MERK: Møtested og tidspunkt!

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Innherred Produkter Dato: Tid: 12:00 MERK: Møtested og tidspunkt! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: [email protected] Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 100/08 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte PS 101/08 PS 102/08 PS 103/08 PS 104/08 PS 105/08 PS 106/08 PS 107/08 PS 108/08 Referatsaker Sjøgata 2 - Utskifting av ledninger - Forprosjekt Elberg/Gamle kongeveg - Utskifting av avløpsledninger - Forprosjekt Forslag til endringer i valgloven og kommuneloven - høring TV-aksjonen Blå Kors Søknader om økonomisk støtte Krav om opprettelse av billighetserstatning til barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterhjemsbarn Næringsbygget på Røstad - makeskifte med Innherred Produkter AS PS 109/08 Naboer AB - forlengelse av aksjonæravtale PS 110/08 PS 111/08 PS 112/08 PS 113/08 PS 114/08 Kjøp av Staup Ombyggingskostnader - NAV-kontoret i Levanger - Finansiering Feiergebyr - nye satser. Byggeregnskap 2008 bygg og eiendom - Utbedring diverse barnehager i perioden 2003 til Økonomiplan Levanger kommune Orienteringer: Innherred Produkter v/nils M. Sellgren Levanger, den 11. september 2008 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 100/08 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte PS 101/08 Referatsaker RS 14/08 Skjenkebevillingskontroller i uke RS 15/08 Frosta kommune tar 20% av garantiansvaret i forbindelse med låneopptak Leva-Fro AS RS 16/08 Tilbakemelding på barneverntjenestens rapportering 2. kvartal av 77

3 Levanger kommune Sakspapir SJØGATA 2 - UTSKIFTING AV LEDNINGER - FORPROSJEKT Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Sandvik [email protected] Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen NOTAT Vedr. vedtak i formannskapet I PS 88/08 og 89/08 blir det bedt om utredning til å legge fjernvarme samtidig med rør for vann og avløp. Det kan virke som dette er en god ide og at det er mye å spare rent anleggsteknisk på samkjøring av dette. Dette er ikke tilfelle fordi VA-ledninger og fjernvarme ikke kan ligge i samme grøft da fjernvarme ligger mye grunnere enn VAledninger. Dersom en tenker seg at fjernvarme legges på siden av VA-ledningene, vil det bli en svært bred grøft med store mengder gravemasse som tar stor plass. Dette er vanskelig å sent arbeid. Det går mye fortere å grave for VA-ledningene først, legge igjen grøfta og grave en ny grøft for fjernvarme på siden. Det blir mindre masse å håndtere, og det går fortere og blir billigere. Den eneste gevinsten ved å legge samtidig er kostnadene ved oppretting av topplag, det være seg veg, plen eller annet. I Sjøgata er det snakk om felles trase i ca. 100 m. Ved graving for fjernvarme må det graves opp ca. 400 m 2 av gata. Kostnadene med å grave opp og reetablere forsterkningslag, bærelag og slitelag(asfalt) er beregnet til kr Dette er et svært lite beløp i forhold til totalkostnadene med legging av fjernvarmeledninger fra Røstad til Sykehuset/Moan. Det har vært kontakt med Biovarme AS vedr. planer for utbygging av fjernvarmenett. Når dette skal skje er uvisst og vil bl.a. avhenge av hva som skjer på havneområdet. Biovarme har planer for 2 alternative ledningstraseer hvorav en går i Sjøgata. På direkte spørsmål svarer Biovarme at vi ikke bør avvente graving for VA-ledninger i Sjøgata i påvente av avklaring på ledningstrase for fjernvarme. 3 av 77

4 På Elberg ligger det aller meste av ledningstraseen utenfor veg så her er det enda mindre å spare på samkjøring da det kun er reetablering av plen og flytting av busker og trær som i motsatt fall må gjøres 2 ganger. Innherred Biovarme har ikke kapital til å bygge ut fjernvarmeledninger i området. Kommunen har heller ikke kapital til å bygge ut fjernvarmenett da det ikke er noen definert kommunal oppgave. Fylkesmannens miljøvernavdeling har gitt pålegg om at kloakkutslipp til Levangerelva skal være null innen 2009, så det er svært viktig at dette anlegget blir gjennomført så snart som mulig. Levanger Bjørn Sandvik Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Jostein Trøite (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: Formannskapet ber rådmannen utrede og legge rør for fjernvarme samtidig med rør for vann og avløp. Plan for gjennomføring og finansiering legges fram til politisk behandling før arbeidet med vann og avløp settes igang. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak, med tillegg fremmet i møtet, enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Det framlagte forprosjekt for Sjøgata 2 med en kostnadsramme på kr godkjennes. 2. Anlegget finansieres som følger fra investeringsbudsjettet med kr : 6630 Budsjett 2008 Levanger sentrum kr Avslutning av regnskap kr Formannskapet ber rådmannen utrede og legge rør for fjernvarme samtidig med rør for vann og avløp. Plan for gjennomføring og finansiering legges fram til politisk behandling før arbeidet med vann og avløp settes i gang. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det framlagte forprosjekt for Sjøgata 2 med en kostnadsramme på kr godkjennes. 2. Anlegget finansieres som følger fra investeringsbudsjettet med kr : 6630 Budsjett 2008 Levanger sentrum kr Avslutning av regnskap kr Vedlegg: 1 Sjøgata 2 - Utskifting av ledninger - Forprosjekt - kart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I Levanger sentrum gjenstår to kvartal som ikke har separerte avløpsledninger. Det er Sjøgata fra Holbergs gate til Tollbugata og Holbergs gate mellom Sjøgata og Kirkegata. Vannledningene er også av eldre dato og moden for utskifting. Det er også ønskelig med en styrking av vannforsyningen til havna og Røstadområdet. 4 av 77

5 Kostnadene med utskifting av VA-ledningene i Sjøgata og Holbergs gate er beregnet til kr Materiell kr Graving av grøft Istandsetting av veg Rigg og drift Uforutsett Prosjektering/Byggeledelse Sum kr Vurdering: Ved gjennomføring av dette prosjektet vil alt avløp i Levanger sentrum være separert. Vannforsyningen til havna og Røstad vil bli styrket ved at vannledningen i Sjøgata skiftes ut til en større dimensjon. Anlegget er kostnadsregnet til kr ,- og kan finansieres på følgende måte fra investeringsbudsjettet: 6630 Budsjett 2008 Levanger sentrum kr Avslutning av regnskap kr av 77

6 Levanger kommune Sakspapir ELBERG/GAMLE KONGEVEG - UTSKIFTING AV AVLØPSLEDNINGER - FORPROSJEKT Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Sandvik [email protected] Arkivref: 2008/ /M32 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen NOTAT Vedr. vedtak i formannskapet I PS 88/08 og 89/08 blir det bedt om utredning til å legge fjernvarme samtidig med rør for vann og avløp. Det kan virke som dette er en god ide og at det er mye å spare rent anleggsteknisk på samkjøring av dette. Dette er ikke tilfelle fordi VA-ledninger og fjernvarme ikke kan ligge i samme grøft da fjernvarme ligger mye grunnere enn VAledninger. Dersom en tenker seg at fjernvarme legges på siden av VA-ledningene, vil det bli en svært bred grøft med store mengder gravemasse som tar stor plass. Dette er vanskelig å sent arbeid. Det går mye fortere å grave for VA-ledningene først, legge igjen grøfta og grave en ny grøft for fjernvarme på siden. Det blir mindre masse å håndtere, og det går fortere og blir billigere. Den eneste gevinsten ved å legge samtidig er kostnadene ved oppretting av topplag, det være seg veg, plen eller annet. I Sjøgata er det snakk om felles trase i ca. 100 m. Ved graving for fjernvarme må det graves opp ca. 400 m 2 av gata. Kostnadene med å grave opp og reetablere forsterkningslag, bærelag og slitelag(asfalt) er beregnet til kr Dette er et svært lite beløp i forhold til totalkostnadene med legging av fjernvarmeledninger fra Røstad til Sykehuset/Moan. Det har vært kontakt med Biovarme AS vedr. planer for utbygging av fjernvarmenett. Når dette skal skje er uvisst og vil bl.a. avhenge av hva som skjer på havneområdet. Biovarme har planer for 2 alternative ledningstraseer hvorav en går i Sjøgata. På direkte spørsmål svarer Biovarme at vi ikke bør avvente graving for VA-ledninger i Sjøgata i påvente av avklaring på ledningstrase for fjernvarme. 6 av 77

7 På Elberg ligger det aller meste av ledningstraseen utenfor veg så her er det enda mindre å spare på samkjøring da det kun er reetablering av plen og flytting av busker og trær som i motsatt fall må gjøres 2 ganger. Innherred Biovarme har ikke kapital til å bygge ut fjernvarmeledninger i området. Kommunen har heller ikke kapital til å bygge ut fjernvarmenett da det ikke er noen definert kommunal oppgave. Fylkesmannens miljøvernavdeling har gitt pålegg om at kloakkutslipp til Levangerelva skal være null innen 2009, så det er svært viktig at dette anlegget blir gjennomført så snart som mulig. Levanger Bjørn Sandvik Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Jostein Trøite (SV) fremmet følgende tilleggsforslag: Formannskapet ber rådmannen utrede og legge rør for fjernvarme samtidig med rør for avløp. Plan for gjennomføring og finansiering legges fram til politisk behandling før arbeidet med vann og avløp settes igang. Avstemning: Rådmannens forslag til vedtak, med tillegg fremmet i møtet, enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Det framlagte forprosjekt for Elberg/Gamle kongeveg med en kostnadsramme på kr godkjennes. 2. Anlegget finansieres som følger fra investeringsbudsjettet med kr : 6630 Budsjett 2008 Utskifting av ledninger kr Avslutning av regnskap kr Formannskapet ber rådmannen utrede og legge rør for fjernvarme samtidig med rør for avløp. Plan for gjennomføring og finansiering legges fram til politisk behandling før arbeidet med vann og avløp settes i gang. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det framlagte forprosjekt for Elberg/Gamle kongeveg med en kostnadsramme på kr godkjennes. 2. Anlegget finansieres som følger fra investeringsbudsjettet med kr : 6630 Budsjett 2008 Utskifting av ledninger kr Avslutning av regnskap kr Vedlegg: 1 Elberg/Gamle kongeveg - Utskifting av avløpsledninger - Forprosjekt - Kart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Fylkesmannens miljøvernavdeling har bedt om at områder med overløp til ferskvann prioriteres i forbindelse med separering av avløpsnettet. Dette er i samsvar med kommunens prioritering, og med bakgrunn i dette er det gjennomført 2 etapper med utskifting av vann- og avløpsledninger som omfatter området fra krysset Elverhøyvegen/ Gamle kongeveg og opp til Jamtvegen. Plan for separering og utskifting av avløpsledningene på Elberg foreligger, og anbudsdokumenter er under utarbeidelse. 7 av 77

