oppgjørssystem Rammevilkår, funksjoner og oppgaver med Norges Banks oppgjørssystem Bankenes sikkerhetsstillelse for lån Kontohold for staten Juni 2014

Transkript

1 Norges Banks oppgjørssystem Rammevilkår, funksjoner og oppgaver med Norges Banks oppgjørssystem Bankenes sikkerhetsstillelse for lån Kontohold for staten

2 Innhold 1 Innledning Betalingssystemet Hovedstrukturen i det norske betalingssystemet Samarbeidsordninger Kontohold for bankene Innledning Deltakelse i NBO Innskudd og utlån NBO Online Priser i NBO Betalingsoppgjør Innledning Oppgjør på flere nivåer Driftsmønsteret for NBO Avregninger fra NICS Verdipapiroppgjør Derivatoppgjør Låneordningen for verdipapiroppgjøret Overføringer til NBO Ulike typer oppgjør Continuous Linked Settlement Bankenes sikkerhet for lån i Norges Bank Innledning Låneordningene Regelverket for sikkerhetsstillelse Rutiner for pantsettelse Scandinavian Cash Pool Kontohold for staten Innledning Statlige kontoer i Norges Bank Oppgjør av statlige betalinger Statens konsernkontoordning Statens gjelds- og likviditetsforvaltning Robusthet og sikkerhet Betalingsoppgjør i Norges Bank Driftsstabilitet Beredskap Objektsikkerhet... 19

3 1 Innledning Norges Bank utfører oppgavene med kontohold og betalingsoppgjør for bankene gjennom Norges Banks oppgjørssystem (NBO). Betalinger mellom bankene og overføringer mellom bankene og Norges Bank gjøres opp med endelig virkning når de posteres på bankenes kontoer i NBO. Betalingsoppgjørene skjer på bakgrunn av bankenes likviditetsstyring, betalings tjenester for kunder, valutahandel og oppgjør for handel med verdipapirer og derivater. Over føringene mellom Norges Bank og bankene gjelder bruken av likviditets politiske tiltak, statlige betalin ger, bankenes innskudd og uttak av kontanter og Norges Banks egen drift. I dette heftet beskrives nærmere de rammevilkår, funksjoner og oppgaver som er knyttet til Norges Banks oppgjørssystem, bankenes sikkerhet for lån og kontoholdet for staten. 2 Betalingssystemet 2.1 Hovedstrukturen i det norske betalingssystemet Betalingssystemet består av systemer for betalingstjenester som er de kunderettede tjenestene, og systemer for avregning og oppgjør som benyttes til å gjøre opp betalingene mellom bankene. Disse systemene er teknisk og funksjonsmessig nært knyttet sammen. Systemer for betalingstjenester gjør det mulig for enkeltpersoner, bedrifter og offentlige virksomheter å betale for varer og tjenester eller overføre penger ved å belaste egen bankkonto. Ved bruk av kort trenger ikke betaler å kjenne betalingsmottakers kontonummer, mens ved girobetaling i nettbank oppgis betalingsmottakers kontonummer. Minibank kan benyttes uavhengig av bankforbindelse. Betalingstjenestene er tilgjengelig for alle med konto i en bank, uavhengig av hvilken bank det er. Hvis betaler og betalingsmottaker har konto i samme bank, kan oppgjøret av betalingen utføres av banken ved å belaste betalers konto og godskrive betalingsmottakers konto. Hvis betaler og betalingsmottaker har konto i ulike banker, oppstår det et fordrings- og gjeldsforhold mellom bankene som må gjøres opp i en oppgjørsbank. De fleste betalingene inngår i daglige avregninger mellom bankene og gjøres opp ved at nettoposisjonen posteres på bankenes kontoer i en oppgjørsbank. Systemer for avregning og oppgjør mellom banker betegnes interbanksystemer. Norges Bank er oppgjørsbank på øverste nivå og de største bankene har sine daglige betalingsoppgjør der. De fleste mindre bankene benytter en privat bank som sin oppgjørsbank. Dette betyr at disse bankenes nettoposisjoner inngår i oppgjørsbankens posisjon som gjøres opp i Norges Bank. De største private oppgjørsbankene er DNB Bank og SpareBank 1 SMN. Se rammen med omtale av de sentrale aktørene og funksjonene for betalingsoppgjør i Norges Bank. 3

4 Sentrale aktører og funksjoner for oppgjør i Norges Bank Norges Banks oppgjørssystem (NBO) er kjernen i systemene for avregning og oppgjør av betalinger i Norge. I dette interbank systemet skjer oppgjør av betalinger med endelig virkning mellom banker, mellom banker og Norges Bank og mellom banker og staten. Betalingene gjøres opp enkeltvis eller som nettoposisjoner i avregninger fra NICS, VPS og Oslo Clearing. Bankene kan sende betalingsoppdrag til oppgjør i NBO via hovedkanalen SWIFT, NBO Online eller via bankenes felles system NICS. SWIFT (Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication) er et verdensomspennende nettverk for overføring av meldinger med finansiell informasjon, spesielt mellom aktørene i finans markedene. Nettverket og de standardene som benyttes kontrolleres av selskapet S.W.I.F.T. SCRL som har hoved kontor i Belgia og betjener mer enn finansinstitusjoner i over 200 land. SWIFT-meldinger benyttes både til å autori sere betalingsoppdrag og til å sende annen finansiell informasjon. Norges Bank har inngått flere avtaler med S.W.I.F.T. SCRL om de system løsningene banken bruker. Norges Bank er representert i styret for den norske brukergruppen for SWIFT. NBO Online er en nettbanklignende løsning som bankene kan benytte til å hente informasjon fra sin konto i NBO og til å registrere betalingsoppdrag. Bankene har tilgang til NBO Online via en kommunikasjonsløsning for bankene i selskapet Nets Norge Infrastruktur AS, direkte til Norges Banks driftsløsning for NBO eller via SWIFT (SWIFTNet Browse). Norwegian Interbank Clearing System (NICS) avregner betalinger mellom bankene og sender nettoposisjonene til Norges Bank for oppgjør fire ganger om dagen. Enkeltbetalinger over 25 millioner kroner sendes enkeltvis til oppgjør i NBO. NICS eies av bankene og driftstjenestene for NICS leveres av Nets Norge Infrastruktur AS. Verdipapirsentralen ASA (VPS) fører det sentrale rettighetsregisteret for verdipapirer i Norge og registrerer handler med verdipapirer. VPS kontrollerer at verdi papirene er registrert på selgers eller meglers konto og beregner netto pengeposisjon for handlene for hver deltaker og for hver bank som deltar i pengeoppgjøret (likviditetsbank) i verdi papir oppgjøret (VPO). Pengeposi sjonene for bankene inngår i en avregning som sendes til NBO for oppgjør to ganger om dagen. Etter hvert av disse oppgjørene overføres rettighetene til verdipapirene fra selgers til kjøpers verdipapirkonto i VPS. Oslo Clearing ASA (OC) beregner bankenes nettoposisjoner i handelen med finan sielle derivater og bankenes posisjoner knyttet til bruken av låne ordningen for verdipapirer i VPS. Oslo Clearing sender hver dag én derivatavregning og én avregning for låneordningen for verdipapirer til oppgjør i Norges Bank. Oslo Clearing er også sentral motpart i handelen med aksjer på Oslo Børs. I 2012 gjennomførte Oslo Clearing en endring av sin oppgjørsmodell. Dette medførte at antallet banker som deltar i disse oppgjørene, ble redusert fra ni til to. DNB Bank og Danske Bank er nå oppgjørsbanker i NBO for disse avregningene. 4

