Medlemsinfo nr

Transkript

1 Dette bladet sendes til : Medlemsinfo nr Til tjeneste for landbruket på Helgeland Lykke til med høstonna!

2 2

3 3

4 4 Innhold: Kald sommer og sen slått s. 5 Planteverntips for høsten 2012 s. 6 Arktiske bærdager s. 7 Fagdag Høstelinjer i grasberging s. 8 Markdag Belgvekster i engdyrking s. 10 Markdager Gammelnorsk sau og kulturlandskap s. 11 Bunnlinjeprosjektet - Nytt økonomiprosjekt i høst s. 12 Aktuelle tjenester s. 13 Jordprøvetakingsliste 2012 s. 14 Arrangementer fra i år s. 15

5 5 Kald sommer og sen slått I en tid der det er mye det snakk om klimaendringer får vi lete frem en liten for å sammenligne middeltemperaturen. Vi har sammenlignet værdata fra klimastasjonen på Bioforsk Nord Tjøtta for perioden 18.mai -20.august de 5 siste årene. Statistikken bekrefter at denne sommeren har vært kaldest i de fem siste årene. Klimadata fra Bioforsk Tjøtta for 18.mai-20.august (95 dager) Vekst i enga krever en middeltemperatur i døgnet på over 5 År Varmesum 1229 døgngrader 1249 døgngrader 1173 døgngrader 1248 døgngrader 1071 døgngrader Middeltemperatur 12,9 o C 13,1 o C 12,3 o C 13,1 o C 11,2 o C Nedbør 118 mm 150 mm 205 mm 263 mm 164 mm o C. Middeltemperaturen i år har ligget nede på 5,7 o C frem til 17.mai. Det er ikke rart at veksten gikk sent for seg. Første slåtten på forsøksfeltene ble tatt like etter St. Hans og timoteien kom der i begynnende skyting. I månedsskifte juni/juli var det stor aktivitet på jordene og mange har fått inn 1.slåtten rundt denne tiden. Juli måneden kom det meste av sommerens nedbør som gjorde slåtten vanskelig for de som slår en senere første slått og har gitt utfordringer ved husdyrgjødsel-spredning og jordarbeiding. Først fra midten av august har det vært sommertemperaturer over flere dager. I skrivende stund er det noen få som har blitt ferdig og en del som holder på med andre slåtten. Men for en stor del står 2.slåtten igjen. Det berettes om veldig varierende avlinger, noen er veldig fornøyd mens andre må gamble på at det blir en forhåpentlig god 2.slått. Økologiske grovfôrprodusenter har delvis fått gode grasavlinger. Slåtten ble tatt sent på grunn av det kalde været og det håpes på noen dager med fint vær i månedsskifte august/september. Det som ikke lot seg irritere av kaldt vær var ugresset. Høymole og hundekjeksen sto i full prakt mens soleie og løvetann ga en fargerik eng. Her burde det gjøres noe etter 2.slåtten om værforholdene tillater planteverntiltak. Figur 1 Misfarging på rapsbladene pga for kaldt vær og dermed lite næringsopptak

6 6 Planteverntips etter 2.slåtten 2012 En viktig forutsetning for sprøyting mot ugras er ikke bare gode værforhold (temperaturer over 5 C) men også utvikling til planten som skal sprøytes imot. I en skal ugresset har kommet så langt at man ser en tydelig rosett. I gjenleggene som ikke ble slått og høymole har vokst fra rota burde man pusse og vente til høymole kommer opp igjen. Først der er det noe mening å sprøyte mot høymole. Ved annet frøugras i gjenlegget skal det først sprøytes når det har dannet 2-4 varige blad. I medlemsinfo nr ble det laget en oversikt over hva slags middel som skal brukes mot de forskjellige vekstene. Ellers er det bare å ta opp kontakt når man er usikker på bruk av plantevernmidler. Tabellen nedenfor viser en oversikt om noen bruksegenskaper ved utvalgte plantevernmiddel Plantevernmiddel Virker best ved Regnfast etter Lagring Starane XL 5 C 1 time Frostfritt Starane C 1 time < - 5 C * MCPA 750 «varmt vær» Noen timer opphold < - 10 C * Gratil 5 C 1 time Uåpnet Optica Mekroprop «varmt vær» Noen timer opphold Frostfritt Round Up Eco (brakking) 5 C Noen timer opphold Frostfritt Harmony 10 C? Uåpnet Ally «varmt vær»? Uåpnet DP Klebemiddel < - 7 C * *Anbefaling som står på etiketten med tilleggs info at kannene kan sprekke ved lagring under frysepunktet

