Saker til behandling. Justering av boligplan for mennesker med utviklingshemming

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 7/15 14/ /15 13/ /15 13/ /15 12/ Saker til behandling Høring - Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Justering av boligplan for mennesker med utviklingshemming Forslag til endringer av reguleringsplaner i Sørlandsparken - offentlig ettersyn Tilbakebetaling av lån - Stiftelsen Vigeland Hovedgård /15 15/ Deltakelse i Kristiansandsguiden Referatsaker 1/15 15/ Setesdalsbanen - Anmodning om igangsetting av fredningsprosess 20 2/15 14/ Kommunereform og kraftinntekter delutredning 20 1

2 Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 7/15 Høring - Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 203 Saksbehandler Gerd Signe Vigebo Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Regjeringen foreslår å overføre ansvar for skatteoppkreverfunksjonen fra kommune til stat. Overføringen er foreslått gjennomført fra Finansdepartementet sendte saken på høring med høringsfrist Høringen bygger på en utredning fra Skattedirektoratet av Forslaget kan få betydelig negative konsekvenser for Vennesla kommune. Dagens skatteinnkreving er svært effektiv. Forslaget innebærer en stor risiko for reduserte inntekter til fellesskapet (jfr. vedlagte rapport fra Oslo Economics). De kommunale skatteoppkreverne er viktig for god lokal økonomistyring, og forslaget innebærer en risiko for kommunens likviditet, økonomistyring og økonomikompetanse. Vi risikerer reduksjon av nødvendig kompetanse i kommunen. Vi mener dagens løsning gir de beste resultatene og fremstår som en effektiv organisering. Konsekvensen for de ansatte på skatteoppkreverkontoret er for dårlig vurdert i utredningen. Det samme gjelder hvordan realiseringen av de påståtte gevinstene er tenkt gjennomført. En overføring av skatteoppkreverne til staten vil være en irreversibel reform, og spørsmålet hører hjemme i diskusjonen om ny kommunestruktur og oppgavefordeling. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret i Vennesla går i mot regjeringens forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten. Vår begrunnelse for dette er følgende: a) Nærhet og lokalkunnskap er viktig for gode resultater. Forslaget innebærer en sterk sentralisering / regionalisering hvor nærhet og lokalkunnskap svekkes. b) Forslaget innebærer en klar risiko for provenytap for det norske 3

4 fellesskapet. c) Forslaget innebærer en stor risiko for dårligere likviditet, økonomistyring og økonomikompetanse i kommunene. d) Konsekvensen for de ansatte på skatteoppkreverkontoret er for dårlig vurdert. e) Hvordan gevinstrealiseringen er tenkt gjennomført er for dårlig vurdert. f) En overføring vil være irreversibel, og manglende utreding av gevinster, og klar risiko for provenytap gjør at overføring til staten frarådes. g) Det er naturlig å behandle spørsmålet om organisering av skatteoppkreverfunksjonen i kommunereformen. 2. Kommunestyret viser for øvrig til rådmannens saksframlegg. Vedlegg: 1 Høringsbrev av Brev til kommunene av Rapport fra Skattedirektoratet av Rapport fra Oslo Economics 4

