Elektroniske ressurser

Transkript

1 Elektroniske ressurser Retningslinjer og regelverk Oppdatert: Avsnittet Elektroniske reproduksjoner (1.11.), s. 12 er oppdatert med opplysninger om reproduksjonsår og originalt utgivelsesår Tilføyd tekst under avsnittet Papirkopier fra nett om papirutskrifter av seriehefter : Rettet skrivefeil i eksempel : Oppdatert tekst i kapittelet Integrerende ressurser Oppdatert tekst i kapittelet Utgivelsesår Skiftet eksemplene 15 og 16, oppdatert tekst i eksempel : Slettet lenker til andre håndbøker Oppdatert lenke til LC s autoritetsfil Endringer i henhold til vedtak foretatt av Bibliografisk gruppe: - Oppdatert tekst i avsnittet Lenker mellom poster for periodika. Generering av noter i kapittelet Løpende ressurser - Oppdatert tekst i avsnittet Lenker mellom materialvarianter (776-lenker) i kapittelet Lenke mellom poster BIBSYS Biblioteksystem

2 - Oppdatert tekst i avsnittet Elektroniske reproduksjoner i kapittelet Katalogiseringsregler - Slettet avsnittet Ressurstype og størrelse i kapittelet Katalogiseringsregler - Oppdatert tekst i avsnittet Fysisk beskrivelse i kapittelet Katalogiseringsregler - Oppdatert tekst i avsnittet Elektroniske reproduksjoner i kapittelet Monografier Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

3 Dette dokumentet er utgitt av BIBSYS. Dokumentet må betraktes som en del av BIBSYS Biblioteksystem. BIBSYS BIBSYS gir med dette våre brukere retten til å skrive ut kopi av dokumentet for intern bruk på institusjonen. Det må ikke kopieres fra dokumentet i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Uautorisert reproduksjon, redigering, publisering og salg av dette dokumentet er ikke tillatt. Henvendelser om denne boka kan rettes til BIBSYS Brukerstøtte. Mer informasjon om BIBSYS finner du på Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

4 Innhold Innhold... 4 Innledning... 6 Håndbøker... 7 Hva er en elektronisk ressurs?... 8 Bibliotekbasen eller BIBSYS Emneportal?... 9 Dobbeltregistrering... 9 Status på postene Kat2 for ny tilvekst Importerte poster Egen objektpost Papirkopier fra nett I-analytter Katalogiseringsregler Elektroniske reproduksjoner (1.11) Foreskrevne kilder for opplysningene Utgivelsesår Fysisk beskrivelse Noter 13 Systemkrav (9.7B1) Tilgang/Tilgangsmodus (9.7B1) Kilde for hovedtittelen (.7B3) Sammendrag (1.7B17) Standardnummer Monografier (ISBN) Løpende ressurser (ISSN) Internettsider som bilag til trykte verk. (1.5E1) Lenke mellom poster Serier og flerbindsverk Temahefter Lenker mellom materialvarianter (776-lenker) Lenke mellom post og dokument (nettlenker) Nettlenke til nettdokument Nettlenke til innholdsfortegnelser, sammendrag, etc Serier og flerbindsverk Døde lenker Monografier Informasjonskoder E-bøker - nettmonografier Elektroniske reproduksjoner (e-bøker) Importerte bind i flerbindsverk Løpende ressurser Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

5 Tidsskriftpakker Periodika Informasjonskoder Grunnlag for beskrivelsen (12.0B1) Foreskrevne kilder for opplysningene (12.0B3) Kilde for hovedtittelen (12.7B3) Standardtittel Tittelskifte Lenker mellom poster for periodika. Generering av noter Flere materialvarianter, men bare en variant i Bibliotekbasen Ulik tittel på trykt og online Trykt utgave opphører, fortsetter online Trykte periodika med enkelte hefter i elektronisk form Trykte periodika med enkelte artikler fra heftene lagt ut på nettet Elektroniske periodika (betalingstidsskrift) hvor enkelte artikler er gratis Bestand Integrerende ressurser Koding Tittelskifte og kilde I-analytter Eksempler Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