5 Continuous Linked Settlement (CLS) er et internasjonalt system for oppgjør av handler med valuta. Bankene som benytter CLS til oppgjør i norske kroner, f oretar innbetalinger til og mottar utbetalinger fra CLS via CLS Banks konto i NBO. Scandinavian Cash Pool (SCP) er en ordning der banker med konto i Norges Bank, Sveriges riksbank og Danmarks Nationalbank kan benytte innskudd i disse sentralbankene som sikkerhet for lån gjennom dagen i en annen av de tre sentral bankene. 2.2 Samarbeidsordninger I sin utøvelse av oppgaven som oppgjørsbank samarbeider Norges Bank med andre aktører i betalingssystemet i Norge og internasjonalt. Nedenfor er noen av samarbeidsordningene omtalt. NBO Brukerforum Brukerforumet ble opprettet i 2009 og er et kontaktorgan mellom Norges Bank og bankene i spørsmål som gjelder drift og utvikling av oppgjørssystemet. Mandatet for forumet er å drøfte praktiske forhold ved oppgjørs systemet, systemets funksjonalitet, bruker vennlighet, aktuelle endringer i bruken av systemet, innføring av relevante standarder i Norge og aktuelle forhold for videre utvikling. Bankene har oppnevnt representanter fra ulike deler av banknæringen. Det er normalt inntil tre møter årlig. Blant de temaene som behandles er endringer i regelverk og andre rammevilkår, erfaringer med driften av oppgjørssystemet, innspill fra bankene om ønsker og behov for ny funksjonalitet og priser i NBO. I tillegg informeres det om omsetning, driftsstabilitet, drifts hendelser og planlagte endringer i NICS, NBO og hos bankene. Nordisk forum 1 Forumet er et samarbeidsorgan om betalings oppgjør og sikkerhet for lån mellom sentral bankene i Danmark, Island, Norge og Sverige. Forumet har normalt to til tre møter i året. Hensikten med forumet er å utveksle erfaringer med systemer og rutiner i oppgjørssystemene og ordningene med sikker het for lån. Dette gjelder blant annet ordningene med Scandinavian Cash Pool og pantsettelse i ett land for lån i sentralbanken i et annet skandinavisk land, gjennom føring av internasjonale anskaffelsesprosesser, forholdet til brukerne av systemene, beredskapsløsninger og spørsmål som omhandler kostnader og priser i oppgjørs systemene. Videre drøftes spørsmål om systemløsninger og regelverk for betalings oppgjør og bankenes sikkerhet for lån. Sveriges riksbank, Danmarks Nationalbank og Norges Bank har felles lever an dør av system løsning for oppgjørssystemet og benytter forumet til å drøfte sine erfaringer for å forbedre kvaliteten og effekti visere opp følgingen av leveransene. 1 Nordisk forum: «Nordic Forum for RTGS and Collateral Management» 5

6 Perago rådgivende forum Systemløsningen for Norges Banks oppgjørs system er utviklet av det sør-afrikanske selskapet Perago. Perago eies av det italienske selskapet SIA S.p.A. som er Norges Banks avtalepart for leveransen av systemløsningen. Perago har etablert et rådgivende forum som støtte i videre utviklingen av systemløsningen som benyttes av flere sentralbanker. Norges Bank deltar i dette forumet som møtes normalt én gang i året. Eurosystemet Betalingssystemet for euro er viktig for norske bankers internasjonale virksomhet. Norges Bank har derfor søkt kontakt og samarbeid med Den europeiske sentralbanken (ESB) for å holde seg orientert om utviklingen av løsninger for betalingsoppgjør i euro. Utviklingen av en mer effektiv oppgjørsløsning for handel med verdipapirer i euro og enkelte andre valutaer har vært et slikt samarbeidstema de siste årene. Denne oppgjørsløsningen som betegnes Target2-Securities (T2S), vil etter planen settes i drift i Etter å ha forhandlet med ESB om deltakelse og innhentet synspunkter fra aktørene i det norske finansmarkedet valgte Norges Bank å ikke undertegne avtalen med ESB i 2012, men i stedet følge utviklingen av det nye oppgjørssystemet og eventuelt vurdere tilknytning på et senere tidspunkt. 3 Kontohold for bankene 3.1 Innledning Sentralbankloven 2 fastsetter at Norges Bank kan motta innskudd fra og yte lån til banker og, i særlige tilfeller, andre foretak i finansiell sektor. Med hjemmel i sentralbankloven har Norges Bank i forskrift 3 fastsatt nærmere regler om bankers adgang til døgnlån (D-lån), lån med fast løpetid (F-lån), ordinære innskudd og innskudd med fast løpetid (F-innskudd) i Norges Bank. Med banker menes forretnings- og sparebanker med hovedsete i Norge og filialer etablert i Norge av banker og kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat. Forskriften gjelder også for banker og kredittinstitusjoner som har adgang til å markedsføre og yte tjenester i Norge fra etablert forretningssted i annen EØS-stat, og som ikke er etablert med filial i Norge (grensekryssende virksomhet). 3.2 Deltakelse i NBO Alle banker med virksomhet i Norge kan ha konto i Norges Bank. For å ha konto og delta i betalings oppgjørene må en bank inngå avtale om kontohold, oppgjør og pantsettelse. De fleste bankene i Norge har konto i Norges Bank. Banker som ikke har ordinær konto kan inngå avtale om beredskapskonto. Dette er en konto som kan tas i bruk i beredskapssituasjoner på anmodning fra banken og etter beslutning av Norges Bank. CLS Bank er eneste kommersielle deltaker i NBO uten etablert forretnings sted i Norge. I tillegg har Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) og enkelte andre sentralbanker også konto i Norges Bank. 2 «Lov om Norges Bank og pengevesenet mv.», fastsatt 24. mai 1985 med senere endringer. 3 «Forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv.», fastsatt 25. februar 2009 med senere endringer. 6

