Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling. Etter saksbehandlingen vil det bli omvisning for Hovedutvalget for LK på Bergtun.

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Hovedutvalg livsløp og kultur Møtested: Bergtun omsorgssenter, Rødberg Dato: Tidspunkt: 15:00 Etter saksbehandlingen vil det bli omvisning for Hovedutvalget for LK på Bergtun. Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 17/16 Vedr. anmodning om bosetting av flyktninger 2017 PS 18/16 Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - forskrift, kriterier og observasjonslister PS 19/16 Retningslinjer for tildeling av kulturmidler Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : F30 Saksmappe : 2008/940 Avd. : Helse, sosial og barnevern Saksbehandler : Christianne Stroop Vedr. anmodning om bosetting av flyktninger 2017 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /16 Kommunestyret Saken gjelder: Anmodning om bosetting av flyktninger Fakta: lmdi Indre Øst har i brev datert anmodet Nore og Uvdal kommune om bosetting av 10 flyktninger i Anmodningen lyder: «Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmoder Nore og Uvdal kommune om å bosette 10 flyktninger i Av disse ber vi om at 3 plasser er forbeholdt enslige mindreårige. Vi ber om fleksibilitet i fordelingen av plasser til enslige mindreårige over/under 15 år dersom alderssammensetningen i denne gruppen endrer seg.» Anmodningstallene til den enkelte kommune er utarbeidet i samråd med KS. I 2017 vil det være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40 % av de enslige mindreårige er under 15 år. Bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDi. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Så langt har kommunene vedtatt å bosette i underkant av flyktninger neste år. Dermed kreves det fortsatt flere plasser i noen kommuner for å dekke bosettingsbehovet. IMDi ber om at tilbakemelding på anmodningen sendes innen

4 Rådmannens vurdering: Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, gjerne basert på flerårige vedtak og plantall. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger. Det utbetales blant annet integreringstilskudd til kommunene for hver bosatte person, for å dekke utgifter til bosetting og integrering. Dette tilskuddet utbetales over fem år. For 2016 utgjorde samlet tilskudd for Nore og Uvdal kommune 9 mill. kr, inkludert 2,2 mill. kr i tilskudd til enslige mindreårige flyktninger. For perioden er fordelingen av bosatte personer i kommunen som følger (totalt 56 personer): År Antall personer bosatt Siden 2009 har vi bosatt 84 flyktninger: Antall flyttet 17 8 er i arbeid, 9 under utdanning Antall på introduksjonsprogram eller i grunnskolen 22 Antall i arbeid i kommunen 6 Antall innvilget tiltak gjennom NAV 7 2 personer forsørger seg selv gjennom trygdeytelser Antall barn/unge i grunnskolen 23 Antall barn i barnehagen 2 Antall på Numedal Videregående Skole eller i arbeid 7 som lærling En tett individuell oppfølging med lav terskel for bistand og veiledning har gjort det mulig å kunne skreddersy et individuelt tilpasset løp til hver enkel bosatt flyktning. Nore og Uvdal kommune har bygget opp gode rutiner og fått økt kompetanse i bosettingsarbeidet. Erfaringene så langt viser også at selv om man etter hvert får en flyktningetjeneste med bred erfaring og gode rutiner, så stiller mottak av flyktninger også store krav til andre kommunale tjenester. Det påvirker dimensjoneringen av flere kommunale tjenester og da i særlig grad helse, skole, barnehage, boligformidling og NAV. Vi har så langt i all hovedsak klart å oppfylle forpliktelsene våre når det gjelder mottak og bosetting, men det er også viktig å ha fokus på å kunne tilby forsvarlige tjenester. Mange tjenester blir berørte og vil kunne oppleve utfordringer med å levere tjenestene som forventet. Det vil alltid være slik at en liten kommune har større utfordringer enn store kommuner på en del slike områder da tjenestene i småkommuner ikke er dimensjonerte slik at man har den nødvendige fleksibilitet og robusthet som større kommuner har. Nore og Uvdal kommune har likevel klart å håndtere tilfredsstillende de utfordringene man har møtt.

