Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmannen. Støren, den Sivert Moen ordfører 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/17 RS 1/17 RS 2/17 RS 3/17 RS 4/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Forslag på medlemmer til Trygg trafikks styre for perioden Høring - NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Høring forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Høring - NOU 2016:25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten 2016/ / / /3834 RS 5/17 Endringer i valgforskriften - Høring 2016/3887 RS 6/17 Høring - klimalov 2016/3679 RS 7/17 Protokoll fra styremøte i Konsek Midt-Norge IKS /399 RS 8/17 Endringer i forskrift om valg til Sametinget - Høring 2016/3896 RS 9/17 Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager RS 10/17 Høring - forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning RS 11/17 Høring - Oppheving av kravet om henvisning for å få rett til stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Forslag til endring av folketrygdloven 5-8 RS 12/17 Høring - Ber om innspill Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdommer RS 13/17 Høringsnotat med forslag til forskrift om behandlingsreiser til utlandet RS 14/17 Høring - NOU 2016:18 Hjertespråket - forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene RS 15/17 Høring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg RS 16/17 Høring - endringer i forskriftsbestemmelser om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere mv. RS 17/17 Høring forslag om sammenslåing av de grafiske produksjonsfagene til ett nytt lærefag RS 18/17 Miljøpakke for transport i Trondheim - Høring av handlingsprogram / / / / / / / / / /1635 RS 19/17 Offentlig høring av kart- og planforskriften 2016/4044 3

4 RS 20/17 Høring - Endringer i statsborgerloven mv - tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser 2016/4051 Mulige andre saker. Orientering ved lensmann Per K. Stokke Drøfte/gjennomgå formannskapets rolle og medvirkning i pågående og kommende prosesser Rapporteringsrutiner Regionsamarbeid 4

5 PS 1/17 Referatsaker 5

6 6

7 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring - NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Barne- og likestillingsdepartementet sender med dette NOU 2016: 17 På lik linje på offentlig høring. Rapporten er tilgjengelig på regjeringen.no. Offentlig utvalg om grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming Rettighetsutvalget ble oppnevnt 3. oktober 2014, og leverte sin utredning 3. oktober Utvalget fikk i oppdrag å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Utvalget foreslår tiltak på åtte innsatsområder som de mener er nødvendige for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter på lik linje med andre: Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring Løft 3 Arbeid for alle Løft 4 God helse og omsorg Løft 5 Eget hjem Løft 6 Kompetanse og kunnskap Løft 7 Koordinerte tjenester Løft 8 Målrettet styring Hvert av de åtte innsatsområdene inneholder flere anbefalte tiltak. Postadresse Kontoradresse Telefon* Forbruker-, rettighets- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt likestillingsavdelingen Ragnhild Bendiksby NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no

8 Høringsfristen settes til tirsdag 2. mars Av hensyn til fremdriften i saken vil det ikke bli gitt utsatt høringsfrist. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på departementets hjemmeside. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" (grønn knapp) nede på siden. Ved utforming av høringssvar ber vi om at man følger nummereringen i NOU 2016: 17 På lik linje de åtte løftene. Liste over høringsinstanser er lagt ut på samme adresse på regjeringen.no. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt i listen. Med hilsen Siw Ellefsen (e.f.) avdelingsdirektør Ragnhild Bendiksby avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 2 8

9 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring - forslag til endringer i vannressursloven og jordlova Olje- og energidepartementet sender på høring forslag til endringer i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) og lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Departementet foreslår endringer i vannressursloven på fire områder. Det foreslås å lovfeste en tilsvarende bestemmelse som i lakse- og innlandsfiskeloven om særlig beskyttelse av laksen ved tiltak i vassdrag. Departementet foreslår endringer om konsesjonsplikt, aktsomhetsplikt og forvalteransvar for grunnvann. Det er nødvendig med et regelverk som er tilpasset den betydelige økte aktiviteten i samfunnet knyttet til grunnvann. Gjeldende konsesjonsplikt har vist seg vanskelig å praktisere. Det foreslås derfor å innføre en tilsvarende regulering for grunnvann som for vassdrag. Det foreslås også mindre endringer for at vannressurslovens regler skal bli mest mulig lik for vassdrag og grunnvann. Videre er det foreslått å endre vannressurslovens bestemmelse om retting. Det foreslås en presisering av at vassdragsmyndigheten kan pålegge retting når det konstateres forhold i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. For det fjerde foreslås endringer i vannressursloven som gir kommunene myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til vannkraftverk med inntil 1 MW installert effekt. Departementet foreslår endringer i kommunens behandling av energi- og vassdragsanlegg etter jordlova. Det foreslås at jordlovas forbud mot omdisponering og krav til samtykke for Postadresse Kontoradresse Telefon* Energi- og Saksbehandler Postboks 8148 Dep Akersgata vannressursavdelingen Carl Fredrik Ekeberg 0033 Oslo Org no postmottak@oed.dep.no

