Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø Nome kommune Ulefoss skole Barnehage- og utdanningsavdelingen 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Klage Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Vedlegg 3 Rettslige krav

3 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet er det internkontrollen ved den enkelte skoen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. 3

4 De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet er å: Sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om Sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Fra tilsynsmyndigheten deltok Reidun Fløseth og Tor Villanger-Tvedt, med sistnevnte som tilsynsleder. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra skolen datert Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra skolen Åpningsmøte Intervju og samtaler Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert Sluttmøte Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Nome kommune har utarbeidet Reglement for samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i Nome kommune. Reglementet ble sist oppdatert i oppvekst- og omsorgsutvalget I reglementet står det om formålet med utvalgene, sammensetning og valg, arbeidsområder og ansvarsfordeling. Kommunen har også et felles ordensreglement og et felles IKT-reglement som gjelder for alle skolene i kommunen. I ordensreglementet står det blant annet om elevenes rettigheter og elevenes plikter, sanksjoner ved brudd på ordensreglementet og saksbehandlingsregler. Ulefoss skole har i tillegg utarbeidet elevstandard/egne regler vedtatt oktober Kommunen har videre en plan Viktig og riktig - Plan for endringer i barnehagen og grunnskolen i Nome Planen inneholder mål og tiltak på en rekke områder, deriblant for Sosial kompetanse og arbeid mot mobbing. Gjennom å fokusere på sosial kompetanse, sosiale mestringsstrategier og konstruktive måter å takle problemer på, vil skolene skape alternativer til orientering mot avvik, problematferd og mobbing. Ett av målene i planen er at skolene skal score bedre enn landsgjennomsnittet på spørsmålet om mobbing i elevundersøkelsene. Tiltak i arbeidet mot mobbing er bl.a. at skolene skal ha planer for arbeidet med sosial kompetanse, tiltaksplaner mot mobbing og handlingsplaner ved uønsket atferd. Kommunen har utarbeidet dokumentet Rutinebeskrivelse ved henvendelser til skolen etter 9a. Dokumentet er datert Rutinebeskrivelsen gir informasjon om innholdet i opplæringsloven 9a-2 og 9a-3, handlingspliktens faser, krav til saksbehandlingen, samt vurderinger rundt spørsmålet om skolen alltid har en vedtaksplikt. Ulefoss skole har i tillegg utarbeidet et eget dokument «Når blir en samtale en sak, og hvordan behandles sakene?» Dokumentet er informert om i FAU, og i tillegg sendt alle hjemmene. Skolen har ikke mal for enkeltvedtak. Det er utarbeidet en felles pedagogisk plattform for Ulefoss skole og Holla ungdomsskole. Visjonen for elevene er: Våre elever skal oppleve et trygt og inkluderende fellesskap som vektlegger både tilpasning og tilhørighet i et læringsmiljø der alle utvikler gode holdninger og sosial og faglig kompetanse. 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godt-psykososialt-miljøetter-opplæringsloven-kapittel9a/ 5

