Møteinnkalling. Utval: Verneområdestyret for SVR Møtestad: Gjesdal gjestgiveri, Ålgård Dato: Tidspunkt:

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Verneområdestyret for SVR Møtestad: Gjesdal gjestgiveri, Ålgård Dato: Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldast snarast til eller telefon på Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. 1

2 2

3 Saksliste Utvalssaksnr ST 13/16 ST 14/16 ST 15/16 ST 16/16 ST 17/16 ST 18/16 ST 19/16 ST 20/16 ST 21/16 ST 22/16 ST 23/16 ST 24/16 ST 25/16 Innhald Lukka Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste Val av ein representant til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar Orienteringar Høringsuttale til vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringa Søknad frå Sira-Kvina kraftselskap om dispensasjon til bygging av Storå kraftverk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområder i Sirdal kommune Søknad om dispensasjon til utbygging av Langevassåni og Pytten kraftverk i Bygland kommune Søknad om dispensasjon til påbygg av hytte på Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bne, 48/1 i Forsand kommune, Mindor Holte Søknad om riving av eksisterande stølshus og bygging av ny sankehytte ved Øyestøl i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr, 69/1-9 i Hjelmeland kommune, Ola Mjølhus og Fredrik Skaar Hausken Søknad om dispensasjon til lågtflyging og landing med helikopter, og bruk av drone for kartlegging av store fjellskred i Kvanndalen, Dyraheio, Vormedalsheia, Frafjordheiane og SVR landskapsvernområder i Suldal, Hjelmeland, Forsand og Gjesdal kommunar, NGU Svar på søknad angående rivning og oppføring av ny hytte gnr: 2/bnr: 38 i Grytdalen hyttefelt i Sirdal kommune Søknad om tillatelse til montering av værstasjon i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Sira -Kvina kraftselskap Tilbod om å ta over forvaltaransvar for Ljosådalen naturreservat i Valle kommune Søknad om oppføring av ny sikringshytte ved Sandvatn i Frafjordheiane landskapsvernområde, nå med hensyn til ferdig "langtidsplan for Stavanger Turistforenings virksomhet i SVR"

4 ST 26/16 ST 27/16 ST 28/16 ST 29/16 Stavanger Turistforening Søknad om bygging av hengebru ved Bossbu turisthytte i Valle kommune Vurdering av nasjonalpark som verneform Studietur for verneområdestyre med Nasjonalpark som tema Eventuelt 4

5 ST 13/16 Godkjenning av innkalling og saksliste 5

6 ST 14/16 Val av ein representant til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar 6

7 ST 15/16 Orienteringar 7

8 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 16/ Høringsuttale til vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringa Forvalters innstilling Verneområdestyret godkjenner høringsuttalen med dei endringane som vart gjort i styremøtet. Høringsuttalen sendes til Norges Vassdrags- og energidirektorat innan høringsfristen Verneområdestyret ber om at det opprettast kontakt med Sira-Kvina kraftselskap og andre aktuelle partar, for å avklare om det er råd å komme fram til ei frivillig avtale når det gjeld avbøtande og kompenserande tiltak i tråd med høyringsuttalen. Saksopplysningar Viser til vedtak i styresak , høringsbrev frå Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) datert og Sira-Kvina Kraftselskap (SKK) sitt revisjonsdokument datert Bakgrunn NVE fatta vedtak om igangsetting av vilkårsrevisjon for Sira Kvina reguleringane. SKK sitt revisjonsdokument vart sendt til NVE , og NVE la dette dokumentet ut på høring med høringsfrist Ved ein feil fekk ikkje SVR og ei lang rekke sentrale høringspartar tilsendt dette høringsbrevet før SVR har derfor etter avtale med NVE fått utsett høringsfrist til Ein slik utsett høringsfrist er aktuelt for fleire av høringspartane. NVE ber i denne omgang om uttaler til SKK sitt revisjonsdokument. Dette dokumentet bygger på Olje- og energi departementet (OED) sin mal for revisjonsdokument, kommunane sitt kravdokument for opning av vilkårsrevisjon frå 2009 og framlegg til avtaledokument mellom Sira-Kvina og vertskommunane for vilkårsrevisjonen. Alle desse dokumenta er tilgjengelige på NVE sine nettsider: I revisjonsdokumentet er det særleg kapittel 12.3 «Fjellområder med flerårsmagasin i øvre deler av Kvinavassdraget og Siravassdraget» som omhandlar krav og aktuelle tiltak i område som verneområdestyret har forvaltningsmynde for. Elles inneheld kapittel 14.6 og 14.7 eit oversyn over krav, gjennomførte tiltak og aktuelle tiltak i både Siravassdraget og Kvinavassdraget. 8

9 Oppfølging frå forvaltningssekretariatet I tråd med vedtaket i sist styremøte, har forvaltningssekretariatet hatt løpande kontakt med andre høringspartar. Den vart det arrangert eit samordningsmøte i Sirdal kor 8 av høringspartane møtte. I tillegg har forvaltningssekretariatet deltatt på eit møte mellom Fylkesmannen i Aust og Vest Agder og SKK , samt møte i villreinnemnda Rammer for revisjonsprosessen I 2012 kom Olje- og Energidepartementet med retningslinjene: Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer. Her blir dei overordna rammene for saksgang, prioriteringar og avvegingar i revisjonssaker fastlagt. I følje retningslinjene vil hovudføremålet med revisjonane være å betre miljøforholda i regulerte vassdrag, men det blir understreka at miljøforbetringane må vegast opp mot kraftproduksjonen som er føremålet med konsesjonen. Føremålet med revisjonane vil og være å modernisere konsesjonsvilkåra. Det blir understreka at revisjonen berre omfattar vilkåra og ikkje sjølve konsesjonen (som til dømes HRV, LRV og overføringar) og at privatrettslege tilhøve ikkje omfattast av revisjonen. Opprusting og utviding av eksisterande vasskraftanlegg (O/U prosjekt) vil og bli vurdert i revisjonane. Retningslinjene slår og fast at mange aktuelle krav om avbøtande og kompenserande tiltak vil kunne påleggast regulanten gjennom standard naturforvaltningsvilkår, som vil bli innført i alle revisjonssakane. Dette medfører at avvegingane i revisjonssakane i hovudsak vil kunne reduserast til minstevassføring og magasinrestriksjonar. Innføring av standard naturforvaltningsvilkår gjer at relevante fagetatar får moglegheit til å fastsette krav som kan gje miljøforbetringar som ikkje går ut over kraftproduksjonen. Desse standardvilkåra er omfattande og det presiserast frå OED at slike pålegg må vurderast nøye i høve til nytte og kostnad av tiltaka. Det understrekast og at slike pålegg må skje innanfor dei føresetnadene og rammene som ligg i sjølve konsesjonen. Mynde til å fastsette slike pålegg er delegert til Miljødirektoratet når det gjeld anadrom fisk, NVE når det gjeld fysiske tiltak i vassdraga og Fylkesmannen når det gjeld friluftsliv, fisk og andre artar som til dømes villrein. I 2013 gav NVE og Miljødirektoratet ut ein felles rapport: Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering (NVE rapport 49:2013). Her blir potensialet for forbetring av miljøverdiar vurdert opp mot potensielt krafttap, og nær 400 vassdrag blir plassert i ulike prioriteringsklasser. Her blir dei lakseførande delane av Kvinavassdraget plassert i prioriteringsklasse 1.1 (stort potensiale for miljøforbetring og lite/moderat krafttap), mens resten av Sira-Kvina vassdraga blir plassert i prioriteringsklasse 1.2 (noe mindre potensiale for miljøforbetring og større krafttap). Når dei øvre delane av Sira-Kvina vassdraga er plassert i prioriteringsklasse 1.2, vil det bli vanskelegare å få inn vilkår om avbøtande tiltak som medfører minstevassføring og magasinrestriksjonar. I følgje NVE sine nettsider er det om lag 400 konsesjonar som kan reviderast innan Av desse er 4 revisjonar sluttført og 45 revisjonar er ulike stader i revisjonsprosessen. For Sira- Kvina revisjonen sitt vedkommande vil NVE, når høringsprosessen er sluttført, skrive ei innstilling til Olje og Energidepartementet (OED). Endelege konsesjonsvilkår vil til slutt bli fastsett av Kongen i Statsråd. Det er uråd å si kor lang tid resten av revisjonsprosessen vil ta, men på grunnlag av dei prosessane som så langt er sluttført kan det ta fleire år. Vurdering Vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringane er ei svært viktig sak for verneområdestyret. Ein slik vilkårsrevisjon kan opne for gjennomføring av avbøtande tiltak som kan ha stor positiv effekt for mellom anna villrein og friluftsliv. 9

10 Tiltak ein ønskjer å få gjennomført er mellom anna: Flytting av turisthytta Øyulvsbu til Håhellerområde og omlegging av turistløyper og fysisk tilrettelegging Flytting av turisthytta Storsteinen og omlegging av turistløyper til vestsida av Svartevassmagasinet Opprusting av turisthyttene Eidavatn og Litle Aurådal for å ta i mot auka trafikk Bygging av terskel i Svartevassmagasinet for å restaurere villreintrekk Til saman vil desse og andre mindre tiltak ha ei kostnadsramme på om lag 40 millionar. Samstundes ligg det i rammene for vilkårsrevisjonane strenge krav for kva for tiltak som kan omfattast av revisjonen, dokumentasjon av effekten til aktuelle tiltak, samt kost-nytte vurderingar av kvart tiltak. Det vil derfor være naudsynt å føre ein grundig argumentasjon på desse områda: - Dokumentere at Sira-Kvina reguleringa har medført store skadeverknader for allmenne interesser som til dømes villrein og friluftsliv. - Dokumentere at tiltaka ein foreslår har ein klar positiv effekt. - Dokumentere at tiltaka har større nytte enn kostnader. På bakgrunn av OED sin retningslinjer for vilkårsrevisjonane og innhaldet i Sira-Kvina sitt revisjonsdokument vil forvaltningssekretariatet foreslå at høringsuttalen tek utgangspunkt i desse hovudprinsippa: Hovudtema blir avbøtande tiltak i høve for villreinstamma, mens tiltak i høve til fisk, rype og friluftsliv blir deltema. Det er for villreinen at skadeverknadane i verneområde har vore størst og det har heller ikkje vore gjennomført avbøtande tiltak etter reguleringa slik som det har vore gjort for innlandsfisk. Det er og i høve til villrein at ein helst ser føre seg omfattande og kostbare tiltak som kan være vanskeleg å få til utanom ein vilkårsrevisjon. Villrein er og ein nasjonal ansvarsart og ein sentral verneverdi i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Prioritere tiltak som er kostbare, men som ikkje gjev produksjonstap. På grunn av at Øvre deler av Sira og Kvina vassdraga er plassert i prioriteringsklasse 1.2, vurderer forvaltningssekretariatet det som lite realistisk at ein vil få gjennomslag for tiltak som inneberer minstevassføring eller omfattande restriksjonar i kjøringa av magasina. Ein har derfor valt å prioritere tiltak som er kostbare å gjennomføre, men som er eingongsinvesteringar og som ikkje verkar inn på kraftproduksjonen. Avbøtande og kompenserande tiltak kjem inn i revisjonsvilkåra og ikkje som standard naturforvaltningsvilkår. I høringsuttalen ber vi om at aktuelle tiltak blir tekne direkte inn i konsesjonsvilkåra. Det er framleis uklart om standard naturforvaltningsvilkår kan omfatte såpass omfattande tiltak, og prosessen med å fastsette standard naturforvaltningsvilkår kan først ta til etter at revisjonen er sluttført. Å få tiltaka direkte inn i konsesjonsvilkåra vil derfor gje eit tryggare fundament og raskare gjennomføring. Dei revisjonsprosessane som har vore gjennomført så langt har tatt svært lang tid, og det har ikkje blitt gjeve pålegg om omfattande miljøtiltak. Verneområdestyret kan derfor ta eit initiativ 10

11 overfor SKK for å undersøke om det er grunnlag for å forhandle fram ein frivillig avtale parallelt med revisjonsprosessen. I eventuelle forhandlingar kan det og være aktuelt å trekke inn andre partar som til dømes kommunane, Statskog, villreinnemnda og Fylkesmannen i Aust og Vest Agder. Det kan være mange fordeler knytt til ein slik frivillig avtale. Mellom anna kan ein sikre at ein del avbøtande og kompenserande tiltak blir gjennomført og truleg vil tiltaka komme på plass langt raskare enn om ein venter på at revisjonsprosessen blir sluttført. Høringsuttale frå Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsuttalen gjeld kapittel 12.3 Fjellområder med flerårsmagasin i øvre deler av Kvina- og Siravassdragene i SKK sitt revisjonsdokument. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for store areal som omfattast av revisjonen av konsesjonsvilkåra for Sira- Kvina reguleringane. Sjølv om sjølve reguleringsmagasina ikkje inngår i verneområda, ligg store delar av nedbørsfelta til mellom anna Svartevassmagasinet, Valevatn, Rosskreppfjorden, Øyarvatnet og Kvifjorden innafor grensene til Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Denne uttalen vil ta for seg fleire punkt i Sira-Kvina kraftselskap sitt revisjonsdokument, men vil og ta opp tema som i liten grad er omtalt i revisjonsdokumentet. Hovudfokuset vil være på villrein, men og tema som landskap, friluftsliv, rype og fisk vil bli vektlagt. Høringsuttalen vil ha tre hovuddelar; dokumentasjon av konsekvensar av Sira-Kvina reguleringane, forslag til avbøtande og kompenserande tiltak med vurdering av effekt og kost-nytte vurdering og tiltaka sin status i revisjonsprosessen. Sira-Kvina reguleringane har skore av fleire heilt sentrale trekkvegar for villreinen, og har ført til at attverande trekkorridorar er tungt belasta av tekniske inngrep og menneskeleg ferdsel. Resultatet er ei tredeling av villreinområdet og forsinka sesongtrekk. Mange av dei mest øydeleggande inngrepa er langt på veg irreversible, og kan ikkje avbøtast innafor rammene til denne revisjonen. Likevel kan det identifiserast fleire avbøtande og kompenserande tiltak som til saman vil medføre ein betydeleg forbetring av villreinstamma sine leveforhold. Det er verneområdestyret si klare oppfatning at desse tiltaka må gjennomførast i samband med revisjonen av konsesjonsvilkåra, og at Sira-Kvina kraftselskap må påleggast å finansiere desse tiltaka. Supplerande og ytterlegare spissa dokumentasjon av effekten av føreslegne avbøtande tiltak, vil komme i GPS prosjektet sin sluttrapport som vil være klar i Dokumentasjon av konsekvensar av Sira-Kvina reguleringane Etablering av reguleringsmagasina Rosskreppfjorden og Svartevatnet med tilhørande anlegg og anleggsvegar har medført ei dramatisk endring av desse fjellområda. Konsekvensane for landskap, friluftsliv og fisk har vore alvorleg, men det er særleg villreinen med sin nomadiske levemåte som verkeleg har vorte skadelidande. Friluftsliv Svartevassmagasinet Etableringa av Svartevassmagasinet ( moh) i 1976 medførte ei total omlegging av Stavanger turistforening sitt rutenett i område. Tidlegare følgde turistruta Sira nordover frå Ådneram til Lysebu før ruta gjekk vidare til Blåfjellhytta via Sandvatn. Neddemminga av Lysebu og deler av ruta førte til at det vart etablert ei ny rute på austsida av magasinet. 11

12 Erstatningshyttene Kringlevatn og Grautheller kom på plass i 1970 og 1973, og turistruta følgde nå linja Ådneram-Grautheller-Kringlevatn-Gyvatn-Blåfjellhytta. Seinare vart denne ruta supplert med hyttene Storevatn (1986) og Taumevatn (1997). I tillegg vart Gyvatn (Statskoghytte) erstatta av Storsteinen i Litle Aurådal på vestsida av magasinet vart bygd i 1992, og ruta Grautheller-Litle Aurådal-Storsteinen vart etablert. Anleggsvegen frå Ådneram til Svartevassdammen gjennom Flatstøldalen har letta tilkomsten til område. Vegen er stengt med bom for allmenn ferdsel, men det er likevel mogleg å sykle og turen til fots er mykje lettare enn tidlegare. Elles har ferdsel med båt på Svartevassmagasinet letta tilgangen til turisthyttene og Statskog sine hytter i dei indre delane av magasinet. Det er ikkje opna for fri ferdsle med båt på magasinet, men det er tilgang for dei som kjøper jakt og fiskekort av Statskog. Rosskreppfjorden Etableringa av reguleringsmagasinet Rosskreppfjorden ( moh) i 1968 medførte ikkje neddemming av turisthytter, men turistløypa mellom Håheller og Bossbu vart sett under vatn. Turisttrafikken vart derfor konsentrert til ei meir austleg rute frå Håheller og Øyuvsbu til Svartenut og vidare til Bossbu. Anleggsvegen frå Suleskard i Sirdal fram til dammen på Rosskreppfjorden, og forlenginga av denne vegen fram til Brokke i Valle, har letta ålmenta sin tilkomst til dette området i svært stor grad. Brokke-Suleskardvegen har nå status som fylkesveg og er open i tidsrommet 20. mai-1. november. Elles har ferdsel med båt på Rosskreppfjorden letta tilgangen til områda rundt dei indre delane av magasinet. Det er ikkje opna for fri ferdsle med båt på magasinet, men det er tilgang for grunneigarane i Valle og dei som kjøper jakt og fiskekort av grunneigarane eller Statskog. Villrein Setesdal-Ryfylke villreinområde er frå naturen si side ein vanskeleg plass å leve sjølv for reinsdyr. Andelen vinterbeite er den lågaste av alle villreinområda i heile Noreg, og den avgrensa beiteressursen er ofte vanskeleg tilgjengeleg på grunn av nedising eller svært store snømengder. Det er derfor heilt avgjerande at villreinstamma både har tilgang til områda med best vinterbeite, og at dei i krisevintrar har tilgang til lågareliggande område i skogen. Trekka mot vinterbeiteområda tek til i oktober og varer fram mot jul. Inngrep i samband med kraftutbygging har derfor gjort ein vanskeleg situasjon ennå vanskelegare. Regionalt er det stor einighet om funksjonsmåla for villreinstamma i Setesdal-Ryfylke villreinområde. Areala skal forvaltast slik at villreinen skal kunne ta i bruk alle delane av leveområdet, og bestanden skal forvaltast slik at villreinen på nytt tek i bruk områda i sør og vest (Heiplanen 2012, GPS-prosjektet 2013, SVR 2015). Svartevassmagasinet Svartevassmagasinet utgjer ei 17 km lang nord-sør gåande barriere for villreinen. I tillegg utgjer anleggsvegen i Flatstøldalen, dei 18 kilometrane ned til Ådneram, ei ytterlegare forlenging av denne barrieren vidare sørover. Svartevassmagasinet har skore av tre heilt sentrale trekkvegar for villreinen. Dette dreier seg om det berømte trekket «Karl Johan» over Bergeheii, aust-vest trekket mellom Auråhorten og Loneknuten, samt aust vest trekket ved det gamle utløpet av Ytre Storevatn. Sør for magasinet gjer anleggsvegen med tilhørande ferdsle og verksemd at villreinen berre i svært sjeldne høve kryssar vegen og da berre om vinteren. Den einaste attverande trekkorridoren mellom aust og vest, og mellom nord og sør, går dermed nord for Svartevassmagasinet i det såkalla Steinbuskardområdet. Denne trekkorridoren er smal frå naturen si side, og har vorte ennå smalare på grunn av Blåsjømagasinet i Ulla-Førre reguleringa. I tillegg gjer vatn og terrengformasjonane at berre 3-4 tronge passasjer er aktuelle trekkområde for villreinen mellom Storsteinvatnet og Gyvatnet. Det er fysisk mogleg for villreinen å trekke på desse stadane og dei eldgamle trekkvegane går akkurat her, men trekket 12

13 har i liten grad vore brukt av villreinen dei siste 20 årane. Det same gjeld for det sentrale nordsør trekket som og er avhengig av den same trekkorridoren i Steinbuskardområdet. Dei tidlegare hovudtrekka frå før kraftutbyggingane i område er svært godt dokumentert (sjå mellom anna (Meidell 1937 og Skuncke 1950, samt Strand m.fl for ei oppsummering). Dette gjeld både aust-vest trekket mellom områda i Sirdal og Valle og områda i Hjelmeland og Forsand og nord-sør mellom områda i Sirdal og områda i Suldal og Bykle. Det er minst like godt dokumentert at trekk aktiviteten gradvis har vorte redusert etter at reguleringsmagasina vart etablert, for så og nærast stoppe heilt opp dei siste 10 åra (sjå mellom anna (Jordøy & Kålås 1985, Bay 1994, Bay & Jordhøy 2001, Jordhøy & Strand 2009, samt Strand m.fl 2011 for ei oppsummering). Trekkaktiviteten frå 2007 er særleg godt dokumentert gjennom det avslutta GPS prosjektet (Strand m.fl. 2011) og det nye GPS prosjektet, kor GPS data er tilgjengeleg på I dag har ein i praksis fått ei tredeling av villreinområdet og villreinstamma, med minimal utveksling av dyr mellom dei ulike delane. Ein del nord for Steinbuskardområdet med om lag 2000 dyr, ein del sør for Steinbuskardområdet med om lag 1000 dyr og ein del vest for Svartevassmagasinet kor det omtrent ikkje er dyr. Ei slik tredeling av område vil på sikt være kritisk for villreinstamma. Sentrale beiteområde er allereie gått tapt i reguleringsmagasina og det er derfor viktig at attverande beiteområde kan nyttast fullt ut. Om denne tredelinga av villreinområdet blir permanent, vil området få ei lågare bereemne og storleiken på villreinstamma må reduserast. Ein slik situasjon vil gjere både arealforvaltninga og bestandsforvaltninga i Setesdal-Ryfylke villreinområde mykje vanskelegare. Når villreinen ikkje trekker mellom delområda vil faren for overbeite bli større, noko som igjen vil føre til ytterelegare reduksjon av området si bereemne og storleiken på villreinstamma. Årsaken til den manglande trekkaktiviteten i Steinbuskardområdet ligg i tekniske inngrep og menneskeleg aktivitet i området. Etter at reguleringsmagasina vart etablert vart tilkomsten inn i område lettare med auka ferdsel og forstyrringar som resultat (Bay 1994, Strand m.fl. 2011). I tillegg tvang dei omfattande inngrepa fram ei flytting av Stavanger turistforening sine hytter og rutenett. Særleg kritisk er turisthytta Storsteinen, i nordre del av nedbørsfeltet til Svartevassmagasinet, som er plassert midt i trekkorridoren. Denne hytta ligg som eit nav i rutenettet med turistløyper inn frå alle fire retningane. I tillegg blir den og brukt av jegerar og turfolk som kjem med båt over reguleringsmagasina eller med sykkel på anleggsvegen frå nord. Det er ingen tvil om at etableringa av Svartevassmagasinet er den direkte årsaken til den dokumenterte reduksjonen i trekkaktivitet og påfølgjande tredelinga av Setesdal-Ryfylke villreinområde. Svartevassmagasinet har skore av viktige trekkvegar og gjer at både villrein og menneskje blir pressa saman i resttrekket i Steinbuskardområde. Rosskreppfjorden Rosskreppfjorden ( moh) utgjer ei 12 km lang nord-sør gåande barriere for villreinen, mens den 7 km lange reguleringsmagasinet i Øyarvatnet utgjer ei ytterlegare forlenging av denne barriera vidare sørover. I den 5 km breie landtunga mellom magasina medførar Rosskreppdammen og inngrep og forstyrringar i samband med Brokke-Suleskardvegen at barriereverknaden blir total. Rosskreppfjorden har skore av heilt sentrale trekkvegar for villreinen. Dette dreier seg særleg om det svært viktige aust-vest trekka over Ånesundet og Brokkesundet. Aust-vest trekket sør for Rosskreppfjorden har og gått heilt ut av bruk på grunn av massive inngrep og forstyrringar i området. Villreinstamma har til alle tider hatt eit omfattande sesongtrekk i dette området (Strand m.fl. 2011). I september-oktober trakk store deler av villreinstamma sørover til vinterbeiteområda i Byggland, Åseral og Kvinesdal. I april trakk simlene på nytt gjennom område på ved nordover til kalvingsområda i Bykle, mens bukkane trakk etter utover hausten. Før kraftutbygginga gjekk 13

14 dette nord-sør trekket på begge sider av den opphavlege Rosskreppfjorden, spreidd utover ein korridor på om lag 25 km. To viktige aust-vest trekk kryssa den opphavlege Rosskreppfjorden ved Ånesundet og Brokkesundet, og sikra at heile trekkorridoren kunne brukast (NOU 1983:44). Etter etableringa av reguleringsmagasina er dette trekket konsentrert på austsida av Rosskreppfjorden og Øyarvatnet, og den attvarande trekkorridoren er snevra dramatisk inn. Ved Svarteløkfjellet og Vardsvatn-Kvislevassnuten, på aust og sør-aust sida av Rosskreppfjorden, har denne trekkorridoren nå berre ei breidde på 5 km. Denne valdsame reduksjonen i arealet som er tilgjengeleg for villreinen, gjer trekkaktiviteten svært sårbar i høve til tekniske inngrep og forstyrringar i den attverande korridoren. GPS data frå både avslutta og pågåande prosjekt (Strand m.fl. 2011, NINA under publisering) dokumenterer store hindringar for det sørgåande haustrekket og identifiserer to tydeleg årsaker til desse hindringane. I løpet av hausten trekker fostringsflokkane sørover mot Brokke-Suleskardvegen og når fram til området nær vegen i første halvdel av oktober. GPS data viser mange misslykka forsøk på kryssing av vegen og ei stor opphoping av dyr i dette området. Det er først etter 1. november når vegen vinterstengast at fostringsflokkane kryssar og fortsett trekket mot vinterbeiteområda lenger sør. Kartet viser alle GPS posisjoner fra merkede simler i henholdsvis oktober (venstre) og november (høyre) perioden i området ved Brokke-Suleskardvegen. Denne situasjonen forsenker trekket sørover med 2-3 veker og er svært ugunstig for villreinen. Dei mislykka kryssingsforsøka krev mykje energi i seg sjølv samtidig som dei medførar redusert beitetid. Dette er særleg kritisk i ein periode av året kor særleg simlene bygger opp feitreserver til vinteren. Den årlege opphopinga av dyr på nordsida av vegen reduserer og gradvis kvaliteten på beita i dette område. Den forsinka trekkaktiviteten i området er særleg knytt til inngrep som Brokke-Suleskardvegen og DNT Sør si hytte Øyuvsbu, og tilhørande menneskeleg ferdsel på vegen og turistforeininga sitt løypenett. Brokke-Suleskardvegen skjer rett gjennom trekkorridoren. Vegbanen i seg sjølv kan utgjere ei barriere, men dei mange strekningane med autovern og/eller bratte vegskjeringar utgjer eit ennå sterkare hinder (sjå Nellemann m.fl og Penzacchi m.fl for dokumentasjon av effekten av slike hinder). Biltrafikken på vegen og parkerte bilar langs vegen forsterkar barriereeffekten ytterlegare. Turisthytta Øyuvsbu ligg 1 km sør for vegen og er lokalisert midt i trekkorridoren. Frå Øyuvsbu går det turistløyper søraustover til Stakkedalen, sørover til Gaukhei og vestover til Håheller. Turistløypa frå Øyuvsbu og nordover til Svartenut går midt i den attverande trekkorridoren på austsida av Rosskreppfjorden (sjå Nellemann m.fl for dokumentasjon av effekten turisthytter og turisløyper). Det er ingen tvil om at etableringa av reguleringsmagasinet Rosskreppfjorden er den direkte årsaken til den dokumenterte forseinkinga i trekkaktiviteten. Reguleringsmagasinet har skore 14

15 over trekket i Brokkesundet og anleggsvegen/fylkesvegen har stengt for trekket mellom Rosskreppfjorden og Øyarvatnet. Den påfølgande innsnevringa av den tilgjengelege trekkorridoren, gjer at forstyrringa knytt til tekniske inngrep og menneskeleg ferdsel når eit kritisk nivå slik at trekkaktiviteten stoppar opp. Fisk Eit omfattande kultiveringsarbeid i regi av SKK har medført at ein nå har ei sjølvrekrutterande fiskestamme av god kvalitet i Svartevassmagasinet og Rosskreppfjorden. Verneområdestyret er svært nøgd med det arbeidet som er gjort og ønskjer at dette arbeidet vidareførast. Rype Det er registrert ein sterk nedgang i bestanden av fjellrype og lirype både lokalt og nasjonalt. Dette har medført at begge rypeartane er oppført som nær truga (NT) i Norsk rødliste for arter Lokalt er det sannsynleg at nedgangen i rypebestanden har samband med kraftutbyggingane i område. Store område med heilårsbiotopar for lirype og vinterområde for fjellrype er sett under vatn i reguleringsmagasina Svartevatn og Rosskreppfjorden. I tillegg har ferdsla inn i område blitt lettare på grunn av anleggsvegar og bruk av båt på magasina. Dette har ført til fleire jegerar i område og auka jakttrykk. Auka menneskeleg verksemd i området førar og truleg til større bestandar av predatorar som raudrev og hardare predasjon på egg og rypekyllingar. Dei mange kraftlinjene i området kan og medføre auka dødelegheit på grunn av kollisjonar. Forslag til avbøtande og kompenserande tiltak med vurdering av effekt og kost-nytte vurdering Villrein Tiltak 1-6 Svartevassmagasinet Tiltak 1-5 har til hensikt å redusere tekniske inngrep og menneskeleg ferdsel og aktivitet i Steinbuskardet og må sjåast i samanheng. Tiltak 6 har ein sjølvstendig effekt. 1. Flytting av Storsteinen turisthytte og nedlegging av tilhørande turistløyper Alle tre bygningane som utgjer Storsteinen turisthytte blir revet og flytta km mot nord vest til område aust for Blåfjell (sjå kart). Nedlegging av turistløypene Storsteinen-Kringlevatn, Storsteinen-Litle Aurådal, Storsteinen-Hovatn og Storsteinen-Eidavatn. 15