5 Bosetting i kommunen skaper en del utfordringer; lange avstander til offentlig tjenester som politikammer for utenlandssaker, skatteetaten, IMDi og andre nødvendige offentlige instanser gjør oppfølgingsarbeidet til en krevende og kostbar sak. I tillegg er det behov for både boliger og språk- og arbeidspraksisplasser. Disse faktorene bidrar til å legge begrensninger for antall flyktninger vi kan ta imot. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men innebærer utfordringer med boliger og også annen kapasitet i kommunen, som for eksempel oppfølging og veiledning, barnehageplasser og økte ressurser på skolene. Flyktningetjenesten har etablert gode samarbeidsrutiner med kommunalområdene NMK og SBK. Etter en avveining av de momenter som er beskrevet ovenfor, vil rådmannen tilrå at kommunen bosetter inntil 10 flyktninger i 2017, slik anmodningen lyder. Dette betyr at vi kan bosette 2 flyktninger i eksisterende bofelleskap. I tillegg kan vi bosette 2 enslige mindreårige flyktninger i den nyetablerte boligen for enslige mindreårige flyktninger. På grunn av alderssammensetningen og kapasitet på tilbud til undervisning tenker vi ungdom opp til 15 år. Vi kan i tillegg bosette en familie med inntil 6 personer. Som ved tidligere bosettinger vil rådmannen fortløpende vurdere behov for å styrke ressursene ut fra tilgjengelige tilskuddsordninger for bosettingen. Kommunalsjef for helse, sosial og barnevern vil ha ansvar for å koordinere/administrere bosettingsarbeidet. For å få til en best mulig integrering av flyktningene i lokalsamfunnet, vil det være viktig å få til et nært samarbeid med frivillige lag og organisasjoner i kommunen. Frivilligsentral, idrettslag, øvrige organisasjoner og enkeltpersoner som engasjerer seg, vil kunne spille en sentral og positiv rolle for å knytte kontakt mellom flyktningene og bygda for øvrig. Erfaringene fra tidligere bosettinger tilsier at de økonomiske rammebetingelsene rundt bosetting av flyktninger er tilfredsstillende. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune bosetter inntil 10 personer i 2017, i tråd med anmodningen fra IMDi, under følgende forutsetninger: - 2 flyktninger som kan bosettes i eksisterende bofellesskap. - 2 enslige mindreårige flyktninger opp til 15 år som kan bosettes i den nyetablerte boligen for enslige mindreårige flyktninger. - En familie med inntil 6 personer.

6

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : H30 Saksmappe : 2016/897 Avd. : Pleie, rehabilitering og omsorg Saksbehandler : Lis Berit Nerli Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Høring - Forskrift, kriterier og observasjonslister Nore og Uvdal kommune MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /16 Saken gjelder: Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Høring - Forskrift, kriterier og observasjonslister for Nore og Uvdal kommune. 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten/brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommune å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven

8 I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på observasjonsliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre observasjonslister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriften skal gjennomgås og ved behov revideres når nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg er vedtatt. Ved motstrid vil den nasjonale forskriften Nore og Uvdal kommune sin forskrift. Rådmannens vurdering: I tråd med lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er det vedtatt at den enkelte kommune pålegges å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i kommunen, inntil nasjonale kriterier er på plass. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Lovendringen er vesentlig og vil kreve stor fleksibilitet i tjenesteytingen, spesielt mellom institusjons- og hjemme-tjenesten. Informasjon, forankring og mulighet for medinnflytelse på de ulike nivåene i kommuneorganisasjonen blir vesentlig. Ansatte er viktige informanter i forhold til riktig informasjon om de faktiske forhold hva gjelder denne loven. Ansatte er av den grunn tidlig involvert i lovendringen gjennom kompetansesamlinger. Ansatte har deltatt i arbeidsgrupper og har i samhandling med ledergruppen i kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg medvirket til innspill og drøftinger av konsekvenser av lovendringen. Antatte konsekvenser som fremkommer er blant annet: Økt kompetansebehov Økt behov for fleksibilitet hva gjelder samhandling mellom institusjon og hjemmetjenesten Økt behov for fleksibilitet i de ulike boenhetene ved Bergtun omsorgssenter Økte rettighetskrav til opphold i institusjon for personer som ikke er fra Nore og Uvdal kommune 2