10 deling ikke skal gjelde for tiltak med konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Etter ordlyden i jordlova er det i dag kun tiltak etter vannressursloven som er unntatt fra omdisponeringsforbudet. Når det gjelder jordlovas bestemmelse om krav til samtykke for deling, er det allerede i gjeldende jordlov unntak for tiltak etter både vannressursloven, vassdragsreguleringsloven og energiloven. Det er behov for å klargjøre forholdet mellom jordlova og energi- og vassdragslovgivningen. Forslaget vil forenkle behandlingen av slike saker, samtidig som hensynet til jordvern ivaretas fullt ut gjennom konsesjonsbehandlingen. Høringsfristen er fredag 10. februar Også andre enn de som står på listen over høringsinstanser står fritt til å komme med en uttalelse. Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på regjeringen.no. Høringsinstanser kan der registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg elektronisk til: postmottak@oed.dep.no Spørsmål kan rettes til Carl Fredrik Ekeberg, carl-fredrik.ekeberg@oed.dep.no ( ), Wencke Langlie, wencke.langlie@oed.dep.no ( ) eller Olav Boge olav.boge@oed.dep.no ( ). Med hilsen Per Håkon Høisveen (e.f.) ekspedisjonssjef Olav Boge avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 10

11 Se liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring - NOU 2016: 25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten - Et offentlig utvalg ledet av Stener Kvinnsland, leverte NOU 2016: 25 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? til helse- og omsorgsministeren 1. desember Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette utredningen på høring. Bakgrunn I oktober 2015 ble det oppnevnt et offentlig utvalg med mandat å utrede hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. Utvalget skulle blant annet vurdere følgende alternativer: a) avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet b) opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene c) opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene d) eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. Utvalget skulle også vurdere inndelingen i helseregioner og antall helseforetak i lys av de alternative modellene, samt eierskapet til og forvaltningen av bygg. Postadresse Besøksadresse Telefon* Eieravdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Mette Bakkeli 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

12 Høringen Helse- og omsorgsdepartementet inviterer høringsinstansene til å gi sine vurderinger av forslagene i NOU 2016: 25. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider: Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner eller liknende. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Høringsfristen er 3. mars Med vennlig hilsen Frode Myrvold (e.f.) ekspedisjonssjef Mette Bakkeli avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 12

13 Etter liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Endringer i valgforskriften - Høring Departementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften). Høringsnotat med forslag til endringer er vedlagt. Høringsfristen er satt til 17. januar Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på regjeringen.no/ Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Forslagene følger opp endringene i valgloven som ble vedtatt av Stortinget 13. juni Dette gjelder beredskapsprosedyre for kommuner som velger å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen, samt endring av frist for innføring i manntallet for norske statsborgere som har bodd i utlandet. Departementet foreslår i tillegg å endre plasseringen av stempelfeltet på stemmeseddelen. Med hilsen Siri Dolven (e.f.) avdelingsdirektør Sissel Lian rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Sissel Lian NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

14 Fra: Sendt: :24:39 Til: Tittel: Fwd: klimalov på høring til 9. desember Fra: "Ragnhild Elisabeth Waagaard" Til: "Ragnhild Elisabeth Waagaard" Sendt: 18. november :07:28 Emne: klimalov på høring til 9. desember Hei, fint om denne e-posten kan sendes til rette vedkommende i kommunen. Regjeringen har sendt ut et forslag om klimalov som er på høring fram til 9. desember. Se WWFs forslag til hvordan en klimalov kan fungere. De neste 30 årene vil Norges evne til å omstille seg til et lavutslippssamfunn og skape nye grønne arbeidsplasser være nøkkel for om vi klarer å beholde vår velferd. Her har kommunene en essensiell rolle. Utbyggingsmønster og arealbruk, utslippsreduksjoner lokalt i ulike sektorer og arbeid for å legge til rette for nye grønne arbeidsplasser er noe av det kommunene har ansvar for å bidra med når et utslippsfritt Norge skal bygges. Nasjonale føringer på klima vil ha betydning for oppfølgingen på kommunalt nivå. Vi håper derfor at det kan være relevant for deres kommune å sende inn høringssvar på klimaloven. Vedlagt er bakgrunnsinformasjon og et forslag til høringssvar som vi håper kan være til nytte. Hvis du vil vite mer, så har WWF laget en ressursside med mer bakgrunnsinformasjon om klimaloven, og en side for å spre folkelig engasjement og personlige høringssvar om klimalov. Klima- og miljødepartementet inviterer til høringsmøte 5. desember. Ta kontakt hvis du har spørsmål. Med vennlig hilsen Ragnhild Elisabeth Waagaard Seniorrådgiver klima og energi WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Mob: Tel: Følg WWF på: 14

15 Møteprotokoll - Styret Møtedato/tid: kl 11:00-12:30 Møtested: Stjørdal, rådhuset. Møterom Værnes. Møtende medlemmer: Inga Balstad, leder Jan Ole Sund, nestleder Helge Bjørn Bæverfjord Oddlaug Børseth Brekken Torbjørn Berglann Forfall: Ingen. Andre møtende: Sverre Bugge Midthjell, medlem i arbeidsgruppe Arvid Hanssen, daglig leder Arkivsak: 16/159 Merknader: Det fremkom ingen merknader til innkalling og saksliste. Sakliste: Saksnr. Saktittel 30/16 Godkjenning av protokoll fra styremøte /16 Referatsaker til styremøte /16 Budsjettkontroll pr /16 Status utredning av sammenslåing av KomSek og Konsek. 34/16 Eventuelt 15

16 Sak 30/16 Godkjenning av protokoll fra styremøte Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Protokollen godkjennes. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokollen godkjennes. Sak 31/16 Referatsaker til styremøte Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Referatsakene tas til orientering. Behandling: Følgende referatsaker ble presentert: 1. Ressursbruk Konsek per Samling for kontrollutvalg Personellsituasjonen Lønnsoppgjør Tidspunkt for lokale drøftinger og forhandlinger. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Referatsakene tas til orientering. 16

