Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf , eller sms til Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kjetil Torp Leder KRF Lars Simonstad Medlem KRF Jon Bergan Medlem KRF Lars Espeland Medlem H Ingunn Landberg Rønningen Medlem H Inge Lines Medlem H Gerd Nerdalen Medlem H Kjersti Fossing Medlem AP Marit Solheim Henriksen Medlem KRF Per Riggert Magnus Selås Medlem H Nils Mjåvatn Medlem FRP John Geir Smeland Medlem AP Tone Barbro Loftesnes Medlem AP Tallak Bakken Medlem AP Steinar Langmyr Medlem AP Hege Kristin Omdal Medlem AP Kirsten Helen Myren Medlem SP Jan Terje Lindtveit Medlem SP Ragnar Ettestøl Medlem SP Eli Bjorvatten Medlem SP Mariann Taxerås Medlem KRF Eli Bjorvatten har meldt forfall Katrine S. Aas innkalles som vara. Med vennlig hilsen for ordfører Kjetil Torp Anne Helene E. Baarøy -1-

2 Saksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 Innhold Godkjenning av sakliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Delegasjonssaker Opprettelse av felles jordmortjeneste i Gjerstad, Åmli og Vegårshei kommune Uttalelse til Regjeringen til deres vurdering av privatisering av statens skog- og utmarkseiendommer Skatteoppkreving fra kommune til stat - høringsuttalelse fra Vegårshei kommune Samhandlingsreformen godkjenning av delavtale 1 om oppgave- og ansvarsdeling med Sørlandet sykehus HF. Høring - Lokalisering av ny videregående skole i Tvedestrand Orienteringssaker - Kommunestruktur -2-

3 PS1/15Godkjenningavsakliste PS2/15Godkjenningavprotokollfraforrigemçte -3-

4 PS3/15Delegasjonssaker DS1/15SvarpåsçknadfraBjçrnSagaomkonsesjonforervervavgnr40/ bnr2ivegårsheikommune DS2/15SvarpåsçknadfraKnutSundeombyggingavlandbruksveipågnr20 /bnr6 DS3/15TorgunnSkaaland-Utslippstillatelsefrafritidsbolig,gnr48,bnr.51 DS4/15SvarpåsçknadfraThorleifGjennestadombyggingavlandbruksveitil gnr21/bnr1 DS5/15SvarpåsçknadfraIngeVaajeombyggingavlandbruksveierpågnr 49/bnr1 DS6/15TorgunnSkaaland-Tillatelsetiltiltakforetableringavavlçpsanlegg frafritidsbolig,gnr.48,bnr.51 DS7/15SiljeVærlandogIvarSçnstabç-Dispensasjonfrakravom reguleringsplanfortilbyggtilbolig,gnr.43,bnr.33 DS8/15SiljeVærlandogIvarSçnstabç-Tillatelsetiltiltakfortilbyggtilbolig oggarasje,gnr.43,bnr.33 DS9/15HenningMo-Dispensasjonfrakommuneplanenskravommaksimal utnyttelsesgradpåtomtpåsimonstad,gnr.31,bnr.34 DS10/15AgderKonsulentServiceAS-Tillatelsetilfradelingavtilleggsareal, gnr.42,bnr.299 DS11/15VegårtunLeirsted-Tillatelsetiltiltakforoppfçringav8leiligheter, gnr.16,bnr.32 DS12/15Vegårsheiskole-Tillatelsetiltiltakforoppsettingavlavvo,gnr.42, bnr.25 DS13/15GjermundMjaavatten-Tillatelsetiltiltakforgrunnarbeideri forbindelsemedoppfçringavnydriftsbygning,gnr.14,bnr.1-4-

5 DS14/15VedtakomfinansieringavveterinærvaktordningeniHoltogNedenes

6 Saksframlegg Dato: Arkivref: /897-1 / G24 Anne Marie Isaksen anne.marie.isaksen@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Kommunestyre OPPRETTELSE AV FELLES JORDMORTJENESTE I GJERSTAD, ÅMLI OG VEGÅRSHEI KOMMUNE Rådmannens innstilling Kommunestyret i Vegårshei tar til etterretning at det etableres en vertskommuneløsning for felles jordmortjeneste i kommunene Gjerstad, Åmli og Vegårshei. Rammeavtalen er godkjent av Rådmennene i de tre kommunene, og legges ved saken til orientering. Kommunestyret i Vegårshei kommune vedtar den vedlagte samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen foreslås gjeldende fra Det forutsettes at samarbeidsavtalen også godkjennes i Gjerstad og Åmli kommune. -6-

