Studieplan. Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Transkript

1 Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

2 Innholdsfortegnelse 1. Opptakskrav Læringsutbytte Studiets overordnede struktur Vurderingsformer Utveksling/internasjonalisering Emnebeskrivelser Emnebeskrivelse for Fysiologi (FYS) Emnebeskrivelse for Sykdomslære (SYK) Emnebeskrivelse for Grunnleggende ernæring (ERN1) Emnebeskrivelse for Ernæring og helse (ERN2) - kommer!.. Feil! Bokmerke er ikke definert. 6.5 Emnebeskrivelse for Ernæring og prestasjon (ERN3) - kommer!... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6.6 Emnebeskrivelse for Kosthold og samfunn (ERN4) - kommer!... Feil! Bokmerke er ikke definert.

3 Innledning Ernæring er et aktuelt fagfelt i et samfunn som er preget av overforbruk og overflod på den ene siden, og sult og matmangel på den andre. Mat og drikke er viktig for menneskers identitet, livskvalitet og i sosiale sammenhenger, men feilernæring over tid kan forårsake sykdom og dårlig helse. Det er økende fokus på ernæring og kosthold i samfunnet vårt, og kunnskap innenfor disse områdene blir viktigere og viktigere, både for enkeltindivider og for folkehelsen. Årsenheten i ernæring og helse gir en innføring i ernæringsfag og har høy relevans, både for yrkeslivet og for videre studier. Årsenheten er en attraktiv tilleggsutdanning for helsepersonell som jobber med ernæringsrelaterte problemstillinger, f.eks. sykepleiere, helsesøstre, legemiddelkonsulenter og fysioterapeuter. Studiet vil være nyttig for eksempelvis personlige trenere, kokker, journalister, førskolelærere og lærere innen helsefag. 1. Opptakskrav Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. 2. Læringsutbytte Det overordnede målet for årsenheten i ernæring og helse er å utdanne studenter med grunnleggende kunnskaper og ferdigheter om sammenhengen mellom ernæring, kosthold og helse, generelt og hos enkeltindividet. Læringsutbyttet for årsenheten i deles inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper: Etter fullført årsenhet i ernæring og helse skal studentene være i stand til å: beskrive de grunnleggende prinsippene for cellens oppbygning og funksjon beskrive cellenes energiomsetning gjøre rede for ulike vitenskapsteoretiske syn på hva som konstituerer kunnskap samt forklare grunnleggende statistiske metoder som brukes i epidemiologisk og biomedisinsk forskning gjøre rede for grunnleggende fysiologiske prosesser innenfor emnene: cellebiologi, muskelfysiologi, hormonsystemet, sirkulasjonssystemet, nyrene og fordøyelsessystemet. gjøre rede for de viktigste vevsforandringene som finner sted ved sykdom forklare viktige sykdomsprosesser (f.eks. betennelse, aterosklerose, hypertensjon og svulstutvikling) som rammer mennesket gjøre rede for legemidlers generelle virkningsmekanisme og hvordan de behandles i menneskekroppen kunne forklare viktige sykdommers årsakssammenheng, symptomer og funn, med hovedfokus på livsstilssykdommer og forebygging av sykdom gjøre rede for hvordan maten vi spiser fordøyes og absorberes og hvordan de forskjellige næringsstoffer og vitaminer/mineraler påvirker kroppen vår, både på organisme- og cellenivå gjøre rede for hvordan kostholdet påvirker helsen vår, både på individ- og samfunnsnivå, og kjenne til hovedelementene i nasjonale målsetninger og handlingsplaner for et sunnere kosthold beskrive de viktigste helseeffektene av basismatvarene i det norske kostholdet med bakgrunn i relevant forskning beskrive de viktigste alternative dietter/trenddietter i lys av tilgjengelig vitenskapelig litteratur gjøre rede for den rollen mat spiller for helse, sosialisering, identitet og kulturell tilhørighet gjøre rede for betydningen av ernæring på fysisk yteevne med spesielt fokus på ernæring før, under og etter fysisk aktivitet, trening og konkurranse 1