6 Innledning Denne håndboken behandler bibliografisk håndtering av flere typer elektroniske ressurser og gir noen konkrete råd om hvordan dette skal gjøres i Bibliotekbasen. Det grunnleggende hjelpemiddelet for registreringen er Katalogiseringsregler. Regleverket må brukes av alle som registrerer i bibliotekbasen. Utover katalogiseringsreglene er stoffet hentet fra eksisterende håndbøker i BIBSYS, hovedsakelig håndboksmaterialet for katalog. Denne håndboken fokuserer på det som er spesielt ved behandling av digitale dokumenter. I katalogiseringsreglene betegnes disse som Elektroniske ressurser, og det er denne termen vi vil bruke her. Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

7 Håndbøker Selv om de elektroniske ressursene representerer utfordringer fordi de skiller seg ut fra dokumentene vi er vant til å registrere, må vi holde fast ved de grunnleggende elementene i katalogiseringen. Vi skal: Beskrive Lage gjenfinningsmuligheter Katalogiseringsreglene, MARC-formatet og håndbøkene gjelder her også. Det følgende er en liste over viktige hjelpemidler: 1. Katalogiseringsregler : Anglo-American Cataloguing rules, second ed. 2. utg. - Oslo, Katalogiseringsregler : reviderte regler for Elektroniske ressurser (kapittel 9) og Løpende ressurser (kapittel 12). Oslo, BIBSYS-MARC - Bibliografisk format 4. BIBSYS-vedtak og avvik fra Katalogiseringsregler 5. Hjelpemidler ved registrering i Bibliotekbasen 6. Katalogisering - Eksempelsamling 7. Katalogisering av periodika - Eksempelsamling Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

8 Hva er en elektronisk ressurs? Definisjonen står i Katalogiseringsregler : reviderte regler for Elektroniske ressurser (kapittel 9) og Løpende ressurser (kapittel 12), Oslo, 2004, ordforklaringer. Det følgende er et utdrag: Elektronisk ressurs. Materiale (data og/eller program) som er kodet for behandling av en datamaskin. Dette materialet kan kreve bruk av en ytre enhet med direkte forbindelse til en datamaskin (for eksempel CD-ROM-spiller) eller forbindelse til et datanettverk (for eksempel Internett). Her introduserers to nye dokumentbegreper som er nyttige å kunne: dokumenter med direkte tilgang og dokumenter med fjerntilgang. Dokumenter med direkte tilgang er slike som skal settes inn i en datamaskin eller dennes hjelpeutstyr, f.eks. disketter og CD-ROM. Dokumenter med fjerntilgang er slike som er tilgjengelige via datanettverk, f.eks. Internett. Disse har vi pleid å kalle nettressurser. Kriteriet for å komme inn under begrepet elektronisk ressurs, er at materialet er kodet for behandling av en datamaskin. Både CD-ROM og disketter er eksempler på elektroniske ressurser. Disse kan være publisert både som monografi og som løpende ressurs. Vi betrakter det som monografi når platen/disketten inneholder det endelige dokumentet som ikke skal erstattes av nye oppdaterende plater. Materialet kommer i kategorien løpende ressurs når det kommer nye oppdateringer (plater/disketter) som erstatter de gamle uten planlagt avslutning. De dokumentene vi omtaler som elektroniske tidsskrift og e-bøker er som regel tilgjengelige via fjerntilgang. Men en CD-ROM som utkommer periodisk er både elektronisk og tidsskrift uten at den vanligvis blir omtalt som elektroniske tidsskrift. Betegnelsen elektroniske tidsskrift blir brukt på alle typer elektroniske periodika med fjerntilgang. Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

