BARNEHAGEPLAN LINDESNES KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret: , revidert i Oppvekst. vekst- og kulturstyre)

Transkript

1 BARNEHAGEPLAN LINDESNES KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret: , revidert i Oppvekst vekst- og kulturstyre)

2 Innholdsfortegnelse: 1. Barnehagebehov 1.1. Fakta og prognoser Kapasitet Bosettingsmønster 6 2. Mål, planer, kompetanse og kvalitet 2.1. Planer i barnehagene Tilsyn Kompetanse og kvalitet i barnehagene 8 3. SFO 3.1. Kommunal/privat Plassering knyttet til skole eller barnehager Kvalitet SFO Økonomi 4.1. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kontantstøtte Rett til barnehageplass Behov for fremtiden Etablering av barnehage 5.1. Private aktører Søknadsprosess Godkjenning 14 Side: Side 1

3 1. Barnehagebehov: 1.1. Fakta og prognoser Kilde: SSB Tabellen nedenfor forklarer årsaken til befolkningsveksten. Den vertikale aksen viser antall personer. Vi ser at det i årene er det innflytting som er hovedårsaken til befolkningsvekst. I 2011 var dette annerledes. Kilde: SSB Side 2

4 Kilde: SSB Prognoser for befolkningsutvikling gir oss en pekepinne på hvor vi må forvente at det bli behov for ekstra innsats i årene framover og hvor vi kan vente et mindre trykk. Diagrammet viser også faktiske tall. Vi ser at gruppen 0-5 er relativt stabil i hele perioden fra I 2012 fikk alle barn med og uten rett til barnehageplass tilbud ved hovedopptaket. Antall barn i Lindesnesbarnehagene: Hestehaven Båly Vigmostad Private Kilde: Visma barnehage Lindesnes kommune Bakgrunnstallene i søylediagrammet viser at for 2010 var det totalt 284 antall barn, i 2011 var det 295 antall barn og i 2012 var det 306 antall barn. For 2012 var det 160 barn i kommunale barnehager og 146 barn i ikke-kommunale. Side 3

5 Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels Endring fra Behov nye vekst Antall 2012 plasser Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høy vekst Antall Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Bosetting av flyktninger vil påvirke innbyggertallet og vil kunne generere behov for barnehageplasser. Side 4

6 1.2. Kapasitet: Antall elever i SFO fra klasse: o 2010 = 82 elever o 2011 = 73 elever o 2012 = 73 elever Nyplass Spangereid Vigmostad Private Kilde: Udir. Tallene viser at i 2012 er antall elever ved Spangereid SFO redusert, men det er økning i privat SFO. I 2010 og 2011 var det ikke privat SFO i kommunen. I 2012 var det ikke elever ved SFO Vigmostad. Barnehageeiere i Lindesnes kommune har gitt innspill om hvilke planer barnehagene har frem til For kommunale barnehager er det Oppvekst- og kulturstyret som er barnehageeier. Følgende planer er meldt inn: Side 5

7 Det er kun aktører som er etablert i kommunen som har gitt innspill Bosettingsmønster Hvor skal det bygges i fremtiden? Framtidig bosetting er i hovedsak knyttet til både regulerte områder, områder under regulering og kommuneplanens arealdel. For nye områder er det primært kommuneplanen som legger føringer for lokalisering. Siden tusenårsskiftet har Lindesnes kommune hatt fokus på at framtidige boligfelt så langt mulig skal være lokalisert i gang-/sykkelavstand fra skoler og sentrumsfunksjoner. Kommunen sier normalt ikke nei til utbygging andre steder (eks. Svennevik/Reme), men det kommunale engasjement er primært knyttet til sentrumsnære felt. Lokalisering av framtidig boligbebyggelse med utgangspunkt i foreliggende planer: Vigmostad: Utvidelse av boligbyggeområder i eksisterende sentrumsplan (vis a vis skoleområdet). Under omregulering: Lekstiåsen (syd for Tryland, langs fv.-460 rekkefølgekrav om gang-/sykkelvei til Vigmostad sentrum). Avsatt i kommuneplanen Vigeland: Vallemoen: Under regulering til boligformål. Sølvberget- Giskedalskilen. Deler av området under regulering, og resterende avsatt til boligformål i kommuneplanen. Snik: Området vest for fv.-460 ferdig regulert, området øst for veien under omregulering. Rekkefølgekrav om g-/s vei Rødberg Snik før området på vestsiden kan tas i bruk. Denne g-/s veien står øverst på kommunens og regionens prioriteringsliste. Tjømskrysset Egeland: Lite område under regulering til bolig på Kragstadmoen. Fortsatt ledige tomter i boligfelt på Egeland. Gang- og sykkelvei må på plass før ytterligere utbygging kan påregnes i dette området, men stort potensiale. Spangereid: Fortsatt ledige/ubebygde tomter på Njerveåsen, Bålymoen og Høllen Syd (alle områdene regulert til formålet). Utvidelse av boligfeltet Hølleskaret er under oppstart for regulering. I tillegg til ovennevnte så har det vært en betydelig utbygging i området Svennevik/Reme de siste år, og det er fortsatt ledige tomter i eksisterende Side 6