5 Bakgrunn for saken: Regjeringen foreslår å statliggjøre den kommunale skatteinnkrevingen. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist Høringsbrev av , eget brev til kommunene av , samt rapport fra Skattedirektoratet av følger vedlagt. I dag blir skatten fastsatt av staten, og kommunene står for innkrevingen. Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverne har vårt oppe flere ganger før, men aldri fått flertall i Stortinget. Regjeringen begrunner forslaget med at det vil gi stordriftsfordeler både faglig, administrativt og for drift og utvikling av IKT-systemer. I tillegg at et samlet ansvar hos Skatteetaten vil gi mer lik behandling av skattyterne og bedre rettsikkerhet. Den skatteog avgiftspliktige vil få én etat å forholde seg til. Merknader: Innledningsvis vil vi bemerke at høringsdokumentene i svært liten grad gir noen begrunnelse for hvorfor skatteoppkreverfunksjonen skal overføres fra kommune til stat. Vi mener hovedspørsmålet er hvorfor overføringen skal skje, og at dette er svært lite utredet. Rapporten fra Skattedirektoratet beskriver i stor grad hvordan overføringen kan skje. Forslaget kan få betydelige negative konsekvenser for Vennesla kommune. Dette er omtalt nedenfor. Skatteoppkreverfunksjonen i Vennesla kommune Skatteoppkreverfunksjonen i kommunen er organisert under økonomiseksjonen. Vi har også ansvar for skatteoppkreverfunksjonen for Iveland kommune (vertskommunemodell). Det er 1,8 stillinger fordelt på 3 ansatte. (Skatteoppkrever i 100 % stilling, konsulent i 50 % stilling og sekretær i 30 % stilling). Vi har dyktige ansatte med god kompetanse. Kommunen er medlem i Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder. Arbeidsgiverkontrollene blir utført i samarbeid med dem. Skatteoppkreveren er viktig for Vennesla kommune Skatteoppkreverfunksjonen er viktig for hele vår lokale økonomistyring. Skatteoppkreveren inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Erfaringen viser at man fanger opp avvik fra forventet skatteinngang langt raskere enn man klarer på nasjonalt plan. Dette gir kommunene mulighet for å justere driften, eller forberede dette, tidligere enn dersom man skulle vente på statens offisielle justerte skattetall. Dette er særlig viktig i perioder med sviktende skatteinngang. Dersom skatteinnkrevingen blir statliggjort må kommunene fortsatt kreve inn penger. Det er foreslått at kommunene kan beholde særnamsmannskompetansen på 5

6 kommunale krav, men innfordringsmiljøet vil bli redusert drastisk, og det er uklart hva som skjer med kompetansen og effektiviteten i det øvrige innfordringsarbeidet. Samarbeidet mellom skatteoppkreveren og lønningskontoret er også viktig for god økonomistyring i kommunen. Stor risiko for provenytap Dagens skatteinnkreving ligger helt i verdenstoppen. Vi mener at departementets forslag innebærer en klar risiko for provenytap. Dette spørsmålet er utredet av Oslo Economics, som har gått gjennom tallmaterialet og beregnet konsekvensene av endret innfordringsprosent. Det er enighet om at arbeidsgiveravgift og merverdiavgift er de skatteartene som best kan sammenlignes. I følge statsbudsjettet 2015 har kommunene en innkrevingsgrad på arbeidsgiveravgift på 99,8 %, mens statens sentraliserte innkreving av merverdiavgift er mindre effektiv på 99,4 %. For Vennesla var dette 99,9 % siste år. Dette kan virke marginalt, men dersom statens lavere innkrevingsgrad lå til grunn for innkreving av de kommunale skattene ville fellesskapet tape flere hundre millioner hvert år. Oslo Economics beregninger viser at endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre departementets forslag ulønnsomt for fellesskapet. Selv etter den foreslåtte bemanningsreduksjonen. Beregningene viser videre at det norske felleskapet risikerer et årlig provenytap i området 0,5-1,5 milliarder kroner dersom forslaget blir vedtatt. Se for øvrig vedlagte rapport fra Oslo Economics. I denne forbindelse er det også verd og merke seg at statlig innkreving av mva har hatt en negativ utvikling. Det siste året har Vennesla følgende løsningsgrad: Resultat pr. Skatteart Arbeidsgiveravgift 99,9 % Forskuddsskatt, upersonlig (firma) 99,3 % Restskatt, upersonlig 100,0 % Forskuddsskatt, person 99,0 % Forskuddstrekk 99,9 % Restskatt, person 94,2 % Vi tror lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode lokale resultatene. Selv med interkommunale ordninger vil lokalkunnskapen være bedre enn med en sentralisert statlig ordning. God kommunikasjonen mellom økonomifunksjonen i samarbeidskommunene gjør at dette fungerer bra. Den anførte bemanningsreduksjonen er ikke sannsynlig. Forventede gevinster av fagsystemet SOFIE er allerede hentet ut. Restansene som blir betalt «automatisk» vil 6

