Møteinnkalling. Kommunalt råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunalt råd for funksjonshemmede Utvalg: Møtested: Omsorgsboligene i Marcus Thranes gt. 26 Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orienteringer: - Budsjett 2015, økonomiplan ved rådmann Robert Pettersen - Helse- og sosialtjenester i Rana kommune. Delrapport i kommunale omstillingsprosjekt 2014 ved helseog sosialsjef Kåre Nordnes. - Høringsforslag, lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig ved Sveinung Haugen. Eivind Nicolaysen Leder Rune Svelle Sekretær -1-

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Godkjenning av innkalling og saksliste Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 12/14 PS 13/14 PS 14/14 Referatsak Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid, detaljplan for Strandgata 23, 25 og 27 Politiske saker Høringsforslag, lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig Helse- og sosialtjenester i Rana kommune. Delrapport i kommunens omstillingsprosjekt / / /1352 Innhold Lukket Arkivsaksnr -2-

3 PS12/14Referatsak -3-

4 Sivilingeniør Jan Kåre Michalsen AS 2 0 UKT2014 L=y-.t.,'(...ez. Dato: 16. oktober 2014 Dok.navn: melding om oppstart Saksbehandler: jkm Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid, detaljplan for Strandgata 23, -25 og -27, av eiendommene 20/65/1641 og 20/449, 20/450 og 20/451 i Rana kommune. Sivilingeniør Jan Kåre Michalsen AS oversender på vegne av RBH Bygg AS, en orientering om at det ønskes utarbeidet forslag til detaljplan for ovennevnte eiendom. Undertegnede er engasjert for å utarbeide planen. Planområdet ligger like utenfor sentrumsgrensen for detaljhandel i Mo i Rana. Gjeldende reguleringsplan 2065 har formål forretning/kontor. I den senere tid er forretnings- og kontorbygg ombygd til bygninger med leiligheter i denne gaten. Figl.Plangrense Formålet med planen: På eiendommene Gnr.20, Bnr.449, 450, 451 og 65.f.nr 1641 ønsker forslagsstiller å endre formål på eksisterende reguleringsplan 2065 med formål forretning/kontor til også å omfatte boligformål. I forhold til gjeldene reguleringsplan Plan 2065 Mo, ønsker forslagsstiller følgende endringer; Jan Kåre Michalsen telefon jan.kare.michalsengpronet.no Postadresse: postboks 335, 8601 Mo i Rana Besøksadresse: Lars Meyersgt.3, 2.eta sje

5 Sivilingeniør Jan Kåre Michalsen AS Endring1:Utnyttelsesgrad endres fra maksimalt BYA 40 % til vesentlig høyere utnyttelsesgrad. Dette vil bli tallfestet senere i planprosessen. Endring2: Takform endres fra skråtak til mulighet for også kunne bygge med flate tak. Endring3: Bestemmelse av gesimshøyde økes i forhold til gjeldene plan. Maksimal antall etasjer (3 + sokkel) samt byggehøyde og mønehøyde beholdes (14,5 m). Høydene angis i kotehøyder. Endring4; Formål forretning/kontor til forretning/kontor/bolig Forslagsstiller ønsker god kvalitet på uteoppholdsarealene som er planlagt med mer enn minimums areal på 20 % av bruksarealet. Arealene blir angitt i privat og felles areal. Forslagsstiller har engasjert arkitekt for å få gode forslag til utforming og utnyttelse. Det er ønskelig fra forslagstillerens side, at planbestemmelsene gir rom for forskjellige takformer og etasjehøyder. Takformen må sees i sammenheng med skyggevirkning og solinnfall på nabotomtene. Fig2.0versikt Overordnedeføringer: Kommunedelplan for Mo og omegn og Kommuneplan for Rana-Delplan Byutvikling. Planområdet ligger her innenfor område boligbebyggelse. Når det gjelder sentrumsnære boliger har delplanen en konkretisert målsetting: Kommunen skal ha en positiv holdning til å dekke deler av boligbehovet ved fortetting og sanering i sentrale områder. Det må stilles kvalitetskrav til bomiljøet for å unngå forslumming. Siden man ikke har hjemmel til å bestemme hvem som bor i de ulike områdene, må man ta høyde for at det kan bli boende barn også i de mest sentrale og minst egnede boligene. Noen konkrete kvalitetskrav er formulert i kapittelet. Økning av antallet boliger i og rundt sentrum innebærer et enda sterkere krav til at eksisterende parker og grøntarealer må bevares og eventuelt styrkes og videreutvikles. I den mest sentrale delen av sentrumskjernen må det ikke tillates nye boliger. Planområdetsbegrensning: Både forslagsstiller og kommunen har vurdert at planene ikke utløser krav om konsekvensutredning i Forskrift om konsekvensutredning (KU) 3d. Kriterier i forskriftene 4, er vurdert. Kriteriene gjelder avklaring av «vesentlige virkninger for miljø og samfunn». Planbeskrivelse: Bygget planlegges med leiligheter i 3 etasjer. Til sammen er det planlagt leiligheter. I kjelleretasjen er det planlagt garasje og en del boder. Bygget skal ha universell utforming og vil ha heis til hver etasje og kjeller. Felles adkomst med bil til parkering og garasjer, skal bygges mellom Strandgata 25B og Strandgata 27. I planbeskrivelsen skal følgende momenter beskrives; Jan Kåre Michalsen telefon [email protected] Postadresse: postboks 335, 8601 Mo i Rana Besøksadresse: Lars Meyersgt.3, 2.etasj e

6 Sivilingeniør Jan Kåre Michalsen AS Beskrivelse av strøkets karakter. Hvilke bygningstyper er i området i dag? Hvilke takforrner har disse bygningene? Hvordan er utearealene utformet med hager og beplanting? Det skal gis en vurdering av prosjektet i forhold til disse temaene. Byggegrunn og geoteknikk, utforming av tomt og ny avkjørsel. Trafikkforhold, adkomst og parkering. Gjesteparkering og felles uteoppholdsareal. Byggets høyde og takform. Skygge og sol på naboeiendomrner på grunn av byggets utforming. Beskrivelse av garasjeanlegg under terrengnivå. Bo-kvalitet ut fra hvilke aldersgrupper som kan bebo leilighetene. Planbeskrivelsen skal si noe om avstander til butikker, lekeplasser, parker og friområder. Universell utforming av leilighetene og heis fra parkeringsareal i kjeller. Planprosessen: Det ble avholdt oppstartmøte mellom grunneier og Rana kommune den og I møtet ble det avklart at planen ikke vil kunne ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn og dermed utløses ikke krav om planprogram etter plan- og bygningslovens 4-1 og konsekvensutredning etter 4-2. Det ble heller ikke stilt krav om politiske avklaringer forut for planarbeidet. Planarbeidet ble meldt igangsatt i Rana Blad og på Rana kommune sin hjemmeside den Statlige instanser, andre berørte, samt tilgrensede naboer blir tilskrevet med brev med frist til uttalelse den Planen utarbeides januar Planforslag oversendes Rana kommune for behandling i MPR i februarimars Det tas sikte på at Rana kommune legger saken ut til offentlig ettersyn april Vedtak i kommunestyret forventes juli Medvirkning: Medvirkning skal ivaretas gjennom de formelle skritt i planprosessen. I tillegg vil det legges opp til befaring i området om det fremkommer interesse for dette underveis i prosessen. Eventuelle merknader og kommentarer til det forestående planarbeidet undertegnede innen overbringes Med vennlig hilsen Jan Kåre Michalsen Sivilingenior Jan Kre Michalsen AS Jan Kåre Michalsen telefon jan.kare.michalsengpronet.no Postadresse: postboks 335, 8601 Mo i Rana Besøksadresse: Lars Meyersgt.3, 2.etasje

7 Sivilingeniør Jan Kåre Michalsen AS Adresseliste: RANA KOMMUNE, Pb 173, 8601 Mo i Rana, Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø NORDLAND FYLKESKOMMUNE, 8048 Bodø DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP, HELGELANDSKRAFT AS Barnerepresentant i MPR - Rana kommune. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Mo Fjernvarme AS NVE Norges Vassdrags- og Energidirektorat Rana Eldreråd v/omsorgsavdelingen Rana Kommune Rana kommunale råd for funksjonshemmede v/ Miljøterapeutisk avd. Rana trafikksikkerhetsutvalg (RTU) v/ Mo Bydrift Servicesenteret for Telenor [email protected] [email protected] nordland.fylkeskommunenfk.no [email protected] firmaposthelgelandskraft.no mofjernvarmemip.no [email protected] Naboer /65/40 ROY EIENDOM AS, POSTBOKS 1, 8601 MO 1RANA 20/65/223 HANSEN, MARIT BJERKAN, STRANDGATA 30, 8622 MO I RANA 20/65/371 LIAN, LAILA SYNNØVE, THORA MEYERSGATE 29, 8622 MO 1RANA 20/65/371 LIAN, ØISTEN ARNE, TORA MEYERSGATE 29, 8622 MO 1RANA 20/268 JERNBANEVERKET, POSTBOKS 4250, 2308 HAMAR 20/452/0/1 SVALENG, MARIT, ERTSVEIEN 10,8616 MO I RANA 20/452/0/1 ULRIKSEN, ROGER, ERTSVEIEN 10,8616 MO 1RANA 20/452/0/2 BANG, ARNFINN OLAF, STRANDGATA 1, 8622 MO I RANA 20/452/0/2 BANG, RUTH, STRANDGATA 1, 8622 MO 1RANA 20/452/0/3 HAUGSJORD, ERNA IRENE, STRANDGATA 21, 8622 MO 1RANA 20/452/0/4 ANDERSEN, ELSE-MARIE LØKÅA, STRANDGATA 21, 8622 MO 1RANA 20/452/0/4 ANDERSEN, PETER MARTIN, STRANDGATA 21, 8622 MO I RANA 20/452/0/5 SVARHOLT, ELLA KRISTINE, STRANDGATA 21, 8622 MO I RANA /0/6 ULRIKSEN, JACK, STRANDGATA 21, 8622 MO I RANA /0/6 UNHJEM, ELISABETH, STRANDGATA 21, 8622 MO 1RANA 20/452/0/7 OLSEN, FRITHJOF MATHIAS, STRANDGATA 21, 8622 MOI RANA 20/452/0/7 OLSEN, RUTH ALFRIDA, STRANDGATA 21, 8622 MO I RANA 20/452/0/8 SØRVOLLEN, KRISTEN, STRANDGATA 21, 8622 MO I RANA 20/452/0/8 SØRVOLLEN, ODDLAUG W, STRANDGATA 21, 8622 MO I RANA 20/452/0/9 ULRIKSEN, ANNY HELENE, STRANDGATA 21, 8622 MO I RANA 20/452/0/9 ULRIKSEN, ROAR, STRANDGATA 21, 8622 MO I RANA 20/460/0/1 SLETTBAKK, RUNE, POSTBOKS 1405, 8601 MO 1RANA 20/460/0/2 JOHANSEN & MICHALSEN AS, POSTBOKS323, 8601 MO I RANA 20/462 ROY EIENDOM AS, POSTBOKS 1, 8601 MO I RANA 20/737 GRØNFJELL, INGER LISE, STRANDGATA 23, 8622 MO I RANA 20/784 NILSSEN, OVE, THORA MEYERSGATE 25, 8622 MO 1RANA 20/784 NILSSEN, SIV, THORA MEYERSGATE 25, 8622 MO 1RANA 20/882 BOTTOLFSEN, GUNNVALD, STRANDGATA 32, 8622 MO I RANA 20/942 ELMAS AS, POSTBOKS 104, 8622 MO 1RANA Kopi: RBH BYGG AS ved TOR HELGE NORDVANG 8622 MO 1RANA Jan Kåre Michalsen Postadresse: postboks 335, 8601 Mo i Rana 2.etasje telefon jan.kare.michalsengpronet.no Besøksadresse: Lars Meyersgt.3,

8 Arkiv: L70 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Sveinung Haugen Høringsforslag, lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helseog omsorg 21/ Eldrerådet 12/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 13/ Rådmannens innstilling 1. Forslag til forskrift om tildeling av kommunal bolig i Rana kommune legges ut til offentlig høring. Høringsperioden er fire uker fra kunngjøring. 2. Etter offentlig høring av forslaget legges saken fram for sluttbehandling av kommunestyret, med vurdering av evt. høringsinnspill. Sakens innhold. Tidligere vedtak Saken omhandler lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig. Rana kommune har i dag ingen egne, felles bestemmelser for slik boligtildeling. Praksis i dag er at ulike fagenheter tildeler bolig etter skrevne eller uskrevne interne retningslinjer, utarbeidet av enhetene selv. Forskriften som behandles her har til formål å legge til rette for at personer som faller inn under nærmere definerte målgrupper (jfr. 4 og 10 i forslag til forskrift) kan få leie/disponere egnet kommunal bolig. Forskriften skal også bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunal bolig, bl.a. ved å sørge for en mest mulig lik praksis ved behandling av søknader, samt styrket klageadgang i saker som omhandler tildeling av bolig. For administrasjonen vil forskriften være et verktøy som gir økt kvalitet i saksbehandlingen, samt at den gir mulighet for bedre styring, prioritering og oversikt over bruken av kommunal bolig som ett av flere boligsosiale virkemidler. I tillegg til at forskriften angir bestemte målgrupper for tildeling av bolig, er det i 5 og 11 gitt et sett av grunnkrav som søkere må oppfylle ved tildeling. Disse omhandler helsemessige- og sosiale forhold hos søker/søkers husstand, samt nåværende bosituasjon hos søker. Samlet sett skal bestemmelsene bidra til forsvarlig likebehandling av søkere. Behovet for egne retningslinjer for tildeling av kommunal bolig er presentert i Boligpolitisk plan for Rana kommune , k.sak 99/2012, der egen sak om kommunal forskrift er bebudet. Kommunestyret har gjennom sitt vedtak av planen bestemt at tildeling av kommunalt disponert bolig skal skje i henhold til egen forskrift, jfr. særlig delmål 2.1 og 2.4 i planens handlingsdel: -8-

9 Til delmål «Flere vanskeligstilte skal bli selvhjulpne og bosatt i ordinært boligmarked» - er bl.a. følgende tiltak beskrevet: «Nye kriterier for tildeling av kommunal bolig med krav til forpliktende samarbeidsavtaler mellom leietaker og kommunen som utleier. Krav til oppfølging i bolig tydeliggjøres, og stiller krav både til leietaker og kommunen som tjenesteyter». Til delmål «Kommunalt disponerte boliger skal forbeholdes de mest vanskeligstilte på boligmarkedet», er egen forskrift eksplisitt nevnt som ett av flere tiltak: «Vedta egen forskrift som angir tydelige kriterier for tildeling, og som gir grunnlag for riktig prioritering. Kommunal bolig er et knapphetsgode som forbeholdes personer uten mulighet til å skaffe egen bolig, eller tildeles som en vesentlig forutsetning for et helhetlig hjelpetilbud. Egen sak legges fram for kommunestyret». Administrative retningslinjer for dette området vurderes ikke å være tilstrekkelige. Tildeling av kommunal bolig er ikke særskilt regulert i lov, og formelt ligger det derfor til kommunestyret selv å vedta retningslinjer som omhandler denne type rettighet for kommunens innbyggere, jfr. kommunelovens 6. Etter offentlig høring av forslaget legges saken fram for behandling av kommunestyret, med vurdering av evt. høringsinnspill. Forskriften innebærer ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen, og behandling i andre utvalg enn kommunestyret er derfor formelt ikke påkrevd. Siden formannskapet vil være klageorgan i saker etter denne forskriften, legges saken etter høringen likevel også fram til behandling her, i tillegg til hovedutvalg for helse og omsorg. Nærmere om bakgrunn for saken I fagdelen til Boligpolitisk plan er behovet for å få på plass nærmere retningslinjer for tildeling av kommunal bolig begrunnet slik: «Selv om kommunal bolig ikke er en juridisk rettighet, er tildeling av kommunal bolig å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Flere kommuner har med bakgrunn i dette vedtatt egne forskrifter som regulerer kriterier for tildeling, klageadgang mv. Rana kommune har en noe blandet praksis på området, og det er behov for å klargjøre denne av hensyn til både publikums og organisasjonens behov for tydeligere kriterier. I forbindelse med planarbeidet er det derfor utarbeidet et forslag til retningslinjer på området som omfatter både omsorgsboliger og gjennomgangsboliger. Forslag til retningslinjer i form av egen kommunal forskrift vil bli lagt fram som egen sak for kommunestyret». Rana kommune er ikke alene om å ha behov for å tydeliggjøre og forbedre sin praksis på området. I arbeidet med forslaget til forskrift som legges fram her, har en sett hen til en rekke tilsvarende forskrifter som andre kommuner har vedtatt de senere årene. Innholdsmessig er disse relativt like, og forslaget som her presenteres skiller seg også lite fra andre kommuners forskrifter på området. Arbeidet med forskriften er gjennomført av en tverrfaglig arbeidsgruppe fra ulike fagenheter som er involvert i kommunens boligarbeid. Forslaget er også lagt fram for kommunens juridiske avdeling. Side 2 av 7-9-

10 Kort om den enkeltes rett til kommunal bolig Kommunal bolig er ingen juridisk rettighet, og normalt vil den enkelte innbygger ha et personlig ansvar for å skaffe seg bolig. Likevel stilles det visse krav til kommunens aktivitet og medvirkning til at det skaffes tilrettelagte boliger, og at vanskeligstilte skal kunne bo, bl.a. i Lov om helseog omsorgstjenester, og Lov om sosiale tjenester i Nav i. Sistnevnte inneholder også bestemmelser om kommunens plikt til midlertidige botiltak ved akutte situasjoner (nødbolig - ofte på pensjonat, campinghytte o.l. - med botid vanligvis inntil tre mnd.). Kommunen har selv tre hybler på Liengbakken bofellesskap som er tiltenkt dette formålet. Kravet til kommunens medvirkning må i denne sammenheng primært forstås som en generell bestemmelse - eksempelvis i forbindelse med kommunal planlegging og reguleringsarbeid - og ikke som en materiell rettighet som gir individuell rett til bolig. Samtidig påhviler det sosialtjenesten i NAV en plikt til å gi individuell råd og veiledning med tanke på å sikre den enkeltes bosituasjon. Ofte må dette skje i nært samarbeid med andre kommunale fagenheter. Erfaringsvis løses ikke alle vanskeligstiltes boligbehov i privat marked. Til det er det for mange som er marginalisert og stigmatisert i en tøff konkurranse i boligmarkedet. Mange vil være i uavklarte situasjoner - for eksempel knyttet til inntekt eller trygdeytelser - som kan gjøre det tidkrevende å følge opp og finne permanente løsninger for. Andre vil være i en situasjon med et mer varig behov for tilrettelagt bolig med tjenestetilbud. Kommunal bolig er derfor et svært betydningsfullt velferdsgode, og danner et også et sentralt grunnlag for den enkeltes mulighet for samfunnsdeltakelse, rehabilitering, livskvalitet mv. Rana kommune disponerer i dag ca. 550 boliger (medregnet nye omsorgsboliger i Mobekken, ferdigstilt oktober 2014), fordelt på ulike målgrupper. Kommunen mottar flere søknader om bolig enn hva som er mulig å imøtekomme. Det er derfor behov for å foreta en streng prioritering der det legges vekt på de kvalifiserte søkernes ulike behov - jfr. også omtale under om grunnkrav for tildeling ( 5 og 11), samt bestemmelser om prioritering av søkere ( 19). Tildelingsavgjørelsen er å anse som et enkeltvedtak, og gir søker klageadgang. Vedtaket om tildeling av kommunal bolig må sies å kunne bety svært mye for den enkelte søker. Behovet for at forvaltningslovens saksbehandlingsregler gis tydeligere anvendelse er derfor fremtredende. Ved å supplere med egen forskrift blir søkers rettssikkerhet ytterligere styrket. I forslaget til lokal forskrift slås det fast at kommunale boliger skal være et sikkerhetsnett, og for mange som tildeles bolig vil denne være å anse som en midlertidig, tidsavgrenset løsning. Samtidig tas det høyde for at personer med omfattende og varige omsorgsbehov gis nødvendig trygghet for egen bosituasjon, ved at det i slike tilfeller kan tilbys tidsuavgrensede leieavtaler. Forskriften stiller i visse tilfeller krav om at leietaker skal motta nærmere bestemte oppfølgingstjenester, som vilkår for tildeling. En ønsker med dette bl.a. å sikre at avvik fanges opp og følges opp så tidlig som mulig, til beste for både leietaker og kommunen som utleiepart. Implisitt ligger en klar forventning om at kommunen faktisk tilbyr slike tjenester, dog med den begrensning som følger av særlovgivning for tildeling av slike tjenester. Et positivt vedtak om tildeling av bolig anses oppfylt når konkret bolig er tildelt, og leiekontrakt er inngått. I de fleste saker vil søkere som fyller vilkår for tildeling settes på venteliste, inntil ledighet i passende bolig. Side 3 av 7-10-

