Sportsplan Vik IL Fotballgruppa

Transkript

1 Side 1 av 20 Sportsplan Vik IL Fotballgruppa ZIKKE ZAKKE ZIKKE ZAKKE ZIKKE ZAKKE ZIKKE ZAKKE HEI HEI HEI ZIKKE ZAKKE ZIKKE ZAKKE HEI HEI HEI V I K VIK!!!!

2 Side 2 av 20 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Føremål og hensikt Visjon og verdiar Begrepsavklaringar Del I Generell del Overordna mål fotballen i Vik Overordna retningsliner for fotballaktiviteten Generelle retningsliner for Barnefotballen (6 12 år) Generelle retningsliner for Ungdomsfotballen (13 16 år) Generelle retningslinjer for seniorfotballen til Vik Generelle retningsliner for trenarar og trenarutvikling Generelle retningsliner for rekruttering og utvikling av dommarar Utvikling av sosiale ferdigheiter Del 2 Ulike aldersgrupper Gutar og jenter 5-7 år Gutar og jenter 8-10 år Gutar og jenter år Gutar og jenter år Gutar og jenter år... 19

3 1. Føremål og hensikt Side 3 av 20 Å skape eit lett tilgjengeleg og levande hjelpemiddel for spelarar, trenarar, leiarar og foreldre med retningslinjer og progresjon for arbeidet med utvikling av fotballdugleikar i Vik. Styret i fotballgruppa i Vik i samarbeid med trenarar har utarbeidd denne planen med basis i NFF sine retningslinjer. Planen er retningsgivande og forpliktande for alle som deltek i arbeidet med fotballgruppa, og er det viktigaste styringsdokumentet for den sportslege aktiviteten i fotballgruppa. Styret i fotballgruppa, vil stå for koordinering og utvikling av sportsplanen. Sportsplanen er delt i to hovuddelar, ein generell del med generelle mål og retningslinjer og ein praktisk del med mål, tema og retningslinjer for treningsarbeidet. Den praktiske delen tek føre seg målsetjingar, og rammer for aktiviteten. Me ønskjer å fremja allsidigheitstanken i utviklinga av dei unge. Difor vil me og stimulera spelarane våre til å ta del i andre idrettstilbod. Sportsplanen skal reviderast minimum annakvart år. Treningskoordinator er ansvarleg. Endringar skal godkjennast av fotballstyret. Sportsplanen skal formidlast til foreldre, leiarar, trenarar via heimeside og på foreldre/ lagleiarmøte. 1.1 Visjon og verdiar Visjon: «fotballglede, muligheiter og utfordringar for alle!» Verdiar: Idrettsglede, fellesskap, god helse og FairPlay Begrepsavklaringar Med breiddefotballtilbod meinast det i denne planen tilbod om fotballaktivitet til alle som ynskjer det, uavhengig av kvar dei er på ferdigheitsskalaen eller kva fotballambisjonar dei måtte ha. Med differensiering meinast det i planen at fotballgruppa ynskjer å tilpasse aktivitetstilboda slik at dei passer den enkelte utøver best mogeleg ut frå føresetningar, ambisjonar, ynskjer og behov. Dette betyr at fotballgruppa, så langt råd er, ynskjer å gje eit breitt og mangfaldig fotballtilbod. Hospitering er tilbod om oppflytting av talentfulle, ambisiøse og engasjerte spelarar i treningar og kampar, til den konkurranseklassen dei høyrer heime i ut frå ferdigheiter og haldningar.

4 2. Del I Generell del Side 4 av Overordna mål fotballen i Vik Hovudmål: På alle nivå skal det arbeidast for å skape trivsel og samhald slik at det vert etablert ein sterk klubbfølelse både hos leiarar, trenarar og spelarar. Fotballgruppa skal være bevisst det sosiale ansvar i lokalmiljøet, ved å gje eit aktivitetstilbod til alle uavhengig av nivå med hovudfokus på likeverd og inkludering. Bygge trenings- og klubbkultur som motiverer spelarane til positive haldningar; Fokus på Fair Play og spele meir fotball. I Vik ynskjer me eit inkluderande fotballmiljø der alle, uansett nivå, skal få eit tilfredsstillande trenings- og kamptilbod. Aktiviteten, både sportsleg og administrativt, skal leggjast til rette på ein slik måte at det bidreg til å utvikle gode fotballspelarar. Fotballgruppa skal gjennom utdanningstilbod, fagleg oppfølging og rettleiing, koordinering av aktivitetane og sosiale tiltak arbeide for kontinuitet og rekruttering både blant trenarar, lagleiarar og administrative leiarar. Det er eit mål at fotballgruppa over tid skal halde fram med å utvikle spelarar til toppfotball. Å utvikle spelarar til Vik sitt A lag skal stå sentralt i alt utviklingsarbeid. Det er eit mål at de fleste av spelarane på A laget skal ha lokal tilknyting. Utvikle spelarar til eit damelag i Vik. Fotballgruppa har som målsetjing å rekruttere både eigne klubbdommarar og rekrutteringsdommarar, slik at ein over tid kan nå krav til tal dommarar som vert stilt frå Fotballkretsen/ Norges Fotballforbund.

