NYE STORD UNGDOMSSKULE motto: konge på haugane

Transkript

1 PRESPEKTIV SETT MOT HOVEDINNGANGEN

2 KONSEPT vind utsikt park N Utnyttelse av tomtens kvaliteter Bygget anbefales plassert midt på tomten så langt mot nord og skrenten ned til Vikastemmo som mulig. Denne plasseringen gir attraktive og sammenhengende utearealer med sol hele dagen. Bygget skjermer utearealene mot vind fra nord/ nordvest, og plasseringen ivaretar noe utsikt ned mot sentrum og havnen fra byggets nordøstre hjørne. Den opprinnelige terrengformen med betydelig fall legger til rette for et bygg i to etasjer med underetasje mot nordøst. Alle gang- og sykkelveier i området fører til den nye skolen. Det anbefales en ny gangvei opp fra Vikastemmo nord for bygget med slak stigning opp til hovedinngangen. Større avstand mellom ungdomsskolen og Stord videregående skole gir en mer parkmessig situasjon rundt hele bygget. Atkomstplassen ligger mot syd, kulturplassen med uteamfi ligger mot øst med utsikt til Vikastemmo, og verkstedplassen med varemottak og miljøstasjon ligger mot vest. I tillegg inngår et nytt skateanlegg på tomtens vestre del. Skolen er tenkt som et punkthus i den grønne parken, og som en videreutvikling av et helhetlig skoleidrettsanlegg. utvidelsesmuligheter terasse/ utsikt klasserom/ arb.plasser allrom garderobe N Kompakt organisering Skolens ulike rom er kompakt organisert rundt allrommet med stort amfi. Spesialrom, fellesfunksjoner og hovedinngang ligger på bakkeplan, mens undervisningsrom for de tre trinnene ligger i 2. etasje. Innvendige trapper og heis ligger mot allrommet. Trinnarealer har også egen atkomst via utvendige trapper. Terrasse mot nordøst i 2. etasje vil fungere som arena for utendørs undervisning og prosjektarbeider. Terrassen er også skolens utvidelsesmulighet med ytterligere tre klasserom. undervisning «sky» fellesrom «terreng» Lesbart snitt og uttrykk Fasader og snitt tar utgangspunkt i å synliggjøre byggets innhold. Fellesrommene på bakkeplan, terrenget, består av glass/ hvitt glass og tette partier forblendet med lokal, grå naturstein som vokser opp av bakken. Dette er byggets mest offentlige og utadvendte del. Over fellesområdet, i 2. etasje, ligger den aluminiumskledde og lette skyen som inneholder alle undervisningsarealene for de tre trinnene. Dette er byggets mer privatiserte og noe mer innadvendte del. Byggets lyse farge knytter seg til de øvrige lyse byggene på Vikhaugane med idrettshall og Stord videregående skole i umiddelbar nærhet. Samtidig skal den nye ungdomsskolen markere seg tydelig i kraft av sin enkle form og sin kneisende beliggenhet på toppen av Vikhaugane ( konge på haugane ). SITUASJONSPLAN 1 : 500