9 For å sikre medinnflytelse i befolkningen, vurderer Helse- og omsorgsdepartementet at forskrift med kriterier og observasjonslister legges ut som høring. Rådet for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser er høringsinnstans for saken. Kommunestyret skal behandle saken, jfr. gjeldende delegasjonsreglement sitat: «Kommunestyret skal behandle saker dersom en lovbestemmelse fastslår eller gir særlig grunn til å hevde at kommunestyret må avgjøre saken, eller sakens art tilsier at kommunestyret selv må avgjøre saken.» Det er lagt opp til følgende tidsplan og prosess for gjennomføring av saksbehandlingen: november 2016: Hovedutvalg Livsløp og kultur behandler forslag til høring av kommunal forskrift med kriterier og observasjonslister november 2016: Saken oversendes til høring til Rådet for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser. 3. Januar 2017: Hovedutvalg Livsløp og kultur behandler sak kommunal forskrift med kriterier og observasjonslister. 4. Februar 2017: Kommunestyret behandler sak om kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i kommunen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Høring om forskrift, kriterier og observasjonslister for Nore og Uvdal kommune oversendes til Rådet for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser innen Saksbehandlingen gjennomføres med videre tidsplan og prosess som følger: - Januar 2017: Hovedutvalg Livsløp og kultur behandler sak kommunal forskrift med kriterier og observasjonslister. - Februar 2017: Kommunestyret behandler sak om kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i kommunen. Vedlegg: 1 Forskrift, Kriterier og observasjonslister 2 Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester 3

10 NORE OG UVDAL KOMMUNE Pleie, rehabilitering og omsorg Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/897 LIM H FORSKRIFT, KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER FOR TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, Hjemmel: Fastsatt av Nore og Uvdal kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 3-2 a annet ledd. Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 Formål Formålet med forskriften er å bedre rettsstillingen for pasienter og brukere med omfattende tjenestebehov når det gjelder retten til helse- og omsorgstjenester fra Nore og uvdal kommune. Forskriften skal fastsette hvilke kriterier Nore og Uvdal kommune legger til grunn for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenesteyting. Forskriften skal videre fastsette hvordan Nore og Uvdal kommune skal følge opp personer som står på observasjonsliste til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. 2 Lovgrunnlag for tildeling av bo- og tjenestetilbud Hjemmel for tildeling av langtidsopphold og helse- og omsorgstjenester i sykehjem er lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd og 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og 3-2 a første ledd. Hjemmel for tildeling av disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 a første ledd. Hjemmel for tildeling av helse- og omsorgstjenester i bolig som nevnt i første setning er lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, evt. også 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, jf. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b, og/eller 3-2 første ledd nr. 5, evt. også Definisjoner Med sykehjem menes helseinstitusjon som faller inn under forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav d og e og 2. Boform for heldøgns omsorg og pleie som er likestilt med sykehjem i henhold til forskrift 14. november 1988 nr. 932 for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie omfattes også av begrepet sykehjem. Øvrige institusjoner med langtidsopphold for personer som har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester (aldershjem, boliger med heldøgns omsorgstjenester, institusjoner for rusmiddelavhengige og barneboliger) er ikke ansett som helseinstitusjoner, og vil derfor ikke falle inn under begrepet sykehjem i denne forskriften. Med langtidsopphold menes opphold i sykehjem på ubestemt tid. Med tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester menes boliger der: a) det er mulig å gi døgnkontinuerlige tjenester, b)det er mulig å føre tilsyn med pasientene eller brukerne tilsvarende som i sykehjem, c)det er mulig å motta tjenester fra helse- og omsorgspersonell med kompetanse tilsvarende som personellet vanligvis har i sykehjem, d) muligheten for å tilkalle hjelp og responstida før personellet kan komme til boligen er tilsvarende som i sykehjem, og som kommunen tildeler disposisjonsrett til. 1