5 Side 5 av Overordna retningsliner for fotballaktiviteten Breiddefotball. Vik er ein breiddeklubb og breiddeformelen tryggleik + meistring = trivsel skal leggjast til grunn og vere retningsgjevande for all fotballopplæring. Prinsippet om at så mange som mogleg skal stimulerast til å spele fotball så lenge som mogleg skal stå sentralt. Rammevilkår. Barnefotballen (t.o.m. 12 årsklassa) skal drivast etter retningslinene og regelverket for barneidrett i Norges Idrettsforbund og regelverket for barnefotball i Norges Fotballforbund. Utviklingsperspektivet. Omsynet til den einskilde spelar si sportslege og personlege utvikling skal gå framfor omsynet til det einskilde lag sine sportslege resultat. Det vil seie at spelarar som vert vurderte som gode nok, har synt stor treningsvilje og gode haldningar, kan bli matcha på høgare nivå framfor på sitt eige lag. Det er viktig å passe på at spelaren si totale belastning ikkje vert for stor. Ved for få spelarar tilgjengeleg på spelaren sitt eige lag, skal ein først prøve å hente opp spelarar frå laget under. Dersom det ikkje går, skal spelaren spele på eige lag. Ved ueinigheiter skal trenarane og lagleiarane prøve og løyse dette. Dei kan òg kontakte trenarkordinator dersom dei treng hjelp. Differensiering: Så langt råd er, skal fotballtilbodet tilpassast og leggast til rette slik at alle får spele fotball ut frå sine føresetnadar, ynskjer og behov. Treningstider skal så langt som råd tilpassast slik at det er mogleg med hospitering. Jenter kan også trene med gutar. Ved hospitering følgjer spelaren dei retningslinjer som gjeld for laget spelaren hospiterer til. Samarbeid mellom lag: Laga skal samarbeide om treningsarbeid, og avvikling av kampar. Aldersfastlagde klassar som inneheld fleire årsklasser skal vere ei spelargruppe. Denne kan eventuelt delast i fleire treningsgrupper. Dersom eit lag har for få spelarar til å stille eige lag, skal det samarbeidast med årsklassen under, eller søkjast disposisjon for spelarar frå årsklassa over. Det kan og vere samarbeid på tvers av kjønn. Jentespelarar har løyve til å spele i guteklassane.

6 Side 6 av Generelle retningsliner for Barnefotballen (6 12 år) Barnefotball er all organisert fotball for gutar og jenter til og med det året spelaren fyller 12 år. Fotballgruppa nyttar Noregs Fotballforbund sine grunnverdiar og retningsliner som eit fundament for barnefotballen. Det er i tillegg utarbeida ein brosjyre om barnefotball av NFF som alle trenarar i barnefotballen skal gå i gjennom før og medan dei trenar lag i denne aldersgruppa. Fotball for alle Barnefotballen byggjer på Norges Fotballforbund sin visjon om fotballglede, moglegheiter og utfordringar for alle, uavhengig av ferdigheitsnivå, treningsiver, alder, kjønn og kulturell bakgrunn. Det betyr at alle barn skal få eit godt fotballtilbod tilpassa sitt behov, modning og ferdigheiter. Alle spelarar er like mykje verdt! Barnefotballen skal basere aktiviteten på desse grunnprinsippa: Likheit: Alle skal ha like moglegheiter til å utvikle ferdigheitene sine på trening og i kamp, uavhengig av kva føresetnadar dei måtte ha. Det er likevel rom for å gje spelarar utfordringar på eit anna nivå gjennom hospitering. Trenarane skal handtere hospiteringa, og i vanskelege tilfelle kan dei rådføre seg med treningskoordinator. Alle skal ha mest mogeleg lik speletid i kamp, men i dei eldste årsklassane vert treningsoppmøte og haldningar noko vektlagd. Alle skal ha like moglegheiter til å spele i dei ulike posisjonane på bana. Det er eit mål at alle spelarane over tid skal ha fått prøvd seg i alle posisjonane på laget (rotering). Dette inkluderer også å vere keeper. Jamnbyrdigheit: Trenarar skal etterstreve jamnbyrdigheit mellom spelarar og treningsgrupper både i trening og kamp. Ved spel i små grupper på trening, t.d. 5 ar lag, skal det setjast saman grupper som har omtrent same ferdigheitsnivå. Dersom det i ei årsklasse er fleire lag, skal desse setjast saman slik at laga er like gode. Det skal ikkje etablerast lag etter ferdigheitsnivå. Breidde: Tryggleik + Meistring = Trivsel Tryggleik, oppleving av meistring og trivsel i eit miljø skapar motivasjon, som er ein føresetnad for utvikling og læring. Trenar/ lagleiar skal handsame barna rettferdig, vere føreseieleg og konsekvent, sette klare grenser og gi mykje ros for å skape eit trygt og godt læringsmiljø. Det er verdt å merke seg at det å vere rettferdig nokre gonger inneber at du handsamar barn ulikt, rett og slett fordi dei har ulike føresetnadar, og ulike behov for støtte og oppmuntring. Både på trening og i kamp må det så langt råd er gjevast oppleving av at den einskilde opplever meistring. Det er det du lukkast med som skapar utvikling og motivasjon. Å fokusere på feila ein gjer kan hemme utvikling. Utfordringar tilpassa den einskilde sitt ferdigheitsnivå er difor viktig.

