Referat fra styremøte i Norsk overlegeforening, mandag 15. juni 2015, kl , Legenes Hus, Oslo.

Transkript

1 Godkjent Referat fra styremøte i Norsk overlegeforening, mandag 15. juni 2015, kl , Legenes Hus, Oslo. Til stede: Jon Helle, Ulla Dorte Mathisen (fra sak 259), Christian Grimsgaard, Randulf Søberg, Turid J. Thune og Arne Runde. Redaktør: Arild Egge (sak 255). Fra sekretariatet: Forfall: Edith Stenberg. Odd Grenager, Erna-Gunn Moen og Lene Brandt Knutsen. Sak 252/14-15 Referat fra styremøte 6. mai 2015 Referatet ble godkjent. Sak 253/14-15 Referat fra styremøte 26. mai 2015 Referatet ble godkjent. Sak 254/14-15 Referat fra landsrådsmøte 26. mai 2015 Referatet ble godkjent. Sak 255/14-15 Of-informasjon. Ofs hjemmeside oppdateres jevnlig med aktuelle nyheter. Det samme gjelder for Ofs facebookside. Status for Overlegen med tema «Privat helsevesen en trussel?» ble gjennomgått. Tema for Overlegen er foreløpig Faglighet under press frist Det ble diskutert Ofs publisering av andre kanalers nyhetssaker og der vil det settes inn «Of i mediebildet» før saken for å vise at dette er nyhetssak som kommer utenfra. Sak 256/14-15 Orienteringssak styret/ sekretariatets tilbakemelding. Styret / sekretariatet oppdaterte hverandre på aktuelle saker. Sak 257/14-15 Orienteringssak aktuelt fra sentralstyret / høringssaker. Det har ikke vært sentralstyremøte i perioden fra forrige styremøte. Sak 258/14-15 Aktuelle mediasaker. Styret diskuterte enkelte mediasaker siden forrige styremøte. Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo Telefon: Faks: Bankgiro

2 Sak 259/14-15 Status forhandlingssituasjonen. Det er bistand i flere helseforetak. Det er meldt inn brudd til fase tre/avsluttende sentrale forhandlinger Sak 260/14-15 Vedr. Ofs ønske om ytterligere bistand i lokale forhandlinger. Det forelå til behandling e-post i saken. Styret tar redegjørelsen fra forhandlingssjefen i Legeforeningen til etterretning. Sak 261/14-15 Akutt-funksjoner i lokalsykehus. Styret diskuterte saken i etterkant av landsstyrets vedtatte resolusjon. Saken har vært oppe i spørretimen i Stortinget. Det har vært kontakt med HOD om hva som menes med resolusjonen. Sak 262/14-15 Status lederutvalg. Styret ble oppdatert om status i saken. Sak 263/14-15 Større prosjekter i Ofs regi foretaksmodellen og OUS-prosjektet. Overlegerollen hvordan beholde denne tydelig og robust? Christian Grimsgaard utarbeider skisse av omfanget av saken og fordeling av arbeidsoppgavene. Sak 264/14-15 Ofs landsrådsmøte 26. mai 2015 i Trondheim. Styret evaluerte landsrådsmøtet og det var enighet om at diskusjonene var gode i forhold til temaene som kom senere i selve landsstyremøtet. Sak 265/14-15 Landsstyremøtet 2015 i Trondheim. Årets helsepolitiske debatt ble en positiv opplevelse. Det ble diskutert øvrige deler av landsstyremøtet, herunder valgene. Sak 266/14-15 Nordöl-møtet 2015 i Helsinki. Det ble informert om innholdet i årets møte. Diskusjonene viste at Finland er annerledes enn øvrige nordiske land. Bruke Finland som illustrasjoner. Legespesialistene Norge har de beste ordningene, men de øvrige land har bedre lønninger. Disse møtene vurderes som veldig nyttige for å utveksle erfaringer og diskusjoner om aktuelle temaer. d:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\5jrqejzo\ref godkjent.doc 2