7 Vedlegg: 1. Rammeavtale for felles jordmortjeneste, godkjent av Rådmennene i de tre kommunene 2. Forslag til samarbeidsavtale for felles jordmortjeneste 3. Gjeldende jordmor avtale mellom Gjerstad og Vegårshei kommune Aktuelt lov og regelverk: Kommuneloven 28-1 b, administrativt vertskommunesamarbeid og 28 1 e, Samarbeidsavtalen Saksopplysninger: Gjerstad og Vegårshei kommune har hatt et formelt samarbeid om jordmortjenesten i flere år, se vedlegg, gjeldende avtale, underskrevet Felles jordmor Kirsti Svarstad, ønsket å fratre sin stilling, etter mange år i tjenesten i de to kommunene med virkning fra Samtidig var det kjent at jordmor i Åmli kommune også ønsket å fratre sin stilling, med virkning fra Med utgangspunkt i at tre kommuner ville ha behov for ansettelse av jordmor innen relativt kort tid, ble fagansvarlige i de tre kommunen forespurt av sine Rådmenn å se på en mulig samarbeidsordning. Fagansvarlig i Gjerstad, Åmli og Vegårshei har lagt frem en løsning for Rådmennene som bestod i at det skulle etableres et vertskommunesamarbeid, og at det skulle lyses ut ny jordmorstilling i til sammen 60 % stilling. Stillingsressursen ble fordelt med 20 % stilling i hver kommune, med oppstart snarest i Gjerstad og Vegårshei, og fra i Åmli. Forslaget ble godkjent av Rådmennene, og stillingen som jordmor med arbeidssted i de tre kommunene ble lyst ledig høst Rikke Ørum ble ansatt som ny jordmor. Hun har tiltrådt sin stilling i Gjerstad og Vegårshei, og vil fra tiltre stillingen også i Åmli. Da felles jordmortjenesten var ønsket regulert som et vertskommunesamarbeid, er det utarbeidet en rammeavtale som vedlegges saken til orientering. Forslaget til samarbeidsplan, hvor formål, organisering og ansvar, samt beskrivelse av fordeling av kostnader er tatt inn, anbefales vedtatt i de aktuelle kommunestyrene. Ny avtale forslås gjeldende fra Nåværende samarbeidsavtalen mellom Gjerstad og Vegårshei, signert , opphører med virkning fra når ny avtale inntrer. Anne Marie Isaksen Enhetsleder -7-

8 GJERSTAD ÅMLI VEGÅRSHEI Rammeavtale for jordmor-samarbeidet i Gjerstad, Åmli og Vegårshei kommune Versjon

9 1. Visjon og målsetning Visjon: De tre kommunene skal bygge en sterk og kompetent jordmortjeneste som skal være et foregangseksempel for andre kommuner. Målsetting for jordmorfaget: Være tilstede og følge kvinner gjennom svangerskapet, bistå under fødsler og ivareta den nye familien i tiden som følger etterpå på en trygg og faglig forsvarlig måte Være en drivkraft i utviklingen av kommunenes service og tjenester overfor brukerne (ansatte og innbyggere) Effektivisere kommunenes arbeidsoppgaver Målsetting for samarbeidet: Klar struktur og ansvarsfordeling Alle deltakere opplever en god dialog og påvirkningsmulighet 2. Vertskommune for jordmor Det er etablert en vertskommuneløsning for jordmortjenesten for kommunene Gjerstad, Åmli og Vegårshei, og Vegårshei er valgt som vertskommune. Vertskommunesamarbeidet er organisert etter kommunelovens 28-1 bokstav b.*1 Alle jordmor relaterte oppgaver skal løses gjennom vertskommunesamarbeidet. 3. Samarbeidsorgan Jfr kommuneloven 28-1 bokstav e, skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale *2, se egen avtale. Samarbeidsorgan for jordmor er enhetsledere/ledere av fagområde i de deltakende kommunene. Vertskommunen forbereder saker for samarbeidsorganet, etter innspill fra de andre kommunene. Samarbeidsorganet behandler evt saker med felles interesse ift faget. 4. Økonomi Gjerstad og Åmli kjøper tjenester av Vegårshei kommune i henhold til vilkårene i samarbeidsavtalen. 5. Endringer og tvister Denne rammeplanen vedtas av rådmennene og legges fram for kommunestyrene til orientering. Rammeplanen har en varighet på 4 år, med rullering hvert andre år, med mindre det oppstår spesielle behov for endringer eller justeringer. Endringer i denne avtalen kan bare gjøres skriftlig etter vedtak i samarbeidsorganet. I samarbeidsorganet gjelder en stemme pr kommune. Alle tvister angående tolking av denne avtalen søkes løst i samarbeidsorganet. -9-

10 Dersom forhandlingene i samarbeidsorganet ikke gir full enighet, kan et mindretall bringe saken inn for egen nemnd. Denne nemnden skal bestå av tre personer oppnevnt av Tingretten 6. Andre relevante dokumenter: Samarbeidsavtale for jordmor tjenesten mellom Vegårshei, Gjerstad og Åmli. 7. Oppsigelse Samarbeidsavtale for jordmor tjenesten mellom Vegårshei, Gjerstad og Åmli, kan sies opp med et års varsel, gjeldende fra *1 Kommuneloven b.administrativt vertskommunesamarbeid 1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen. 4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 første ledd. * e. Samarbeidsavtalen 1. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte. 2. Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om: a)angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, b)hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, c)tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, d)underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, e)det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, f)nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, g)annet som etter lov krever avtale. -10-