8 reguleringsplaner. I tillegg ligger det betydelige utvidelsesmuligheter i kommuneplanens arealdel. Det er vel grunn til å anta at utbyggingstrykket i årene framover fortsatt vil være knyttet til Vigeland sentrum, Svennevik/Reme og Spangereid sentrum. Hvordan fordelingen vil bli er ikke lett å anslå, og vil bl.a. være avhengig av hvorvidt kommunen får på plass nødvendige gang-/sykkelveier og om kommunen kan gi tilbud om barnehageplasser i nærheten. 2. Mål, planer, kompetanse og kvalitet: 2.1. Planer i barnehagene: Tidligere har barnehagene hatt en kompetanseplan, men velger å integrere Kompetanseplanen i Barnehageplanen. Plan for Oppvekst- og kulturetaten beskriver målområder, mål og kriterier som skal arbeides inn i planer på barnehagenivået Tilsyn: Webbasert tilsyn: Hver høst rapporterer alle barnehagene ved styrer på det webbasert barnehagetilsyn. Tilsyn på kvalitet stedelig tilsyn: Det er utarbeidet en interkommunal mal for tilsyn som kommunen bruker. Ved tilsyn i kommunale barnehager ledes tilsynet av en samarbeidskommune. Ved tilsyn i ikke-kommunal barnehage ledes tilsynet av barnehagemyndigheten i kommunen. Oppvekst- og kulturstyret orienteres om tilsyn som blir gjennomført. Alle barnehagene får tilsyn innen en treårsperiode. Teknisk etat: Ansvar for lekeplasskontroll min. hvert 2 år i kommunale barnehager/skoler/sfo. Private aktører kan kjøpe tjenesten av kommunen. Side 7

9 2.3. Kompetanse og kvalitet i barnehagene: Barnehagen i Lindesnes satser i fellesskap på Være sammen for å styrke kompetansen på tidlig innsats: Gjennom teori, kollegaveiledning og en omfattende programpakke vil Være Sammen gjøre barnehagen til den beste arena for barnets vekst og modning.» Kompetanseheving i barnehagen» Implementering av den autoritative voksenrollen» Bedre samhandling mellom barnet og den voksne Målet er: Barnehagene har autoritative ledere som stiller tydelige krav til ansattes yrkesutøvelse (oppgavene som skal løses), som er bevisste i forhold til målstyring og resultater/vurdering (vurderer veien fram mot målet og tenker konsekvenser i forhold til målene som settes), og bygger gode relasjoner til ansatte slik at det utvikles et godt teamarbeid. Side 8