17 Sak 32/16 Budsjettkontroll pr Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Saken tas til orientering. Behandling: Da det er budsjettmessig dekning og et behov for fornying av lesebrett til styremedlemmer, ble administrasjonen bedt om å kjøpe inn 4 lesebrett på årets budsjett. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak 33/16 Status utredning av sammenslåing av KomSek og Konsek. Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Saken tas til orientering. Behandling: Styret fikk presentert status for utredningsarbeidet og hadde en diskusjon om forhold som er viktige å ta med videre inn i felles styremøte med KomSek Trøndelag IKS samme dag. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken tas til orientering. 17

18 Sak 34/16 Eventuelt. Saken behandlet i Møtedato Saknr Styret /16 Innstilling til styret Saken legges fram uten forslag til vedtak. Behandling: Ingen saker ble tatt opp. 18

19 Etter liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Endringer i forskrift om valg til Sametinget - Høring Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift om valg til Sametinget. Høringsnotat med forslag til endringer er vedlagt. Høringsfristen er satt til 17. januar Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på regjeringen.no/ Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Høringsnotatet vil bli oversatt til samisk og publisert på samisk på regjeringen.no/ I høringsnotatet foreslås det en endring i fristen for godkjenning av forhåndsstemmer fra valgdagen kl. 21 til tirsdag etter valgdagen kl. 17, jf. endringer i valgloven som ble vedtatt i Stortinget den 13. juni. Det foreslås også enkelte endringer som bidrar til en bedre harmonisering mellom bestemmelsene i valgloven/valgforskriften og forskrift om valg til Sametinget. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer eller andre som ikke er nevnt i høringslisten. Med hilsen Siri Dolven (e.f.) avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Sissel Lian rådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Sissel Lian NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no

20 Side 2 20

21 Zimbra Zimbra gauldal.kommune.no Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Fra : Utdanningsdirektoratet <mailer@utdanningsdirektoratet.no> Emne : Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager Til : postmottak@midtre gauldal.kommune.no ma, des 12, :38 AM Midtre Gauldal kommune Utdanningssektoren Høring endring av forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager For å gjøre regelverket mer oversiktlig, foreslår vi å slå sammen to forskrifter til én ny forskrift. Vi foreslår at forskrift om pedagogisk bemanning og forskrift om midlertidig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder oppheves, og samles i en ny felles forskrift. Et av de viktigste endringsforslaget er at barn skal regnes som tre år fra august det året barnet fyller tre år. Les hele høringen og svar på høringen her: udir/hoyringar/#96 Høringsfristen er 10. mars Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: høringsinstanser i sentrale organisasjoner kommuner ikke kommunale barnehager departementene universiteter og høgskoler fylkeskommuner fylkesmenn via FM nett Hvis dere har underliggende etater, råd eller andre tilknyttede virksomheter som er relevante, ber vi dere om videresende høringen til dem. 1/1 21

22 Alle kommuner, fylkesmenn, IUA lederforum, DSB, KYV, JD, KMD, SD, KS Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/ Saksbehandler: Roar Gammelsæter Høring av forslag nytt kapittel i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning Miljødirektoratet sender forslag til nytt kapittel 18A i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning på høring. Det nye kapittelet tar sikte på å tydeliggjøre kravene til den kommunale beredskapen etter forurensningsloven. Et sentralt punkt i forslaget er å spesifisere kommunal beredskapsplikt nærmere. Videre skal forskriften både etablere en klar avgrensning mot privat og statlig beredskap mot akutt forurensning og bidra til samordning av den kommunale beredskapen mot akutt forurensing med privat og statlig beredskap i det nasjonale beredskapssystemet. I kapittelet innføres en plikt til å organisere kommunal beredskap mot akutt forurensning gjennom interkommunalt samarbeid. Forskriftsregulering av kommunal beredskap mot akutt forurensning skal sikre enhetlig praksis ved at alle landets kommuner får samme krav, samt gjøre det klarere både for statlige myndigheter og kommunene selv hva som forventes av kommunene. Høringsfristen er 1. april Bakgrunn I forurensningsloven kapittel 6 stilles det krav til beredskap mot og håndtering av akutt forurensning. Akutt forurensning er forurensning av betydning som inntrer plutselig og ikke er tillatt i eller i medhold av forurensingsloven. Plikten til å ha beredskap mot akutt forurensning er tredelt. For det første skal den som driver virksomhet ha beredskap mot akutt forurensning som kan oppstå i egen virksomhet. For det andre skal kommunen ha beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat beredskap. For det tredje skal staten ha beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 22 1