7 være like uavhengig av organisering. For de sakene som behandles manuelt, er utøvelse av skjønn et mål og en forutsetning for rettsikkerhet og et godt resultat. Disse sakene vil være de samme uansett organisering, men vi tror dagens organisering gir bedre forutsetning for manuell behandling, eks. «debitortilpasset innkreving». Dette viktige aspektet synes ikke belyst i høringsdokumentene. Forlagets vurdering av risiko for provenytap synes lite vurdert. Den tar ikke høyde for ovennevnte momenter og gir inntrykk av å være tilpasset et ønsket resultat. Vi ser altså ingen grunn til å statliggjøre vår skatteoppkrever, og har liten tro på at resultatene vil bli bedre dersom oppgavene skal utføres på sentralt eller regionalt hold. Nærhet til skattesubjektene, forebyggende arbeid og svart økonomi Skatteoppkreverne jobber proaktivt og preventivt for å sikre at arbeidsgiverne innberetter riktig grunnlag. Vår kontorkontroll innebærer synlig og merkbar aktivitet overfor arbeidsgiverne. Vi purrer når vi ikke mottar oppgaver, vi kontakter dem pr. telefon når vi ser at de har innberettet feil, vi oppsøker dem fysisk og etterspør oppgaver, og gjennom vår arbeidsgiverkontroll avdekker vi det som skulle vært innberettet. Vi gjør altså svært viktig preventivt arbeid som bidrar til at arbeidsgiverne innberetter riktig grunnlag, trekker og innbetaler riktig beløp. I tillegg til forskuddsordningen, er det dette arbeidet, og nærheten til skattyterne som gir dagens gode resultater. Vi mener derfor at vår nærhet til innbyggerne og vår lokalkunnskap i stor grad bidrar både til forskuddsordningens suksess, og til de gode resultatene for innkreving av de andre skatteartene. Nærheten til skattesubjektene er også viktig i kampen mot svart økonomi. Vår lokale tilstedeværelse som kontrollinstans har en klar preventiv virkning. Dersom skatteoppkreverne statliggjøres og sentraliseres vil avstanden mellom kontrollinstansen og kontrollsubjektene øke i vesentlig grad. Mange kommuner og byer vil ikke ha noen form for kontrollinstans, og dette vil være en betydelig risikofaktor for økt svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Vi har også erfaring at nærhet til innbyggerne er viktig for å bistå de vanskeligstilte skatteyterne som ikke er i stand til å ta være på sine egne interesser. Nærhet og lokalkunnskap er viktig for å forstå og hjelpe de som trenger det mest. I forslaget hevdes at en overføring av skatteoppkreverfunksjonen vil legge til rette for en mer digital forvaltning og brukervennlige løsninger. Kommunene har lenge kjempet for å få bedre løsninger for brukerne, bl.a. å innføre mer fleksible og elektroniske betalingsløsninger. Dette er ikke blitt prioritert hos skatteetaten, og vi stiller dermed spørsmål til om en overføring til staten vil medfør mer digital forvaltning og brukervennlige løsninger. 7

8 Vi mener altså at vår nærhet til skyldnerne og vår lokalkunnskap i stor grad bidrar både til forskuddsordningens suksess og til de gode resultatene for innkreving av de andre skatteartene. Robuste fagmiljøer og god distriktspolitikk Reformtilhengerne er opptatt av at 60 % av skatteoppkreverkontorene benytter to eller færre årsverk, og hevder at dette ikke bidrar til robuste fagmiljøer. Vi mener kommunene selv har best kompetanse til å vite hva som er klok organisering lokalt. Et godt og robust fagmiljø er et miljø som lykkes i å gjøre jobben sin. Det er resultatene som teller. Som allerede nevnt dokumenterer Finansdepartementet selv at de kommunale skatteinnkreverne har bedre resultat enn staten. Det hevdes at en god regional fordeling av de nye kontorene gjør reformen til god distriktspolitikk. En reduksjon fra 288 til 27 kontorer medfører selvfølgelig en massiv sentralisering. Ved gjennomføring av forslaget vil 261 kommuner fratas kompetanse, arbeidsplasser og et viktig ansvar som de i dag forvalter på en god måte. I skattedirektoratets utredning legges det til grunn at det skal være et innfordringskontor i Kristiansand, og arbeidsgiverkontroll i Grimstad. Forholdet til kommunereformen Forslaget om statliggjøring kommer på et overraskende tidspunkt, midt i kommunereformen. I kommunereformen er et viktig mål å «flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner». Regjeringen sier den vil «vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.» (Hentet fra regjeringens nettsted, Å statliggjøre skatteinnkrevingen er et tiltak som går motsatt vei av regjeringens mål for kommunereformen. Skatteoppkreverne er i dag en sentralt, integrert del av det lokale administrative apparatet. Det er vanskelig å forstå hvorfor skatteinnkrevingen skal behandles særskilt, og før man diskuterer den totale oppgave- og ansvarsfordelingen. Etter det vi kjenner til er det ikke gjort noen faglig utredning av hvilken rolle skatteoppkreverne spiller i kommunens totale økonomiske fagmiljø, og betydning fagkompetansen har for god lokal økonomistyring. Hvorfor skal ikke alle oppgaver ses i sammenheng? Regjeringen hevder at skatteinnkrevingen ikke er en naturlig kommunal oppgave, blant annet fordi det skal utøves «liten grad av skjønn». Vi mener at nettopp muligheten til å utøve lokalt skjønn innenfor lovens rammer, er et bidrag til våre gode resultater, og stiller oss dermed uforstående til påstanden. Vi mener at nærheten, tilstedeværelsen og forståelsen for de lokale forholden bidrar både til lojalitet og legitimitet til skattesystemet. Det er faktisk slik at Stortinget ved tvangsinnfordring faktisk har pålagt skatteoppkreverne å bruke skjønn i enkelte spørsmål. 8