7 7 Arktiske bærdager 28/29. august Norsk Landbruksrådgiving Helgeland, med sine samarbeidspartnere, inviterer til innholdsrike bærdager med inspirerende foredrag og faglig fordyping i og rundt Brønnøysund. Vi har hentet inn fagfolk fra hele landet som vil kunne gi gode råd og tips på det meste innen bærdyrking. Det vil bli lagt spesiell vekt på jordbær og bringebær, samt tunnelproduksjon. I skrivende stund arbeider vi med å legge detaljplanene for tirsdagen, men to hovedtemaer er klare: Tunnelproduksjon og strategiarbeid for å få fart på bærdyrkinga i nord. Fagdag Onsdag 29. august møtes vi på Nordhus skole (5 km utenfor Brønnøysund) til følgende program: Kl : Velkommen. Kl : Siste nytt om bærtrender, marked og framtidsbetrakninger. V/ Britt Kåsin, informasjonssjef for Opplysningskontoret for frukt og grønt. Kl : Ole Myhrene, Myhrene AS. Ved siden av å presentere bedriftens mangesidige aktiviteter, er Ole utfordret til å belyse hva som skal til for at arktiske bær opprettholder sitt ry som verdens beste. Kl : Pause. Kl : Jørn Haslestad, Frukt og Bærrådgivingen Mjøsen vil ha hovedansvaret for resten av dagen. Etablering av bærfelt vil ha hovedfokus, med særlig vekt på jordbær og bringebær. Både konvensjonell og økologisk produksjon vil bli presentert. Ca. kl planlegger vi å avslutte dagen. Dersom du er nysgjerrig på bærdyrking vil dette være en glimrende anledning til å få oppdatert kunnskap på siste nytt om framtidas bærdyrking. For mer informasjon (spesielt om tirsdagens program) og påmelding kontakt: Steve Saltermark Kjell Arne Augustsen Samarbeidspartnere: Nordland Fylkeskommune,Sør-Helgeland Regionråd, Myhrene AS, Sognabær AS, Helgeland Sparebank.

8 8 Fagdag Høstelinjer i grasbergingen «det holder at jeg får kjørt inn graset» Er det hipp som happ? Fôrberging er en viktig arbeidsoperasjon for alle som driver fôrproduksjon. I vårt område vil det meste dreie seg om grashøsting. Når større investeringer eller driftsendringer står for døra vil det være viktig å vurdere hvilken høstelinje som er nærmest tilpasset behovet til å drive effektivt og kostnadsgunstig. Utvalget av grashøstingsutstyr er stort og investeringskostnadene er høye. Faktorer som påvirker valg av høstelinje kan være bruksstørrelse, transportavstander, lagringsmetoden, bemanning, økonomi eller ønsket kvalitet på fôret Det er godt kjent at en høyere tørrstoffprosent i gras reduserer konserveringskostnadene i rundballene enn en lavere tørrstoffstoffprosent. Vil da en slaghøster eller en dobbelkutter sørger for god fortørk(>30 % TS)? Finnes det noe annet utstyr og hva slags resultater vil andre redskap gi? I en plansilo vil det være krevende å oppnå god fôrkvalitet når graset ble lagt inn ved høy temperatur og god fortørk. Summen av dårlig pakket gras, varmt vær og i tilfelle lite eller ingen bruk av ensileringsmiddel vil gi gode vekstvilkår for uønska mikrooganismer. Optimal bruk av ensileringsmidler vil redusere faren for denne oppblomstringen, men hvilke redskaper og innleggingsrutiner gir grunnlag for god surfôrkvalitet? Ved utvidelsen av driften og arealet melder behovet seg for større lagringskapasitet. Mange løser problemet med satsing kun på rundballer mens andre vil utnytte gamle tårnsiloer i tillegg. Hvilke høsteutstyr passer godt til begge de høstelinjene? En annen problemstilling er jordbelastning. Investeringer i større høsteutstyr vil ofte føre til større kjørebelastning. Selv kjøresterkt jord vil en tomvekt på opp til 8t (10t) (traktor + rundballepresse(lessevogn)) gi kjøreskade. Ved økologisk drift er man helt avhengig av et mangfoldig jordliv for å sikre avlingene. Hva med fruktbarheten og jordliv ved bruk av tung redskap? Hvordan påvirker jordpakking jordas evne til å reparere seg selv? Hvilke høstelinjer gir minst pakkingsskade? Hvilken dekktype eller luftrykk på utstyret som bør velges? Figur 2 En - rotors samlerive for å samle opp grasstrenger