6 I skolens egne planer/rutiner/dokumenter inngår Pedagogisk plattform, Årshjul for «Trygghet og trivsel», info-hefte til elever og foreldre for skoleåret 2011/2012 med bl.a. informasjon om: Foreldre våre viktigste samarbeidspartnere, Foreldreerklæring, Elevstandard, Skolens regler, Trivselsledere, Handlingsrekke for problemløsning i mobbesaker, og Zippys venner. Skolen har videre Tiltaksplan mot mobbing ved Ulefoss skole (2004/05) med tilhørende notat/gjennomførte tiltak, Handlingsrekke for problemløsning i mobbesaker (revidert våren/høsten 2011), inspeksjonsplan, Virksomhetsplan for Ulefoss skole 2011/2012, Årsplan for Ulefoss skole 2011/2012, Skolens rådsorgan en generell beskrivelse, møteplan for samarbeidsutvalget/ skolemiljøutvalget, voksenstandarder og diverse maler. Skolen har i Tiltaksplan mot mobbing pkt. 4 referert opplæringsloven 9a-3 annet ledd når det gjelder de ansattes handlingsplikt. Det fremgår videre av rutinen at: «Ved mistanke om og/eller avdekking av mobbing, skal det som observeres og/eller det som har hendt dokumenteres med et kort notat som leveres til kontaktlærer. Dersom det er snakk om en ansatt som mobber en eller flere elever, skal rektor varsles direkte.» Når nødvendig kartlegging er utført benyttes «Handlingsrekke for problemløsning i mobbesaker». Det framgår her rekkefølgen/hvem som skal tas inn til samtale, at hjemmet skal kontaktes, og at det skal gjøres avtale om tilbakemelding mellom hjem og skole etter ca. tre uker. Ved handlinger av grov art skal ledelsen varsles. Det fremgår at tilbakemelding om tiltak kan være at det fattes enkeltvedtak etter opplæringsloven kap. 9a, og der skolen har referert opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. Det står hvem som har ansvar for å gjennomføre de ulike punktene i prosedyren. Det fremgår også av «Handlingsrekke for problemløsning i mobbesaker» at det internt skal føres datert logg over involverte, samtaler, møter, korrespondanse, tiltak, avtaler etc. Rektor har ikke system for å sjekke/kontrollere at rutinene på loggføring gjennomføres/etterleves i praksis. Dokumentet Nulltoleranse mot følgende atferd er i bruk internt på skolen. Dokumentet gir eksempler på hva skolen legger i «vold», «trakassering», «negativ atferd og stygg språkbruk» og «mobbing», og hvilke konsekvenser ulik atferd får. «Zippys venner» benyttes pr. i dag på trinn. Zero-gruppa består av lærerrepresentant, kontaktlærer elevråd, rektor, leder for SFO, to foreldrerepresentanter, to representanter fra Midt-Telemark PPT, helsesøster, og to elevrepresentanter. I gruppa tas det opp saker om hvordan elevene har det på SFO og de ulike klassene, elevundersøkelsene, foresatteundersøkelse og trivselsleder-ordningen. Det fremgår av skolens skriftlige planer, for eksempel årshjul, tiltaksplan mot mobbing, handlingsrekke for problemløsning i mobbesaker hvem som har ansvar for å gjennomføre de ulike tiltakene knyttet til det forebyggende arbeidet. Skolen gjennomfører elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet på trinn. Skolen har tillegg sin egen undersøkelse med smilefjes på småtrinnet. Skolen har i årshjul for trygghet og trivsel lagt inn hvem som skal gjøre hva når - når det gjelder arbeidet med elevundersøkelsene. Det står ikke hvordan resultatene skal følges opp. Rektor viser i oversendelsesbrevet til at resultatene blir diskutert på trinn, i personalmøter, i plangruppa, med FAU og SU/SMU. I tillegg mottar foresatte skriftlig tilbakemelding fra elevundersøkelsen som sier noe om resultatet på de ulike områdene av undersøkelsen bl.a. mobbing, skolens vurdering av resultatene, og hvilke områder skolen ut fra dette vil sette særlig fokus på. Det fremkom av intervju at kontaktlærerne får utskrift fra elevundersøkelsen fra hele mellomtrinnet og egen klasse. Kontaktlærerne vil ofte vite hvem som har svart hva - når informasjon fra elevundersøkelsen sees i sammenheng med elevsamtalene. Ulefoss skole har utarbeidet egne maler for utviklingssamtaler med elever og foreldre. Malene inneholder blant annet spørsmål om trivselsaktiviteter, trygghet og trivsel, og erting/mobbing. 6