3 Sak 267/14-15 Samarbeid LVS-Of- Ylf. Det ble gitt informasjon om at Jus og arbeidslivsavdelingen, Dnlf, har vurdert at det kan sendes ut ønsket quest-back-undersøkelse til alle foreningens medlemmer. Sak 268/14-15 Legespesialist og yrkesforeningstilhørighet. Saken tas opp igjen på neste møte. Sak 269/14-15 Ofs økonomi plassering av økonomiske midler. Det ble gitt informasjon i møtet av Nils J. Andresen, Alfred Berg kapitalforvaltning. Firmaet er anbefalt av Dnlf med plassering av portefølge som er foreslått med moderat risikoprofil. Firmaet angir avkastning høyere enn bankavkastning. Risiko godt spredt. Styret vil diskutere saken videre på arbeidsmøtet i august. Sak 270/14-15 Høring Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Styret vedtok følgende uttalelse i saken: Of hilser denne veileder velkommen og mener det her er gjort et godt og grundig arbeid. Of mener at veilederen har hensiktsmessig disposisjon og innhold. Of vil imidlertid peke på at veilederen er noe ordrik, samt at enkelte elementer må anses som selvfølgeligheter. Dette bør det etter vårt syn ryddes opp i. Veilederen vil etter Of s syn bidra til at vurderingsperioden/fristen på 10 virkedager kan overholdes. Veilederen vil også bidra godt til målene om å: Gi henvist instans informasjon som er i samsvar med lov og forskrifter Gi henvisningen et velorganisert medisinsk innhold Gi nødvendig og relevant informasjon i forhold til henvisningsårsak Sikre rask og effektiv kommunikasjon mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Bidra til kvalitetsforbedring og læring Integrasjon med fastlegenes EPJ-systemer er selvfølgelig viktig og kan i utgangspunktet ikke understrekes nok. Avslutningsvis ønsker Of å knytte noen merknader til forslaget om å innføre den nye hastegraden «haster» i henvisningene. Of får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om eksempler på at det ofte tar lang tid før henvisningsbrev distribueres ut til korrekt avdeling. Leger uttrykker bekymring for at henvisinger kan forsvinne eller bli forsinket hvis det ikke tas direkte kontakt i de tilfellene hvor det er hast. Of kan derfor ikke støtte et forslag hvor påføring av «haster» alene skal danne norm. Vi mener det heller bør formaliseres at hastehenvisning i tillegg bør gjøres pr. telefon eller på annen måte. Dette vil sikre at 1) henvisningen kommer raskt frem og 2) den som henviser får bekreftet at henvisningen er kommet frem til endelig d:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\5jrqejzo\ref godkjent.doc 3

4 adressat. Sak 271/14-15 Høring forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten fritt behandlingsvalg. Styret vedtok følgende uttalelse i saken: Of vil innledningsvis berømme departementet for et oversiktlig og godt høringsnotat. Innledningsvis plasseres fritt behandlingsvalg i en historisk kontekst med utvikling av ventetider som er viktigste beveggrunn for forslaget om fritt behandlingsvalg. Of vil benytte anledningen til å bemerke at ventetid og antall ventende falt kraftig etter innføring av ISF i 1997, men at denne nedgangen stoppet opp etter innstrammingene i 2004, og at ventetiden og antall ventende senere har økt. Utviklingen skyldes kapasitetsbegrensninger i tjenestene som har sammenheng med helsetjenestens økonomiske rammevilkår. Etter Ofs syn vil det ikke være mulig å nå målsettingen om kort ventetid og høy kvalitet i de leverte tjenestene uten en betydelig styrking av finansieringen til en BNP-andel på nivå med øvrige vestlige europeiske land som Tyskland, Frankrike eller Nederland. Kapasitetsproblemene med overbelegg og ventetid både til akutt og planlagt behandling skyldes i hovedsak underfinansiering av tjenestene. Ressursinnsatsen per innbygger i somatisk spesialisthelsetjeneste har i Norge falt noe det siste ti-året, ulikt de fleste andre rike land. Dette svekker utviklingen av tjenestene. Styrket finansiering av det offentlige helsevesenet vil alene kunne bidra vesentlig til at de politiske målsetningene om kortere ventetid kan nås. Of har likevel stilt seg positiv til at også private ideelle og kommersielle aktører i større grad kan levere offentlig finansierte helsetjenester. Of oppfatter at dagens offentlige helsevesen i for stor grad innehar en monopolrolle. Foretakslovgivningen med en betydelig maktkonsentrasjon tillagt Spekter og de fire RHF ene har etter Ofs syn vært sterkt medvirkende til etablering av en monopolutvikling. Etter Ofs erfaring er dette medvirkende til uroen og mange av problemene vi de senere årene har sett i spesialisthelsetjenesten. Monopol bidrar til svekket oppmerksomhet om kvalitet i pasienttilbudet samt ivaretakelse av ansatte og den samlede utvikling av virksomheten. Of har derfor i utgangspunktet stilt seg positiv til bruk av flere tilbydere, også private aktører. Erfaringene fra andre europeiske land har da også etter Ofs erfaring vært relativt gode. Of stiller seg videre positiv til intensjonene i fremlegget om at det ikke er tenkt at det skal gjelde noen lempeligere krav til kvalitet, tilsyn, klagemuligheter mv. overfor private med godkjenning enn til private med avtale og offentlige sykehus. Of oppfatter at forslaget søker å sikre at de samme krav skal gjelde for private tilbydere i behandlingsvalg-ordningen som i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Of finner dette hensiktsmessig. Of stilte seg imidlertid kritisk til flere elementer i forslaget til fritt behandlingsvalg, og kan ikke se at dette fremlegget svarer ut kritikken. I forslaget tilkommer flere forslag til detaljering av ordningen som Of finner lite hensiktsmessige. Of vil i det følgende ta opp noen av disse forholdene. 1) Ivaretakelse av behandlingsansvar d:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\5jrqejzo\ref godkjent.doc 4