11 Om innholdet i forskriften - målgrupper og grunnkrav for tildeling Forslag til forskrift gjør en viss differensiering av målgrupper og grunnkrav for tildeling av hhv omsorgsboliger og andre utleieboliger (gjennomgangsboliger). De mest sentrale bestemmelsene i forslaget gjengis direkte i saksframlegget her: Målgruppe for omsorgsboliger ( 4): Omsorgsboliger er et tilbud til personer som på grunn av alder, helse, funksjonshemming, mv har et omfattende behov for en tilrettelagt bolig med hjemmebaserte helseog omsorgstjenester i, eller i nær tilknytning til boligen, og som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Boligene kan være frittstående eller inneha fellesskapsløsninger, og kan ha tilknyttet bemanning hele, eller deler av døgnet. Omsorgsboliger kan tilbys personer som ikke selv eller ved hjelp av annen offentlig boligbistand greier å skaffe seg egnet bolig. Grunnkrav for tildeling av omsorgsbolig ( 5): Søker må ha lovlig opphold i Norge og ha folkeregisterregistrert adresse i Rana kommune siste to år forut for søknad, med mindre særlige forhold kan dokumenteres. Søker må være fylt 18 år. Det kan gjøres unntak fra kravet om alder i særskilte tilfeller. Mulighet for fortsatt å bo i opprinnelig hjem med bistand fra hjemmebaserte tjenester skal være prøvd ut, og vurdert som utilstrekkelige for å ivareta søkers behov. Søker er ikke i stand til å ivareta seg selv i sitt eget hjem med tilpasning av tjenester. Nåværende bolig er utformet på en måte som gjør det vanskelig for søker å bo der, og utbedring eller endring i boligen anses å være en urimelig løsning. Søker anses å ha urimelig store vansker med å skaffe seg egnet bolig i ordinært boligmarked. Tjenestetilbudets innhold og omfang følger av egne vedtak som fattes av ansvarlig fagavdeling. Målgruppe - gjennomgangsboliger for vanskeligstilte ( 10): Målgruppen for gjennomgangsboliger er personer som ikke selv, eller ved hjelp av annen offentlig boligbistand, greier å skaffe seg egnet bolig. Dette vil vanligvis gjelde personer som på grunn av helse, funksjonshemming, økonomiske eller sosiale årsaker har behov for midlertidig bolig, og som etter en konkret faglig vurdering anses å ha urimelig store vansker med å skaffe seg alternativ bolig selv. Flyktninger som førstegangsbosettes av Rana kommune i tråd med bosettingsvedtak fattet av kommunestyret tildeles kommunal bolig eller annen bolighjelp, så framt de ikke anses å ha mulighet til å skaffe bolig på egen hånd. Grunnkrav for tildeling av gjennomgangsbolig for vanskeligstilte ( 11): Søker må ha lovlig opphold i Norge og ha folkeregisterregistrert adresse i Rana kommune siste to år forut for søknad, med mindre særlige forhold kan dokumenteres. Krav til botid gjelder ikke flyktninger ved første gangs bosetting i kommunen. Søker skal som hovedregel være fylt 18 år. Ved unntak skal dette gjøres i samråd med foresatt eller barnevernet. Søker er uten selvstendig bolig, eller mangler bolig etter utskriving fra institusjon, eller løslatelse fra fengsel. Søker bor med tidsavgrenset leiekontrakt uten rett til fornyelse, og det er mindre enn seks måneder igjen av leietiden. Søker har på grunn av helsemessige eller sosiale problemer et særlig behov for endring av nåværende boforhold. Side 4 av 7-11-

12 Søkers nåværende bolig vurderes som helsefarlig for søker, eller søkers barn. Søker anses å ha urimelig store vansker med å skaffe seg alternativ bolig selv. Søker kan godtgjøre at forsøk over tid på å skaffe alternativ bolig ikke har ført fram. Oppfølgning gjennom tjenestetilbud ( 12): Det forutsettes at søkere som etter en konkret faglig vurdering anses å ha behov for oppfølging av tjenesteapparatet for å mestre sin bosituasjon inngår forpliktende samarbeid med tjenesten om dette ved aksept av bolig. Oppfølging kan også ha som siktemål å bistå søker med å skaffe annen bolig i løpet av leieperioden. Tildelingspraksis i dag Flere kommunale enheter tildeler i dag kommunalt disponerte boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet: Omsorgskontoret, Miljøterapeutisk avdeling, Flyktningetjenesten, samt boligseksjonen i Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. I tillegg foretar Rana kommunes boligstiftelse (i praksis boligkontoret) selv tildeling av egne boliger i hht egne vedtekter, av og til i samarbeid med helseog sosialavdelingen og NAV. For Eldres borettslag er omsorgskontoret gitt tildelingsmyndighet, i tråd med borettslagets egne vedtekter. Tjenesteboliger tildeles som et personalpolitisk virkemiddel etter interne retningslinjer, og omfattes ikke av forslag til forskrift som legges fram her. Knapphet på boliger gjør at alle enheter generelt utøver en streng prioritering ved tildeling av boliger. For enkelte enheter er det utarbeidet egne «regelsett» som ligger til grunn for tildeling. Eksempelvis har rustjenesten utarbeidet interne retningslinjer, som for en stor del er sydd over samme lest som forskriften som her legges fram. En kritikk mot dagens praksis er at den enkelte søker i for liten grad gis innsyn i hvilke kriterier kommunen legger til grunn for tildeling, at kriterier ikke er ensartet mellom ulike avdelinger, samt at en ikke i tilstrekkelig grad følger forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Den enkeltes adgang til å klage på vedtak er dermed svekket. I tillegg kan dagens praksis utilsiktet medføre at andre boligsosiale virkemidler ikke blir sett godt nok i sammenheng ved behandling av den enkelte søknad. Administrativt delegeringsreglement er for tiden under revisjon. I dagens reglement er tildeling av boliger til særlige målgrupper delegert til fagsjefer innen eget område i helseog sosialavdelingen, samt til egen inntaksnemnd i omsorgsavdelingen. Av hensyn til at kommunen kan organisere sitt boligarbeid og eierskap på ulikt vis i framtida bemerkes det her at det ikke anbefales at forskriften gir nærmere angivelse av ansvar og myndighet - ut over den adgangen rådmannen gis til videredelegering. Spesifisering av slik myndighet vil følge av delegeringsreglement. Kommunal forskrift. Om behandlingsmåten Framgangsmåte for vedtak om kommunal forskrift følger av Forvaltningslovens bestemmelser i kap. VII, herunder utredningsplikt, forhåndsvarsel og uttalelser fra interesserte, samt formkrav og kunngjøring. Etter offentlig høring av forslaget legges saken fram til sluttbehandling i kommunestyret, med vurdering av evt. høringsinnspill. Vedtatt forskrift settes i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer, fortrinnsvis etter publisering i Norsk Lovtidend. Side 5 av 7-12-

13 Vurdering Forskriften som her legges fram anses å bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunal bolig. Forskriften legger til rette for en mest mulig lik praksis ved behandling av søknader, samt at det gis tydelig klageadgang på kommunens beslutninger om boligtildeling. For administrasjonen vil forskriften være et verktøy som gir økt kvalitet i saksbehandlingen, samt at den gir mulighet for bedre styring og oversikt over bruken av kommunal bolig som virkemiddel. Forskriften anses å være anvendelig uavhengig av eierskap til boliger som kommunen i dag eller i framtiden har tildelingsrett til, samt til hvordan forvaltningen organiseres. Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Sveinung Haugen Prosjektleder, boligpolitiske tiltak Vedlegg: 1 Høringsforslag, lokal forskrift om tildeling av kommunal bolig Side 6 av 7-13-

14 Note med sentrale lovbestemmelser om boliger og botilbud for vanskeligstilte på boligmarkedet i LOV Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m (helseog omsorgsloven) 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. LOV Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Side 7 av 7-14-

15 Forskrift om tildeling av kommunal bolig Høringsutkast pr. 3. oktober 2014 Vedtatt av Rana kommunestyre: Trer i kraft: Endret: Oktober

16 Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av kommunestyret i Rana den: xx.xx.xxxx Endret: Oktober 2014 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser Formål Kommunale boliger Virkeområde... 3 Kapittel 2. Omsorgsboliger - Målgruppe og tildelingskriterier Målgruppe for omsorgsboliger Grunnkrav for tildeling av omsorgsbolig Nåværende boforhold ved søknad om omsorgsbolig Inntekt og formue ved søknad om omsorgsbolig Uoppgjort gjeld og mislighold av husleie Tidligere tilbud om omsorgsbolig... 5 Kapittel 3. Gjennomgangsboliger for vanskeligstilte Målgruppe og tildelingskriterier Målgruppe - gjennomgangsboliger for vanskeligstilte Grunnkrav for tildeling av gjennomgangsbolig for vanskeligstilte Oppfølgning gjennom tjenestetilbud Nåværende boforhold ved søknad om gjennomgangsbolig Inntekt og formue ved søknad om gjennomgangsbolig Uoppgjort gjeld og mislighold av husleie ved søknad om gjennomgangsbolig Tidligere tilbud om gjennomgangsbolig... 7 Kapittel 4. Saksbehandling og tildeling av bolig Søknad Vedtak Prioriteringer av søkere Fornyelse av leiekontrakt Depositum og innskudd Søknad om bytte av bolig Omgjøring av vedtak Klageadgang Avgjørelsesmyndighet Utfyllende bestemmelser Informasjon om ulike botiltak, saksgang mv Ikrafttredelse... 9 Side 2-16-

17 Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av kommunestyret i Rana den: xx.xx.xxxx Endret: Oktober 2014 Forskrift om tildeling av kommunale boliger i Rana kommune. Høringsutkast Fastsatt av kommunestyret i Rana xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6 i. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Retningslinjene her har til formål å legge til rette for at personer som faller inn under nærmere bestemte målgrupper kan få leie egnet kommunal bolig. Retningslinjene skal også bidra til økt rettssikkerhet for søkere til kommunal bolig. Å skaffe seg bolig er i utgangspunktet et privat ansvar, og kommunal bolig er ingen lovfestet rettighet. Kommunalt disponerte boliger skal være et virkemiddel for å bistå særskilt vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen plikter å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. ii 2. Kommunale boliger Med kommunale boliger menes her alle boliger som kommunen disponerer for tildeling til privatpersoner. Dette kan være boliger som eies av kommunen selv, eller av stiftelser, organisasjoner og private som har inngått avtale om kommunal tildelingsrett. Innskuddsleiligheter med kommunal tildelingsrett, slik som i Eldres borettslag og Sentrumsgården, benevnes i denne sammenheng også som kommunal bolig. For boliger som eies av andre enn kommunen kan i tillegg egne vedtekter gjøres gjeldende. I retningslinjene skilles det mellom to hovedtyper kommunal bolig: Omsorgsboliger for eldre og andre grupper med særlige tjenestebehov og behov for tilpasset bolig, f.eks. personer med psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser, funksjonshemminger, eller personer med andre særlige behov for helseog omsorgstjenester. Gjennomgangsboliger for personer som er i en midlertidig, vanskeligstilt situasjon pga helsemessige eller sosiale forhold. 3. Virkeområde Bestemmelsene her legges til grunn for tildeling og søknadsbehandling for kommunale boliger i Rana kommune. Kommunal bolig tildeles søkere som er uten fast bopel eller egnet bolig, og som er uten mulighet til å skaffe seg alternativ bolig selv. Forskriften gjelder boforhold som har sin forankring i avtale om bruksrett til husrom mot vederlag, jf. husleieloven 1-1, samt for innskuddsleiligheter nevnt i 2. Forskriften gjelder ikke tildeling av bolig til personalformål, opphold i institusjon, midlertidig botiltak i henhold Side 3-17-

18 Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av kommunestyret i Rana den: xx.xx.xxxx Endret: Oktober 2014 til i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 (midlertidig opphold på pensjonat o.l.), eller der behandling er det vesentlige i avtaleforholdet. Kapittel 2. Omsorgsboliger - Målgruppe og tildelingskriterier 4. Målgruppe for omsorgsboliger Omsorgsboliger er et tilbud til personer som på grunn av alder, helse, funksjonshemming, mv har et omfattende behov for en tilrettelagt bolig med hjemmebaserte helseog omsorgstjenester i, eller i nær tilknytning til boligen, og som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Boligene kan være frittstående eller inneha fellesskapsløsninger, og kan ha tilknyttet bemanning hele eller deler av døgnet. Omsorgsboliger kan tilbys personer som ikke selv eller ved hjelp av annen offentlig boligbistand greier å skaffe seg egnet bolig. 5. Grunnkrav for tildeling av omsorgsbolig Følgende kriterier vektlegges ved tildeling av omsorgsbolig: Søker må ha lovlig opphold i Norge og ha folkeregisterregistrert adresse i Rana kommune siste to år forut for søknad, med mindre særlige forhold kan dokumenteres. Søker må være fylt 18 år. Det kan gjøres unntak fra kravet om alder i særskilte tilfeller. Mulighet for fortsatt å bo i opprinnelig hjem med bistand fra hjemmebaserte tjenester skal være prøvd ut, samt vurdert som utilstrekkelige for å ivareta søkers behov. Søker er ikke i stand til å ivareta seg selv i sitt eget hjem med tilpasning av tjenester. Nåværende bolig er utformet på en måte som gjør det vanskelig for søker å bo der, og utbedring eller endring i boligen anses å være en urimelig løsning. Søker anses å ha urimelig store vansker med å skaffe seg egnet bolig i ordinært boligmarked. Søkers helsemessige og sosiale forhold tillegges avgjørende vekt ved behandling av søknaden. Et boligbehov alene gir derfor ikke rett til omsorgsbolig, og ventes normalt dekt i ordinært boligmarked. Søkere som har omfattende behov og/eller bistand fra hjelpeapparatet kan tildeles omsorgsbolig så fremst boligen har betydning for et helhetlig tilbud, og når annen boligbistand ikke er aktuelt. Tjenestetilbudets innhold og omfang følger av egne vedtak som fattes av ansvarlig fagavdeling. 6. Nåværende boforhold ved søknad om omsorgsbolig Det legges til grunn at søker er uten egnet bolig, og ikke har mulighet til å fremskaffe alternativ bolig selv. Boligens egnethet vurderes i forhold til søkers helsemessige og sosiale forhold. Kommunen kan gi veiledning om tilpasning av egen bolig der dette er aktuelt. Side 4-18-

19 7. Inntekt og formue ved søknad om omsorgsbolig Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av kommunestyret i Rana den: xx.xx.xxxx Endret: Oktober 2014 Tildeling av omsorgsbolig er ikke økonomisk behovsprøvd, men vurderes ut fra en helhetlig vurdering av den enkeltes hjelpebehov og behov for tilpasset bosituasjon. Flere omsorgsboliger har krav om innskudd fra leietaker. Størrelse på innskudd og leiepris anses ikke som saklig grunn for å avslå tilbud om omsorgsbolig, dersom søker ellers anses å ha forsvarlig økonomi til å dekke boutgiftene, eller har mulighet til å skaffe finansiering. Det presiseres at krav til egenfinansiering også stilles til søkere som har overdratt egen bolig eller annen formue som gav/gavesalg/forskudd på arv. Det er anledning til å søke Husbankens bostøtte for reduksjon av boutgifter, samt startlån ved innskudd. 8. Uoppgjort gjeld og mislighold av tidligere leieforhold Dersom søker har uoppgjort gjeld til Rana kommune etter tidligere leieforhold som kommunen forvalter, kan kommunen avslå søknad om tildeling av kommunal bolig på grunnlag av dette. Det kan stilles vilkår om at det inngås nedbetalingsavtale for gjelden dersom søker får positivt vedtak og skyldnerens økonomi åpner for det. Dersom husleie blir misligholdt vil en eventuell bostøtte utbetales til Rana kommune etter reglene i Forskrift om bustøtte. iii 9. Tidligere tilbud om omsorgsbolig Dersom søker tidligere har takket nei til tilbud om omsorgsbolig uten saklig begrunnelse og det ikke er endringer i søkers situasjon, kan søknad om bolig avvises. Boligens standard eller beliggenhet regnes ikke som saklig begrunnelse, med mindre tungtveiende helsemessige eller sosiale grunner tilsier noe annet. Kapittel 3. Gjennomgangsboliger for vanskeligstilte Målgruppe og tildelingskriterier 10. Målgruppe - gjennomgangsboliger for vanskeligstilte Målgruppen for gjennomgangsboliger er personer som ikke selv, eller ved hjelp av annen offentlig boligbistand, greier å skaffe seg egnet bolig. Dette vil vanligvis gjelde personer som på grunn av helse, funksjonshemming, økonomiske eller sosiale årsaker har behov for midlertidig bolig, og som etter en konkret faglig vurdering anses å ha urimelig store vansker med å skaffe seg alternativ bolig selv. Flyktninger som førstegangsbosettes av Rana kommune etter bosettingsvedtak fattet av kommunestyret tildeles kommunal bolig eller annen bolighjelp, så framt de ikke anses å ha mulighet til å skaffe bolig på egen hånd. Side 5-19-

20 11. Grunnkrav for tildeling av gjennomgangsbolig for vanskeligstilte Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av kommunestyret i Rana den: xx.xx.xxxx Endret: Oktober 2014 Søker må ha lovlig opphold i Norge og ha folkeregisterregistrert adresse i Rana kommune siste to år forut for søknad, med mindre særlige forhold kan dokumenteres. Krav til botid gjelder ikke flyktninger ved første gangs bosetting i kommunen. Søker skal som hovedregel være fylt 18 år. Ved unntak skal dette gjøres i samråd med foresatt eller barnevernet. Søker er uten selvstendig bolig, eller mangler bolig etter utskriving fra institusjon, eller løslatelse fra fengsel. Søker bor med tidsavgrenset leiekontrakt uten rett til fornyelse, og det er mindre enn seks måneder igjen av leietiden. Søker har på grunn av helsemessige eller sosiale problemer et særlig behov for endring av nåværende boforhold. Søkers nåværende bolig vurderes som helsefarlig for søker, eller søkers barn. Søker anses å ha urimelig store vansker med å skaffe seg alternativ bolig selv. Søker kan godtgjøre at forsøk over tid på å skaffe alternativ bolig ikke har ført fram. 12. Oppfølgning gjennom tjenestetilbud Det forutsettes at søkere som etter en konkret faglig vurdering anses å ha behov for oppfølging av tjenesteapparatet for å mestre sin bosituasjon inngår forpliktende samarbeid med tjenesten om dette ved aksept av bolig. Oppfølging kan også ha som siktemål å bistå søker med å skaffe annen bolig i løpet av leieperioden. Dersom slik avtale eller samarbeid ikke oppnås, vil det gi grunnlag for å ikke tilby leieavtale, eller forlengelse av allerede inngått leieavtale. Oppsigelse av leiekontrakt kan likevel ikke skje i strid med husleielovens vilkår for oppsigelse. Oppfølgingens innhold og omfang følger av egne vedtak i aktuell fagavdeling. 13. Nåværende boforhold ved søknad om gjennomgangsbolig Det legges til grunn at søker er uten egen eller egnet bolig, og ikke har mulighet til å fremskaffe alternativ bolig selv. Boligens egnethet vurderes i forhold til søkers helsemessige og sosiale forhold. 14. Inntekt og formue ved søknad om gjennomgangsbolig Søker må ikke ha tilstrekkelig inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv å fremskaffe egnet bolig, med mindre særlige grunner foreligger. 15. Uoppgjort gjeld og mislighold av tidligere leieforhold ved søknad om gjennomgangsbolig Dersom søker har uoppgjort gjeld til Rana kommune etter tidligere leieforhold i kommunalt disponert bolig, kan kommunen avslå søknad på grunnlag av dette. Det kan stilles vilkår om at det inngås nedbetalingsavtale for gjelden dersom søker får positivt vedtak og skyldnerens økonomi åpner for det. Side 6-20-