7 Skolen får på den måten vite hvordan den enkelte elev opplever skolemiljøet. Informasjon fra elevsamtalene sammenfattes ikke på skolenivå. Skolen har en inspeksjonsplan som viser hvilke lærere som skal inspisere når, samt hvor/hvem lærerne skal ha tilsyn med. Skolens årshjul for trygghet og trivsel ble revidert høsten Ifølge årshjulet skal skoleåret evalueres inkludert arbeidet med trygghet og trivsel. Det fremgår videre at Null-toleransen, Elevsamtalen, felles standarder og felles rutiner skal revideres. Fylkesmannens vurdering Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontrollen skal vise hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres, hvem som skal gjøre det, når det kal gjøres, og hva som faktisk er gjort. Skolen må bl.a. kunne legge fram skriftlig dokumentasjon for: hvilke mål skolen har for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet, jf 9a 1 og 9a 3 første ledd planer og tiltak hva som skal gjøres, når og av hvem, for å sikre et godt skolemiljø hvordan kartlegging av risiko er gjennomført rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge avvik hvordan rutinene blir gjennomgått for å sikre at de fungerer og er tjenlige for å nå de målene som er satt - evaluering av skolemiljøarbeidet Ulefoss skole arbeider aktivt med skolemiljøet på flere områder, og både skoleledelsen og personalet er opptatt av å fremme et trygt og godt skolemiljø for alle elevene. Skolen kan dokumentere mye av sitt systematiske arbeid for å fremme helse, miljø og trygghet til elevene når det gjelder hva, hvordan, hvem og når ulike tiltak skal gjennomføres, mens det i mindre grad kan dokumenteres hva som faktisk er gjort. Kommunens/skolens Rutinebeskrivelse ved henvendelser til skolen etter 9a /«Når blir en samtale en sak, og hvordan behandles sakene?» er misvisende i forhold til vedtaksplikten ved henstillinger om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. Fylkesmannen viser i så måte til rapportens pkt 3.2 der dette er utdypet. Skolen har mangelfulle rutiner/prosedyrer for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger fra medelever eller fra voksne. Dette får konsekvenser for hva de ansatte faktisk gjør når de får mistanke eller kunnskap om at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger, for om de varsler skoleledelsen og for hvordan de håndterer henstillinger om tiltak fra elever eller foreldre. Ifølge Nome kommunes plan Viktig og riktig - Plan for endringer i barnehagen og grunnskolen i Nome skal skolene som et ledd i arbeidet mot mobbing bl.a. ha planer for arbeidet med sosial kompetanse, tiltaksplaner mot mobbing og handlingsplaner ved uønsket atferd. Fylkesmannen finner at Ulefoss skole langt på vei har utarbeidet slike planer. Skolen har rutiner for å skaffe seg kjennskap til hvordan den enkelte elev opplever skolemiljøet gjennom bl.a. elevsamtalene. Den har også rutine, gjennom elevundersøkelsen, for å skaffe seg informasjon om hvordan elevene opplever skolemiljøet, både samlet sett og brutt ned på de ulike trinnene. Det systematiske arbeidet ser imidlertid ut til å stanse der. Det er ikke utarbeidet rutiner for hvordan informasjonen fra elevsamtalene og elevundersøkelsene skal følges opp, eventuelt med tiltak. Kunnskap om for eksempel mobbing blir derfor ikke systematisk fulgt opp, og informasjonen blir heller ikke en del av det planmessige forebyggende arbeidet på skolenivå. Kommunen har utarbeidet Reglement for samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i Nome kommune, som er i bruk ved Ulefoss skole. Skolen har ikke egne skriftlige rutiner for å involvere elevene eller elevrådet i skolemiljøarbeidet utover loven. 7

8 Fylkesmannens konklusjon Nome kommune Ulefoss skole har rutiner som inngår i et system for internkontroll, men det foreligger ikke et helhetlig system for internkontroll slik det er krav om i opplæringslovene 9a-4 og 9a-3 første ledd. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a- 3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Det følger av intervjuene at skolens ansatte i bl.a. personalmøter og på SFO drøfter hva som ligger i krenkende ord eller handlinger. Det følger av intervjuene at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke saken dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. De ansatte mener de har en tilnærmet lik forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. Skolens ansatte mener også at de gjennomgående har en lav terskel for å gripe inn ved mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger, men at det i praksis vil kunne forekomme ulikheter. Det kom videre fram av intervjuene at det er ulik praksis med hensyn til å varsle rektor. Dersom saken ikke løses/er av alvorlig karakter varsles kontaktlærer eller rektor. Rektor varsles som regel direkte dersom alvorlighetsgraden i situasjonen tilsier dette/noen kommer fysisk til skade. Rektor varsles ikke nødvendigvis dersom det er snakk om engangsforeteelser, dersom læreren/assistenten mener at det som ble gjort i saken var tilstrekkelig, eller saken anses som mindre alvorlig. De ansatte har ikke fått egne instrukser/retningslinjer for når varsling til rektor skal skje. De ansatte vurderer bemanningen når det gjelder inspeksjon som tilstrekkelig til å fange opp det som skjer. Ved behov revideres inspeksjonsplanen. 8