4 Ferdigheter: Etter å ha fullført årsenhet i grunnmedisin skal studentene ha følgende overordnede ferdigheter: beregne energibehov og vurdere sammensetningen av kostholdet i forhold til anbefalt inntak av mikro- og makronæringsstoffer gi grunnleggende kostholdsråd til enkeltindivider og grupper i ulike livsfaser finne, henvise til og vurdere sentralt fagstoff innen ernæring kunne evaluere forskningslitteratur innen ernæring og bruke grunnleggende statistiske metoder Generell kompetanse: Etter fullført årsenheten i ernæring og helse skal studentene ha tilegnet seg kompetanse og holdninger til å: arbeide kunnskapsbasert og være i stand til å reflektere kritisk over egen fagutøvelse identifisere egne lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring formidle sentralt fagstoff innen ernæring både skriftlig og muntlig 3. Studiets overordnede struktur Årsenheten i ernæring og helse består av seks emner á 10 studiepoeng. Alle emnene er obligatoriske. 2. semester ERN2 Ernæring og helse ERN3 Ernæring og prestasjon ERN4 Kosthold og samfunn 1. semester FYS Fysiologi SYK Sykdomslære ERN1 Grunnleggende ernæring 4. Vurderingsformer Multiple choice eksamen. Eksamensformen egner seg godt til å teste den teoretiske kunnskap studentene har tilegnet seg, samt grunnleggende forståelse. Studentene får spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne samt at de kan få spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Dette vil stimulere studentene til å forholde seg til det de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. Følgende spørsmålsvarianter vil kunne benyttes ved denne eksamensformen: Flervalg (flere alternativer, men bare ett er riktig) Flersvar (flere alternativer, hvor ett eller flere kan være riktige) Matrise (gruppering av beslektede spørsmål i matrise) Riktig/galt (to alternativer hvor ett er riktig og ett galt) Individuell skriftlig eksamen Denne eksamensformen er godt egnet til å teste studentens kunnskapsnivå og ferdigheter innenfor et bestemt emne. Den benyttes ved slutten av et emne (). Studentene får spørsmål fra det de har hatt i inneværende emne pluss spørsmål fra det de har hatt i de foregående emnene. Poenget er at studentene ut over i studiet hele tiden stimuleres til å forholde seg til alt de har lært gjennom hele studiet, ikke bare det de har lært i det siste emnet. Eksamensformen er en kombinasjon av flervalgsspørsmål og kortsvar. Vi tilstreber å lage problembaserte spørsmål som ikke primært tester 2

5 studentenes evne til faktapugging av detaljer, men i større grad tester deres forståelse av emnet. Varigheten på eksamen er tre timer. Mappe (vurdering) Ved mappeeksamen tas det utgangspunkt i de arbeidene studentene har gjort underveis i studiet. Ved å ta utgangspunkt i det arbeidet studentene har gjort underveis, vektlegges deres arbeid gjennom året. Dette stimulerer til en jevnere arbeidsprosess, som gir en bedre læringsprosess, enn en leseinnspurt mot en skoleeksamen. Mappevurdering gir rom for stor variasjonsbredde og tilbyr dermed mulighet for studenter med ulike interesser til å vise sin kompetanse på forskjellige områder. Denne eksamensformen kan benyttes svært variert, og er blant annet velegnet til å teste studentenes evne til kritisk tenkning og refleksjon, samt helhetlig forståelse av emnet og yrkesutøvelsen. Mappe som eksamensform gjennomføres i dette tilfelle ved at arbeidsmappen danner grunnlag for hjemmeeksamen. Oversikt over studiets emner og summative vurderingsformer (alle emner er ) KODE NAVN SEMESTER VURDERING** SENSOR FYS Fysiologi 1 MC Én intern* SYK Sykdomslære 1 MC Én intern* ERN1 Grunnleggende ernæring 1 SE Én intern* ERN2 Ernæring og helse 2 MHJ To interne ERN3 Ernæring og prestasjon 2 SE Én intern* ERN4 Kosthold og samfunn 2 MHJ To interne *Ved vurderingsformer med én intern sensor skal eksamensoppgaver og sensorveiledning godkjennes av ekstern sensor. ** følgende koder brukes for beskrivelse av vurderingsmetoder MC Multiple choice, individuell eksamen SE Skriftlig, individuell eksamen MHJ Mappevurdering hjemme 5. Utveksling/internasjonalisering Det tilrettelegges ikke for utveksling for denne årsenheten. 6. Emnebeskrivelser For hvert emne foreligger det en egen emnebeskrivelse. 3