16 Kartet viser nedlagte turistløyper (grøn markering) og aktive turistløyper (raud markering) etter nedlegging av turisthytta Storsteinen. Effekt: Gjennomføring av tiltak 1 vil fjerne alle turisthytter og turistløyper frå trekkorridoren i Steinbuskardområdet. Erfaringar frå liknande tiltak andre stader i landet viser at fotturistane sin bruk av turistløypene vil bli redusert med 95% når løypene blir lagt ned og gamal merking blir fjerna. Tiltaket vil truleg ha mindre effekt på jegerane sin bruk av område så den totale reduksjonen i bruken av området vil bli på om lag 75%. Reduksjonen i ferdsla vil bli om lag like stor i tilgrensande område vidare sørover fram til områda ved Kringlevatn og Litle Aurådal. Fjerning av tekniske inngrep og sterk reduksjon i ferdsla vil med stor sannsynlegheit medføre at villreinen sin trekkaktivitet i Steinbuskardområdet aukar. Dette gjeld både aust-vest trekket og nordsør trekket. Ulemper: Stavanger turistforening får ekstra kostnadar og arbeid med innføringa av eit nytt rutenett. 16

17 Auka motorferdsle og aktivitet i samband med byggeperioden vil medføre auka forstyrring av villreinen i ein avgrensa periode. Kostnad: Kalkulert til 6 millionar NOK for riving av eksisterande hytte, oppføring av ny sjølvbetent turisthytte, fjerning av gamal merking og merking av nye turistløyper. 2. Utviding av turisthytta Litle Aurådal Litle Aurådal må utvidast for å kunne ta i mot auka trafikk når alle turistløypene blir samla i ein trase. Effekt: Nord-sør sambandet i Stavanger turistforening sitt løypenett oppretthaldast. Nytte: Sjå vurderingane under tiltak 1. Ulemper: Sjå vurderingane under tiltak 1. Kostnad: Kalkulert til 5 millionar NOK for ny sjølvbetent turisthytte. Eksisterande hytte vil få funksjon som sikringshytte. 3. Utviding av turisthytta Eidavatn Eidavatn må utvidast for å kunne ta i mot auka trafikk når alle turistløypene blir samla i ein trase. Effekt: Nord-sør sambandet i Stavanger turistforening sitt løypenett oppretthaldast. Nytte: Sjå vurderingane under tiltak 1. Ulemper: Sjå vurderingane under tiltak 1. Kostnad: Kalkulert til 5 millionar NOK for oppgradering av eksisterande sjølvbetent turisthytte og bygging av ny sikringshytte sikringshytte. 4. Innføring av jaktfri sone i Steinbuskardområdet Ferdsleforbodssona i Steinbuskardet biotopvernområde blir utvida med ei mindre jaktfri sone i trekkorridoren (sjå kart). Dette vil omfatte mindre deler av jaktfelta Auråhorten, Sandvatn og Smalevatn. 17

18 Effekt: Nytte: Ulemper: Kostnad: 100% reduksjon av ferdsle knytt til jakt og 20% reduksjon av ferdsla totalt i Steinbuskardområdet Reduksjon i ferdsla vil med stor sannsynlegheit medføre at villreinen sin trekkaktivitet i Steinbuskardområdet aukar. Tapte inntekter for Statskog. Redusert tilgang på jakt for ålmenta. Kalkulert til 1 million NOK for kultivering og klargjering av alternative jaktfelt 5. Flytting av Statskoghytta ved Gyvatnet Effekt: Nytte: Ulemper: Kostnad: Fjerning av teknisk installasjon og bortfall av ferdsel knytt til tilsyn og vedlikehald av hytta. Ytterlegare styrking av effekten til tiltak 1 og tiltak 2 Færre tekniske inngrep og reduksjon i ferdsla vil med stor sannsynlegheit medføre at villreinen sin trekkaktivitet i Steinbuskardområdet aukar. Meirarbeid for Statskog. Sjølv om hytta vart sett opp så seint som i 1939 har den verdi som eit minnesmerke etter Heibergepoken. Auka motorferdsle og aktivitet i samband med riving og transport vil medføre auka forstyrring av villreinen i ein avgrensa periode. Kalkulert til 1 million NOK for riving, uttransport og oppattbygging av hytta. Gjennomføring av tiltak 1-5 vil redusere menneskeleg ferdsel i Steinbuskardområdet med 95%. Dei vil og fjerne alle fysiske installasjonar i området som ikkje er relatert til kraftproduksjon. Til saman vil desse tiltaka med svært stor sannsynlegheit medføre at villreinen sin trekkaktivitet i område aukar. Det er og overvegande sannsynleg at trekkaktiviteten vil auke i ein slik grad at utvekslinga av dyr mellom dei tre delområda kjem opp på eit tilfredsstillande nivå. Ein vil da få villreinen tilbake til områda på vestsida av Svartevassmagasinet og villreinstamma vil da kunne nytte ein større del av det tilgjengelege beitearealet. Nytten av tiltaket vil særleg være knytt til at gjeldande bestandsmål vil kunne oppretthaldast og at målsettingane i GPS prosjektet om å få villreinen tilbake til randområda i vest blir oppfylt. Nasjonale målsettingar og internasjonale plikter i høve til ivaretaking av villreinstamma vil og være oppfylt. 18

19 6. Bygging av terskel/landbru ved utløpet av Ytre Storevatn Utløpet av Ytre Storvatn ligg 889 moh og 10 meter under HRV i Svartevassmagasinet. Ein 10 m høg terskel vil sikre ein permanent passasje for villreinen. Ein lågare terskel vil sikre passasje for villreinen mindre deler av året. Ein lågare terskel kombinert med restriksjonar i kjøringa av Svartevassmagasinet vil kunne sikre ein permanent passasje for villreinen. På bakgrunn av kurvene for magasinfylling for Svartevatn i perioden (SKK 2015) vil ein 3 m høg terskel kunne sikre ein passasje for villreinen om lag halvparten av årene i den viktigaste trekkperioden (1. oktober-1. februar). Kombinert med eit pålegg om at vasstanden i magasinet ikkje må overstige 7 m under HRV i denne perioden vil passasjen bli så godt som permanent. Effekt: Data frå GPS prosjektet viser at villreinen tek opp att bruken av dette trekket når vasstanden i Svartevassmagasinet er under kote 889 (Strand m.fl 2011). Det er og dokumentert at villreinen brukar ein liknande terskel/landbru i Blåsjø. Alt tydar derfor på at villreinen vil bruke terskelen når den kjem på plass. Gjennomføring av tiltak 1 vil sikre villreinen uforstyrra trekkvegar fram til terskelen og bidra til auka bruk. GPS data frå bukk nr som brukte den gamle trekkvegen ved utløpet av Ytre Storvatnet når Svartevassmagasinet var lågere enn 889 moh i Nytte: Terskelen vil med svært stor sannsynlegheit medføre at villreinen sin trekkaktivitet i område aukar. Det er og overvegande sannsynleg at trekkaktiviteten vil auke i ein slik grad at utvekslinga av dyr mellom områda sør for Steinbuskardområdet og vest for Svartevassmagasinet delområda kjem opp på eit tilfredsstillande nivå. Ein vil da få villreinen 19

20 tilbake til områda på vestsida av Svartevassmagasinet og villreinstamma vil da kunne nytte ein større del av det tilgjengelege beitearealet. Ulemper: Terskelen vil bli eit teknisk inngrep som vil bli godt synleg når vasstanden i Svartevassmagasinet er under kote 892. Terskelen vil hindre båttrafikken i Ytre Storevatn. Om ein ønskjer slik båttrafikk kan dette delvis avbøtast med bygging av ein kulvert. Auka motorferdsle og aktivitet i samband med byggeperioden vil medføre auka forstyrring av villreinen i ein avgrensa periode. Kostnad: Kalkulert til 8 millionar NOK for ein 3 m høg og 40 m lang terskel. Kostnadar ved eventuelle magasinrestriksjonar kjem i tillegg. Kostnadsramma for alle dei sju skisserte tiltaka vil være på om lag 25 millionar NOK. For å oppnå tilsvarande effekt, av andre avbøtande tiltak, må ein restaurere dei neddemte villreintrekka ved Karl Johan og Aurahorten. Dette kan gjerast ved ein kombinasjon av høge landbruer og periodevis senking av vasstanden i Svartevassmagasinet. Prislappen på eit slik tiltak vil bli svært høg på grunn av store anleggskostnadar og kostnadar knytt til restriksjonar i drifta av reguleringsmagasinet. Tiltak 1-2 Rosskreppfjorden Tiltak 1-2 har til hensikt å redusere tekniske inngrep og menneskeleg ferdsel og aktivitet i trekkorridoren aust og søraust for Rosskreppfjorden og må sjåast i samanheng. 1. Fjerning av autovern og utjamning av vegskjeringar langs Brokke-Suleskardvegen Fjerning av autovern på dei strekningane der omsyn til trafikktryggleiken gjer det mogleg. Autovern kan og erstattast med stabbesteinar på nokre strekningar. Utfylling og utjamning av vegskjeringar som er så bratte at villreinen ikkje vil krysse. Slakare vegskjeringar vil og redusere behovet for autovern mange stader. Det er ikkje naudsynt med tiltak der vegen går langs vatn eller stader derterrenget langs vegen er svært bratt. Aktuell strekning for tiltak blir da om lag 2 km. Effekt: Gjennomføring av tiltak 1 vil fjerne mange av dei fysiske hindra i samband med Brokke-Suleskardvegen, i ei strekning på 5 km i trekkorridoren ved Vardsvatn-Kvislevassknuten. Erfaringar frå liknande tiltak ved anleggsvegen i Uråjuvet og anleggsvegen til Store Urar, lengre nord i villreinområdet, viser at villreinen tek opp att gamle trekk når slike hinder blir fjerna (GPS-data for 2015 i ). Alt tydar derfor på at villreinen i større grad vil krysse vegbana når tiltaka er gjennomført. Fjerning av tekniske inngrep ved Brokke-Suleskardvegen vil lette villreinen si kryssing av vegbanen. Det er derfor svært sannsynleg av villreinen sin kryssing av Brokke-Suleskardvegen vil kunne skje før 1. november. Ulemper: Auka motorferdsle og aktivitet i samband med anleggsperioden vil medføre auka forstyrring av villreinen i ein avgrensa periode. 20

21 Tiltaket vil medføre lysregulering og ventetid for dei som ferdast etter Brokke-Suleskardvegen i anleggsperioden. Kostnad: Kalkulert til 8 millionar NOK for fjerning av autovern, erstatning av autovern med stabbesteinar, samt utfylling og utjamning av bratte vegskjeringar. 2. Flytting av turisthyttene Øyuvsbu og Håhelleren, og nedlegging og flytting av tilhørande turistløyper og parkeringsplasser Turisthyttene Øyuvsbu og Håhelleren blir lagt ned og verksemda blir flytta 6 km mot vest til Håhellervatnet (sjå kart). Flytting av alle turistløypene ved Øyuvsbu til sør for Øyuvsvatnet. Nedlegging av eksisterande turistløype Øyuvsbu- Svartenut og Håhelleren-Svartenut nord for Brokke-Suleskardvegen. Etablering av ny turistløype nærare Rosskreppfjorden nordover frå ny hytte ved Håhellervatnet. Flytting av parkeringsplass for Øyuvsbu ved Brokke-Suleskardvegen til ny hytte ved Håhellervatnet Kartet viser nedlagte turistløyper (grøn markering), oppretthaldne turistløyper (raud markering) og mogleg plassering av nye turistløyper (blå korridor) etter nedlegging av turisthyttene Øyuvsbu og Håhelleren. Effekt: Gjennomføring av tiltak 2 vil fjerne alle turisthytter og turistløyper frå trekkorridoren i ved Vardsvatn-Kvislevassknuten. Erfaringar frå liknande 21

22 tiltak andre stader i landet viser at fotturistane sin bruk av turistløypene vil bli redusert med 95% når løypene blir lagt ned og gamal merking blir fjerna. Tiltaket vil truleg ha mindre effekt på jegerane sin bruk av område så den totale reduksjonen i bruken av området vil bli på om lag 80%. I trekkorridoren ved Svarteløkfjellet blir turistløypa flytt frå midten av korridoren ut mot kanten ved Rosskreppfjorden Fjerning av tekniske inngrep og sterk reduksjon i ferdsla vil medføre redusert forstyrring av villreinen. Det er derfor svært sannsynlig av villreinen sin kryssing av Brokke-Suleskardvegen vil kunne skje før 1. november. Ulemper: Den nye turistløypa nordover frå hytta ved Håhellervatnet, vil forstyrre villrein som står i områda ut mot Rosskreppfjorden. DNT Sør får ekstra kostnadar og arbeid med innføringa av eit nytt rutenett. Auka motorferdsle og aktivitet i samband med byggeperioden vil medføre auka forstyrring av villreinen i ein avgrensa periode. Kostnad: Kalkulert til 7 millionar NOK for nedlegging av to eksisterande hytter, oppføring av ny turisthytte og dekking av utgifter ved etablering av ny parkeringsplass og omlegging av løypenettet. Gjennomføring av tiltak 1 og 2 vil redusere ferdsla etter turistløypene i trekkorridoren ved Vardsvatn-Kvislevassknuten med 95% og den totale ferdsla i området med 80%. Dei vil og redusere barriereeffekten av Brokke-Suleskardvegen på dei mest kritiske kryssingspunkta for villreinen i trekkorridoren. Til saman vil desse tiltaka med svært stor sannsynlegheit medføre at villreinen sin trekkaktivitet i område aukar. Det vil bli færre mislykka kryssingsforsøk og langt fleire villrein vil krysse Brokke-Suleskardvegen før 1. november. Det er og overvegande sannsynleg at trekkaktiviteten vil auke i ein slik grad, at sesongtrekket til vinterbeiteområda sør for vegen ikkje blir nemneverdig forsinka. Villreinstamma vil dermed kunne utnytte beiteressursane betre enn i dag og unngå forstyrringar som medførar fluktreaksjonar og redusert beitetid. Nytten av tiltaket vil særleg være knytt til at gjeldande bestandsmål vil kunne oppretthaldast og at målsettingane i GPS prosjektet om å få villreinen tilbake til områda i sør blir oppfylt. Nasjonal målsettingar og internasjonale plikter i høve til ivaretaking av villreinstamma vil og være oppfylt. Kostnadsramma for dei to skisserte tiltaka vil være på om lag 15 millionar NOK. For å oppnå tilsvarande effekt, av andre avbøtande tiltak, må Brokke-Suleskardvegen stengast 1. oktober i staden for 1. november. Dette vil ramme mange tusen bilistar og kostnadane knytt til omkjøring vil bli svært høge. Fisk Verneområdestyret ser ikkje for seg behov for ytterlegare kompenserande og avbøtande tiltak for fisk i verneområdet. 22

23 Rype Verneområdestyret er positive til at SKK vil bidra i eit forskingsprosjekt om lirype etter mønster av GPS prosjektet for villrein, men meiner at SKK og bør finansiere andre tiltak for å betre rypebestanden. 1. Rydding og sviing av rypebiotopar i Holmavatnområde og Taumevatnområde For å kompensere for areal som er tapt i reguleringsmagasina bør SKK finansiere kultivere liknande område som eit kompenserande tiltak. 2. Kartlegging av beiteressursar for rype SKK bør finansiere utarbeidinga av eit bonitetskart på grunnlag av vegetasjonskartlegging og satellittfoto. Eit slik kart vil være eit viktig grunnlag for forvaltninga av både rype og villrein. 3. Forskingsprosjekt og bestandsovervaking SKK bør finansiere eit forskingsprosjekt på rype i tråd med prosjektskisse utarbeida av NINA. SKK bør finansiere eit bestandovervakingsprogram for rype basert på årlege takseringar. Friluftsliv Verneområdestyret er positive til at båtslippane ved Svartevassmagasinet og Rosskreppfjorden utbetrast, til dømes med fast dekke ned til LRV. Det er samstundes svært viktig at det ikkje gjerast tiltak som vil auke båtferdsla på magasina. Auka ferdsel på magasina vil føre til meir forstyrring av villreinen i område og må derfor unngåast. Verneområdestyret er positive til at SKK vil bidra med finansiering av ei utstilling knytt til formidling av temaet vasskraft-vern-klima på Sirdal Fjellmuseum. Verneområdestyret er positive til at SKK vil bidra med 2 millionar NOK over ein periode på 5 år til kompenserande friluftslivstiltak i SVR. Verneområdestyret meiner likevel at SKK bør finansiere slike kompenserande tiltak uavhengig av realiseringa av Storå kraftverk. Verneområdestyret vil handsame dispensasjonssøknaden om Storå kraftverk som ein eigen sak på styremøtet Tiltaka sin status i revisjonsprosessen Verneområdestyret vil be om at forslaga til avbøtande og kompenserande tiltak blir tekne direkte inn i konsesjonsvilkåra. Etter verneområdestyret si meining er det framleis uklart om standard naturforvaltningsvilkår kan omfatte såpass omfattande tiltak, og prosessen med å fastsette standard naturforvaltningsvilkår kan først ta til etter at revisjonen er sluttført. Å få tiltaka direkte inn i konsesjonsvilkåra vil derfor gje eit tryggare fundament og raskare gjennomføring, av tiltak som er heilt naudsynte for å betre tilhøva for villreinstamma i Setesdal-Ryfylke villreinområde. 23

24 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 17/ Søknad frå Sira-Kvina kraftselskap om dispensasjon til bygging av Storå kraftverk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområder i Sirdal kommune Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1.1 i føreskrift om verna av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, 2 og 3, punkt 1.1 i føreskrift om verneplan for Frafjordheiane, samt naturmangfaldloven sin 48, får ikkje Sira-Kvina kraftselskap dispensasjon til å bygge Storå kraftverk. Tiltaket blir ikkje vurdert å oppfylle vilkåra for nokon av dei tre alternativa for dispensasjon etter 48; tiltak som ikkje strid mot verneføremålet og ikkje påverkar verneverdiane nemneverdig, tiltak som er naudsynt av tryggleiksomsyn og tiltak av vesentleg samfunnsinteresse. Saksopplysningar Bakgrunn for søknaden Syner til dispensasjonssøknad og følgjebrev frå Sira-Kvina kraftselskap datert og 16.01, samt SKK sitt revisjonsdokument for Sira-Kvina reguleringa frå desember Syner og til vedtak og saksutgreiing i styresak 34/14, samt høringsuttaler frå Sirdal kommune datert , Villreinnemnda for Setesdalområdet datert og Fylkesmannen i Aust og Vest Agder datert I følgje SKK er Storå kraftverk å betrakte som eit opprustings- og utvidingsprosjekt (O/U prosjekt) i samband med revisjonen av konsesjonsvilkåra for Sira-Kvina reguleringane. I følgje Olje og energidepartementet sine retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår, oppmodast regulantane til å fremme gode O/U prosjekt i samband med vilkårsrevisjonane. Føremålet med slike O/U prosjekt er at ein gjennom ny kraftproduksjon skal motverke at revisjonsprosessane skal gje eit samla produksjonstap. Konkret i Sira-Kvina revisjonen vil Storå og to andre O/U prosjekt kunne finansiere fleire miljøtiltak i vassdraget. Dette dreier seg mellom anna om minstevassføring, biotopforbetrande tiltak, oppreinsking av sedimenter og problemvegatasjon, samt midlar til friluftslivtiltak. Det visast til SKK sitt revisjonsdokument for ei fullstendig oversikt over aktuelle miljøtak og kostnadane for tiltaka. 24

25 Utbyggingsplanane Sira-Kvina kraftselskap (SKK) søker om dispensasjon frå verneføreskriftene for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde og Frafjordheiane landskapsvernområde for å kunne utnytte fallet i Storå til kraftproduksjon. Storå ligg i fjellområdet mellom Lysefjorden og Hunnedalen/Valevatn og sjølve Storå renn frå Degevatn (826 moh) til Valevatn ( moh). Hovuddelen av nedbørsfeltet og alle omsøkte tekniske inngrep ligg i Sirdal kommune, mens ein mindre del av nedbørsfeltet ligg i Gjesdal kommune. Anleggsperioden for Storå kraftverk vil vare i 2-3 år. Det ligg føre to alternativ for Storå kraftverk. Begge alternativa utnyttar fallet mellom Degevatn og Valevatn og inneberer bygging av en om lag 30 m lang og 2 m høg betongdam ved utløpet av Degevatn, samt at vatnet regulerast 1 m ned og 1 m opp i høve til dagens normalvasstand. For begge alternativa er det lagt opp til ei minstevassføring i Storå på 1.2 m 3 i sommarhalvåret og 0.4 m 3 i vinterhalvåret. Alternativ 1 har ein årleg middelproduksjon på 56.5GWh. Dette alternativet inneberer bygging av kraftstasjonen inne i fjellet i vestre enden av Valevatn med ein om lag 1 km lang tilkomstveg frå Rv 45. Inntaket frå Degevatn vil ligge under vassflata om lag midt på sørsida av vatnet. Tippmassene vil bli brukt til å heve eksisterande traktorveg inn mot kraftstasjonsområdet. Denne vegen vil og fungere som ein terskel og vil gje eit permanent vasspeil oppstrøms vegen. Alternativ 2 har ein årleg middelproduksjon på 59.5GWh. Dette alternativet inneberer bygging av kraftstasjonen inne i fjellet ved Storå sitt utløp i Valevatn. Tilkomst til kraftstasjonen vil være med båt og lekter over Valevatn slik at det må byggast ei brygge ved utløpet. Inntaket frå Degevatn vil ligge i tilknyting til sprerredammen ved utosen av vatnet. For at inntaket skal bli tilstrekkeleg dykka må det sprengast ein om lag 40 m lang kanal på 2 m x 4 m oppstrøms sperredammen. Tippmassane vil bli deponert i Valevatn under HRV eller bli kamuflert i søkk og urer nær kraftstasjonen. 25

26 Kart over nedbørsfelt og utbyggingsalternativ Vurdering av miljøkonsekvensar i søknaden I SKK sin dispensasjonssøknad, er det gjort ei vurdering av moglege miljøkonsekvensar av Storå kraftverk. Norsk institutt for naturforskning v/ Olav Strand står for vurderingane i høve til villrein, mens Multikonsult v/ Kjetil Mork tek for seg øvrige tema. Hovudpunkta i vurderingane for ulike tema vil bli attgjeve under, men kort fortalt konkluderast det med at dei negative miljøkonsekvensane knytt til Storå kraftverk er relativt små. Vassføring Etter ei eventuell utbygging vil det bli merkbart mindre vatn i Storå store deler av året, men minstevassføring ( m 3 /sek), avrenning frå restfeltet (0.43 m 3 /sek), snøsmelting og flaumar vil likevel til ein viss grad gje naturlege variasjonar i vassføringa. Varighetskurva for eit karakteristisk år viser at reduksjonen i vassføring i Storå vil være på meir enn 2 m 3 /sek 55% av tida og meir enn 5 2 m 3 /sek 25 % av tida. Landskap Totalt sett vurderast utbygginga å ha små negative konsekvensar for landskapet, både innanfor og utanfor verneområda, dersom minstevassføring og andre avbøtande tiltak iverksettast. Dette skyldast i hovudsak at dei største tekniske inngrepa vil skje på stader der det er inngrep frå før. Dette gjeld kraftstasjonsområda som ligg ved reguleringssona i Valevatn, samt langs Storå og ved damstaden i Degevatn kor landskapet er påverka av 300 kv kraftlinje som går gjennom område. Både sprerredammen ved Degevatn og den reduserte vassføringa i Storå vil bli synleg, men vil likevel ligge relativt godt skjult og være lite synleg frå viktige ferdselsårer. Sjølve reguleringa av Degevatn vil være såpass avgrensa at den ikkje avvik større frå den naturlege variasjonen i vasstand. 26

27 Eksisterande 300 kv leidning ved kryssinga av Degevatn Kulturminne Samla sett vurderast utbygginga å ha små negative konsekvensar for kulturminne og kulturmiljø. Samstundes vil eit kulturminne nær Degevatn kunne påverkast av hevinga av vasstanden og eit kulturminne nær sperredammen vil bli påverka visuelt. Vegetasjon og naturtypar Utbygginga vil ikkje medføre negative konsekvensar for sjeldne artar og viktige naturtypar. Det er ikkje registrert raudlista eller andre sjeldne artar som vil bli påverka av inngrepa. Det er heller ikkje registrert utvalde eller viktig naturtypar i område. Vegetasjonstypane i område er i hovudsak artsfattige og består i stor grad av venleg førekommande artar. Villrein Dei potensielle skadeverknadane for villreinen vurderast som minimale. Dette grunngjevast med at utbygginga kan gjennomførast utan å bygge veg i område og at kraftstasjonar og overføringstunellar byggast i fjell. Det påpeikast og at denne delen av Setesdal Vesthei er å betrakte som ein perifer del av villreinområde, sjølv om det i et visst monn funksjonsområde for bukkar i løpet av sommarhalvåret. Denne delen av Setesdal Vesthei må likevel reknast som ein svært marginal del av villreinområdet og reinsdyra her har bare en sporadisk bruk av areal som vil bli påverka av den omsøkte reguleringa. Andre pattedyr og fugl Den planlagde utbygginga forventast ikkje å medføre vesentlege negative konsekvensar for andre pattedyr artar. Det er registrert ein hekkelokalitet for kongeørn mindre enn 1 km frå tiltaksområde for utbyggingsalternativ 2. Om kongeørna blir påverka av utbygginga avheng av om den hekker på staden dette året. Det er og registrert ein hekkelokalitet for hubro vel 1.5 km frå aktuelle anleggsområder. Denne lokaliteten ligg godt skjerma slik at ein ikkje forventar at den skal bli påverka av utbygginga. Fisk og botndyr Periodevis tørrlegging av grunne og produktive areal i Degevatn, samt utvasking av strandsonen ved periodevis heving av vasstanden vil på sikt føre til redusert produksjon av botndyr og dermed redusert næringstilgang for fisk, vaderar, dykkender og fossekall. I tillegg vil sperredammen ved utløpet av Degevatn kunne skjære av potensielle gyteområder i Storå. Redusert vassføring i Storå vil redusere den biologiske produksjonen noko og såleis til ein viss grad ha ein negativ innverknad på fiskebestanden. Storå sitt utløp frå Degevatn Friluftsliv 27

28 Utbygginga vil ikkje direkte påverke moglegheitene for å utøve friluftsliv i område, men inngrepa vil ha noko innverknad på landskapet og dermed verke inn på landskapsopplevinga. Det er ingen turisthytter eller merka turstiar i nærleiken av Degevatn og Storå. Samstundes er det fleire umerka stiar i område ved Degevatn og ei viss ferdsle i samband med turgåing og fiske om sommaren. Om vinteren går det ei delvis preparert skiløype inn til Degevassbu ved Degevatn, og Degevasstreffet samlar mange skiløparar kvar langfredag. Det er inga stiar langs Storå og ferdsla her er svært liten Saksgang og tidlegare handsaming Ein tidlegare versjon av Storå kraftverk prosjektet med 5 m regulering av Degevatn vart vurdert i samband med utarbeidinga av Samla Plan for vassdrag i Her vart dette prosjektet plassert i Kategori II. Dette inneberer at ordinær konsesjonshandsaming av Storå kraftverk ikkje kan settast i gang før prosjektet eventuelt blir omklassifisert til Kategori I. SKK kan søke om ei slik omklassifisering på grunnlag av reduserte konfliktar, og ein eventuell dispensasjon frå verneføreskrifta vil være eit tungtvegande argument i ein slik søknad. Søknadar om omklassifisering avgjerast av Miljødirektoratet i samråd med NVE. Om Storå kraftverk blir omklassifisert til Kategori I vil ein kunne følgje vanleg saksgang i konsesjonssaker. Første ledd i ein slik saksgang vil være at SKK utarbeider ei melding om prosjektet, samt forslag til konsekvensutgreiingsprogram. Dette blir der etter sendt ut på høring før NVE fastsett endeleg konsekvensutgreiingsprogram. I neste ledd vil SKK utarbeide ein konsesjonssøknad med tilhørande konsekvensutgreiing som sendast ut på høring. Etter høringa vil NVE si tilråding bli sendt til OED for endeleg avgjerd. Verneområdestyret hadde Storå prosjektet til vurdering i Den gong bad SKK verneområdestyret om å tilrå at det skulle gjennomførast ei konsekvensutgreiing av den planlagde kraftutbygginga før det eventuelt vart sendt inn ein dispensasjonssøknad. I vedtaket i styresak 34/14 fastslo verneområdestyret av planane om Storå kraftverk burde følgje normal saksgang med ei handsaming etter verneføreskrifta før ein eventuell søknad om omklassifisering og påfølgjande konsekvensutgreiing. Grunngjevinga var at eksisterande kunnskapsgrunnlag var godt nok for handsaming av ein dispensasjonssøknad. Høringsuttaler I samsvar med rutinane i større byggesaker har forvaltningssekretariatet bedt om uttaler frå Sirdal kommune, Villreinnemnda for Setesdalområdet, Fylkesmannen i Aust og Vest Agder og Vest Agder fylkeskommune. I sin uttale datert er Sirdal kommune positive til utbygginga av Storå kraftverk og oppmodar verneområdestyret til å gje dispensasjon etter 48 i naturmangfaldlova. I uttalen påpeikast det av Storå kraftverk er eit godt kraftprosjekt med minimalt av negative konsekvensar for landskap, natur og friluftsliv. Inngrepa i prosjektet vil og være avgrensa til områder som frå før er prega av reguleringssona i Valevatn og 300kV kraftlinja langs Storå. Sirdal kommune vektlegg og at det er naturleg å sjå Storå kraftverk i samanheng med vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringane og den frivillige avtalen mellom SKK og vertskommunane. Her vil ny kraftproduksjon i Storå kunne sikre minstevassføring, samt finansiering av biotopforbetrande tiltak og tiltak for friluftslivet fleire stader i vassdraget. Høringsuttalen var einstemmig vedteken i kommunestyret. I sin uttale datert er Villreinnemnda for Setesdalområdet negative til ei utbygging av Storå kraftverk, og kan ikkje sjå at prosjektet oppfyller vilkåra for dispensasjon etter 48 i naturmangfaldlova. Det påpeikast at Noreg har eit internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinstamma og at det derfor ikkje må tillatast byggetiltak som ytterlegare reduserer leveområda. Det påpeikast og at sjølv om villreinen i liten grad har nytta det aktuelle område de siste 20 åra vil slike randområder likevel være viktige i periodar med nedising av beite i dei meir sentrale leveområda. Villreinnemndas sitt vedtak vart gjort mot ein stemme. I sin uttale datert rår Fylkesmannen i Aust og Vest Agder verneområdestyret frå å gje dispensasjon til utbygging av Storå kraftverk, og kan ikkje sjå at det er heimel til å gje ein slik 28

