PROTOKOLL Til stede: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Møteleder: Innkalling: Merknader:

Transkript

1 Randaberg kommune PROTOKOLL Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Møtedato: kl Møtested: Kommunestyresalen Til stede: Medlemmer: Trond Arne Jørstad (Ap), Utvalgsleder Anita Egeli (FrP), Nestleder Gunnar Hiim (Ap) Kirsti Dahl Jensen (Ap) Øyvind Revheim (H) Per Arne Nyvoll (H) Inger Johanne Goa (KrF) Ellinor Larsen (KrF) Knut Aanestad (Sp) Ellen Marie Åserød (Ap) Thor Geir Harestad (V) Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Jenny Nilsen, skolesjef Marianne Kahrs, rådgiver Anne Jorunn Bjørkum Leigvold, rådgiver Torill Lende Fjermestad, helse- og omsorgssjef Svein Olav Kristensen, Barn- og familiesjef Jone Skjelbred, barnevernsleder Sigrid Olsson, kulturskolerektor Hilde Hebnes, SLT koordinator Bente Monica Reilstad, saksbehandler Sissel Vareberg Hobberstad, utvalgssekretær Møteleder: Innkalling: Trond Arne Jørstad, utvalgsleder Ingen Merknader: Torill Lende Fjermestd orienterte om omsorgsplan Besøksadresse Postadresse Telefon Randabergveien 370 Postboks 40 Telefaks Randaberg 4096 Randaberg

2 Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møteprotokoll er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Side 2 av 15

3 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 1/11 10/876 KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGENE I RANDABERG PS 2/11 10/579 HØRING - KULTURSKOLELØFTET - KULTURSKOLE FOR ALLE PS 3/11 10/1900 BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2010 PS 4/11 11/144 ORIENTERINGSSAK - EVALUERING AV PLAN FOR PSYKISK HELSE PS 5/11 11/145 ORIENTERINGSSAK - HANDLINGSPLAN FOR LUKKING AV AVVIK ETTER TILSYN FRA FYLKESMANNENPÅ HELSE OG SOSIALTJENESTER I RANDABERG KOMMUNE PS 6/11 11/146 SKOLERUTE MED PLANLEGGINGSDAGER FOR SKOLE OG SFO PS 7/11 11/184 HØRINGSUTTALELSE - LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER PS 8/11 11/168 EVENTUELT PS 9/11 11/169 GODKJENNING AV PROTOKOLL Side 3 av 15

4 Sak PS 1/11 KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGENE I RANDABERG Rådmannen ber Hovedutvalg for oppvekst og levekår om å vedta kvalitetsplan for barnehagene i Randaberg kommune. Følgende fokusområder foreslås : Barnehagens språkmiljø Pedagogisk dokumentasjon og vurdering Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Sosial kompetanse Kvalitetsplanen oversendes de private barnehagene med anmodning om tilslutning. Behandling: Rådmannens tilråding enstemmig vedtatt. Rådmannen ber Hovedutvalg for oppvekst og levekår om å vedta kvalitetsplan for barnehagene i Randaberg kommune. Følgende fokusområder foreslås : Barnehagens språkmiljø Pedagogisk dokumentasjon og vurdering Antall, rom og form Kropp, bevegelse og helse Sosial kompetanse Kvalitetsplanen oversendes de private barnehagene med anmodning om tilslutning. Sak PS 2/11 HØRING - KULTURSKOLELØFTET - KULTURSKOLE FOR ALLE Side 4 av 15