7 Oslo Clearing er sentral motpart i oppgjør av finansielle instrumenter og har konto i NBO til bruk i betalingsoppgjørene av slike handler. Kontoen gir adgang til innskudd og lån mot godkjent sikkerhet gjennom dagen, men det skal ikke være innestående på kontoen over natten. 3.3 Innskudd og utlån Bankene godskrives rente på sine innskudd over natten. Innenfor en kvote (folioinnskudd) blir renten beregnet på grunnlag av styringsrenten. Innskudd utover kvoten (reserve innskudd) forrentes til en lavere rentesats. Kvotene fastsettes av Norges Bank som del av styringen med bankenes reserver. Forretnings- og sparebanker med hovedsete i Norge og filialer i Norge av banker og kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat kan ha lån i Norges Bank mot sikkerhet i pantsatte verdipapirer (D-lån). Lån gjennom dagen er uten rente, mens lån over natten belastes med en rentesats som er styringsrenten med tillegg av én prosentenhet. 3.4 NBO Online NBO Online er en nettbanklignende løsning som bankene kan benytte til å hente informasjon fra sin konto i NBO og til å registrere betalingsoppdrag. Bankene har mulighet til å overvåke sine posisjoner i et oversiktsbilde som oppdateres løpende og automatisk. NBO Online benyttes i størst grad til å hente informasjon. I tillegg benyttes NBO Online som ordinær løsning for innsending av betalingsoppdrag fra banker som ikke bruker SWIFT, og som beredskapsløsning for bankene som bruker SWIFT. 3.5 Priser i NBO Kostnadene for utvikling og drift av oppgjørssystemet og systemet for bankenes pantsettelse som sikkerhet for lån dekkes gjennom priser. Inntektene fra prisene skal dekke to tredjedeler av de samlede kostnadene for innføring og drift av oppgjørssystemet. En tredjedel av kostnadene dekkes av Norges Bank. Prisene er tilpasset den kostnadsmessige strukturen og kostnadsnivået for oppgjørstjenestene. Bankene betaler for oppgjørs tjenester og tjenestene med pant settelse av verdipapirer som sikkerhet for lån. Prisene er i hovedsak faste og knyttet til bankenes tilgang til ulike funksjoner i oppgjørs systemet. Alle deltakeres kontohold i NBO er basert på bruk av hovedsystemene for kontohold og realtidsoppgjør, kommunikasjonsløsningene via SWIFT og NBO Online, samt ordningen med sikkerhet for lån i Norges Bank. Kostnadene for disse systemene er i all hovedsak faste. De faste prisene for NBO er delt inn etter hvilke systemer og funksjoner som benyttes. Det er egne faste priser for deltakelse i verdipapir oppgjøret og bruk av verdipapir register i utlandet. Det er for tiden ikke enhetspriser for betalings oppdrag. Derimot er det variable priser for behandling av søknader om pant og endring av beholdning av pant. Prisene fastsettes for ett år av gangen og kunn gjøres ved rundskriv fra Norges Bank senest to måneder før de trer i kraft. Prisene er tilgjengelige fra Norges Banks internettsider. 7

8 4 Betalingsoppgjør 4.1 Innledning Norges Bank er øverste oppgjørsbank for betalinger mellom bankene. Oppgjør skjer ved postering på bankenes kontoer i Norges Banks oppgjørssystem (NBO). I tillegg til enkeltbetalinger gjøres avreg ninger fra Norwegian Interbank Clearing System (NICS), Verdipapir sentralen ASA og Oslo Clearing ASA opp i NBO. Dette gjelder også bankenes netto krone posisjoner i handel med valuta gjennom det internasjonale oppgjørssystemet CLS. For at en betaling skal gjøres opp i NBO må betalende bank ha dekning på sin konto i form av innskudd. Bankene har adgang til rentefrie lån gjennom dagen med sikkerhet i pantsatte verdipapirer. De fleste bankene bruker denne låneadgangen til daglig å øke sine innskudd. Dette bidrar til å effektivisere betalingsoppgjørene i Norges Bank. Dersom det ikke er dekning for et betalingsoppdrag, blir oppdraget liggende i kø i NBO. Systemet har en funksjon for å løse opp såkalte vranglåssituasjoner. Denne funksjonen innebærer at både utgående og inngående betalinger i kø avregnes mellom bankene. Betalingene blir gjort opp dersom hver bank samlet sett har dekning for sine betalinger. Køordningen i NBO gir også bankene mulighet for å omprioritere mellom sine betalinger, slik at et større antall betalinger kan gjøres opp med bruk av tilgjengelig likviditet. 4.2 Oppgjør på flere nivåer Betalinger mellom bankene gjøres opp ved posteringer på bankenes kontoer i en oppgjørsbank. De største bankene benytter Norges Bank som oppgjørsbank. De fleste mindre banker benytter en privat oppgjørsbank for å gjøre opp betalinger som avregnes i bankenes fellessystem NICS. Dette betyr at disse bankenes nettoposisjoner inngår i den private oppgjørsbankens nettoposisjon i betalingsoppgjøret i NBO. Etter at dette oppgjøret er gjennomført, godskrives eller belastes banken for sin nettoposisjon på konto hos oppgjørsbanken. Banker som benytter en privat oppgjørsbank har også konto i Norges Bank som de kan benytte til å gjøre opp enkeltbetalinger. DNB Bank er den største private oppgjørsbanken for ca. 100 banker, mens SpareBank 1 SMN er oppgjørsbank for ca. 10 banker. Danske Bank er oppgjørsbank for én bank. 4.3 Driftsmønsteret for NBO Norges Bank fastsetter driftsmønsteret for NBO. Vesentlige endringer forelegges bankene til uttalelse på forhånd. Endringer kunngjøres ved rundskriv minst én måned før de trer i kraft. Driftsmønsteret kunngjøres ved rundskriv og er tilgjengelig fra Norges Banks internettsider. NBO er åpent for oppgjør alle oppgjørs dager fra kl. 05:30 om morgenen til kl. 16:35 om ettermiddagen. Oppgjørs dager er hver av ukedagene fra og med mandag til og med fredag, med unntak av helligdager, offentlige høytidsdager og julaften. Det er mulig å sende inn betalings oppdrag også utenom åpningstiden. Slike oppdrag vil bli gjort opp så snart NBO er åpent for oppgjør. 8