29 dispensasjon etter naturmangfaldlova sin 48. På bakgrunn av forvaltningspraksis i liknande saker meiner Fylkesmannen at Storå prosjektet ikkje kjem inn under 48 i naturmangfaldlova si formulering om «vesentlege samfunnsinteresser». På grunn av potensielle skadeverknader for villreinstamma vil utbyggingsprosjektet og være i strid med verneføremålet for SVR, slik at vilkåret for å gje dispensasjon etter naturmangfaldlova sin 48 ikkje er tilstade. Fylkesmannen er og tvilande til om forvaltningsmyndigheita har mandat til å trekke miljøtiltak utanfor verneområde inn i vurderinga når saka skal handsamast etter 48. I sin uttale datert Vest Agder fylkeskommune verneområdestyret å gje dispensasjon til bygging av Storå kraftverk, da dei ikkje kan sjå at det er grunnlag til å gje dispensasjon etter naturmangfaldlova sin 48. Fylkeskommunen påpeikar at ein bør unngå ytterlegare fragmentering av villreinen sine leveområder og at dette og omfattar områda som blir mindre brukt av villreinstamma. Fylkeskommunen gjer og merksam på at heving av vasstanden vil være i direkte konflikt med automatisk freda kulturminne ved Degevatn. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldsloven, Kommentarutgave, Inge Lorange Backer, Universitetsforlaget Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, veileder M , Miljødirektoratet 2014 Heimelsgrunnlag Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområder. Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Føremålet med vernet er etter kapittel III i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Kraftutbygging i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1.1, kor det heiter at det ikkje må gjerast inngrep som vesentleg kan endre eller innverke på landskapet sin art eller karakter. Blant tiltaka som blir lista opp er «vassdragsregulering» eit av punkta. Tiltak i samband med kraftutbygging er heller ikkje blant tiltak som er direkte heimla i punkt 1.2 eller blant tiltak det kan søkast om i punkt 1.3. Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta. Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. 29

30 - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante- og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Kraftutbygging i Frafjordheiane blir regulert av verneforskrifta sin 3, punkt 1.1 Her heiter det at det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verka inn på landskapet sin art eller karakter. Blant tiltaka som blir lista opp er «vassdragsregulering» eit av punkta. Tiltak i samband med kraftutbygging er heller ikkje blant tiltak som er direkte heimla i punkt 1.2 eller blant tiltak det kan søkast om i punkt 1.3. Ettersom kraftutbygging er forbode etter begge verneføreskriftene, og verneføreskriftene heller ikkje inneheld ein spesifikk dispensasjonsheimel som kan nyttast, må dispensasjonssøknaden om Storå kraftverk handsamast etter den generelle dispensasjonsheimelen i naturmangfaldlova sin 48. Denne paragrafen avløyste i 2009 dei generelle dispensasjonsheimlane i verneføreskriftene, nærare bestemt Kapittel VI i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde og 4 i Forskrift om verneplan for Frafjordheiane. Ordlyden i 48 er som følgjer: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak frå et vernevedtak dersom det ikkje strider mot vernevedtakets formål og ikkje kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Lovteksten inneheld dermed tre alternativ som kan utgjøre grunnlaget for ein dispensasjon. Dette dreier seg om tiltak som kan foreinast med verneverdiar og verneføremål, tiltak som er naudsynt for tryggleiken og tiltak som er naudsynt for vesentlege samfunnsinteresser. I Naturmangfaldlova si kommentarutgåve og i Miljødirektorat sin vegleder M er det gjeve utfyllande kommentarar om korleis lovteksten skal tolkast. Alternativ 1. Tiltak som ikkje strid mot verneføremålet og ikkje påverkar verneverdiane nemneverdig. Dette alternativet er det første som vurderast i ein dispensasjonssøknad. Dispensasjonsheimelen er i utgangspunktet meint for uforutsette eller særlege høve som ikkje vart vurdert ved opprettinga av verneområde. I første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigåande forstyrringar. Kraftutbygging og private fritidshytter nemnast serskilt som døme på større tekniske inngrep det ikkje er høve til å dispensere for. Ein føresetnad for at det kan gjevast dispensasjon er at både kravet om at tiltaket ikkje er i strid med verneføremålet og at tiltaket ikkje påverkar verneverdiane nemneverdig er oppfylt. I vurderinga av om eit tiltak er i strid med verneføremålet er konsekvensane av tiltaket både på kort og lang sikt relevant. Det same gjeld for tiltaket sitt bidrag av den samla belastninga i eit område. Dersom det er mange eksisterande inngrep i eit verneområde vil den samla belastninga på verneverdiane lettare kunne medføre at eit tiltak vurderast å være i strid med verneføremålet. I vurderinga av om eit tiltak påverkar verneverdiane nemneverdig medfører dette ei konkret vurdering i høve til verneverdiane som omfattast av verneføremålet. Kravet om at tiltaket ikkje skal påverke verneverdiane nemneverdig medfører at moglegheita til å gje dispensasjon er snever, og at det berre kan gjevas dispensasjon der tiltaket vil ha ubetydeleg eller avgrensa verknad på verneverdiane. Alternativ 2. Dispensasjon når tryggleiksomsyn gjer det naudsynt. Med tryggleiksomsyn siktast det mellom anna til tryggleik for liv og helse og tryggleik mot omfattande og direkte skade på eigedom. I naudsynt kriteriet ligg det at tryggleiken ikkje kan ivaretakast med tiltak utanfor verneområdet eller at tiltaka inne i verneområdet kan være mindre omfattande. Alternativ 3. Dispensasjon av omsyn til vesentlege samfunnsinteresser. Med vesentleg samfunnsinteresse meinast det tungtvegande omsyn av nasjonal betydning som til dømes flyplassar, jernbane og større samferdselsprosjekt. Saker som har stor lokal interesse eller regional betydning er ikkje tilstrekkeleg grunnlag for dispensasjon. I naudsynt kriteriet ligg det at 30

31 ivaretakinga av samfunnsinteressa ikkje let seg gjere på annan måte. Om desse kriteria er oppfylt kan det gjevast dispensasjon til tiltak innanfor eit verneområde sjølv om tiltaket er i strid med verneføremålet eller kan påverke verneverdiane. At eit område er verna, vil i seg sjølv være eit tungtvegande argument for å finne ei løysing utanfor område. Terskelen for å gjere inngrep i verneområder skal være høg, og ein dispensasjon etter dette alternativet vil i første rekke gjelde tiltak som ikkje var aktuelle eller ikkje vart vurdert på vernetidspunktet. I Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane blir kraftutbyggingssaker omtala på s Her står det mellom anna i kapittel Forvaltingsmål; at «Omfanget av tekniske inngrep i samband med kraftproduksjon og overføring av straum, bør haldast så lågt som muleg, og nye tekniske inngrep bør unngåast i utørte område, og i område som er viktige for villreinstamma». Vurdering Vurdering etter naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8-12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) for vurderinga av dispensasjonssøknaden er omfattande: Villrein Villreinens bruk av Setesdalsheiane, NINA rapport 694/2011 Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei, NVS rapport 6/2010 Nyare GPS-data frå Inngrep og forstyrringar i deler av Setesdal-Ryfylke villreinområde, Lars Arne Bay 1994 Brukerinteresser og arealkonflikter i Frafjordheiane, Geir Arne Haughom 1994 Samla Plan rapport Degje 1986 Vurdering av konsekvensar for villrein i dispensasjonssøknaden, NINA 2015 Villrein og samfunn, NINA temahefte Opplysningar frå Torbjørn Fjermestad (Gjesdal kommune sin representant i Villreinnemnda) og Geir Hovland (Statskog) som begge har omfattande kunnskap om villreinen i område. Naturmangfaldet elles Innsyn for sensitiv informasjon frå og Viltkart for Sirdal kommune Samla Plan rapport Degje 1986 Vurdering av miljøkonsekvensar i dispensasjonssøknaden, Multikonsult 2015 Verneplan for Frafjordheiane, Fylkesmannen i Rogaland 2001 Kulturminne Riksantikvarens database Vurdering av miljøkonsekvensar i dispensasjonssøknaden, Multikonsult 2015 Frafjordheiane, Stavanger turistforening 1987 Friluftsliv Forvaltningsplan for Frafjordheiane landskapsvernområde, Fylkesmannen i Rogaland 2004 Stavanger turistforeing sine årbøker frå 1979, 1987, 2007 Vurdering av miljøkonsekvensar i dispensasjonssøknaden, Multikonsult 2015 Det omfattande kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. Unnataket er vurderingar i høve til villreinstamma sin framtidige bruk av området og vurderingar av tiltaket sin påverknad av hekkemoglegheit og hekkesuksess hos ulike fugleartar, kor føre var prinsippet til ein viss grad vil bli vektlagt. 31

32 Innverknad på verneverdiar og verneføremål På bakgrunn av verneverdiane som inngår i verneføremålet for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområder vil den følgjande vurderinga ta for seg tema som landskap, plante og dyreliv, villrein, kulturminne og friluftsliv. Landskap Landskapet rundt Storå og Degevatn kan karakteriserast som eit storkupert fjellandskap. Store delar av området ligg moh, men området strekk seg heilt ned til Valevatn (660 moh), mens Sinneskula (1188 moh) er den høgste toppen i område. Område er prega av slake dalfører og mange små og mellomstore vatn. Morenedekket er tynt og det er mykje bart fjell med flyttblokker, bergnabbar og svaberg. I dalføra er morenelaget djupare. Storå går gjennom eit slakt dalføre frå Degevatn til Valevatn over ein strekning på om lag 5 km. Det er relativt få tekniske inngrep i området med unnatak av reguleringa av Valevatn, to hytter ved Degevatn og ein 300 kv (simplex) kraftlinje. Kraftlinja kryssar Valevatn før den går opp langs vestsida av Storå og vidare over Degevatn til Halvfartjønna. Statkraft har fått konsesjon til å oppgradere kraftlinja til 420 KV (duplex/triplex). Det vil da bli bygd ei ny kraftlinje før den gamle rivast. Desse arbeida vil gå føre seg i tidsrommet Alt i dag sett kraftlinja sitt tydlege preg på landskapet i området, og etter oppgraderinga vil påverknaden bli ennå større. Dei nye mastene vil bli både høgare og breiare og linjetraseen blir noko utvida. Reguleringssona til Valevatn ( moh) er svært skjemmande når vasstanden er låg og sett sitt tydelege preg på landskapsrommet som vatnet inngår i. I planane for Storå kraftverk er det særleg fire inngrep som vil ha innverknad på landskapet i område. Sperredammen ved utløpet av Degevatn vil bli om lag 30 m lang og 2 m høg og utgjere eit godt synleg element i dei austre delane av Degevatn. Reguleringa av Degevatn, med 1 m senking og 1 m heving, er relativt liten samanlikna med andre kraftutbyggingar, men å samanlikne dette med naturleg vasstandsvariasjon er misvisande. I høve til naturlege variasjonar i vasstanden, vil både periodar med lav og periodar med høg vasstand vil inntreffe langt oftare etter ei regulering. Dette vil føre til ei utvasking i reguleringssona (Multiconsult 2015), og i periodar der Degevatn er senka ned mot LRV vil ein få 2 m høg reguleringssone rundt heile vatnet. Ei slik reguleringssone vil bli godt synleg og prege landskapsrommet rundt heile Degevatn Etter ei regulering vil vassføringa i Storå bli redusert om lag 75% av dagane i eit karakteristisk år. Forskjellen i vassføring før og etter regulering vil være på meir enn 5 m 3 /sek 25 % av tida, frå 2-5 m 3 /sek 20% av tida og frå 0-2 m 3 /sek 30% av tida. Minstevassføringa på 1.2 m 3 /sek i sommarhalvåret og 0.4 m 3 /sek i vinterhalvåret, samt avrenning frå restfeltet på 0.43 m 3 /sek og overløp i flomperiodar, vil til ein viss grad gje naturlege variasjonar i vassføringa. Samstundes vil ikkje dette hindre at den reduserte vassføringa vil bli eit godt synleg element i landskapet store deler av året. Kraftstasjon og anleggområde ved Valevatn vil bli eit godt synleg element i landskapet. Samstundes er dette området frå før sterkt prega av reguleringssona. Sjølv om det blir gjort nye inngrep vil dei skisserte planane for alternativ 1, der vegen fungerer som terskel, i sum kunne ha ein positiv innverknad på landskapet. For alternativ 2 vil inngrepa bli meir omfattande med mellom anna eit kaianlegg, og vil såleis prege område i ennå større grad. På grunn av kraftlinja som går gjennom området, har landskapet langs Storå og austre deler av Degevatn mista sitt urørte preg, og effekten av kraftlinja vil bli ennå tydelegare når oppgraderinga er ferdig i Samstundes vil sjølve Storå og Degevatnet være urørte element i dette landskapsrommet. Ei bygging av Storå kraftverk vil gje ei auke i den samla belastninga ( 10) i høve til landskapet. Redusert vassføring i Storå, sperredammen og reguleringssona i Degevatn vil saman med kraftlinja gjere at landskapet langs Storå og austre deler av Degevatn vil bli sterkt prega av tekniske inngrep. Reguleringssona i Degevatn vil og medføre at landskapsrommet rundt heile vatnet vil bli påverka, og at område der kraftlinja ikkje er synleg vil miste sitt urørte preg. 32

33 Bygging av Storå kraftverk vil heilt sikkert medføre moderate til store negative innverknad på landskapet i område. Plante og dyreliv Berggrunnen i området består i all hovudsak av harde grunnfjellsbergartar av ulike typar granitt og gneis. Desse bergartane gir frå seg lite plantenæringsstoff og gir grunnlag for ein artsfattig flora dominert av lite kravfulle artar. Nokre stader er det innslag av amfibolitt, ein bergart som gir frå seg noko meir plantenæring, og gir grunnlag for ein noko frodigare flora. Etter søk i aktuelle databaser og tilgjengeleg litteratur om vegetasjon er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter som vil bli direkte påverka av det omsøkte tiltaket. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar Ein lokalitet med naturtypen kalkrike områder i fjellet er registrert sør vest for Degevatn, men sjølv om lokaliteten strekk seg ned mot vatnet vil den i liten grad bli påverka av reguleringa av Degevatn. Storå kraftverk vil derfor ikkje ha nemneverdig innverknad på verneverdiar og verneføremål knytt til planteliv. Området som blir påverka av Storå kraftverk har ein fauna som er typisk for fjellområda i sørvest Noreg. Etter søk i aktuelle databaser og tilgjengeleg litteratur om fauna er det registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter som vil bli direkte påverka av det omsøkte tiltaket. Det vart i 2015 registrert ein hekkelokalitet for svartand i Grunnetjønn som er ein utviding av Storå om lag 1 km oppstrøms utløpet i Valevatn. Svartand har status som nær truga (NT) i Norsk rødliste for arter I 2015 vart det og observert eit stasjonært par med svartand ved utløpet av Degevatn. Haldt saman med ein eldre observasjon av hekkande Svartand i Degevatn, er det mykje som tydar på at svartanda hekkar i Degevatn. Det er registrert ein hekkelokalitet for hubro om lag 1.5 km frå kraftstasjonen og anleggområde for alternativ 2. Hubro har status som sterkt truga (EN) i Norsk rødliste for arter Det er registrert ein hekkelokalitet for jaktfalk om lag 1.5 km frå kraftstasjonen og anleggområde for alternativ 2. Jaktfalk har status som nær truga (NT) i Norsk rødliste for arter Det er registrert ein hekkelokalitet for kongeørn med tre moglege reirplassar nær kraftstasjonen og anleggområde for alternativ 2. Kongeørn hadde tidlegare status som truga (NT) i Norsk rødliste for arter men vart teke ut av lista etter revisjonen i Kongeørn er likevel å betrakte som ein verdifull art. Ei utbygging av Storå kraftverk etter alternativ 2 vil med stor sannsynlegheit føre til hekkelokaliteten for kongeørn ikkje blir brukt under anleggsperioden, mens det er meir usikkert om lokaliteten vil gå permanent ut av bruk som ein konsekvens av forstyrringar knytt til vanleg drift og tilsyn av kraftstasjonen. Det er meir usikkert i kva for grad hekkelokaliteten for hubro blir påverka av ei utbygging av Storå kraftverk etter alternativ 2. Både avstanden til kraftstasjon og anleggsområde og topografien i område tilseier at lokaliteten er relativt godt skjerma. Samstundes vil eit omfattande og langvarig anleggsarbeid med mellom anna sprenging, medføre forstyrringar over eit stor område. I følgje Artsdatabanken sitt faktaark er hubroen ekstremt følsam for forstyrring, og vil ofte forlate egg og små ungar. Det kan derfor være ein viss fare for reduserte hekkemoglegheit og hekkesuksess under anleggsperioden. Når det gjeld jaktfalklokaliteten gjeld mange av dei same vurderingane som for hubro. Ei utbygging av Storå kraftverk, etter begge alternativa, vil medføre redusert vassføring i Storå og vil kunne påverke hekkelokaliteten for svartand i Grunnetjønn. Redusert vassføring vil medføre redusert biologisk produksjon og dermed redusert næringstilgang for svartanda. Den sannsynlege hekkelokaliteten for svartand i Degevatn vil bli påverka på liknande måte. Både periodevis tørrlegging av grunne område og utvasking ved periodevis høg vasstand, vil medføre redusert biologisk produksjon og dermed redusert næringstilgang for svartanda. Om den sannsynlege hekkelokaliteten, slik observasjonane kan tyde på, ligg nær område der sprerredammen skal byggast, vil hekkelokaliteten ikkje bli brukt i anleggsperioden. 33

34 Ved ei utbygging etter alternativ 2 vil forstyrringane i dette området bli ennå større som ei følgje av utsprenging av tunellinntak. Reduksjonen av biologisk produksjon vil og gje redusert næringstilgang for fisken i Degevatn og Storå. Ei utbygging av Storå kraftverk, etter begge alternativa, vil ha med stor sannsynlegheit ha ein liten til moderat negativ innverknad på hekkemoglegheita for den raudlista arten svartand på både kort og lang sikt. Ei utbygging av Storå kraftverk etter alternativ 2, vil ha med stor sannsynlegheit ha ein stor negativ innverknad på hekkemoglegheita for kongeørn på både kort og lang sikt. Ei utbygging etter alternativ 2 vil med ein viss sannsynlegheit ha ein stor negativ innverknad for dei raudlista artane hubro og jaktfalk på kort sikt. Villrein Område ved Degevatn ligg midt inne i ein om lag 10 km brei landkorridor mellom reguleringsmagasina Valevatn og Tjodavatnet. Denne korridoren er om lag 20 km lang og er heilt sentral for utvekslinga av dyr mellom dei sentrale områda i Setesdal Vesthei og Frafjordheiane. Korridoren skåren over av tekniske inngrep to stader. Langs Storå og Heimre Halvfardalen går ei 300kV kraftlinje, og om lag 10 km lenger aust går fylkesvegen mellom Sirdal og Lysebotn. Langs fylkesvegen ligg og Grydalen hyttefelt og turisthytta Børsteinen, og saman med biltrafikk i sommarhalvåret ( ) skapar ferdsla alvorlege forstyrringar for villreintrekka. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei er det registrert to villreintrekk i område ved Degevatn. Eit i Heimre Dyrgrådalen og eit på høgdedraget for vest for Nordre Dyrgrådalen og Degevassbu. Sidan midten av 1990-talet har det vore lite villrein i heile Frafjordheiane, inkludert området ved Degevatn og vidare austover til vegen Sirdal-Lysebotn. Til dømes visar GPS-data frå at ingen GPS merka dyr har vore i området mellom 2007 og Samstundes visar feltobservasjonar at området dei siste åra har vore brukt sporadisk av mindre flokkar med bukk. Sjølv om området ved Degevatn i dag kan beskrivast som eit perifert område for villreinstamma i Setesdal Ryfylke villreinområde (NINA 2015), så visar området si brukshistorie at området i periodar har hatt ein meir omfattande bruk. Om ein går tilbake til midten av 1970-talet var det etablert ein liten stamme med eigne kalvingsområde i Frafjordheiane (Bay 1994). Mellom anna på grunn av for hardt jakttrykk fekk ein ikkje etablert ei fast stamme i område, men så seint som i 1993 vart det observert kalving ved Sinneskula rett nord for Degevatn (Haughom 1994). I perioden frå midt på 1970-talet til midt på 1990-talet trakk fostringsflokkar på til saman dyr sørvestover og inn i området i desember/januar. Dei hadde tilhald i dei austre delane av Frafjordheiane til simlene i april trakk nordvestover til kalvingsområda ved Botsvatn. Bukkane vart ståande att i område til månadsskiftet august/september da brunsten nærmar seg (Bay 1994). Brukshistoria viser derfor at område kan ha ein funksjon som vinterbeite, og på bakgrunn av villreinen sin sykliske bruk av beiteområda er det godt mogleg at villreinen vil komme tilbake til desse områda i åra framover. Dette vil truleg være mest aktuelt i periodar med stor villreinstamme og/eller periodar med vanskelege beitetilhøve i dei sentrale beiteområda lenger aust. Sjølv om Frafjordheiane ikkje inngår i dei viktigaste beiteområda, vil det likevel være viktig at slike randområder og trekkorridorane inn til dei blir tatt vare på slik at desse beiteressursane kan være tilgjengelege for villreinstamma når det blir behov for det (NINA 2004). I dag er den samla belastninga ( 10) i høve til villrein relativt avgrensa i områda rundt Degevatn. Kraftlinja gjennom område kan ha ein viss barriereeffekt og denne kan bli større i samband med oppgraderinga til 420kV. Dette vil særleg være aktuelt under anleggsarbeida som i hovudsak vil gå føre seg i barmarksperioden (mai-oktober) i I høve til villrein vil bygging av Storå kraftverk auke den samla belastninga i område. Sperredammen vil utgjere ein nytt teknisk inngrep, og reguleringa av Degevatn kan ha ein periodevis barriereeffekt dersom det medfører seinare islegging og/eller dårlegare istilhøve på magasinet. I ein mogleg anleggsperiode ( ) vil forstyrringane truleg bli så omfattande at områda rundt Degevatn går ut av bruk. Tiltaket vil og føre med seg auka motorferdsle i område på lengre sikt, i samband med naudsynt tilsyn med anlegga og merking av område med usikker is rundt tunellinntaka. Slik villreinen sin bruk av området er i dag, med sporadisk vinterbeite for bukk (NINA 2015), vil skadeverknadane av Storå kraftverk være relativt små. Samstundes visar brukshistoria 34

35 at området i periodar og kan ha funksjon som beiteområde for fostringsflokkar og er einaste trekkorridor til områda lenger vest i Frafjordheiane. På bakgrunn av føre var prinsippet ( 9) bør det derfor ikkje gjerast inngrep som kan gjere villreinens framtidige bruk av område vanskelegare. I høve til villreinen sin områdebruk dei siste 20 åra, vil ei bygging av Storå kraftverk med stor sannsynlegheit ha ein liten negativ innverknad på villreinen sin beite- og trekkaktivitet i område. Om villreinen tek opp att bruken av område som på 1980 og 1990 talet, vil ei bygging av Storå kraftverk med stor sannsynlegheit ha ein moderat negativ innverknad på villreinen sin beite- og trekkaktivitet i område. Kulturminne Etter søk i aktuelle databaser og tilgjengeleg litteratur om kulturminne er det registrert informasjon om både automatisk freda og nyare tids kulturminne som kan bli påverka av det omsøkte tiltaket. Det automatisk freda kulturminne Degjevatn er ei dyregrav som ligg heilt nede ved vasskanten på nordsida av Degevatn. Ei heving av Degevatn med 1 m vil gjere at vatnet vil stå heilt opp mot lokaliteten og medføre fare for utvasking og utrasing som kan øydelegge dyregrava. Det automatisk freda kulturminne Oselegå er ein heller frå førreformatorisk tid som ligg nede ved vasskanten ved utløpet av Degevatn. Osalega ligg om lag 50 m nedfor planlagt damstad. Ved naudsynt merking og sikring under anleggsarbeida vil ikkje sjølve kulturminne bli skada, men opplevingsverdien av kulturminne vil bli sterk påverka av sperredammen. Det nyare tids kulturminnet Degevassbu er eit feleger frå 1800-talet som ligg nord aust i Degevatn. Sjølve kulturminne ligg på ein kolle om lag 10 m over vatnet og vil ikkje bli direkte påverka av hevinga av Degevatn. I vestenden av Valevatn er det registrert fire Kulturminner som ikkje vil bli direkte påverka, men vil visuelt påverka i anleggsperioden ved ei utbygging etter alternativ 2. Ei utbygging av Storå kraftverk vil ha liten negativ innverknad på kulturminne. Skadeverknadane er særleg knytt til redusert opplevingsverdi av helleren Osalega og mogleg utvasking av dyregrava på nordsida av Degevatn. Friluftsliv Friluftslivsbruken av området er størst om vinteren, og da særleg i samband med den delvis preparerte skiløypa inn til Degevasshytta. Samstundes er og vinteren den tida på åra kor inngrepa i samband med Storå kraftverk vil bli minst synlege. Bruken av område om sommaren er meir avgrensa, men for dei som ferdast i område vil opplevingsverdien bli redusert på grunn av dei tekniske inngrepa. Bygging av Storå kraftverk vil med stor sannsynlegheit ha små negative konsekvensar for friluftslivet i område. Vurdering etter naturmangfaldlova sin 48 Dispensasjon til tiltak som ikkje strid med verneføremålet og ikkje påverkar verneverdiane nemneverdig. Å ta vare på landskapet er ein sentral verneverdi og ein del av verneføremålet i både Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområder. Bygging av Storå kraftverk vil gjennom redusert vassføring i Storå, sperredammen ved utløpet av Degevatn og reguleringssona rundt Degevatn, ha ein moderat til stor negativ innverknad på verneverdiane i begge verneområda. Dei negative innverknadane er og utan tvil av eit slik omfang at dei ikkje kan komme inn under formuleringa «ikkje påverke verneverdiane nemneverdig», kor det siktas til små og bagatellmessige inngrep. Såpass omfattande inngrep må og vurderast til å være i strid med verneføremålet for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområder. Ei slik vurdering av ei kraftutbygging si 35

36 innverknad på landskapet, er og i tråd med vurderingane i Miljødirektoratet si klageavgjerd for Nilsebu kraft i Lusaheia landskapsvernområde frå Å ta vare på villreinstamma sitt leveområde er ein sentral verneverdi og ein viktig del av verneføremålet i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Bygging av Storå kraftverk vil gjennom bygginga av sperredammen, auka motorferdsle og mogleg dårlegare istilhøve på Degevatn, kunne ha ein negativ innverknad på verneverdiane i verneområdet. I dagens situasjon vil den negative innverknaden være liten, men i ein framtidig situasjon med meir villrein i område, vil dei negative innverknadene er likevel kunne vurderast som «nemneverdige». Å ta vare på plante- og dyrelivet er viktige verneverdiar og ein del av verneføremålet i både Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområder. Bygging av Storå kraftverk etter alternativ 2 vil ha moderat til stor negativ innverknad på verneverdiane knytt til fugl, mens bygging av Storå kraftverk etter alternativ 1 vil ha liten til moderat negativ innverknad på verneverdiane knytt til fugl. Begge utbyggingsalternativa vil ha ein moderat negativ innverknad for fisk. Sjølv om omfanget av dei negative innverknadene knytt til raudlista og andre viktige fugleartar er avgrensa, må dei likevel vurderast til å være «nemneverdige» for begge utbyggingsalternativa. Storå kraftverk kan og være i strid med verneføremålet for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområder, på grunn av moglege presedensverknadar. Om det blir gjeve dispensasjon til Storå kraftverk kan det bli vanskeleg å ikkje gje dispensasjon i liknande saker, både i desse to landskapsverneområda og andre landskapsvernområder som verneområdestyret har forvaltningsmynde for. I dag ligg det berre føre ein søknad om småkraftverk ved Pytten i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, men det er varsla ein ny søknad frå Nilsebu kraft i Lusaheia landskapsvernområde og Hydro har hatt konkrete planar om utbygging av Tveråa i Kvanndalen landskapsvernområde. Dispensasjon når tryggleiksomsyn gjer det naudsynt. Det er ikkje knytt særskilte tryggleiksomsyn til bygginga av Storå kraftverk. Dispensasjon av omsyn til vesentlege samfunnsinteresser. Bygging av Storå kraftverk kan ha positive verknadar lokalt og regionalt. Desse verknadane er særleg knytt til Storå kraftverk si status som O/U prosjekt og koplinga opp mot finansiering av minstevassføring og ulike miljøtiltak fleire andre stader i Siravassdraget gjennom Miljødesign Sira. Dette punktet blir og tillagt stor vekt i Sirdal kommune sin høringsuttale. SKK påpekar og i dispensasjonssøknaden at Storå kraftverk er svært viktig for heilskapen i vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringane. I og med at dei avbøtande tiltaka som blir skissert gjennom Miljødesign Sira ligg utanfor verneområdet, er det ikkje noko klart grunnlag i naturmangfaldlova sin 48 for å ta desse inn i vurderinga av om dispensasjon skal gjevast. Avbøtande tiltak som har ein reell verdi for naturmangfaldlova sitt føremål og helst verneområdet sitt verneføremål, kan takast inn i vurderinga om tiltaka gjennomførast i verneområde. Når det gjeld avbøtande tiltak utanfor verneområde er det berre oppretting av eit alternativt verneområde som er nemnt i naturmangfaldloven si kommentarutgåve. Dette punktet har likevel avgrensa betydning, ettersom dispensasjon etter dette alternativet har andre krav som gjer det mindre relevant. Eit anna kriterium er at tiltaket må være naudsynt, det vil si at den vesentlege samfunnsinteresse ikkje kan ivaretakast på annan måte. I dette konkrete høve er det i SKK sitt revisjonsdokument skissert tre O/U prosjekt som skal sikre naudsynt kraftproduksjon og økonomi til å gjennomføre dei skisserte miljøtiltaka. Dette dreier seg om Knaben-Soliåna og Rafoss i Kvinavassdraget. Det er allereie søkt om konsesjon for Knaben-Soliåna og Rafoss som har ein kraftproduksjon på 87 GWH og 34.5 GWh. Sjølv om begge desse O/U prosjekta ligg i Kvinavassdraget vil ein eventuell konsesjon, til eine eller begge av desse prosjekta, kunne sikre gjennomføring av alle skisserte miljøtiltak i både Sira og Kvinavassdraget. Bygging av Storå kraftverk kan derfor ikkje vurderast 36