9 Fylkesmannens vurdering: Handlingsplikten håndtering av hendelser 9a-3 andre ledd Når det gjelder de ansattes plikt til å gripe inn i enkeltsaker, dersom det er nødvendig og mulig, er det Fylkesmannens vurdering at de ansatte er kjent med plikten til å undersøke og plikten til å gripe inn, og at de gjør dette. Fylkesmannen ber likevel skolen merke seg at ulikheter i praksis for når den enkelte ansatte griper inn vil kunne forekomme, og at det i den forbindelse er viktig å sikre at de ansatte er så samkjørt som mulig på når det skal gripes inn. I følge lovens ordlyd i 9a-3 andre ledd er det et krav om at skolens ledelse skal varsles når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Rektor blir også ofte underrettet om hendelser ved skolen, men skolen har ikke rutine eller praksis for at skoleledelsen blir varslet systematisk i alle de tilfellene loven krever. Fylkesmannen kan derfor ikke se at de ansatte og ledelsen ved Ulefoss skole er tilstrekkelig kjent med varslingsplikten, eller at de har en omforent felles forståelse av hva skoleledelsen skal varsles om; det er for en stor del er opp til den enkelte ansatte å vurdere når skoleledelsen skal varsles. Dokumentasjon/observasjonar: Håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd Fylkesmannen finner det dokumentert at skolen i en rekke tilfelle fatter enkeltvedtak der elever/foreldre henstiller om tiltak. Det fremkom likevel av intervjuene at skolen også har mottatt henstillinger fra foreldre, uten at disse er behandlet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Sakene er da løst ved samtale/dialog med foresatte. I følge rektor sjekkes det alltid ut med foreldrene om det ønskes at skolen skal fatte enkeltvedtak i disse sakene. Fylkesmannen har fått tilsendt tre elevsaker med tilhørende saksdokumenter i forkant av tilsynet, og i tillegg mottatt 5 enkeltvedtak under det stedlige tilsynet Det vises i vedtakene til det rettslige grunnlaget for vedtakene, jf. 9a-3 tredje ledd, men uten at skolen tar stilling til elevens rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1. Det fremgår videre av vedtakene at det er skissert tiltak, opplyst om forvaltningslovens regler om klage og avtalt evalueringsmøter. Fylkesmannens vurdering:håndtering av henstillinger om tiltak - 9a-3 tredje ledd: Fylkesmannen vil understreke at hovedregelen er at tilfeller hvor eleven/foreldrene ber om tiltak knyttet til skolemiljøet, er henstillinger etter 9a-3 tredje ledd. Skolen er da pålagt å behandle henstillingen etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Kommunen har utarbeidet en «Rutinebeskrivelse ved henvendelser til skolen etter 9a» datert , som er tatt i bruk ved skolen. Det fremgår under rutinens punkt om «Har skolen alltid en vedtaksplikt» bl.a. at: «Dette tilsier at foreldre/elever og skolens ledelse innledningsvis bør avklare om en henvendelse skal formaliseres med å opprette en sak (enkeltvedtak i forvaltningsloven), eller om samtalen skal ha form av en drøftelse for i fellesskap å finne rom for forbedringer. Hvis samtalen ikke fører fram, kan likevel foreldre/eleven/organet be om at det iverksettes tiltak og at skolen gjennomfører en formell saksbehandling» (Vår understrekning). Fylkesmannen er enig i at det i enkelte tilfeller vil kunne være behov for å avklare om for eksempel foreldre har fremsatt en henstilling/ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet. Det vil likevel være i strid med lovens ordlyd og intensjon at der det faktisk foreligger en henstilling, skal det avklares med den henstillende part om det skal fattes enkeltvedtak. Alle tilfeller der foreldre ber om tiltak i forbindelse med det psykososiale miljøet, skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Skolen har en vedtaksplikt. Det er heller ikke noe vilkår at saken først skal drøftes, og (bare) dersom drøftelsene ikke fører frem, kan likevel foreldre/eleven/organet be om tiltak/skolen fatte enkeltvedtak. Fylkesmannen finner derfor at rutinen ikke er i samsvar med 9a-3 tredje ledd. Det kan i den forbindelse heller ikke sees bort i fra at skolen ved bruk av rutinen i praksis ikke har fattet enkeltvedtak i tilfelle der dette skulle vært gjort. 9

10 Ulefoss skole har utarbeidet et eget dokument «Når blir en samtale en sak, og hvordan behandles sakene?» der det under punktet «Krever alle henvendelser en omfattende saksbehandling?» bl.a. er vist til at: «Ikke sjelden ber foreldre skolen om å stanse en omfattende saksbehandling, slik den er beskrevet over, for i stedet å gjennomføre mer uformelle samtaler. Dette tilsier at foreldrene/elevene og skolens ledelse innledningsvis bør avklare om en henvendelse skal formaliseres med å opprette en sak, eller om samtalen skal ha form av en drøftelse for i fellesskap å finne rom for forbedringer. Hvis samtalen ikke fører fram, kan likevel foreldre/eleven/organet be om at det iverksettes tiltak og at skolen gjennomfører en formell saksbehandling Det kan ikke sees bort fra at spørsmålet «Krever alle henvendelser en omfattende saksbehandling?» kan oppfattes som både begrensende og retorisk når det gjelder retten til å kunne be om tiltak/skolen fatte enkeltvedtak. Det samme gjelder bruk av ord som «omfattende», «formaliseres» og «formell» i rutinen. På tilsvarende måte som for rutinen som er utarbeidet av kommunen finner Fylkesmannen at skolens rutine ikke er i samsvar med 9a-3 tredje ledd. Fylkesmannen oppfatter på grunnlag av opplysninger i intervjuene at det i praksis ofte, men ikke alltid, fattes enkeltvedtak dersom elever eller foreldre ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet. De enkeltvedtakene som skolen har fattet er i hovedsak i form og innhold i samsvar med reglene i opplæringsloven og forvaltningsloven, men det tas ikke stilling til elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fylkesmannens konklusjon Nome kommune Ulefoss skole oppfyller kravene i opplæringsloven når det gjelder å undersøke og gripe inn når ansatte får mistanke/kunnskap om at elever utsettes for krenkende ord eller handlinger. De ansatte har ikke en felles forståelse/praksis av hva det skal varsles om som er i samsvar med 9a-3 andre ledd. Nome kommune Ulefoss skole oppfyller ikke kravene i opplæringsloven og forvaltningsloven når det gjelder enkeltvedtak. 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår bla at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. 10