21 Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av kommunestyret i Rana den: xx.xx.xxxx Endret: Oktober 2014 Dersom husleie blir misligholdt vil en eventuell bostøtte fra Husbanken utbetales til Rana kommune etter reglene i Forskrift om bustøtte. Rana kommune skal være særlig oppmerksom på forhold som kan medføre risiko for tvungen fravikelse, og så tidlig som mulig innlede samarbeid med leietaker med sikte på å forebygge dette. 16. Tidligere tilbud om gjennomgangsbolig Dersom søker tidligere har takket nei til tilbud om bolig uten saklig begrunnelse og det ikke er endringer i søkers situasjon, kan søknad om bolig avvises. Boligens standard eller beliggenhet regnes ikke som saklig begrunnelse, med mindre tungtveiende helsemessige eller sosiale grunner tilsier annet. Kapittel 4. Saksbehandling og tildeling av bolig 17. Søknad Skriftlig søknad med nødvendig dokumentasjon sendes kommunens postmottak, evt. via aktuell fagavdeling. Kommunens søknadsskjema skal benyttes og underskrives av søker eller bemyndiget person. Søker plikter å gi nødvendige opplysninger som har betydning for søknaden. Søker samtykker gjennom søknaden at kommunen kan innhente og registrere opplysninger om søkers helsemessige og sosiale forhold av betydning for behandling av søknaden, samt at søknaden kan behandles av et tverretatlig tildelingsteam. Alle personopplysninger skal behandles konfidensielt. Ved uriktige opplysninger, ufullstendig søknad, eller mangelfull dokumentasjon, kan behandling av søknaden avvises. Rana kommune skal i så fall orientere søker om grunnlag for avvisning av søknad, og gi nødvendig veiledning i saken. For flyktninger som mottas etter avtale mellom Rana kommune og Utlendingsdirektoratet stiller kommunen bolig til disposisjon uten søknad. 18. Vedtak Begrunnet vedtak fattes etter gjeldende forskrift. For gjennomgangsboliger fatter Rana kommune som hovedregel vedtak om tidsbestemte husleiekontrakter. For visse typer omsorgsboliger, og ved innskuddsleiligheter med kommunal tildelingsrett, vil avtalen kunne være tidsuavgrenset. Husleielovens særregler om visse begrensninger av leietakers rettigheter vil som hovedregel gjøres gjeldende ved tildeling av kommunal bolig, jfr. Husleieloven iv Vedtaket skal innholde kontraktslengde, antall rom, vilkår for tildeling av bolig, herunder evt hjelpetiltak/oppfølgning som anses som nødvendig for at søker skal mestre sin bosituasjon. Det skal opplyses om at søker må akseptere eventuelle vilkår som stilles i vedtaket. Vedtak om aktuelle tjenester gjøres av ansvarlig fagavdeling. Ved avslag på søknad skal vedtaket være begrunnet. Alle vedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, jfr. også bestemmelsene i 19. Ved tilbud om innskuddsleilighet gjelder i tillegg vedtekter i borettslag o.a Side 7-21-

22 Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av kommunestyret i Rana den: xx.xx.xxxx Endret: Oktober Prioriteringer av søkere Tildeling av kommunale boliger skjer etter en helhetlig vurdering av søkers behov og situasjon. Ved flere søkere enn antall ledige kommunale boliger, skal det foretas en prioritering mellom kvalifiserte søkere. I prioriteringen skal det vektlegges de kvalifiserte søkeres behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelig. Søkere som etter en samlet vurdering synses å ha de mest påtrengende boligbehov skal prioriteres. Det kan tas hensyn til at noen boformer og boliger stiller spesielle krav til sammensetning av beboere. Dersom egnet bolig ikke er ledig for prioriterte søkere på vedtakstidspunktet, skal søker føres opp på venteliste for aktuell boligtype. Det er ikke klageadgang på denne avgjørelsen. 20. Fornyelse av leiekontrakt Leietaker må søke om fornyelse av leiekontrakt senest seks måneder før leiekontrakten utløper. Tildeling av fornyet leiekontrakt vurderes på lik linje som ved ny søknad, etter gjeldende forskrift og ny vurdering av søkers behov. I Eldres borettslag og andre boliger med innskudd inngås ikke leiekontrakter med krav om fornyelse, og denne type bolig omsettes etter nærmere bestemte vedtekter. 21. Depositum og innskudd Det kan kreves depositum, eller garanti for depositumsbeløp, tilsvarende inntil seks måneders husleie for tildelt utleiebolig. Garanti kan kreves innfridd, eller depositum kan gå til dekning av, manglende husleiebetaling, påført skade på leieobjektet, eller manglende vask ved utflytting. Mange omsorgsboliger har krav om innskudd som ved kjøp og salg av andel er indeksregulert i hht særlige vedtekter. 22. Søknad om bytte av bolig Som hovedregel gis det ikke anledning til bytte av bolig. Ved unntak legges kriterier som nevnt i disse retningslinjene til grunn for vurdering. Søknad om bytte av bolig skal være begrunnet. 23. Omgjøring av vedtak I tilfeller hvor søker har fått positivt vedtak kan vedtaket gjøres om til bortfallsvedtak i tilfeller hvor: - søker avslår botilbud uten saklig begrunnelse - gir uriktige opplysninger i søknad som har betydning for søknadsbehandlingen - Ikke godtar eventuelle saklige vilkår i vedtaket - søkers situasjon har endret seg fra søknadstidspunket til tidspunket for inngåelse av leiekontrakt - søker har skaffet bolig selv - søker får tilbud om alternativ boligbistand, og søker aksepter slik bistand. Side 8-22-

23 24. Klageadgang Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av kommunestyret i Rana den: xx.xx.xxxx Endret: Oktober 2014 Vedtak fattet med bakgrunn i disse retningslinjene kan påklages. Begrunnet klage sendes avsender av vedtaket. Klagen må fremsettes innen tre uker etter mottatt vedtak. Gjenstand for klageadgang ved positivt vedtak kan være boligens egnethet med hensyn til type bolig, antall rom, fysisk tilgjengelighet til boligen og lengde på leiekontrakt under 3 år. Boligens standard og beliggenhet vil vanligvis ikke være saklig grunn for klage, med mindre tungtveiende helsemessige eller sosiale forhold tilsier annet. Ved negativt vedtak kan søker påklage avslag som er begrunnet i de grunnkrav som er beskrevet i forskriftens kapittel 2 og 3. Skjønnsvurderinger knyttet til søkers behov i forhold til andre søkere, kan ikke påklages Dersom administrasjonen opprettholder tidligere vedtak vil klagen sendes kommunens klagenemnd for administrative vedtak (Formannskapet) for endelig avgjørelse, jfr. Forvaltningsloven 28, 3. ledd. Vedtak i klagenemnda kan ikke påklages. 25 Avgjørelsesmyndighet Rådmannen, eller den han bemyndiger, har avgjørelsesmyndighet i saker etter denne forskriften. 26. Utfyllende bestemmelser Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å utarbeide utfyllende bestemmelser og retningsgivende rutiner til retningslinjene her. 27. Informasjon om ulike botiltak, saksgang mv. Kommunens servicetorg vil gi nødvendig veiledning og eventuell viderehenvise spørsmål knyttet til kommunale boliger og botiltak til aktuell fagenhet. 28. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. Side 9-23-

24 Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av kommunestyret i Rana den: xx.xx.xxxx Endret: Oktober 2014 Lovhenvisninger (Kun til bruk i arbeidsfasen, skal ikke følge forskriften) i LOV Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6.Kommunestyre og fylkesting. Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. ii LOV Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m (helseog omsorgsloven) 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. LOV Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. iii iv LOV Lov om bustøtte 9. Overføring av krav på bustøtte Uforfalne krav på bustøtte kan overførast til kommunar som gjev forskot til dekking av buutgifter eller avdrag og renter på bustadlån for det same tidsrommet. Bustøttemottakaren må på førehand skriftleg ha gjeve eit frivillig, uttrykkeleg og informert samtykke om at kravet kan overførast. LOV Lov om husleieavtaler (Husleieloven) Boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet Bestemmelsene i paragrafen her gjelder utleie av offentlig disponert bolig som skal brukes av vanskeligstilte på boligmarkedet. Bestemmelsene gjelder også utleie av annen bolig som er forbeholdt vanskeligstilte på boligmarkedet etter vedtak av organ for stat, fylkeskommune eller kommune. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Bestemmelsene gjelder bare dersom leieren har fått opplyst skriftlig at avtalen gjelder bolig som skal brukes av vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvilke unntak som er avtalt etter paragrafen her. Det kan avtales at opptak av husstandsmedlem som nevnt i 7-1 første punktum bare kan skje med utleierens godkjenning. Godkjenning kan i så fall bare nektes dersom forhold knyttet til boligens utforming eller formål tilsier det. Det kan avtales at opptak av husstandsmedlem som nevnt i 7-1 annet punktum og framleie av del av bolig som nevnt i 7-3 bare kan skje med utleierens godkjenning. Godkjenning kan i så fall bare nektes dersom husrommet klart blir overbefolket, eller dersom det er nødvendig på grunn av forhold ved vedkommende person, eller forhold knyttet til boligens utforming eller formål. Det kan avtales at framleie ved midlertidig fravær som nevnt i 7-4 kan nektes dersom utleieren tilbyr seg å disponere boligen under leierens fravær, og leieren gis rett til å ta boligen i bruk igjen etter fraværet. Dersom det foreligger særlige grunner, kan det inngås tidsbestemt leieavtale for kortere tid enn tre år uten hinder av 9-3. Det er ikke adgang til å inngå mer enn én tidsbestemt avtale for samme bolig mellom de samme partene av kortere varighet enn det som følger av 9-3. Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan det likevel inngås flere tidsbestemte leieavtaler av kortere varighet enn det som følger av 9-3. En tidsbestemt leieavtale inngått i strid med bestemmelsene her, skal anses som tidsubestemt. Uten hinder av bestemmelsene i 3-7 kan det avtales at leier av bolig som nevnt i første ledd skal yte et lån til utleieren, dersom stat, fylkeskommune eller kommune er utleier. Side

25 Arkiv: 034 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Sveinung Haugen Helse- og sosialtjenester i Rana kommune. Delrapport i kommunens omstillingsprosjekt 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helseog omsorg 17/ Kommunestyret Kommunalt råd for funksjonshemmede 14/ Eldrerådet 11/ Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Rapportens strategier og retninger legges til grunn for videre utvikling av helseog sosialtjenesten i kommunen. 2. Den fremlagte rapport om omstillingen i helseog sosialavdelingen (inkludert NAV) tas til etterretning. 3. Oppfølging med konkrete tiltak, jfr. rapportens kapittel 12, følger den årlige rulleringen av budsjett-/økonomiplan. Rådmannen, den Saksopplysninger Omstilling og omstillingsprosjektet: På bakgrunn av kommunestyrets vedtak av økonomiplan er det gitt følgende bestilling: Helse- og sosialavdelingen (inkludert NAV) det fremmes sak i løpet av 2014 angående strukturelle grep, brukerfokus og tidlig innsats Helse- og sosialavdelingen startet et omstillingsarbeid med strukturelle grep gjennom et vedtak om mindre organisasjonsmessige endringer Etter to år er dette grepet gjennomført ved at avdelingene fremstår i ny struktur, ansatte er lokalisert i henhold til ny avdelingsvis sortering, tjenestene fremstår etter ønsket samordning og justert praksis utvikles og utøves. Denne nye organiseringen skal gi forbedringer, effektivisering, bedret samordning, styring og ressursanvendelse. Avdelingen har gjennomført strukturelle grep hvor brukerfokus og tidlig innsats er av målene. -25-

26 Prosjektarbeidet og prosjektorganisering i 2014 fremgår i sluttrapporten. Involvering av ansattes organisasjoner har under hele prosjektperioden skjedd gjennom månedlige samarbeidsmøter. Omstilling i praksis: Sluttrapporten for omstillingsprosjektet i helseog sosialavdelingen trekker omstillingsarbeidet i fire akser: - Strukturelle grep. Organisasjonsutvikling, dynamikk og tilpassing av tjenester og organisasjon. - Forbedring, effektivisering og samordning. - Reduksjoner av tjenestetilbud som innebærer heving av terskler og redusert tjenestekvalitet og tjenesteomfang. - Avvikling av tilbud. Mange strukturelle grep er gjort det siste året i helseog sosialavdelingen. Et uttrykk for det er at 120 ansatte høsten 2014 har flyttet og nye sammensetninger av tjenester er opprettet. Avdelingen ser fremfor seg et uttak av effekter kommende år. Tjenestene skal i kommende år utgå av en fleksibel og dynamisk organisasjon, en lærende organisasjon hvor organisasjonsutvikling skjer løpende. Helse- og sosialavdelingen må finne økonomisk handlingsrom for tiltakene i en situasjon hvor kommunens utgifter samlet skal reduseres. Dette krever en strategisk og operativ ledelse. Forbedringsarbeidet skal gjennomføres i og av linjen. Kostnad- og nytte vurderinger skal gjøres i alle omstruktureringer som gjennomføres. Dersom det er spesifikke oppgaver som søkes utredet eller løst kan dette gjøres gjennom søknad om prosjektmidler. Helse- og sosialavdelingen vurderer og i noen sammenhenger gjennomfører reduksjoner av tjenestetilbud som innebærer heving av terskler, redusert tjenestekvalitet og tjenesteomfang. Nøkternt, men godt nok vil være arbeidstilnærmingen. Knyttet til omstillingsarbeidet har tjenester og funksjoner blitt avviklet. Eksempler på det er sosialvakta og frisklivsentralen. Helse- og sosialavdelingen som andre avdelinger i Rana kommune vil komme i en situasjon hvor budsjettmål ikke kan oppnås uten at ytterligere og større tilbud vil bli foreslått avviklet og eller nedlagt. I dette arbeidet inngår samarbeid med ansattes organisasjoner. Rammenedtrekket skal identifiseres som prisete tiltak for perioden i forkant av og knyttet til det årlige arbeidet med økonomiplan. Reduksjonstiltakene vil i stor grad fremstå som bemanningsreduksjon. Noen tiltak vil også fremstå som reduksjon i kjøp av tjenester. Side 2 av 4-26-

27 Økonomisk tilpasning: Rammenedtrekket for helseog sosialavdelingen basert på rådmannens forslag til økonomiplan : Nettobudsjett Samlet Rammenedtrekket for NAV i samme periode: Nettobudsjett Samlet Tabellene viser at helseog sosialavdelingen har et samlet rammenedtrekk på kr 21,857 mill. i økonomiplanperioden , NAV kr mill. i samme periode. Tiltak og fordeling mellom fagavdelingene for perioden er ikke avklart. Prosjektrapporten beskriver muligheter og disse skal bearbeides og utvikles videre i avdelingen, herunder også samarbeid mellom helseog sosialavdelingen og NAV. Helse- og sosialavdelingen skal i samme økonomiplanperiode ferdigstille og drifte to nye bofellesskap for utviklingshemmede hvor det kompenseres med ressurstilførsel, samlet på kr 11 mill. I tillegg vil tjenesteområder i helseog sosialavdelingen bli tillagt utvidet ansvar og dermed bevilgninger over Statsbudsjettet i økonomiplanperioden. Slike tjenesteområder kan være psykisk helse og rus, helsefremmende tiltak og forebygging herunder tidlig innsats. Å senke for høyt driftsnivå fra 2014 inn i 2015, anslått til ca. kr 5 mill., ivaretakelse av en rammetilpassing som dekker økt årlig husleie på kr 3 mill. samt rammenedtrekket i økonomiplanperioden samlet på kr mill. avdelingens utfordring. Fra tidligere økonomiplaner gjenstår to tiltak som har vært utfordrende å gjennomføre knyttet til rammenedtrekk, og som bidrar til press i regnskapet for 2014: Avvikling av Nytorget legesenter. Avvikling iverksettes fra Avvikling av en turnuslegestilling. Rana har to turnuslegestillinger. Turnuslegestillingen kan ikke avvikles. Fylkesmannen krever begge stillingene opprettholdt. Rekrutteringsmessig er det også viktig at turnuslegestillingene opprettholdes. Nyutdannede leger blant annet fra Rana søker seg til nevnte, et forhold som også kan speiles i «Vi vil heim satsingen» hvor Rana kommune deltar. Stillingene insources til Rana kommune fra Besparelsen på årsbasis dobles i forhold til anslag i tidligere økonomiplaner. Ytterligere dempes regnskapspresset fra 2014 ved: Knyttet til samhandlingsreformen har kommunene blitt tillagt et medfinansieringsansvar for spesialisthelsetjenester. Fra bortfaller dette ansvaret og rammeoverføringen reduseres tilsvarende det budsjetterte. For 2014 er det budsjettert med kr 29,5 mill, mens det ut fra Side 3 av 4-27-

28 regnskapet i 2014 beregnes et forbruk på kr 31,5 mill, altså et regnskapsmessig overforbruk i helseog sosialavdelingen i 2104 på kr 2 mill som bortfaller i Disse tre nevnte tiltakene vil dekke deler av et for høyt driftsnivå. Ytterligere tiltak skal avklares og settes 4. kvartal Tiltakene kommer i tillegg til rammenedtrekk for 2015 og behovet for å gjøre tilpassinger for å skape økonomisk rom for alle hjelpetiltak for beboere ved Mobekken. Sluttkommentar: Sluttrapporten gir strategi og retning for omstillingen helseog sosialavdelingen står framfor i økonomiplanperioden dvs. de neste fire årene. Helse- og sosialavdelingen har i stor grad de siste årene gjennomført rammenedtrekkene gjennom strukturelle grep, forbedring og effektivisering. I tillegg til at avdelingen vil fortsette å hente ut effekter etter de to nevnte akser, vil avdelingen også stå fremfor mulige reduksjoner av og i tjenestetilbud og mulig nedlegging av tilbud. Det vil også innebære bemanningsreduksjoner. Kåre Nordnes jr. Helse- og sosialsjef Vedlegg: 1 Helse- og sosialtjenester i Rana kommune. Omstillingsprosjekt Side 4 av 4-28-

29 RANA KOMMUNE Helse- og sosialtjenester i Rana kommune Omstillingsprosjekt 2014 Helse- og sosialavdelingen og kommunale tjenester i NAV

30 -30-

31 INNHOLD 1. Sammendrag Bakgrunn for omstillingsarbeidet Folkehelse og overordnede strategier Mål for helseog sosialavdelingens omstillingsarbeid... 5 Prosess og organisering av omstillingsarbeidet Omstrukturering av helse og sosialavdelingens tjenester Ny avdeling for helse og rehabilitering Etablering av lokalmedisinsk senter Ny Barn og familieavdeling Oppgaver og målsetninger for ny Barn og familieavdeling Perspektiv på forebyggende arbeid - tidlig innsats Deltjenestene i ny Barn og familieavdeling Mottak Helsesøster og jordmortjeneste Barnevern Familietjenesten Veien videre Ny avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Omstilling/utfordringer Organisatoriske endringer, psykisk helse og sosiale tjenester Oppsummering av strukturelle endringer i avdelingen Deltjenestene i avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Seksjon Boligsosialt arbeid Seksjon Arbeid og aktivitet Seksjon Psykisk helsearbeid og rustjenester Flyktningetjenesten Krisesenteret Øvrige områder

32 7. Miljøterapeutisk avdeling Seksjon hjemmeboende Rana Arbeidssenter Boligtjenesten Koordinerende enhet Prosjekt Lokalmedisinsk senter, trinn Bakgrunn, kommunestyrets vedtak om regional helsepark Fremdrift i Samhandling mellom Nav og øvrige kommunale velferdstjenester Arbeidsgruppas mandat Nav-reformen. Kort tilbakeblikk Oppsummering av forslag til samordnende tiltak Særlig om revidering av styrings- og rapporteringslinje i NAV Arbeids- og dagtilbud på tvers av brukergrupper Økonomiplan Status og utfordringer Utviklingsmål Iverksatte tiltak og tiltak under iverksetting: Områder under vurdering, bearbeiding og utvikling Gjennomføring

33 1. SAMMENDRAG Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak av økonomiplan er det gitt følgende bestilling: Helse- og sosialavdelingen (inkludert NAV) det fremmes sak i løpet av 2014 angående strukturelle grep, brukerfokus og tidlig innsats. Helse- og sosialavdelingen startet et omstillingsarbeid med strukturelle grep gjennom et vedtak om mindre organisasjonsmessige endringer Etter to år er dette grepet gjennomført ved at avdelingene fremstår i ny struktur, ansatte er lokalisert i henhold til ny avdelingsvis sortering, tjenestene fremstår etter ønsket samordning og justert praksis utvikles og utøves. Denne nye organiseringen skal gi forbedringer, effektivisering, bedret samordning, styring og ressursanvendelse. Avdelingen har gjennomført strukturelle grep hvor brukerfokus og tidlig innsats er av målene. Helse- og sosialavdelingen fremstår både organisert og lokalisert etter følgende struktur: Avdeling for helse og rehabilitering Avdeling for barn og familie Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Miljøterapeutisk avdeling Koordinerende enhetsfunksjon er også en del av avdelingen tjenester. Det vises til rapportens kapittel 4 til 8 som beskriver avdelingsstruktur og tjenester. Her beskrives også hvordan da har vært utviklingsarbeidet mot strukturelle grep har vært gjennomført. Prosjektarbeidet og prosjektorganisering i 2014 fremgår i sluttrapporten. I 2014 har det vært tre arbeidsgrupper: Lokalmedisinsk senter trinn 2 Samordning mellom NAV og andre kommunale velferdsordninger Arbeids og dagtilbud Arbeidsgruppene er omtalt i rapportens kapittel 9 til 11. Involvering av ansattes organisasjoner har under hele prosjektperioden skjedd gjennom månedlige samarbeidsmøter. I rapportens kapittel 12 trekkes opp helse og sosialtjenestens utviklingsmål, rammenedtrekk i økonomiplanperioden, omtale av tiltak og gjennomføring. Rapporten for omstillingsprosjektet i helseog sosialavdelingen trekker omstillingsarbeidet i fire akser: Strukturelle grep. Organisasjonsutvikling, dynamikk og tilpassing av tjenester og organisasjon. Forbedring, effektivisering og samordning. Reduksjoner av tjenestetilbud som innebærer heving av terskler og redusert tjenestekvalitet og tjenesteomfang. Avvikling av tilbud. -33-