3 PLAN 2. ETG 1 : 200 PLAN 1. ETG 1 : 200 PLAN U. ETG 1 : 200

4 PLANLØSNINGER Allrom med amfi Allrommet er husets indre torv, vestibyle, sirkulasjonsrom, kantine, galleri, prosjektrom, amfi og festsal. Alle viktige rom i anlegget henvender seg mot allrommet. Scenen på nedre plan kan avskjermes med tepper, eller åpnes med høye modulvegger mot utescene og kulturplass. Rommet har overlys som kan avblendes. Dette kan bli det store verkstedet både for skole og nærmiljø. Musikkrom Musikkavdelingen er plassert rett ved scenen på nedre nivå i allrommet og rett bak eksisterende auditorium ved anlegges biinngang. Musikkrommet vil kunne fungere som kunstnerfoaje/ green-room. Rommet har egen kunstnerinngang og separat toalett. Øverom kan fungere som garderober og sminkerom ved større oppsetninger. Bibliotek Eksisterende bibliotek ligger godt eksponert i akse fra hovedinngangen. Biblioteket bør kunne åpnes og ha et informasjonstorv med søkestasjoner i allrommet. SNITT A 1 : 200 Spesialrom Spesialrom er plassert på bakkeplan i 1. og U. etasje med atkomst fra vestibylen og med direkte utganger til omkringliggende terreng. Mat og helse ligger med eget kafèkjøkken direkte mot allrommet på øvre plan. Kunst og håndverk er plassert mot vest som et fleksibelt verkstedsareal som kan åpnes mot uteplassen med foldeporter. Naturfagrom ligger i U. etasje samlokalisert med driftssentral/ tekniske rom. Undervisningsarealer trinn Trinnarealer er plassert i 2. etasje med klasserom og arbeidsplass for lærerne mot yttervegger, og med fellesrom og mindre grupperom organisert rundt allrommet. Basene er utformet med henblikk på fleksibel og overlappende bruk der det også er lagt til rette for å benytte rom på tvers av trinn. Klasserommene kan slås sammen parvis etter behov med modulvegger. Midtrommet kan fungere både som sosialt område, område for selvstudium eller gruppearbeid, eller innlemmes som del av undervisningsrommene. Hjemmeområdene har også mindre lukkede rom for gruppearbeid, samtale eller stillerom. De sirkulære rommene er tenkt utformet som ulike tenke- tanker for innovasjon. Garderobene er lett tilgjengelige både fra utvendige trapper og innvendig trapper og heis. Det anbefales at bokskap legges til fellesrom slik at garderobene blir noe mindre. Administrasjon og helsestasjon Administrasjon er plassert ved hovedinngang. Kontorene har god visuell kontakt med atkomsttorv. Møterom og lager/ kopi ligger lett tilgjengelig både fra kontorene og vestibylen. Helsestasjonen ligger ved hovedinngangen med mulighet for inngang direkte til venterom. Personalrom Personalrom/ kaffebar med balkong ligger i 1. etasje litt skjermet fra vestibylen. Personalgarderoben ligger i U. etasje ved driftssentral og heis. SNITT B 1 : 200 Drift og tekniske rom Varelevering er plassert sentralt på vestsiden av bygget. Det vil også være leveranser direkte til verksteder fra vest. Søppelrom ligger i eget bygg ved verkstedplass på vestsiden. Ved heis i underetasjen ligger vaskesentral og tekniske rom. Vvs- rom ligger sentralt i underetasjen under amfiet. Dimensjonen på rommet må avklares nærmere i samråd med teknisk konsulent. Det er tatt utgangspunkt i at naturlig ventilasjon gir et mindre rom enn normalt. Hovedtavle ligger ved driftssentral i U. etasje. Datarom ligger ved administrasjon i 1. etasje. Sone for tekniske føringer/ sjakter ligger rundt allrommet for å ikke binde opp fleksibilitet i de store undervisningsrommene langs ytterveggene. Det er vist noen sjakter på planene, men disse må avklares nærmere med tekniske konsulenter. Innredning Det må velges funksjonell innredning som understøtter de oppgaver som skal utføres. Gode systemer for oppbevaring er spesielt viktig. Det må generelt velges kvaliteter som tåler stor slitasje og som egner seg for flytting. Innredning skal også bidra til å skape identitet og varierte og inspirerende omgivelser som stimulerer til læring og sosialt samvær. Amfiet i allrommet kan også benyttes som sitteplasser for kantinen. Universell tilgjengelighet Bygget har gjennomgående etasjer uten nivåforskjeller forbundet med en stor sentralt plassert heis. Utearealene er tilpasset krav til universell utforming i så stor grad som mulig i et såpass bratt terreng med bl.a. ny gangvei/ rampe mellom Vikastemmo og skolens atkomsttorv med stigning på ca. 1:15. Ledelinjer til viktige funksjoner må innpasses både inne og ute. PERSPEKTIVSKISSE SETT FRA HOVEDINNGANG MOT ALLROMMET Utvidelsesmulighet, fleksibilitet Det er avsatt plass til utvidelse med tre nye klasserom og noe fellesareal på terrassen over eksisterende bibliotek/auditorium slik at skolen på en enkel måte kan bli 5- parallell. Underetasjen kan hvis ønskelig utvides med eventuell ungdomsklubb og mer lagerplass. Det er lagt opp til en enkel konstruksjon og organisering i 6m moduler som gir fleksibilitet for endret bruk av rom og eventuelle framtidige ombygginger. PERSPEKTIVSKISSE FRA ALLROMMET EKSPLOSJONSDIAGRAM Forhold til reguleringsplan Anlegget er utformet i henhold til gjeldende reguleringsplan. BYA er ca. 40%. Atkomst og parkering Drop- off og parkering ligger i henhold til reguleringsplanen nede ved hovedveien. Det er i tillegg satt av plass for to handicapparkeringsplasser ved hovedinngangen. Det er anlagt totalt 120 sykkelparkeringsplasser i tilknytning til atkomsttorvet syd for skolen. Eksisterende gang- og sykkelatkomster til skolen beholdes og videreutvikles. Varemottak ligger mot verkstedtorv på skolens vestside der det vil være mulig å snu med en liten lastebil. Her ligger også miljøstasjonen, letak for utendørs reparasjonsverksted og bod for utendørs drift. Utendørs aktivitet og læring Festplassen med uteamfi og utsyn til Vikastemmo vil kunne brukes til undervisning og ulike kulturarrangementer. Sambruk med Stord Videregående skole kan være aktuelt. Parken syd for skolen videreutvikles og tilrettelegges for variert bruk for begge skolene. Utendørs utstyr for lek og mestring kan være frittstående klatreskulptur, skulpturelle husker, ulik balanselek og bordtennisbord i betong. Skatepark anbefales anlagt på område vest for hovedinngangen. Dette kan være et fint supplement til idrettsparken. Terrassen med utsikt til havnen kan benyttes som uteklasserom for alle trinn. Ulik form for læring med tall og bokstaver i metall kan preges ned i utegulv. Det legges opp til mange og varierte utendørs sittemuligheter langs støttemurer og i mindre og mer avskjermete sirkulære uterom med ulike farger.