11 3. I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker. 4. I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet. GJERSTAD ÅMLI VEGÅRSHEI -11-

12 Samarbeidsavtale for jordmortjenesten mellom Vegårshei, Gjerstad og Åmli kommune Versjon Bakgrunn Denne avtale er inngått mellom Vegårshei kommune og Gjerstad og Åmli, og trer i kraft med virkning fra Etablering av vertskommunemodell for jordmortjenesten gjøres med bakgrunn i vedtak i rådmannsgruppen i de tre nevnte kommunene høst Organiseringen skjer med bakgrunn i Kommunelovens 28 b 2. Formål Avtalen skal regulere organisering av samarbeidet og de økonomiske forpliktelser kommunene påtar seg. Det er utarbeidet et eget dokument: Rammeplan for jordmor samarbeidet i de tre nevnte kommuner, med et innhold som utdyper og supplerer denne avtalen. 3. Organisering og ansvar Vegårshei er vertskommune for jordmor-tjenesten. Vegårshei har arbeidsgiveransvaret for jordmortjenesten, med budsjett og arbeidsgiveransvar Den enkelte kommunen har et selvstendig faglig ansvar for jordmortjenesten. -12-

13 4. Personell Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret fra for følgende 0,4 årsverk: Gjerstad: 0,2 årsverk Vegårshei: 0,2 årsverk Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret fra for følgende 0,6 årsverk: Gjerstad: 0,2 årsverk Vegårshei: 0,2 årsverk Åmli: 0,2 årsverk 5. Kostnader, kostnadsfordeling og betaling Vegårshei kommune dekker alle lønnsutgifter. Vegårshei kommune fakturerer de øvrige kommuner to ganger pr år. De aktuelle kommunene har selv ansvar for alle driftsutgifter, inkludert ansvar for egnet kontorlokale for jordmor. Utgifter til fagkurs for jordmor fordeles likt mellom kommunene. Refusjoner for arbeid iht NAV`s bestemmelser, utført av jordmor i den enkelte kommune, tilfaller den enkelte kommune direkte. 6. Internkontroll Den enkelte kommune er ansvarlig for at det føres internkontroll i jordmortjenesten for å sikre at de tjenestene som utføres er i samsvar med krav i fastsatt lov. -13-

14 GJERSTAD ÅMLI VEGÅRSHEI Samarbeidsavtale for jordmortjenesten mellom Vegårshei, Gjerstad og Åmli kommune Versjon

15 1. Bakgrunn Denne avtale er inngått mellom Vegårshei kommune og Gjerstad og Åmli, og trer i kraft med virkning fra Etablering av vertskommunemodell for jordmortjenesten gjøres med bakgrunn i vedtak i rådmannsgruppen i de tre nevnte kommunene høst Organiseringen skjer med bakgrunn i Kommunelovens 28 b 2. Formål Avtalen skal regulere organisering av samarbeidet og de økonomiske forpliktelser kommunene påtar seg. Det er utarbeidet et eget dokument: Rammeplan for jordmor samarbeidet i de tre nevnte kommuner, med et innhold som utdyper og supplerer denne avtalen. 3. Organisering og ansvar Vegårshei er vertskommune for jordmor-tjenesten. Vegårshei har arbeidsgiveransvaret for jordmortjenesten, med budsjett og arbeidsgiveransvar Den enkelte kommunen har et selvstendig faglig ansvar for jordmortjenesten. 4. Personell Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret fra for følgende 0,4 årsverk: Gjerstad: 0,2 årsverk Vegårshei: 0,2 årsverk Vertskommunen har arbeidsgiveransvaret fra for følgende 0,6 årsverk: Gjerstad: 0,2 årsverk Vegårshei: 0,2 årsverk Åmli: 0,2 årsverk 5. Kostnader, kostnadsfordeling og betaling Vegårshei kommune dekker alle lønnsutgifter. Vegårshei kommune fakturerer de øvrige kommuner to ganger pr år. De aktuelle kommunene har selv ansvar for alle driftsutgifter, inkludert ansvar for egnet kontorlokale for jordmor. Utgifter til fagkurs for jordmor fordeles likt mellom kommunene. Refusjoner for arbeid iht NAV`s bestemmelser, utført av jordmor i den enkelte kommune, tilfaller den enkelte kommune direkte. 6. Internkontroll Den enkelte kommune er ansvarlig for at det føres internkontroll i jordmortjenesten for å sikre at de tjenestene som utføres er i samsvar med krav i fastsatt lov. -15-

16 -16-

17 Saksframlegg Dato: Arkivref: /37-6 / 020 Helge Sines helge.sines@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Kommunestyre UTTALELSE TIL REGJERINGEN TIL DERES VURDERING AV YTTERLIGERE SALG AV STATENS SKOGEIENDOMMER Rådmannens innstilling Alternativ 1: Kommunestyret i Vegårshei stiller seg bak vedlagte uttalelse utarbeidet for kommunestyret i Gjerstad og er negativ til ytterligere salg av eiendommer fra Statskog. Vegårshei kommune mener et salg av disse eiendommene vil medføre redusert tilgjengelighet til arealene for allmennheten og redusere allmennhetens muligheter for utøvelse av jakt, fiske og friluftsliv. Alternativ 2: Kommunestyret i Vegårshei stiller seg ikke bak vedlagte uttalelse utarbeidet for kommunestyret i Gjerstad og sender ingen uttalelse til regjeringen i denne saken. -17-

