BESTEMMELSER FOR HELIKOPTEROPERASJONER FRA SJØFORSVARETS FARTØYER SAP-90(D)

Transkript

1 BESTEMMELSER FOR HELIKOPTEROPERASJONER FRA SJØFORSVARETS FARTØYER SAP-90(D) KNM TORDENSKJOLD TAKTIKKSENTERET September 2013 I (baksiden blank)

2

3 BESTEMMELSER FOR HELIKOPTEROPERASJONER FRA SJØFORSVARETS FARTØYER, fastsettes til bruk i Sjøforsvaret. Dersom disse bestemmelsene på et senere tidspunkt kommer i konflikt med Luftforsvarets Bestemmelser for Militær Luftfart (BML), er sistnevnte bestemmelser overordnet bestemmelsene i SAP-90(D). Bergen september 2013 Bernt Grimstvedt Kontreadmiral Generalinspektør for Sjøforsvaret III (baksiden blank)

4

5 Forord Bestemmelsene i fastsetter retningslinjer for helikopteroperasjoner til og fra fartøyer i Sjøforsvaret. Publikasjonen fastsetter i tillegg organisasjon, prosedyrer, materiell og bestemmelser om bord i det enkelte fartøystyper med helikopter. SAP-90(D) er referansedokumentet som setter krav til Sjøforsvarets og Luftforsvarets personell involvert i maritime helikopteroperasjoner om bord. Begrensninger, som skyldes vind og fartøyers bevegelser (SHOLs), utarbeides for hver enkel fartøys- og helikoptertype. De verdier som er gitt skal betraktes som maksimum tillatte begrensninger. SAP-90(D) er et underlagt og supplerende dokument til Bestemmelser for Militær Luftfart (BML), og Bestemmelser for Militær Lufttjeneste og utgitt av Luftoperativ inspektør på vegne av Generalinspektøren for Luftforsvaret. Informasjoner om andre NATO fartøyer og helikoptre er gitt i APP 2(F)/MPP 2(F) Volume I og II, HELICOPTER OPERATIONS FROM SHIPS OTHER THAN AIRCRAFT CARRIERS (HOSTAC). KNM Tordenskjold er ansvarlig for SAP-90(D). Forslag til endringer sendes til KNM Tordenskjold for saksbehandling. Innhold og endringer er koordinert med Luftoperativt inspektorat. er effektiv ved mottak KNM Tordenskjold, August 2013 Paal Svendsen Kommandør Sjef KNM Tordenskjold Per Egil Rygg Brigader Sjef Luftoperativt inspektorat V (baksiden blank)

6

7 Innholdsfortegnelse Forord...III Rettelser...X Fordelingsliste...XII Kapitel 2: Generelt Faktorer som påvirker helikopteroperasjoner Innledning Fartøysfaktorer Helikopterfaktorer Menneskelige faktorer Meteorologiske og oseanografiske faktorer Godkjenning av Sjøforsvarets helikopterbærende fartøyer for helikopteroperasjoner Sikkerhet Definisjon av flytjenestepersonell Ansvarsforhold Skipssjefens ansvar Taktisk koordinators ansvar (TACCO) Operasjonsromsoffiserens ansvar (ORO) Flydekksassistentens ansvar Helikopterkontrolloffiserens ansvar Luftforsvarets tekniske personells ansvar Redningsmannens ansvar Våpenteknisk offisers ansvar Personell utsjekket på quick release Sikring Trygging Aeronautiske publikasjoner og bestemmelser Rapportering Krav til flytjenestepersonell og besetningen for øvrig Bruk av medisiner og alkohol Hviletidsbestemmelser for flytjenestepersonell Krav til flytjenestepersonell Krav til passasjerer i helikopteret Kommandoforhold Operasjonelle Kommandoforhold Kontrollert og selvstendig flyging (helikopter kontrollformer) Ufravikelige signaler Utveksling av opplysninger Kontrollformer Råd og bestemmelser for helikopterkontrolloffiseren Råd og veiledning for vaktsjef bro VII (baksiden blank)

8 0240 Værbegrensninger Begrensninger knyttet til øvingsnivå og personlig erfaring Operasjoner med sivile og non-hostac helikopter ved Sjøforsvarets fartøy Utfordringer med helikopteroperasjoner ved isforhold på sjøen Kapittel 3: Operative krav for teknisk utstyr 0301 Definisjoner Utstyrsbegrensninger (NO GO Items) om bord på fartøyet Utstyrsbegrensninger (NO GO Items) i helikopteret Full kontrollkapasitet Sambandsutstyr til bruk under helikopteroperasjoner Kapittel 4: SHOLs 0401 Innledning Eksempel på beregning av sigmaverdier Definisjoner Optimum Day Sivile helikoptre og SHOLs Godkjenning av SHOLs-verdier for sivile helikopter SHOLs Computer SHOLs for Nordkapp klasse og Lynx mk Kapittel 5: Prosedyrer 0501 Normaloperasjoner Helikopterets beredskap og helikopterbesetningens tilgjengelighet Embarkeringsprogram Avgang Landing Fartøyskontrollert innflyging Sikker høyde Visuelle landingsrunder Heising av personell Krav til utstyr under operativ heising og heisetrening Flight following Bruk av HRP og Outhouse Overlevering av kontroll av helikoptre Reiseplan og posisjonsmeldinger (ATC) Helikopterrulle tilbake / Debrief Scramble HOSTAC cross operations Prosedyrer på helikopterdekk Drivstoffylling med innkoblet rotor-rotor Running Refuelling (RRR) ERTREP Helicopter In Flight Refuelling/HIFR Sjekkliste Helikopterkontrolloffiser

9 Kapittel 6: Nødprosedyrer 0601 NØDSSITUASJONER Normal Landing (NL) Precautionary landing / PL Emergency landing / EL Crash On Deck (COD) Tiltak om bord ved helikopter nød Nødlanding på sjøen ( DITCH ) Havari- og brannbekjemping på flydekk Organisasjon Nordkappklasse ved havari på helikopterdekk Organisasjon Svalbard-Klasse ved havari på helikopterdekk Organisasjon Nansen Klasse ved havari på helikopterdekk Tap av radiosamband Omruting ELVA Extreme Low Visibility Approach VEDLEGG A - Oppøvingsprogram etter flydekkskurs B - Rapport om flyuhell, hendelse og dekksuhell (Bl ) C - Vurderingsskjema for kontrollkommisjon D - Aktuelle publikasjoner og forkortelser E - Crew brief skjema IX (baksiden blank)