9 Bibliotekbasen eller BIBSYS Emneportal? I Bibliotekbasen er det i utgangspunktet tillatt å registrere alle typer elektroniske ressurser som man tror brukerne kan ha nytte av. Det er imidlertid naturlig å foreta en avgrensing. Hovedregelen er at samlesider og ressurssider skal registreres i BIBSYS Emneportal, mens elektroniske tidsskrifter og e-bøker registreres i Bibliotekbasen. Databaser er en ressurstype som ofte vil være aktuell både for BIBSYS Emneportal og Bibliotekbasen. Dobbeltregistrering Så lenge vi har to forskjellige baser (BIBSYS Emneportal og Bibliotekbasen) hvor vi kan registrere beslektet eller samme dokumenttype, må vi akseptere at det kan bli inkonsekvens i valg av registreringsbase. I BIBSYS Ask kan du søke i disse basene samtidig. Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

10 Status på postene Kat2 for ny tilvekst Hovedregelen i BIBSYS er at all ny tilvekst skal katalogiseres i henhold til Katalogiseringsregler : Anglo American Cataloguing Rules. Second Edition. BIBSYS importerer større mengder elektronisk materiale for bibliotekene. Objektpostene får status ukatm (såkalte miniposter). Det er et kapasitetsspørsmål å oppgradere disse postene til kat2-status, og vi må regne med at poster vil bli liggende i basen med status ukatm. Poster får ukatm-status ved bruk av kommando Ereg. Importerte poster Poster som blir importert, enten det er fra nye bibliotek eller det er import av poster for elektroniske ressurser, får status ukatm. Det er lavere krav til tilvekst- og miniposter enn til katalogiserte. Du må imidlertid tenke på søkefunksjonalitet når en post har lavere status enn kat2. Hvis gjenfinning av dokumentet økes dersom du endrer eller legger til informasjon på importerte poster, bør du gjøre dette. Minidatahåndboken sier: To minstekrav må alltid oppfylles: Ta med nok opplysninger til at dokumentet blir lett å søke på og lett å kjenne igjen. Når noen siden skal registrere samme bok, må de ut fra det du har lagt inn kunne være sikre på at det virkelig dreier seg om samme dokument. Sørg for at alt er korrekt skrevet, både av hensyn til søkingen og for at det ikke skal lage andre problemer for de som skal bruke den samme posten for sitt eksemplar. Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

11 Egen objektpost Når det finnes parallelle versjoner i trykt og elektronisk versjon av dokumenter, skal hver versjon ha egen objektpost. Dette gjelder både monografier og løpende ressurser. Det skal være separate objektposter for forskjellige elektroniske utgaver av samme verk, f.eks. CD-ROM-versjon og nettversjon. Periodika på nettet fra forskjellige leverandører skal likevel ha en felles post. Dette gjelder selv om leverandørene publiserer i forskjellige formater, f.eks. html og pdf. F.eks. Journal of post Keynesian economics (online) blir levert både i html og i pdf fra EBSCO. Vi registrerer på manifestasjonsnivå. Det vil si at vi registrerer det vi har i hånden, eller det vi ser på skjermen. Papirkopier fra nett Når du katalogiserer papirutskrifter av nettdokumenter, skal disse registreres på egen objektpost. Dette skal gjøres selv om ressursen har en regulær utgivelse i trykt form. Posten for utskriften skal inneholde note om at det er en utskrift og dato for utskriften. 500 $a Utskrift fra vevsiden (6. april 2005) Dersom det foreligger flere papirutskrifter med forskjellig dato, kan samme post brukes. Forholdet uttrykkes i 096 $f, på samme måte som vi håndterer opptrykk. 500 $a Utskrift fra vevsiden (12. desember 2004) 096 $f (Kopiert april 2005) Hvis nettdokumentet som det er tatt en papirutskrift av ikke er et dokument som vil bli oppdatert (for eksempel en pdf-fil), kan det lages en 776-lenke mellom postene for nettutgaven og utskriften, såfremt nettdokumentet også er registrert i basen. Det lages også 776-lenke mellom postene for nettutgaven og en evt. trykt utgave, hvis disse er registrert i basen. Men det skal ikke lages 776-lenke mellom postene for en utgitt trykt utgave og en papirutskrift av et nettdokument. Papirkopier av hefter i en online-monografiserie skal registreres med serietittelen i 440. Det skal ikke opprettes seriepost for disse papirkopiene. Det lages 776-lenke mot det motsvarende heftet i elektronisk form. I-analytter Dersom vi analyserer dokumenter som foreligger i både elektronisk og trykt form, må det lages egne poster for trykt og elektronisk versjon på linje med all annen registrering i basen. Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