9 NBO Online, som gir bankene innsyn i egen konto og kan benyttes til å registrere betalingsoppdrag, er normalt tilgjengelig hele døgnet alle dager. Betalingsoppdrag via NBO Online vil bli gjort opp innenfor åpningstiden til NBO. Når NBO åpner for oppgjør av dagens betalinger, posteres først renter på inn skudd og renter på eventuelle døgnlån (D-lån) over natten samt utbetalinger og forfall av lån og innskudd med fast løpetid (F-lån og F-innskudd). Deretter gjøres betalinger opp i den rekkefølge de er mottatt i NBO. 4.4 Avregninger fra NICS Norges Bank mottar hver dag fire avregninger fra NICS til oppgjør i NBO. Den første daglige avregningen (morgenavregningen) blir normalt mottatt ca. kl. 05:40, den andre (formiddagsavregningen) normalt ca. kl. 11:05, den tredje (ettermiddags avregningen) normalt ca. kl. 13:35 og den fjerde og siste avregningen (slutt avreg ningen) normalt ca. kl. 15:35. Dersom en eller flere banker ikke har dekning for sin netto betalingsposisjon i en avregning, vil avregningen ikke bli gjort opp i NBO. Dette vil føre til forsinkelser i hele betalingssystemet. Det er derfor innført frister for når NICS Netto skal avvises i NBO, slik at NICS kan beregne en ny avregning uten den eller de bankene som mangler dekning. I samråd med NICS er disse fristene fastsatt til henholds vis kl. 08:00, kl. 12:00, kl. 14:30 og kl. 16:00 for de fire daglige avregningene. Bankene kan sende betalingsoppdrag enkelt vis til NBO på to forskjellige måter via NICS. Betalingsoppdrag i NIBE-format 4 over 25 millioner kroner konver teres til SWIFT-format i NICS og videresendes enkeltvis til NBO for oppgjør. Betalingsoppdrag via SWIFT under 25 millioner kroner som er særskilt merket, videresendes også fra NICS til NBO for oppgjør enkeltvis. I september 2012 innførte NICS Operatørkontor eksponeringsgrenser i NICS Netto for banker som benytter privat oppgjørsbank (nivå 2). Dette er en øvre grense for akkumulerte netto betalingsposisjoner i NICS Netto for hver nivå 2-bank gjennom et avregningsdøgn. Eksponeringsgrensen settes av oppgjørsbanken som dermed forplikter seg til å gjøre opp betalingene for hver nivå 2-bank så lenge oppgjørsposisjonene er innenfor eksponeringsgrensen. Dersom en bank overskrider sin eksponeringsgrense, vil NICS beregne en korrigert avregning uten betalinger til og fra denne banken. Disse betalingene vil inngå i neste avregning. 4.5 Verdipapiroppgjør Handler i verdipapirer avregnes i Verdipapir sentralen (VPS) på grunnlag av informasjon fra kontoførere. VPS kontrollerer beholdningen av verdipapirer og beregner netto betalingsposisjon for hver deltaker og for hver bank. Bankenes betalingsposisjoner i verdipapir oppgjøret (VPO) sendes fra VPS til Norges Bank for oppgjør på bankenes kontoer for verdipapiroppgjør i NBO. Hver bank som deltar i VPO, kan hente informasjon fra VPS om sin beregnede betalings posisjon. Bankene setter normalt av faste beløp til hvert oppgjør på egen konto i NBO. 4 NIBE: Norsk interbank standard basert på EDIFACT. Standard for betalingsmeldinger i bank næringen i Norge. 9

10 Banker som deltar i verdipapiroppgjøret (VPO) for egen del eller på vegne av verdipapir foretak, må innen kl. 06:00 (VPO 1) og kl. 12:00 (VPO 2) ha innskudd på sin særskilte underkonto for verdipapir oppgjør i NBO. Innskuddene på hver konto blir låst på disse tids punktene på grunnlag av en melding fra VPS til NBO. Informasjon om innskud dene overføres fra NBO til VPS som benytter innskuddene som pengegrense for hver bank i avregningen for VPO. Innskudd kan derfor ikke disponeres av banken i tidsrommet fra innbetalingsfristen og frem til VPO er gjort opp i NBO. Av hensyn til mulige forsinkelser i VPO er det også fastsatt tidspunkter for når bankene tidligst kan tilbakeføre inne stående på sine kontoer i de tilfeller VPO ikke er gjort opp. Disse fristene er kl. 06:55 for VPO1 og kl. 12:30 for VPO2. For å gi forutsigbarhet ved større feil og forsinkelser i VPO har Norges Bank innført frister i NBO for gjennomføringen av VPO1 kl. 09:45 og VPO2 kl. 14:00. Dersom VPO ikke blir gjort opp innen disse tidspunktene, vil innestående på bankenes underkontoer for VPO gjøres disponible for bankene. VPS vil overføre alle handler som inngår i den aktuelle avregningen til neste avregning. 4.6 Derivatoppgjør En stor del av handelen med finansielle instrumenter i Norge avregnes i Oslo Clearing ASA. Oslo Clearing er sentral motpart i handler med blant annet derivater som har aksjer eller aksjeindekser som underliggende instrument. En sentral motpart trer inn i handelen mellom kjøper og selger og har risikoen for handelen fra den er avtalt til den er gjennomført. På grunnlag av handlene i ulike derivater beregner Oslo Clearing betalingsposisjoner mellom bankene og oversender hver dag en avregning til oppgjør i NBO. I denne avregningen inngår betalingsposisjoner knyttet til opsjonspremie, daglig kursendring for terminkontrakter (mark to market for futures), kontantoppgjør ved forfall av opsjoner og terminforretninger (forwards), renter på lån av aksjer i verdipapiroppgjøret (se avsnitt 4.7) og gebyrer. Oppgjør i sentralbankpenger og tilgang til konto med låneadgang bidrar til økt forutsigbarhet for deltakerne og større robusthet i oppgjør av slike handler. Dette styrker den finansielle stabiliteten. Norges Bank har derfor åpnet for at sentral motpart i handel med finansielle instrumenter kan ha konto og oppgjør i NBO. Sentral motpart med slik konto kan oppta lån gjennom dagen mot godkjent sikkerhet. 4.7 Låneordningen for verdipapiroppgjøret For å effektivisere verdipapiroppgjøret kan en deltaker låne aksjer gjennom en automatisert pool-ordning som er integrert i verdipapiroppgjøret i VPS (VPO). Dette gjøres ved at låneren betaler et beløp til Oslo Clearing som sikkerhet for lånet av aksjen. Den lånte aksjen leveres mot denne betalingen. I betalingsoppgjøret for slike lån overføres beløpene til en egen pantekonto for hver deltaker i derivatavregningen. Oslo Clearing er sentral motpart mellom låner og utlåner av aksjene. Betalingsposisjonene mellom deltakerne gjøres opp i NBO på grunnlag av en daglig avregning fra Oslo Clearing. 10