5 FASADER OG MATERIALBRUK Fasader og uttrykk Fasadene tar utgangspunkt i å synliggjøre byggets innhold. Fellesrom på bakkeplan, terrenget, består av glass/ hvitt glass og tette partier forblendet med lokal, grå naturstein som vokser opp av bakken. Dette er byggets mest offentlige og utadvendte del. Over fellesområdet i 2. etasje ligger den aluminiumskledde og lette skyen som inneholder alle undervisningsarealene for de tre trinnene. Dette er byggets mer privatiserte og noe mer innadvendte del. Byggets lyse farge knytter seg til de øvrige lyse byggene på Vikhaugane med idrettshall og Stord videregående skole i umiddelbar nærhet. Samtidig skal den nye ungdomsskolen markere seg tydelig i kraft av sin enkle form og sin kneisende beliggenhet ( konge på haugane ). Det er lagt vekt på at skolens innganger er godt synlige fra omgivelsene. SYDFASADE 1 : 200 Materialbruk bygg Fasadene anbefales kledd med 4mm sjøvannsbestandig aluminium med matt natureloksering, eventuelt med mønster i ulike nyanser og/ eller relieff. Dette er et karakteristisk, bestandig og vedlikeholdsfritt materiale som kan gi assosiasjoner til lokale verft. Mønster/ utsmykking av fasade kan utvikles i samarbeid med kunstner og skolens elever. Fasaden skal være karakteristisk og samtidig en enkel og rolig ramme rundt skolens virksomhet. Vindusfelt utføres i tilsvarende natureloksert aluminium. Omfang glass må avklares nærmere. Utvendig solavskjerming i 2. etasje anbefales utført i finperforert aluminium. Vertikalt automatisk foldesystem kan være aktuelt, alternativt kraftige horisontale persienner med dagslyskontroll. På bakkeplan, som er noe inntrukket, anbefales generelt innvendig solavskjerming med screen- duk. Tette deler av fasaden på bakkeplan/ sokkel utføres som forblending i lokal grå naturstein/ vrakstein i smale horisontale format. Utvendige trapper utføres med dørkeplater i aluminium og perforert aluminium i rekkverk. I fasadenes inntrukne partier kan innslag av heltre eik bidra til å framheve innganger. Taket er tenkt med gode fallforhold og innvendige nedløp tekket med papp type Derbigum eller tilsvarende høy kvalitet. Innvendige gulv på bakkeplan anbefales utført i mattslipt lokal narustein, alternativt slipt betong med innslag av massive parkettgulv av eik bl.a. i amfi og scene på nedre plan. Musikkrommet og scenen bør ha dansegulv med svikt. I øvrige rom i 1. og 2. etasje anbefales banebelegg i gummi. Himlinger er tenkt utført i lyst perforert metall. Utstrakt bruk av innvendige glassvegger med karmer i massiv eik ivaretar visuell åpenhet i anlegget. Omfang innvendige glassvegger må avklares nærmere. Silketrykk på glass innvendig kan være aktuelt. Innvendige tette vegger utføres i robustgips med kledning av eikefinèr eller kompaktlaminat i områder utsatt for stor slitasje. Materialbruk utomhus På kjørearealer samt gangveier og fortau legges asfalt med kanting i lokal naturstein. På forplassen og kulturplassen kan innslag av naturstein eller slipt betong være aktuelt. Under lekeapparater/utstyr benyttes gummiasfalt. På terrasse i 2. etasje anbefales impregnert tredekke (her bør det tillates bruk av innesko). I utemøbler anbefales aluminium og noe bruk av massiv eik. Større eksisterende trær på tomta bevares, og det anbefales å plante flere trær rundt det nye skoleanlegget slik at stedets parkmessige karakter videreutvikles. TEKNISKE FORHOLD NORDFASADE 1 : 200 Konstruksjonsprinsipp Opp til bakkenivå anbefales plasstøpt betong som konstruksjon. Over bakken er det lagt opp til prefabrikert konstruksjon med hulldekker