Årsrapportering. til. Statens Forurensningstilsyn (SFT) Ormen Lange boring

Transkript

1 A/S Norske Shell Årsrapportering til Statens Forurensningstilsyn (SFT) 2008 Ormen Lange boring

2 Innhold 1 Feltets Status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelse Overskridelser av utslippstillatelsen Kjemikalier prioritert for substitusjon Utslippsreduserende tiltak Boring Boring med vannbaserte borevæske Boring med oljebaserte borevæske Boring med syntetisk borevæske Utslipp av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Utslipp av olje Utslipp av tungmetaller Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av radioaktive komponenter Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore og brønnkjemikalier bruksområde A Produksjonskjemikalier bruksområde B Injeksjonskjemikalier bruksområde C Rørledningskjemikalier bruksområde D Gassbehandlingskjemikalier bruksområde E Side 2

3 4.7 Hjelpekjemikalier bruksområde F Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen bruksområde G Kjemikalier fra andre produksjonssteder bruksområde H Sporstoffer bruksområde K Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore og brønnkjemikalier bruksområde A Produksjonskjemikalier bruksområde B Injeksjonskjemikalier bruksområde C Rørledningskjemikalier bruksområde D Gassbehandlingskjemikalier bruksområde E Hjelpekjemikalier bruksområde F Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen bruksområde G Kjemikalier fra andre produksjonssteder bruksområde H Sporstoffer bruksområde K Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutte utslipp Akutte oljeutslipp Akutte kjemikalieutslipp Akutt forurensning til luft Side 3

4 9 Avfall Farlig avfall Avfall Vedlegg...37 Side 4

5 Tabeller Tabell 1-1 Eierandeler i feltet...7 Tabell 1-2 Gjeldende utslippstillatelser...8 Tabell 1-3 Status for utfasing av kjemikalier...8 Tabell 2-1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Tabell 3-1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 4-1 Samlet forbruk av kjemikalier Tabell 4-2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW tabell 4.2.1) Tabell 4-3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW tabell 4.2.6) Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på SFT-klassene Tabell 5-2 Utslipp av bore- og brønnkjemikalier Tabell 5-3 Utslipp av hjelpekjemikalier Tabell 6-1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Tabell 6-2 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) Tabell 7-1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Tabell 8-1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige utslipp Tabell 8-2 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Tabell 8-3 Oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i løpet av Tabell 8-4 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper Tabell 9-1 Farlig avfall Tabell 9-2 Kildesortert næringsavfall Tabell 10-1 månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann Tabell 10-2 Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Side 5

6 Tabell 10-3 massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Figurer Figur 2-1 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Figur 4-2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Figur 4-3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Figur 5-1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I 2008, fordelt på SFT klassene Figur 5-2 Utslipp av kjemikalier I grønn, gul, rød og svart kategori Figur 7-1 Utslipp til luft Figur 8-1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Side 6

7 1 Feltets Status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall i rapporteringsåret Boreoperasjonene på feltet ble påbegynt i november Fase 1 av boreprogrammet for Ormen Lange dekker totalt 8 brønner til totalt dyp og 8 åpningshull. Fase 2 av boreprogrammet dekker ytterligere 6 brønner. I 2008 var det boreaktivitet i både fase 1 og fase 2. I tillegg er det boret en monitoreringsbrønn i 2008 som har egen tillatelse fra SFT, men forbruk og utslipp av kjemikalier dekkes av eksisterende tillatelse. I 2008 ble 3 brønner ferdig boret, komplettert og satt i produksjon. Det produseres per i dag fra 6 brønner på Ormen Lange. Det har vært aktivitet i følgende brønner i 2008: 6305/8-A-5 H (fase 2) 6305/5-B-2 AH (fase 1) 6305/5-A-4 H (fase 2) 6305/5-B-3 H (fase 1) 6305/8-A-6 H (fase 1) 6305/5-B-7 H (fase 1) 6305/5 M-2 Brønnene har vært boret med West Navigator og Leiv Eiriksson. Tabell 1-1 gir en oversikt over eierandeler i feltet. Tabell 1-1 Eierandeler i feltet Operatør / partner (Lisens:PL250) Eierandel [%] ExxonMobil Exploration & Production Norway AS 5.91 StatoilHydro ASA 8.87 DONG E&P Norge AS 9.44 StatoilHydro Petroleum AS A/S Norske Shell Petoro AS Mange av kapitlene er ikke aktuelle, men i hht. Vedlegg 1 i opplysningspliktforskriften skal kapitlene tas med, men merkes med ikke aktuelle. 1.2 Produksjon av olje/gass Ingen produksjon av olje og gass ved boring. Side 7