6 6.1 Emnebeskrivelse for Fysiologi (FYS) 1. Studium Årsenhet i ernæring og helse 2. Studiekode ERN Emneansvarlig John Magne Kalhovde 4. Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse 5. Semester Fri progresjon 6. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 8. Faglig innhold Cellebiologi: cellens oppbygning transport over cellemembranen proteinsyntesen energiomsetningen Hormonsystemet: oppbygning av hormonsystemet regulering av hormonsystemet; negativ tilbakekobling spesifikke hormoner: kortisol, adrenalin, insulin, glukagon, tyroideahormonene, ADH væskebalanse og elektrolyttbalanse hormonell regulering av pre- og postabsorptiv fase av fordøyelsen Muskelfysiologi: kort om oppbygningen kontraksjonsmekanismen energiomsetning i muskelen Sirkulasjonssystemet: oppbygning av hjertet og blodårene blodtrykksregulering regulering og fordeling av minuttvolumet Fordøyelsessystemet: kort om oppbygning det autonome og enteriske nervesystem, korte og lange reflekser fordøyelsesprosessen karbohydrater, proteiner og fett Introduksjon til vitenskapsteori og statistikk: introduksjon til forskningsmetoder sentrale mål og spredningsmål hypotesetesting kritisk lesing av artikler og vurdering av studier 9. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Cellebiologi: beskrive cellens oppbygning gjøre rede for funksjon av cellen og dets organeller gjøre rede for nøkkeltrinnenen i proteinsyntesen; transkripsjon, translokasjon og translasjon. beskrive forskjellige typer transport over cellemembranen gjøre rede for cellenes energiomsetning Hormonsystemet: beskrive hormonsystemets generelle oppbygning og virkemåte forklare hvordan konsentrasjonen av hormoner i kroppen reguleres 4

7 redegjøre for den hormonelle kontrollen av pre- og postabsorptiv fase redegjøre for følgende hormoners funksjon; ADH, kortisol, tyroksin, adrenalin, insulin og glukagon beskrive kroppens regulering av væske- og elektrolyttbalansen Sirkulasjonssystemet: gjøre rede for sirkulasjonssystemets oppgaver skissere og beskrive hjertets og blodårenes oppbygning forklare blodtrykksreguleringen Muskelfysiologi: skissere skjelettmuskelens oppbygning beskrive skjelettmusklenes kontraksjonsmekanisme beskrive muskelens energiomsetning Fordøyelsessystemet: gjøre rede for fordøyelsessystemets overordnede oppgaver skissere og beskrive de generelle trekkene i fordøyelsessystemets oppbygning gjøre rede for reguleringsmekanismer knyttet til fordøyelsesprosessen beskrive fordøyelsessystemets behandling av karbohydrater, fett og proteiner Introduksjon til vitenskapsteori og metode: være klar over sentrale teorier og arbeidsmåter innenfor vitenskapsteori og statistikk 10. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 11. Vurdering Multiple choice (to timer), fremmøteeksamen. Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor (eksamensoppgave og sensorveiledning godkjennes av ekstern sensor). 12. Pensumlitteratur Sand, O., Sjaastad, Ø.V, Haug, E., Bjålie, J.G. Toverud, K.C. (2006). Menneskekroppen: Fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN: Anbefalt litteratur På Gyldendals nettsider finnes det digitale øvingsoppgaver for boken Menneskekroppen knyttet til de ulike temaene i dette kurset. Ved å registrere deg får du gratis tilgang til disse oppgavene. 5

8 6.2 Emnebeskrivelse for Sykdomslære (SYK) 1. Studium Årsenhet i ernæring og helse 2. Studiekode ERN Emneansvarlig Ole Petter Hjelle 4. Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse 5. Semester Fri progresjon 6. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 8. Faglig innhold Generell sykdomslære: Vevsskade, betennelse, celleskade hypertensjon sykdommer i arterier og vener (aterosklerose, DVT) svulstlære Generell farmakologi: farmakodynamikk farmakokinetikk Sykdommer i hjerte og -karsystemet: koronar hjertesykdom hjerneslag hjertesvikt Sykdommer i hormonsystemet: diabetes mellitus osteoporose Sykdommer i fordøyelsessystemet: kreft i øsofagus kreft i magesekk ulcus ventriculi inflammatoriske tarmsykdommer coeliaki laktoseintoleranse gallestein kreft i pankreas tykktarmskreft 9. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: Generell sykdomslære: gjengi generelle vevsforandringer ved sykdom forklare viktige sykdomsprosesser i arterier og vener, samt deres risikofaktorer gjengi mekanismer bak svulstutvikling Generell farmakologi: gjengi medikamenters generelle virkningsmekanismer i organismenfarmakodynamikk gjengi hvordan legemidler behandles i organismen-farmakokinetikk Sykdommer i hjerte- og karsystemet: forklare risikofaktorer, patogenese, symptomer/funn og behandling for koronar hjertesykdom, hjerneslag og hjertesvikt forklare forskjellen mellom primær- og sekundærforebygging av sykdommer beskrive hvordan vi kan primær- og sekundærforebygge koronar hjerte- 6