10

11 Rettelser Rettelse nr. Datert Rettelsen utført Signatur/Avdeling XI (baksiden blank)

12

13 Fordelingsliste KV SVALBARD 3 KV NORDKAPP 3 KV SENJA 3 KV ANDENES 3 KNM FRIDTJOF NANSEN 3 KNM ROALD AMUNDSEN 3 KNM OTTO SVERDRUP 3 KNM HELGE INGSTAD 3 KNM THOR HEYERDAHL 3 KNM LOG FARTØY TBN SKVADRON AVD BODØ SKVADRON AVD BANAK SKVADRON AVD SOLA SKVADRON AVD RYGGE SKVADRON AVD FLORØ SKVADRON AVD ØRLAND SKVADRON BARDUFOSS SKVADRON BARDUFOSS 10 OT&E BARDUFOSS 10 SJØFORSVARSSTABEN 1 LUFTFORSVARSSTABEN 1 LUFTOPERATIV INSPEKTØR 1 LOI/FAGGRUPPE HELIKOPTER 1 SJEF KYSTVAKTEN 1 SJEF KYSTESKADREN 1 FLO/MARKAP 10 FLO/LUFTKAP 10 KNM TORDENSKJOLD/TAS 20 KNM TORDENSKJOLD/SSS 2 SKYS 1 RYGGE FLYSTASJON 1 SOLA FLYSTASJON 1 ØRLAND HOVEDFLYSTASJON 1 BODØ HOVEDFLYSTASJON 1 BANAK FLYSTASJON 1 LUFTFORSVARETS SKOLESENTER 2 FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER 1 FLO/M/T/MS/NORD RAMSUND 1 FLO/M-T 2 FLO/S/LU/PF 1 LUFTTRANSPORT 1 AIRLIFT 1 LUFTFARTTILSSYNET 1 SJØFORSVARETS BOKOPPLAG 20 XIII (baksiden blank)

14

15 Kapitel 2: Generelt Faktorer som påvirker helikopteroperasjoner 0201 Innledning Helikopter kan operere fra fartøyer som har godkjent helikopterdekk og landingsplass som gir nødvendig klaring mellom helikopteret og fartøyets overbygning. På grunn av den begrensede landingsplassen som er tilgjengelig, begrensede landingsreferanser, varierende luftstrømninger og et dekk i bevegelse, er fartøysbaserte helikopteroperasjoner nødvendigvis mer begrenset enn de landbaserte. I det etterfølgende er de hovedfaktorer som har innvirkning på fartøysbaserte helikopteroperasjoner gruppert under overskriftene; fartøysfaktorer, helikopterfaktorer, menneskelige faktorer og metrologiske faktorer Fartøysfaktorer De fleste bevegelser til et fartøy følger et rytmisk mønster. Vaktsjefer og FDO må lære seg å forutse dette mønsteret i eget fartøy. FDO skal søke å bringe helikopteret inn over dekk slik at landingen finner sted i det øyeblikk det er minimal bevegelse. Vurdering av det rette øyeblikk er FDO's ansvar Helikopterfaktorer Helikopterets egenskaper, utrustning og bemanning varierer fra type til type og vil være avgjørende for hvilke rammer helikopteret kan operere innenfor Menneskelige faktorer Den viktigste faktoren under helikopteroperasjoner er den personlige erfaringen til flytjenestepersonellet (ref: para 0208). Det er derfor meget viktig at besetningen er sitt øvingsnivå bevisst. Av flytryggingsmessige årsaker har Luftforsvaret gitt bestemmelser for maksimal flygetid og spesifikke krav til minimum hviletid. Disse bestemmelsene finnes i Bestemmelser for Militær Luftfart (BML) Meteorologiske og oseanografiske faktorer Faktorer som kan påvirke luftoperasjoner er: Sikt. Skydekke. Lufttrykk. Luftfuktighet. Sjø. Vind. Temperatur. Ising. Turbulens. Spesielle værfenomen. De ulike faktorene inntreffer og endres gjerne raskt i operasjonsområdene. Det understrekes derfor viktigheten av at fartøyet alltid innhenter oppdaterte og gode værvarsler før og under helikopteroperasjonene (baksiden blank)

16 Værbegrensninger for helikoptre embarkert på fartøy er gjengitt i BFL og Skvadronens Ordrebok for Lufttjeneste. For øvrig henvises til BSL-F. Ansvarsforhold, bestemmelser og retningslinjer for helikopterbærende fartøy 0206 Godkjenning av Sjøforsvarets helikopterbærende fartøyer for helikopteroperasjoner 1. Generelt. Gjennomføring av helikopteroperasjoner fra Sjøforsvarets fartøyer er basert på et komplekst samspill mellom personell, materiellsystemer og prosedyrer. Flere aktører har derfor et ansvar i forhold til godkjenning av Sjøforsvarets fartøyer for helikopteroperasjoner. 2. Godkjenningsregime. Før helikopteroperasjoner gjennomføres skal fartøyet være godkjent for helikopteroperasjoner av Luftoperativt Inspektorat (LOI). Dette gjelder for alle typer helikopteroperasjoner; militære, sivile, nasjonale og internasjonale. a. Ved operasjoner med nasjonale sivile helikopteroperatører skal Luftfartstilsynet godkjenne operasjonene. b. Forsvarets Logistikkorganisasjon/Maritime Kapasiteter (MARKAP) godkjenner Sjøforsvarets helikopterbærende fartøyer teknisk for helikopteroperasjoner. c. KNM Tordenskjold (KNMT) godkjenner og sertifiserer besetningen på Sjøforsvarets helikopterbærende fartøyer for helikopteroperasjoner. d. Godkjenningene fra KNMT og MARKAP fremmes LOI for endelig godkjenning av fartøyer for helikopteroperasjoner. e. I alle godkjenningssaker som fremmes LOI skal hhv KNM T og MARKAP være gjenpart for høringsuttalelse Sikkerhet Detasjementsjefen er ansvarlig for helikopterets og helikopterbesetningens sikkerhet og har derfor anledning til å gjøre avvikelser fra operasjonsreglene dersom spesielle omstendigheter tilsier dette. Han er i sin fulle rett til å avgrense/stanse operasjonene, dersom han anser at forholdene overskrider flygernes ferdighetsnivå eller ferdighetsnivået til annet involvert personell. I de tilfeller hvor detasjementsjefen og pilot ikke er en og samme person, er det fartøysjefen (pilot), som har den endelige avgjørelsesmyndighet med hensyn til den flytryggingsmessige disponeringen av luftfartøyet. Han kan derfor omgjøre skipssjefens og detasjementssjefens vurderinger når det er nødvendig av sikkerhetshensyn Definisjon av flytjenestepersonell Flytjenestepersonell er definert som: 1. Luftpersonell: Flybesetning (Flyger, Systemoperatør sensor, Systemoperatør heis, Taktisk koordinator og Redningsmann) 2-2