7 Side 7 av 20 Utvikling: Det skal vere tillate og akseptert å gjere feil. Trenaren skal rose spelarane når dei prøver å drible eller spele seg ut av vanskelege situasjonar i forsvar, i staden for å sparke ballen høgt og langt vekk. Dette må vere eit grunnleggjande prinsipp for trenaren sin bruk av ris/ros for å skape utvikling. 2.4 Generelle retningsliner for Ungdomsfotballen (13 16 år) Følgjande grunnelement eller prinsipp skal leggjast til grunn for utviklingsarbeidet i ungdomsfotballen: Breiddeprinsippet: Breiddeprinsippet skal leggjast til grunn i ungdomsfotballen. Dette betyr at det innanfor dei enkelte gruppene skal leggjast til rette for alle som er motivert for å spele fotball. Dette vil krevje at det vert påmeldt fleire lag innafor den same aldersgruppa. Treningane er felles, med vekt på differensiering. Kamptilbodet vert og differensiert, ivareteke gjennom inndelinga i divisjonar og 11-ar fotball 9-ar, og 7-ar fotball. Medansvar: Ungdom i denne aldersgruppa ynskjer ofte å vere sjølvstendige og ha innflytelse på sin eigen situasjon. Spelarane skal difor vere med å bestemme så langt råd er ifht. aktivitets- og treningsplaner. Det skal leggjast vekt på spelarane sine ynskjer når treningsmengde og aktivitetsomfang vert bestemt. Dette vert spesielt viktig for spelarar som er aktive innan andre idrettar. Trenaren har ansvaret for innhaldet i treningane og kva læringsmoment som skal vektleggjast. Keepertrening: Det skal vere fokus på keeperen i det ordinære treningsarbeidet. Fotballgruppa har som mål å gjennom sesongen tilby eiga tilrettelagt trening for keeperar i årsklassane 9-16 år. Treningane bør leiast av kvalifisert keepertrenar. For keeperar frå 15 år kan denne treninga leggjast saman med keepertrening på A-lag. Det er viktig at våre keeperar deltek på aktivitetar i regi av SFFK/ Terje Skjeldestad keeperskule. Differensiering: Det kan vere til dels store forskjellar på spelarane i denne aldersgruppa. Forskjellane kan vere i høve til fotballmessige ambisjonar, utviklingsmessige føresetnadar, interesser, behov og moglegheiter til å ofre mykje tid på fotball. I eit breiddeperspektiv må fotballgruppa, så godt det let seg gjere, møte desse utfordringane ved å gi eit differensiert tilbod til spelarane utanom fellestreningane. Det kan vere eigne utviklingsøkter, og hospitering på trening og kamp med laget i klassen over. Differensiering skal gjennomførast på ein eller fleire av desse måtane:

8 Side 8 av 20 Treningsøkter: Med fleire trenarar rundt ei gruppe kan ein dele gruppa, og gje utfordringar ut frå deira faktiske ferdighetar. Det må ikkje verte faste grupper. På denne måten sørgjer ein mellom anna for at spelarar blir stimulert av andre som er komne lenger i utviklinga. Hospitering: Fotballgruppa skal tilby hospitering til talentfulle, ambisiøse og engasjerte spelarar. Fotballgruppa skal gje tilbod om oppflytting til den konkurranseklassen som dei ut frå ferdigheiter og haldningar høyrer heime i, ut frå prinsippet har du gode nok ferdigheiter, og er mentalt og fysisk moden nok, er du gamal nok. Dette må individuelt tilpassast, og betyr at spelaren som hovudregel trenar og spelar kampar med eige lag, men får tilbod om trening og kampar i eldre konkurranseklasse. Er det viktig i eit utviklingsperspektiv at ein spelar bør spele 11 ar-fotball, men berre har tilbod om 9 areller 7 arfotball i sin klasse, bør spelaren spele flest mogeleg kampar på 11 ar-lag. Ved for få spelarar tilgjengeleg på spelaren sitt eige lag, skal ein først prøve å hente opp spelarar frå laget under. Dersom det ikkje går, skal spelaren spele på eige lag. Hospitering skal gjennomførast etter spelaren sine ynskje, i samråd med dei respektive lag sine trenarar, trenarkoordinator og foreldra til spelaren. Det er viktig å passe på at spelaren si totale belastning ikkje vert for stor. Samarbeid med toppklubbar: Dersom Vik har spelarar som har haldningar, ambisjonar og ferdighetar til å utvikle seg til å kunne spele på eit høgare nivå enn det Vik kan tilby, vil fotballgruppa søkje samarbeid med toppklubbar for hospitering og oppfylging der. Spelaren SKAL vere i sentrum! 2.5 Generelle retningslinjer for seniorfotballen til Vik Sportslege mål og klargjeringar for seniorfotballen: Stille eit herrelag og mål om eit damelag Utvikle einskildspelarar til eit høgast mogeleg nivå, ved god og brei eigenrekruttering, og eit godt utvikla treningsmiljø. Spelarar på jente-/gutelag som har gode nok ferdigheiter, haldningar og motivasjon skal ha tilbod om å delta på seniorlaget sine treningar og kampar. Kvar einskild spelar i VIK IL skal ha tilbod om sportslege utfordringar.

