Sak til Landsmøtet Nr: 10

Transkript

1 Sak til Landsmøtet Nr: 10 Dato: Saksbehandler: Martin F. Olsen Dokumentnr DM: Endring i NSF s vedtekter 4B, fylkesorganisasjonen nestleder i fylkesstyret på frikjøp 1. Bakgrunn for saken Det vises til vedlagte sak (vedlegg 1), oversendt fra NSF Sogn og Fjordane, vedrørende forslag om endring i NSF s vedtekter 4B, fylkesorganisasjonen nestleder i fylkesstyret på frikjøp. Saken og innholdet har vært drøftet med fylkeslederne på generell og spesiell basis, og det er enighet blant fylkeslederne om at saken ønskes fremmet for landsmøtet. Saken har i liknende form vært behandlet ved tidligere anledninger, i forbindelse med notat våren 2009 fra alle fylkesledere med tittel Styrking av NSF som politisk organisasjon (vedlegg 2). Oppfølging av notat Styrking av NSF som politisk organisasjon og landsmøtesak 8/2007 har først og fremst skjedd i lys av arbeid definert i forbundsstyresak 34/2009, sluttbehandlet i forbundsstyresak 1/2011 for inneværende landsmøteperiode Oppsummering av saken I det følgende omtales den meldte saken fra Sogn og Fjordane: Endring i NSF s vedtekter 4B, fylkesorganisasjonen nestleder i fylkesstyret på frikjøp bare som saken. Saken peker på utviklingen i antall stillinger i NSF for perioden 1997 til Det fremgår ikke i saken hvor datagrunnlaget stammer fra i de tall som presentere, men i materialet må det tolkes en økning av antall stillinger på mellom 38 og 42 prosent. For hovedkontoret vises til data som illustrerer en knapt 62 % økning i antall stillinger. Økningen er 12 % ved fylkeskontorene og 19 % totalt når det gjelder politiske stillinger for perioden. Saken beskriver i hovedtrekk endringer i utfordringsbildet som har utviklet seg i fylkene i perioden de siste 10 årene, mens det ikke tas stilling til endringer i utfordringsbildet for det samlede NSF i perioden. Det anføres i sakens konklusjon at økning i personellressursene i perioden har vært nødvendig og viktig for å nå NSFs mål. Det refereres avslutningsvis til at fylkeslederne i 2009 samlet anbefalte at nestleder i det enkelte fylke ble frikjøpt, med en rekke forutsetninger for dette. I saken anmodes landsmøtet om å ta stilling til hvor i organisasjonen en skal øke personellressursene. 2. Oppfølgingsarbeidet i landsmøte perioden Oppfølging av landsmøtesak 8/2007 og innholdet i notat Styrking av NSF som politisk organisasjon har skjedd gjennom arbeid definert i forbundsstyresak 34/2009 og sluttbehandlet i forbundsstyresak 1/2011. Konsekvensen av forbundsstyrets sluttbehandling er et pågående omstillingsarbeid i Norsk Syklepleierforbund, som skal innebære en styrking av NSF som politisk organisasjon.

2 Styrking av NSF som politisk organisasjon Det administrative støtteapparatet i NSF leverer på ulik måte til de politiske nivåene for at de skal gjøre en god jobb for medlemmene. I sak 32/2009, Handlingsplan og budsjett 2010, behandlet forbundsstyret: 1. Behov for økte ressurser 2. Sak om styrking av NSF som politisk organisasjon. På bakgrunn av dette og landsmøtesak 8/2007, vedtok forbundsstyret igangsatt et arbeid for å belyse alle sider ved måten det administrative støtteapparatet er organisert og drevet på. I arbeidet skulle en foreslå eventuelle andre modeller / løsninger som kan optimalisere disse viktige støttefunksjonene mot den politiske organisasjon. Det ble nedsatt en representativ arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen leverte til forbundsstyret primo 2011 sine konklusjoner, basert på et analysearbeid, gjennomført av to utredningsgrupper: En fikk i oppdrag å belyse alle sider ved måten det teknisk / administrative støtteapparatet er organisert og drevet på, med hovedfokus på effektivitet og leveransestyrke samt organisering og omfang av tjenestene. En annen fikk i oppdrag å belyse alle sider ved måten det faglige støtteapparatet innretter seg på for å understøtte politisk virksomhet. Det teknisk/administrative støtteapparat Utredningsgruppen som skulle belyse måten det teknisk/administrative støtteapparatet er organisert og drevet på så et stort potensial for å optimalisere arbeidsprosesser knyttet til det administrative/tekniske støtteapparatet og derigjennom redusere behov for årsverk og øvrige driftskostnader, ved bruk av våre nye IT-verktøy og at en i større grad bruker elektronisk kommunikasjon som kommunikasjonsform. Det ble anbefalt mer effektiv måte å utøve tjenester i NSF, dels ved i større grad å bruke ressurser på tvers i organisasjonen, dels ved å la eksterne tjenesteytere gjøre gitte oppgaver, men hvor NSF stiller tydelige krav til tjenesteleveransene, samt at NSF beholder tilstrekkelig intern kompetanse til å følge opp avtalene. Det faglige støtteapparatet Utredningsgruppen som skulle belyse alle sider ved måten det faglige støtteapparatet innretter seg på for å understøtte den politiske virksomheten på, baserte sine analyser på undersøkelser foretatt med bistand fra Gallup, på tre politiske nivåer i NSF: Undersøkelser blant hovedtillitsvalgtnivået i NSF (HTV) indikerer at man opplever gjennomgående god organisasjonspolitisk støtte, innenfor alle politikkområdene (fagpolitisk, interessepolitisk, samfunnspolitisk). Tilbakemeldinger fra fylkesnivået, viser også støtten som mottas gjennomgående oppleves som god. Fylkestyremedlemmene er gjennomgående litt mer fornøyd enn fylkeslederne. Tilbakemeldinger fra forbundsstyre / forbundsledelsesnivå viser at det først og fremst er behov for å reorganisere leveransen av den faglige støtten som gis for å fremme helhetlig, strategisk tenkning og proaktiv adferd. Det er også et potensial for å utvikle arbeidsformer som bedre spiller på bredden av tilgjengelig kompetanse Sluttbehandling og pågående arbeid På bakgrunn av utredningsgruppenes arbeid og arbeidsgruppens anbefalinger, sluttet forbundsstyret seg til anbefalingene i arbeidet og pekte samtidig på at innsendt sak fra fylkene med krav om 19 heltidsvalgte nestledere måtte anses som behandlet og avsluttet, med forutsetning om at det skal videreføres dialog med fylkene for å identifisere tiltak for å identifisere tiltak som bidrar til en optimalisert fagstøtte, utover det som følger av arbeidet. Tiltakene skal i tillegg til å styrke NSF som politisk organisasjon innrettes slik at de møter de utfordringer organisasjonen står overfor.