17 2. Helikoptertjenestepersonell: Flyteknisk personell (Luftforsvaret), Helikopterkontrolloffiser (HKO), Flydekksoffiser (FDO), Flydekksassistent (FDA), Flydekksmannskap (FDM). 3. Øvrige involverte: Vaktsjef bro, fiskeriinspektører, sanitetspersonell og havaripersonell når de kan forventes å bli involvert i helikopteroperasjoner Ansvarsforhold Alt personell som arbeider med utførelse, planlegging eller støtte til flyoperasjoner har et umiddelbart ansvar for å ivareta flysikkerheten og for å forebygge flyuhell. Ingen lov eller bestemmelse skal frita personell tilknyttet helikoptertjenesten ombord fra å handle etter beste skjønn for å trygge personell og materiell i en nødssituasjon, ref. Bestemmelser for Militær Luftfart (BML). I tilfelle konflikt oppstår vedrørende tolkning av landingsforholdene eller andre sikkerhetsmessige aspekt skal vurderingen til den som ikke er tilfreds med situasjonen legges til grunn Skipssjefens ansvar Ansvar for sikkerhet i forbindelse med helikopteroperasjoner, støttefunksjoner og forebygging av flyuhell er en uatskillelig del av skipssjefens ansvar, så lenge helikopteret er om bord, opererer ut fra Sjøforsvarets fartøyer, når fartøyet beordrer, eller kontrollerer helikopterets operasjoner. Skipssjefen skal blant annet: 1. Legge forholdene til rette slik at operasjonene kan gjennomføres i samsvar med Bestemmelser for Militær Luftfart (BML), Bestemmelser for Militær Lufttjeneste (BFL 100-serien) og Flytrygging i Luftforsvaret (HFL 75-1) herunder sørge for at involvert personell får tilstrekkelig hvile. 2. Beordre flyoppdrag ut fra Sjøforsvarets fartøyer. Skipssjefen plikter å sette seg inn i hva denne myndigheten innebærer og hvilke begrensninger som gjelder for den beordringsmyndighet som er gitt. 3. Sikre at helikopterets avgang og landing skjer under betryggende forhold. I sjøen skal tillatelse til helikopterets avgang og landing gis av skipssjefen eller vaktsjefen (på skipssjefens vegne). 4. Gi ordre for operering av helikopter i havn i overensstemmelse med de lokale havnebestemmelser. 5. Legge forholdene til rette slik at luftpersonellet til enhver tid får gjennomført den nødvendige treningsflyging som er påkrevd for å opprettholde operativ status, i samråd med detasjementsjef. 6. Være ansvarlig for at helikoptertjenestepersonell får den nødvendige trening som er påkrevd for å opprettholde operativ status. 7. Legge forholdene til rette slik at nytt helikoptertjenestepersonell får opplæring på relevant fartøysklasse for å utøve tjenesten selvstendig. 8. Føre oversikt over status på personell som er sjekket ut på Quick release, samt å melde inn treningsbehov for disse til redningsmann helikopter. 2-3

18 0211 Vaktsjefens ansvar Ordre for helikopterets avgang og landing skal alltid gå gjennom vaktsjefen, slik at vedkommende kan påse at: 1. Skipets kurs og fart kan opprettholdes innenfor de fastsatte begrensninger for hver enkelt operasjon. 2. Helikopterets avgangs og innflygingssektor er klar. 3. Skipssjefen, HKO og FDO varsles ved fare for at begrensningene kan bli overskredet ved at forholdene endres. 4. På skipssjefens vegne opererer vaktsjefen Ship Helicopter Operating Limits (SHOLs) computer. 5. Flagg Hotel skal heises under dagoperasjoner. 6. Flyvarslingslys er tent under nattforhold. 7. Signaler for fartøy som har begrenset evne til å manøvrere er tilgjengelig for øyeblikkelig bruk, i tilfelle nødlanding, eller når fartøyet krever forkjørsrett i tett trafikkert farvann Helikopterdetasjementssjefens ansvar Detasjementsjefen skal: 1. Assistere ved planleggingen av det daglige flyprogrammet. 2. Autorisere flyoppdrag i henhold til BML og eventuelle utfyllende bestemmelser gitt av sjefen for flyskvadronen. 3. Påse at detasjementet får den treningsflyging som er påkrevd for å opprettholde operativ status. 4. Være skipssjefens rådgiver i aeronautiske og flytekniske spørsmål. 5. Holde skipssjefen orientert om helikopterets tekniske status og andre forhold som påvirker detasjementets operative status. 6. Ha ansvaret for sikkerhetsbriefing av eventuelle passasjerer. 7. Inspisere skipets aeronautiske publikasjoner og straks påpeke mangler. 8. Påse at alle helikopteroperasjoner og aktiviteter forbundet med disse foregår flytryggingsmessig forsvarlig og i henhold til gjeldende bestemmelser. 9. Være ansvarlig for fremsending av de nødvendige rapporter fra detasjementet. 10. Utøvelse av Helicopter element coordinator hvis denne tildeles fartøyet Taktisk koordinators ansvar (TACCO) Vil bli utgitt senere Operasjonsromsoffiserens ansvar (ORO) Operasjonsromsoffiseren skal: 1. Legge forholdene til rette slik at operasjonene kan gjennomføres i henhold til de enhver tid gjeldene regler og bestemmelser, sivilt som militært. 2. Legge forholdene til rette for at all nødvendig informasjon vedrørende begrensninger og muligheter samt ordrer for operasjoner tilkommer hele organisasjonen og koordineres på tvers av fagfelt. Særskilt aktsomhet må utvises der flere krigføringsområder involveres samtidig. 2-4

19 0215 Flydekksoffiserens ansvar Flydekksoffiseren er ansvarlig for: 1. Å forsikre seg om at relativ vindstyrke og retning, flydekkets tilstand og skipets bevegelser er innefor begrensningene før han iverksetter operasjoner på dekk. 2. Under avgang og landing, gi flygeren råd om den riktige innflygings og avgangssektor ved hjelp av radiosamband eller godkjente visuelle signaler. Dette med hensyn til SHOLs. 3. Under avgang og landing å kontrollere helikopteret i de riktige avgangs og innflygingssektorer ved hjelp av standard håndsignaler (ref APP2). 4. Korrekt bruk av signaler iht STANAG 3117 og APP En sikker traversering av helikopteret til og fra hangaren. NB! Denne forflytting kan også ledes av eldste flytekniker når FDO ikke er tilgjengelig og omstendighetene tilsier at traverseringen må utføres snarest mulig. 6. Å lede brann og havarivernorganisasjonen på flydekket. 7. Brannvernutstyrets tilstand samt personellets trening i forbindelse med havaribekjempelse på flydekk. 8. Til enhver tid å forestå de tryggingsmessige tiltak på flydekk og i hangaren samt sikring av alt løst utstyr. 9. Å føre en personlig loggbok. Boken skal forevises og signeres av skipssjefen minimum hvert kvartal og ved tilbeordring/frabeordring. 10. FOD runde på og i nærheten av flydekket ved helikopterrulle. 11. At flydekkspersonell er forsvarlig antrukket. 12. At lysmarkører (flares) for en innflyvning, i størrelsesorden 50 stk, er tilgjengelig på 5 minutters varsel under helikopteroperasjoner. 13. At last er i henhold til detasjementssjefs krav til vekt og sikring. 14. At en FDM håndterer CO2 apparat i forbindelse med oppstart av motorer. Det presiseres at brannapparatet bør betjenes av kompetent flybesetningsmedlem i tilfelle brann. 15. Å informere flydekkspersonellet om andre faremomenter og prosedyrer for andre nasjoners helikoptre ved cross operations. 16. Å påse at nyutdannet flydekkspersonell gjennomgår oppøvingsprogram (ref vedlegg A) etter endt flydekksmannskapskurs. Programmet gjennomføres før personellet går selvstendig på helikopterdekk. Øvingsprogrammet signeres av eldste FDO og nyutdannet FDM/FDA og sendes til KNM Tordenskjold/TAS/HELO - når gjennomført. 17. Daglig orden i hangar når helikopteret ikke er embarkert. [Tildeles eldste FDO] 18. At fartøyet kan ta imot helikopter, selv om fartøyet ikke har eget helikopter om bord. For eksempel Helicopter In Flight Refuelling (HIFR) og nødlanding av helikopter som tilhører andre enheter. [Tildeles eldste FDO i samarbeid med HKO] 19. Når helikopterrulle er beordret, alle forflytninger av helikopteret på helikopterdekk. 20. Når flydekksnettene er lagt ned, personellforflytninger på helikopterdekk. 21. Å observere og rapportere endringer i: a. Værforhold b. Bølgemønster c. Trafikkbildet (luft og overflate fartøyer) 2-5 (baksiden blank)