11 4 Virkeområde Forskriften gjelder for pasienter og brukere som oppholder seg i Nore og Uvdal kommune. jf. lov 24. juni 2011 nr første ledd. Forskriften gjelder i tillegg for pasienter og brukere som har konkrete planer om å flytte til kommunen og har et så omfattende tjenestebehov at det er nødvendig at bo- og tjenestetilbudet er avklart før flytting. Nore og Uvdal kommune disponerer til enhver tid over et visst antall plasser som er beregnet for langtidsopphold i sykehjem, og omsorgsenheter der det vanligvis gis et tjenestetilbud som er tilsvarende som det som gis i sykehjem, jf. definisjonene i denne forskriften 3. Denne forskriften gjelder for tildeling av disse plassene og omsorgsenhetene. Hvor mange langtidsplasser i sykehjem og tilsvarende omsorgsenheter kommunen disponerer over til enhver tid vil bli publisert på kommunens nettsider. I tillegg disponerer kommunen også over plasser i sykehjem som er beregnet for kortvarige opphold og boliger der det vanligvis ikke ytes et tjenestetilbud som er tilsvarende som det som gis i sykehjem. 5 Ansvar og myndighet Enkeltvedtak om tildeling av langtids- eller korttidsopphold i institusjon som nevnt i forskrift 16. desember 2011 nr om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 1 bokstav a til d, helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, 2-1 e første ledd og 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6, evt. også 3-2 første ledd nr. 5, 3-2 a første ledd, 3-6 og 3-8 fattes av Nore og Uvdal kommune kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg. Kapittel 2. Kriterier for tildeling 6 Kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og for å få stå på observasjonsliste til slikt bo- og tjenestetilbud Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Om pasient eller bruker får tildelt langtidsopphold i sykehjem, beror på en helhetsvurdering der følgende momenter inngår: a)hvor omfattende behovet for helse- og omsorgstjenester er, b)varigheten av hjelpebehovet, herunder om (hverdags)rehabiliteringstiltak er aktuelle, c)hvilke typer av helse- og omsorgstjenester det er behov for, d)hvilken faglig kompetanse som trengs for å gi forsvarlige tjenester sett i sammenheng med tilgangen på helse- og omsorgspersonell med nødvendig kompetanse, e)om det er nødvendig med tjenester, tilsyn eller tilstedeværelse gjennom hele døgnet eller med korte mellomrom, f)pasientens eller brukerens evne til selv å tilkalle hjelp ved behov, g)pasientens eller brukerens behov for sosial kontakt og opplevd trygghet ved at det er nærhet til helse- og omsorgspersonell, h)om pasienten eller brukeren er i målgruppen for det aktuelle bo- og tjenestetilbudet, i)om pasienten eller brukeren har kognitiv svikt, og hvor alvorlig den kognitive svikten er, j)om pasienten eller brukeren uten endring av bosituasjonen risikerer å komme til skade eller å få sin helsetilstand eller funksjonsevne forverret, og om flytting kan virke skadeforebyggende eller bidra til at vedkommende får mulighet for å forbedre sin helsetilstand eller funksjonsevne, k)om alternativer til bo- og tjenestetilbud i sykehjem er aktuelle, herunder helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dagtilbud, korttidsopphold i sykehjem, opphold i omsorgsinstitusjon, tilrettelegging av hjemmet eller omgivelsene, hjelpemidler og tekniske løsninger, l)pasientens eller brukerens nettverk, m)hensynet til personer pasienten eller brukeren bor sammen med, herunder om avlastningstiltak er forsøkt eller vurdert, n)om pasienten eller brukeren er til fare for andre eller det er fare for materielle skader, o)kommunens organisering av helse- og omsorgstjenestetilbudet og p)om geografiske forhold eller forhold ved hjemmet gjør det uhensiktsmessig å gi tjenester der. Avgjørende for om pasient eller bruker umiddelbart får langtidsopphold i sykehjem eller om 2

