Til fakultetsstyret. Innledning VEDTAKSSAK MASTER I ADMINISTRASJON OG LEDELSE, 120 SP SAMMENDRAG

Transkript

1 Til fakultetsstyret Dato: 11. juni 2015 VEDTAKSSAK Saksnr.: 18/15 Journalnr.: 14/05649 Saksbehandler: Kristel Mari Skorge, Sten-Erik Hammarqvist MASTER I ADMINISTRASJON OG LEDELSE, 120 SP SAMMENDRAG Studentene ved Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse har i dag ikke muligheten til å gå direkte videre til et tilsvarende masterstudium. Masterstudiet som planlegges har en flerfaglig stats- og organisasjonsvitenskapelig, økonomisk og juridisk basis. Det har felles elementer med det erfaringsbaserte Masterstudiet i styring og ledelse spesielt når det gjelder valgemner. Studenter fra Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse vil utgjøre det viktigste rekrutteringsgrunnlag for masterstudiet. Flere bachelorstudier ved andre universiteter og høgskoler har noe av den samme fagkretsen men ikke like stor faglige bredde. I opptakravene åpnes det for rekruttering av studenter som har et tilstrekkelig faglig grunnlag på minst to av de tre fagområdene på masterstudiet. SAKSFRAMSTILLING Innledning I følge strategi for 2020 for Fakultet for samfunnsfag skal alle fakultets studenter som fyller krav til faglig nivå, kunne fortsette direkte fra bachelor- til masterstudier. Det er i dag bare studentene ved Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse som ikke har denne muligheten. Masterstudiet i administrasjon og ledelse etableres derfor som et toårig studium som bygger direkte videre på Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse eller andre tilsvarende bachelorstudier med statsvitenskap, juss og økonomi i fagkretsen. Masterprogrammet har, i likhet med bachelorprogrammet, en flerfaglig basis med røtter i fagtradisjoner fra det tidligere kommunalstudiet (kommunalkandidatutdanningen) som ble etablert i Denne flerfaglige studiemodellen gir kandidatene en bred kompetanse for arbeid i offentlig forvaltning med særlig innretning mot det store behovet for kompetent administrativ arbeidskraft i lokal og regional forvaltning. Med faglig bredde og vektlegging av samspillet mellom offentlig forvaltning og privat virksomhet, gir bachelorstudiet også relevant kompetanse for arbeid i organisasjons- og næringsliv. Kompetansekravene i forvaltningen og i organisasjons- og næringsliv har økt betydelig over tid. Kandidater med den flerfaglige bachelorutdanningen er fortsatt etterspurt, men i tillegg er det økt

2 behov for kandidater med flerfaglig administrativ kompetanse for offentlig sektor også på masternivå. Andre masterstudier som retter seg mot forvaltningens kompetansebehov, er som oftest rene juss-, økonomi- eller statsvitenskapsstudier. Fra yrkesfeltet kommer det signaler om at det er særlig viktig med innovasjonsevne og endringskompetanse. Et studium med generell innretning og flerfaglig bredde gir kompetanse som i større grad enn spesialiserte studier kan tilpasses utviklingen og endringsbehovene i yrkesfeltet over tid. Masterstudiet i administrasjon og ledelse skiller seg ut fra andre studier med den sterke vekten som legges på å kombinere juridisk, økonomisk og statsvitenskapelig (inkludert organisasjonsvitenskapelig) kompetanse. Dette sikrer at kandidatene er godt egnet for administrativt og ledende arbeid på alle nivåer og sektorer i forvaltningen og i organisasjons- og næringsliv. Den faglige innretningen har mye til felles med det erfaringsbaserte Masterstudiet i styring og ledelse (90 sp), men er tilpasset en mer avgrenset målgruppe som går direkte fra et administrativt bachelorstudium til masterstudiet. Studiet settes sammen av obligatoriske emner (60 sp), valgemner/prosjektpraksis eller utenlandsopphold (30 sp) og masteroppgave (30 sp). Rekrutteringsgrunnlag Masterprogrammet er utformet som en direkte påbygging av Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse. Studenter fra bachelorprogrammet vil danne basis i rekrutteringen til masterprogrammet og