12 Katalogiseringsregler Å katalogisere elektroniske ressurser er ikke så veldig annerledes enn å katalogisere andre materialformer. Katalogiseringsreglene gjelder. Som for annet materiale finnes det også her vedtak og avvik. For å vite hvilke kapitler i katalogiseringsreglene som skal følges, må du vite hva slags materiale som du skal katalogisere. Det kan være aktuelt å konsultere flere kapitler for en og samme ressurs. Hvis du har en CD-ROM som utkommer med oppdateringer med jevne mellomrom, dvs. den utkommer periodisk, er både kapittel 9 og 12 aktuelle. Hvis du for eksempel har en elektronisk kartserie på nett, kan både kapittel 3, 9 og 12 være aktuelle. Hvis du har en elektronisk ressurs som du har funnet ut er en e-bok, vil både kap. 2 og 9 være aktuelle Katalogiseringsreglenes kapittel 9 (Elektroniske ressurser) og 12 (Løpende ressurser) har gjennomgått en fullstendig revisjon i Disse er utgitt i et eget hefte, (se kapittelet Håndbøker ) og skal brukes i stedet for kapittel 9 og 12 i Katalogiseringsregler, Revisjonen av kapittel 9 og 12 har ført med seg endringer i enkelte andre kapitler også. Disse er tatt med i samme hefte. Det er spesielt viktig å merke seg del II. Ordningsord, standardtitler og henvisninger og Bilag D Ordforklaringer - tillegg. Elektroniske reproduksjoner (1.11) Elektroniske ressurser kan være reproduksjoner av et trykt dokument, eller de kan være såkalt born digital, eller født digital som vi kan kalle det på norsk. Det vil si at den elektroniske ressursen er produsert elektronisk fra grunnen av og man kan ikke vise til en tilsvarende trykt versjon. (Eksempel 27) Hvordan vet man om en elektronisk ressurs er en elektronisk reproduksjon eller om det er genuint elektronisk? Man må se på dokumentet når man har fått tilgang. Hvis man, ved visning av dokumentet på skjermen, kjenner igjen form og layout fra den trykte originalen, må vi kunne gå ut fra at det dreier seg om en elektronisk reproduksjon. I slik tilfelle må man konsultere prf 1.11 Faksimiler, fotokopier og andre reproduksjoner. Denne sier at reproduksjoner skal beskrives etter reglene for reproduksjonen, ikke originalen. Opplysninger om originalen settes i note, med unntak av originalt utgivelsesår som registreres i 260 $c. Et eventuelt reproduksjonsår settes i note, f.eks. 500 Elektronisk reproduksjon (2009) For elektroniske reproduksjoner av monografier (e-bøker) brukes kapittel 9. For elektroniske reproduksjoner av løpende ressurser (elektroniske tidsskrift ) brukes kapittel 9 og 12. Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