11 Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte Dokumentasjon og vurdering Dokumentasjon/observasjoner Nome kommune har et felles ordensreglement som gjelder for alle skolene i kommunen. Ulefoss skole har i tillegg utarbeidet elevstandard/egne regler vedtatt i SU september 2010, oppdatert Alle hjemmene har mottatt skolens info-hefte som bl.a. inneholder informasjon om Foreldre våre viktigste samarbeidspartnere, Foreldreerklæring, Elevstandard, Skolens regler, Trivselsledere, Handlingsrekke for problemløsning i mobbesaker, og Zippys venner. Dokumentet om når en samtale blir en sak er informert om i FAU, og i tillegg sendt alle hjemmene. Skolen er, i likhet med de andre skolene i Nome kommune, tilknyttet Trivselsprogrammet. De som er trivselslederne må være vennlige og respektfulle mot alle elever. Trivselslederne har i oppgave å legge til rette for aktiviteter i friminuttene. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal trivselslederne jobbe for å inkludere alle elevene i leken, slik at ingen blir gående alene. Skolen har «Reglement for samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i Nome kommune.» Reglementet er vedtatt av oppvekst og omsorgsutvalget i Nome , oppdatert I reglementet står det om formålet med utvalgene, sammensetning og valg, arbeidsområder og ansvarsfordeling. Under punktet Arbeidsområder står det hvilke saker hvert av utvalgene skal ha til behandling, hvilke de skal til orientering, hvilke de kan uttale seg om og hvilke de skal uttale seg om. SMU skal for eksempel uttale seg om Trivsels- og mobbeundersøkelser og oppfølging og Verne- og helsetiltak for elevene, og det skal ha Handlingsplaner mot mobbing til behandling. Skolens virksomhetsplan 2011/12 inneholder i pkt. 5 dokument om skolens rådsorgan med beskrivelse av elevråd, FAU, og samarbeidsutvalget. Dokumentasjonen viser at det er opprettet elevråd, arbeidsutvalg for foreldrerådet (FAU), samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Elevrådet består av 14 representanter, to fra hvert trinn. En lærer har i oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Elevrådet skal vanligvis ha møte ca. 1 gang i måneden. Det var møte i elevrådet , , Kontaktlærer for elevrådet kaller inn til møter i elevrådet. Det framgår av innkallingene hvilke saker som skal behandles. Elevrådet har snakket om mobbing/plaging/erting når det har vært aktuelt. Elevrådsrepresentantene tar i tillegg med seg saker fra klassene. Det framgår av referatene at elevrådet har behandlet saker som bl.a. kjøp av aktivitetsutstyr, kafé, skoleavis, skolegenser, og språkbruk. Det fremgår av referatet at fire elever skal lage plakater som skal henges opp i klasserommene, som en kampanje mot stygg språkbruk. Det fremgår videre av samme referat at «Inspeksjonen må bli mye strengere, gi beskjed til kontaktlærer ved banning/dårlig språkbruk.» Rektor deltar sjelden på møter i elevrådet. Elevrådet kan ta kontakt med rektor muntlig eller skriftlig. Referatene fra elevrådsmøtene blir ikke lagt ut, men i etterkant av elevrådsmøtene informerer elevrepresentantene i klassen om hva som er bestemt. SU er sammensatt med ni representanter: to for elevene (leder og nestleder i elevrådet), to for foreldrene (leder og nestleder i FAU), to for de ansatte, en for andre ansatte, en politiker og rektor. SMU består av de ni SU-representantene, med tillegg av en ekstra foreldrerepresentant og en ekstra elevrepresentant. 11