11 4.8 Overføringer til NBO Norges Bank mottar betalingsoppdrag fra bankene til oppgjør i NBO via SWIFT eller via den nettbanklignende løsningen NBO Online. Overføringene fra NICS til NBO av både NICS Netto og enkeltbetalinger skjer med bruk av SWIFT. Betalingsoppdragene relatert til CLS sendes direkte til Norges Bank via SWIFT. De daglige avregningene fra Verdipapir sentralen og Oslo Clearing sendes til oppgjør i NBO via SWIFT. Oversendel sene inneholder netto betalings posisjon for hver deltaker. Norges Bank har opprettet en egen lukket brukergruppe (Closed User Group CUG) for alle banker som bruker SWIFT og som har konto i Norges Bank. Om lag 25 banker deltar i den lukkede bruker gruppen for SWIFT i NBO. NBO Online benyttes som ordinær løsning for innsending av betalingsoppdrag fra banker som ikke bruker SWIFT, og som beredskapsløsning for bankene som bruker SWIFT. Manuelle oppgjørsrutiner basert på betalingsoppdrag med for eksempel telefaks, vil bare kunne benyttes som reserveløsning etter godkjennelse av Norges Bank. 4.9 Ulike typer oppgjør Bruttooppgjør Bruttooppgjør er betalingsoppdrag som gjøres opp enkeltvis i Norges Bank. Disse utgjør i verdi om lag 90 prosent av den samlede omsetningen i NBO. Alle betalinger over 25 millioner kroner som sendes gjennom NICS, videresendes til oppgjør i Norges Bank enkeltvis. Nettooppgjør Avregningssentraler, som NICS Drift og VPS, summerer opp enkeltbetalinger fra og til hver deltaker for å beregne deltakerens samlede betalings posisjon mot de øvrige deltakerne. Disse netto betalings posisjonene gjøres opp i en oppgjørs bank. Nettooppgjørene i Norges Bank omfatter NICS Netto, verdipapiroppgjør (VPO) fra VPS og derivat oppgjør fra Oslo Clearing. En stor del av bankenes valutahandler gjøres opp i CLS som er et internasjonalt system for oppgjør av slike handler. Oppgjørene gjennom føres på grunnlag av nettoposisjoner for hver bank. Nettoposisjonene i kroner gjøres opp i NBO enkeltvis som bruttooppgjør. Det er en betydelig nettingeffekt i disse oppgjørene. Se nærmere omtale av CLS i avsnitt 5.9. Omsetningen i nettooppgjørene er normalt sesongmessig høy i juni og desember, mens den normalt er lav i sommermånedene juli og august. Nettingeffekten Med nettingeffekt menes forholdet mellom summen av de posisjonene i en avregning som gjøres opp i oppgjørsbanken, og summen av enkelt betalingene som inngår i avregningen. Summen av nettoposisjonene som gjøres opp i NBO er vesentlig lavere enn summen av enkeltbetalingene som inngår i avreg ningene i NICS, Verdipapirsentralen og Oslo Clearing. 11

12 4.10 Continuous Linked Settlement Formålet med det internasjonale oppgjørs systemet Continuous Linked Settlement (CLS) er å redusere kredittrisikoen i oppgjør av handler med valuta. Dette oppnås ved at betalingene i hver valuta som inngår i en valutahandel, gjøres opp samtidig og betinget av hverandre. Antallet valutaer som gjøres opp i CLS har økt gradvis siden systemet ble innført i Danske, svenske og norske kroner kom med som oppgjørsvalutaer i CLS i Antallet valutaer som gjøres opp i CLS var 17 ved utgangen av Oppgjør av handler med valuta var tidligere beheftet med betydelig kredittrisiko fordi oppgjøret av de to delene av en slik handel skjedde i ulike sentralbanker på ulike tidspunkter. Oppgjørssystemet CLS ble derfor utviklet i et samarbeid mellom bankene internasjonalt for å fjerne denne risikoen. Direkte oppgjørsmedlemmer innbetaler både egne posisjoner og posisjoner på vegne av andre til oppgjørene i CLS. Oppgjørene skjer ved hjelp av kontoer i sentralbankene med valutaer som inngår i CLS. For oppgjør i sentralbanker der oppgjørsmedlem mene ikke selv er direkte oppgjørsmedlem, benyttes andre direkte oppgjørsmedlemmer som korrespondentbanker. For oppgjør i norske kroner har DNB Bank, Nordea Bank Norge, Danske Bank og Skandinaviska Enskilda Banken vært direkte oppgjørs medlemmer siden Fra 2013 er også Handelsbanken direkte oppgjørsmedlem i norske kroner. Det var om lag 60 direkte oppgjørs medlemmer i CLS ved utgangen av Andre deltakere i CLS gjør opp sine handler gjennom et direkte oppgjørs medlem. Slike deltakere kalles tredjeparter. De fleste tredjeparter er mellom store banker, industriforetak og fond med internasjonal aktivitet. Det var over tredjeparter ved utgangen av Mekanismer for å redusere likviditetsbehovet ved oppgjør i CLS Motregning Inn- og utbetalinger i hver valuta motregnes slik at innbetalingene fra hvert oppgjørsmedlem skjer på nettobasis. Oppgjørsmedlemmene har innbetalingsforpliktelser lik nettosummen av innbetalings forpliktelsene for egne valutahandler og for handler som gjøres opp på vegne av tredje parter. Prosedyrene for inn- og utbetalinger En banks tilgodehavende i én valuta kan etter nærmere regler benyttes som sikkerhet for oppgjør i en annen valuta. Dette gjør at CLS Bank kan begynne å betale ut for oppgjorte handler før den har mottatt alle innbetalingene. Inside/outside-swap er en ordning hvor bankene kan handle ned sine posisjoner ved å bytte valuta innenfor CLS og bytte tilbake utenfor CLS samme dag. Bankene som deltar i ordningen, opplyser hvor høye kredittgrenser de vil gi de andre deltakerne. På bakgrunn av dette finner CLS frem til hvilke swapper en deltaker kan inngå, og mot hvilke andre deltakere, for å handle ned sin posisjon til grensen som gjelder for hver valuta. Bruken av såkalte inside/outside-swapper bidrar til den høye nettingeffekten. De siste årene har det i gjennomsnitt blitt inngått 15 slike inside/outside-swapper hver dag. Bruken av inside/outside-swapper i norske kroner har ført til at netto innbetalt beløp har vært om lag 60 prosent lavere i gjennom snitt hver dag enn netto innbetaling før swapper. 12