utgjøre det store flertallet av studentene. Med et framtidig opptakstall på ca studenter i første studieår ved bachelorprogrammet, vil det etter all sannsynlighet være minst 30 kvalifiserte studenter som etter tre år ønsker å gå videre på masterprogrammet. Det er gjennomført en undersøkelse blant nåværende bachelorstudenter. Undersøkelsen er ikke ferdig analysert, men foreløpige resultater viser at det er stor interesse blant studentene for å fortsette direkte på masternivå. Selv om studenter fra Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse vil utgjøre et godt rekrutteringsgrunnlag for masterstudiet, er det ønskelig å åpne for en noe bredere rekruttering. Det finnes en rekke bachelorstudier ved universiteter og høgskoler i Norge som har noe av den samme fagkretsen som Bachelorprogrammet i administrasjon og ledelse, men som ikke har den samme faglige bredden. I opptakravene åpnes det for rekruttering av studenter som har et tilstrekkelig faglig grunnlag på minst to av de tre fagområdene på masterstudiet. Samtidig er masterprogrammets studiemodell utformet med en fleksibilitet som gjør det mulig å rekruttere bredere enn bare fra bachelorprogrammet. Dette bredere rekrutteringsgrunnlaget vil gjøre masterprogrammet mer robust overfor svingninger i søkningen. Det vil også bidra til et noe større faglig mangfold i studentmiljøet og dermed stimulere til kunnskapsutveksling mellom studenter med noe ulik fagbakgrunn. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 Studieprogrammets oppbygging 1 Hovedtrekk i oppbyggingen av studiet framgår nedenfor: 1. semester Obligatoriske emner Kontraktsrett for det offentlige (10 sp) Offentlig økonomi (10 sp) eller Økonomi-, budsjett- og resultatstyring (10 sp) Politiske prosesser og virkemidler (10 sp) 2. semester Obligatoriske emner Vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode (10 + 5sp) Organisasjonsformer, kommunikasjon og forhandlinger ( sp) 3. semester 4. semester Valgemner (á 10 sp) Prosjektpraksis (10 sp) eller Utenlandsopphold (30 sp) Masteroppgave (30 sp) Masterstudiets basis er de tre obligatoriske emnene i første semester på fagområdene juss, økonomi (valg mellom to emner) og statsvitenskap. De tre emnene har en viss kopling gjennom et felles fokus på forholdet mellom offentlig og privat sektor. I andre semester etablerer studentene et felles faglig grunnlag i vitenskapsteori og metode. Dessuten videreføres elementer fra emnene i første semester som et fundament for å ta opp ledelsesutfordringer i offentlig sektor i emnet Organisasjonsformer, kommunikasjon og forhandlinger. Tredje semester består av valgemner som eventuelt kan kombineres med prosjektpraksis. Prosjektpraksis kan gjerne ha en tematisk kopling til masteroppgaven i fjerde semester. 3. semester kan også benyttes til utenlandsstudier på fagområdet. Obligatoriske emner Kontraktsrett Emnet omhandler alminnelig kontraktsrett og rettslige problemstillinger som reiser seg når det offentlige inngår kontrakter. Det omfatter ulike typer av kontrakter som det offentlige inngår, for eksempel utbyggingsavtaler, OPS-avtaler etc. Spørsmål som behandles er hvem som kan forplikte det offentlige, hvilke særlige saksbehandlingsregler som kommer inn når det offentlige inngår kontrakter, hvilke innholdsmessige begrensinger som gjelder for det offentliges adgang til å inngå avtaler, og om det gjelder særlige tolkningsregler for ulike typer avtaler det offentlige inngår. I emnet behandles også regler om oppfølging av kontrakter, og hvilken adgang det er til å endre allerede inngåtte kontrakter. Offentlig økonomi eller Økonomistyring i offentlig sektor 1 Det kan bli endringer i obligatoriske emner og valgemner og i emnebetegnelsene i det videre arbeidet med etableringssøknaden. Endringene vil være innenfor de økonomiske rammene som legges til grunn i dette notatet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 Emnet Offentlig økonomi har fokus på hvordan det offentlige kan bidra til en samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk og på behovet for offentlige inngrep ved markedssvikt. Emnet omhandler også fordelingspolitikk med vekt på den nordiske modellen. Forholdet mellom privat og offentlig sektor står sentralt både når det gjelder styring og fordeling av økonomiske ressurser. Emnet legger vekt på å utvikle ferdigheter i å analysere effekter av økonomisk politikk og på innsikt i bruk av økonomiske virkemidler. Emnet bygger på Samfunnsøkonomi fra Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse eller tilsvarende studier. Emnet Økonomistyring i offentlig sektor gir en innføring i grunnleggende begreper, teorier og modeller i kostnads- og produksjonsteori i mikroøkonomien for å anvende dette på sentrale tema som regnskap, budsjettering og mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Emnet omfatter regnskapsteori med relevans for offentlig sektor; teorier og modeller for rasjonell planlegging, inkrementalisme, nullbasebudsjettering, rammebudsjettering og tradisjonell budsjettering; ulike former for resultatstyring som målstyring og selvledelse, balansert målstyring og sammenligninger; og evaluering og kontroll som risikoanalyser, intern kontroll og forvaltningsrevisjon. Emnet legger vekt på ferdigheter i å utvikle og tilpasse økonomistyringsmodeller og rapportering, og trening i å analysere budsjett- og regnskapsinformasjon i offentlige virksomheter. Emnet krever ingen spesielle forkunnskaper i økonomi, men studenter uten forkunnskaper vil få et tilleggspensum og gjennomføre ekstra samling tidlig i semesteret for å få et tilstrekkelig kunnskapsog ferdighetsnivå for å kunne følge resten av emnet. Emnet er felles med Master i styring og ledelse (MSL 4300). Politiske prosesser og virkemidler Emnet gir en innføring i ulike perspektiver på politiske prosesser, virkemidler og beslutninger i offentlig sektor. Det fokuseres på hvordan offentlig politikk blir til fra dagsordensetting og politikkutforming til iverksetting og evaluering av effekter av offentlige tiltak. Hva kommer på den politiske dagsorden? Hvordan utformes offentlig politikk og hvilke virkemidler har myndighetene til rådighet? Hvorfor er noen iverksettingsprosesser vellykkede, mens andre mislykkes? Hvorfor er det ofte vanskelig å kartlegge effekter av offentlige tiltak? Det legges vekt på samspillet mellom offentlig og privat virksomhet og mellom interesser, virkemidler og styringssystem, og forskjeller mellom sektorer og beslutningsnivåer. Emnet har et anvendt siktemål som ivaretas av eksempler og fokus på ferdigheter til å utvikle, iverksette og evaluere offentlig politikk. Vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode Emnet gir innsikt i de ulike fasene i forskningsprosessen og tar opp vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer og perspektiver på kunnskapsutvikling. Det omfatter videre bl. a. ulike forskningsdesign, verktøy for dataanalyse og relevante statistiske metoder, generaliseringsmuligheter fra kvantitative og kvalitative studier, muligheter og begrensninger for forskning og utviklingsarbeid og anvendelse av relevante vitenskapskriterier i vurderingen av teorier, metoder og undersøkelser. Emnet gjenbrukes fra Master i styring og ledelse. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 Organisasjonsformer, kommunikasjon og forhandlinger Emnet innledes med et samlende perspektiv på den nordiske modellen for politisk styring, fordeling, velferd og samarbeid i arbeidslivet. Modellen er gjenstand for endring og reformer. Det innebærer ledelsesutfordringer som krever systemforståelse og vurderingsevne på høyt nivå basert på innsikt i utvikling og endring i offentlige organisasjonsformer. Emnet fokuserer videre på teoretiske perspektiver på ledelse og kommunikasjon og på hvordan teoriene anvendes i praksis. Det legges særlig vekt på teorier, tilnærminger og framgangsmåter for å planlegge, lede og gjennomføre forhandlinger. Praktiske øvelser skal øke forståelsen for