37 til å være naudsynt, i og med formålet med prosjektet langt på veg kan oppnåast gjennom alternative løysningar utanfor verneområda. Det heilt avgjerande punktet i høve til dispensasjon etter tredje alternativ, er om det er snakk om ei vesentleg samfunnsinteresse. I Miljødirektoratet sin vegleiar går det heilt klart fram at det med vesentlege samfunnsinteresser meinast tungtvegande omsyn av nasjonal betydning, og at saker med stor lokal eller regional betydning ikkje er tilstrekkeleg grunnlag for dispensasjon. Sjølv om Storå kraftverk involverer både lokale og regionale interesser kan ikkje tiltaket vurderast til å komme inn under formuleringa «tungtvegande omsyn av nasjonal betydning». Ei slik vurdering av innhaldet «vesentlege samfunnsinteresser», er og i tråd med vurderingane i Miljødirektoratet si klageavgjerd for Nilsebu kraft i Lusaheia landskapsvernområde frå Konklusjon Bygging av Storå kraftverk vil ha negative innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområder, og være i strid med verneføremålet for begge verneområda. Sjølv om dei største negative konsekvensane er knytt til påverknaden på landskapet, er det og negative konsekvensar knytt til villrein, fisk og raudlista fugleartar. Det kan derfor ikkje gjevast dispensasjon til Storå kraftverk etter første alternativ i naturmangfaldlova sin 48. Det må og påpeikast at det i Miljødirektoratet sin vegleiar går tydeleg fram at kraftutbygging ikkje er eit tiltak det kan gjevast dispensasjon til etter dette alternativet i naturmangfaldlova sin 48. Det er ikkje knytt viktige tryggleiksomsyn til bygginga av Storå kraftverk. Det kan derfor ikkje gjevast dispensasjon til omsøkt tiltak etter andre alternativ i naturmangfaldlova sin 48. Bygging av Storå kraftverk kan ha positive verknadar lokalt og regionalt, og har ein viktig funksjon som O/U prosjekt i vilkårsrevisjonen for Sira-Kvina reguleringane. Bygging av Storå kraftverk kan likevel ikkje seiast å være naudsynt, eller eit tiltak med vesentleg samfunnsinteresser av nasjonal betydning. Storå kraftverk kan derfor ikkje få dispensasjon etter tredje alternativ i naturmangfaldlova sin

38 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 18/ Søknad om dispensasjon til utbygging av Langevassåni og Pytten kraftverk i Bygland kommune Forslag til vedtak I medhald av kapittel IV, punkt 1.1 i forskrift om vern av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde får Småkraft AS avslag på søknaden om dispensasjon til å bygge Langevassåni og Pytten kraftverk i Bygland kommune. Verneområdestyret oppmodar Bygland kommune, Fylkesmannens landbruksavdeling og Aust-Agder fylkeskommune til saman med grunneigar å finne løysingar som kan lette bruken av fjellgarden Pytten og sikre bevaring av kulturlandskapet og kulturminna. Forvaltingssekretariatet tar initiativ til at dette arbeidet vert sett i gang. Saksopplysningar Bakgrunn for søknaden Småkraft AS søker på vegne av grunneigarar og fallrettseigarar om dispensasjon frå verneforskrifta for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde for å bygge ut Langevassåni og Pytten Kraftverk i Bygland kommune. Langevassåni og Pytten ligg også inne i Nasjonal verneplan for vassdrag. Konsesjonssøknaden er sendt NVE både for desse to kraftverka og for Skothomstjønn kraftverk i Åseral kommune. Skothomstjønn ligg ikkje innafor verneområdet og er difor ikkje ein del av dispensasjonssøknaden. Både Langevassåni og Pytten ligg i rimeleg opne sørvendte dalføre med åsar og låge fjellparti. Området er dominert av bjørkeskog med innslag av gode beiteområde. DNT Sør har merka turløyper frå Ljosland til både Gaukhei og Josephsbu. Desse går innom Pytten. Løypene er mest i bruk om sommaren, men er også kvista om vinteren. «Pyttentreffet» i påska plar alltid vere populært. Ljosland ligg sør for Pytten og Borteli sør-aust. I båe desse områda er det svært mange hytter. Dette fører sjølvsagt til at mange gjeng turar i området. I tillegg til kraftverka i Pytten og Langevassåni er det og planlagt kraftverk ved Skothomstjønn utanom verneområdet. Dette siste kraftverket er difor og tatt med i 38

39 konsesjonssøknaden. Til saman er det snakk om 11 grunneigarar og fallrettseigarar fordelt på to gardsnummer og 14 bruksnummer til desse tre kraftverka. Kraftverket i Pytten og Langevassåni ligg båe på eigedomen til grunneigaren av fjellgarden Pytten. Småkraft har lenge arbeidd med desse utbyggingsplanane og hadde også ei orientert for verneområdestyret 9. januar 2014 (styresak 4/2014). Det vart og gjennomført synfaring til Pytten i Både medlemmer av verneområdestyret og tilsette hjå Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Bygland kommune og Aust-Agder fylkeskommune var med på denne synfaringa. Pytten er også omtalt i Forvaltingsplanen for SVR: «Fjellgarden Pytten i Bygland står i ei særstilling i verneområdet, som den einaste garden der det framleis er drift, samstundes som det er store verneverdiar knytte til både kulturlandskapet og bygningar på staden. Det vil vere behov for ei kartlegging av desse verneverdiane, og for ein plan for korleis bygningar og kulturlandskap kan takast vare på. Difor bør det så fort som råd bli utarbeidd ein skjøtselsog tilretteleggingsplan for Pytten, i samarbeid med grunneigar og Bygland kommune. Ein slik plan bør også innehalde framlegg om korleis ein kan sikre vidare drift av Pytten, og ei avveging av eventuelle tiltak, i forhold til verneverdiar og verneformål.» (Side ) 39

40 Med utgangspunkt i desse formuleringane tok forvaltingssekretariatet hausten 2015 initiativ til at Bygland kommune utarbeidde ein skjøtselplan for Pytten. I tillegg utarbeidde Bygningsvernsenteret i Aust- Agder ein rapport med vurdering verneverdiane av bygningane på garden. Rapporten om verneverdiane på bygningane er seinare tatt inn som ein del av grunnlagsmaterialet for ein kulturminneplan for Setesdals-kommunane. Ein slik regional kulturminneplanen er no under utarbeiding og Pytten vil bli vurdert i planen. Vidare oppfylging av skjøtselplanen for Pytten er tatt opp med Bygland kommune. Kommunen har tatt ansvaret for å fylgje opp fleire av tilrådingane i planen. Det gjeld mellom anna å vurdere om delar av det som no er definert som naturbeitemark kan omdefinerast til fulldyrka mark og/eller innmarksbeite og om planlagde tiltak kan støttast med SMIL-middel. Det kan og vere aktuelt at verneområdestyret søker om skjøtsels- og tiltaksmiddel til Pytten gjennom den årlege søknadsrunden til Miljødirektoratet. Tiltaket Nedbørsfelt og vassføring Langvassåni kraftverk vil utnytte vassføringa frå et nedbørsfelt på 29,3 km 2 rundt Langvassåni i Bygland kommune. Kraftverket vil utnytte eit fall på 76 m mellom kote 780 moh og kote 704 moh. Kraftverk vil få en installert effekt på maks 1,0 MW og er berekna å produsere om lag 4,66 GWh i eit middels år. Det er planlagt ei minstevassføring på 160 l/s for sommarsesongen og 130 l/s for vintersesongen. Pytten kraftverk vil utnytte vassføringa fra eit nedbørsfelt på 90,3 km 2 i Pytten i Bygland kommune. Kraftverket vil utnytte eit fall på 20 m mellom kote 724 moh og kote 704 moh. Pytten kraftverk vil få ein installert effekt på maks 1,0 MW og er berekna å produsere om lag 4,39 GWh i eit middels år. Det er planlagt ei minstevassføring på 550 l/s i sommarsesongen og 380 l/s for vintersesongen. Saman med Skothomtjønn kraftverk (utanfor SVR) vil det etter planane bli produsert 18,5 GWh energi, nok til å dekke straumbehovet til 860 husstandar. Offentlege planar for området Mesteparten av området er ein del av LNF- området i kommunedelplanen for Bygland kommune. Både Langevassåni og Pytten-vassdraget er med som ein del av Verneplan for vassdrag og ein del av Vannregion Agder. Reguleringsmagasin og overføringar Det er ikkje planlagt overføringar eller reguleringsmagasin. Inntak Inntaket i Langevassåni er planlagd som ein utgravd kulp med eit volum på m 3. Det må difor byggast ein terskel som blir ca. 10 m lang og 2 m høg. Terskelen skal plastrast med elvestein. Inntakskonstruksjonen inneheld grinder, luke, minstevassarrangement og lufterøyr. Inntaket i Pytten skal ha ei terskelhøgde på opptil ca. 2,5 m og skal plastrast med grov stein. Lengda på terskelen blir omlag 15 m i elveløpet. Sjølve inntaksarrangementet er en konstruksjon som vert plassert på austsida av elva innanfor terskelen. 40

41 Inntakskonstruksjonen inneheld grind, luke, minstevassarrangement og lufterøyr. Vasstanden i Pytten vert på same nivå som det er naturlege. Planskisse for inntak, røyrgate og kraftverk. Inntaksområde for Pytten kraftverk. 41

42 Vassvegen Frå inntaket i Langevassåni vert vatnet ført inn i ei 1360 meter lang nedgravd røyrgate. Trase for rørgata vil gå på sørsida av elva i byrjinga og vil deretter krysse elva og gå vidare på nordsida. Kryssing av elva vil bli gjennomført ved at ein grev røyret ned under elva og plastrar med stein eller betong. Noko skog må fjernast. Ein trenge og ei anleggsbreidde på m for å ha areal for maskinar og mellomlagring av masse. Masse vil bli lagra på den eine sida av elva og midlertidig anleggsveg opparbeidd på den andre. Spor etter inngrepet vil på sikt gro til. Frå inntaket i Pytten vert vatnet ført inn i ei om lag m nedgravd røyrgate på austsida av elva. Noko bjørkeskog må fjernast. Ein trenge også her ei anleggsbreidde på m for å ha areal for maskinar og mellomlagring av masse. Masse vil bli lagra på den eine sida av elva og midlertidig anleggsveg opparbeidd på den andre. Spor etter inngrepet vil på sikt gro til. Foto av delar av røyrtraseen med restar etter det gamle kraftverket. Kraftstasjonen Kraftstasjonane for Langevassåni og Pytten vert plasser saman på kote 704 moh. Samla grunnflate vil vere på m 2 og med eit utomhusareal på m 2. Søkarane skrivar at kraftstasjonen vil bli tilpassa terrenget og plassert noko tilbaketrekt frå turstien. Køyremønster og drift Det er ikkje muleg med effektkøyring av kraftverket og det skal difor berre køyrast ved naturleg tilsig større enn pålagt minstevassføring. 42

43 43 Eksempel på typisk utforming av kraftstasjon.

44 Innverknad på miljø og naturresursar Konsulentfirmaet NNI har levert rapport om konsekvensar tiltaka vil ha for det biologiske mangfaldet i området (NNI rapport 309/2012). Rapporten er lagt ved konsesjonssøknaden og konklusjonane attgjevne i søknaden. Vasstemperatur, is og lokalklima Utbygginga vil føre til mindre og noko varmare vatn i periodar utan snø og is og ei raskare oppvarming av elvevatnet på vårparten. Mindre mikroklimatiske endringar i nærleiken av vassdraga vil nok vere eit resultat, men truleg vil det bli ingen eller liten innverknad på lokalklimaet. Samla sett er vurderinga at ei utbygging vil ha liten negativ innverknad på desse faktorane. Grunnvatn Grunnvassressursane er ikkje kartlagde, men ein meiner at morenemassar gjev høg grunnvasstand i lausmassar og myr nær vassdraga. Redusert vassføring etter utbyggingane vil nok senke grunnvatnet lokalt, men i avgrensa omfang på grunn av utforminga av landskapet. Samla sett er vurderinga at ei utbygging vil ha liten eller ingen negativ innverknad på grunnvatnet. Artar og naturtypar på raudlista Under feltarbeid er ingen raudlista artar påviste, men ein reknar likevel med at strandsnipe (Nær truga) truleg hekker i båe elvene. Naturtypa «elveløp» er raudlista i kategorien «Nær truga». Reguleringa av både Pytten og Langevassåni vil føre til begge vil skifte kategori til regulert. Verdien av båe vassdraga vert vurdert til middels og utbygging til middels negativ konsekvens for naturtypa. Konsekvensar av utbygginga for terrestrisk miljø Det er ikkje gjort funn av raudlista eller spesielle planter i området. Området er ein del av leveområdet til villreinen og blir i hovudsak bruka som vinterbeite, men ein del i bukkar brukar det og som sommarbeite. I dei seinare åra har det vore lite rein i denne delen av Byglandsheiane sidan villreinstamma sør for Blåsjø har vore svært liten. Stamma er no i auke og kombinert med at ein arbeidet for å legge til rette for at dyra skal ta meir av utkantane av leveområdet i bruk, må ein rekne med at det etterkvart vil kome meir dyr i området. Konsekvensar av utbygginga for akvatisk miljø Aure finst truleg i båe vassdrag. Det er ikkje gjort konkrete fiskeundersøkelsar eller prøvefiske, men ut frå lokal informasjon har ein konkludert med at vassdraga har liten verdi for innlandsfisket. Strekningane langs elva meiner ein har regiontypisk fauna med liten til middels verdi. Dei planlagde utbyggingane meiner ein vil ha middels negativ konsekvens. Høyringsuttalar Sekretariatet har sendt søknaden på høyring til Bygland kommune, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Aust-Agder fylkeskommune og Villreinnemnda for Setesdalsområdet. 44

45 Bygland kommune handsama saka 3. mai i Plan-, miljø- og ressursutvalet. Utvalet gjorde dette samrøystes vedtaket: «Langvassåni og Pytten kraftverk vil gjere inngrep i urørt natur der villrein kan opphalde seg. Tiltaket fremjar nytten av framtidig grøn kraft og betrar moglegheitene til å oppretthalde kulturlandskapet på Pytten. Tiltaket er også vurdert til å vere i tråd med overordna målsetjingar i vedteken kommuneplan. Desse momenta bør i dette tilfellet vege tyngst, og Plan miljø og resursutvalet tilrår positivt til planane med vilkår. Det må utarbeidast vilkår i samband med revegetering, utsjånad på bygg og damanlegg i tråd med forvaltningsplan. Det må takast omsyn til eksisterande ferdselsvegar i, og etter anleggsperioden. Utbetring og flytting av bruer og stiar må kunne krevjast som kompensasjon og som avbøtande tiltak. Anleggsdrift på vårparten bør kunne stoppast viss villrein oppheld seg i området. Kommunen og verneområdestyret skal få moglegheit til å uttale seg til detaljplanane når dei ligg føre.» Grunngjevinga for vedtaket er oppsummert slik: «Utbygging av kraftverk i området vil vere negative for landskapet som framstår som urørt. Sjølv om det er lite sannsynleg å møte på villrein i området i dag vil det med auka villreinstamme kunne forkome rein igjen i området. Småkraftverka vurderast i liten grad å få følgjer for villreinen i området. Rådmannen vurderer at kraftverka Pytten og Langvassåni vil vere positivt som grunnlag for å oppretthalde aktivitet på fjellgarden Pytten og dermed ta vare på det særeigne kulturlandskapet rundt garden. Kraftverka vil produsere grøn kraft og inngrepa vil vere relativt lite synlege. Samla sett vurderer rådmannen at fordelane med utbygging vil vere større enn ulempene.» Aust-Agder fylkeskommune har handsama søknaden administrativt. Rådmannen har i høyringsuttalen datert 3. mai konkludert slik: «Fylkesrådmannen mener at omsøkte kraftverk er i strid med verneformålet og har i en administrativ uttalelse anbefalt at søknaden om dispensasjon fra verneforskriften avslås.» Vedtaket er grunngjeve slik: «Administrasjonen har lagt vekt på følgende: Verneområdet Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane er sterkt preget av inngrep i tilknyting til kraftproduksjon. Store kraftutbyggingsprosjekt har satt preg på landskapet i form av demninger, reguleringsmagasin, tørrlagte elver, bygninger og anleggsveger. En rekke kraftlinjer strekker seg gjennom området og flere anleggsveger genererer trafikk inn i kjerneområdene til villreinen. Det store antallet installasjoner og kraftlinjer fører med seg betydelig motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og tilsyn med anleggene. Omsøkte kraftverk er små i denne sammenheng. Langevassåni kraftverk vil utnytte vannføringen fra et nedslagsfelt på 29 kvadratkilometer og et fall på 76 meter til å produsere om lag 4,7 GWh. Pytten kraftverk vil utnytte vannføringen fra et nedbørsfelt på 90 kvadratkilometer og et fall på 20 m til å produsere om lag 4,4 GWh. Langevassåni og Pytten er vernet vassdrag. Begge kraftverk har installert effekt tett oppunder 1 MW som er største tillatte ved utbygging i verna vassdrag. 45

46 Fjellgarden Pytten i Bygland står i en særstilling i verneområdet som den eneste gården hvor det fremdeles er en viss form for drift, samtidig som det er store verneverdier knyttet til både kulturlandskapet og bygninger på stedet. Turistforeningen har hytter på Gaukhei og Josephsbu. Turløypene har Ljosland som utgangspunkt og har felles sti fram til Pytten, hvor den deler seg. Stien går gjennom planlagt tiltaksområde for Skothomtjønn og Langvassåni og er mest benyttet sommerstid. Søker oppsummerer følgende som de viktigste ulempene knyttet til tiltaket: Redusert vannføring Støy og uroligheter i anleggsfasen Inntakskonstruksjoner og kraftstasjonsbygning vil være synlig i landskapet Endret status for Langvassåni og Pytten fra uregulert til regulert vassdrag Økt samlet belastning på natur og naturressurser lokalt Det opplyses også at brukerinteressene knyttet til turstien (turistforeningen) langs Langvassåni vil påvirkes negativt ved en utbygging. Det oppgis også middels negativ konsekvens for akvatisk miljø (fisk) og at tiltakene reduserer inngrepsfrie naturområder i fylket (INON). Fordelene er knyttet til økt produksjon av fornybar energi, arbeidsplasser og distriktspolitikk.» Villreinnemnda for Setesdalsområdet har handsama søknaden i AU-sak 12/16 og gjort dette samrøystes vedtaket: «Småkraft AS har søkt konsesjon for bygging av Langvassåni og Pytten kraftverk. Prosjekta krev dispensasjon frå vernebestemmelse til Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR). Gjennom ein internasjonal avtale (Bern-konvensjonen) har Norge teke på seg ei plikt til å ta vare på villreinen. Det omsøkte utbyggingsområde ligg innafor grensene som er satt for nasjonalt villreinområde. For ivaretaking av villreinstammen er det vesentleg at det ikkje blir tillate byggetiltak som ytterligare vil redusere leveområda. Villreinstamma utgjer ein heilt sentral verneverdi i verneområda. Villreinnemda for Setesdalsområdet er negative til ei utbygging av Langvassåni og Pytten kraftverk. Me kan ikkje sjå at prosjektet oppfyller vilkåra stilt i naturmangfaldlova 48 for å kunne dispensere frå verneforskriftene. Arbeidutvalet syner elles til saksutgreiinga.» I saksutgreiinga er det særleg lagt vekt på at tiltaket kjem i konflikt med formålet for vernet, at det er stor far for presedens både i SVR og i andre verneområde å tiltaket ikkje kan seiast å ha «vesentleg samfunnsinteresse»: «Slik sekretæren vurderer det kjem inngrepa i konflikt med verneformålet. Villrein er ein sentral verneverdi og ein viktig årsak til oppretting av verneområdet. Kravet om at tiltaket ikkje skal påverka nevneverdig inneber at dispensasjonsmoglegheiten er snever. Eit moment er og moglegheitene for presedensverknader. Om det blir gitt løyve til utbygging i verneområde, vil dette kunne signalisere at eit vern ikkje er til hinder for vasskraftutbygging. Dette gjeld lokalt rundt verneområdet, men og i landet elles. Dersom inngrepa strir med verneformålet, skal tiltaket altså være av vesentlig samfunnsinteresse for at det skal kunne gis dispensasjon. Jfr Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet) ligg det i dette at det må vere tungtvegande grunnar av nasjonal meining slik 46

47 som t.d. viktige kommunikasjonsanlegg. Saker som har lokal/regional tyding er ikkje rekna for å vere tilstrekkeleg som grunnlag for dispensasjon etter dette vedtaket.» Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder har levert høyringsuttale 10. mai og skrivar mellom anna dette i sin høyringsuttale: «Omsøkte område for de to kraftverkene ligger innenfor nasjonalt villreinområde. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villrein. Selv om det omsøkte området er marginalt for villrein i dag, er det etter fylkesmannens vurdering feil å bruke dette som argument for å kunne tillate nye utbyggingstiltak. På generelt grunnlag er det svært viktig at det ikke blir gitt tillatelse til en bit-for-bit nedbygging som ytterligere reduserer villreinens leveområder i Norge. Det arbeides målrettet for at villreinen skal kunne benytte også marginale områder. Etter fylkesmannens vurdering er dermed omsøkte tiltak i strid med verneformålet. Dispensasjonsbestemmelsen 48 i naturmangfoldloven er ment som en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Vannkraftutbygging var et tema når verneområdet ble opprettet siden vassdragsregulering står nevnt spesifikt som et tiltak som er forbudt etter vernebestemmelsene. Allerede i verneplanprosessen har man gjort den vurderingen at den samlede belastningen av vassdragsregulering for SVR er nådd. Om Småkraft AS får dispensasjon til utbygging, kan dette gi negative presedensvirkninger både lokalt og nasjonalt da dette signaliserer at vern ikke er til hinder for vassdragsregulering i landskapsvernområder. Søker mener at fjellgården Pytten vil bli bedre ivaretatt dersom det gis tillatelse til kraftverkene. Vi ser ikke grunn til å betvile dette, og er enig med søker om at fjellgården Pytten, som et svært spesielt område, bør ivaretas. Vi mener likevel at de positive effektene tiltaket kan gi med hensyn til ivaretakelse av bygningene, drift av gården og tilrettelegging ikke kan brukes som argument for å oppveie de negative konsekvensene av utbyggingen. Spesielt vil presedensvirkningene av å gi en dispensasjon for bygging av kraftverk basert på det vi kan kalle avbøtende tiltak, kunne være store. Vi kan heller ikke se at den generelle dispensasjonshjemmelen kan forstås slik at dette vil være mulig. Konklusjon Fylkesmannen fraråder verneområdestyret å gi dispensasjon til utbygging av Pytten og Langvassåni kraftverk. Vi kan ikke se at det er hjemmel til å gi en slik dispensasjon etter naturmangfoldloven 48.» Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjend Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Verneforskrift Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, 47

48 hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. I forskrifta for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde er det understreka i kapittel IV, punkt 1.1 at det ikkje må gjerast «inngrep som vesentleg kan endre på landskapet sin art og karakter». Ei rad eksempel på kva ein legg i dette er lista opp. Mellom annan gjeld det forbod mot «oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, framføring av luftledningar, jordkablar og røyr, bygging av vegar og rasteplassar». Bygging av Pytten og Langevassåni kjem difor heilt klart inn under tiltak som er forbode etter punkt 1.1. i verneforskrifta. Søknaden kan likevel vurderast etter kapittel VI, Unntak i særskilde høve. Dette avsnittet i verneforskrifta er seinare erstatta av 48 i Naturmangfaldlova. Søknaden vil difor bli vurder etter denne paragrafen. Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8-12 leggast til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må i alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Forvaltingsmyndigheit Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltingsmyndigheit for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Denne myndigheita er delegert til styret i Vurdering Heimel til å vurdere dispensasjon I forskrifta for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde er det understreka kapittel IV, punkt 1.1 at det ikkje må gjerast «inngrep som vesentleg kan endre på landskapet sin art og karakter». Ei rad eksempel på kva ein legg i dette er lista opp. Mellom annan gjeld det forbod mot «oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, framføring av luftledningar, jordkablar og røyr, bygging av vegar og rasteplassar». Bygging av Pytten og Langevassåni kjem difor heilt klart inn under tiltak som er forbode etter punkt 1.1. i verneforskrifta. Søknaden kan likevel vurderast etter kapittel VI, Unntak i særskilde høve. Dette avsnittet i verneforskrifta er seinare erstatta av 48 i Naturmangfaldlova. Søknaden vil difor bli vurder etter denne paragrafen. 48 i Naturmangfaldlova er formulert slik: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Lovteksten inneheld med andre ord tre hovudpunkt som må vurderast ved ein søknad om dispensasjon. Det kan gjevast dispensasjon dersom tiltaket ikkje er i strid med verneverdiar og verneformålet, tiltak som er naudsynte for tryggleiken og tiltak som er 48

49 naudsynte for vesentlege samfunnsinteresser. I rettleiar M understrekar Miljødirektoratet at 48 er ein sikkerheitsventil for tiltak som ein ikkje kunne sjå føre seg ved vernetidspunktet eller særlege tilfelle som ikkje vart vurderte då verneområdet vart oppretta. I første rekke gjeld dette bagatellmessige inngrep eller forbigåande uroingar. Ein føresetnad for at det kan gjevast dispensasjon er kravet om at tiltaket ikkje er i strid med verneformålet og at tiltaket heller ikkje påverkar verneverdiane nemneverdig. Begge desse krava må vere oppfylte. I vurderinga av om eit tiltak er i strid med verneformålet må konsekvensane av tiltaket både på kort og lang sikt vurderast saman med den samla belastninga i eit område. Dersom det er mange inngrep i eit verneområde, vil den samla belastninga på verneverdiane lettare kunne medføre at endå eit tiltak vil vere i strid med verneformålet. I vurderinga av om eit tiltak påverkar verneverdiane nemneverdig må ein gjere ei konkret vurdering av om tiltaket vil påverke verneverdiane. Dette betyr at det berre kan gjevas dispensasjon der tiltaket vil ha ubetydeleg eller avgrensa verknad på verneverdiane. Dispensasjonar kan og gjevast når omsynet til tryggleik gjer det nødvendig. I dette må ein særleg vektlegge tryggleik for liv og helse og tryggleik mot omfattande og direkte skade på eigedom. I dette ligg det og at tryggleiken ikkje kan ivaretakast med tiltak utanfor verneområdet eller at tiltaka inne i verneområdet ikkje kan gjerast mindre omfattande. Vesentlege samfunnsinteresser er definert som tungtvegande omsyn av nasjonal betydning som til dømes flyplassar, jernbane og større samferdselsprosjekt. Saker som har stor lokal interesse eller regional betydning, gjev ikkje eit tilstrekkeleg grunnlag for dispensasjon. I dette ligge det og at samfunnsinteressa ikkje kan dekkast på annan måte enn inne i verneområdet. Vurdering av søknaden etter Naturmangfaldlova Formålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Villreinen Formålsparagrafen har med eit eige punkt som strekar under at ein sentral del av formålet med vernet er å ta vare på eit samanhengande leveområde for villreinen. Områda kring Pytten og Langevassåni ligg i utkanten av SVR, men er heilt klart ein del av leveområda til dyra. Desse områda er då og med som ein del av det nasjonale villreinområdet markert seinast i den regionale Heieplanen. Området er utan tvil mest i bruk som vinterbeite, men bukkeflokkar beiter også år om anna her om sommaren. Det er ikkje registrert mange dyr i området dei siste åra, men dette heng nok saman med at stamma har vore liten sør for Blåsjø. Dyra har difor mest opphalde seg i dei sentrale delane av SVR og berre meir sporadisk bruka utkantane av leveområdet. Stamma er no i vekst, og det vert og arbeidd målretta gjennom GPS- 49

50 prosjektet for å legge til rette for at villreinen også kan ta i bruk utkantane. Det er difor grunn til både å håpe og tru at ein i dei komande åra vil sjå ein god del meir til dyra i Bygland vesthei og at også beiteområda ved Pytten vert tatt i bruk i periodar av året. Det er ikkje registrert villreintrekk i området, men det på pågåande GPS-prosjektet har dokumentert at områda vest for Pytten har vore i bruk av merka bukkar i prosjektperioden. Tre merka bukkar har dei siste åra opphalde seg i områda vest for Pytten. Det er difor god grunn til å ta med villreinen i vurderinga av tiltaket, men etter vårt syn er det ikkje grunnlag for å påstå at eit småkraftverk i dette området vil påverke leveområda til villreinen nemneverdig sidan dette er eit område som aldri har vore ein sentral del av villreinarealet og etter alle solemerke heller ikkje kjem til å bli det. Kartlegging av områdebruken til ein av dei merka bukkane i GPS-prosjektet. Forvaltingsplanen for SVR Forvaltingsplanen for SVR kommenter kraftutbygginga i heia i fleire samanhengar. Dette gjeld særleg i desse avsnitta: Noverande situasjon Mest alle verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane er sterkt prega av inngrep i samband med kraftproduksjon. Store kraftutbyggingsprosjekt som Røldal Suldal, Ulla Førre, Øvre Otra, Lyse, Flørli og Sira Kvina, har sett sitt preg på landskapet i form av demningar, reguleringsmagasin, tørrlagde elvar, bygningar og anleggsve gar. Ikkje minst har reguleringsmagasina demt opp svært viktige 50