12 vedkommende får enkeltvedtak om få stå på observasjonsliste til slikt bo- og tjenestetilbud er følgende: a)om det er ledig kapasitet i det aktuelle bo- og tjenestetilbudet og b)hvor mye det haster for pasienten eller brukeren å få et annet bo- og tjenestetilbud enn vedkommende har i dag. Dersom saken ikke er tilstrekkelig utredet til at det kan fattes enkeltvedtak om tildeling av langtidsopphold, eller enkeltvedtak om å få stå på observasjonsliste, herunder om pasientens eller brukerens ønsker etter at vedkommende har fått tilstrekkelig informasjon og veiledning ikke er innhentet, må saken utredes videre inntil det foreligger et forsvarlig beslutningsgrunnlag, jf. denne forskriften 7 og 8. 7 Kriterier knyttet til pasientens eller brukerens ønsker For at saken skal være tilstrekkelig utredet, må det være gjennomført et møte e.l. med pasienten eller brukeren og/eller partsrepresentanten med følgende formål: a)å kartlegge pasienten eller brukerens behov for helse- og omsorgstjenester, b)å få samtykke fra pasienten eller brukeren til å innhente ytterligere opplysninger som er nødvendige for saksutredningen fra andre, c)å gi pasienten eller brukeren den informasjon og veiledning som trengs for at vedkommende skal kunne ivareta sine interesser i saken, herunder informasjon om betaling, jf. denne forskriften 11 tredje ledd, og d)å få klarhet i hvilke ønsker pasienten eller brukeren har etter at tilstrekkelig informasjon er gitt, herunder om det er pasienten eller brukeren selv eller partsrepresentanten som har gitt uttrykk for disse ønskene. Pasienten eller brukeren har rett til å velge å la være å ta imot tilbud om langtidsplass i sykehjem, med mindre vilkårene i lov 2. juli 1999 nr. 63 kapittel 4A er oppfylt. Pasienten eller brukeren mister ikke retten til å stå på observasjonsliste ved å takke nei til et tilbud som blir gitt av kommunen. 8 Kriterier knyttet til saksutredningen For at en sak som gjelder tildeling eller avslag på langtidsopphold i sykehjem eller disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester skal anses som tilstrekkelig opplyst, må det være foretatt en grundig saksutredning, der følgende inngår i den grad de er relevante i saken: a)opplysninger om forhold som er nevnt i denne forskriften 6 første til tredje ledd, b)opplysninger fra møte med pasienten eller brukeren og/eller vedkommendes partsrepresentant, jf. denne forskriften 7, c)resultater fra vurderingsopphold i sykehjem, d)opplysninger fra annet helsepersonell og/eller tilbydere av helse- og omsorgstjenester, herunder resultater fra medisinsk, ernæringsmessig eller annen utredning og behandling, e)opplysninger fra andre deler av den offentlige forvaltningen, f)funn fra IPLOS-kartlegging og g)andre opplysninger. Kapittel 3 Rett til enkeltvedtak og oppfølging av pasienter eller brukere 9 Rett til enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester i sykehjem Pasient eller bruker som i enkeltvedtak får tildelt opphold i sykehjem har rett til at enkeltvedtaket også skal omfatte de helse- og omsorgstjenestene som skal gis under oppholdet. Pasient eller bruker som får tildelt disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester har rett til enkeltvedtak om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis etter de reglene som er nevnt i denne forskriften 2 annet ledd. Det skal fattes nytt enkeltvedtak dersom pasienten eller brukeren skal flyttes fra avdelingen som vedkommende har opphold i og dersom det skal skje vesentlige endringer i innholdet eller omfanget av de helse- og omsorgstjenestene som gis. 10 Oppfølging av pasienter eller brukere på observasjonsliste Pasienter eller brukere som kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold i sykehjem vil få enkeltvedtak med avslag på slikt bo- og tjenestetilbud som nevnt ovenfor, men vil samtidig få enkeltvedtak om å få stå på observasjonsliste og om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis inntil det kan gis et boog tjenestetilbud som nevnt. De helse- og omsorgstjenestene som gis i ventetida, skal til enhver tid være forsvarlige og behovsdekkende. 3