8 Kostnadene med utskifting av avløpsledninger langs Gamle kongeveg/elberg er beregnet til kr Materiell kr Graving av grøft Omfyllingsmasser Istandsetting av veg Rigg/drift Uforutsett Prosjektering/byggeledelse Sum kr Vurdering: Avløpsvannet går fortsatt samlet til Elberg pumpestasjon, noe som medfører store vannmengder i perioder. Dette fører igjen til store pumpekostnader og rensekostnader samt hyppig e overløp til Levangerelva. Separering og utskifting av avløpsledninger vil ha en klar miljømessig gevinst, men også en økonomisk gevinst. Levanger kommune har også planer om å separere alle avløpsledninger i kommunen, og dette prosjektet er slik en del av dette. Anlegget er kostnadsregnet til kr og kan finansieres på følgende måte fra investeringsbudsjettet: 6630 Budsjett 2008 Utskifting av ledninger kr Avslutning av regnskap kr av 77

9 Levanger kommune Sakspapir FORSLAG TIL ENDRINGER I VALGLOVEN OG KOMMUNELOVEN - HØRING Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås [email protected] Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Levanger formannskap /08 Arbeidsgruppas forslag til vedtak: Valgloven: 8-1 punkt 1. Levanger kommune er enig i at tidspunktet kan settes til kl 2100 som siste frist for at forhåndsstemme skal ha kommet inn til valgstyret. 8-1 punkt 4 Kommunen er enige i at velgere som oppholder seg innenriks og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, kan avgi stemme fra 1.juli og fram til forhåndsstemmegivningen starter 10. august i valgåret. 9-2 Kommunen er enige i valg på 2 dager kan gjennomføres dersom minst1/3 av kommunestyrets medlemmer går inn for det. Det forutsettes at åpningstiden på søndag er kortere enn på valgdagen. 9-3 Kommunen er enige i at minst 1/3 av kommunestyrets medlemmer kan vedta å holde valglokalene åpne lenger enn valgstyret har vedtatt. (Stemmegivningen må ikke foregå senere enn kl 21 valgdagen) 9-9 Kommunen støtter at offentliggjøring av noe valgresultat ikke må skje før kl 21 på valgdagen Kommunen er enige i tidspunktet 21. (En konsekvens av endringene over) Kommunen har ingen innvendinger til at kommunene etter nærmere regler gitt av departementet, kan motta valgobservatører. Staten må dekke eventuelle økte kostnader dette medfører Kommunen er enige i at det kan vedtas gebyr dersom reglene for offentliggjøring av valgresultatet ikke overholdes. Det ble diskutert en del av det som er berørt i høringsdokumentet, uten at det er foreslått lovendringer på disse punktene. Dette gjelder bl. a. valgagitasjon utenfor valglokalet, bruk av stemmesedelkonvolutter, retting av stemmesedler, legitimasjonsplikt, 9 av 77

10 sammensetning av stemmestyrene m. m. Levanger kommune er enige i at det ikke er grunnlag for lovendringer på noen av disse områdene. Endring av Kommuneloven Kapitel 6 A / Folkeavstemminger: Kommunene har i dag adgang til å gjennomføre lokale rådgivende folkeavstemminger. Det er ingen innvendinger mot at dette tas inn i - og tydeliggjøres i kommuneloven. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1 Gruppas notat, datert Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Det nedsettes en gruppe med følgende medlemmer: Hans Heieraas, Nina Bakken Bye og Jostein Trøite. Gruppas forslag til uttalelse legges fram for formannskapet til behandling. Formannskapssekretæren kaller gruppa inn til første møte. Avstemning: Forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. VEDTAK: Det nedsettes en gruppe med følgende medlemmer: Hans Heieraas, Nina Bakken Bye og Jostein Trøite. Gruppas forslag til uttalelse legges fram for formannskapet til behandling. Formannskapssekretæren kaller gruppa inn til første møte. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kommunal og regionaldepartementets brev, datert 27. juni Høringsnotat PDF Saksopplysninger: Kommunal- og regionaldepartementet har sendt ut høringsnotat med forslag til enkelte endringer i valgloven og kommuneloven. Høringsfristen er tirsdag 30. september Departementet legger i høringsnotatet fram forslag til disse lovendringene: Forslag om å innføre en ordning med tidligstemming, det vil si at velgeren fra 1. juli skal ha mulighet til å henvende seg til kommunen og be om å få avgi stemme før den ordinære forhåndsstemmegivningen starter 10. august. Forslag om at kommunen kan fastsette at valglokalene skal holde åpent til kl av 77

11 Forslag om at en tredel av medlemmene i kommunestyret kan bestemme at kommunen skal holde todagers valg. Forslag om innføring av lovbruddsgebyr ved brudd på valgloven 9-9. Forslag om hjemmel for valgobservasjon. Forslag om en prinsippforskrift i kommuneloven om rådgivende lokale folkeavstemninger og hjemmel for innsamling av data om slike folkeavstemninger. Departementet hadde høsten 2007 på høring forslag om at sikting eller tiltale for valgjuks etter straffeloven kapittel 10 kan føre til suspensjon fra vervet som folkevalgt. Det ble foreslått en hjemmel for slik suspensjon i kommuneloven 15 nr. 3. Departementet planlegger å fremme en lovproposisjon senere i år der dette forslaget blir fulgt opp. Høringsnotatet inneholder også en gjennomgang av evalueringa etter lokalvalget i fjor høst. Vurdering: Formannskapet bes vurdere om det skal settes ned et utvalg som får fullmakt til å avgi uttalelse på kommunens vegne innen fristens utløp (30. september). Saken legges med dette fram for formannskapet til behandling. 11 av 77

12 Levanger kommune Sakspapir TV-AKSJONEN BLÅ KORS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås [email protected] Arkivref: 2008/ /X03 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Den lokale komiteen for TV-aksjonen 2008 innvilges et tilskudd på kr ,-. Beløpet dekkes over konto Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra hovedkomiteen datert 10. september 2008 Saksopplysninger: Søndag 19. oktober går årets TV-innsamling av stabelen. TV-aksjonen er i år tildelt Blå Kors. Hovedkomiteen for TV-aksjonen v/gerd Haugberg søker om tilskudd til årets TVaksjon. I 2007 ble det bevilget kr ,- til aksjonen. Vurdering: Som tidligere år vil rådmannen gå inn for å støtte TV-aksjonen. Det foreslås at beløpet i år settes til kr ,-, og at beløpet dekkes over den konto formannskapet har til disposisjon for diverse tilskudd ( ). 12 av 77

13 Levanger kommune Sakspapir SØKNADER OM ØKONOMISK STØTTE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Marit Wangberg Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Følgende søknader innvilges: Søknad nr. 2 Lionsklubbene i Verdal, Levanger og Inderøy kr Søknad nr. 5 Levanger Røde Kors Hjelpekorps kr Søknad nr. 6 IL Sverre fotball kr Søknad nr. 7 Levanger Idrettsråd kr Søknad nr. 8 Varazdat Grigoryan kr Søknad nr. 9 Levanger musikkforening kr Søknad nr. 10 Falstad Kunst kr Søknad nr. 11 Asbjørn D.K. Eklo kr Søknad nr. 13 Levanger judoklubb kr Søknad nr. 14 Ungdomssymfonikerne i N-Tr.lag kr Søknad nr. 15 Levanger helsesportslag kr Søknad nr. 19 Nord-Trøndelag bygdeungdomslag kr Søknad nr. 22 Levanger cup kr Søknad nr. 23 Levanger bymuseum kr Søknad nr. 24 Innherred motorsportklubb kr Søknad nr. 25 Ytterøy historienemnd kr Søknad nr. 26 Arbeidsgruppen for utstillingen Jernbanens historie i Nord-Trøndelag kr Beløpet på kr belastes formannskapets midler. De øvrige søknadene avslås av budsjettmessige grunner og at de faller utenfor retningslinjene. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Alle søknader Retningslinjer for tildeling av tilskudd, vedtatt av 77