12 Det er utarbeidet en møteplan for SU/SMU Møteoversikten viser hvilke saker som skal opp i møtene. Ifølge planen skal SU ha møte , , , , , og Disse er gjennomført etter planen. På møte og har det også vært behandlet saker i SMU. Dette er saker om trivselsregler, trafikkforhold og trygging av skoleveg, handlingsplan mot mobbing (møte ) Elevinspektørene, evt. trivselsundersøkelse trinn 1-4, Info om gjennomgang av FMH-permen (møte ) Rektor opplyste i intervju at det ikke er noe klart skille for foreldrene mellom SU og SMU-saker. Referat fra møter i FAU, SU og SMU legges ut på nett. Fylkesmannens vurdering Det følger av opplæringsloven 9a-5 at elevene skal involveres i det systematiske skolemiljøarbeidet. Dette gjelder for alle elevene ved skolen. For å oppfylle lovens krav om at alle elevene skal engasjeres i skolemiljøarbeidet, forutsetter dette at skolen legger til rette for det. Skolen har gjennom bl.a. klassens time, at problemstillinger rundt krenkelser/mobbing tas opp i klassene, og gjennom deltakelse i trivselsprogrammet engasjert elevene i skolemiljøarbeidet. Elevene deltar også indirekte i skolemiljøarbeidet gjennom de tillitsvalgte i elevrådet, SU og SMU. Fylkesmannen registrerer at det går mer enn en måned mellom hvert møte i elevrådet, og at det fra elvenes side kunne være ønskelig med hyppigere møter. Fylkesmannen ser likevel at elevrådet tar opp skolemiljøsaker. Skolen har, slik Fylkesmannen vurderer det, derfor i tilstrekkelig grad i praksis engasjert elevene i skolemiljøarbeidet Skolen har opprettet de råd og utvalg som den etter loven skal ha. SU ved Ulefoss skole er sammensatt i samsvar med loven. SMU består av SU med tillegg av en foreldrerepresentant og en elevrepresentant, i alt elleve representanter. Elevrepresentantene og foreldrerepresentantene er dermed i flertall slik de etter loven skal være i SMU. Formålet med bestemmelsene om brukermedvirkning er å sikre elever, foreldre og ansatte innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen. For at innflytelsen skal bli reell, er det en forutsetning at utvalg har jevnlige møter, at saker legges fram til drøfting og at medlemmene møter. Fylkesmannen finner det dokumentert gjennom møteplan og referat at SU har jevnlig møter. SMU har planlagt/gjennomført kun to møter, henholdsvis og Medlemmene i SMU kan slik Fylkesmannen vurderer det, ikke sees å kunne ivareta sine roller som brukerrepresentanter på en måte som sikrer innflytelse på avgjørelser når det kun avholdes to møter i SMU i skoleåret 2011/2012. Som et minimum må det kreves at skolemiljøutvalget avholder to møter i halvåret. Fylkesmannen viser til at det i Utdanningsdirektoratets veileder «Skolemiljøutvalg» pkt. 5.3, foreslås åtte møter i SMU pr. skoleår. For at elevene og foreldrene skal kunne engasjere og involvere seg i skolemiljøet, er det videre en forutsetning at skolen orienterer om forhold som har betydning for skolemiljøet. Lovkravet definerer at det er forhold av vesentlig betydning som det skal orienteres om, og dette fordrer igjen at skolen har definert hva den anser som vesentlig. I «Reglement for samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i Nome kommune» står det hvilke saker hvert av utvalgene skal ha til behandling, hvilke de skal ha til orientering, hvilke de kan uttale seg om og hvilke de skal uttale seg om. SMU skal for eksempel uttale seg om trivsels- og mobbeundersøkelser og handlingsplan mot mobbing. Dette gjøres også i praksis på Ulefoss skole. På Ulefoss skole fremgår det av innkalling og referat hvem som er medlem av SU og SMU og hvilke saker som skal behandles/er behandlet av SU og hvilke som skal behandles/er behandlet av SMU. I praksis synes likevel ikke dette skillet å være tilstrekkelig tydelig for medlemmene. Fylkesmannen mener etter dette at SMU ikke har blitt holdt løpende orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet. De har i forlengelsen av dette, ikke blitt tatt med i planlegging og gjennomføringen av skolemiljøtiltak. 12

13 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen finner med bakgrunn i de forhold som er nevnt over, at Nome kommune Ulefoss skole ikke oppfyller lovens krav til brukermedvirkning etter 9a-6 og 11-1a. 13