13 Foreskrevne kilder for opplysningene Foreskreven kilde for tittel og angivelse av ansvarshavende for elektroniske ressurser er hovedkilden for opplysningene, eller informasjon utgitt av utgiver, forfatter, e.l. (9.0B2). Hvis ressursen du katalogiserer ikke har angitt tittel, men denne fins på trykt utgave, må tittelen settes i skarpe klammer [ ]. Utgivelsesår Vi behandler elektroniske ressurser likt med trykte ressurser her. Det vil si at utgivelsesår i MARC-felt 260 $c, tas med for elektroniske monografier som er tilgjengelige via Internett. Opplysningene sløyfes for periodika, men benyttes for integrerende ressurser. Se Katalogiseringsregler : reviderte regler for Elektroniske ressurser. Bilag D Ordforklaringer. World Cat er en god verifiseringskilde for å finne startåret på integrerende ressurser. Fysisk beskrivelse Det er valgfritt om man vil angi omfang til en elektronisk ressurs som er tilgjengelig gjennom fjerntilgang. Vi registrerer fysisk beskrivelse for dokumenter med direkte tilgang, for eksempel CD-ROM eller disketter. BIBSYS bruker valgfri regel for 9.5B1. Vi angir den spesifikke typen fysisk lagringsmedium med konvensjonelle (populære) betegnelser. 1 CD-ROM 4 CD-ROM-er 1 diskett Noter Systemkrav (9.7B1) I følge katalogiseringsreglene skal note om systemkrav registreres hvis opplysningene er lett tilgjengelige. I bibliotekbasen er noten frivillig. 500 $a Systemkrav: Acrobat-leser for å lese på skjerm eller skrive ut de enkelte artiklene. 500 $a Systemkrav: Adobe Acrobat Reader Se katalogiseringsreglene for flere eksempler. Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

14 Tilgang/Tilgangsmodus (9.7B1) Noten forteller hvordan vi får tilgang til dokumentet. BIBSYS har valgt å bruke formen Tilgang via fremfor Tilgangsmodus. Eksempler på noter: 500 $a Tilgang via World Wide Web 500 $a Tilgang via Verdensveven 500 $a Tilgang via Internett (ftp) For flerbindsverk og monografiserier er det ikke alltid gitt URI til flerbindsverket eller serien som sådan, men bare til de enkelte bind. (Eksempel 14) I slike tilfeller registreres det note om tilgangsmodus på posten for verket eller serien slik: 500 $a Tilgang via Verdensveven, se de enkelte bind Kilde for hovedtittelen (.7B3) Regelverket gir mange muligheter for hvor du kan hente tittelen. 9.0B1 sier hva hovedkilden for opplysningene er. Hvilken kilde som er brukt, skal angis i note (9.7B3 eller 12.7B3). MARC-felt 599 brukes for å registrere kilde for hovedtittelen. Dette ble vedtatt i 2004, og du vil derfor finne mange kildenoter som er registrert i MARC-felt 500. Noten om kilde for beskrivelsen skal være generell, men vi registrerer dato når beskrivelsen bygger på en vevside. Hvis beskrivelsen for eksempel bygger på et spesifikt hefte, er nummeret for dette en tilstrekkelig angivelse av kilden. Det har vært praksis i BIBSYS å registrere dato i formen (ÅÅÅÅ-MM-DD). Katalogiseringsreglene bruker ofte dato skrevet ut som tekst, for eksempel (16. juni 2005). Reglene angir ikke én spesifikk måte å skrive dato på, og katalogisator har en viss valgfrihet her. 599 Tittel fra ABI s hjemmeside (sett 8. juni 2004) 599 Tittel fra tittelskjermbildet (sett 8. juni 2004) 599 Tittel fra hjemmesiden (sett 8. juni 2004) 599 Tittel fra trykt utgave 599 Kilde: 14(1979)nr 5 I tillegg til anvisningene i katalogiseringsreglene, har BIBSYS laget retningslinjer som er beskrevet i BIBSYS-MARC, felt 500 og 599. Sammendrag (1.7B17) BIBSYS har avvik til Felt for noter i katalogiseringsreglene 1.7B17, og registrerer ikke sammendrag på den bibliografiske posten. Opplysninger om sammendrag o.a. som finnes på Internett kan lenkes til posten ved hjelp av URI. Bruk kommando Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

