Dagens rovdyrforvaltning og seterdrift er det forenlig?

Transkript

1 Dagens rovdyrforvaltning og seterdrift er det forenlig? Orientering fra FKT prosjektet v/øivind Løken Svensk/norsk fagsamling for seterdrift, Røros, 9. november 2013

2 Disposisjon Innledning verdien av beitebruk Om FKT prosjektet Nasjonale føringer for rovviltforvaltningen Forebyggende tiltak Seterdrift og rovdyr

3 Utmarksbeite et fundament i norsk landbruk FAO (FNs mat og landbruksorganisasjon) anslår at verden må øke matproduksjonen med 70 % til 2050 Beitedyr omdanner grasressursene i utmarka til menneskeføde Norge produserte tonn lamme og sauekjøtt i 2012 Manglet lam i 2012 for å dekke nasjonalt forbruk 25 sau per Km 2 hindrer tregrensa i å vandre oppover (Hol i Buskerud) Hele 15 prosent av de artene som i dag står på den norske rødlista, 690 arter, trues av stigende tregrense. Utmarksbeite sikrer leveområdene til over 300 arter på rødlista Den Europeiske Landskapskonvensjonen som ble ratifisert av Norge i 2001 forplikter oss til å ta vare på beitelandskapet

4 Yngve Rekdal, Skog og landskap Beitekonferansen 2012

5 Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy kvalitet Utnytter ressurser Bevarer naturmangfold Fri beiting i utmark gir stor dyrevelferd med små tap (4 %) og uten medisinering mot innvollssnyltere Økologisk bærekraftig matproduksjon

6 FKT prosjektet FKT = forebyggende og konfliktdempende tiltak Treårig prosjekt: Sau/lam søkt erstattet Sau/lam erstattet Antall sau (sau + lam Årstall

7 Mål for prosjektet Dempe konfliktnivået og samordne organisasjonenes arbeid på rovvilt og FKT Bidra til god dialog og rolleforståelse mellom ulike aktører i rovviltspørsmål (Beitebrukere og beitelag, FM landbruksavdeling, FM miljøvernavdeling, Mattilsynet, SNO, sauekontrollen, Rovviltnemndene, Miljødirektoratet etc.) Stor fordel med en stilling som kan jobbe med dette på heltid Erfaringsutveksling spre de gode eksemplene! Felles kontaktpunkt for alle tre organisasjonene! Felles eierskap til et prosjekt gjør det enklere å enes om felles uttalelser større gjennomslagskraft! Mulighet for formidling mellom organisasjoner og fylkeslag både om ting som fungerer bra og om ting som fungerer dårlig

8 Aktiviteter i prosjektet Fagsamlinger med beitelag, SNO, FM, Mattilsyn etc. i utvalgte områder i forkant av beitesesongen: FKT tiltak, rutiner, kontaktpersoner og saksgang, status rovviltbestander etc. Bestandskartlegging: beitenæring og tilsynspersonell mer aktivt med. Pilotprosjekt sommeren beitelag. 2013: Rovdata går ut med oppfordring til alle som ferdes i naturen til å ta med seg og levere bjørnemøkk! Se på hvordan FKT midlene blir brukt og virkningen av de ulike tiltakene Veileder over aktuelle tapsforebyggende tiltak høsten 2013 Samarbeid med NJFF om kompetanseheving på rovviltjakt Serve organisasjonene med informasjon om rovviltsaker og FKT

9 Erfaringer og gode eksempler Samarbeid om beitebruken! Organiser i beitelag! Samarbeid om søknader om FKT midler og erstatning Felles møte i lokallaget, beitelaget, sankelaget Prioriter god kontakt med rovviltnemndene Tilhører på møtene. Forberede innlegg? Bidra og oppfordre andre til å bidra i bestandsregistrering Meld fra om spor Ta med og lever inn hår/møkk for DNA analyse Delta i NJFFs sporlinjetaksering Informasjonshefter om rovvilt og beitesesong Oppslagshefte med nyttig informasjon Tlf.lister FM, SNO, kadaverhundekvipasjer? Info om forebyggende tiltak og midler tildelt til dette Oppdatert status for rovviltbestandene