18 Vedlagte dokumenter: Forslag til uttalelse til regjeringen om deres vurderinger om salg av Statskog, utarbeidet for kommunestyret i Gjerstad. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Regjeringen har bedt Statskog SF om å vurdere muligheten for delvis privatisering av virksomheten eller salg av en større del av skogeiendommene de kontrollerer. Inger Løite (Ap-politiker i Gjerstad) har utarbeidet et forslag til en uttalelse til regjeringen vedr slik privatisering. Forslaget skal behandles av kommunestyret i Gjerstad nå i februar. Gruppeleder for Ap i Vegårshei kommunestyre, John Geir Smeland, har signalisert at de vil fremme forslag i kommunestyret om at Vegårshei sender samme uttalelse som Gjerstad. Rådmannen framlegger følgelig denne saken for å få saken på sakskartet og som grunnlag for kommunestyrets behandling. Statskog SF er landets største grunneier og forvalter ca 1/5 ( km 2 ) av Norge. Statskog SF er organisert som statsforetak som skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, men er samtidig pålagt å løse andre samfunnsmessige og sektorpolitiske målsettinger på oppdrag fra eier. Staten er 100 % eier av Statskog SF og eierskapet utøves av landbruks- og matministeren gjennom foretaksmøtet. For noen år siden kjøpte Statskog SF selskapene Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS fra Orkla og Borregaard. Etter kjøpet gjorde Statskog en gjennomgang av foretakets eiendommer og foretaket besluttet i 2011 et omfattende salg av spredte skogeiendommer som de eide fra før (totalt ca dekar). Nedsalget skulle resultere i en bedre arrondering for Statskog og lede til en mer effektiv drift. Hittil har Statskog solgt 133 eiendommer med et samlet areal på ca dekar. Salget fortsetter og skal etter planen være gjennomført innen utgangen av Denne salgsrunden går sin gang, med utlegging av nye eiendommer for salg hver vår og høst. Men det regjeringen nå vurderer, er privatisering av Statskog sin skogvirksomhet på økonomisk drivbare arealer eller vesentlig utvidelse av pågående arronderingssalg. Statskog SF eier ikke arealer i Vegårshei kommune. Det nærmeste er de såkalte Gjerstadskogene (som forslaget til uttalelse fra Gjerstad kommune hovedsakelig omhandler). Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Ingen. Miljømessige konsekvenser: Ingen. Likestillingsmessige konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for barn/unge: Et salg av Statskogs eiendommer her i distriktet kan medføre redusert tilgang til jakt, også for ungdom bosatt i Vegårshei. Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for folkehelse: Et salg av Statskogs eiendommer her i distriktet kan redusere allmennhetens muligheter for utøvelse av jakt, fiske og friluftsliv, også for beboere i Vegårshei. -18-

19 Økonomiske konsekvenser: Ingen. Rådmannens vurdering: Forslaget til uttalelse fra Gjerstad omhandler naturligvis i første rekke Gjerstadskogene. Statskog eier ikke arealer i Vegårshei, men også Vegårsheiinger benytter til en viss grad mulighetene som Statskog tilbyr på sine arealer i Gjerstad. Men denne saken omfatter mer enn bare Gjerstadskogene. Det omhandler spørsmålet om Statens skogeiendommer generelt, og hvorvidt Staten fortsatt skal ha eierskapet til disse eller om flere og også større eiendommer skal selges. Dette er i høyeste grad et politisk spørsmål og rådmannen framlegger saken med to forslag til vedtak. Det første går ut på at kommunestyret i Vegårshei stiller seg bak uttalelsen utarbeidet for kommunestyret i Gjerstad og sier seg negative til ytterligere salg av eiendommer fra Statskog, mens alternativ 2 innebærer at Vegårshei kommune ikke sender noen uttalelse til regjeringen i denne saken. Helge Sines skogbrukssjef -19-