9 9 Med bakgrunn i de nevnte problemstillingene inviterer vi derfor til fagdagen, der vi har fått med oss Sverre Heggset, som har hatt en lang fartstid som maskinteknisk rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving. STED: Tidligere Alstahaug Videregående skole på Søvik DATO: Tirsdag, 4.september 10:00-16:00 PROGRAM Tema Høsteteknikk 10:00 Velkomst, praktiske opplysninger 10:15 12:00 Fagforedrag: Høstelinjer Gras Valg av høsteteknikk og mekanisering vurdert opp mot økonomi og fôrkvalitet. v/ Sverre Heggset, maskinteknisk rådgiver i Norsk landbruksrådgiving Beinstrekk innimellom med kaffe 12:00 12:45 Servering av varm mat Tema Pakking og jordstruktur 12:45 12:50 Innledning og informasjon om «Økomelkprosjektet» v/rådgiver Kjell Arne Augustsen, NLR Helgeland 12:50 13:40 Fagforedrag: Jordkultur og Teknikk Kjøre- og pakkingsskader, konsekvenser og tiltak v/sverre Heggset, maskinteknisk rådgiver i Norsk landbruksrådgiving 13:40 16:00 Utstilling og demonstrasjon av grashøsteutstyr (foreløpig) Landmaskin AS Slåmaskin Claas Disco 3050 DC 2 rotors samlerive Claas 2600 Venderive CLAAS Volto Rundballepresse CLASS Rollant 455 RC Ørjedal Maskin AS 1 rotors samlerive KRONE Swadro 38 Rundballepresse COMBI PACK 1250 multicut Sverre Heggset vil delta under demonstrasjonen med faglig vurderinger. Og vi håper selvfølgelig på aktive gårdbrukere som bidrar med sine vurderinger, innspill og spørsmål! ALLE ER VELKOMMEN! Arrangør: Norsk landbruksrådgiving Helgeland, i samarbeid med Landmaskin AS, Ørjedal Maskin AS, TINE og Helgeland Sparebank. Vi har også mottatt finansiell støtte fra FMLA Nordland.

10 10 Markdag - Belgvekster i engdyrking Belgvekstene har fått sin renessanse i engdyrkinga, særlig pga sin evne til å høyne forkvaliteten, og sin evne til å bidra til store avlinger ved redusert innsats av dyr mineralgjødsel. Engbelgvekster har sin plass også i intensiv konvensjonell fôrproduksjon, og ikke bare ved økologisk drift. Et stort forskningsrådprosjekt «Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold» i regi av Bioforsk startet opp i Forsker Ievina Sturite på Tjøtta er prosjektleder. På markdagen vil vi kunne presentere foreløpige forskningsresultat, og se på de mange forsøksfeltene med ulike engbelgvekster (rødkløver, kvitkløver, luserne og tiriltunge), såmengder, slåtteregimer, kjørebelastning mm. I Landbruksrådgivinga og i tidligere forsøksringen har vi også hatt flere lokale forsøk med kløver, og ei oppsummering med resultater og erfaringer herfra vil bli presentert. Velkommen til markdag Sted: Bioforsk Nord Tjøtta Tid: tirsdag 11.september kl 10:45 15:00 Program 10:45 Velkommen praktisk informasjon 11:00 Derfor bør vi dyrke belgvekster! Presentasjon av «Økomelkprosjektet», v/kjell Arne Augustsen, NLR Helgeland 11:15 Resultat fra lokale feltforsøk med kløver Sortiment av kløver og luserne i dagens frøblandinger, v/ Wolfgang Dohrn, NLR Helgeland 11:45 Pause med beinstrekk og påfyll i kaffekoppene 11:55 Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold - Kort presentasjon av forskningsprosjekter i Bioforsk - Presentasjon av forsøksresultat avlinger, forkvalitet, lystgassutslipp med mer v/ Ievina Sturite, forsker Bioforsk Nord Tjøtta 12:45 Matpause Servering 13:15 Markvandring - Forsøksfelt, kløvereng med intensiv drift, ulike såmengder og gjødslingsstyrke - Feltforsøk tilknyttet prosjektet Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold, og vi ser på og diskuterer o Ulike belgvekster som rødkløver, kvitkløver, luserne og tilriltunge o Effekt av såmengder og artenes evne til å spre seg o Effekt av slåttetider o Effekt av pakking (forsøk med kjørebelastning) o Registrering av lystgasstap 15:00 Slutt Arrangører er Bioforsk Nord Tjøtta og Norsk landbruksrådgiving Helgeland, i samarbeid med TINE og Helgeland Sparebank. Arrangementet støttes finansielt av FMLA Nordland. Markdagen vil være en gylden anledning til å få ny og helhetlig informasjon om belgvekstdyrking, så møt opp! Alle er hjertelig velkommen!