15 NETT til dette. Slike opplysninger, kalt innholdsinformasjon, blir også importert til en egen database og lenket til den aktuelle objektposten ved hjelp av ISBN. Se mer om dette i håndboka Katalog. Standardnummer I henhold til regelverket for ISBN og ISSN skal ulike materialvarianter ha egne numre. Ulike elektroniske materialvarianter skal også ha egne numre, f.eks. PDFversjon og HTML-versjon. Når vi har en trykt og en elektronisk versjon av samme dokument oppstår det ofte spørsmål om hva man registrerer hvor når det gjelder standardnummer. Her er en oppsummering av hvordan man forholder seg: Monografier (ISBN) På posten for den trykte skal ikke ISBN for elektronisk versjon registreres, verken i 020 $a eller i $z. På posten for den elektroniske versjonen skal ISBN for den trykte ikke registreres, verken i 020 $a eller i $z. I noen tilfeller vil ISBN for den trykte ligge i 020 $z. Den kommer inn i forbindelse med import og skal ikke slettes. Løpende ressurser (ISSN) På posten for den trykte versjonen skal ikke ISSN for den elektroniske versjonen registreres, verken i 022 $a eller i $y. På posten for den elektroniske versjonen kan ISSN for den trykte registreres 022 $y. Av hensyn til import av løpende elektroniske ressurser er det ønskelig at dette blir gjort. Hvis det på importerte poster finnes ISSN for den trykte i 022 $y allerede, er det svært viktig at denne ikke slettes. Den har en viktig funksjon i forbindelse med import av løpende elektroniske ressurser. Internettsider som bilag til trykte verk. (1.5E1) Eksempel 7 og 8. Selv om bilaget er en internettside, behandler vi den ikke annerledes enn andre bilag. Se Katalogiseringsregler 1.5E. Alternativene a eller b er aktuelle. Alternativene c og d er ikke tilrådelig å bruke fordi det ikke er muligheter for å registrere URI for bilag på posten for det trykte hoveddokumentet. Når trykte verk har bilag som bare foreligger som en internettside, må du selv vurdere om du skal katalogisere bilaget som eget dokument (1.5E1 alternativ a) og lage note om tilhørigheten, eller om du vil lenke det til hoveddokumentet etter flerbindsverkmetoden (1.5E1 alternativ b). (Se eksempel 7) Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

16 Læreverk har ofte ressurssider på nettet. Noen ganger blir det vanskelig å lenke fordi verket fins i forskjellige språkutgaver (bokmål og nynorsk), eller det fins flere utgaver av verket. I slike tilfeller kan det være vanskelig å lenke ressurssiden eksplisitt til ett av disse hierarkiene. Da kan du i stedet registrere egen post for ressurssiden, og lage bi-innførsel på tilknyttet verk. (Se eksempel 8). Et bilag kan være både monografi og løpende ressurs. Hvis et slikt bilag blir oppdatert i ny og ne, ofte eller sjelden, er den en integrerende ressurs og skal kodes som sådan. (008 $b z). Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

17 Lenke mellom poster Serier og flerbindsverk Elektroniske ressurser som består av flere selvstendige deler skal behandles som serier eller flerbindsverk på samme måte som for eksempel trykte dokumenter. Det skal være en viss parallellitet i dokumentbeskrivelsen, og det skal lages lenker mellom helhet og del. Se håndboken Lenking av serier og flerbindsverk Temahefter Hvis du har et temahefte av en elektronisk ressurs som du ønsker spesiell innførsel på, følger du Hjelpemidler ved registrering i Bibliotekbasen kapittel 2, Lenkeserier, temahefter av tidsskrifter og enkeltbind av årbøker Lenker mellom materialvarianter (776-lenker) Hvis du registrerer en elektronisk ressurs, og det samme dokumentet (i samme utgave) finnes også i trykt form, skal det være lenke mellom det elektroniske og det trykte. Riktig MARC-felt er 776 for registrering av denne typen lenker. Lenking mellom materialvarianter bruker vi både på løpende ressurser og monografier. For monografier brukes 776 fortrinnsvis når den elektroniske versjonen er en reproduksjon av trykt utgave. Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