3 3 Som konsekvens av forbundsstyrets vedtak om å slutte seg til anbefalingene pågår nå arbeidet med å reorganisere det faglige støtteapparat og de teknisk/administrative tjenester i tråd med intensjonene. Strategien er å videreutvikle sterke, faglige leveranser, effektivisere administrative arbeidsprosesser, samt fristille kapasitet slik at NSF sitt støtteapparat til enhver leverer i tråd med organisasjonens politiske behov Endringsbehov i tiden Det er i saken fra NSF Sogn og Fjordane beskrevet en rivende utvikling i det politiske landskap, først og fremst sett fra fylkene sin side. Denne utviklingen er selvsagt også representativ for utviklingen i det politiske miljø som hele NSF som politisk organisasjon må forholde seg til. NSF plikter overfor sine mer enn medlemmer at de til enhver tid blir representert av en moderne organisasjon i et skiftende politisk miljø. NSF må være tilpasningsdyktig i et stadig raskere tempo, som en respons på nye samfunnstrender og følgende nye politiske utfordringer. Imidlertid kan ikke NSF bare utvikle seg som et svar på endring politiske utfordringer NSF som medlemsorganisasjon må til enhver tid være i forkant av endrete i politiske utfordringer. Det fremtidige NSF må derfor ha en tilstrekkelig stor faglig sterk kjerne av ansatte, samtidig som organisasjonen må ha tilstrekkelig handlingsrom til å kunne erverve seg midlertidig faglig spisskompetanse og prosjektkompetanse når nye politiske utfordringer eller muligheter er tilstede eller forventes å komme. Med dette menes å kunne dra nytte av den faglige ferskvare som befinner seg i de kliniske miljøer, og som det ikke vil være mulig å utvikle i avstand fra de kliniske miljøer. 3. Vurdering Saken fra NSF Sogn og Fjordane beskriver mange endringer som har skjedd i fylkenes utfordringsbilde, både når det gjelder oppgaver og endringer i det politiske bilde. Saken beskriver i meget korte trekk bakgrunnen for utviklingen av stillinger ved hovedkontoret, men belyser ikke i hvilket omfang dette har vært til gevinst for NSF sine medlemmer i hele organisasjonen. Det er viktig å ha et felles bilde av en betydelig økning av medlemstallet i perioden fra 1997 (fra drøyt til drøyt i 2011) har krevd en ressursøkning i en periode for å kunne levere de tjenester som NSF-organisasjonen og NSFs medlemmer har krav på. Av stillingsutvidelser sentralt i NSF for perioden er det naturlig å peke på utvidelse av: Kommunikasjonsavdelingen kravet til synlighet i media, herunder tilstedeværelse i sosiale medier, samt et økt fokus på å synliggjøre politisk viktige saker for NSF. Utvidelsen er en ressurs for hele NSF. HR-avdelingen sentralisering av arbeidsgiveransvaret for ansatte i NSF innebar utvidelse av kapasiteten innen HR-området, ikke minst for å sikre at organisasjonen kunne styrke sitt arbeid med å være en profesjonell arbeidsgiver i tråd med de juridiske krav som regulerer dette ansvar.utvidelsen er en ressurs for hele NSF. IT-avdelingen satsningen på ny teknologi har vært nødvendig for hele NSF, som er en geografisk spredt organisasjon som skal operere lokalt, men med en felles og gjenkjennbar politikk. Satsningen har også vært nødvendig for å kunne effektivisere arbeidsprosesser, styrke kommunikasjonskanalene mellom NSF-kontorene og gi medlemmene raskere respons på henvendelser og raskere å kunne yte tjenester. Seksjon for medlemstjenester er har gjennomgått utvidelser noe som har vært en bevisst strategi for å effektivisere og profesjonalisere tjenestene, styrke tilgjengelighet for medlemmer, bedre kvaliteten på medlemsregistrene, spisse og styrke kompetanse for bedre datakvalitet i medlemsoversikter, og raskere kunne utbedre feil, samt utvikle systemet mer effektivt i takt med endringer i serviceleveranser. Utvidelsen er en ressurs for hele NSF.