51 trekkvegar for villreinen, og såleis gjort det vanskelegare for dyra å bruke heile leveområdet. Ei rekke kraftliner strekker seg gjennom området, og fleire av anleggsvegane genererer også trafikk inn i kjerneområda til villreinen. Det store talet på installasjonar og kraftliner fører med seg be tydeleg motorferdsel i samband med drift, vedlikehald og tilsyn med anlegga. (Side 23) Forvaltingsmål Omfanget av tekniske inngrep i samband med kraft produksjon og overføring av straum, bør haldast så lågt som muleg, og nye tekniske inngrep bør unngåast i urørte område, og i område som er viktige for villrein- stamma. Verksemda til kraftprodusentane, knytta til tilsyn, vanleg drift og vedlikehald av kraftverksinstallasjonar og kraft- liner, skal ha klåre og påreknelege rammer. (Side 24) Trugsmål mot verneverdiane Det eksisterer ein del trugsmål mot funksjonen Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde har som leveområde for villreinstamma. Eit opplagt trugsmål er alle inngrepa i samband med kraftutbygging. Reguleringsmagasina har avgrensa kvar reinen kan trekke sommar og haust, og anleggsvegar, kraftverksinstallasjonar og kraftliner, fører med seg ferdsel og forstyrringar inn i dei allereie avgrensa trekkorridorane. Dei to fylkesvegane som er opne for vanleg biltrafikk sommar og haust, og ferdsel som kjem frå desse, har ein viss barriereeffekt. Dette er særleg merkbart ved Brokke-Suleskardvegen i tida rett før stenging om hausten, og rett etter opning om våren. Ferdsel på og ut frå anleggsvegen til Urevatn, er også truleg til hinder for at reinen kan trekke i dette området. Ferdsel etter turistløyper, og motorferdsel i samband med transport til stølar, driftehytter og turisthytter, kan medføre sporadisk forstyrring. Til saman er inngrep og forstyrringar mest truleg årsaka til at bruken til villreinen, av viktige beiteområde er avgrensa, og at utvekslinga av dyr i nord og sør i områda, langt på veg har stoppa opp dei siste åra. (Side 80.) Kraftutbyggingar i heia Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde er svært sterkt prega av kraftutbygging. Otra kraft, Sira-Kvina kraftselskap, Statkraft og Agder Energi er alle selskap som står bak store inngrep med vasskraftmagasin, kraftlinjer og anleggsvegar. Desse inngrepa har hatt dramatisk innverknad på trekkvegar og på leveområda til villreinen og også mange stader endra landskapet radikalt. Samla sett er det difor slik at området er sterkt prega av inngrep frå kraftselskapa. Grensa for kva ein kan akseptere er etter sekretariatet sitt syn passert og det er difor svært vanskeleg å sjå for seg at ein kan akseptere nye kraftutbyggingar i eit område som er så tungt utbygd frå før. Verneområdet vårt har kome under nytt press når det gjeld kraftutbygging. I samband med vilkårsrevisjonar ser ein at spørsmålet om «opprustnings- og utvidelsesprosjekt» (O/U prosjekt) blir sett på dagsorden også inne i verneområda. Ynsket om utbygging av småkraft og etablering av vindmøller dukkar også opp i randsonene til SVR. Etter vårt syn er det difor stor fare for at eit ja til utbygging av småkraft i Pytten kan skape presedens og opne for liknande tiltak andre stader i SVR - enten det gjeld småkraft eller O/U-prosjekt i regi av dei store kraftselskapa. Ein må sjølvsagt også vurdere kvar inngrepa er planlagde. Pytten og Langevassåne ligg i utkanten av SVR. Området er lite i bruk av villreinen, men det er kartfest som ein del av leveområdet til dyra og ein del av «hensynssone villrein» i den regionale Heieplanen. Stamma er i vekst og ein arbeider målretta mot at dyra skal ta meir av utkantane i bruk. Etter vårt syn er det difor nødvendig å også legge vekt på dette. I vurderinga av om eit tiltak er i strid med verneformålet, må ein også vurdere konsekvensane tiltaket vil ha både på kort og lang sikt og vurdere dette saman med den samla belastninga i eit område. Dersom det er mange inngrep i eit verneområde, vil den samla belastninga på verneverdiane lettare kunne medføre at endå eit tiltak vil vere i strid med verneformålet. Den samla belastninga av kraftutbygginga i SVR er så stor at nok ei kraftutbygging etter vårt syn vil vere i strid med verneformålet. 51

52 Vi kan heller ikkje sjå at tiltaket er av nasjonal interesse. Rett nok satsar nasjonale myndigheiter på fornybar energi og «det grøne skiftet» er eit slagord vi møter støtt og stadig, men eit småkraftverk kan likevel ikkje seiast å ha anna enn i beste fall regional interesse. Dersom ein skal kunne grunngjeve ein dispensasjon med at tiltaket er av nasjonal verdi, må ein kunne vise til at det er på linje med «flyplassar, jernbane eller større samferdselsprosjekt» slik det heiter i rettleiaren frå Miljødirektoratet. Småkraftverka det her er snakk om kjem sjølvsagt ikkje i nærleiken av dette og søknaden vert difor ikkje vurdert nærare etter denne dispensasjonsheimelen. Det må og understrekast at vasskraftutbygginga i heia generelt var eit sentralt tema då vernet av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart oppretta i Ei sentral målsetting med vernet var å hindre at heia vart endå meir nedbygd av ulike inngrep i samband med kraftproduksjon. Gjennom verneplanprosessen gjorde ein difor ei avveging mellom verneverdiar og vidare kraftutbygging. Etter vår meining tok ein difor stilling til vidare kraftutbygging ved oppretting av verneområdet, og det er difor ikkje grunnlag for å hevde at desse problemstillingane ikkje var kjende på vernetidspunktet. Dette takar difor også mot at ein dispensasjon kan gjevast. Andre samanliknbare søknader om tiltak i verneområde Det er nærliggande å vurdere søknaden opp mot andre liknader saker. Det klaraste eksempelet er nok søknaden frå Nilsebu kraft om utbygging av Gråfollåna i Lusaheia landskapsvernområde, Hjelmeland kommune. Dette er og ei elv som ligg heilt i utkanten av verneområdet. Stutt fortalt gjekk søknaden ut på å bygge ein inntaksterskel innafor verneområdet og grave ein tunnel til kraftverket som skulle ligge utanfor vernegrensa. Utbygginga ville og føre til redusert vassføring i elva. Det høyrer og med til historia at det gjekk ei turistløype langs vassdraget og at området var mykje i bruk. Søknaden ende opp som ei klagesak hjå Miljødirektoratet i Direktoratet skreiv i klagehandsaminga at desse inngrepa ville føre til «en vesentlig endring av landskapets særpreg og karakter» og konkluderte dermed med at tiltaket var i direkte strid med verneformålet og også ville påverke verneverdiane vesentleg. I denne vurderinga la dei særleg vekt på den reduserte vassføringa i elva. Tiltaka i Pytten og Langevassåni er mykje meir omfattande enn det var i Gråfollåna og forholda er og i stor grad like. Det er difor all grunn til tru at sentrale myndigheiter vil ha endå sterkare innvendingar til desse tiltaka enn det dei hadde til søknaden frå Nilsebu kraft. Vurdering av søknaden etter 8-12 i Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal prinsippa i 8-12 i Naturmangfaldlova også leggast til grunn ved alle vurdering av søknader som vil ha innverknad på naturmiljøet. Etter 8 skal alle vedtak så langt det er råd bygge på kunnskap om tiltaket og verkandane det vil ha på miljøet. Vi meiner dette kunnskapsgrunnlaget er godt att vare på gjennom forvaltingsplanen for SVR, vurderingane til konsulentselskapet NIN og drøftingane i denne saksframstillinga. «Føre-var-prinsippet» i 9 vert difor ikkje lagt vekt på. 52

53 Den samla belastninga ( 10) av kraftutbygginga er lagt vekt på i forvaltingsplanen og også vurdert i saksutgreiinga. Sidan det ikkje er andre alternativ for plassering av kraftverka, utbyggingsmetodar eller andre tiltak som vil redusere skadeverknadane, er ikkje 11 og 12 nærare vurdert. Fjellgarden Pytten Pytten er spesiell på det vis at areala på den gamle garden vert både beita og slått. Det er vel berre fjellgarden Mån i Frafjordheiane som ein kan seie er i bruk på liknande vis. Eigaren av Pytten er sjølv bonde, svært aktiv og ikkje minst oppteken av å at vare på bygningar og kulturlandskapet gjennom aktiv bruk. Det er difor svært lett å skjøne at han ynskjer denne kraftutbygginga for å kunne finansiere opprusting, rehabilitering, vedlikehald og drift på fjellgarden. Eigaren satsar verkeleg på å drive Pytten vidare. Engasjementet hans for fjellgarden er på mange vis rett og slett imponerande. Det siste initiativet hans er å kjøpe inn Telemarkskyr som skal beite og halde kulturlandskapet i hevd. Pytten har nok og eit potensiale for inntekt som turiststad. Sentrale turistløyper går innom garden og det burde vere muleg å styrke inntektsgrunnlaget sidan det er mange hytter både på Ljosland og i Bortelid. Eigaren er open for å utnytte dette potensialet, men treng nok profesjonell hjelp for å kome i gang. Pytten er utan vegsamband i dag. Høyet som vert slege på garden, blir difor transportert ut og materialar og utstyr inn med snøskuter. Eigaren har snøskuterløyve utan avgrensing i talet på turar og sekretariatet har lagt vekt på å legge til rette for ei fornuftig og nødvendig motorferdsel slik at garden kan drivast. Heving av høgste regulerte vasstand i Langevatn (utanfor SVR) vil føre med seg at det må opparbeidast veg rundt vatnet. Dette vil gjere tilkomsten til eigedomen litt lettare, men dersom det skal mone noko, må ein nok seriøst vurdere om det kan aksepterast at det vert opparbeidd ein veg for traktor eller ATV heilt fram til garden. Dette er ei problemstilling som eigaren har reist sjølv. Etter punkt 1.3, bokstav a i verneforskrifta er det heimel til å gi løyve til framføring av jordbruksvegar så sant det ikkje er i strid med verneformålet. Utan å ha sett på ein konkret søknad er det sjølvsagt umuleg å seie noko om dette lar seg gjennomføre, men det er i alle fall innafor handlingsromet til verneområdestyret og bør heilt klart vurderast i den vidare prosessen. Forvaltingssekretariatet har tatt initiativ til det er utarbeidd ein skjøtselplan for Pytten. Denne er laga av jordbruksleiaren i Bygland som i rapporten peikar på fleire mulegheiter for å styrke drifta og inntekta frå garden. Kommunen har tatt på seg ansvaret for å fylgje dette opp. I tillegg har bygningsvernsenteret i Aust-Agder fylkeskommune vurdert verneverdiane i bygga på garden. Kulturminna på garden er oppsummert i ein rapport som vert vurdert i samband med utarbeiding av eit kulturminneplan for Setesdal. Forvaltingssekretariatet har full tiltru til at eigaren av Pytten vil bruke inntektene frå kraftverka til å ruste opp fjellgarden, ta vare på kulturlandskapet og intensiver drifta på både innmark og utmark. Inngrepa er likevel så store at det etter vår vurdering ikkje er innafor handlingsromet til verneområdestyret. Det hadde sjølvsagt vore eit stort pluss for SVR om ein kunne ha ei aktiv drift på Pytten og skryte av at ein har ein fjellgard i drift innafor vernegrensene. Sidan kraftutbygging etter vår vurdering ikkje er eit alternativ, bør vernemyndigheita - i tett samarbeid med 53

54 kommunen og regionale myndigheiter - ta initiativ til ei skikkeleg gjennomgang av kva som kan gjerast for å sikre inntekter på garden, halde bruket i drift og ta vare på kulturlandskap og kulturminne. Aktuelle problemstillingar kan vere: Kva kan gjerast for å lette transport til og frå Pytten? Kva kan gjerast for å auke arealet som er fulldyrka og tilbakeføre utmarksbeite til innmarksbeite? Korleis kan ein auke beitinga på garden? Kan bygningsmassen på bruket vere ein del av ein kulturminneplan? Kva må ein gjere for at turisttrafikken fordi Pytten kan auke inntekta frå bruket? Konklusjon Forvaltingssekretariatet kan ikkje sjå at det i Naturmangfaldlova eller verneforskrifta er rom for å seier ja til søknaden om bygging av kraftverka i Pytten og Langevassåne. Tiltaka er omfattande og vil etter vårt syn bryte med sentrale delar av verneforskrifta, vere i strid med verneformålet og påverke verneverdiane nemneverdig. I denne vurderinga legg vi og vekt på at liknande, men klart mindre kraftutbyggingar i andre delar av SVR, har fått avslag og at faren for presedens og auka press på utbyggingar i andre delar av heia heilt klart er til stades. Verneområdestyret bør oppmode Bygland kommune, Fylkesmannens landbruksavdeling og Aust-Agder fylkeskommune til saman med grunneigar å finne løysingar som kan lette bruken av fjellgarden Pytten og sikre bevaring av kulturlandskapet og kulturminna. 54

55 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 19/ Søknad om dispensasjon til påbygg av hytte på Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bne, 48/1 i Forsand kommune, Mindor Holte Forvalters innstilling I medhald av 2, 3, punkt 1.1 og 3, punkt 1.3, bokstav a i verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde får Mindor Holte dispensasjon til påbygg av eksisterande hytte på Øvre Espedalsstølen, bnr/bnr 48/1 i Forsand kommune. Det nye påbygget kan ha ein storleik på inntil 10 m 2 (BYA) og skal byggast i samsvar med byggeteikningane som er lagt ved søknaden. Det blir ikkje gjeve dispensasjon til takoverbygg ved inngangsdøra. Dispensasjonen blir gjeve med desse vilkåra: Det må innhentast naudsynt byggeløyve frå Forsand kommune. Påbygget må ikkje skilje seg frå eksisterande bygning i høve til utforming og materialbruk, og må settast opp i samsvar med byggeteikningane som var lagt ved søknaden. Det må søkast om eige løyve for motorferdsle i samband med transport av byggematerialar, dersom transportane ikkje kan gjennomførast innanfor rammene til eksisterande motorferdselsløyve. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Alt avfall frå byggearbeidet må fjernast og handterast etter gjeldande reglar og standardar. Dispensasjonen gjeld fram til Saksopplysningar Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert , e-post frå søkar med ytterlegare grunngjeving for søknaden datert , samt nabovarsel/uttale frå grunneigarane på staden datert Mindor Holte søker om dispensasjon til påbygg av eksisterande hytte på Øvre Espedalsstølen i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr 48/1 i Forsand kommune. Påbygget har ein storleik på 10 55

56 m 2. Det søkast og om eit mindre overbygg ved inngangsdøra. Søkar er grunneigar på Øvre Espedalsstølen, men driv ikkje garden. Søknaden grunngjevast med at hytta blir svært mykje brukt, og at det er behov for større opphaldsrom når mange brukar hytta samtidig. Søkar viser og til at eksisterande hytte på 40 m 2, måtte byggast mindre enn planlagt da det vart gjeve byggeløyve av Forsand kommune i Foto av eksisterande hytte. Tilbygget vil være ein to meter forlenging av hytta mot høgre (vest) Foto av søndre stølstun på Øvre Espedalsstøl, aktuell hytte er midt på bilde 56

57 Fasadeteikning sett frå nord Planteikning 57

58 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for Frafjordheiane, godkjend mars Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldslova Heimelsgrunnlag Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta si 3, punkt 1.1 Her heiter det at det må ikkje gjerast inngrep som vesentleg kan endra eller verka inn på landskapet sin art eller karakter. Vidare heitar det at med dei unntak som følgjer av forskrifta pkt. 1.2 og 1.3, er det forbod mot inngrep som: oppføring og ombygging av bygningar, anlegg og faste innretningar, framføring av røyr, luft- og jordleidningar, bygging av vegar og rasteplassar, oppsetting av autovern, drenering og anna form for tørrlegging, graving og påfylling av masse, bakkeplanering, sprenging og boring, bryting av steinar, mineral og fossil, fjerning av større steinar og blokker, bergverksdrift, vassdragsregulering, gjødsling, sprøyting med kjemiske middel, nydyrking, planting, såing, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stiar, løyper o.l. Kulturminne skal ikkje skadast eller øydeleggjast. Opplistinga er ikkje uttømmande. I verneføreskrifta sin 3, punkt 1.3 blir det rekna opp ein del byggetiltak som forvaltningsstyresmakta etter søknad kan gje løyve til. Under bokstav a finn ein tiltaket «Ombygging og utviding av eksisterande bygningar og anlegg i samsvar med forvaltningsplanen» og under bokstav e, finn ein tiltaket Oppføring av bygningar som er naudsynte i samband med landbruksdrift. Ettersom søkar ikkje driv garden, kjem tiltaket etter vårt syn inn under 3, punkt 1.3, bokstav a, og krev derfor dispensasjon etter dette punktet i verneføreskrifta for å kunne gjennomførast. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Frafjordheiane landskapsvernområde. I Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane blir byggesaker omtala på s Her står det mellom anna i kapittel at det kan søkast om utviding av eksisterande fritidshytter opp til eit samla areal på 50 m 2 (BYA) inkludert eventuelle uthus. Ein føresetnad er at det kan dokumenterast konkrete behov for tiltaket og at utvidinga ikkje er i strid med 58

59 verneføremålet eller eit trugsmål mot verneverdiane. Forvaltningsplanen inneheld og retningslinjer for plassering og utforming av slike bygningar. Tidlegare forvaltningspraksis Da Mindor Holte søkte om å få bygge den eksisterande hytta var verneprosessen i Frafjordheiane komen langt. I sin uttale til saken frå 2001, vurderte derfor Fylkesmannen i Rogaland denne søknaden etter den føreslåtte verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde. Dette medførte dermed ei avgrensing av arealet til 40 m 2. I tillegg måtte hytta utformast i samsvar med Rogaland fylkeskommune sitt innspel til ein tilsvarande byggesak på staden frå Her måtte mellom anna takoverbygg unngåast for at nye bygg ikkje sulle bryte med det gamle stølmiljøet. I 2005 gav Fylkesmannen i Rogaland Alf Hagen og Mindor Holte løyve til å rive ein utedo/uthus og bygge eit nytt bygg på 10 m 2. I vedtaket vart det presisert at Mindor Holte sin del av uthuset måtte avgrensast til gjennoppbygging av toalettdelen, for at grensa for samla bygningsareal på 40 m 2 ikkje skulle overskridast. Mindor Holte sin del av dette bygget er derfor avgrensa til om lag 1 m 2. I 2014 gav verneområdestyret løyve til å reise eit uthus på 6 m 2 på gamle murar (AU-sak 66/2014 Tommy Espedal), og i 2015 vart det gjeve løyve til å rive ei eksisterande hytte på 19 m 2 og sette opp ei ny på 50 m 2 (Styresak 37/2015 Arvid Espedal). Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Våren 2016 står det 16 bygningar på Øvre Espedalsstølen, 13 stølshus/hytter og 3 mindre uthus. I tillegg er dei ei ruin etter eit stølshus som har falt ned etter Bygningane på Øvre Espedalsstølen ligg på ein open stølsvoll om lag 460 moh. Områda rundt stølsvollen består av ein mosaikk av myr og gamal lynghei som delvis er attvaksen med einer. Utanfor her veks ein open beitepåverka fjellbjørkeskog med store innslag av einer. Områda nærast stølshusa har gjennom fleire år blitt rydda for einer. Øvre Espedalsstølen ligg om lag 500 m innafor grensa til Frafjordheiane landskapsvernområde. Denne delen av Frafjordheiane blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret sidan 1980-talet. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei ni simlene som har nytta sørområdet har vore i nærleiken av Sandvatnet den tida dei hadde sendar. Heller ikkje seinare registreringar i har vist at det har vore reinsdyr i Frafjordheiane. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i nærleiken av Øvre Espedalsstølenen. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( samt tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. 59

60 Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( samt tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Her er det registrert to setervollar frå førreformatorisk tid om lag 40 m søraust og 9 m nordvest for det aktuelle påbygget. Vernestatusen for desse lokalitetane er uavklart. I tillegg er det registrert 11 SEFRAK registrerte bygningar på Øvre Espedalsstølen, 8 stk. i verdiklasse B og 3 stk. i verdiklasse C. Ingen av desse verneverdige objekta vil bli påverka av det omsøkte tiltaket. I tillegg er stølsmiljøet omtalt i Forsandboka, bind 3 (1989) og Stavanger Museum sitt årsskrift frå Øvre Espedalsstølen vart truleg etablert sist på 1700-talet og i løpet av 1800-talet fekk stølsmiljøet sin karakteristiske utsjånad med dei fleste stølshusa samla på tre samanhengande rekker. Rekkene bestod av 4-8 bygningar bygd gavl mot gavl kor annankvar bygning vare eit stølshus med ei løe i mellom. Stølinga på Øvre Espedalsstølen tok slutt i 1913, mens slåtten haldt fram til I tidsrommet skjedde det store endringar. Løene gjekk ut av bruk og rotna ned slik at dei opphavlege husrekkene gjekk i oppløysing. Ein del stølshus vart flytta ut av rekka til nye plassar på stølen. I tillegg var fleire stølshus i dårleg forfatning og vart erstatta av hytter. Sjølv om det opphavlege stølsmiljøet er borte er det framleis store verneverdiar knytt til landskapet og stølsmiljøet på Øvre Espedalsstølen. I Forvaltningsplan for Frafjordheiane landskapsvernområde (Fylkesmannen i Rogaland 2007) blir det påpeika at Stølsmiljøet på Øvre Espedalsstølenen står i ei særstilling og det er også i kulturhistorisk interesse at dette vert ivareteke, s.44. Fylkesrådmannen i Rogaland som er sektormyndighet for kulturminnevern har levert ein uttale til ein tidlegare søknad Her påpeker fylkesrådmannen at de to stølstuna på Øvre Espedalsstølen inngår i eit samla kulturmiljø med høg verneverdi og stor tidsdjupne. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere tiltaket si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Utover den aktuelle hytta står det 13 stølshus/hytter og tre uthus på Øvre Espedalsstølen. I tillegg går turstien mellom Øvre Espedal og Frafjord forbi staden. Byggematerialane vil truleg måtte fraktast til staden med hjelp av motorisert framkomstmiddel. Basert på erfaringane frå liknande byggeprosjekt vil omfanget av denne transporten ligge rundt 5 helikopterhiv. For å ta vare på verneverdiane knytt til bygningsmiljøet på staden er det viktig at dei nyare bygningane får ei utforming som skil seg så lite som råd byggemåten til dei eldre stølshusa. I tråd med tidlegare uttaler frå Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland vil det derfor ikkje bli gjeveløyve til det omsøkte takoverbygget over inngangsdøra. Utviding av eksisterande hytte frå 40 m 2 til om lag 50 m 2 vil til en viss grad påverke landskapet på Øvre Espedalsstølen, men ikkje i ein slik grad at det vesentleg vil endre landskapet sin art og karakter. Ei større hytte vil bli meir synleg, men ei hytte på 50 m 2 vil ikkje bli dominerande i landskapet og vil ha om lag same storleik og utforming som tre andre hytter på staden. Både byggearbeida og transporten av byggemateriale vil medføre økt forstyrring av dyreliv og fotturistar under byggeperioden. Samstundes vil perioden med økt forstyrring være avgrensa i tid, og vil etter forvaltningsplanen sine retningslinjer for motorferdsel skje på ei tid på året kor aktuelle artar er relativt lite sårbare for slike forstyrringar. Omfanget av fotturismen i området er også såpass avgrensa at byggetiltaket i liten grad skaper konfliktar. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil derfor tiltaket det er søkt om berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Slik forvaltningsstyresmakta vurderer det vil ei utvida hytte som er tilpassa byggemåten på staden, være den beste løysinga ut frå søkar sine behov og omsynet til verneverdiane knytt til landskapet i område. Utan takovebygget vil og ei slik løysing være akseptabel når det gjeld verneverdiane knytt til kulturmiljøet på Øvre Espedalsstølen. 60

61 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Etter verneområdestyret si vurdering vil påbygget på 10 m 2 i liten grad ha negativ innverknad på verneverdiane knytt til landskap og kulturmiljø på Øvre Espedalsstølen. Takoverbygget vil ha ein negativ innverknad på verneverdiane knytt til kulturmiljøet på staden slik at det ikkje blir gjeve dispensasjon til denne delen av søknaden. 61

62 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 20/ Søknad om riving av eksisterande stølshus og bygging av ny sankehytte ved Øyestøl i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr, 69/1-9 i Hjelmeland kommune, Ola Mjølhus og Fredrik Skaar Hausken Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 1 og kapittel VI, punkt 2 i Forskrift om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde, får Ola Mjølhus og Fredrik Skaar Hausken dispensasjon til å rive eksisterande stølshus og bygge ny sankehytte ved Øyestøl i Vormedalsheia landskapsvernområde. Den nye sankehytta kan ha eit areal inntil 31 m 2 (BYA). Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Det må innhentast naudsynt byggeløyve frå Hjelmeland kommune. Den nye sankehytta må byggast murane til bygningen som skal rivast, og utvidast slik at den ikkje kjem i konflikt med tryggleikssona til det arkeologiske kulturminnet rett vest for eksisterande stølshus. Det må søkast om eige løyve for eventuell motorferdsle i samband med transport av byggematerialar Bygningen må skilja seg minst mogleg frå naturomgjevnadane med omsyn til utforming og overflatebehandling, og må settast opp i tråd med byggeteikningane som er lagt ved søknaden. Om hytta fundamenterast på pålar må det forblendast med tørrmur opp til kledningen. Byggjearbeida må skje så skånsamt som råd i høve til naturomgjevnadane. Alt avfall frå riving og bygging må fjernast og handterast etter gjeldande reglar og standardar. Dispensasjonen gjeld fram til Saksopplysningar Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert og telefonsamtale med søkar Viser og til ettersendte byggeteikningar og nabovarsel

63 Ola Mjølhus og Fredrik Skaar Hausken søker om dispensasjon til riving av eksisterande stølshus ved Øystøl og oppføring av ei ny sankehytte på same stad. Det eksisterande stølshuset har eit areal på om lag 20 m 2 (BYA) og vart sett opp på rundt Den nye sankehytta skal være i same stil som den gamle og har eit areal på 31 m 2 (BYA). Dei to søkarane er medeigarar i sameige Hausken Grasdalen som har eit areal på om lag da. Hausken Grasdalen har fem eigarar fordelt på ni delar. Søkar opplyser at to av dei andre eigarane har eigne hytter, og at den siste eigaren ikkje ynskjer å være med på bygginga. Etter at dei nye sankehyttene vart bygd rett før 1990, har Øyestøl vorte lite brukt og har stått til nedfalls. Det har no vore eigarskifte på to av bruka og ein har kome fram til einighet om å bygge ei ny hytte. Begge bruka er i aktiv drift og har til saman om lag 100 sau på beite i område. Hytta skal brukast i samband med sanking og tilsyn med beitedyra. Søkar opplyser og at det vil bli behov for om lag 7 helikoptertransportar i samband med byggearbeida. Kart over Øyestøl Foto av eksisterande stølshus frå vest 63

64 Foto av eksisterande stølshus frå sør Fasadeteikningar Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde av

65 Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Vormedalsheia vart verna ved Kongeleg Resolusjon av 19. april Føremålet med vernet er etter kapittel III i verneføreskriftene å ta vare på eit særmerkt og vakkert landskap som gjev eit godt tverrsnitt av Ryfylkenaturen frå fjord til høgfjell, og som inneheld sjeldsynte og sårbare naturelement. Byggetiltak i verneområdet blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 1. Her heiter det at det ikkje må gjerast inngrep som vesentlig kan endra eller innverke på landskapets karakter, og oppføring av anlegg og andre innretningar eller bygningar er særskilt nemnt. Vidare heitar det i kapittel VI, punkt 2 at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til Dyrking, oppføring av bygningar til bruk i landbruksdrifta, treslagsskifte, skogreising eller anna skogsdrift ut over det som er tillatt etter pkt. V 3. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under kapittel IV, punkt 1 i verneføreskrifta, og krev derfor dispensasjon etter kapittel VI, punkt 2 for å kunne gjennomførast. Landbruksbygg er omtala på side 28 i Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Sjølv om søkar omtalar den omsøkte bygningen som sankehytter vil den etter definisjonen i forvaltningsplanen måtte reknast som ei driftehytte. Slike bygningar kan ha eit areal på inntil 50 m 2. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Vormedalsheia landskapsvernområde. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Den omsøkte byggeplassen ligg om lag 650 moh på ein halvopen stølsvoll litt på nordsida av Hegnavatnet. Vegetasjonen i område er dominert av gras og starrartar, med innsalg av fjellbjørk og einer. Denne delen av Vormedalsheia blir i liten grad brukt av villreinen og denne låge bruken har vore mønsteret ei tid. Dette blir og stadfesta av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011). Her er det dokumentert at ingen av dei åtte simlene som har nytta nordområdet har vore i nærleiken av Hegnavatnet den tida dei hadde sendar. Heller ikkje nyare GPS data frå har plott frå området, men dei siste to åra her det vore observert mindre flokkar med villrein nær Hegnavatnet. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert villreintrekk i dette området. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( og tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter

66 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Her er det registrert ein stølsvoll frå førreformatorisk tid. Stølsvollen ligg rett vest for eksisterande stølshus og tryggleikssona når nesten bort til bygningen. Vernestatusen til dette arkeologiske kulturminnet er uavklart. Kartfesting av arkeologisk kulturminne på Øyestøl Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. I tillegg til den omsøkte sankehytta står det eit mindre uthus på Øyestøl. Elles er det om lag 800 m til næraste bygning. Byggematerialane vil måtte fraktast til staden med helikopter slik at blir noko auke av den motorisert ferdsle i området i samband med tiltaket. Samstundes er det lite anna ferdsle i området og forstyrringane i samband med tiltaket vil bli avgrensa. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil det omsøkte byggetiltaket derfor berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område ( 10). Når det eksisterande stølshuset på 20 m 2 erstattast av ei ny hytte på 30 m 2 vil dette til en viss grad påverke landskapet på ved Øyestøl, men ikkje i ein slik grad at det vesentleg vil endre landskapet sin art og karakter. Ei større hytte vil bli meir synleg, men ei hytte på 30 m 2 vil ikkje bli dominerande i landskapet. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. Slik forvaltningsstyresmakta vurderer det står det eksisterande stølshuset til nedfalls og må erstattast med ein ny bygning dersom det skal det skal ha ein funksjon i drifta av bruka. Det er og svært viktig at det nye bygget lokaliserast slik at det ikkje oppstår skade på det registrerte kulturminne på Øyestøl. Den nye sankehytta må derfor utvidast i ein retning kor ein ikkje kjem i konflikt med sikringssona til dette kulturminne. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon 66