8 1.3 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1-2 Gjeldende utslippstillatelser Utslippstillatelse Dato Referanse (SFT) Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. For boring fase 1 på Ormen Lange, Norsk Hydro Produksjon AS. Oppdatert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. For boring fase 2 på Ormen lange, AS Norske Shell / / Overskridelser av utslippstillatelsen Milbio Sea 98 endret fargekategori fra gul til svart i desember 2008 da leverandøren endret faremerking fra R63 til R61 (fra Rep3 til Rep2). All forbruk og utslipp av Milbio Sea 98 har forekommet mens produktet enda var i gul fargekategori. Årsrapporten for 2008 tar utgangspunkt i at Milbio Sea 98 er i svart fargekategori i hele Det ser derfor ut til å være et overforbruk i svart kategori selv om det i utgangspunktet ikke har vært det. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1-3 Status for utfasing av kjemikalier Status Funksjon Bruksområde Handelsnavn Frist utfasing Dato utfaset Miljøstatus Gjengefett for BHA. Ved ekstra krevende operasjoner og på bunnhullsutstyr (BHA) der erfaring viser at Bestolife 3010 ikke er akseptabel. Skiftet ut med Jet-Lube NCS-30 ECF (gult Lukket 23 Gjengefett Borestreng Jet-Lube produkt) 1. Halvår 2006 Åpen 23 Gjengefett BHA Jet-Lube Kopr Kote Gjengefett for BHA. Ved ekstra krevende operasjoner og på bunnhullsutstyr (BHA) er Bestolife 3010 ikke akseptabel. Inspeksjoner har vist at ved bruk av Bestlife 3010 har mengden ødelagte gjenger økt betraktelig pga rust. Normalt bruker en fjernoperert utstyr til å "brekke" rørkoblinger, men ved rust må en bruke manuelle tenger. Dette er en betydelig sikkerhetsrisiko for personell involvert. Det vil bli utarbeidet retningslinjer for når svarte gjengefett er tillatt brukt for å sikre at bruken er minimalisert. Er kun nødvendig på endel tunge operasjoner og spesialkomponenter i kompletteringsfasen. Per dags dato er det ikke funnet kvalifisert alternativ på FMCkomponentene. Utfasingsdato endret til Lukket 23 Gjengefett Casing/Tubing i superkromstål Jet-Lube API Modified Skiftet ut med Jet-Lube NCS-30 ECF (gult produkt) 1. Halvår Lukket 23 Gjengefett Borestreng Bestolife 3010 Ultra Skiftet ut med Jet-Lube NCS-30 ECF (gult produkt) 1. Halvår Lukket 23 Gjengefett Casing/Tubing i superkromstål OCR AG Skiftet ut med Jet-Lube Seal-Guard ECF (gult produkt) Halvår 2006 Åpen 21 Leirskiferstabilisator Borevæske Aquacol D Høyt EIF bidrag både til vannsøyle og sediment i Ormen Lange ERMS studie. Kjemikaliet er nødvendig i bore væsken på Ormen Lange og det finnes ikke erstatninger. Utfasingsdato endret til Åpen 1 Biosid Biosid slopbehandling og Milbio Sea Milbio Sea 98 endret fargekategori fra gul til svart i desember 2008 pga endring i faremerking fra R63 til R61 (fra Rep3 til Rep2). Milbio Sea 98 er foreløpig erstattet med Milbio NS som er gult, men det er noe usikkerhet knyttet til om de tekniske egenskapene er tilfredstillende. Åpen 10 Hydraulikkvæske - (inkl BOP væske) Oceanic HW Gult produkt med lite nedbrytbart nedbrytningsprodukt. HOCNF foreligger. SFT krever denne vurdert for utfasing i hht klassifisering for gule kjemikalier med nedbrytningsprodukter Side 8

