Rengjøring og desinfeksjon i husdyrholdet

Transkript

1 Rengjøring og desinfeksjon i husdyrholdet Innhold 1. Hvorfor rengjøring og desinfeksjon? Hva må til? 2. Gode rengjørings- og desinfeksjonsprinsipper 3. Rengjøring av drikkevannssystemer 4. Viktig å vite om desinfeksjon 5. Opptørking og tomtid 6. Reparasjon og vedlikehold. 7. Kontroll 8. Valg av rengjørings- og desinfeksjonsmidler 9. Renholdsplan 10. HMS

2 Hvorfor rengjøring og desinfeksjon? Hva må til? Helsetilstanden til dyrene avhenger av mange faktorer. Kvaliteten på fôr og drikkevann, samt stell og miljø er viktig. I tillegg har type og mengde mikroorganismer, som bakterier, virus, sopp og parasitter mye å bety. Alle disse faktorene er med på å påvirke smittepresset dyrene befinner seg i. Formålet med regelmessig renhold er å senke smittepresset til et nivå som ikke setter dyrenes helse og produksjonspotensial i fare. Dyrenes skal bruke energien i fôret til å produsere melk, kjøtt eller egg. De skal i minst mulig grad bruke energi til å takle negative miljøfaktorer, så som å utvikle motstandskraft mot uønskede mikroorganismer, deriblant de som kan gi sykdom. Ved rengjøring og desinfeksjon reduserer en både mikroorganismene i husdyrrommet, samt næringsgrunnlaget deres. I husdyrhold der hele husdyrrommet eller avdelinger tømmes for dyr, rengjøres og desinfiseres, vil en kunne få senket smittepresset til slik det var før innsett av dyr. Ved mangelfull rengjøring vil smittepresset være høyere. I tillegg kan smittestoffer som dyra i det forrige innsettet taklet, gi sjukdom hos nye og mottakelige ungdyr med umodent immunforsvar i neste innsett. Praktisk smittevern og hygienerutiner kan variere mellom husdyrproduksjoner, men de generelle prinsippene for renhold er de samme enten fjøset tømmes for dyr ( alt inn alt ut ) eller det alltid er dyr til stede. Hvordan disse kan anvendes i praksis fremgår av egne vedlegg for de enkelte dyrearter og produksjonsformer. Avhengig av mengde og type smuss (strø, halm, fôrrester, avføring, hår, fjør, etc.) og mikroorganismer må det ulik arbeidsinnsats til: 1. Med dyr til stede dreier det seg om å ha et fortløpende renhold som gir et så godt miljø for dyr og røkter som mulig, og dermed også holde smittepresset så lavt som mulig. 2. I husdyrproduksjoner hvor hele eller deler av fjøset tømmes for dyr skal vanlige rengjøring- og desinfeksjonsprinsipper som beskrevet i denne brosjyren være tilstrekkelige. 3. Hvis en derimot har hatt dårligere produksjon enn forventet, f.eks. dårligere fôrutnyttelse og tilvekst, eller det vært sjukdom som følge av et kjent smittestoff, så kan det være nødvendig med enda grundigere rengjøring og bruk av spesifikke desinfeksjonsmidler. Søk råd! Gode rengjørings- og desinfeksjonsprinsipper Tabellen på neste side viser hvilke fire trinn en skikkelig rengjøringsprosedyre innebærer, samt effekten av hvert trinn og hva som er viktig å passe på. Gjennom (1) mekanisk tørrengjøring, (2) bløtgjøring grovskylling og vask er det vist at en kan redusere antall mikroorganismer med godt over 90 %. Rengjøringen er derfor det viktigste for å senke det generelle smittepresset i miljøet. Dessuten er det her en legger grunnlaget for effektiv desinfeksjon. Desinfeksjon av synlige skitne flater og smuss har redusert eller liten effekt. Dels brukes desinfeksjonsmiddelet opp av smusset og dels når ikke desinfeksjonsmidlet frem til de mikroorganismene en ønsker å fjerne.