10 Kompetanse Autorative ledere som er bevisste og tydelige i daglig veiledning av ansatte. Kommunen gjennomfører kompetansekartlegging for ansatte i kommunale barnehager. Hver barnehage har styrer som er barnehagelærer. Det er en pedagogisk leder med barnehagelærerutdanning pr. 18 barn. Ellers er barnehagene bemannet med barne- og ungdomsarbeider. Voksentetthet max. 6 plasser pr. voksen over 3 år, max. 3 plasser pr. voksen under 3 år. Veiledning av nyutdannede og nytilsatte barnehagelærere. Barnehagens ledelse har et særlig ansvar for at den pedagogiske virksomheten planlegges, gjennomføres, dokumenteres og vurderes i tråd med barnehageloven og rammeplanens føringer. Barnehagens styrer har hovedansvar for å etablere et godt samarbeid med ulike instanser/etater som har medansvar for barns oppvekstmiljø. Alle ansatte får nødvendig kompetanse for å kunne yte førstehjelp i akutte situasjoner. Den enkelte ansatte får systematisk faglig oppfølging. Alle barnehagene og skolene har utarbeidet en plan for overgangen til skole (praktisk og faglig innhold). Kompetanseutvikling Kompetansesenteret Sør tilbyr kompetanseheving for alle barnehagene i kommunen. Den enkelte barnehage har rutiner på opplæring av nytilsatte ansatte. Det tilrettelegges for at ansatte kan ta fagbrev og annen relevant etter- og videreutdanning. Den enkelte barnehage har ansvar for å utvikle den enkelte barnehage med å tilby kurs, pedagogisk utviklingsarbeid, videre utdanning o.l Organisering Alle barnehagene har felles førstehjelpskurs hvert andre år gjennom kommunens bedriftshelsetjeneste. Ikke-kommunale barnehager plikter å ha en egen bedriftshelsetjenesteavtale. Felles kurs/planleggingsdager for alle barnehagene i kommunen minst en gang i året Medarbeidersamtaler hvert år innen mai. Tverrfaglig samarbeid/møter (min. 2 i året). Tilsyn på kvalitet hvert 3 år i barnehagene. Webbasert tilsyn hvert år for alle barnehagene. Fagmøte for alle styrerne en gang pr. måned. Barnehagene bruker Kompetansesenter Sør til kompetanseheving. Barnehagen bruker felles IKT-trapp som et verktøy for medvirkning, deltagelse og utvikling av språk. Barnehagen arbeider i det daglige med: Være sammen og Dannelsestrappen. Barnehagene har en plan for overgang barnehage og skole. Barnehagene arbeider aktivt med å holde fokus på helse. Felles fokus måned er oktober. Temaene: Meg selv, kosthold, fysisk aktivitet og tannhelse som dokumenteres i årsplanen. Barnehagene arbeider aktivt med voksenrollen verdier og holdninger - med fokus på likestilling, språk- og sosial kompetanse. Barnehagene bruk observasjons- og kartleggingsverktøy for språk og motorikk. Utarbeider årsplan hvert år. Skal godkjennes av samarbeidsutvalget før nytt barnehageår. Utarbeider virksomhetsplan hvert 3 år. Side 9

11 3. SFO: 3.1. Privat/kommunalt behov: Kommunen kan ved sine skoler dekke tilbud og etterspørsel knyttet til SFO morgen og ettermiddag for fremtiden. Private aktører ønsker å tilby SFO. SFO tilbud vil påvirkes av statlige føringer og vedtak Plassering - knyttet til skole, barnehage eller annen enhet: Leksehjelp: Tilbud til alle elever i Trinn. Utfordringen er om det skal gjennomføres i skoletiden eller i SFO tiden. Om det skal arrangeres før skolestart eller etter skoleslutt, og om tilbudet skal være i et annet bygg enn SFO lokalitetene. Gratis Kulturskoletime i SFO: Kommunen tilbyr en time gratis Kulturskoletime i SFO ved Kulturtorvet en gang i uken for alle som går i 4. klasse. Økonomi selvkost: Kommunale SFOer skal driftes til selvkost. Private aktører får ikke tilskudd til SFO. Kommunen åpner for private SFO. Private aktører må søke å få godkjenning av kommunen for å starte SFO. Søknaden behandles administrativt innenfor gjeldende lover, forskrifter og planer. Oppvekst- og kulturstyret er klageinstans. Skyssretten er kun knyttet til skolen, dvs. start- og sluttider for skolen. SFO skal drives til selvkost og dermed må foreldrebetalingen reguleres etter utgifter Kvalitet SFO: Side 10