9 Primærgjengefett på foringsrør og borestreng ble faset ut I 2006 med gule product. Dette gjelder Bestolife 3010, Jet-Lube Kopr Kote, OCR 325 AG og Jet-Lube API Modified. Det er nå kun behov for noe svart gjengefett i forbindelse med enkelte tungløft i kompletteringsoperasjonene. Milbio Sea 98 endret fargekategori fra gul til svart i desember 2008 pga endring i faremerking fra R63 til R61 (fra Rep3 til Rep2). Milbio Sea 98 er foreløpig erstattet med Milbio NS, men det er noe usikkerhet knyttet til om de tekniske egenskapene er tilfredstillende. Aquadol D er i gul fargekategori. Kjemikaliet gir et høyt EIF bidrag og er derfor satt på utfasingslisten. Det er fortsatt ikke identifisert mulige erstatningsprodukt for Aquacol D. Oceanic HW 443 er et gult produkt med et lite nedbrytbart nedbrytningsprodukt og er derfor satt på utfasingslisten. 1.6 Utslippsreduserende tiltak Det mest utslippsreduserende tiltaket, sett med Norske Shells øyne, er boring av big-bore completion brønner som er komplettert med 9⅝ produksjonsrør. Dette er implementert for Ormen Lange brønnene. Reduksjonen i miljøbelastning er også dokumentert i en ERMSanalyse fra 2006 der EIF faktor for en big-bore reservorardrenering sammenlignet med en tradisjonell løsning kom ut med nesten halvert EIF-belastning i vannsøylen og ca. 33 % reduksjon på sediment. Boring av big-bore completion vil fortsette på Ormen Lange. Monobore casing design Norske Shell vil følge med på Shell Internationals forskningsgruppe, SEPTARs, studier for monobore casing design. Dette er en teknologi som muliggjør at en borer brønner med bare en hullstørrelse, typisk 12¼ eller mindre. Dette oppnås ved å bore med eksentriske borekroner (hulldiameteren blir større enn borekrone diameteren) og deretter sementere foringsrør som blir utvidet etter at de er satt på plass nede i brønnen. Dette er et omfattende studium, hvor det er antatt å ha resultater i løpet av de neste 5-10 årene. Det er også etablert en studie i Ormen Lange regi for å vurdere denne teknologien for neste fase i Ormen Lange utbyggingen. Resirkulering/gjenbruk av boreslam Norske Shell har som mål å bruke resirkulert vannbasert og oljebasert slam for fremtidige boreoperasjoner. Borevæsken vil så langt praktisk mulig bli ført tilbake til slamkontraktøren for videre resirkulering etter bruk. For enkeltstående letebrønner er potensialet for gjenbruk begrenset. For Ormen Lange boringene vil det benyttes batch boring (samlebåndsprinsipp) og gjenbruk av borevæsken er i stor grad gjennomført. Batch boring planlegges også for videre operasjoner på Ormen Lange. Side 9

10 Luftseparator på sementblander Sclumberger Dowell på vegne av Norske Shell fått installert luftseparator på sementblanderen på boreriggen Leiv Eiriksson. Fordelen med dette utstyret er at man i unngår bruk av skumdemper i sementblandingen. Luftseparatoren har vært meget effektiv og det har kun tidvis vært nødvendig med små mengder skumdemper i oppstartsfasen. Løsningen med luftseparator har vist seg effektiv for tunge sementblandinger, men også for lette sementblandinger med egenvekt under 1,6 g/cm 3. Side 10

11 2 Boring Dette kapitlet gir oversikt over hvilke brønner det er jobbet med i 2008, og medfølgende bruk av vannbasert borevæske. Det har ikke vært benyttet oljebasert og syntetisk borevæske i rapporteringsåret. Boreoperasjonene på Ormen Lange utføres med såkalt batch drilling som er et samlebåndsprinsipp der like seksjoner kan bores på rekke og rad i forskjellige brønner. 2.1 Boring med vannbaserte borevæske Tabell 2-1 viser boring med vannbasert borevæske i 2008 Tabell 2-1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 6305/5-B-7 H LEIV EIRIKSSON Monitoring W LEIV EIRIKSSON 6305/5-B2AH WEST NAVIGATOR 6305/5-B3H WEST NAVIGATOR 6305/8-A4H WEST NAVIGATOR 6305/8-A5H WEST NAVIGATOR 6305/8-A6H WEST NAVIGATOR Side 11

12 Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 6305/5-B-7 H LEIV EIRIKSSON Monitoring W LEIV EIRIKSSON 6305/5- B2AH WEST NAVIGATOR 6305/5-B3H WEST NAVIGATOR 6305/8-A4H WEST NAVIGATOR 6305/8-A5H WEST NAVIGATOR 6305/8-A6H WEST NAVIGATOR Figur 2-1 viser historisk forbruk og utslipp av vannbasert borevæske Side 12

13 tonn Forbruk Utslipp Figur 2-1 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske 2.2 Boring med oljebaserte borevæske Det har ikke vært benyttet oljebasert borevæske i rapporteringsåret. 2.3 Boring med syntetisk borevæske Det har ikke vært benyttet syntetisk borevæske i rapporteringsåret. Side 13

