Statnetts praktisering av systemansvaret

Transkript

1 Statnetts praktisering av systemansvaret 2012 Revisjon september ledd - Gebyr ved omprioritering av godkjent driftsstans

2

3 Forord Statnett har konsesjon for utøvelse av systemansvaret i kraftsystemet, der oppgaver og ansvar forbundet med dette er regulert gjennom forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (FoS). De innledende paragrafer i FoS beskriver formål, virkeområde og prinsipper for utøvelse av systemansvaret, mens de øvrige paragrafer angir oppgaver, virkemidler, forpliktelser og rettigheter for både systemansvarlig og øvrige aktører i kraftsystemet. Selv om forskriften er relativt detaljert, gir likevel de enkelte bestemmelsene systemansvarlig et spille rom for hvordan systemansvaret skal håndteres. De føringer som er gitt til de enkelte bestemmelsene er heller ikke alltid beskrevet i detalj. Statnett har derfor valgt å utarbeide dette dokumentet kalt «Statnetts praktisering av systemansvaret» for nettopp å informere aktørene om hvordan Statnett benytter FoS og praktiserer rollen som systemansvarlig. Dokumentet beskriver systemansvarliges forvaltningspraksis innenfor ansvarsområdet. Praksis endres over tid, bl.a. basert på systemansvarliges erfaring og på konkrete tilbakemeldinger fra aktørene i kraftsystemet. NVE følger opp praktiseringen av systemansvaret, gjennom årlig rapportering av virksomheten, faste rapporteringsmøter, konkrete enkeltsaker og revisjon av systemansvarlig. I dette dokumentet fremgår hvilke enheter i Statnett som er ansvarlig for praktiseringen av de ulike paragrafene. Dokumentet er tenkt å være levende. Vi oppfordrer derfor aktører til å gi innspill og stille spørsmål slik at vår praktisering blir beskrevet så klart og entydig som mulig. Tom Tellefsen Direktør Systemdrift og -analyse

4 4

5 Innholdsfortegnelse Lovverk 6 Statnetts myndighet 6 Bruk av lokal koordinator 6 Systemkritiske vedtak 7 Ikke systemkritiske vedtak 7 Generelt 7 FoS 1. Formål 8 FoS 2. Virkeområde 8 FoS 3. Definisjone 8 FoS 4. Prinsipper for utøvelsen av systemansvaret 8 FoS 5. Flaskehalser og elspotområder 8 FoS 6. Handelsgrenser 12 FoS 7. Overføringsgrenser 12 FoS 8. Anmelding, planlegging av produksjon og effektregulering 14 FoS 9. Regulerstyrke og effektreserve 19 FoS 10. (Opphevet) 20 FoS 11. Regulerkraftmarkedet (RKM) 20 FoS 12. Anstrengte driftssituasjoner og driftsforstyrrelser 21 FoS 13. Tvangsmessig utkobling av forbruk 23 FoS 14. Planlegging og idriftsettelse av tekniske anlegg i kraftsystemet 24 FoS 15. Spenningsregulering og utveksling av reaktiv effekt 26 FoS 16. Koblingsbilde 28 FoS 17. Samordning av driftsstanser 28 FoS 18. Målinger og meldinger 32 FoS 19. Jordstrømkompensering 32 FoS 20. Vern og reléplanlegging 33 FoS 21. Systemvern 34 FoS 22. Feilanalyse og statistikk 35 FoS 22a. Svært anstrengte kraftsituasjoner 36 FoS 23. Opplysningsplikt 37 FoS 24. Systemansvarliges informasjonsplikt 38 FoS 25. Tilsyn og kontroll 39 FoS 26. Pålegg og tvangsmulkt 39 FoS 26a. Overtredelsesgebyr 39 FoS 27. Betaling 39 FoS 28. Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven 40 FoS 29. Dispensasjon 40 FoS 30. Ikrafttreden 40

6 6 Lovverk Energiloven med underliggende forskrifter, konsesjon for å utøve systemansvaret og konsesjoner for tilrettelegging av kraftutveksling med andre land gir rettslige rammebetingelser for systemansvarliges agering i kraftsystemet. Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (FoS) er en av forskriftene under energiloven. Denne forskriften skal legge til rette for et effektivt kraftmarked og en tilfredsstillende leveringskvalitet i kraftsystemet. Forskriften skal sikre at systemansvaret utøves på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Forskriften gjelder for systemansvarlig og enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere. Første versjon ble gjort gjeldende fra 17. mai 2002, endringer fra 1. januar 2005, 1.januar 2007, 17. mai 2007 og 1. mars Link til forskriften: ldles?doc=/sf/sf/sf html Statnetts myndighet Systemansvarlig har kompetanse til å fatte vedtak knyttet til funksjonaliteten på anleggene i kraftsystemet. NVE har gitt Statnett konsesjon for å være systemansvarlig. En viktig del av arbeidsoppgavene til systemansvarlig, er å fatte enkeltvedtak etter hjemlene gitt i FoS, som inneholder prinsipper for og pålegg om hvordan konsesjonærene i kraftsystemet skal agere for at forskriftens formål skal oppfylles. Den inneholder også en rekke bestemmelser om at systemansvarlig skal eller kan gjøre vedtak overfor konsesjonærene. Utøvelse av offentlig myndighet stiller krav til veiledning vedrørende saksprosess og hva som normalt legges til grunn for vedtak som fattes. Systemansvarlig har ikke forskriftsmyndighet og praktiserer derfor utøvelsen av systemansvaret ved å fatte enkeltvedtak. Systemansvarlig er gitt offentlig myndighet ved utøvelsen av systemansvaret og er derfor underlagt både forvaltningsloven og offentlighetsloven. Dette innebærer at lovens krav til offentlighet, saksbehandling, klagebehandling, nøytralitet og likebehandling med mer får anvendelse for systemansvarliges virksomhet. Bruk av lokal koordinator Systemansvarlig har gjennom egne avtaler formalisert arbeidet som enkelte store konsesjonærer gjør i forbindelse med noen konkrete oppgaver knyttet til den praktiske utførelsen av systemansvaret. I forarbeidene til FoS er det slått fast at Statnett som systemansvarlig ikke kan delegere den offentlige myndighet som er tildelt gjennom energiloven. Det er likevel slik at enkelte konkrete oppgaver knyttet til systemansvaret kan håndteres av andre enn systemansvarlig. Av historiske og praktiske grunner utføres flere slike oppgaver av lokale koordinatorer, men uten at det fulle omfanget av dette er formalisert. Systemansvarlig har derfor i enkelte områder allerede inngått eller er i ferd med å inngå egen avtale med lokal koordinator. I avtalen beskrives at lokal koordinator skal utføre nærmere bestemte oppgaver som ligger under systemansvaret. Avtalen som inngås bidrar til effektiv driftskoordinering gjennom å sørge for hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom konsesjonærene i kraftsystemet, for å oppnå at systemansvarlig, lokal koordinator og enkeltkonsesjonærer møter hverandre i et definert grensesnitt. Avtalen dekker kun de oppgaver som lokal koordinator utfører på vegne av systemansvarlig innenfor beskrevne paragrafer og tilhørende ledd i FoS.

7 Praktisering av systemansvaret 2012 Kap 1 7 Avtalen følger strukturen i FoS og er begrenset til følgende paragrafer: 7 Overføringsgrenser 12 Anstrengte driftssituasjoner og driftsforstyrrelser 13 Tvangsmessig utkopling av forbruk 15 Spenningsregulering og utveksling av reaktiv effekt 16 Koblingsbilde 17 Samordning av driftsstanser 19 Jordstrømkompensering 21 Systemvern Systemkritiske vedtak Dette er vedtak som av tidsmessige og praktiske grunner må effektueres der og da eller relativt raskt etter at de er fattet. Vedtakene er unntatt fra forvaltningslovens regler om saksforberedelse, krav til utforming/innhold i vedtaket og klage til overordnet organ. Dette betyr blant annet at vedtaket ikke kan påklages til NVE etter de vanlige klagereglene i forvaltningsloven. Dette er imidlertid ikke til hinder for at konsesjonæren på et mer generelt grunnlag kan ta opp konkrete problemstillinger med NVE med sikte på å avklare hvorvidt systemansvarlig opptrer i henhold til regelverket. Det er opp til NVE å vurdere hvordan man vil håndtere en slik henvendelse. Det er i FoS 28 presisert hvilke vedtak som er systemkritiske og dermed unntatt deler av forvaltningsloven. I gjennomgangen av de enkelte bestemmelsene i FoS er dette angitt. Ikke systemkritiske vedtak For ikke systemkritiske vedtak, dvs. alle vedtak som ikke eksplisitt er definert som systemkritiske, gjelder forvaltningsloven fullt ut. Dette betyr blant annet at det er formalkrav til saksbehandling før vedtaket gjøres, og at vedtaket kan påklages til NVE innen 3 uker fra det tidspunkt vedtaket er kommet frem til parten. Klagen skal rettes til NVE og sendes systemansvarlig til forberedende klagebehandling. NVE s avgjørelse kan ikke påklages. Generelt Alle paragrafer i FoS er i det følgende omtalt, med systemansvarliges merknad til de enkelte paragrafer. NVE s forarbeid til forskriften og endringene i den er nyttig og ofte nødvendig for å forstå paragrafene i forskriften. til paragrafene er gjort for å gi informasjon om Statnetts tolkning og praktisering av paragrafenes intensjon og innhold. Dette kan for eksempel være prinsipper som etter vedtak har blitt etablert som forvaltningspraksis og som generelt vil ligge til grunn for kommende vedtak. Det er også lagt til andre relevante merknader. Det angis om vedtak etter paragrafen er systemkritisk eller ikke, og hvilken enhet i Statnett som er ansvarlig for praktiseringen. Ved noen paragrafer er det henvisning eller link til andre steder på Statnetts hjemmesider.

8 8 I det etterfølgende gis forskriftsteksten i særskilt font, der de enkelte ledd i forskriften angis nummerert. All øvrig tekst er i normal skrift. FoS 1. Formål Denne forskriften skal legge til rette for et effektivt kraftmarked og en tilfredsstillende leverings kvalitet i kraftsystemet. Forskriften skal sikre at systemansvaret utøves på en samfunns messig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Ansvar i Statnett: Systemansvarlig, divisjon Nettdrift. FoS 2. Virkeområde Denne forskriften kommer til anvendelse på systemansvarlig og enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, produksjon eller organisert markedsplass, samt omsettere og sluttbrukere. Ansvar i Statnett: Systemansvarlig, divisjon Nettdrift, og Statnett som nettselskap. FoS 3. Definisjoner Forklaring av uttrykk som benyttes i forskriften og ellers i dette dokumentet: Driftsforstyrrelse: Elspotmarkedet: Elspotområde: Flaskehals: Overføringsgrense: Momentan balanse: Utløsning, påtvunget eller utilsiktet utkobling eller mislykket innkobling som følge av feil i kraftsystemet. Marked hvor kontrakter for kjøp og salg av elektrisk energi handles på timebasis for fysisk levering neste døgn. Geografisk avgrenset område for allokering av anmelding i elspotmarkedet. Situasjon som oppstår når utvekslingsbehovet i nettet overstiger overføringsgrensen. Maksimalt tillatt overført aktiv effekt i overføringssnitt eller på en enkelt overføringslinje. Likevekt mellom samlet forbruk og samlet produksjon av kraft, hensyntatt kraftutveksling med tilknyttede kraftsystemer.