23 som ikke er dekket av kommunal eller privat beredskap. Ansvaret for den statlige beredskapen ligger hos Kystverket. Kystverket skal sørge for å samordne den private, kommunale og statlige beredskapen i et nasjonalt beredskapssystemsystemet, jf forurensingsloven 43. Miljødirektoratet stiller krav til og fører tilsyn med privat og kommunal beredskap mot akutt forurensning. Det er nå utarbeidet forslag til et nytt kapittel i forurensningsforskriften med nærmere krav til den kommunale beredskapen. Rettslig utgangspunkt Kommunens beredskapsplikt følger av forurensningsloven 43. Kommunen skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger i kommunen, og som ikke er dekket av privat beredskap. I medhold av forurensingsloven 44 kan Miljødirektoratet stille nærmere krav, enten i enkeltvedtak eller forskrift, til den kommunale beredskapen mot akutt forurensning. Det kan i tillegg stilles krav om at kommuner skal samarbeide om beredskapen og om interkommunale beredskapsplaner. Om det oppstår akutt forurensning eller fare for akutt forurensing skal kommunen aksjonere for å bekjempe ulykken, dersom den ansvarlige ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, jf. forurensningsloven 46 andre ledd. Kommunen har plikt til å aksjonere også ved hendelser der staten overtar ansvaret for innsatsen. Aksjonsplikten gjelder uavhengig av om det er hendelser kommunen har bygget opp beredskap mot. Kommunen skal med sitt utstyr, personell og sin kompetanse gjøre en skadebegrensende innsats. Dette betyr at kommunen ikke skal bygge opp særskilt beredskap for å ivareta aksjonsplikten, men kun bidra med skadebegrensende innsats i forhold til personell, utstyr og kompetanse som er egnet for den aktuelle innsatsen utfra det kommunen har i henhold til egne beredskapsplaner. I henhold til forurensningsloven 47 har kommunene videre en bistandsplikt overfor andre kommuner som anmoder om dette. Dette er ikke begrenset til nabokommuner, men gjelder generelt for alle kommuner som anmoder om hjelp. Kommunene skal også etter pålegg fra staten stille sitt personell og utstyr til rådighet for den statlige aksjonsorganisasjonen dersom dette er egnet. Kommunen har i dag ikke myndighet etter forurensningsloven til å følge opp akutt forurensning med for eksempel pålegg og refusjonskrav overfor den ansvarlige. Denne myndigheten ligger i dag utelukkende hos Kystverket. Det anses å være hensiktsmessig at kommunen også har myndighet til å benytte håndhevingshjemler i forurensningsloven ved oppfølging av mindre tilfeller av akutt forurensning. Dette er ikke vurdert i arbeidet knyttet til forskriftsforslaget. Det legges derfor opp til en separat prosess i etterkant av denne forskriften hvor det settes i gang et arbeid med å delegere slik myndighet til kommunene. Dagens ordning for kommunal beredskap I dag godkjenner Miljødirektoratet kommunenes beredskapsplaner i enkeltvedtak. Godkjenning av kommunale beredskapsplaner gis på angitte vilkår. Det stilles for eksempel vilkår om overordnede forhold som organisering, varsling, innsatsplaner, kompetanse og materiell og det settes frister for når vilkårene skal være oppfylt. 23 2

24 Kommunenes beredskap mot akutt forurensning er organisert gjennom interkommunalt samarbeid. I dag er det frivillig for kommunene å gå inn i slikt interkommunalt samarbeid, men alle kommuner er likevel deltakere i slikt samarbeid. Kommunenes samarbeid om beredskapen mot akutt forurensning skriver seg helt tilbake til begynnelsen av 1980-tallet. De 52 Interkommunale Oljevern Utvalgene (IKOU) omfattet kommunene langs kysten. Disse ble midt på 1990-tallet erstattet av 34 (i dag 32) Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) og ordningen ble samtidig gjort landsdekkende. Etter at beredskapskravene ble gitt midt på 1990-tallet, har Miljødirektoratet i egne vedtak godkjent alle de 32 IUAenes beredskapsplaner. Beredskapskravene og det tilhørende godkjenningsvedtaket medførte et stort løft for den interkommunale beredskapen. Dette ble understøttet av en lang serie veiledningerpå ulike fagtema og gjennom SFTs kursvirksomhet. I de senere år er aktiviteten på dette området redusert og Miljødirektoratet har hatt lite kontakt med IUAene. Det er etterspørsel fra kommunene om mer kontakt på dette området. Miljødirektoratet (den gang SFT) gjennomførte landsomfattende tilsyn med den interkommunale beredskapen i En gjennomgående erfaring fra disse er at miljørisikoanalysene er mangelfulle og ikke brukes i tilstrekkelig grad som underlag for beredskapsetableringen. Sårbarhetskartene har også mangler, spesielt den landbaserte delen. Tilsynsaksjonen ble gjennomført i samarbeid med Kystverket. Miljødirektoratet gjennomfører årlig en kontroll av responstiden i den interkommunale beredskapen. Resultatene viser gjennomgående en viss forbedring fra år til år, men det er fortsatt en vei å gå her. I tillegg gjennomføres stikkprøvekontroller med beredskapen i det ordinære tilsynet. Beskrivelse av og begrunnelser for forslag til nytt kapittel 18A i forurensningsforskriften I samfunnet i dag er det stadig økende fokus på kriseberedskap. På ulike områder skal vi i Norge være i stand til å aksjonere raskt og profesjonelt for å kunne håndtere en krise. En type krise som kan oppstå, og som det er helt nødvendig å etablere en god og robust beredskap mot, er akutt forurensning. Beredskap mot akutt forurensning er en nasjonal oppgave. Forurensningslovens system for å sikre iverksettelse av aksjoner mot akutt forurensing på privat, kommunalt og statlig nivå etablerer det nasjonale beredskapssystemet mot akutt forurensning. I dette systemet er kommunens beredskap en viktig brikke. Kravene til kommunal beredskap mot akutt forurensning i forurensningsloven er overordnede og rammepregede. Det er derfor nødvendig å stille nærmere krav til denne beredskapen og det er fram til nå er gjort ved individuelle godkjenninger av de enkelte beredskapsplanene. Gjennom en forskriftsregulering vil kravene til den kommunale beredskapen bli mer tydeliggjort og konkretisert, samt like for alle kommuner. Ved at alle landets kommuner får samme krav etableres forutsetningen for en enhetlig praksis, og føringene for hva som forventes av kommunene blir tydeligere både for kommunene og statlige myndigheter. Dette vil sikre forutsigbarhet for kommunene, og vil også lette samordningen med Kystverket om hva som er kommunens ansvar og hva som er statens ansvar. Med forskriftsregulering av kommunal beredskap mot akutt forurensning vil Miljødirektoratet gå over til mer tilsynsbasert oppfølging av kommunene. Gjennom det nye kapittelet i forurensningsforskriften skal det sikres at beredskapen mot akutt forurensning i kommunene har sammenlignbar organisering, at det tas i bruk enhetlige 24 3