14 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert løste komponenter og tungmetaller Eventuelle utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og er ikke tatt med i kapittel 3. Oljeholdig vann fra anlegget kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Fortrengningsvann fra lageranlegg for olje Drenasje vann All olje som renses fra oljeholdig vann ledes tilbake til produksjonsprosessen 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg West Navigator Dreneringssystemet på West Navigator er lukket og samler opp alt slopp og dreningsvann fra dekksområder, boremodul og maskin rom. Hydraulic Pressure Units (HPU) og hydrauliske enheter har videre egne drypp-panner for å hindre søl på dekk. Fra hazardous områder og maskinrom, går sloppen via dedikerte oppsamlings-tanker til babord slop's tank akterut i skipet. Fra områder som boreområdet og vanlige dekksområder, samles vannet først opp i en egen tank på dekk og hvor det deretter går via en sentrifuge for utskilling av faste partikler. Utskilte partikler blir ledet til sjø via shale shaker dumpetrakt. Vannet ledes til babord slopptank akterut i båten. I babord slopptank behandles vannet i en separator for utskilling av olje fra vannfasen. Oljefasen ledes til styrbord slopptank for videre transport til land. Vannfasen blir kontrollert for å sikre at oljeinnhold er mindre enn 30 mg/l og deretter ledet til sjø. Dersom grensene ikke overholdes, er det mulighet for pumping til båt for viderebehandling på land. Side 14

15 Figure 3-1 Diagram av drenasje- og slopp separasjons system Leiv Eriksson Dreneringssystemet på Leiv Eriksson Oljeholdig vann stammer fra regnvann og spylevann som kommer i kontakt med hydrokarboner og andre kjemikalier som for eksempel vaskemidler på dekk. Dette vannet samles opp via drenasjesystemet på riggen og renses iht. til myndighetskrav før det slippes til sjø. Tanken har to måleceller med grense på 15 ppm. Kun oljeholdig vann med olje innhold mindre enn 15 ppm slippes til sjø, mens resterende oljeholdig vann vil sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg som har de nødvendige tillatelser for dette. Side 15

16 Figure 3-2 Compact Bilge water treatment system 3.2 Utslipp av olje Tabell 3-1 gir en oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann Tabell 3-1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannm engde (m3) Disperg ert oljekons entrasjo n til sjø (IR freon) (mg/l) Disperg ert oljeme ngde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannm engde (m3) Vannvol um til sjø (m3) Eksportert vannmeng de (m3) Importert vannmeng de (m3) Vann i olje ekspor tert (m3) Produsert 0 0 Fortregning 0 0 Drenasje Utslipp av tungmetaller Ikke aktuell Side 16

17 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Ikke aktuell 3.5 Utslipp av radioaktive komponenter Ikke aktuell Side 17

18 4 Bruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Data til årsrapporten er samlet inn fra ulike kilder hos A/S Norske Shell, og er registrert i miljøregnskapsdatabasen Nems Accounter. A/S Norske Shell er medlem av KPD senteret, og oppdaterte økotoksikologisk informasjon i henhold til HOCNF 1 er lagret i Chems for kjemikaliene A/S Norske Shell bruker. Chems er linket til Nems Accounter slik at utslipp kan estimeres i henhold til Aktivitetsforskriften 56 og vedlegget til aktivitetsforskriften. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabellen viser at forbruk og utslipp i forbindelse med leteboring i all hovedsak kommer fra bore- og brønnkjemikalier. Tabell 4-1 Samlet forbruk av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4-1 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier 1 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Side 18

19 Tonn Forbruk Utslipp Injisert Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 4.2 Bore og brønnkjemikalier bruksområde A Tabell 4-2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret, mens i figur 4-2 er den historiske utviklingen grafisk framstilt. Tabell 4-2 viser at kjemikalier med funksjon vekststoffer og uorganiske kjemikalier, leirskiferstabilisator og andre utgjør størsteparten av bruk og utslipp for leteboring. Mengden utslipp er dominert av PLONOR kjemikalier. Tabell 4-2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW tabell 4.2.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid Avleiringshemmer Skumdemper Oksygenfjerner Hydrathemmer Frostvæske ph regulerende kjemikalier Emulsjonsbryte Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Tensider Leirskiferstabilisator Emulgeringsmiddel Side 19

20 25 Sementeringskjemikalier Andre Figur 4-2 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Tonn Forbruk Utslipp Injisert Figur 4-2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 4.3 Produksjonskjemikalier bruksområde B Ikke aktuell 4.4 Injeksjonskjemikalier bruksområde C Ikke aktuell 4.5 Rørledningskjemikalier bruksområde D Ikke aktuell 4.6 Gassbehandlingskjemikalier bruksområde E Ikke aktuell Side 20

