kan skal registreres som assosiert til renne ned i avløpssystemet, ofte i disse. forbindelse med vegsystemer Elektrodata Trekkum Trekkum for el- og telekabler representert ved rektangulært eller sirkelformet kumlokk. Kodeverdi er foreløpig. Vegdekkedata Vegdekke (Vegdekke) 241 Den øverste del av overbygningen, består vanligvis av et bindlag og et slitelag. Overbygningslag Bærelag (Bærelag) 226 Det øverste lag i vegfundamentet. Deles ofte i nedre og øvre Overbygningslag Avrettingslag (Avrettingslag) 791 Avrettingslag i overbygning X 3 av 6

247 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Overbygningslag Forsterkningslag (Forsterkningslag) 227 Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Vegutstyrsdata FyllingKant 6005 (Fylling) 137 Avgrensning av fylling (fot, side og topp av markert fylling) Vegutstyrsdata SkjæringKant 6004 (Skjæring) 57 Avgrensning av skjæring (topp, side og bunn av markert skjæring) Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring Underbygning Undergrunn (Undergrunn) 303 Angir hvilken undergrunn vegen hviler på Overbygningslag Fiberduk (Fiberduk) 59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre Overbygningslag Armeringsnett (Armeringsnett) 609 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. Overbygningslag Frostsikringslag (Frostsikringslag) 229 Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning Bygningsmessige anlegg Beskrivende HjelpelinjeAnlegg 6350 Karakteristiske linjer på bygningsmessige og tekniske anlegg. Brukes gjerne for beskrivelse av topp kulvert eller bunn bokse-elementer Bygningsmessige anlegg MurFrittstående 6003 Senter, topp mur hvor evt. oppfylling på ene siden < halve høyden på andre siden. Bygningsmessige anlegg MurLoddrett 6002 (Støttemur) 62 Ytterkant, topp forstøtningsmur hvor topp og bunn er ubetydelig forskjøvet i forhold til hverandre Bygningsmessige anlegg SkråForstøtningsmurAvgrensning 6007 Topp, fot og kant (lukket polygon) av forstøtningsmur hvor topp og bunn er betydelig forskjøvet i forhold til hverandre Bygningsmessige anlegg Voll 6016 (Voll) 234 Opphøyd terrengformasjon for eksempel anlagt for å skjerme Opphøyd terrengformasjon f.eks anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy. Kan være sammensatt av flere lag. Breddemåling refererer til topp voll Bygningsmessige anlegg Skjerm 6017 (Skjerm) 3 Frittstående konstruksjon som skal være et hinder for eksempel støyutbredelse eller snøfokk En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks støyutbredelse eller snøfokk. Bygningsmessige anlegg (Skjermvegg) 4 Selve veggen tilhørende en skjerm. Kan ha flere skjermvegger tilhørende samme skjerm Bygningsmessige anlegg AnnetGjerde 6012 (Gjerde) 7 Oppsatt stengsel som hindrer passering Byggverk som brukes for å overvinne nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. Støttemur brukes også som sikringstiltak Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr Bygning Bygning 5010 (Bygning) 65 Bygning som er registrert i Matrikkelen (for eventuell supplering/retting) Bygning Fasadeliv 5002 Bygningens ytre avgrensning i fasadelivriss. Skal kun registreres dersom Takkant ikke er tilgjengelig Bygning Takkant 5014 (Bomstasjon) 45 Bygningens ytre takflateavgrensning (inkl. trafokiosk) Bygning TakoverbyggKant 5041 (Leskur) 25 Ytterkant for takoverbygg (ingen eller få vegger, ikke representert i Matrikkelen eks. over bensinpumper) Bygning TrappBygg 5051 Ytteravgrensning for trapper som danner adkomsten til hus (konnektert til takkanten) Bygningsmessige anlegg FrittståendeTrappKant 6305 Avgrensning av trapp som ikke står i tilknytning til bygning Vann ElvBekk 3201 Senterlinje. Vannvei for rennende vann, midtlinje, naturlig, ElvBekk < 1m Vann ElvBekkKant 3202 Avgrensningslinje mellom land og elveflate, naturlig, ElvBekk > 1m Vann Innsjøkant 3101 Avgrensningslinje mellom land og innsjø. Aktuell ved utfylling i vann Vann KanalGrøft 3203 Senterlinje. Vannvei for rennende vann der forløpet er menneskeskapt, midtlinje, KanalGrøft < 1m Bygning i tilknytning til vegen Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse med holdeplasser. Settes opp etter gitte kriterier X 4 av 6

248 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Vann KanalGrøftKant 3206 Avgrensningslinje av KanalGrøft, menneskeskapt, KanalGrøft > 1m Vann Kystkontur 3001 Avgrensningslinje mellom land og sjø. Aktuell ved utfylling i sjø. Vann KystkonturTekniskeAnlegg 3005 Angivelse av kystkontur der denne består av faste, tekniske anlegg (eks. kaier) Vegutstyrsdata Fyllplass 6006 Plass for deponering av masse. Kun punktrepresentasjon. Vegutstyrsdata Terrenglinje 2200 Supplerende, for bedre terrengbeskrivelse (eks. begge sider av støyskjerm, fot av frittstående og loddrett mur, kant av større grøfter hvor stor høydeforskjell fra vannkant til topp grøft) Elektrodata StolpeEnkel 8501 (Stolpe, generell) 11 Frittstående stolpe i lavspentnett, telenett eller langs jernbane Typiske data for en stolpe Elektrodata NettstasjonGr 8165 Liten bygning som inneholder transformator for fordeling av elektrisitet. Dersom transformatoren er registrert i Matrikkelen, registreres den som bygning (Takkant) Elektrodata NettstasjonKiosk 8165 Liten bygning som inneholder transformator for fordeling av elektrisitet Elektrodata NettstasjonMast 8164 Transformator som henger i stolpe, for fordeling av elektrisitet Eiendomsdata EiendomsGrense 4011 Det er besluttet at konverteringen av Digitalt EiendomsKart (DEK) til Matrikkelen skal baseres på SOSI - versjon 3.4. Vi vil derfor utveksle DEK versjon 3.4 i FKB inntil brorparten eller alle kommuner har gått over til matrikkelen Eiendomsdata GrensePunkt Koordinatsatte punkt i grenselinja. Se liste over aktuelle temakoder i SOSI del 2. Vegutstyrsdata Rasteplass (Rasteplass) 39 Sted ved vegen der trafikanter kan parkere og hvile Grøntanleggsdata Grasdekker (Grasdekker) 15 Grønne områder som i Håndbok 111 benevnes "bruksplen, arealer ved rasteplasser/trafikkøyer osv. " Vanligvis grøntområder som ikke inngår i vanlig kantslått. Områder hvor det skal foretas vanlig kantslått legges inn som "Vegkantvegetasjon". I Håndbok 111 benevnes dette som "Eng" Grøntanleggsdata Beplantninger (Beplantninger) 274 Det menes her planter som kommer i kategorien urter eller blomsterplantninger, slyng- og klatreplanter og roser. Grøntanleggsdata Busker (Busker) 511 Det menes her planter som kommer i kategorien busker, og ulike sammensetninger av disse Grøntanleggsdata InnmåltTre 6113 (Trær) 199 Alle svært utpregede enkelttrær på offentlige steder (ikke enkelttrær i hager, bakgårder mv.) Det menes her alle former for trær. Omfatter både enkelttre, grupper av trær og alleer mm Grøntanleggsdata Naturareal/Skog (Naturareal/Skog) 515 Det menes her områder som kan karakteriseres som naturareal/skog og som Statens Vegvesen har ansvar for å skjøtte. Vegutstyrsdata Utemøbler (Utemøbler) 28 Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. Vegutstyrsdata Leikeapparat (Leikeapparat) 26 Utstyr satt opp på f.eks rasteplasser brukt til leik Vegutstyrsdata Stativ for turistinfo (Stativ for turistinfo) 623 Konstruksjon beregnet for å henge opp turistinformasjon. Som regel lokalisert til rasteplasser eller lommer. X X Renovasjon Renovasjon (Renovasjon) 27 Utstyr brukt i forbindelse med renovasjon. Registreres eventuelt som assosiert objekt til rasteplass eller holdeplassutrustning. Vegutstyrsdata Toalett (Toalett) 243 Et rom med ett eller flere klosett/toalettskåler. Hvert toalett har som regel en dør med toalettsymbol enten i form av "damesymbol", "herresymbol", "Handikapsymbol" eller kombinerte symbol Tunnelløp Tunnelløp (Tunnelløp) 67 Utgravd eller utstøpt passasje gjennom jord/fjell eller under større lokk. Se også Undergang, Skredoverbygg og Høydebegrensning Bygningsmessige anlegg Tunnelportal 7532 (Tunnelportal) 69 Byggverk som sammenbinder åpen veg og tunnel Spesielt byggverk som sammenbinder åpen veg og tunnel. Assosieres til 20067, Tunnelløp. 5 av 6

249 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Takelement Tunnelhvelv (Tunnelhvelv) 70 Konstruksjon i tunnel for sikring mot vann og frost. Veggelement Betongutstøping (Betongutstøping) 71 Utstøping i tunnel for sikring mot utrasing Tunnelutstyr Ventilasjonsanlegg (Ventilasjonsanlegg) 278 Anlegg for å ventilere f.eks tunneler Tunnelutstyr Vifte/ventilator (Vifte/Ventilator) 212 Vifte for å ventilere tunneler Elektrodata Antenne (Antenne) 470 Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med (5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes f.eks radio- og mobiltelefonantenner i tunneler. Tunnelutstyr Radiosamband (Radiosamband) 472 System for innhenting og videreformidling av radiosignal feks i tunnel (uoff) Bygningsmessige anlegg Basseng/Magasin (Basseng/Magasin) 208 Innretning for opplagring av vann X X VAnettverk Vannstandsmåler (Vannstandsmåler) 464 Utstyr for å måle vannstand f.eks i pumpesump (uoff) Tunnelutstyr Branndetektor (Branndetektor) 478 Utstyr for å registrere X brann/røykutvikling (uoff) Tunnelutstyr Brannslokningsapparat (Brannslokningsapparat) 213 Apparat for å slokke brann X VAnettverk Hydrant 8254 (Hydrant) 209 Innretning der brannslanger kan koples til hovedvannledningen, ofte plassert på et fortau. Tunnelutstyr Brannventil 8281 SOSI Del 2 Objekt som kan brukes til å koble til slangesystemer i forbindelse med brann eller vask av gater/områder. Elektrodata Skjøt 8007 SOSI Del 2 X Elektrodata Skap, teknisk (Skap, teknisk) 502 Skap for oppbevaring/installasjon av X utstyr. F.eks brannslokkingsutstyr, teknisk utstyr, elektriske komponenter osv. Elektrodata Detektor (Detektor) 167 Anordning som overfører impulser til X styreapparat eller sentral når den påvirkes av kjøretøy. Elektrodata Elektrisk kabel (Elektrisk kabel) 92 Elektrisk leder X Elektrodata Elektrostatisk rensesløyfe (Elektrostatisk rensesløyfe) Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff) 453 Tunnelutstyr Gassmåler (Gassmåler) 215 Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i X tunnel Vegutstyrsdata Høydemåler (Høydemåler) 462 Utstyr for å måle høyde (uoff) Måleutstyr Siktmåler (Siktmåler) 214 Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i tunnel Elektrodata Nødstrømsaggregat (Nødstrømsaggregat) 467 Motor (diesel) for å produsere elektrisk strøm. (uoff) Elektrodata Nødstrømsbatteri/UPS (Nødstrømsbatteri/UPS) Reservestrømskilde bla i forb. Med X 468 tunneler (uoff) Elektrodata Nødtelefon (Nødtelefon) 180 Fast montert telefon i tunneler eller på høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall. X VAnettverk Pumpestasjon (Pumpestasjon) 210 Sted hvor det er installert en eller flere pumper for å pumpe unna drens- /overvann VAnettverk Pumpe (Pumpe) 85 Innretning for å pumpe vann. Tildekningslag Tildekningslag (Tildekningslag) 74 Lag for å dekke til tunnelprofil eller fjellskjæringsskråning Overbygningslag Plastring/Erosjonssikring (Plastring/Erosjonssikring) 144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. Sikringsfelt Sikringsfelt (Sikringsfelt) 72 Område/felt som er sikra med nett, bolter etc. Her:fjellsikringsfelt Tunnelbolter og stag Sikringsbolt (Sikringsbolt) 73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel Rassikringsdata Skredoverbygg (Skredoverbygg) 66 Byggverk for å skjerme vegen mot skred/ras. Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt tettet med lettere materiale. Se også Håndbok av 6

250 Prosessbeskrivelse: Entreprenørens egentest Krav før testen starter: Krav til gjennomføring: Krav til dokumentasjon: Byggherrens aksepttest (SAT, Site Acceptance Test) Krav før testen starter: Krav til gjennomføring Krav til godkjenning: Krav til dokumentasjon: Stabilitetstest og opplæring (UAT, User Acceptance Test) Krav før testen starter: Krav til gjennomføring: Krav til godkjenning: Krav til dokumentasjon... 4 Eksempel Vedlegg 1 Leverandørens egentest... 5 Eksempel Vedlegg 2 Byggherrens aksepttest (SAT, Site Acceptance Test)... 6 Nødstasjoner... 6 Kraftforsyning til nødstasjoner... 6 Bommer... 6 Røde stoppblinksignal... 7 Kjørefeltsignaler... 7 Variable skilt / variable hastighetsskilt... 7 Ventilatorer... 7 CO-målere... 7 NO-målere... 7 Ventilasjonsstyring... 7 LUX-målere... 8 Pumpestasjon... 8 Ferdigprogrammerte reguleringer (Trafikkplaner)... 8 Bruk av NS-panel (kontrollpanel/betjeningspanel)... 8 Nødkommunikasjon og kringkastingsanlegg... 8 PLS Switch Router VOIP gateway Distribuert I/O (alle elektroniske komponenter) 9 UPS... 9 Frostporter... 9 Eksempel Vedlegg 3 Styrings og overvåkningsanlegg Eksempel Vedlegg 4 Rapport Beredskapsøvelse... 11

251 Prosessbeskrivelse: Funksjonstest elektro og automasjon tunnel. Dato: 17. august 2010 Innledning: Prosessbeskrivelsen beskriver 3 trinn: 1. Leverandøren tester og dokumenterer sin egen leveranse 2. Byggherren gjennomfører en aksepttest av leveransen 3. Stabilitetstest og opplæring I forhold til tunnelens kompleksitet skal det i god tid før oppstart av tester gjøres nødvendige avklaringer, slik at det er en omforent forståelse av arbeidet, samt avklare hvilke tester, dokumentasjoner og godkjenninger som skal skje. Konkurransegrunnlaget skal ivareta nødvendige tidsfrister. 1.0 Entreprenørens egentest. Prosjektleder (byggherre) skal spesielt vurdere tidsbehovet for denne testen. Leverandørens egentest skjer uten assistanse fra byggherre. Byggherren kan om nødvendig delta som observatør i denne testen. 1.1 Krav før testen starter: Alle tunnelens installasjoner i.h.t kontrakt bør være ferdig oppkoblet og programmert fram til sluttbruker (skjermsystem for VTS) før testing starter. 1.2 Krav til gjennomføring: Entreprenøren skal teste at alle funksjoner fungere etter sin hensikt samt at alle enkeltsignaler fremkommer som forutsatt. Se eksempel i Vedlegg Gjennomføringen skal ikke påvirke eksisterende aktive styrings- og overvåkingssystemer på VTS. 1.3 Krav til dokumentasjon: Alle tester skal dokumenteres med dato og klokkeslett samt resultat (signert av utførende). Se eksempel i vedlegg All testdokumentasjon skal leveres byggherren.

252 2.0 Byggherrens aksepttest (SAT, Site Acceptance Test) Byggherren skal utnevne en person med nødvendig kompetanse som har ansvar for å gjennomføre testen på en uhildet måte. 2.1 Krav før testen starter: Entreprenørens egentest skal være gjennomført Dokumentasjon av entreprenørens egentest skal foreligge Det skal ikke pågå arbeider i anlegget som kan påvirke denne testen Beredskapsplanen for tunnelen i drift, med beskrivelse av anleggets funksjoner, skal foreligge. 2.2 Krav til gjennomføring Entreprenør skal delta i testen Entreprenør skal bistå slik at utstyrets funksjoner kan testes VTS skal stille nødvendige ressurser til disposisjon for de deler av testen som berører dem Minimum 10 % (tilfeldig utvalg) av enkeltobjekter fra entreprenørens egentest skal kontrolleres ende til ende. Dersom det ikke oppnås tilfredsstillende resultater skal videre testing avbrytes All sikkerhetsutrustning, jfr. Hb 021 Vegtunneler, skal testes 100 % Det skal gjennomføres belastningstest (alle installasjoner på fullt i en time) Trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal testes 100 % Det skal simuleres feil i anlegget. Status skal fremkomme som forventet i anlegget og i skjermsystemet på VTS. Se eksempel i Vedlegg Komponentfeil skal feilrettes innen SAT avsluttes Dersom det avdekkes sikkerhetskritiske funksjonsfeil skal SAT stanses, et omforent opplegg for feilretting og retesting avklares, før en går videre. Hvis enighet ikke oppnåes, skal SAT avbrytes Dersom det oppdages feil/mangler som ikke samsvarer med entreprenørens egenkontrollrapport, har byggherre rett til å kreve leverandørens egentest gjennomført på nytt. 2.3 Krav til godkjenning: All sikkerhetsutrustning, jfr. Hb 021 Vegtunneler, skal fungere 100 % etter sin hensikt All trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal fungere 100 % som beskrevet. 2.4 Krav til dokumentasjon: Byggherrens utnevnte fagperson skal dokumentere gjennomførte tester med dato og klokkeslett samt resultat. Se eksempel i Vedlegg 2.

253 3.0 Stabilitetstest og opplæring (UAT, User Acceptance Test). 3.1 Krav før testen starter: Godkjent SAT foreligger 3.2 Krav til gjennomføring: Det skal settes av minimum 14 dager til gjennomføring Perioden kan ikke legges til åpenbare ferie/friperioder Opplæring av redningsetater, etatens eget personell, vedlikeholdspersonell og vaktoperatører (jfr. Hb 269) Beredskapsøvelse avholdes Stabilitetsvurdering av anlegget. 3.3 Krav til godkjenning: Gjennomført beredskapsøvelse, rapport skal foreligge. Se eksempel i Vedlegg Det skal foreligge en bekreftelse på gjennomført opplæring av vaktoperatører på VTS. (Ansvarlig for godkjenning: Seksjonsleder for VTS). Se eksempel i Vedlegg 3 Gjennomgått skjermsystem Gjort seg kjent med tunnelen Gjennomgått beredskapsplan Det skal foreligge en beskrivelse av gjennomført opplæring for redningsetater. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder ) Det skal foreligge en beskrivelse for gjennomført opplæring av etatens eget personell og vedlikeholdspersonell. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder) Tilfredsstillende stabilitet. (Ansvarlig for godkjenning: Seksjonsleder for VTS). Se eksempel i Vedlegg Krav til dokumentasjon Prosjektlederen samler all dokumentasjon fra testing, inklusiv godkjenninger, som underlag for søknad om sikkerhetsgodkjenning i henhold til Hb 269.

254 Eksempel Vedlegg 1 Leverandørens egentest Eksempel på detaljeringsnivå for test av enkeltobjekter etter prosessgrensesnittet: Benyttes et annet prosessgrensesnitt må testprosedyre tilpasses. Brannskap med PLS, eller distribuert IO Består normalt av 3 objekter Objekt 1 brannskap, objekt 10 kommunikasjon og objekt 52 skap. Objekt 1 brannskap test følgende. Status Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Dør åpen Dør lukket 1 2 Dør Blokkert Dør Frigitt 2 4 Telefonrør av Telefonrør på 3 8 Brannslokningsapparat fjernet Brannslokningsapparat satt på plass 4 16 Brannslokningsapparat Blokkert Brannslokningsapparat Frigitt 5 32 Telefonrør Blokkert Telefonrør Frigitt 6 64 Feil på telefon Telefon OK Feil på telefon Blokkert Feil på telefon Frigitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for dør åpen 1 2 Frigi alarm for dør åpen 2 4 Blokker alarm for brannslokningsapparat 3 8 Frigi alarm for brannslokningsapparat 4 16 Blokker alarm for telefonrør av 5 32 Frigi alarm for telefonrør av 6 64 Blokker alarm for feil på telefon Frigi alarm for feil på telefon Signer objekt som ok dersom alt er ok.