11 11 Markdager om Gammel norsk sau og kulturlandskap I forbindelse med prosjektet Økolgiske beitedyr i unike kulturlandskaper inviterer vi alle som driver med sau langs kysten på Helgeland til markdager om gammel norsk sau i det unike kulturlandskapet på Helgelandskysten. Det er et økende antall gammel norsk sau på Helgeland, og vi har inntrykk av at rådgivingsbehovet er stort. Det gjelder både tema som vurdering av beitekvalitet både på sommerbeite og vinterbeite, behov for tilleggsforing, regelverk og tilskuddsordninger, slaktekvalitet og økonomi osv. På markdagene vil vi konsentrere oss om følgende hovedtema:. Bruk av sau i skjøtsel av kystlynghei og andre verdifulle kulturlandskap Beiteplanter og beitekvalitet sommer og vinter strategier for tilleggsforing Erfaringer fra hold av utgangarsau på Færøyene Informasjon om prosjektet Økologiske beitedyr i unike kulturlandskaper som omhandler gammel norsk sau og beiting i kulturlandskapet Mulighetene for omlegging til økologisk drift ved hold av gammel norsk sau Faglig ansvarlige for markdagene vil være Marit Dyrhaug og Kjell Arne Augustsen. Kjell Arne Augustsen har hovedansvaret for veiledning i økologisk landbruk på Helgeland. Han har vært flere turer på Færøyene, og har fått mye informasjon og inspirasjon. Færøyene har 1300 års erfaring med hold av utgangar sau nokså lik den gamle norske sauen. Økologisk drift vil kunne bedre lønnsomheten ved utgangarsau. Marit Dyrhaug jobber hovedsakelig med jord- og plantekultur, botanikk og skjøtsel av verdifulle kulturlandskap. Hun vil bl.a orientere om Handlingsplan for kystlynghei og tilskuddsordninger. Det legges opp til en markvandring med diskusjon og utveksling av erfaringer, mulighet til å se ting i praksis og faglig påfyll både for deltakere og arrangører. I løpet av markdagen vil vi servere en matbit og en kaffetår. Sted: Vega: Hysvær Øystein Ludviksen, Torsdag 13 september ca Oppmøte Kirkøy for båtskyss til Hysvær. Onøy: Bent Harald Sund, Onsdag 19 september Dønna: Bjørn Inge Richartsen, Solfjellsjøen, Torsdag 20 september Velkommen til en hyggelig markdag med hold av gammel norsk sau i sentrum Har du spørsmål eller behov for skyss så ta kontakt med oss. Ønsker påmelding på markdagen på Hysvær p.g.a båtskyss Markdagene er et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving Helgeland og Bioforsk Tjøtta