5 Of problematiserte i høringsinnspillet til ordningen ansvarsfordeling og avgrensning av behandlingene som inngår i ordningen. Departementet legger opp til at ordningen skal omfatte behandlinger som inngår i sammensatte behandlingsforløp. I høringsnotatet beskrives problemstillinger knyttet til dette; For å sikre at pasienten får forsvarlig helsehjelp er det helt nødvendig at tjenesteyterne som pasienten mottar helsehjelp fra samarbeider godt. Når en pasient mottar helse- og omsorgstjenester fra flere tjenesteytere og pasientforløpet på den måten blir oppstykket, oppstår risiko for at ansvaret for ivaretakelse av pasientens behov for helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud pulveriseres. Utover forslag til samarbeidsordninger er problemstillingen i liten grad svart ut i fremlegget. I avsnitt gis det en inngående beskrivelse av hvordan forløpet med overføring av henvisning fra offentlig sykehus til privat tilbyder skal håndteres, og hvordan ventelistene skal oppdateres/endres i overføringen. Overføring av behandleransvaret tilbake til det offentlige er beskrevet på følgende måte; Pasienten tilbakeføres til den offentlige spesialisthelsetjenesten dersom det er behov for ytterligere helsehjelp som privat leverandør med godkjenning ikke kan gi.. Forslaget bærer i seg en forestilling om at den private leverandøren skal levere helsetjenester litt etter eget forgodtbefinnende, og deretter overlate pasienten til videre ivaretakelse i offentlig spesialisthelsetjeneste. Hvordan denne overgangen skal skje er heller ikke detaljert. Skal pasienten henvises tilbake til det offentlige ved ny-henvisning? Etter Ofs syn er psykiatriske tilstander særlig uegnede til å inkluderes i fritt behandlingsvalg. Det har sammenheng med at disse tilstandene er særlig vanskelig å avgrense/kategorisere, at effekt av behandlingstiltak er vanskelig å forutberegne, og at en del av tilstandene i seg selv kan gi svekket valg-kompetanse. Disse hensynene gjelder alle tilstandene departementet lister opp i 9.5; alvorlig angst, depresjon og traumatiske lidelser, alvorlige psykiske lidelser og personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og pasienter med alvorlige psykiske lidelser og omfattende rusproblemer. Dette innbefatter også psykiske lidelser hos barn og unge som departementet særlig etterspør vurdering av. Of vil gjenta anmodningen om at ordningen kun bør gjelde klart avgrensbare tilstander hvor det er stor grad av samsvar mellom diagnose og påkrevet behandling. Psykiatriske lidelser, sammensatte tilstander eller tilstander som inngår i sammensatte sykdomsforløp er i liten grad egnet for stykkprisbetaling. Etter Ofs syn vil pasientens helhetlige ivaretakelse ikke i tilstrekkelig grad kunne sikres ved de foreslåtte konsultasjonsmekanismer og henstillinger til godt samarbeid. Ivaretakelse av behandleransvaret forutsetter klar ansvarsfordeling og kommunikasjon direkte mellom behandlingsenhetene. 2) Prisfastsettelse Of har tidligere problematisert prismekanismen i ordningen. I fremlegget legges det stadig opp til en prisfastsettelse hvor pris fremkommet ved anbud som hovedregel danner pris-tak for enkeltbehandlinger i ordningen. Of stiller seg i utgangspunktet meget kritisk til å anvende anbudsordninger for behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Etter Ofs erfaring kan anbud bidra til overbehandling og svekket behandlingskvalitet. Anbudsordninger er etter Ofs syn kun egnet i de tilfeller det er mulig å stille presise krav til varen eller produktet som skal leveres. Det ligger i sakens natur at dette ikke er mulig for de fleste behandlingstiltak. Anbudsordninger kan bidra til at seriøse aktører ikke når opp i konkurranse med mindre seriøse. Of kjenner til flere konkrete eksempler på at dette skjer. En grundig vurdering og kritisk gjennomgang av indikasjon og utsikter til effekt av behandling er absolutt ønskelig for d:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\5jrqejzo\ref godkjent.doc 5