255 Eksempel Vedlegg 2 Byggherrens aksepttest (SAT, Site Acceptance Test) Tidsforbruket til SAT vil være svært avhengig av kompleksiteten i anlegget og kvaliteten på entreprenørens egentest. Tidsforbruket må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksempler på objekter/funksjoner som testes: Alarmer Alarmtekster Blokkeringer Parametere Styringer Status informasjon Funksjoner Belastingstest (alle installasjoner på fullt i en time). Nødstasjoner: Telefonen kobler opp mot VTS Lydkvalitet på telefon Alarm på dør Alarm ved fjerning av et og et brannapparat Alarm på telefon i bruk Blokkering av alarmene over Ledelys tennes når brannslukker fjernes, ITV med AID Visuell dekning i anlegget Alarmer som bestilt Kraftforsyning til nødstasjoner Kontrollere at annenhver nødstasjon er forsynt fra ulike kurser Hva med kommunikasjon? (Ring, bus, stjerne) Alarm ved sikring utkoblet Bommer Senkes / heves lokalt Senkes / heves fra NS-panel Senkes / heves fra VTS Informasjon om bommens stilling på VTS er riktig Bom skal ikke kunne senkes / heves uten at røde stoppsignal er tent Bildetektor forhindrer senking av bom

256 Røde stoppblinksignal Skal blinke 5-10 sekunder før bom kan senkes Skal blinke så lenge bom ikke er oppe Indikasjon på VTS er riktig Alarm ved defekt lyskilde Kjørefeltsignaler Visuell kontroll at riktig symbol vises Indikasjon på VTS er riktig Sjekke grønn grønn konflikt når kjørefeltsignaler er montert rygg mot rygg Variable skilt / variable hastighetsskilt Indikasjon på VTS er riktig Kunne styre skilt til alle definerte posisjoner fra VTS og lokalt Alarm dersom styrt posisjon ikke oppnås Ventilatorer Riktig dreieretning Alarm dersom ventilator ikke starter Alarm ved utløst overbelastningsvern / effektbryter CO-målere Sjekkes med testgass (2 konsentrasjoner) Kontroller skalering Kontroller alarmer NO-målere Sjekkes med testgass (2 konsentrasjoner) Kontroller skalering Kontroller alarmer Ventilasjonsstyring Alle trinn kan styres fra VTS Ventilasjon kan styres fra NS-panel Ventilasjon trinn styrt av CO (4-20mA transmitter benyttes) Ventilasjon trinn styrt av NO (4-20mA transmitter benyttes) Alarm dersom ønsket ventilasjonsnivå ikke oppnås.

257 Lysstyring Alle trinn kan styres fra VTS Lys kan styres fra NS-panel Lys trinn styrt av LUX måler Alarm dersom ønsket lystrinn ikke oppnås LUX-målere Sjekkes med lysnivå Kontroller skalering Kontroller alarmer Pumpestasjon Det må utarbeides detaljert testprosedyre avhengig av stasjonens oppbygging Riktig dreieretningen til pumpene Start og stopp organene virker etter hensikten Pumper testes ved å tømme fullt pumpemagasin, startes med høyeste startnivå. Alle alarmer som f.eks høyt nivå, lavt nivå og kritisk høyt nivå Alle alarmer og funksjoner til VTS Ferdigprogrammerte reguleringer (Trafikkplaner) Disse testes i henhold til plan,er. Testen utføres fra VTS og NS-panel dersom panelene benytter planer. Hurtigstengning/Nødstengning Brannsteng Etablering av omkjøring Stengning av kjørefelt Toveisregulering (Tunnelklasse E og F) Overgang mellom planer og samtidige planer Bruk av NS-panel (kontrollpanel/betjeningspanel) Nødstyrepanel skal virke i henhold til kravspesifikasjon. Ved overleveringer av styring mellom VTS og NS-panel(Lokal/Auto) skal anlegget ikke endre status. Objekter som er styrt skal beholde sin tilstand og bare den som mottar retten til styring skal kunne operere disse. Nødkommunikasjon og kringkastingsanlegg Statens vegvesen kontrollerer kringkastingsanlegget. Det vil si at vi har distribusjon av radiokanaler og at innsnakk og FM-gulblink fra VTS og nødstyrepanel virker. Nødkommunikasjonen må testes og godkjennes av redningsetatene.

258 PLS Switch Router VOIP gateway Distribuert I/O (alle elektroniske komponenter) Utstyret gjøres spenningsløst i min. 30 sek før spenning settes på igjen. Utstyret skal ikke miste konfigurasjon og programmer UPS Hovedbryter til fordeling legges ut Tunnelen stenges med hurtigstengning Kontroller prioritert utstyr fortsatt er i drift Minimum 1 times drift UPS kjøres inntil den kobler ut Hovedbryter legges inn Frostporter Alle funksjoner og sikkerhetsanordninger testes

259 Eksempel Vedlegg 3 Styrings og overvåkningsanlegg. Vegnr. xxxxx Tunnelnavn xxxxxxxxxx Vegtrafikksentralen xxxxx bekrefter: Det er gjennomført nødvendig opplæring av operatørene. Opplæringen har bestått av: Gjennomgått skjermsystem Gjort seg kjent med tunnelen Gjennomgått beredskapsplan xxxxxxx Det er gjennomført tilfredsstillende stabilitetstest i perioden xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx Sted/dato Vegtrafikksentralen

260 Eksempel Vedlegg 4 Rapport Beredskapsøvelse. Rapport Øvelse nr 1 Beredskapsøvelse OPS Grimstad Kristiansand Brattheitunnelen Øvelsen ble avholdt i Brattheitunnelen på ny E18 mellom Lillesand og Kristiansand den Tunnelen ligger ca. km fra brannstasjonen (KBR) i Kristiansand og ca. km fra (KBR) avdelingen i Lillesand. Tunnelen er: (opplysninger om tunnelen + tekn. utru.) Scenario: Alarm gikk: (hendelsesforløp/handling) Merknader/avvik: Forbedringer/endringer/vurderinger: (bør gjøres/skal utbedres umiddelbart/kan vurderes) Må innarbeides/endres i innsatsplaner for: AMK/Brannvesenet/Politiet/VTS Beredskapsplan: (endringer/justering, entreprenører/annet) Plan for oppfølging: frister/ansvar Oppsummering/analyse: Logg/rapporter: Uttalelse fra regionens sikkerhetskontrollør:

261 Prosessgrensesnitt Generell informasjon Versjon: 2.2

262 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Ordliste Kontaktpunkt Grensesnitt for anlegg OPC OPC Server Leid samband / IP-VPN GPRS/EDGE/UMTS Objekter Retningslinjer for bruk av objektene Kommunikasjon Kommunikasjons skjema... 5 Dokument versjon 2.2 Prosessgrensesnitt_Generelt Side 2

263 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt 1.0 Innledning Prosessgrensesnittet består i hovedsak av en detaljert objektbeskrivelse. Disse objektene skal implementeres i styringssystemet ute i anleggene og være kommunikasjonsledd mot toppsystem inne på vegtrafikksentralen. Det er totalt 4 dokumenter som utgjør prosessgrensesnittet: Prosessgrensesnitt Generelt Dette dokumentet Prosessgrensesnitt Vedlegg 1 - Objektbeskrivelsen Prosessgrensesnitt Vedlegg 2 Eksempel på kommunikasjonsskjema Prosessgrensesnitt Vedlegg 3 Eksempel på bruk av objekt Prosessgrensesnitt Vedlegg 4 - Navnestandard for OPC-ItemId Merk at versjonsnummerering på første side kun omhandler dette dokumentet uten vedlegg. I dokumentet Prosessgrensesnitt Vedlegg 1 har hvert objekt eget versjonsnummer og statusfelt. Dokumentet skal brukes som grunnlag for konsulenter og leverandører av styringsanlegg. 1.1 Ordliste VTS - Vegtrafikksentralen (Statens vegvesen) Toppsystem - Overordnet styresystem. Eks. Vegvokteren, Factory Link OPC - Open connectivity via open standards SVV - Statens vegvesen 1.2 Kontaktpunkt Ved spørsmål og forsalg til endringer i prosessgrensesnittet skal Statens vegvesen kontaktes. Alle henvendelser skal skje på e-post til automasjon@vegvesen.no 2.0 Grensesnitt for anlegg Vanligvis vil grensesnittet mot toppsystemet på VTS være ved OPC, men andre grensesnitt kan være aktuelle. Uansett skal samme objektoppbygging og navnestruktur brukes i PLS-ene. 2.1 OPC OPC er en standard publisert av OPC Foundation. Standarden har til hensikt å gi en åpen, fleksibel, plug-andplay standard for dataoverføring mellom automasjonskomponenter. Den skal gi mulighet til enkelt å sette sammen utstyr og applikasjoner, uten å måtte utvikle drivere for de ulike delene. De fleste leverandører leverer OPC Server mot egne kontrollsystem. OPC Serveren leveres som oftest som en egen programpakke for kommunikasjon med styringsenhetene. Mer informasjon om OPC kan hentes på eller hos den enkelte utstyrsprodusent. 2.2 OPC Server OPC Server er en del av styringsanlegget og skal normalt leveres av styringsleverandør. Ved installasjon av mindre anlegg kan det være ønskelig med gjenbruk av eksisterende opc-server inne på VTS. Dette må være avklart i hvert enkelt tilfelle. OPC klient er en del av toppsystemet. Styringsleverandøren må påse at levert hardware og software tilfredsstiller de kvalitetskrav som beskrevet i kravspesifikasjonen for det enkelte anlegg. Utstyret skal være tilknyttet nettverket og kunne gjøres tilgjengelig fra annet utstyr. Pc-er må være satt opp slik at de er begrenset til å tilby kun de tjenester som skal brukes i hvert enkelt tilfelle. Brukernavn, passord, ip-adresser og andre konfigurasjonsparametere avtales med Statens vegvesen. Det skal være mulig å fjernstyre opc-serveren internt i nettet. OPC serveren må støtte OPC Data Access 1.0A. Interface i OPCServerList bør støttes av serveren. Navn på OPC Items velges i henhold til Prosessgrensesnitt vedlegg-4. Dokument versjon 2.2 Prosessgrensesnitt_Generelt Side 3

264 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt 2.3 Leid samband / IP-VPN Dette vil være den mest vanlige kommunikasjonsformen for styringsanlegg. Styringsleverandøren programmerer utstyret for vanlig tcp/ip kommunikasjon. Dersom styringsleverandøren skal levere rutere etc. vil dette være spesifisert i anbudsgrunnlaget. 2.4 GPRS/EDGE/UMTS GSM-nettet er ikke tillatt brukt til kritiske styringsformål som for eksempel trafikkstyring. GPRS kan imidlertid benyttes i tilfeller hvor annet ikke er praktisk mulig, men da skal hele løsningen ta høyde for at kommunikasjon ikke kan garanteres. Tekniske løsninger for bruk av GPRS/EDGE/UMTS avtales med Statens vegvesen i hvert enkelt tilfelle, og vil være basert på standardiserte løsninger. 3.0 Objekter Beskrivelsen for alle gyldige objekt finnes i dokumentet Prosessgrensesnitt Vedlegg 1. Dette skal IKKE fravikes. Hvert objekt har et eget versjons nummer. Styringsleverandøren er ansvarlig for at siste versjon av objektene benyttes. De er også ansvarlig for at det ikke benyttes objekter som har status foreldet. Dersom det ikke eksisterer standardobjekter som tilfredsstiller de krav som er satt for styresystemet, skal saken tas opp med Statens vegvesen. Det kan da være aktuelt å utvide eksisterende objekter med nye signaler eller utarbeide nye objekter. 3.1 Retningslinjer for bruk av objektene De fleste objektene har status og kommando med 8 bit, men enkelte objekter benytter flere bit i størrelsesorden 16 eller bit er det høyeste antall bit som støttes av databasen. Hovedregelen er at antall bit som leveres av styringsanlegget skal være lik antall bit som er definert for de respektive objektene i toppsystemet. Datatypen som benyttes i styringsanlegget skal stemme overens med objektets. Det er altså ikke tillatt å benytte ledige bit til andre formål. Status sendt til toppsystemet skal alltid gi et korrekt bilde av virkelig situasjon i anlegget. Det vil si at statusordene skal genereres ut fra reelle inngangssignaler og ikke ut fra ønsket situasjon som utganger og kommando fra toppsystemet. Styringsleverandøren og SVV må være enige om hvilke bit som skal støttes for hvert objekt som er brukt. Bit som ikke støttes av styringsanlegget eller ikke er definert i toppsystemet skal alltid ligge lavt. Kommandoer skal huskes av styresystemet. Eks. et overordnet stengeobjekt skal huske at tunnelen er stengt, men dersom eks. en bom åpnes manuelt skal bit for direktestyrt vts settes, og denne bommen skal ikke lengre inngå i overordnet styring. Toppsystemet gir kommandoene som pulser. Kommandoene skal dermed huskes helt til det kommer en kontra kommando fra toppsystemet. Dersom det for eksempel er gitt Styrt fra VTS for stengingen, skal stenging være styrt fra VTS helt til Auto kommando mottas selv om bit for Styrt fra VTS blir resatt etter noen sekunder. Flere bit i kommandoene kan være høy samtidig. Dette må støttes av styresystemet. Motstridene kommando bit skal ikke forekomme i samme kommandoord. Det vil si at når toppsystemet skal stenge en tunnel, kan både bit for styrt fra VTS og bit for steng være høy samtidig. Men bit for åpne og bit for steng kan ikke være høy samtidig. Analogverdier skal ha størrelse 16 eller 32 bit og skal være med fortegn. Parametere skal være 16 bit med fortegn. Tellere skal være 16 eller 32 bit uten fortegn. Enkelte objekter bruker Retning1 og Retning 2 i status og kommandoord for å definere retningen på anlegget mot et fysisk sted. Retning 1 følger metreringsretningen på vegen dvs. stigende meterverdi. Startpunkt for metreringen er der vegen er knyttet til veg med høyere verdi, dvs. laveste nummer. Eks. En veg som går mellom E6 og E18 vil ha startpunkt i E6. En fylkesveg som ender blindt vil ha startpunkt der den er tilknyttet hovedveg. Vegkart fås hos byggherre eller på Dokument versjon 2.2 Prosessgrensesnitt_Generelt Side 4

265 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt 3.2 Kommunikasjon Unødvendig trafikk mellom styresystemet og toppsystemet skal begrenses. Følgende beskrivelse gjelder for alle objekter: Ved normal drift skal styresystemet sende data til toppsystemet kun dersom status er endret. Oppdatering av analoge verdier gjøres en gang i minuttet eller sjeldnere i spesielle tilfeller. Tellere, som for eksempel timetellere og minuttellere på ventilatorer, skal sendes fra anlegg maksimalt en gang i minuttet og på eventuell kommando fra toppsystemet. Parametere skal sendes fra styresystemet på endring. Det gjøres for å sikre at toppsystemet hele tiden har de gjeldene parametere. Ved oppstart av lokalt styresystem skal alle data som parametere, verdier og statuser sendes til toppsystemet for å sikre synkroniserte system dersom noe er endret i tiden systemet har vært nede. 3.3 Kommunikasjons skjema Leverandør av styringsanlegget har ansvar for å opprette objektene i styresystemet. Dersom egen objektliste ikke er utarbeidet av SVV på forhånd, må leverandøren utarbeide en slik liste i samarbeid med svv. Komplett objektliste er dokumentasjon og grunnlag for utarbeidelse av skjermbilder. SVV eller leverandør skal ha tid til å implementere og teste objektene i skjermsystemet, databasen og OPC klient før anlegget skal igangsettes. Objektene bør leveres på elektronisk format i Microsoft Excel eller annet format som enkelt kan hentes inn i Excel. Følgende opplysninger må være med: Objekt navn Fra tegninger dersom objektene er med på tegningene. For andre objekter skal beskrivende navn brukes. For eksempel Stenging. Objekt type Objekt nummer, navn og versjon fra vedlegg 1. Data type Data type. For eksempel WORD eller BYTE. OPC item navn OPC item navn må være med for alle anlegg med OPC server som grensesnitt mot toppsystemet. Anlegg med ISDN-Dpak grensesnitt må ha med DB nummer og DB offset. Bit som støttes Dersom ikke objektene støtter alle bit som er beskrevet for objektet, skal støttede bit oppgis. Vedlegg 2 viser et eksempel på kommunikasjons skjema for anlegg med OPC grensesnitt og med D-pak grensesnitt. Dette kan eventuelt benyttes isteden for elektronisk format. Dokument versjon 2.2 Prosessgrensesnitt_Generelt Side 5

266 Prosessgrensesnitt Objekt definisjon Objekt definisjon BRANNSKAP... 6 STATUS... 6 KOMMANDO RØDE VEKSELBLINKERE PORTAL... 7 Foreldet RØD VEKSELBLINKER... 8 STATUS VENTILASJON 3 TRINN... 9 Foreldet STENGING UTEN AUTO Foreldet STENGING STATUS KOMMANDO ANALOG STATUS KOMMANDO VERDI PARAMETERE GASS SENSOR PARAMETERE Foreldet LUXPARAMETERE Foreldet KOMMUNIKASJON STATUS KOMMANDO GASSALARM STATUS KOMMANDO NETT STATUS KOMMANDO UPS STATUS TAVLEROM STATUS KOMMANDO KRAFTFORSYNING TIL NØDSTASJONER STATUS KOMMANDO VENTILATOR STATUS KOMMANDO VERDI VENTILATOR GRUPPERING STATUS ALARM STATUS KOMMANDO Dato: Side 1 av 111 Vedlegg 1

267 Prosessgrensesnitt 19. LYS KONTAKTOR STATUS VERDI LYSSTYRING STATUS KOMMANDO PARAMETERE LYSSTYRING 4 TRINN Foreldet NØDSTYRESKAP STATUS KOMMANDO PUMPE STATUS KOMMANDO VERDI VEIBOM STATUS KOMMANDO VEIBOM STENGING STATUS KOMMANDO FLERVARIABELT SKILT STATUS KOMMANDO PARAMETRE FRITEKSTSKILT FELTANVISER STATUS POTONG STATUS KOMMANDO HOVEDSIKRING Foreldet VENTILASJON STATUS KOMMANDO VERDIER PARAMETRE LYSSTYRING 1 TRINN Foreldet OPPDATER VERDI KOMMANDO VINDRETNING STATUS VENTILASJONSPARAMETERE Foreldet LYSSTYRING PARAMETERE Foreldet STENGNINGSPUNKT STATUS KOMMANDO STENGNINGSPUNKT PARAMETER PARAMETER Dato: Side 2 av 111 Vedlegg 1

268 Prosessgrensesnitt 39. SONE VARSLING STATUS KOMMANDO NIVÅMÅLER PARAMETRE Foreldet VINDKJEL STATUS KOMMANDO VERDI PRIORITERT LAST STATUS EFFEKTFORBRUK VERDIER KOMMANDO NULLSTILL TELLERE KOMMANDO SJAKT PORT STATUS SJAKT VENTILATOR STATUS TELLERE ANALOG VERDIER SENSOR STATUS Foreldet STØVMÅLER STATUS KOMMANDO VERDI PARAMETERE PUMPE GRUPPERING STATUS BRANNVENTILASJON Foreldet AVTREKKSVIFTE STATUS KOMMANDO SKAP STATUS STATUS KOMMANDO STØVMÅLER PARAMETRE VENTILASJON 4 TRINN MED BRANNSTYRING Foreldet RENSEANLEGG STATUS KOMMANDO VENTIL STATUS ELEKTROSTATISK FILTER STATUS KULDEPORT STATUS KOMMANDO TRAFIKKLYS STATUS Dato: Side 3 av 111 Vedlegg 1

269 Prosessgrensesnitt 60. AGGREGAT STATUS ANLEGGSKOMMUNIKASJON STATUS KOMMANDO TRINN STYRING STATUS KOMMANDO FLERVARIABELT SKILT SCANMATIC Foreldet SKILTSTYRING STATUS KOMMANDO FELTSTENGING STATUS KOMMANDO ARBEIDSVARSLING FOR BØMLAFJORDTUNNELEN Foreldet ANNEN FARE / FARTSREDUKSJON FOR BØMLAFJORDTUNNELEN Foreldet PEEK/FUTURIT FRITEKSTSKILT STATUS TEKSTER VERDIER PARAMETERE BOOLSKE VERDIER KLOKKE SYNKRONISERING STATUS PARAMETRE KOMMANDO SABIK FRITEKSTSKILT STATUS KOMMANDO VERDIER TEKSTER PARAMETERE SABIK FRITEKSTSKILT BLOKK STATUS RUNTELLER TELLERE KLIMAANLEGG STATUS KOMMANDO VERDI KONFIGURASJONSSYSTEM STATUS KOMMANDO OMBORDKJØRING STATUS KOMMANDO PARAMETERE BRANNPLAN STATUS KOMMANDO KAMERA STATUS KOMMANDO Dato: Side 4 av 111 Vedlegg 1

270 Prosessgrensesnitt 78. STATUS Foreldet KLIMASTASJON STATUS KOMMANDO PARAMETERE VERDI NEDBØRSENSOR STATUS KOMMANDO VERDI VEGBANESENSOR BRANNPLAN_OVERORDNET STATUS KOMMANDO VERDI STRÅLINGSSENSOR STATUS KOMMANDO VERDI PARAMETERE VEGTILSTANDSSENSOR STATUS KOMMANDO VERDI Dato: Side 5 av 111 Vedlegg 1