9 Praktisering av systemansvaret aktuelle definisjoner øvrig Beredskapsforskriften (BfK) DG enhet EDI Elbas FASIT FDR FEF Forskrift om beredskap i kraftforsyningen FOR SIST-ENDRET: FOR fra HJEMMEL: FOR , LOV Med en Distributed Generation (DG) enhet forstås alt utstyr som kobles til/fra distribusjonsnett ved hjelp av en og samme effektbryter (eller tilsvarende). DG-enheten omfatter generator(er) og ev. transformator med tilhørende apparat- og kontrollanlegg og nettsystemer. Dersom DG-enheten omfatter flere generatorer, er enhetens maksimale aktive effektproduksjon lik summen av det alle generatorene kan levere på nettet samtidig. Kilde: SINTEF TR A Elektronisk data utveksling. Intraday-marked. Feil og avbrudd i kraftsystemet. Et standardisert registrerings- og rapporteringssystem for feil og avbrudd i kraftsystemet. Frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve. Aktiv effekt som reguleres opp eller ned av automatiske regulerfunksjoner. FDR skal aktiveres ved 49,9 Hz og være fullstendig aktivert ved 49,5 Hz. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg FOR LOV , FOR FIKS FNR FoL FoS HR KBO LCC LFC P-spole POD R RK RKM Funksjonskrav i kraftsystemet, veileder. Frekvensstyrt normaldriftsreserve. Aktiv effekt som reguleres opp eller ned av automatiske regulerfunksjoner, innenfor ± 0,1 Hz. Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet FOR SIST-ENDRET: FOR fra HJEMMEL: FOR , LOV Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet FOR nr 448 SIST-ENDRET: FOR fra HJEMMEL: FOR , LOV Hurtig reserve. Aktiv effekt som ved initiativ fra systemansvarlig kan aktiveres i løpet av 15 min. Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon. Line-Commutated Converter. Load Frequency Control. Petersen-spole (jordslutningsspole). Power Oscillation Damper. Regulerstyrke. Aggregatets evne til å endre aktiv effekt som følge av frekvensendring. Regulerkraft. Regulerkraftmarked.

10 10 RKOM Roterende reserve Statcom SAKS SVC - anlegg TCR - anlegg Tilgjengelig effekt Tiltakshaver Utilgjengelig effekt VSC - anlegg Regulerkraftopsjonsmarked. Aktiv effektreserve i roterende aggregat regnet fra settpunkt v/50,0 Hz. Egenkommutert SVC anlegg satt opp for dynamisk spenningsstøtte. Svært anstrengte kraftsituasjoner. Static VAr Compensator. Thyristor Controlled Reactor Maksimal effekt som kan holdes kontinuerlig i en time. Den som har fått konsesjon for å bygge anlegg som skal tilknyttes distribusjonsnettet omtales som tiltakshaver. Differanse mellom installert og tilgjengelig effekt. Voltage Source Converter. Egenkommutert SVC anlegg. FoS 4. Prinsipper for utøvelsen av systemansvaret Systemansvarlig skal: 1. Sørge for frekvensreguleringen og sikre momentan balanse i kraftsystemet til enhver tid. 2. Opptre nøytralt og ikke-diskriminerende i forhold til alle som omfattes av denne forskrift. 3. Utvikle markedsløsninger som bidrar til å sikre en effektiv utvikling og utnyttelse av kraftsystemet. 4. I størst mulig utstrekning gjøre bruk av virkemidler som er basert på markedsmessige prinsipper. 5. Samordne og følge opp konsesjonærer og sluttbrukere sine disposisjoner med sikte på å oppnå tilfredsstillende leveringskvalitet og en effektiv utnyttelse av kraftsystemet. 6. Utarbeide og distribuere informasjon om forhold i kraftsystemet som er av betydning for kraftmarkedet, samt om forhold som er av betydning for den generelle leveringskvaliteten. Endret ved forskrift 30. nov nr. 1532, i kraft 1. jan Ansvar i Statnett: Systemansvarlig, divisjon Nettdrift.

11 Praktisering av systemansvaret FoS 5. Flaskehalser og elspotområder Systemansvarlig skal: 1. Fastsette elspotområder for å håndtere store og langvarige flaskehalser i regionalog sentralnettet. 2. Normalt fastsette separate elspotområder ved forventet energiknapphet i et avgrenset geografisk område. 3. Normalt håndtere øvrige flaskehalser i regionalog sentralnettet ved bruk av reg ulerkraftmarkedet. Merkostnaden ved å fravike normal rekkefølge for effektuering av regulerkraft skal dekkes av systemansvarlig. 4. Informere om fastsatte elspotområder i rimelig tid før de tas i bruk. Vedtak etter 5 er i alle ledd definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentralen og Driftstøtte, divisjon Nettdrift. Informasjon om elspotområder gis som aktørinformasjon gjennom Nord Pool. Informasjon om flaskehalser i nettet beskrives i rapporter fra Landssentralen. Slike rapporter er tilgjengelig på Statnetts internettsider. 1. ledd Elspotområdene fastsettes etter vurdering av hvor i nettet det forventes store overføringsbegrensninger over en lengre periode. På grunn av stor impedans på forbindelsene mellom Sør-Norge og Midt-Norge, i forhold til impedansen mot det svenske kraftsystemet, deles landet alltid i minst to områder med skille mellom områdene i Østerdalen/Gudbrandsdalen/Sogn. Endring av balansen i Sør-Norge vil i liten grad påvirke kraftflyten i nettet nord for Dovre og omvendt. Områders utstrekning fastsettes og avgrenses ut fra bl.a. følgende forhold: Grensesnitt i nettet hvor det forventes flaskehals eller hvor ønsket utvekslet effekt ventes å bli vesentlig forskjellig fra fysisk kapasitet. Normale oppdelinger i distribusjons-, regional- eller sentralnettet. Impedansforhold der nettet ikke er oppdelt. Mulighet for hensiktsmessig avregningsmåling i grensesnittet mellom områdene. Det kan oppstå behov for å opprette nytt elspotområde, for eksempel ved utfall eller revisjon av en viktig overføringslinje. Dersom dette skjer vil systemansvarlig vurdere bl.a. følgende forhold: Hvor lenge skal linjen være ute. Hvilke spesialreguleringskostnader vil systemansvarlig påta seg dersom det ikke opprettes eget elspotområde. Dersom systemansvarlig vurderer at spesialreguleringskostnadene for en periode vil overstige ca. 20 millioner kroner, vil det vurderes å opprette et eget elspotområde.

12 12 2. ledd Systemansvarlig kan fastsette separate elspotområder ved forventet energiknapphet i et avgrenset geografisk område. Dette blir vurdert som et av de første aktuelle tiltak når prognoser viser at det kan bli vanskelig å forsyne forbruket i området med de produksjonsressurser som finnes der. Følgende kriterier legges til grunn for denne type opprettelse av elspotområde: Elspotområde skal i størst mulig grad gjenspeile et naturlig avgrenset nettområde og flaskehalsene i forbindelse med dette området. Elspotområde skal inneholde både produksjon og forbruk samt ha størrelse/utstrekning som ivaretar konkurranseforholdet i området. Det skal være mulig å sette kapasitetsgrenser i forhold til den reelle kraftflyt. 4. ledd Systemansvarlig vil informere om endring i inndeling av elspotområder så tidlig som mulig. Dersom et elspotområde opprettes eller fjernes er varslingstiden minimum 2 uker. Ved mindre justeringer av områdeinndelingen kan varslingstiden være kortere. FoS 6. Handelsgrenser 1. Systemansvarlig skal fastsette maksimalt tillatt handel av energi mellom elspotområder på timebasis (handelsgrenser). 2. Systemansvarlig skal informere om fastsatte handelsgrenser i rimelig tid før de tas i bruk. Vedtak etter 6 er i begge ledd definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentralen, divisjon Nettdrift. Statnett gir informasjon om handelsgrenser, ukeprognoser og bindende kapasitet for kommende døgn på Nordpool Spots hjemmeside. For mer informasjon, se dokumentet Principles for determining the transfer capacities in the Nordic power market. Dokumentet er tilgjengelig på Nord Pool s hjemmeside. FoS 7. Overføringsgrenser 1. Konsesjonær i regionalog sentralnettet skal utarbeide oversikt over anleggsdelenes maksimale overføringsgrenser. Oversikten skal forelegges systemansvarlig for vedtak. 2. Systemansvarlig kan fastsette driftsmessige overføringsgrenser i regionalog sentralnettet. Overføringsgrensen skal ikke overskride anleggsdelenes maksimale overføringsgrense uten etter avtale med konsesjonæren. 3. Systemansvarlig har ansvar for at overføringsgrenser fastsatt i medhold av annet ledd blir overholdt.

13 Praktisering av systemansvaret Endret ved forskrift 30. nov nr (i kraft 1. jan. 2005) Vedtak etter 7 andre ledd er definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Driftsplanlegging og Strategisk driftsutvikling, divisjon Nettdrift. Oversikt over anleggsdelers maksimale overføringsgrenser skal forelegges systemansvarlig for vedtak. Systemansvarlig kan også fastsette driftsmessige overføringsgrenser i regionalog sentralnettet. Systemansvarlig har i tillegg ansvar for at fastsatte overføringsgrenser i regionalog sentralnettet blir overholdt. 1. ledd Systemansvarlig har i samarbeid med konsesjonærer utarbeidet en oversikt over maksimale overføringsgrenser for anleggsdeler i regionalog sentralnettet. Disse grensene er nedfelt i vedtak etter FoS 7 første ledd, som tidligere er oversendt berørt konsesjonær. Feil i oversikten skal meldes til systemansvarlig. Dette for at nye overføringsgrenser skal kunne vedtas. I tillegg fatter systemansvarlig vedtak etter FoS 7 første ledd, samtidig med vedtak etter FoS 14, ved alle nye anlegg eller endringer i eksiterende anlegg tilknyttet regionalog sentralnettet. Systemansvarlig søker å forenkle vedtaksprosessen tilknyttet FoS 7 første ledd. 2. ledd Statnetts driftspolicy Hovedprinsippene er følgende: Med intakt nett tillater Statnetts driftspolicy at enkeltutfall (linje, transformator eller generator) maksimalt berører 200 MW forbruk og med varighet maksimalt 1 time. I perioder med planlagt vedlikehold tillates høyere risikoeksponering, maksimalt 500 MW med varighet opptil 2 timer. Etter avbrudd skal nettet driftes slik at det er liten risiko for nytt avbrudd i samme punkt inntil avklaring har funnet sted og korrektive tiltak er utført I flere områder vil det ikke være mulig å overholde driftspolicyen i alle timer med dagens nett. Driftspolicyen er ikke et absolutt krav, men skal etterstrebes og overskridelser rapporteres. Systemansvarlig vil i faste rapporter beskrive driften av områder med redusert forsyningssikkerhet. Ved fastsettelse av overføringskapasitet i snitt som har betydning for drift av det nordiske kraftsystemet, benyttes 3-fase kortslutning på ledning eller samleskinne som dimensjonerende enkeltutfall. Det skal tilstrebes å overholde driftspolicyen også ved dimensjonerende enkeltutfall. I analyser må det derfor kontrolleres at nettet oppfyller nødvendige krav til dynamisk stabilitet, spenningsforløp og termiske grenser for anleggsdeler. For å holde høy overføring i nettet aksepteres det at feil kan gi lokale utfall, kortvarig termisk overlast eller kortvarig lav spenning. Forutsetning for slike overføringsgrenser er at det finnes tiltak som relativt raskt bringer nettet tilbake til normal driftsspenning. Dersom slike tiltak ikke finnes, legges grenseverdiene ved stasjonære forhold til grunn for overføringskapasiteten i snitt. Med maksimal overføringskapasitet for anleggsdeler etter utfall benyttes verdier som komponenter tåler i inntil 15 minutter (forventet tid for å regulere overføringen i kraftsystemet). Normalt tillates 20 % overlast inntil 15 minutter for luftledninger, i området % over merkeverdi for brytere, strømtransformatorer og Hf-sperrer.