3 Trinn 1. Tørrengjøring 2. Våtrengjøring Bløtgjøring og grovskylling, vask og skylling 1 3. Desinfeksjon 4. Opptørking og tomtid Effekt Fjerner smuss med mikroorganisme r (bakterier, virus, parasitter, m.fl.) Legger grunnlaget for en effektiv våtrengjøring Vann løser opp smuss med mikroorganismer Såpe løser opp ytterligere og holder smuss oppløst i vann. Bruk av såpe er tid- og arbeidsbesparende. Vann og såpe frakter vekk smuss med mikroorganismer. Legger grunnlaget for effektiv desinfeksjon. Drap eller svekkelse av gjenværende mikroorganismer Drap eller svekkelse av gjenværende mikroorganismer Pass på! Begynn med bløtgjøring og grovskylling. Da får du ut mye smuss uten å bruke opp såpen i påfølgende vask. 1 Bruk alltid såpe i vaskingen! Bruk skum- eller geldannende såpe det hefter bedre og tørker ikke så lett ut. Bruk alkaliske såper - disse egner seg bedre for denne type vask. Ha kontroll på brukskonsentrasjonen! Hvis det er for lite såpe, så brukes den opp. For mye såpe skummer mer og tar lenger tid å skylle bort. Bruk mye vann og lavt trykk. Bruk av lite vann og høyt trykk (> 100 bar) medfører kun flytting av smuss og økt slitasje. Maks vanntemperatur er 40 C. Ved høyere temperatur brennes proteinene i smusset fast og vanskeliggjør fremtidig rengjøring. God rengjøring er helt avgjørende for hvor god effekt du får av desinfeksjon! Ta desinfeksjonen rett etter rengjøringen. Da har du mest igjen for desinfeksjon og opptørking. Du kan desinfisere ikke tørre overflater ved å heve konsentrasjonen Følg bruksanvisningen for produktene! De kan være helseskadelige og korrosive (ødeleggende på metall og/eller gummi). Ha kontroll på brukskonsentrasjonen! For lav eller høy konsentrasjon kan gi redusert eller ingen effekt. For høy konsentrasjon kan gi økt slitasje (korrosjon). Luft raskt ut, hold relativ fuktighet under 60 % og temperatur passe høy (10 25 C ). Under gode opptørkingsforhold oppnås størst effekt allerede etter et døgn. Anbefaler likevel minimum 5 døgn. Posetesten: Legg en pose på betonggulvet. Er det kondens på posen etter en ½ time, så er opptørkingen for dårlig 1 Om en bruker såpe i bløtgjøringen eller den påfølgende vaskingen er en avveining en må ta ut ifra hvor flink en har vært med tørrengjøringen, type såpe som brukes og tidsrommet i mellom prosessene. Ved å bruke skum- eller geldannende såpe holder bløtgjøringen lenger. Brukes såpe i bløtgjøringen, så kan påfølgende vask og skylling gjøres i et. Bløtgjøringen må ikke tørke opp. Da må den foretas på nytt. Rengjøring er en forutsetning for effekt av påfølgende desinfeksjon og opptørking. Rengjøringen senker smittepresset. Desinfeksjonen skal ta gjenværende smittestoffer.

4 Det en kan vaske (bør være det meste!) kan en med fordel spyle en eller flere ganger. Spylingen er med på å bløtgjøre gjenstridig smuss. Bruk fettløsende rengjøringsmidler (såpe, tensider, detergenter) All praktisk bruk viser at det er tid- og arbeidsbesparende. Rengjøringsmiddel holder smuss oppbløtt lenger, løsner det fra underlaget og gjør bortspylingen mer effektiv (Figur 1). Rengjøringsmiddelet kan påføres i forbindelse med bløtgjøringen eller minutter før selve vaskingen (Se oppgitt innvirkningstid for rengjøringsmidlet). Såpen kan påføres med høytrykksspyler med flatdyse under lavt trykk. Enda bedre skummingseffekt oppnås med såpelanse. Bløtgjøringen kan gjerne stå i opptil 24 timer før vasking, avhengig av hva som synes mest praktisk. Det er betinget av at en klarer å opprettholde såpass høy luftfuktighet slik at smusset ikke tørker igjen. Ellers må en bløtgjøre på nytt. Utstyr som ikke lar seg vaske, enten det ikke tåler vann (elektrisk apparatur, m.m.) eller det er vanskelig å få tørt etterpå (fôrsiloer, fôrskruer, fôrvekter, m.m.) bør en arbeide ekstra med for å få synlig rent for smuss. Fukt som en ikke blir kvitt kan gi grobunn for bakterie- og soppvekst (for eksempel salmonella og mugg). Lukkede fôrskruer og fôrbaner kan renses med sagflis eller helt korn, evt. fuktet med forholdsvis konsentrert desinfeksjonsmiddel. a c b d Figur 1. Effekt av såpe. I illustrasjonen helt til venstre er det ikke tilsatt