13 5 Bankenes sikkerhet for lån i Norges Bank 5.1 Innledning Banker med konto i Norges Bank kan få tilgang til lån mot å stille pant i form av verdipapirer eller sentralbankinnskudd etter godkjennelse av Norges Bank. For å ha kontohold og benytte låneordningene, må en bank inngå avtale om kontohold, oppgjør og pantsettelse. 5.2 Låneordningene Norges Bank tilbyr bankene lån med fast løpetid (F-lån) og døgnlån (D-lån). D-lån kan ytes gjennom dagen og over natten. D-lån gjennom dagen bidrar til å effekti visere betalingsoppgjørene ved at bankene kan skaffe seg dekning for sine betalings posisjoner i oppgjørene. Slike lån er rente frie og betales normalt tilbake innen dagens slutt. Hvis lånet løper over natten, vil det bli et rentebærende D-lån. F-lån auksjoneres av Norges Bank for å tilføre likviditet til banksystemet som ledd i gjennomføringen av penge politikken. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Norges Bank krever sikkerhet i form av pant i verdipapirer og fondsandeler for både D-lån og F-lån til bankene. Samme portefølje av pant blir brukt som sikkerhet for alle lån. 5.3 Regelverket for sikkerhetsstillelse Låneordningene i Norges Bank er hjemlet i lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og penge vesenet (sentralbankloven). Nærmere regler er fastsatt i forskrift om bankers adgang til lån og innskudd i Norges Bank mv. av (låneforskriften) med senere endringer, og i Norges Banks retningslinjer for pantsettelse av verdipapirer og fondsandeler som sikkerhet for lån i Norges Bank som kunngjøres ved rundskriv. Regelverket for sikkerhetsstillelse skal både gi Norges Bank lavest mulig risiko ved lån til bankene og legge til rette for at bankene kan ta opp lån i hensiktsmessig omfang. Risikoen begrenses ved at bare verdi papirer og fondsandeler av god kvalitet godtas som pant, og ved at låne verdien er lavere enn markedsverdien på verdipapirene (avkorting). Som pant for lån kan Norges Bank godkjenne obliga sjoner og sertifikater, eierandeler i verdi papir fond registrert i norsk verdipapirregister, F-innskudd i Norges Bank og innskudd i annen sentralbank. Verdi papirer utstedt av banker eller finans institusjoner godkjennes ikke som sikkerhet for lån, med unntak for obligasjoner med fortrinns rett og noen andre verdipapirer med sikkerhet i eiendeler (ABS). For alle verdipapirer kreves at de ikke skal være underordnet annen gjeld eller være knyttet til kredittderivater. Verdipapirene må dessuten ikke være konvertible, indekserte eller ha tak på flytende rente. Registrering av pant Verdipapirer som skal benyttes som pant for lån i Norges Bank, må være registrert i et verdipapirregister etter godkjennelse av Norges Bank og ha tilgjengelige kurser. 13

14 Norges Bank godkjenner pantsettelse i Verdipapirsentralen, Euroclear, Clearstream, Euroclear Sweden og VP Securities i Danmark. Pantsettelse i verdipapirregistrene i Danmark og Sverige for lån i Norges Bank er basert på en avtale mellom sentralbankene i de tre skandinaviske landene. Avkorting Verdien av verdipapirene blir gitt en avkorting når bankenes låneadgang beregnes. For verdipapirer som er denominert i utenlandsk valuta, er det en tilleggs avkorting på 5 prosent for valutakursrisiko. Etter 15. februar 2012 har avkortingssatsene vært mellom 1 og 32 prosent, blant annet avhengig av kreditt verdigheten til utstederen. 5.4 Rutiner for pantsettelse For å få godkjent et verdipapir eller en fondsandel som sikkerhet for lån i Norges Bank, må kontohaver fylle ut et søknads skjema som kan sendes elektronisk til Norges Bank. Norges Bank innhenter deretter all nødvendig informasjon om verdipapiret eller fondet som ikke kan benyttes som pant før søknaden er ferdig behandlet og godkjent av Norges Bank. Krav om søknad gjelder ikke norske statsobligasjoner, statssertifikater eller statskasseveksler registrert i Verdipapirsentralen (VPS). Norges Banks system for å håndtere bankenes sikkerhet for lån (SIL) er tilrette lagt for realtidspantsettelse med umiddel bar oppdatering av låneadgangen for god kjente pant registrert i VPS. Bankene foretar selv slike deponeringer direkte i VPS. Fra Clearstream mottar Norges Bank elektronisk fil med oppdaterte behold nings verdier, slik at deponering av god kjente verdipapirer skjer automatisk i SIL. For øvrige verdipapir registre skjer deponering av godkjente verdipapirer ved at disse blir registrert manuelt i SILsystemet basert på oppdrag fra bankene. For å hindre at bankene fjerner pant som er belånt, har de selv ikke adgang til å r edusere deponerte beholdninger direkte i registrene. Bankene må derfor sende oppdrag med anmodning om frigivelse til Norges Bank. Ved forfall av et verdipapir pantsatt i VPS, skrives låneadgangen ned ved oppstart av NBO dagen før forfallsdato. Beløpet overføres direkte til kontohaver tidlig om morgenen på forfallsdatoen, etter at Norges Bank dagen før har kontrollert at det forfalte pantet ikke er belånt. Ved forfall av verdi papirer som er pantsatt i uten landske registre, må hver bank sende oppdrag til Norges Bank for å få overført penge beløpet til bankens ordinære konto. 5.5 Scandinavian Cash Pool Sentralbankene i Danmark, Sverige og Norge har innført en ordning der banker i disse landene kan benytte innskudd i en av disse sentralbankene som sikkerhet for lån i en annen. Ordningen kalles Scandinavian Cash Pool (SCP) og kan bare benyttes for lån gjennom dagen. Lånene skal innfris innen kl. 15:00 hver dag. Ordningen med SCP gir bankene som driver virksomhet i flere skandinaviske land, økt fleksi bilitet i sin likviditetsstyring gjennom dagen. Dette bidrar til å bedre likviditeten i betalingsoppgjørene. Bakgrunnen for å innføre SCP var å styrke likviditetstilgangen for bankene i Skandinavia da de tre landenes valutaer kom med i oppgjørene i CLS tidlig i