18 Lenke mellom post og dokument (nettlenker) For å opprette lenke mellom post og ressurs/dokument på nettet (såkalte nettlenker), må man registrere URI ved hjelp av kommando NETT. (Se håndboka Nettdokumenter). Det er viktig at man registrerer korrekt URI, ikke bare syntaktisk korrekt, men at den URI en man registrerer faktisk gjelder det nettdokumentet som er beskrevet på posten. Man skal ikke registrere URI for en korporasjons hjemmeside når man katalogiserer et dokument som korporasjonen har lagt ut på nettet. Hovedregelen er at URI skal vise direkte til ressursen som er beskrevet i den bibliografiske posten. Dersom lenking direkte til ressursen medfører vesentlige ulemper, for eksempel at lenken blir mindre bestandig eller at man går glipp av sammendrag eller arkiv på en tidsskriftside, kan katalogisator allikevel velge å lenke til en omslgasside/container eller til en tidsskriftside. Eksempler på sider det kan lenkes til: Omslagsside/container Startside Metadataside Arkivside Tidsskrifters hjemmeside Nettlenke til nettdokument På poster for nettressurser er det bare URI en som gjelder selve nettressursen som kan registreres. Feltet Ressursinnhold sier hvilken type ressurs lenken går til. Lovlige verdier i feltet Ressursinnhold for poster for nettressurser er: Fulltekst og Database. Nettlenke til innholdsfortegnelser, sammendrag, etc. URI til innholdsfortegnelser, sammendrag, etc. kan bare registreres på poster for trykte dokument. Lovlige verdier i feltet Ressursinnhold for trykte dokument er: Innholdsfortegnelse, Anmeldelse, Sammendrag, Forfatterveiledning, Omtale av forfatter, Forlagets beskrivelse (kort), Forlagets beskrivelse (lang), Utdrag fra dokument. Serier og flerbindsverk For serier og flerbindsverk uten egen URI, men hvor hvert bind/hefte har egen URI, kan det ikke lages lenke til selve serien eller flerbindsverket. (Eksempel 14 og 28). I slike tilfeller lages det note på den overordnede posten som beskriver dette. 500 $a Tilgang via Verdensveven, se de enkelte hefter Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

19 500 $a Tilgang via Verdensveven, se de enkelte bind Døde lenker Av og til kommer man over poster i Bibliotekbasen med døde lenker, det vil si at når man klikker på dem kommer det opp meldinger av typen Not found. Årsaken til dette kan være flere. URI kan være endret eller dokumentet kan være fjernet fra nettet eller fra en pakke i abonnement. Når man kommer over døde lenker, må den nye URI en letes opp og registreres. Hvis det viser seg at dokumentet er fjernet fra nettet, må man vurdere om hele posten skal slettes. Dette med døde lenker er et vanlig problem for gratis-ressurser. Institusjoner som er medlemmer av BIBSYS har ansvar for at gratis-ressurser de selv har publisert, blir oppdatert m.h.t. nettlenken når det er nødvendig. Uansett skal poster som gjelder pliktavleverte dokumenter ikke slettes selv om dokumentet er fjernet fra nettet og URI en er blitt inaktiv. Nasjonalbiblioteket har en egen ordning for registrering av URI (URN) fordi de ikke alltid har lov til å vise dokumentet til andre. Eksempel 25. Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