14 14 For transformatorer tillates normalt % over merkeytelse i inntil 15 minutter. Med disse forutsetninger tillates også bruk av systemvern som en del av primærvern for dimensjonerende feil. I hovedsnittene benyttes automatisk produksjons- eller lastfrakobling som styres av ledningsutfall eller måling av strøm og spenning. Maksimal produksjonsfrakobling (PFK) er satt til 1200 MW, som er dimensjonerende utfall for Norge. Normal praksis er at overføringen i nettet reduseres under spesielle værforhold eller ved arbeid i stasjoner. Dette overvåkes daglig av Statnetts driftssentraler. FoS 8. Anmelding, planlegging av produksjon og effektregulering 1. Konsesjonær skal ved anmelding i de enkelte elspotområder for hver enkelt time sørge for planlagt balanse mellom sine forpliktelser og rettigheter, inklusive egen produksjon. 2. Systemansvarlig skal innhente informasjon fra den avregningsansvarlige for å avdekke systematiske overtredelser av bestemmelsene i første ledd og rapportere eventuelle avvik til Norges vassdrags- og energidirektorat. 3. Konsesjonær skal for hvert elspotområde, daglig innen kl om ikke annet fastsettes av systemansvarlig, rapportere til systemansvarlig egen produksjonsplan med tilhørende regulerstyrke og tilgjengelig reserve (for stasjon-/stasjonsgruppe) på timebasis for neste døgn. Endringer i produksjonsplanen skal, om ikke annet fastsettes av systemansvarlig, rapporteres fortløpende etter hvert som de oppstår og senest 45 minutter før driftstimen. Konsesjonær kan ikke senere enn 45 minutter før driftstimen endre produksjonsplanen uten etter vedtak fra systemansvarlig. 4. Produksjonsplanen skal utarbeides i samsvar med konsesjonærens forpliktelser og rettigheter. 5. Systemansvarlig kan kreve at produksjonsplanen endres i mindre sprang og angis med kvartersverdier dersom ønsket produksjonsendring er over en grense fastsatt av systemansvarlig. 6. Konsesjonær plikter å følge innmeldt produksjonsplan. 7. Systemansvarlig kan fremskynde eller utsette planlagt produksjonsendring med inntil femten minutter. Systemansvarlig skal betale produsenten for dette. Betalingen skal fastsettes med utgangspunkt i aktuelle markedspriser. 8. Systemansvarlig kan pålegge konsesjonæren å tilpasse sine produksjonsplaner til eventuelle begrensninger som har oppstått i overføringsnettet på grunn av revisjoner eller driftsforstyrrelser. Systemansvarlig fastsetter hvordan ledig kapasitet skal fordeles mellom flere konsesjonærer. 9. Systemansvarlig kan fastsette grenser for planlagt effektregulering over likestrømforbindelser og hos store sluttbrukere. Endret ved forskrift 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai 2007, og 12. feb nr. 167, i kraft 1. mars Vedtak etter 8 er i alle ledd definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentralen, divisjon Nettdrift.

15 Praktisering av systemansvaret Systemansvarlig etterstreber kraftsystemets løpende balanse mellom produksjon og forbruk, i planfase som under operativ drift. Kraftsystemet skal planlegges i balanse. Med dette mener systemansvarlig at konsesjonær skal i Elspot handle seg i balanse. All etterfølgende handel skal gjenopprette konsesjonærens planlagte balanse idet slik handel finner sted. Under operativ drift har systemansvarlig ulike tiltak for å gripe inn i aktuell produksjon eller forbruk, for nettopp operativt å opprettholde balansen, og dermed også stabil frekvens ved 50 Hz. 1. og 2. ledd Systemansvarlig følger med på konsesjonærers ubalanser etter følgende rutiner: Systemansvarlig har sammen med avregningsansvarlig etablert rutiner for å overvåke konsesjonærers handelsmønster og ubalanse. Ut fra konsesjonærens muligheter for å planlegge seg i balanse gjøres det en vurdering av om resulterende ubalanse er for stor. Ved for stor ubalanse tas det kontakt med konsesjonæren, som gis mulighet til å utbedre forholdet. Dersom forholdet ikke utbedres og konsesjonæren ikke evner å gi tilfredsstillende forklaring på ubalansen, gis et skriftlig varsel med kopi til NVE. 3. ledd Merk: Frem til høsten 2012 gjelder praksis for dette 3. ledd som definert i Statnetts praktisering av systemansvaret versjon Praksis definert her gjelder fra det tidspunkt høsten 2012 at LFC-markedet settes i drift. Endring av produksjonsplaner nærmere driftstimen enn 45 minutter godkjennes normalt ikke. Unntaksvis kan endringer godkjennes i tilfeller med vesentlige feil i innrapporterte planer. Påklaging av registrerte produksjonsplaner hos landssentralen gjøres ved å sende e-post til landssentralen, adresse [email protected]. Normalt skal dette gjøres påfølgende dag. Siste frist er kontortid mandag for passert uke. Relevante definisjoner P er aggregatets settpunkt (MW). P n er aggregatets merkeverdi (MW). P n = S n x 0,86 S n P min er syneffekt, aggregatets ytelse (MVA). er aggregatets minimumsproduksjon (MW). P maks er aggregatets maksimalt tilgjengelige aktive effekt (MW). P maks P n R δ p er aggregatets regulerstyrke (MW/Hz). er statikk i prosent. FNR er normaldriftsreserve (MW). FDR er driftsforstyrrelsesreserve (MW). SR er sekundærreserve, LFC (MW). RK opp er anmeldt regulerkraft på oppregulering (MW). RK ned er anmeldt regulerkraft på nedregulering (MW).

16 16 Nedreguleringsbud i RK-markedet skal ikke medføre stopp av aggregat dersom dette medfører redusert leveranse av FNR, FDR eller SR anskaffet gjennom Statnetts markeder. Reaktiv effekt skal virke fritt og uten unødig begrensning innenfor aggregatets yteevne. Settpunkt (P) Aggregatets settpunkt er den aktive effekt som faktisk produseres referert 50 Hz. Nedre grense uten markedsforpliktelse er alltid P min som en fast verdi, begrenset av fysiske forhold eller på annet vis definert av konsesjonær. Øvre grense uten markedsforpliktelse er alltid P maks som den verdi aggregatet kan yte aktivt når energikildens potensiale hensyntas. Hensyntatt aggregatets markedsforpliktelser vil alltid settpunktet (P) ligge mellom en øvre og en nedre grense. {P min + (FNR + SR ned + RK ned )} P {P maks (FNR + FDR + SR + RK opp )} Regulerstyrke (R) Aggregatets evne til å endre aktiv effekt som følge av frekvensendring. For å kunne oppgi regulerstyrke på et aggregat må det være minst 2 % ledig tilgjengelig aktiv effekt, og slagbegrenser må ikke være aktivert. R = 2 x P n /δ p δ p er statikk i prosent. Roterende reserve Tilgjengelig aktiv effektreserve på roterende aggregat regnes fra settpunkt opp til aggregatets maksimalt tilgjengelige aktive effekt (P maks ). Ved aktivering av all roterende reserve skal aggregater i tillegg kunne yte reaktivt iht. krav gitt i FIKS. Se også 15 andre og tredje ledd. For kraftstasjoner hvor maksimaleffekten endres vesentlig pga. varierende fallhøyde, skal dette tas hensyn til i beregningen (verdi på P maks endres). Frekvensstyrt normaldriftsreserve (FNR) Aktiv effekt som avhengig av frekvens reguleres opp eller ned av automatiske regulerfunksjoner, innenfor et frekvensavvik på ± 0,1 Hz. FNR = R x 0,1 FNR er alltid mindre eller lik roterende reserve. Dersom deler av aggregatets roterende reserve er reservert for andre markeder, kan slike deler ikke samtidig inngå i beregningen av FNR. FNR P maks (P + FDR + SR + RK opp )

17 Praktisering av systemansvaret Frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve (FDR) Aktiv effekt som avhengig av frekvens reguleres opp eller ned av automatiske regulerfunksjoner. Denne reserve skal aktiveres fra 49,9 Hz og være fullstendig aktivert ved 49,5 Hz. FDR = P(49,5 Hz) P(49,9 Hz) FDR = R x 0,4 FNR + FDR roterende reserve Dersom deler av aggregatets roterende reserve er reservert for andre markeder, kan slike deler ikke samtidig inngå i beregningen av FDR. FDR P maks (P + FNR + SR + RK opp ) Sekundærreserve (SR) - Ny type reserve fra og med 2012 Aktiv effekt som avhengig av frekvens reguleres opp/ned av automatiske regulerfunksjoner. Denne reserve aktiveres automatisk ved beregning i Statnetts LFC funksjon i SCADA-systemet, og er koblet mot SR-kapasitet satt hos aktøren. På sikt kan denne aktive effektregulering også ta utgangspunkt i regelverket for ramping på HVDC-kabler. Sekundærreserve skal angis som reserve opp eller reserve ned. Dersom deler av aggregatets roterende reserve er reservert for andre markeder, kan slike deler ikke samtidig inngå i beregningen av SR. SR opp P maks (P + FNR + FDR + RK opp ) SR ned P (P min + FNR + RK ned ) Hurtig reserve (HR) er tertiærreserve (RK) + effekt som ikke er anmeldt som RK opp. Aktiv effekt som ved inngrep fra systemansvarlig kan aktiveres i løpet av 15 min. for å kunne oppnå følgende: - Gjenopprette primærreserven (FNR og FDR) og sekundærreserven (SR) - Endre utvekslingen mellom regioner i innenlands system - Utregulere prognoseavvik HR = P maks (P + FNR + FDR + SR)

18 18 Tilgjengelig effekt for anmelding i markeder. Aggregatets maksimale effekt som kan leveres kontinuerlig i en time, er den tilgjengelige effekt som kan anmeldes i ulike markeder. Den tid oppkjøringen tar tillates å være opptil en time. Utilgjengelig effekt Dette er differansen mellom installert effekt og maksimalt tilgjengelig aktiv effekt. Det at effekt er utilgjengelig kan være forårsaket av revisjon, feil, begrensning i vannvei eller lav fallhøyde pga nedtappet magasin. For elvekraftverk kan lav vannføring være årsak. For magasinverk kan tomt magasin være årsak. Hvis et aggregat ligger i en vannstreng med andre aggregater, og produksjonen er avhengig av kjøringen på disse, skal det legges til grunn vannstrengens totale maksimale produksjon. Utilgjengelig effekt blir dermed differansen mellom installert ytelse og den maksimale effekt som kan produseres i vannstrengen. Nettbegrensninger eller at aggregatet ligger i separatområde skal ikke tas hensyn til i beregningen. 4. ledd Alle aktører skal planlegge seg i balanse. Målsettingen er at aktørenes og systemets ubalanse er så liten som mulig i driftstimen. Dette innebærer også at handel i Elbas skal gjøres ut fra å planlegge seg i balanse. Dette 4. ledd gjelder dersom det ikke er oppstått feil på produksjonsanlegg som gjør at forpliktelsene ikke er mulig å overholde. Dette 4. ledd overstyres av 6. ledd dersom det er konflikt mellom disse. Det betyr at ved feil i produksjonsanlegg skal det sendes ny produksjonsplan som er i henhold til faktisk produksjon, selv om det ikke er mulig å utarbeide produksjonsplan som er i samsvar med konsesjonærens forpliktelser og rettigheter. 5. ledd Produksjonsplanen for hver konsesjonær innen elspotområdet skal inndeles etter produksjonsendringens størrelse fra time n til n+2. Time n+1 skal i tillegg være forskjellig fra omkringliggende timer. Endring fra time n til n+2 Tiltak MW Regulering foregår ved timeskift MW Konsesjonæren tilpasser produksjonsplanen i time n+1 med oppdeling av produksjonen angitt i kvartersverdier. Det skal være energibalanse over timen og minst én regulering utenom timeskift. 500 MW og høyere Konsesjonæren tilpasser produksjonsplanen i time n+1 med reguleringer hvert kvarter og slik at det blir energibalanse over timen. 6. ledd Konsesjonærens plikt til å overholde produksjonsplanen gjelder pr. stasjonsgruppe, selv om tilslaget i Elspot gjelder pr. elspotområde. Dersom konsesjonær ønsker å omfordele sine forpliktelser fra tilslaget i Elspot på egne stasjonsgrupper i samme elspotområde, skal endringer i produksjonsplanen rapporteres senest 45 minutter før driftstimen.