5 Randaberg kommune slutter seg i hovedsak til kulturskoleutvalgets anbefalinger, men ønsker å presisere følgende punkter: - De statlige overføringene bør bli forutsigbare og tildeles etter en fordelingsnøkkel som baserer seg på venteliste- og elevpotensial i den enkelte kommune. - Innføres maksimumspris angående elevkontingent på kr. 2000,- pr. år. - Regjeringens ambisjon om videre å utvikle kulturskolen til et kompetansesenter for hele kommunen bør finansieres gjennom statlige midler. - Vi mener det er lite hensiktsmessig at elever enkeltvis, eller i smågrupper, tas ut fra ordinær grunnskoleundervisning. Behandling: Ellinor Larsen (Krf) fremmet følgende forslag til vedtak: Som rådmannens tilrådning strekpunkt en og to. Nye punkt tre og fire: - Regjeringens ambisjon om videre å utvikle kulturskolen til et kompetansesenter for hele kommunen bør finansieres gjennom statlige midler. - Vi mener det er lite hensiktsmessig at elever enkeltvis, eller i smågrupper, tas ut fra ordinær grunnskoleundervisning. *** Øyvind Revheim (H) fremmet følgende forslag til vedtak: Nytt punkt 2- Innføres maksimumspris angående elevkontingent på kr. 2000,- pr. år. Votering: Rådmannens tilråding punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens tilråding punkt 2 fikk stemmene til Frp og Ap og falt mot Øyvind Revheim (H) sitt forslag som fikk stemmene til H, Krf, Sp og V og ble vedtatt. Rådmannens forslag til punkt 3 fikk ingen stemmer og falt. Ellinor Larsen (Krf) sitt forslag ble enstemmig vedtatt. Ellinor Larsen (Krf) sitt forslag til nytt punkt 4 ble vedtatt mot stemmene til H. Side 5 av 15

6 Randaberg kommune slutter seg i hovedsak til kulturskoleutvalgets anbefalinger, men ønsker å presisere følgende punkter: - De statlige overføringene bør bli forutsigbare og tildeles etter en fordelingsnøkkel som baserer seg på venteliste- og elevpotensial i den enkelte kommune. - Innføres maksimumspris angående elevkontingent, forutsettes det at inntektstapet kompenseres fra staten. - Regjeringens ambisjon om videre å utvikle kulturskolen til et kompetansesenter for hele kommunen bør i hovedsak finansieres gjennom øremerkede midler. Sak PS 3/11 BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR Behandling:. Sak PS 4/11 ORIENTERINGSSAK - EVALUERING AV PLAN FOR PSYKISK HELSE Behandling: Side 6 av 15

7 Sak PS 5/11 ORIENTERINGSSAK - HANDLINGSPLAN FOR LUKKING AV AVVIK ETTER TILSYN FRA FYLKESMANNENPÅ HELSE OG SOSIALTJENESTER I RANDABERG KOMMUNE Behandling: Sak PS 6/11 SKOLERUTE MED PLANLEGGINGSDAGER FOR SKOLE, SFO OG BARNEHAGER Hovedutvalg for oppvekst og levekår tar skoleruta for skolene i Randaberg til orientering Side 7 av 15

8 Behandling: Hovedutvalg for oppvekst og levekår tar skoleruta for skolene i Randaberg til orientering Sak PS 7/11 HØRINGSUTTALELSE - LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Behandling: Anita Egeli (Frp) fremmet MNF sitt forslag til vedtak: Høringssvar: Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Randaberg kommune er svært bekymret over den ensidige medisinske forståelsen som preger forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. En medisinskfaglig virkelighetsbeskrivelse, problemforståelse og løsningsforslag der alt gjøres til et spørsmål om helse er for snevert i forhold til å favne en politikk og et lovverk som skal fremme likeverd, likestilling og full deltakelse. Vi mener dette ikke bidrar til å møte eller løse de utfordringer som loven skal regulere. Begrepsbruken i lovforslaget reduserer mennesket til å befinne seg langs aksen frisk-syk. NOU 2001:22 Fra bruker til borger og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) slår fast at funksjonshemming er et diskrimineringsgrunnlag, og at nedsatt funksjonsevne ikke er det samme som sykdom. Behov for praktisk bistand er ikke det samme som behov for omsorg eller behov for helsehjelp. MNF mener at lovgiver må tydeliggjøre skillet mellom assistansebehov og behov for helsetjenester. Randaberg kommune mener at kombinasjonen av helse- og omsorgsfokus, økt kommunalt selvstyre og reduserte rettigheter vil få dramatiske konsekvenser for funksjonshemmedes muligheter for likeverd, likestilling og full deltakelse. At de individuelle rettigheter flyttes til Side 8 av 15