14 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 andre ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1. Nome kommune skal sørge for at Ulefoss skole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Nome kommune må i denne forbindelse se til at Ulefoss skole: a. lager skriftlig rutine/plan for oppfølging av informasjon fra undersøkelser knyttet til skolemiljøet b. sikrer at rutiner for hva de ansatte skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handling er i samsvar med kravene i opplæringslovens 9a-3 andre ledd c. lager skriftlig rutine/plan for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles. Det skal gå fram av rutinen hvem som har oppgaven med å håndtere henstillingene, hvem som har i oppgave å fatte enkeltvedtak på skolens vegne, og hvem som har oppgaven med å håndtere og videresende en eventuell klagesak fra eleven eller dens foreldre. d. utarbeider skriftlige rutiner for å involvere elevene og elevrådet i skolemiljøarbeidet e. har et system for å kontrollere at planene og rutinene etterleves i praksis og kan dokumentere at kontrollen er utført Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd 2. Nome kommune skal sørge for at de ansatte ved Ulefoss skole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. Nome kommune må i denne forbindelse se til at Ulefoss skole: a. sørger for at ansatte har en felles forståelse av hva det skal varsles om og hvordan dette skal skje Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 tredje ledd 3. Nome kommune skal sørge for at Ulefoss skole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. Nome kommune må i denne forbindelse se til at Ulefoss skole: a. treffer enkeltvedtak for alle henstillinger b. tar stilling til elevens rett etter 9a-1 i enkeltvedtaket Brukermedvirkning - 9a-5 og 9a-6, samt kapittel Nome kommune skal sørge for at Ulefoss skole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. Nome kommune må i denne forbindelse se til at Ulefoss skole: a. sørger for at det avholdes jevnlige møter i skolemiljøutvalget b. sørger for at skolemiljøutvalget holdes løpende orientert om alle forhold som er av vesentlig betydning for skolemiljøet c. sørger for at skolemiljøutvalget blir tatt med i planleggingen og gjennomføringen av skolemiljøtiltak 14

15 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Nome kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er Klage Den endelige tilsynsrapporten vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. 15

16 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Oversendelsesbrev: rektors redegjørelse knyttet til det forebyggende arbeidet/internkontroll, den individrettede handlingsplikten og brukermedvirkning. Vedlegg - Informasjon om tilsyn ved Ulefoss skole 9A-3 - Pedagogisk plattform - Mål eget dokument eller en del av den pedagogiske plattformen? - Årshjul for Trygghet og trivsel - Info-hefte Ulefoss skole Tiltaksplan mot mobbing ved Ulefoss skole - Handlingsrekke for problemløsing i mobbesaker (revidert plan) - Referat fra Zero-møter og Zippy undervisning skoleåret 2011/ Inspeksjonsplan for Ulefoss skole Når blir en samtale en sak, og hvordan behandles sakene - Rutinebeskrivelse ved henvendelser til skolen etter 9a Nome skole- og barnehagekontor Innholdsfortegnelse Virksomhetsplanen for Ulefoss skole 2011 / Årsplan for Ulefoss skole, skoleåret 2011/ Brev fra rektor til foreldre/foresatte: Tilbakemelding fra elevundersøkelsen - Utskrift fra elevundersøkelsen - Innkalling til og referat fra møter i elevrådet , og Innkalling til og referat fra møter i SU/SMU , og Innkalling til og referat fra møter i SU , og Møteplan for samarbeidsutvalget Maler for utviklingssamtaler: 1., 2., 3. og 4. trinn - Tre elevsaker med tilhørende saksdokumenter Dokumentasjon mottatt på e-post Innkalling til møte i SU/SMU Dokumentet Skolens rådsorgan en generell beskrivelse Dokumentasjon mottatt under det stedlige tilsynet Fem enkeltvedtak - Referat fra møter med elever og Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak - Reglement for samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg i Nome kommune oppdatert Voksenstandarder - Oppsummeringsskjema Hvordan har du det på skolen? 2011 og Utskrift av elevundersøkelsen Evaluering Trygghet og trivsel vår 11 - Åtte sakslister til og referat fra personalmøter Dokumentasjon hentet på nett - Utskrift fra elevundersøkelsen 7. trinn - Dokumentet NULLTOLERANSE ved følgende atferd Dokumentasjon fra Nome kommune mottatt i åpningsmøtet Viktig og riktig plan for endringer i barnehagen og grunnskolen i Nome Kopi av brev til Arbeidstilsynet vedr. inneklima i skolebygg - Kommunens dokumentasjon knyttet til kommunens tilsyn med grunnskolene i Tilstandsrapport for den kommunale grunnskolen i Nome skoleåret 10/11 - Kart over organisering av tverrfaglig samarbeid, med tilhørende rutinebeskrivelser - Handlingsveileder for ansatte i Nome kommunes barnehager/skoler: barn som bekymrer. 16

17 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Anne Lindgren rektor Gerd Helene Tamlag assistent Hege Holmberg Rønningen kontaktlærer 4. trinn Morten Grini kontaktlærer 6. trinn Kjetil Lundefaret kontaktlærer 7. trinn Det er i tillegg gjennomført samtaler med elevrådsrepresentanter og representanter for foreldrene som er valgt inn i råd/utvalg. 17