14 Saksopplysninger: Alle søknadene er gode formål og kunne vært støttet, men det er ikke budsjettmidler til alle. En del av søknadene faller utenfor retningslinjene som formannskapet vedtok i sak 32/08. Til fordeling på formannskapet sin budsjettpost er avsatt kr. 1.1 mill., i tillegg vedtok kommunestyret sak 68/08 å øke denne budsjettposten med til utredning av høyhastighetstog. Det er allerede utbetalt/bevilget kr av dette. Søknadene er prioritert ut fra formannskapets vedtak om retningslinjer: Flg. søknader er mottatt pr. d.d. Nr. Avsender Innhold Kr 1 Ole Kr. Salater Søknad om konsertstøtte Lionsklubbene i Lev., Søknad om støtte til Lions vinterleker Verd og Inderøy 3 Ungt Entreprenørskap Fylkesmesse ungdomsbedr. Lev. støtte til servering 4 Lev. vid. skole Søknad om støtte til deltakelse i Det europeiske ungdomsparlament Ikke oppg. 5 Lev Røde Kors Hjelpekorps Søknad om støtte til utstyr og kursing Ikke oppg. 6 IL Sverre fotball Søknad om støtte til vedlikeh av nærmiljøanl/fotballbaner/løkker 7 Levanger idrettsråd Søknad om støtte til videreføring av 10 på Topp i Levanger 8 Varazdat Grigoryan Søknad om støtte til utgivelse av bok Levanger musikkfor. Søknad om støtte til innkjøp av utstyr Falstad Kunst Søknad om støtte til Kunstprosjekt som omhandler Konkurranser, kunstprosj., og seminarer knyttet Over 2 år til Falstad historie og institusjon. 11 Asbjørn D.K. Eklo Søknad om støtte til lokalhistorisk bok bind III Ikke 12 Stiftelsen Thora Operaen Thora på Den Norske Opera i nov, regional medvirkning søknad om støtte til sangere 1 pers fra Levanger deltar 14 av 77 oppg Levanger judoklubb Søknad om støtte til TM (Norgescup) Ungdomssymfonikerne I Nord-Trøndelag Søknad om støtte, 6 deltaker fra Levanger Pr.medl 15 Levanger Helsesporl. Søknad om støtte til innkjøp av vant til innebandy Ikke oppg. 16 Norges Blindeforbund Søknad om tilskudd til lydavis, 6 abonnenter i Lev. 17 Reehaug samfunnshus Søknad om støtte til renovering av samfunnshuset Ikke oppg. 18 Fadderuka Hint Søknad om støtte til gratis filmvisning og servering til nye studenter. 19 Nord-Trøndelag Søknad om støtte til Midt Norsk Sommerstevne bygdeungdomslag på Åsen 20 Hilde Andersen Søknad om støtte til musikkfest campus Røstad for nye studenter Ikke oppg. 21 Hageselskapet NT-lag Søknad om driftsstøtte Ikke

15 Nr. Avsender Innhold Kr oppg. 22 Levanger Cup Søknad om økonomisk støtte, tilsvarende baneleie 23 Bymuseet i Levanger Søknad om støtte til skifte av spontak på Reinslyst og støtte til prosjektet by og martnasutstilling på Dampskipsbrygga Innh. Motorsportkl Søknad om tilskudd til etablering av motorcrossbane i Torsbustaden Ikke oppg. 25 Ytterøy historienemnd Søknad om støtte til bok Ytterøy i dag Ikke oppg. 26 Arbeidsgr for utst. Jernbanens hist. i NT.lag Støtte til utstilling på Rinnleiret Museum Vurdering: De søknadene som rådmannen har valgt å prioritere i denne omgang er: Søknad nr. 2 Lionsklubbene i Levanger, Verdal og Inderøy arrangerte for 21. gang vinterleker for funksjonshemmede på Vulusjøen. kr Søknad nr. 5 Levanger Røde Kors Hjelpekorps søker om støtte til innkjøp av utstyr som vil øke deres beredskap. kr Søknad nr. 6 IL Sverre fotballavd., vedlikehold av nærmiljøanlegg/fotballbaner som brukes både av idrettslag og skoler tilsammen 9 baner og disse brukes av 600 spillere og gjestende lag. kr Søknad nr. 7 Levanger idrettsråd videreføring av tiltaket 10 på topp i Levanger. kr Søknad nr. 8 Varazdat Grigoryan utgi bok med forfattere fra 40 forskjellige land som skriver om sitt møte med Norge, nordmenn, norsk historie og tradisjoner. kr Søknad nr. 9 Levanger musikkforening støtte til innkjøp av Ess Bass. kr Søknad nr. 10 Falstad Kunst støtte til kunstprosjekt som omhandler konkurranser og seminarer knyttet til Falstads historie og institusjon kr Søknad nr. 11 Asbjørn D.K. Eklo -En lokalhistorisk bok bind III om Levanger. Søkeren har mottatt fra kulturenheten. kr Søknad nr. 13 Levanger judoklubb åpent trøndersk mesterskap ble arrangert i vår. kr Søknad nr. 14 Ungdomssymfonikerne i N-Tr.lag, orkestret er en viktig Inspirasjonskilde for unge musikere i fylket. 6 deltakere fra Levanger. kr Søknad nr. 15 Levanger helsesportslag, søker om støtte til innkjøp av innebandy vant. kr av 77

16 Søknad nr. 19 Nord-Trøndelag bygdeungdomslag støtte til sommerstevne kr Søknad nr. 22 Levanger cup, fotballcup Moan 320 deltakende lag for barn og ungdom kr Søknad nr. 23 Levanger bymuseum påtar seg et stort samfunnsansvar gjennom å eie og drifte verneverdige anlegg i Levanger sentrum. Som eiere av Brusve Gård, Dampskipsbrygga samt arbeiderboligen i Sjøgt. 40 er det et stort løpende vedlikeholdsarbeid som ivaretas med stor frivillig innsats. Søknaden innebærer bla nødvendig skifting av tak på arbeiderboligen Reinslyst på Brusve samt skifting av stolpene under Dampskipsbrygga. kr Søknad nr. 24 Innherred motorsportklubb søknad om støtte til reguleringsplan i forbindelse med etablering av motorcrossbane i Torsbustaden kr Søknad nr. 25 Ytterøy historienemnd søknad om midler til bokutgivelse Ytterøy i dag. Søkeren har mottatt fra kulturenheten kr Søknad nr. 26 Arbeidsgruppen for utstillingen Jernbanens historie i Nord-Trøndelag. Utstilling på Rinnleiret museum, innvilges under forutsetning at utstillingen blir en realitet. kr De andre søknadene er avslått med grunnlag i retningslinjene. Til sammen utgjør disse forslagene til tilskudd kr av 77

17 Levanger kommune Sakspapir KRAV OM OPPRETTELSE AV BILLIGHETSERSTATNING TIL BARNEHJEMSBARN, SKOLEHJEMSBARN OG FOSTERHJEMSBARN Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg Arkivref: 2008/498 - /273 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune oppretter ikke en kommunal vederlagsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1. januar Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Stortinget vedtok den 10. juni 2005 en særordning for tidligere barnehjemsbarn, spesialskoleelever og fosterhjemsbarn. Det ble også vedtatt at maksimalt beløp for billighetserstatningen fra Staten skulle være inntil kr Nå krever flere foreninger at alle landets kommuner skal innføre tilsvarende ordninger. Kommunen opplever derfor nå å få flere henvendelser fra interesseorganisasjoner vedrørende opprettelse av en kommunal vederlagsordning for tidligere barnehjemsbarn. Flere kommuner har gått inn på en slik ordning med ulik organisering. I hovedsak gjelder dette: Bergen Stavanger Trondheim Oslo Bærum De fleste kommunene i Rogaland Kristiansand 27 kommuner i Agder Hamar Tromsø 17 av 77

18 Den kommunale oppreisningsordningen er en erstatningsordning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1. januar Beløpene som utbetales av ovennevnte kommuner varierer Med oppreisningsordningen ønsker kommunene å ta et moralsk ansvar for urett som er begått tidligere. Kommunene gir en uforbeholden unnskyldning for overgrep og omsorgssvikt som barn og unge ble utsatt for mens de var under barnevernets omsorg. Rettslige rammer Barnevernloven ble vedtatt Den trådte i kraft og var gjeldende frem til Kommunenes ansvar for barnevernsinstitusjonene gjaldt for perioden Etter dette overtok fylkeskommunen ansvaret for barneverninstitusjonene. Barnevernloven erstattet vergerådsloven av 1896, fattig-/forsorgsloven av 1900, lov om tilsyn med pleiebarn av 1905 og barneforsorgsloven av Av nytt i loven av 1953 kan bl.a. nevnes at prinsippet om barnets beste ble satt i sentrum. Videre ble ansvaret for det kommunale barnevern samlet i èn instans, barnevernsnemnda. Barnevernsapparatet besto etter dette av det kommunale barnevern under ledelse av barnevernsnemnda, fylkesmennene og Sosialdepartementet. I henhold til barnevernloven 1 skulle barnevernsnemnda følge nøye med i de forhold barn og ungdom lever under og virke for tiltak til bedring av barnevernet i kommunen. Barnevernsnemnda skulle undersøke og iverksette hjelpetiltak i hjemmet. Dersom hjelpetiltak/forebyggende tiltak ikke var tilstrekkelige, kunne nemnda sette barnet bort til oppfostring utenfor hjemmet, for eksempel i barnehjem. Barnevernsnemnda kunne også plassere barn i spesialskoler og observasjonsskoler, men disse falt for øvrig utenfor barnevernlovens område. Barnevernsnemnda hadde ansvar for å finne en passende plassering for barn som den hadde overtatt omsorgen for, jfr 22. Her ble særlig understreket barnevernsnemndas ansvar for at barnet fikk forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring. I barnehjemsforskriften ble det stilt nærmere krav til barnehjemmene. Der het det bl.a. at barnehjemmet skulle være en erstatning for barnets naturlige hjem, og skulle søke å gi barnet like gode oppvekstvilkår og utviklingsmuligheter som et godt privat hjem. Hvert enkelt barn hadde ifølge forskriften krav på den forståelse, hjelp og veiledning som det hadde behov for etter sin alder og sine fysiske og psykiske forutsetninger. Særlig vekt skulle legges på at barna trivdes og følte seg trygge. I og med barnevernloven av 1953 ble kroppslig refselse uttrykkelig forbudt, jfr 42. I barnehjemsforskriften het det at heller ikke andre former for straff burde benyttes, så som isolering, tilbakeholding av lommepenger, eller forbud mot å delta i fornøyelser og lignende. I denne sammenheng kan dessuten nevnes straffelovgivningen bestemmelser som rammer for eksempel vold, jfr 228 og 229, ulovlig frihetsberøvelse i form av for eksempel innesperring, jfr 223, tvang, jfr 222, trusler om vold og andre straffbare forhold som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, jfr 227, ulike former som seksuelle overgrep, grov eller gjentatt omsorgssvikt og mishandling, jfr 219, skremmende eller 18 av 77