9 pasientrettighetsloven forsterker synet om at funksjonshemmet og pasient er synonyme begreper. I mange tiår har det vært bred politisk enighet om funksjonshemmedes rett til likestilling og full deltakelse. Randaberg kommune ber om at dette perspektivet tas inn i forståelsen av målgruppen, begrepsbruk, rettighetsregulering og tjenestetilbudets utforming/innhold i lovforslaget. På bakgrunn av ovennevnte anbefaler Randaberg kommune sterkt om en revurdering av lovforslaget. Loven må ikke bli en rendyrket tjenestelov. De individuelle rettighetene må styrkes, og løftene om individuell rettighetsfesting av BPA må innfris. Det er godt dokumentert at Brukestyrt personlig assistanse (BPA) gjør det mulig for personer med assistansebehov å leve på egne premisser. Med BPA kan den enkelte bo hjemme, studere, jobbe og delta aktivt i samfunnet. BPA er slikt et effektivt verktøy for å styrke funksjonshemmedes rett til likestilling og samfunnsdeltakelse. Randaberg kommune mener det ikke er riktig at BPA vil ta personell fra helse eller omsorgstjenester, blant annet fordi det ikke er et krav om helsefaglig kompetanse i assistentstillinger. Assistentene rekrutteres vanligvis fra ufaglærte med annen yrkesbakgrunn, eller studenter som kombinerer studier med assistentjobb (ECON rapport ). BPA er heller ikke mer privat enn annen praktisk bistand. Med BPA tar arbeidslederen selv ansvaret for sine assistenter og opplæring i egne behov. En kvalitetssikring av BPA forutsetter derfor en god og obligatorisk arbeidslederopplæring. Dette er i dag et krav i BPA-rundskrivet og som kommunene har ansvaret for. Randaberg kommune er også svært bekymret over den utvanning av BPA som lovforslaget legger opp til gjennom mulighet til å gradere brukerstyringen. Konsekvensen blir en glidende overgang mellom personlig assistanse og BPA som vi mener er svært uheldig. Det er viktig å holde fast ved at BPA innebærer hel og reell brukerstyring. Randaberg kommune krever at BPA rettighetsfestes og at det utarbeides nasjonale kvalitetskrav. Disse kravene må ivareta følgende områder: Brukerstyring Fleksibilitet og mulighet for samfunnsdeltagelse Klare avtaler mellom partene Opplæring av arbeidsledere Ordnede ansettelsesforhold Randaberg kommune støtter forslagene om å løfte retten til individuell plan, koordinator og koordinerende enhet i loven. Det vil styrke den enkeltes mulighet til å få en plan og en ansvarlig koordinator. At kommunene får plikt for å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er også positivt. På denne måten tydeliggjøres kommunens ansvar. Men det forutsetter at kommunene får de nødvendige ressursene for å kunne ivareta blant annet nye rehabiliteringsoppgaver. Vi etterlyser imidlertid at den enkelte får individuell rett til tiltak og tjenester som nedfelles i planen, slik også Bernt-utvalget foreslo. Etter dagens regelverk (lov om sosiale tjenester 8-4) har kommunen en plikt til å rådføre seg med klienten, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. I vurderingen skal det legges stor vekt på hva klienten mener. I forslag til ny helse- og omsorgslov heter det at pasienter og brukere skal bli hørt, dette innebærer ikke nødvendigvis at brukerens synspunkter tillegges vekt ved tjenesteutformingen. Pasientens/brukerens rett til Side 9 av 15