13 Nore og Uvdal kommune, kommuneområdet pleie, rehabilitering og omsorg skal til enhver tid følge med på behovsutviklingen hos de pasientene og brukerne som står på observasjonslista, og skal sørge for at det umiddelbart gis langtidsopphold i sykehjem dersom det oppstår en situasjon der det haster for den enkelte pasient eller bruker å få et slikt bo- og tjenestetilbud. Ut over hastesakene tildeles slike bo- og tjenestetilbud til den av pasientene eller brukerne som antas å ha størst behov for det bo- og tjenestetilbudet som har blitt ledig. Pasient eller bruker som har fått enkeltvedtak om å få stå på observasjonsliste, må derfor påregne at pasienter eller brukere med mer presserende eller større behov prioriteres foran dem, og det gjelder ingen tidsfrist for når et bo- og tjenestetilbud som nevnt ovenfor senest skal tilbys. Pasienter eller brukere som står på observasjonsliste har rett til informasjon om hvor lang tid de må påregne å vente ved å henvende seg til Nore og Uvdal kommune, kommuneområdet pleie, rehabilitering og omsorg. Kapittel 4. Betaling, klage og ikrafttredelse 11 Betaling for bo- og tjenestetilbud Egenbetalingen for helse- og omsorgstjenester i sykehjem følger reglene i forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon. Den enkelte pasient eller bruker har som et ledd i den informasjonen som skal gis etter denne forskriften 7 første ledd bokstav c rett til å få et grovt overslag over hva det vil koste å motta helse- og omsorgstjenester i hjemmet, bo- og tjenestetilbud i sykehjem og bo- og tjenestetilbud i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. 12 Klage Ved klage på enkeltvedtak om langtidsopphold i sykehjem, eller om å få stå på observasjonsliste til langtidsopphold i sykehjem og om helse- og omsorgstjenester i eller utenfor sykehjem gjelder bestemmelsene i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter kapittel 7. Helsedirektoratet er overordnet forvaltningsorgan med adgang til å omgjøre vedtak uten klage, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 35. Ved klage på enkeltvedtak om tildeling av disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester gjelder reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Ikrafttredelse og revidering av forskriften Denne forskriften trer i kraft 1. juli Forskriften skal gjennomgås og ved behov revideres når nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem og disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg er vedtatt. Ved motstrid vil den nasjonale forskriften gå foran denne forskriften. 4

14 Landets kommuner Deres ref Vår ref Dato 16/ Lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helseog omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). Lovendringene For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en plikt for den enkelte kommunene å utarbeide kommunal forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester. Forskriften skal omfatte pasienter og brukere som vil være best tjent med langtidsopphold, men hvor kommunen vurderer at vedkommende med forsvarlige tjenester fra kommunen kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold. Ved fastsettelse av forskrift må kommunene følge forvaltningsloven kapittel VII, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 2-2. I pasient- og brukerrettighetsloven ny 2-1 a andre ledd er det bestemt at pasient og bruker Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Hanne Ramstad Jensen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