19 plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd, jfr 390a, ærekrenkelser, jfr 246 og 247, samt krenkelse av privatlivets fred, jfr 390. Barnevernsnemnda hadde ansvar for å føre tilsyn med det enkelte barn som var under omsorg, jfr bestemmelse i barnevernloven 32 som i utgangspunktet omhandler fosterbarn, men som i henhold til Sosialdepartementets rundskriv nr også skulle gjelde i forhold til barn som var plassert i barnehjem. Barnevernsnemnda skulle videre føre tilsyn med alle barneverninstitusjoner i kommunen. For kommunale institusjoner var det likevel den kommunen som eide eller drev institusjonen om hadde ansvaret for tilsynet, selv om institusjonen var plassert i en annen kommune. I 42 sies følgende om tilsynet: Barnevernsnemnda skal se nøye etter at virksomheten ved institusjonen blir drevet i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og slik at barna kan trives og føle seg trygge. Kroppslig refsing må ikke nyttes. Forarbeidene utdyper dette nærmere: Barnevernsnemnda vil ha som oppgave å overvåke og føre tilsyn med alle sider av institusjonens virke, som behandlingen av barna, lokaler, utstyr, arbeidsordning, personale og i det hele tatt at virksomheten blir drevet forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter. Til å utføre tilsynet skulle barnevernsnemnda i henhold til barnehjemsforskriften av 1954 oppnevne tilsynspersoner som skulle være bindeleddet mellom nemnda og institusjonen og holde nemnda underrettet om forholdene til enhver tid. Hvert barnehjem skulle besøkes minst 6 ganger i året. Tilsynspersonene skulle se til at det enkelte barnehjemmet ble drevet forsvarlig og i samsvar med lov og forskrifter, og skulle særlig påse at hvert barn fikk den omsorg det hadde behov for. Barnevernsnemnda var i henhold til 36 og 43 pålagt en handleplikt i tilfeller hvor den ble kjent med alvorlige misforhold ved en institusjon. Fylkesmannen hadde et overordnet ansvar for å føre tilsyn med barnevernsvirksomheten i fylket, herunder barneverninstitusjonene, jfr barnevernloven 15 og barnehjemsforskriften pkt. XII nr 3. Fylkesmannen skulle føre overtilsyn med at alle barneverninstitusjonene i fylket var innrettet og ble drevet i samsvar med lov og forskrifter, og at hver enkelt institusjon og styrer var godkjent på lovbestemt måte. Fylkesmannen skulle i denne forbindelse sørge for besøk hos institusjonene så ofte som ble ansett påkrevd. Sosialdepartementet var øverste tilsynsmyndighet, jfr barnevernloven 13 og barnehjemsforskriften pkt. XII nr 4. Nærmere om kommunens ansvar Foreliggende forslag til erstatningsordning er moralsk begrunnet. Ofre for overgrep og omsorgssvikt på barneverninstitusjoner i angjeldende periode vil kunne oppleve å ikke nå frem via rettslige skritt når det gjelder erstatning. Det kan for eksempel foreligge foreldelse i forhold til overgrep som ble begått, eller bevisbyrden kan være strengere i rettslig sammenheng. Stortingets billighetserstatningsordning På bakgrunn av kartleggingsutvalgets (Befring) rapport av , trykt i NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner , se også St.meld. nr. 24 ( ) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med 19 av 77

20 åtferdsvansker, tilrådet Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomitè en utvidet og tilpasset rettferdvederlagsordning for tidligere barnehjem- og spesialskolelever for et beløp på inntil kr. Stortinget fattet i tråd med dette følgende vedtak : Stortinget tilkjenner erstatning etter ei utvida og tilpassa rettferdsvederlagsordning for ei tidlegare barneheims- og spesialskuleelevane for eit beløp på inntil kroner. Det har vært reist spørsmål om avkorting mellom Stortingets billighetserstatning og eventuelle kommunale erstatningsordninger for tidligere barnehjemsbarn. Oslo kommune har vedtatt at kommunal oppreisning ikke avkortes i forhold til statlig billighetserstatningsordning. Oppreisningsordningen fra Oslo kommune, og hva den går ut på: Oslo kommune har erkjent at det gjennom flere tiår har skjedd alvorlige overgrep og omsorgssvikt, både ved barnevernsinstitusjoner og skolehjem. Det har vært alvorlig svikt i oppfølging og tilsyn, knyttet til de plasseringene som kommunen var ansvarlig for. Med denne vederlagsordningen ønsker Oslo kommune å ta et moralsk ansvar for urett som er begått tidligere. Oslo kommune gir uforbeholden unnskyldning for overgrep og omsorgssvikt som barn og unge ble utsatt for mens de var under barnevernets omsorg i denne perioden Hva går vederlagsordningen ut på Vederlagsordningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for økonomisk tap. Vederlaget er ment som en symbolsk og økonomisk kompensasjon for den smerte og de lidelser som den enkelte har opplevd å ha blitt påført. De som gjennom egenerklæring og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har opplevd gjentatte overgrep, seksuelle overgrep eller grov vold kan ytes vederlag på kroner. De som har opplevd andre overgrep kan ytes vederlag på kroner. De som gjennom egenerklæring eller annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omsorgssvikt kan ytes vederlag på kroner. De som ikke gjennom dokumentasjon eller egenerklæring er i stand til å beskrive klart hva omsorgsvikten eller overgrepet har bestått i, kan likevel ytes vederlag på henholdsvis og kroner, slik at noen ikke kommer urimelig dårlig ut. Hvor lenge gjelder ordningen Vederlagsordningen i Oslo kommune skal gjelde i to år, fram til Søknad må være sendt til Vederlagsutvalgets sekretariat innen denne datoen. Vederlagsutvalget Det er oppnevnt et utvalg på tre uavhengige personer, som ikke er ansatt i Oslo kommune, vederlagsutvalget. Utvalget avgjør søknadene om vederlag. Hvem kan søke Personer som har vært plassert i institusjon eller fosterhjem av Oslo kommunes barnevern før 1993, og som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. 20 av 77

21 Hvordan kan søknad fremmes Søknaden skal fremmes til Vederlagsutvalgets sekretariat. Sekretariatet gir veiledning om framgangsmåten, og bistår i å fylle ut søknadsskjema og utarbeide egenerklæringen dersom søkeren ønsker det. Hva må søknaden inneholde Søknaden må fremmes skriftlig. Den må som et minimum inneholde navn, adresse og fødselsnummer. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema som kan brukes. Søknadsskjemaet kan også fås ved henvendelse til Vederlagsutvalgets sekretariat. Videre må det legges ved en egenerklæring som beskriver de forholdene som danner grunnlaget for søknaden om vederlag. Dersom søkeren har dokumenter som bekrefter Oslo kommunes barnevern eller vergeråd sin rolle i plasseringen, bør disse også vedlegges. Det samme gjelder andre dokumenter som har betydning for søknaden. Vederlagsutvalget, eller sekretariatet som forbereder sakene, kan be søkerne om supplerende opplysninger, eller innhente dette selv, dersom det er nødvendig for å sikre at saken er opplyst i samsvar med vedtektene. Forholdet til Granskingsutvalget hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mange søkere har gjennomført samtaler med Granskingsutvalget hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Bøsterud-utvalget), som leverte sin rapport Intervjuet med Granskingsutvalget, og andre opplysninger som er innlevert til dette utvalget, kan brukes som dokumentasjon for søknaden, dersom søkeren ønsker dette. Dette kan søkeren be om i søknaden, og sekretariatet kan innhente opplysningene hos fylkesmannen, dersom søkeren selv ikke har dem. Det er ikke et vilkår for å søke vederlag at søkeren har vært til intervju med Granskingsutvalget. Hva skjer når søknaden er kommet inn til Vederlagsutvalgets sekretariat Søknaden registreres umiddelbart, og saken fordeles til en av sekretariatets fire utredere. Søkeren vil få et foreløpig svar i løpet av kort tid. Dette er en bekreftelse på at søknaden er mottatt, det framgår hvem som er saksbehandler og det gis en kort orientering om saksbehandlingen. Saksbehandler starter behandlingen av søknaden i løpet av kort tid. Ved behov tilskrives Oslo byarkiv eller andre aktuelle instanser, f.eks. hvis det trengs flere opplysninger for å få klarlagt plasseringen som ble gjort av Oslo kommunes barnevern. Sekretariatet vil også ta kontakt med søker dersom noe er uklart. I enkelte saker vil denne saksbehandlingen ta noe tid. Innstilling til vederlagsutvalget Når saken er tilstrekkelig klarlagt, vil sekretariatet skrive en innstilling med et begrunnet forslag til vedtak til vederlagsutvalget, som skal avgjøre søknaden. Bystyrets mål er at saksbehandlingstiden normalt ikke skal overstige seks måneder. Før saken behandles i vederlagsutvalget, får søker adgang til å uttale seg til sekretariatets framstilling av saken. Dette skjer ved at søker får innstillingen tilsendt. Eventuelle kommentarer må sendes sekretariatet, som legger disse fram for utvalget før de fatter sitt vedtak. Vederlagsutvalgets vedtak Vederlagsutvalget treffer sine vedtak i lukket møte. Etter møtet skrives det protokoll for hver sak. Protokollen og underretning om vedtak samt klageadgang sendes til den enkelte søker. Klageadgang Søker som mener at vederlagsutvalgets vedtak ikke er riktig, kan klage. Klagefristen er normalt tre uker. Klageinstansen er Oslo kommunes klagenemnd, og klagesaken forberedes av Helse- og velferdsetaten. Klagen skal sendes til Vederlagsutvalgets sekretariat som først vil se på saken på nytt, og legge den fram for vederlagsutvalget. Utvalget kan da enten selv omgjøre sitt eget vedtak, eller sende klagen videre til behandling i klageinstansen. 21 av 77