ledelsesutfordringer og styrke evnen til god kommunikasjon for å håndtere konflikter, forhandlinger og krevende situasjoner. Emnet har felles elementer med emnene MSL 4100 og MSL 4900 på Master i styring og ledelse. Valgfag Emner fra Masterstudiet i styring og ledelse (MSL): Samhandlingsledelse (MSLV 4200) Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy (MSLV 4600) Strategisk ledelse i offentlig virksomhet (MSLV4400) Andre emner: Emner på inntil 20 studiepoeng kan etter godkjenning hentes fra andre relevante studier. Prosjektpraksis (10 sp) Ved semesterstart etableres prosjektgrupper som består av minst to og maksimum fire studenter. Prosjektene skal være basert på inngåtte avtaler med eksterne oppdragsgivere om oppdrag som krever bearbeiding av data basert på ny datainnsamling eller bruk av tilgjengelige data. Resultatene skal formidles i en rapport. Hensikten med emnet er å gi studenter erfaring i å samarbeide med andre om problemstillinger, utredningsoppgaver og arbeidsformer i arbeidslivet, åpne for tverrfaglige tilnærminger og vise hvordan kunnskaper og perspektiver fra masterstudiet kan komme til anvendelse. Det skal gi erfaring i planlegging, organisering og gjennomføring av et prosjekt i samarbeid med en oppdragsgiver. Utenlandsopphold Det tilrettelegges for studieopphold ved utdanningsinstitusjon i utlandet i 3. semester. Masteroppgave Masteroppgaven (30 sp) er et selvstendig vitenskapelig arbeid. Studentene skal velge et tema fra studiets fagområder som skal belyses gjennom systematisk bruk av samfunnsvitenskapelige metoder. Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 Opptak Opptak til masterstudier forutsetter: Bachelorgrad i administrasjon og ledelse eller tilsvarende bachelorstudium med fagområdene statsvitenskapelige/organisasjonsvitenskapelige, juridiske og økonomiske fag. Søkere må ha et vektet karaktersnitt på minst C for bokstavkarakterer eller 2,7 for tallkarakterer. Søkere som ikke har bachelorgrad i administrasjon og ledelse eller tilsvarende må ha en bachelorgrad med minimum 80 studiepoeng i alt fra minst to av de tre fagområdene statsvitenskap/organisasjonsvitenskap, juss og økonomi. Av de 80 studiepoengene må minimum 10 studiepoeng være samfunnsvitenskapelig metode. Emner som inngår i de 80 studiepoengene kan eventuelt være tatt i tillegg til bachelorgraden. Det kreves et vektet karaktersnitt for de 80 studiepoengene på minst C for bokstavkarakterer eller 2.7 for tallkarakterer. Faglige ressurser Fagmiljøet Instituttet består fra av 26 medarbeidere. I tillegg er det ansatt en førsteamanuensis som starter Det er 14 kvinner og 11 menn. Av disse er en prosjektleder for School of Management, en postdoktor, en stipendiat, og to som for tiden jobber under andre enheter. Av de resterende 20 tilsatte jobber tre i 20 % stilling og en i 30 %. Av Instituttets totalt 26 ansatte i dag ligger de over kravet til førstekompetanse. Andelen av instituttets medarbeidere med førstekompetanse utgjør nå 72 %. Bemanningssammensetning pr. april 2015 Fagområde Høgskolelektor Førstelektor Førsteamanuensis Dosent Professor Tot. antall Instituttleder 1 1 Statsvitenskap/ offentlig politikk Økonomi Vitenskapsteori/ metode Ledelse, organisasjonsfag, psykologi og kommunikasjon Jus Annet Totalt Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

7 Av fem personer på professor-/dosentnivå vil tre slutte i løpet av Instituttet har likevel ikke besluttet å erstatte noen av disse med professorer da det forventes at 1-2 medarbeidere vil søke om opprykk i løpet av året. Det er sannsynlig at ytterligere 3 4 vil kunne søke om opprykk i løpet av en 5- års periode. I alt vil det bli avgang av fire medarbeidere inneværende år. Det er lyst ut to stillinger med tiltenkt oppstart , for å dekke inn det meste av dette. Instituttet får ny instituttleder fra En av instituttets ansatte har deltatt på førstelektorprogram i perioden Ytterligere en søker om opprykk til førstelektor i inneværende år. Med 7 medarbeider på mellom 60 og 70 år vil det være behov for ytterligere rekrutteringer over tid for å opprettholde kapasiteten. Med etablering av Masterprogrammet i administrasjon og ledelse vil nyrekrutteringen framover særlig være rettet mot administrasjons- og ledelsesfeltet og i mindre grad mot generell samfunnsfaglig kompetanse. Faglig er instituttet godt rustet til å tilby en master som den som skisseres over. Ressursbehov Det forutsettes at det utvikles 40 sp nye emner + et emne knyttet til prosjektpraksis. 