6 den enkelte pasient, men er tidkrevende. Utfallet av en grundig vurdering vil i mange tilfelle være at det ikke er hensiktsmessig med eller indikasjon for behandlingstiltak. Da utløses ikke økonomisk gevinst. Utøvelse av god medisinsk praksis kan derfor gjøre det vanskeligere å vinne frem i anbudsprosesser. Anbudsordninger vil kunne bidra til seleksjon av tilbydere som driver systematisk overbehandling da dette vil senke kostpris per gjennomførte behandling. Videre kan leverandører endre innholdet i behandlingstiltaket som danner grunnlag for anbudet. Et eksempel er buk-plastikk hvor Of kjenner til eksempler på at den samlede prosedyre etter at anbud er avgjort deles opp i flere elementer hvor pasientene kun tilbys en komponent av anbudsvinner. Pris som fremkommer etter anbud på større behandlingsvolum vil altså i mange tilfelle være for lav til å dekke de reelle kostnadene, og kan tvinge frem vridningseffekter vekk fra god medisinsk praksis. Transaksjonskostnadene ved enkeltbehandlinger vil naturligvis være høyere enn for store volum. Samlet sett kan ikke Of se at prismekanismen vil muliggjøre ordningens siktemål med å etablere et alternativ for pasientene og gi en reell effekt på ventelistene. Med en slik mekanisme vil omfanget av ordningen trolig begrenses til en form for reste-torg hvor store private kommersielle aktører hvor legge ut noe restkapasitet. Of finner dette lite hensiktsmessig, og tror også at pasientene i begrenset grad vil velge et slikt tilbud. Of vil sterkt anbefale departementet å gå vekk fra denne prismekanismen, og i stedet anvende en tilsvarende mekanisme som anvendes i Danmark. 3) Deltakere i ordningen Det legges opp til at alle private aktører kan delta i ordningen med unntak av avtalespesialistene. Departementet anfører at dette vil kunne komme i veien for samarbeid mellom avtalespesialistene og helseforetakene, og videre at avtalespesialistene allerede yter tjenester under en annen oppgjørsordning. Of synes dette er en svak begrunnelse, og vil anbefale at avtalespesialister også gis anledning til å delta. Avtalespesialistordningen har over tid vist seg å være en velfungerende og effektiv organisering som sikrer pasientene adgang til spesialisthelsetjenester av gjennomgående høy kvalitet. Of vil minne om at pasientene er meget tilfredse med avtalespesialistordningen. Å bygge videre på avtalespesialistordningen vil etter Ofs syn for mange tilstander være den mest hensiktsmessige måten å tilby pasientene fritt behandlingsvalg. Problematikk knyttet til oppgjør kan enkelt la seg løse hvis departementet ønsker å få dette til. Behandlingstilbudet har i dag vært begrenset av takstsystemet, og innføring av fritt behandlingsvalg gir en god anledning til å utvide ordningen også til prosedyrer som i dag ikke kan tilbys. Med de behandlingstiltak som dagens ordning omfatter, vil de fleste pasientene avtalespesialistene behandler ikke være innom helseforetakene, men henvises fra primærhelsetjenesten (og tilbake). Å inkludere avtalespesialistene i fritt behandlingsvalg vil bidra til økt samhandling mellom helseforetakene (som vurderer henvisningen) og avtalespesialistene (som kan utføre behandling). Økt samhandling gir etter Ofs syn et godt grunnlag for et styrket samarbeid, ikke omvendt. 4) Effekt d:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\5jrqejzo\ref godkjent.doc 6