21 4.7 Hjelpekjemikalier bruksområde F Tabell 4-3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. I figur 4-3 er den historiske utviklingen grafisk framstilt. Tabell 4-3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW tabell 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 9 Frostvæske Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Tensider Gjengefett Vaske- og rensemidler Andre Tonn Forbruk Utslipp Injisert Figur 4-3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen bruksområde G Ikke aktuell Side 21

22 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder bruksområde H Ikke aktuell 4.10 Sporstoffer bruksområde K Ikke aktuell Side 22

23 5 Evaluering av kjemikalier I CHEMS databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbryting Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte:Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne:Kjemikalier som tillates sluppet ut (PLONOR) Vann: Løsningsmiddel De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref Aktivitetsforskriftens vedlegg). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 10 i årsrapporten. Kjemikaliet Milbio Sea 98 ble i desember 2008 omklassifisert slik at det endret fargekategori fra gult til svart kjemikalie. All bruk og utslipp av dette i 2008 har vært før omklassifiseringen. På grunn av koblingen mellom data i Nems Accounter og HOCNF viser det bruk og utslipp av svart kjemikalie men kjemikaliet var gult da det ble brukt. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5-1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt på SFT sine fargeklasser. Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på SFT-klassene SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Side 23

24 Figur 5-1 og 5-2 gir en oversikt over fordeling av de ulike SFT-klassene Forbruk 97 % Utslipp 6 % 4 % 3,2 % Grønne Gule Grønne Gule Figur 5-1 Forbruk og utslipp av kjemikalier I 2008, fordelt på SFT klassene Grønne kjemikalier [tonn] Gule kjemikalier [Tonn] Røde kjemikalier [Tonn] 0,070 0,060 0,050 0,040 0,030 0,020 0,010 0, Svarte kjemikalier [Tonn] Figur 5-2 Utslipp av kjemikalier I grønn, gul, rød og svart kategori Side 24

25 5.2 Bore og brønnkjemikalier bruksområde A Tabell 5-2 gir en oversikt over utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike SFTklassene. Tabell 5-2 Utslipp av bore- og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier bruksområde B Ikke aktuell 5.4 Injeksjonskjemikalier bruksområde C Ikke aktuell 5.5 Rørledningskjemikalier bruksområde D Ikke aktuell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier bruksområde E Ikke aktuell Side 25

26 5.7 Hjelpekjemikalier bruksområde F Tabell 5-3 gir en oversikt over utslipp av produktenes stoffer fordelt på de ulike SFTklassene. Tabell 5-3 Utslipp av hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen bruksområde G Ikke aktuell 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder bruksområde H Ikke aktuell 5.10 Sporstoffer bruksområde K Side 26

27 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6-1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Ikke med i denne rapporten pga konfidensialitet. Rapportert til Environment Web. I tabell 6-1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i tabell 6-1. Denne tabellen er gitt i Environment Web. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det er ikke brukt miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter i Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6-2. Tabell 6-2 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Side 27

28 7 Utslipp til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft er konsistente med feltspesifikke faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er dessuten benyttet OLF standard omregningsfaktorer der feltspesifikke utslippsfaktorer ikke er etablert. 7.1 Forbrenningsprosesser WEST NAVIGATOR Boreskipet West Navigator er utstyrt med: 4 primærmotorer av typen Wartsila 6L46B med maksimal effekt kw 2 svingprodusenter av typen Wärtsila 16V32LNE med maksimal effekt kw. Svingprodusentene er lav-no X motorer Boreskipet vil holde sin posisjon på borelokasjon ved å benyttet DP (Dynamic Positioning). Det er benyttet en fordeling med 90 % av diesel til tradisjonelle motorer og 10 % av dieselen til lav NOx motorene. Det benyttes diesel med lavt svovelinnhold (500 ppm) på West Navigator. LEIV EIRIKSSON Boreriggen Leiv Eiriksson er utstyrt med: 6 x Wãrtsila Vasa 18V32 diesel motorer på 7500kw hver 6 x ABB ASG 900 XUB generatorer Boreriggen vil holde sin posisjon på borelokasjon ved å benyttet DP (Dynamic Positioning). For Lei Eiriksson Tabell 7-1 Kilde Fakkel Kjel Turbin Andre kilder Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Motor Brønntest Side 28