9 Etter vårt syn er organiseringen av skatteoppkreverne en naturlig del av gjennomgangen av den samlede oppgave- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune. Vi mener derfor det er uheldig å forsere en beslutning om dette når, og anbefaler at spørsmålet behandles i forbindelse med behandlingen av kommunereformen. Forholdet til ansatte En statliggjøring vil få konsekvenser for de tre ansatte på skatteoppkreverkontoret. I følge rapporten fra Skattedirektoratet må spesielle vilkår være oppfylt før en overføring av skatteoppkreverfunksjonen anses som en virksomhetsoverdragelse. Det er derfor ikke klart hva som er de ansatte og kommunens rettigheter og plikter. Vi mener det er viktig å ta godt vare på de ansatte, og at disse forholdene skulle vært klarlagt før forslaget om statliggjøring blir behandlet. Gevinstrealisering Skatteetatens utredning sier at forslaget vil innebære en innsparing på flere millioner kroner. Som omtalt ovenfor tror vi det er stor risiko for at disse gevinstene ikke blir en realitet. Hvis vi likevel legger til grunn at gevinstene er realistiske, savner vi en konkretisering av hvordan disse skal tas ut. Oppsummering Vi reagerer på at forslaget gir svært liten forklaring på hvorfor skatteoppkreverfunksjonen skal statliggjøres. Dette til tross for at forslaget kan få betydelige negative konsekvenser for kommunene. Forslaget innebærer som nevnt en stor risiko for dårligere likviditet, økonomistyring og økonomikompetanse i kommunene. Kombinasjonen av et irreversibelt forslag, manglende utredning av gevinster, og klar risiko for provenytap gjør at Vennesla kommune fraråder statliggjøring av skatteoppkreveren fra Vi mener dagens løsning gir de beste resultatene og fremstår som en effektiv organisering. Det er naturlig å behandle spørsmålet om organisering av skatteoppkreveren i kommunereformen. Vi mener forslaget er et eksempel på uheldig distriktspolitikk fordi nærhet og lokalkunnskap er spesielt viktig i denne saken. Lokal skjønnsutøvelse og lokalkunnskap er mye av forklaringen på dagens gode resultater. Vi mener at Vennesla kommune har best kompetanse og forutsetning for å samarbeide med, og håndtere vårt lokale næringsliv og våre innbyggere innenfor høringens foreslåtte område. Konsekvensen for de ansatte på skatteoppkreverkontoret er for dårlig vurdert i utredningen. Det samme gjelder hvordan gevinstrealiseringen er tenkt gjennomført. 9