15 6 Kontohold for staten 6.1 Innledning Norges Bank yter kontoholdstjenester for staten innenfor statens konsernkonto ordning og statens gjelds- og likviditets forvaltning. Tjenestene ytes på grunnlag av bestemmelsen om statens bankforretninger i sentral bankloven 5, og omfanget av tjenestene er regulert i avtaler mellom Norges Bank og Finansdepartementet. Staten ved Finansdepartementet betaler en godtgjørelse for de tjenestene Norges Bank utfører. Godtgjørelsen fastsettes for ett år av gangen og dekker de kostnadene Norges Bank har til å yte tjenestene. Den IKT-baserte driften av kontosystemet for staten i Norges Bank utføres av EVRY ASA. Tjenestenes omfang og kvalitet er regulert i en egen avtale. 6.2 Statlige kontoer i Norges Bank Banktjenestene for staten ytes ved hjelp av et eget kontosystem. Kontosystemet benyttes til å registrere de daglige overføringene av nettoomsetningen på statlige virksomheters kontoer fra bankene som yter betalingstjenester for staten. Videre brukes systemet til å registrere betalinger som Norges Bank utfører for staten, blant annet innenfor kontolånsordningen og i tilknytning til statens rentebytteavtaler. Statens foliokonto er øverste konto i dette kontosystemet og viser til enhver tid statens samlede innskudd i Norges Bank. Antallet kontoer varierer etter som kontoer opprettes og avsluttes. Det er i alt over statlige kontoer i kontosystemet. De ulike typene kontoer er nærmere omtalt i rammen. Staten godskrives rente for sitt innskudd. Rentesatsen fastsettes kvartalsvis på grunnlag av en beregning basert på rentesatser i flere valutaer. Finansdepartementet fastsetter særskilte interne rentesatser for enkelte statlige kontoer, blant annet statlige fond og særskilte innskudd (kontolånsinnskudd). Disse rente beløpene beregnes automatisk i konto systemet og posteres etter anvisning fra Finansdepartementet. 5 Sentralbankloven 17 om statens bankforret ninger: I den utstrekning Kongen bestemmer det, skal banken utføre bankforretninger for staten, statsbanker og offentlige fond og yte tjenester ved opptak av statslån og forvaltning av statsgjeld. 15

16 Kontosystemet for staten i Norges Bank Statens foliokonto viser statens samlede innskudd i Norges Bank. Kontoer innenfor statens konsernkontoordning Separate inn- og utbetalingskontoer De fleste statlige virksomheter har separate kontoer for henholdsvis inn- og utbetalinger hos sine bankforbindelser og i Norges Bank i tråd med bruttosystemet i statens økonomi forvaltning. Felles inn- og utbetalingskontoer Som unntak fra hovedregelen i statens økonomiforvaltning har en del statlige virksom heter en felles konto for både inn- og utbetalinger. Disse betegnes som netto budsjetterte virksomheter og omfatter blant annet universiteter og høyskoler. Kontoer for statlige fond Staten har opprettet en rekke fond for å finansiere særskilte formål. Fondskapitalen settes inn på egne kontoer i Norges Bank og disponeres av statlige myndigheter. Kontoer innenfor statens gjelds- og likviditets forvaltning Kontoer for kontolånsinnskudd En del statlige virksomheter som ikke omfattes av konsernkontoordningen, er pålagt å ha sin overskuddslikviditet som innskudd i Norges Bank. Disse inn - skuddene regnes som lån fra de statlige virksomhetene til Finansdepartementet. Kontoer for trekkadgang Noen statlige virksomheter, blant annet helse foretakene, tilføres likviditet ved å trekke på sine kontoer i Norges Bank. Kontoer for rentebytteavtaler Som del av Finansdepartementets bruk av rentebytteavtaler i forvaltningen av statens gjeld skal avtaleparter, ved større rentedif feranser, innbetale sikkerhet på kontoer i Norges Bank. Kontoer for statens gjeldsforvaltning Disse kontoene benyttes til betalinger i forbindelse med emisjoner, renter og forfall på statslån, samt gjenkjøpsavtaler. 6.3 Oppgjør av statlige betalinger Størstedelen av statlige betalinger inngår i avregningene i NICS (NICS Netto). Hver avregning inneholder en egen posisjon for hver banks statlige betalinger. Disse posisjonene gjøres opp direkte mot en konto for statlige betalinger i NBO. Frem til 2012 ble slike betalinger først gjort opp på bankenes kontoer i NBO. Som følge av omleggingen er likviditetsrisikoen for bankene, kredittrisikoen for staten og risikoen for forstyrrelser i betalingssystemet betydelig redusert. 16

17 Etter hvert av de fire daglige oppgjørene i NBO av NICS Netto, registreres alle statlige betalinger på statlige virksomheters arbeidskontoer i bankene. Netto omsetning på hver statlige konto i hver bank overføres deretter til vedkommende statlige virksomhets konto i Norges Bank. Summen av alle omsetningstallene, sammen med direkte posteringer i Norges Bank, utgjør endringen i saldo på statens foliokonto. 6.4 Statens konsernkontoordning Betalinger til og fra statlige virksomheter skjer ved hjelp av arbeidskontoer i banker som har inngått rammeavtale med Direktoratet for økonomistyring om kontoholds- og betalings tjenester. Disse rammeavtalene inngås på grunnlag av offentlig anbud og gjelder for et begrenset tidsrom. Fra 2010 har staten hatt rammeavtaler med DNB Bank ASA, Nordea Bank Norge ASA og SpareBank 1 Alliansen. Avtalen med SpareBank 1 Alliansen omfatter fire banker; SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-bank, SpareBank 1 Nord-Norge og Sparebanken Hedmark. Hver statlige virksomhet velger selv en eller flere bank forbindelser blant de seks bankene. Norges Bank har avtale med de tre bankaktørene om daglige overføringer av likviditet og omsetningsdata som følge av betalingstjenestene for staten. Overføring av likviditet og data om nettoomsetning på statlige kontoer mellom kontoførende banker og Norges Bank skjer i hovedsak ved hjelp av automatiserte rutiner. Ved netto utbetalinger fra staten overføres likviditet fra statens konto i Norges Bank til bankene. 6.5 Statens gjelds- og likviditetsforvaltning Norges Bank utfører visse betalings oppdrag i tilknytning til rentebytteavtaler og kontolånsordningen. 7 Robusthet og sikkerhet 7.1 Betalingsoppgjør i Norges Bank Norges Banks oppgave som oppgjørsbank på øverste nivå for betalinger mellom bankene i Norge er knyttet til det ansvaret Norges Bank har etter sentralbankloven for å fremme et effektivt betalingssystem innenlands og overfor utlandet, og til bankenes adgang til å ha innskudd og lån i Norges Bank. Siden Norges Bank har enerett på å utstede norske kroner, er innskudd i sentralbanken uten kreditt- og likviditetsrisiko for bankene. Derfor er også renten på innskudd i sentralbanken en basis for rentedannelsen i økonomien. For å opprettholde tilliten i samfunnet er det viktig at betalingsoppgjørene skjer på en sikker og effektiv måte. Det er derfor et mål at oppgjørssystemet i Norges Bank skal drives i samsvar med internasjonale standarder og anbefalinger og i tråd med beste praksis blant sentralbankene. 7.2 Driftsstabilitet Driften av Norges Banks oppgjørssystem (NBO), systemet for sikkerhet for lån (SIL) og kontosystemet for staten er basert på IKT-systemer med drifts- og kommunikasjons løsninger som involverer flere aktører. 17