4 4 Det har vært naturlig at disse ressurser er bygget opp sentralt for gjensidig å kunne utnytte ressurser og levere tjenester for hele NSF og alle NSFs medlemmer. Det er en villet strategi for å sikre at kravet til forvaltning av de mange administrative oppgaver ikke skulle gå på bekostning av behovet for nærhet til medlemmene i det enkelte fylke. Det er også viktig å merke seg at det i forbindelse med sentraliseringsprosessen særlig for medlemstjenester var en klar argumentasjon for at dette ville effektivisere NSF med inntil 8 årsverk, først og fremst for ressurser ved fylkeskontorene. De frigjorte ressurser ved fylkeskontorene skulle i denne prosess optimaliseres og målrettes med henblikk på å understøtte politisk måloppnåelse for NSF. Saken beskriver et kompleks av endrete oppgaver i fylkene. Kompetansekravet som naturlig knytter seg til å løse disse, varierer mellom krav til politisk kompetanse og til dels avansert rådgiverkompetanse - som blant annet omfatter yrkesskadehåndtering, opplæring av tillitsvalgte og bred kjennskap til avtaleverk og forhandlinger Vedtektsmessige konsekvenser NSF Sogn og Fjordane har i tilfelle frikjøp av nestleder foreslått endringer i formuleringen til 4B, som ut i fra et juridisk vedtektsmessig synspunkt er adekvate, i og med at nestlederfunksjonen på fylkesnivå blir en heltidsfunksjon. Samtidig ligger det i saken ingen entydig anmodning om at det nettopp er nestleder i fylket som skal frikjøpes. I beste fall er anmodningen implisitt, men ikke absolutt. I konklusjonen fremheves at en ønsker en debatt i landsmøtet om hvor i organisasjonen det skal økes med personellressurser. Ved omgjøring av nestlederfunksjonen på fylkesnivå til en heltidsfunksjon vurderes ikke dette å ha innvirkning på fullmakter og ansvar i organisasjonen. Det foreslås ingen mandatendringer eller nye fullmakter utover å fastslå at nestleder tar over ansvar og funksjon som fylkesleder når denne får midlertidig eller varig forfall. Det gjelder allerede i dag Administrative konsekvenser Saken som oppfordrer landsmøtet til å ta stilling til hvor i NSF en skal øke personellressurser, baserer seg nettopp på et prinsipp om å øke antall lønnede i NSF. Omfanget ved det skisserte forslag om frikjøp er vesentlig, siden det dreier seg om 19 årsverk i valgt posisjon. Skal man styrke kapasiteten på fylkesnivå, vil det være nødvendig å vurdere klare kompetansekrav og hvor ansettelse skjer på grunnlag av faktiske kvalifikasjoner, opprettet i et begrenset antall for å fungere på tvers av fylkesgrenser framfor å utvide lønnskostnader ved hvert enkelt fylkeskontor Økonomiske konsekvenser En økning av 19 lønnede personer i NSF hva enten det gjelder valgte verv eller faste stillinger, vil binde opp ressurser og medføre et betydelig redusert handlingsrom til å imøtekomme endringer i samfunnstrender og politikk. I valgte verv må det forventes at flere nestledere vil ha behov for bopel utenfor hjemmet, med de ekstra reisekostnader etc. som dette vil medføre. Nedenstående tabell er et realistisk estimat for sannsynlige kostnader ved frikjøp av nesteleder i hvert fylke:

5 5 Årskostnad knyttet til frikjøp av 19 nestledere: Lønn Påslag for FP, AGA, pensjon, forsikringer og andre sosiale kostnader (60%) Sum årlig "lønnskostnad" Kontorleie/ pris pr. arbeidsplass IT-kostnader Reisekostnader Husleie for evt. pendlerbolig Årlig kostnad pr. nestleder For 19 nestledere: NOK Med dagens medlemstall representerer beløpet ovenfor en andel på ca. 214,- NOK for hvert eneste medlem i NSF, under forutsetning av betalende medlemmer. Et frikjøp kan da finansieres gjennom reduksjon av ytterligere stillinger både i det faglige og det teknisk/administrative støtteapparat i NSF, eller gjennom en kontingentøkning som da må fastsettes nærmere Strategiske konsekvenser I landsmøteperioden har forbundsstyret utredet og fattet beslutning om hvordan det videre skal jobbes med å styrke NSF som politisk organisasjon. Forbundsstyret har i dette arbeidet lagt føringer for en strategisk tenkning om å videreutvikle sterke, faglige leveranser, effektivisere administrative arbeidsprosesser, samt fristille kapasitet slik at NSF sitt støtteapparat til enhver tid kan gi leveranser i tråd med de politiske behovene. Forbundsstyret finner det uforenlig med NSF sitt medlemsfokus å anbefale landsmøtet enten å øke medlemskontingentet ut over den ordinære prisstigningen, hvor konsekvensen er at det bindes opp flere av organisasjonens ressurser i lønn og pensjoner. Dersom frikjøp finansieres gjennom å konvertere ytterligere stillinger i NSF, ser forbundsstyret at det vil være vanskelig for det faglige støtteapparat og det teknisk/administrative støtteapparat å yte de leveranser og tjenester i en tilpasningsdyktig organisasjon med krav til raske endringer. 4. Konklusjon Forbundsstyret har i inneværende landsmøteperiode arbeidet med oppfølgingen av landsmøtesak 8/2007, notat fra fylkeslederne om Styrking av NSF som politisk organisasjon, forbundsstyresak 34/2009 og 1/2011, sluttet seg til anbefalinger om organisatoriske endringer for fornyelse av NSF. Samtidig pekte forbundsstyret på at innsendt sak fra fylkene med krav om 19 heltidsvalgte nestledere måtte anses som behandlet og avsluttet med forutsetning om at det skal videreføres dialog med fylkene for å identifisere tiltak for å identifisere tiltak som bidrar til en optimalisert fagstøtte, utover det som følger av arbeidet. Tiltakene skal i tillegg til å styrke NSF som politisk organisasjon innrettes slik at de møter de utfordringer organisasjonen står overfor. Forbundsstyret mener at dette vil være i tråd med medlemmenes sine behov for en tilpasningsdyktig og moderne arbeidstakerorganisasjon, som til enhver tid representerer sine medlemmer på beste måte innen fagpolitikk, interessepolitikk og samfunnspolitikk.

6 6 Forbundsledelsen fastholder også sitt ønske om og sin vilje til å videreføre den pågående dialogen med fylkeslederne. Forbundsstyret anbefaler landsmøtet å fatte følgende vedtak: Saken strykes fra sakslisten Med vennlig hilsen NORSK SYKEPLEIERFORBUND Lisbeth Normann forbundsleder Martin Frank Olsen generalsekretær Vedlegg Vedlegg 1: Landsmøtet 2011 sak oversendt fra NSF Sogn og Fjordane - endring i NSF s vedtekter 4B, fylkesorganisasjonen nestleder i fylkesstyret på frikjøp Vedlegg 2: Notat fra fylkeslederne, Styrking av NSF som politisk organisasjon Vedlegg 3: Juridisk vurdering

7 VEDLEGG 1 Norsk Sykepleierforbund Generalsekretær Postboks Sentrum 0104 OSLO NSF SOGN OG FJORDANE Hafstadvegen FØRDE Tlf.: Faks: E-post: sognogfjordane@sykepleierforbundet.no Bankgiro: Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår sakshandsamar: Vår ref: Oddgeir Lunde Vår dato: Dykkar ref.: Medlemsnr.: Landsmøtet sak oversendt frå NSF Sogn og Fjordane - endring i NSF's vedtekter 4 B, fylkesorganisasjonen - nestleiar i fylkesstyra på frikjøp Grunnlag for innsending av sak Forslag til endring i vedtektene 4 B har sitt utgangspunkt i følgjande saker 1. NSF sin OU prosess frå OPK i 1997 til Landsmøtet i Oppfølging av LM sak 8/ Sak frå alle fylkesleiarane til forbundsstyret vår 2009 Styrking av NSF som politisk organisasjon 4. Forbundsstyresaker 32 og 34 / 2009 og Forbundsstyresak i Omorganisering av Hovudkontoret i T22 Nemnde punkt kan summerast som NSF sin OU prosess frå OPK 1997 til 2011 Oversikt over politisk frikjøpte i NSF I 1997 var Forbundsleiar, nestleiar og 19 fylkesleiarar frikjøpte av NSF. Totalt i 1997 : 21 frikjøpte politisk valte I perioden 1997 til 2007 er det oppretta 4 politisk frikjøpte stillingar: 2. nestleiar i NSF Leiar NSF student Leiar Fagleg etisk råd Leiar sentralt fagforum 2007 Totalt i : 25 frikjøpte politisk valte Oversikt over tilsette i NSF I perioden oppretta landsmøta ein administrativ stilling. Det var rådgjevar for NSF student i Stillingsauke utover dette i perioden er godkjend av forbundsstyra.