25 ledelsessystemer og at det blir en god samordning mot annen kommunal beredskap og den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Forslaget til forskrift fastsetter virkeområdet for den kommunale beredskapen til kommunegrensene på land og ut til grunnlinjen i sjø. Dette er formelt sett en innsnevring i forhold til dagens beredskapskrav som angir virkeområdet til 4 nautiske mil fra grunnlinjen, men er en tilpasning til intensjonen i forurensningslovens 43 og slik den faktiske beredskapen i dag er bygget opp. I forslaget til forskrift stilles det krav om at kommunen skal gjennomføre en analyse av miljørisiko i kommunene. Basert på denne skal det gjennomføres en beredskapsanalyse slik at beredskapen blir optimalt dimensjonert. Den kommunale beredskapen skal etableres på bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalysene, og være basert på dimensjonerende scenarier. Miljørisiko- og beredskapsanalysene vil på denne måten sikre at beredskapen tilpasses den enkeltes kommunes behov for beredskap i forhold til hvilke mindre tilfeller akutt forurensning som kan inntreffe i kommunen, slik at kommunen verken under- eller overdimensjonerer beredskapstiltakene. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan. Det stilles videre krav om at den kommunale beredskapen mot akutt forurensning skal etableres gjennom interkommunalt samarbeid. Den enkelte kommune skal i tillegg etablere en begrenset, lokal beredskap som kan håndtere små hendelser og som sikrer at en førsteinnsats kan igangsettes raskt. Den lokale og den interkommunale beredskapen skal samlet utgjøre den kommunale beredskapen mot akutt forurensning. Forskriftsforslaget angir nærmere krav til interkommunalt samarbeid som organisering av samarbeidet og plikter knyttet til dette. Det interkommunale samarbeidet skal ha ansvar for å planlegge, etablere, drive og vedlikeholde den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning på vegne av de deltakende kommunene. Det interkommunale samarbeidet skal videre sette deltakerkommunene i stand til å ivareta sin aksjonsplikt etter forurensningslovens 46 og sin bistandsplikt etter 47. Miljødirektoratet mener at krav om interkommunalt samarbeid er helt avgjørende for at kommunen skal kunne ivareta sine plikter etter forurensningsloven kapittel 6 og kunne bistå Kystverket under statlige aksjoner. Slike krav vil også forsterke forankringen av den interkommunale beredskapen i den enkelte kommune. Det er i tillegg nødvendig å stille krav til interkommunalt samarbeid for at plikter skal kunne legges på det interkommunale organet, slik som foreslått i forskriften. Miljødirektoratet har god erfaring med organiseringen i samarbeidsregioner som har røtter så langt tilbake som Samarbeid om beredskap i det daglige betyr at samarbeidet også går lettere i en akuttsituasjon. Vi har det klare inntrykk at de fleste kommunene også ser seg tjent med en slik samarbeidsordning. Dersom den akutte forurensningen er omfattende, vil Kystverket ta over ansvaret for innsatsen og etablere en statlig aksjon. En slik statlig aksjon kan omfatte flere kommuner og interkommunale samarbeidsorgan. Da er det en stor fordel for Kystverket at organiseringen av den kommunale beredskapen er tilnærmet lik fra region til region. Beredskapen blir også vesentlig billigere for kommunene i en samarbeidsordning enn om den enkelte kommune skal bygge opp beredskapen alene. På lik linje med håndtering av andre kriser, vil det under aksjoner mot akutt forurensning være store krav til ledelse, kompetanse og samhandling hos de involverte aktører.ved etablering av 25 4