10 8/15 Justering av boligplan for mennesker med utviklingshemming Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /15 2 Plan- og økonomiutvalget /15 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Det er i tidligere sak om «Boligplanlegging for mennesker med utviklingshemming» vedtatt at det skal planlegges nytt avlastningshjem i tilknytning til nytt bofellesskap. Etter ny vurdering av behov er en kommet til at avlastningshjem og bofellesskap bør være adskilt. I tillegg er tidligere utregning av driftskostnader ikke tilstrekkelig ut fra dagens behov. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vennesla kommune starter i samarbeid med boligstiftelsen planlegging av nytt avlastningshjem for nye beboere med utviklingshemming. Dette i samsvar med vedtatt plan for helse- og omsorgstjenestene for Gjennomføring av driftsmessige konsekvenser vurderes ved behandling av budsjett for 2016 og økonomiplan for Spørsmålet om fremtidig organisering av avlastningshjem fremmes som egen sak. 10

11 Bakgrunn for saken: Viser til sak 13/ «Boligplan for mennesker med utviklingshemming.» Vedtak fra saken. 1. Vennesla kommune starter i samarbeid med boligstiftelsen planlegging av nytt bofellesskap for 8-10 nye beboere med utviklingshemming. Gjennomføring og driftsmessige konsekvenser vurderes ved årlig behandling av økonomiplan og budsjett. 2. Vennesla kommune starter planlegging av nytt avlastningshjem i tilknytning til nytt bofellesskap. Gjennomføring og driftsmessige konsekvenser vurderes ved årlig behandling av økonomiplan og budsjett. Kommunen har i samarbeid med boligstiftelsen startet opp planleggingen av boliger for utviklingshemmede. Det har i tillegg vært gjennomført revidering av Helse og omsorgsplanen. I forbindelse med dette arbeidet er behovet for nye boliger vurdert på nytt og det har vært en økning i behovet for nye boliger. Dette fordi det er personer med utviklingshemming som har ordinær bolig, men som ville ha fordel av å flytte i nytt bofelleskap når det bygges nytt. Med fordel menes både bedre fysisk tilpasset samt at det er vil forenkle personalorganiseringen. Det er også kommet en ny bruker, tilbakeflyttet fra fosterhjem, som ikke var med i den første vurderingen. På denne bakgrunn ble det i revidert plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene mot 2030 oppjustert behov for nye leiligheter. Økningen i antall boliger er tiltenkt brukere med relativt lite tjenestebehov, men som vil profitere på å bo tilknyttet en personalbase. Det forutsettes derfor at det ikke er behov for økning i driftsrammen som følge av oppjusteringen nye boliger. Kommunen i samarbeid med boligstiftelsen vurderer derfor nå bygging av 16 boliger sentrumsnært. Både kommunens faginstans og brukerrepresentant vurderer boliger sentrumsnært som svært bra. Husbankens og Fylkesmannens saksbehandler har også vært involvert i prosessen og vurdert sentrumsnær beliggenhet som en fordel. På bakgrunn av tidligere politisk vedtak (sak 13/02621) har en også vurdert å bygge avlastningshjem i tilknytning til nye boliger. På bakgrunn av nye og faglige og erfaringsmessige vurderinger er det ikke lenger å anbefale. Det er i hovedsak barn som er på avlastningshjemmet mens det er voksne som bor i leilighetene. De har forskjellige behov og de må ha forskjellige fellesrom og uteareal. I bakgrunn for sak 13/02621 lå det inne en forventning om en besparelse ved samlokalisering ved at en kunne bruke felles nattevakt ved boliger og avlastningshjem, slik som det er bemannet i Døblebakken i dag. Dette har vært hovedbegrunnelse for å samlokalisere avlastningen og boligene. Ved ny gjennomgang av dagens behov viser det seg at det ikke vil være noen besparelse. Det er flere yngre barn nå som har behov for avlastning og disse har sammensatte behov, og trenger tett oppfølging. Det økte behovet generelt tilsier at avlastningshjemmet bør ha en egen nattevakt. Den forventede besparelsen ved å ha avlastningshjemmet i tilknytning til nye boliger er dermed borte. En foreslår derfor å oppheve punkt 2 i vedtaket om å bygge avlastningshjem i tilknytning til nye boliger, og heller vurdere behovet for nytt avlastningshjem som egen ny sak. I økonomiplan for er det lagt inn 6.mill.til nye boliger for personer med utviklingshemming. Dette inneholder personal turnus samt leie og drift av personalareal. Møbler var ikke med i denne utregningen. 11