22 Trondheim kommunes oppreisningsordning Levanger kommune Formannskapet Sakliste Oppreisningsordning Trondheim bystyre har vedtatt en egen ordning for økonomisk oppreisning til tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barnehjem, skolehjem eller fosterhjem frem til 1980, og for elever ved Osloveien skole frem til Med denne ordningen ønsker kommunen å ta et moralsk ansvar for urett som er begått. Trondheim kommune gir samtidig en uforbeholden unnskyldning til de som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt mens de var under offentlig omsorg i denne perioden. Hva går ordningen ut på? Ordningen er ikke en erstatning for økonomisk tap, men er ment som en symbolsk kompensasjon til de som har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt mens de var under offentlig omsorg. Størrelsen på den økonomiske oppreisningen til den enkelte vurderes etter søknad, og vil variere fra kr til kr Hvem kan søke? Personer fra Trondheim kommune som har vært plassert i barnehjem, skolehjem eller fosterhjem frem til 1980, og elever ved Osloveien skole frem til 1986, kan søke økonomisk oppreisning dersom de har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Hvem behandler søknadene? Et uavhengig oppreisningsutvalg med tilhørende sekretariat skal behandle søknadene om økonomisk oppreisning. Sekretariatet skal også gi informasjon og veiledning til søkerne. Klageadgang Oppreisningsutvalgets vedtak kan påklages til Trondheim kommunes klientutvalg. Hva må søknaden inneholde? Søknadsskjema ligger på Trondheim kommunens nettsider eller kan fås tilsendt ved henvendelse til Trondheim kommune eller sekretariatet. Søknaden må fremmes skriftlig og beskrive de forholdene som ligger til grunn for kravet om oppreisning. Eventuell dokumentasjon må vedlegges. Hvor lenge gjelder ordningen? Søknad om oppreisning må leveres innen to år fra den dato ordningen blir kunngjort på Trondheim kommunes nettsider og i dagspressen. Forholdet til granskingsutvalget Dersom en søker ønsker det kan forklaringen som er gitt for granskingsutvalget brukes som dokumentasjon i søknaden. Du trenger imidlertid ikke å ha gitt forklaring for dette utvalget for å søke om økonomisk oppreisning. Flere opplysninger På nettstedet finnes vedtektene for oppreisningsordningen og andre relevante dokumenter og opplysninger. Foreløpig gjelder ordningen i Trondheim og Trøndelag for følgende kommuner: 22 av 77

23 Sør Trøndelag: Levanger kommune Formannskapet Sakliste Rissa Røros Skaun Trondheim Nord Trøndelag: Frosta Vurdering: Kommunen er ikke juridisk forpliktet til å opprette en slik kommunal vederlagsordning. En eventuell kommunal vederlagsordning vil være moralsk begrunnet kommunen tar da et moralsk ansvar for urett som er begått tidligere og gir en uforbeholden unnskyldning til de som ble utsatt for overgrep og omsorgssvikt mens de var under offentlig omsorg i denne perioden. Uanhengig av om kommunen oppretter en slik ordning eller ikke så kan tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterhjemsbarn gå til søksmål mot kommunen hvis de har blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. KS har ikke tatt noe standpunkt til om kommunene bør opprette en slik ordning, det blir politisk spørsmål. Levanger kommunen har ikke oversikt over hvor mange personer som vil falle inn under en slik ordning. Rådmannen kan ikke ut i fra kommunens økonomi tilrå at kommunen går inn på en slik kommunal vederlagsordning. Kommunen har nok vanskeligheter med å oppfylle de lovpålagte oppgavene innenfor dagens økonomi. Kommunen ønsker derfor ikke å prioritere denne ordningen som har en ukjent utgiftside og som den ikke er forpliktet til på nåværende tidspunkt. 23 av 77

24 Levanger kommune Sakspapir NÆRINGSBYGGET PÅ RØSTAD - MAKESKIFTE MED INNHERRED PRODUKTER AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen [email protected] Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger Næringsselskap AS /08 Levanger formannskap /08 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Innherred Produkter AS tilbys makeskifte med næringsbygget på Røstad. Verdien av eiendommene likestilles. Vedlegg: 1 Verditakst Næringsbygget på Røstad Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksprotokoll i Levanger Næringsselskap AS Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig VEDTAK: Innherred Produkter AS tilbys makeskifte med næringsbygget på Røstad. Verdien av eiendommene likestilles. Forslag til vedtak: Innherred Produkter AS tilbys makeskifte med næringsbygget på Røstad. Verdien av eiendommene likestilles. Vedlegg: 1 Næringsbygget på Røstad - verditakst aug 07 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen 24 av 77

25 Saksopplysninger: Innherred Produkter AS startet i februar 08 et forprosjekt kalt Modernisering og evt. flytting av attføringsbedriften. Levanger kommune har en eierandel på 26% i selskapet. Prosjektet hadde en total ramme på ,-. Levanger kommune har gitt tilsagn til å finansiere prosjektet med inntil kr ,-. Som kommunens representant ble Grete Ludvigsen invitert med i styringsgruppen for prosjektet, og har dermed fulgt forprosjektet tett. Selve driften av IPAS har vært nøye gjennomgått for å vurdere framtidig satsning og utfordringer mht * bedriftens nye muligheter innenfor den nye arbeids- og velferdsordningen * bedriftens lokalisering/beliggenhet * bedriftens tyngre industrivirksomheter Styringsgruppen hadde avsluttende møte 13. august og resultatet av forprosjekt vil bli forelagt styret i IPAS. Alternativ Røstad kom inn helt i slutten på forprosjektet og en utdypende verdivurdering av dette alternativet er ikke gjort enda. Fremtidig lokalisering av IPAS var naturligvis tungtveiende i forprosjektet og har vesentlig betydning for type drift og økonomi. Følgende alternativ er vurdert: * Fortsatt virksomhet på havna * Frol leie eller makeskifte/kjøp * Leie næringsbygget på Røstad * Makeskifte næringsbygget på Røstad I tillegg er det sett på de enkelte virksomhetsområdene og hva som bør være samlet. Det er i forprosjektet konkludert med følgende:- Forretningsområde: IP Mekanisk IP Elektro IP Service IP Vaskeri IP Kompetanse Hovedkontor Lokasjon: Ørin /samarbeid med treningsverksted på Aker Levanger Kan ha flere lokasjoner Vurdere nærmere samarbeid med andre aktøret Levanger, Ørin og ute i bedriftene Levanger Et makeskifte med Levanger kommune med næringsbygget på Røstad synes å innebære minst risiko for IPAS og ivaretar deres verdier best. Dette forutsatt godkjenning i IPAS styre. Formannskapet vil avholde sitt møte den på IPAS og få en grundig innføring i virksomheten. En vesentlig del av vurderingen om lokalisering er naturligvis økonomi. IPAS mener at å eie på Røstad vil sikre verdiene som i dag er på havna. IPAS er kjent med at forpliktelsen til eksisterende leietakere vil følge med ev. overtagelse av bygget. Eiendommene ligger på festet grunn eiet av Levanger kommune og forvaltes av Levanger Næringsselskap AS: 25 av 77

26 Sjøgt m2 Festefritak så lenge dagens virksomhet videreføres ( komm.styrevedtak mars -98) Sjøgt m2 Festeavgift Det må tillegges at det har vært ulik oppfatning av festeforholdene. IPAS mener at det ikke har fremkommet tydelig nok hva Levanger kommune mener. IPAS oppsummerer selv momenter for festeforholdene slik: Sterke momenter: Vedtak fra kommunestyret 19. mars 1998 gir IPAS fritak for festeavgift for Sjøgt. 37 så lenge dagens virksomhet videreføres. Skjøte for Sjøgt. 35 datert 17. desember 2004, også signert av ordfører. Brev fra Levanger Næringsselskap av 21. november 2007, anbefaler at festeforholdet (for Sjøgt. 35) opprettholdes inntil videre. Brev av 31. januar 2005 fra ordfører til Fokus bank tilsier at festekontrakt (for Sjøgt. 35) vil bli forlenget med minimum år etter Brev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune av 13. september 2007 oppsummerer møte med Levanger kommune: Levanger kommune vil bidra til løsning hvor IPAS ikke blir påført store økonomiske eller praktiske problemer. Usikkerhetsmomenter: Siste forlengelse av festekontrakt for Sjøgt. 37 gikk til juli Festekontrakt for Sjøgt. 37 kan hevdes å utløpe i juli 2010, ref. 5-års regulering av feste, så lenge kontrakten ikke er oppsagt. I brev fra Levanger Næringsselskap av 10. juni 2005 avslås IPASs søknad om fritak for festeavgift for Sjøgt. 37, og det hevdes at IPAS virksomhet har endret seg betraktelig siden Søknad om fritak for festeavgift for Sjøgt. 35 besvares med at: kontrakten løper midlertidig som beskrevet i brev fra Levanger Næringsselskap av 10. juni Sjøgt 35 er balanseført i regnskapet til IPAS med ca 13,5 mill. Festekontrakten kan teoretisk utløpe om 2 år. Brev fra IPAS av 11. oktober 2006 vedrørende begge festeforhold er ikke besvart av Levanger kommune annet enn gjennom vedtak i Levanger Næringsselskap av 21. november Brev fra ordfører av 31. januar 2005 kan synes ikke å være politisk behandlet. Brev fra IPAS av 03. desember 2007 bes om bekreftelse av festeforhold for Sjøgt. 35 og 37. Brevet er ikke besvart av Levanger kommune. Brevet viser at bedriften er inneforstått med at 26 av 77

27 Sterke momenter: Levanger kommune Formannskapet Sakliste Usikkerhetsmomenter: Levanger kommune ikke nødvendigvis føler seg bundet av tidligere vedtak og avtaler. Oppsummert: Det er knyttet stor usikkerhet til festeforholdene for eiendommene og en mulig avklaring kan måtte gå gjennom rettsystemet, noe som kan ta år og ressurser. Det anbefales derfor en eller annen form for makeskifte med Levanger kommune. Det er lansert tanker om makeskifte med bygg på Frol eller Røstad for Levanger kommune ved Næringssjefen. Enkle økonomiske vurderinger kan tyde på verdimessige samsvar som kan muliggjøre et slikt skifte. Videre vil ulike floker kunne løses opp og begge parter kan vinne, IPAS får bedre tilpassede lokaler og langsiktighet mens kommunen kan komme seg ut av en potensielt vanskelig situasjon i forbindelse med gjennomføring av reguleringsplan. En oppfølging fra IPAS side av Næringssjefen i Levanger kommune for å sikre at saken følges opp i administrasjonen er nødvendig. Balanseverdier hos IPAS: Verdien på eiendommene er bokført til 14 mill. Det er brukt 4 mill til oppgradering underveis. Balanseverdien står nå til 13,5 mill kr. Det foreligger ingen relevant takst på eiendommen. Flyttekostnader estimeres til kr 1 mill. De aktuelle eiendommene: 27 av 77