26 interkommunal beredskap mot akutt forurensning må det derfor defineres roller i en kriseorganisasjon, og det er helt avgjørende at de aktørene som skal inneha rollene har god kunnskap om aksjoner mot akutt forurensning og sin rolle under slike aksjoner. I forslaget til forskriftsregulering stilles det krav til at det skal benyttes et enhetlig ledelsessystem. Kystverket, DSB og Miljødirektoratet har i felleskap utviklet en slik metode, ELS, til bruk for å håndtere både små og store hendelser på en profesjonell, effektiv og sikker måte. I forslaget er det tatt utgangspunkt i ELS fordi dette er en god metode for krisehåndtering og for å sikre tilnærmet lik organisering av kommunens beredskap mot akutt forurensning med annen kommunal beredskap og tilnærmet lik organisering av den interkommunale beredskapen mot akutt forurensning nasjonalt. På denne måten forenkles samordningen av kommunens beredskap og den nasjonale samordningen av beredskapen mot akutt forurensning. Det kreves ikke at kommunen skal etablere stillinger eller ansette personer med særskilt kompetanse og krav til opplæring. Miljødirektoratet planlegger å utarbeide en veiledningstekst til forskriften som skal gi mer detaljert informasjon om forskriftskravene og forståelse av flere sentrale begreper. Konsekvenser av forslaget Med dette forslaget til nytt kapittel i forurensingsforskriften vil de administrative kostnadene hos Miljødirektoratet knyttet til å utarbeide enkeltvedtak bli redusert. I dag gjøres dette gjennom godkjenning av hver enkelt IUAs beredskapsplan. Miljødirektoratets oppgaver knyttet til kommunal beredskap mot akutt forurensning vil med dette forslaget først og fremst være knyttet til tilsyn. Omfanget av tilsyn vil kunne øke noe, men vi mener dette vil bidra til en mer effektiv oppfølging av den kommunale beredskapen. I tillegg vil Miljødirektoratet fortsatt ha en rolle knyttet til veiledning, oppfølging og dispensasjoner knyttet til kapittelet. Kapittelet vil også gjøre det enklere å endre kravene til beredskap enn gjennom en ordning basert på enkeltvedtak. Totalt sett vil det muligens bli noe reduksjon av administrasjonskostnader hos Miljødirektoratet. Innføringen av en forskrift om kommunal beredskap antas ikke å medføre økt arbeidsbelastning for kommunene. Eventuelle endringer av inndelingen av IUA kan medføre økt arbeidsbelastning for visse kommuner, men inntil videre skal dagens inndeling av IUA opprettholdes. Anmodning om kommentarer Miljødirektoratet ber om kommentarer til forslaget til nytt kapittel 18A i forurensningsforskriften om kommunal beredskap mot akutt forurensning. Spesielt vil vi be om informasjon fra kommunene dersom det er mulige økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til forskrift som Miljødirektoratet ikke har hensyntatt. Vi ber også om kommentarer til regioninndelingen av det interkommunale samarbeidet om beredskap mot akutt forurensing, samt at kommunene sjekker sin tilhørighet til region og kommenterer hvis noe er feil. Høringsfrist Det gis høringsfrist frem til 1. april

27 Miljødirektoratet ber om at høringspartene benytter skjema for elektronisk tilbakemelding som ligger på følgende web-side: Det er også mulig å sende inn høringskommentarer til Vi ber om at departementer og de enkelte organisasjonene orienterer relevante etater, underliggende forbund m.v. om høringen. Eventuelle spørsmål til høringen kan rettes til: seksjonsleder Harald Sørby, eller seniorrådgiver Roar Gammelsæter, Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Signe Nåmdal avdelingsdirektør Harald Sørby seksjonsleder Vedlegg: Forslag til forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning 27 6

28 Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 16/6641- KTA/KrG Høring - Oppheving av kravet om henvisning for å få rett til stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Forslag til endring av folketrygdloven 5-8. Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag om å oppheve kravet om henvisning fra lege, manuellterapeut eller kiropraktor for å få rett til stønad til for dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos fysioterapeut. Tiltaket er en oppfølging av Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Formålet er å gjøre tjenesten mer tilgjengelig for brukerne. Det er i dag primært fastlegene som henviser til fysioterapi. Ved innføring av tiltaket vil fastlegen kunne spare verdifull tid til andre oppgaver og oppfølging av pasienter. Fysioterapeuten har i dag et selvstendig ansvar for oppfølging og behandling av egne pasienter. For mange pasienter medfører dagens ordning et legebesøk som ikke gir merverdi for oppfølging eller behandling. Konsultasjonen innebærer ekstra kostnad for både pasienten og folketrygden i form av egenandeler og refusjoner. I tillegg tar det lengre tid før oppstart av behandling hos fysioterapeut. Departementet arbeider også med en forskrift som skal regulere avtalefysioterapeutenes virksomhet, herunder kvalitets- og funksjonskrav. De to tiltakene skal implementeres samtidig. Departementet har innført en ny løsning for høringsuttalelser. Høringsuttalelser kan avgis digitalt på Høringsinstanser kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Postadresse Besøksadresse Telefon* Kommunetjenesteavdelinge Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt n Kristin Gjellestad 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

29 Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon Frist for å avgi høringsuttalelse er 3. februar Eventuelle spørsmål i anledning høringen kan rettes til fagdirektør Kristin Gjellestad tlf eller e-post: krg@hod.dep.no. Vennlig hilsen Petter Øgar (e.f.) ekspedisjonssjef Kristin Gjellestad fagdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 29