8 2 Stillingsauke Stillingsoversikt med unntak av tilsette i engasjement, på forsikringskontor og i Akribe. Årstal Hovudkontor 65,42 105,94 Fylkeskontor 59,66 67 OU prosessen har gjeve eit betydeleg løft når det gjeld personalressursar ved Hovudkontoret. Det har vore ein stillingsauke på om lag 62 prosent frå 1997 og fram til Politisk valde på frikjøp har auka med 4 stillingar i perioden. Det tilsvarande har ikkje skjedd ved landets fylkeskontor. Bemanninga ved fylkeskontora har auka med om lag 12 prosent sidan Det har ikkje vore auke i frikjøp av politisk valde ved fylkeskontora i perioden. NSF skal vere ein medlemsnær organisasjon. Vi skal møte utfordringane frå andre fagforeiningar/organisasjonar som reklamerer på å være medlemsnære Utfordringsbilde i fylka Norsk Sykepleierforbund har gjennom ei årrekkje satsa på å politisere dei ulike ledd i organisasjonen. Organisasjonslivet er i endring og samhandlingsreforma legg opp til ei sterkare fokusering på å desentralisere oppbygginga av helsetenesta. I tillegg er NSF som organisasjon pålagd meir politisk aktivitet ute i fylka. Fylkesleiarane er som frikjøpte tillitsvalde som oftast åleine om denne politiske aktiviteten. I stor grad har ikkje andre medlemar av fylkesstyra anledning til å støtte meir opp om fylkesleiar sitt arbeid fordi dei allereie gjer mykje gratis fylkesstyrearbeid på sin fritid. Dette samstundes med at dei er pressa i sin egen arbeidssituasjon og fråver utover å møte i fylkesstyra vert i liten grad akseptert. Årleg er det mange møter for fylkesstyremedlemmane. Det gjer at 12 dagar med permisjon i KS og i beste fall 6 dagar i Spekter fort vert brukt opp. I tillegg er det kvart år regionale møter/konferansar som det og er forventa at dei skal delta på. Møteaktivitet ut over 12 dagar prøver dei fleste å unngå,

9 3 difor planlegg dei ikkje fleire fråversdagar enn 12. Utgangspunktet er at fylkesstyremedlemmane sin arbeidssituasjon ikkje tillet at dei kan prioritere tid utover desse 12 dagane til politisk arbeid for NSF. Det går utover sentralt initierte kampanjar, markeringar og oppfølging av politiske vedtak. Av den grunn er det viktig å sjå på modellar som kan løyse rolla som politisk aktør i fylket. Administrativt støtteapparat i fylket Det administrative støtteapparat vert i større grad nytta til administrativ sakshandsaming og anna medlemsretta støtteaktivitet. Dette gjeld ikkje minst dei fylkeskontor som har regional yrkesskadehandsaming. Dei kontora har fått ein ekstra belastning ved at sakshandsamarane må bruke meir av tilgjengeleg arbeidstid til yrkesskadesaker, og er då mindre tilgjengelege til anna aktivitet. Dette er også kommentert frå TV apparatet både frå Spekter og KS tariffområde. Norsk Sykepleierforbund ved forbundsstyret bør vurdere om dei fylkeskontor som har denne funksjonen (Yrkesskadehandsamar) skal styrkje bemanninga med ein ny rådgjevarstilling. Driftsmessige endringar i NSF på fylkes/region nivå i siste 10 års perioden Sentralisering av oppgåver: Medlemsregisteret. Forhandlingskursa er regionalisert. Tema/tariffkonferansar er regionalisert Det formelle arbeidsgjevaransvaret vart etter LM 2007 flytta sentralt. Etablering av felles telefon nummer for NSF i 2011 Regionalisering Tema/tariffkonferansar, Regionale dialogkonferansar i Spekter, Regionalt føretak, Konsern-TV, Koordinerande fylkesleiar. Inter kommunale selskap og tenester. Desentralisering av oppgåver: Fylkesorganisasjonane har etter landsmøte i 2007 sak 8 fått ansvar for fleire små statlege områder. Lokale forhandlingar i stat, HSH, vidaregåande skule m.m Medan mange statlige verksemder tidlegare hadde sentrale lokale forhandlingar, har stadig fleire desentralisert disse. På grunn av mangel på lokale tillitsvalte har fylkesleddet ofte vorte pålagt å gjennomføre desse forhandlingane. Dette er tidskrevjande arbeid for fylkeskontoret, men viktig arbeid for det einskilde medlem. Det same gjeld i fleire HSH-område. Forhandlingar og rettleiing i små statlige område, fylkesmann, NAV, gjev utfordringar fordi det er få medlemar og ein har ikkje eigne TV. Av den grunn er det svært vanskeleg å gjennomføre lokale forhandlingar for slike område grunna dei avgrensa personalressursane i fylka. NSF Sogn og Fjordane opplevde i to små område, hjå fylkesmannen og i vidaregåande skule(fylkeskommunen) at vi ikkje kunne delta på lokale lønnsforhandlingar fordi vi ikkje hadde personalressursar. Det var forsøkt å leige inn ekstern hjelp, men det var ingen med forhandlingskompetanse som kunne delta.