10 å medvirke gir heller ikke tilstrekkelige føringer for hvilken vekt pasientens/brukerens synspunkter skal ha. Randaberg kommune er uenig i at kravet til brukermedvirkning ved utforming av tjenestetilbudet svekkes, slik det foreslås. Vi foreslår at gjeldende 8-4 i sosialtjenesteloven videreføres i ny lov. Randaberg kommune foreslår at sosialtjenestelovens klagerett videreføres og at Berntutvalgets forslag om at en klagesak skulle oversendes fylkesmannens for avgjørelse, dersom den ikke var ferdigbehandlet i kommunen innen 4 uker, innlemmes i loven. Mottakere av helse- og sosialtjenester er i en sårbar situasjon ved at de ofte er helt avhengige av kontinuerlige tjenester. Dersom en tjeneste stopper p.g.a. lang saksbehandlingstid kan dette få dramatiske konsekvenser for deres muligheter til å fungere i hverdagen, være i arbeid eller utdanning. Randaberg kommune mener derfor at det er et alvorlig feilgrep å foreslå å frata fylkesmannen kompetanse til å overprøve kommunen og fatte nytt vedtak i klagesaker. Forslaget begrunnes med kommunens mulighet til å foreta ny vurdering på bakgrunn av fylkesmannens merknader. Vi mener dette synliggjør at det kommunale selvstyret gjøres til et mål og ikke til et virkemiddel for å gi innbyggerne best mulige tjenester. Det er et paradoks at mottakere av livsnødvendige tjenester møtes med saksbehandlingsregler uten frister der kommunen kan bruke så lang tid den vil på å behandle søknad eller klage, mens det på langt mindre livsnødvendige områder, for eksempel i byggesaksbehandling, gis konkrete frister for behandling av søknader og klager. MNF sitt forslag til høringssvar følger Randaberg kommunes høringssvar. Sak PS 8/11 EVENTUELT Side 10 av 15

11 Behandling: Kirsti Dahl Jensen stilte følgende spørsmål: Det gjelder SFO og leksehjelp. Dette har vært et tema som NRK Lokalen har tatt opp denne uken. Hvordan gjør vi det i Randaberg kommune? Blir foreldre betalingen regulert dersom leksehjelp mottas i SFO tiden? Dersom svaret er nei på ovenfor nevnte spørsmål, er det planer om å regulere dette? Svar fra Jenny Nilsen, skolesjef: I sak 10/245 skrev vi dette om leksehjelp: Gratis leksehjelp Kunnskapsdepartementet sendte i november 2009 på høring et forslag om lovendringer som gjelder gratis leksehjelp for alle elever på trinn. Det foreslås at kommuner og private skoler skal få plikt å tilby elever på årstrinn leksehjelp. Leksehjelpen skal være gratis, og det skal være frivillig for elevene å delta. Skoleeier står fritt til å organisere leksehjelptilbudet slik de mener det er mest hensiktsmessig i regi av skolefritidsordningen eller skolen. I statsbudsjett for 2010 er det foreslått å bevilge om lag 178 millioner kroner til 8 timer gratis leksehjelp pr. uke. Randaberg kommune har fått tilført kr totalt i statlige midler som skal gå til dekning av både leksehjelp og innføring av en ekstra undervisningstime. Leksehjelpen legges valgfritt mellom trinn. Ekstra undervisningstime legges valgfritt mellom 1. og 7. trinn. Det er ikke mulig å anslå helt nøyaktig hva dette vil koste, da det blant annet ikke ligger føringer fra statlig hold om hvem som skal drifte tilbudet om gratis leksehjelp. Det vil si at kommunene står fritt til å organisere leksehjelpen slik en mener er mest hensiktsmessig for egne skoler. Fordeling av timer til gratis leksehjelp er tenkt slik: 4. trinn: 45 min x 4 dg = 3 timer 3. trinn: 45 min x 4 dg = 3 timer 2. trinn: 30 min x 4 dg = 2 timer På skolene i Randaberg gis det pr i dag leksehjelp i SFO, og vil i så måte ikke være noe nytt. Forskjellen nå er at skolene blir pålagt å gi leksehjelp til alle elever mellom 1.-4.trinn. På 3. og 4. trinn vil det være en lærer som er ansvarlig for leksehjelpen, og leksehjelpen vil foregå i klasserommene. Når det gjelder leksehjelp for elever på 2. trinn, vil organisering av leksetilbudet bli utformet når skolen har fått oversikt over hvor mange elever som vil komme til å benytte seg av dette. Leksetilbudet vil være et tilbud parallelt med SFO-tilbud, slik at de som ikke benytter seg av leksetilbudet har tilbud gjennom SFO for de som har plass der. Dette gjelder også for elever på 3. og 4. trinn. På 1. trinn er det ikke lagt inn leksehjelp da mengden av lekser er forholdsvis liten i forhold til øvrige trinn. Side 11 av 15