9 Side 9 av 20 Før hospitering vert gjennomført skal det forankrast hjå sportsleg koordinator, laga sine trenarar, spelaren og føresette. Trenarane vurderer og følgjer opp aktuell spelar i forhold til samla belastning. Trenar for gute-/jentelag og seniorlag skal ha dialog kring hospiteringa. Spelaren si utvikling skal stå i sentrum, og vere avgjerande for kva lag spelaren til ei kvar tid spelar kampar for. Spelarar som deltek på krinslag, regionslag, landslag skal ha tilbod om å trene/spele på høgare nivå i fotballgruppa enn der spelaren høyrer til. Dette for å gi spelaren den rette utfordringa. Vik rettar seg då etter føringar/oppmodningar frå SFFK/NFF. Spelarar som gir seg med å spele fotball må oppmodast om å ta på seg andre funksjonar i fotballgruppa, som til dømes dommar, trenar, leiar Herrelaget skal vere eit lag med lokale spelarar der ein skaper ein kultur for utvikling og trivsel. Seniorlaga skal: Gje tilbod om hospitering til dei spelarane fotballgruppa meiner bør få større utfordringar. Utvikle ein eigen spelestil der tru på eigne ferdigheiter står i fokus. Slik skal me nå måla våre: Treningsmengd individuelt tilpassa til dei som vil satse og har talent. Spesifikk trening, fysikk, spenst, hurtigheit. Utvikle ein treningskultur som sikrar både kvantitet, kvalitet og miljø. Tett samspel og god kommunikasjon mellom trenarar i fotballgruppa. Bevisst og tilpassa bruk av oppflytting til høgare nivå for einskildspelarar. Samordna treningsopplegg. Godt samarbeid med kompetansemiljø som Sogndal Fotball og SFFK. Kontinuitet i spelarstall, trenar og støtteapparat. Stammen for A-laget på herresida skal vere frå eigen klubb. Utdanning av trenarar etter NFF sitt utdanningssystem. Laga skal ha ei spelarrepresentantordning Seniorspelarar i Vik skal fylle desse krava: Ansvar for å møte, prioritere og melde frå til kampar og treningar i god tid. Ta del i miljøskapande aktivitetar og bidra i VIK IL - miljøet. Delta i tiltak inn mot aldersfastlagd fotball som t.d. treningar, fotballskule og dømming på Vik IL -arrangement. Gje positive tilbakemeldingar på og utanfor bana. Vere lojal og ta saker opp internt og direkte. Vere ein lagspelar og praktisere Fair Play.

10 Side 10 av 20 Gjere det ein kan for å halde seg i god form ved skadeperiodar og i feriar. Vere til stades på ein del av laget sine fellestreningar i skadeperiodar. Stille på dei dugnadane ein får tildelt. Ta vare på utlevert utstyr. Betale treningsavgift innanfor fristar. 2.6 Generelle retningsliner for trenarar og trenarutvikling Trenarar. Fotballgruppa sine trenarar og lagleiarar på alle nivå i aldersfastlagd fotball er forplikta til å følgje fotballgruppa sin sportsplan for ferdigheitsutvikling i fotball. Planlegging. I starten av sesongen skal alle trenarar i ungdomsfotballen med lagsansvar utarbeide ein grov årsplan for aktiviteten til sitt lag. Sesongen skal deretter delast inn i formålstenlege periodar, og det skal før kvar periode utarbeidast ein periodisert aktivitets- og treningsplan for laget. For å sikre best mogeleg kontinuitet i fotballgruppa sine sportslege aktivitetar, må hausten nyttast godt til planlegging for neste sesong. Fotballgruppa si sportslege leiing har ansvar for at trenarar og leiarar for aldersgruppa år er på plass seinast 1.november for å unngå at spelarar og lag blir utan organisert aktivitet. Tal trenarar. I barnefotballen bør det for kvar treningsgruppe som eit minimum vere 1 trenar pr. 10 spelarar. Som trenarar i desse klassene er det ynskjeleg at interesserte foreldre ivaretek trenaransvaret. Som hjelpere eller assistenter ellers i støtteapparatet kan ein gjerne nytte foreldre eller andre sjølv om desse ikkje fyller fotballgruppa sine kompetansekrav til trenarar. Utdanning/Kurs. Den sportslege leiinga/ trenerkoordinator i fotballgruppa skal gje alle trenarar, leiarar og dommarar tilbod om relevant utdanning/ kurs innan dei rammer gitt av NFF og Sogn og Fjordane Fotballkrets. Slik utdanning kan gjennomførast internt i fotballgruppa, i samarbeid med andre klubbar eller i regi av fotballkrets eller NFF. Fagleg bistand. Fotballgruppa skal gjennom sin sportslege leiing/ trenerkoordinator gje fagleg bistand og rettleiing til trenarar som måtte ønske det på alle nivå i aldersfastlagd fotball. Trenarforum. Trenarar/ lagleiarar frå alle lag samlast til trenarmøter i regi av sportsleg leiing/ trenerkoordinator for informasjon, planlegging, diskusjon og erfaringsutveksling. Trenarforum skal bidra til kontinuerleg sportsleg utvikling av fotballgruppa sine trenarar, og på den måten sjå til at opplæring av fotballgruppa sine spelarar skjer i tråd med utviklingsplanen i gruppa.