20 Til Regjeringen V/... IKKE SELG STATSKOG Vi er kjent med at Regjeringen vurderer salg av statsskogene, og at de har bedt om en utredning av konsekvensene dette kan få for folks tilgang til jakt, fiske og friluftsliv. I vårt nærområde har Statskog SF eiendommene Gjerstadskogene på 135 kvadratkilometer i Nissedal og Gjerstad, og med felles grense til Statskog Brødsjø i Drangedal på 31 kvadratkilometer. Dette er til sammen en av svært få store enheter av statlig eid skog i vår del av landet. Statskog SF har som et av sine hovedmål å legge til rette for jakt, fiske og friluftsliv. Alle er velkommen til å kjøre på veiene som fører inn til rasteplasser, idylliske badeplasser, jaktområder, fiskevann, overfylte blåbærtuer eller til det store nettet av turløyper som viser leden innover i villmarka. Turløyper og natur Gjerstadskogene har 75 kilometer med merka turløyper. Hele 10 lokale organisasjoner deltar i samarbeid med Statskog SF i vedlikehold av det store løypenettet, som har mange tusen besøk av turfolk fra et stort distrikt året rundt. (Registreringer fra turbøker på bare 5 av toppene i området viser i gjennomsnitt 5600 besøk pr. år). Mye av området er relativt urørt. Naturen er variert med mange tjern og vann, frodige skoger og mye åpne lettgått fjell med vid utsikt. Dette spesielle landskapet med høyfjellspreg selv fra 400 meter over havet er svært attraktive friluftsområder. Det har naturkvaliteter som vi ellers finner i våre nasjonalparker. Nesten 39 kvadratkilometer av Gjerstadskogene er i dag vernet som naturreservat. Jakt og fiske Tre lokale jeger- og fiskerforeninger har gjennom flere tiår i samarbeid med Statskog SF drevet et storstilt dugnadsarbeid for å legge til rette for jakt og fiske i Gjerstadskogene. Dette er et av få store områder i vår del av landet der alle har mulighet til jakt og fiske. Skogene brukes hvert år til opplæringsjakt for å rekruttere nye jegere. Dersom Gjerstadskogene og Statskog Brødsjø skulle bli omgjort til privat eiendom, kan vi alle miste retten til jakt, fiske og til å kjøre på bilveiene. Disse rettene er en del av grunneierretten. Statskog SF er en bedrift som går med overskudd og hvert år tilfører samfunnet store verdier, og Statskog SF sikrer tilgang til jakt, fiske og friluftsliv for alle. Folkehelse og lokal utvikling Gjerstadskogene har i dag stor betydning for trivsel og god folkehelse for mennesker fra et stort distrikt. -20-

21 Området brukes aktivt både i offentlig og privat markedsføring, og er viktig for utvikling av lokalsamfunnet. Den unike muligheten til jakt, fiske og friluftsliv, med store naturkvaliteter og åpent veinett betyr mye positivt i satsing på økt tilflytting og turisme i lokalsamfunnet. Gjerstad kommune vil be om at Gjerstadskogene i Nissedal og Gjerstad og Statskog Brødsjø i Drangedal fremdeles skal være eid av Statskog SF, slik at allmenhetens retter til jakt, fiske, friluftsliv og tilgang til veinettet blir sikret for fremtidens generasjoner. Med hilsen Gjerstad kommune v/ kommunestyret -21-

22 Saksframlegg Dato: Arkivref: /797-4 / 200 Anne-Grete Glemming anne.grete.glemming@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 6/15 Kommunestyre SKATTEOPPKREVING FRA KOMMUNE TIL STAT - HØRINGSUTTALELSE FRA VEGÅRSHEI KOMMUNE Rådmannens innstilling Vegårshei kommunestyre støtter ikke en statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen fra på grunn av blant annet følgende forhold: Klar risiko for større reduksjon i inntekter enn forventet innsparing. Resultatene viser lavere innkrevingsprosent ved statlig innkreving enn ved kommunal innkreving. Uheldig distriktspolitikk fordi nærhet og lokalkunnskap er spesielt viktig for høy innkrevingsprosent og gode resultater. Mangelfull utredning av gevinster. Forslaget begrenser kommunens mulighet for god likviditets - og økonomistyring og opprettholdelse av økonomisk kompetanse. Kommunestyret mener dagens løsning gir de beste resultatene, størst rettssikkerhet og fremstår som en effektiv organisering. Kommunestyret mener at spørsmålet om organisering av skatteoppkrevingen vil være mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. -22-

23 Vedlegg: Oversendelsesbrev fra KS vedr. høringsuttalelse Høringsuttalelse fra KS overføring av skatteoppkreving til staten Uttalelse vedr. konsekvenser fra Fagforbundet avd. rådmenn og andre ledere Dokumenter: Aktuelt lov og regelverk: Skattebetalingsloven Tvangsfullbyrdelsesloven Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Regjeringen ønsker statliggjøring av den kommunale skatteoppkrevingen fra 1.januar Forslaget er sendt på høring den , og det er gitt en høringsfrist til 2. mars Forslaget til Regjeringen viser at all regnskapsføring vil bli sentralisert til 1-2 steder i landet, mens skatteinnkrevingen vil bli lagt til fylkes- og/eller regionskontorer. Nærmeste kontor i vårt område vil være Kristiansand eller Skien, slik forslaget ligger fra Regjeringen. Arbeidsgiverkontrollen for vårt område, er foreslått lagt til Grimstad, for en større region. Regjeringen legger i sitt forslag til grunn at en statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen vil kunne medføre en reduksjon på om lag 498 årsverk. Oppgavene foreslås løst med 985 årsverk mot nåværende1483 årsverk. I forslaget fra Regjeringen reduseres dagens 288 kontorsteder til 27. Forslaget om statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen har vært oppe flere ganger tidligere, men aldri fått flertall i Stortinget. Regjeringen legger opp til at Stortinget behandler denne saken endelig i juni Problemstilling Vil kommunen avgi høringsuttalelse i denne saken og eventuelt hva skal høringsuttalelsen inneholde? Faglige merknader og historikk Gjeldende regelverk på området Dagens ordning innebærer at skatteetaten (staten) er ansvarlig for utskriving og utligning av skatt, mens den kommunale skatteoppkreveren (kemneren) er ansvarlig for innfordringen av utlignet skatt. Generelt Vegårshei kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om skatteoppkreving for fem kommuner i øst-regionen. Vertskommunen er Tvedestrand og alle de fem ansatte er lokalisert i Tvedestrand. Det foreligger en vertskommuneavtale. Erfaringene tilsier at skatteoppkreverkontoret har en høy faglig kompetanse og gode kunnskaper om lokalsamfunnene det har ansvaret for. Kontoret leverer gode resultater og bidrar tidvis også med bistand i fagspørsmål til andre enheter i kommunene. Kemneren fungerer også som juridisk rådgiver for Tvedestrand kommune i 20 % stilling. -23-