10 Elektroniske søknader Søknader om FKT midler MÅ skje elektronisk 2012 var siste år med mulighet for å bruke papirskjema for å søke om erstatning for skader på husdyr voldet av fredet rovvilt Søknadsfrist rovvilterstatning 1. november og FKT midler 15. januar

11 Relaterte nettsider Fylkesmannen.no: de fleste fylkesmannsembetene legger ut nyttig informasjon. Her finner man også saksframlegg, protokoller etc. fra møtene i de regionale rovviltnemndene Rovdata: bestandstall for de ulike rovviltartene, mulighet for å innrapportere rovviltobservasjoner via Skandobs Rovbase: kadaver, DNA analyser, døde rovdyr, erstatningstall fra tidligere år Kilden Skog og Landskap: vegetasjon, beitelagskart Statens naturoppsyn: retningslinjer, instrukser, skjema Kjekke å ha ellers i året også!

12 Felles norsk svensk overvåking Felles metoder og rapportering på jerv og gaupe fra i vinter Arbeidsgrupper nedsatt for å se på lignende løsninger for overvåking av ulv og bjørn Skandobs Det skandinaviske rapportsystemet for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv

13 Rovbase.no Rovdyrskader Røros 2013

14

15 Nasjonale føringer for rovviltforvaltningen i dag Naturmangfoldloven St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr. 174 ( ) Forskrift om forvaltning av rovvilt (ikrafttredelse 1. april 2005) Representantforslag 163 S ( ) St.prp. nr 1 (statsbudsjettet)

16 Rovviltforliket av 2004 Todelt målsetting om å ivareta både rovvilt og beitenæring Prinsippet om geografisk differensiert forvaltning Konkrete bestandsmål for bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn. Rovviltnemnder Ulvesone Rovvilterstatning for tap av bufe til fredet rovvilt Forebyggende og konfliktdempende tiltak

17 Ulv

18 Rovviltnemnder

19 Rovviltnemndene Oppnevnt av MD etter forslag fra fylkesting og sameting Hovedansvaret for forvaltningen av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innenfor sin region Skal ha nær kontakt med berørte kommuner og organisasjoner Skal utarbeide regional forvaltningsplan for rovvilt med geografisk differensiering (yngleområder og beiteområder) Skal prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak Rovviltnemndenes vedtak kan påklages Miljøverndepartementet

20 Miljødirektoratet (tidligere DN) Fatte vedtak om felling når bestanden ligger under nasjonalt fastsatt bestandsmål og fra Kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling og kvotejakt av eget tiltak eller etter søknad. MEN: beslutningene skal skje i nær dialog med nemndene Regionale forvaltningsplaner skal sendes Miljødirektoratet til uttalelse før den vedtas av RRN. Avgjør hvilken FM som skal være sekretariat for den enkelte RRN Miljøverndepartementet er klageinstans for nemndenes vedtak, men Miljødirektoratet skal gis anledning til å gi «..en faglig tilrådning..».

21 Rovdyrforliket av 17. juni 2011 Styrket overvåking. Beitenæring og lokalbefolkning skal involveres mer aktivt i overvåkingen av rovvilt. Raskere behandling av skadefellingssøknader. Rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger (jerv og gaupe) holdes så nær bestandsmålet som mulig, og forvaltningen iverksetter de tiltak som er nødvendig for å oppnå dette (virkemidler angitt i forliket). Basert på gjennomsnitt av dokumenterte ynglinger tre siste år

22 Klarere skille mellom rovvilt og beiteområder Soneinndelingen skal forvaltes tydeligere Uttak av skadegjører er hovedvirkemiddel i prioriterte beiteområder, og forlikspartene legger til grunn at miljøforvaltningen i større grad enn i dag skal bidra til å effektivisere uttakene «... Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein...»