19 Praktisering av systemansvaret Konsesjonær skal følge produksjonsplanen med konstant effekt i hver time, med mindre det foreligger planlagte innmeldte produksjonsendringer innad i timen, slik beskrevet i 5. ledd. Dersom planlagt produksjon endres gjennom timen, for eksempel ved prøver, skal systemansvarlig kontaktes for endelig godkjenning. Det understrekes viktigheten av at konsesjonær etter beste evne følger innsendt produksjonsplan og etterlever forpliktelsene fra tilslaget i Elspot. Dersom konsesjonær oppdager at det ikke er mulig å overholde forpliktelsene ved hjelp av egne anlegg, skal intradaymarkedet Elbas benyttes for å redusere ubalansen. Ved stor ubalanse som ikke kan dekkes inn ved Elbas, eller som oppstår i driftstimen, skal konsesjonær informere systemansvarlig v/landssentralen. 7. ledd Systemtjenesten lastfølge (produksjonsflytting) innebærer fremskynding eller utsettelse av planlagt produksjonsendring med inntil femten minutter med den hensikt å få bedre samsvar mellom planlagt produksjon og forventet forbruksutvikling. Dagens markedsløsning gir balanse for hver time, men det kan likevel bli store ubalanser innenfor timene. Spesielt i perioder med store endringer i totalt forbruk (inkl. utveksling mot utlandet) kan dette medføre problemer for kraftsystemet. Det er da behov for å sikre balansen bedre også innenfor timen. Tjenesten og betalingen for denne er i dag samordnet i Norden, hvilket også innebærer at alle nordiske TSOer betaler for dette. 8. ledd Spesialregulering er hovedregelen når flaskehalser i nettet oppstår ved feil eller revisjoner. Produksjonstilpasning benyttes i følgende tilfeller: Produksjonstilpassing i separatområder For å ivareta driftssikkerheten i separatområder er systemansvarlig avhengig av balanse mellom produksjon og forbruk inn i driftsfasen. Dette betyr at produksjon tilknyttet avgrening uten forbruk eller med lite forbruk, må stoppe ved revisjon av nettanlegg. I separatområder med flere produsenter og forbruk som skal dekkes, kontakter systemansvarlig konsesjonærene for å innhente ønsket produksjon i separatområdet, før en fordeling pr produsent/stasjon foretas av systemansvarlig. Produksjonstilpassing i områder med kun én produsent I konkrete områder som dette skal produksjonen tilpasse seg nettkapasiteten, uten noen form for kompensasjon. Produksjonstilpassing kan benyttes i slike områder ved alle former for revisjoner og driftsforstyrrelser som fører til begrensninger i overføringsnettet, inkludert planlagte revisjoner hos konsesjonær med kraftintensiv industri. Systemansvarlig skal ved revisjoner i nettanlegg informere konsesjonærene i god tid slik at produsenten kan tilpasse seg den begrensede nettkapasiteten. Det kreves av konsesjonæren å planlegge seg i balanse. Ved feil i nettet foretas produksjonstilpassing fra tidspunkt etter at neste prissetting i elspotmarkedet er trådt i kraft. Nødvendige produksjonsendringer før dette gjøres ved spesialregulering. Kriteriene er ikke tenkt å dekke ekstreme feilsituasjoner hvor landet kan være oppdelt i flere separatområder i lengre tid. Bruk av FoS 8 vil da vurderes i hvert enkelt tilfelle.

20 20 FoS 9. Regulerstyrke og effektreserve 1. Systemansvarlig kan pålegge konsesjonær å bidra med regulerstyrke og tilhørende roterende reserve innenfor produksjonsenhetenes tekniske begrensninger. Systemansvarlig skal betale konsesjonær for dette. 2. Systemansvarlig skal til enhver tid disponere tilstrekkelige effektreserver. Endret ved forskrift 12. feb nr. 167 (i kraft 1. mars 2009). Vedtak etter 9 første ledd, hovedpunktet, er definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentralen, divisjon Nettdrift. Konsesjonær skal forholde seg til regelverket for frekvensstyrte reserver, Vilkår for tilbud, aksept, rapportering og avregning i Marked for Primærreserver, gjeldende fra , tilgjengelig på Systemansvarlig vedtar betaling for grunnleveranse av frekvensstyrte reserver. Frekvensstyrte reserver i separatområder: Dersom det i separatområder er behov for mer frekvensstyrte reserver, kan systemansvarlig utpeke konsesjonær som skal stille ny frekvensstatikk. Konsesjonær skal i utgangspunktet betales etter markedspris, men dersom slik pris ikke er tilgjengelig, fastsettes denne etter vedtak av systemansvarlig. Energiavvik på mindre enn 10 MWh/h i forhold til plan godtgjøres ikke særskilt, men anses godtgjort ved ovennevnte kompensasjon. Energiavvik på mer enn 10 MWh/h må rapporteres til systemansvarlig senest ved døgnets avslutning, og da som spesialregulering for at det kan kreves betaling. FoS 10. (Opphevet) Opphevet ved forskrift 30. nov nr. 1532, i kraft 1. jan FoS 11. Regulerkraftmarkedet (RKM) 1. Systemansvarlig skal drive og utvikle et regulerkraftmarked for i driftstimen å håndtere avvik fra planlagt produksjon og forventet forbruk, samt andre uønskede forhold i kraftsystemet. 2. Når det er åpenbart at prissettingen i markedet ikke er samfunnsøkonomisk effektiv kan systemansvarlig suspendere bud i regulerkraftmarkedet og benytte anmeldt volum til gjeldende elspot pris for området. I så fall skal budgiver informeres om dette. Endret ved forskrift 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai Vedtak etter 11 er i begge ledd definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentralen, divisjon Nettdrift.

21 Praktisering av systemansvaret Systemansvarlig overvåker regulerkraftmarkedet. I den forbindelse innhenter systemansvarlig i noen tilfeller argumentasjon og dokumentasjon fra konsesjonær med hensyn til budpriser og anmeldt kvantum. Dette skjer vanligvis over telefon og påfølgende e-post. Konsesjonær skal forholde seg til regelverket for regulerkraft, Vilkår for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet, gjeldende fra , tilgjengelig på Tidspunkt for start og stopp av reguleringer avtales mellom systemansvarlig og konsesjonær når disse foretas. Slike avtaler er bindende, men kan påklages til Landssentralen av konsesjonær hvis avtalt tidspunkt avviker mer enn 5 minutter pr. time pr. bud i forhold til faktisk regulering, eller avvik i energi er større enn 5 MWh pr. time pr. bud. Disse minimumsgrensene er satt for å redusere merarbeidet ved etterregistrering av ubetydelige avvik. Dette innebærer derimot ikke at alle klager på avvik større enn disse verdiene tas til følge. Dersom konsesjonær ikke kan levere avtalt kvantum kan rettelser på kvantum foretas i perioden budet er aktivert. I slike tilfeller skal konsesjonær så raskt som mulig kontakte Landssentralen over telefon for å informere om at faktisk kvantum avviker fra det som ble avtalt. Kun avvik som angår tidspunkt kan påklages etter at budet er avsluttet, i tillegg til åpenbare feil. Feilregistreringer vil kunne korrigeres etter en skjønnsmessig vurdering. Påklaging foretas ved å sende e-post til Landssentralen, adresse: [email protected]. Normalt skal dette gjøres påfølgende dag, men senest kontortid mandag etter aktuell uke. FoS 12. Anstrengte driftssituasjoner og driftsforstyrrelser 1. Konsesjonær skal utarbeide plan for effektiv gjenoppretting av normal drift av egne anlegg, ved driftsforstyrrelser i regionalog sentralnettet og tilknyttede produksjonsenheter. Planen skal forelegges systemansvarlig for vedtak. 2. Systemansvarlig skal samordne inngrep ved driftsforstyrrelser som berører flere konsesjonærer. 3. Systemansvarlig skal fastsette hvem som skal utøve frekvensreguleringen i et område som midlertidig er uten fysisk tilknytning til tilgrensende overføringsnett. 4. Systemansvarlig kan i vanskelige driftssituasjoner rekvirere effekttilgang ved å kreve at all tilgjengelig regulerytelse innenfor produksjon og forbruk anmeldes i regulerkraftmarkedet, etter at prisen i elspotmarkedet er satt. 5. Systemansvarlig kan ved driftsforstyrrelser kreve å få benytte all tilgjengelig regulerbar effekt i produksjonsapparatet til å gjenopprette normal drift. Ikke anmeldt produksjon prissettes til elspotområdets regulerkraftpris, dersom ikke annet er avtalt. Endret ved forskrift 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai Vedtak etter 12 første ledd er ikke definert som systemkritisk. Vedtak etter 12 øvrige ledd (ledd 2-5) er definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentral og regionsentraler, divisjon Nettdrift.

22 22 Systemansvarlig drifter kraftsystemet etter N-1 kriteriet, så langt det er mulig. Det utarbeides gjenopprettingsplaner for unormale driftsforhold av en viss betydning, og rutinemessig for all N-0 drift der det normalt er N-1. Radial med effektoverskudd regnes ikke som N-0. Ved større hendelser er også KBO koblet inn. 2. ledd Driftsforstyrrelser Systemansvarlig skal som hovedregel varsles umiddelbart ved driftsforstyrrelser. Ved utfall av transformator mellom regionalog distribusjonsnett, eller utfall av ledning i regionalnett, kan gjeninnkobling forsøkes umiddelbart dersom det vurderes forsvarlig og at feilen har lokal årsak. Systemansvarlig skal varsles så snart som mulig i ettertid. Ved utfall av produksjon kan konsesjonæren forsøke å kompensere avvik fra produksjonsplanen ved hjelp av andre aggregater i samme stasjonsgruppe. Er utfallet av betydelig størrelse må likevel systemansvarlig varsles umiddelbart. Ved mindre utfall informeres systemansvarlig i nødvendig grad. For spesielle driftssituasjoner kan systemansvarlig i samarbeid med berørte konsesjonærer innføre andre rutiner for varsling ved driftsforstyrrelser. Sambandsbrudd Dersom det ikke oppnås kontakt med systemansvarlig innen rimelig tid, skal lokal gjenoppbygging gjøres så langt som mulig i henhold til gjeldende gjenoppbyggingsplaner. Ved separatdrift bygges nettet opp lokalt. I slike situasjoner fungerer konsesjonær som lokal koordinator inntil kontakt med systemansvarlig oppnås. 3. ledd Utøvelse av frekvensregulering i separatområder (følgende tekst er samme som i 9): Dersom det i separatområder er behov for mer frekvensstyrte reserver, kan systemansvarlig utpeke konsesjonær som skal stille ny frekvensstatikk. Konsesjonær skal i utgangspunktet betales etter markedspris, men dersom slik pris ikke er tilgjengelig, fastsettes denne etter vedtak av systemansvarlig. Energiavvik på mindre enn 10 MWh/h i forhold til plan godtgjøres ikke særskilt, men anses godtgjort ved ovennevnte kompensasjon. Energiavvik på mer enn 10 MWh/h må rapporteres til systemansvarlig senest ved døgnets avslutning, og da som spesialregulering for at det kan kreves betaling. 4. ledd Statnett sender e-post eller kontakter konsesjonæren direkte på telefon i tilfeller der Statnett krever at all tilgjengelig regulerytelse innenfor produksjon og forbruk anmeldes i RKM etter at prisen i elspotmarkedet er satt. Ved slike vedtak ses det bort fra minstekvantum 25 MW gitt i vilkår for RKM. Dersom aktøren ikke normalt leverer RK-bud, og ikke har tilgang på elektronisk løsning for å levere inn anmelding, kan Landssentralen kontaktes og bud sendes pr e-post til [email protected].

