FORMANDENS RØST En siste hilsen til Per Erlend Midbøe Om trebåter og det levende liv Aktiviteter Yrvind besøker Skur 28

Transkript

1 Medlemsblad for Kystlaget Viken - Nr Årgang 8 FORMANDENS RØST En siste hilsen til Per Erlend Midbøe Om trebåter og det levende liv Aktiviteter Yrvind besøker Skur 28

2 Forår og forsommer i Viken Etter en snørik vinter her inne i Folden ser vi igjen fram til å benytte fjorden og strandsonen. Bading og båtliv er en flott fritidsgeskjeft som vi håper kan la seg gjøre i år også uten at det går på helsa løs. Med det mener jeg giftdumpingen utenfor Malmøykalven som har vært svært omstridt. Med den usikkerhet som her ligger for dagen burde denne gifta vært lagret på et sikkert land-deponi som til og med forefinnes utenfor Holmestrand. Uansett håper jeg at det blir et fint forår og en like bra sommer for alle kystlagsvenner! Gjenganger: Vær så snill og send e-post adressen din til viken@kystlag.net. Da vil det bli mye lettere å få informert om saker som har en kort tidsfrist. Dette skriver jeg hver gang siden vi mangler mange e-postadresser fortsatt! Dagens sitat: TREENIGHETEN: Båten, Mennesket og Havet! Formannen 2

3 Per Erlend Midbøe Per Erlend Midbøe er gått bort i en alder av knapt 50 år. For Per var kystlaget og Forbundet Kysten en stor del av hans liv de siste 27 år. Han var med fra starten av i Forbundet Kysten og båtlaget Viken som kystlaget het den gangen. Han satt flere år som formann/nestformann og styrerepresentant, 24 år i tallet. Han kunne berette mangt å mye fra de tidlige år i Forbundet Kysten om hvordan det var å få plassert kystkulturen på kartet. Vi andre i laget var kanskje ikke alltid enige med Per i form, men alltid i sak. Vi visste at hans hjerte banket for alt som hadde med kystkultur å gjøre. Per hadde sine egne måter å få gjort ting på og han fikk gjennomført en hel del prosjekter. Spesielt var han opptatt av omformingen av Oslo havn. Dette førte til en utstilling som stod på Sjøfartsmuseet sommeren Likeså var han opptatt av at barn og unge skulle ha et tilbud i kystlaget. Uansett hvor lite eller godt det enkelte kystlagsmedlem kjente Per så vil han bli savnet i vårt miljø! Tore Gramnæs Jacobsen 3

4 Om trebåter og det levende liv (del 2) av Tore Næss I del 1 av denne artikkelen framsatte jeg en hypotese om at trevirke har en følelsesmessig effekt på mennesker. Kanskje er dette en triviell påstand, i den forstand at alle materialer har en følelsesmessig effekt på mennesker. Kanskje har også stein en følelsesmessig effekt på mennesker? Eller tekstiler som ull, bomull og silke? Det synes likevel meningsfullt å spørre om hva denne følelsesmessige effekten kan skyldes. Om ikke annet vil man kanskje kunne komme til å måtte reflektere noe over hva følelser egentlig er. De fleste er i stand til å skjelne noenlunde mellom ulike følelser som glede, sinne, sorg, sjalusi og kåtskap, for å nevne noen, men det å kunne gjenkjenne og å sette ord på ulike typer følelser betyr ikke nødvendigvis at man har innsikt i følelsenes vesen. I forhold til konstruksjoner av tre snakkes det ofte om liv. Man kan si om et gammelt trehus at det er liv i det. Tilsvarende kan man høre musikere snakke om at det er liv i gamle instrumenter. Man kan til og med høre folk som snakker om at jo mer man spiller på disse gamle instrumentene, jo mer liv får de. Eller i andre tilfeller, gamle instrumenter som ikke har vært spilt på over lang tid må gjenopplives, eller spilles på over en viss tid, før livet kommer tilbake. Slik kan det også være med gamle trebåter. Regelmessig bruk av båten synes å gjøre noe med den. En gammel holk som har ligget på land i mangfoldige år, kan få en helt annen substans eller framtoning, dersom den settes litt i stand og brukes over et stykke tid. Noe endres. Spørsmålet er hva? Vi kan kanskje enes om at bruk vil gjøre båten mer livfull, 4