30 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her. Deres ref.: Vår ref.: 16/ Saksbehandler: Hilde Voie Dato: Høring Ber om innspill til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom Revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom inngår i et større oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet som omhandler NCDstrategien. Strategien har et overordnet mål om at man i Norge skal redusere for tidlig død av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med 25 prosent innen Retningslinjen gir kliniske og praktiske anbefalinger/råd om risikovurdering, utredning av hypertensjon og hyperlipidemier samt kartlegging av levevaner. Videre gis anbefalinger vedrørende råd om livsstilstiltak og avveiing i forhold til behov for forebygging med legemidler. Hovedprinsippene i sekundærforebygging er også beskrevet, men uten at man omtaler detaljerte aspekter ved håndteringen etter påvisning av koronar hjertesykdom, hjerneslag eller perifer aterosklerose. Retningslinjen beskriver også spesielle hensyn hos eldre og gir anbefalinger om oppfølging og mål for kontroller. Målgruppen for retningslinjen er autorisert helsepersonell som kommer i kontakt med og behandler pasienter med hjerte- og karsykdom. Retningslinjen inneholder informasjon som også vil være nyttig for pasienter og deres pårørende. Retningslinjen er inndelt med åtte hovedkapitler: Risikovurdering og grense for legemiddelbehandling ved forebygging av hjerte- og karsykdom Kartlegging av hypertensjon som forebygging av hjerte- og karsykdom Utredning av lipidverdiene ved primær- og sekundærforebygging av hjerte- og karsykdom Kartlegging av levevaner og råd om livsstilstiltak som forebygging av hjerte- og karsykdom Legemidler ved primærforebygging av hjerte- og karsykdom Legemidler ved sekundærforebygging etter påvist hjertesykdom, aterosklerose og hjerneslag Helsedirektoratet Avdeling allmennhelsetjenester Hilde Voie, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no 30

31 Legemiddelbehandling hos eldre ved forebygging av hjerte- og karsykdom Oppfølging og mål for kontroll ved forebygging av hjerte- og karsykdom Høringsinstansene bes om å gi tilbakemeldinger på det faglige innholdet. Det ønskes også tilbakemelding på om anbefalingene er tydelige, om de har mangler eller om de kan mistolkes. Vi ber om at dere utdyper og kommer med forslag til tydeliggjøring dersom dere ser at det er behov for det. Vi ønsker også forslag til tiltak som bør iverksettes for å sikre at retningslinjen tas i bruk i tjenestene. Frist for innspill er 15.mars 2017 Vennlig hilsen Per Magne Mikaelsen e.f. avdelingsdirektør Hilde Voie seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk

32 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Høringsinstanser etter liste

33 Ifølge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 16/6691- PIAG Høringsnotat med forslag til forskrift om behandlingsreiser til utlandet Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om behandlingsreiser til utlandet. Behandlingsreiser til utlandet er et diagnosespesifikt behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet er et supplement til behandlingstilbud i Norge og er finansiert med en egen post på statsbudsjettet. Departementet mener at kriterier for tildelingen av behandlingsreise og saksbehandlingen av søknadene bør reguleres i forskrift og foreslår i dette høringsnotatet et forslag til forskrift som rammer inn gjeldende ordning. Departementet har i forslaget til forskrift også regulert retten til å få dekket utgifter til ledsager på behandlingsreiser. I høringsnotatet foreslås det ikke endringer i pasientgruppene som omfattes av ordningen. Dette spørsmålet vil vurderes i forbindelse med de enkelte års budsjetter. Høringsuttalelsene sendes fortrinnsvis digitalt på denne siden: Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om høringsnotatet bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelser. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Pia Grude 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

34 Høringsfristen er satt til 10. mars Med vennlig hilsen Anne Louise Valle (e.f.) avdelingsdirektør Pia Grude seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 34

35 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring NOU 2016:18 Hjertespråket forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette rapporten fra samisk språkutvalg på høring. Høringsbrevet sendes her på norsk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Utvalget ble oppnevnt 19. september 2014 for å utrede lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene. Utvalget leverte sin rapport til statsråd Jan Tore Sanner 10. oktober Utredningen fra Samisk språkutvalg kan lastes ned på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider: /id /sec1 En samlet oversikt over utvalgets forslag finnes i kortversjonen av utredningen pkt her: Vedlegg.pdf Mandatet for samisk språkutvalg Samisk språkutvalg hadde følgende mandat: Utvalget skal redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene, og vurdere hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget skal særskilt vurdere løsninger som bidrar til forenkling, herunder vurdere hvordan teknologiske løsninger kan styrke og forenkle bruken av de samiske språkene. Utvalget skal vurdere fleksible løsninger som tar høyde for at situasjonen for samiske Postadresse Kontoradresse Telefon* Same- og minoritetspolitisk Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg avdeling Anneline Ulfrstad NO-0030 Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

36 språk varierer, og at kommunene har ulike utfordringer og behov. Utvalget skal vurdere aktuelle løsninger i lys av det pågående arbeidet med å skape større og mer robuste kommuner. Utvalget skal vurdere og komme med forslag til hvordan kommuner og andre offentlige tjenesteytere kan sikres personale med kompetanse i samiske språk. Utvalget skal i den sammenhengen legge vekt på ordninger og tiltak som bidrar til at flere lærer seg og bruker de samiske språkene, og hvor dagens institusjoner og infrastruktur utnyttes bedre for å sikre og utvikle sør-, lule- og nordsamisk språk. Med utgangspunkt i gjennomgangen av samelovens språkregler, samt bestemmelser om samisk språk i andre lover, skal utvalget utrede og eventuelt fremme forslag til endringer i lovverket for bruk av og opplæring i samiske språk, inkludert: dagens ordning med et forvaltningsområde for samisk språk, herunder prosedyrer for innlemmelse, og spørsmålet om det bør innføres ulike kategorier av språkkommuner og/eller et mer fleksibelt regelverk regler som er bedre tilpasset dagens organisering av offentlige tjenester, herunder spørsmålet om retten til å bruke samisk i større grad bør knyttes til tjeneste eller individ enn til geografisk område, organ eller institusjon. Eventuelle forslag til endringer skal være i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Utvalget skal også se hen til ordningene i Sverige og Finland, samt vurdere og eventuelt komme med forslag til språklig samarbeid på tvers av grensene. Utvalget skal gi en oversikt over dagens organisering og ansvarsfordeling mellom Sametinget og andre offentlige instanser med ansvar for samiske språk, og eventuelt fremme forslag til endringer i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, staten, kommuner og andre offentlige instanser. Utvalget skal videre vurdere hvordan dagens ordning med oppfølging av de samiske språkreglene i lovverket og klagebehandling fungerer, og om det er behov for endringer. Utvalget skal også vurdere om gjennomføringen av språkreglene kan styrkes ved bedre veiledning, samarbeid og dialog mellom ulike instanser, og fremme eventuelle forslag til forbedringer, for eksempel gjennom en ombudsfunksjon eller ved andre tiltak. Rapporten fra Samisk språkutvalg Samisk språkutvalg har foreslått lovendringer og tiltak på en rekke områder. Forslagene knytter seg blant annet til følgende områder: - Ansvarsfordeling og organisering av samiske språk - Språkområdeordning med differensierte forpliktelser på bakgrunn av språksituasjonen i kommunen. Ordningen erstatter forvaltningsområdet for samisk språk. - Samiskspråklig barnehagetilbud - Samiskopplæring i grunnskole og videregående skole - Oversettelse av regler og informasjonsplikt for offentlige myndigheter - Rett til svar på samiske språk fra offentlige organer Side 2 36