28 Næringsbygget på Røstad Totalt har næringsbygget kostet opprinnelig 31,5 mill kr. Etter ordinære avskrivninger er det bokført til 28 mill kr i kommunens balanse, mens det er 22 mill i gjenstående lån på bygget. Bygget ble i 2007 ekstraordinært nedskrevet til 16 mill kr. Levanger Boligforvaltning KF har driftet Næringsbygget på vegne av kommunen. Dette er nå administrativt overført til Levanger Næringsselskap AS. Bygget ble oppført som et pilotprosjekt og spesialtilpasset for den gangen Næringsmiddeltilsynet m. labvirksomhet, HINT m. seminarrom, sanitasjonslab og enøklab samt Enøk-senteret i Nord-Trøndelag. Bio Varme AS driver også et fjernvarmeanlegg fra dette bygget. I dag er det kun Mattilsynet og Bio Varme AS som er leietakere. HINT Det har vist seg vanskelig å leie ut de ledige lokalene. Dette skyldes dels byggets spesialinnretninger samt leieprisen kommunen måtte ha for å dekke inn årlige utgifter. Pr , står 2/3 av bygget uutleid Bygget ble i 2007 annonsert for mulig salg, og høyeste bud var 10 mill kr. Dette budet ble avslått. Selv etter siste nedskriving, som generer en betydelig lavere leiepris, har det vist seg vanskelig å leie ut. IPAS sier selv at de burde komme ut av flytteprosessen med minst like gode vilkår som de har i dag. 28 av 77

29 Det er i dag ca kr ,- årlig i leieinntekter på bygget. Årlige huseierkostnader beløper seg til ca ,-. Vurdering: Arealet på havna, tilsammen m2 er et særdeles attraktivt område og vil være attraktivt for fremtidig utbygging i henhold til kommende reguleringsplan. Det kan bli en betydelig verdiøkning av dette arealet. Ved et makeskifte vil vi sikre oss å beholde IPAS i Levanger. Samtidig vil vi omsider få fylle Næringsbygget på Røstad med aktivitet. Det er mulige synergier også med flere elektrobedrifter som ønsker å etablere seg samlet, muligens på Røstad. 29 av 77

30 30 av 77

31 31 av 77

32 32 av 77

33 33 av 77

34 34 av 77

35 35 av 77

36 36 av 77

37 37 av 77

38 38 av 77

39 39 av 77

40 40 av 77

41 Levanger kommune Sakspapir NABOER AB - FORLENGELSE AV AKSJONÆRAVTALE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen [email protected] Arkivref: 2005/ /255 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til innstilling: Levanger kommune anbefaler forslag til aksjeeieravtale for Naboer AB for perioden Vedlegg: 1 Naboer AB - Årsredovsining Brev fra Naboer AB, datert "Aktieägaravtal Naboer AB". Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Levanger kommune er medeier i Naboer AB som er et grenseoverskridende samarbeid mellom kommuner i Midt-Sverige og Midt-Norge. Aksjeeieravtalen løper ut i 2008 og ny avtale for er ute til gjennomgang i kommunene. Ved forrige periodes behandling mente rådmannen at Levanger kommune samtidig må vurdere sin videre deltakelse i Naboer AB. Uttreden av selskapet må meldes i bolagsstämman året før uttreden, dvs. i tilfelle det skulle vært gjort for kommende periode så skulle dette vært gjort i mars i år. Neste aktuelle tidspunkt vil være i mars 2011 såfremt foreslåtte ordning godkjennes. Den årlige kostnaden knyttet til denne deltagelsen ligger på SvKr (ca.nkr ). Beregning av kommunens kostnadsandel er en fast del pr kommune og en del avhengig av folketall. På Naboer AB s generalforsamling på Falstad 15. mai 2008 ble selskapets framtidige rolle behandlet. Flere av aktørene som i dag er med i Naboer AB deltar også i andre interreg-prosjekter. Det ble presisert at det er viktig at det ikke skapes parallelle utfordringer, men derimot at man søker å koordinere og å lage så ressursbesparende nettverk som mulig. Det ble presisert at Naboer AB ikke må være en prosjektorganisasjon, men kun i helt spesielle tilfeller eie prosjekter. Vurdering: Fortsatt medlemskap eller ikke. 41 av 77

42 Etter Rådmannens vurdering er deltagelse i Naboer AB i stor grad et politisk spørsmål og i hovedsak et spørsmål om vi ønsker å delta i et grenseoverskridende samarbeid i MidtNorden. Slike samarbeidsrelasjoner vil ofte være av en slik karakter at enkeltkommuner i større eller mindre grad vil kunne se den direkte nytten av samarbeidet. Den mest direkte nytten for Levanger ligger nok i reiseguiden, men det antas å ha en indirekte betydning å delta sammen med de andre grensekommunene. Det forutsettes også at de øvrige kommunene i all hovedsak viderefører sin avtale. Det foreligger ikke signaler på at dette ikke vil bli gjort. Den politiske nytten vil det være opp til det politiske miljøet å vurdere. Uansett vil en utmelding først kunne skje våren 2011 såfremt avtalen godkjennes. I alt 14 kommuner og tre fylkeskommuner er med i Naboer AB 42 av 77

43 43 av 77

44 44 av 77

45 45 av 77

46 46 av 77

47 47 av 77

48 48 av 77

49 49 av 77

50 50 av 77

51 51 av 77

52 52 av 77

53 53 av 77

54 54 av 77

55 55 av 77

56 56 av 77

57 57 av 77

58 58 av 77

59 59 av 77

60 60 av 77

61 61 av 77

62 62 av 77

63 63 av 77

64 Levanger kommune Sakspapir KJØP AV STAUP Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes Arkivref: 2006/ /U01 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune inngår avtale med Nord-Trøndelag fylkeskommune om kjøp av Staup til kr ,-. 2. Ordfører gis fullmakt til å undertegne avtalen. 3. Totale kostnader til kjøp av eiendommen kr ,-, finansieres ved tidligere bevilgning til kjøp av Staup, ved salg av eiendommer og låneopptak. 4. Med bakgrunn i de føringer som er lagt i kommunestyrets vedtak vedr. Utviklingsplanen for Staup, setter rådmannen ned en faglig adminstrativ gruppe som får som oppgave å vurdere framtidig bruk av området og ansvar for forvaltning av bygningsmassen og området. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. K.sak 02/08, i møte Utviklingsplan for Staup. 2. Utviklingsplan Staup 3. Stedsanalyse for Staup. Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet utviklingsplanen for Staup i møte , k.sak 002/08. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Levanger kommunen er i store trekk enig i de vurderinger som framkommer i forslag til utviklingsplan for Staup. 2. I det videre arbeid med utviklingen av området bør bl.a. følgende ivaretas: - Områdets opplevelseskvaliteter - Grønnstruktur med de interne parkrom, hage- og det parkkulturelle anlegget, samt arboretet som en forlengelse av dette. - Bygningsstrukturen innenfor kjerneområdet. 3. Ved utarbeidelse av reguleringsplanen, bør følgende vurderes ivaretatt: - Eplehagen bør ikke utnyttes til bebyggelse som f. eks terrassehus - Kjerneområdet (Hage-, helse-, kultur- og allmennyttig formål) må reguleres til offentlig formål. Det bør lages føringer for etablering av ny bebyggelse i dette området som gir 64 av 77

65 muligheter for en videre utnyttelse av arealet i tråd med formålet og kommunens interesser. Området skal fortsatt ha en parkmessig utforming. - Arboretet utvides som foreslått i planen. - For arealet på 30 da. og bærhagen brukes all dyrkajorda til jordbruksformål - Egen avkjørsel fra Staupslia taes ut - Bebyggelse i overgangen til parkområdet kan vurderes, men den må ikke bli dominerende - Området som er foreslått til utbyggingsområde bør beholdes som LNF-område 4. Det innledes forhandlinger mellom Levanger kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune om kjøp av Staup. For at en skal ivareta samfunnsmessige interesser slik det er vedtatt av fylkestinget, må området selges i sin helhet til Levanger kommune. Gjennom sin rolle som reguleringsmyndighet, og ved å bruke den nødvendig tid til planlegging av bruk av området, kan kommunen sikre at samfunnsmessige interesser blir ivaretatt. Punkt 4 i vedtaket gjelder kjøp av eiendommen. Eiendommen er vist på kartutsnittet nedenfor. Eiendommen er på ca. 240 da. Ca. 115 da av dette er dyrka mark. Eiendommen består av 16 bygg med totalt 6665 brutto m2. I tillegg kommer noen mindre bygninger. Bygningene er nærmere beskrevet i Stedsanalysen for Staup. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak pkt. 4 ble det bedt om forhandling med sikte på kjøp av hele eiendommen. Kommunen har både hatt korrespondanse, møter, drøftinger og senere forhandlinger med fylkeskommunen. Forhandlingene har vært krevende, men nå foreligger det enighet om å anbefale et salg/kjøp for 20,5 mill kroner overfor fylkesting/kommunestyre. 65 av 77