23 Bjørn Bestandsmålet for bjørn settes til 13 årlige ynglinger. Det skal tilstrebes et jevnere forhold mellom binner og hannbjørn enn i dag og det settes et tak på antall hannbjørn slik at dette ikke skal overstige 1,5 ganger antallet binner. Dog ikke slik at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområdene. Antall binner settes til 6,5 pr. yngling. Dette betyr 16,25 bjørner per yngling og maksimalt 211,25 bjørner totalt for hele landet. Utenfor prioriterte yngleområder skal det gis økt adgang til lisensfelling av hannbjørner slik at forekomsten av disse i prioriterte beiteområder reduseres. 23

24 Fordeling på forebyggende tiltak (husdyr) Millioner kroner Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

25 Ny FKT forskrift Trådte i kraft 1. januar 2013 Viktigste punkter: Tiltak med direkte tapsreduserende effekt Tilsynsaktivitet i seg selv skal ikke lenger støttes økonomisk, kun i kombinasjon med andre tiltak Ikke prioritere midler til el.overvåking uten i tilfeller hvor det er behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget Nasjonale satser for tidlig nedsanking og hjemmebeite

26 Seterdrift og rovdyr Dyra ofte innomhus eller innenfor gjerder om natta når de fleste rovviltangrepene skjer Både for eget og annet beitebasert husdyrhold er det aktive seterbruket positivt gjennom at det er folk og aktivitet i fjellet. Dette kan muligens minske risikoen for angrep og helt sikkert bidra til at skader blir oppdaget raskere Rovdyravvisende gjerder kan være aktuelt rundt setervoller/nattkveer. OBS: forskjellige krav til gjerdene i Norge og Sverige Radiobjeller/Find my sheep kan være aktuelt på kviger o.l. som går fritt på utmarksbeite Aktuelt å legge jerveåter ved setra vinterstid Storfe ikke utsatt for jerv og gaupe. De er også et mer krevende bytte for ulv og bjørn. Relativt få dokumenterte rovdyrskader på storfe og geit i Norge i nyere tid

27

28 Skadegjørere på geit og storfe Antall geiter Geiter dokumentert/antatt drept av fredet rovvilt 2003 dd Antall storfe Storfe dokumentert/antatt drept av fredet rovvilt 2003 dd 0 Gaupe Jerv Kongeørn Ulv Bjørn Fredet Skadegjører rovvilt 0 Gaupe Jerv Kongeørn Ulv Bjørn Fredet rovvilt Skadegjører Tall fra rovbase. Av 100 geiter undersøkt av SNO er 61 dok/antatt drept av fredet rovvilt. Av 362 undersøkte storfe er 28 dok/antatt rovvilttatt.

29 Figurtekst: Ulveflokker og revirmarkerende par av ulv i Skandinavia i perioden 1.oktober 28.februar i årene 1998/ /

30

31

32 Hva Sverige gjør er avgjørende! Proposisjonen som den svenske regjeringen har lagt fram legger til grunn at bestandene av alle de fire store rovdyra nå er mer enn levedyktige («gynnsam bevarandestatus») Forslaget til nye nivåer innebærer nær en halvering av gaupe og ulvebestanden og at bjørnebestanden skal ned på 1/3 av dagens nivå!

33

34 Dagens rovdyrforvaltning og seterdrift er det forenlig? Per i dag er svaret ja Likevel kan det lokalt være betydelige utfordringer, særlig med ulv og bjørn Sau (storfe) som går fritt på utmarksbeite hele sommeren er mer utsatt Ved økende rovviltbestander vil en trolig få flere tilfeller av angrep også på storfe og geit.

35 Takk for oppmerksomheten! Ta gjerne kontakt med meg! Tlf: E post: ol@nsg.no