i betong med spenn på ca. 10m og hatteprofiler og søyler i stål. Allrommet i midten med større spenn har fagverksdragere. Taket kan utformes som ståldekker eller lettak. Gallerier i vestibylen er tenkt som lette stålkonstruksjoner som kan henges opp i tak for å unngå søyler i vestibylen under. Energi Bygningen er planlagt som mest mulig kompakt, dvs. størst mulig volum i forhold til ytterflater. Vindusflater er dimensjonert for å gi tilstrekkelig med lys slik at internbelastningen til lys kan minimaliseres. Det er også lagt inn overlys i midtrommet i taket for å få mest mulig dagslys i de indre soner av bygningen. Glassene vil bli prosjektert med hensyn på å få høyest mulig dagslys i forhold til solvarmetransmisjon. Dette i kombinasjon med strenge krav til U-verdier i vegger og vinduer, minimal infiltrasjon og minimering av kuldebroer skal dette gi bygget alle muligheter til å fremstå med et lavt energitap. Gjennom bruk av integrerte kommunikasjonsløsninger som sørger for behovsstyrt ventilasjon og lys sammen med utvendige avskjermingsløsninger skal minimere internlasten og kjølebehovet vesentlig. De utvendige avskjermingsløsningene bør utformes slik at de reflekterer mest mulig det synlige lyset opp i taket og inn i bygningen uten å skape irriterende blending. Vedrørende lyskilder bør det følges med innen LED- utviklingen slik at dette i størst mulig grad kan nyttes uten at dette går på akkord med lyskvaliteten. Vi vil søke å få til lavtemperaturvarme i størst mulig grad. Det vil si enten bruk av gulvvarme eller konvektorer. I enkelte områder kan det hende at vi ikke trenger oppvarmingskilder overhodet. ØSTFASADE 1 : 200 Ventilasjonsstrategi Ventilasjonsluften kan leveres med lavtrykks balansert fortrengningsventilasjon. Luften hentes fortrinnsvis mekanisk over taket og tilføres i de forskjellige etasjene via vertikale sjakter, avgir varme til betongen i dekkene og trappene og fortrenges ut i vrimle-/ pausearealene i allrommet. Kanaler og naturlig fortrengning bidrar til lav energibruk fra viftene og redusert støy. Gjennom passive løsninger i bygningskroppen og aktiv solavskjerming håper vi på å kunne skape en bygning som har lite behov for kjøling. Uansett vil det etableres systemløsninger som flytter energien mellom ulike forbrukere internt i bygningen som utnytter varmepumpeteknologi mellom varm og kald side. Om ønskelig kan bygget ventileres med naturlig ventilasjon. Det trengs da større kulverter på ca. 2 x 1-1,5 meter under gulvet på bakkeplan, samt større og noen flere vertikale sjakter i føringssonen. På taklet må anordnes vertikale hus for oppdrift av luften. Dette må utredes videre. Brannstrategi Det er generelt lagt opp til et oversiktlig anlegg med korte avstander. Rømning fra 2. etasje skjer via trapper på yttervegg og via trapper i allrom. Tilstrekkelig røykventilering av allrom må utredes. Det antas at denne type åpen løsning er fullsprinklet. Rom på terreng rømmer direkte ut via egne dører. PROGRAM OG AREALER Program Forslag til romprogram basert på føringer fra oppdragsgiver og erfaring fra tilsvarende prosjekter er angitt i A3heftet. Programmet må bearbeides videre i samråd med brukerene og oppdragsgiver. VESTFASADE 1 : 200 Areal Prosjektet ligger innenfor programmets nedre totale bruttoareal/ måltall på 12m2 pr elev x 360 elever = 4.320m2. I en videre bearbeidelse av prosjektet bør det være mulig å redusere arealet ytterligere med 2 4%. Arealer fordelt på avdelinger og rom samt b/n- faktor framkommer av eget skjema i A3- heftet.

6 PRESPEKTIV SETT MOT KULTURPLASSEN