18 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for åfremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eitkontinuerleg og systematisk arbeid for åfremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for åfremjeeit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. 18

19 Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a- 3 tredje ledd Handlingsplikten Opplæringsloven 9a-3 andre ledd plikten til å undersøke, varsle og gripe inn Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskiminering, vald eller rasisme, skal vedkommandesnarastundersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Regelen fastslår at alle som er ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer - plikt til å foreta undersøkelser - plikt til å varsle skoleledelsen og - plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig Handlingsplikten gjelder for alle som er ansatt ved skolen ved at de har et ansettelsesforhold/ en arbeidsavtale med skoleeier. I forarbeidene til loven 3 er det uttalt at ansatte i praksis ofte vil være lærere og miljøarbeidere, men at plikten også gjelder annet personale. I tillegg til undervisningspersonalet ved skolen kan dette for eksempel være vaktmester, assistenter, kontorog renholdspersonalet. Den ansattes handlingsplikt gjelder fra når han / hun får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om innebærer at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for uakseptabel atferd fra elever, lærer, eller andre ved skolen. 3 Jf. Ot.prp.nr 72( ) 19

20 En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven faktisk har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger, og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Handlingsplikten gjelder også dersom den ansatte får mistanke om at en elev er utsatt for ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten blir gjeldende. Den ansatte må når han/hun får kunnskap eller mistanke om krenkende atferd, vurdere hva som blir neste steg. Skoleledelsen skal varsles, og i noen tilfeller har den ansatte plikt til å gripe inn.dette må vurderes konkret i den enkelte situasjonen. I akutte situasjoner, for eksempel når elever slåss eller en overhører krenkende ord til en elev, er det naturlig å gripe inn straks og undersøke nærmere i etterkant hva som faktisk skjedde. Det følger av 9a-3 andre ledd at etter at den ansatte har undersøkt saken og kommet frem til at dette er forhold som bør følges opp, skal skoleledelsen informeres. Skoleledelsen plikter å sikre at alle saker de blir varslet om og blir fulgt opp. Ansatte som varsler etter 9a-3 andre ledd skal tas på alvor. Skolen, ved skoleledelsen, plikter å undersøke saken ytterligere dersom det er behov for dette og sette i verk egne tiltak. Skolen med alle sine ansatte må ha en felles forståelse av når det skal varsles, og hvordan varslingen skal skje. På samme måte må alle ved skolen ha et avklart forhold til terskelen for å gripe inn. Disse avklaringene og rutinene for dette må innarbeides i internkontrollen etter 9a-4. Det er ikke noe krav i 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det blir iverksatt tiltak etter egne initiativ. Dette skiller seg fra når en elev eller forelder ber om tiltak, jf 9a-3 tredje ledd. At det ikke må fattes enkeltvedtak tar likevel ikke fra skolen ansvaret for å følge opp saken på en formålstjenelig måte. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter, likevel kreve at det blir fattet enkeltvedtak. For enkelte tiltak er det fastsatt eksplisitt i opplæringsloven eller forskrift til denne at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Eksempel på dett er bortvisning etter opplæringsloven 2-10 og skolebytte etter opplæringsloven 8a-1 tredje ledd. Ellers er det definisjonen av enkeltvedtak i forvaltningslovens 2 sett i sammenheng med karakteren av tiltaket som er avgjørende for om reglene om enkeltvedtak skal benyttes. Samtidig har skolen et visst handlingsrom knyttet til ordensreglement og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som blir gjort for å gjennomføre opplæringa. Det skriftlige, som enkeltvedtaksformen gir, er viktig for skolens dokumentering av at de har grepet inn og forsøkt å sikre elevens rett etter 9a-1. Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Eleven/ foreldra sin rett til å be om tiltak og saksbehandlinga ved skulen Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot kjenkjandeåtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarastmogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkjeinnanrimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Skolen er pålagt gjennom 9a-3 tredje ledd å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom det foreligger en slik anmodning, må skolen snarest mulig ta stilling til om elevens rett er oppfylt, og eventuelt hvilke tiltak som skal iverksettes. Det blir understreket at skolen alltid skal fatte enkeltvedtak når elever/foreldre anmoder om tiltak som omhandler det psykososiale miljøet. Skolen har altså en vedtaksplikt. Dersom skolen ikke oppfyller plikten til å fatte enkeltvedtak i saken, kan foreldrene/eleven likevel klage som om det var fattet enkeltvedtak. Anmodninger fra elever og foreldre trenger ikke være skriftlige. Skolen må også ta stilling til muntlige henstillinger. Skolen kan ikke avvise en anmodning fordi den ikke er skriftlig eller unnlate å oppgi hvilke tiltak eleven eller foreldrene ønsker. 20