271 Prosessgrensesnitt 1. Brannskap Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Godkjent Brannskap kan være med eller uten nødtelefon. I toppsystemet blir brannskap dør, brannslokningsapparat og nødtelefon behandlet som ett objekt og skal dermed ha ett felles navn. Følgende regler brukes for objekt navn på brannskap: 1. Objektet gis navn etter brannskap navnet. Eksempler er BS03 eller BA Nødtelefon nummereringen følger brannskap nummereringen. For eksempel kan nødtelefon i BS03 ha benevnelsen BT03. BT03 vises ikke i toppsystemet. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Dør åpen Dør lukket 1 2 Dør Blokkert Dør Frigitt 2 4 Telefonrør av Telefonrør på 3 8 Brannslokningsapparat fjernet Brannslokningsapparat satt på plass 4 16 Brannslokningsapparat Blokkert Brannslokningsapparat Frigitt 5 32 Telefonrør Blokkert Telefonrør Frigitt 6 64 Feil på telefon Telefon OK Feil på telefon Blokkert Feil på telefon Frigitt Når bit 1 er høyt, skal bit 0 være lav. Når bit 4 er høyt, skal bit 3 være lavt. Når bit 5 er høyt, skal bit 2 være lavt. Når bit 7 er høyt skal bit, skal bit 6 være lavt. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for dør åpen 1 2 Frigi alarm for dør åpen 2 4 Blokker alarm for brannslokningsapparat 3 8 Frigi alarm for brannslokningsapparat 4 16 Blokker alarm for telefonrør av 5 32 Frigi alarm for telefonrør av 6 64 Blokker alarm for feil på telefon Frigi alarm for feil på telefon Dato: Side 6 av 111 Vedlegg 1

272 Prosessgrensesnitt 2. Røde vekselblinkere portal Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 3 Rød vekselblinker Dato: Side 7 av 111 Vedlegg 1

273 Prosessgrensesnitt 3. Rød vekselblinker Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Godkjent Det skal være et objekt for hver rød vekselblinker. Tunneler med flere røde vekselblinkere på hvert portal skal dermed ha et objekt for hver vekselblinker som er plassert på portalen. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Lys er av 1 2 Lys er på 2 4 Rød vekselblink har feil Rød vekselblink er OK 3 8 LED lys svakt 4 16 LED lys ok Lokal Auto Kun et av bitene 0 og 1 skal være høy. Begge bit kan være lav dersom det er uvisst om de er på eller av og det samtidig er feil på rød vekselblinker. Alle aktuelle feil skal gis på bit 2. Det skal gis feil dersom rød vekselblinker ikke oppnår ønsket status. I tillegg skal alle digitale innganger for feil tilknyttet rød vekselblinker gis på dette bitet. Dersom bit for LED lys benyttes, skal kun ett og alltid ett av bitene 3 og 4 skal være høyt. LED lys brukes dersom det er tilbakemelding til styresystem på at flere dioder i LED lyset er defekt, men at lyset likevel er bra nok til å ikke gi feil (dvs. bit 2 skal ikke settes ved kun LED lys svakt). Dato: Side 8 av 111 Vedlegg 1

274 Prosessgrensesnitt 4. Ventilasjon 3 trinn Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 31 Ventilasjon Dato: Side 9 av 111 Vedlegg 1

275 Prosessgrensesnitt 5. Stenging uten auto Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 6 Stenging Dato: Side 10 av 111 Vedlegg 1

276 Prosessgrensesnitt 6. Stenging Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Åpnes (Åpning pågår) 1 2 Stenges (Stenging pågår) 2 4 Åpen 3 8 Stengt 4 16 Åpning feilet 5 32 Stenging feilet 6 64 Styrt fra VTS Styrt fra branntablå eller Auto Styrt fra branntablå Styrt fra VTS eller Auto Kun ett og alltid ett av bitene 0, 1, 2, 3, 4 eller 5 skal alltid være høy. Kun ett av bitene 6 og 7 skal være høy. Bit 0, Åpnes, skal gis når tunnelen er i ferd med å åpne. Det gjelder enten den åpnes i Auto, fra VTS eller fra branntablå. Bit 1, Stenges, skal gis når tunnelen er i ferd med å stenge. Det gjelder enten den stenges i Auto, fra VTS eller fra branntablå. Bit 2, Åpen, skal gis når tunnelen er åpen. Det vil si at alle rødblinker skal være av. Bommer som inngår i stengingen skal være åpen. For skilter som inngår i stengingen må det vurderes for hvert tilfelle om skiltet er så viktig at det skal inngå i status for stenging. Når stengning er styrt fra branntablå skal bit 2 gis når tunnelen er åpen eller er stengt i kun en retning. Bit 3, Stengt, skal gis når tunnelen er stengt. Det vil si at minst en rødblink på hvert portal skal være på. Bommer som inngår i stengingen skal være stengt. For skilter som inngår i stengingen må det vurderes for hvert tilfelle om skiltet er så viktig at det skal inngå i status for stengning. Når stenging er styrt fra branntablå skal bit 3 kun gis når den er stengt i begge retninger. Bit 4, Åpning feilet, skal gis dersom en tunnel som åpnes ikke blir åpen innen den tiden som er normalt for åpning av tunnelen. Det gjelder enten den åpnes i Auto, fra VTS eller fra branntablå. En slik feil kan for eksempel skyldes at en rødblink ikke slår seg av eller at det er kommunikasjonsfeil mot en bom slik at den ikke blir åpnet. Bit 5, Stenging feilet, skal gis dersom en tunnel som stenges ikke blir stengt innen den tiden som er normalt for stenging av tunnelen. Det gjelder enten den stenges i Auto, fra VTS eller fra branntablå. En slik feil kan for eksempel skyldes at en rødblink har feil slik at den ikke går på eller at det er kommunikasjonsfeil mot en bom slik at den ikke blir stengt. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Åpne 1 2 Steng 2 4 Nødsteng Auto Styr fra VTS Både Steng og Nødsteng skal kunne brukes til å stenge tunnelen. Dette gjelder alle tunneler, også de som ikke har sekvensiell stenging eller stengingspunkt. Dato: Side 11 av 111 Vedlegg 1

277 Prosessgrensesnitt 7. Analog Objekt versjon: 2.62 Dato: Status: Godkjent Analoge objekter er CO/NO sensorer, lux målere, vindmålere med mer. Hvert analogobjekt har status, kommando, verdi og eventuelle parametere. Navn på analoge objekter skal være på et standardisert format. Det skal bestå av tre ledd. For enkelte objekter kan første ledd bestå av to ord. Navnet skal begynne med et prefiks som angir type analog objekt. Følgende prefikser skal benyttes: Prefiks Kommentar CO NO NO2 Støv Sikt Temp Temperatur. Lys Lys/LUX målere. Vind Nivå Kan starte med hva som måles. For eksempel "Vindkjel Nivå" Flow Kan starte med hva som måles. Trykk Kan starte med hva som måles. Rh Relativ fuktighet Etter prefiks skal det være et mellomrom. Dette for å skille mellom prefisk og nummer. Siste ledd er et løpende nummer som starter med 1. I et anlegg skal hvert analog objekt av en bestemt type ha et unikt nummer. Følgende er eksempler på sensorer i et anlegg: CO 1 / CO 2 / NO2 1 / NO2 2 / Vind 1 Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Feil OK 1 2 Blokkert Frigitt/OK 2 4 Kritisk høyt nivå Normalt eller bit 3/4/5 3 8 Kritisk lavt nivå Normalt eller bit 2/4/ Høyt nivå Normalt eller bit 2/3/ Lavt nivå Normalt eller bit 2/3/ Service må utføres OK Verdifeil OK Kritisk område Utenfor kritisk område Kritisk område blokkert Frigitt Når bit 0 er høyt, skal bit 2, 3, 4, 5 og 7 være lave. En sensor med feil, skal ikke benyttes i styringen og skal ikke gi alarm for nivåer. Når bit 1 er høyt, skal alle andre bit være lav. En blokkert sensor skal ikke gi alarmer og ikke benyttes i styringen. Blokkering skal støttes av alle sensorer! Dato: Side 12 av 111 Vedlegg 1

278 Prosessgrensesnitt Bit 2, 3, 4 og 5 støttes der disse alarmene er av interesse, kun et av disse bitene kan settes på en gang. For eksempel skal CO og NO sensorer ha kritisk høyt nivå. Vindmåler kan for eksempel ha både høyt nivå og kritisk høyt nivå dersom den brukes på en bro. Nivåsensorer kan ha høyt og lavt nivå, eventuelt kritisk høyt og kritisk lavt nivå. For lys sensorer er ingen av nivåalarmene hensiktsmessig. Bit 6 brukes kun unntaksvis. Service må utføres støttes dersom sensorer har feilindikasjoner hvor målesignalet fortsatt er gyldig og dermed brukes i styringen. Dette er blant annet aktuelt på enkelte optiske støvsensorer med egen utgang som indikerer at sensoren må renses, og på andre sensorer som har egen utgang for advarsel. Når bit 7 er høyt skal bit 2, 3, 4 og 5 være lave. En sensor med verdifeil skal ikke benyttes i styringen. Verdifeil er en alarm som skal genereres dersom sensoren har gitt samme verdi over en parameteriserbar tid. Når bit 9 er høyt skal bit 8 være lavt. Blokkering av område skal sette funksjon og alarm for kritisk område ut av drift. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker sensor 1 2 Frigi sensor 2 4 Blokker område 3 8 Frigi område Verdi Sensor verdier er 16 bit med fortegn og skal ha følgene benevnelse: CO: ppm. NO: ppm. / 100 (oppgis med 2 siffer etter komma) NO 2 : ppm. / 100 (oppgis med 2 siffer etter komma) Støv: g/m 3 Temperatur: ºC /100 (oppgis med 2 siffer etter komma) Vind: m/s / 100 (oppgis med 2 siffer etter komma). Dersom måleområdet til sensoren kun er positiv, skal den digitale verdi for vindretning maskes inn som fortegn. Midling av vindhastighet skal foretaes med fortegn. Positivt fortegn skal angi retning 1 og negativt fortegn retning 2. I tunneler skal objekt 34 benyttes for å angi vindretning i tillegg til fortegnet. Definisjon for bruk av Retning 1 og Retning 2 finnes i Prosessgrensesnitt Generelt. For vindmåling i friluft er vindhastighet alltid positiv. Vindretning: for bruk i friluft. (Angitt som den retning vinden kommer fra) Lys: lux Nivå: cm Relativ fuktighet: % / 10 (oppgis med 1 siffer etter komma) Verdi Analog verdi Beskrivelse Skalert analog verdi for måling. Dato: Side 13 av 111 Vedlegg 1

279 Prosessgrensesnitt Parametere Parameterisering av sensorene skal gjøres for hver enkelt sensor. Enkelte anlegg kan ha unntak som gjør at parametrene er felles for hele eller deler av anlegget. Hver parameter er 16 bit med fortegn. I tillegg til at styringsanlegget mottar parametrene fra skjermsystemet, skal de sendes til skjermsystemet på endring. Det gjøres dersom de endres fra andre steder som for eksempel lokale styretablåer eller ved nedlasting av nytt PLS program. Nedenfor vises eksempler på parametere til forskjellige formål. Funksjonsbeskrivelsen og/eller objektliste for det aktuelle anlegg angir hvilke parametrene som skal være med i hvert enkelt tilfelle. Generelle parametere: Parameter Midlingstid (sek) Verdifeil forsinkelse (min) Beskrivelse Midlingstid for målt verdi før den skal brukes i prosessen Forsinkelse før det skal gis feil dersom måler holder seg på konstant samme verdi For sensorer til ventilasjonsstyring: Parameter Beskrivelse Trinn 1 grenseverdi Styring i trinn 1. Trinn 2 grenseverdi Styring i trinn Trinn N grenseverdi Styring i trinn N (høyeste trinn). Kritisk høyt nivå grenseverdi. Kritisk høyt nivå, styring i trinn N (høyeste trinn). For sensorer til lysstyring: Parameter Natt senking grenseverdi Skumring grenseverdi Dag 1 grenseverdi Dag 2 grenseverdi Beskrivelse Grenseverdi for lys i natt senkingstrinn Grenseverdi for lys i skumringstrinn Grenseverdi for lys i dag 1 trinn Grenseverdi for lys i dag 2 trinn For sensorer til nivå/mengde regulering (pumpestasjoner etc.): Parameter Beskrivelse Nivå 1 grenseverdi Grenseverdi for nivå 1. Nivå 2 grenseverdi Grenseverdi for nivå Nivå N grenseverdi Grenseverdi for nivå N. (høyeste nivå). Kritisk høyt nivå grenseverdi. Grenseverdi for kritisk høyt nivå. Kritisk lavt nivå grenseverdi. Grenseverdi for kritisk lavt nivå. For sensorer til klimastasjoner etc.: Parameter Min måleverdi Max måleverdi Sprang verdi (Δ verdi) Sprang tid (Δ t) Nedre verdi kritisk område Øvre verdi kritisk område Korrelasjonsvariabel a Korrelasjonsvariabel b Korrelasjonsvariabel c Korrelasjonsvariabel d Beskrivelse Måleverdier lavere enn Min skal forkastes. Måleverdier høyere enn Max skal forkastes. Maksimal tillatt variasjon side forrige gyldige måling. Tidsrom for sprangtest Grenseverdi nedre for kritisk område Grenseverdi øvre for kritisk område Y=a+bX+cX²+dX³ Y=a+bX+cX²+dX³ Y=a+bX+cX²+dX³ Y=a+bX+cX²+dX³ NB. Ved bruk av sprang -test må styresystemet ta høyde for mulige tidsluker siden forrige registrerte måling som gjør at ny måleverdi likevel skal godtas. Dette kan for eksempel være tilfelle dersom det har vært sensorfeil. Detaljert funksjonsbeskrivelse av Sprang verdi og Sprang tid skal følge beskrivelsen for det aktuelle anlegg. Dato: Side 14 av 111 Vedlegg 1

280 Prosessgrensesnitt 8. Gass sensor parametere Objekt versjon: 1.3 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 7 Analog Dato: Side 15 av 111 Vedlegg 1

281 Prosessgrensesnitt 9. Luxparametere Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 7 Analog. Dato: Side 16 av 111 Vedlegg 1

282 Prosessgrensesnitt 10. Kommunikasjon Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes for alle typer nettverks kommunikasjon i anlegget. De skal være et objekt for hver enhet som henger på nettverket. Eksempler på protokoller som brukes til kommunikasjon er Eternett, PROFIBUS FMS og PROFIBUS DP. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Kommunikasjonsfeil Kommunikasjonsfeil OK 1 2 Kommunikasjonsfeil Blokkert Kommunikasjonsfeil Frigitt Når bit 1 er høyt, skal bit 0 være lavt. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for kommunikasjonsfeil 1 2 Frigi alarm for kommunikasjonsfeil Selv om kommunikasjonsfeil er blokkert skal IO som hentes inn via kommunikasjonen brukes som normalt i styringen. Det er kun alarmen for kommunikasjonsfeil som blokkeres ikke alarmer som hentes inn via kommunikasjonen. Dato: Side 17 av 111 Vedlegg 1

283 Prosessgrensesnitt 11. Gassalarm Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Godkjent Gassalarm objektet skal være med dersom anlegget har automatisk stenging ved gassalarm. Tunnel skal da stenge når bit 0 settes. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Nivå Kritisk høyt Nivå Normalt 1 2 Blokkert Frigitt Når bit 1 er høyt, skal bit 0 være lav. Bit 0 settes dersom en eller flere gassensorer har hatt kritisk høyt nivå i 15 minutter. Det trenger ikke være den samme gassensoren som har kritisk høyt nivå i hele perioden. Bit 0 resettes når gassnivået er normalt, det vil si at ingen gassensorer har kritisk høyt nivå. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker 1 2 Frigi Når gassalarm er blokkert skal tunnelen ikke stenge selv om sensorene tilsier kritisk høyt nivå. Dato: Side 18 av 111 Vedlegg 1

284 Prosessgrensesnitt 12. Nett Objekt versjon: 1.5 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Nettfall (underspenning) Nettfall OK 1 2 Hovedbryter utkoblet Hovedbryter innkoblet 2 4 Overspenningsvern utløst Overspenningsvern OK 3 8 Sikring mindre installasjoner Sikring mindre installasjoner OK 4 16 Jordfeilvarsler Utløst Jordfeilvarsler OK 5 32 Hovedsikring utløst Hovedsikring OK 6 64 Kritisk sikring Kritisk sikring OK Nettfall (underspenning) Blokkert Nettfall (underspenning) Frigitt Jordfeilvarsler Blokkert Jordfeilvarsler Frigitt Jordfeilbryter utkoblet Jordfeilbryter OK Fasevakt utløst Fasevakt ok Når bit 7 er høyt, skal bit 0 være lavt. Når bit 8 er høyt, skal bit 4 være lavt. Bit 8 blokkerer ikke bit 9. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for nettfall 1 2 Frigi alarm for nettfall 2 4 Blokker alarm for jordfeilvarsler 3 8 Fri alarm for jordfeilvarsler Dato: Side 19 av 111 Vedlegg 1

285 Prosessgrensesnitt 13. UPS Objekt versjon: 1.4 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Av Drift 1 2 Feil OK 2 4 Reservert (nettfall er flyttet til obj 12 Nett) Reservert (nettfall er flyttet til obj 12 Nett) 3 8 Bypass Ikke bypass 4 16 Reservert (Kurser utløst er flyttet, bruk sikring mindre inst/kritisk til obj 12 Nett) 5 32 Bypass manuell på Ikke bypass manuell 6 64 Batteridrift Ikke batteridrift Batterifeil Ikke batterifeil Reservert (Kurser utløst er flyttet, bruk sikring mindre inst/kritisk til obj 12 Nett) Alle former for feil som ikke er spesifisert på andre bit settes i bit 1. Dersom bit 1 er 1 skal bit 0 være 1. Dersom bit 1 er 0 bestemmer bit 0 status. Dette gjør at feil som indikeres i bit 1 må være såpass alvorlige at disse gir UPS stopp. Dersom bit 6 er 1 skal bit 7 være 0 og motsatt. Nettovervåkingssignaler (nettfall) som kan hentes ut fra UPS skal presenteres via objekt 12, Nett. Dermed skal ikke bit 2 i UPS objekt lenger brukes, denne skal være stabilt lav. Kurser utløst (kurser bak UPS) skal ikke lenger presenteres via UPS objekt. Disse skal deles opp fysisk i sikring mindre installasjoner og kritisk sikring og presenteres via objekt 12, Nett. Dermed skal ikke bit 4 i UPS objekt lenger brukes, denne skal være stabilt lav. Dato: Side 20 av 111 Vedlegg 1

286 Prosessgrensesnitt 14. Tavlerom Objekt versjon: 1.21 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Dør åpen Dør lukket 1 2 Dør blokkert Dør frigitt 2 4 Reservert (Sikring lys utløst er flyttet, bruk sikring mindre inst til obj 12 Nett) 3 8 Reservert (Sikring varme utløst er flyttet, bruk sikring mindre inst til obj 12 Nett) Når bit 1 er høyt, skal bit 0 være lavt. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker dør 1 2 Frigi dør 2 4 Reservert Dato: Side 21 av 111 Vedlegg 1

287 Prosessgrensesnitt 15. Kraftforsyning til nødstasjoner Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Kraftforsyning av Kraftforsyning på Lokal Auto Kommando Bit Maske Høy 0 1 På 1 2 Av Dato: Side 22 av 111 Vedlegg 1