20 0216 Flydekksassistentens ansvar Flydekksassistenten er flydekksoffiserens assistent. FDA er i denne henseende underlagt flydekksoffiseren og utfører oppgaver og plikter som pålagt av FDO. 1. FDA har et særlig ansvar for å lede flydekksmannskapets innsats ved helikopterhavari og ulike nødssituasjoner som kan oppstå. 2. FDA skal etter beste evne ivareta FDO s oppgaver i nødssituasjoner dersom FDO ikke er i stand til å utføre sine plikter og ansvar på dekk. 3. FDA skal søke å erverve seg best mulig kjennskap til sine mannskaper, veilede og hjelpe dem til rette i tjenestelige spørsmål om flydekkstjenesten. 4. FDA skal føre tilsyn med sine mannskaper og påse at de har alt sitt reglementerte utstyr, og at dette er i orden. 5. FDA skal forsikre seg om at helikopterdrivstoffet er kvalitetsmessig testet før bunkring av helikopteret Helikopterkontrolloffiserens ansvar HKO er ansvarlig ovenfor skipsledelsen for: 1. Å holde pre-flight brief for berørt personell før enhver flyging fra fartøyet. HKO gjennomfører briefen med støtte fra andre detalj- eller krigføringsoffiserer etter behov. Som et minimum skal briefen inneholde; Værinformasjon inkludert værvarsler fra hele operasjonsområdet og alternative landingsplasser (TAF og METAR). Detaljert beskrivelse av hvordan oppdraget skal gjennomføres. For øvrig data i henhold til crew brief skjema. 2. Å lede den praktiske gjennomføringen av helikopteroperasjonen 3. Å lede den taktiske utnyttelse av helikoptre tildelt vedkommende 4. Sikkerheten til helikoptre under kontroll, herunder å utføre nødvendige tiltak i tilfelle nødsituasjoner. 5. Å kontakte destinasjon og forsikre seg om at helikopteret har landet i henhold til flightplan. 6. Å sørge for sikker retur av helikoptre som er i nød og som anmoder om assistanse. 7. Gi sikkerhetsrelatert informasjon til helikoptre under kontroll (også å avverge farlige situasjoner som andre fly kan komme i, selv om de ikke er under hans kontroll). Lytt til ATC dersom tilgjengelig. 8. Å oppdaterer piloten om værforholdene rundt eget fartøy. 9. Å holde operasjonsromsoffiser, krigføringsoffiserer og vaktsjef informert om posisjonen til vennlige/egne helikoptre og fly. 10. At helikoptre under kontroll lander i henhold til planlagt Charlie time. 11. Å kjenne kapasiteter, begrensninger og våpenkarakteristika til alle helikoptre/fly som HKO kan komme til å måtte ta kontroll over. 12. Å kjenne kapasiteter og begrensninger innen KKIS og sensorer som benyttes til helikopterkontroll. 13. Å informere andre nasjoners helikoptre om fartøyets fasiliteter og nasjonale prosedyrer på forhånd ved cross operations. 14. Å kjenne gjeldende taktiske doktriner for utnyttelse av helikoptre og deres våpen. 15. Å holde fartøyets aeronautiske publikasjoner a jour til enhver tid. 16. Å følge opp krav og pålegg som er gjeldene for HKO. 2-6

21 17. Å føre en personlig loggbok. Boken skal forevises og signeres av skipssjefen minimum hvert kvartal og ved tilbeordring/frabeordring til fartøyet. 18. At alle kjente defekter som påvirker helikopteroperasjoner oversendes på OPSTAT DEFECT før embarkering, der helikopterdetasjement inkluderes som adressat Luftforsvarets tekniske personells ansvar Luftforsvarets tekniske personell ombord er ansvarlig for: 1. Den flytekniske driften ombord, herunder å sørge for at nødvendige etterforsyninger blir iverksatt. Den flytekniske tjenesten ombord skjer i henhold til Luftforsvarets bestemmelsesverk. 2. Folding/spredning av rotor. 3. Å assistere FDO/FDA i å ivareta sikkerheten ved traversering, herunder betjening av dødmannsknappen, og helikopterets hjulbremser/harpun. 4. Til og frakobling av bunkringsslange til helikopter ved bunkring/debunkring. 5. Å betjene CO2 apparat i tilfelle brann på helikopteret i forbindelse med oppstart. 6. Å sørge for daglig orden i hangar når helikopteret er embarkert. 7. Å kunne traversere ut helikopter ved en nødsituasjon om bord Redningsmannens ansvar Redningsmannen er ansvarlig for: 1. Kystvakt a. Å føre styrestag ved inn- og uttraversering av helikopter. b. Å assistere ved folding/spredning av rotor. c. Å assistere ved tekniske arbeider på helikopteret. d. Å sette helikopteret inn med anti-korrosjonsmiddel etter anvisning fra Luftforsvarets tekniske personell. e. Å utføre sikkerhetsorientering for passasjerer i helikopteret, og sørge for at disse har det utstyr som er nødvendig for flygingen (drakter, vester, øreklokker med samband og lignende). f. Punktene over kan i unntakstilfeller ivaretas av kvalifisert luft/flydekkspersonell. Luftforsvarets tekniske personell er ansvarlig for at vedkommende er kvalifisert for oppgaven. g. Å gjennomføre trening/utsjekk og reutsjekk av personell på quick release ihht fartøyets behov og gjeldene bestemmelser. Samt påse at dette personellet benytter utstyret ihht pkt h. Å oppdatere Loggbok heising for personell som sjekkes ut på quick release. 2. Fregatt Vil bli utgitt senere Våpenteknisk offisers ansvar VTO er ansvarlig for at fartøyet har nødvendig antall lysmarkører (flares) ombord. (ref pkt 0302) 2-7

22 0221 Personell utsjekket på quick release Personellet er selv ansvarlig for følgende: 1. Melde inn behov for heisetreing til fartøyets NK. 2. Kunne framvise gyldig kursbevis fra helikopterevakueringskurs sammen med loggboken. 3. Oppdatere Loggbok for heising etter gjennomført heising etter gjennomført trening/ oppdrag Sikring 1. Utstyr. I tillegg til brannfaren er det alltid en fare for at løst utstyr og andre gjenstander kan skade helikopteret. Følgende forholdsregler skal derfor tas: a. Helikopteret er forbudt område for alt personell som ikke tilhører helikopterdetasjementet. b. Alt utstyr skal, når det ikke er i bruk, være bortstuet og sikret. 2. Helikopteret. a. Plassering. Avhengig av værforholdene kan skipssjef i samråd med detasjementsjef bestemme at helikopteret ikke skal traverseres inn i hangar etter endt flyging. I dårlig vær skal ikke helikopteret forlates på dekk uten oppsyn. LYNX b. Fortøyninger. Fartøyet er utstyrt med nylon og kjettingfortøyninger ( lashinger ) for helikopter. Disse skal brukes som angitt: (1) På dekk: I dårlig vær skal nylonfortøyningene (som normalt brukes) være forsterket med kjettingfortøyninger. Kjettingfortøyningene må imidlertid fjernes før oppstart. (2) I hangaren: Når helikopteret er i hangaren skal kjettingfortøyninger brukes. c. Rotorbladlommer ( Tip socks ) Rotorbladlommer skal normalt være påsatt i sjøen når helikopteret står med spredt hovedrotor, og helikopteret blir stående på helikopterdekk over tid. Ved lite vind og bevegelse i fartøyet kan helikopterdetasjementet i samråd med vaktsjef bestemme at rotorbladlommer ikke skal benyttes. d. Gust lock Gust lock festes på halerotor sammen med pedallås som festes på pedaler på venstre side. Dette gjøres etter ordre fra helikopterbesetning. Dette fjernes ved klargjøring til flygning. e. Hjullås Med unntak av traversering av helikopteret skal helikopterets hjullås alltid være på. 2-8