23 Praktisering av systemansvaret ledd Dersom Statnett krever å benytte tilgjengelig effekt som ikke er anmeldt i regulerkraftmarkedet, vil aktøren normalt få muligheten til å anmelde dette i etterkant. Anmeldingen må normalt foreligge i løpet av driftsdøgnet, og må inneholde pris, kvantum og eventuelle begrensninger varighet og hviletid. Dersom anmeldingen ikke blir sendt inn i løpet av driftsdøgnet, vil avviket normalt bli prissatt til elspotområdets regulerkraftpris. Ved omfattende driftsforstyrrelse kan andre tidsfrister for anmelding bli satt. I ekstraordinære situasjoner, som omfattende driftsforstyrrelse, situasjoner under force majeure, større datasystemproblemer eller lignende, kan Statnett fastsette regulerkraftpris etter beste skjønn. Statnett vil informere om dette så raskt som praktisk mulig. Statnett vil informere på samme måte når normale forhold gjenopprettes. FoS 13. Tvangsmessig utkobling av forbruk 1. Konsesjonær skal utarbeide planer for å håndtere tvangsmessig utkobling av forbruk. Planene skal forelegges systemansvarlig for vedtak. 2. Systemansvarlig kan ved effektknapphet i kraftsystemet pålegge konsesjonær å foreta kortvarig tvangsmessig utkobling av forbruk. Pålegget skal omfatte utkoblingens størrelse og forventet varighet, og kan i tillegg angi hvilke kundegrupper som skal kobles ut. Innkobling av forbruk kan ikke skje uten etter vedtak fra systemansvarlig. Systemansvarlig regnes som ansvarlig konsesjonær etter 2A-3 i forskrift 30. november 2004 nr 1557 om leveringskvaliteten i kraftsystemet. 3. Systemansvarlig kan under større driftsforstyrrelser pålegge konsesjonær å foreta kortvarig tvangsmessig utkobling av forbruk. Pålegget skal omfatte utkoblingens størrelse og forventet varighet. Innkobling av forbruk kan ikke skje uten etter vedtak fra systemansvarlig. Ansvarlig konsesjonær for driftsforstyrrelsen fastsettes i medhold av 2A-3 i forskrift 30. november 2004 nr 1557 om leveringskvaliteten i kraftsystemet. Endret ved forskrift 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai Vedtak etter 13 første ledd er ikke definert som systemkritisk. Vedtak etter 13 andre og tredje ledd er definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentral og regionsentraler, divisjon Nettdrift. Systemansvarlig presiserer ansvaret konsesjonærer har for å sende inn nye og oppdaterte planer for tvangsmessig utkobling av forbruk (MUF), når nytt forbruk er kommet til eller når forutsetningene i de planer som er sendt inn har endret seg. Systemansvarlig gjennomgår planer som blir forelagt, og gjør vedtak før disse gjøres gjeldende. Systemansvarlig har samlet inn og systematisert planer for hver enkelt konsesjonær, både i forhold til hvor stort volum konsesjonær kan bidra med og hvor store de ulike utkoblingstrinn er. I underlaget som systemansvarlig har tilgang til, ligger opplysning om eventuell maksimal utetid på utkobling, og i svært mange tilfeller også tilhørende KILE-kostnad.

24 24 Systemansvarlig håndterer tvangsmessig utkobling av forbruk ved at Regionsentral i samarbeid med Landssentralen gir pålegg til konsesjonær om utkoblingens størrelse, varighet og eventuelt type last. Ved effektknapphet i hele det nordiske kraftsystemet vurderer systemansvarlig hva som er Norges forpliktelse, og fordeler denne på de 3 Regionsentralene. Ved lokal effektknapphet håndteres dette av Regionsentral i samarbeid med Landssentralen. Ved knapphet over lengre tid vil systemansvarlig søke å fordele forbruksreduksjonen på flere konsesjonærer. Systemansvarlig har rutiner for tvangsmessig utkobling initiert fra Statnetts driftsentraler. Systemansvarlig iverksetter beredskapsplanen ved store og langvarige feil med store konsekvenser. Dersom konsekvensene er kritiske settes KBO-systemet i funksjon. Ved energiknapphet kan samme rutiner benyttes, men da på oppdrag fra NVE som er rasjoneringsmyndighet. FoS 14. Planlegging og idriftsettelse av tekniske anlegg i kraftsystemet 1. Konsesjonær skal informere systemansvarlig om planer for nye anlegg eller endring av egne anlegg tilknyttet regionalog sentralnettet, når andre konsesjonærer blir berørt av dette. Nye anlegg eller endringer kan ikke idriftsettes uten etter vedtak av systemansvarlig. 2. Områdekonsesjonær skal informere systemansvarlig om planer for nye eller endringer i eksisterende produksjonsanlegg i eget distribusjonsnett når disse planene kan ha vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regionalog sentralnettet. Systemansvarlig kan fatte vedtak vedrørende anleggenes funksjonalitet. Endret ved forskrift 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai Vedtak etter 14 er ikke definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Strategisk driftsutvikling, divisjon Nettdrift. Systemansvarlig skal sikre at alle anlegg i regionalog sentralnettet, samt tilknyttede produksjonsanlegg i distribusjonsnett, som har vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regionalog sentralnettet, har nødvendig funksjonalitet for å ivareta en effektiv utnyttelse og tilfredsstillende leveringskvalitet i kraftsystemet. Systemansvarlig gjør vedtak om saker som omfattes av bl.a. FoS 7 (Overføringsgrenser) og FoS 14 (Planlegging og idriftsettelse av tekniske anlegg i kraftsystemet), og det hefter her alltid visse forpliktelser overfor systemansvarlig. Det er derfor viktig å søke/informere systemansvarlig i god tid om de planer man har. Dette sikrer en god prosess og hindrer tap av tid. Nærliggende konsesjonærer får kopi av slike vedtak. FoS 14 omfatter alle som har planer om nye anlegg eller endring av egne anlegg tilknyttet regionalog sentralnettet, når andre konsesjonærer blir berørt av dette. Med endringer av egne anlegg menes i denne sammenheng alle endringer som påvirker eller kan påvirke anleggets funksjonalitet eller anleggets/kraftsystemets kapasitet.

25 Praktisering av systemansvaret Ved tilknytning av produksjonsanlegg i regionalnett vil systemansvarlig normalt fatte separate vedtak for nettanlegg og produksjonsanlegg. Ved tilknytning av produksjonsanlegg i distribusjonsnett kan systemansvarlig fatte vedtak dersom det vurderes som hensiktsmessig ut fra en totalvurdering. Systemansvarlig er oppmerksom på at nye eller endringer av 300 kv anleggsdeler bør ta høyde for fremtidig oppgradering til 420 kv spenning. I den forbindelse vil vår praktisering påpeke at aktuelle anleggsdeler bør være omkoblbar til 420 kv. Systemansvarlig er oppmerksom på at økt ytelse på turbin følges opp med økt ytelse på generator, nettopp for å tilfredsstille gjeldende krav til effektfaktor cos. Dette er ensbetydende med å tilfredsstille krav om reaktive reserver. Idriftsettelse i tråd med vedtakets innhold skal bekreftes for systemansvarlig, med e-post til [email protected], der dato for idriftsettelse angis. 1. ledd Systemansvarlig er konsesjonær, og blir berørt av alle nye anlegg eller endringer i eksisterende anlegg i regionalog sentralnettet. Veilederen Funksjonskrav i kraftsystemet (FIKS) bør derfor legges til grunn for alle anlegg, både nett og produksjonsanlegg, tilknyttet regionalog sentralnettet. Denne er tilgjengelig på FoS søknad Konsesjonær er gjennom FoS forpliktet til å informere systemansvarlig om planer for nye anlegg eller endringer av eksisterende anlegg. Søknad/informasjon skal sendes som brev eller som e-post til [email protected] i god tid før idriftsettelse. Med god tid menes at systemansvarlig skal ha mulighet for å påvirke funksjonaliteten i omsøkt anlegg. Tvil og usikkerhet om gjeldende funksjonalitet omtalt i FIKS, bør tas opp med systemansvarlig etter at teknisk løsning foreligger, men før bindende kontrakt om anleggsdeler inngås. Dette for nettopp å unngå ekstrakostnader. Det henvises til FIKS for ytterligere detaljer om FoS søknader. Idriftsettelse Konsesjonær kan ikke idriftsette anlegg uten etter vedtak av systemansvarlig. Det vises til FIKS for mer detaljert veiledning om FoS 14 og de krav som normalt stilles i vedtak. Systemansvarlig er pålagt å rapportere til NVE alle brudd på FoS ledd FoS 14 annet ledd angir at områdekonsesjonær skal informere systemansvarlig om planer for nye eller endringer i eksisterende produksjonsanlegg i eget distribusjonsnett når disse planene kan ha vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regionalog sentralnettet. Systemansvarlig kan fatte vedtak vedrørende anleggenes funksjonalitet. Områdekonsesjonær skal i forbindelse med kjennskap til planer om produksjonsanlegg i distribusjonsnett gjøre en objektiv vurdering om disse anleggene samlet sett kan ha vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av regionalog sentralnettet. Dersom betydningen kan være vesentlig, skal systemansvarlig informeres om dette. Systemansvarlig tar stilling til informasjonen som blir gitt, og gir tilbakemelding til områdekonsesjonæren om det er behov for tiltak. Systemansvarlig vil direkte overfor tiltakshaver foreta eventuell innhenting av detaljert anleggsteknisk informasjon og fatte vedtak etter FoS 14 annet ledd.

26 26 Ved utbygging av kraftproduksjon som tilknyttes distribusjonsnett har NVE lagt opp til at det er konsesjonæren i distribusjonsnettet (områdekonsesjonæren) der utbyggingen finner sted, som må kontakte systemansvarlig. Områdekonsesjonæren vil av systemansvarlig få avklart om systemansvarlig har behov for å stille spesielle funksjonskrav som går ut over det som områdekonsesjonæren selv stiller gjennom tilknytningskontrakten. Krav om funksjonalitet på produksjonsanlegg i distribusjonsnett kommer i tillegg til tilknytningsavtale mellom områdekonsesjonær og anleggskonsesjonær. Systemansvarlig kan stille andre krav enn den funksjonalitet som fremgår av tilknytningsavtalen, jf. FoS 14 annet ledd. Ut fra fysiske forutsetninger skal områdekonsesjonæren i samarbeid med tiltakshaver vurdere om anlegget har reell evne til å bidra i reguleringen av kraftsystemet med hensyn til effekt/frekvens (turbinregulator). Der småkraftverket har evne til frekvensregulering skal turbinregulator installeres. Følgende forhold betraktes som vesentlig i den forstand at systemansvarlig skal informeres: Første generator tilknyttet distribusjonsnett som medfører at det kan være spenning ved spenningssetting fra regionalnett. Overskredet belastningsgrense termisk eller dynamisk mot regional- eller sentralnettet. Områdekonsesjonær kan bruke regional/lokal kraftsystemutredning eller lignende dokumentasjon som grunnlag for vurdering og informasjon til systemansvarlig. For nye eller endring av produksjonsanlegg i distribusjonsnett kan systemansvarlig fatte vedtak om anleggets funksjonalitet dersom dette anses nødvendig, jf. FoS 14 annet ledd. Slike vedtak gjelder for anleggseier. Områdekonsesjonær og nærliggende konsesjonærer får kopi av vedtaket. FoS 15. Spenningsregulering og utveksling av reaktiv effekt 1. Systemansvarlig kan fastsette spenningsgrenser og grenser for utveksling av reaktiv effekt i regionalog sentralnettet. 2. Produksjonsenheter tilknyttet regionalog sentralnettet skal bidra med produksjon av reaktiv effekt innenfor enhetenes tekniske begrensninger. 3. Systemansvarlig kan vedta hvordan den reaktive reguleringen skal benyttes i produksjonsenheter tilknyttet regional- eller sentralnettet. 4. Systemansvarlig skal betale konsesjonærene for pålagt produksjon av reaktiv effekt ut over de grenser som er fastsatt avsystemansvarlig. Betalingen skal fastsettes med utgangspunkt i aktuelle markedspriser og et normalnivå på de ekstra påførte fysiske tap som produsenten blir påført. 5. Konsesjonær skal overholde grenser fastlagt etter første ledd. Konsesjonær skal varsle systemansvarlig om driftssituasjoner hvor fastlagt grense ikke kan overholdes. Systemansvarlig samordner i slike situasjoner nødvendige tiltak. Systemansvarlig kan kreve at kostnadene ved tiltakene betales av ansvarlig konsesjonær etter dette ledd.