288 Prosessgrensesnitt 16. Ventilator Objekt versjon: 2.0 Dato: Status: Godkjent Dersom signaler for ventilatorer er gruppert, det vil si at signaler for flere ventilatorer er seriekoblet på en inngang, skal de grupperte signalene gis på objektet 17. Ventilator gruppering. Definisjon for bruk av Retning 1 og Retning 2 finnes i Prosessgrensesnitt Generelt Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Kontaktorfeil Kontaktorfeil OK 1 2 Overlastvern utløst Overlast OK 2 4 Drift retning Drift retning Effektbryter utkoblet Effektbryter OK 5 32 Direktestyrt fra VTS Lokal eller auto 6 64 Annen feil Annen feil OK Lokal Direktestyrt fra VTS eller auto Kontaktorfeil skal støttes av styresystem dersom det er tilbakemelding fra kontaktor. Den settes dersom kontaktoren ikke gir tilbakemelding når styresystemet prøver å starte ventilatoren. Kontaktorfeil skal resettes når ventilatoren settes i lokal eller dersom styresystemet lykkes i å starter ventilatoren. Overlastvern brukes dersom det er tilbakemelding fra motorvern eller annen type vern. Bit 2 og 3 anses som driftsbit. Det betyr at de ikke skal sendes på endring fra tunneler med oppringt samband, ISDN D-pak eller GSM kommunikasjon. Dette gjøres for å forhindre unødvendige oppkoblinger av linjen. Fullstendig status, inkludert bit 2 og 3, skal sendes på kommandoen 33. Oppdater verdi. Effektbryter utkoblet viser at effektbryteren er utkoblet. Dersom det er egen tilbakemelding om at effektbryteren er uløst på grunn av overlast, skal den indikeres i bit for overlastvern utløst i 16. Ventilator eller 17. Ventilator gruppering. Dersom det er tilbakemelding fra sikkerhetsbryter plassert ved eller på vifte, ta kontakt med Statens vegvesen for å avtale bruk av denne. Andre feil meldinger for ventilator indikeres i bit 6. Alle signaler som fører til at ventilator ikke kan starte og andre signaler som indikerer at ventilator har feil, vises i dette bitet. Kommando Kommando skal alltid støttes. Ventilatorene styres normalt fra VTS via eget ventilasjonsobjekt, men det skal være mulig å enkeltstyre ventilatorene fra VTS. En ventilator som er direktestyrt fra VTS skal ikke inngå i den overordnede ventilasjonsstyringen. Det vil si at den ikke styres basert på kommando fra nødstyretablå, ventilasjonskommando fra VTS eller fra gassensorer. Det er kun lokal direktestyring av ventilatoren som overstyrer direktestyrt fra VTS. Normalt er det vender i tavlefront. Når en ventilator settes tilbake til Auto skal den inngå i den overordnede ventilasjonsstyringen. Bit Maske Høy 0 1 Stopp ventilator 1 2 Start ventilator i retning Start ventilator i retning Auto Direktestyrt fra VTS Dato: Side 23 av 111 Vedlegg 1

289 Prosessgrensesnitt Verdi Hver ventilatoren skal ha to tellere som overføres til toppsystemet. Timer skal være 32 bit. Dersom kun 16 bits tellere støttes skal time tellingen bestå av 2 tellere. En for antall timer og en som nullstilles etter Minutter kan være 32 eller 16 bit. Det skal være mulig å nullstille alle minutter fra toppsystemet med objekt "44. Nullstill tellere". Ved bruk av 32 bits tellere: Verdi Timer Minutter Ved bruk av 16 bits tellere: Verdi Timer* Timer Minutter Beskrivelse Totalt driftstid i timer for ventilatoren. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Beskrivelse Antall ti tusen driftstimer for ventilatoren. Antall driftstimer for viften. Nullstilles når Timer* økes med 1. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Dato: Side 24 av 111 Vedlegg 1

290 Prosessgrensesnitt 17. Ventilator gruppering Objekt versjon: 1.12 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes dersom vern for ventilatorer er gruppert, dvs vern for flere ventilatorer er samlet på en inngang. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Overlastvern utløst Overlastvern OK 1 2 Sikring utløst Sikring OK 2 4 Styrestrøm sikring utløst Styrestrøm sikring OK Ventilatorer lokal Ventilatorer auto Dato: Side 25 av 111 Vedlegg 1

291 Prosessgrensesnitt 18. Alarm Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Alarm objektet brukes til diverse innganger eller tilstander som skal gi alarm i toppsystemet. Eksempler er kamera, brannalarm, kjøling og ventilasjonsfeil. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Alarm OK 1 2 Alarm blokkert Alarm frigitt Når bit 1 er høyt, skal bit 0 være lavt. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker 1 2 Frigi Kommando støttes kun dersom alarmen kan blokkeres. Dato: Side 26 av 111 Vedlegg 1

292 Prosessgrensesnitt 19. Lys kontaktor Objekt versjon: 1.5 Dato: Status: Godkjent Objektet er et samleobjekt for all lys som er koblet på samme kontaktor. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Kontaktorfeil Kontaktorfeil OK 1 2 Sikring utløst Sikring OK 2 4 Drift Av Annen feil Annen feil OK Lokal Auto Kontaktorfeil skal støttes av styresystemet dersom det er tilbakemelding fra kontaktor. Den settes dersom kontaktoren ikke gir tilbakemelding når styresystemet prøver å slå på lyset. Sikring utløst brukes dersom det er tilbakemelding fra sikring for lysene. Bit 2 anses som driftsbit. Det betyr at de ikke skal sendes på endringer fra tunneler med oppringt samband, ISDN Dpak eller SMS kommunikasjon. Dette gjøres for å forhindre unødvendige oppkoblinger av linjen. Fullstendig status, inkludert bit 2, skal sendes på kommandoen 33. Oppdater verdi. Andre feil meldinger for lysene indikeres i bit 6. Alle andre signaler som fører til at lysene ikke fungerer som normalt, vises i dette bitet. Verdi Hver lyskontaktor skal ha to tellere som overføres til toppsystemet. Timer skal være 32 bit. Dersom kun 16 bits tellere støttes skal time tellingen bestå av 2 tellere. En for antall timer og en som nullstilles etter Minutter kan være 32 eller 16 bit. Det skal være mulig å nullstille alle minutter fra toppsystemet med ett objekt "44. Nullstill tellere". Ved bruk av 32 bits tellere: Verdi Timer Minutter Ved bruk av 16 bits tellere: Verdi Timer* Timer Minutter Beskrivelse Totalt driftstid i timer for lyset. Driftstid i minutter siden forrige nullstilling av telleren. Beskrivelse Antall ti tusen driftstimer for lyset. Antall driftstimer for lyset. Nullstilles når Timer* økes med 1. Driftstid i minutter siden forrige nullstilling av telleren. Dato: Side 27 av 111 Vedlegg 1

293 Prosessgrensesnitt 20. Lysstyring Objekt versjon: 1.5 Dato: Status: Godkjent Objektet skal brukes til styring av lys. Antall trinn er variabelt. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Trinn 0 (Alt lys av) Auto 1 2 Trinn 1 Auto 2 4 Trinn 2 Auto 3 8 Trinn 3 Auto 4 16 Trinn 4 Auto 5 32 Trinn 5 Auto 6 64 Styrt fra VTS Styrt fra branntablå eller Auto Styrt fra Branntablå Styrt fra VTS eller Auto Trinn status skal kun gis dersom lyset er styrt fra VTS og eventuelt branntablå. I auto styring skal bit 0 til 5 være lav. Kun det høyeste trinnet viser i status ordet. Ved styrt fra VTS skal ett og kun ett av bitene 0, 1, 2, 3, 4 og 5 være høy. Det vil si at dersom for eksempel Natt1, Natt2 og skumring er på, skal bit for Trinn 3 være satt i status ordet. Bit 0 er alt lys av, det vil si at alle lyskontaktorer inkludert de som ikke styres av PLS er av. Bit 0 støttes dermed kun dersom alle lyskontaktorer kan styres og det er mulig å slå lyset helt av. Kun ett av bit 6 og 7 kan være høy. Dersom bit 7 er høyt skal bit 6 være lavt. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Lys av 1 2 Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Auto Styr fra VTS Når VTS for eksempel sender bit 4 (trinn 4) skal alle trinn opp til og med trinn 4 slås på. Det vil for eksempel si at Natt1, Natt2, Skumring og Dag1 skal slås på. Bit 0 er alt lys av, det vil si at alle lyskontaktorer skal av. Bit 0 støttes dermed kun dersom alle lyskontaktorer kan styres og det er mulig å slå lyset helt av. Parametere Parametere for lysstyringen består av forsinkelse for hvert trinn. Forsinkelsen gjelder for både ved stigende og synkende måleverdi. Antall parametere må være i henhold til antall trinn som styres av lux målere. Trinn som alltid er på eller styres av klokke skal ikke ha parametere for lysstyring. Hvert parameter er 16 bit med fortegn. Parametrene kan kun være positive og mest signifikante bit benyttes derfor ikke. Dato: Side 28 av 111 Vedlegg 1

294 Prosessgrensesnitt I tillegg til at styringsanlegget mottar parametrene fra toppsystemet, skal de sendes til toppsystemet på endring og ved oppstart av styringsanlegget. Det gjøres dersom de endres fra andre steder som for eksempel lokale styre tablåer. Parameter Forsinkelse trinn 1 Forsinkelse trinn 2... Forsinkelse trinn N Beskrivelse Antall minutter forsinkelse før trinn 1 slås på etter at grenseverdier for luxmålerne er oversteget trinn 1, og antall minutter forsinkelse før trinn 1 slås av etter at grenseverdier for luxmålerne er sunket under trinn 1. Antall minutter forsinkelse før trinn 2 slås på etter at grenseverdier for luxmålerne er oversteget trinn 2, og antall minutter forsinkelse før trinn 2 slås av etter at grenseverdier for luxmålerne er sunket under trinn 2. Antall minutter forsinkelse før trinn N slås på etter at grenseverdier for luxmålerne er oversteget trinn N, og antall minutter forsinkelse før trinn N slås av etter at grenseverdier for luxmålerne er sunket under trinn N. Dato: Side 29 av 111 Vedlegg 1

295 Prosessgrensesnitt 21. Lysstyring 4 trinn Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 20 Lysstyring. Dato: Side 30 av 111 Vedlegg 1

296 Prosessgrensesnitt 22. Nødstyreskap Objekt versjon: 2.0 Dato: Status: Godkjent Objektet benyttes for å overvåke nødstyreskap, samt tilbakestille eventuelle aktive styrefunksjoner. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Dør åpen Dør lukket 1 2 Dør blokkert Dør frigitt 2 4 Styring aktiv Styring auto Når bit 1 er høyt skal bit 0 være lavt. Bit 2 skal være høyt når en eller flere styrefunksjoner er aktivert i nødstyreskapet. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for dør åpen 1 2 Frigi alarm for dør åpen 2 4 Sett nødstyreskap i auto Bit 2 settes når nødstyreskapet skal settes tilbake til Auto. Alle aktive styrefunksjoner (stenging, ventilasjon, belysning m.m.) i nødstyreskapet settes tilbake til auto dersom de ikke er elektrisk styrt. Med elektrisk styrt menes all styring utenfor PLS, for eksempel fysisk vender. Styringen vil da igjen kunne styres fra VTS og automatikk. Dato: Side 31 av 111 Vedlegg 1

297 Prosessgrensesnitt 23. Pumpe Objekt versjon: 1.6 Dato: Status: Godkjent Dersom vern for pumpene er gruppert, dvs. vern for flere pumper er samlet på en inngang, skal både objektet 49 Pumpe vern og objektet 23. Pumpe benyttes. Dersom i vern ikke er gruppert skal kun objektet 23. Pumpe benyttes. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Kontaktorfeil Kontaktorfeil OK 1 2 Overlastvern utløst Overlast OK 2 4 Drift Av 3 8 Fuktighet høyt nivå Fuktighet OK 4 16 Termistor rele utløst Termistor rele OK 5 32 Feil på mykstarter Mykstarter OK 6 64 Styrt fra VTS Lokal styrt eller Auto Lokal Styrt fra VTS eller Auto Kontaktor feil skal støttes av styresystem dersom det er tilbakemelding fra kontaktor. Den settes dersom kontaktoren ikke gir tilbakemelding når styresystemet prøver å starte pumpen. Overlastvern brukes dersom det tilbakemelding fra motorvern eller annen type vern. Dersom disse inngangene er felles for flere pumper, skal de ikke brukes i dette objektet. Objekt 49. Pumpe vern skal da benyttes. I tunneler med oppringt samband, ISDN Dpak eller SMS kommunikasjon, bør ikke status sendes fra styresystemet ved endring i bit 2. Dette gjøres for å forhindre unødvendige oppkoblinger av linjen. Fullstendig status, inkludert bit 2, skal sendes på kommandoen 33. Oppdater verdi. Dersom pumpen skal kunne styres fra VTS, skal kommando og bit 6 i status støttes. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Stopp pumpe 1 2 Start pumpe Auto Styr fra VTS Verdi Pumper kan ha to tellere som overføres til toppsystemet. Timer skal være 32 bit. Dersom kun 16 bits tellere støttes skal time tellingen bestå av 2 tellere. En for antall timer og en som nullstilles etter Minutt telleren overføres kun til toppsystemet dersom den kan nullstilles fra toppsystemet. Minutter kan være 32 eller 16 bit. Ved bruk av 32 bits tellere: Verdi Timer Minutter Beskrivelse Totalt driftstid i timer for pumpen. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Dato: Side 32 av 111 Vedlegg 1

298 Prosessgrensesnitt Ved bruk av 16 bits tellere: Verdi Timer* Timer Minutter Beskrivelse Antall ti tusen driftstimer for pumpen. Antall driftstimer for pumpen. Nullstilles når Timer* økes med 1. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Dato: Side 33 av 111 Vedlegg 1

299 Prosessgrensesnitt 24. Veibom Objekt versjon: 3.1 Dato: Status: Godkjent Det skal være ett objekt for hver bom. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Bom åpen 1 2 Bom lukket 2 4 Feil på bom Bom OK 3 8 Belegg Ikke belegg 4 16 Belegg blokkert Belegg frigitt 5 32 Feil blokkert Feil frigitt 6 64 Styrt fra VTS Lokal styrt eller Auto Lokal Styrt fra VTS eller Auto Kun et av bittene 0 og 1 skal være satt. Når en bom skal fra en posisjon til en annen skal ikke status med begge bit lav sendes (udefinert posisjon). Det sendes kun dersom bommen blir stående i udefinert over lengre tid, dvs. så lang tid at bommen samtidig gir feil. Alle aktuelle feil skal gis på bit 2. Det skal gis feil dersom bom ikke oppnår ønsket posisjon innen normal tid. I tillegg skal alle digitale innganger for feil tilknyttet bommen gis på dette bittet. Det kan være feil på bom, feil på røde vekselblinkere på bomarm eller feil på detektorsløyfe i veibanen under bomarmen. Bit 3 skal kun settes dersom det er kjøretøy i bommens arbeidsområde, når den forventes å bevege seg. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Åpne 1 2 Steng 2 4 Blokker belegg 3 8 Opphev blokker belegg 4 16 Blokker feil på bom 5 32 Opphev blokkering av feil på bom 6 64 Auto Styr fra VTS Kommando skal alltid være med. Bommen skal kunne styres fra VTS uavhengig av om stenging for hele tunnelen er styrt lokalt, fra VTS eller i auto. I tillegg skal bommen normalt være med i stenging av hele tunnelen. Direkte styring av bommen kan forhindres av eventuelle foriglinger mot sløyfer og rødblink dersom det er beskrevet i anbudsgrunnlaget. Dersom det er flere bommer som skal kjøres via samme kommando skal objekt 25. Veibom stenging brukes. Dato: Side 34 av 111 Vedlegg 1

300 Prosessgrensesnitt 25. Veibom stenging Objekt versjon: Dato: Status: Godkjent Objektet er et samleobjekt for stenging av bommer. I tillegg til dette samleobjektet, skal hver bom ha et 24. Veibom objekt. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Åpnes (Åpning pågår) 1 2 Stenges (Stenging pågår) 2 4 Åpen 3 8 Stengt 4 16 Åpning feilet 5 32 Stenging feilet 6 64 Styrt fra VTS Styrt fra branntablå eller Auto Styrt fra branntablå Styrt fra VTS eller Auto Kun ett og alltid ett av bitene 0, 1, 2, 3, 4 eller 5 skal alltid være høy. Kun ett av bitene 6 og 7 skal være høy. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Åpne 1 2 Steng Auto Styr fra VTS Dato: Side 35 av 111 Vedlegg 1

301 Prosessgrensesnitt 26. Flervariabelt skilt Objekt versjon: 1.82 Dato: Status: Godkjent Antall posisjoner er variabelt. Kun aktuelle bit for posisjon skal brukes. Tidsstyring brukes normalt kun på enkelte fjelloverganger. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Posisjon Posisjon Posisjon Posisjon Feil 5 32 Kommando mottatt Kommando avsluttet 6 64 Direktestyrt fra VTS Lokal eller auto Lokal Direktestyrt fra VTS eller auto Tidsstyring startet Tidsstyring av Posisjon Posisjon Posisjon Posisjon Forhåndsvisning på Forhåndsvisning av Posisjon skal alltid angi virkelig posisjon på skiltet ute. Posisjonen skal gis uavhengig om skiltet er styrt i auto, av tidsstyring, direktestyrt fra VTS eller lokalt. Når et skilt skal fra en posisjon til en annen skal ikke tilstand mellom posisjonene (udefinert=lav på bit 0-3 og 9-12) sendes. Denne sendes kun dersom skiltet blir stående i udefinert over lengre tid, dvs. så lang tid at skiltet samtidig gir feil. Bit 5 benyttes i anlegg hvor det tar tid å få snudd skiltene. Det kan være på grunn av oppkobling av samband eller fordi skiltene styres etter en skiltplan. Bittet skal settes høyt straks styresystemet har en kommando som påvirker skiltet. Bit 8 benyttes til å angi at et tidsstyringsprogram som er startet. Dersom det ikke er tidsstyringsprogram, tidsstyring er av eller skiltet er direktestyrt fra VTS, skal bit 8 være lav. Dersom tidsstyring er startet skal bit 8 være høy. Bit for posisjon endres etter hvilken skilt posisjon tidsstyringen har satt skiltet til. Bit 15 benyttes sammen med et av bitene 0,1,2,3,9,10,11,12 dersom det er bedt om forhåndsvisning av en posisjon. Dato: Side 36 av 111 Vedlegg 1

302 Prosessgrensesnitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Posisjon Posisjon Posisjon Posisjon Auto Direktestyrt fra VTS Posisjon Posisjon Posisjon Posisjon Aktiviser kommando Avbryt Forhåndsvisning på Dersom flere skilt tilhører samme anlegg og er plassert på forskjellige steder uten et felles lokalt styresystem skal skiltene gå til gitt posisjon (bit 0-3 og 9-12) uten at direktestyrt fra VTS er satt (bit 7). Dette gjelder for eksempel fjelloverganger. Når skiltet settes til auto skal det styres etter felles kommandoer (objekt 64. Skiltstyring) eller automatikk (for eksempel automatisk stenging av tunnel). Dersom det ikke eksisterer felles kommandoer eller automatikk skal skiltet settes i normal posisjon. Når bit 15 settes sammen med bit 0,1,2,3,9,10,11 eller 12 skal den styreenhet nærmest PLS sjekkes for kommunikasjon, og sette tilhørende status sammen med bit 15 i statusord.. Kommandoord uten at bit 15 er satt, gir at kommando utføres. Når bit 15 er benyttet, skal vts gi kommando Avbryt (bit 14) eller Aktiviser kommando (bit 13). Annen beskrivelse skal angi om forhåndsvisning skal brukes. Parametre Parametre brukes til å angi at skiltet skal kjøres etter klokke. Skiltet kan ha flere forskjellige program for tidsstyring. Antall parametre er bestemt av hvordan tidsstyringen er bygget opp. Under det gitt et eksempel. Parameter Aktiv tidsstyringsprogram Tidsstyring 1 Posisjon 1 Tidsstyring 1 Posisjon 4 Tidsstyring 2 Posisjon 1 Tidsstyring 2 Posisjon 2 Tidsstyring 2 Posisjon 3 Beskrivelse Hvilket program som er aktivert. 0 = ingen tidsstyring. Klokke (antall minutter etter midnatt) for når skiltet skal settes i posisjon 1 når tidsstyring 1 er startet. Klokke (antall minutter etter midnatt) for når skiltet skal settes i posisjon 4 når tidsstyring 1 er startet. Klokke (antall minutter etter midnatt) for når skiltet skal settes i posisjon 1 når tidsstyring 2 er startet. Klokke (antall minutter etter midnatt) for når skiltet skal settes i posisjon 2 når tidsstyring 2 er startet. Klokke (antall minutter etter midnatt) for når skiltet skal settes i posisjon 3 når tidsstyring 2 er startet. Parameter for Aktiv tidsstyringsprogram benyttes av toppsystemet til å starte og stoppe tidsstyring. Når tidsstyring startes skal skiltet snu til den posisjonen som er gjeldene for tidsstyringen. Direktestyrt fra VTS skal Dato: Side 37 av 111 Vedlegg 1

303 Prosessgrensesnitt overstyre tidsstyring. Det vil si at skiltet ikke kjøres etter tidsstyringsparametrene når det er direktestyrt fra VTS. Dersom det er gitt kommando om posisjon uten at skiltet er direktestyrt fra VTS så er det tidsstyringen som gjelder. Øvrige parametre settes normalt ikke av toppsystemet. Lokalt styresystem må derfor ha initialiserte verdier som er i henhold til beskrivelsen for styresystemet. Dato: Side 38 av 111 Vedlegg 1

304 Prosessgrensesnitt 27. Fritekstskilt Objekt versjon: Dato: Status: Det er ikke utarbeidet et generelt grensesnitt for fritekstskilt. Grensesnittet på vurdere for hver enkelt type fritekstskilt. Det er blant annet utarbeidet eget grensesnitt for Peek/Futurit fritekstskilt. Ta kontakt for mer informasjon. Dato: Side 39 av 111 Vedlegg 1