34 Som nevnt er mange strukturelle grep er gjort det siste året i helseog sosialavdelingen. Et uttrykk for det er at 120 ansatte har flyttet høsten 2014 og nye sammensetninger av tjenester er opprettet. Avdelingen ser fremfor seg et uttak av effekter kommende år. Tjenestene skal i kommende år utgå av en fleksibel og dynamisk organisasjon, en lærende organisasjon hvor organisasjonsutvikling skjer løpende. Helse- og sosialavdelingen må finne økonomisk handlingsrom for tiltakene i en situasjon hvor kommunens utgifter samlet skal reduseres. Dette krever en strategisk og operativ ledelse. Forbedringsarbeidet skal gjennomføres i og av linjen. Rapporten beskriver til sammen 15 iverksatte tiltak, tiltak under iverksetting og områder under vurdering, bearbeiding og utvikling for tiltak. Helse- og sosialavdelingen vurderer og i noen sammenhenger gjennomfører reduksjoner av tjenestetilbud som innebærer heving av terskler, redusert tjenestekvalitet og tjenesteomfang. Nøkternt, men godt nok vil være arbeidstilnærmingen. Knyttet til omstillingsarbeidet har tjenester og funksjoner blitt avviklet. Eksempler på det er sosialvakta og frilivsentralen. Helse- og sosialavdelingen som andre avdelinger i Rana kommune vil komme i en situasjon hvor budsjettmål ikke kan oppnås uten at ytterligere og større tilbud vil bli foreslått avviklet og eller nedlagt. I dette arbeidet inngår samarbeid med ansattes organisasjoner. Rammenedtrekket for helseog sosialavdelingen basert på rådmannens forslag til økonomiplan : Nettobudsjett Samlet Rammenedtrekket for NAV i samme periode: Nettobudsjett Samlet Den første tabellen viser helseog sosialavdelingens rammenedtrekk for økonomiplanperioden Tabellen viser at helseog sosialavdelingen har et samlet rammenedtrekk på kr mill. og NAV kr mill. i økonomiplanperioden Prosjektrapporten beskriver muligheter og disse skal bearbeides og utvikles videre i avdelingen, herunder også samarbeid mellom helseog sosialavdelingen og NAV. Helse- og sosialavdelingen kompenseres med ressurstilførsel i økonomiplanperioden. I tillegg vil tjenesteområder i helseog sosialavdelingen bli tillagt utvidet ansvar og dermed bevilgninger over Statsbudsjettet i økonomiplanperioden Å senke for høyt driftsnivå fra 2014 inn i 2015, anslått til kr 5 mill., ivaretakelse av en rammetilpassing som dekker økt årlig husleie på kr 3 mill. samt rammenedtrekket i økonomiplanperioden samlet på kr mill. avdelingens utfordring

35 2. BAKGRUNN FOR OMSTILLINGSARBEIDET Helse- og sosialavdelingens omstillingsprosjekt har sin bakgrunn i kommunestyrets behandling av budsjett 2014 og økonomiplan Driftsnivået i kommunen skal tilpasses rammer som er redusert i forhold til dagens, og dette skal oppnås gjennom et omfattende omstillingsprosjekt som involverer flere av virksomheter i Rana kommune. Helse- og sosialavdelingens omstillingsarbeid er et av flere delprosjekt i dette arbeidet. Som prinsipp for områdene helse, sosial og omsorg er det i økonomiplan lagt til grunn en «videreutvikling av samhandling innen helse-, sosial-, og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov for å sikre at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser. Tidlig innsats samt forebygging prioriteres». Med bakgrunn i dette er Helse- og sosialavdelingen - sammen med NAV - gitt i oppdrag å fremme en sak i 2014 for sine tjenesteområder, og der økonomiplanen angir følgende overskrifter for omstillingsarbeidets hovedfokus: Strukturelle grep Brukerfokus Tidlig innsats Omstillingsarbeidet sammenfaller med allerede vedtatte strukturelle endringer i Helse- og sosialavdelingen, slik at dette arbeidet sees i sammenheng med øvrige prosesser. 2.1.FOLKEHELSE OG OVERORDNEDE STRATEGIER I tillegg til de mer dagsaktuelle behov, må oppgaver og omstillingsarbeid i Helse- og sosialavdelingen også sees i lys av kommunens overordnede mål på området, slik disse bl.a. er uttrykt kommuneplanens strategiske del ( ): HOVEDMÅL I KOMMUNEPLANEN Kommunen skal tilrettelegge tilbud slik at den enkelte innbygger i størst mulig grad kan mestre sin egen livssituasjon, forbli selvhjulpen og kunne bo i eget hjem med sitt etablerte sosiale nettverk lengst mulig. Økt behov for behandling, rehabilitering, omsorg og sosiale tjenester nødvendiggjør tidlig intervensjon og forebygging der målet er at unødig funksjonssvikt unngås. HELSE- OG OMSORGSTJENESTENS HOVEDMÅL Rana kommune skal med sin helseog omsorgstjeneste yte en forutsigbar tjeneste, som er faglig forsvarlig og på riktig tjenestenivå. Helse- og omsorgstjenestene skal fremme helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter, innenfor tilgjengelige økonomiske og personellmessige rammer. FOLKEHELSE OG PÅVIRKNINGSFAKTORER I RANA KOMMUNE Folkehelseloven 5 pålegger kommunene å ha en skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, miljø (fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt), skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. Videre skal oversikten identifisere folkehelseutfordringer i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold

36 I mai 2014 vedtok kommunestyret kommunedelplanen «Folkehelsearbeid ». Denne er bl.a. tuftet på dokumentet «Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rana kommune» fra 2013, som utgjør et sentralt kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for Rana kommunes folkehelsearbeid. Følgende lokale folkehelseutfordringer er her angitt som de mest sentrale for Rana: Skole Rana kommune har en lavere andel 10-klassinger som trives godt på skolen Rana kommune har et høyere antall 10-klassinger som blir mobbet på skolen. Rana kommune har et høyere frafall i videregående skole enn landsgjennomsnittet. Andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Rana i 2011 er høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i Nordland. Levevaner I Rana kommune er overvekt et større problem enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med BMI > 25 på sesjon. Hele 35 % av menn fra Rana målt ved sesjon har overvekt, inkludert fedme. Landsgjennomsnittet er 25 %. Mange personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming har livsstilsproblemer knyttet til fedme. Personer med funksjonshemming og/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe og har jevnt over dårligere helse enn «normalbefolkningen». Dette understreker også viktigheten av et fysisk aktivt liv og helsefremmende kosthold for denne gruppen. Miljø Rana er en industrikommune og har i lengre tid vært plaget av svevestøv og høye utslipp av tungmetaller fra industrien. Det har vært en positiv utvikling på luftkvaliteten fra , og både kommunen og industrien har stort fokus på tiltak for å redusere tilførsel av støv til luft. Siden 2007 har antall døgnoverskridelser gått betraktelig ned, men i 2012 har det igjen vært en økning. Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Rana har en høyere andel personer med type 2 diabetes enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Rana har en høyere andel personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol enn landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Mangel på kunnskap om folkehelsearbeid Generell manglende forståelse og kunnskap i kommunen om folkehelseutfordringer, hvordan bakenforliggende faktorer og levevaner påvirker folkehelsa, folkehelseloven og folkehelsearbeid i praksis er en utfordring som blant annet forsinker mobilisering av folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid er også lite synlig i Rana kommune sitt planverk. Folkehelsetiltak er et felles ansvar for alle kommunens avdelinger, der Helse- og sosialavdelingen er tillagt et særskilt ansvar for å koordinere tiltak og arbeid som følger av vedtatt kommunedelplan på området. I tillegg skal avdelingen selv bidra med egne tiltak, med særlig fokus på forebygging og tidlig innsats

37 2.2.MÅL FOR HELSE- OG SOSIALAVDELINGENS OMSTILLINGSARBEID Helse- og sosialavdelingen arbeider etter de felles mål som er satt for kommunens overordnede omstillingsprosjekt, jfr. også avsnitt over om behandling av teamet i økonomiplansammenheng. Helse- og sosialavdelingen har satt følgende hovedmål for eget del-prosjekt: Hovedmål for prosjektet er å opprette en oversiktlig tjenestekjede i hver fagavdeling, og med det sørge for kvalitetsforbedring innen hvert fagområde. Fagavdelingene skal bidra til fagutvikling og kompetanseheving, samt skal stimulere til økt fokus på brukermedvirkning og bedre ressursutnyttelse. Følgende resultatmål er satt for prosjektet: Fagavdelinger med en naturlig tjenesteportefølje og en optimal struktur Kvalitetssikre og opprettholde en akseptabel standard når det gjelder arbeid overfor brukere Kvaltitssikre tjenesteproduksjon tilpasset budsjettramme innenfor hver fagavdeling I tillegg følger interne mål knyttet til nevnte strukturelle tilpassinger i den enkelte fagavdeling, samt at det for prioriterte områder er etablert egne arbeidsgrupper som har stått relativt fritt i tolkning av sine mandat. PROSESS OG ORGANISERING AV OMSTILLINGSARBEIDET Helse- og sosialavdelingens omstillingsarbeid er i 2014 organisert som et del-prosjekt, med rådmannen som prosjekteier. Helse- og sosialsjefen er prosjektleder, med avdelingens ledergruppe som prosjektgruppe. I tillegg til det strukturelle endringsarbeidet som har pågått i fagavdelingen i 2014, er det som en del av avdelingens omstillingsarbeid etablert tre arbeidsgrupper for en nærmere belysning av følgende tema: LOKALMEDISINSK SENTER TRINN 2 Revidering av tjenesteinnhold og dimensjonering med tanke på samordning og synergieffekter i LMS. Plassering av ø-hjelpsenger, samordning dag- og døgnrehabilitering, dimensjonering og samordning av legetjenester. I lys av samhandlingsreformen skal behovet for senger innen rus og psykisk helse knyttet til LMS utredes. SAMORDNING MELLOM NAV OG ANDRE KOMMUNALE VELFERDSORDNINGER Samordning av tjenester innen flyktningarbeid, rus, psykisk helse, boligforvaltning og NAV. NAVs rolle relatert til tjenester i barne- og familieavdelingen. Revidering av kommunal styringslinje relatert til NAV. ARBEIDS- OG DAGTILBUD Arbeids- og dagtilbud på tvers av brukergrupper basert på ideer hentet fra besøk i Steinkjer kommune, belyse muligheter for nye oppgaver og arbeidsutprøving. I det ligger samarbeid med instanser utenfor kommunen

38 3. OMSTRUKTURERING AV HELSE OG SOSIALAVDELINGENS TJENESTER For å møte kommende utfordringer på en best mulig måte har Helse- og sosialavdelingen etablert en ny organisering gjennom fire fagavdelinger, etter helseog sosialsjefens vedtak om organisatoriske endringer i avdelingen. Formell oppstart av dette arbeidet var Den nye strukturen speiler tjenestene mere logisk og gir bedre styring, samordning og utvikling av kvalitet i tjenesteområder. Evnen til å møte de økonomiske utfordringene i kommende økonomiplanperiode forbedres med ny organisering. I perioden september til november i 2014 har ca. 120 ansatte flyttet og fått endret kontorlokalisering. Innen legetjenestene etableres en ny struktur og samling av funksjoner som hører sammen med et lokalmedisinsk senter. Det legges til rette for samordning av kommunens legeoppgaver innenfor helsestasjon, døgnrehabilitering, KAD-senger, sykehjem, beredskap, legevakt, gjestepasient-ordning, helsetjenester til asylanter og flyktninger, smittevern og allmennlegetilbud til personer som ikke har fastlege i kommunen. Det gjøres en samordning innen rehabiliteringstjenestene herunder også mot private fysioterapeuter som har avtale med Rana kommune. Helsesøstertjeneste, familiesenter og barnevern er samlet i ny Barn og familieavdeling for å skape en bedre tjeneste. Dette vil åpne for mulighet til færre saker meldt til barneverntjenesten. Tjenesten kommer tidligere inn i risikofamilier og kan sette inn rimeligere hjelp raskere. Dette gir en bedre samordning av hjelpetiltak og gir forebygging som virker. Dette vil også sikre rett type hjelp. Innen Psykisk helse og Sosiale tjenester skal de strukturelle endringene med blant annet samordning av rus og psykisk helse gi bedre styring og ledelse, bruk av kompetanse, utnyttelse av kapasitet, faglig styring og forenkling av arbeidsprosesser. I Miljøterapeutisk avdeling vil tjenestevridning mot åpning av flere botilbud i økonomiplanperioden stå sentralt. I tillegg gjennomføres en strammere tildelingspraksis ved tildeling av tjenester. I 2015 videreføres at innenfor tilbud om avlastning skal det gjøres reduksjoner som får utslag i at fast avlastningsplan følges hele året, også om sommeren, stenging av avlastningsboligen på helligdager da de fleste foreldre har fri fra jobb, innføring av fellesferie for brukere og ansatte tilknyttet Rana Arbeidssenter og SFO ordning for overårige. Nye tiltak som er etablert i 2014 er legevakts-formidling 24/7 fra januar Samtidig er to nye fastlegehjemler iverksatt med kommunale oppgaver relatert til blant annet helseparken og øyeblikkelig hjelpsenger. Mobekken omsorgsboliger er ferdigstilt 4. kvartal Renovering av boligene på Engevollen - hvor det også bygges nye omsorgsboliger - er ferdig ved årsskiftet 2014/2015. I tillegg er to ny bofellesskap for personer med utviklingshemming under prosjektering, med planlagt driftsstart mot slutten av kommende økonomiplanperiode. Høsten 2014 er det gjennom prosjektet Foyer Rana lagt fram sak om å framskaffe inntil 15 boliger til unge med ulike behov for oppfølgingsbehov. Prosjektet -38-6

39 har fokus på tidlig innsats for risikoutsatt ungdom, og er samtidig en strukturell tilpasning til nasjonal reform innen barnevernet. Parallelt med arbeidet med ny organisering har Helse- og sosialavdelingen i hele 2014 arbeidet med sin del av kommunes omstillingsprosjekt; Helse- og sosial (inkludert NAV) det fremmes sak i løpet av 2014 angående strukturelle grep, brukerfokus og tidlig innsats. Dette legges fram i denne rapporten som behandles politisk i egen sak, samtidig med budsjett og økonomiplan. Nytt organisasjonskart, Helse- og sosialavdelingen: Helse- og sosialsjef Koordinerende enhet Avdeling helse og rehabilitering Avdeling barn og famile Avdeling psykisk helse og sosiale tjenester Miljøterapeutisk avdeling Helse- og sosialavdelingen ved inngangen av årsverk, og disponerer en netto driftsramme på ca. 200 mill. I de følgende kapitlene vil det bli gitt en presentasjon av helseog sosialavdelingens fagavdelinger, slik de ser ut etter den omstruktureringen som har pågått siste år. Den avdelingsvise presentasjonen vil være noe ulik avdelingene mellom, siden disse har hatt ulikt utgangspunkt og fokus i omstillingsarbeidet. Etter avdelingsbeskrivelsen presenteres de tre deltemaene som er håndtert som underprosjekt i egne arbeidsgrupper

40 4. NY AVDELING FOR HELSE OG REHABILITERING I den nye fagavdelingen for helse og rehabilitering inngår tjenester fra tidligere avdeling for allmennlegetjenester og samfunnsmedisin, samt rehabiliteringstjenestene som tidligere hadde sin organisatoriske tilknytning til daværende avdeling for psykiatri og helse. Fagavdelingen har ansvar for allmennlegetjenester, herunder fastlegeordningen, legevakt og turnuslegeordning, rehabiliteringstilbudet i kommunen og Helseparken (institusjonstilbud med korttidsplasser for rehabilitering, utskrivningsklare pasienter og kommunale øyeblikkelig hjelp plasser). I tillegg koordinerer avdelingen kommunens folkehelsearbeid, samt utfører oppgaver innen miljørettet helsevern. Avdelingen er organisert i tre seksjoner og har til sammen 60 årsverk: Lokalmedisinsk senter, med kommunalt legesenter og interkommunal legevakt Helsepark Rehabiliteringstjeneste Lokalmedisinsk senter samler funksjoner for kommunalt legekontor/allmennlegetjenester, interkommunal legevakt samt forebyggende helsetjenester og administrasjon. I tillegg til seksjonene ivaretar fagavdelingen avtaleverk og økonomi for privatpraktiserende fastleger og fysioterapeuter med kommunal avtale. ORGANISASJONSKART FOR DEN NYE FAGAVDELINGEN: Fagsjef/kommueoverlege Driftstilskudd leger og fysioterapeuter Legetjeneste / fastlegeordningen Lokalmedisinsk senter - kommunalt legesenter -interkommunal legevakt Helsepark Rehabiliteringstjeneter 8-40-

41 4.1.ETABLERING AV LOKALMEDISINSK SENTER Rana kommune etablerer et lokalmedisinsk senter fra høsten Etableringen vil i første fase, det vil si i skje gjennom en samlokalisering og samorganisering av dagtjenester og ambulante funksjoner. Det er både faglige og økonomiske grunner til at etableringen foretas nå. En fullt utbygget Helsepark med døgntjenester vil ikke samles før lokalene er ferdig på Selfors i Lokalmedisinsk senter får lokaler på Torget i andre etasje (Jernbanegata 16) som helsestasjonen har flyttet ut fra. Med etablering av senteret vil det skje en samordning og samlokalisering av de allmennmedisinske tjenestene kommunen driver. Endringsprosessene gjennomføres i henhold til aktuelle regelverk og medvirkning av tillitsvalgte. En viktig målsetting med samordning og samlokalisering av tjenestene er å kunne etablere et større og mer robust fagmiljø som kan hensiktsmessig for å løse utfordringer innenfor primærhelsetjenesten. Som eksempler på dette pålegger helseog omsorgstjenesteloven kommunene ansvar for en del tjenester som kan ligge utenfor ansvarsområdet for fastlegeordningen. Eksempler på slike tjenester vil være: Helsetjenester til asylsøkere og flyktninger Smittevern og tuberkulosearbeid Allmennlegetilbud til personer som ikke har fastlege i kommunen Øyeblikkelig hjelp på dagtid, herunder «rød respons» og daglegevakt I et kommunalt lokalmedisinsk senter etter denne modellen vil legenes «fastlegevirksomhet» utgjøre ca % av arbeidstiden, mens øvrig tid vil benyttes til andre oppgaver som skissert. Dette tilsier at legene vil ha kortere pasientlister enn de fleste andre fastleger. En slik kombinasjonsmodell vurderes likevel som hensiktsmessig av faglige og rekrutteringsmessige årsaker. I tillegg til de kliniske tjenestene som nevnt ovenfor flyttes og samlokaliseres også administrative funksjoner i fagavdeling for Helse- og rehabilitering til senteret. Dette gjelder funksjoner som i dag har vært lokalisert i Helfo-gården og omfatter saksbehandlere for leger og fysioterapeuter og innenfor forebyggende helsetjenester (miljørettet helsevern og folkehelsearbeid). SAMLOKALISERING OG SAMARBEID MED ANDRE TJENESTER Lokalmedisinsk senter vil dele lokaler i andre etasje på Torget med Omsorgskontoret. En slik samordning er lagt inn i kommunestyrets vedtak om Regional helsepark, og det som etableres i 2014 gir mulighet til å prøve ut mulige synergieffekter ved slik samlokalisering. Rehabiliteringsavdelingen er lokalisert i etasjen over på samme sted. Nærmere tilknytning er hensiktsmessig da disse funksjonen er organisert i samme avdeling. Fagsjefen i helseog rehabiliteringsavdelingen får med dette samlet sine seksjoner/funksjoner på et sted, utenom legevakt og helsepark som fortsatt er lokalisert på Selfors. LEGEVAKT Rana interkommunale legevakt flyttes ikke, og legevakt kveld, natt og helg vil fortsatt være i lokaler som leies fra Helgelandssykehuset. Dette medfører at legesenter og legevakt skilles slik det har vært fremmet ønske om fra flere hold. Flyttingen av legesenter fra lokalene gir mulighet til å se på bruk og disponering av lokalene ut fra bedre forutsetninger. Kommunen ønsker å nedsette et eget -41-9