11 Side 11 av 20 Informasjon til spelargruppa om spelarar som er uttekne til ulike tiltak: Når spelarar vert uttekne til sone-/krets-/landslagstiltak eller skal hospitere, skal trenarane informere resten av gruppa på eit tidleg tidspunkt. Det er viktig med openheit rundt dette slik at me klarer å behalde eit godt miljø der heile gruppa kan gje i støtte til dei spelarane dette gjeld. Følgjande kompetansekrav er ynskjeleg sine trenarar: Barnefotball (6-12 år): Ein trenar per lag med minimum barnefotballkvelden Ein trenar per årskull med minst eit delkurs frå C-lisens Ungdomsfotball (13-16 år): Ein trenar per lag med ungdomsfotballkvelden Ein trenar per årskull med C-lisensutdanning Senior: UEFA C-utdanning. Ynskjeleg med UEFA B-utdanning. Alle kompetansekrav må sjåast i samanheng med det einskilde lag sitt aktivitetsnivå og ambisjonar. 2.7 Generelle retningsliner for rekruttering og utvikling av dommarar Fotballgruppas si sportslege leiing skal peike ut ein dommaransvarleg som har hovudansvar for rekruttering og oppfølging av fotballgruppa sine dommarar. Fotballgruppa skal, enten internt eller i samarbeid med andre klubbar eller fotballkrets, halde klubbdommarkurs minst ein gong annakvart år. Trenarar og leiarar for lag med spelarar i aktuell alder har eit særskilt ansvar for å ta del i arbeidet med rekruttering av dommarar i fotballgruppa. På same måte som spelarar, trenarar og leiarar skal ha tilbod om fagleg oppfølging, skal og dommarar få dette gjennom fagleg oppfølging av den dommaransvarlege i fotballgruppa. Jenter og gutar i aldersklassa år skal delta på klubbdommarkurs. Spelarar som tek på seg dommaroppdrag i den aldersfastlagde fotballen, skal motta honorar for kvar kamp dei dømmer.

12 Side 12 av Utvikling av sosiale ferdigheiter Dette er ferdigheiter som er generelle og vedkjem alle spelarar, trenarar og leiarar på alle nivå i fotballgruppa. Spelarane skal gjennom trenings- og kampaktivitetar lære å: Ta ansvar for: eige og andre sitt utstyr. Ta med og ha orden i utstyret. andre sin trivsel. eiga utvikling som fotballspelar. Vere topp konsentrert på trening og kamp, eigentrening, trene for å bli betre, ta initiativ med og utan ball. laget sine resultat. Ta din del av ansvaret for korleis kampen vart. Vise respekt for: andre menneske sine meiningar. Lære å lytte og vurdere før ein seier noko. andre menneske si tid. Komme tidsnok til trening, kamp og møte. fløytesignal frå trenar/dommar. dommaren sin situasjon. Aksepter avgjerder uansett. Dommaren gjer sitt beste. fotballgruppa sitt arbeid. Vis stoltheit over, og sørg for at den vert godt omsnakka. Vise disiplin ved å: vise folkeskikk. utføre planlagte oppgåver på og utafor bana. ta siger og tap med fornuft. Arroganse vert ikkje tolerert. Eit tap kan brukast til noko konstruktivt som me kan lære av. Vere konsentrert: på treningane og i kampar. Ville vinne nærkampar, spurtduellar, five-a-side -kampen. når de deltek på møter. Delta aktivt, gjer greie for ditt syn, ver lojal mot fotballgruppa sine val og verdiar. Vere engasjert: på trening og i kampar. Gå inn for å prestere. Ver løysingsorientert. i møte. Delta aktivt og del synspunkta dine i plenum, ikkje berre i små grupper etter trening og kamp