305 Prosessgrensesnitt 28. Feltanviser Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Gul pil venstre på Gul pil venstre av 1 2 Gul pil høyre på Gul pil høyre av 2 4 Grønn pil på Grønn pil av 3 8 Rødt kryss på Rødt kryss av Lokal Auto Gul pil venstre feil Gul pil venstre OK Gul pil høyre feil Gul pil høyre OK Grønn pil feil Grønn pil OK Rødt kryss feil Rødt kryss OK Fellesfeil Fellesfeil OK Kun et av bitene 0, 1, 2, 3 kan være satt. Kun et av bitene 8, 9, 10, 11, 12 kan være satt. Bit 12 (Fellesfeil) brukes i stedet for bit 8-11 om feltanviseren kun har en feiltilbakemelding. Dato: Side 40 av 111 Vedlegg 1

306 Prosessgrensesnitt 29. Potong Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Luker åpen Luker lukket 1 2 Luke brytere blokkert Luke brytere frigitt 2 4 Nødalarm utløst Nødalarm OK 3 8 Nødalarm blokkert Nødalarm frigitt 4 16 Høyt nivå Nivå OK 5 32 Nivåbryter blokkert Nivåbryter frigitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker luke brytere 1 2 Frigi luke brytere 2 4 Blokker alarmknapp 3 8 Frigi alarmknapp 4 16 Blokker nivå bryter 5 32 Frigi nivå bryter Dato: Side 41 av 111 Vedlegg 1

307 Prosessgrensesnitt 30. Hovedsikring Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Foreldet Objektet skal ikke brukes. Objekt 12. Nett skal benyttes for hovedsikring utløst. Dato: Side 42 av 111 Vedlegg 1

308 Prosessgrensesnitt 31. Ventilasjon Objekt versjon: 2.5 Dato: Status: Godkjent Definisjon for bruk av Retning 1 og Retning 2 finnes i Prosessgrensesnitt Generelt. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Trinn Trinn Trinn Trinn Retning 1 (uten sjakt) 5 32 Retning 2 (uten sjakt) 6 64 Trinn styrt fra VTS Trinn i Auto Styrt fra Branntablå Auto Trinn Retning styrt fra VTS Retning i Auto Retning 1 mot sjakt Retning 2 mot sjakt Brannventilasjon starter Brannventilasjon ikke aktivert Brannventilasjon i drift Brannventilasjon ikke aktivert Ventilasjonskapasitet lav Ventilasjonskapasitet OK Ventilasjonskapasitet blokkert Ventilasjonskapasitet Frigitt Ett trinn skal alltid være valgt. Det vil si at alltid ett og kun ett av bitene 0, 1, 2, 3 og 8 skal være høy. Antall trinn i en tunnel kan variere og er som oftest bestemt ut fra størrelsen på tunnelen. Følgende definisjoner skal benyttes for antall ventilatorer som skal gå for hver trinn status: Trinn 0: Ingen ventilatorer går. Trinn 1: Fra en og opp til det antall som er definert for trinn 1. Trinn 2: Fra en mer enn det antall som er definert for trinn 1, til det antall som er definert for trinn 2. Trinn 3: Fra en mer enn det antall som er definert for trinn 2, til det antall som er definert for trinn 3. Trinn 4: Fra en mer enn det antall som er definert for trinn 3, til det antall som er definert for trinn 4. En retning skal alltid være valgt. Det vil si at alltid ett og kun ett bitene 4, 5, 10 og 11 kan være høy. Når ventilasjonen er styrt etter sensorer og automatisk brannventilasjon, skal bitene 6, 7 og 9 være lav. Når ventilasjonen er styrt fra branntablå, er både retning og trinn styrt herfra. Bit 7 skal dermed være høy, mens bit 6 og 9 er lav. Fra VTS kan trinn styres mens retning er i auto, retning kan styres mens trinn er i auto eller både trinn og retning kan styres. Dette indikeres i bitene 6 og 9. Kun ett av bit 12 og 13 kan være høy samtidig. Når brannventilasjon ikke er aktivert skal bit 12 og 13 være lav. Når brannventilasjon er aktivert, men ønsket trinn og retning ikke er oppnådd skal bit 12 være høyt. Når brannventilasjon er aktivert og ønsket trinn og retning er oppnådd skal bit 13 være høyt. Om brannventilasjon er styrt i automatikk, fra VTS eller fra branntablå angis i bit 6, 7 og 9. Når brannventilasjon starter i automatikk skal det alltid gis alarm om årsaken. Bit 14 skal normalt støttes dersom ikke annet er beskrevet. Den gis dersom antall ventilatorer ute av drift overstiger en gitt grenseverdi. Med ute av drift menes alle ventilator tilstander som gjør at den ikke kan starte som normalt. Det vil si kontaktorfeil, overlastvern, effektbryter, lokal eller annen feil. Dato: Side 43 av 111 Vedlegg 1

309 Prosessgrensesnitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Av 1 2 Trinn Trinn Trinn Retning 1 (uten sjakt) 5 32 Retning 2 (uten sjakt) 6 64 Trinn i auto Styr trinn fra VTS Trinn Retning i auto Styr retning fra VTS Retning 1 mot sjakt Retning 2 mot sjakt Start brannventilasjon Blokker alarm for lav ventilasjonskapasitet Frigi alarm for lav ventilasjonskapasitet Kommando om brannventilasjon skal støttes av styresystemet dersom ikke annet er beskrevet. Verdier Prosentverdi for hvor mye av ventilasjon som går skal alltid overføres til VTS. Den skal som hovedregel regnes ut på bakgrunn av antall ventilatorer som går. Alle ventilatorer som går skal tas med i beregningen uavhengig om de styres av automatikk, direktestyrt fra VTS eller lokalt. Ventilatorer som kjører mot ønsket retning skal trekkes fra på antall. Eksempel: Det er 10 ventilatorer i anlegget. En ventilator er lokalstyrt i retning 2. Automatikken styrer 6 ventilatorer i retning 1 og ønsket retning (auto retning) er retning 1. Verdi = (6-1)/10 = 50%. Eventuelt kan prosenten angis som prosent av ventilasjonskapasiteten. Det siste er aktuelt der hvor ventilatorene er styrt av frekvensomformere. Verdier skal angis ved hjelp av 16 bit med fortegn. Verdi Prosent Beskrivelse Prosent av ventilasjon som går. Dato: Side 44 av 111 Vedlegg 1

310 Prosessgrensesnitt Parametre Bruken av parametre endres fra anlegg til anlegg. Tabellen under angir de vanligste parametrene. De skal være med dersom annet ikke er spesifisert. Hvert parameter er 16 bit med fortegn. I tillegg til at styringsanlegget mottar parametrene fra toppsystemet, skal de sendes til toppsystemet på endring. Det gjøres dersom de endres fra andre steder som for eksempel lokale styre tablåer eller ved nedlasting av nytt PLS program. Eksempler på typiske ventilasjons parametre: Parameter Etterkjøring trinn 1 Etterkjøring trinn 2 Beskrivelse Antall minutter ventilasjon skal gå i trinn 1 etter at grenseverdier for sensorene er sunket under trinn 1. Antall minutter ventilasjon skal gå i trinn 2 etter at grenseverdier for sensorene er sunket under trinn Antall ventilatorer trinn 1 Antall ventilatorer som skal starte i trinn 1 Antall ventilatorer trinn 2 Antall ventilatorer som skal starte i trinn 2... Grenseverdi lav ventilasjonskapasitet Antall ventilatorer ute av drift for å gi alarm for lav ventilasjonskapasitet Dato: Side 45 av 111 Vedlegg 1

311 Prosessgrensesnitt 32. Lysstyring 1 trinn Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 20. Lysstyring. Dato: Side 46 av 111 Vedlegg 1

312 Prosessgrensesnitt 33. Oppdater verdi Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes til å oppdatere analog data, telle data, parametre og status fra prosessen. Toppsystemet setter bit 0 når det ønsker oppdaterte data. Prosessen sender data og resetter bit 0. Det er viktig at prosessen resetter bitet slik at det detekteres når biten settes på nytt av toppsystemet. Det må lages et slikt objekt for hver type data (analog, parameter etc). I tillegg må det lages et slikt objekt som oppdaterer alle data. For anlegg som kjører ISDN Dpak eller GSM SMS, er oppdatering av alle data innebyget i protokollen. Det trenger da ikke ligge i prosessgrensesnittet. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Send verdier fra styringssystem Dato: Side 47 av 111 Vedlegg 1

313 Prosessgrensesnitt 34. Vindretning Objekt versjon: 1.5 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes til å vise vindretning i tunneler. I friluft skal kun objekt 7- Analog benyttes til vindhastighet/vindretning. Definisjon for bruk av Retning 1 og Retning 2 finnes i Prosessgrensesnitt Generelt. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Retning Retning Feil ok Kun ett og alltid et av bitene 0 eller 1 skal være satt. I tunneler med oppringt samband, ISDN D-pak eller SMS kommunikasjon, bør ikke status sendes fra styresystemet ved endring i bit 0 og 1. Dette gjøres for å forhindre unødvendige oppkoblinger av linjen. Fullstendig status, inkludert bit 0 og 1, skal sendes på kommandoen 33. Oppdater verdi. Dato: Side 48 av 111 Vedlegg 1

314 Prosessgrensesnitt 35. Ventilasjonsparametere Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 31 Ventilasjon Dato: Side 49 av 111 Vedlegg 1

315 Prosessgrensesnitt 36. Lysstyring parametere Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 20 Lysstyring Dato: Side 50 av 111 Vedlegg 1

316 Prosessgrensesnitt 37. Stengningspunkt Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Normal 1 2 Stengt 2 4 Snu til retning Snu til retning Definisjoner for retning 1 og retning 2 finnes i Prosessgrensesnitt Generelt. Kun ett og alltid ett av bitene 0, 1, 2 eller 3 skal alltid være høy. Kommando Objektet for stengingspunkt har ingen kommando. En parameter i forbindelse med objektet 6. Stenging angir hvilket stengingspunkt som skal aktiveres ved nødstenging. Parametrer er beskrevet i 38. Stengingspunkt parameter. Dato: Side 51 av 111 Vedlegg 1

317 Prosessgrensesnitt 38. Stengningspunkt parameter Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Godkjent Parameter Parametret benyttes når kommando i objektet 6. Stenging er Nødsteng. Den angir hvilket stengingspunkt som skal benyttes. Tallet 0 angir at ingen stengningspunkt skal aktiveres. Stengningspunktene nummereres fra 1 og oppover. Parameter Stengningspunkt Beskrivelse Angir hvilket stengningspunkt som skal aktiveres. Dato: Side 52 av 111 Vedlegg 1

318 Prosessgrensesnitt 39. Sone varsling Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Objektet benyttes blant annet til arbeidsvarsling og annen fare. Det skal være et objekt for hver sone hvor det skal varsles. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Varsling slås av (pågår) 1 2 Varsling slås på (pågår) 2 4 Varsling er av 3 8 Varsling er på 4 16 Feil under slå av varsling 5 32 Feil under slå på varsling 6 64 Styrt fra VTS Styrt lokalt eller Auto Styrt lokalt Styrt fra VTS eller Auto Kun ett og alltid ett av bitene 0, 1, 2, 3, 4 eller 5 skal alltid være høy. Kun ett av bitene 6 og 7 skal være høy. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Varsling av 1 2 Varsling på Auto Styr fra VTS Dato: Side 53 av 111 Vedlegg 1

319 Prosessgrensesnitt 40. Nivåmåler parametre Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 7 Analog Dato: Side 54 av 111 Vedlegg 1

320 Prosessgrensesnitt 41. Vindkjel Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Kontaktorfeil Kontaktorfeil OK Drift Av 3 8 Motorvern utløst Motorvern OK Styrt fra VTS Lokal styrt eller Auto Lokal Styrt fra VTS eller Auto Kommando Bit Maske Høy 0 1 Stopp vindkjel 1 2 Start vindkjel Auto Styr fra VTS Verdi Vindkjel kan ha to tellere som overføres til toppsystemet. Timer skal være 32 bit. Dersom kun 16 bits tellere støttes skal time tellingen bestå av 2 tellere. En for antall timer og en som nullstilles etter Minutt telleren overføres kun til toppsystemet dersom den kan nullstilles fra toppsystemet. Minutter kan være 32 eller 16 bit. Ved bruk av 32 bits tellere: Verdi Timer Minutter Ved bruk av 16 bits tellere: Verdi Timer* Timer Minutter Beskrivelse Totalt driftstid i timer for vindkjelen. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Beskrivelse Antall ti tusen driftstimer for vindkjelen. Antall driftstimer for vinkjelen. Nullstilles når Timer* økes med 1. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Dato: Side 55 av 111 Vedlegg 1

321 Prosessgrensesnitt 42. Prioritert last Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Prioritert last aktivert Prioritert last deaktivert Dato: Side 56 av 111 Vedlegg 1

322 Prosessgrensesnitt 43. Effektforbruk Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Godkjent Verdier Flere verdier for effektforbruket kan overføres til VTS. Akkumulert forbruk skal gis som 32 bits verdi. Dersom kun 16 bits verdier støttes av styresystemet, skal forbruket bestå av 2 verdier. En for antall kwh og en som nullstilles etter Ved bruk av 32 bits verdier: Verdi Akkumulert forbruk Øyeblikks forbruk Beskrivelse Totalt forbruk i kwh. Gjennomsnittlig forbruk for siste for eksempel siste time. Oppgis i kw. Ved bruk av 16 bits verdier: Verdi Beskrivelse Akkumulert forbruk * Totalt forbruk i antall ti tusen kwh. Akkumulert forbruk Totalt forbruk i kwh. Nullstilles når Akkumulert forbruk * økes med 1. Øyeblikks forbruk Gjennomsnittlig forbruk for siste for eksempel siste time. Oppgis i kw. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Nullstill akkumulert forbruk Toppsystemet setter bit 0 for å nullstille akkumulert forbruk. Prosessen nullstiller og resetter bit 0. Det er viktig at prosessen resetter bittet slik at det detekteres når biten settes på nytt av toppsystemet. Dato: Side 57 av 111 Vedlegg 1

323 Prosessgrensesnitt 44. Nullstill tellere Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes til å nullstille tellere. Toppsystemet setter bit 0 for å nullstille tellere. Prosessen sender data og resetter bit 0. Det er viktig at prosessen resetter bittet slik at det detekteres når biten settes på nytt av toppsystemet. Objektet benyttes blant annet til nullstilling av minutt tellere for vifter, pumper etc. Alle styringsanlegg som overfører minutt tellere til VTS skal ha en eller flere slike kommandoer. En kommando nullstiller alle tellere. I enkelte styringsanlegg kan det være aktuelt å benytte flere kommandoer. Det kan for eksempel være en kommando for hver pumpe. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Nullstill tellere Dato: Side 58 av 111 Vedlegg 1

324 Prosessgrensesnitt 45. Sjakt port Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Godkjent Objektet er et spesial objekt for porter montert foran sjakt ventilatorer. Merk at tilgjengelige data fra sjakt porter varierer fra anlegg til anlegg. For nye anlegg kan det dermed være nødvendig med justeringer på objektet eller å benytte egne spesial objekter. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Åpnes (Åpning pågår) 1 2 Stenges (Stenging pågår) 2 4 Sjakt port 0º 3 8 Sjakt port 5º 4 16 Sjakt port 90º 5 32 Sjakt port 95º 6 64 Feil Lokal Auto Åpning moment Stenging moment Feil skal gis dersom porten ikke lar seg åpne eller stenge slik styresystemet ønsker. Eventuelle andre feil meldinger kan også indikeres i dette bittet. Lokal indikerer at sjakt porten er direkte styrt fra tunnelen. Det kan være styrt via brytere eller panel i tavlerom. Bittet skal ikke settes dersom sjakt porten styres som en del av en overordnet styring som for eksempel brannventilasjon fra brannstyretablåer. Åpning moment og stenging moment er tilbakemeldinger fra moment brytere. Dersom porten ikke kan lukkes eller åpnes fordi moment bryteren løses ut, får porten feil samtidig med åpning moment eller stenging moment. Dato: Side 59 av 111 Vedlegg 1

325 Prosessgrensesnitt 46. Sjakt ventilator Objekt versjon: 1.3 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes i anlegg med sjakt ventilatorer. Merk at tilgjengelige data fra en sjakt ventilator varierer fra anlegg til anlegg. For nye anlegg kan det dermed være nødvendig med justeringer på objektet eller å benytte egne spesial objekter. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Ventilator Drift Av eller Feil (se bit 1) 1 2 Ventilator Feil Av eller Drift (se bit 0) 2 4 Stalling feil Stalling Ok 3 8 Temperatur feil Temperatur Ok 4 16 Vibrasjon feil Vibrasjon Ok 5 32 Port feil Port Ok Lokal Auto Kontaktor Feil Kontaktor Ok Overlastvern Utløst Overlastvern Ok Lokal indikerer at sjaktventilatoren er lokalt styrt fra tunnelen. Det kan være styrt via brytere eller panel i tavlerom. Bitet skal ikke settes dersom den styres som en del av en overordnet styring som for eksempel brannventilasjon fra brannstyretablåer. Tellere Sjakt ventilatorene skal ha to tellere som overføres til toppsystemet, minutter og timer. Timer skal være 32 bit. Dersom kun 16 bits tellere støttes skal time tellingen bestå av 2 tellere. En for antall timer og en som nullstilles etter Minutter kan være 32 eller 16 bit. Minutt telleren skal kunne nullstilles fra toppsystemet. Dette gjøres med objektet 44. Nullstill tellere. Ved bruk av 32 bits tellere: Verdi Timer Minutter Ved bruk av 16 bits tellere: Verdi Timer* Timer Minutter Beskrivelse Totalt driftstid i timer for viften. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Beskrivelse Antall ti tusen driftstimer for viften. Antall driftstimer for viften. Nullstilles når Timer* økes med 1. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Analog verdier Sjakt ventilatoren kan ha en eller flere analog verdier. Dersom disse hentes inn til styresystemet via analoge innganger, skal objektet 7. Analog benyttes. Dersom verdiene hentes direkte inn, for eksempel fra en Dato: Side 60 av 111 Vedlegg 1

326 Prosessgrensesnitt frekvensomformer med Profibus grensesnitt, skal kun den analoge verdien gis uten status og blokkeringskommando. Aktuelle verdier er beskrevet i tabellen under. Verdi Beskrivelse Temperatur Temperatur angis i ºC Strøm Strøm angis i amper Turtall Turtall angis i rpm Frekvens Frekvens angis i Hz Dato: Side 61 av 111 Vedlegg 1

327 Prosessgrensesnitt 47. Sensor status Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 7, Analog. Dato: Side 62 av 111 Vedlegg 1

328 Prosessgrensesnitt 48. Støvmåler Objekt versjon: 1.6 Dato: Status: Godkjent Objektet er et spesialobjekt for støvmåler med to analoge verdier. Støvmåleren kan ha vendbar linse som styres fra VTS. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Feil OK 1 2 Blokkert Frigitt 2 4 Kritisk høyt nivå Ikke kritisk høyt nivå 3 8 Målområde1 Ikke målområde Målområde2 Ikke målområde Service mode Ikke service mode 6 64 Nedstøving Ikke nedstøving Analog verdi 1 valgt Analog verdi 1 ikke valgt Analog verdi 2 valgt Analog verdi 2 ikke valgt Linse lukket Linse åpen Når bit 1 er høyt, skal bit 0 og 2 være lav. En blokkert sensor skal ha verdi 0 og ikke benyttes i styringen. Kun ett av bitene 0, 1 eller 2 kan være høy. Kun ett og alltid ett av bitene 3 eller 4 skal alltid være høy. Nedstøving angir at sensoren må renses. Dersom sensoren blir så nedstøvet at måleverdien ikke kan benyttes skal også feil settes og verdien settes til 0. Kun ett og alltid ett av bitene 7 eller 8 skal alltid være høy. I tunneler med oppringt samband, ISDN Dpak eller SMS kommunikasjon, bør ikke status sendes fra styresystemet ved endring i bit 5. Dette gjøres for å forhindre unødvendige oppkoblinger av linjen. Fullstendig status, inkludert bit 5, skal sendes på kommandoen 33. Oppdater verdi. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker 1 2 Frigi 2 4 Åpne linse 3 8 Lukke linse 4 16 Velg analog verdi Velg analog verdi Sensoren har to analoge innganger. Disse er vanligvis forskjellig kalibrert med hensyn på kornstørrelsen. VTS velger hvilken analog inngang som skal benyttes. Den benyttes både i styringen og sendes til VTS. Dato: Side 63 av 111 Vedlegg 1