27 Praktisering av systemansvaret Endret ved forskrift 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai 2007, og 12 feb nr. 167, i kraft 1. mars Vedtak etter 15 er i alle ledd definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentral og regionsentraler, divisjon Nettdrift. Konsesjonær er selv ansvarlig for spenningsnivå og regulering i egne stasjoner og eget nett, samt å sørge for egen reaktiv balanse. Systemansvarlig kan etter behov kreve ut- og innkobling av kondensatorbatteri/reaktor og MVAr kjøring på generatorer. 1. ledd For de viktigste stasjonene i regionalog sentralnettet oppgis et anbefalt spenningsnivå. Spenningsreguleringen skal følges opp aktivt slik at spenningen hele tiden ligger innenfor anbefalt nivå. Konsesjonær skal varsle systemansvarlig dersom ikke spenningsnivået kan opprettholdes med egne tiltak. 2. og 3. ledd Følgende reguleringsobjekter er aktuelle for å holde det anbefalte spenningsnivået: Generatorer i vannkraft, vindkraft og termisk produksjon. Spenningsregulering på generatorer skal kunne virke fritt og uten unødig begrensning innenfor ytelsesgrensene. Dersom ikke spesielle forhold krever det, forutsettes mulighet for reaktiv effektutveksling opp mot generatorers yttergrenser. Ved fullast skal cos kravene iht. FIKS tilfredsstilles. Ut- og innkobling av kondensatorbatterier og reaktorer. Spenningsregulering på TCR -anlegg, SVC -anlegg og fasekompensatorer. Trinning på transformatorer. Anbefalt spenningsnivå i stasjoner er lagt så høyt som mulig, hensyn tatt til de restriksjoner som gjelder, men må ikke overstige de maksimale merkespenningsgrenser som anlegg er dimensjonert for å tåle. Det bør være en aktiv holdning til spenningsreguleringen slik at spenningen mest mulig kan ligge opp mot øvre grense. God oppfølging av spenningsreguleringen gir en tapsgevinst. Ved å holde spenningen i underliggende nett så høyt som mulig vil også det reaktive uttaket fra sentralnettet minimaliseres. Dette er spesielt viktig under tunglast. Store reaktive uttak fra sentralnettet innebærer økte tap og spenningsfall, samt redusert overføringskapasitet. Kondensatorbatterier bør derfor i størst mulig grad være innkoblet under tunglast. Det skal til enhver tid være en viss roterende, reaktiv reserve i nettet. Ved for lav spenning innebærer dette at før generatorer og fasekompensatorer magnetiseres fullt ut, bør i prinsippet alle kondensatorbatterier være innkoblet. Initiativet til reguleringsinngrep kan komme både fra konsesjonærer og fra systemansvarlig.

28 28 4. ledd En variabel betalingsmodell er utviklet for anvendelse i tilfeller av høy og systematisk utveksling av reaktiv effekt. I samsvar med FoS er det inkludert elspotpris og en generell tapskoeffisient i modellen. Reaktiv effekt betales etter en fast betalingsmodell basert på installert generatorytelse (MVA) og en variabel betalingsmodell basert på måledata. Variabel betalingsmodell er foreløpig kun aktuelt etter vedtak av eller nærmere avtale med systemansvarlig. 5. ledd Merknad her er identisk som gitt for 2. og 3. ledd. FoS 16. Koblingsbilde 1. Systemansvarlig kan fastsette de til enhver tid driftsbetingede bryterstillinger i regionalog sentralnettet (koblingsbilde). 2. Planlagte koblinger som kan påvirke driften av regionalog sentralnettet skal meldes til systemansvarlig når andre konsesjonærer blir berørt av koblingen. Systemansvarlig vedtar om kobling kan foretas. Vedtak etter 16 er i begge ledd definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentral og regionsentraler, divisjon Nettdrift. Systemansvarlig skal ivareta at koblingsbildet i regionalog sentralnettet til enhver tid ivaretar en sikker og hensiktsmessig drift av kraftsystemet. 1. ledd Systemansvarlig fastlegger koblingsbildet for sikker og hensiktsmessig drift. 2. ledd Systemansvarlig skal varsles før kobling av linjer og kabler i regionalog sentralnettet, når disse inngår i nett med ringdrift overfor flere konsesjonærer. Det samme gjelder ved kobling av transformatorer mot 132 kv. Ved kobling av linjer i regionalog sentralnettet i radialdrift med kun én berørt konsesjonær, er det ikke påkrevet å varsle systemansvarlig, med mindre utvekslingen overfor det øvrige nett endres mer enn 25 MW, eller annen grense avtalt med systemansvarlig. Ansvarlig for jordstrømkompensering skal også varsles før kobling dersom ladeytelsen for anleggsdeler overstiger 10 A. Ved kobling av øvrige komponenter i et område skal systemansvarlig varsles dersom utvekslingen mellom konsesjonærer endres mer enn 25 MW. Konsesjonær skal for koblinger som medfører mindre endringer enn det som her er nevnt, informere systemansvarlig i den grad det er relevant.

29 Praktisering av systemansvaret FoS 17. Samordning av driftsstanser 1. Konsesjonær skal utarbeide langsiktige planer for effektiv gjennomføring av driftsstanser i egne anlegg i regionalog sentralnettet, og tilknyttede produksjonsenheter. Planene for driftsstanser som kan påvirke andre konsesjonærer, skal forelegges systemansvarlig i rimelig tid før driftsstans. Ingen kan iverksette driftsstans uten etter vedtak av systemansvarlig. 2. Systemansvarlig skal samordne og fatte vedtak om konsesjonærenes planlagte driftsstanser i regionalog sentralnettet, og tilknyttede produksjonsenheter. 3. Systemansvarlig skal samordne og fatte vedtak om ikke planlagte driftsstanser i regionalog sentralnettet, og tilknyttede produksjonsenheter. 4. Systemansvarlig kan av eget initiativ eller etter forespørsel fra konsesjonær omprioritere allerede fastlagte driftsstanser. Merkostnader ved slike omprioriteringer skal betales av den som har initiert omprioriteringen. Endret ved forskrift 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai Vedtak etter 17 første og andre ledd er ikke definert som systemkritisk. Vedtak etter 17 tredje og fjerde ledd er definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Avdeling Driftsplanlegging i Nettdrift Systemansvarlig følger den policy at driftsstanser skal koordineres på en slik måte at alle konsesjonærer gis mulighet til å gjennomføre nødvendig vedlikehold i løpet av året. Med dette som forutsetning skal driftsstanser koordineres for å minimalisere samfunnsøkonomiske kostnader i form av forventet KILE, vanntap, markedskostnader og spesialregulering. 1. ledd Konsesjonær skal utarbeide plan for vedlikehold og innmelde dette til årsplan for inneværende år. Normalt settes datoen til 15. januar inneværende år, men systemansvarlig kan endre på dette. Nødvendige driftsstanser som fremkommer senere på året skal innmeldes til systemansvarlig så raskt som mulig. Normalt vil 14 dagers innmeldingsfrist aksepteres som rimelig tid, men dette må vurderes i det enkelte tilfelle. 2. ledd Innmelding og behandling av behov for driftsstans Systemansvarlig definerer hvilke driftsstanser som skal innmeldes til systemansvarlig. Dette gjelder alle anlegg i sentralnettet og de anlegg i regionalnett som påvirker andre konsesjonærer. Innmelding skjer via Statnetts web-baserte verktøy for revisjonskoordinering (WebRev) hvor alle konsesjonærer er tildelt brukernavn og passord. For best mulig koordinering ber systemansvarlig om innmelding av en årsplan innen 15. januar. På den måten kan flere arbeider samordnes til samme tidsrom og plasseres i driftsmessig gunstig tidspunkt i forhold til forventet effektutveksling mellom delområder i Norge og Norden. Nødvendig feilretting skal også meldes inn. Nødvendig feilretting vil bli behandlet særskilt avhengig av konsekvens og varighet.

30 30 Godkjenning av driftsstanser Systemansvarlig har som mål å oppnå høy tilgjengelighet i kraftsystemet. Spesielt gjelder dette for anlegg der driftsstans medfører økt risiko for avbrudd, risiko for vanntap eller flaskehalser som gir markedskostnader, spesialregulering eller produksjonstilpassing. For å holde høy tilgjengelighet (lav utetid) på viktige anleggsdeler tilstreber systemansvarlig følgende tiltak: Det stilles krav til konsesjonær om at vedlikeholdsarbeid på samme del av nettet koordineres for å minimere total utkoblingstid. Det stilles krav til den tiden anlegget må kobles ut. Systemansvarlig kan kreve, ut fra situasjonen i nettet, at arbeidet utføres på kortere tid enn det søkes om. Innkobling av anleggsdelen på natt dersom dette praktisk lar seg gjøre. Ved arbeid på avganger eller samleskinner skal det vurderes mulighet og kostnad ved forbilooping slik at anleggsdelen i størst mulig grad kan føre strøm under driftsstansen. For anlegg som i spesielt stor grad påvirker andre konsesjonærer, vil systemansvarlig også delta i langtidsplanlegging av driftsstanser på anleggene. Målet over en 3-5 års periode er å redusere utetiden. Merkostnad konsesjonær har med å innrette seg etter punktene over kompenseres ikke. Dette er krav for å få utført revisjonen. Driftsstanser som medfører produksjonstilpasning, skal varsles og behandles slik at berørte produsenter får tilstrekkelig anledning til å redusere kostnader/ulemper ved driftsstansen. Systemansvarlig skal ta hensyn til produsentenes vurdering av tidspunkt og kostnader når driftsstansen skal besluttes. For hver driftsstans skal systemansvarlig vurdere forventet KILE-risiko og redusert overføringskapasitet. Dersom forventede samfunnsøkonomiske kostnader er store, skal nytt tidspunkt eller redusert utetid vurderes. 3. ledd Driftsstanser som ikke er planlagt skal også innmeldes til systemansvarlig. Vurdering av risiko eller nødvendig overføringskapasitet skal vurderes ut fra driftssituasjonen. Dette kan føre til omprioritering av allerede vedtatte driftsstanser, nye nettdelinger eller spesielle driftskoblinger som kan endre risikonivået. 4. ledd Omprioritering av driftsstanser Dersom forutsetningene for godkjennelsen endres vesentlig, skal dette vurderes opp mot merkostnadene for konsesjonær ved flytting/avbryting. Anleggseier må være forberedt på å dokumentere sine merkostnader ved omprioritering av driftsstansen. Dette er viktig mht. eventuell senere betaling. Driftstansen bør omprioriteres dersom merkostnader for konsesjonær, ved å flytte stansen til senere på året, er mindre enn forventet besparelse i samfunnsøkonomiske kostnader ved flytting. I henhold til FoS skal merkostnader ved omprioritering av driftsstanser betales av den som har initiert omprioriteringen. Dette kan være systemansvarlig, produsenter, berørte nettselskap eller anleggseiere som selv ønsker å omprioritere sine driftsstanser. Før omprioritering bør det oppnås enighet om kostnadens størrelse og hvem som skal dekke disse. Ved uenighet skal systemansvarlig fatte vedtak om eventuell omprioritering.