23 NH-90 Vil bli utgitt senere. 3. Flydekkets overflate Helikopterdekket er belagt med en spesiell type maling som har stor friksjon. Vedlikeholdet av en korrekt friksjonskoeffisient mellom dekket og helikopterets hjul er en viktig faktor i sikkerheten ved helikopteroperasjoner. Mindre omfattende flekkmaling av dekket kan utføres om bord Flydekket og hangardekket må aldri overmales eller flekkmales med annet enn approbert malingstype. Olje og fett må straks vaskes bort. Da belegget lett kan ødelegges, må man ikke slepe/dra tunge eller skarpe gjenstander over flydekket. Vær påpasselig mot sprekker i maling. Det kan medføre at større malingsflak løsner fra dekk Trygging 1. Sveising og varmt arbeid Sveising eller annet arbeid med stor varmeutvikling i tilknytning til hangar og helikopterdekk skal kun gjennomføres etter særskilt tillatelse fra maskinmester. 2. Farer forårsaket av helikopteret a. Rotorblader: Endepunktene på helikopterets rotor blader beveger seg med en hastighet som ligger nær opp til lydens hastighet. I tilfelle et uhell vil vrakrester kunne bli kastet av gårde i svært høy hastighet. b. Bladseiling: Når rotorene kobles inn eller ut kan hovedrotorbladenes bevegelse i vertikalplanet være uregelmessige. Under forhold med kastevind og/eller sjøgang kan de ytterste endene av rotorbladene komme ned under hodehøyde. Så snart piloten har begynt prosessen med å koble inn eller ut hovedrotoren er han bundet til å fullføre prosessen. På grunn av støynivået fra helikopterets motor er det ofte umulig å advare noen som står i fareområdet. c. Ising på rotor: Kan medføre at isklumper blir kastet gjennom luften. I slike situasjoner skal hangarporten være nede og flydekkmannskapene i dekning. d. Halerotor: Halerotoren er omtrent usynlig når den er i bevegelse, blader passerer under hodehøyde og helikopteret kan dreie seg rundt hovedrotoren under avgang og landing. Halerotoren, som er aktenfor helikopterets dreiepunkt, vil bevege seg meget raskt. e. Motor: Eksosen fra motorene når svært høye temperaturer, og kan forårsake brannskader på personell i umiddelbar nærhet. f. Flyteballongene: Vil, dersom de blåses opp på flydekket, kunne forårsake skade på personell og materiell. g. Antenner: Berøring av antenner kan forårsake skade på personell og materiell. h. Pitotrøret: Har et varmeelement i virksomhet ved fartøysoperasjoner. Berøring kan medføre brannskader. 2-9

24 3. Hangar Under helikopteroperasjoner tillates kun personell tilknyttet helikoptertjenesten om bord adgang til hangar. Hørselsvern og vernebriller skal alltid nyttes i hangar under flyging. Annen trafikk eller arbeide som ikke har tilknytning til helikopteret eller vedlikehold av materiell i hangar, skal godkjennes av FDO. Nødvendige vaktrunder er unntatt. Permanent lagring av materiell i hangar som ikke berører helikoptertjenesten er ikke tillatt. 4. Brannfare Når et helikopter er embarkert er det nødvendig med spesielle forholdsregler mot brann fordi: a. Det er brukt en anselig mengde brennbart materiale i helikopterets konstruksjon. b. Den høye strømningshastigheten i bunkringssystemet kan forårsake en statisk elektrisitet med eksplosjonsfare. c. Ved drivstofflekkasje under bunkring vil det kunne dannes brannfarlige gasser. Disse gassene er lettere enn luft og kan antennes når de stiger opp forbi eksosutløpet. Helikopteroperasjoner skal ikke forekomme når fartøyet bunkrer gassolje eller helikopterdrivstoff. Et uhell med helikopteret ved bunkersanlegg, tankbil etc. kan få store følger. I tillegg kan utlufting av gass fra fartøyets drivstofftanker være et potensielt fareområde. d. Røyking/bruk av åpen flamme (1) Uten helikopter om bord forbys røyking innenfor 15 meter fra hangarport når porten er åpen. Dette fordi drivstoff fyllestasjon til helikopter står like innenfor hangarporten. (2) Med helikopter i hangaren skal det være røykeforbud/forbud mot bruk av åpen flamme på helikopterdekk når hangarporten er åpen. Når helikopteret står på helikopterdekk er det forbudt å bruke åpen flamme eller røyke over le. På fregatt gjelder forbudet også aktre fortøyningsdekk, når en eller flere luker er åpne 5. Personellets bevegelse på flydekk Med hensyn til de faremomenter som er angitt i punkt 3. er det ingen unntak fra følgende regler: a. Hvis ikke green disc er innhentet fra flyger, må FDO innhente flygerens tillatelse før noen beveger seg innenfor helikopterets sikkerhetssone når motorene er i gang. Ingen må nærme seg eller forlate helikopteret uten FDO's tillatelse. b. Andre enn flydekksbesetningen og helikopterdetasjementet som skal på flydekk under helikopteroperasjoner skal eskorteres av en av flydekkbesetningen og må: Innhente FDO sin tillatelse. Ikke nærme seg flydekket aktenfra. Ikke bære lue eller noe løst utstyr. Bruke hørselsvern og vernebriller/visir. Være antrukket slik at armer og ben er tildekket. Være iført Nordkappdrakt eller flytevest. c. Ved for eksempel fotografering kan det gis tillatelse for personell å oppholde seg i 2-10

25 avstengt område. Dette skal klareres med skipssjef, FDO og flyger før personell beveger seg inn i disse områdene. d. Det er forbudt å bevege seg under rotordisken ved inn og utkobling av hovedrotor. 6. Passasjerer Passasjerer bør ikke gå inn eller ut av helikopteret mens hovedrotor er engasjert. Passasjerer skal ledsages av en av flydekksbesetningen over flydekk. Ved flygning over sjø, skal passasjerer til enhver tid ha godkjent bekledning iht pkt , uten flyteelement. I tillegg skal passasjeren ha manuell utløsbar flytevest til bruk i helikopteret, vernebriller og hørselvern. Lasting eller lossing av utstyr når rotorene er i bevegelse er en farlig operasjon, og skal kun utføres av personell tilhørende helikopterdetasjementet eller flydekksbesetningen. Flydekksbesetningen skal ha mulighet til å veie gods som skal transporteres med helikopter. 8. Transport av farlig gods med helikopter Ref bestemmelsene i AFJM Hangarport Hangarporten settes normalt i følgende posisjoner: a. Lukket ved: kai, nødlanding, havari og spesielle forhold som krever at utstyr og personell i hangar må beskyttes. b. Lukket ved operasjoner med redusert bemanning ved kai. c. I halvåpen posisjon ved normaloperasjoner. Hangarporten skal ikke sikres med stoppebolter under helikopteroperasjoner. 10. Foreign object damage (FOD) Når helikopterets motor er startet kan løse gjenstander suges inn i motorene og forårsake skade. Når rotoren er innkoblet vil rotorvinden normalt blåse alle løse gjenstander bort fra helikopteret langs med dekket. Imidlertid oppstår det av og til turbulensvirkning under rotorens arbeidsfelt og i nærheten av fartøysfremspring som kan løfte gjenstander. Enkelte helikoptertyper, bl.a. Lynx helikopteret, har mulighet til å ha hovedrotoren innkoplet med negativt løft. Rotorvinden kan da løfte løse gjenstander fra dekket. FOD vil hovedsakelig kunne forårsake følgende: Ved innsugning i flymotoren; forårsake større skade på kompressorskovlene. Forstyrre piloten. Skader på flydekkbesetningen. Skader på hoved eller halerotor. Før flygning starter, og landing skjer, skal alle dekk aktenfor brovingene sjekkes for FOD av flydekkbesetningen. 2-11