329 Prosessgrensesnitt Verdi Sensor verdier er 16 bit med fortegn og skal ha benevnelsen g/m 3. Merk at sensoren kan ha to analoge innganger. Kun den valgte inngangen skal sendes til VTS. Verdi Analog verdi Beskrivelse Skalert analog verdi for måling. Parametere Parametrering av støvmålere kan gjøres for hver enkelt sensor eller for hele eller deler av anlegget. Som hovedregel benyttes parametrering for hver sensor i anlegg med 4 eller færre ventilasjons trinn. I anlegg med flere ventilasjonstrinn, skal det som hovedregel benyttes en felles parametring for hele anlegget. Parametrene består av en grenseverdi for hvert nivå trinn og en grenseverdi for kritisk høyt nivå. Hvert parameter er 16 bit med fortegn. Parametrene kan kun være positive og mest signifikante bit benyttes derfor ikke. Støvmåleren har to analog verdier ut fra støvkorn størrelsen. Kun en av inngangene kan benyttes, og parametrene skal være identiske for de to inngangene. I tillegg til at styringsanlegget mottar parametrene fra toppsystemet, skal de sendes til toppsystemet på endring, ved oppdater kommando og ved oppstart av styresystemet. Dersom parametre for eksempel kan endres fra drifts panel, må de sendes til toppsystemet ved endring. Dersom parametrene settes til standardverdi i styresystemet, for eksempel ved oppstart, må parametrene sendes til toppsystemet. Parameter Beskrivelse Nivå 1 grenseverdi Grenseverdi for nivå 1. Nivå 2 grenseverdi Grenseverdi for nivå Nivå N grenseverdi Grenseverdi for nivå N. (høyeste nivå). Kritisk høyt nivå grenseverdi Grenseverdi for kritisk høyt nivå. Dato: Side 64 av 111 Vedlegg 1

330 Prosessgrensesnitt 49. Pumpe gruppering Objekt versjon: 1.11 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes dersom vern er gruppert, dvs vern for flere pumper er samlet på en inngang. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Overlastvern utløst Overlastvern OK 1 2 Sikring utløst Sikring OK 2 4 Styrestrøm sikring utløst Styrestrøm sikring OK Pumper lokal Pumper auto Overlastvern brukes dersom det tilbakemelding fra motorvern eller annen type vern for pumpen. Dato: Side 65 av 111 Vedlegg 1

331 Prosessgrensesnitt 50. Brannventilasjon Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 31 Ventilasjon. Dato: Side 66 av 111 Vedlegg 1

332 Prosessgrensesnitt 51. Avtrekksvifte Objekt versjon: 1.3 Dato: Status: Godkjent Avtrekksvifte kan blant annet benyttes i tavlerom og transformatorrom. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Feil OK 1 2 Alarm blokkert Alarmer Frigitt 2 4 Drift Av Lokal Auto Når bit 1 er høyt, skal bit 0 være lav. I tunneler med oppringt samband, ISDN Dpak eller SMS kommunikasjon, bør ikke status sendes fra styresystemet ved endringer. Dette gjøres for å forhindre unødvendige oppkoblinger av linjen. Fullstendig status, skal sendes på kommandoen 33. Oppdater verdi. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarmer 1 2 Frigi alarmer Dato: Side 67 av 111 Vedlegg 1

333 Prosessgrensesnitt 52. Skap status Objekt versjon: 1.21 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes for skap med distribuerte IO enheter eller PLS. Eksempel på dette er brannskap med batteri som backup for spenningsforsyningen. Skapet kan for eksempel ha en Profibus DP slave med inngang for lav batterispenning. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Spenningsfeil i skap Spenning i skap OK 1 2 Spenningsfeil Blokkert Spenningsfeil Frigitt 2 4 Batteri utladet Batteri OK 3 8 Batteri utladet Blokkert Batteri utladet Frigitt 4 16 Sikringsbrudd Sikring OK 5 32 Sikringsbrudd Blokkert Sikringsbrudd Frigitt 6 64 Kabelfeil OK Kabelfeil Blokkert Kabelfeil Frigitt Jordfeil spenningsløs kurs OK Jordfeil Blokkert Jordfeil Frigitt Når bit 1 er høyt, skal bit 0 være lavt. Når bit 3 er høyt, skal bit 2 være lavt. Når bit 5 er høyt, skal bit 4 være lavt. Når bit 7 er høyt, skal bit 6 være lavt. Når bit 9 er høy skal bit 8 være lavt. Spenningsfeil indikerer feil på spenningsforsyningen i skapet. Dersom skapet har batteribackup, vil dette normalt være forsynt fra batteriet. Batteri utladet indikerer at batteriet har lav spenning og ikke kan forsyne skapet dersom det oppstår spenningsfeil. Sikringsbrudd er tilbakemelding fra sikringer i skapet. Kabelfeil indikerer feil på kommunikasjonskabel til/fra skapet og benyttes for eksempel dersom det er redundant kommunikasjon til skapet og det er feil på en kabel. Kommunikasjonen mot skapet kan dermed være ok. Jordfeilovervåkning av spenningsløs kurs brukes til å avdekke jordfeil før spenningen settes på. Eksempel er kurser til nødbelysning. Dato: Side 68 av 111 Vedlegg 1

334 Prosessgrensesnitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for spenningsfeil 1 2 Frigi alarm for spenningsfeil 2 4 Blokker alarm for batteri utladet 3 8 Frigi alarm for batteri utladet 4 16 Blokker alarm for sikringsbrudd 5 32 Frigi alarm for sikringsbrudd 6 64 Blokker alarm for kabelfeil Frigi alarm for kabelfeil Blokker alarm for jordfeil spenningsløs kurs Frigi alarm for jordfeil spenningsløs kurs Ved blokkering er det kun alarmene som blokkeres. Dato: Side 69 av 111 Vedlegg 1

335 Prosessgrensesnitt 53. Støvmåler parametre Objekt versjon: 1.3 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 48 Støvmåler Dato: Side 70 av 111 Vedlegg 1

336 Prosessgrensesnitt 54. Ventilasjon 4 trinn med brannstyring Objekt versjon: 2.4 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 31 Ventilasjon Dato: Side 71 av 111 Vedlegg 1

337 Prosessgrensesnitt 55. Renseanlegg Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Godkjent Funksjonen til objektet er visning og kommandoer for rensing av støv og NO 2 i tunneler. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Trinn Av 1 2 Trinn Støv trinn1 2 4 Trinn Støv/NO 2 trinn1 3 8 Trinn Støv trinn Trinn Støv/NO 2 trinn Trinn Støv trinn Trinn Støv/NO 2 trinn Styring Manuell Styring Auto eller Lokal Styring Lokal Styring Auto eller Manuell Støvrensing Feilet Støvrensing Ok Ett trinn skal alltid være valgt. Det vil si at alltid ett og kun ett av bitene 0, 1, 2, 3, 4, 5 og 6 skal være høy. Når renseanlegget er styrt etter sensorer, skal bitene 7 og 8 være lav. Når ventilasjonen er styrt fra branntablå (lokal) skal bit 8 være høy, mens bit 7 er lav. Når ventilasjonen er styrt manuelt (VTS) skal bit 7 skal dermed være høy mens bit 8 er lav. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Trinn Av 1 2 Trinn Støv trinn1 2 4 Trinn Støv/NO trinn1 3 8 Trinn Støv trinn Trinn Støv/NO trinn Trinn Støv trinn Trinn Støv/NO trinn Styring Manuell Styring Auto Dato: Side 72 av 111 Vedlegg 1

338 Prosessgrensesnitt 56. Ventil Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Objektet er en standard ventil med to posisjoner (lukket/åpen). Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Ventil Lukket 1 2 Ventil Åpen 2 4 Ventil Lukking pågår 3 8 Ventil Åpning pågår 4 16 Ventil Feilet Lokal Auto En ventilposisjon skal alltid være valgt. Det vil si at alltid ett og kun ett av bitene 0, 1, 2, 3 og 4 skal være høy. Når ventilen styres lokalt (bryter i tavlerom, el. tilsvarende) skal bit 7 være høy. Dato: Side 73 av 111 Vedlegg 1

339 Prosessgrensesnitt 57. Elektrostatisk filter Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Godkjent Objektet benyttes der det er elektrostatisk filter for støvrensing. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Filter Drift Filter Av 1 2 Vask Pågår Vask Av 2 4 Sikring Utløst Sikring Ok Lokal Auto Dato: Side 74 av 111 Vedlegg 1

340 Prosessgrensesnitt 58. Kuldeport Objekt versjon: 2.10 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Port Åpen 1 2 Port Stengt 2 4 Styrt fra VTS Styrt fra Lokal eller Auto 3 8 Sikring Utløst Sikring Ok 4 16 Åpning Feilet 5 32 Stenging Feilet 6 64 Annen Feil Ikke Annen Feil Lokal Styrt fra VTS eller Auto Kun et og alltid et av bit 0, 1, 4 og 5 skal være satt. Bit 0 og 1 skal ikke sendes på endring ved oppringt forbindelse, kun på oppdater kommando (eks. objekt 33) fra VTS. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Åpne 1 2 Steng Auto Styr fra VTS Dato: Side 75 av 111 Vedlegg 1

341 Prosessgrensesnitt 59. Trafikklys Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Brukes for overvåking av trafikklysenhet, ikke for visning av hvilken lampe som lyser. Det skal brukes et Trafikklysobjekt for hver trafikklysenhet (rød/gul/grønn). Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Rød pære Feilet Rød pære Ok 1 2 Gul pære Feilet Gul pære Ok 2 4 Grønn pære Feilet Grønn pære Ok 3 8 Gulblink Ikke gulblink Lokal Auto Dato: Side 76 av 111 Vedlegg 1

342 Prosessgrensesnitt 60. Aggregat Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Forslag Aggregat objekt brukes til signaler fra permanente bensin/diesel aggregater tilkoplet et anlegg samt signaler for å indikere at slike aggregater (for eksempel flyttbare) er tilkoplet. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Drift Av 1 2 Feil Ok 2 4 Fare for snarlig driftstans Av Lokal Auto Når bit 1 er satt skal bit 0 og 2 være lav. Dato: Side 77 av 111 Vedlegg 1

343 Prosessgrensesnitt 61. Anleggskommunikasjon Objekt versjon: 1.3 Dato: Status: Godkjent Anleggskommunikasjon er et spesialobjekt for hovedkommunikasjon mot anlegg eller delsystemer i anlegg. Det er ofte et internt objekt for toppsystemet og skal kun brukes etter forhåndsgodkjenning. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Anlegg ligger online (linje oppe) Anlegg ligger offline (linje nede) 1 2 Feil på kommunikasjon mot anlegg Kommunikasjon OK 2 4 Pakke ikke sendt (slettet pga timeout) Pakke hendelse nullstilt 3 8 Kommunikasjon blokkert Kommunikasjon OK Dersom bit 2 benyttes, skal bit 1 settes samtidig med bit 2. Bit 2 gir ingen alarm, men er en ekstrainformasjon om hvorfor kommunikasjonen feilet. Når bit-3 er høyt, skal bit-1 og 2 være lave. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for kommunikasjonsfeil 1 2 Frigi alarm for kommunikasjonsfeil Selv om kommunikasjonsfeil er blokkert skal I/O som går via kommunikasjonen brukes som normalt i styringen. Det er kun alarmen for kommunikasjonsfeil som blokkeres, ikke alarmer som hentes inn via denne. Dato: Side 78 av 111 Vedlegg 1

344 Prosessgrensesnitt 62. Trinn Styring Objekt versjon: 1.02 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Trinn 0 (av) 1 2 Trinn Trinn Trinn Trinn Styrt fra VTS Auto Styrt fra lokal Auto Kun et og alltid et av bit 0, 1, 2, 3, 4 og 5 skal være satt. Bit 6 og 7 kan ikke være satt samtidig. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Trinn 0 (av) 1 2 Trinn Trinn Trinn Trinn Styr fra auto Styr fra VTS Dato: Side 79 av 111 Vedlegg 1

345 Prosessgrensesnitt 63. Flervariabelt skilt Scanmatic Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Foreldet Dato: Side 80 av 111 Vedlegg 1

346 Prosessgrensesnitt 64. Skiltstyring Objekt versjon: 2.1 Dato: Status: Godkjent Objektet skal brukes til styring av flere Flervariable skilt. Antall posisjoner er variabelt. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Posisjon 1 Udefinert Posisjon 1 2 Posisjon 2 Udefinert Posisjon 2 4 Posisjon 3 Udefinert Posisjon 3 8 Posisjon 4 Udefinert Posisjon 4 16 Posisjon 5 Udefinert Posisjon 5 32 Tilstand Feilet Tilstand OK 6 64 Styrt fra VTS Styrt fra branntablå eller Auto Styrt fra Branntablå Styrt fra VTS eller Auto Posisjon 6 Udefinert Posisjon Posisjon 7 Udefinert Posisjon Posisjon 8 Udefinert Posisjon Forhåndsvisning på Forhåndsvisning av Posisjon er udefinert inntil alle skilt som styres har samme posisjon. Kun ett av bitene 0, 1, 2, 3, 4, 5, 8, 9 og 10 kan være høy samtidig. Bit 15 settes alltid sammen med ett bit for posisjon. Brukes kun når nærmeste PLS er bedt om forhåndsvisning. Når kommando er utført, og statusordet igjen viser faktisk posisjon er bit15 = 0. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Posisjon Posisjon Posisjon Posisjon Posisjon Auto Styr fra VTS Posisjon Posisjon Posisjon Aktiviser kommando Avbryt Forhåndsvisning på Når VTS for eksempel setter bit 2 (posisjon 3) skal alle skilt som styres få en kommando om å gå til denne posisjonen, men kun skilt som er i AUTO skal utføre kommandoen. Er skiltet i MANUELL er LOKAL skal kommandoen ignoreres. Kun ett av bitene 0, 1, 2, 3, 4, 8, 9 og 10 kan være høy samtidig. Dato: Side 81 av 111 Vedlegg 1

347 Prosessgrensesnitt Bit 15 settes sammen med bit for posisjon når man ønsker tilbakemelding fra de enkelte styreapparat om hva man har bedt om. Når bit 15 er satt skal kommando ikke utføres. Dato: Side 82 av 111 Vedlegg 1

348 Prosessgrensesnitt 65. Feltstenging Objekt versjon: 1.11 Dato: Status: Godkjent Det skal benyttes et objekt for hver kombinasjon av soner som skal styres. Et objekt gjelder kun et felt. Objektet skal ha status og kommando. For hvert feltstengingsobjekt kan det være et eller flere objekter som brukes til å vise status på enkeltsoner. På disse statusene benyttes kun bit 2 og 3. Bruken av bit 2 og 3 er grundigere forklart under. Feltstenging løses slik for å gi en intuitiv og god visning i toppsystemet. Antall objekter som skal benyttes må derfor avklares under utarbeidelse av skjermbildene og VTS. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Åpnes (Åpning pågår) 1 2 Stenges (Stenging pågår) 2 4 Åpen 3 8 Stengt 4 16 Åpning feilet 5 32 Stenging feilet 6 64 Styrt fra manuell (VTS) Styrt fra lokal eller Auto Styrt fra lokal (branntablå) Styrt fra manuell eller Auto Kun ett og alltid ett av bitene 0, 1, 2, 3, 4 eller 5 skal alltid være høy. Kun ett av bitene 6 og 7 skal være høy. Bit 0, Åpnes, skal gis når sonen(e) er i ferd med å åpne. Bit 1, Stenges, skal gis når sonen(e) er i ferd med å stenge. Bit 2, Åpen, skal gis når sonen er åpen. Det vil si at alle feltanvisere er av eller viser grønn pil. Dersom det i tillegg til selve feltstengingsobjektet er brukt objekter for å vise status på enkeltsoner, skal bit 2 angi at sonen ikke er stengt. Den er altså invertert av bit 3. Bit 3, Stengt, skal gis når sonen(e) er stengt. Det vil si at alle feltanvisere viser rødt kryss. Dersom det i tillegg til selve feltstengingsobjektet er brukt objekter for å vise status på enkeltsoner, skal bit 3 angi at alle feltanvisere viser rødt kryss i den aktuelle sonen. Bit 4, Åpning feilet, skal gis dersom sonen(e) som åpnes ikke blir åpen (oppnår betingelsene for bit 2) innen den tiden som er normalt for åpning av sonen(e). En slik feil kan for eksempel skyldes at en feltanviser forblir på rødt kryss eller gul pil. Feilen skal ikke settes dersom det er feil på piler som viser en bestemt tid når sonen(e) stenges (for eksempel feil på en gul pil som likevell skifter til rødt kryss før tiden er utløpt). Den skal heller ikke settes dersom det for eksempel er feil på en grønn pil. Bit 5, Stenging feilet, skal gis dersom sonen(e) som stenges ikke blir stengt (oppnår betingelse for bit 3) innen den tiden som er normalt for stenging av sonen(e). En slik feil kan for eksempel skyldes at en feltanviser ikke viser rødtkryss. Feilen skal ikke settes dersom det er feil på piler som viser i en bestemt tid når sonen(e) stenges (for eksempel feil på en gul pil som likevell skifter til rødt kryss før tiden er utløpt). Kommando Bit Maske Høy 0 1 Åpne 1 2 Steng 2 4 Steng dette og felt til høyre 3 8 Steng dette og felt til venstre Auto Styr fra VTS Dato: Side 83 av 111 Vedlegg 1

349 Prosessgrensesnitt 66. Arbeidsvarsling for Bømlafjordtunnelen Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 64 - Skiltstyring for arbeidsvarsling. Dato: Side 84 av 111 Vedlegg 1

350 Prosessgrensesnitt 67. Annen fare / fartsreduksjon for Bømlafjordtunnelen Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Foreldet Bruk objekt 64 Skiltstyring ved varsling av annen fare. Dato: Side 85 av 111 Vedlegg 1

351 Prosessgrensesnitt 68. Peek/Futurit Fritekstskilt Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Dette dokumentet dokumenterer Futurit fritekstskilt. Skilt styres via egen OPC server. I prosessgrensesnittet ligger fritekstskilt som "27. Fritekstskilt". Dette er ikke laget pga at det ikke eksisterer et generelt fritektsskilt grensesnitt som kan brukes for alle fritekstskilt. Viser også til dokumentasjon for fritekstskiltet. Objektet kan benyttes som grunnlag for et generelt fritekstskilt i prosessgrensesnittet eller andre fritekstskileter som skal leveres. Status Status benyttes både for status for hele skiltet og status for hver enkelt blokk. Bit Maske Høy Lav LED feil LED OK 2 4 Spenning feil Spenning OK 3 8 Blokkommunikasjonsfeil Blokkommunikasjon OK På Av Font feil Font OK Tekst feil Tekst OK Kommunikasjonsfeil Kommunikasjon OK Kommando feil Kommando OK Blokkommunikasjonsfeil angir om det er feil på en eller flere blokker i skiltet. Font feil angir at det er gitt en ugyldig font til skiltet. Tekst feil angir at det er gitt en ugyldig tekst til skiltet. Det kan være en for lang tekst eller tekst med for mange linjer. Kommunikasjonsfeil angir at skilt serveren ikke kommuniserer med skiltet. Kommando feil angir at ønsket kommando ikke kunne utføres. Tekster Skiltet har flere tekster. Ønsket tekst settes av toppsystemet når skiltet skal vise en tekst. Teksten kan inneholde linjeskift. Skiltet skal slås av dersom tekster er tom eller består av kun et mellomrom tegn. Vist tekst er teksten som viser på skiltet. Teksten skal inneholde linjeskift dersom det er brukt på skiltet. Dersom skiltet er av skal teksten være tom eller bestå av kun et mellomrom tegn. LED errors er en tekst som beskriver feil på lysdioder. En nærmere beskrivelse av formattet på teksten er gitt i dokumentasjon for OPC serveren eller korrespondanse med Bengt Karlstrøm, ProComp software, som har laget OPC serveren. Dato: Side 86 av 111 Vedlegg 1

352 Prosessgrensesnitt Verdier Følgende verdier behandles av toppsystemet som analoge verdier. Tilgjengelige verdier kan variere fra skilt til skilt. Lys: lux LED intensitet trinn: antall trinn Font: Hvilket font nummer som viser på skiltet. Laveste nummer er 1. Justering: Justering av teksten som viser på skiltet. 1 = venstre justert, 2 = midtstilt, 3 = høyre justert. Parametere Følgende verdier behandles av toppsystemet som parametere. Tilgjengelige verdier kan variere fra skilt til skilt. De både leses og skrives av toppsystemet. Ønsket font: Ønsket justering: Ønsket font på teksten som skal vises på skiltet. Ønsket justering av teksten som skal vises på skiltet. 1 = venstre justert, 2 = midtstilt, 3 = høyre justert. Ønsket font og ønsket justering aktiveres ikke på selve skiltet før OPC server får en ny tekst og dermed sender et nytt bilde til skiltet. Andre parametere som for eksempel telefonnummer, passord og dimming for hvert skilt er også tilgjengelig i OPC grensesnittet, men brukes ikke av toppsystemet. Boolske verdier Dersom skiltet har røde vekselblinker, angis disse som boolske verdier (på/av). Det skal være en verdi for ønsket tilstand og en verdi for virkelig tilstand. Dato: Side 87 av 111 Vedlegg 1