såpe i vannet. Fettholdige partikler sitter fast på rengjøringsoverflaten eller flyter opp på vannet. Høyt trykk og mye vann må til for å løse opp og fjerne smuss (a), I den midtre illustrasjonen er såpe oppløst i vannet. Såpe bryter mekanisk løs fettholdige partikler fra rengjøringsoverflaten se piler (b). Ved spyling av overflate bløtgjort med såpe, så bindes smusset til vannet. Bruk av såpe er derfor arbeidsbesparende mindre kraft og energi må til. Såpen fjerner overflatespenningen og holder de fettholdige partiklene oppløst i vannet (b). I den siste illustrasjonen til høyre ser en at disse er oppløst i hele vannfasen (d) (hele volumet ikke bare vannoverflaten). Det gjør bortspylingen av smuss mye mer effektiv, selv med mindre mengder vann. Rengjøringsmiddel er ikke dyrt. Tid er penger. Bruk såpe det er effektivt og arbeidsbesparende! Bruk rikelig med vann! Det er vannet som transporter vekk smusset. Bruk av høyt trykk og lite vann flytter bare på smuss Rengjøring av drikkevannssystemer Vann er et viktig næringsmiddel og skal være av hygienisk god kvalitet uansett om det kommer fra offentlig godkjent vannverk eller fra egen vannkilde. For å bevare en god vannkvalitet inn i dyrerommet er det nødvendig at drikkevannsystemene blir rengjort og desinfisert regelmessig. Mineraler og smuss avleires i vannrørene. Her kan det også være gode vekstbetingelser for bakterier. Her, som ellers i miljø med bakterier, dannes det såkalt biofilm. Dette er et hardsittende belegg bestående av mikroorganismer og stoffer utskilt fra disse, som beskytter dem mot ytre påvirkninger. Ved mangelfull rengjøring kan stoffer løsne eller mikroorganismer frigjøres, hvorpå drikkevannsnipler o.a. kan tettes og dyra kan bli sjuke eller forgiftes.

5 I drikkevannsrørene oppstår avleiringer og biofilm. Disse kan kun fjernes ved hjelp av syrer. Følg bruksanvisningene vedrørende konsentrasjon og virketid! Rengjøringsprosedyren begynner med gjennomspyling med vann. Deretter må avleiringer og biofilm løses opp med organiske syrer, så som sitronsyre eller pereddiksyre, med påfølgende skylling og desinfeksjon. Det finnes kombinasjonsprodukter som erstatter totrinnsprosedyren med syre og desinfeksjon. Husk også at rengjøringsprosedyren bør gjennomføres etter at en har gitt medikament- og vitamintilsettinger via drikkevannet! Dette er mat for bakterier. Følg alltid anvisningene mht. konsentrasjon og virketid. Husk også grundig etterskylling! Ellers risikerer en skader på drikkevannssystemene eller helseskader på dyra. Viktig å vite om desinfeksjon Det er viktig at forbruket av desinfeksjonsmidlet står i forhold til de flater som skal desinfiseres (tak, vegger, gulv og innredninger) og at en har styring med brukskonsentrasjonen. Det kan være vanskelig å ha kontroll med blandingsforhold mellom desinfeksjonsmiddel og vann ved bruk av høytrykksspyler. Om ikke spesialutstyr brukes må en søke å skaffe seg praktisk erfaring. Et tips kan være å montere vannmåler på høytrykksspyleren eller utvendig kjemikalieinjektor på trykksiden. Alternativt kan desinfeksjonssprøyte med utskiftbar dyse for vannslangetilkobling brukes. For andre tips se oversikten under. Viktige ting å være klar over vedrørende desinfeksjonsmidler De beste desinfeksjonsmidlene, med effekt overfor et bredt spekter av mikroorganismer, er ofte også de mest helsefarlige og/eller materialnedbrytende (korroderende, for eksempel på aluminium og gummi). Uansett bruk beskyttelsesdrakt, åndedrettsvern og hansker! Til vanlig bruk, velg desinfeksjonsmidler som er mindre farlige med tanke på helse og miljø, men som likevel forventes å ha god effekt. Ofte er dette produkter som er sammensatt av ulike virke- og hjelpestoffer for å optimalisere effekten. Sjekk alltid produktdatabladene og følg brukerveiledningene! For å unngå seleksjon av noen mikroorganismer og / eller resistensutvikling, bytt mellom to eller tre desinfeksjonsmidler. Langsomtvirkende desinfeksjonsmidler er like effektive som rasktvirkende, bare de gis lang nok virkningstid, men uten at de tørker opp! Det tilrås 0,4l bruksløsning per m 2 gulvflate som en tommelfingerregel. Det