26 11. Fotografering a. Under nattforhold er det forbudt å bruke blitz. b. Brannsystemene i hangar på Nordkappklassen kan påvirkes av blitz. Her gjelder et generelt forbud mot bruk av blitz. 12. Bekledning flydekkspersonell Normal bekledning med Nordkappdrakt er den bekledning som gir best beskyttelse i en brannsituasjon. Hvis vanntemperaturen er 12 grader celsius eller høyere og lufttemperaturen er 18 grader celsius eller høyere kan skipssjefen tillate lett bekledning på helikopterdekk. a. Normal bekledning: Nordkappdrakt godkjent av FLO for helikopteroperasjoner. (Arktisk, Båtdrakt, Røykdykkerdrakt.). Alle på dekk skal benytte samme type. Flammesikre vernehansker (Nomex). Vernehjelm med innbygget mottakersett, hakestropp og klart/mørkt visir. Belte med redningsselekniv i slire. (Ikke FDO, FDA). b. Lett bekledning: Flammesikker dress (Nomex) godkjent av FLO for helikopteroperasjoner. Selvutløsende brannsikker redningsvest godkjent av FLO. Flammesikre vernehansker (Nomex). Fartøyssko med vernetupp. Ullundertøy. Vernehjelm med innbygget mottakersett, hakestropp og klart/mørkt visir. Belte med redningsselekniv i slire (Ikke FDO, FDA). Hvis ikke redningsvest er utstyrt med lys skal man i dårlig sikt eller ved nattoperasjoner være utrustet med nødblink (f.eks. Jotron) Aeronautiske publikasjoner og bestemmelser Fartøy med helikopterdekk skal ha aeronautiske publikasjoner og bestemmelser tilstrekkelig til planlegging og gjennomføring av helikopteroperasjoner i det aktuelle operasjonsområdet. Disse skal være tilgjengelig om bord i oppdatert/gyldig form når flyging pågår eller kan forventes. Siste versjon av følgende dokumenter: a. SAP 90 b. BML c. HFL 301-serien d. BFL e. HFL og 11 f. 337 skvadron Ordrebok for lufttjeneste g. Goodiebok 337 skvadronen h. AIP Norge (Gen./Enr., AD I, II, III og Sup.) i. Bestemmelser for Sivil Luftfart (BSL) D, F og G j. Regelverk For Lufttrafikktjeneste (RFL) 1 og

27 k. ICAO Annex 3 (Meteorologiske koder for flyværtjenesten) l. APP 2/MPP 2 Vol 1 og 2 (HOSTAC) m. OT&E/334 ordrebok n. HFL 75-1 o. SOP for sivile samarbeidspartnere 1. Ajourhold Aeronautiske publikasjoner og dokumenter skal rettes opp og holdes à jour etter retningslinjer gitt av utsteder for de respektive publikasjoner. Ansvarlig om bord er HKO. Publikasjoner som kun er tilgjengelige på internett og/eller militært nettverk må lagres på egnet harddisk/disk slik at de kan leses i frakoblet tilstand. 2. Værtjeneste Fartøy med helikopterdekk skal motta og holde à jour værkart, værvarsel, TAF og METAR som er nødvendig for flyoperasjoner. Fartøy og helikopter skal også rapportere værdata etter fastsatte retningslinjer hvor signifikante forandringer i været rapporteres til involverte enheter. 3. Aeronautiske kart Det skal alltid være relevante kart tilgjengelig for operasjonsområdet det skal flys i. Nasjonalt skal det som et minimum være tilgjengelig om bord følgende kart: a. 1 sett Low Flying Chart (LFC). Blad 1-3: Nord-Norge, Midt-Norge og Sør-Norge. Målestokk 1: b. 2 sett M 517 AIR. Blad Målestokk 1: c. 2 sett FLMA blad 1-4: Barentshavet, Norskehavet nord, Norskehavet syd og Nordsjøen i målestokk 1: d. 2 sett FLSB blad 1-3: Sør-Svalbard, Vest-Svalbard og Øst-Svalbard, målestokk 1: Kartene utgis av Forsvarets militærgeografiske tjeneste (FMGT) og kan bestilles gjennom SAP. Dersom fartøyet deployeres til andre operasjonsområder må en skaffe til veie flykart for de nye områdene Rapportering 1. Autorisasjon og loggføring Autorisasjon og loggføring av flyoppdrag, samt loggføring av flybesetningsmedlemmenes aktiviteter skal skje iht. BML. 2. Operative rapporter (OPSTAT HELO OPTASK AIR HELO) Når et helikopter embarkerer skal fartøyet sende OPSTAT HELO til operativ myndighet med gjenpart til respektive skvadroner/flotiljer (SJFFVP, Sjef KV) og andre fartøyer i operasjonsområdet. Hvis det blir endringer til OPSTAT HELO, for eksempel ved endring av debarkeringstidspunkt i forhold til ATO (evt. FORM GREEN ) og FORM BROWN, 2-13 (baksiden blank)

28 skal fartøyet sende OPSTAT HELO/CHANGE til operativ myndighet med gjenpart til aktuell sjef og andre fartøyer i operasjonsområdet (ref. APP-11). Daglig skal fartøyet også sende OPTASK AIR/HELO med detaljer om den planlagte flygingen fra fartøyet de neste 24 timer. I større maritime styrker ivaretas dette ansvaret normalt av en Helicopter Element Coordinator (HEC). OPTASK AIR HELO sendes fra fartøyet/styrken senest kvelden i forveien. Dersom det oppstår defekter i helikopteret eller ombord skal det sendes et OPSTAT DEFECT signal eller tilsvarende ved første anledning til operativ myndighet. Aktuell helikopterskvadron, aktuell sjef og andre samarbeidende enheter må være info adressater på signalet. Det er viktig at en melding om begrenset operativ tilgjengelighet sendes raskt med tanke på redningsberedskapen. 3. Hendelsesrapport Ved hendelser eller uhell ombord i forbindelse med helikopteroperasjoner hvor fartøyet eller fartøyets personell, HKO, FDO eller en annen av besetningen er involvert, skal Rapport om flyuhell, hendelse og dekksuhell (Bl ) fremsendes så snart som mulig etter uhellet. Dette kan gjøres elektronisk eller eventuelt pr signal. I tillegg skal det rapporteres i Safir. Ved hendelse/uhell vedrørende personell, utstyr tilhørende fartøyet eller i forbindelse med klargjøring til og avslutning av helikopteroperasjoner (for eksempel traversering) er FDO på vakt ansvarlig for fremsending av rapporten. Ved hendelser/uhell vedrørende helikopter, utstyr tilhørende helikopter eller personell i helikopter ved helikopteroperasjon er pilot ansvarlig for fremsending av rapporten. Fartøysjef helikopter rapporterer via REMEDY / BL3833 ihht HFL Fartøyet vil i slike tilfeller være å betrakte som en av Luftforsvarets flystasjoner. Rapporten skal sendes til Sjef Kysteskadren og Sjef KV. Gjenpart til: a. Flytryggingsinspektoratet på Rygge b. KNM Tordenskjold/TAS/Helo c. FLO/MARKAP d. FLO/LUFTKAP Oppsett for rapport følger i blankett Bl Elektronisk utgave av blanketten finnes også på Forsvarets intranettsider. Krav til flytjenestepersonell 0226 Krav til flytjenestepersonell og besetningen for øvrig For tjeneste om bord i fartøy med helikopterdekk kreves det at personell involvert i helikopteroperasjoner har inngående kjennskap til det materiell og utstyr de skal betjene, bestemmelser for dets bruk samt til de disipliner som inngår i vedkommende tjeneste om bord. Alle besetningene på helikopterbærende fartøy skal kontrolleres i tjenesten en gang i året (ref BFS ). Kontrollen innbefatter gjennomgang av utstyret som benyttes i tjenesten samt test av personellets faglige kvalifikasjoner. Under delmønstringen av helikoptertjenesten gjennomføres obligatorisk praktisk og teoretisk test (årlig utsjekk). 2-14