12 Etter en gjennomgang ut fra dagens behov for drift er en kommet til kostnader for nytt bofellesskap som følgende: Årlig drift med personal og faste månedlige utgifter til drift: kroner leie og drift på personalareal: kroner = totalt årlig drift: kroner kr. Engangsinvestering ved oppstart. Møbler inventar og utstyr: kr. 12

13 9/15 Forslag til endringer av reguleringsplaner i Sørlandsparken - offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 12 Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15 SAMMENDRAG: Kristiansand kommune startet i 2013 en prosess med endring av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner innenfor Sørlandsparken. Siden Sørlandsparken ble etablert i 1977 som et industriområde, har parken gjennomgått store endringer. Den vesentligste endringen var da forretninger og handel ble innført med Sørlandssenterets etablering i Kontorbedrifter har også kommet til i noe omfang. I det seinere har det blitt økt trykk på etablering av tjenesteyting som omhandler bl.a. service, servering og kulturvirksomhet. Dagens reguleringsplaner åpner ikke for slike virksomheter. Formålet med prosessen er å ta stilling til dette. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune har ikke spesielle merknader til forslag til endring i reguleringsplaner i Sørlandsparken og slutter seg til prinsippene i høringsforslaget. Vedlegg: Vedlegg 1.Forslag til endringer av reguleringsplaner i Sørlandsparken offentlig ettersyn med tilhørende kart. 13

14 Bakgrunn for saken: Formålet med planarbeidet er å avklare: I hvilken grad det skal åpnes for tjenesteyting i Sørlandsparken, og eventuelt hva slags tjenesteyting, og i hvilket omfang som skal tillates. Ta bort muligheten for etablering av rene kontorbedrifter i tråd med Kristiansand kommunes kommuneplan. Revidere parkeringsbestemmelsene slik at de samsvarer med Kristiansand kommunes kommuneplan. Planområdet omfatter hele reguleringsplan for Sørlandsparken i Kristiansand kommune vedtatt juni 2005 og alle senere reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og detaljreguleringer innenfor nevnte planområde. Kart over området ligger ved saken. Det er nå utarbeidd forslag til prinsipper for tjenesteyting og kontor i Sørlandsparken. Parkeringsbestemmelser er tatt ut som tema i denne prosessen. Byutviklingsstyret har lagt ut følgende prinsipper for Sørlandsparken til offentlig ettersyn: a. Helsepleie Helsepleie i et omfang tilsvarende eksisterende tilbud tillates. Helsepleie økes ikke utover dagens tilbud. b. Hotell og restaurant Bespisning i et omfang tilsvarende eksisterende tilbud tillates. Bespisning økes med 1500 m2 i tillegg til dagens tilbud. Økningen legges til Sørlandsenteret. En større økning i bespisning tillates ikke. Utesteder/serveringssteder/pub o.l. tillates ikke. Det foreslås ikke nye hotell i selve Sørlandsparken. Eventuell ytterligere økning i hotellkapasitet bør knyttes til Dyreparkens behov. c. Kultur Kultur tillates ikke etablert i Sørlandsparken. Dette omfatter kulturinstitusjoner, bibliotek, konsertlokale, kino, teater, museum, galleri, kirke og annen religionsutøvelse og forsamlingslokale. Lekeland for barn med omfang som er etablert eller regulert tillates, med samme åpningstider som butikkene. Søndagsåpent tillates ikke. d. Fritid, inkluderer idrett, motor og treningssentre: Treningssentre i et omfang tilsvarende eksisterende tilbud tillates Nye treningssentre tillates ikke. Plasskrevende motorsport er en type tjenesteyting som kan ligge i Sørlandsparken. Ordinære idrettsanlegg tillates ikke i Sørlandsparken. e. Kontor: En bestemmelse om «kontorandelen på den enkelte tomt skal være maksimum 25 % av byggets bruksareal» legges inn i alle regulerings og bebyggelsesplaner som omfattes av kommuneplanens bestemmelser om kontor (feltene NI15-17 næringsdelen av parken). Det er til sist bystyret som skal vedta prinsippene for Sørlandsparken i egen sak, og at det deretter kjøres en prosess med endringer av gjeldende reguleringsplaner. 14