12 12 Bunnlinjeprosjektet - Nytt økonomiprosjekt i høst NLR Helgeland inviterer nå 3 medlemsbruk med fokus på driftsledelse og søk etter økonomiske og andre mulige forbedringer i gårdsdrifta. Prosjektets tar i bruk en ny rådgivingsmetode fra dansk rådgiving for hjelp til å styre gårdsdrifta i en retning som i større grad samsvarer med de forventninger bonden/familien selv har. 30 bruk deltar i hele landet. Undertegnede har sammen med 15 andre rådgivere i NLR blitt kurset med lærere fra dansk landbruksrådgiving i vinter. I Danmark har denne rådgivingstjenesten blitt etterspurt. Styret i NLR Helgeland mener denne rådgivingstjenesten absolutt har noe for seg etter presentasjon på styremøte i mai. Det retter seg i større grad mot bonden som driftsleder enn tidligere økonomiprosjekter: Økonomisk forbedring: I bunnlinjeprosjektet er det av overordnet betydning å økonomiske forbedringsmuligheter innenfor eksisterende driftsopplegg. Et minstemål for økonomisk årlig forbedringer i bunnlinja må være minimum kr utover det som normalt må forventes etter jordbruksavtalens forutsetninger. Bedre arbeidsmiljø og trivsel: Imidlertid er det viktig at en tar hensyn til andre forhold som er av betydning, bl.a. bedre arbeidsmiljø og trivsel for bonden/familien. Andre driftsopplegg/næringer: Kan vurderes Hva går dette ut på? Rådgivingsmetoden tar utgangspunkt i bondens 2 møter a 3 timer med rådgiver: * Det første til kartlegging av dagens gårdsdrift og bondens/familiens forventninger til framtidig gårdsdrift * Det andre møtet brukes til å sette mål innenfor en gitt frist og aktuelle tiltak for å oppnå forbedringer. -Et av målene forutsettes være en økonomisk forbedring, dvs bedre Bunnlinje i regnskapet. -Andre mål kan legges til av betydning for botrivsel og gården som arbeidsplass, både på kort og lang sikt, for å utvikle gården som en attraktiv arbeidsplass også for neste generasjon. Rådgivers rolle i møtene: Møtene forutsettes ikke å overstyres av rådgivers detaljerte utgreiinger. Rådgiver skal nedtone sin rolle som ekspertrådgiver da det er bondens egen situasjon, ønsker og prioriteringer som er viktigste utgangspunkt. Rådgiver skal bidra til at en har kommet inn på aktuelle tema og stille de gode spørsmål underveis. Likevel om det er ønskelig kan en avslutningsvis under møte 2 komme med noen innspill på konkrete tiltak når de ligger klart i dagen og så langt det fra bondens side er ønskelig. Hva vil dette resultere i? *Rådgiver vil følge opp med ryddig oversiktsmatrise (ikke lang avhandling!) av gårdens ressurser etter 1. møte og tilsvarende oversikt over bonden/familiens mål og aktuelle forbedringstiltak etter 2. møte. * Resultatforbedring i drifta. Evalueres etter gjennomført tiltak avtales nærmere * Bondens evaluering mht forbedringer av tjenesten Pris og påmelding: For de 3 som deltar i prosjektet er egenandelen for dette rådgivingsopplegget kr Bare ta kontakt med Gunnar for mer info og mulig påmelding hvis dette høres interessant ut.

13 13 Aktuelle tjenester Grovfôrprøvetaking Under grendemøtene som ble gjennomført i begynnelsen av året var det mange som viste interessen for å få resultat på grovfôravlingen. Som det ble gjennomført siste vinteren stiller vi igjen opp med grovfôrprøvetakingen og evaluering av grovfôrkvaliteten. Tjenesten ser i grove trekk slik ut Prøvetaking og innsending Avlingsregistrering Evaluering av prøveresultatet ved hjelp av surfôrtolk Ut fra det kan man få tilbud om fôrplanlegging v/ TINE Optifôr program prissetting av fôret velge hvilken grovfôrstrategi som passer best til driftsopplegget, m.m. Rådgivingspakke Grovfôr Vi har funnet på en pakkeløsning for å gi tett oppfølging og direkte rådgiving til grovfôrprodusenter. Pakken omfatter inntil 12 timer og innenfor disse timene ligger Uttak av fôrprøver høsten 201_ 1t (evaluering av resultatene) Gjødselplan om vinteren 201_ 2-3t (planlegging ut fra sesongen som gikk) Gårdsbesøk og kartlegging om våren 201 2t (Ta ut gjødselprøver samtidig) Oppfølging mot 1. slått og 2.slått 3-4t (markvandring og prognoser) Gjennomgang av sesongen på høsten 2-3t (avlingsregistrering/anbefalinger) Denne rådgivingspakken passer godt til bruk som er med i TINE effektivitetskontrollen, står overfor drifts og bruksforandringer eller må følge opp kravet som driftsplanen krever til pålagt grovfôrkvalitet. Ta opp kontakt med Wolfgang om når du er interessert.