15 som oppfyller kommunens kriterier, men som med forsvarlig hjelp kan bo hjemme i påvente av langtidsopphold, skal ha rett til vedtak. Vedtaket innebærer at vedkommende er kvalifisert for langtidsplass og skal føres på venteliste. Ny 3-2 a fjerde ledd i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene å føre ventelister over pasienter eller brukere som venter på langtidsopphold. Regjeringen vil innføre nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig etter at det er høstet erfaringer med de kommunale kriteriene og evaluering av forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er gitt forskriftshjemmel for å gi slike nasjonale kriterier i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a tredje ledd. Ikraftsetting Lovvedtaket innebærer at Kongen kan sette i verk de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Når det gjelder lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister må kommunene gis tid til å utarbeide, gjennomføre høring og vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter etter ny 3-2 a andre ledd i helse- og omsorgstjenesteloven settes derfor i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Målet er å få hele ordningen i kraft i løpet av Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene knyttet til kommunale kriterier og ventelister fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett til vedtak dersom vedkommende oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Forskriftshjemmelen og forskrift med nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester vil først iverksettes på et senere tidspunkt. Med vennlig hilsen Elisabeth Salvesen (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Ramstad Jensen seniorrådgiver Side 2

16 Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi: Landets fylkesmenn Statens helsetilsyn Helsedirektoratet KS Kommunal- og moderniseringsdepartementet Side 3

17 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2013/170 Avd. : Skole, barnehage og kultur Saksbehandler : Lill Samuelsen Retningslinjer for tildeling av kulturmidler MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg livsløp og kultur /16 Saken gjelder: Nye retningslinjer for tildeling av kulturmidler Fakta: Nye retningslinjer for kulturmidler skal vedtas i Hovedutvalget LK på første møte i 2017 Bestillingen til saksbehandler i denne omgangen var å belyse saken, og å presentere to mulige modeller(jfr mail fra fagsjef ) Rådmannens vurdering: Nye retningslinjer skal: -være enkle og forutsigbare - sikre en rettferdig fordeling som bygger på reelle behov - forenkle arbeidet for administrasjonen Nye retningslinjer kan: -delegere mer av ansvaret for fordeling av midler til lagene selv

18 Saksbehandling av kulturmidler er krevende på grunn av en stor mengde dokumentasjon. Utfordringa er å ta de riktige avgjørelsene når mange ulike aktiviteter skal vurderes opp mot hverandre. Problemstillinger som hvor mye vekt skal man legge på medlemstall (aktive/passive), hvor mye på lagets økonomi osv. At dette er en krevende vurdering, ser man når retningslinjene har vært forsøkt revidert både i 2010 og i Det er vanskelig for administrasjonen å være godt nok informert om lagets drift, og en blir i stor grad avhengig av å bruke skjønn. Lagene selv vet selvsagt best hvor skoen trykker, noe som taler for at de bør gis en mulighet til å uttale seg. På en annen side er det viktig med innsyn. Kommunen har til enhver tid rett til å undersøke om grunnlaget for tilskuddet er tilstede, og hvordan de bevilgede midler brukes. Disse prinsippene har ligget til grunn for fordelinga fram til i dag - Hovedutvalget har det overordnede ansvaret for tildeling av midler til kulturformål -Tilskudd skal kun deles ut til lag som er registret i Nore og Uvdal/har medlemmer i Nore og Uvdal -Lagene forplikter seg på i søknaden å oppgi medlemstall, levere årsmelding og revidert regnskap -Søknadene må leveres innen frist hvis de skal komme i betraktning -Tilskudd gis til lag og foreningene som er åpne for alle, men ikke til dem som har som formål å ivareta medlemmers yrkesmessige, økonomiske eller politiske interesser eller får tilskudd over andre konti på kommunens budsjett. Hovedutvalget må ta stilling til om disse premissene fortsatt skal stå ved lag. Modeller til drøfting Alternativ 1 1. Et grunnbeløp gis til alle godkjente søknader (grunnbeløpet kan stå i forhold til medlemstallet) 2. Poeng som utløser et tilleggsbeløp kan gis ut i fra satsingsområder som Hovedutvalget LK har vedtatt.(behandles f.eks en gang i valgperioden) Satsingsområdene kan være: -aktivitet for barn -skolering av trenere - tilrettelegging for sårbare grupper som flyktninger, funksjonshemmede -samarbeid/sammenslåing med andre foreninger -nystarta aktiviteter -dugnadsarbeid Det lages et poengsystem/en fordelingsnøkkel som står i forhold til satsingsområdene