20 sp obligatoriske sp gjenbrukes fra Master i styring og ledelse (Vitenskapsteori og metode og Kommunikasjon og forhandlinger). Valgemne i 3. semester (30sp) velges blant eksisterende masteremner på Master i styring og ledelse (og evt. MØA, MSF m.m). 40 sp nye emner = 250 timer x 4 emner = 1000 timer Koordinering = 350 timer Administrasjonstid ansatte: 50 timer 10 sp emne Prosjektpraksis (koordinering og evaluering): 100 timer Masteroppgave emneansvar og fellesundervisning: 80 timer Masteroppgave veiledning (20 oppgaver): 20 oppgaver X 8 timer X faktor 3 = 480 Timer Masteroppgave disputas og sensur : 20 X 9 = 180 timer Ekstern sensur: 180 timer Til sammen: 2420 timer Påslag FoU (40%) = 968 timer Administrasjonstid: 150 timer Total ressursbruk: 3538 timer, tilsvarer ca. 2.1 stillinger- I budsjettet for 2015 er Institutt OAV om lag i balanse. Ut fra studieplasser, kan vi anta at OAV får følgende kutt i budsjettene sine de kommende år som følge av kutt fra Stortinget og HiOA: Høgskolen i Oslo og Akershus side 7

8 2016 kr ytterligere kr (samlet kr ) 2018 ytterligere kr (samlet kr ) Eventuelle kostnadsendringer pga. stillinger er ikke beregnet. En viss avgang i stillinger på høyt lønnsnivå tilsier at det kan bli en viss reduksjon. Med budsjettkuttene ovenfor og etablering av Masterstudium i administrasjon og ledelse, vil OAV sin økonomi utvikle seg som nedenfor hvis kostnader på MAL ikke blir dekket av eksisterende ressurser på instituttet: 2016 kr kr kr kr kr kr Økonomiseksjonens beregninger følger som vedlegg. Å etablere og drive Masterstudiet i administrasjon og ledelse under de økonomiske forutsetningene som framgår ovenfor forutsetter interne overføringer ved Institutt OAV. Det blir først og fremst nødvendig med en reduksjon av valgfagstilbudet ved bachelorstudiet for å skaffe tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for masterstudiet. Det lar seg gjøre å redusere valgfagsporteføljen med ca 40 studiepoeng uten at bachelorstudiet blir vesentlig svekket. Et noe mindre antall studenter på BAL vil også gi en viss kostnadsreduksjon. En plan som viser hvordan dette skal gjennomføres, legges fram forut for den videre behandlingen av saken i høgskolen organer. Studieplasser Etter nedleggingen av velferdsstudiet og har IOAV i dag 141 studieplasser i 1. studieår på bachelor i administrasjon og ledelse. 30 av disse plassene kan overføres til MSL når de faglige ressursene overføres dit. VIDERE SAKSGANG Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag utarbeider en fullstendig programplan som skal godkjennes i fakultetets, og i høgskolens studieutvalg. Samtidig starter arbeidet med en akkrediteringssøknad til NOKUT. Dette er et samarbeid mellom institutt, fakultet og fellesadministrasjonen. Høgskolestyret selv godkjenner etablering av studier på masternivå. Etableringssøknaden skal da inneholde den godkjente programplanen og akkrediteringssøknaden. Høgskolen i Oslo og Akershus side 8

9 Saken sendes så videre til NOKUT for akkreditering og siden til kunnskapsdepartementet for formell etablering. Aktuelt Regelverk: Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA, kap. 3-2 og 4. FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsstyret gir sin tilslutning til etablering av det foreslåtte masterstudium i administrasjon og ledelse (120 studiepoeng) med de merknader som fremkom i møtet. Dag Jenssen dekan Marja Lundell fakultetsdirektør Vedlegg 1 økonomiske beregninger Høgskolen i Oslo og Akershus side 9