29 Figur 7-1 gir en grafisk framstilling for utslipp av CO2 og NOX i forbindelse med boreaktivitetene Tonn CO Tonn NOX CO2 NOx Figur 7-1 Utslipp til luft 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Ikke aktuell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Diffuse utslipp er antatt neglisjerbare siden de tre reservoarseksjonene er boret med høy overbalanse. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuell Side 29

30 8 Akutte utslipp Akutte utslipp er definert iht. Forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne styrende dokumenter. SYNERGI benyttes til rapportering av hendelser relatert til akutte utslipp, og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8 i årsrapporten. Rapporteringspliktige utslipp rapporteres til Kystverket/Horten med tabeller som inneholder: Dato for hendelsen Installasjon Referanse til Synerginummer Type utslipp (olje, kjemikalier, borevæsker m. m) Mengde av utslipp (liter) Beskrivelse av hendelse (r) Tiltak i fm hendelse(r) Det er i 2008 registrert ni akutte utslipp for Ormen Lange, og disse er beskrevet i tabell 8-1: Tabell 8-1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige utslipp Dato Type utslipp og mengde Beskrivelse Tiltak Olje: 1 kg During lowering of riser tensioner prior to calibration, the tension ring came in contact with a hydraulic hose on the starboard trough moonpool guide, causing a fitting to brake. The hose was not pressureised, but the hose drained approximatly 1 liter hydraulic oil (Shell Tellus 46) into the sea in the moonpool Kjemikalie: 49 kg During nightshift on 4/5 June, the WOCS HP pump started and had pumped 15ltr of Brayco. the topsides were checked out, no leak was identified. The ROV was dived and it discovered a leak from the MQC plate on the UDF, identifying the leak to be on the XT hydraulic supply, leaking at about 15 ltr an hour. The pressure was reduced to 120bar and the leakage stopped, the total volume lost was 60 ltr brayco SVB hydraulic oil. Product name: Castrol Brayco Micronic SVA Kjemikalie: 744 kg From 14:00 hrs to 16:00 hrs, it was a steady leak of 1,24 sg NaCl/NaCOOH work brine over the slip joint and to the sea in the moonpool. The pressure on the primary packing element was to low for sealing properly. A total of 600 ltr was lost. The composition and classification of the 1,24 sg NaCl/NaCOOH work brine is as follows: - NaCl: 105,49 g/ltr Green - NaCOOH: 207,29 g/ltr Green - NF 2 (Mono Ethylene Glycol): 134,00 g/ltr Green Once leakage was discovered, the surface lines was checked and the leakage was discovered at the slipjoint packer. The pressure on the primary packing element was increased from 9,5 bar to 12 bar and leakage stoped. Side 30

31 Diesel: 630 kg During operations to replace the anchor on the Leiv Eriksson between LE and BB lifter, 150 m of new chain onboard the BB lifter went overboard in an uncontrolled manner into the sea. The anchor was dragged over the side of BB lifter and the flukes caught on the rail/deck and also punctured the diesel tank of the BB lifter resulting in approx 0.5 to 1.0 m3 being lost to sea. Job stopped to reassess the situation prior to any remedial action. authorities informed of diesel spill Kjemikalie: 3,0 kg Whilst assisting with Well B2 commissioning activities (connecting C1 and C2 electrical jumper hoses), a loss of hydraulic fluid was noted from the ROV. ROV was immedaitely recovered to surface for investigation / repair. On inspection, leak was traced to an incorrectly engaged hose fitting on return hydraulics hose from RCU ( remote control unit - utilisd to provide hydraulic power for assorted ROV tooling) at connection to main vehicle hydraulic supply. On filling up reservoir, approximately 3 litres of hydraulic fluid was found to have been lost to sea. Fluid in use was HydraWay HVXA 22. At time of incident, it was not noted that despite being in LOGICHEM database and being used in ROV hydraulics, this chemical did not have an HOCNF classification, and is thus a Black chemical. ROV was immediately recovered to surface on indication of loss of fluid. Source of leak identified and repaired. Vehicle deck checked and tested prior to resuming operations Kjemikalie: 9714 kg The derrickman had prepared a work permit to clean pits and dump to sea. After the cleaning and when opening the master dump valve under control the trip tank volume dropped 3.8m3. On investigation the trip tank dump valve appeared to be left open. It was then closed but subsequently lost a further 3m3. The fluid lost to sea is water based mud that contains 3% in volume of yellow chemical (Glycol). IMMEDIATE ACTIONS: - cancel all work permit related to cleaning and dumping pits until trip tank dump valve is investigated. - inflow test master dump valve to confirm not leaking Kjemikalie: kg While starting the cementation of the 13-58" casing, the surge tanks became full of cement. This was not immediately noticed a the load cell of the surge tank had bottomed out and was not showing the full loading of the vessel. With no flow of cement to the unit, it was believed that the lines were blocked with cement so these were blown overboard. The surge can wa also blown overboard when it was discovered that it was full of cement, before the cement job could be restarted. In total 15 MT (10m3) of cement was discharged. Calibrate and charge up load cell of surge can - Make sure minimum and maximum values for the surge can are defined - Look at extending PSV outlet to a more suitable area - Look at relocating cementers' MD gauge to a better location Kjemikalie: kg At the derrickman was dumping Active A pit under a cold work permit after closing manually the equalizing valve between Active A and Active B. He then opened the dump valve and it has been noticed that the level in Active B was dropping as well as Active A level. The dump valve was then closed straight away and after calculation we lost 17m3 from Active B to the Work permit for dumping has been suspended. Standing instruction writtena dn posted to re-enforce the procedure agreed detailed dumping procedures to all derrickmans on both shift Side 31