19 Eksempel på en fordelingsnøkkel fra Hol kommune 4 poeng pr medlem under 20 år 1 poeng pr betalte medlem over 20 år. 1 poeng pr dokumenterte deltaker på leder-, trener- eller instruktørkurs 10 poeng pr arrangement (konsert, idrettsstevne e.l.) 5 poeng pr. øving/trening/aktivitet (ikke styremøter el.l.) 1 ½ poeng pr musikkinstrument 5 poeng pr allidrettsgrupper 5 poeng pr samarbeidstiltak med andre organisasjoner 1 poeng pr leder/instruktør/trener 10 poeng for fritidstilbud som er nyskapende/ikke finnes i kommunen. 5 poeng for dokumenterte arrangement med sunn mat- og drikke servering Saksbehandlers kommentar: Etter denne modellen skjer fordelinga matematisk. Samlet poengsum blir delt på det avsatte tilskuddsbeløpet, og lagene får et beløp som tilsvarer deres poengsum.her sparer vi mye administrasjon i tillegg til politisk behandling. Systemet er åpent og forutsigbart. Det blir viktig å kreve at lagene oppgir betalte medlemmer slik at det er mulig å sjekke om opplysningene som blir gitt er korrekte. De gamle retningslinjene hadde også en form for fordelingsnøkkel. Der fikk alle lag et tilskudd 100 kr pr medlem mellom 0-20 år som et slags grunnbeløp.i følge høringsuttalelser fra 2010 var dette en ordning flere lag støttet. Svakheten ved denne modellen kan være at poengsystemet ikke fanger opp all aktivitet og alle behov. Hvis man gir poeng pr øving som tilfelle er i Hol, vil det få store negative konsekvenser for mange små lag som ikke møtes så ofte.det kan gå ut over mangfoldet i kulturtilbudet som også er en viktig kvalitetsfaktor.

20 Alternativ 2 Hovedutvalget vedtar en kulturpolitikk med satsingsområder og fordeler kulturmidler i ulike potter til: 1. idrett: til lag som er registret i NIF 2.idrett: lag som ikke er registret i NIF 3. annen kultur 4. arrangement og nye prosjekt Potten som blir vedtatt til lag registrert i NIF sendes til idrettsrådet som får ansvaret for å fordele midlene til sine respektive lag evt gir en uttalelse til fordeling av idrettsmidler. Potten til annen idrett, annen kultur og arrangement/nye prosjekt delegeres administrasjonen som fordeler i samsvar med de vedtatte satsingsområdene. Saksbehandler kommentar: Vi vet hvor mange og hvilke typer søknader vi får. Det gjør det vanskelig å fastsette beløpet i de ulike pottene. Med denne modellen legges det opp til en forskjellsbehandling av søknader siden vi ikke har et kulturråd tilsvarende idrettsrådet som kan fordele de andre søknadene. Det kom også fram i høringsuttalelser fra lag og foreninger under revideringen i Et annet problem er at idrettsrådet ikke kan være klageinstans. I praksis ville en slik ordning bety at alle lag kan klage på vedtaket i tråd med forvaltningslovens regler, men ikke de som er tilsluttet NIF der idrettsrådet har fordelt pengene. Alternativt kan administrasjonen legge fram et forslag der idrettsrådet får mulighet til å uttale seg. Da vil kommunen blir klageinstansen. De gamle retningslinjene skilte også på tilskudd til drift og tilskudd til prosjekt. Med prosjekt var det nettopp arrangement/nyvinninger som var målgruppe. Definisjonen var «et nytt og unikt produkt som går utover den aktiviteten som laget vanligvis driver». Erfaringa var at lagene hadde vansker med å skille mellom prosjekt og drift i søknadene, og i de reviderte retningslinjene ble dette skillet fjernet. - Rådmannens forslag til vedtak: Rådmann legger fram et forslag til behandling på første møte i Hovedutvalget LK i 2017

21