67 Det omsøkte byggetiltaket vil i liten grad medføre nye inngrep i område, og vil derfor berre i liten grad vil ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Vormedalsheia landskapsvernområde. Tiltaket kjem heller ikkje i konflikt med verneføremålet. 67

68 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 21/ Søknad om dispensasjon til lågtflygning med helikoper, landing med helikopter og bruk av drone i samband med nasjonal kartlegging av store fjellskred i Kvanndalen, Dyraheio, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområder, Suldal, Hjelmeland, Forsand og Gjesdal kommunar, Norges Geologiske Undersøkelse Forvalters innstilling I medhald av kapittel III og kapittel IV, punkt 3.1 i verneføreskriftene for Kvanndalen og Dyraheio landskapsvernområder, kapittel III og kapittel IV, punkt 3 og kapittel VI, punkt 1 i verneføreskrifta for Vormedalsheia landskapsvernområde, 2 og 3, punkt 5.1 i verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde, kapittel III og kapittel IV, punkt 5.1c i verneføreskrifta for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde og 48 i naturmangfaldlova, får Norges Geologiske Undersøkelse dispensasjon til lågtflygning med helikoper, landing med helikopter og bruk av drone i samband med kartlegging av store fjellskred i Kvanndalen, Dyraheio, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområder i Suldal, Hjelmeland, Forsand og Gjesdal kommunar. Løyve gjeld for tidsrommet for lokalitetane; Trollaskeinuten 1, Trollaskeinuten 2 og Skorpeskarnuten i Kvanndalen landskapsvernområde, Kyrkjesteindalen, Kyrkjesteinskardet, Djupahola og Vassdalane i Dyraheio landskapsvernområde, Stutaryggen i Vormedalsheia landskapsvernområde, Brekka og Tona i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Kallalistølen, Kjerag, Ulvegrovene, Venetjørn, Kvernhusfjellet, Litle Fidjadalen og Månemyra i Frafjordheiane landskapsvernområde. I medhald av 2 og 3, punkt 5.1 i verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde og 48 i naturmangfaldlova, får Norges Geologiske Undersøkelse dispensasjon til lågtflygning med helikoper, landing med helikopter og bruk av drone i samband med kartlegging av store fjellskred ved lokaliteten Kvernhusfjellet i Frafjordheiane landskapsvernområde i Gjesdal kommune. Løyve gjeld for tidsrommet kvart år i perioden Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Flyginga mellom startpunkt og dei ulike lokalitetane skal skje etter kortaste rute Mellom lokalitetane må ikkje helikopteret flyge lågare enn 300m over bakken Andre vilkår går fram av standard løyve. 68

69 Saksopplysningar Bakgrunn for søknaden Viser til søknad datert og telefonsamtale med søkar Norges Geologiske Undersøkelse søker om dispensasjon til lågtflygning med helikoper, landing med helikopter og bruk av drone i samband med kartlegging av store fjellskred ved til saman 17 lokalitetar i Kvanndalen, Dyraheio, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområder i Suldal, Hjelmeland, Forsand og Gjesdal kommunar. Søknaden gjeld for tidsrommet Norges Geologiske Undersøkelse søker og om dispensasjon til lågtflygning med helikopter, landing med helikopter og bruk av drone ved lokaliteten Kvernhusfjellet i Frafjordheiane landskapsområde i Gjesdal kommune. Denne delen av søknaden gjeld for tidsrommet kvart år i perioden På oppdrag frå Norges vassdrags- og energidirektorat utførar Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) kartlegging av store fjellskred og ustabile fjellparti i Noreg. Kartlegging av ustabile fjellparti og store fjellskred går primært føre seg i høgareliggande fjellområde, og det vil være behov for bruk av helikopter til kartlegging, samt frakt av utstyr og personell. For dei aller fleste lokalitetane vil det erfaringsmessig berre være snakk om lågtflyging. Det er berre på dei lokalitetane kor ein finn ustabile fjellparti at det blir aktuelt å lande helikopteret og gjere nærare undersøkingar ved hjelp av drone. Det presiserast i søknaden at NGU vil avgrense både helikopter- og droneflygning så mykje som råd, og at dette blir utført så skånsamt som råd. NGU vil og ta kontakt med grunneigarar som blir påverka av drone- og helikopterflygning. 69

70 Kart over aktuelle lokalitetar i verneområda Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Kvanndalen Dyraheio landskapsvernområder vart oppretta ved kongeleg resolusjon I kapittel III i verneføreskriftene heiter det at Føremålet med landskapsvernet er å ta vare på eit særmerkt fjellområde med urørt natur, rikt planteliv med m.a. bergjunker, verdifulle stølsområde og beitelandskap, eldre og nyare kulturminne etter støling, heibeiting, jakt, fiske og fangst. Føremålet er også å ta vare på viktige leveområde for viltet, spesielt å sikre eit samanhengande fjellområde og delar av livsgrunnlaget for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Motorferdsle i verneområda blir regulert av verneføreskriftene sitt kapittel IV, punkt 3.1. Her heiter det at Motorisert ferdsel i utmark og i vassdrag er forbode. Flyging lågare enn 300 m over bakken og landing er forbode. Vidare heiter det at Forvaltningsstyresmakta eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, kan likevel gi løyve til motorferdsel i særskilde høve. 70

71 Vormedalsheia landskapsvernområde vart oppretta ved kongeleg resolusjon Føremålet med vernet er etter kapittel III i verneføreskrifta å ta vare på eit særmerkt og vakkert høgfjellslandskap som inneheld sjeldsynte og sårbare naturelement. Motorisert ferdsel i verneområde vert regulert av kapittel IV, punkt 3 i verneføreskrifta. Her heiter det at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, samt landing med luftfartøy er i utgangspunktet forbode. I kapittel VI, punkt 1. heter det vidare at forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til motorferdsel i utmark og vassdrag og landing med luftfartøy. Frafjordheiane landskapsvernområde og dei tilgrensande naturreservata Ørestø og Migaren vart oppretta ved Kronprinsregenten sin resolusjon Direktoratet for naturforvaltning vedtok ei mindre endring i verneforskrifta Føremålet med opprettinga av Frafjordheiane landskapsvernområde er etter 2 mellom anna: - å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheiar opp til glattskurt høgfjell. - å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante-og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne. Vidare heter det at Allmenta skal ha høve til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging. Motorisert ferdsel i verneområdet blir regulert av verneforskrifta 3, punkt 5.1. Her heter det at motorferdsel er forbode på land og i vatn, og vidare at Flyging lågare enn 300 m over bakken, og landing og start med motordrivne luftfarty er forbode. Henting og bringing av passasjerar og gods, der luftfartyet ikkje er nær bakken, er og forbode. I 3, punkt 5.2 er det nemnt einskilte unnatak frå forbodet og i 3, punkt 5.3 er det lista opp fleire tiltak som forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til etter søknad. Etter forvaltningsmyndigheita si vurdering kjem dei omsøkte helikoptertransportane ikkje inn under nokre av dei tiltaka som er nemnt i 3, punkt 5.2 og 5.3 i verneføreskrifta for Frafjordheiane landskapsvernområde. Dispensasjonssøknaden må derfor handsamast etter 48 Naturmangfaldslova som har avløyst dei generelle dispensasjonsreglane i 4 i verneføreskrifta. Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Føremålet med vernet er etter kapittel III i Føreskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Motorisert ferdsel i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde vert regulert av verneforskrifta kapittel 5, punkt 5.1a, kor det heiter at motorisert ferdsle på land er forbode. I kapittel IV, punkt 5.3, er det nemnt einskilte unnatak frå forbodet og i kapittel IV, punkt 5.4 er det lista opp fleire tiltak som forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til etter søknad. Etter forvaltningsmyndigheita si vurdering kjem den omsøkte bruken helikopter ikkje inn under nokre av dei tiltaka som er nemnt under desse punkta i verneføreskrifta for Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Dispensasjonssøknaden må derfor handsamast etter 48 Naturmangfaldslova som har avløyst dei generelle dispensasjonsreglane i kapittel VI i verneføreskrifta. I 48 i Naturmangfaldslova heiter det at Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. 71

72 Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Miljødirektoratet 2014) gir føringar for dispensasjonsbehandling etter 48. I følgje rundskrivet må føljande to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi dispensasjon: 1. Tiltaket kan ikkje påverke verneverdiane nemneverdig. 2. Tiltaket må ikkje vere i strid med formålet med vernet. Miljødirektoratet understrekar at høvet til å gi dispensasjonar etter 48 er snevert: Kravet om at tiltaket ikke skal påvirke verneverdiene nevneverdig innebærer at dispensasjonsadgangen er snever. Det kan bare dispenseres i de tilfeller tiltaket vil ha ubetydelig eller begrenset virkning for verneverdiene. Dette kan være ved midlertidige eller forbigående forstyrrelser, eller enkeltstående aktiviteter eller tiltak. I rundskrivet heter det vidare at: I vurderingan av om tiltaket eller aktiviteten er i strid med verneformålet, er betydningen for verneformålet både på kort og lang sikt relevant. Et tiltak eller en aktivitet kan være i strid med verneformålet dersom tiltaket eller aktiviteten på sikt eller over tid kan ha negativ innvirkning på verneformålet. Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane heter det på s. 38 at «Verneområdestyret kan gje løyve til bruk av motorisert ferdsle i samband med vitenskaplege undersøkingar. Innverknaden forskingsaktiviteten har på verneverdiane, vil bli grundig vurdert før eit eventuelt løyve. Det vil også bli lagt vekt på om undersøkingane ser særleg viktige eller kan underbygge eller styrke føremålet med vernet». Verneområdestyret for Setelsdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane forvaltningsmynde for Kvanndalen, Dyraheio, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområder Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Alle lokalitetane ligg i høgareliggande fjellområde spreidd mest over heile Rogaland. Lokalitetane ligg innafor villreinen sitt naturlege leveområde slik det er kartfesta i Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) og fleire ligg nær registrerte villreintrekk. Samstundes er det, på grunnlag av resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011) og nyare GPS data frå berre ved lokalitetane Trollaskeinuten 1-2, Skorpeskardnuten, Djupahola og Vassdalane at det er ein reell fare for forstyrring av villrein sommaren Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland og Ecofact rapport 484: Hekkende rovfugler og andre sårbare fuglearter i 5 landskapsvernområder i Rogaland. Det er registrert hekkelokalitar for kongeørn nær kartleggingsområda ved Stutaryggen, Ulvegrovene og Kvernhusfjellet. Kongeørn hadde tidlegare status som truga (NT) i Norsk rødliste for arter men vart teke ut av lista etter revisjonen i Det er registrert ein mogleg hekkelokalitet for vandrefalk ved Kvernhusfjellet. Vandrefalk hadde tidlegare status som truga (NT) i Norsk rødliste for arter men vart teke ut av lista etter revisjonen i Det er registrert hekkelokalitet for dvergfalk ved Ulvegrov. Dvergfalk har status som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter Sjølv om desse tre rovfuglartene har status som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2015, er dei likevel å betrakte som verdifulle artar som ikkje bør utsettast for unødige forstyrringar i hekkeperioden. 72

73 Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område som kan ta skade av den omsøkte motorferdsla. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Her er det ikkje registrert kulturminne som kan ta skade av motorferdsla det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som godt. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Alle lokalitetane ligg på bratte og utilgjengelege stader med få tekniske inngrep og lite ferdsel. Forstyrringane av villrein knytt til lågtflyging med helikopter, blir vurdert som kortvarige og forbigåande. Dei skjer og på eit tidspunkt der villreinen er relativt lite sårbare for forstyrring. Forstyrringane av hekkande rovfugl knytt til lågtflyging med helikopter blir og vurdert som kortvarige og forbigåande. Dei aktuelle rovfuglartane er heller ikkje like sårbare for forstyrring siste veka i juni som tidlegare i hekkeperioden. Det er derfor liten fare for redusert hekkesuksess på grunn av den omsøkte lågtflyginga. Det er derfor viktig at det fleirårige løyvet for lokaliteten Kvernhusfjellet blir lagt seinare på sommaren enn det søkaren ber om. Alle lokalitetane ligg på stader med lite ferdsle og få forstyrringar frå før. Etter forvaltningssekretariatet si vurdering vil derfor den omsøkte motorferdsle berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i område. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste alternativet. Det er mykje tungt utstyr som må transporterast, og helikopter er godt egna til eventuelle opptak frå lufta. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Det omsøkte tiltaket vil i som medføre ein del motorferdsle i verneområda, men for kvar einskilt lokalitet er forstyrringane kortvarige og forbigåande. Det er heller ikkje fare for at motorferdsla skal ha nemneverdig innverknad på villrein, rovfugl eller andre deler av naturmangfaldet. Det omsøkte tiltaket vil derfor berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Kvanndalen, Dyraheio, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområder og vil heller ikkje komme i konflikt med verneføremålet i dei fem verneområda. Kartlegging av store fjellskred er og ei oppgåve av nasjonal interesse og kan være viktig for å take vare på liv og helse til både fastbuande og turister. 73

74 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 22/ Søknad om dispensasjon til rivning og bygging av ny hytte i Grytdalen hyttefelt innenfor SVR landskapsvernområde gnr.2, bnr.38 i Sirdal kommune- Knut Roar Wiig og Mona Haver Wiig Forvalters innstilling I henhold til kapitel III, punkt. 1 og 2 og kapitel IV punkt. 1.1i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane, 48 i lov om forvaltning av naturens mangfold, og retningslinjer for byggetiltak i Grytdalen hytteområde, får Knut Roar Wiig og Mona Haver Wiig dispensasjon fra verneforskriften til å rive eksisterende hytte og bygge ny på gnr.2, bnr.38 i SVR LVO i Sirdal kommune. Dispensasjon gis med følgende vilkår: Hytta skal bygges slik det er prosjektert i revidert byggesøknad datert men hytta skal ikke være større enn 75m2. Det skal ikke være mulig å stå oppreist i krypkjeller, høyden bør derfor være maks 1.50m. Hyttas utforming, materialvalg og farge skal være i tråd med retningslinjene for området. Hyttas plassering skal befares sammen med forvaltningssekretariatet og Sirdal kommune FØR det begynnes byggearbeid. Byggearbeidet skal foregå så skånsomt som mulig når plassering endelig er bestemt. Alt avfall fra byggearbeidet skal fjernes i henhold til gjeldende regler og standarder. Det må søkes om eget løyve til motorisert ferdsel i forbindelse med transport av byggematerialer, utstyr og avfall, dersom det trengs utenfor åpen vei. Byggearbeidet må være ferdig innen

75 Saksopplysninger Bakgrunn: Det søkes om rivning av en eldre fritidsbolig og oppføring av ny fritidsbolig på eiendommen gnr:2/ bnr: 38 i Grytdalen hyttefelt i Sirdal kommune, byggetiltaket ligger innenfor Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Størrelsen på hytta er 75 m2- hytten bygges med saltak med en skrånende utforming som gjenspeiler landskapsformene. Eksisterende høyder i terrenget er innmålt, og gjennomsnittlig terreng er beregnet ut i fra dette. Siden møne er skrånende, er gesimshøyden og mødehøyden noe varierende, men holder seg lavt i terrenget. Gjennomsnittlig gesimshøyde er 4.3 meter og gjennomsnittlig mønehøyde er 5.5 meter. Skråningen i mønet medfører at høydene fraviker litt, jf.retningslinjene for Grytdalen, men siden bygningskroppen som helhet ligger lavt, vil det derfor være mer naturlig å angi dette i gjennomsnitt. Hytta skal plasseres på peler/ pilarer i eksisterende terreng. Avstand fra underkant til terrenget er maks 70 cm. Det skal ikke settes opp gjerder. Vegger og tak kles med mørk, grånende trekledning. Tilsvarende material skal nyttes på terrasse. Transport av bygningsmaterialer vil foregå på vårsnøen for mindre grunnarbeider. I sommermånedene vil det benyttes helikopter. Situasjonsplan 75

76 Snittegning av prosjektet Den eksisterende hytta ligger nå i et område på tomta hvor det samler seg mye snø om vinteren. Det er derfor ønskelig å plassere den nye hytta litt høyere opp i terrenget og noe lengre sør hvor det ikke samler seg så store mengder snø. Den nye plasseringen ligger noe utenfor eksisterende eiendomsgrense. Det vil derfor her foregå et makebytte mellom grunneierne etter en eventuell dispensasjon. Oversikt over eksiterende hytte og ny plassering 76

77 Bildedokumentasjon fra ny plassering i ulike vinkler. Det søkes også om å lage til en krypkjeller. Denne er tiltenkt å legges under deler av hytta og skal huse vanntank som samler takvann og batteri bank. Utførelsen vil være ISOleca i 35 cm bredde mellom hyttegulvet og fjellet for å holde krypkjeller frostfri. Gulvet er tenkt utført med drenerende grusmasse. Krypkjeller vil ikke være synlig fra utsiden av hytten og nedgangen vil være lem i gulvet. Høyden i krypkjeller er satt til maksimum 1.9 meter mellom underside gulv og grus i bunnen, og regnes derfor ikke som målbart areal. Det vil være nødvendig med noe sprengning i forbindelse med bygging av krypkjeller. Krypkjeller/ takplan. 77

78 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av Forvaltningsplan for SVR, godkjent Retningslinjer for byggetiltak innenfor sone fire i Grydalen hytteområde, utviklet av Sirdal kommune og behandlet av Verneområdestyret i Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går frem av kapittel III i forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. I eksisterende forvaltningsplan for SVR LVO under generelle retningslinjer for byggesaker: det kan unntaksvis gis løyvet til nybygg, dersom det kan dokumenteres konkret behov for bygget, og tiltaket kan gjennomføres uten å være i strid med verneverdier og verneformål. Eventuelle nybygg bør, så langt det er mulig, realiseres ved gjenreisning av ned falne bygninger. For Grydalen hytteområde er det utarbeidet Retningslinjer for byggetiltak i Grydalen hytteområde. Disse retningslinjene ble utarbeidet av Sirdal kommune og behandlet i Verneområdestyret i styresak 15/2006. Her settes en grense for øverste samlede bebygde areal (BYA) til 75 kvadratmeter. Naturmangfoldlovens 48 åpner for at det kan gis dispensasjon fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvending. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. 78

79 Vurdering Sekretariatet reagerer på følgende i denne søknaden og vil derfor drøfte dette med verneområdestyret: Krypkjeller: det skal i følge snittegningene til hytta lages en krypkjeller på 1.80 m under hytta. Det skal ergo sprenges 1.10m ned i bakken. Forvaltningen er noe skeptisk til dette. Med hensyn til forvaltningsplan er krypkjeller innenfor. Det bør diskuteres i styret hvor høy vi skal tillate at denne krypkjelleren bør være, altså sette en standard for saker videre. Plassering mener vi i sekretariatet er i strid med generelle retningslinjer for byggetiltak i SVR. «Bygninger skal ikke plasseres eller utformes slik at det virker ruvende eller dominerende i landskapet, elle blir stående i silhuett mot himmelranden». Det er derfor satt som vilkår i vedtak at det skal foretas en befaring før byggearbeidet starter. Vi mener hytten ikke bør plassers slik som søker ønsker det, det bør absolutt være mulig å bygge hytta kun noen få meter høyere enn der den eksiterende hytta står plassert. Vi mener også at argumentasjonen mht til snømengder ikke er god nok til at enn må flytte hytta så høyt i terrenget slik at konsekvensen blir at den vil virke ruvende i terrenget. Etter 7 i naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må vurdere søknaden etter disse prinsippene ved alle tiltak som vedrører naturmangfoldet, og disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. Det er registrert trekkveier for villrein i nærheten av området. Området har i liten grad vært utnyttet av villrein de siste årene, dette skyldes primært at villreinbestanden har vært relativt liten. De dyrene som bruker området er for det meste voksen bukk og bruken dreier seg for det meste om perioder med sterk nedising. Det er likevel et forvaltningsmål at villreinen skal ta i bruk større deler av Frafjordheiene og dermed bruke området i nærheten av Grydalen til trekk over mot Frafjord. Grydalen har vært etablert siden før vernet og det er åpnet for realitetsbehandling av byggesøknader. Det er det eneste området i SVR der det på forhånd er planlagt bygging av nye hytter. Utbyggingen av området og den høye aktiviteten her kan klart ha betydning for villreinens bruk av området til beite og trekk videre mot Frafjord. Det har blitt registrert flere sårbare rovfugllokaliteter med rødlistestatus i området rundt Grydalen, men avstanden til reirlokalitetene er stor nok og til at lite tyder på at dette tiltaket kan ha virkninger for disse. Det er ikke registrert andre arter, økosystemer eller naturtyper som kan ta skade av tiltaket isolert sett. Kunnskapsgrunnlaget for behandling av søknaden er basert på kartløsninger med innsyn i sensitive data fra Artsdatabanken, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Vest- Agder samt rapporter fra NINA og Norsk villreinsenter. Kunnskapsgrunnlaget for å kunne vurdere i hvilken grad byggetiltaket vil kunne påvirke verneverdiene må vurderes som godt ( 8 i naturmangfoldloven), 9 om føre var-prinsippet tillegges derfor mindre vekt. Byggetiltaket medfører så langt forvalter kan se liten sjanse for alvorlige eller irreversible skader på naturmangfoldet, men plasseringen bør diskuteres. Søknaden omhandler rivning og bygging av en ny og større hytte som fremdeles vil være innenfor arealgrensene satt i retningslinjene for Grydalen. I dette området er det for det meste familiehytter og aktivitetsnivået er allerede høyt. Det gjenstår 2 tomter med mulighet for 79

80 bygging av ny hytte og utover dette vil det ikke skilles ut flere. Ettersom byggeplanen er i tråd med retningslinjene er forvalters faglige synspunkt at tiltaket utgjør minimal risiko for presedensvirkninger. Arealøkningen i dette tilfellet vil i liten grad føre til økt økosystembelastning (naturmangfoldlovens 10). Ønsket plassering av bygget er ikke tråd med retningslinjer for byggetiltak i SVR, og vil ikke komme godt ut med hensyn til landskapsinntrykket. Det bør tilstrebes en ny plassering av hytta enn det som er prosjektert. Planene følger retningslinjene for området i stor grad og er slik for det meste forenlig med miljøforsvarlig lokalisering og teknikk. Det må diskuteres om det er aktuelt å sprenge ut såpass med masse for å få til en krypkjeller under hytta (naturmangfoldlovens 12). Det bør settes vilkår om gjennomføringen av arbeidet for å sikre at tiltaket også er forsvarlig med hensyn på driftsmetode. Tiltaket kommer ikke inn under 11 i naturmangfoldloven. Konklusjon Hytta kan bygges slik den er prosjektert mht til BYA, krypkjeller og plassering av hytta må diskuteres i verneområdestyret før endelig forslag til vedtak vedtas. 80

81 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 23/ Søknad om tillatelse til montering av værstasjon i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Sirdal eller Valle kommune, Sira -Kvina kraftselskap Forvalters innstilling I henhold til kapitel III, punkt. 1 og 2 og kapitel IV punkt. 1.1i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane og 48 i naturmangfoldloven får Sira-Kvina kraftselskap dispensasjon til å sette opp en ny værstasjon i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Dispensasjonen blir gitt med disse vilkårene: Værstasjonen skal installeres i Rosskreppområde, jf. alternativer i søknad. Søker må selv undersøke om det må innhentes godkjenning fra den kommunen det måtte gjelde. Værstasjonen må settes opp slik at den skiller seg minst mulig fra naturomgivelsene. Arbeidet med installasjonen må skje så skånsomt som mulig, det skal tas hensyn til naturomgivelsene. Tiltaket skal være gjennomført innen 1.september Det må søkes om eget løyvet med hensyn til bruk av motorisert ferdsel knyttet til oppsetting av installasjonen. Saksopplysninger Bakgrunn Sira- Kvina kraftselskap søker forvaltningsmyndigheten for SVR tillatelse til å sette opp en ny værstasjon i området rundt Rosskrepp. Sira-Kvina Kraftselskap ønsker å flytte 81

82 den eksisterende værstasjonen som ligger ved Rosskrepp kraftstasjon. Dette grunnet problemer med målingene pga plassering til værstasjonen. Her observeres vind, temperatur og nedbør. Stasjonen ligger m fra kraftstasjonen med en høy skrent like bak stasjonen. I enkelte år danner det seg en snøskavel foran kraftstasjonen som dekker værstasjonen. I tillegg har det vært problemer med snøbrøyting som har medført skade på selve værstasjonen. Radiosignaler fra stasjonen sendes inn i kraftstasjonen, deretter på fiber til Sira Kvina sin driftssentral på Tonstad. I forbindelse med flyttingen vil de bli installert en ny værstasjon siden den eksisterende er gammel og det er problematisk å få tak i reservedeler. Tiltaket planlegges å gjennomføres høsten Bildet til venstre viser dagens værstasjon, mens bildet til høyre viser kartutsnitt over hvor værstasjonen i dag står plassert. Værstasjonen i dag er plassert ovenfor nordre del av Øyarvatn. Det er søkt om 2 ulike plasseringer for ny værstasjon. Dette grunnet at det trengs ytterligere undersøkelser for å finne den beste plasseringen. 82

83 Kartet viser plasseringen til de 2 alternativene for værstasjonen. Følgende områder er foreslått: Rett vest for dagens kraftstasjon innen forbi området som er markert svart. Den røde streken markerer hvor det er planlagt å grave enn grøft for signal og strømtilførsel. Bildet viser området for alternativ 1 for plassering av værstasjon Rett sør for den østligste dammen ved Rosskreppfjorden. Den røde streken markerer hvor de er planlagt å grave enn grøft for signal og strømtilførsel. 83

84 Bildet viser området for alternativ 2 for plassering av værstasjon Begge de søkte områdene for plassering av værstasjon er i forbindelse med tidligere inngrep og grunnen består hovedsakelig av masse som ble deponert i forbindelse med utbygningen av kraftstasjonen. Det går vei i nærheten til begge områdene. Nye inngrep består i graving av grøft til kabel samt fundament til værstasjonen. Denne graves med gravemaskin sammen med en liten grop til fundamentet til værstasjonen. Selve værstasjonen er tenkt lik den som er bygget på Solhom som er vist på bildet under. 84

85 Eksisterende værstasjon på Solhom (Samme type som er tenkt bygget på Rosskrepp). Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene LVO, godkjent Naturmangfoldloven Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble opprettet ved Kronprinsregentens resolusjon Verneformålet for SVR går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særmerket og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med et særmerket plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Tiltaket kommer etter forvaltningsmyndighetens syn inn under kapittel IV pkt. 1.1 der det heter: «Det må ikke gjøres inngrep som vesentlig kan endre eller innvirke på landskapets sin art eller karakter». Eventuell dispensasjon må derfor gis etter 48 i Naturmangfoldloven der det heter: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller 85

86 dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter (Direktoratet for naturforvaltning nov. 2001, revidert 2009) gir i kapittel 6 føringer for dispensasjonsbehandling etter 48. I følge rundskrivet må følgende to vilkår begge være oppfylt for å kunne gi en dispensasjon: Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Det følger av samme retningslinjer at forvaltningsmyndigheten særlig bør vurdere presedensvirkninger av en dispensasjon. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmyndighet for SVR LVO. Vurdering Etter 7 i Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må ved alle tiltak som kan berøre naturmangfoldet vurdere tiltaket etter disse prinsippene, og denne vurderingen skal fremgå av beslutningen. Det er gjort grundig søk i tilgjengelig informasjon gjennom kartløsninger med innsyn i sensitiv informasjon fra Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder og Miljødirektoratet. Kunnskapsgrunnlaget for å gjøre et vedtak må oppfattes som godt ( 8), føre-var prinsippet ilegges derfor mindre vekt i de følgende vurderingene ( 9). Det er lite sannsynlig at tiltaket vil føre til en skadelig utvikling i verneområdet eller mange andre liknende søknader. Ettersom denne værstasjonen også vil kunne benyttes mht redningstjeneste i fjellet er dette et vesentlig punkt i tryggheten for allmenheten. Motorferdsel til og fra stasjonen vil også begrense seg til etablering og periodisk tilsyn. Tiltaket medfører så langt forvaltningsmyndigheten kan se ingen risiko for alvorlige og irreversible skader på naturmangfoldet. Riktignok er etableringen permanent, men værstasjonen er liten og vil etter det forvaltningen kan se ikke dominere i landskapet. Værstasjonen skal plasseres slik at den ikke er synlig mot horisonten. Faren for forverring av miljøet blir derfor vurdert som svært liten ( 11). Uavhengig av hvilket alternativ til plassering Sira-Kvina går for vil den installeres i nærhet til andre tekniske installasjoner. Værstasjonen plasseres i områder som fra før er svært belastet av tekniske installasjoner, tiltaket er dessuten lite. Etter forvaltingens syn vil tiltaket derfor ikke føre til større belastning på økosystemet i området ( 10). Konklusjon Tiltaket vil ikke ha negativ innvirkning på verneverdiene i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde og kommer ikke i konflikt med verneformålet. Det gis derfor tillatelse til oppføring av ny værstasjon i Rosskrepp område. Regulanten avgjør selv, jf. søknad, hvilket alternativ de vil gå for. 86