32 sea. The concentration of Aqua-Col D in the mud is 3.5% in volume. That product is essentially Glycol. We also have Lubricant additive that has been added to the mud earlier (also Yellow SFT color coding) at a concentration of 2% volume. That WBM is dumpable but that event is considered as a spill due to the fact that it has been uncontrolled Kjemikalie: 1128 kg After landing of the 18 3/4" WHRT for BOP test, it was discovered a drop in the trip tank. Investigation showed that the wear band in the upper (primary) packer on the slip joint was laeking. The air pressure on the packing element was 10 bar. A total of 800 ltr of waterbased 1,41 sg mud was lost to the sea. The closing pressure was increased to 22 bar and the leakage stoped. Later the pressure was reduced to 15 bar with still not leaking 8.1 Akutte oljeutslipp Tabell 8-2 gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Tabellen viser at det er registrert to utslipp av denne typen i 2008 Tabell 8-2 Type søl Antall < 0,05 m3 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer Diesel Akutte kjemikalieutslipp Tabell 8-3 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Tabellen viser at det er registrert åtte utslipp av denne typen i 2008 Tabell 8-3 Oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i løpet av 2008 Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Figur 8-1 gir en oversikt over historisk utvikling i akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier og antall av disse: Side 32

33 Volum akutte utslipp (m 3 ) Antall akutte utslipp m Olje Kjemikalier Antall Olje Kjemikalier Figur 8-1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Tabell 8-4 SFT klasse beskrivelse Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper SFT klasse SFT farge klasse Utslipp Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Akutt forurensning til luft Det er ingen akutte utslipp til luft i rapporteringsåret. Side 33

34 9 Avfall 9.1 Farlig avfall Tabell 9-1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Det er ikke nødvendigvis overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapitlene 2 og 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshoreboreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdeverdier på faktisk innveiing Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. Tabell 9-1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet andre emulsjoner andre løsemidler og løsemiddelblandinger annet brensel (herunder blandinger) Avfall fra rensing av pits og tanker forurenset med farlige stoffer emballasje som inneholder rester av eller er forurenset av farlige stoffer kasserte organiske kjemikalier som består av eller inneholder farlige stoffer Maling, lim og lakk, løsemiddelbasert, små Oljefiltre, med stålkappe, små oljeholdig avfall Oljeholdig boreslam/slop/mud, bulk Oljeholdig masse,fat Oljeholdig vann, fat Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont Sekkeavfall organisk avfall u/halogen Spraybokser, små TBD vandige vaskevæsker og morluter Batterier Blybatteri (Backup-strøm) Diverse blandede batterier Knappcelle med kvikksølv Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Side 34

35 Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Oljeholdig kaks Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Filterkakemasse fra brønnvask Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Væske fra brønnbehandling uten saltvann Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling 2 komponent maling, uherdet Fast malingsavfall, uherdet Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Oljeholdig avfall Avfall fra pigging Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Drivstoffrester (diesel/helifuel) Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) Spillolje div.blanding Tomme fat/kanner med oljerester Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) Slukkevæske, halon Rene kjemikalier m/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr Rester av tungmetallholdige kjemikalier Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) Rester av rengjøringsmidler Rester av syre (f.eks. saltsyre) Rester av syre (f.eks. sitronsyre) Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser Side 35

36 9.2 Avfall Tabell 9-2 gir en oversikt over mengder kildesortert avfall i rapporteringsåret. Tabell 9-2 Type Kildesortert næringsavfall Mengde Matbefengt avfall Våtorganisk avfall 1.26 Papir 4.22 Papp (brunt papir) Treverk Glass 0.94 Plast 5.06 EE-avfall Restavfall Metall Blåsesand Sprengstoff Annet Side 36