29 0227 Bruk av medisiner og alkohol Det er forbudt for helikoptertjenestepersonell i tjeneste å bruke medikamenter mot sjøsyke og allergiske sykdommer (overømfintlighetssykdommer). Bruk av medikamenter skal kun skje i samråd med lege. Helikoptertjenestepersonell som er under lege eller tannlegebehandling som kan gi uønskede reaksjoner (bedøvelse, medikamenter og lignende), skal ikke utføre tjeneste i forbindelse med helikopter før lege har erklært vedkommende skikket. Ingen som er involvert i helikopteroperasjoner må gjøre tjeneste når vedkommende er påvirket av alkohol, eller annet berusende middel, eller når vedkommende på grunn av sykdom, tretthet, nedsatt syn/hørsel/balansefunksjon eller av lignende årsak er uskikket til å utføre tjenesten på en betryggende måte. Personell som er involvert i helikopteroperasjoner skal ikke nyte alkohol i et tidsrom av 10 timer før flyging startes. Iht BML er promillegrensen på 0,2. Tjenesten regnes i denne forbindelse å ta til på ordren forberedende helikopterrulle Hviletidsbestemmelser for flytjenestepersonell Skipssjefen skal påse at flytjenestepersonell (ref 0208) ikke blir pålagt så lang arbeidstid at det går ut over lufttjenestens sikkerhet. (Ref: BML). Med bakgrunn i Skipssikkerhetsloven der det fremgår at militær sjøfart er unntatt arbeidsmiljøloven (AML) påhviler det enhver skipssjef å utarbeide lokale arbeidstidsbestemmelser tilpasset avdelingen, og de oppdrag de er pålagt å utføre. Skipssjefen skal sørge for at flytjenestepersonell får flytryggingsmessig tilfredsstillende hvile Krav til flytjenestepersonell Kravene til flytjenestepersonell som tjenestegjør i helikopteret reguleres av Luftforsvaret Krav til helikoptertjenestepersonell 1. Flydekksoffiser (FDO) a. Utvelgelse Skipssjefen velger ut kandidater til flydekksoffiserstjenesten fra de befal om bord han mener egner seg til stillingen. Kandidaten skal som minimum ha IMO 60 kurs før beordring til kurs. b. Kvalifikasjoner Det avholdes normalt et nasjonalt FDO kurs hvert år. Kurset blir ledet av TAS og er inndelt i tre deler: Del I Teori, brannvern og simulatortrening ved TAS og Sjøforsvarets sikkerhetssenter (SSS) på Haakonsvern. Del II Teori og Landingsøvelser. Del III Praktisk del om bord på helikopterbærende fartøy. FDO kandidatene som fullfører og består kurset blir tildelt FDO grad

30 Tabell 2-1. Nasjonale FDO grader Grad Kvalifikasjon Klarert for Under oppsyn av Mydighet som tildeler 3 Bestått nasjonalt kurs, med begrensninger. Alle flydekkoperasjoner under oppsyn. Generelle operasjoner FDO 2 eller 1. Våpenoperasjoner FDO 1. KNM Tordenskjold 2 Bestått norsk nasjonalt FDO kurs eller 1 Bestått FDO kurs grad 1. Alle flydekkoperasjoner med unntak av våpenoperasjoner som må foregå under oppsyn. Alle flydekkoperasjoner. FDO 1 for våpenoperasjoner eller drill. NIL KNM Tordenskjold KNM Tordenskjold c. Opprettholdelse av grader For å opprettholde status som FDO grade 1 og 2 er det satt kontinuitetskrav pr 3 måneder. Det er også krav til hvilken aktivitet som skal være gjennomført pr år. Minimumsaktivitet for 3 måneder: 1 Sortie med minimum 5 landinger. Kan erstattes med sortie i simulator på KNM Tordenskjold. To av årets fire 3 månedskrav kan gjennomføres i simulator. Minimumssaktivitet for 12 måneder: 40 landinger hvorav 10 landinger kan være erstattet med trening i simulator. Alle landingstyper for fartøystype man tjenestegjør på. Dag- og nattoperasjoner. 2 COD øvelser som FDO med "full ship action" og momenter for FDO, FDA, Sanitet og fartøyets røykdykkere. 2 VERTREP. 2 HIFR, kan utføres som "dummy HIFR" hvis ingen mulighet for "Live" gjennomføring. ELVA med "full ship action" og drop av minimum 5 flares. Gjennomføres pr fartøy besetning. Alle FDO, FDA, FDM skal delta. Hvis ikke minimumkrav for pr. 3 mnd. er oppfylt: settes status ned til grad 3 og oppøving gjennomføres under oppsyn av en FDO med grade 2 eller høyere. Minimumsaktivitet for 12 måneder må være fullført for å kunne gjennomføre re-utsjekk av KNM T/TAS/HELO. 2-16