skal holde til desinfeksjon av tak, vegger og gulv. For desinfeksjon av sugende flater og av innredningssystemer, vil det kunne være behov for opptil det dobbelte av hva regelen tilsier. Generelt oppnås best desinfeksjon ved temperatur over 20 C. Ved lavere temperaturer, hev konsentrasjonen etter anbefalingen for produktet. Desinfeksjon bør likevel ikke utføres under 10 C. Under 5 C er det kun hydratkalk eller kautisk soda som har effekt (NB! Etsende!) Desinfeksjon kan godt utføres på fuktig underlag (ikke dammer!), men for å unngå fortynning må konsentrasjonen på desinfeksjonsmidlet heves. Bruker du skumdannende desinfeksjonsmiddel, så er det lettere å se at du faktisk får dekket til alt. Desinfeksjonsmidler skal oppbevares kjølig, mørkt og lufttett. Ferdig utblandede brukskonsentrasjoner har begrenset holdbarhet.

6 Tåkedesinfeksjon Befuktingsanlegg som under innsett brukes for å ha styring med luftfuktighet og støv, kan også brukes til tåkedesinfeksjon mellom innsettene ( kaldtåke ). Alternativt kan såkalte tåkeaggregater brukes. Kun desinfeksjonsmidler egnet for formålet kan brukes. De må enten inneholde en aldehydkomponent og/eller hjelpestoffer som holder virkestoffet svevende i luften. En har også røykdesinfeksjon ( varmtåke ). Varmtåkedesinfeksjon bør kun utføres av profesjonelle firma. Midlene som brukes er helsemessige farlige og må brukes på riktig måte for å få tilsiktet desinfeksjonseffekt. For all tåkedesinfeksjon gjelder det at luftfuktigheten må være over 70 %, at både inn- og utluftventilene er avstengt og at kapasiteten står i forhold til det volum som skal desinfiseres. Tåkedesinfeksjon som prinsipp egner seg best i husdyrrom uten innredninger. I husdyrrom med innredninger bør tåkedesinfeksjon derfor sees på som et supplement til, snarere enn en fullverdig erstatning til våtdesinfeksjon. Det gjelder uansett ved sanering av uønskede sjukdomsmikroorganismer. Mellom desinfeksjonsrundene vil det være lurt å utføre nødvendig reparasjonsarbeid med tetting av sprekker og liknende. Tørke- og tomtid Det å la husdyrrom, binger og innredninger tørke opp og stå noen dager før en setter inn nye dyr bidrar til ytterligere reduksjon av mikroorganismer. For god effekt må luftfuktigheten være under 60 %. Hold temperaturen oppe i husdyrrommet. Det gjør opptørkingen mer effektiv og bidrar dessuten til en godt inneklima for nye dyr. Antall dager for opptørking er avhengig av underlagenes beskaffenhet. Rene og glatte overflater tørker fortest. For vurdering av opptørking av betong kan plastposetesten utføres. Legg en plastpose på betongen og se på denne etter en halvtime. Er det kondens på plastposen, så er ikke betongen tørr. Vær klar over at sjukdomsfremkallende mikroorganismer som varianter av E. coli, stafylokokker, rødsykebakterien, Salmonella spp., Campylobacter spp. og visse virus, meget vel overlever lenger enn fem dager i smuss. Reparasjon og vedlikehold Ved å gjenetablere og vedlikeholde glatte vaskbare flater vil en forebygge at uønskede sykdomsfremkallende smittestoffer får fotfeste. Søk råd fra rådgivere eller din lokale byggevarehandel om egnede produkter til tetting av sprekker og liknende. Kontroll Rengjørings- og desinfeksjonsarbeidet kan evalueres underveis og til slutt. En kommer langt med visuell inspeksjon. Det finnes imidlertid kommersielt tilgjengelige produkter som gjør en i stand til å vurdere det hygieniske på renholdsarbeidet. Forhør deg med din veterinær eller leverandør av rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler. Valg av rengjørings- og desinfeksjonsmidler Rengjøringsmidler Det er i alle fall to ting du bør passe på i forbindelse med valg av rengjøringsmiddel. Vanlige såper har best effekt ved bruk av temperert vann (30-40 C). For bløtgjøring og vask med kaldt vann og av kalde overflater må en bruke forholdsvis sterke alkaliske (basiske) rengjøringsmidler. Høy ph bidrar sammen med såpe til tilfredsstillende rengjøringseffekt. Disse midlene er imidlertid korrosive og må alltid skylles vekk etter bruk. Bruk gjerne skummendeeller geldannende rengjøringsmidler. De er drøyere i bruk og tørker ikke så lett inn.