12 4. Økonomi: 4.1. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager: Lindesnes kommune har egne retningslinjer for tilskudd til ikke-kommunale barnehager som følger statens forskrift for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen har utarbeidet årshjul for tilskuddordningen. For å få tilskudd til nye plasser må ikke-kommunale barnehager søke til kommunen Kontantstøtte: Kommunestyret vedtok å innføre kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år bosatt i Lindesnes kommune fra 1. august Det ytes kommunal kontantstøtte med 4000 kroner per måned for toåringer som ikke benytter barnehageplass. Kr for dem som går i barnehage inntil 19 t/u. Fra og med 20 t/u ingen utbetaling. Kommunal kontantstøtte ble innført og evalueres etter 3 år. Kontantstøtte kan medvirke til at det blir redusert behov for barnehageplasser Rett til barnehageplass: Rett til barnehageplass trådte i kraft : Retten til barnehageplass gjelder for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Retten skal oppfylles fra august måned det året det søkes om plass. Barn født fra og med september vil ha rett til plass fra august påfølgende år. Lindesnes kommune har full barnehagedekning når alle med rett til barnehageplass har fått det ved hovedopptaket 1. mars hvert år Behov for framtiden: Med utgangspunkt i reguleringsplaner for kommunen og befolkningsvekst vil man anta at det vil bli behov for flere barnehageplasser i følgende områder: Vigeland sentrum Reme/Svennevik Spangereid sentrum Det er ingen barnehagetomter som i dag er godkjent i reguleringsplaner Oversikt over barnehageopptak og utvikling: Opptaksår: Antall bhg. pl. 1. opptak Merknader: Ca. 13 heldagsplasser ledig Ca. 21 heldagsplasser ledig (Tre heldagspl. dekkes det ikke kommunalt tilskudd til) Ca. 10 heldagsplasser ledig Kontantstøtte innført fra Hvert år har tendensen vært at ved hovedopptak er det ledig kapasitet i flere barnehager, mens andre barnehager har fullt. Mønsteret er at frem til sommeren endres barnegruppen i alle barnehager og i august Side 11

13 har kommunen totalt sett ledig kapasitet. Utover høsten kommer flere søknader og barnehagene fyller opp barnehageplassene mot jul. Fra januar har det stort sett vært venteliste. Det er kun ved hovedopptak man har rett på plass. Signalene fra staten er at det skal komme to barnehageopptak i året hvor søker har rett på plass. Det er vanskelig å gi eksakte tall på hvor mange barnehageplasser kommunen trenger frem mot Barnehageetterspørselen regulerer seg spesielt i forhold til bosetting av flyktninger, arbeidsmarked, kontantstøtte og fødselstall. Det er forventet (kilde: SSB) en nedgang i antall innbyggere 0-5 år fra 6-15 barn. SSB sier videre at med middels vekst vil kommunen trenge -14 barnehageplasser frem til Med høy vekst vil kommunen trenge 5 barnehageplasser. Fødselstallene for kommunen har vært rimelig stabile siden Det er viktig å få en god balanse mellom etterspørsel og tilbud for å sikre forutsigbar drift i eksisterende barnehager. Kommunen trenger alle barnehageplassene som er i kommunen både kommunal og ikke-kommunale. SSB-tallene viser vekst fra Når kommunen skal øke barnehageplasser/tilskuddsplasser vil det være viktig å legge til rette for en økning på 6 heldagsplasser om gangen. Bakgrunnen er pedagog og bemanningsnorm. Det gir en mer økonomisk stabilitet for virksomhetene. Forventet økning av tilskuddsplasser i kommunen: År: Økning av tilskuddsplasser: Hvor: Kostnadsøkning budsjett kommunen: 2014 Vurderes etter hovedopptak 1. mars om det må økes med flere tilskuddsplasser behovet avgjør hvor Vigeland, Reme/Svennevik eller Spangereid? 2015 Vurderes etter hovedopptak 1. mars om det må økes med flere tilskuddsplasser behovet avgjør hvor 2016 Vurderes etter hovedopptak 1. mars om det må økes med flere tilskuddsplasser behovet avgjør hvor 2017 Vurderes etter hovedopptak 1. mars om det må økes med flere tilskuddsplasser behovet avgjør hvor Vigeland, Reme/Svennevik eller Spangereid Vigeland, Reme/Svennevik eller Spangereid Vigeland, Reme/Svennevik eller Spangereid Hvert år etter hovedopptak 1. mars må det vurderes om kommunen trenger flere tilskuddsplasser hvis kommunen ikke oppfyller lovens krav om rett til barnehageplass. Bosetting av flyktninger vil påvirke antall barnehageplasser.??? Side 12