18 Driften av disse IKT-systemene er utkontrak tert til EVRY ASA. Kravene til driften er regulert i egne tjeneste leveranseavtaler. Avtalen om driftstjenestene for NBO og SIL er en del av hoved avtalen mellom Norges Bank og EVRY ASA om IKT-drift. Det er også inngått avtaler med leveran dører av andre tjenester og systemer for NBO. Systemløsningen for oppgjørs systemet leveres av det italienske selskapet SIA S.p.A., kommunika sjonsløsningen leveres av det belgiske selskapet S.W.I.F.T. SCRL, og tjenester med system forvaltning og videre utvikling av systemet for sikkerhet for lån leveres av EVRY ASA. Det er avtaler med flere verdipapirregistre om pantsettelse og leverandører av finansielle data til beregning av bankenes låneadgang. Tilgjengelighet I avtalene med leverandørene har Norges Bank fastsatt krav om minimum tilgjenge lighet for kjerne systemet i NBO (RTGS) og kommuni kasjonsløsningen (SWIFT) på 99,90 prosent per måned. Kravet til tilgjengelighet for NBO Online, som gir bankene tilgang til kontoinfor masjon og adgang til å registrere betalings oppdrag, er 99,90 prosent. Tilgjengelighetskravet for systemet som benyttes til å registrere bankenes sikkerhetsstillelse for lån i Norges Bank og beregne selve låneadgangen, er minst 99,00 prosent per måned. Kravet til tilgjengelighet for drifts løsningen for kontosystemet for staten er minst 99,00 prosent for hvert av de to delsystemene som benyttes. Avbrudd og avvik Driften av NBO overvåkes løpende og det iverksettes raskt tiltak for å løse eventuelle driftsproblemer. Avbrudd og avvik hos andre enn Norges Bank kan også ha konsekvenser for gjennomføringen av betalingsoppgjørene i NBO. 7.3 Beredskap Et robust, effektivt og velfungerende oppgjørssystem for betalinger mellom bankene er viktig for tilliten til betalings systemet og den finansielle stabiliteten i Norge. Fullverdige og oppdaterte risikoanalyser er viktig for å avdekke svakheter i driftsfunksjoner. Risikoanalysene for NBO danner grunnlag for beredskapsløsninger og beredskapsplaner. Det er etablert beredskaps løsninger for sentrale driftsfunksjoner i tilknytning til Norges Banks oppgjørs system (NBO) og for datakommunika sjonen med andre sentrale aktører. For hvert år utarbeides en plan for beredskapsøvelser for å verifisere at beredskapsløsningene fungerer som forutsatt og for å avdekke eventuelle behov for endringer i løsningene. Beredskapsplanene og beredskapsøvelsene gjelder viktige funksjoner knyttet til driften av oppgjørs systemet, systemet for sikkerhet for bankenes lån og kontoholdet for staten. Beredskapsøvelsene skjer både internt i Norges Bank og i samarbeid med eksterne aktører, blant annet leverandører av drifts- og systemløsninger. Flere viktige IT-messige tjenester utføres av eksterne leverandører etter avtale med Norges Bank. Leverandørene har ansvar for at det er velfungerende reserveløsninger og at det gjennomføres øvelser av disse. Norges Bank som systemeier og oppdragsgiver har et ansvar for å påse at beredskapsplaner er etablert og at det gjennom øvelser verifiseres at beredskapsløsninger fungerer. De ulike typene øvelser som regelmessig gjennomføres for NBO-systemene er omtalt nedenfor. 18

19 Reserveløsninger for IT-driftstjenester Reserveløsningene for IT-driften av systemene øves av tjenesteleverandøren i henhold til driftsavtalen med Norges Bank. Norges Bank og leverandøren avholder felles øvelser i håndteringen av alvorlige avvik. Reserveløsninger for SWIFT SWIFT avholder hvert år en øvelse i å ta i bruk reservesteds løsningen for SWIFT og en øvelse der et SWIFT operasjonssenter tar over drifts opp gavene for et annet. Reserveløsninger for CLS CLS Services, som er drifts organisasjonen for CLS, avholder hvert år øvelser i bruk av reserveløsning ved avbrudd i den ordinære kommuni ka sjonen mellom CLS og Norges Bank og bruk av reserve løsningen for bankenes betalinger til CLS. Det avholdes også regel messige telefonkonferanser for å øve kommunikasjonen mellom sentralbankene som deltar i CLS. Reserveløsninger for kontoholdet for staten I samarbeid med bankene som utfører betalingstjenester for staten og leverandørene av IKT-drifts tjenester for disse oppgavene, avholder Norges Bank hvert år øvelse i bruk av reservedriftsløsning for kontosystemet og over føring av data fra bankene til Norges Bank med tilhørende varslingsrutiner. 7.4 Objektsikkerhet Et effektivt og robust betalingssystem og en velfungerende og stabil finansiell infrastruktur er av stor betydning for landets økonomi. Betalingssystemet og de underliggende infrastrukturene ivaretar publikums, næringslivets og offentlig forvaltnings behov for tilgang til et effektivt og sikkert system for betalingsformidling. Videre ivaretas behovet for overføringer og tilpasninger i finansielle fordringer og forpliktelser. Betalingssystemet og den finansielle infrastrukturen utgjør dermed en kritisk samfunnsfunksjon. I 2011 trådte nye bestemmelser om objektsikring i sikkerhetsloven i kraft, med nærmere regler i ny forskrift om objektsikkerhet. De nye reglene fastsatte blant annet at sektormyndighetene skulle melde inn objekter innenfor sitt ansvarsfelt med særlig behov for beskyttelse ut fra sin samfunnsmessige betydning. Etter råd fra Norges Bank innmeldte Finansdepartementet Norges Banks oppgjørssystem som et skjermingsverdig objekt i henhold til disse bestemmelsene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er mottaker av slike meldinger og har oppgaven med å føre tilsyn med hvordan kravene til skjerming følges opp. 19