12 Organisering, bemanning, innhold og andre utfordringer ble tatt opp på flere rektormøter våren Utdanningsforbundet var med i prosessen og vi har også hele høsten hatt oppe leksehjelpen som tema på rektormøter. I disse dager holder vi på å midtveisevaluere ordningen.. Det er slik skolesjefen ser det minst tre viktig utfordringer i leksehjelpen. Kvaliteten Organiseringen Økonomi Under vil jeg si noe om føringene som ligger i rundskriv fra Udir ( Vedlagt ) og begrunne de valg vi har gjort. Kvalitet: Rundskrivet sier bl.a. Det er understreket at leksehjelpen skal gi elevene støtte i læringsarbeidet, mestringsfølelse, gi gode rammer for selvstendig læringsarbeid og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Dette gjøres ved at leksehjelpen ses i sammenheng med opplæringen som gis og gir eleven mulighet til å trene mer på det som gjøres i opplæringen. Leksehjelpen er et redskap for økt læringstrykk i kombinasjon med økt læringsstøtte og skal bidra til at elevene får økt læringsutbytte av opplæringen Når kommunen skal fastsette innholdet og organiseringen av leksehjelpen, må det velges løsninger som sikrer at leksehjelpen virker i samsvar med formålet. Lenger nede på samme side (3) står det: Paragraf 1A-1 annet ledd annet punktum er det presisert at leksehjelpen skal gi elevene hjelp med skolearbeidet. Dette innebærer at forskriften ikke legger til grunn en snever innholdsfortegnelse av begrepet lekser. Lekser er mer enn de tradisjonelle hjemmeoppgavene som gis av lærer. Lekser skal her forstås som skolearbeid eleven har behov for å jobbe med mer generelt. Dette skolearbeidet kan det være både eleven, læreren og leksehjelperen som tar initiativ til. Vi har vært veldig opptatt av at leksehjelpen skal være av god kvalitet. Derfor har vi sagt at ordningen skal bemannes med en pedagog som har ansvar for leksehjelpen på hvert klassetrinn. Denne pedagogen skal helst være tilknyttet klassetrinnet som elevene går på Da sikrer vi at det er god sammenheng mellom arbeidet i skoletiden og i leksehjelpen. Organisering: Rundskrivet sier her: Paragraf 1a-1 tredje ledd første punktum fastsetter at det er kommunen som har ansvaret for organisering av leksehjelpen og avgjør hvordan leksehjelpen skal organiseres. Dette åpner for lokale løsninger. En del av den kommunale handlefriheten består i å avgjøre hvem som skal tilby leksehjelpen. Det vil være adgang til å organisere leksehjelpen som en del av skolen, skolefritidsordningen eller eventuelle alternativer. Omfanget er minst 8 timer pr uke. Disse skal fordeles og føringene her er at elever på 1., 2., 3. og 4. årstrinn får minimum en time pr uke. Side 12 av 15