7 Of er bekymret for at forslaget i liten grad vil representere fritt behandlingsvalg for pasienter, men i hovedsak vil muliggjøre en form for rest-salg av behandlingskapasitet hos større private kommersielle aktører. Etter Ofs syn vil den foreslåtte ordningen i liten grad påvirke den betydelige monopoliseringen som har utviklet seg i spesialisthelsetjenesten, men tvert i mot bære i seg ytterligere maktkonsolidering. Det legges opp til at Helsedirektoratet skal ha en sentral rolle. Direktoratet er som kjent allerede gitt en normfunksjon gjennom utarbeidelse av faglige retningslinjer. Direktoratet skal vurdere hvilke nye behandlingstiltak som ordningen kan omfatte, eller skal avvikles, og fastsette pris samt sørge for informasjon. Direktoratet skal også inngå i en konsultasjonsmekanisme med det som oppfattes som de viktigste aktørene i ordningen, Virke og Spekter. Disse omtales i forslaget som hovedorganisasjonene. HELFO skal administrere ordningen. HELFO er en etat under direktoratet, og direktoratet foreslås å fungere som klageorgan for avgjørelser fattet av HELFO. Det legges videre opp til at HELFO skal inngå et nærere samarbeid med både RHF ene og tilsynsorganene. Det anføres at HELFO og tilsynet i stor grad har sammenfallende mål. Of stiller seg samlet kritisk til stor grad av rollesammenblanding og de foreslåtte samarbeidsformene. Etter Ofs erfaring er både direktoratets og tilsynets rolle og uavhengighet truet av en for nær kopling opp mot RHF, departement og arbeidsgiverorganisasjonene. Et nært eksempel er arbeidet med ny spesialiststruktur. Utviklingen de senere år med økt grad av målstyring og vektlegging av rapporteringsrutiner har medført et voksende byråkrati. Kombinert med uklare roller og ansvarsområder er legitimiteten til både tilsyn og direktorat gradvis blitt svekket ute i tjenestene. For å ivareta og utvikle gode helsetjenester er godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og tiltro til direktorat og tilsyn avgjørende. Departementet ser i liten grad ut til å ha tatt inn over seg, og erkjent bakgrunnen for den svekkede tillit som har oppstått mellom partene de senere årene. Forslaget og innretningen vil kunne bidra til å forsterke denne utviklingen. Samlet stiller Of seg derfor negativ til forslaget om fritt behandlingsvalg. Of kan ikke se at ordningen slik den er foreslått innrettet vil kunne bidra vesentlig til den overordnede målsetningen, og vurderer at ordningen er beheftet med vesentlige ulemper og uavklarte forhold. Sak 272/14-15 Høring forslag til ny forskrift om obduksjon og avgjiving av lik til bruk i undervisning og forskning. Styret vedtok å ikke å avgi noen uttalelse i saken. Sak 273/14-15 Høring NOU 2015:5 Pensjonslovene og folketrygdreformen IV. Styret vedtok følgende uttalelse i saken: Forslaget består av et fyldig dokument med til dels komplisert innhold og tungt språk. Det er d:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\5jrqejzo\ref godkjent.doc 7

8 tidkrevende å sette seg godt inn i forslaget. Of deler Akademikernes bekymring om at forslaget er komplisert. Oppsummert er hovedinnholdet følgende: Alleårsopptjening, levealdersjustert pensjon, livsvarig utbetaling eller minst 10 år og minst til 80 år. I forslaget beregnes pensjonen ikke etter individuell lønnsøkning (sluttlønn), som er mulig i dag, men etter G-veksten eller foretakets lønnsvekst. Forslaget inneholder en del uenigheter mellom kommisjonens medlemmer og vi kan ikke se at det frembringes et oversiktlig og reelt alternativ til gjeldende ordninger. Of støtter således Akademikernes uttalelse av 28. april 2015 og enkelte medlemmer av banklovkommisjonens synspunkter (NOU side 115). OF har gått i gjennom saken og deler Akademikernes bekymring for at forslaget er komplisert og beheftet med andre ulemper, og at målsetningene kan nås med dagens ordning. Sak 274/14-15 Høring Referansekatalog over IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten. Styret vedtok å ikke å avgi noen uttalelse i saken. Sak 275/14-15 Høring søknad om ny spesialforening Norsk hjerneslagforening. Norsk overlegeforening støtter opprettelsen av ny spesialforening Norsk hjerneslagforening. Sak 276/14-15 Ylf Samordning av internasjonalt arbeid i Legeforeningen. Det forelå til behandling brev fra Ylf datert Ofs internasjonale arbeid er AEMH og Nordöl. Of er takknemlig for henvendelsen og vil diskutere saken videre på arbeidsmøtet i august. Sak 277/14-15 Eventuelt. - Nationalt Forum Årets deltakelse på Orlando-konferansen i desember ble diskutert. Jon Helle, Christian Grimsgaard, Ulla Dorte Mathisen er interessert i å delta. Sekretariatet sender forespørsel til påtroppende styremedlemmer for å undersøke mulig deltakelse fra dem. Det vil bli tatt en samlet vurdering etter tilbakemelding. Edith Stenberg (ref. / ) d:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\5jrqejzo\ref godkjent.doc 8