14 Kontantstøtten ble innført og skal evalueres våren Etablering av barnehager: 5.1. Private aktører: Private som allerede har etablert barnehagedrift i kommunen vil bli prioritert ved økning av barnehageplasser gjelder også tilskudd til barnehageplasser. Alle private aktører må forholde seg til barnehageplanen. Barnehageloven 14. Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. Kriterier i prioritert rekkefølge ved tildeling av nye tilskuddsplasser: 1. Eksisterende barnehageeiere prioriteres før nye barnehageeiere 2. Arealmessig begrensinger inne og ute 3. Lokalisering i forhold til behov, jfr. barnehageplan 4. Kvalitet i barnehagen (over en 3 års periode): Kvalifisert personale, areal og miljøet, tilsynsrapporter 5. Hovedopptaket 1. mars (over en 3 års periode): Hvem av barnehagene har størst søknad 6. Vurdere om nye tilskuddsplasser kan deles mellom søkerne 5.2. Søknadsprosess: Barnehagenloven 6: Virksomhetens plikt til å søke godkjenning: Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når: a) virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og b) antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og c) virksomheten utføres mot godtgjøring. Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang Side 13

15 Søknadsprosess for barnehageeiere: 1. Forhåndsgodkjenning fra barnehagemyndigheten må forligge. Det må fattes et politisk vedtak (se saksgang under pkt. 6.3 Godkjenning) Barnehageeier sender en søknad som innholder: a. Navn, eier, adresse, telefon, e-post b. Formål c. Barnehagens innhold og utforming d. Lokaler og uteområder (kommunen har arealnorm og forholder seg til lovens krav om hva leke- og oppholdsareal innebærer). Tegninger må vedlegges. e. Bemanningsplan f. Vedtekter g. Politiattest 2. Byggesøknad til teknisk etter en forhåndsgodkjenning: a. Barnehageeierne må ha en sakkyndig konsulent b. Sakkyndig konsulent har på vegner av barnehageeier ansvar for søknadsprosess knyttet til plan- og bygningsloven. c. Barnehageeier må sørge for godkjenninger fra helsemyndighet, arbeidstilsynet og brannvesenet d. Prosessen godkjennes av teknisk etat 3. Virksomheten må være godkjent før driften settes i gang. a. Oppstart da må barnehagen være med i opptaksprosessen fra 1. mars. b. Årsplan, virksomhetsplan og vedtekter må være på plass før oppstart. Barnehager som finnes egnet i tråd med formåls- og innholdsbestemmelsen, har rett til godkjenning. Dette gir lik rett til etablering for private og kommunale virksomheter. Det er med andre ord en fri etableringsrett Godkjenning Barnehageloven 10: Godkjenning: Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1 og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Kommunen bruker barnehageplanen og Veileder for godkjenning av barnehager: i arbeidet med vurderingen om godkjenning av nye barnehageplasser. Alle som søker om å opprette barnehageplasser må forholde seg til gjeldende lover og forskrifter. Virksomheten må registreres i Enhetsregisteret når godkjenning forligger. En klage skal først sendes til barnehagemyndigheten inne tre uker. Dersom barnehagemyndigheten ikke finner grunnlag for å omgjøre sitt vedtak, skal den sende klagen med sakens dokumenter til fylkesmannen så snart saken er tilrettelagt, jfr. barnehageloven 9. Barnehageeier har ansvar for godkjenning av lekeplassutstyr, jfr. produktkontrolloven og forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr og forskrifter om internkontroll. Side 14

16 Kommunen vil i godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid, jfr. barnehageplanen for Lindesnes kommune og gjeldende lover og forskrifter. Kommunen fører skriftlig og stedlig tilsyn med alle godkjente barnehager i kommunen. Ved godkjenning skal det foreligge et enkeltvedtak. Følgende saksgang: 1. Godkjenning av barnehageplasser behandles i Oppvekst- og kulturstyret, videre til endelig behandling i kommunestyret. 2. Godkjenning av tilskuddsplasser behandles i Formannskapet, videre til endelig behandling i kommunestyret. Departementet har utarbeidet skjema som benyttes ved godkjenning. For ordinære barnehager er dette F-4198 og for familiebarnehage er dette F Åpen barnehage benytter skjema Q Skjemaene finnes på Side 15