24 Nærhet til skatteytere effektiv innkreving Med den kontorstruktur det legges opp til ved statliggjøring vil det ikke være mulig å opprettholde den nærhet til skatteyterne som kontoret har i dag. Dette gjelder både i serviceøyemed og i innfordringsarbeidet, og vil gjelde for alle kommunene i vertskommunesamarbeidet. Som eksempel nevnes Tvangsfullbyrdelseslovens regler om utleggsforretninger, hvor det fremgår at forretninger som hovedregel skal avholdes hos saksøkte. Dette vil ikke la seg gjennomføre etter en statliggjøring. Det er svært nyttig for skatteoppkreveren å ha nærhet til skatteyterne, ikke minst i avdekningssammenheng. Regjeringen heder at skatteinnkrevingen ikke er en naturlig kommunal oppgave, blant annet fordi det skal utøves liten grad av skjønn. Kommunen mener at nettopp muligheten for å utøve lokalt skjønn innenfor lovens rammer, er et bidrag til kommunenes gode resultater. Nærheten, tilstedeværelsen og forståelsen for de lokale forhold bidrar til både lojalitet og legitimitet til skattesystemet. Dagens skatteinnkreving er svært effektiv Risiko for provenytap (mindre inntekt) Norske skatteoppkrevere er i verdenstoppen når det kommer til innfordringsresultater med en løsningsgrad på 99,8 %. Innkrevingen er allerede svært effektiv. De kommunale skatteoppkreverne har bedre resultater enn staten hvor løsningsgraden er på 99,4 % for sammenlignbare kravtyper. Det er derfor et lite potensiale for forbedrede resultater. Samtidig vil de anslåtte besparelsene ved en statliggjøring være marginale i den store sammenheng. Dette gjør at det er en risiko for at besparelse ved statliggjøring spises opp ved marginalt svakere resultater. Det vises til rapport utarbeidet av Oslo Economics høsten 2014: en nedgang i innkrevingsprosent på 0,05-0,15 prosentpoeng medfører at reformen er ulønnsom for det offentlige. Det norske felleskapet risikerer et årlig provenytap på om lag 0,5-1,5 milliarder viser beregninger som er utført av Oslo Economics. Ulike fagsystemer for dagens statlige innkreving og skatteoppkrevernes innkreving er også et eksempel på elementer som kan påvirke effektiviseringen og resultatene. Rettssikkerhet utskriving og innfordring på samme hånd Det kan ligge en rettssikkerhetsgaranti i dagens ordning med todeling. Skatteetaten (staten) er ansvarlig for utskriving og utligning av skatt. Skatteoppkreveren (kommunene) innfordrer kravene. Statliggjøring innebærer at samme forvaltningsorgan skriver ut og krever inn skatt. Dette kan innebære en svekkelse av rettssikkerheten for innbyggerne. Skatteoppkreveren er viktig for kommunene - kompetanse De ansatte på skatteoppkreverkontoret er en ressurs for kommunene. De besitter kompetanse som kommunene ikke har i andre enheter. En statliggjøring vil derfor kunne svekke kommunenes forutsetninger til å løse sine oppgaver, idet man mister dyktige fagpersoner. Kommunereformen Med en kommende kommunereform virker det forhastet med en statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen nå. Hvorfor haster det med en statliggjøring? Forslaget om statliggjøring kommer i starten av kommunereformen. Et uttalt mål i kommunereformen er å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Regjeringen sier den vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. En statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen synes derfor å være i strid med de uttalte målene for kommunereformen. Det er etter kommunens mening bedre om skatteoppkrevernes rolle og organisering er en del av vurderingene som gjøres i forbindelse med kommunereformen. -24-