66 Det er ikke framforhandlet noen endelig kjøpekontrakt/avtale. Det er kun beløpets størrelse det er enighet om. Fylkesrådet behandlet saken i sitt møte , sak nr. 08/61. Fylkesrådet fattet følgende innstilling til vedtak: 1. Utviklingsplan for Staup, datert tas til orientering. 2. Eiendommen overdras i sin helhet til Levanger kommune for 20,5 mill kroner 3. Salgsbeløpet avsettes til investeringer i skolebygg, jfr. tidligere forutsetninger Endelig vedtak i saken vil bli fattet på møte i fylkestinget , sak nr. 08/61. I investeringsbudsjettet for 2008 er det avsatt 10 mill. kr. til kjøp av Staup. Budsjettet ble vedtatt før kommunestyret behandlet utviklingsplanen og vedtak om kjøp av hele eiendommen. Vurdering: Kjøpesummen ligger vesentlig over den sum som er avsatt i budsjettet. Under budsjettprosessen var det ikke klart hva et eventuelt kjøp av Staup skulle omfatte. Summen ligger også klart under den sum fylkeskommunen hadde forhåpninger om den gang vedtak om salg ble fattet. Kommunen er kjent med at en privat investorgruppe har antydet et vesentlig høyere beløp enn det en har oppnådd enighet om. På dette tidspunkt var imidlertid ikke kommunestyrets vedtak vedr. utviklingsplanen for Staup kjent. Denne legger sterke føringer mht. til utnyttelse av eiendommen gjennom den forestående reguleringsplanprosess. Ut fra disse signalene har fylkeskommunen funnet å kunne fremme en sak om avhending av hele eiendommen til 20,5 mill. kr. I saksframlegget til fylkestinget uttaler fylkesrådet følgende: Det er videre vektlagt at det for fylkeskommunen har vært viktig å få en avklaring av hensyn til framdriften på skole/tannklinikkutbyggingen og at også fylkeskommunen har interesse av å sikre deler av eiendommen for almenheten. Staupeiendommen har sjeldne kvaliteter som etter fylkesrådets mening best forvaltes av en offentlig eier. Rådmannen slutter seg til de vurderinger fylkesrådet her gjør og synes det er positivt at videre utbygging av Levanger vgs nå blir realisert etter de opprinnelige planene. I vurderingen av beløpets størrelse, må eiendommens totale størrelse og ikke minst bygningsmassen på eiendommen vektlegges. Med en aktiv bruk av området og bygningene, mener rådmannen at en slik kjøpesum kan forsvares. På eiendommen er det også i dag leietakere inkl. kommunen selv som gir gode leieinntekter. Rådmannen vil foreslå at det avsettes 22 mill.kr. til kjøpet. Ved et slikt kjøp vil det påløpe dokumentavg., tinglysningsomkostninger etc. Rådmannen vil foreslå at beløpet finansieres ved bruk av de avsatte midler på investeringsbudsjettet, økte lånemidler og bruk av overskudd ved salg av tomter på Rinnleiret. Rådmannen vil komme tilbake til nødvendige budsjettkorreksjoner. Hvis fylkestinget slutter seg til fylkesrådets innstilling, vil det måtte utarbeides en kjøpekontrakt/avtale. Her må bl.a. betingelsene for fylkeskommunens bruk av bygninger fram til nybygg på Moan står klart for innflytting. Det samme gjelder inngåtte avtaler om bruk av bygninger og eventuell videreføring av disse. Dette gjelder bl.a. barnehagen på Staup. Rådmannen foreslår at ordfører får fullmakt til å inngå denne kjøpekontrakt/avtale. 66 av 77

67 Rådmannen vil også foreslå at det straks nedsettes en administrativ faglig gruppe som vurderer framtidig bruk av området og hvordan forvaltningen av området bør organiseres. Under arbeidet med utviklingsplanen var det en omfattende prosess mht. å registrere interessenter mht. bruk av området. Det ble også arrangert åpne møter i denne forbindelse. I tillegg til selve utviklingsplanen med kommunestyrets vedtak, ligger det her et meget godt grunnlag i det arbeid for å se videre på utvikling og bruk av området og bygningene. I tidligere dokumenter bl.a. økonomiplan og budsjett, har vi pekt på Sjefsgårdens behov for større og mer funksjonelle arealer til sin virksomhet. Etter rådmannens vurdering vil det derfor haste mht. en avklaring om bruken av bygninger og område.. 67 av 77

68 Levanger kommune Sakspapir OMBYGGINGSKOSTNADER - NAV-KONTORET I LEVANGER - FINANSIERING Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øystein Sende [email protected] Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1). Levanger kommune står som formell leietaker av kontorlokalene for NAV Levanger, ved Gjensidigegården. Levanger kommune står formelt ansvarlig for innkjøp av varer og tjenester ved NAV kontoret i Levanger. Begrunnelsen for dette er å sikre at kommunen får momskompensasjon for sin del av husleien, og for varer og tjenester. 2). Levanger kommune betaler ut fastsatt engangsbeløp til utleier Jaras Eiendom as i forbindelse med ombyggingen av kontorlokaler for NAV Levanger (inkl. finansutgifter) og tilpasningskostnader direkte til KomRev, på til sammen kr , jfr. premissene i saksframstillingen. Beløpet belastes bud. post Investering bygg. Beløpet finansieres over bud. post finansiering kap. fond på kr ). Rådmannen får fullmakt til å inngå avtale med NAV stat om den tekniske gjennomføringen av den økonomiske fordelingen med NAV stat knyttet til ombyggingskostnadene og årlig kjøp av varer og tjenester. Det forutsettes at NAV stat refunderer Levanger kommune 2/3 av ombyggingskostnadene (ekskl. kostnader knyttet til tilpasningen for KomRev), med tillegg av kommunens påløpte finansutgifter fra utleggsdato til full innfrielse. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Utkast til leieavtale med Jaras Eiendom as 68 av 77

69 Saksopplysninger: Det vises til behandlingen av sak om NAV partnerskap i kommunestyret K-sak 42/08, i møtet den Det ble fattet slikt vedtak: 1). Vedlagte forslag til endelig samarbeidsavtale (partnerskapsavtale) mellom Levanger kommune og NAV Nord-Trøndelag av , godkjennes. 2). Nødvendige budsjettreguleringer som følge av etableringen av NAV kontor i Levanger skjer ved den halvårlige reguleringen av kommunebudsjettet for 2008 Av tidsmessige grunner, så legges det fram egen sak vedrørende dekningen av selve ombyggingskostnadene for etableringen av NAV Levanger. Selve ombyggingskostnadene for å etablere NAV kontoret i Levanger ved Gjensidigegården har ingen ting med kommunens forpliktelser i forhold til å finansiere sin del av de lovfestede ytelser til NAV brukerne, og til den løpende driften av selve NAV kontoret. Det har pågått avklaringer mellom utleier og NAV stat og kommunen om de siste detaljer knyttet til noen mindre kostnader og fordelingsprinsipper. Det siste avklaringsmøte med utleier ble avholdt den Det er også gjennomført møter for å avklare med revisjonen hva som gavner kommunen mest i forhold til formaliteter rundt hvem som bør stå som formell leietaker i forhold til retten til momskompensasjon. NAV stat har ingen fordel av denne momskompensasjonsordningen. Siste avklaringsmøte med KomRev, kommunen og NAV stat ble avholdt Kostnadene med selve ombyggingen og tilpasningen av Gjensidigegården for etablering av NAV Levanger ble gjennom forhåndsavklarte priser med utleier i forkant av ombyggingen fastsatt til kr ,- inkl moms. I tillegg dokumenterte finanskostnader for utleiers forskuttering av ombyggingen. Etter avtale så skal utleier legge ut for alle påløpte ombyggingskostnader i ombyggingsperioden til innleid byggefirma. Utleier (Jaras Eiendom as) skal i denne perioden ha dekket sine påløpte rentekostnader regnet mellom 1. og siste transe. Dette blir en kostnad å svare i tillegg til selve ombyggingskostnaden. Det er angitt at utleiers finanskostnader knyttet til forskutteringen av ombyggingen beløper seg til ca. kr ,- pr , (hvor renten som utleier betaler-/har betalt ligger fra 6,7-6,86 i byggeperioden). Totalt ca. kr inkl. mva. Engangsbeløpet som staten går inn med i forhold til selve kostnaden med ombyggingen vil være restbeløpet (etter fradrag av kostnader til møbler, kabling, inventar og annen klargjøring av lokalene) av den statlige rammen på ca. 3,5 millioner. Alle kostnader som staten tar i forbindelse med klargjøringen av selve lokalene er fortsatt ikke helt avklart i minste detalj. 69 av 77

70 Den avtalte fordelingen mellom stat og kommune er at staten skal dekke 2/3 av selve ombyggingskostnadene inkl. finanskostnader dvs. ca. kr ,- inkl. moms. Kommunen er da ansvarlig for 1/3 - dvs. ca ,- inkl. moms. Det er mest nærliggende å legge til grunn at staten til slutt vil ende opp med å gå inn med et engangsbeløp i underkant av ca. 1.9 millioner til selve dekningen av ombyggingskostnadene. NAV stat vil etter bruk av sitt engangsbeløp på ca. 1.9 mill. stå ansvarlig for et ytterligere tilleggsbeløp på ca. kr ,- Under klargjøringen til oppstart av selve ombyggingen, og etter at rammen for ombyggingen økonomisk var avtalt med utleier, så ble det tydelig at det var mest hensiktsmessig arealutnyttelse om arealet som KomRev hadde en avtale om leie av ble overtatt av NAV Levanger, og at KomRev ble gitt et erstatningsareal i en annen del av Gjensidigegården. KomRev var villig til å være med på et bytte, under forutsetning av at de ikke ble belastet kostnader til tilpasning og klargjøring av de nye lokalene, ei heller endret husleie. Kostnadene med å tilpasse dette byttet til KomRev ble avtalt med utleier og KomRev til å utgjøre til sammen ca. kr (med en fordeling på kr til utleier for ombygging og tilpasninger betalt av utleier, kr til KomRev for KomRev sine egne kostnader med flyttingen, og i underkant av kr til et kablingsfirma). Gjennom at staten bruker et beløp på NAV Levanger på ca. kr. 3.5 mill., så ble det avtalt som rimelig at kostnadene for tilpasningen for nye arealer til KomRev faller på kommunen. Disse kostnadene på ca. kr ,- inkl. moms kommer i tillegg til kommunens andel på ca. kr inkl. moms. Til sammen ca. kr ,-. Det ble i utgangspunktet lagt til grunn at kommunens kostnader med selve ombyggingen ville utgjøre i underkant av ca. 1.9 mill. Kommunen får gjennom rammen fra staten til sammen ca. kr ,- i forbindelse med etableringen av NAV kontor, hvor beløpet i 2009 i selve rammen skal utgjøre kr Revisjonen er klar på at hvis utleier er registrert etter forskrift 117, så får utleier momsfradrag for alle sine driftsutgifter. Det vil kunne innebære at kommunen trolig vil få et billigere leieforhold, samtidig som kommunen vil få momskompensasjon for sin del av husleien. Utleier har bekreftet pr mail den å være registrert etter forskrift 117. Revisjonen anbefaler i sin gjennomgang av saken at kommunen både står for innkjøp av varer og tjenester til NAV kontoret, og formelt står som leietaker for NAV kontoret i Levanger opp mot utleier. NAV stat må da refundere kommunens kostnader gjennom egen refusjonsavtale med kommunen. Ved at kommunen overtar som leietaker, så vil det gavne både kommunen og NAV stat at kommunen utbetaler hele engangsbeløpet til utleier for hele ombyggingskostnaden inkl. påløpte finanskostnader på ca. kr ,- inkl. moms. (For kommunen så kommer ombyggingen for KomRev i tillegg). 70 av 77