87 87

88 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 24/ Tilbod om å ta over forvaltaransvaret for Ljosådalen naturreservat i Valle kommune Forslag til vedtak Verneområdestyret for SVR takkar ja til tilbodet om å ta over forvaltaransvaret for Ljosådalen naturreservat. Saksopplysningar Miljødirektoratet har i brev datert gjeve tilbod til verneområdestyret for SVR om å ta over forvaltaransvaret for Ljosådalen naturreservat (NR) i Valle kommune. Brevet blei ved ein feil liggande fleire månader hjå Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder før det vart vidaresendt til oss. Dette er forklaringa på kvifor vi ikkje har lagt saka fram for verneområdestyret før no. Miljødirektoratet er orientert om at styret vil vurdere tilbodet før sommarferien. Forvaltaransvaret ligg no hjå Fylkesmannen. Ljosådalen naturreservat er eit resultat av frivillig skogvern etter initiativ frå grunneigarane. Naturreservatet vart oppretta og er på daa. Delar av verneområdet ligg inne i SVR. Dette arealet er seinare trekt ut av Setesdal vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde og lagt inn i Ljosådalen NR. Verneområdet grensar til Hisdal naturreservat som vi også har forvaltaransvaret for. 1 i verneforskrifta for Ljosådalen NR er formulert slik: «Føremålet med naturreservatet er å ta vare på eit stort og vel avgrensa skog- og heiområde som lokalt inneheld høy tetthet av gammal furu og å sikre eit særs viktig kalvingsområde for villrein i Setesdal Vesthei. Naturreservatet inneheld nesten alle skogtypar som representerer indre delar av Aust-Agder og gammal ospeskog og gamle, grove furutrer som er særs viktige for å ta vare på artsmangfaldet knytt til naturreservatet. Det er ei målsetting å behalde verneverdiane i best mogleg tilstand, og eventuelt utvikle dei vidare.» Verneforskrifta har i 4 og 6 med fleire eksempel på generelle unntak frå vernereglane. Dette gjeld tiltak og aktivitetar som ikkje er søknadspliktige. I tillegg er det i 7, 8 og 9 tatt med både spesifikke og generelle dipensasjonsbestemmelsar slik 88

89 vi er vande med frå andre verneområde. Desse paragrafane seier noko om kva for myndigheit og handlingsrom verneområdestyret rår over når det kjem søknader om dispensasjon eller ein ynskjer å sette i gang tiltak, skjøtsel eller informasjon. Vurdering Ljosådalen NR er eit svært viktig kalvingsområde for villreinen og mykje tyder på at dette området er blitt viktigare som kalvingsområde dei siste åra. Det er til Ljosådalen SNO dreg kvart år for å observere kalvinga. Bruken av Ljosådalen er og godt dokumentert gjennom GPS-prosjektet. Viktige delar av verneformålet for Ljosådalen harmonerer difor godt med verneformålet for Setesdal vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde der omsynet til villreinen er så sentral. Verneforskrifta er lagt ut på denne lenka: Av kartet går det og fram at nær halvparten av arealet før låg i Setesdal vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde og at Ljosådalen difor grensar både til dette verneområdet og til Hisdal NR. Det er dette som er hovudgrunnen til at verneområdestyret har fått tilbod om å ta over forvaltaransvaret. 89

90 Det fylgjer ikkje med pengar til meir administrasjon når vi tar over forvaltinga, men sidan om lag halvparten av arealet har vore innanfor vårt ansvarsområde før og det er svært få stølar og hytter i Ljosådalen, reknar ikkje sekretariatet med at administreringa av området vil bety noko nemneverdig større belastning. Vi vil sjølvsagt også kunne søke Miljødirektoratet om støtte til ulike tiltak i Ljosådalen på lik linje med det vi gjer kvart år i alle dei andre verneområda. Konklusjon Ljosådalen NR grensar inn til Setesdal vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde og Hisdal naturreservat som både er forvalta av SVR. Ljosådalen NR har og eit verneformål som passar svært godt saman med verneformålet i dei andre verneområda vi har ansvaret for. Forvaltingssekretariatet meiner difor verneområdestyret bør takke ja til å ta over ansvaret for forvaltinga. Ljosådalen NR vil i så fall bli det 17. verneområdet i SVR. 90

91 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 25/ Søknad om oppføring av ny sikringshytte ved Sandvatn gnr.12, bnr.1, i Frafjordheiane landskapsvernområde i Sirdal kommune -Stavanger Turistforening. Forvalters innstilling I henhold til 2 og 3, punkt 1.1 i Forskrift om verneplan for Frafjordheiane naturmangfoldloven 48 får Stavanger Turistforening tillatelse til å bygge ny sikringshytte knyttet til Sandvatn turisthytte i Frafjordheiane landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt med følgende vilkår: Sikringshytta skal bygges slik det er prosjektert i søknad datert og ikke bygges større en 62m2 i BYA. Det må innvilges byggeløyve fra Sirdal kommune. Byggearbeidet skal foregår så skånsomt så mulig med hensyn til naturomgivelsene. Hyttas plassering skal være i tråd med generelle retningslinjer for nybygg jf. godkjent forvaltningsplan, Det må søkes om eget løyve til motorisert ferdsel i forbindelse med transport av materialer, utstyr ol. knyttet til byggeperioden. Byggearbeidet må være ferdig innen Saksopplysninger Stavanger Turistforening søker om dispensasjon til oppføring av ny sikringshytte ved Sandvatn i Frafjordheiene landskapsvernområdet i Sirdal kommune (gnr.12, bnr. 1,2 og 3). Det søkes om oppføring av en sikringshytte med BYA på 62m2, plassert 50 meter sør-øst for dagens hytte. På Sandvatn er det behov for et kombinert bygg som både tjener til sikring ved brann osv, men som også vil kunne tjene til å utvide overnattingskapasiteten på hytta. Sandvatn er en av STFs mest populære fjellhytter med 22 sengeplasser. Det er lett tilgjengelig fra Lortabu og fra Tverråna ved Hunndalsvegen, bare en drøy times kjøretur fra Stavanger/ Sandnes. Hytta brukes flittig både sommer og vinter. Med kort gangtid inn til hytta egner den seg godt som utgangspunkt for helgeturer fredag ettermiddag, og blir 91

92 brukt en hel del av barnefamilier. Med 22 sengeplasser er hytta til tider overfylt, særlig i populære skihelger vinterstid og i høysesong i juli- september. Besøkstallene for Sandvatn i 2014 var som følger, fordelt pr mnd: Som sammenlikningsgrunnlag er det nærliggende å se til Blåfjellenden. På denne hytta er det allerede bygget en sikrings/avlastningshytte. Ut i fra beliggenhet og tilgjengelighet antar STF at Sandvatn vil ha potensiale til øke besøket omtrent til nivå med Blåfjellenden, som de siste årene har hatt ca overnattinger per år. Sandvatn har større besøk vinterstid enn Blåfjellenden, men mindre sommerstid. Dette mønsteret vil antageligvis vedvare også om overnattingskapasiteten økes på Sandvatn. STF anser det som viktig å øke kapasiteten på Sandvatn, for å inngå overfylt hytte i noen få helger. Selv om det dreier seg om noen ganske få helger da det reelt er et problem, så er STFs erfaring at noen få enkeltepisoder med full hytte etablerer et inntrykk av at turisthyttene generelt er overfylte. Dette bidrar i sin tur til at folk unngår å bruke hyttene i frykt for å oppleve fullt hus. STF hevder i sin søknad at med 16 nye sengeplasser i en sikringshytte mener de å ta høyde for besøket en normalt god helg, som i dag typisk er mellom 25 og 35 gjester. Kartet viser hvor i Frafjordheiene landskapsvernområdet i Sirdal der Sandvatnhytta er plassert. 92

93 Bildet viser Sandvatn hytta si plassering i dag, tiltenkt plassering av ny sikringsbu er merket av med blått med rød sirkel rundt. Fasadetegning av omsøkt tiltak. Snittegning av omsøkt tiltak. 93

94 Plantegning 1 etasje. Plantegning 2 etasje. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde av Forvaltningsplan for SVR, godkjent Naturmangfoldloven 48 94

95 Hjemmelsgrunnlag Forskrift om verneplan for Frafjordheiane landskapsvernområdet ble fastsett ved Kronprinsreg.res. 19. desember Formålet med opprettelse av Frafjordheiane landskapsvernområdet er: - Å ta vare på et representativt, særprega og vakker kulturlandskap, med bratte fjordog dalsider via lågheier opp til glattskurt høgfjell. - Å ta vare på vann og vassdrag, viktige leveområde for et særmerket plante- og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite og stølslandskap med automatisk fredet og nyere tids kulturminne. - Å ta vare på et særmerket alm-/lindeskog med stor variasjon, storfrytledominert bjørkeskog, frisk fattigeng, nordvendte berg og urer og elver og flaumelvafar med oseanisk mosesamfunn i Røssdalen. - Allmenheten skal ha mulighet til naturopplevelser gjennom tradisjonelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskriftens 3. pkt.1.1forbyr inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets sin art eller karakter. Forskriftenes opplisting under punkt 1.1 setter forbud mot oppføring og ombygging av bygninger. Naturmangfoldloven 48 åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dette er i stor grad en videreføring av eldre verneforskrifters bestemmelse om dispensasjon i spesielle/særlige tilfeller. Dette innebærer en innskjerping av tidligere dispensasjonspraksis i de tilfeller der praksisen ikke har vært i tråd med ordlyden i verneforskriften. Det er to vilkår for dispensasjon etter denne bestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1) Tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) Tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Frafjordheiane landskapsvernområde. Vurdering I denne søknaden søkes det om oppføring av sikringshytte ved Sandvatn i Frafjordheiene landskapsvernområdet i Sirdal kommune. Sandvatnhytta er en av STF mest populære fjellhytter med 22 sengeplasser med BYA på 110m2 og ble bygget i Sirdal kommune gav dispensasjon til bygging av hovedbygg på 75m2, sikringsbu med grunnflate på 22m2 og et uthus med grunnflate 14,5 m2, etter det forvaltningen kjenner til ble det aldri bygget sikringshytte da denne dispensasjonen ble gitt. 95

96 Hytta ligger i Vest Agder fylke men grunnen eies av Rogaland Fylkeskommune, de kjøpte i sin tid opp eiendommen Valevatn i Sirdal. Forvaltningssekretariatet sendte ut søknaden til en høring hos Villreinnemda for Setesdalsområdet dater 10.april der vi bad om mer kunnskap om konsekvenser av nybygg i villreinområdet som er lite i bruk sett i et langtidsperspektiv. Da særlig knyttet til presedensvirkningene det kan ha opp mot de to andre turisthyttene (Langavatn og Blåfkjellenden) samt en uttalelse om en vurdering av Frafjordheiane som villreinområde. Villreinnemda er i sitt høringssvar datert 1.juni 2015 opptatt av at den totale belastningen for hele villreinområdet blir vurdert. Et mulig avbøtende tiltak kan være å se om den økende overnattingskapasiteten som omsøkt, kan redusere tilsvarende på andre turisthytter der disse er mer problematisk plassert med hensyn til villrein. Det ville også vært til en stor fordel om enn fikk til en grundig oversikt/vurdering over turistforeningen sine planlagte tiltak knyttet til løypenett og bygninger. Da vil det bli enklere å se på hvilke området som det evt kan aksepteres mer aktivitet og områder som bør skjermes mer. Villreinnemda konkluderer med at de gjerne blir med i en dialog rundt dette. Det ble derfor opprett ei arbeidsgruppe etter ST vedtak 20/15: Verneområdestyret utsetter saken for å vurdere utbyggingen som en del av en samlet plan med hensyn til STFs utbyggingsplaner knyttet til verneområdene. Forvaltningssekretariatet tar initiativ til å organisere ei samordnignsgruppe som skal sammenfatte utviklingstrekk i ferdsel, bruk og komme med andre forslag til en overordna tiårsplan. Gruppa skal ha med representanter fra STF, kommunene, villreinnemda og Lysefjorden Utvikling. Arbeidet skal være ferdig juni Søknaden vil bli tatt opp til en ny vurdering sammen med rapporten fra samordningsgruppa. Ut fra dette har sekretariatet fått en kortfattet oppsummering av STF planer og status i forhold til de diskusjonene som har foregått i samordningsgruppa. I gjennomgang av STFs planer er det gjennom samordningsgruppa avklart at planene i første rekke reiser problemstillinger overfor SVR i Frafjordheiane og i området rundt Blåsjø. Det er tre prosjekter som er aktuelle å behandle i Frafjordheiane innenfor en kommende 10-års periode, der i blant sikringshytte ved Sandvatn. Naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal de miljørettslige prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Hytta er plassert i karrig og åpnet høyfjellsterreng like ved utløpet av Sandvatn ca. 7 km inn i Frafjordheiene landskapsvernområdet fra Hunnedalsvegen. Foruten om at hytta ligger i et landskapsvernområde er også Sandvatn innenfor nasjonalt villreinområdet. Det er blitt registrert et villreintrekk like ved hytta i sin tid. Etter det forvaltningen kjenner til så er det lite som tyder på at områdene rundt Sandvatn er særlig i bruk av villreinen. Sist registrerte observasjon er helt tilbake til 1990 tallet. Jf. NVS rapport 6/2010 Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei har området fått status som marginalt område for villreinen. Det er registrert hekkelokaliteter for Tårnfalk og Dvergfalk rett nord for rv.45 der stien går inn til Sandvatn (jf. viltkart for Sirdal kommune). Etter det forvaltingen kjenner til er det ikke andre sårbare arter eller økosystem som kan ta skade av 96

97 ny hytte ved Sandvatn. Kunnskapsgrunnlaget må vurderes som godt for å kunne vurdere i hvilken grad byggetiltaket det er søkt om vil ha innvirkning på verneverdier og verneformål ( 8 i Naturmangfoldloven). Nybygg i Frafjordheiane er ikke den store belastningen for villreinen slik status er i dag. Vi vet lite om villreinen vil ta i bruk disse områdene i fremtiden, og hvilke tiltak enn da hadde sett for seg. En utvidelse av kapasiteten på Sandvatn vil ikke føre til endret bruksmønster eller nye løyper, slik vi ser det vil ikke trafikken øke i noe særlig grad og heller ikke være et problem om villreinen skulle finne tilbake (Naturmangfoldloven 9). Faren for at en eventuell dispensasjon vil føre til andre lignende søknader i Frafjordheiane er ikke tilstede. Ved de andre hyttene i område, Blåfjellenden og Langavatn, er det allerede etablert sikringsbuer i nyere tid. En utvidelse av kapasiteten slik det er søkt om vil ikke føre til endret bruksmønster, nye løyper eller andre omlegginger av turistforeningens tilbud i Frafjordheiane. Om en ser alle verneområdene under ett kan det være en viss risiko for flere søknader om utviding av overnattingskapasiteten knyttet til turisthytter, og dermed en økning av den samla belastningen av verneverdiene ( 10). Omsøkt tiltak faller ikke inn under 11 i naturmangfoldloven. Et eventuelt nybygg ved Sandvatn vil ikke kunne endre landskapets karakter i særlig grad, bygget skal plassers i tråd med generelle retningslinjer for byggetiltak jf. forvaltningsplan for SVR. Det står allerede i dag to bygg fra før med en samlet BYA på 130m2, og et evt tredje bygg på 62m2 vil bety lite for området i sin helhet( 12). Konklusjon Sekretariatet har i forslag til vedtak innvilget søknaden om oppføring av sikringshytte ved Sandvatn. Vi mener tiltaket ikke er i strid med verneformål eller verneverdier for Frafjordheiane landskapsvernområdet. Sett i sammenheng med langtidsplan for STFs virksomhet i SVR kan dette tiltaket komme verneområdet i sin helhet til gode. Hyttas plassering og utforming er i tråd med våre retningslinjer jf. godkjent forvaltningsplan og hytta vil ikke endre landskapets karakter i særlig grad. En utvidelse av kapasiteten slik det er søkt om vil ikke føre til endret bruksmønster, nye løyper eller andre omlegginger av turistforeningens tilbud i Frafjordheiane. Området er karakterisert som marginalt mht til villrein, det er ikke registrert villrein i dette området siden 1990 tallet. 97

98 98

99 99

100 100

101 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 26/ Søknad om bygging av hengebru ved Bossbu turisthytte i Valle kommune Forslag til vedtak I medhald av 48 i Naturmangfaldlova og kapittel III, punkt 1.3, bokastav d får DNT Sør løyve til å bygge hengebru ved utløpsosen av Lågheddervatnet i Valle kommune og legge om turistløypa på båe sider av elva mellom Bossvatn og Lågheddervatnet. Løyvet vert gjeve med desse vilkåra: DNT Sør er sjølv ansvarleg for å få løyve frå grunneigarane til å sette opp brua og legge om løypa. Brua skal byggast så låg som muleg og plasserast slik i terrenget at den ruver minst muleg. Høgda på brukara skal ikkje vere meir enn 2.4 m over gangbanen. Alt arbeid må vere avslutta og overflødige materialar fjerna seinast 18. august Den gamle brua ved Bossvadet skal rivast og alt avfall skal fjernast etter gjeldande lover og forskrifter. Dette arbeidet må og vere avslutta seinast 18. august Arbeida må utførast så skånsamt som muleg. Saksopplysningar Bakgrunn for søknaden DNT Sør søkjer om å bygge ny hengebru ved Bossbu turisthytte i Valle kommune. Den gamle brua vart øydelagt vinteren 2013 av snø og is. Brua var sett opp på slutten av 90 talet og var sett saman av ti element av tre. Fire av desse er knekte. DNT Sør ynskjer å bygge den nye brua m lenger mot nord-aust og m frå osen av Lågheddervatnet der elva er smalast. Løypa må difor også leggast ligg om på ei kort strekning. DNT skrivar at Berg og Åmli sameige har gjeve løyve til omlegging av løypa og ny plassering av brua. Hengebrua skal vere om lag 25 m lang med ein gangbane av trelemmar. I tillegg treng dei ei enkel gangbru på 5,5 m. Trelemmane på begge bruene blir tatt inn kvar vinter. 101

102 Om utforminga av hengebrua skrivar DNT Sør: DNT Sør ønsker å bygge en 25,3 m lang hengebru og en gangbru på 5,5 m. Gangbanen på hengebrua blir 60 cm bred med tre-lemmer på 1,2 m lange, totalt 8 stk. Det blir rekkverk i 8 mm stålwire i 90 cm høyde på begge sider til å holde seg i samt stabiliserende wire fra dette ned til bærewire. Vi har valgt hengebru på hovedspennet og en enkel telefonstolpebru på den lille brua, basert på at vi tar inn lemmer begge steder. Bredde på gangbane blir 80 cm på den lille brua. Det blir da ingen opplagring i elva som kan rives i filler ved isgang. Fremtidig vedlikehold blir også enklere, da det blir dekke med underlag av treverk, som kan skiftes, når den tid kommer. Fast fjell for opplagring av bærewire i begge ender. Hengebru er basert på 2 stk tårn, hvert av to telefonstolper på 2,5 over gangbane som er bundet sammen på toppen med en stålbjelke med to rør hvor stolpene går inn i som en hatt. Oppå denne bjelken sveises på en bane for wire på hver side. Bærewire ser ut til å bli 16mm dia. Brua blir hengende i 8mm dia wire ned fra bærewire med stålkanal 8 som bæring hver 2,4 m. All wire er galvanisert og blir smurt inn med stabilt fett på stedet unntatt rekkverkswire. Gangbane blir laget av 2 x 6 imp med opplagring hver 2,4 m. Dekke lages av 22x98 imp x 60 cm liggende på 36x36imp. Oppgang til brua lages på begge sider av samme, men med skli-lister av 36x36 imp.» Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjend Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Verneforskrift Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Forskrifta for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde opnar i kapittel III, punkt 1.3, bokstav b for at forvaltingsmyndigheita kan gi løyve til oppattbygging av bygningar som har gått tapt ved naturskade eller brann. Ei bru kan nok vanskeleg vurderast som ei bygning. I vanleg språkbruk er bygningar eit husvære med ulike funksjonar. Etter sekretariatet sitt syn må difor søknaden vurderast etter 48 i Naturmangfaldlova, unntak frå verneforskriftene i særlege tilfelle. 102

103 Etter punkt 1.3, bokstav d kan forvaltingsstyresmakta gi løyve til opparbeiding og merking av nye turstiar og løyper. I Forvaltingsplanen for SVR er bruer i verneområdet omtala. Det er vist til at STF dei siste åra har fått løyve til å erstatte gamle hengebruer med permanente stålbruer. Dette har vore grunngjeve med at den totale belastninga på verneområdet over tid vert mindre sidan ferdsle/motorisert ferdsle i samband med at trelemmene må takast inn for vinteren fell bort, at tryggleiken for folk vert større og at vedlikehald og opprydding etter øydelagde bruer i praksis fell bort. Vakre er desse bruene ikkje, men dei er svært sikre, krev i praksis ikkje vedlikehald og ferdsla vert også redusert. Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8-12 leggast til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må i alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Forvaltingsmyndigheit Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltingsmyndigheit for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering Landskapet der brua skal byggast er flatt og ope til Setesdal Vesthei å vere. Den øydelagde brua var låg og dominerte ikkje i landskapet. Bru har før stått ved det gamle Bossvadet som har vore i bruk i generasjonar for å krysse elva. Rett og slett ved at folk hoppa frå stein til stein eller vassa elva når vassføringa var rimeleg grei. 103

104 Brua vart øydelagd i DNT Sør har ikkje hatt økonomiske midlar til å prioritere ny bru. Dei har fått mange klager på at brua er øydelagt og har difor søkt om ekstern finansiering. Verneområdestyret støtta tiltaket med kr på styremøtet i mars. DNT Sør seier at dei ikkje kan bygge opp att brua på same staden. Dei grunngjev dette med at elva mellom Lågheddervatnet og Bossvatnet her er på det breiaste og at ei ny bru må bli på om lag 61 m og med fleire brukar. Erfaringar viser at isgangen om våren presser på brukara og øydelegg boltane som er bora ned i steinane. Om årsaka til at brua braut saman i 2013 seier dei at dette også kjem av det i periodar av året er mykje vatn i elva og at det sprutar vatn opp på gangsbanen. Dette meiner dei også skjer når det ligg snø på brua. Resultatet blir då at snøen vert vassfylt og svært tung. Kombinasjonen av isgang og store og tunge snø- og ismengder på seinvinteren/våren er hovudårsaka til at brua braut saman sjølv om 2013 ikkje var eit stort snøår. DNT meiner og at klimaendringar er noko av årsak til problema, og sidan ein dessverre må rekne med at vi får meir nedbørsrike vintrar og mildare klima, vil desse problema truleg bli forsterka. Saman med grunneigarane har dei difor blitt einige om at brua bør flyttast til utosen av Lågheddervatnet om lag 250 m lenger nord-aust. Ei plassering her har fleire fordelar. Elva er mykje smalare, om lag 25 m. Elva renn roleg og ein vil unngå sprut av vatn med nedising av gangbanen. Turistvegen må på ei kort strekning leggast litt om når brua skal flyttast, men dette er klarert med sameiga. I utgangspunktet hadde dei vurdert å bygge eit bru med brukar enten i stål eller i limtre. Dei har difor hatt kontakt med Stavanger Turistforening som har satsa mykje på å bygge stålbruer sidan desse er svært trygge og i praksis vedlikehaldsfrie. Den lengste stålbrua til STF er på 14 m og firmaet som har montert bruene, ser mange problem med å bygge bru med brukar når spennet er på heile 25 m. Hovudårsaka til dette er at brubjelkane blir så tunge at eit helikopter som vanlegvis har ei løfteevne på 104

105 inntil 1 tonn, ikkje klarar å få dei på plass. Ved utosen av Lågheddervatnet er det heller ikkje feste for brukar i elva der ein kan bore hol for festeboltane. DNT Sør ynskjer difor å bygge ei hengebru. Dette har fleire fordelar. Hengebrua vil ha båe brukara/tårna plasser på land slik ein unngår problem med isgang om våren. Lemmene på gangbanen skal takast inn kvar haust etter villreinjakta og leggast ut att om våren. Byggeprosjektet blir også muleg å gjennomføre fordi ein får element som kan løftast på plass av eit helikopter. Problemet med ei hengebru er at den vil dominere i det relativt opne landskapet ved Lågheddervatn og Bossbu. Sekretariatet har kontakta DNT Sør og signalisert at ein må finne løysingar som gjer at brua, og særleg brukara/tårna, ikkje blir høge og dominerande. Dette har dei løyst ved å senke høgda på tårna til litt over 2 m, ved å plassere brua litt vekk frå det høgaste partiet i utosen og ved å stabilisere brua med sidevaierar. Heimel til å vurdere dispensasjon Forskrifta for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde opnar i kapittel III, punkt 1.3, bokstav b for at forvaltingsmyndigheita kan gi løyve til oppattbygging av bygningar som har gått tapt ved naturskade eller brann. Ei bru kan nok vanskeleg vurderast som ei bygning. I vanleg språkbruk er bygningar eit husvære med ulike funksjonar. Etter sekretariatet sitt syn må difor søknaden vurderast etter 48 i Naturmangfaldlova, unntak frå verneforskriftene i særlege tilfelle. 48 i Naturmangfaldlova er formulert slik: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». Lovteksten inneheld med andre ord tre hovudpunkt som må vurderast ved ein søknad om dispensasjon. Det må vere tiltak som kan foreinast med verneverdiar og verneformålet, tiltak som er naudsynte for tryggleiken og tiltak som er naudsynte for vesentlege samfunnsinteresser. I rettleiar M understrekar Miljødirektoratet at 48 er ein sikkerheitsventil for tiltak som ein ikkje kunne sjå føre seg ved vernetidspunktet eller særskilde høve som ikkje vart vurdert då verneområdet vart oppretta. Dispensasjonsheimelen er i utgangspunktet meint for særlege tilfelle som ikkje vart vurderte ved opprettinga av verneområdet. I første rekke gjeld dette bagatellmessige inngrep eller forbigåande uroingar. Ein føresetnad for at det kan gjevast dispensasjon er kravet om at tiltaket ikkje er i strid med verneformålet og at tiltaket heller ikkje påverkar verneverdiane nemneverdig. Begge desse krava må vere oppfylte. I vurderinga av om eit tiltak er i strid med verneformålet må konsekvensane av tiltaket både på kort og lang sikt vurderast saman med den samla belastninga i eit område. Dersom det er mange inngrep i eit verneområde, vil den samla belastninga på verneverdiane lettare kunne medføre at endå eit tiltak vil vere i strid med verneformålet. I vurderinga av om eit tiltak påverkar verneverdiane nemneverdig må ein gjere ei konkret vurdering av om tiltaket vil påverke verneverdiane. Dette betyr at det berre kan 105

106 gjevas dispensasjon der tiltaket vil ha ubetydeleg eller avgrensa verknad på verneverdiane. Dispensasjonar kan og gjevast når omsynet til tryggleik gjer det nødvendig. I dette må ein særleg vektlegge tryggleik for liv og helse og tryggleik mot omfattande og direkte skade på eigedom. I dette ligg det og at tryggleiken ikkje kan ivaretakast med tiltak utanfor verneområdet eller at tiltaka inne i verneområdet ikkje kan gjerast mindre omfattande. Vesentlege samfunnsinteresser er definert som tungtvegande omsyn av nasjonal betydning som til dømes flyplassar, jernbane og større samferdselsprosjekt. Saker som har stor lokal interesse eller regional betydning er ikkje eit tilstrekkeleg grunnlag for dispensasjon. I dette ligge det og at samfunnsinteressa ikkje kan dekkast på annan måte enn inne i verneområdet. Vurdering av søknaden etter Naturmangfaldlova Formålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Bygging av ny bru vil ikkje ha innverknad på leveområdet til villreinen. Til det er tiltaket alt for avgrensa og dessutan ikkje noko hinder for dyra. Landskapet mellom Lågheddervatnet og Bossvatn er flatt og ei hengebru vil vere myke synlegare enn den låge gamle brua ved Bossvadet. Etter sekretariatet sitt syn vil det likevel vere ei overdriving å hevde at brua vil dominere landskapet på ein slik måte at det vil påverke eit «særmerkt og vakkert naturområde» nemneverdig. Vi legg då særleg vekt på at høgda på brukara/tårna vil bli redusert så mykje som muleg og at brua skal tilpassast terrenget i størst muleg grad sjå teikning. Vi kan difor ikkje sjå at landskapet vil bli nemneverdig påverka av byggetiltaket. Det er berre to hytter ved Lågheddervatnet, og den samla belastninga på området er difor liten. Turisthytta og dei andre hyttene ved Bossbu er ikkje synlege frå Lågheddervatnet, og dette er og med å dempe inntrykket av at området er sterkt prega av inngrep. Totalt er det fire private hytter ved Bossbu. Desse ligg i eit samla stølsmiljø rimeleg nær turisthytta. Det er ingen tvil om at det er heilt nødvendig å få opp ei ny bru av omsyn til tryggleiken for dei som ferdast i fjellet. Bossbu er eit sentralt område for folk som går etter løypenettet til DNT, området er svært mykje i bruk under villreinjakta og grunneigarar og sauefolk er og aktive brukarar. Alternativet med ei stålbru har blitt vurdert av DNT Sør. Fleire slike stålbruer er sett opp av STF. Desse er på ingen måte ein pryd for auga og pyntar slett ikkje opp i landskapet. Verneområdestyret har likevel gjeve løyve til å sette opp slike bruer fordi ein vurdere dei som svært trygge og nær vedlikehaldsfrie. Vedlikehaldsfrie bruer betyr mindre motorferdsel i fjellet. 106