15 Merknader: Sørlandsparkens utvikling som senter for handel og seinere tjenesteyting og kontor har stor innvirkning ikke bare for Kristiansand kommune men også for omkringliggende kommuner. Veksten siden etableringen i 1977 og seinere Sørlandssenteret i 1987 har vært formidabel. Mange innbyggere i Vennesla har i dag sin arbeidsplass i Sørlandsparken og ennå flere benytter seg av tilbudene i parken. Handelslekkasjen fra Vennesla til Sørlandsparken er en stor utfordring for handelsstanden i Vennesla. Denne saken dreier seg om prinsipper for etablering av tjenesteyting og kontor med spesielt fokus på tjenesteyting. Dette favner om et bredt spekter av formål så som: Skole, barnehage, helse, sykehus, sykehjem, fengsel, kulturinstitusjoner, bibliotek, konsertlokale, kino, teater, museum, treningssenter, lege/tannlege fysioterapi, frisør, hudpleie, servering, bevertning, pub, lekeland etc. Kristiansand kommune har i sin kommuneplan lagt opp til at offentlig og privat tjenesteyting så langt mulig skal samlokaliseres i tilknytning til bydels- og områdesentre med god kollektiv- og gang og sykkeltilbud. Tilsvarende er det også viktig for Vennesla kommune at servicetilbudene opprettholdes og videreutvikles i eller nært til Vennesla sentrum med nærhet til brukerne og øvrig næringsliv. Forslag til prinsipper for Sørlandsparken går i stor grad ut på å tillate dagens bruk innen helse, Hotell og restaurant, kultur og fritid, men det tillates ikke nevneverdige nyetableringer. Kontorandelen på den enkelte tomt begrenses. Unntakene er mindre utvidelser innen bespisning og anlegg for motorsport. Forslag til prinsipper for Sørlandsparken oppfattes som positive også for nåværende og fremtidig næringsutvikling i Vennesla. 15

16 10/15 Tilbakebetaling av lån - Stiftelsen Vigeland Hovedgård. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 250 Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15 SAMMENDRAG: Stiftelsen Vigeland Hovedgård fikk i mars 2012 tilsagn om lån på inntil kr Lånet ble gitt til oppgradering/oppussing av Løa, Vigeland hovedgård. Lånet er rentefritt og skal betales tilbake i like årlige beløp over maks 15 år. Første forfall Stiftelsen har kun benyttet kr av innvilget lån. Det søkes nå om ettergivelse av de to første avdrag eller utsettelse i minst 2 år før første avdrag skal betales. Rådmannens forslag til vedtak: Stiftelsen Vigeland Hovedgård gis utsettelse på avdrag på lån stort kr i 2 år. Lånet tilbakebetales i like årlige avdrag over maks 15 år. Første forfall Vedlegg: Vedlegg 1. Tilbakebetaling av lån - søknad 16

17 Bakgrunn for saken: Stiftelsen Vigeland Hovedgård fikk i 2012 tilsagn om et kommunalt lån på inntil kr til oppussing/oppgradering av hovedgården inklusiv Løa. Av innvilget beløp har stiftelsen benyttet kun kr Anlegget hadde et større behov for oppussing/oppgradering. Restaurant Løa var påført betydelige kostnader av siste leietaker som måtte rettes opp før det igjen kunne bli restaurantdrift. Dette var som det går frem av søknaden en relativt tøff periode for stiftelsen. På dette tidspunktet var det inngått leieavtale med selskapet Kasald AS om ny drift av restauranten. Det er ekteparet Trine Kaspara Hamre og Harald Hamre som driver stedet som er kjent som Vigeland Hovedgård Selskapslokaler. Både stiftelsen og Kasald As hatt betydelige uforutsette kostnader også i perioden etter at det kommunale lånet ble utbetalt. Med bakgrunn i dette søkes det om ettergivelse av det 2 første avdrag eller utsettelse i minst 2 år før første avdrag skal betales. Det vises ellers til søknaden som ligger ved saken. Merknader: I kommuneplanen er Vigeland hovedgård et prioritert område og følgende strategi er vedtatt: I samarbeid med eieren utvikle Vigeland Hovedgård og omgivelsene som kulturell arena og for turisme. Låne søknaden ble da også vurdert ut ifra stedets verdi som kulturinstitusjon og verdi for rekreasjon og friluftsliv. Stedets verdi er den samme i dag. I tillegg er det etablert et selskapslokale av svært høy kvalitet som benyttes flittig til bryllup, konfirmasjoner og andre tilstelninger. Når det nå søkes om ettergivelse eller utsettelse med betaling av avdrag, har det sin årsak i store utgifter til reparasjoner. Totalt er det brukt 3,5 mill. kroner til nødvendige reparasjoner. I tillegg forventes det kostnader til ytterligere oppussing de neste årene. Det er positivt at hovedgården vedlikeholdes og oppgraderes trass i vesentlige og delvis uforutsette kostnader. Disse uforutsette kostnadene har ført til vanskeligheter for stiftelsen med tanke på å starte nedbetaling av det kommunale lånet. I tråd med vedtatt strategi i kommuneplanen er det naturlig at Vennesla kommune bidrar i denne situasjonen. Det søkes enten om ettergivelse av de to første avdragene eller utsettelse i minst 2 år før første avdrag skal betales. Det innstilles på at det utsettelse i to år før første avdrag skal betales. Første forfall blir da