9 sykdom, hjerneslag og hjertesvikt Sykdommer i hormonsystemet: beskrive risikofaktorer, patogenese, symptomer/funn og behandling for diabetes mellitus type 2 og osteoporose beskrive hvordan vi kan primær- og sekundærforebygge diabetes mellitus type 2 og osteoporose Sykdommer i fordøyelsessystemet: beskrive risikofaktorer, patogenese, symptomer/funn og behandling for følgende sykdommer: o kreft i øsofagus o kreft i magesekk o ulcus ventriculi o inflammatoriske tarmsykdommer o coeliaki o laktoseintoleranse o gallestein o kreft i pankreas o tykktarmskreft beskrive hvordan vi kan primær- og sekundærforebygge sykdommene nevnt ovenfor 10. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett 11. Vurdering Multiple choice (to timer), fremmøteeksamen. Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor (eksamensoppgave og sensorveiledning godkjennes av ekstern sensor). 12. Pensumlitteratur Næss, O. (2012): Sykdomslære og patologisk anatomi. Høvik: Vett og viten. ISBN: Anbefalt litteratur Simonsen, T., Aarbakke, J., Lysaa, R. (2010). Illustrert farmakologi, bind 1, 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN:

10 6.3 Emnebeskrivelse for Grunnleggende ernæring (ERN1) 1. Studium Årsenhet i ernæring og helse 2. Studiekode ERN Emneansvarlig Hege Ulveland 4. Forkunnskaper FYS og SYK fra Norges Helsehøyskole eller tilsvarende utdanning 5. Semester Fri progresjon 6. Studiepoeng Antall timer Normert tidsbruk er 280 timer 8. Faglig innhold energi og energiforbruk energigivende næringsstoffer omsetning av energigivende næringsstoffer vitaminer og mineralstoffer næringsstoffanbefalinger versus kostråd kosttilskudd 9. Læringsutbytte Etter å ha fullført dette emnet skal studenten være i stand til å: 10. Arbeidskrav Innsending av fire oppgavesett beskrive faktorene som bestemmer et individs totale energiomsetning beregne energibehov for individer og grupper med utgangspunkt i fysiologisk viten og internasjonalt aksepterte metoder redegjøre for funksjon, behov, kilder, metabolisme, omsetning av karbohydrater, protein og fett, samt funksjon, metabolisme, omsetning av alkohol beskrive anbefalinger og grunnlaget for anbefalinger for inntak av energi totalt og for de ulike energigivende makro- og mikronæringsstoffene vurdere næringsinnhold og energifordeling i kosten redegjøre for kilder til, inntak i ulike grupper, metabolisme, funksjon, behov, innhold og utnyttelse av de ulike vitaminer og mineralstoffer gi eksempler på konsekvenser av høye og lave inntak av makro- og mikronæringsstoffene omsette den teoretiske bakgrunnen for anbefalingene til praktiske kostråd gi eksempler på grupper som kan ha behov for kosttilskudd vurdere kvalitetene og sammenligne et utvalg av kosttilskudd 11. Vurdering Skriftlig fremmøteeksamen (tre timer). Gradert karakter i henhold til Nasjonal karakterskala. Eksamen vurderes av én intern sensor (eksamensoppgave og sensorveiledning godkjennes av ekstern sensor). 12. Pensumlitteratur Pedersen, J.I., Müller, H., Hjartåker, A. m.fl. (2012): Grunnleggende ernæringslære. 2. utgave, Oslo: Gyldendal Akademiske. ISBN Helsedirektoratet (2005). Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. IS Helsedirektoratet (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. IS Anbefalt litteratur Sloth, B. et. al. (2004). No difference in body weight decrease between a lowglycemic-index and a high-glycemic-index diet but reduced LDL cholesterol after 10-wk ad libitum intake of the low-glycemic-index diet. Am J Clin Nutr., 80(2):