107 Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Miljødirektoratet sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter i Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar. Det er heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase ( Her er det ikkje registrert kulturminne som kan ta skade av motorferdsla og byggetiltaket som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget som ligg føre for å vurdere tiltaka sin innverknad på verneverdiar og verneformål, må difor vurderast som godt ( 8 i Naturmangfaldlova) jf. også drøftinga av vilkåra for å kunne gi løyve etter 48 tidlegare i denne saksutgreiinga. 9 i Naturmangfaldlova om Føre-var-prinsippet vil difor ikkje bli lagt vekt på i denne saka. Området ved Lågheddervatnet og Bossbu har svært få hytter. Vår vurdering er difor at området samla sett er lite belasta med inngrep og bygningar av ulike slag. Den samla belastninga på økosystemet er etter vår vurdering difor liten og ei bru vil ikkje bety ei nemneverdi forverring for miljøet ( 10 i Naturmangfaldlova). Vurdert mot transportbehovet som er nødvendig i byggeperioden, meiner sekretariatet at helikopter er det klart beste og også det einaste realistiske alternativet for å få på plass så mykje materialar og manøvrere på plass byggeelementa. Helikopter fører med seg mykje støy, men uroinga er forbigåande og mykje arbeid kan gjerast på kort tid. Helikopter fører normalt heller ikkje til skadar på terrenget. Etter vår vurdering er bruk av helikopter difor det mest effektive og det beste miljøalternativet ( 12 i Naturmangfaldlova). DNT Sør er ansvarleg for ei miljømessig god løysing og for at arbeida vert utført så skånsamt som råd. Vi kan ikkje sjå at det er grunn for å pålegge DNT andre spesifikke krav for å hindre eller avgrense skadar på naturmangfaldet ( 11 i Naturmangfaldlova). Konklusjon Det er viktig for alle som ferdast i fjellet at bruene er trygge og blir bygde slik at dei toler isgang og store snømengder. Stadige reparasjonar betyr meir motorferdsel, irriterte fjellvandrarar og i enkelte tilfelle og farlege situasjonar. Det er difor i alle si interesse at ein bygger bruer som er trygge og varige. Bruene må tilpassast terrenget slik at dei ikkje dominerer. I dette tilfellet har DNT Sør justert planane sine og tilpassa dei så godt som råd. Det bør difor gjevast løyve, men med tydelege vilkår om korleis brua kan utformast. 107

108 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2016/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 27/ Vurdering av nasjonalpark som verneform Forslag til vedtak Verneområdestyret tar presentasjonen til orientering. Saksopplysningar Generelt om nasjonalparkar Fastlands-Noreg har i dag 37 nasjonalparkar, dei aller fleste i fjellområde. Nasjonalparkplanen som vart vedteken av Stortinget i 1991, er difor oppfylt - og vel så det. Sentrale myndigheiter er difor svært tydelege på at det i framtida ikkje vil bli oppretta fleire nasjonalparkar med mindre ein regionalt er samd om dette og initiativet kjem frå dei kommunane som vil få areal i ein nasjonalpark. Departement og direktorat har og vore tydelege på at ein no vil satse på skjøtsel, tilrettelegging og forvalting av det som alt er verna. Etter at Naturmangfaldlova vart vedteken i 2009 er det opna for at både statleg og privat grunn kan vere ein del av nasjonalparken. Det er og lovfesta at utkast til forvaltingsplan skal leggast fram samstundes med vernevedtaket. Dette siste sikrar at ein i større grad enn før har konkrete retningslinjer for forvaltinga og dispensasjonspraksis samstundes som vernet vert vedteke. Verneforskriftene for nasjonalparkar skal heller ikkje vere til hinder for å vidareføre berekraftig bruk som er i gang på vernetidspunktet så sant dette ikkje er i strid med verneformålet. Generelt sett er det i dag stor interesse for å få oppretta nye nasjonalparkar. To nasjonalparkar er i dag til vurdering i KMD, fem er i prosess hjå FM (mellom anna Raet i Aust-Agder) og to er «på vent» hjå FM. Lokalt er det og diskusjon om nasjonalpark i Trollheimen og Lyngsalpane. Sekretariatet kjenner ikkje til kvar ein er i prosessen i dei ulike verneområda. Verneformål Ein nasjonalpark kan etablerast på eit større område som har eit spesielt eller representativt økosystem og som samstundes er utan tyngre naturinngrep. Vernet kan 108

109 og ha som formål å ta vare på spor etter menneske sin bruk av området gjennom tidene, sikre viktige areal for prioriterte artar og større økosystem og legge til rette for at området skal vere tilgjengeleg for enkelt friluftsliv. I nasjonalparken skal det ikkje gjevast løyve til varige påverknader av naturmiljø eller kulturminne. Forskrifta skal verne området mot utbygging og sikre ei uforstyrra oppleving av naturen. Nye bygg og installasjonar er difor i praksis svært vanskeleg å sjå føre seg. Eit muleg unntak er likevel sankebuer og gjetarhytter som blir brukt i primærnæringane eller installasjonar av nasjonal verdi som til dømes basestasjonar for naudnettet. Søknad om nye fritidshytter vil få nei. Ferdsel til fots er tillete og kan bare avgrensast dersom det er heilt nødvendig. I verneforskrifta vil det normalt bli tatt inn formuleringar om at allmennheita skal sikrast høve til uforstyrra opplevingar av naturen gjennom enkelt friluftsliv. Erstatning til grunneigarar og andre med rettigheiter er bare aktuelt dersom vernet fører til «vanskeliggjøring av igangværende bruk» ( 49 i Naturmangfaldlova). Det er og viktig å merke seg at nasjonalparkar skal vere utan tyngre naturinngrep. Det betyr at tekniske inngrep som kraftleidningar, regulerte magasin og vegar ikkje kan vere ein del av ein nasjonalpark. Dette vil sjølvsagt sette klare grenser i våre verneområde. Hardangervidda nasjonalpark har eit eksempel på korleis dette er løyst. Riksveg 7 kryssar nasjonalparken. Det har ført til at eit areal på ca. 100 m på kvar side av vegen er verna som landskapsvernområde, men ein har likevel ein nasjonalpark på båe sider av vegen. I våre verneområde kan ein til dømes tenkje seg at ei slik løysing bør vurderast når det gjeld Steinbuskaret og Brokke-Suleskarvegen sidan det i båe desse områda alt er gjort store inngrep og tilretteleggingar. Steinbuskaret er eit biotopvernområde, og det vil difor vere naturleg å halde fast på denne verneforma og vurdere nasjonalpark både på sørsida og nordsida. To eksempel på verneformål i nasjonalparkar Breheimen nasjonalpark (verna i 2009): «Føremålet med Breheimen nasjonalpark er å ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega naturområde som inneheld særeigne, representative økosystem og landskap som er utan tyngre inngrep. Vidare er føremålet med nasjonalparken å: - ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald - ta vare på leveområde til villreinstammen i Ottadalen villreinområde - ta vare på vassdragsnaturen i området -ta vare på ein variasjonsrikdom i geologi med særprega geologiske førekomstar, vegetasjon og landskap -ta vare på grottene i området -ta vare på kulturminne Ålmenta skal ha høve til uforstyrra oppleving av naturen gjennom utøving av naturvenleg og enkelt friluftsliv med lita grad av teknisk tilrettelegging.» 109

110 Reinheimen nasjonalpark (verna i 2006): «Formålet med oppretting av Reinheimen nasjonalpark er å: - ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde - ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald - ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord -ta vare på eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi - ta vare på landskapsformer og særprega geologiske førekomstar - ta vare på vassdragsnaturen i området - verne om kulturminne Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.» Verneformålet i ein nasjonalpark vil med andre ord ikkje avvike i nemneverdig grad frå det vi i dag har i som verneformål i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde, men ein bør merke seg at ålmenta sin tilgang til naturopplevingar gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv er tatt inn i begge forskriftene. Eit anna poeng er at forskriftene har rom for å ta med verneformål som er viktige lokalt. Døme på dette er grottene i Breheimen nasjonalpark og vassdragsnaturen i Reinheimen som båe er tatt inn som ein del av formålet med vernet. Hjå oss er det naturleg at vern av leveområdet for villreinen vert tatt inn. I dag er dette alt med i verneforskrifta for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde der ein har med formuleringar om at føremålet med vernet mellom anna er å «ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa». Miljødirektoratet har utarbeidd ein forskriftsmal for nasjonalparkar. Restriksjonsnivå i nasjonalparkar Det er naturleg at ein særleg vurderer restriksjonsnivået når det gjeld bygningar og ferdsel i ein nasjonalpark samanlikna med eit landskapsvernområde. Dei alle fleste dispensasjonar også i våre verneområde gjeld søknad om motorisert ferdsel eller tilbygg/restaurering av eksisterande bygningar. Både motorisert ferdsle og byggetiltak er ein føresetnad for grunneigarane sin bruk av området til beite, tradisjonell jakt og fiske, men og for å kunne legge til rette for enkelt friluftsliv og for å ta vare på eksisterande bygningar og kulturminne. Restriksjonsnivået går fram både av verneforskriftene og forvaltingsplanane for dei enkelte nasjonalparkane. Samanlikninga mellom nasjonalparkar og landskapsområde i denne saksutgreiinga er gjort med utgangspunkt i Breheimen nasjonalpark og Reinheimen nasjonalpark sidan dette er to nasjonalparkar med viktige villreinstammer og sidan dei båe har verneforskrifter og forvaltingsplanar som berre er nokre få år gamle. 110

111 Motorferdsel i verneforskrifter for nasjonalparkar Motorisert ferdsel er i utgangspunktet forbode i båe desse nasjonalparkane, slik dei og er i våre verneområde. Dette gjeld og motorferdsel på vatn og ferdsel for luftfartøy under 300 m over bakken. Som vanleg i alle verneforskrifter, er dette likevel ikkje til hinder for ambulanse, politi, oppsyn, redningskorps og forsvaret når desse er ute på oppdrag, medan all øvingsverksemd er søknadspliktig. Nasjonalparkstyret kan gi løyve til transport på snødekt mark og til lufttransport av materialar, varer og proviant til buer og hytter, til utkøyring av saltstein, bruk av båt på enkelte vatn og flyging lågare enn 300 m i samband med leiting etter beitedyr eller dei årvisse teljingane av villrein. Verneforskrifta for Breheimen Nasjonalpark har og med formuleringar om at nødvendig motorisert ferdsle berre er meldepliktig i samband med uttransport av sjuke husdyr. Den same verneforskrifta har og med reglar om at nasjonalparkstyret kan gi løyve til motorisert ferdsle i samband med stikking og preparering av skiløyper, til vedhogst og landsbruksverksemd, til fiskekultivering og til inspeksjon, snømåling og vedlikehald av kraftanlegg. Motorferdsel i forvaltingsplanar for nasjonalparkar I forvaltingsplanane for desse to verneområda er det lagt opp til at det kan gjevast løyve for fleire år. Forvaltingsplanen for Reinheimen konkretiserer dette til at løyva normalt skal avgrensast til fem transportar per år med snøskuter alternativt tre med helikopter eller ti transportar med båt. Dei krev og at det skal førast køyrebok og at denne skal leverast inn kvart år. Det er også lågtflygingsforbod under 300 m i heile nasjonalparken, ikkje berre i kalvings- og trekksonene slik det i dag er i Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Forvaltingsplanane har med ei rekke presiseringar som er tilpassa dei lokale forholda i dei to nasjonalparkane. Av meir generelle reglar kan ein merke seg at det ikkje kan gjevast løyve til rein persontransport, men at det kan gjevast løyve for varig rørslehemma til eiga hytte og at dette berre gjeld dei som er definerte som rørslehemma etter rundskriv frå departementet.. Forvaltingsplanane har og med formuleringar om at transport i regelen skal skje ved bruk av leigekøyrar og at det skal førast køyrebok som skal sendast inn kvart år. Regelverket for motorferdsel i desse to nasjonalparkane avvik med andre ord ikkje mykje frå det som i dag er praksis i våre landskapsvernområde. Tydelegast ser ein vel ein forskjell i at talet på transportar av materialar, proviant og ved til hytter og buer normalt er avgrensa til 5 i året i nasjonalparkane medan det i våre landskapsvernområde normalt vert gjeve løyve til 8 årlege transportar. Grunneigarar som har byggeprosjekt og kraftselskap, Statskog og turistforeiningar som treng fleire årlege transportar enn dette, vil også i framtida kunne få løyve utan avgrensing i talet på turar eller løyve tilpassa transportbehovet. 111

112 Bygningar i nasjonalparkar Verneforskriftene for dei to nasjonalparkane har med klare reglar om at vedlikehaldsarbeid på bygningar, anlegg, løyper, buer og likande ikkje er søknadspliktig. Det er då ein føresetnad at dette ikkje fører til bruksendring, ombygging eller utviding. Slik det er vanleg i andre verneforskrifter, er det også presisert at arbeida må utførast i samsvar med lokal byggeskikk og tilpassast landskapet. Etter søknad kan nasjonalparkstyra også gi løyve til ombygging og mindre utvidingar av eksisterande buer og anlegg, oppattføring av bygg som har gått tapt ved brann eller naturskade og bygging av bruer. Det same gjeld oppsetting av skilt, merking av nye løyper og oppsetting av nye gjerde og etablering av sankeplassar. Reinheimen nasjonalpark har og med eit punkt om at nasjonalparkstyret kan gi løyve til oppføring av nødvendige bygningar i regi av beitelag. Samanfatta må ein difor kunne seie at vanleg vedlikehald ikkje treng søkast om i nasjonalparkar. Etter søknad vil det og vere muleg å få løyve til ombygging, bruksendring, mindre utvidingar og også mindre frittståande uthus. Nybygg er det vanlegvis stopp for med eit muleg unntak for sankebuer og gjetarhytter som blir aktivt brukt i næring. Nye fritidshytter vil det ikkje vere muleg å få bygd. Nasjonalparkkommunar og nasjonalparklandsbyar Kommunar som har nasjonalparkar innafor sine grenser, kan få status som nasjonalparkkommunar. Meininga er at Nasjonalparkommune etter kvart skal bli ei merkevare som betyr noko for reiselivet i kommunane. Miljødirektoratet har sett desse kriteria for å bli tildelt status som Nasjonalparkkommune: 1. «Minimum 30 % av kommunenes areal eller minst 300 km 2 vernet som nasjonalpark, eller hele nasjonalparker innen kommunen. 2. Kommunen har nasjonalparkareal og deltar i et interkommunalt samarbeid angående nasjonalparkinformasjon/ tilrettelegging/reiseliv med andre kommuner med nasjonalparkareal, eller at kommunen har et autorisert nasjonalparksenter.» 33 kommunar er i dag godkjende som nasjonalparkkommunar, bla. gjeld det Vinje, Tinn og Odda. Det er også oppretta eit «Råd for nasjonalparkkommunar» med eige styre, eige sekretariat og eigne årskonferansar. Målet for samarbeidet i dette Rådet er å utvikle statusen som nasjonalparkkommune til en merkevare med felles innhald. Samarbeidet skal omfatte fellestiltak som kvalitetskriterier, skilting, grafisk profil og ikkje minst felles innspel til nasjonale myndigheiter. Det er også enkelte stadar opna for oppretta nasjonalparklandsbyar. En nasjonalparklandsby er ein tettstad som dannar ein naturlig innfallsport til ein nasjonalpark. Det er etablert slike nasjonalparklandsbyar i Lom, Hol, Jondal, Nordreisa og i Tolga. I Hol kommune er turistdestinasjonen Geilo nasjonalparklandsby. Nasjonalparksenter Det er på ingen måte automatikk i at ein nasjonalpark får eit nasjonalparksenter. Vi har i dag 37 nasjonalparksenter, men berre 15 autoriserte senter. Autorisasjon blir tildelt for 112

113 fem år. Autorisasjon fører til eit årleg driftstilskot som i dag er på kr, men som direktoratet foreslår vert auka til 1,5 millionar. Årleg kan det og søkjast om ekstra tilskot til utstillingar og tilrettelegging på senteret. Eit nasjonalparksenter skal vere eit kompetansesenter, informasjonssenter og eit forvaltingsknutepunkt. Det er og eit klart ynske frå Miljødirektoratet at alle nasjonalparksenter skal få ei eiga stilling som naturrettleiar. Handlingsplan for nasjonalparksentra er under utarbeiding i direktoratet. Målsettinga er at alle parkane skal ha vere kopla til eit senter, men det betyr slett ikkje at alle nasjonalparkar skal ha sitt eige senter. Nye senter vil heller ikkje bli autorisert før ein har fått meir pengar over statsbudsjettet og nye politiske signal. I denne vurderinga må ein likevel ta med at det er mange faktorar som talar til vår fordel når det skal etablerast nye nasjonalparksenter. Nasjonalparken vil bli stor, vi har Europas sørlegaste villreinstamme, det er langt til neste nasjonalparksenter, vi har kulturminne som er heilt spesielle i nasjonal samanheng og vi har potensiale til å nå svært mange turistar. Og som alltid er det også eit spørsmål om godt forarbeid og godt politisk handverk. Til etablering kan det vere von om eit mindre statleg bidrag på 2-3 mill. Direktoratet er og tydeleg på at det uansett berre vil vere snakk om eitt senter i ein nasjonalpark. Satellittar kan likevel etablerast i enkelte tilfelle. Eit eksempel er Femundsmarka nasjonalpark som har nasjonalparksenteret plassert på Røros, men også har ei mindre avdeling på Elgå i Engerdal kommune. Tema for utstillingane i senteret på Røros er då annleis enn for avdelinga på Elgå. Drifta av nasjonalparksenter er organisert svært forskjellig. Det finst døme på kommunalt driftsansvar, aksjeselskap, stifting og IKS. Det er likevel stifting som er den dominerande driftsforma. Ei stifting gjer og at fleire ulike aktørar kan involverast aktivt i drifta. Både kommunar, fylkeskommunar, statlege kontor og ulike organisasjonar og selskap vert gjerne med i slike stiftingar. Nasjonalparkane som ressurs for reiselivet Fleire av kommunane legg avgjerande vekt på nasjonalparken i marknadsføringa av reiselivet. Tydelegast er dette i nasjonalparkane i Dovrefjell, Sunndalsfjella og Rondane. Reiselivet har i fleire år marknadsført seg under merkevara «I nasjonalparker». Dette samarbeidet omfattar 11 kommunar. På sikt er det liten tvil om at ein nasjonalpark har langt større positive verknader for reiselivet enn eit landskapsvernområde. Ikkje minst gjeld dette internasjonalt der «National Park» er eit omgrep som er kjent rundt heile verda og som difor sjølvsagt er langt lettare å marknadsføre enn «Landscape Conservation Area». Det er likevel viktig å ha ei edrueleg tilnærming og ikkje skruve forventningane for høgt. Ein nasjonalpark vil i seg sjølv ha avgrensa effekt for reiselivet dersom det ikkje er jobba mykje med tilrettelegging i innfallsportar, spenstige informasjonsløysingar eller tilbod om guida tura og andre opplevingar. Dette krev både menneskelege ressursar, økonomi og langsiktig arbeid saman med mange ulike aktørar. 113

114 I våre verneområde har vi diverre kome kort i å legge til rette for å kunne bruke dei verna områda som ein ressurs for det regionale reiselivet. Det vil difor krevje arbeid og ressursar før ein verkeleg kan hauste fordelar av ei oppgradering til nasjonalpark. Det må likevel strekast under at ein på nasjonalt plan no er i ferd med å ta fatt i desse problemstillingane for alvor. Nasjonalparkane som ressurs for reiselivet vert stadig oftare trekt fram i reiselivsstrategiane til Næringsdepartementet og i NHO sine strategiplanar. I regi av Miljødirektoratet, og på oppdrag frå Klima- og miljødepartementet, er det og sett i gang eit framtidsretta tiltak gjennom å arbeide med ein merkevarestrategi og ein plan for besøksforvalting i nasjonalparkar. I begge tilfelle er det understreka at dette er tiltak som berre skal gjelde nasjonalparkane (inkludert nasjonalparkkommunane og nasjonalparklandsbyane) og ikkje område med andre verneformer. Planane skal ha ein tiltaksdel og skal implementerast i løpet av dei komande sju åra. Snøhetta Design har vunne anbodskonkurransen om å utvikle merkevarestrategien og har fått i oppdrag å utvikle ein felles visuell profil og tydeleg identitet med målsetting om å auke besøka i nasjonalparkane og styrke verdiskapinga i bygdene.. Ressursar til områdeforvalting Eit viktig motiv for å vurdere verneforma er tilgang til ressursar til forvalting, skjøtsel og informasjon. Det har vore ein tendens over lang tid at nasjonalparkar vert prioriterte framfor landskapsvernområde ved tildeling av midlar. Denne tendensen ser berre ut til å forsterke seg Prioritering av søknadar og prioritering av søknader om deltaking i nasjonale prosjekt talar eit tydeleg språk. Nasjonalparkane vil og få masse drahjelp og støtte til informasjonsarbeidet gjennom sentralt utarbeidd brosjyremateriell, marknadsføring gjennom nasjonale kanalar og ekstra publisitet gjennom den merkevare nasjonalparkane er. Dette vil sjølvsagt bli endå tydelegare når arbeidet med ein eigen merkevarestrategi og plan for besøksforvalting er i hamn. Stillingsressursar til naturrettleiarar er eit anna døme. Alle 10 stillingane som Stoltenberg-regjeringa hadde foreslått oppretta i Statsbudsjettet for 2013, var øyremerkte nasjonalparkar eller nasjonale kompetansesenter. Dersom ein skulle lykkast med å få etablert eit autorisert nasjonalparksenter, vil sjansane for også å få stillingsressursar sjølvsagt auke. Statlege og private areal i heiane våre Etter Naturmangfaldlova er det no muleg å ha med privat grunn i nasjonalparkar, men det er likevel den statlege grunnen som utgjer hovudtyngda. Den suverent største grunneigaren i verneområda våre er Statskog. I Njardarheim er dei både grunneigar og har dei fleste rettane. I statsallmenningane er dei grunneigar, men fjellstyra disponerer dei fleste rettane slik som jakt, fiske og beite. Oversyn frå Statskog og Norsk Fjellstyresamband viser desse statlege areala i verneområda våre: Sirdal Njardarheim ca daa (inkl. sameiger) Bykle Njardarheim ca daa (inkl. sameiger ) 114

115 Valle Njardarheim ca daa (inkl. sameiger) Forsand Njardarheim ca daa Bykle Statsallmenning ca daa (Bykle Fjellstyre) Suldal Statsallmenning ca daa (Suldal Fjellstyre) Hjelmeland Statsallmenning ca daa (Hjelmeland Fjellstyre) I Sirdal, Bykle og Valle omfattar dei oppgjevne areala i Njardarheim også nokre få sameiger med private grunneigarar. Noko av dette statlege arealet ligg i dag utanfor eksisterande verneområde, og det er difor uråd alt no å talfeste kor store statlege areal som det er naturleg å ta inn i ein eventuell nasjonalpark. Det same gjeld sameigene med private der ein nøye må vurdere kva som er fornuftig å gjere. Dette må vere vurderingar og berekningar ein gjer som ein del av prosessen med å vurdere vernestatusen. Dersom ein tar utgangspunkt i dei statlege areala i ein tenkt nasjonalpark, må dette bety at bare Bykle vil få nok areal til å kunne få status som nasjonalparkkommune. Samla sett har Bykle om lag 340 km 2 statleg areal inne i verneområdet. Bykle vil difor etter alt å døme ha nok statleg areal til å kunne bli nasjonalparkkommune. Sidan Bykle har nok areal til å bli nasjonalparkkommune, opnar dette også opp for at dei andre kommunane med mindre areal i nasjonalparken kan få same status. Etter det andre kriteriet til Miljødirektoratet vil det gjelde alle kommunar som har areal i ein framtidig nasjonalpark sidan dei «deltar i et interkommunalt samarbeid angående nasjonalparkinformasjon/ tilrettelegging/reiseliv med andre kommuner med nasjonalparkareal». Verneforskrift og forvaltingsplan Etter Naturmangfaldlova skal det ligge føre utkast til både verneforskrift og forvaltingsplan før det vert gjort vedtak om å opprette ein nasjonalpark. Sidan vi no har ny felles forvaltingsplan for SVR, vil dette etter alle solemerke vere ein rimeleg enkel prosess. Det er truleg at det vil vere nok med eit grundig notat om endringane i verneformål og restriksjonsnivå for dei areala som vert lagt inn i ein nasjonalpark. Slik som det er sagt før i denne saksutgreiing, vil endringane i restriksjonsnivå neppe bli store sidan verneforskrifta for Setesdal Ryfylkeheiane landskapsvernområde er streng og alt har mange restriksjonar som ein finn att i nasjonalparkar. Det er difor grunn til å rekne med at prosessen med utarbeiding av utkast til forvaltingsplan kan gå raskt dersom det er eit samla ynskje frå dei involverte kommunane. Formell saksgang Sentrale myndigheiter er tydelege på at det ikkje vert etablert fleire nasjonalparkar i fjellområda dersom det ikkje kjem eit initiativ frå lokalt hald. Det betyr at alle involverte kommunar og fylkeskommunar må gjere positive vedtak som støttar at det vert oppretta ein nasjonalpark. Verneområdestyret må deretter handsame sak og be Fylkesmannen ta ansvar for den vidare prosessen, utarbeide forslag til verneforskrift og utkast til forvaltingsplan og ta 115

116 hovudansvaret for framdrifta. Det vil vere naturleg at verneområdestyret er styringsgruppe for prosessen. Miljødirektoratet vil etter søknad kunne tildele ressursar til å få gjennomført dette arbeidet. Vurdering Spørsmålet om sentrale delar av SVR burde bli nasjonalpark har svært lenge vore tema for drøftingar i verneområdestyret. Serleg var det tema i førre styreperiode. Saka vart tatt opp på fleire styremøte, var tema under Heiedagane 2015, har vore drøfta med grunneigarar og har også vore gjennomgått med kommunestyra. Det må vere rett å seie at reaksjonane har vore delte. Statskog har som den suverent største grunneigaren vore positive, men har også tatt atterhald om at dei vil lytte til kva fjellstyra meiner. Fjellstyra gav i første omgang alle saman uttrykk for at dei var for ein nasjonalpark. Bykle fjellstyre gav og uttrykk for at dei meinte privat areal i dei områda som låg nær Hovden burde vere ein del av nasjonalparken slik at reiselivet i kommunen kunne dra nytte av nasjonalparken. Private grunneigarar må ein trygt kunne seie at har vore delte i sitt syn, men med unntak av grunneigarane på Hovden, har ingen gjeve ei klar tilbakemelding. Det er difor vanskeleg å seie noko sikkert korleis stemninga er. Grunneigarane på Hovden skreiv dette i eit brev til Bykle kommune datert 19. juli 2015: «I dag har vi strenge nok restriksjonar på eigedomane våre. Dette set store avgrensingar i bruk og ferdsel for oss som grunneigarar i området om vi ikkje skal få det endå verre ved oppretting av nasjonalpark. Ein nasjonalpark vil føre til endå fleire folk ute i heiane, som forstyrrar fugl, villrein og elg til alle tider.» Med unntak av to grunneigarar (som vi så langt ikkje veit kva meiner) er brevet underskriva av alle grunneigarane på Hovden som har areal i verneområdet. Etter dette brevet handsama Bykle fjellstyre saka på nytt 17. august I eit samrøystes vedtak gjorde dei det klart at dei som ein konsekvens av brevet frå dei private grunneigarane på Hovden, var fjellstyret negative til nasjonalpark som verneform i Bykle Statsallmenning. I saksutgreiinga vart dette grunngjeve med at ein nasjonalpark som berre omfatta statsallmenningen og ikkje dei private areala på Hovden, ville føre til at vegen inn til Store Urar ville bli einaste innfallsporten til ein eventuell nasjonalpark i kommune. Trafikken på denne vegen reknar dei med at vil auke kraftig i den tida vegen er open og ein slik auke i trafikken er ikkje ynskjeleg av omsyn til villreinen. Orienteringane i kommunestyra har vore godt mottekne, men det har vore få kommentarar og tilbakemeldingar frå dei folkevalde. Det er difor uråd å vite korleis dei folkevalde ser på spørsmålet. Det same gjeld også for private grunneigarar i andre aktuelle kommunar bortsett frå at ein trygt kan seie at meiningane er svært delte. I den førre styreperioden vart det lagt vekt på at ein måtte ta seg god tid og orientere breitt om fordelar og ulemper med å gjere sentrale delar av SVR om til nasjonalpark. Det har heilt sikkert vore ein klok strategi ikkje minst for å vurdere om ein nasjonalpark har eit potensiale for å utvikle bygdene og bety noko positivt for kommunane. Det er likevel viktig at denne prosessen no kjem eit godt steg vidare tidleg i denne styreperioden. Sekretariatet vil difor foreslå at styret gjennomfører ein studietuer til 116

117 sentrale nasjonalparkar for å høyre på andre sine erfaringar og sjå på korleis nasjonalparkane er bruka i utviklinga av næringslivet i kommune. Forslag om dette vert lagt fram som eiga sak på styremøtet. Etter studieturen bør sekretariatet oppsummere og samanfatte erfaringane og legge fram ein konkret framdriftsplan for neste steg i prosessen. 117

118 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 28/ Studietur for verneområdestyre med Nasjonalpark som tema Forvalters innstilling Verneområdestyret vedtar å dra på studietur Forvaltningssekretariatet arbeider videre med detaljert program og reiserute i tråd med saksutredelsen. Endelig program og budsjett blir sendt ut før sommeren. SaksopplysningerStudietur for verneområdestyret høsten 2016 Sekretariatet har et forslag til studietur knyttet til en eventuell nasjonalplanprosess i SVR. Målet med studieturen vil være å innhente kunnskap og erfaringer fra andre steder i landet der nasjonalpark er blitt etablert. Sentrale temaer på turen er: Verneprosesser Besøkssenter Reiseliv Besøksstrategi Turen kan maks være 3 dager, og for å få mest mulig ut av dette har vi tenkt på en rundreise med buss. Foreløpig ligger det en grov plan på hvordan en 3 dagers studietur vil bli. Detaljert program vil komme på et senere tidspunkt hvis styret finner dette aktuelt. Planen er å besøke Hardangervidda Natursenter i Eidfjord: senteret er et moderne natur og kulturhistorisk opplevelsessenter og er autorisert som nasjonalparksenter. Dette er et spennende opplevelsessenter for norsk natur, klima og miljø. 118

119 Hardangervidda natursenter Neste stopp vil være nasjonalparkbyen Geilo. Her vil vi legge opp til et faglig opplegg sammen med Hallingskarvet Nasjonalparkstyre. Vi vil også legge opp til en synfaring ut i felt sammen med lokalt SNO/forvaltning på Geilo mht tilretteleggingstiltak i Hallingskarvet Nasjonalpark. Hallingskarvet Nasjonalparkstyre er pilot på arbeid med besøksstrategi- vi bør få en status på deres arbeid knyttet til dette. Geilo som nasjonalparklandsby- Hallingskarvet nasjonalpark På hjemveien blir det naturlig med en stopp på norsk villreinsenter sør, Skinnarbu. Det vil på styremøte lagt frem en presentasjon som viser litt mer innholdet på studieturen. 119