37 - Samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren - Samisk språkbruk i justissektoren - Samisk i den kommunale forvaltningen - Klage, tilsyn og ombud - Rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur - Utvikling og bruk av de samiske språkene - Grenseoverskridende språksamarbeid - Samiske stedsnavn Høring Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber om synspunkter og innspill på utvalgets forslag til lovverk, tiltak og ordninger for de samiske språkene. Vi ber om at det fremkommer tydelig i høringsuttalelsene hvilke forslag og kapittel i NOU 2016:18 uttalelsene knytter seg til, f.eks. ved bruk av overskrifter. Det er også mulig å foreslå andre tiltak enn de som fremgår av utvalgets rapport. Vi ber også om at den enkelte høringsinstans vurderer om høringsbrevet bør videreformidles til virksomheter, organisasjoner mv., som ikke står på listen. Høringsuttalelser bør fortrinnsvis legges inn digitalt under «Send inn høringssvar» på denne nettsiden. Dersom det ikke er mulig å levere høringsuttalelse på nettsiden, kan den sendes til postmottak@kmd.dep.no. Vi ber høringsinstansene om å videreformidle dette brevet til eventuelle berørte underliggende organer. Frist for å avgi høringsuttalelse er 15. mars Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Anneline Ulfrstad, e-post: alu@kmd.dep.no, telefon Utvalgets forslag til tiltak og innkomne innspill i høringen vil bli vurdert i dialog med Sametinget. Med hilsen Kristin Ryan (e.f.) avdelingsdirektør Anneline Ulfrstad seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 3 37

38 Høringsliste Offentlige instanser Departementene Sametinget Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Internasjonalt reindriftssenter Utdanningsdirektoratet Helsedirektoratet Politidirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) Språkrådet Statens Kartverk Likestillings- og diskrimineringsombudet Konfliktrådet Statistisk sentralbyrå Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Domstoladministrasjonen Indre Finnmark tingrett Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Finnmarkssykehuset HF StatPed Statlig spesialpedagogisk tjeneste o SEAD sámi earenoamášpedagogalaš doarjja Samiske organisasjoner Norske samers riksforbund Samenes landsforbund Samenes folkeforbund Norske reindriftssamers landsforbund Bivdi Østsamene i Neiden Skoltene i Norge Sárahkka SámiNisson forum Noereh Samisk studieforbund Sámi Juristtaid Searvi Samisk Juristforening Samisk legeforening Samisk eldreråd Side 4 38

39 Sámi Studeantasearvi Davvi- Norggas (SSDN) Samisk foreldrenettverk Duoddara Ráfe - Pitesamisk senter Giellagiisá Sijti Jarnge Samisk kultur og utviklingssenter Samisk hus, Oslo Samiske språksentre Álttá Sámi Giellaguovddáš Deanu giellagáddi (SEG)/Tana samiske språksenter Isak Saba guovddáš. Nesseby Samisk språk- og kultursenter, Porsanger Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter, Kåfjord Gáisi Giellaguovddáš, Tromsø Storfjord språksenter, Skibotn Várdobaiki samisk senter, Evenes Ástávuona giellagoahtie, Lavangen Árran julevsáme guovdásj, Tysfjord Gïeleaernie, Røyrvik Gïelem nastedh, Snåsa Aajege - samisk språk og kompetansesenter, Røros Andre institusjoner, organisasjoner, forlag og annet Den norske kirke Samisk kirkeråd Samerådet SANKS Den norske advokatforening Den norske dommerforening Stormen bibliotek, Bodø Tolkeforbundet KS Samisk bibliotektjeneste ČálliidLágádus AS DAT - Sámi girjelágádus ja skierrobuvttadeaddji - Samisk bokforlag og plateselskap Davvi Girji AS Iđut AS Skániid girjie Vuelie/Frode Fjellheim Private tilbydere av samiske tolketjenester/oversettelsestjenester Tana- og omegn sjølaksefiskeforening Sør-Varanger sjølaksefiskarlag Finnmark sjølaksefiskeforening Nordre Nordland og Troms grunneier og sjølaksefiskeforening Side 5 39