42 legevaktutvalg med legevaktleger fra Rana og Hemnes. I tillegg til forhold som vedrører lokalene er det ønskelig å vurdere rutiner/prosedyrer, kompetanse og avlønning. 5. NY BARN OG FAMILIEAVDELING Den nye Barn og familieavdelingen skal ivareta psykisk og fysisk helse hos gravide, barn og ungdom, og er bemannet av personell som tidligere hørte til de tre seksjonene barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og familiesentret. Kommunens primære helseog sosialtilbud rettet mot barn, unge og deres familier ivaretas dermed av denne avdelingen. En overordnet idé er at godt forebyggende arbeid vil lønne seg på sikt. Ved å samordne tjenesten på denne måten, ønsker en å bidra til å motvirke reproduksjon av sosiale ulikheter og helseforskjeller, samt gi alle barn og unge en best mulig oppvekst. Slik sett vil både menneskelige og økonomiske ressurser være spart. Satsningen representerer en omfattende omorganisering av tjenester, samt omdisponering av ressurser. Hensikten er å skape en tjeneste som setter innsatsen inn tidlig, og tenker og handler langsiktig. Undersøkelser og rapporteringer viser at det skjer mye godt forebyggende arbeid, men det er fremdeles mange utfordringer for å få til dette på en god måte. En av de viktigste utfordringene er å tenke helhetlig, og å samordne innsatsen på tvers av fagområder. Godt forebyggende arbeid fokuserer ikke først og fremst på symptomer, men er generelt orientert med sikte på å fremme sunne barn og unge som håndterer framtidige utfordringer og risikoer. Det krever helhetlige planer som også kan iverksettes i praksis. Avdelingen har en omfattende satsing på ulike kompetanse- og utviklingsprosjekt, for det meste finansiert med statlige tilskuddsordninger. Eksempelvis samhandlingsprosjekt med Nav og andre om forebygging av barnefattigdom, utvikling av botiltak for unge vanskeligstilte, og kompetanseutvikling innen tidlig innsats. ORGANISASJONSKART, NY BARN OG FAMILIEAVDELING Fagsjef Utviklingsprosjekt Merkantile tjenester Mottak Helsesøster og jordmortjeneste Barnevern Familietjeneste

43 5.1.OPPGAVER OG MÅLSETNINGER FOR NY BARN OG FAMILIEAVDELING Den nye fagavdelingen skal utføre en rekke oppgaver for barn og familier, slik disse framkommer av lovverk, statlige styringssignal, og lokale strategier på området. Stikkordsmessig kan kjerneoppgavene beskrives slik: Gi lovpålagt tilbud og helseoppfølging til alle gravide og alle barn i Rana. Gi omsorgs og hjelpetiltak til barn og familier som trenger det. Avdekke barn som står i fare for skjevutvikling på et så tidlig alderstrinn som mulig. Avdekke feilutvikling og atferdsvansker hos barn og sette inn forebyggende tiltak tidligst mulig for å forhindre omsorgssvikt. Barn og familieavdelingen har som overordnet mål for sin virksomhet å forebygge, avdekke og avhjelpe helsemessige og psykososiale vansker i tidlig alder. Avdelingen skal fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstvillkår. Delmål for avdelingens arbeid: Øke kompetansen i systemrettet arbeid Skape forståelse for systemet sin innvirkning på individet Finne formålstjenlige tilnærminger i møte med barna og deres foreldre Utvikle verktøy til variasjon og valg i utfordringer og aktivitetsformer Se sammenheng mellom de ulike arenaene (hjem, fritid, barnehage, skole og Barn og familieavd) Utvikle kompetanse til å bli bedre iakttakere Utforme modeller, tiltak og arbeidsformer som fremmer tverrfaglig samhandling Barn og familieavdelingen mener at avdelingens målsetninger blant annet kan nås gjennom å: tidlig identifisere fysisk, psykisk og sosiale utfordringer hos barnet og i familien tilby lett tilgjengelig støtte og tiltak støtte og styrke foreldrene i deres omsorgs - og oppdragerrolle legge til rette for at barn, unge og deres familie får styrket sitt sosiale nettverk utvikle kommunikasjons- og arbeidsmetoder der barn og foreldre er delaktige utvikle god, samordnet og tverrfaglig service til brukerne være tilgjengelig som møteplass formidle relevant informasjon Nasjonal reform innen barnevernet preger en del av avdelingens virksomhet. Dette gir seg bl.a. økonomiske utslag. Staten overfører deler av sitt ansvar til kommunene. Samtidig som rammeoverføringene styrkes, økes kommunenes egenandel for bruk av statlige tiltak. Dette gjør at avdelingen må tenke nytt, og etablere andre og rimeligere måter å løse sine oppgaver på

44 PERSPEKTIV PÅ FOREBYGGENDE ARBEID - TIDLIG INNSATS Å arbeide systematisk med forebyggende innsats krever en tydelig ledelse og en tydelig forankring. Forebygging får også konsekvenser for hvordan kommunene organiserer og koordinerer tjenestetilbudet. TRE NIVÅ FOR FOREBYGGENDE ARBEID På mange måter vil alt arbeid i den nye Barn og familieavdelingen være forebyggende, i den forstand at det på ulik måte tar sikte på å bedre barns oppvekstforhold. For alle barn, men spesielt de minste vil foreldre og familiearbeid være en viktig del av arbeidet som gjøres. Nyere forskning og metoder skiller mellom universell, selektert og indikert forebygging. De ulike nivåene henspiller på ulike formål og ulike målgrupper: Universell forebygging omfatter innsats rettet mot hele befolkningsgrupper (for eksempel alle barn og unge) uten at en har identifisert individer eller grupper med forhøyet risiko. Selektert forebygging er tiltak rettet mot grupper med kjent og/eller forhøyet risiko for å utvikle problemer. Tiltakene her skal motvirke negativ utvikling hos barn og unge og/eller deres foreldre. Indikert forebygging er tiltak rettet mot individer med høy risiko eller klare tegn på problemer. Tidlig forebyggende innsats kan settes inn på alle nivå. Kunnskap om risiko og beskyttelse er i stor grad en forutsetning for å kunne sette inn tiltak tidlig, før problemene utvikler seg. 5.2.DELTJENESTENE I NY BARN OG FAMILIEAVDELING I det følgende beskrives innhold og ansvarsområder for hver enkelt seksjon i den nye avdelingen. Barn og familieavdelingen ledes av fagsjef med direkte ansvar for merkantil seksjon og mottaket. Tjenestene er organisert i tre seksjoner. - Helsesøster og jordmortjeneste - Barnevernstjeneste - Familietjeneste. I tillegg driver avdelingen som nevnt en rekke utviklingsprosjekt, og det er satt av egne stillingsressurser til oppfølging av disse. MOTTAK Mottak skal koordinere alle henvendelser til Barn og familieavdelingen som ikke håndteres av ekspedisjon. Alle henvendelser skal sjekkes ut så raskt som mulig for å avklare hvem som best kan gi den bistand som behøves. I henvendelser der bekymringen er alvorlig (Barnevernsloven 4-12) skal disse til barnevernseksjonen for undersøkelse

45 Mottak skal også være en veiledningsinstans for samarbeidspartnere. Barnehage, skole, lege etc kan om ønskelig få bistand i å samtale/undre seg sammen med barn og familier der bekymring har oppstått. Familiens møte Familiens møte er et tilbud til familier som har bekymringer for barn i alderen 0-18 år. Målsettingen er å gi familier tidlig og presis hjelp, redusere ventetid og bidra til å gjøre hjelpeapparatet lettere tilgjengelig. Dette tilbudet vil være et virkemiddel for på en enkel måte finne aktuelt hjelpetiltak og instans til en del familier, og vil være en del av tilbudet i Mottak. I mottaksteamet vil ansatte ha spesiell kompetanse til å gjennomføre møtet og innkalle relevante/ aktuelle samarbeidspartnere som familien ønsker med. Et familiemøte kan ende opp med at saken følges av en av våre seksjoner eller overføres eksterne samarbeidspartnere. HELSESØSTER OG JORDMORTJENESTE Helsestasjons- og skolehelsetjeneste er en lovpålagt tjeneste til alle barn og unge fra 0-20 år og deres foreldre, samt til gravide. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud, det stilles krav til tilgjengelighet for alle innenfor målgruppen. Arbeidet organiseres for en stor del som svangerskapsoppfølging, helseundersøkelser for spe- og småbarn, i tillegg til skolehelsetjeneste. Dette beskrives i Helsedirektoratets veileder til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Det er 14 treffpunkter (fastsatte konsultasjoner) mellom helsesøstertjenesten og det enkelte barn og familie frem til skolestart. Disse fordeler seg på ti konsultasjoner i løpet av barnets første leveår, og fire konsultasjoner for barn i alderen 1-6 år. Deretter er det fastsatt 8 treffpunkter av ulik karakter i løpet av barnets 1. til 10.klasse (vaksinering, kosthold, skolemiljø, egenomsorg, pubertetsundervisning, seksualundervisning osv.) Jordmor Har ansvar for å gi et tilbud om svangerskapsoppfølging til alle gravide i kommunen, herunder også fødselsforberedende kurs. I tillegg deltar jordmor i ung gravid/ung foreldregruppe, og i gruppe for gravide/nybakte foreldre med utfordringer i forhold til kartleggingsprogrammet Tidlig inn. Helsestasjon 0 5 år Har ansvar for oppfølging av barn fra fødsel til skolestart, jamfør statlig helsestasjonsprogram. I tillegg vil helsesøstre i helsestasjon få en viktig rolle i forbindelse med innføring av kartleggingsverktøyet Tidlig inn. De vil også ut fra den enkeltes kompetanse i samarbeid med Familietjenesten, delta i gruppevirksomhet etablert ut fra nødvendig oppfølging på bakgrunn av denne kartleggingen. Skolehelsetjenesten Har ansvar for alle vaksinasjoner og oppfølging av barn i barne- og ungdomsskole. Helsesøster har fast tilstedeværelse på skolen, inngår i skolens tverrfaglige samarbeidsteam, og har fast åpningstid for elevene ved den enkelte skole. Helsesøsters arbeid i skolen utvikles ut fra statlige føringer, men også ut fra behov hos barn og familier, og i et samarbeid mellom skole og øvrig avdeling. De ansatte vil også ut i fra kompetanse delta i gruppeaktiviteter i regi av Barn og familieavdelingen. Helsesøster i videregående skole har fast tilstedeværelse ved den enkelte skole, og bistår elever og lærere. Disse er organisatorisk plassert under familietjenesten

46 Ungdommens helsestasjon Helsestasjon for ungdom er et viktig supplement til den ordinære skolehelsetjenesten, spesielt i sammenheng med forebygging av uønsket svangerskap og abort. Erfaring viser at denne tjenesten også fungerer som et lavterskeltilbud for ungdom med psykososiale problem. Mange av de som bruker tilbudet har ikke annen form for helsehjelp, og det er her svært vesentlig at tilbudet er gratis. KONSULTASJONER , HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTE: Antall konsultasjoner helsestasjon skolehelsetjeneste svangerskapsomsorg BARNEVERN Den primære målsetningen i barnevernets arbeid fremgår av formålsparagrafen i Lov om barneverntjenester ( 1-1). Barnevernet skal bidra til trygge oppvekstsvilkår for barn og unge, og sikre nødvendig hjelp til rett tid for barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Barnevernet forholder seg til lovkrav som må oppfylles på mange områder med tanke på forvaltning og fremdrift i den enkelte sak. Lovkravene knytter seg blant annet til tidsfrister for gjennomført undersøkelse og iverksetting av tiltak. Det stilles krav til utarbeidelse av tiltaksplaner og omsorgsplaner. Det vises ellers til nevnte nasjonale reform knyttet til ansvarsfordelingen i barnevernet i Norge. Barneverntjenesten er inndelt i tre team, undersøkelse, forvaltning og omsorg: Undersøkelse Skal motta og gjennomgå alle meldinger til barnevernet. Skal så undersøke meldingene jamfør frister. Når konklusjon på undersøkelse er klar skal de: Ta de saker til fylkesnemnda som er nødvendig Henlegge saken Overføre til forvaltning for iverksetting av tiltak

47 Tiltaksforvaltning Følge opp vedtak fattet av barnevernet. Koordinere mot familietjenesten. Dersom tilfang av meldinger til barneverntjenesten går ned og når den nye organiseringen har gått seg til, er det et mål at undersøkelse og forvaltning skal være et team. I en overgangsfase ser vi imidlertid at det kan være hensiktsmessig med en todeling. Omsorg Barnevernet i Rana har i dag ca 60 barn under omsorg. Disse har krav på oppfølging med ca. 4 hjemmebesøk hvert år. Dette gjelder både barn plassert på institusjon og fosterhjem. Det er også stort behov for veiledning hos fosterforeldre. OVERSIKT OVER MELDINGER/UNDERSØKELSER/TILTAK F.O.M TIL : År Meldinger Undersøkelser Tiltak Omsorg FAMILIETJENESTEN Arbeidet i familietjenesten dreier seg om å bidra til egen mestring, bevisstgjøre foreldrene på egne ressurser, styrke deres kompetanse til å mestre ulike situasjoner og veilede ved psykiske vansker og psykososiale problem. Familietjenesten er Barn og familieavdelingens tiltaksseksjon. Den vil ta i mot barn, unge og familier som behøver hjelp direkte fra mottak, helsesøstertjenesten og barnevernsseksjonen. Avdelingen samlet kan tilby foreldreveiledning etter en rekke ulike standardiserte faglige metoder og program. I tillegg vil mange få familiesamtaler, individuelle støtte og veiledningssamtaler. Avdelingen vil også organisere og arrangere gruppeaktiviteter. Familieavdelingen har tilknyttet spesialpedagog/logoped som foretar vurdering av språk og språkrelaterte vansker. I og med at dette er en ny tjeneste som skal skapes vil utviklingen av arbeidet skje i nært samarbeid med hele Barn og familieavdelingen. Familietjenesten (tidl. Familiesenteret) jobber aktivt i mellom familier per år. 5.3.VEIEN VIDERE Den nye Barn og familieavdelingen har store utfordringer. Noe av det vi behøver er hjelpere som drar i samme retning. I et tverrfaglig samarbeid har vi som hjelpere ofte ulikt ståsted. Noen har barnet spesielt i fokus, andre arbeider mer med foreldre, andre igjen med ungdom. Ulik fagutdanning gir oss ulikt teorigrunnlag, ulike faglige tilnærmingsmåter, og kan være med på å skape uenighet. Ulikt lovverk og statlige føringer er også med på å gi oss ulike prioriteringer. Det vi kanskje kan enes om er at har én i familien det vanskelig så har hele familien det vanskelig, og har dette vart over tid så har 1 Tall pr

48 det satt seg i samhandlingen i familien. Jo tidligere familien får hjelp jo lettere er det å snu denne negative utviklingen. Utfordringen nå i Rana kommune er å komme tidligere inn i familier med utfordringer, og der problemene ikke har vokst seg for store. Dette krever at arbeidet organiseres på en god måte. 6. NY AVDELING FOR PSYKISK HELSE OG SOSIALE TJENESTER Etter den vedtatte omstruktureringen av helseog sosialavdelingen er det etablert en ny fagavdeling for psykisk helsearbeid og sosiale tjenester. Avdelingen har i hovedsak ansvar for følgende tjenesteområder: Krisesenter Psykisk helsearbeid Helse- og sosiale tjenester til personer med rusproblemer Boligsosiale tjenester Arbeid og aktivitetstiltak Psykososialt kriseteam Evakuerings og pårørendesenter ved kriser og katastrofer Bevillingssaker Bosetning og integrering av flyktninger Avdelingens ansvarsområder er hjemlet i flere særlover og favner over flere fagområder, som har mange møtepunkter, men som også har sine særegne utfordringer. NØKKELTALL FOR DELER AV TJENESTEPRODUKSJONEN INNEVÆRENDE ÅR: 479 brukere av tjenester innen psykisk helsearbeid og rus 90 brukere av boligsosiale tjenester 166 brukere av arbeids og aktivitetstilbud 241 brukere av flyktningetjenesten 409 overnattingsdøgn av voksne og 583 overnattingsdøgn av barn på krisesenteret i OMSTILLING/UTFORDRINGER Generelt for hele avdelingen gjelder det at den må tilpasse seg en situasjon med reduserte økonomiske rammer. For driftsåret 2014 har avdelingen blant annet redusert bemanningen innen psykisk helsearbeid og rusarbeid. Dette skjer samtidig som presset på tjenesteområdene øker. Innenfor områdene psykisk helsearbeid og tjenester til personer med rusproblemer, står kommunen foran betydelige utfordringer i tiden fremover. Samhandlingsreformen som er iverksatt innen de somatiske helsetjenestene, er varslet gjennomført også innenfor områdene psykisk helsearbeid og rus. Her ligger det allerede føringer fra sentrale myndigheter om en sterkere samordning av tjenesteområdene for disse to brukergruppene. Dette er føringer som vil få betydning også for de kommunale tjenestene, og som krever at tjenestene er omstillingsdyktige både i forhold til faglige tilnærminger og organisatoriske løsninger

49 Behandlingsforløpene innen spesialisthelsetjenesten er endret den senere tid, og vil endres ytterligere. Signalene går i retning av at tiden pasientene skal behandles i spesialisthelsetjenesten skal ned, noe som betyr at pasientene skal tilbakeføres til kommunene raskere enn tidligere. Dette betyr blant annet at kommunene vil få et større ansvar for å gi tjenester til pasienter med varige og alvorlige psykiske helseproblemer, og det samme vil gjelde i forhold til pasienter med omfattende rusproblemer. Presset på de kommunale tjenestene vil øke på disse områdene. Dette krever at vi iverksetter tiltak slik at tjenestene fremstår som helhetlige og samordnede, der fokus på tjenestekvalitet, prioritering og effektiv tjenesteproduksjon blir helt sentralt. Lokalt kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid skal bidra til flere friske leveår for befolkningen og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk og psykiske helseproblemer for enkeltpersoner og for samfunnet. Innenfor områdene psykisk helsearbeid og rusarbeid står avdelingen overfor mange av de samme utfordringene og benytter metoder og tilnærmingsmåter som bygger på en del like prinsipper. Flere av brukerne har samtidige psykiske helseog rusproblemer. Likheten i utfordringer og tilnærmingsmetoder har gjort det hensiktsmessig å se tjenestene innen psykisk hele og rus i sammenheng. Det boligsosiale arbeidet i avdelingen - der hovedmålgruppene er personer med rus og/eller psykiske lidelser, samt flyktninger - har tidligere vært fordelt på tre områder/seksjoner. Denne fragmenteringen av det boligsosiale arbeidet internt i avdelingen, skaper hindringer på flere områder. Ved en sterkere samordning av avdelingens boligsosiale virkemidler kan en sikre en mer effektiv utnyttelse av personellressurser, herunder kompetanse, bedre tildelingsrutiner og drift av de heldøgns bemannede botiltakene som avdelingen drifter. Avdelingen vil og kunne få et sterkere fagmiljø som gjør den bedre i stand til å møte de utfordringene som kommer i forbindelse med samhandlingsreformen, der en allerede har store utfordringer knyttet til alvorlig syke som skal tilbakeføres til kommunen. Å legge en struktur der avdelingens boligsosiale ressurser ligger i færre styringslinjer en det tilfellet er nå, er en vei avdelingen ønsker å gå. Flyktningetjenesten har formelt sett ikke vært en egen seksjon. Dette er det behov for å endre, slik at også denne tjenesten fremstår, og styres/ledes, som en enhet på linje med de andre seksjonene i avdelingen. Tjenesten har fått nye lovkrav knyttet til arbeidet med bosetning og integrering av flyktninger, som kommunen ikke innfrir. Dette har Fylkesmannen i Nordland påpekt overfor kommunen. Dette er noe avdelingen må få på plass, men det krever en kapasitetsøkning innenfor tjenesten som må løses innenfor avdelingen egen ramme. 6.2.ORGANISATORISKE ENDRINGER, PSYKISK HELSE OG SOSIALE TJENESTER Det har gjennom hele 2014 pågått et utviklingsarbeid i den nye fagavdelingen med mål om at forbedringer skal gjennomføres knyttet til ressursanvendelse og kvalitet på tjenestene. I dette arbeidet skal tjenestenivå vurderes, samt at forbedring knyttet til samordning av tjenester internt i avdelingen tilstrebes. Det er etablert arbeidsgrupper på tvers av de tjenestestrukturer som forelå før etablering av ny fagavdeling. Samtlige ansatte har vært involvert i prosessen. I det følgende oppsummeres avdelingens fokus i første fase av utviklingen av ny fagavdeling, slik dette foreligger etter gjennomgang i de ulike arbeidsgruppene:

50 SAMORDNING AV PSYKISK HELSEARBEID/RUS Sterkere samordning og felles ressursutnyttelse innenfor områdene psykisk helse og rus. Hvor bør de nye avdelingen spesialisere seg, i betydningen rendyrke fagene? Hvor kan avdelingen oppnå fordeler ved å slå sammen tjenesteleveransen, uavhengig av brukernes diagnoser? Hvordan utnytter avdelingen fordelene av fagspesialisering i tjenesteapparatet, samtidig som en sikrer koordineringsløsninger og måter å arbeide på som sikrer helhetlige løsninger? Vurdere behovet for å gjøre strukturelle endringer/tilpasninger i forhold til tidligere struktur. BOLIGFORVALTNING Avdelingen skal anlegge et helhetlig perspektiv ved tildeling og bruk av de boligsosiale virkemidlene avdelingen disponerer/forvalter, der samordning av avdelingens boligsosiale ressurser står i fokus. Fokus på hele prosessen fra boliger skaffes, tildeles, følges opp/vedlikeholdes, utflytting. Fokus på koordinering opp mot de som tildeler tjenester til brukeren i boligen praktisk bistand/opplæring, helsehjelp mv. som sentrale element. Oversikt over avdelingens samlede boligsosiale ressurser. Forslag til tiltak for å sikre gode tildelingsrutiner, der tildeling skjer i avdelingen. Tiltak for å sikre effektiv utnyttelse av personellressurser, herunder kompetanse, i forhold til det boligsosiale arbeidet avdelingen utøver. Tiltak for å sikre at organiseringen, både horisontalt og vertikalt, blir på en slik måte at avdelingen oppnår det den ønsker med minst mulig ressursbruk. KRISEBEREDSKAP Sterkere samordning av den samlede kapasitet og kompetanse avdelingen forvalter i forhold til krisehåndtering. Klargjøre fellesoppgaver, grenseoppganger, kompetanse, forbedringsmuligheter m.m. innenfor eksisterende tjenestestruktur. Avdelingens samlede kriseberedskap skal fremstå som en samordnet helhet, der kompetanse, kapasitet og øvrige ressurser utnyttes mest mulig effektivt. ARBEID/AKTIVITET Kartlegge de samlede ressurser avdelingen har på området, og målgruppene for aktivitetene Behov og muligheter den nye avdelingen har på området arbeid/aktivitet. Forbedringspotensial. MERKANTILE OPPGAVER Kartlegge merkantile oppgaver i avdelingen og den kompetanse som er knyttet til oppgaveløsningen med sikte på å få utnyttet den merkantile kapasiteten mest mulig effektivt. Identifisere merkantile oppgaver som i dag ikke utføres av merkantilt personell. Fokus på å frigjøre merkantile oppgaver fra kapasiteter som har sin primære kompetanse på andre områder enn de merkantilfaglige. Identifisere oppgaver der det er behov for å lage utfyllende oppgavebeskrivelser. Identifisere oppgaver der tekniske forbedringer/løsninger kan fremme effektivitet i arbeidet. Kompetansebehov som må dekkes

51 OPPSUMMERING AV STRUKTURELLE ENDRINGER I AVDELINGEN Med bakgrunn i de utfordringene og vurderingen som er gjort ovenfor, samt vurderinger som hittil er gjort i arbeidsgruppene, er det gjennomført strukturelle endringer i avdelingen: 1. Rustjenesten og seksjon hjemmetjenester psykisk helse slås sammen til en ny seksjon. 2. Liengbakken og Nordmohøgda bofellesskap legges inn som en del av ny seksjon boligsosialt arbeid, sammen med øvrige botiltak i avdelingen. Boligsosialt arbeid med flyktninger holdes adskilt og ligger i flyktningetjenesten. 3. Det opprettes en stilling som seksjonsleder i flyktningetjenesten. 4. Det pågående utviklingsarbeid skal justeres i henhold til disse endringene. Sammenslåingen av to seksjoner frigjør en stilling som seksjonsleder. Samtidig etableres ny stilling som seksjonsleder i flyktningetjenesten. Organisasjonskart for ny Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Fagsjef Psykososialt kriseteam. EPS Bevillingssaker Merkantile tjenester Arbeid og aktivitet Psykisk helsearbeid og rustjenester Bolligsoialt arbeid Flyktingetjenester Krisesenter De fem seksjonene ledes alle av en seksjonsleder. Psykososialt kriseteam ledes av en koordinator, som har stilling som rådgiver i avdelingen. Bevillingssaker ligger direkte under fagsjefens styring. De merkantile tjenestene gjør for tiden det samme. 6.3.DELTJENESTENE I AVDELING FOR PSYKISK HELSE OG SOSIALE TJENESTER I det følgende gis det en kort presentasjon av deltjenestene i den nye fagavdelingen. I hver av deltjenestene foregår det et kontinuerlig forbedringsarbeid, jfr. også forutgående avsnitt. Det understrekes at det både er krevende og omfattende prosesser som igangsettes når en etablerer en ny avdelingsstruktur. Ulike fagtradisjoner skal møtes og danne nye arbeidsformer, finne smartere

52 løsninger m.m. Ulike verdier, tradisjoner, utøvelse av lederskap, faglige standarder, krav og forventninger til kolleger og ledere, er noen av faktorene som gjør omstillingsarbeidet krevende. SEKSJON BOLIGSOSIALT ARBEID Seksjon boligsosialt arbeid har til hensikt å gi et godt botilbud til sosialt vanskeligstilte. Målgruppa er i hovedsak mennesker som på grunn av psykisk sykdom eller ruslidelse, har vanskelig for å skaffe seg bolig samt å ivareta egen bolig. Seksjonen tilstreber seg i samarbeid med øvrige seksjoner og fagavdelinger å etablere miljøterapeutiske tiltak i boligen som har til hensikt å øke bo kompetanse og selvstendighet hos den enkelte tjenestemottaker. Seksjonen disponerer ulike botiltak som hver for seg har til hensikt å møte de behov og utfordringer som ligger til grunn når man skal bosette en særlig sårbar gruppe i samfunnet. NØKKELTALL 2014, SEKSJON BOLIGSOSIAL ARBEID: - Totalt ca. 90 brukere av seksjonens boligtjenester - 17 personer på venteliste for botiltak - Seksjonen forvalter 3 hybler til akutte boligformål - 30 plasser i bolig med heldøgns bemanning - 27 gjennomgangsboliger for mennesker med ruslidelser - 20 gjennomgangsboliger, psykisk helse UTFORDRINGER: Seksjonens utfordringer knytter seg særlig til å framskaffe gode botiltak for brukere med samtidig alvorlige ruslidelse og psykisk lidelse - såkalte ROP lidelser. Mange av disse brukerne greier i liten grad å nyttiggjøre seg de hjelpetiltak som kommunen har tilgjengelig. Dette er mennesker som ofte har svært dårlig evne til å ivareta et boforhold, og som ofte ivaretar boligen svært dårlig. Det er ofte knyttet atferdsvansker til gruppen som vanskeligjør etablering i ordinære bomiljøer. Utfordringen ligger i å framskaffe hensiktsmessige boliger, samt å etablere nødvendig stabilitet og struktur som kan bidra til endring og bedring av livskvalitet. Fra 2015 blir avdeling psykisk helse og sosiale tjenester utfordret til å ta imot to pasienter fra Nordlandssykehuset med omfattende tjenestebehov. Botiltak vil være ferdigstilt ved årsskiftet 2014/2015, og seksjonen starter da arbeidet med å rekruttere personell som må tilegne seg spesialisert kompetanse. SEKSJON ARBEID OG AKTIVITET Pr dags dato gir seksjon arbeid og aktivitet tilbud om tjenester til 166 brukere, fordelt på Bakeribygget, ungdomsgruppe, eksterne arbeidsplasser og verkstedgruppe. Hensikten med tilbudet seksjonen gir er å forebygge og/eller hindre forverring av psykisk/rus helsetilstand, og med stor vekt på funksjon, mestring, egne ressurser og redusert sykeliggjøring. Betydningen av å høre til et sosialt system, ha mulighet til aktivitet og arbeid er viktige faktorer i et rehabiliteringsforløp. Seksjonen har fokus både på brukernes fysiske og psykiske helsetilstand, i tråd med nasjonale retningslinjer, blant annet Helsedirektoratet IS 2076, Sammen om mestring og Helse og omsorgsdepartementet,

53 Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse ( ). Ved å gi brukere med psykiske vansker og/eller rusproblemer sosial tilhørighet, arbeid og aktivitet kan medføre bedre livskvalitet og helse for den enkelte men er også besparende i et samfunns økonomisk perspektiv. BAKERIBYGGET Som et ledd av opptrappingsplan for psykisk helse ( ) ble Bakeribygget etablert som et være, lære og arbeidssted for psykisk helse. Sommeren 2008 flyttet Løfte dagsenter til Moholmen og arbeid og aktivitet ble satt i fokus. Bakeribygget er delt inn i to etasjer, første etasje preges av arbeidsrelatert aktivitet ved drift av kafé, butikk og verksted. Denne delen av Bakeribygget er åpen for allmenheten og Ranas befolkning benytter i stor grad tilbudet på vår kafé og butikk. I andre etasje er tilbudet mer rettet mot gruppeaktiviteter, her kan nevnes kurs i depresjonsmestring, musikk og kulturgruppe, ungdomsgruppe, malergruppe med mere. Bakeribygget har et eget brukerråd som en gang i måneden holder husmøte for alle husets brukere, rådet velges i et årsmøte. Brukerrådet fungerer som talerør mellom ansatte og brukere og saker som omhandler driften av tilbudene som gis. Bakeribygget har samarbeid med NAV der brukere trenger opptrening og avklaring i forhold til arbeid/skole i forhold til sin psykiske/rus helsesituasjon. Bakeribygget har i tillegg til dagtilbud for sine brukere også stor grad av utleie på kveld og helg, noe som gir inntekter til driften, samt oppgaver brukerne. VERKSTEDAKTIVITET En intern arbeidsgruppe har i september 2014 satt i gang arbeidet med å sette i stand et felles verksted/lager i Langneset i regi av seksjonen. Tiltaket er ment å imøtekomme behov for arbeidstreningsvirksomhet i andre rammer enn det Bakeribygget tilbyr. Tiltaket samler beslektede oppgaver og mindre tiltak - på tvers av seksjoner i hele fagavdelingen. Innholdsmessig vil tiltaket bl.a. utføre forefallende arbeid og mindre vedlikeholdsoppgaver i tilknytning til avdelingens boligmasse. Denne samordningen vil føre til bedre ressursbruk samt gi en større brukergruppe et bedre tilbud, være seg personer med rusbelastning, psykiske problemer eller flyktninger. Som et ledd ved at verkstedet på Bakeribygget «flytter» ut vil dette på sikt kunne gi et større handlingsrom for å videreutvikle arbeidstreningstilbudet på Bakeribyggets kafé, ved å benytte et større areal til driften av dette. VEIEN VIDERE I avdelingen for øvrig ser vi en økt tilmelding av unge voksne, noe som også gjelder for seksjon arbeid og aktivitet. Gruppen av medlemmer som benytter seg av tjenesten er sammensatt av mennesker med uføretrygd, sykemeldte, arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogram og sosialhjelp. Det er viktig for oss å ha en viss turn over i brukermassen slik at vi fremdeles kan gi tilbud om hjelp uten ventetid. Vi har også satt fokus på å gi bedre tjenester til brukere med rusproblematikk og for brukere av flyktningetjenesten

54 SEKSJON PSYKISK HELSEARBEID OG RUSTJENESTER Seksjon psykisk helse og rustjenester er organiseres i tre team. Seksjonen har ansvar for å gi helseog sosialtjenester til personer med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer, primært som hjemmebaserte tjenester. Flere av brukerne har samtidige psykiske helseog rusproblemer, med til dels omfattende og sammensatte hjelpebehov. Flere fellesnevnere i forhold til tilnærmingsmetoder, aktuelle hjelpetiltak og faglige metoder har gjort det hensiktsmessig for den nye seksjonen å se psykiske helsetjenester og rustjenester i sammenheng. Føringen fra sentrale myndigheter om en sterkere samordning mellom psykisk helseog rusfeltet er også et av momentene som ligger bak den nylig gjennomførte organisatoriske endringen. Seksjonen står foran betydelige utfordringer i tiden fremover, jfr. forutgående avsnitt 6.1 om stadig økende forventninger til kommunale tjenester til seksjonens målgruppe. Behandlingsforløpenes fokus og form innen spesialisthelsetjenestene i psykisk helseog rusfeltet er endret, og vil kunne bli ytterligere endret fremover. Seksjonen må ha fokus på evne til utvikling og omstilling både i forhold til faglige tilnærminger og organisatoriske løsninger. Seksjon psykisk helse og rus har i løpet av 2014 arbeidet i forhold til 202 brukere. 23 av disse har legemiddelassistert rehabilitering. Tjenesten har i flere år registrert en øking i andelen unge mennesker som søker bistand. I 2013 var 38 % av de nye henvendelsene under 30 år. Seksjonen registrerer ellers cirka mennesker i kommunen med ROP-lidelser som har omfattende hjelpebehov. Karakteren på lidelsene til disse menneskene gjør at de vil sette miljøene i etablerte omsorgsboliger i fare ved inntak der. Kommunen må derfor etablere og utvikle 2-3 nye bemannede boenheter, slik at denne gruppa kan få den hjelpen de trenger. FLYKTNINGETJENESTEN Flyktningetjenesten har bosatt flyktninger siden slutten av 1980-tallet, og har ansvar for bosetting og integrering av flyktninger etter avtale mellom kommunen og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kommunestyrets har vedtatt bosetting av inntil 50 flyktninger pr. år fram til 2018, jfr. k.sak 118/2012. I perioden 2006 til 2013 er det bosatt totalt 306 flyktninger i Rana, og flyktningetjenesten har i dag 241 aktive brukere. Gjennom Introduksjonsordningen - som er en lovpålagt oppgave - settes det fokus på grunnleggende kvalifisering som skal være individuelt tilrettelagt. I bosettingen har tjenesten et sterkt fokus på miljøarbeid og boveiledning som skal gjøre den enkelte i stand til å mestre sin hverdag i et nytt og fremmed land. FAMILIEGJENFORENING I tillegg til bosetting av flyktninger fra mottak, samt overføringsflyktninger, tas det også imot flyktninger ved familiegjenforening. Dette er et arbeid som er lite forutsigbart, og som kommer i tillegg til fortløpende bosetting

55 INTRODUKSJONSPROGRAM Endring i regelverket de siste år har medført at flere flyktninger har rettigheter knyttet til Introduksjonsprogrammet. Det er anbefalt i gjeldende retningslinjer fra IMDi at hver programveileder skal ha ansvar for 20 programdeltakere hver. Det antas at vi i løpet av 2014 vil ha rundt 80 deltakere i programmet, fordelt på 2,5 årsverk. I 2013 var sysselsettingsprosenten blant flyktningene i Rana 50,5 %, mens den i 2012 var 53,5 %. Dette kan ha sammenheng med antall deltakere i Introduksjonsprogrammet for samme periode. I 2012 hadde Rana i underkant av 100 deltakere i programmet, fordelt på 2 årsverk. Ser man dette i sammenheng med IMDI sine retningslinjer, er det nærliggende å anta at en slik fordeling fører til dårligere oppfølging av den enkelte programdeltaker. År Bosatte flyktninger Familiegjenforeninger Deltakere, introduksjonsprogram VESENTLIGE UTVIKLINGSTREKK Utviklingen må sees i sammenheng med verdens flyktningesituasjon. Ved årsskiftet 2013/2014 var 51,2 millioner mennesker på flukt. Sett i et globalt perspektiv var de negative utviklingstrekkene langt sterkere enn de positive i Mye tyder på at denne trenden vil fortsette, og forsterkes i løpet av inneværende år personer søkte asyl i Norge i 2013, dette er 22 % flere enn i Økning i antall asylsøkere som viser seg å ha et reelt beskyttelsesbehov, raskere behandlingstid i UDI og kommunenes vilje til å ta imot flere flyktninger, har medført en opphopning av asylsøkere med positivt vedtak i asylmottakene. Det er pr i dag rundt 5000 personer med oppholdstillatelse i Norge, som venter på bosettingskommune. I tillegg har IMDi Nord ansvar for bosetting av 180 syriske overføringsflyktninger. IMDi har med bakgrunn i dagens pressede situasjon, sendt nye henvendelser til landets kommuner om økning i antall bosatte både for 2014 og SÆRLIGE UTFORDRINGER Situasjonene i mottakene har ført til en debatt i forhold til raskere bosetting. Politikere og statlige aktører har nå fokus på selvbosetting som et virkemiddel. UDI har utallige ganger gått ut i media og krevd at personer i mottak skal kunne bosette seg selv, slik som f.eks. i Sverige. Etter Flyktningetjenestens vurdering vil dette føre til et svekket kommunalt selvstyre, og erfaring fra den svenske modellen viser at dette i større grad fører til dårligere integrering, dårligere boforhold, ghettodannelse osv. I følge IMDis retningslinjer for kvalitetssikring av introduksjonsprogrammet, bør hver enkelt programveileder ikke ha oppfølgingsansvar for flere enn 20 deltakere. Dette vil på sikt føre til økt sysselsetting, samt bidra til reduksjon i kommunens utgifter til flyktninger. Det arbeides med en bedre utforming av programmet som skal bidra til at lovpålagte krav etterfølges, noe som forventes å føre til en økning i sysselsetting. Det settes sterkt fokus på tidlig innsats, som vil gi gode resultater på sikt. Dette søkes løst innenfor Flyktningetjenestens økonomiske ramme, i hht. kommunestyrevedtak 118/ Tall pr

56 Den største utfordringen blant landets kommuner er boligmangel. For inneværende år, har flere kommuner redusert antall bosettinger, og flere av kommunene tror ikke de vil være i stand til å bosette i henhold til avtale. I Rana samarbeides det tett med lokale aktører i det private utleiemarkedet, noe som bidrar til at vi skaffer til veie bolig etter behov. Det gjøres et godt arbeid både i forhold til rekruttering og oppfølging i bolig. KRISESENTERET Krisesenteret er et lovpålagt tiltak. Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Loven pålegger kommunen å sørge for et krisesentertilbud som skal kunne benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning, hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet og skal omfatte: et krisesenter eller et tilsvarende gratis, heilårs, heldøgns, trygt og midlertidig botilbud et gratis dagtilbud et heilårs og heldøgns tilbud der personer nemt i første ledd kan få råd og veiledning per telefon oppfølging i reetableringsfasen Enkeltpersoner kan vende seg direkte til krisesentertilbudet som nevnt i andre ledd, uten tilvising eller timeavtale. Kommunen skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på de særskilte behovene til brukerne. Botilbudet til kvinner og botilbudet til menn skal være fysisk atskilt. Kommunen skal sørge for å ta vare på barn på en god måte som er tilpasset deres særskilte behov, og skal også sørge for at barn får oppfylt de rettighetene de har etter annet lovverk. SAMORDNING AV TJENESTER Kommunen skal sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, får helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Krisesenteret i Rana er et interkommunalt samarbeidstiltak på Nord-Helgeland. I henhold til offisiell statistikk hadde Krisesenteret 409 overnattingsdøgn av voksne og 583 overnattingsdøgn av barn i I tillegg kommer dagbrukere, telefonisk kontakt og beredskap. I juli 2014 har Rødøy kommune og Lurøy kommune trukket seg ut av samarbeidet. De gjenværende fire kommunene, Træna, Nesna, Hemnes og Rana har høsten 2014 avholdt møter for å finne en felles plattform for videre samarbeid. Uttrekket av Rødøy og Lurøy utgjør en årlig finansiell svikt på ca. kr 0,3 mill. I samarbeidet belyses nå mulige reduksjonstiltak, inntektsøkninger og andre driftsalternativer

57 ØVRIGE OMRÅDER Avdelingen har og ansvaret for Psykososialt kriseteam samt Evakuerings og pårørendesenter. Her har det vært arbeidet med å utarbeide og oppdatere planverket rundt disse tiltakene. Dette er nå på det nærmeste i mål. En har og øvd på deler av konseptet. Videre øving i mere fullskala vil være nødvendig. Bevillingssaker har som saksområde i liten grad vært berørt av omstruktureringen i avdelingen. Her foregår det et utviklingsarbeid knyttet til tiltaket «Ansvarlig alkoholhåndtering». 7. MILJØTERAPEUTISK AVDELING Avdelingens oppgaver og tjenester har sin bakgrunn i ansvarsreformen for personer med psykisk utviklingshemming. MTA har vært i drift som egen fagavdeling siden 1998, og ble da etablert med bakgrunn i behovet for å styrke den faglige og administrative ledelsen av tjenester for brukergruppa. Avdelingen ledes av fagsjef, og organiserer sine tjenester i tre seksjoner: Fagsjef Seksjon hjemmebende Boligtjenesten Rana arbeidssenter I forbindelse med de strukturelle endringer som er gjennomført i helseog sosialavdelingen, har en ikke sett behov for å endre måten avdelingen er organisert på. Arbeidssenteret har inngått i en egen arbeidsgruppe for vurdering av arbeids og aktivitetstilbud i kommunen, i forbindelse med helseog sosialavdelingens omstillingsprosjekt. Avdelingen har et kontinuerlig fokus på tilpasning av tjenestenivå og -omfang, innen faglig forsvarlige rammer. Tjenestene er lovhjemlet og tildeles i form av enkeltvedtak. Behandling av klagesaker hos Fylkesmannen viser i flere tilfeller at klager kan gis medhold i at reduksjon i tjenesteomfang ikke kan gjennomføres uten at det er særlige endringer i behovet hos bruker. 7.1.SEKSJON HJEMMEBOENDE FOKUS, SEKSJON HJEMMEBOENDE Seksjon hjemmeboende skal bidra til at innbyggere og familier i Rana kan leve et liv med deltakelse i lokalsamfunnet, også når et eller flere familiemedlemmer har en funksjonshemming eller utviklingshemming. Seksjonen er avdelingens utmålings- og tildelingskontor. Saksbehandling, tildeling, koordinering og samordning av tjenester er primæroppgavene. I tillegg rekruttering og oppfølging av støttekontakter og privatavlastere