13 Side 13 av 20 Vere tolerant i høve til: medspelar sine feil. Det vert gjort feil i fotball. Ikkje kjeft/bli sur på den som gjer feil trenarar/leiarar sine feil. Ta opp saker du er ueinig i plenum eller bruk spelarrepresentantane, dommarar sine feil. Å dømme er vanskeleg. Samanlikn tal feil du gjer og dommaren gjer Det er trenar/ lagleiar si oppgåve og plikt å følgje opp dei reglar og retningsliner som vert sett opp. La spelaren forklare seg. Gje helst irettesettelsar i einerom (under fire auge). VER KLAR OVER AT DIN EIGEN OPPFØRSEL ER VIKTIG. BARN GJER SOM DU GJER IKKJE SOM DU SEIER. 3. Del 2 Ulike aldersgrupper I denne delen er fotballgruppa sine utviklingsplanar for dei ulike årsklassar definert. Det er her tenkt på spelarane sin alder, typiske utviklingstrekk samt modning for dei ulike aldersgruppene. (Eksempel på økter for dei ulike aldersgruppene er vedlagt sportsplanen.) 3.1 Gutar og jenter 5-7 år Trenings og kamptilbod For denne aldersgruppa skal det vera tilbod om ei trening i veka. Treningane tek ferie i skuleferiar. Det er tilbod om deltaking i 4 turneringar kvart år. Det er for aldersgruppa viktig at alle spelarane på eit lag får lik speletid i turneringane. Mål for treningane I denne aldersklassa bør ein leggja vekt på det følgjande: Enkle øvingar for å ivareta tekniske detaljar Tilrå allsidigheit Læra å ta imot instruksjon Korte intervall på øvingane Mange ballberøringar Koordinasjon Kjekke treningar skal bidra til å stimulera spelarane til eit ynskje om eigentrening (spel på løkka ). Av tekniske ferdigheiter skal de utelukkande fokusera på basisferdigheiter som f.eks. pasning/skot, mottak og medtak av ball. Eit viktig moment for denne aldersgruppa er rotasjon på laget. Med dette meinast at alle skal prøva ulike posisjonar i laget (F.eks. alle skal stå i mål) Differensiering Skal søka å setje saman jambyrdige grupper.

14 Side 14 av 20 Haldningar Allereie på dei yngste årsgruppene er det viktig å fokusera på og arbeida med å skapa gode haldningar. I kampar og på trening skal det fokuserast på typiske haldningar som: Fairplay, alle skal få delta, alle skal bidra, alle skal oppleva å få ros, respekt for med og motspelar, respektera dommaren sine avgjerder. Tips og råd til treningar For dei yngste borna er det spesielt viktig med god struktur på sjølve treningsøkta. Her skal borna lære seg korleis det er å vera på trening. For at eit barn i denne aldersgruppa skal føle tryggleik er det viktig at dei kjenner at oppbygginga av treninga frå gong til gong. Eksempel kan vera: Starte treninga med samling der trenaren kort informera om kva som er planlagt for treninga. Kort oppvarming (gjerne leik med ball) Dele spelarane i grupper og ruller mellom ulike øvingar (F.eks spel, og skot på mål) Avslutta med samling der trenaren kort oppsummerar med ros til det som har vore positivt Det kan og vera verknadsfullt å laga nokre få og enkle reglar som laget jobbar med. Desse reglane repeterast regelmessig. Dette kan eksempelvis vera: Når trenaren snakkar er me stille og lyttar Når trenaren blæs i fløyta så kjem det ein beskjed Fairplay, me hjelper kvarandre For borna i denne aldersgruppa er det viktig at alle beskjeder er kortfatta og konsise. Trenaren bør fokusera på å komma hurtig i gong, unngå kø på øvingar, ha mykje spel og sørgja for flest mogeleg ballberøringar per spelar. All trening skal vera av teknisk art og ikkje taktisk. Trenarar skal fokusera på alt som er bra og positivt, og gi ros til dei enkelte spelarane for å motivera til gjentaking av dette. Læring av dei yngste spelarane skal mykje komma som skjult læring. Med skjult læring meinast det at spelaren lærer utan at dei sjølv er bevisst/merksam på kva dei lærer. Slik læring kan typisk komma gjennom lyst/leikprega øvingar bevisst ros når spelarane viser gode handlingar og haldningar. 3.2 Gutar og jenter 8-10 år Trenings og kamptilbod Aldersgruppa bør ha 2 treningar per veke. Det er tilbod om deltaking i 4 turneringar kvart år. Det året dei fyller 10, kan laget delta i eit lokalt seriespel. Det er for aldersgruppa viktig at alle spelarane på eit lag får lik speletid i turneringar og kampar.