25 Oppsummering De over nevnte momenter gjør at kommunen ønsker at skatteoppkreverfunksjonen forblir en kommunal oppgave og at spørsmålet om eventuell statliggjøring tas stilling til i forbindelse med kommunereformen. Alternative løsninger og konsekvenser Et alternativ til dagens ordning, vil være å slutte seg til Regjerings forslag om statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen. Økonomiske konsekvenser: Se punktet for risiko for provenytap. Rådmannens vurdering: Rådmann anbefaler at kommunestyret går imot en statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen fra med de begrunnelsene som fremgår av dette saksfremlegget. I forhold til den lokale avtalen om felles skatteoppkreverkontor for de fem kommunene i østregionen, hvor fordelingsprosentene mellom de 5 kommunene skulle evalueres i 1. halvår 2015, finner rådmannen det naturlig at dette gjøres i 2. halvår 2015 avhengig av resultatet av Stortingets behandling av saken om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Anne-Grete Glemming kommunalsjef -25-

26 -26-

27 Høringsuttalelse Overføring av skatteoppkrevingen til staten. Det vises til høringsbrev av til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Landsstyret i KS vedtok i mai 2014 en enstemmig uttalelse om kommunereformen hvor KS mener det er galt å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. KS kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også etter KS s mening uheldig og i strid med reformen. KS er opptatt av at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye krav til rettssikkerhet. KS kan ikke se at en overføring av skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater. Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region- /fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. KS mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Det har derfor ikke vært mulig å vurdere disse for KS. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. KS mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. KS vil spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring

28 KS mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på kr. vil øke til kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og KS vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et rentetap for kommunesektoren på mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne

29 Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. KS mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater enn i dag. KS mener at riskoanalysen også burde sett hen til tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og gjennomføring i en tidsperiode med endringer i kommunestruktur. KS mener videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. KS har også merket seg at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings- og personinnkreving. I de kommunene som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene. Samtidig konkluderes det med at man har fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Etter KS s vurdering bør det gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i analysene, før en trekker konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke, og en kan heller ikke se bort fra at dette vil ha konsekvenser for innfordringsresultatene. Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen har KS følgende kommentarer og merknader: KS vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. KS mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring. KS forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen. KS forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. KS vil være svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser

30 KS viser til at Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. KS mener at det må velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter KS at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. KS mener at folketrygdloven 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. KS vil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene det legges opp til, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas også å kunne øke risikoen i prosjektet. Oslo, 15. januar

31 rg, FAGFORBUNDET ODO Fagforening for Rådmenn og andre ledere - avd. 679 Til rådmenn og ordførere, VEGARSI KOMMUMF Oslo oktober 2014 Konsekvenser: Uavklart om personalløp: Reformen innebærer ikke virksomhetsoverdragelse og derfor er det uavklart hvem som skal ivareta de ansatte. Den kompetansen som staten trenger får staten som arbeidsgiver. De ansatte som blir igjen i kommunene står uten oppgaver og finansiering. Færre kompetansearbeidsplasser: Endringer i skatteetatens kontorstruktur vil føre til kutt i offentlige arbeidsplasser i distriktene. Tapte skatteinntekter: Oslo Economics har for Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund funnet ut at overføringen innebærer et provenytap på millioner. Nedgang i innkrevningsprosent fra 0,05 til 0,15 medfører at reformen er ulønnsom. Den enkelte kommunes andel av tapet vil være vesentlig også når det forutsettes betydelige stordriftsfordeler på bemanningssiden Ingen lokale krav: Mulighet for å pålegge utleggstrekk for kommunale krav forsvinner, muligens også motregningsadgangen ved overskytende. Tappes for kompetanse: Verdifull innfordringskompetanse blir borte lokalt så som "særnamsmannsmyndigheten." Dårligere likviditet: Kommunenes mulighet for å ta ut forskudd kan bli redusert eller bortfalle, noe som går ut over likviditetseffekten. Mister nærhet: Kommunen mister et viktig kontaktpunkt til innbyggerne og lokalt næringsliv. Forbindelsen mellom kommunen og dens skatteinntekter forsvinner, som igjen gjør det vanskelig for kommunene å gi gode prognoser for skatteinngangen. Budsjettkontrollen blir dermed også vanskeliggjort. -ij (I Arve Varden Leder i avd. 679, Fagforbundet Fagforening for rådmenn og andre ledere Dito'Saksnr. lo-n141 "1-`

32 Saksframlegg Dato: Arkivref: /75-32 / 026 Anne Marie Isaksen anne.marie.isaksen@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato /15 Kommunestyre SAMHANDLINGSREFORMEN GODKJENNING AV DELAVTALE 1 OM OPPGAVE- OG ANSVARSDELING MED SØRLANDET SYKEHUS HF. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner fremforhandlet delavtale 1 om ansvars - og oppgavedeling mellom Vegårshei kommune og Sørlandets sykehus HF. Kommunestyret forutsetter at SSHF etablerer bedre kommunikasjon og prosedyrer innenfor helseforetaket som sikrer at avtalen følges i praksis. -32-