14 14 Jordprøvetaking høsten 2012 Oversikten nedenfor viser hvem som står på lista vår for jordprøvetaking høsten Jordprøvene skal i følge gjødslingsplan-forskriften ikke være eldre enn 8 år, og praksisen hos oss i NLR Helgeland er at vi tar ut jordprøver over hele gården hos våre medlemmer hvert 7-8.år. I tillegg tar vi ekstraprøver hos de som trenger det fordi de har fått ny leiejord eller nydyrkingsfelt. Når man leier ny jord, er kravet at man skal ha gyldige jordprøver på plass senest i løpet av 2.året man leier. Dersom du trenger nye jordprøver og ikke finner navnet ditt på lista nedenfor, gi oss beskjed JORDPRØVETAKING HØST 2012 Alstahaug Dønna Rødøy Berhoft, Gunnar Holstad, Dean Anbakk, John Harald Borgan, Lene/Jørgen Hov, Jostein Hagen, Arnold Fjelldal, Eirik Laumann, Jan og Anne Lise Kolvik, Peter Grønnevik, Torgunn og Finn Mathiesen, Martin og Ruth Mathisen, Jim Roald Hauknes, Eivind Mørch, Runar Heen, Knut Henriksen, Sølvi Pettersen, Petter Mathisen, Ronny Herigstad, Yngve Johansen, Espen Hestvik Leirfjord Lurøy Johnsen, Ole Per Thoresen, Ivar og Marit Langeland Karlsen, Ørjan Kirkhus, Håvard Johnsen, Johnny Knapstad, Øyvind Svarstad, Anders Nesna Larsen, Frank Andersen,Arnleif Antonsen, Grete Nyland, Jan Erik Liepold, Peter Skog, Torbjørn Pettersen, Kyrre Olsen, Jan Magnus Tønder, Hege Grundt Selboe, Per Olsen, Svein Jørgensen, Helge og Anne Grete Tysnes, Bård Ottermo, Erling Hallan, Terje Vollan, Rolf Huskebakk, Liv Kari og Gunnar Vevelstad Sandvær, Roar Herøy Bjøru, Ronald Sjåeng, Ole Angel, Tor Karsten Herøy Fellesbeite Brønnøy Jakobsen, Harald Sørhus, Arne J og Olaug Nepås Få utarbeidet gjødslingsplan på høsten! Er du blant dem som kjøper gjødsla på høsten, anbefaler vi at du får utarbeidet gjødslingsplan FØR du bestiller. Da får du bedre gjødslingsplan både faglig og prismessig sett, og vi unngår å bruke tid på å tilpasse plana til ett gjødselinnkjøp som ikke alltid er like fornuftig. Før vi lager gjødslingsplan for gården er vi avhengig av å få tilsendt Skiftenoteringskjema fra dere, med opplysninger om hva som ble utført vekstsesongen 2012 (pløying og nyinnsåing, bruk husdyrgjødsel osv), og planer for vekstsesongen Skiftenoteringsskjema fikk dere tilsendt sammen med siste gjødslingsplana vi utarbeidet. Dersom dere ikke finner skjemaet, gi oss beskjed så skal vi sende dere ett nytt.

15 15 Arrangement som gikk Vi inviterte i månedsskifte mai/juni til 2 pløyemarkdager og en markdag som gikk ut på testing av åkersprøyter. Selv om værgudene bestemte seg for å ha vinter igjen og mange var opptatt med våronna var det allikevel overkommelig med folk på de 3 dagene. Stor takk til alle som stilte opp som felt og husvert, men også takk for god deltakelse og masse spørsmål. Figur 3 Pløyemarkdag på Sundøya Vi vil selvfølgelig fortsette med slike arrangement i 2013 og ønsker å få tilbakemelding fra folk om hvor vi kan ha markdagene hen. Bare ta opp kontakt med Wolfgang. Atle Haugnes (Norsk Landbruksrådgiving Sør Trøndelag) liker seg veldig godt i det området her og hadde faglig ansvar for de dagene. Det mye folk som fikk innstilt plogen og kunstgjødselspredere på rett vis og ble fornøyd med det. Han tar gjerne imot telefoner eller e-poster fra folk som har spørsmål om drifts og maskinteknikk. E post adressen er atle.haugnes@lr.no med telefon

16 16

17 17 DØNNA Tone Andersen daglig ledelse Tlf: Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Solfjellsjøen Fax: Dønna TJØTTA Marit Dyrhaug rådgiver Tlf: Wolfgang Dohrn rådgiver Tlf: Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Postboks 13 Fax: Tjøtta SØMNA Kjell Arne Augustsen rådgiver Tlf: Steve Saltermark prosjektmedarbeider bær / frukt Tlf: St-salt@online.no Norsk Landbruksrådgiving Helgeland helgeland@lr.no Trælnes 8920 Sømna NESNA Gunnar Jarle Forbord rådgiver Tlf: gunnar.forbord@lr.no Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Moveien Nesna helgeland@lr.no WEB:

18 18

19 19