15 Side 15 av 20 Mål for treningane Treningane kan delast inn i ulike typar aktivitetar. Dette er individuell ballbehandling, spel og leikar retta mot teknikkar, det å spela saman med nokon, samt å spela mot nokon. Kva som bør arbeidast med innanfor dei ulike kategoriane er angitt under. Individuell ballbehandling: Føring av ball med vendingar Pasningar og headingar Demping og kontroll av ballen Treffe med ballen Skot på mål, skotfinte Spel Koordinasjon Spel og leikar retta mot teknikkar Skotleikar Pasningsleikar Føre-drible-leikar Spele saman med Aktivitetar der 2, 3 eller 4 samspelar med pasningar mottak kontroll skot Samarbeid gjennom invitasjon, pasning Relasjonelle ferdigheiter (overlapp, veggspel) Spela mot Spelaktivitetar på små område og med få spelarar, men med mange avslutningar skal vektleggjast. Spelarar i denne alderen er nå generelt meir mottakeleg for coaching og det er nå viktig at trenar blir meir aktiv i dette på treningsfeltet. Trenar bør aktivt kunne stoppa spelet og coacha/rettleia på element som f.eks. veggspel. Differensiering Som for dei yngre spelarane skal det forsøkast å differensiera i treningskvardagen. Det blir ikkje organisert for strukturert hospitering for denne aldersgruppa, men det kan leggjast til rette for at dei som har komme lengst i utviklinga skal kunne trena med eldre årsklassar. Haldningar Arbeid med å skapa gode haldningar blant spelarane fortset i denne aldersgruppa på lik linje med dei yngste årsklassane. Trenaren skal kunne motivera dei som ynskjer til å trena med eldre årsklassar. Dette bidreg til å skapa god treningskultur.

16 Side 16 av 20 Tips og råd til treningar For aldersgruppa er mykje likt med dei yngste spelarane. Det må fokuserast på positive tilbakemeldingar og ros av positive og gode handlingar. Det blir no stilt gradvis større krav til trenaren. Trenar skal vera meir aktiv på å Coach/rettleia spelarane. 3.3 Gutar og jenter år Trenings og kamptilbod Aldersgruppa skal ha 2-3 treningar per veke. Dei er påmeldt til kretsen sin serie. Dei deltek på lokale turneringar (Vosscup/Lerumcup) Det er viktig at alle spelarane på eit lag får lik speletid i kampar og turneringar. Mål for treningane I hovudtrekk vil det fokuserast på tilsvarande som for dei yngre årsgruppene. I serie og cupar vil denne aldersgruppa spele 7ar fotball. For denne gruppa bør det arbeidast meir med struktur på laget både defensivt og offensivt. Med dette meinast at man kan arbeida med moment som å skapa overtal, vending av spelet, halde ballen i laget, og bruk av keeper som sweeper/utespelar for vending av spel. Det å arbeida med faste trekk er og viktig. Følgjande ferdigheiter bør prioriterast: Fotballferdigheit, teknikk Føring, pasning, skot, heading Løpsteknikk Grunnleggjande opplæring i den tekniske del av fotballferdigheitene: Jobba med ballkontroll (føring, vending, dribling) Pasning, mottak/medtak Langpasningar Skotteknikk Heading 1 mot 1 defensivt (press, leia, takla) 1 mot 1 offensivt (utfordra, finte, skot) 2 mot 1 og 1 mot 2 er og fine øvingar for å utfordra/skapa overtal samt pressa og leia (husk kommunikasjon) Handlingsval og handling (taktisk og teknisk) Spelarar i aldersgruppa skal kunna arbeida med grunnleggjande taktisk trening for pasningsspel og ballmottak. Eksempel kan nemnast:

17 Side 17 av 20 Taktiske val for ballførar Pasningsvinklar (sørgje for at mottakar av pasning får god/betre tid, vinkla i forhold til motstandaren) Enkle pasningar lett å ta imot Pasning pasningsfinte (skaffa seg rom, komme forbi pressledd) Bruk av støtte Utnytta rom/ vending av spelet Taktiske val for pasnings mottakar Avstand til ballførar Ut av pasningsskygge Invitera til pasning Det kan og arbeidast med taktiske moment som djupn og breidde i pasningsspelet samt pressteknikk og sikring i forsvar. Differensiering Differensiering på treningar og i kamp bør ein få til. Likskap i speletid vil framleis vera grunnleggjande viktig. Hospitering Strukturert hospitering av dei spelarane som er komme lengst bør kunne starta for dei eldste (12 år). Haldningar Det kan no forventas meir av spelarane og det kan fokuserast på å skapa gode haldningar og god treningskultur hjå spelarane: Spelarar bør komme på trening fordi dei ynskjer å trena, meir enn dei ynskjer å bli trent. Det kan settast forventningar til at spelarar yter sitt beste i alle situasjonar. Spelarar skal lærast opp til nedjogg/uttøying. 3.4 Gutar og jenter år For dei første ungdomsklassane skal følgjande prioriterast: Spelarutvikling Kvalitet i trening Vidareutvikling av tekniske læremoment Taktikk, angrepsoppbygging og avslutning Defensive taktiske moment Løpsteknikk Laget skal arbeida med bestemt spelestil, system og formasjon