58 Gjennom tjenester som avlastning, støttekontakt, omsorgslønn, skal seksjonen bidra til at familier og enkeltpersoner opplever støtte som gjør dem i stand til å håndtere hverdagens utfordringer. UTFORDRINGER, SEKSJON HJEMMEBOENDE Flere etterspør tjenester. På grunn av mangel på boliger med tilrettelagt hjelp blir presset større på eksisterende tjenester, først og fremst avlastning i institusjon og omsorgslønn. Seksjonen har stor etterspørsel fra brukere som etterspør individuell plan/koordinator, evt. ansvarsgruppe. NØKKELTALL, SEKSJON HJEMMEBOENDE Totalt ca 150 brukere av seksjonens tjenester. Avlastningsbolig: plasser, 18 familier herav 10 boligsøkere. Omsorgslønn: 43 brukere, herav 17 boligsøkere. Budsjett 2,6 mill./forbruk 4,5 mill. Støttekontakt: 114 brukere, få fra boligtjenesten. Privatavlastning: 27 brukere, flere med omfattende hjelpebehov krevende å rekruttere. SFO- tilbud: 16 brukere. Det meste av tjenesten kjøpes av ungdoms- og videregående skole. 7.2.RANA ARBEIDSSENTER FOKUS, RANA ARBEIDSSENTER Rana Arbeidssenter skal bidra til at innbyggere med utviklingshemming får meningsfull aktivitet og innhold i hverdagen. Det er et mål at flere får arbeidsoppgaver som bidrar til verdsatt sosial rolle. At hjemmeboende får dagtilbud gjør at foreldre/omsorgspersoner lettere kan være yrkesaktive. UTFORDRINGER, RANA ARBEIDSSENTER Som et ledd i helseog sosialavdelingens omstillingsprosjekt er det etablert en egen arbeidsgruppe som vurderer den samlede aktiviteten på området tilrettelagt arbeid og aktivitet. Rana arbeidssenter inngår i denne arbeidsgruppa, sammen med Bakeribygget og NAV. Flere etterspør tilbud med bakgrunn i aktivitet og avlastning. Det er 13 personer som i dag går på videregående skole og som etterspør dagtilbud når skoletilbudet er ferdig. Tilbud til voksne fra boligtjenesten må reduseres for å møte behovet blant voksne som bor hos foreldre. Hjemmeboende har ingen alternative tilbud på dagtid som muliggjør foreldres yrkesdeltakelse. Drift av høyskolekantine med 5 arbeidsplasser nedlagt og ikke erstattet. Stor konkurranse innenfor vedsalg. Overbudsjettering salgsinntekter. NØKKELTALL, RANA ARBEIDSSENTER Arbeidssenteret har ca. 52 brukere. Salgsinntekt utgjør ca. 0,5 mill. pr år. Tilbud til boligtjenestens brukere er redusert med 33% fra ,9 årsverk (reduksjon 1,75 årsverk fra ). 7.3.BOLIGTJENESTEN FOKUS, BOLIGTJENESTEN Boligtjenesten skal bidra til at voksne utviklingshemmede får forsvarlige helseog omsorgstjenester i bolig med tilrettelagt bistand. Seksjonen har også ansvar for at hjemmeboende mottar tildelt

59 avlastningsopphold ved avlastningsbolig, samt ansvar for å påse at omfattende avlastningstilbud i hjem driftes i tråd med vedtak. Behovet for etablering av flere boligtiltak preger tjenesten, og pt. er det et særlig fokus på følgende prosjekt: Mobekken: Ferdigstilles oktober Oppstart drift fra desember (fem boenheter) Kløverbakken: Anbud utlyst høst Planlagt ferdigstilt høsten 2015 (seks enheter) Per Persaveien/Jonas Buddes vei: Prosjektering startet i 2014, planlagt ferdigstilt første halvår i 2016 (seks enheter) Forslag om / behov for ytterligere botiltak foreligger i forbindelse med arbeidet med rullering av øk.plan, med et omfang på enheter, inkl. ny avlastningsenhet. Avdelingen legger stor vekt på brukermedvirkning i alle faser av nye utbyggingsprosjekt, og det er etablert egne arbeidsgrupper som jobber med disse. Det har også vært en egen arbeidsgruppe som har sett nærmere på særlig tilrettelagte botiltak for eldre personer med psykisk utviklingshemming. Dette er gjort med positivt resultat flere steder i landet, og etablering av miljøer med særlig kompetanse på utviklingshemming og aldring anbefales av Statlig kompetansesenter for aldring og hele. Styrket kompetanse for å møte nye utfordringer er nødvendig, og avdelingen vil ha behov for å tiltrekke seg kompetansearbeidskraft - spesielt innen vernepleie - som følge av økt oppgavemengde. Kompetansehevingen inngår også som en del av kommunens partnerskapssamarbeid med Husbanken. Med basis i dette har avdelingen sammen med brukerrepresentant bl.a. gjennomført en studietur til andre kommuner, støttet av Husbankens kompetansetilskudd. Kløverbakken, foreløpig skisse, fasade. Ferdigstillelse planlagt høsten 2015 NØKKELTALL, BOLIGTJENESTEN 51 beboere pr barn med tilnærmet døgnkontinuerlig avlastning i hjem. Avlastningsbolig (institusjon) med 5-7 plasser. Tilsammen 13 tilbud med døgnkontinuerlig drift. 12 saker med vedtak om tvang/makt (helseog omsorgstjenesteloven, kap.9) 268 medisinordineringer pr døgn i 2013 (141 i 2006 og 221 i 2011). 105 årsverk

60 UTFORDRINGER, BOLIGTJENESTEN Flere etterspør bolig med tilrettelagt bistand. Både aktuelt og framskrevet behov for tilrettelagte botiltak er grundig omtalt og dokumentert i Boligpolitisk plan for Rana kommune : Framskriving av boligbehov, PUH Antall boliger til disposisjon Antall personer med registert behov for bolig Behovene hos eksisterende brukere øker mer som følge av alderslidelser og/eller diagnose enn de avtar som følge av habilitering. En konsekvens som gir økende press på eksisterende tjenestenivå, og gjør reduksjon av tjenestenivå urealistisk. Økte krav som følge av vedtak om bruk av tvang og makt (etter reglene i helseog omsorgstjenesteloven kap.9) representerer en ressursmessig utfordring. Alle avdelingsledere i seksjonens boenheter inngår i turnus. Det oppleves større tidspress grunnet økte krav til lederrollen. Mangel på boliger har økt etterspørsel etter avlastningsopphold fra familier som venter på botilbud til voksne «barn». Ekstra avlastning etterspørres fra familiene i tilknytning til ferie og helger, med hensikt å få hvile og lade batterier. Vedlikeholdsbehovet på eksisterende bygningsmasse fra tidlig 90-tallet blir større og større. Avdelingen har regulert husleienivået i forhold til «gjengs leie», og er i gang med mindre utbedringer

61 8. KOORDINERENDE ENHET Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering startet opp i august 2013 og har hatt sitt virke i vel ett år. Tjenesten er hjemlet i Lov om helse og omsorgstjenester, og følger også av kommunestyrets vedtak om etablering av enheten. «Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter 7-1 og 7-2» Rana kommune har organisert koordinerende enhet i linje til helse og sosialsjef. Grunnen til at man valgte denne organiseringen var at de fleste sakene har sitt utspring fra helse og sosialtjenesten. Denne ordningen skal etter hvert evalueres sett i lys av blant annet opprettelse av lokalmedisinsk senter og eller evt. opprettelse av et felles tildelingskontor. Koordinerende enhet har det første året delt kontorlokaler med miljøterapeutisk avdeling. Fra oktober 2014 deler koordinerende enhet kontorlokaler med fagavdeling for helse og rehabilitering og omsorgskontoret i Torget. Koordinerende enhet treffer beslutning om individuell plan (IP), oppnevner koordinator og etablerer ansvarsgrupper. Oppnevning av koordinator skjer i dialog med leder av virksomhet der koordinator tenkes rekruttert fra. Der det i tilfeller er tvil om hvilke tjeneste som skal ha ansvar for oppfølgning av en sak kan koordinerende enhet involveres slik at dette klarlegges. Dette gjelder både internt i kommunen, men også i forhold til henvendelser fra spesialisthelsetjenesten eller fra andre kommuner. ARBEIDSOPPGAVER FOR KOORDINERENDE ENHET Utvikling og kvalitetssikring av rutiner for individuelle planer og innpasse disse i forhold til de kommunale retningslinjene, og beslutte hvilke maler som skal benyttes i planarbeidet rundt koordinering av ansvarsgrupper og arbeide med individuelle planer. Sørge for at kommunen har et sett av koordinatorer rekruttert fra ulike avdelinger. Med avdelinger menes helseog omsorgstjenestene, sosialtjenestene og skole og barnehagetjenestene. Sørge for at koordinatorene får opplæring og veiledning. Enheten skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og helseregionen. Enheten skal ha en samlet oversikt over bruken av IP fra kommunen uavhengig av lovgrunnlaget, samt hvem som er koordinator. Enheten skal bistå i utforming av god samhandling og samarbeidsrutiner mellom tjenesteutøvere som har roller innen habilitering og rehabilitering. Det normale utgangspunkt er at enheten initierer arbeidet med individuell plan etter en fastsatt systematikk, der jobbutførelsen skjer i den aktuelle avdeling. I arbeidet med planer til barn og unge vil det direkte og utøvende ansvar for planarbeidet i en viss grad også måtte ivaretas av koordinerende enhet selv. Veiledning til publikum og andre tjenester ved tvil om hva som er den rette instans i hjelpearbeidet overfor den enkelte. Koordinerende enhet har siden oppstart hatt i underkant av 50 saker

62 UTFORDRINGER: Koordinerende enhet har ingen eller begrenset myndighet til å ilegge skole, barnehage, pp-tjeneste og NAV ansvar når det gjelder oppnevning av koordinator og utarbeidelse av individuell plan. Dette kan medføre en mindre smidig utnyttelse av kommunale ressurser. En endring av myndigheten vil ikke medføre at koordinerende enhet ser hen til disse tjenestene i stor grad, men i noen tilfeller kan disse tjenestene være de rette til å ha ansvaret. Slik det fungerer i dag er ikke dette en mulighet med mindre de oppnevner seg selv. Koordinerende enhet har ved flere anledninger fått henvendelser der spørsmålet er hva som er den rette tjenesten til å gi tilbud. Koordinerende enhets utgangspunkt er at kasteballproblematikk skal forhindres. 9. PROSJEKT LOKALMEDISINSK SENTER, TRINN 2 Etablering av lokalmedisinsk senter er en omfattende omstillings- og utviklingsoppgave. Første fase av arbeidet pågår, og i 2014 har en egen arbeidsgruppe jobbet med avklaring av forhold som må være på plass før en går over i neste fase. Mandat for arbeidsgruppa omhandler følgende tema: Revidering av tjenesteinnhold og dimensjonering med tanke på samordning og synergieffekter i LMS. Plassering av ø-hjelpsenger, samordning dag- og døgnrehabilitering, dimensjonering og samordning av legetjenester. I lys av samhandlingsreformen skal behovet for senger innen rus og psykisk helse knyttet til LMS utredes. Arbeidet skal danne grunnlag for og lede ut i en revidert plan for bygningsmessig areal- og rombehov. 9.1.BAKGRUNN, KOMMUNESTYRETS VEDTAK OM REGIONAL HELSEPARK Kommunestyret i Rana vedtok i 2012 å etablere en Regional helsepark med kommunale og interkommunalt tjenester, herunder både dag- og døgnfunksjoner. Kommunestyrets vedtak: 1. Rana kommune etablerer Regional helsepark med mål om oppstart i Regional helsepark drives av Rana kommune som vertskommune 3. Følgende tjenesteområder lokaliseres i Regional helsepark Døgnrehabilitering Øyeblikkelig hjelp (KAD-senger) Utskrivningsklare pasienter Helseforetakets ortopediske senter Dagrehabilitering Legevakt Omsorgskontor Pasientkoordinator Koordinerende enhet Friskliv 4. Følgende tjenester skal vurderes lokalisert til Regional helsepark Overgrepsmottak/voldtektsmottak Fastlegehjemler

63 Rød respons Lindrende behandling Helseforetakets lærings- og mestringsenhet 9.2.FREMDRIFT I 2014 Arbeidsgruppen har valgt å prioritere tiltak som kunne realiseres raskt i løpet av , og som medfører endret organisering og effektivisering av eksisterende tjenestetilbud. Det viktigste grepet er etablering av lokalmedisinsk senter høsten 2014, nærmere redegjort for i beskrivelse av den nye fagavdelingen, jfr. rapportens avsnitt 4.1. Når det gjelder videre utvikling av Regional helsepark og samlokalisering av dag- og døgnfunksjoner vil dette tidligst skje i Regional helsepark skal lokaliseres til lokalene som nå benyttes av Selfors sykehjem, hvilket forutsetter nybygg av sykehjem (startet okt. 2014) og betydelig oppgradering og ombygging av de tidligere sykehjemslokalene. Også når det gjelder innhold i tjenestene, har også utviklingen vist behov for endringer, og et eksempel er at det ikke lenger er aktuelt med drift av sykehusets ortopediske senger. Arbeidsgruppen vil starte arbeid med nærmere grunnlag for prosjektering av lokalene tidlig i SAMHANDLING MELLOM NAV OG ØVRIGE KOMMUNALE VELFERDSTJENESTER Som en vesentlig forutsetning for kommunens omstillingsarbeid pekes det i økonomiplan på nødvendigheten av å videreutvikle samhandling innen helse- sosial, og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov for å sikre at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser. Tidlige innsats samt forebygging prioriteres som strategi. En tverretatlig arbeidsgruppe (NAV og Helse og sosial) har hatt i oppgave å gi en nærmere vurdering av samhandlingen mellom de ulike deltjenestene, nærmere presisert i egen prosjektplan for omstillingsarbeidet ARBEIDSGRUPPAS MANDAT Arbeidsgruppas mandat er i Helse- og sosialavdelingens prosjektplan formulert slik: «Samordning av tjenester innen flyktningarbeid, rus, psykisk helse, boligforvaltning og NAV. NAV sin rolle relatert til tjenester i barne- og familieavdelingen. Revidering av styringslinje til NAV». Ved oppstart av arbeidet konkretiserte arbeidsgruppa sin forståelse av oppgaven slik: Identifisere og beskrive eventuelle områder med sviktrisiko, samt peke på områder med mangelfull samhandling i dag. Foreslå tiltak som motvirker glipp i tjenestetilbud til bruker, og som motvirker «tidstyver» i det daglige arbeidet. Beskrive strategiske og operative grep som kan bidra til å forbedre samhandling i arbeidet med bostedsløse. Tydeliggjøre rollefordelingen mellom NAV og øvrige velferdstjenester på området

64 Identifisere og beskrive evt. overlappende funksjoner og tiltak, jfr. bl.a. gjeldende Økonomiplan Foreslå tiltak som kan bidra til tydeligere forankring og ansvarsforhold, med særlig tanke på å unngå unødvendig overlapp. Foreslå tiltak med sikte på kvalitetssikring av tjenester i NAV og Helse- og sosialavdelingens fagavdelinger. Vurdere objektive indikatorer som kan bidra til å analysere og måle tjenestekvalitet. Peke på tilgjengelige redskap som utnyttes godt, evt. mindre godt. Overordnet fokus for arbeidet er strategisk og operativ samordning av tjenesteyting som involverer både NAV og aktuelle fagavdelinger. Arbeidsgruppa har valgt å ikke gå særlig grundig inn i kommunens boligforvaltning som tema. Det vises her til egen rapport om samme sak, overlevert til rådmann og styringsgruppe for boligpolitiske tiltak i april i år. Rådmannen vil komme tilbake til spørsmålet i egen sak. Samordning av tjenestetilbud som omhandler akutt bostedsløshet har likevel vært gjenstand for arbeidsgruppas oppmerksomhet NAV-REFORMEN. KORT TILBAKEBLIKK. I tråd med den nasjonale NAV-reformen ble lokalt Nav-kontor etablert i Rana i Kontoret inneholder både statlige og kommunale velferdstjenester. Drift og tjenesteinnhold i kontoret er tuftet på en samarbeidsavtale mellom Rana kommune og Nav-Nordland, og evt. endring i kommunens tjenesteinnhold i Nav-kontoret er gjenstand for kommunestyrets behandling. Hvilke tjenester kommunene velger å legge inn i lokalt NAV-kontor varierer. I Rana vedtok kommunestyret ved å legge inn enkelte ressurser knyttet til rusarbeid og psykisk helse. Etter første driftsår besluttet imidlertid kommunestyret at kommunens tjenesteportefølje kun skal omfatte den såkalte minimumsmodellen, dvs. tjenester som kommunen etter loven plikter å yte i NAV-kontoret. I flg. evaluering gjennomført av ekspertgruppe nedsatt av Avdir, anbefales minimumsmodellen som kommunalt tjenesteinnhold, i alle fall i større NAV-kontor. Kommunale tjenester som i dag ytes av NAV-Rana var tidligere organisert i økonomiseksjonen i kommunens sosialavdeling. Det er naturlig å se NAV-etableringen som en strukturell endring med betydning for både etablerte samarbeidsrelasjoner i tjenesteutøvelsen, og med betydning for hvordan brukeren oppfatter tjenestetilbudet. Det foreligger i liten grad noen lokal evaluering av disse forholdene som involverer både NAV og øvrige velferdstjenester i kommunen. Arbeidsgruppa oppfatter at det i mandatet ligger et ønske om å sette fokus på betydningen av dagens strukturer, og evt. behov for strukturelle endringer. NAV-Rana har vært operativt i seks år, og arbeidsgruppa er enig i at det kan være fornuftig å analysere og evaluere tjenesteproduksjonen nærmere. Området er imidlertid komplekst og omfattende, og krever en betydelig bredere prosess og involvering enn det arbeidsgruppa har hatt mulighet til OPPSUMMERING AV FORSLAG TIL SAMORDNENDE TILTAK En hovedkonklusjon fra arbeidsgruppa sin side er at samarbeidet mellom NAV og øvrige tjenester i helseog sosialavdelingen i hovedsak fungerer godt, og at behovet for en organisatorisk samordning av tjenestetilbud ut over dagens praksis i liten grad synes å være til stede. Enkelte forhold peker seg likevel ut som områder som er gjenstand for bedre samordning. Disse gjengis her punktvis, som en oppsummerende beskrivelse av status, og arbeidsgruppas anbefaling av tema for videre oppfølging:

65 1. Det er behov for å utarbeide mer konkrete strategier og tiltak som kan forebygge at omfattende hjelp og bistand må iverksettes, eller at tiltak settes i verk så sent at hjelpebehov blir langvarige og omfattende. 2. Det brukes unødig lang tid, og skapes unødig mye friksjon mellom virksomheter og bruker, før en får etablert et godt nok samarbeid i enkeltsaker. Når samarbeid om enkeltbrukere er formalisert, fungerer samarbeidet stort sett godt. Arbeidsgruppa har ikke gjort noen dyptpløyende analyse av årsaker til at vansker med å få etablert en god nok samordning mellom tjenestene oppstår. Stikkordsmessig antydes likevel følgende: Manglende rutiner for formelle samarbeidsmøter mellom avdelingene, jfr. positive erfaringer i samarbeidet mellom NAV og Flyktningetjenesten. Manglende rutiner for henvisning, samt for lite systematisk oppfølging av disse, eksempelvis i form av samarbeid i ansvarsgrupper, IP mv. Uavklarte forventninger og mangelfull kunnskap om den enkeltes arbeidsområder. Enkelte peker på at NAV-kontoret oppfattes som fragmentert og lite tilgjengelig, og at dette forhindrer nødvendig kommunikasjon. I tillegg kan saker med behov for avklaring av både statlige og kommunale ytelser fra NAV oppfattes som lite samordnet internt i kontoret. Også NAV kan erfare vanskelig tilgjengelighet i kommunens avdelinger, slik at dette går begge veier. 3. Kommunens samlede møte med bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet fungerer ikke godt nok. Grensesnittet mellom hva som er NAV sitt ansvarsområde og hva som hører til andre avdelinger - primært psykisk helse/rus og boligkontoret - er ikke tydelig nok. Som et vesentlig forhold framheves at den generelle tilgangen til både private og kommunale utleieboliger ikke møter etterspørselen. NAV opplever å ha svært lite å spille på, både av boliger og andre midlertidige botiltak (f.eks. Liengbakken og private overnattingstilbydere). NAV opplever bare i begrenset grad å ha påvirkningsmulighet ved prioritering og tildeling av midlertidig hybelopphold på Liengbakken. Mangel på andre boligmuligheter gjør at hyblene er belagt over lengere tid enn opprinnelig forutsatt. Private aktører kvier seg for å tilby midlertidig overnattingstilbud, med bakgrunn i gjentatte erfaringer med sjenerende rus- og atferdsproblematikk. Rammevilkårene i NAV for å veilede den bostedsløse oppfattes ikke som god nok. Det kan også virke noe tilfeldig hvilke bistand psykisk helse/rus ser seg i stand til å tilby i slike saker. Den enkelte medarbeiders ansvar er i mange saker omfattende. Arbeidet med å løse boligproblemer kan opptattes som tidkrevende, på bekostning av kjerneoppgavene til den enkelte medarbeider. Mangel på bolig vil som regel overskygge andre forhold. Det er særlig vanskelig å finne gode boligløsninger for personer som vanskelig tilpasser seg ordinære bomiljø, herunder også kommunale utleieboliger. Utkastelser fra kommunale utleieboliger representerer en særlig problemstilling og et dilemma i kommunen og NAV sitt møte med bostedsløse. SÆRLIG OM REVIDERING AV STYRINGS- OG RAPPORTERINGSLINJE I NAV I hht. mandatet er arbeidsgruppa gitt i oppdrag å vurdere styrings- og rapporteringslinje, evt. strukturelle forhold og annet som berører samordning og samarbeid mellom NAV og kommunale velferdstjenester

66 NAV-leder rapporter i dag direkte til rådmann, i tillegg til at det rapporteres i statlig styringslinje. På strategisk nivå er det i dag ellers ingen etablert samarbeidslinje til Helse- og sosialavdelingen, eller til øvrige kommunale avdelinger. Rapportering til politisk nivå utføres i form av regnskapsrapportering og i budsjett- og økonomiplansammenheng for det kommunale ansvarsområdet i NAV, på linje med øvrige avdelinger. Arbeidsgruppa er kjent med at rådmannen har uttrykt ønske om å vurdere dagens styringslinje mellom leder av NAV-kontoret og rådmannen. Evaluering og endring av dagens praksis anbefales å følge det løp som er nærmere definert i samarbeidsavtale mellom NAV Nordland og Rana kommune. Arbeidsgruppa har sett sin rolle som begrenset i en slik prosess. Ny leder av NAV Rana tiltrådte medio september, og arbeidsgruppa har funnet det naturlig at hun involveres i vurdering av spørsmål om styrings- og rapporteringslinje. Arbeidsgruppa finner det naturlig og nødvendig at det etableres tettere samarbeid mellom helseog sosialavdelingens ledelse og ledelse i lokalt NAV-kontor, begrunnet i den nære sammenheng i faglig ansvarsområde som virksomhetene representerer. Arbeidsgruppa har ikke tatt stilling til hvordan slikt samarbeid kan etableres - eller hvilket innhold dette kan gis - og viser til de kjøreregler for endring som er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom NAV Nordland og Rana kommune. 11. ARBEIDS- OG DAGTILBUD PÅ TVERS AV BRUKERGRUPPER En egen arbeidsgruppe har vært nedsatt for å se nærmere på avdelingens samlede virksomhet innen arbeids- og dagaktivitetstilbud. Også NAV har vært representert i denne gruppa. Arbeidsgruppas mandat er å belyse arbeids- og dagtilbud «på tvers av brukergrupper» basert på ideer hentet fra besøk i Steinkjer kommune, belyse muligheter for nye oppgaver og arbeidsutprøving. I det ligger samarbeid med instanser utenfor kommunen. Arbeidsgruppa definerte oppgaven som en mulighetsstudie og arbeidsgruppa har avlagt et besøk i Steinkjer. Arbeidstilbudene i Steinkjer ble løst gjennom en arbeidssentral. Denne sentralen gir et dag og arbeidstilbud til mennesker med psykiske lidelser, rusproblematikk og psykisk utviklingshemming. Noen av ideene fra Steinkjer er måten en del kommunale oppgaver blir løst gjennom Arbeidssentralen. Store deler av hjelpemiddelsentralens oppgaver som lager, vask av hjelpemidler, istandsetting av hjelpemidler og utkjøring løses av Arbeidssentralen. Andre kommunale oppgaver er makulering og vedlikehold av parkanlegg. Rydding og renhold av turløyper, områder og utkjøring av ved til hjelpetrengende personer i kommunen er også en del av oppgavene. Det samme er gjenbrukslager som formidler inventar og utstyr til enkeltpersoner, sosialleiligheter og innvandrere. Arbeidsgruppa anbefaler at vi i kommunen vår ser videre på om det kan være oppgaver i kommunen som de kommunale dagtilbudene kan løse, i stedet for at oppgavene løses ved å kjøpe eksterne tjenester. I første omgang kan det være forhold som makulering. En annen oppgave kan være vask og stell av de kommunale leiebiler. Videre anbefaler arbeidsgruppa at det sees nærmere på samarbeidsformer og områder for samarbeid i forhold til arbeidsoppgaver. Det kan være vedlikehold av bygg og i den forbindelse utførelse av arbeidsoppdrag. Kommunen ønsker å bedre kvaliteten på de tiltak man har i dag for utsatte grupper. Ved å samarbeide på tvers av avdelinger kan det føre til en økonomisk gevinst for kommunen

67 12. ØKONOMIPLAN STATUS OG UTFORDRINGER UTVIKLINGSMÅL. Ved utgangen av 2014 har Helse- og sosialavdelingen store utfordringer på en rekke områder, som i stor grad påvirker avdelingens økonomiske ramme. Avdelingen har økende etterspørsel av tjenester. En sterkere lovregulering av tjenestene er utfordrende for flere tjenesteområder i avdelingen. Prognosen pr. november 2014 kan indikere et merforbruk ved årets slutt på ca. 5 mill. kr. Merforbruket knyttes hovedsakelig til kjøp av statlige barnevernsplasser for barn under kommunal omsorg, kostnader knyttet til kommunale legeoppgaver og medfinansiering av spesialisthelsetjenester. En samlet husleieøkning på med helårseffekt i 2015 på inntil kr 3 mill. skal også dekkes innen Helse og sosialavdelingens rammer. Denne utgiften er knyttet til flytting og samlokalisering av tjenestefunksjoner i nye kontorlokaler, manglende ferdigstillelse av lokalmedisinsk senter og at Helse- og sosialavdelingen måtte flytte fra Stako til midlertidige lokaler, som arealmessig var for små. Følgende utfordring er trukket frem i økonomiplan : Avdelingen har en underdekning i tilbud til avlastningsbolig for personer med omfattende funksjonshemminger og mangler botilbud til personer med omfattende hjelpebehov frem mot år Rana kommune har ved inngangen til barn under kommunal omsorg hvorav 11 barn er på statlig barnevernsinstitusjon og 50 barn er plassert i fosterhjem. Staten endrer kommunenes betalingssats for barn i barnevernsinstitusjon fra kr ,- til kr ,- pr. mnd. Dette kan gi avdelingen en årlig merkostnad på inntil 1 mil. kr utover det som dekkes av statlig delkompensasjon. Avdekking og oppfølging av vold i nære relasjoner påvirker og Helse- og sosialavdelingens tjenester ved at det binder opp kapasitet og gir økte kostnader. Kommunestyret har vedtatt egen handlingsplan på dette området. Etablering og drift av Foyerleiligheter for ungdom. Drift av hjelpetilbudet for beboere ved Mobekken og Engevollen. Neste fase i samhandlingsreformen vil for kommunene omfatte rustjenester og psykisk helse. Det er et behov for å etablere flere egnede botilbud til personer med rus/psykiske problemer. Blant annet gjøres krevende tilbakeføringer av pasienter til kommunen fra langtidsplasser innen psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Rammereduksjon knyttet til Ø-hjelpsenger /KAD på kr 0,45 mill. Kommunen vil i 2017 ha på plass et lokalmedisinsk senter, en regional helsepark. Inntil det er gjennomført vil det være leiekostnader ved sykehuset for lokaler til helsepark, øyeblikkelig hjelp senger, legevakt og fastlegekontor ved Torget. Kommunene får et større ansvar for pasienter som tidligere fikk sitt tilbud fra spesialisthelsetjenesten

68 Folkehelsesatsningen innenfor forebygging krever økt fokus på blant annet helsefremmende tiltak. Rekruttering av leger, sykepleiere og vernepleiere. Videreføring av psykologtilbud i Rana Kommune. Drift av krisesentertilbud i et interkommunalt samarbeid hvor to kommuner har meldt seg ut av samarbeidet. Effektivisering av boligsosiale tjenester og boligforvaltning. Samlet utgjør tjenestene og tiltakene i Helse- og sosialavdelingen en betydelig økonomisk utfordring for avdelingen og kommunen. I økonomiplanperioden er det behov for å utvikle og tilpasse tjenesteområdene innen kommunens økonomiske rammer. Helse- og sosialavdelingen må påregne å finne rom for tiltakene i en situasjon hvor utgiftene samlet skal reduseres i økonomiplanperioden. Det innebærer omstilling, effektivisering, og reduksjon av tjenester og tjenestekvalitet. Det kan også innebære vurdering av alternative driftsformer og avvikling av tilbud. Et omfattende ressursnedtrekk vil kreve en spissing på tjenesteområder, heving av terskler for tjenester på flere områder, avgrensinger og reduksjoner av overlappende funksjoner. Dette innebærer mer målrettede, strukturerte og effektive arbeidstilnærminger. Det vil også innebære bemanningsreduksjoner. RAMMENEDTREKK I ØKONOMIPLAN Fordelingsnøkkel basert på nettobudsjett fratrukket medfinansiering: Rammenedtrekk Nettobudsjett %-vis Helse og sosialsjef Helse og rehabilitering Barne og familieavdeling Miljøterapeutisk Psykisk helse og sos.tj Tabellen viser helseog sosialavdelingens rammenedtrekk for økonomiplanperioden Nedtrekket er fordelt på fagavdelingene basert på fagavdelingenes nettobudsjett for Tabellen viser at helseog sosialavdelingen har et samlet rammenedtrekk på kr 21,857 mill. i økonomiplanperioden Fordelingen mellom avdelingene kan ut fra tiltak for perioden , komme til å se noe annerledes ut. Helse- og sosialavdelingen skal i samme økonomiplanperiode ferdigstille og drifte to nye bofellesskap for utviklingshemmede hvor det kompenseres med ressurstilførsel, samlet på kr 11 mill. I tillegg vil tjenesteområder i helseog sosialavdelingen bli tillagt utvidet ansvar og dermed bevilgninger over Statsbudsjettet i økonomiplanperioden. Slike tjenesteområder kan være psykisk helse og rus, helsefremmende tiltak og forebygging herunder tidlig innsats. Å senke for høyt driftsnivå fra 2014 inn i 2015, anslått til kr 5 mill., ivaretakelse av en rammetilpassing som dekker økt årlig husleie på kr 3 mill. samt rammenedtrekket i økonomiplanperioden samlet på kr mill. er avdelingens utfordring

69 RAMMENEDTREKK NAV I ØKONOMIPLANPERIODEN Nettobudsjett Samlet RAMMENEDTREKK 2015: Helse- og sosialavdelingen Tiltak 2015 Psykisk helse og sosiale tjenester samordning av likelydende tjenester -600 Økte inntekter Bakeribygget -200 Samordning av legetjenester -400 Samordning mellom rehabiliteringstjeneste/private fysioterapeuter -400 Salg av legevakttjenester -200 Helse- og rehabilitering red. adm. fagfunksjoner -800 Miljøterapeutisk avdeling tjenestevridning Barn og familieavdeling stillingsreduksjon -600 Barn og familieavdeling reduksjon merkantil -500 Barn og familieavdeling flytting vaksinasjon -600 Generelt - forbedring og reduksjon av tjenester -65 Sum I tillegg må for høyt driftsnivå anslått til kr 5 mill. samt årlig merkostnad på kr 3 mill. knyttet til husleie ivaretas i NAV kommune Tiltak 2015 Etablere planmessig og effektiv boligforvaltning -400 Effektivisering og bedre samhandling -224 Optimal utnyttelse statlig tiltaksapparat -200 Driftsreduksjon vakante stillingsdeler -700 Sum RAMMENEDTREKK OG TILPASSINGER Ut fra rådmannens forslag til økonomiplan skal det gjøres et rammenedtrekk helseog sosialavdelingen i perioden på kr mill. NAV har et rammenedtrekk i samme periode på kr mill. Rammenedtrekkene og driftstilpassingene som helseog sosialavdelingen skal gjøre vil rettes inn på flere måter sortert i fire akser: Strukturelle grep. Organisasjonsutvikling, dynamikk og tilpassing av tjenester og organisasjon. Forbedring, effektivisering og samordning. Reduksjoner av tjenestetilbud som innebærer heving av terskler og redusert tjenestekvalitet og tjenesteomfang. Avvikling og eller nedlegging av tilbud. Reduksjonstiltakene vil i stor grad fremstå som bemanningsreduksjon. Noe tiltak vil også fremstå som reduksjon i kjøp av tjenester

70 12.2. IVERKSATTE TILTAK OG TILTAK UNDER IVERKSETTING: 1. SAMORDNING AV KOMMUNENS LEGEOPPGAVER. Ny struktur innen legetjenestene legger til rette for bedret samordning og ledelse av kommunens legeoppgaver innenfor helsestasjon, døgnrehabilitering, KAD-senger, sykehjem, beredskap, legevakt, gjestepasientordning, turnuslegeordning, helsetjenester til asylanter og flyktninger, smittevern og allmennlegetilbud til personer som ikke har fastlege i kommunen. 2. SAMORDNING RUS, PSYKISK HELSE OG FLYKTNINGETJENESTE. Som følge av strukturendringer forventes det en bedre effektivitet i tjenesteproduksjonen. Denne effektiviteten gjelder flere områder; bedre styring og ledelse, utnyttelse av kompetanse, utnyttelse av kapasitet, forbedret praksis, forenkling av arbeidsprosesser m.m. 3. TIDLIG INNSATS. Helsesøstertjeneste, barnevern og familiesenter er samlet i ny Barn- og familieavdeling for å skape en bedre tjeneste. Dette vil åpne for mulighet til færre saker meldt til barneverntjenesten. Tjenesten kommer tidligere inn i risikofamilier og kan sette inn rimeligere hjelp raskere. Dette gir en bedre samordning av hjelpetiltak og gir forebygging som virker. Dette vil også sikre rett type hjelp. Resultater forventes på både kort og lang sikt. 4. TJENESTEVRIDNING I MILJØTERAPEUTISK AVDELING. Samtidig med at det åpnes nye samlokaliserte botilbud for utviklingshemmede med personalbaser må det gjennomføres en strammere praksis ved tildeling av tjenester. Dette vil bety en reduksjon av bemanning som vil gi en lavere bemanningsfaktor ved Rana Arbeidssenter, boligtjenesten og avlastningsboligen. 5. SAMORDNING MELLOM NAV OG ANDRE KOMMUNALE VELFERDSTJENESTER. Overordnet samordning gjøres ved en operativ tilpasning. Deler av rapporteringslinjen for Nav-leder delegeres fra rådmann til helseog sosialsjef knyttet til strategisk og operativ tjeneste. I praksis innlemmes NAV med nødvendig tilpassinger i en felles overordnet møtestruktur med helseog sosialavdelingen. Identifiserte forbedringsområder i tjenestene bearbeides for justert praksis. 6. BOLIGFORVALTNING. Forvaltning av Husbankens virkemiddelordninger og kommunale boliger gjøres i en ny boligforvaltningsenhet. I første omgang gjennomføres dette i en prosjektorganisering med påfølgende avklaring av linjeorganisering. 7. FOYERLEILIGHETER. Kommunestyret har høsten 2014 fattet vedtak om etablering av ungdomsboliger i Rana Foyer Rana, som knyttes til barnevernet og unge i sårbare overganger. Vedtaket åpner for at det etableres inntil 15 Foyerleiligheter for utsatt ungdom i Rana i tråd med handlingsmål i Boligpolitisk plan for Rana kommune I den forbindelse skal det etableres samarbeid med privat aktør for bygging av Foyerleiligheter mot at kommunen inngår langvarig leieavtale

71 12.3. OMRÅDER UNDER VURDERING, BEARBEIDING OG UTVIKLING 8. SAMORDNING AV REHABILITERINGSTJENESTER. Samordning av dag- og døgnrehabilitering og samordning og bruk av private fysioterapeuter som har avtalehjemmel med Rana kommune til kommunale oppgaver. 9. GJENNOMGANG AV LEGEVAKTDRIFT OG LEGEVAKTFORMIDLING. Hemnes kommune samarbeider med Rana kommune og kommunene har en felles legevakt og legevaktsformidling drevet av Rana kommune. Det skal gjøres en gjennomgang av legevaktdriften, herunder vilkår og bruk av personell, bruk av lokaler på dagtid, legevaktsamarbeid med kystkommuner i naboskap med Rana og legevaktsformidling til kommuner på Helgeland. 10. KRISESENTER. Interkommunalt samarbeid om krisesenterdrift. Utvikle samarbeid mellom krisesentrene i Nordland knyttet til brukeropphold basert på betaling mellom krisesentrene, dvs. vertskommunene. Vurdere alternative løsninger for krisesentertilbud til menn. Vurdere eksternt kjøp av krisesentertilbud. 11. SAMARBEID MELLOM KOMMUNER PÅ HELGELAND OM KOMMUNALE BARNEVERNSTILTAK. Det gjennomføres et prosjekt som kartlegger muligheter for samarbeid mellom kommunene innen kommunalt barnevern. Aktuelle områder for samarbeid kan være barnevernsvakt, bank for beredskapshjem, fosterhjem og tilsynsfører, barnevernstiltak for mor/barn og oppfølging med hybel/bolig som barnevernstiltak for ungdom. 12. TILGANG PÅ BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE. I henhold til Boligpolitisk plan må tilgangen og tilgjengelighet til boliger for de mest vanskeligstilte i kommunen innen rus og psykisk helse ytterligere forbedres. 13. ARBEIDS- OG DAGAKTIVITET Det vurderes utredet om det kan være oppgaver i kommunen mennesker med psykiske lidelser, rusproblematikk og psykisk utviklingshemming kunne løst. Ideer om dette er hentet fra Steinkjer. En del kommunale oppgaver blir der løst i regi av en arbeidssentral. 14. TILDELINGSKONTOR. Rådmannen vurderer utredning av et felles tildelingskontor for kommunale tjenester på tvers av sektorene. Knyttet til en slik utredning vil det også måtte vurderes hvilke av helseog sosialavdelingens tjenester som kan tilknyttes ved at saksbehandling og vedtak om tjenester gjøres av tildelingskontoret. 15. KONTORBEHOV Vurdere helseog sosialavdelingens samlede arealdisponering, med tanke på reduksjon av leiekostnader

72 12.4. GJENNOMFØRING. Mange strukturelle endringer er gjort det siste året i helseog sosialavdelingen. Avdelingen ser fremfor seg et uttak av effekter kommende år. Tjenestene skal i kommende år utgå av en fleksibel og dynamisk organisasjon, en lærende organisasjon hvor organisasjonsutvikling skjer løpende, en arbeidsform som har preget utviklingen av helseog sosialtjenesten særlig siden Helse- og sosialavdelingen må finne økonomisk handlingsrom for tiltakene i en situasjon hvor kommunens utgifter samlet skal reduseres. Dette krever en strategisk og operativ ledelse. Forbedringsarbeidet skal gjennomføres i og av linjen. Kostnads- og nyttevurderinger skal gjøres i alle omstruktureringer som gjennomføres. Dersom det er spesifikke oppgaver som søkes utredet eller løst kan dette gjøres gjennom søknad om prosjektmidler. Helse- og sosialavdelingen vurderer og i flere sammenhenger gjennomfører reduksjoner av tjenestetilbud som innebærer heving av terskler, redusert tjenestekvalitet og tjenesteomfang. Nøkternt, men godt nok. Trolig vil også helseog sosialavdelingen som andre avdelinger i Rana kommune komme i en situasjon hvor tilbud vil bli foreslått avviklet og eller nedlagt. I dette arbeidet inngår samarbeid med ansattes organisasjoner. Rammenedtrekket skal identifiseres som prisete tiltak for perioden i forkant av og knyttet til det årlige arbeidet med økonomiplan. Reduksjonstiltakene vil framstå som bemanningsreduksjon og reduksjon i kjøp av tjenester

73 -73-

Vise mer