18 11/15 Deltakelse i Kristiansandsguiden 2015 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15 SAMMENDRAG: Kristiansandsguiden ble i mange år gitt ut av Visit Kristiansand som var reiselivsorganisasjonen i knutepunktområdet. Etter at denne organisasjonen ble lagt ned i 2013 har guiden blitt gitt ut av Visit Sørlandet som markedsfører begge agderfylkene som reiselivsmål. I 2014 ble knutepunktkommunene presentert i guiden vederlagsfritt, mens det søkes om kr for deltakelse med 2. sider i Rådmannens forslag til vedtak: 1. Vennesla kommune vedtar å delta i Kristiansandsguiden for Deltakelse utover 2015 vurderes i budsjett og økonomiplanarbeidet. 2. Kostnaden på kr dekkes over 1. tertial. Vedlegg: Vedlegg 1. Vennesla i Kristiansandsguiden 2015? Epost fra Visit Sørlandet 18

19 Bakgrunn for saken: Kristiansandsguiden ble i mange år gitt ut av Visit Kristiansand. Guiden er på mange vis den «offisielle» reiselivsbrosjyren for knutepunktområdet. Guiden presenterer severdigheter, opplevelsesmål og reiselivsvirksomheter i hele knutepunktområdet. Guiden oppdateres årlig og finansieres med reklameinntekter. Etter at Visit Kristiansand ble lagt ned, har produksjon og utgivelse blitt overtatt av Visit Sørlandet. Visit Sørlandet er reiselivs- og markedsføringsorganisasjon for begge agderfylkene og vesentlige offentlige markedsføringsbidrag kanaliseres gjennom denne organisasjonen. I dag er trenden at stadig mer av arbeidet med profilering og markedsføring av reiseliv gjøres digitalt. Visit Sørlandet gjør en omfattende jobb i forhold til dette. Trass i dette er det ennå behov for en turistguide i papirversjon, og Kristiansandsguiden vil bli produsert og distribuert også framover. Det blir gjort en spesiell jobb med spissing av innholdet i de ulike språkversjonene for å treffe riktig målgruppe. Den norske versjonen vil ha hovedfokus på familiemarkedet, mens tysk og engelsk utgave henvender seg spesielt til voksenpublikum som søker natur- og kulturopplevelser. Merknader: Tidligere år bidro kommunene med økonomiske midler inn i Visit Kristiansand øremerket til tiltak i regionen. Nå som Visit Sørlandet har ansvaret, er ikke kommunene utover Kristiansand inne med midler til tiltak. Det er derfor naturlig å betale for en eventuell deltakelse i guiden. Selv om det stadig går mot mer digital turistinformasjon og profilering, er behovet for en turistguide i papirutgave ennå til stede. Kristiansandsguiden har fungert godt over mange år og oppdateres og moderniseres fortløpende. Det vurderes som naturlig å delta som omsøkt for 2015 innenfor en kostnad på kr Eventuell videre deltakelse vurderes i forbindelse med budsjett- og økonomiplan. 19

20 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 1/15 15/ Setesdalsbanen - Anmodning om igangsetting av fredningsprosess 2/15 14/ Kommunereform og kraftinntekter delutredning 20