353 Prosessgrensesnitt 69. Klokke synkronisering Objekt versjon: 1.1 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes til å synkronisere VTS klokken ned til klokken i styresystemet. Objektet brukes i anlegg hvor det er behov. Det kan være i styresystemer som skal utføre oppgaver på bestemte tidspunkt eller styresystemer med lokale logger. Normalt synkroniserer toppsystemet klokken en gang i døgnet. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Synkronisering Feilet Synkronisering Ok Styresystemet skal passe på at nye parametre mottas ved hver klokkesynkronisering, dersom nye parametre ikke mottas skal bit0 settes til 1. Ved vellykket synkronisering resettes bit0. Parametre Parametrene settes av toppsystemet og angir dato og klokkeslett som skal gjelde ved synkronisering. Merk at parametrene endres før klokken skal synkroniseres. Det betyr at parametrene i seg selv ikke angir korrekt dato og tid. Parameter År Måned Dato Timer Minutt Sekund Beskrivelse Årstall med fire siffer. Måned. 1 = januar, 2 = februar osv. Dato. Klokkeslett på 24 timers format. Minutter. Sekunder. Kommando Kommando settes høy av toppsystemet når klokken som er angitt i parametrene gjelder. Det er altså positiv flanke som synkroniserer klokken. Styresystemet må da skrive parametrene til sin interne klokke. Synkroniseringen vil være forsinket med den tiden det tar å sende kommandoen fra toppsystemet til styresystemet. Generelt er kravet at det skal skje innen 1,5 sekunder. Tiden varierer med kommunikasjonsløsning og synkronisering egner seg derfor ikke på anlegg med treg kommunikasjon. Bit Maske Høy 0 1 Synkroniser klokke Dato: Side 88 av 111 Vedlegg 1

354 Prosessgrensesnitt 70. Sabik Fritekstskilt Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Godkjent Dette objektet dokumenterer Sabik fritekstskilt. Objektet kan benyttes for andre fritekstskilt. Skiltene styres i utgangspunktet via sentral plassert OPC server og Modbus/TCP kommunikasjon mot skiltene. OPC server og kommunikasjonsløsning kan variere fra installasjon til installasjon. Status Status benyttes for status for hele skiltet. Det er eget objekt for status på en blokk. Bit Maske Høy Lav 0 1 Drift På Drift Av 1 2 System Feil System Ok 2 4 Tilstand Mindre feil Tilstand Ok 3 8 Tilstand Kritisk feil Tilstand Ok 4 16 Blokk Feil Blokk Ok 5 32 Tekst Feil Tekst Ok 6 64 Filsystem Feil Filsystem Ok Selvtest Pågår Selvtest Avsluttet LED styrke Feil LED styrke Ok Viser side 2 Viser side Bit 0 angir om skiltet er på eller av. Når skiltet er på vises det tekst på skiltet. Bit 1 angir at skiltet har en systemfeil. Det vil si at det er feil på styreenheten i skiltet. Kun et av bit 2 og 3 kan være høy samtidig. Når bit 2 er høyt er skiltet på. Når bit 3 er høyt har skiltet en så alvorlig feil at skiltet er slått av. Bit 4 angir at skiltet har feil på en eller flere blokker. Et skilt består av flere blokker som igjen er satt sammen av LED moduler. Bit 5 angir at teksten som er gitt til skiltet har feil. Det vil si at det er brukt ugyldige karakterer. Bit 6 angir at filene som er lastet ned på skiltet har feil. Bit 7 angir at selvtest av skiltet pågår. Under selvtestet vil alle LED tennes etter tur og det vil blir gitt alarm dersom det er feil på en eller flere LED. Bit 8 angir at lysstyrken på LED ikke blir satt til rett styrke. Det vil si at det er feil på LED regulatoren. Bit 9 angir hvilken side som sendes opp til VTS (vises) Dato: Side 89 av 111 Vedlegg 1

355 Prosessgrensesnitt Kommando Kommando settes av toppsystemet når skiltet skal utføre en selvtest. Når selvtesten er utført skal kommandoen nullstilles. Bit Maske Høy 0 1 Start selvtest 1 2 Vis side Vis side Verdier Følgende verdi behandles av toppsystemet som analoge verdi. Tilgjengelige verdier kan variere fra skilt til skilt. LED styrke: Prosent lysstyrke på skiltets lysdioder. Tekster Skiltet har to tekster. Tekst kommando settes av toppsystemet når skiltet skal vise en tekst. Teksten kan inneholde linjeskift. Et tekst med gyldige karakterer skal slå på skiltet. Skiltet skal slås av dersom teksten er tom eller består av kun et mellomrom tegn. Tekst status er teksten som viser på skiltet. Teksten skal inneholde linjeskift dersom det er brukt på skiltet. Dersom skiltet er av skal teksten være tom eller bestå av kun et mellomrom tegn. Parametere Skiltene har fire parametre. Tekstjustering: Lysstyrke kommando: Side intervall: Tidsavbrudd: Justering av teksten som skal vises på skiltet. 1 = venstre justert, 2 = midtstilt, 3 = høyre justert. Lysstyrken på LED på skiltet % angir fast lysstyrke. 0 angir Automatisk styring av lysstyrken. Intervall (sekunder) på skifte mellom å vise side1 eller side2 på skiltet. Tiden (minutter) fra skiltet mister kontakt med skiltstyringen til skiltet slås av Dato: Side 90 av 111 Vedlegg 1

356 Prosessgrensesnitt 71. Sabik Fritekstskilt blokk Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Et skilt er satt sammen av flere blokker. Blokkene er igjen satt sammen av flere LED moduler. Status Bit Maske Høy Lav Modul kommunikasjon Feilet Modul kommunikasjon Ok 2 4 Modul kommunikasjon Feilet til flere Modul kommunikasjon Ok 3 8 Spenning Feilet Spenning Ok 4 16 LED Mindre feil LED Ok 5 32 LED Kritisk feil LED Ok 6 64 Funksjon Feil Funksjon Ok Kun et av bit 1 og 2 kan være høy samtidig. Når bit 1 er høyt er det kommunikasjonsfeil til en modul. Når bit 2 er høyt er det kommunikasjonsfeil til flere moduler. Bit 3 angir at modulen har mistet spenningsforsyningen. Kun et av bit 4 og 5 kan være høy samtidig. Når bit 4 er høyt er det feil på maks 3 piksler. Skiltet er da fortsatt på. Når bit 5 er høyt er det feil på flere enn 3 piksler. Skiltet er da slått av. Bit 6 angir at modulen har funksjonsfeil. Dato: Side 91 av 111 Vedlegg 1

357 Prosessgrensesnitt 72. Runteller Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Godkjent Objektet brukes til kommunikasjonsjekk mot OPC servere, PLSer og andre styringsenheter. Runtellerobjektet skal alltid være med i styringsanleggene. Det skal være et objekt for hver OPC server og hoved PLS som eksisterer i anlegget. Dersom det ikke er mulig å implementere objektet direkte i OPC serveren så skal runteller objekt for OPC servere legges inn i den styringsenheten/plsen som ligger nærmest OPC serveren på nettverket. Tellere Hvert objekt har tre tellere. De er forklart i tabellen under. Det er angitt størrelse på tellerne, men det kan gjøres unntak for å tilpasse tellerne styresystemet. Verdi Runteller Teller_Til Teller_Retur Beskrivelse Teller som styresystemet øker med 1 for hvert minutt. Den skal være 16 bit uten fortegn. Tellerverdien skal resettes til 0 eller 1 når den kommer til en maks verdi. En kan for eksempel bruke minutter fra klokken til denne telleren (0-59). Teller som styresystemet mottar fra toppsystemet. Den skal være 32 bit uten fortegn. Styresystemet skal ikke skrive til denne telleren. Teller som styresystemet sender tilbake til toppsystemet. Den skal være 32 bit uten fortegn. Verdien skal være den samme som Teller_Til. Styresystemet skal altså kopiere verdien fra Teller_Til til Teller_Retur. Toppsystemet bruker Teller_Til sammen med Teller_Retur for å sjekke at kommunikasjon går begge veier og at styresystemet kjører. Dato: Side 92 av 111 Vedlegg 1

358 Prosessgrensesnitt 73. Klimaanlegg Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Objektet kan benyttes til klimaanlegg slik som varmepumper (oppvarming), luftkondisjoneringsanlegg (nedkjøling) og avfuktere. Klimaanlegg kan benyttes i tavlerom eller andre steder hvor man ønsker jevnt klima. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Feil OK 1 2 Alarm blokkert Alarmer Frigitt 2 4 Drift Av 3 8 Varmer 4 16 Kjøler 5 32 Avfukter 6 64 Styrt fra VTS Lokal styrt eller auto Lokal Auto eller styrt fra VTS Når bit 1 er høyt, skal bit 0 være lav. Dersom det aktuelle klimaanlegg ikke har utgangssignal for varmer, kjøler eller avfukting skal bitene indikere funksjonene anlegget har. Bit 3 og bit 4 skal ikke være høyt samtidig. Bit 6 og bit 7 skal heller være høy samtidig. I tunneler med oppringt samband, eks. ISDN D-pak, bør ikke status sendes fra styresystemet ved endringer. Dette gjøres for å forhindre unødvendige oppkoblinger av linjen. Fullstendig status, skal sendes på kommandoen Objekt 33. Oppdater verdi. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Start klimaanlegg 1 2 Stopp klimaanlegg Blokker alarmer 5 32 Frigi alarmer 6 64 Auto Styrt fra VTS Verdi Klimaanlegget kan ha to tellere som overføres til toppsystemet. Timer skal være 32 bit. Dersom kun 16 bits tellere støttes skal time tellingen bestå av 2 tellere. En for antall timer og en som nullstilles etter Minutt telleren overføres kun til toppsystemet dersom den kan nullstilles fra toppsystemet. Minutter kan være 32 eller 16 bit. Ved bruk av 32 bits tellere: Verdi Timer Minutter Ved bruk av 16 bits tellere: Verdi Timer* Timer Minutter Beskrivelse Totalt driftstid i timer for klimaanlegget. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Beskrivelse Antall ti tusen driftstimer for klimaanlegget. Antall driftstimer for anlegget. Nullstilles når Timer* økes med 1. Driftstid i minutter siden forrige reset av telleren. Dato: Side 93 av 111 Vedlegg 1

359 Prosessgrensesnitt 74. Konfigurasjonssystem Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Overvåker av et konfigurasjonssystem. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Konfigurasjon Oppdateres Konfigurasjon OK 1 2 Konfigurasjon Oppdatering feilet Konfigurasjon OK 2 4 Konfigurasjon Ugyldig Konfigurasjon OK 3 8 Konfigurasjon Mangler Konfigurasjon OK Kun et av bit 0, 1, 2 og 3 kan være høy samtidig. Når bit 0 er høyt er oppdateres konfigurasjonen. Når bit 1 er høy er det feil på konfigurasjonsdata og når bit 2 er høy finner system ikke konfigurasjonsdata. Dersom alle bit er lave er konfigurasjonssystemet OK. Bit 0 vil normalt bare være høy i noen sekunder og er tatt med for å signalisere at konfigurasjonen blir oppdatert. Dersom bit 1 er høy er det feil på den nye konfigurasjonsfilen, systemet fortsetter å bruke den gamle konfigurasjonen. Dersom bit 2 eller 3 er høy har ikke systemet noen gyldige konfigurasjonsdata. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Oppdater konfigurasjonsdata Normalt vil konfigurasjonsdata bli oppdatert automatisk med 1 minutts intervall, denne kommandoen gir operatøren mulighet til å oppdatere konfigurasjonen øyeblikkelig. Dato: Side 94 av 111 Vedlegg 1

360 Prosessgrensesnitt 75. Ombordkjøring Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Godkjent Spesial objekt for varsling av ombordkjøring, brukes på fergekaier. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Ombordkjøring Felt ikke valgt Ombordkjøring Av 1 2 Ombordkjøring Felt1 Ombordkjøring Av 2 4 Ombordkjøring Felt2 Ombordkjøring Av 3 8 Ombordkjøring Felt3 Ombordkjøring Av 4 16 Ombordkjøring Felt4 Ombordkjøring Av 5 32 Ombordkjøring Felt5 Ombordkjøring Av 6 64 Styrt manuelt (skjermsystem) Styrt lokalt / Automatisk Styrt lokalt Styrt manuelt / Automatisk Ombordkjøring Felt6 Ombordkjøring Av Ombordkjøring Felt7 Ombordkjøring Av Ombordkjøring Felt8 Ombordkjøring Av Ombordkjøring Felt9 Ombordkjøring Av Ombordkjøring Felt10 Ombordkjøring Av Ombordkjøring Felt11 Ombordkjøring Av Ombordkjøring Felt12 Ombordkjøring Av Ombordkjøring Felt13 Ombordkjøring Av Når ombordkjøring er av skal bit 0 til 5 og 8 til 15 være lav. Når ombordkjøring pågår vil kun ett av bit'ene 0-5 eller 8-15 være høy. Kommando Det skal være kun et kommando ord. Kommandoordet for de fire statusene slås sammen i OPC klient. Kommando ordet påvirker dermed de 4 status ordene. Bit Maske Høy 0 1 Start Ombordkjøring 1 2 Start Ombordkjøring Felt1 2 4 Start Ombordkjøring Felt2 3 8 Start Ombordkjøring Felt Start Ombordkjøring Felt Start Ombordkjøring Felt Slå av Ombordkjøring Styr manuelt (fra skjermsystem) Start Ombordkjøring Felt Start Ombordkjøring Felt Start Ombordkjøring Felt Start Ombordkjøring Felt Start Ombordkjøring Felt Start Ombordkjøring Felt Start Ombordkjøring Felt Start Ombordkjøring Felt13 Parametere Skiltene har en parameter. Tidsavbrudd: Tiden (minutter) fra ombordkjøring er aktivert til skiltstyring går tilbake til AUTO Dato: Side 95 av 111 Vedlegg 1

361 Prosessgrensesnitt 76. Brannplan Objekt versjon: 3.00 Dato: Status: Godkjent Objektet skal benyttes i anlegg hvor stengning og/eller ventilasjon er avhengig av hvor i anlegget det brenner. De fleste tunneler har kun ett styringsmønster ved brann, men enkelte kompliserte anlegg vil ha behov for mange brannplaner. Dersom det kun er ett styringsmønster for ventilasjon skal ikke dette objektet benyttes. Objektet benyttes en gang for hver brannplan. I anlegg hvor dette objektet er tatt i bruk skal brannventilasjon i objekt 31 ikke benyttes. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Brannplan av (ingen brannplan aktivert) 1 2 Brannplan starter 2 4 Brannplan normal startet 3 8 Brannplan storbrann startet 4 16 Brannplan feilet Brannplan ok Styrt fra VTS Auto Kun ett og alltid ett av bitene 0, 1, 2 eller 3 kan være høyt. Bit 4 angir at ønsket brannplan ikke kunne startes. Det kan f.eks. være fordi tilstrekkelig ventilasjon ikke starter eller fordi anlegget ikke stenger i henhold til plan. Dato: Side 96 av 111 Vedlegg 1

362 Prosessgrensesnitt Kommando Når et anlegg mottar kommando for aktivisering av brannplan, skal aktuell brannplan aktiviseres. Dette vil typisk være total stenging av en tunnel, samt start av brannventilasjon, settet på evakueringslys osv. Nøyaktig hva som skal skje ved aktivisering av en brannplan gis i egen plan for brann på det aktuelle sted. Bit Maske Høy 0 1 Start brannplan normal 1 2 Start brannplan storbrann 2 4 Stopp brannplan Auto Styr fra VTS Ved styring fra VTS skal Bit-7 settes samtidig som ett av bittene 0,1 eller 2. Brannplaner aktiviseres enten fra VTS eller fra automatikk ute i anlegget. Andre enkeltobjekter (vifter, skilt, bommer etc.) som inngår i en brannplanmatrise har høyere prioritet enn brannplanobjektet. Dersom alt er i automatikk, er det brannplanobjektet som har høyest prioritet. Endringer i forurensning skal da ikke kunne endre ventilasjonen. Når kommando Stopp brannplan sendes ned til anlegget skal ventilasjonen reguleres i henhold til objekt 31. Overordnede objekter for stenging skal forbli i satt tilstand. Dato: Side 97 av 111 Vedlegg 1

363 Prosessgrensesnitt 77. Kamera Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Godkjent Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Alarm Alarm ok 1 2 Alarm blokkert Alarm ikke blokkert 2 4 Feil Feil ok 3 8 Feil blokkert (tekniske feilmeldinger blokkert) Feil ikke blokkert 4 16 Kamera valgt Kamera ikke valgt 5 32 Dårlig bilde Bilde ok 6 64 Kamera ut av posisjon Posisjon ok Røyk detektert Røyk ikke detektert Kjøretøy i gal retning Ikke kjøretøy i gal retning Stopp detektert Ikke stopp detektert Kø Ikke kø Fotgjenger Ikke fotgjenger Alarm benyttes kun dersom det er knyttet deteksjon til kameraet. Ved billedanalyse i egen enhet, knyttes billedanalysen opp mot det kamera som billedanalyse foretaes på. Bit 2 feil benyttes på ikkeidentifiserte feil. Kun ett av bittene 2,3,5 og 6 kan være satt samtidig. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm 1 2 Frigi alarm 2 4 Blokker feil 3 8 Frigi Feil 4 16 Velg kamera 5 32 Aktiviser brannplan Kommando Blokker alarm (bit 0) skal blokkere statusbit 0,7,8,9,10,11. Kommando Blokker feil (bit 2) skal blokkere statusbit 2,5 og 6. Dato: Side 98 av 111 Vedlegg 1

364 Prosessgrensesnitt Parameter Der hvor det er lagt inn at kameraobjekt skal kunne aktivisere brannplan, skal vi kunne sette en parameter som gir hvilken brannplan som aktiviseres. Parameter Brannplan nr Beskrivelse Heltallsverdi for brannplan nr Dato: Side 99 av 111 Vedlegg 1

365 Prosessgrensesnitt 78. Status Objekt versjon: 1.00 Dato: Status: Foreldet Bruk spesifikke objekter. Dato: Side 100 av 111 Vedlegg 1

366 Prosessgrensesnitt 79. Klimastasjon Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Godkjent Dette er et samleobjekt spesielt tilpasset frittstående klimastasjoner. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Feil Ok 1 2 Blokkert Ok 2 4 Overføring historiske data startet Normal 3 8 Overføring historiske data fullført Normal 4 16 Alle lokale data slettes Normal Stasjonen gjør kontrollert omstart Ok Omstart fullført Normal drift Strømsparetilstand aktivert Normal drift Når Bit 0 har status høy skal alle andre bit være lave. Dersom stasjonens egen systemdiagnose finner feil skal innsending av analoge måleverdier stoppe. Når bit 1 er høy skal alle andre bit være lave. Stasjonen skal ikke lengre sende data fra seg og den skal ikke lengre inngå i lokal styring. Evt. lokal styring skal i et slik tilfelle gå til en predefinert tilstand. Bit 2 og Bit 3 kan ikke være høy samtidig Bit 3 Klimastasjon må nullstille dette automatisk etter 1 time eller ved første kommando. Bit 4 settes før sletting startes og nullstilles etter fullført sletting Bit 14 Nullstilles automatisk etter 1 time eller ved første kommando Dato: Side 101 av 111 Vedlegg 1

367 Prosessgrensesnitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker klimastasjon 1 2 Frigi klimastasjon 2 4 Hent historiske data 3 8 Hent siste bilde Restart klimastasjon Slett alle data i stasjon Parametere Parameteren benyttes til å navnsette klimastasjonen for identifikasjon. I tillegg til at klimastasjonen mottar parametrene fra skjermsystemet, skal de sendes til skjermsystemet ved endring lokalt ute på stasjonen. Parameter Stasjons ID Beskrivelse Navnsetter klimastasjonen. Datatype: 32 bit Integer. Verdi Posisjonen skal oppgis på formatet Euref 89 sone 33 som er nasjonalt referansesystem for Norge. Stasjonen settes opp etter målte koordinater på installasjonsstedet. Verdiene sendes skjermsystemet ved endring. Verdi X-koordinat Verdi Y-koordinat Verdi Z-verdi. (Høyde i meter) Beskrivelse Klimastasjonens x-posisjon. Datatype: 32 bit Signed Integer Beskrivelse Klimastasjonens y-posisjon. Datatype: 32 bit Signed Integer Beskrivelse Angir stasjonens plassering i høyde over havet. Datatype: 32 bit Signed Integer Dato: Side 102 av 111 Vedlegg 1