10 4 I tillegg får ein oppfølging av saker som gjeld lønsforhandlingar for medlemar i små tariffområde. Eit eksempel på dette er rådgjevar i Vestfold som i 2008 brukte 80 timeverk på å forhandle løn for 14 medlemar pluss 3 frå andre UNIO forbund i Statlege organisasjonar. Av dette var 55 timar direkte i forhandlingsmøte. Dette er eit eksempel av mange på at det er liten mogelegheit for dei tilsette til å støtte direkte opp om interessepolitisk aktivitet. Spekter Med statens overtaking av spesialisthelsetenesta 1. Januar 2002 vart det laga eit nytt tariffområde. Det nye tariffområdet og ny organisering av spesialisthelsetenesta utløyste ein ny funksjon og arbeid knytt til regionalt nivå via koordinerande fylkesleiar. Ved statens overtaking av spesialisthelsetenesta gjekk vi også frå forvaltnings- til føretaksmodell. Ny organisering har også kravd omlegging av korleis NSF er organisert. Før vi fikk på plass ordninga med konserntillitsvald på regionalt nivå, har fylkesleddet arbeid mykje med å følgje opp dei tillitsvalte både på regionalt og lokalt nivå. Særlig krevjande har det vore for dei fylkesledda som har hatt koordinerande fylkesleiar. Det nye tariffområdet har vore meir krevjande å halde seg til politisk. Dette med grunnlag i at dei lokale arbeidsgjevarane (føretaka) i liten grad vil ha noko samhandling med NSF sine fylkeskontor. Det igjen gjev ein heilt anna og krevjande utfordring i høve rettleiing, oppdatering og oppfølging av tillitsvalde og medlemar i tariffområdet Spekter. Private områder Det har vorte fleire private aktørar og medlemar utan tariffavtaler. Gjennom fleire regjeringsperiodar har det vore auka satsing på private aktørar. Dermed har vi fått fleire medlemar som arbeider utan ordna arbeidsforhold og utan tariffavtaler. Det har også vore mange verksemdoverdragingar som har kravd fylkesledda si involvering. Når ressursane til slikt arbeid er avgrensa vert oppfølging av slike saker i samsvar med tildelte ressursar. Opplæring av TV Fylka har ansvar for tillitsvaltopplæringa modul 1-2. I tillegg har ein fått utvida tillitsvaldopplæring med (modul 3 arbeidstidskurset). NSF si satsing på å auke kompetansen til tillitsvalde i arbeidstidsproblematikk har bl.a. ført til at tillitsvaldopplæringa har blitt utvida med eit ekstra firedagars kurs. Kurset krev mykje tid både til planlegging og gjennomføring. Det legg beslag på deler av fylkesleddets ressursar også i form av behov for avspasering etter intensive kursdagar og mykje overtidsarbeid. Denne kompetansehevinga har så langt generert meir arbeid for fylkeskontora. Dette gjeld ikkje minst i forhold til oppfølging og rettleiing lokalt både for tillitsvalde og medlemar. I tillegg slit ein med at arbeidsgjevar sin kompetanse vedrørande arbeidstid er låg. Mange leiarar handlar og tek avgjersle ut frå gammal hevd og det dei trur er rett. Dette skapar konfliktar som igjen skapar meir arbeid. Studentmedlemskap Studentmedlemskap frå 1999 verving og oppfølging. Sidan ordninga med studentmedlemskap vart etablert, har fylkesledda arbeid mykje med verving. I tillegg har fylka hatt ansvar for å følgje opp studentmedlemar som har arbeid ved sida av studiet, og hatt trong for NSF sin bistand i ulike problemstillingar. Etablering av lokalt fagforum

11 5 Støtte og rettleiing av faggrupper. Dette er arbeid som både er oppdragande og dannande, politisk og administrativt. Det har vore ynskjeleg at fylka har hatt meir ressursar til å understøtte drift av lokalt fagforum. Den ressursen har ikkje fylka i dag. Etablering og drift av pensjonistforum Støtte og rettleiing av pensjonistmedlemar og styret i pensjonistforum. I tillegg hjelper fylkeskontoret styret med sakshandsaming, økonomi og administrativt arbeid. Yrkesskadehandsaming Regional sakshandsaming av yrkesskadar er desentralisert til nokre fylkeskontor. Det er ikkje etablert ekstra årsverk på fylkesnivå i samband med denne omlegginga. Det har vorte fleire yrkesskadesaker. Det har vore evalueringar av ordninga, i 2003 og Desse evalueringane frå fylka konkluderte med at det ikkje var samsvar mellom arbeidsoppgåver og ressursar ved dei fylkeskontor som har yrkesskadehandsaming. Saka vart seinare handsama av forbundsstyret, som bl. a vedtok å opprette eit nytt årsverk for jurist i forhandlingsavdelinga. I tillegg vart det vedteke at ein rådgjevar frå fylkeskontora i Øst skulle vere sakshandsamar for yrkesskadesaker i Helse Øst. Det manglar for tida ein yrkesskadehandsamar i region Nord. Norsk Sykepleierforbund ved forbundsstyret bør vurdere om dei fylkeskontor som har yrkesskadehandsamar skal få styrkje bemanninga med ein ny rådgjevarstilling. Leiarsatsinga i NSF NSF si leiarsatsing som starta hausten 2005 har også kravd involvering av fylkesledda. Ein del fylke har etablert leiarnettverk som vert koordinert av fylkesledda. Oppfølging av dette sentralt initierte tiltaket er det fylkesledda som er ansvarleg for. Dette arbeidet har heller ikkje NSF Sogn og Fjordane og andre fylke kapasitet til å ivareta godt nok. Omorganisering og nedbemanning Sidan den statlige overtakinga av sjukehusa i 2002 har det skjedd store omorganiseringar både i spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Store reduksjonar i tal sjukehussenger, kutt i bemanning på sjukehus og i kommunehelsetenesta har ført til krevjande prosesser. Lokale tillitsvalde har vært avhengig av tett oppfølging frå fylkesleddet for å kunne klare å stå i stormen. Nedbemanning og høgt tempo har prega mange av disse omorganiseringane. Denne situasjonen har auka omfanget av rettleiing frå fylkesleddet direkte til tillitsvalde og medlemar. Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma legg opp til ei styrking av helsetenesta i kommunane med auke av personell og kompetanse og ei nedbemanning av spesialisthelsetenesta. Korleis dette vi påvirke NSF veit vi ikkje ennå. Frikjøpt nestleiar Ved å nytte frikjøp av nestleiar til politisk aktivitet, opplæring, forhandlingar, medlemsmøte, og ved bistand til einskildmedlemar vil ein auke mogelegheit for NSF til å delta på fleire arenaer. Samfunnspolitisk vil ein auke kapasiteten i fylka ved å kunne delta på fleire politiske arenaer til det beste for NSF sine medlemar. Interessepolitisk vil ein auke kapasiteten i fylka ved å kunne delta på forhandlingsarenaer til det beste for NSF sine medlemar.