18 Side 18 av 20 Spelarane kan delta i eldre aldersgrupper om dette er naturleg og spelaren ynskjer dette (hospitering) Trenings og kamptilbod Laget bør ha 2-3 treningar per veke. Dei er påmeldt til kretsen sin serie. Dei deltek på Lerumcup. Mål for treningane Følgjande mål bør leggjast til grunn for opplæringa Individuell utvikling: Utvikla enkeltspelarar (basisferdigheiter, relasjonelle ferdigheiter) Utvikla spelarens val med og utan ball (læra seg å skapa/utnytta rom) 1v1 defensivt/offensivt 1v2 og 2v1 defensivt/offensivt Utvikla laget: Samhandling offensivt og defensivt (laget i angrep og laget i forsvar) Desse måla fører til følgjande sentrale tema for aldersgruppa: Føring, finting, dribling Retningsbestemt mottak Mottak vending dribling/pasning/skot Oppnå to mot ein situasjonar gjennom veggspel/overlapping Angrepsavslutning. Innlegg bevegelse framfor mål avslutning Forsvarsspel. Sentrale retningslinjer: press sikring leia takla Differensiering Lurt å differensiera grupper på trening. Hospitering til eldre årsgrupper skal organiserast. Fysisk trening For ungdomsklassane vil det vera behov for fysisk trening, men dette skal oppnåast gjennom ordinære spelesekvensar med ball. For å få økt fysisk trening kan ein f.eks. bruka større område eller nytta færre spelarar per lag. Fysisk basistrening av kjernemuskulatur (balanse, eigenvekt, hurtigheit) blir innført frå denne gruppa. Gjerne etter trening og/eller som eigentrening.

19 Side 19 av 20 Haldningar I ungdomsklassane er det viktig å fokusera på respekt, disiplin, toleranse og ansvar for god oppførsel på og utanfor bana. Andre moment er som for dei yngre: Spelarar bør komme på trening fordi dei ynskjer å trena, meir enn dei ynskjer å bli trent. Det kan settast forventningar til at spelarar yter sitt beste i alle situasjonar. Spelarar skal lærast opp til nedjogg/uttøying. 3.5 Gutar og jenter år For denne aldersgruppa skal følgjande prioriterast Samhandling og relasjonelle ferdigheiter. Arbeide med roller i laget. Spelestil, system og formasjon. Utover dette vil fokus for dei eldste vera mykje som for dei yngste ungdomsklassane. Det bør derfor fokuserast på: Spelarutvikling Kvalitet i trening Vidareutvikling av tekniske læremoment Taktikk, angrepsoppbygging og avslutning Defensive taktiske moment Løpsteknikk Laget skal arbeida med bestemt spelestil, system og formasjon Spelarane kan delta i eldre aldersgrupper om dette er naturleg og spelaren ynskjer dette (hospitering) Trenings og kamptilbod Laget bør ha 3 treningar per veke. Alle skal ha kamptilbod, alle skal ha speletid. Laget deltek i kretsen sin serie og på ei turnering i løpet av året. Mål for treningane Følgjande mål bør leggjast til grunn for opplæringa Individuell utvikling: Utvikla enkeltspelarar (basisferdigheiter, relasjonelle ferdigheiter) Utvikla spelarens val med og utan ball (læra seg å skapa/utnytta rom) 1v1 defensivt/offensivt 1v2 og 2v1 defensivt/offensivt Utvikla laget: Samhandling offensivt og defensivt (laget i angrep og laget i forsvar)

20 Side 20 av 20 Desse måla fører til følgjande sentrale tema for aldersgruppa: Føring, finting, dribling Retningsbestemt mottak Mottak vending dribling/pasning/skot Oppnå to mot ein situasjonar gjennom veggspel/overlapping Angrepsavslutning. Innlegg bevegelse framfor mål avslutning Forsvarsspel. Sentrale retningslinjer: press sikring leia takla Differensiering Lurt å differensiera grupper på trening. Hospitering til eldre årsgrupper skal organiserast. Fysisk trening For ungdomsklassane vil det vera behov for fysisk trening, men dette skal oppnåast gjennom ordinære spelesekvensar med ball. For å få økt fysisk trening kan ein f.eks. bruka større område eller nytta færre spelarar per lag. Fysisk basistrening av kjernemuskulatur (balanse, eigenvekt, hurtigheit) blir innført for denne gruppa. Gjerne etter trening og/eller som eigentrening. Haldningar I ungdomsklassane er det viktig å fokusera på respekt, disiplin, toleranse og ansvar for god oppførsel på og utanfor bana. Andre moment er som for dei yngre: Spelarar bør komme på trening fordi dei ynskjer å trena, meir enn dei ynskjer å bli trent. Det kan settast forventningar til at spelarar yter sitt beste i alle situasjonar. Kan fokusera på at spelarane kjem godt budde til trening. Dette med tanke på kosthald, trening og kvile, samt at dei møter med påkledning etter vær og føre. Spelarar skal lærast opp til nedjogg/uttøying. I feriar blir det forventa eigentrening.