368 Prosessgrensesnitt 80. Nedbørsensor Objekt versjon: 1.2 Dato: Status: Godkjent Objektet skal benyttes i de tilfeller hvor det blir montert intelligent multifunksjonssensor for måling av nedbør og type. Ved bruk av analoge (4-20 ma) sensorer skal flere instanser av objekt 7-Analog benyttes i stedet. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Feil Ok 1 2 Blokkert Frigitt / Ok 2 4 Tilsmusset, service må utføres Ok 3 8 Kritisk tilsmusset, service må utføres Ok Yr Ikke yr Regn Ikke regn Hagl Ikke hagl Snø Ikke snø Nedbør Ikke nedbør Når bit 0 er høy skal bit 2,3,8,9,10,11 og 12 være lave. Dersom sensoren har gått i feil oppdateres analog verdi for statuskode og sensoren skal ikke lengre benyttes i lokal styring. Når bit 1 er høy skal alle andre bit være lave. En blokkert sensor skal ikke gi alarmer eller benyttes i styring. Verdifelt holdes uendret. Kun ett av bit 2 og 3 kan være høy samtidig, og benyttes i tilfeller hvor sensoren krever service, men fortsatt leverer gyldige måleverdier. Statuskode fra sensoren oppdateres på eget verditag i tillegg. Kun et av bit nr. 8,9,10 eller 11 kan være høy samtidig. Alle kan være lave, og indikerer ingen nedbør. Dersom sensoren ikke skiller mellom forskjellig type nedbør benyttes bit 12. Da skal bit 8,9,10 og 11 være lave. Dato: Side 103 av 111 Vedlegg 1

369 Prosessgrensesnitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker sensor 1 2 Frigi sensor 2 4 Nullstill Nedbørsakkumulering Verdi Følgende verdier skal leveres fra sensor. Boolske måleverdier sendes som status. Verdi Sensor statuskode Beskrivelse Feil/servicekode fra sensor basert på produsentens dokumentasjon. Ved normal drift settes verdien til 0. Verdi Nedbørsintensitet Beskrivelse Skalert verdi i millimeter/time med to desimaler. Verdi Akkumulert nedbør Beskrivelse Skalert verdi i millimeter. Verdi Sikt Beskrivelse meter Dato: Side 104 av 111 Vedlegg 1

370 Prosessgrensesnitt 81. Vegbanesensor Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Foreldet Dato: Side 105 av 111 Vedlegg 1

371 Prosessgrensesnitt 82. Brannplan_overordnet Objekt versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Dette objektet er overordnet for objekt 76 Brannplaner. Det benyttes normalt et objekt for hvert anlegg. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Brannplan av (ingen brannplan aktivert) 1 2 Brannplan starter 2 4 Brannplan normal startet 3 8 Brannplan storbrann aktivert 4 16 Brannplan feilet Brannplan ok Styrt fra VTS Auto Kun ett og alltid ett av bitene 0,1,2 eller 3 kan være høyt samtidig. Bit 6 forteller om brannplan for storbrann er aktivisert fra VTS. Kommando Bit Maske Høy Aktiviser brannplan for storbrann 2 4 Stopp brannplan Auto Styr fra VTS Bit 1 benyttes av operatør i tilfelle kjørende brannplan skal oppjusteres til storbrann. Nødvendige reguleringsendringer i anlegget skal baseres på kjørende brannplan. Bit 2 stopper brannplan i aktivisert objekt 76. Dato: Side 106 av 111 Vedlegg 1

372 Prosessgrensesnitt Bit 7 maskes inn sammen med bit 1 eller bit 2 når kommando sendes fra VTS. Verdi Verdien skal vise kjørende brannplan. Denne settes til 0 når brannplan ikke er aktivisert. Verdi Brannplan nr. Beskrivelse Angir kjørende brannplan. Datatype: 16 bit Unsigned Integer Dato: Side 107 av 111 Vedlegg 1

373 Prosessgrensesnitt 83. Strålingssensor Objekt versjon: 1.01 Dato: Status: Godkjent Strålingssensor er en sensortype som måler inn- og/eller utstråling, av sollys og/eller infrarød varmestråling mot/fra bakken under sensoren. En strålingssensor kan være en enkelt måler som måler i én eller to retninger, eller sammensatt av flere målere som måler på forskjellige bølgelender av varmestråling og lys. Noen typer målere gir bare netto stråling (innstråling utstråling), som da må angis med fortegn. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Feil OK 1 2 Blokkert Frigitt/OK 2 4 Kritisk høyt nivå Normalt eller bit 3/4/5 3 8 Kritisk lavt nivå Normalt eller bit 2/4/ Høyt nivå Normalt eller bit 2/3/ Lavt nivå Normalt eller bit 2/3/ Service må utføres OK Verdifeil OK Når bit 0 er høyt skal bit 2, 3, 4, 5 og 7 være lave. En sensor med feil skal ikke benyttes i styring og skal ikke gi alarm for nivåer. Når bit 1 er høyt skal alle andre bit være lave. En blokkert sensor skal ikke gi alarmer og ikke benyttes i styring. Bit 2, 3, 4 og 5 støttes der disse alarmene er av interesse, kun ett av disse bitene kan settes på én gang. Alarmer på strålingssensor kan benyttes der sensoren skal brukes til f.eks. varsling av glatt vegbane, og prosessbeskrivelsen må angi hvordan alarmgrenser skal knyttes til måleverdier, og hvordan alarmer skal styre varsling. Bit 6 brukes kun unntaksvis, dersom sensor eller tilhørende elektronikk varsler feilindikasjoner, kalibreringsbehov el. l, men målesignalet fortsatt er gyldig og kan brukes til indikering og styring. Når bit 7 er høyt skal bit 2, 3, 4 og 5 være lave. En sensor med verdifeil skal ikke benyttes i styring. Verdifeil er en alarm som skal genereres dersom sensoren har gitt samme verdi over en parameteriserbar tid.. Dato: Side 108 av 111 Vedlegg 1

374 Prosessgrensesnitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker 1 2 Frigi Verdi Verdi Sollys innstråling Sollys utstråling IR innstråling IR utstråling Netto stråling Beskrivelse Skalert verdi for måling. Skalert verdi for måling. Skalert verdi for måling. Skalert verdi for måling. Skalert verdi for måling. Verdier angis som 16-bits med fortegn, og strålingsverdier angis i heltalls W/m². Inn- og utstrålinger vil alltid være positive verdier. Netto stråling vil være positiv eller null når innstråling utstråling, og negativ når innstråling < utstråling. Parametere Parameter Midlingstid (sek) Verdifeilforsinkelse (min) Kritisk høyt nivå grenseverdi Kritisk lavt nivå grenseverdi Høyt nivå grenseverdi Lavt nivå grenseverdi Beskrivelse Midlingstid for målte verdier før de kan brukes i prosessen Forsinkelse før det skal gis feil dersom måler holder seg på konstant samme verdi Grenseverdi for kritisk høyt nivå Grenseverdi for kritisk lavt nivå Grenseverdi for høyt nivå Grenseverdi for lavt nivå Parametere angis som 16-bits verdier med fortegn. Grenseverdier for alarmer og styring/varsling brukes bare ved behov og når alarmer skal støttes i statusordet. Alarmer på strålingssensor kan benyttes der sensoren skal brukes til f.eks. varsling av glatt vegbane, og prosessbeskrivelsen må angi hvordan alarmgrenser skal knyttes til måleverdier, og hvordan alarmer skal styre varsling. Dato: Side 109 av 111 Vedlegg 1

375 Prosessgrensesnitt 84. Vegtilstandssensor Objekt versjon: 2.1 Dato: Status: Godkjent Objektet er beregnet på intelligente sensorer for tilstandsmåling av vegbanens overflate, for eksempel basert på spektrografisk måleprinsipp. Dersom sensoren skal levere analoge verdier som for eksempel nivå eller friksjon skal disse defineres som objekt-7 - analog. Blokkering og feilbit i hvert objekt-7 skal følge status til dette objektet. Enkelte tilstander i statusord kan presenteres på bakgrunn av analoge målinger fra tilleggssensorer. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Feil OK 1 2 Blokkert Frigitt/OK Service må utføres OK Vegbane tørr Ikke tørr Vegbane fuktig Ikke fuktig Vegbane våt Ikke våt vegbane Vegbane slaps Ikke slaps på vegbanen Vegbane snø Ikke snø Vegbane is Ikke is på vegbanen Is varsel (Fare for is) Ikke fare for is Is alarm Ikke is alarm Frost varsel Ikke frost Bit-0 settes høy ved feil på sensoren som fører til manglende eller gale måleverdier. Statuskode fra sensoren overføres på eget verdi-tag i tillegg. Når bit 0 er høyt skal alle bit fra og med bit 2 til og med 26 være lav. Når bit-1 er høy skal alle andre bit være lav. Ved blokkering skal verdi-tag for statuskode beholde siste lovlige verdi. En blokkert sensor skal ikke inngå i styring. Bit-6 benyttes i de tilfeller hvor sensoren krever service, men fortsatt leverer gyldige måleverdier. Statuskode fra sensoren overføres på eget tag i tillegg. Dato: Side 110 av 111 Vedlegg 1

376 Prosessgrensesnitt Kun ett av bitene kan være høy samtidig. Alle kan ikke være lave samtidig med mindre bit 0 er høyt på grunn av feil i sensor. Bit kan ikke være høy samtidig. Kun ett av bitene kan være høy. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker 1 2 Frigi Blokkert sensor skal ikke inngå i styring. Verdi Verdi Sensor statuskode Beskrivelse Heltall basert på produsentens dokumentasjon. Dato: Side 111 av 111 Vedlegg 1

377 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt Kommunikasjons skjema Kommunikasjons skjema VTS KOMMUNIKASJON FOR ANLEGG MED OPC GRENSESNITT VTS KOMMUNIKASJON FOR ANLEGG MED DPAK ELLER SMS GRENSESNITT EKSEMPEL FOR ANLEGG MED OPC GRENSESNITT EKSEMPEL FOR ANLEGG MED DPAK ELLER SMS GRENSESNITT Prosessgrensesnitt Vedlegg 2.doc

378 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt VTS kommunikasjon for anlegg med OPC grensesnitt Dato Navn Firma Fylke Kommune Vei nr Anleggsnavn Sentral Definisjon retning 1 Definisjon retning 2 Objekt navn Objekt type Element Data type OPC Item navn Prosessgrensesnitt Vedlegg 2.doc

379 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt VTS kommunikasjon for anlegg med Dpak eller SMS grensesnitt Dato Navn Firma Fylke Kommune Vei nr Anleggsnavn Sentral Definisjon retning 1 Definisjon retning 2 Objekt navn Objekt type Element DB nr DB offset Størrelse Prosessgrensesnitt Vedlegg 2.doc

380 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt Eksempel for anlegg med OPC grensesnitt Dato 14.Mars 2000 Navn Kenneth Herskedal Firma TRAFSYS as Fylke Hordaland Kommune Odda Vei nr Rv 550 Anleggsnavn Eitrheimstunnelen Sentral AS01 Definisjon retning 1 Definisjon retning 2 Mot Odda Fra Odda Objekt navn Objekt type Element Data type OPC Item navn BS01 nødskap status 1 byte [tcp/ip: ]db40.dbw 0 BS01 nødskap kommando 1 byte [tcp/ip: ]db41.dbw 0 BS02 nødskap status 1 byte [tcp/ip: ]db40.dbw 2 BS02 nødskap kommando 1 byte [tcp/ip: ]db41.dbw 2 CO1 sensor status 1 byte [tcp/ip: ]db40.dbw 4 CO1 sensor kommando 1 byte [tcp/ip: ]db41.dbw 4 CO1 sensor verdi 2 byte [tcp/ip: ]db44.dbw 0 CO1 sensor parameter LL 2 byte [tcp/ip: ]db46.dbw 0 CO1 sensor parameter L 2 byte [tcp/ip: ]db46.dbw 2 CO1 sensor parameter H 2 byte [tcp/ip: ]db46.dbw 4 CO1 sensor parameter HH 2 byte [tcp/ip: ]db46.dbw 6 Prosessgrensesnitt Vedlegg 2.doc

381 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt Eksempel for anlegg med Dpak eller SMS grensesnitt Dato 14.Mars 2000 Navn Kenneth Herskedal Firma TRAFSYS as Fylke Hordaland Kommune Odda Vei nr Rv 550 Anleggsnavn Eitrheimstunnelen Sentral AS01 Definisjon retning 1 Definisjon retning 2 Mot Odda Fra Odda Objekt navn Objekt type Element DB nr DB offset Antall byte BS01 nødskap Status BS01 nødskap Kommando BS02 nødskap Status BS02 nødskap Kommando CO1 sensor Status CO1 sensor Kommando CO1 sensor Verdi CO1 sensor parameter LL CO1 sensor parameter L CO1 sensor parameter H CO1 sensor parameter HH Prosessgrensesnitt Vedlegg 2.doc

382 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt Eksempel på bruk av objekt Dokument versjon: 1.0 Dato: Status: Godkjent Eksempelet tar utgangspunkt i status og kommando for stenging av tunnel med bruk av objektet 6. Stenging. Objektet er gjengitt nedenfor. Fremgangsmetoden i eksempelet gjelder alle objekter. Ved uklarheter i bruk av objektene, ber vi dere ta kontakt med Statens vegvesen ved prosjektledelsen for det prosjektet objektene skal benyttes i. De vil svare på spørsmål direkte eller videre formidle kontakt med leverandør av toppsystemet eller VTS/VS. Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Åpnes (Åpning pågår) 1 2 Stenges (Stenging pågår) 2 4 Åpen 3 8 Stengt 4 16 Åpning feilet 5 32 Stenging feilet 6 64 Styrt fra VTS Styrt fra branntablå eller Auto Styrt fra branntablå Styrt fra VTS eller Auto Kun ett og alltid ett av bitene 0, 1, 2, 3, 4 eller 5 skal alltid være høy. Kun ett av bitene 6 og 7 skal være høy. Kommando Bit Maske Høy 0 1 Åpne 1 2 Steng 2 4 Nødsteng Auto Styr fra VTS Både Steng og Nødsteng skal kunne brukes til å stenge tunnelen. Dette gjelder alle tunneler, også de som ikke har sekvensiell stenging. Eksempel Kommandoen overføres som et tag fra toppsystem til OPC Server for styringsanlegget. Et tag er en 8, 16 eller 32 bits verdi. I noen PLS fabrikat vil det være naturlig å velge typen WORD. På samme måte overføres status tag fra OPC Server til toppsystem. Status og kommandoer angis med bit som er høye eller lave. Hvert av bitene i tagene har dermed en egen betydning. Status og kommando bit som ikke blir brukt skal alltid være lav. Status bit skal beholde tilstanden helt til situasjonen opphører. For eksempel skal bit 3 (stengt) i status tag være høy helt til tunnelen er åpen, åpning pågår eller stenging feilet. Kommandoen kan sendes fra toppsystemet på to måter. Begge metodene skal støttes av styresystemet. Kommando bit kan gis som pulser. De kan også beholde verdien helt til et nytt kommando bit settes. Uansett skal en kommando holdes av tunnelen helt til en kontra kommando gis. Det vil si at dersom bit 1 er eller har vært høyt (steng), skal tunnelen være stengt helt til bit 0 (åpne) eller bit 6 (auto) blir høyt. Prosessgrensesnitt Vedlegg 3.doc

383 Statens vegvesen Prosessgrensesnitt Eksempel på stenging og åpning fra VTS. VTS PLS i tunnel 1. VTS ønsker å styre stengingen manuelt og setter PLS gir tilbakemelding om at stengingen er styrt derfor bit 7 (Styr fra VTS). Tallet 128 skrives da til fra VTS. Tallet 68 skrives til status til VTS (kun kommandoen til tunnelen. dersom tunnelen er åpen, ) 2. VTS overfører tallet 0 til tunnelen. PLS skal huske alle kommandoer og beholder derfor styrt fra VTS. 3. VTS stenger tunnelen. Tallet 2 overføres da til tunnelen. Merk at bit 7 nå er lav, men stenging er fremdeles styrt fra VTS fordi Auto kommando ikke er gitt. PLS iverksetter stenging. PLS overfører straks statusen 66 (64 + 2). PLS stenger tunnelen med skilt, vekselblinkere og bommer. Etter at stengingen er utført, overfører PLSen statusen VTS åpner tunnelen igjen og overfører tallet 1 til tunnelen. 5. VTS setter stengingen tilbake til Auto og overfører tallet 64 til tunnelen. (64 + 8) PLS iverksetter åpning av tunnelen og overfører 65 (64+1) mens åpningen pågår. Når tunnelen er åpen overføres statusen 68 (64 + 4). PLS setter stengingen i normal status og overfører ny status. Vanligvis er normal status åpen og tallet 4 overføres da til VTS. Alternativt kan kommandoene inneholde flere bit samtidig. Funksjonaliteten i tunnelen skal i dette eksempelet være likt eksempelet over. VTS PLS i tunnel 1. VTS ønsker å stenge tunnelen og setter derfor bit 7 og 1. Tallet 130 skrives da til kommandoen til tunnelen. PLS iverksetter stengingen. Status for Styrt fra VTS og Åpning pågår overføres til VTS. Når stengingen er utført skal statusen 72 (64 + 8) 2. VTS setter tunnelen tilbake til Auto. Kommandoen 64 overføres til PLS. overføres til VTS. PLS setter tunnelen tilbake til normal stilling som er åpen. Når tunnelen er åpen sendes statusen 4 til VTS. Prosessgrensesnitt Vedlegg 3.doc

384 Dokument versjon: 1.0 Dato: 13/ Status: Godkjent Prosessgrensesnitt Vedlegg-4 Navnestandard for OPC-ItemId (OPC Tag navn) Dersom det er støtte i opc-serveren for egendefinerte navn på opc-tagger, skal egen navnestandard benyttes. Hensikten er å gi en unik identifikasjon av objektet. Dette skal gi bedre lesbarhet samt enklere konfigurasjon av opc-klient og toppsystem. Følgende syntaks skal benyttes for navngiving av ItemID. anlegg. sentralid. id. pgnr. status kommando verdi. parameter. måleverditype parameternavn Forklaring anlegg sentralid id pgnr status kommando verdi parameter Måleverditype Parameternavn Unikt og lett forståelig navn på anlegg. Unikt navn på fordeling og/eller styreenhet. Unik identifikasjon av objektet i anlegget. Eks. CO2, V01, BS07 Prosessgrensesnittnr. Referanse til benyttet objektnummer fra dokumentet Prosessgrensesnitt vedlegg-1 Dette er Låste navn hvor innhold skal være i henhold til beskrivelse for benyttet objekt. Ref pgnr. Angir hvilken målerverdi. Eks. middelvind, lufttemperatur Beskrivende navn på parameter. Eksempler på bruk TESTTUNNEL.AS01.BS03.1.STATUS TESTTUNNEL.AS01.BS03.1.KOMMANDO TESTTUNNEL.AS01.TEMP4.7.STATUS TESTTUNNEL.AS01.TEMP4.7.KOMMANDO TESTTUNNEL.AS01.TEMP4.7.VERDI.LUFTTEMPERATUR TESTTUNNEL.AS01.TEMP4.7.PARAMETER.MIDLINGSTID TESTTUNNEL.AS01.TEMP4.7.PARAMETER.FEILVERDIFORSINKELSE KLIMASTASJON.OS1.VIND1.7.STATUS KLIMASTASJON.OS1.VIND1.7.KOMMANDO KLIMASTASJON.OS1.VIND1.7.VERDI.VINDSTYRKE KLIMASTASJON.OS1.VIND1.7.PARAMETER.MIDLINGSTID KLIMASTASJON.OS1.VIND1.7.PARAMETER.FEILVERDIFORSINKELSE Side 1 av 1 Vedlegg 4

385 KONKURRANSEGRUNNLAG Tegningshefte Hestnestunnelen Silje Aune Fv.17 Oppgradering av nødutstyr Fra pr: 7420 til pr.8386 Region nord Bodø, R.vegktr Dato: 2. mai, 2013

386 TEGNINGSLISTE A100 Hestnestunnelen, elektro: Tegn.nr. Lagt på e-room Tegningstittel Utarbeidet av Tegningsdato Revisjon/dato A B C I-tegninger I240 Eksisterende installasjon - oversikt svv I241 Utstyrsplassering, kabelføringer - oversikt svv I301 Jordingsanlegg - oversikt svv I311 Teknisk bygg, T1 - oversiktsskisse svv I333 Montering av nødskap i tunnel svv I335 Merking av nødstasjoner svv I401 Trekkerørtabell svv I480 Dokumentkravplan, 3 sider. svv M-tegninger M104 Fibernett, prinsipptegning svv M105 Fiberterminering svv M106 IO-liste svv M501 Utstyrsplassering, T1 svv M502 Utstyrsplassering, T2 svv M505 Oversiktsskjema, fordelinger og stigeledninger svv M510 Nødstyrepanel svv M551 Radiokommunikasjonsanlegg, prinsipp svv N-tegninger N100 Armaturliste svv