12 6 Fagpolitisk vil ein auke kapasiteten i fylka ved å kunne delta og bistå på fleire faglege arenaer til det beste for NSF sine medlemar. Norsk Sykepleierforbund Sogn og Fjordane håpar at Landsmøte vil vere med å styrkje og løfte organisasjonen politisk gjennom å auke tal frikjøpte politiske stillingar i neste landsmøteperiode. Denne styrkinga av det politiske apparatet bør skje i fylka. I tillegg utgjer ei slik endring ei viktig og naudsynt satsing på fylkesorganisasjonen. Politisk rolle i fylkesorganisasjonen Både ved landsmøta i 1998, 2001, 2004 og 2007 har organisasjonen poengtert den viktige rolla som samfunnsaktør. Medlemsauken i perioden har pressa fylkesleiararbeidet frå politisk arbeid over til meir administrativt arbeid. Denne utviklinga har skjedd på tross av at vi i perioden har satsa på politisering av organisasjonen. Fylkesleiarar uttrykker forventning om at NSF får på plass frikjøpsordning for nestleiar i fylkesstyret. Dette er noko Utdanningsforbundet har hatt i mange år. Fylkesorganisasjonen treng politisk styrking for å møte dei utfordringane organisasjonen har teke mål av seg å klare. NSF som organisasjon har henta ut det ein kan forvente av frivillig arbeid blant tillitsvalde. Nestleiarane er i dag ikkje på frikjøpsordning. Av den grunn er dei avskorne frå å vere dei ressurspersonane for NSF som vi som organisasjon treng. Fylkesleiarar gjev tilbakemelding om nedprioritering av politisk arbeid grunna sakshandsaming i høve medlemar og for lite ressursar på fylkeskontoret. På grunn av kompleksiteten i sakene som oppstår er det forventa at fylkesorganisasjonen i større grad rettleiar ute på arbeidsstaden og ilag med TV. Denne oppgåva kan ivaretakast av ein frikjøpt politisk nestleiar. Konklusjon Det administrative støtteapparatet forstått som både det tekniske, administrative og det fagligpolitiske - leverer på ulik måte til dei politiske nivåa for at dei skal gjere ein god jobb for medlemane. Auke i personalressursane frå 1997 til 2011 ved hovudkontoret er knytt til det administrative støtteapparatet. Det har vore både naudsynt og viktig for å nå NSF sine mål. Det er no viktig at landsmøte tek stilling til kor i organisasjonen ein skal auke opp personal ressursane. Fylkesleiarane gjekk i 2009 samla inn for frikjøp av nestleiar i fylkesstyra. Dette meinte ein ville vere ei naudsynt styrking av organisasjonen. NSF kunne då møte dei samfunnspolitiske utfordringane som kjem av å vere ein aktiv samfunnsaktør. I tillegg meinte ein at dette gjer ein best ved å styrkje fylkesnivået politisk med ein frikjøpt nestleiar. Dette ville og gjere NSF betre i stand til å nå målsetjinga om medlemar i Fylkesleiarane skisserte i 2009 denne forutsetninga: Ynskje om ikkje å auke fast tilsette i NSF (auking av byråkratiet) Frikjøp av nestleiar ville gje høve for avvikling av frikjøpet dersom behov ikkje er tilstades. Den mogeleheita har ein ikkje ved fast tilsette. (Evaluering) Ynskje om fleksibel bruk av ressursar deltaking på medlemsmøte kveld Ekstra ressurs i samband med lokale forhandlingar Ekstra ressurs i samband med lokal aktivitet i fylket. Ekstra ressurs til samfunn, fag og interesse politisk arbeid