5 men hva mener vi da? Er liv her ment som en metafor, eller kan det være noe helt konkret? Selv oppfatter jeg denne livfullheten som en slags ladethet. Som om bruken av båten lader den opp, litt på samme måte som man kan lade opp en karbonstav ved å gni på den. Det er ikke dermed sagt at båtens oppladning skal kunne måles, men kanskje kan den det? Wilhelm Reich, som jeg også skrev om i del 1 av denne artikkelen, mente at det som skiller liv fra ikke-liv, dypest sett er en form for bioelektrisk ladning. I begynnelsen av sin karriere gikk han ut i fra at dette var en form for elektrisitet, som man bare kunne finne i organisk materiale, men etter hvert mente han at dette dreide seg om en helt spesiell form for kraft, som han til sist kalte orgon. Reich mente selv at han kunne måle orgonet, men uheldigvis var det få anerkjente forskere som kunne gjøre målingene etter ham. Derfor regner de fleste med at orgonteorien er et fantasiprodukt. Forskere og leger som er kjent med kinesisk medisin og akupunktur har imidlertid påpekt de mange likhetspunktene mellom hva Reich kalte orgon og det som i denne tradisjonen omtales som chi. Trærne er de største levende vesener som vi omgir oss med. De er også med god margin de eldste. Furua kan for eksempel bli 600 år gammel, eika kan bli det tredobbelte. I Asia finnes det trær som kan bli mange tusen år gamle, eksempelvis det såkalte Boditreet som Buddha i følge legenden satt under da han ble opplyst. I Bodgaia i Nordvest-India, hvor Ganges starter, finnes det et tre tusen år gammelt tre som angivelig er det samme som Buddha den gang satt under. Det spesielle med trærne er også at kroppene deres har et langt etterliv, lenge etter at veksten teknisk sett er død. I furu-urskog, som for eksempel i Femundsmarka, preger 5

6 dette landskapet i den forstand at halvparten, eller en tredjedel av alle trærne, er tørrfuruer. Dette skulle bety at trærne blir stående opptil flere hundre år etter at de er døde. Dette etterlivet er vesentlig for trebåtentusiaster, og for menneskets trekonstruksjoner i det hele tatt. Treets kropp har en bestandighet svært ulikt menneskets, som råtner, deformeres og forsvinner på noen få år etter at døden inntreffer. Det er bare 550 millioner år siden vi skilte lag fra trærne. Mange har spekulert på om trær, eller planter for øvrig, har føleleser. Det er ikke umiddelbart så lett å gi noe svar på dette spørsmålet. Man kan ikke godt spørre dem? Eller kan man det? (Selv har jeg aldri prøvd). Filosofen Wittgenstein spurte om hvordan man kan vite at andre mennesker har følelser. Et menneske som roper Au!, hvordan vet vi egentlig at vedkommende føler smerte? Har vi til syvende og sist noe annet enn våre egne følelser å gå etter? Eller kan vi med vår forstand avlede fra at noen påstår at de har smerte, til at de faktisk har det? Kan det tenkes at spørsmålet om hvorvidt båter har liv må avgjøres på en lignende måte? 6

7 Hva skjer framover i Viken? April: 29. Lørdag kl 1100 Dugnad på kai/sjøhus! Mai: 06. Lørdag kl 1100 Dugnad på kai/sjøhus! 17. MAI Skur 28 åpent fra formiddagen. 21. Museumsdag på Bygdøy. Våre medlemmer oppfordres til å ro og seile rundt Bygdøynes denne dagen. Mellom Sjøhuset og Gjøahavn. Juni: 09. Fredag, Kystens dag ved skur 28 og ved fiskekaia. Viken har stand og selger sveler og kaffe samt at vi har en stand. Vi trenger flere hender så bare meld dere! Hele dagen og kvelden på skur Lørdag. Åpne skur og skipe ved Akershuskaia fra kl Viken kjører Kafe. 23. St. Hansaften! Vi møtes på kaia for grill og kos. Kom og gå når dere vil! 24. Kystkulturdager på Steilene. Ta også en tur ut dit i løpet av St. Hans helga. Og resten av sommeren gjør dere som dere vil! 7

8 Yrvind For fullsatt sal i Skur 28 holdt Yrvind sitt foredrag: «Små båter, store hav og fjerne øyer. Hva jeg har vært med på og hvordan jeg klarer meg». Jon hadde Kafe Kuling åpen og et entusiastisk publikum hadde mange spørsmål å komme med. Sven Yrvind skiftet for noen år siden navn, og navnet - Yrvind - det hadde han skapt selv. Han er en underfundig liten mann, med helt bestemte oppfatninger av livet og hvordan det skal leves. Du kan lese om Yrvind i bøkene Med Bris mot Kapp Horn og Bare Bris, begge får du fra Flyt Forlag, eller ring Anne: Redaksjon dette nummer: Tore G. Jacobsen, Anne Nygren og Katja Aarflot. Elektronisk post: Kontakt styret: viken@kystlag.net. Telefon formann: / Telefon nestformann: Hjemmeside: Trykket på Hustrykkeriet, Gaustad Sykehus Returadresse: Kystlaget Viken, Nordre Akershuskai, Skur 28, 0150 Oslo Frimerke