31 Praktisering av systemansvaret Praksis ved omprioritering av driftsstanser: Når systemansvarlig fatter vedtak om omprioritering, skal det fremgå hvem som skal dekke kostnader og størrelsen på disse. Kostnader skal aksepteres av den som initierer driftsstansen Ved omprioritering skal faktura sendes til Statnett v/nettdrift. Gebyr når konsesjonær vil omprioritere en godkjent driftsstans Det er innført to typer gebyr: Gebyr for merkostnad i form av kostnad/tidsbruk som systemansvarlig blir påført. Et fast administrasjonsgebyr på NOK pr. omprioritert driftsstans. Merkostnad for behandling og koordinering av omprioriterte driftsstanser vil variere avhengig av kompleksitet og grad av koordineringsbehov. Systemansvarlig har valgt å innføre et fast administrasjonsgebyr for omprioritering av allerede fastlagte driftsstanser. Gebyr for merkostnad som følge av spesialregulering. Et fast gebyr på NOK pr. omprioritert driftsstans som medfører bruk av spesialregulering. Merkostnad ved spesialregulering kan være vanskelig og svært tidkrevende å beregne. Systemansvarlig har valgt et fast gebyr, uansett størrelse på kostnad ved ulike spesialreguleringer. Dette for å gi bedre forutsigbarhet og unngå insentiver til unødvendig forlenget utetid på godkjente driftsstanser. Det er typisk to ulike omprioriteringer der det er aktuelt å vurdere gebyr for merkostnader: Omprioritering ved avlysning av allerede vedtatt driftsstans. Avlysning av en vedtatt driftsstans vil normalt ikke medføre spesialregulering med økte kostnader. Unntak kan være avlysning av en vedtatt driftsstans på produk-sjonsanlegg eller utlandsforbindelse, der systemansvarlig med hensikt har sam-ordnet dette med driftsstanser i overføringsanlegg. I slike tilfelle kreves det gebyr for merkostnad ved spesialregulering. Ved avlysning vil det normalt være vanskelig for systemansvarlig å si om det vil bli spesialregulering. Kostnaden er mulig å beregne først i etterkant av aktuell drifts-stans. Omprioritering som følge av ferdigstilt driftsstans før planlagt tidspunkt behandles på samme måte som avlysning dersom dette medfører spesialregulering. Omprioritering ved forlenget utkoblingstid. Det skal søkes på nytt dersom en godkjent driftsstans ikke blir ferdig til avtalt tid. Systemansvarlig krever ikke gebyr når dette kan regnes som en ny driftsstans og at tidspunktet for ny driftsstans fastsettes av systemansvarlig. Systemansvarlig krever gebyr dersom det søkes om forlenget driftsstans uten mulighet for innkobling ved opprinnelig avtalt sluttidspunkt. Her oppfattes opprinnelig avtalt driftsstans og forlengelse som en og samme driftsstans.

32 32 FoS 18. Målinger og meldinger Systemansvarlig kan pålegge konsesjonær å overføre til systemansvarlige de målinger og meldinger som er nødvendig for en effektiv drift og utnyttelse av kraftsystemet. Vedtak etter FoS 18 er ikke definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentral og regionsentraler, divisjon Nettdrift. Målinger og meldinger skal overføres til systemansvarlig ved hjelp av systemansvarliges gjeldende standard for overføring av sanntidsinformasjon, for tiden Elcom. Markeds-/handelsinformasjon skal overføres til systemansvarlig ved hjelp av systemansvarliges standard for EDI-kommunikasjon i Norge, for tiden Ediel, se også Ediel og systemstøtte. Statnett dekker samband til og med ruter lokalt hos konsesjonær. Statnett dekker også kostnader i forbindelse med fremtidig drift av samband og ruter. Konsesjonær dekker all annen lokal installasjon, uttesting og fremtidig drift av sin Elcom-installasjon. Dersom nøyaktighet, tidsforsinkelse og tilgjengelighet på overførte målinger og meldinger ikke er tilfredsstillende, kan systemansvarlig kreve at konsesjonær iverksetter tiltak for utbedring. FoS 19. Jordstrømkompensering Systemansvarlig kan fastsette hvilken løsning for jordstrømkompensering som skal benyttes i regionalog sentralnettet. Vedtak etter FoS 19 er ikke definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Regionsentraler, divisjon Nettdrift. Installasjon Konsesjonær skal sikre tilstrekkelig kompensering av ladeytelse i egne anlegg, ved normalt koblingsbilde samt ved revisjoner og feil. Dette kan skje enten ved egne anlegg eller i samarbeid med andre konsesjonærer i galvanisk sammenhengende nett. For mer detaljerte krav og veiledning henvises til FIKS. Normaldrift Systemansvarlig utpeker aktuell konsesjonær til å praktisere den lokale koordineringen i områder hvor flere konsesjonærer er berørt. Koordinatoren holder løpende oversikt over koblingsbildet i nettet, også aktuell ladestrøm og spoleinnstillinger. Konsesjonærene forplikter å informere til lokal koordinator om alle forhold som kan påvirke kompenseringsgraden i nettet. Ved endring i koblingsbilde slik at flere koordinatorer kobles til samme delnett, sørger systemansvarlig for nødvendig samordning mellom de involverte koordinatorene. Lokal koordinator vurderer løpende seksjoneringsplan for stående jordfeil og tilpasser denne til driftssituasjonen. Koordinatoren vurderer og initierer nødvendige manuelle endringer

33 Praktisering av systemansvaret av spoleinnstillingene. Konsesjonærene regulerer spolene i henhold til koordinatorens anbefalinger. Kompenseringsgraden overvåkes av konsesjonærene ved kontinuerlig overvåking av spolestrøm/forlagringsspenning og fasespenninger. Anbefalte prinsipper for innstilling av spoleytelsen i nettet er: Stående jordfeil og seksjonering Når det registreres stående jordfeil, skal lokal koordinator varsles umiddelbart. Tiltak for å finne og å koble vekk feilstedet skal straks iverksettes. Jordfeil håndteres i henhold til krav gitt i FEF. FoS 20. Vern og reléplanlegging 1. Systemansvarlig kan fastsette type, plassering og innstilling av vern og gjeninnkoblingsutstyr i regionalog sentralnettet, og tilknyttede produksjonsenheter(reléplaner). 2. Konsesjonær er ansvarlig for tilfredsstillende vern i egne anlegg, herunder iverksetting av reléplaner. Endret ved forskrift 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai Vedtak etter 20 er ikke definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Avdeling Vern og feilanalyse, divisjon Nettdrift. Statnett vedtar løsning og fastsetter innstillingsplaner for vern og gjeninnkoblingsutstyr i hele sentralnettet og i de deler av regionalnett som er av vesentlig betydning for driften av sentralnettet. Med vesentlig betydning menes ledningsfelt som er tilknyttet samleskinner i sentralnettet med spenningsnivå 132 kv, samt T- avgreninger tilknyttet sentralnettet. Anleggseier sørger for anskaffelse av utstyr og innstilling av vern i følge innstillingsplan. Den enkelte konsesjonær skal for egen regning sørge for å utarbeide reléplaner for egne anlegg, med unntak av de anlegg som omfattes av punktet ovenfor. Konsesjonærene skal i god tid før idriftsettelse sende kopi til systemansvarlig av alle innstillingsplaner for vern og gjeninnkoblingsutstyr for egne anlegg i regionalnett. Nye anlegg eller endringer kan ikke idriftssettes uten etter vedtak av systemansvarlig (jfr. 14) Dersom flere konsesjonærer blir berørt i regionalnettet og disse ikke kommer til enighet om valg av løsning, vil systemansvarlig sørge for å vedta løsning samt utarbeide nødvendige innstillingsplaner. Systemansvarlig vil gjennomføre jevnlige koordineringsmøter med konsesjonærer i regionalnett, hvor innstillingsplaner for vern og utstyr for gjeninnkobling i de enkelte nett blir gjennomgått. Det vises for øvrig til FIKS om krav til vern i regionalog sentralnettet.

34 34 FoS 21. Systemvern 1. Systemansvarlig kan kreve installasjon og drift av utstyr for automatiske inngrep i kraftsystemet for å unngå sammenbrudd eller for å øke overføringsgrenser i regionalog sentralnettet (systemvern). Systemansvarlig skal betale for kostnadene ved slike pålegg. 2. Konsesjonær kan ikke idriftsette, aktivere eller deaktivere systemvern uten etter vedtak av systemansvarlig. Endret ved forskrift 30. nov nr. 1532, i kraft 1. jan Vedtak etter 21 andre ledd er definert som systemkritisk. Ansvar i Statnett: Landssentral og avdeling Driftsplanlegging, divisjon Nettdrift. Systemansvarlig skal fastsette kapasitet for overføringssnitt og om nødvendig vedta automatiske inngrep for å øke overføringsgrenser eller påvirke driftssikkerheten i kraftsystemet. Normalt benyttes systemvern for produksjonsfrakobling, belastningsfrakobling eller automatisk oppdeling av nettet. Disse er beskrevet nedenfor. 1.ledd Installasjon av systemvern og kostnader ved slike pålegg Systemansvarlig definerer hvor det skal installeres systemvern og hvilken funksjon, tidsrespons og krav til eventuell dublering av vernsystem/samband det aktuelle systemvernet skal ha. Kostnad ved dette skal omfatte installasjon, drift og vedlikehold av anleggsdeler og sambandsløsning. 2.ledd Idriftsette, aktivere eller deaktivere systemvern Systemansvarlig definerer hvilke målinger, statusindikeringer og meldinger/utløsesignal hvert enkelt systemvern skal ha. Disse målinger og meldinger skal overføres til systemansvarlig. Nettsplitting Nettsplitting benyttes for å dele opp nettet ved kritisk overlast som regel som følge av utfall av i kraftnettet. Denne typen systemvern øker overføringskapasiteten i nettet. Aktivering av denne type systemvern medfører som regel i seg selv ingen direkte kostnader. Produksjonsfrakobling (PFK) Systemvernet benyttes for å kunne øke overføringskapasiteten i nettet ved at utvalgte kraftstasjoner koples ut automatisk ved bryterfall eller kritisk overlast i nettet. Når aktivering av vernet medfører styrt utkobling av produksjon, blir dette godtgjort ved en todelt ordning som består av en fast årlig betaling for å delta i ordningen i tillegg til betaling ved frakobling av aggregater.