20 Monografier Av monografier finnes flere typer. For det første er det de vi omtaler som e-bøker. Disse er ofte elektroniske reproduksjoner av trykte bøker. De vi omtaler som nettmonografier kan f.eks. være et verk av Henrik Ibsen eller Martin Luther som er digitalisert og lagt ut på Verdensveven i html-format. Men det finnes også andre monografier. Et enkeltstående kart på Verdensveven (Eksempel 9), et atlas på CD- ROM (Eksempel 21), et dataspill på CD-ROM (Eksempel 5), en rapport i rtf eller pdfformat tilgjengelig på Verdensveven (Eksempel 2). Informasjonskoder Monografier skal alltid ha koden 008 $b v uansett materialform. Verdi 008 $b e registreres i tillegg dersom ressursen er utstyrt med tilleggsfunksjoner. Tilleggsfunksjoner kan være at man kan bla, understreke, legge inn bokmerke eller søke i teksten i dokumentet. Vanlige e-bøker, f.eks. fra Ebrary eller Netlibrary som vi importerer får lagt på denne koden automatisk ved import. Andre koder fra 008 $b brukes når de er relevante. E-bøker - nettmonografier Nettmonografier og e-bøker betraktes som synonyme begreper. Vi har brukt e-bøker om dokumenter vi importerer over nett fra en kommersiell leverandør, men katalogiseringsmessig er det ikke vesentlig forskjell på disse dokumentene og andre elektroniske monografier (for eksempel hovedoppgaver) som vi registrerer. Det finnes ingen entydig definisjon av en e-bok, men den kan beskrives slik: Den har som regel gjengitt omslaget til den trykte versjonen, har eget ISBN, såkalt e-isbn, og opplysninger om terms of use. Innholdsfortengelsen er klikkbar og man kan bla fra side til side med en klikkbar pil el.l. (Eksempel 1, 3, 4, 27, 28 og 29). Vanlige monografityper fra ikke-kommersiell leverandør Doktorgradsavhandlinger (Eksempel 6) Enkeltbind i institusjonsserier (Eksempel 6, 25) Enkeltrapporter Disse vil også i enkelte tilfeller bli betraktet som e-bøker. Et vanlig format for disse er pdf. Elektroniske reproduksjoner (e-bøker) Elektroniske ressurser kan være elektroniske reproduksjoner av en trykt versjon, eller Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,

21 de kan være såkalt born digital, eller født digital som vi kan kalle det på norsk. Det vil si at den elektroniske ressursen er produsert elektronisk fra grunnen av og man kan ikke vise til en tilsvarende trykt versjon. (Elektronisk reproduksjon: Eksempel 4, Født digital : Eksempel 27) Når vi har en e-bok som bygger på en original i trykt form snakker vi om elektroniske reproduksjoner. Når bibliotekene kjøper e-bøker fra forskjellige leverandører følger det gratis med MARC-poster som blir importert til Bibliotekbasen. Det er ofte vanskelig få klar beskjed fra leverandørene hvilken standard disse postene følger. Når det gjelder Netlibrary, som er en avdeling av OCLC, har vi fått brakt på det rene at de følger Library of Congress Rule Interpretations (LCRI) hvor det er et avvik til 1.11A. I LCRI presiseres det følgende: 1.11A. A reproduction is a manifestation that replicates an item (or a group of items) or another manifestation (e.g., a reprint with no changes) that is intended to function as a substitute. The reproduction may be in a different physical format from the original. Reproduction is generally a mechanical rather than an intellectual process. The physical characteristics of the reproduction such as color, image resolution, or sound fidelity are influenced by the particular process used to create it, and therefore may differ from those of the original. Reproductions are usually made for such reasons as the original's limited availability, remote location, poor condition, high cost, or restricted utility. Cataloger judgment will be required to distinguish electronic reproductions from electronic republications or simultaneous publication in analog and digital form (only reproductions are covered by this LCRI) Av ressurshensyn importerer BIBSYS disse postene som de er. Vi har verken maskinell eller manuell bearbeiding av dem. Disse postene har status ukatm (miniposter). Når du kommer over slike poster, kan du velge å la dem være som de er. Du kan oppgradere dem til kat2-status hvis du vil, men da må du følge reglene som de er. For å lage riktig beskrivelse for den elektroniske reproduksjonen, må den elektroniske reproduksjonen konsulteres. Hvis du primærregistrerer elektroniske reproduksjoner fra grunnen av skal du følge hovedreglene. Etter at de reviderte kapitlene 9 og 12 ble utgitt er prf 9.5 endret i AACRII, slik at det er valgfritt å registrere omfang og spesiell materiabetegnelse. Importerte bind i flerbindsverk Bibliotek som ønsker import av e-bøker forplikter seg til å foreta nødvendig etterarbeid (dublettkontroll og rydding i flerbindsverk). Eksempel 28 og 29. Når det gjelder flerbindsverk, pleier ikke leverandørene å lage MARC-post for Elektroniske ressurser - Retningslinjer og regelverk,