13 Støtte til fylkesleiar i det politisk arbeidet. 7

14 8 Norsk Sykepleierforbund Sogn og Fjordane sitt fylkesstyremøte 28 april Det er i fylkesorganisasjonen stillingsressursane bør prioriterast og aukast i neste LM periode. Det vil gjeve Auke medlemskontakt og understøtte medlemar Understøtte tillitsvalde (TV) Understøtte fylkeskontoret, fylkesleiar, fylkesstyret og lokalt fagforum Betre opplæringskapasiteten Rekruttere og halde på medlemar Auke forhandling og kapasitetsevnen til FK Det er ein betre ressursutnyttelse for NSF ihøve ein fast ansatt NSF Sogn og Fjordane ynskjer av den grunn ei tilføying i NSF sin vedtekter 4B Fylkesorganisasjonen: Frå NSF sine vedtekter: Forslag til endringar og tilføyingar er skrive med raudt. 4 Lokal organisasjonsmessig oppbygging B. Fylkesorganisasjonen Fylkesstyret Fylkesorganisasjonen ledes av et fylkesstyre bestående av leder, nestleder, 5 medlemmer og 5 varamedlemmer, som velges ved egne valg. Dersom mangel på kandidater fører til at nestleder ikke blir valgt, velges i stedet ytterligere et styremedlem, og nestleder velges av og blant de valgte fylkesstyremedlemmer. I tillegg inngår studentmedlemmenes representant innen fylket og personlig vararepresentant for denne som henholdsvis medlem og varamedlem. Et verv i fylkesstyret kan ikke kombineres med ansettelsesforhold i NSF. Fylkesstyrets leder er politisk og administrativ leder av fylkeskontoret, i heltidsverv lønnet av NSF. Nestleder i heltidsverv lønnet av NSF tek over ansvar og funksjon som fylkesleder når denne får midlertidig eller varig forfall. Leder av lokalt fagforum møter i fylkesstyret med uttale- og forslagsrett. Fylkesstyrets medlemmer inklusiv leder velges for 4 år om gangen. Valget finner sted innen 1. april det år det avholdes landsmøte. Fylkesstyret er beslutningsdyktig når minst 5 medlemmer eller varamedlemmer er til stede. 1. varamedlem skal innkalles til fylkesstyrets møter. I tilfelle stemmelikhet er fylkesleders stemme avgjørende. Fylkesstyret avholder møte minimum 4 ganger per år. Medlemmer innen fylkesleddet kan være til stede under styrets behandling av A-saker, med status som observatør uten talerett.

15 9 Fylkeskontoret Fylkeskontoret består av fylkesstyrets leder, nestleder og ansatte som har til hovedoppgave å utøve administrative tjenester, gi tillitsvalgte og medlemmer profesjonell bistand i arbeidet for medlemmenes lønns-/arbeidssosiale og faglige interesser, gjennomføre fylkesleddets organisasjonsskolering av tillitsvalgte og for øvrig utføre de arbeidsoppgaver som pålegges dem av NSF sentralt. Fylkeskontoret er underlagt fylkesstyret og styrets leder har delegert myndighet og ansvar for kontorets daglige drift og de utøvende funksjoner. Fylkesstyret har handsama saka i fylkesstyremøte 28 april Vedtak: Fylkesstyret i Sogn og Fjordane ber om at saka om endring av NSF sine vedtekter 4 B Fylkesorganisasjonen, vert lagt fram til handsaming i landsmøtet Med venleg helsing Oddgeir Lunde Fylkesleiar Arthur Norevik Delegasjonsleiar Kopi:

16

17

18

19

20

21

22

23 bjerknes a d v o k a t f i r m a Notat m n a wahl-larsen Til: Norsk Sykepleierforbund Att: Per Godtland Kristensen Fra: Bjerknes Wahl-Larsen AS v/advokat Tor Gresseth Dato: Emne: Endring i vedtektene 4 B Fylkesorganisasjonen Jeg viser til e-post fra NSF ved generalsekretær Martin F. Olsen av , samt NSFs notat av Saken gjelder et forslag fra NSF Sogn og Fjordane om frikjøp av nestlederfunksjonen på fylkesnivå. Jeg er enig i NSFs vurdering og konklusjon og har ingen øvrige kommentarer til vedtaket. -1-

24 Norsk Sykepleierforbunds landsmøte november 2011 Vedtak Sak 10: Endring i NSFs vedtekter 4 B, fylkesorganisasjonen nestleder i fylkesstyret på frikjøp 1. Endring i NSF sine vedtekter 4B, fylkesorganisasjonen, nestleiar i fylkesstyret på frikjøp vert teke opp som sak på LM Det skal gjennomførast eit prosjekt med frikjøp av nestleiar i fylkesstyra ved 3 fylke. Føremålet med prosjektet er å styrke NSF politisk i fylka. Forbundsstyret peikar ut dei fylka som skal delta i prosjektet. Prosjektet gjennomførast frå 1 oktober 2012 til LM 2015 Prosjektet skal evaluerast innan 1 april 2015 Prosjektet skal leggast fram for LM i 2015 med forslag til konkrete tiltak for vidare styrking av politisk arbeid i fylka. 3. De forslag til vedtak som ikke vedtas i saken, oversendes som innspill til den evalueringen som skal gjennomføres i forbindelse med prøveordningen. Vedtatt. Vedtaksliste Norsk Sykepleierforbunds landsmøte november 2011