35 Praktisering av systemansvaret Belastningsfrakobling (BFK) ved svært lave frekvenser Frekvensstyrt belastningsfrakobling som inntreffer ved svært lave frekvenser, utenfor frekvensområdet som er ment å håndteres med driftsreserve, er en felles nordisk ordning som skal forhindre sammenbrudd i mindre eller større deler av kraftsystemet. Primært er hensikten å oppnå en rask gjenoppbygging av kraftsystemet etter alvorlige hendelser. Utkobling av forbruk som følge av aktivering av slike vern kompenseres ikke, men inngår i den generelle KILE-ordningen. Belastningsfrakobling (BFK) for å øke overføringskapasiteten i nettet Belastningsfrakobling benyttes også for å øke overføringskapasiteten i nettet. Systemvernet aktiveres som følge av utfall av bestemte linjer eller ved unormal spenning. FoS 22. Feilanalyse og statistikk 1. Konsesjonær skal analysere og rapportere til systemansvarlig alle driftsforstyrrelser i eget regionalog sentralnett, og i tilknyttede produksjonsenheter. Analysen skal omfatte nødvendige undersøkelser for å avklare hendelsesforløp, årsaker og konsekvenser, og om aktuelle vern og kontrollfunksjoner har fungert tilfredsstillende. 2. Systemansvarlig skal koordinere analysen der hvor flere konsesjonærer er involvert. 3. Systemansvarlig skal etteranalysere og kontrollere alle hendelser rapportert etter første ledd. 4. Konsesjonær skal analysere og årlig rapportere til systemansvarlig alle driftsforstyrrelser i eget høyspenningsdistribusjonsnett. 5. Systemansvarlig skal påse at driftsforstyrrelser som skal rapporteres blir enhetlig registrert. 6. Konsesjonærenes format for rapportering skal godkjennes av systemansvarlig. 7. Systemansvarlig skal distribuere analyseresultater, samt utarbeide og distribuere statistikk over rapporterte driftsforstyrrelser. 8. Resultatet av feilanalysene skal registreres i registreringssystem som følger gjeldende kravspesifikasjon for FASIT. Registreringene og underlaget for feilanalysen skal lagres i 10 år. Endret ved forskrifter 30. nov nr. 1532, i kraft 1. jan. 2005, 14. des nr. 1464, i kraft 1. jan. 2007, og 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai Ansvar i Statnett: Avdeling Vern og feilanalyse, divisjon Nettdrift. Konsesjonær skal benytte FASIT for rapportering av driftsforstyrrelser til systemansvarlig. Konsesjonærer som ikke har FASIT, skal benytte Statnetts FASIT web-løsning. Konsesjonær skal rapportere alle driftsforstyrrelser i kv nett til systemansvarlig så snart som mulig og senest innen 4 uker. For at systemansvarlig skal kunne gjennomføre etteranalyse, vil det for enkelte hendelser være behov for mer informasjon enn det som registreres i FASIT, for eksempel

36 36 feilskriveropptak og utskrift fra tidsfølgemeldere. Tilleggsinformasjon oversendes på mest hensiktsmessig måte, men fortrinnsvis elektronisk. Alle driftsforstyrrelser i kv nett som er registrert i FASIT foregående kalenderår, skal som egen rutine rapporteres til systemansvarlig innen 1. mars. Statistikk Systemansvarlig utgir på grunnlag av innrapporterte driftsforstyrrelser både generelle statistikker og spesialstatistikker på forespørsel. Årsstatistikken gir en oversikt over feil, avbrudd og utfall under driftsforstyrrelser i det norske kv nettet. Både overføringsanlegg og produksjonsanlegg inngår i statistikken. Alle statistikker er tilgjengelige på Feilskrivere For å ivareta en tilfredsstillende feilanalyse har systemansvarlig gitt anbefalinger til funksjon og plassering av registreringsutstyr, nå integrert i FIKS. Systemansvarlig benytter en innsamlings-filserver for å innhente data fra feilskrivere. Denne serveren kan nås fra alle maskiner tilknyttet internett på Systemansvarlig jobber fortløpende med å knytte flere stasjoner til serveren. I tillegg er det ønskelig at også andre anleggseiere tar i bruk internett for overføring av feilskriveropptak til Statnetts server. Målsetningen er en rask og effektiv måte for innhenting og formidling av informasjon. Det vises for øvrig til veilederen FIKS om krav til feilskrivere. Innrapportering av driftsforstyrrelser og annen utveksling av informasjon vedrørende feilanalyser sendes: [email protected]. FoS 22a. Svært anstrengte kraftsituasjoner 1. Systemansvarlig har ansvaret for kontinuerlig å utrede og utvikle nødvendige virkemidler for å håndtere perioder med en svært anstrengt kraftsituasjon. Systemansvarlig skal orientere Norges vassdrags- og energidirektorat om virkemidler utredet etter dette ledd. 2. Virkemidler for å håndtere perioder med svært anstrengt kraftsituasjon kan ikke tas i bruk uten etter vedtak fra Norges vassdrags- og energidirektorat Tilføyd ved forskrift 30. nov nr. 1532, i kraft 1. januar Ansvar i Statnett: Divisjon Nettdrift. 1. ledd Systemansvarlig har utarbeidet en rekke virkemidler for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner. I ordinære driftsituasjoner kan følgende tiltak iverksettes:

37 Praktisering av systemansvaret Opprette separat elspotområde. 2. Innhente detaljert informasjon fra aktørene. 3. Gi mer detaljert informasjon til aktørene i engrosmarkedet. 4. Avlyse revisjoner. 5. Informasjonskampanje rettet mot allmennheten. 6. Systemvern og/eller reservekomponenter for å øke importkapasiteten til området, for eksempel transformatorer eller kondensatorbatteri. 7. Utkobling av kjeler som ikke allerede er koblet ut. 8. Driftskobling med redusert driftssikkerhet. Det er systemansvarlig som i hvert enkelt tilfelle beslutter iverksettelse av tiltak 1-8 ut fra en samlet vurdering. Generelt blir bruken styrt av FoS. 2. ledd Dersom tiltak 1-8 ikke er tilstrekkelig for å håndtere kraftsituasjonen, kan systemansvarlig iverksette SAKS-tiltak. Dette krever godkjenning fra NVE. Følgende SAKS-tiltak kan da iverksettes: Innløsning av energiopsjoner. Igangsetting av reservekraftverk. FoS 23. Opplysningsplikt De som omfattes av denne forskrift skal gi systemansvarlig de opplysninger som er nødvendige for å utføre systemansvarliges oppgaver, herunder av eget tiltak orientere om forhold i egne anlegg som er av betydning for sikker drift, effektiv utnyttelse og utvikling av kraftsystemet. For å sikre tilfredsstillende drift av kraftsystemet er systemansvarlig avhengig av god kommunikasjon med konsesjonærer, og at disse fortløpende informerer systemansvarlig om forhold av betydning for produksjon og nett. Eksempler på slike forhold er utilgjengelighet av større produksjonsenheter, endring i industriforbruk, utfall av viktige linjer i regionalnett og skade eller redusert driftsikkerhet på enkeltkomponenter, samband og vern av betydning for drift av regionalog sentralnettet. NVE har gjort vedtak om varsling ved større hendelser i kraftsystemet, datert 12. oktober Hovedregelen er at konsesjonærene varsler systemansvarlig, som varsler NVE, som varsler videre til OED. Det er den enkelte konsesjonær som har ansvaret for håndtering av en kritisk situasjon. Alle store hendelser som kommer innenfor kriteriene under skal uten ugrunnet opphold varsles til systemansvarlig: Antall berørte og forventet varighet

38 38 Hendelser som berører minst personer og er forventet å vare i minst 1 time. Hendelser som berører minst personer og er forventet å vare i minst 12 timer. Konsekvenser for forsyningssikkerhet Store hendelser som påvirker muligheten for å kunne opprettholde normal forsyning (effekt og energi) av regioner eller store delområder skal varsles. Store økonomiske konsekvenser Hendelser i kraftsystemet med store økonomiske konsekvenser skal varsles. Dette gjelder særlig lengre utfall som kan hindre selskaper å oppfylle leveringsforpliktelser innenfor olje- eller gassbehandlingsanlegg eller annen stor industri. Ekstraordinære årsaker Store hendelser i kraftsystemet med ekstraordinære årsaker som ikke utløser varsling grunnet kriteriene ovenfor. Dette kan for eksempel gjelde ulike naturkatastrofer, innbrudd/sabotasje og terror. FoS 24. Systemansvarliges informasjonsplikt 1. Systemansvarlig skal informere om forhold som er av betydning for utviklingen av et effektivt kraftmarked. 2. Systemansvarlig skal informere konsesjonærene og systemansvarlige i andre land om forhold som er nødvendig for sikker drift, effektiv utnyttelse og utvikling av deres anlegg, samt om forhold som er av betydning for leveringskvaliteten i området. 3. Systemansvarlig skal informere Norges vassdrags- og energidirektorat om utviklingen av kraftsystemet og effekt- og energibalansen. 4. Systemansvarlig skal holde Norges vassdrags- og energidirektorat orientert om status etter 12 og 13. Endret ved forskrift 30. nov nr. 1532, i kraft 1. jan Ansvar i Statnett: Divisjon Nettdrift. Informasjon gis gjennom møter og brev, hjemmesidene til NordPool og Statnett, ved hjelp av elektronisk kommunikasjon og ved hjelp av telefon. Det vises også til NVEs vedtak om varslingsplikt, omtalt under 23. FoS 25. Tilsyn og kontroll 1. Norges vassdrags- og energidirektorat fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i denne forskrift blir overholdt. 2. De som omfattes av denne forskrift, skal medvirke til gjennomføring av tilsyn etter første ledd. Dette omfatter blant annet å fremskaffe opplysninger og dokumentasjon som er

39 Praktisering av systemansvaret nødvendig for å gjennomføre tilsyn. Ansvar i Statnett: Divisjon Nettdrift. FoS 26. Pålegg og tvangsmulkt 1. De som omfattes av vedtak fattet av systemansvarlig under systemansvaret, plikter å rette seg etter disse. 2. Norges vassdrags- og energidirektorat kan gi de pålegg som er nødvendige for gjennomføring av denne forskrift. 3. For overtredelse av pålegg gitt i medhold av annet ledd kan Norges vassdrags- og energidirektorat fastsette tvangsmulkt. Systemansvarlig skal informere NVE om forhold der konsesjonær unnlater å etterkomme vedtak fattet av systemansvarlig. Dette gjelder både systemkritiske og ikke systemkritiske vedtak. Det er NVE som beslutter og effektuerer eventuelle pålegg basert på avvik i forhold til fattede vedtak. FoS 26a. Overtredelsesgebyr Ved overtredelse av bestemmelsene i 8, 14-16, og 23 kan det ilegges overtredelsesgebyr. Endret ved forskrift 14. des nr. 1464, i kraft 1. jan FoS 27. Betaling Betaling etter 8 sjuende ledd, 9 første ledd, 15 fjerde og siste ledd, 17 siste ledd og 21 første ledd skal fastsettes ved vedtak av systemansvarlig. Endret ved forskrift 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai 2007, og 12. feb nr. 167, i kraft 1. mars FoS gir anvisning om at betaling skal fastsettes av systemansvarlig gjennom vedtak og i størst mulig grad knyttes opp mot aktuelle markedspriser. Forum for systemtjenester er en møteplass hvor systemansvarlig og aktører kan diskutere problemstillinger knyttet til justering av eksisterende og utvikling av nye systemtjenester etter denne FoS 27. Invitasjon til deltagelse går til bransjeorganisasjonene Energi Norge, Norsk

40 40 Industri og Distriktenes energiforening, som skal sikre relevant og representativ deltagelse fra sine medlemmer. Prinsippene for betaling av systemtjenester fremgår av de aktuelle paragrafer. FoS 28. Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven 1. Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder i saker hvor systemansvarlig treffer enkeltvedtak. 2. Systemansvarliges vedtak etter denne forskrift kan påklages til Norges vassdrags- og energidirektorat. Vedtak i klagesak kan ikke påklages. 3. Avgjørelser fattet i medhold av 5, 6, 7 annet ledd, 8, 9 første ledd første punktum, 11, 12 annet til femte ledd, 13 annet og tredje ledd, 15, 16, 17 tredje og fjerde ledd, 21 annet ledd, samt øvrige avgjørelser som fattes av den systemansvarlige under utøvelsen av systemansvaret, er unntatt forvaltningsloven kap. IV-VI og VIII. Endret ved forskrifter 30. nov nr. 1532, i kraft 1. jan. 2005, og 7. mai 2007 nr. 496, i kraft 17. mai En del spesifiserte avgjørelser er av NVE definert som systemkritiske og er unntatt forvaltningsloven kap. IV-VI og VIII. Det er angitt under den enkelte paragrafteksten om hele eller deler av den er definert som systemkritisk. FoS 29. Dispensasjon Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskrift. FoS 30. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 17. mai 2002.

41 Praktisering av systemansvaret

42 Statnett SF Husebybakken 28b Postboks 5192 Majorstuen N-0302 Oslo Telefon: Telefax:

Vise mer