37 10 Vedlegg Tabell 10-1 månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann Leiv Eiriksson Månedsnavn Vann mengde (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember West Navigator Månedsnavn Vann mengde (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Side 37

38 Tabell 10-2 Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Leiv Eiriksson Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet AQUACOL D 21 Leirskiferstabilisator Kontinuerlig Gul B143 - LIQUID ANTIFOAM B143 B165 - Environmentally Friendly Dispersant B165 B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 B18 - Antisedimentation Agent B18 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn BA-58L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn BARITE / MILBAR 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Kontinuerlig Grønn BUFFER 4 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn CALCIUM CARBONATE (CaCO3) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn Calcium Carbonate Fine/Medium/Coarse 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn CD-34L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul CHEK-LOSS 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn CITRIC ACID, W- 323 D193 Fluid Loss Additive D193 D75 - Silicate Additive D75 D81 - Liquid Retarder D81 D907 - Cement Class G D ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Defoam AL 4 Skumdemper Periodisk Gul EMI Biosid Periodisk Gul FL-67LE 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul Flowzan 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Side 38

39 Fordacal (All Grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn FP-16LG 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul G-SEAL 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn Glydril MC 21 Leirskiferstabilisator Periodisk Gul GW Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn KCl-Brine 21 Leirskiferstabilisator Periodisk Grønn KCl/Glycol Brine 21 Leirskiferstabilisator Periodisk Gul LC LUBE 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk Grønn LIME, CALSIUM HYDROXIDE, Ca(OH)2 11 ph regulerende kjemikalier Kontinuerlig Grønn MCS-J 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul MILPAC (All Grades) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Kontinuerlig Grønn Monoethylene Glycol 7 Hydrathemmer Periodisk Grønn NaCl-Brine 7 Hydrathemmer Periodisk Grønn NF-2, DFE Hydrathemmer Kontinuerlig Grønn PERMALOSE HT 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Kontinuerlig Grønn Polypac R/UL/ELV 37 Andre Periodisk Grønn POTASSIUM CHLORIDE (KCl) Potassium Chloride (KCl) 21 Leirskiferstabilisator Kontinuerlig Grønn 21 Leirskiferstabilisator Periodisk Grønn R-12L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn SEMENT KLASSE "G" 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Soda Ash 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn SODA ASH, SODIUM CARBONATE 11 ph regulerende kjemikalier Kontinuerlig Grønn Sodium Bicarbonate 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn Sodium Chloride 7 Hydrathemmer Periodisk Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) 21 Leirskiferstabilisator Kontinuerlig Grønn Trol FL 37 Andre Periodisk Grønn W-318, NaOH 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk Gul W-331NL 5 Oksygenfjerner Periodisk Grønn W-333N 4 Skumdemper Periodisk Gul Xanthan Gum 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Side 39

40 West Navigator Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet Acidgen HA 37 Andre Periodisk Gul AQUACOL D 15 Emulsjonsbryte Periodisk Gul AQUAPAC (ALL GRADES) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Arcasolve HT Enzyme 37 Andre Periodisk Gul BA-58L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn Baker Clean 5 20 Tensider Periodisk Gul Baker Clean 6 20 Tensider Periodisk Grønn Barite BARITE / MILBAR Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk Grønn Periodisk Grønn BIO-PAQ 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Gul BUFFER 4 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn CD-34L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul CITRIC ACID, W ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn CITRIC ACID, W Andre Periodisk Grønn CMC LV, CMC HV, CMC EHV 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn DFE Emulgeringsmiddel Periodisk Gul FL-67LE 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul Flowzan 18 Fordacal (All Grades) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk Grønn Periodisk Grønn FP-16LG 25 Sementeringskjemikalier Periodisk Gul Glycol (MEG) 9 Frostvæske Periodisk Grønn Glydril MC 3 Avleiringshemmer Periodisk Gul GW Sementeringskjemikalier Periodisk Grønn KCl Brine, POTASSIUM CHLORIDE Brine 37 Andre Periodisk Grønn KCl, POTASSIUM CHLORIDE LIME, CALSIUM HYDROXIDE, Ca(OH) Vektstoffer og uorganiske kjemikalier ph regulerende kjemikalier Periodisk Grønn Periodisk Grønn LIME, CALSIUM HYDROXIDE, 37 Andre Periodisk Grønn Side 40