31 Siste praksis i løpet av siste 4 år, men mangelfull praksis i løpet av siste 12mnd: Settes tilbake til grade 3. Oppnår grad 2 og 1 med tilstrekkelig praksis og etter vurdering av kontrollkommisjon. Ingen praksis i løpet av siste 4 år: Mister kvalifikasjonene. Må gjennomgå nytt FDO kurs for å kvalifisere seg på nytt. d. Årlig kontroll av flydekksoffiserer Minst 1 gang hver 12 måned skal det, i forbindelse med mønstring av helikoptertjenesten, arrangeres en skriftlig prøve som skal besvares uten bruk av hjelpemidler. Prøven vil inneholde spørsmål vedrørende; 1. Vanlige prosedyrer fastsatt for fartøystypen. 2. Nødprosedyrer for fartøystypen. 3. Luftfartøys/utstyrets begrensninger. 4. Annet som mønstringsteamet måtte bestemme. Årlig kontroll skal også omfatte en praktisk prøve i alle typer dekkslandinger, HIFR, RRR, VERTREP og nødprosedyrer under både dag- og nattforhold. Omfanget av standardprøven kan varieres etter mønstringsteamets skjønn, beroende på personellets erfaringsnivå og treningsstandard samt om vedkommende har tjenestegjort jevnlig eller har hatt opphold i sin tjeneste. Krav til bestått teoretisk prøve er satt til 70 %. Resultat av standardprøven påføres bedømmelsesskjema for FDO. e. Vurdering av faglig nivå Manglende faglige kvalifikasjoner som avdekkes gjennom prøver eller gjennom den daglige tjenesten skal bli gjort til gjenstand for vurdering av FDO'ens status, og forelagt kommisjonens formann. Vedkommende FDO bør gis rimelig anledning til å høyne sitt faglige nivå før fornyet prøve. Uteblir den nødvendige forbedring skal FDO-status vurderes og eventuelt endres i henhold til punkt 0230 f. f. Endring av FDO-status Alt personell som tilfredsstillende har gjennomgått nasjonalt FDO kurs og funnet skikket som FDO, oppnår FDO grad 2. FDO status kan senere oppgraderes, annulleres eller begrenses til grad 3. Bortsett fra ved manglende praksis, kan endring av FDO status bare gjøres av formann i kontrollkommisjonen etter tilrådning fra kontrollkommisjonens øvrige medlemmer. Annullering av FDO status er vanligvis endelig, men kan i særlige tilfeller tas opp til revurdering etter 2 år. Begrensning av FDO status kan iverksettes for FDO som bare anses for skikket til tjeneste under nærmere spesifiserte forhold. F.eks. kun operativ under dagforhold. Nedenfor gis en generell oversikt over forhold som kan føre til at FDO status blir tatt opp til vurdering og eventuelt endret. 1. Mangelfull ivaretakelse av flysikkerheten. Kontrollkommisjonen kan annullere eller begrense FDO status for FDO som begår alvorlige eller forsettelig brudd på bestemmelser om flysikkerheten eller gitte ordrer vedrørende helikoptertjenesten. 2. Mangelfulle kvalifikasjoner eller andre forhold som gjør en FDO uskikket for tjenesten 2-17 (baksiden blank)

32 3. At FDO viser mangelfull faglig dyktighet i sin tjeneste eller mangelfull evne til å gjennomføre de oppdrag han pålegges. 4. At FDO har vaner eller karaktertrekk/tendenser som gjør ham uskikket til fortsatt tjeneste. 5. Eget ønske om å slippe tjeneste som FDO. Hvis en FDO ønsker å bli tatt ut av tjenesten av helsemessige årsaker eller av andre grunner må saken gjennom vanlig administrativ behandling. For tildeling eller permanent endring av kontrollgrad skal en kontrollkommisjon nedsettes iht. BFS Flydekksassistent a. Utvelgelse Skipssjefen velger ut kandidater til flydekksassistenttjenesten fra de befal og matroser om bord han mener egner seg til tjenesten. Kandidatene velges ut med tanke på tidligere erfaringer, beordringsvarighet og tjenestestilling om bord. b. Kursinnhold Deltar på FDM-kurs men utdanningsløpet er som følger: Del I: Gjennomført og bestått FDM-kurs Del II: Opplæring i henhold til oppøvingsprogram (vedlegg A) og med erfaren FDA om bord. Del III: Bestått praktisk og teoretisk prøve, gjennomført av KNM Tordenskjold, gir operativ status. c. Årlig utsjekk FDA skal stille til utsjekk ved årlig mønstring av helikoptertjenesten. Personellet sjekkes ut av FDO instruktør, under utførelse av kontrollprøve for FDA. Praktisk og skriftlig. Krav til bestått teoretisk prøve er satt til 70 %. 3. Helikopterkontrolloffiser (HKO) I følge STANAG 1154 er det nasjonale myndigheter som avgjør hvordan tildeling og opprettholdelse av NATO helikopterkontrollgrader gjennomføres i den enkelte nasjon. I Norge er denne myndigheten tillagt KNM Tordenskjold. a. Utvelgelse Skipssjefen velger ut kandidater til helikopterkontrolloffiserskurset. KNM Tordenskjold vil gjennomføre intervju og tester av kandidatene. Disse testene gjøres i samarbeid med Luftforsvarets seleksjonssenter på Rygge. Kandidatenes navn, tjenestestilling samt tilbeordringsdato og antatt frabeordringsdato meldes inn til KNM Tordenskjold/TAS/ Helo. b. NATO kvalifikasjonskrav for maritime helikopterkontrollører Teoretiske og praktiske minimumskrav for å kvalifisere til NATO 2-18

33 helikopterkontrollørsertifikat er nedfelt i STANAG For å kvalifisere seg må kandidaten i praksis vise sin evne til å utøve sikker kontroll i henhold til kravene for den gjeldende kontrollgrad. Hensikten med standard kvalifikasjoner og grader er å ha et mest mulig likt og forutsigbart kompetansenivå på helikopterkontrollørene i maritime NATO-styrker. Det gjennomføres nasjonale HKO kurs ved KNM Tordenskjold avhengig av Sjøforsvarets behov. HKO kandidatene som fullfører og består det nasjonale kurset blir normalt tildelt NATO helikopter kontrollgrad CHARLIE. For tildeling eller permanent endring av kontrollgrad skal en kontrollkommisjon nedsettes iht. BFS c. Tildeling av NATO helikopter kontrollgrader For å kvalifisere seg for de forskjellige NATO helikopter kontrollgradene må kandidaten demonstrere sikre ferdigheter og holdninger under alle de forhold som er spesifisert for den enkelte grad. Dette skal demonstreres gjennom praktisk kontrollering både i simulator og live om bord på helikopterbærende fartøy. I tillegg testes de teoretiske kunnskapene som kreves for graden ved en skriftlig eksamen. Minimum teoretiske kunnskaper er listet opp under punkt f i avsnittet om skriftlig eller muntlig test. Krav til bestått skriftlig eksamen er 80 %. Tabell 2-2. NATO helikopter kontroll grader DELTA Antall kontrolltimer vil være avhengig av kandidatens evner til å utføre sikker kontroll, men minimum skal være 10 timer hvor minst 5 timer må være live. CHARLIE For å kvalifisere seg til Grad CHARLIE må DELTA kontrolløren vise evne til å utføre sikker kontroll ut ifra kravet til graden. Minimum kontrolltid er 10 timer som Delta kontrollør, hvor minst 5 timer må være live. BRAVO For å kvalifisere seg til Grad BRAVO må CHARLIE kontrolløren vise evne til å utføre sikker kontroll ut ifra krav til graden. Minimum kontrolltid er 15 timer som CHARLIE kontrollør, hvor minst 10 timer må være i en live taktisk situasjon. ALFA For å kvalifisere seg til Grad ALFA må BRAVO kontrolløren vise evne til å utføre sikker kontroll ut ifra krav til graden. Minimum kontrolltid er 20 timer som BRAVO kontrollør hvor minst 15 timer må være i en live taktisk situasjon. Uttrykket live kontroll refererer seg kun til kontroll av helikopter under Close og Loose oppdragsrelatert kontroll benyttet i sammenheng med en av de sikkerhetsrelaterte kontrollformene Positiv eller Advisory (ref AAP-49). Kontrollering under Broadcast kontroll er ikke definert som live kontroll i forbindelse med tildeling og opprettholdelse av NATO helikopter kontroll grader. Broadcast kontroll tid skal ikke føres i loggboken. 2-19