33 Vedlegg: Delavtale 1 Saksopplysninger: Samhandlingsreformen er iverksatt fra Virkemidlene er inndelt i rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Lovpålagte samarbeidsavtaler er sammen med ny lovgivning en del av de rettslige virkemidlene. Samarbeidsavtalen med underliggende delavtaler skal fremme samhandling mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak. På bakgrunn av SSHFs manglende involvering av kommunene på Agder i arbeidet med Utviklingsplan 2030 og Strategiplanen har det vært økt fokus på de lovpålagte avtalene som er inngått mellom helseforetaket og kommunene. På styremøte i Østre Agder vedtok ordførerne følgende: Østre Agder anbefaler at delavtale 1 med Sørlandet sykehus HF behandles i kommunestyrer/bystyrer med grunnlag i en felles anbefaling fra styret i samarbeidet. Kommunesamarbeidet i Østre Agder har i sammen med de øvrige kommuneregionene på Agder og SSHF forberedt forslag til revisjon av delavtale 1 og ytterligere 6 avtaler, og fremforhandlet en justert delavtale 1 om ansvars og oppgavedeling mellom kommunene og SSHF. Det er i forberedelsene lagt vekt på at alle kommunene på Agder skal ha et felles grunnlag for forhandlinger og fremstå samlet ovenfor helseforetaket, da dette sikrer likeverdige tilbud til innbyggerne i opptaksområdet til Sørlandet sykehus HF. Vedlagt følger kun fremforhandlet delavtale 1 da rådmannen har fått fullmakt til å underskrive og godkjenne de øvrige justerte delavtaler. Rådmannens vurdering: Det er ingen uenighet mellom partene om de foreslåtte endringer som i substans er marginale i forhold til forrige avtale. Utfordringen for kommunene med delavtale 1 har ikke vært innholdet, men at avtalte prosedyrer som er beskrevet i avtalen ikke etterleves i praksis. Det helt sentrale punktet i avtalen er pkt. 6 hvor følgende prosedyre er avtalt: En av partene kan fremme at en ansvars- og oppgavefordeling skal utredes Utredningen skal beskrive følgende minimumskrav dersom man vurderer en ansvarsoppgaveoverføring: - Overføring av oppgaven skal væreforsvarlig. - Oppgaveoverføringen må resultere i at tjenesten blir like god eller bedre for pasientene som er omfattet av endringen. - Kompetanseoverføring må være avklart mellom partene, herunder rekruttering av nødvendig kompetanse. - Økonomiske forhold og finansiering av tiltaket må være sikret og avtalt mellom partene. Partene må være enige om en eventuell oppgaveoverføring. Partene er enige om å følge opp behandlingslinjer. Disse utarbeides i fellesskap, og implementeres i tråd med faglige anbefalinger. Parten som skal overta oppgaven etablerer og bygger opp tilbudet. Den andre parten gir veiledning til den part som skal bygge opp tilbudet. Parten som innehar oppgaven før oppgaveoverføring skal ikke redusere tilbudet før den andre parten har tatt ansvar for og bygget opp et forsvarlig tilbud. -33-

34 Rådmannen mener at kommunenes interesser er meget godt ivaretatt hvis sykehuset ønsker å ta initiativ til å overføre en oppgave. Hvis vår avtalepart viser i praksis at de ikke følger avtalte prosedyrer er det i avtalen regulert hvordan partene håndterer uenighet (pkt.9) og mulighet for å si opp avtalen (pkt. 11). Anne Marie Isaksen Enhetsleder -34-

35 VEGÅRSHEI KOMMUNE Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vegårshei kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Side 1-35-

36 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF (SSHF) og. kommune. 2.0 Bakgrunn Plikt til å inngå samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune og helseforetak er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og i spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e. Delavtale enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre (heretter kalt delavtale 1) er inngått i henhold til i helse- og omsorgstjenesteloven og Samarbeidsavtalen pkt. 5, første avsnitt nr. 1. Delavtale 1 er et vedlegg til, og dermed også underlagt, Samarbeidsavtalen mellom partene (heretter referert til som Samarbeidsavtalen). 3.0 Lovgrunnlag Partenes ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester og tiltak knyttet til dette er i hovedsak regulert i følgende lovverk med tilhørende forskrifter: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61, og senere endringer Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63, og senere endringer Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr. 64, og senere endringer Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr. 29 Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr. 56 Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august 1994 nr. 55 Lov om psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 Listen er ikke uttømmende. Også bestemmelser i andre lovverk har betydning for partenes utførelse av oppgaver etter nevnte lover. Dette gjelder blant annet bestemmelser om bruk av tvang i psykisk helsevern og ovenfor rusmiddelavhengige. 4.0 Formål Målsettingen med delavtale 1 er å skissere prosesser som skal anvendes ved utredning og endring av ansvars- og oppgavefordeling mellom partene. Delavtale 1 skal videre fremme samhandling mellom kommuner og helseforetak gjennom en tydeliggjøring av grenseflater og gråsoner for oppgave- og ansvarsfordelingen mellom nivåene. Tydelig oppgave- og ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre koordinerte pasientforløp, god kvalitet og pasientsikkerhet. Partene har et gjensidig ansvar for utvikling av felles behandlingslinjer/pasientforløp og fagprosedyrer. 5.0 Virkeområdet Virkeområdet for delavtale 1 er de områder hvor loven pålegger partene å inngå samarbeidsavtale, områder hvor Side 2-36-