13 Denne presiseringen kom etter at HOL hadde saken til orientering i februar 2010 og vi har derfor lagt om fordelingen av timer hos oss. Fordelingen ble da: 1 time pr uke på 1. trinn 2 timer pr uke på 2. og 3. trinn 3 timer pr uke på 4. trinn. I rundskrivet står det: Paragraf 1A-1 første ledd første punktum slår fast at alle elever på årstrinn har rett til leksehjelp. Det vises her til opplæringsloven 13-7a som er lovhjemmelen for leksehjelp og understreker at alle elever på årstrinn har rett til leksehjelp. Elevenes rett korresponderer her med en plikt for kommunen. Det understrekes at eleven ikke plikter til å delta i leksehjelpen. Foreldre kan velge at eleven ikke deltar i leksehjelpen, men kommunen kan ikke nekte elever å delta i leksehjelpen I og med at det er et frivillig tilbud for foreldrene, må vi ha SFO åpent parallelt. Det er også slik at foreldre kan velge ulike ordninger i løpet av skoleåret. De kan starte på leksehjelpen og så slutte å gå der eller de kan melde seg på senere i året. Det er derfor ulikt elevtall på leksehjelpen i løpet av året. Vi ser også at det varierer på skolene i hvor stor grad elevene deltar på leksehjelp på de ulike klassetrinnene. Økonomi/betaling Kommunen er tilført litt midler til leksehjelpen. Pr i dag bruker skolene i underkant av et lærerårsverk på ordningen. Det tilsvarer ca kr ,-. I tillegg kommer det vikarutgifter og administrasjonstid så ordningen koster mer enn det vi får tilført. I rundskrivet som jeg viser til står det: Leksehjelpa skal vera gratis for eleven. Dersom leksehjelpa blir organisert som ein del av skolefritidsordninga, kan kommunen ikkje ta betalt for den tida eleven mottek leksehjelp etter denne føringa. Dette gjeld også elevar som ikkje deltek i skolefritidsordninga elles. Randaberg kommune har valgt å benytte seg av muligheten for lokale løsninger. Vi har derfor valgt at leksehjelpen skal være en del av skolen og leksehjelpstilbudet vil derfor ikke være et tilbud i stedet for annen aktivitet som inngår i SFO-tilbudet. Det medfører at foreldrebetalingen blir ikke redusert som følge av leksehjelpen. Som tidligere nevnt så skal ordningen evalueres i løpet av dette året. Det kan være at det kommer endringer i opplegget vårt for neste skoleår. Det er for tidlig å forskuttere løsningene nå. Kvalitet har vært vårt hovedfokus. Dersom økonomi og mindre foreldrebetaling skal ha stort fokus vil det få noen konsekvenser. 1) Da blir leksehjelpen organisert innenfor SFO 2) Det må oppbemannes med litt flere assistenter for å kunne ta imot de elevene som ikke har SFO-tilbud, i hovedsak 4. klassingene. Side 13 av 15

14 3) Fokus vårt vil da i større grad bli, som det står i rundskrivet: Kommunen pliker å sørgje for forsvarleg tilsyn med elevane i leksehjelpa. Gruppa må ikkje vera større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarleg. I tillegg blir det en del administrative utfordringer her, som må løses. Ellinor Larsen (Krf) stilte følgende spørsmål: Sykehjemsplasser omsorgsboliger. Har Randaberg kommune venteliste. For lite nyansert tilbakemelding til politikerne. Tilbys det hjemmehjelp når det ikke er ledig sykehjemsplass eller omsorgsbolig? Rapport ønskes fremlagt HOL - hvor det tallfestes om det er personer som ønsker omsorgsbolig eller sykehjemsplass, men som får hjelp hjemme. Helse og omsorgssjef orienterte om faglig vurdering som utføres i hvert tilfelle. Sak PS 9/11 GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokollen godkjennes Behandling: Protokollen godkjennes Side 14 av 15

15 Protokollen godkjennes Side 15 av 15