7 Ellers er mange rengjøringsmidler sammensatt av andre virke- og hjelpestoffer for å gjøre dem så gode så mulige. Det kan være komponenter som syrer eller baser, overflateaktive stoffer, vannforbedrere, hemmestoffer, antiskummidler og oksidasjonsmidler. Hvorvidt du har behov for det, er blant annet avhengig av kvaliteten på vannet du bruker i forhold til surhetsgrad (ph) og mineralinnhold (jern, magnesium, kalsium (hard vann), m.fl.). Undersøk vannkvaliteten din og forhør deg med din leverandør av rengjøringsmidler. Desinfeksjonsmidler Også når det gjelder desinfeksjonsmidler kan det være vanskelig å vite hva en bør velge. Bruk derfor kjente desinfeksjonsmidler som det kan dokumenters effekt av og som det finnes produkt- og sikkerhetsdatablad for. I disse bør det stå om bruksegenskaper, bruksanvisning og forholdsreglernår det gjelder miljø og helse (HMS). Til desinfeksjon av innredninger og husdyrrom bør det brukes såkalt «smusstolerante» desinfeksjonsmidler. Dette er allsidige og robuste midler som virker, selv om en ikke får det helt rent. Pass på at de også er egnet for bruk ved lave temperaturer (5 15 C). Bruker du skumdannende desinfeksjonsmidler er det lettere for deg å se at du får desinfisert alt. Til desinfeksjon av rengjort utstyr er det flere andre typer desinfeksjonsmidler som også kan brukes. Vær klar over at noen desinfeksjonsmidler er harde med aluminium eller gummi (korrosive). Disse bør skylles vekk med rent vann etter bruk. Til denne brosjyren følger også et vedlegg med oversikt over egenskapene og bruksområdene til de mest brukte virkestoffene (kommer med den ferdige brosjyren). Det er også satt opp eksempler på kommersielle produkter. Flere av disse produktene er sammensatt av flere virkestoffer og har derfor andre og gjerne utvidede bruksegenskaper. Renholdsplan Det er mye som skal rengjøres husdyrrom og tilstøtende rom (smittesluse), innredninger, fôr-, drikkevann- og ventilasjonssystemer, utstyr, mm. For å huske alt dette vil en renholdsplan være et nyttig verktøy. Dette er særlig viktig i dyrehold der det arbeider flere. Slike planer tjener også som kvalitetssikring og ikke minst som dokumentasjon overfor tilsynsmyndigheter og forsikringsselskap. Snakk gjerne med en av dine rådgivere eller forhandlere for oppsetting av plan! Ha også gjerne en fast plass for rengjøring og desinfeksjon av utstyr. HMS De mest brukte midlene er ufarlige om de brukes som anvist. Følg alltid bruksanvisningene! Bruk likevel alltid beskyttelsesutstyr maske, drakt og eventuelt hansker. Ha en rengjøringsplan! I denne bør det stå: hva som skal rengjøres og desinfiseres, hvor ofte det skal gjøres og på hvilken måte Den bør også inneholde produktdatablad der det fremgår: hvilke virkestoffer produktene inneholder effekt av produktene (f.eks. hvilke mikroorganismer det virker mot) brukskonsentrasjone og andre kriterier for optimal virkning (f.eks. temperatur) negative bruksegenskaper (korrosivitet, giftighet, miljøskadelig, etc.)