71 NAV stat vil deretter måtte innbetale sin del av ombyggingskostnaden til kommunen, hvor engangsbeløpet fra staten antas å vil utgjøre ca. 1.9 mill. NAV stat sitt ansvar for den resterende sum (ca. kr ,-) vil måtte bli betalt til kommunen i rater etter nærmere avtale med NAV stat. NAV stat vil i den forbindelse måtte dekke kommunens finanskostnader som følge av at kommunen legger ut for NAV stat sin andel, ut over NAV stat sitt engangsbeløp på ca. 1.9 mill. Alternativet er at NAV stat betaler sitt restbeløp (ca. kr ,-) i rater til utleier, hvor utleiers tilbudte ordning til NAV stat forutsetter en avkastning (inkl. finanskostnader) på 12% p.a. Dette vil utgjøre en merkostnad for NAV stat, hvor denne merkostnaden heller bør komme NAV Levanger og partnerskapet til gode. Vurdering: Rådmannen tilrår at revisjonens anbefalinger følges gjennom at kommunen både står for innkjøp av varer og tjenester, og formelt står som leietaker for NAV Levanger opp mot utleier. Dette bla. for å sikre at kommunen får momskompensasjon for sin del av husleien og varer og tjenester. Leieforholdet med utleier er avtalt med oppsigelsesrett å gjelde i 10 år, med opsjon på samme betingelser for ytterligere 2 x 5 år. Rådmannen tilrår videre at kommunen utbetaler engangsbeløpet til utleier for hele ombyggingskostnaden inkl finansutgifter på ca. kr ,- inkl. moms. (For kommunen så kommer tilpasningen for KomRev på ca. kr ,- i tillegg). Det tilrås at det totale beløpet på ca. kr ,- belastes investering bygg, og finansieres kap. fond. Dette forutsetter at NAV stat refunderer kommunen gjennom innbetaling av sitt engangsbeløp på ca. 1.9 mill., og at NAV stat videre refunderer kommunen for utlagt ombyggingskostnader og kommunens finanskostnader som følge av at kommunen forskutterer NAV stat sin andel. Videre fordelingen av årlige kjøp av varer tjenester. Dette må teknisk løses gjennom inngåelse av egen avtale mellom NAV stat ved fylkesdirektøren og rådmannen i Levanger. Rådmannen ber i den forbindelse om fullmakt til å inngå slik avtale med NAV stat. 71 av 77

72 Levanger kommune Sakspapir FEIERGEBYR - NYE SATSER Saksbehandler: E-post: Tlf.: Idar P Lundemo [email protected] Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Fra og med 2009 innføres det full feier/tilsynsavgif for første pipeløp og 2/3 av full avgift for de øvrige pipeløp som en objekteier har. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Eksisterende struktur på feieravgift har vært gjeldende i en rekke år. Bakgrunnen til differensiering av feieravgift var bl.a. at en eier med flere piper skulle få reduksjon i forhold til antall piper og uavhengig av antall boenhet som var tilknyttet det enkelte pipeløp. I denne vurderingen lå også at feierne tok seg fram til nabopiper over tak uten å ta seg ned til bakken for hver pipe som ble feid. Spesielt ble denne fremgangsmåten praktisert ved feiing av piper på trønderlåner, rekkehus og boligblokker. I ettertid er det kommet nye sikkerhetsforskrifter som gir forbud mot en slik forsering av tak ved feiing. Feieravgiften for 2008 er som følger: Feiing av 1 pipeløp: kr. 290,- pr. år Feiing av 2 pipeløp kr. 445,- pr. år Feiing av 3 pipeløp kr. 523,- pr. år Feiing av 4 pipeløp kr. 598,- pr. år Tillegg pr. pipe utover 4 pipeløp kr. 72,- pr. år Gjeldende feieravgift for den enkelte objekteier blir i forhold til antall pipeløp og hvor pris pr. pipeløp blir redusert i forhold til antall. Eksempler på dette har vi ved store trønderlåner, borettslag og boligblokker. 72 av 77

73 Vurdering: Gjeldende sikkerhetsforskrifter tilsier at feierne må ta seg opp til hver pipe fra bakken ved hjelp av markstige/takstige. Ved bygninger med flere piper må feierne derfor flytte markstigen til hver pipe før feiing foretas.. For ca. 2 år siden ble det innført ny feierstruktur ved at hvert pipeløp feies hvert annet år og det gås tilsyn i hver boenhet hvert fjerde år. Feieravgiften skal samlet dekke utgiftene ved både feiing og tilsyn. Gjeldende feieravgift resulterer i at objekteier med flere pipeløp ( f. eks. borettslag) betaler vesentlig mindre både for feiing og tilsyn enn f. eks. eier av enebolig. Tidsforbruk ved feiing/tilsyn er avhengig av hvor mange boenheter som er tilknyttet hvert pipeløp. For å få en mer lik fordeling av feier/tilsynsavgift foreslås det derfor at objekteier betaler full pris for første pipeløp og 2/3 av full pris for de øvrige pipeløp. Dette vil gjøre at man får en hvis tilnærming i fordeling av de totale kostnadene i forhold til medgått tid og i forhold til antall pipeløp for den enkelte objekteier. Det foreslås derfor at omlegging av strukturen for feier/tilsynsgebyr innføres fra og med av 77

74 Levanger kommune Sakspapir BYGGEREGNSKAP UTBEDRING DIVERSE BARNEHAGER I PERIODEN 2003 TIL 2007 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håkon Lorås [email protected] Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til innstilling: Byggeregnskapet for utbedringer av barnehager for til sammen 1, 5 mill kroner godkjennes med alle midler oppbrukt. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I investeringsbudsjettene for 2003 til og med 2005 ble det årlig budsjettert kr ,- til utbedring av diverse barnehager. Arbeidet er prioritert og utført i nært samarbeid med barnehagestyrerne og Hartvik Eliasson. I dette prosjektet (10357 i investeringsselskapet) er det perioden til og med 2007 medgått kr ,- Overforbruket på kr ,- blir inndekt av vedlikeholdsmidler til Ytterøy barnehage der de største investeringene er foretatt. Midlene er ellers brukt på Frol, Okkenhaug, Ekne, Åsen, Mule og Momarka barnehager. Vurdering: Det er gjennomført mange og gode forbedringer når det gjelder sikkerhet på utvendige anlegg samt på inneklima / -miljø i barnehagene. 74 av 77

75 Levanger kommune Sakspapir ØKONOMIPLAN LEVANGER KOMMUNE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen [email protected] Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger Administrasjonsutvalg /08 Levanger Administrasjonsutvalg /08 Levanger formannskap /08 Rådmannens forslag til vedtak: Økonomiplan (Rådmannens forslag med foreslåtte endringer i formannskapsmøte ) legges ut til offentlig ettersyn fram til Deretter behandles saken i kommunestyret Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til økonomiplan vedtas. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rådmannens forslag til økonomiplan. Saksopplysninger: Rådmannens forslag til økonomiplan (datert ) ble utdelt i administrasjonsutvalget/formannskapsmøte Planen ble behandlet av administrasjonsutvalget Det er ikke mottatt høringsuttalelser. Saken legges nå fram til behandling i formannskapet. Rådmannen foreslår følgende framdriftsplan for økonomiplanarbeidet: Behandling i Formannskapet Offentlig ettersyn til Kommunestyret Vurdering: Rådmannens vurderinger fremgår av det utdelte heftet. Saksprotokoll i Levanger Administrasjonsutvalg Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten innstilling til vedtak. 75 av 77

76 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rådmannens forslag til økonomiplan Saksopplysninger: Rådmannens forslag til økonomiplan ble presentert og delt ut i Administrasjonsutvalgets møte Det ikke mottatt høringsuttalelser. Rådmannen vil legge fram endelig forslag til økonomiplan 17. september og kommunestyret kan behandle saken på sitt møte 1. oktober. Vurdering: Rådmannens vurderinger fremgår av tidligere utdelt plandokument. Administrasjonsutvalget må vurdere om de ønsker å komme med en uttalelse i forbindelse med økonomiplanen for Levanger kommune for perioden Saksprotokoll i Levanger Administrasjonsutvalg Orientering i møte: Rådmannen orienterte. Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig VEDTAK: Rådmannens forslag til økonomiplan tas til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til økonomiplan tas til orientering. Vedlegg: Rådmannens forslag til økonomiplan presenteres og deles ut i møtet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Etter Kommunelovens 44 skal kommunestyret hvert år vedta en rullerende økonomiplan. Arbeidet med økonomiplen startet opp i dialogseminar mellom Kommunestyrets medlemmer, rådmann/kommunalsjefer, enhetsledere og hovedtillitsvalgte 16. april av 77

77 Følgende framdriftsplan ble presentert i dette seminaret: Levanger kommune Formannskapet Sakliste Rådmannen Framdriftsplan - Milepæler Levanger kommune Dialogseminar ledere og HTV 5. februar Enhetsledermøte 14. mars Dialogseminar Kommunestyret 16. april Enhetsledermøte 23. mai Rådmannens forslag ferdig 13. juni Formannskap 17. september Kommunestyre 1. oktober Framdriftsplanen er senere noe justert, rådmannens forslag vil bli ferdigstilt i løpet av 24. juni og kan presenteres for administrasjonsutvalget 25. juni. Tanken da er at forslaget sendes på en høringsrunde fram til 20. august og at høringsuttalelsene legges fram for formannskapet 27. august. Rådmannen vil så legge fram endelig forslag til økonomiplan 17. september og kommunestyret kan behandle saken på sitt møte 1. oktober. 77 av 77