Risikovurdering Fravik - en rømningsvei
|
|
|
- Sebastian Gjertsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forsvarsbygg Oppdragsnr.:
2 Oppdragsnr.: Dato: C For kontroll hos eksterne parter Hansk Oljbr Jilov D For godkjennelse hos oppdragsgiver Hansk Oljbr Jilov Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på an nen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuv eien 127 B, 7031 Trondheim Side 2 av 23
3 Oppdragsnr.: Dato: Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål Forutsetninger og avgrensning Definisjoner Underlagsdokumenter Organisering og gjennomføring av arbeidet 5 2 Beskrivelse av analyseobjektet ANALYSEOBJEKTET og Omgivelser Fysiske avgrensning Rømningsveier Branntekniske egenskaper 9 3 Metode Innledning Risikoreduserende tiltak 10 4 Risikoanalyse Beskrivelse Fareidentifisering analyse Årsaksanalyse Konsekvensanalyse 12 5 Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak 13 6 Konklusjon 15 7 Vedlegg 1- Risikobilde Beskrivelse Risikobilde Side 3 av 23
4 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Ifm. etablering av nytt skytefelt ved Setermoen militærleir oppføres et vakttårn på 23 m, med kun en trapp (rømningsvei). Dette medfører at det er behov for å utføre en risikovurdering, dette for å vurdere personsikkerheten. Da det er et avvik fra TEK må det med bakgrunn i denne risikovurderingen søkes om dispensasjon fra Teknisk forskrift i forhold til krav om 2 rømningsveier. TEK (1): Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. I risikovurderingen er alle relevante hendelser som medfører risiko for at rømningsvei er sperret vurdert. I tillegg til hendelsen er også mulige tiltak som reduserer sannsynlighet eller konsekvensen av hendelsene vurdert. 1.2 FORMÅL en har som formål å gi en bred, overordnet og representativ fremstilling av risiko for menneskers liv og helse som følge av mangel på rømningsvei fra vakttårnet. Tiltak for å redusere risiko ifm. tiltaket er vurdert og angitt. Disse forutsettes overholdt av bruker. 1.3 FORUTSETNINGER OG AVGRENSNING Følgende forutsetninger og antagelser ligger til grunn for risikovurderingen: Den er overordnet og kvalitativ. Gjelder vakttårnet og området rundt. en begrenser seg til hendelser som kan føre til brann og røyk slik at rømningsvei fra kontrollrommet ikke er tilgjengelig. Analysen begrenser seg til risiko knyttet til at det kun er en trapp og rømning. Tiltakene for å redusere risiko begrenser seg til tiltak for å kunne øke personsikkerheten. Risiko i forhold til eksplosjon er ikke vurdert ytterligere da det ikke er oppgitt forhold eller virksomhet som medfører risiko for eksplosjon i det angitte tiltaket Side 4 av 23
5 1.4 DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner Uttrykk Beskrivelse Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Kvalitativ Et forhold som er beskrevet med ord. Risiko Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak Tiltak som påvirker sannsynligheten for- eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Sammenligning av resultater fra analyse med akseptkriterier for risiko og andre beslutningskriterier. Sannsynlighet I hvilken grad der er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.5 UNDERLAGSDOKUMENTER Tabell 2 Andre referanser Navn Dato Utgiver Plantegning, kontrollrom Solem Arkitektur Landskapsbilde Norconsult AS 1.6 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV ARBEIDET en er gjennomført av følgende personer: Ole Jørgen Bragstad og Hanne Skagestad fra Norconsult AS, med spesialkompetanse innen brann samt Haakon Rasmussen fra forsvarsbygg Side 5 av 23
6 Side 6 av 23
7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 ANALYSEOBJEKTET OG OMGIVELSER I forbindelse med etablering av en ny 360 graders stridsskytebane, skal det oppføres et vakttårn. Ved vakttårnet skal det etableres en garasje med verksted, samt utvendig parkeringsplass. Vakttårnet etableres med en høyde på ca. 23 meter. Med et kontrollrom i plan 5 med et areal på 20 m 2, i plan 4 og 6 etableres en kontrollpost. På disse postene vil det være sporadisk personopphold. Det er planlagt en personbelastning på 2-3 personer i kontrollrommet, og sporadisk personopphold i utkikspostene. Figur 1 Plantegning kontrollrom Side 7 av 23
8 Figur 2 Vakttårn og omkringliggende område Figur 3 Fasadetegning vakttårn Side 8 av 23
9 2.2 FYSISKE AVGRENSNING en avgrenses til vakttårnet og omkringliggende område. 2.3 RØMNINGSVEIER Bygget har en såpass liten grunnflate at opprettelse av to uavhengige rømningsveier ikke er hensiktsmessig. En trapp i nord vil fungere som fluktvei i fra utkikspostene og kontrollrommet. Det vil dermed kun være en tilrettelagt rømningsvei, noe som ikke tilfredsstiller kravet om to uavhengige rømningsveier, gitt i teknisk forskrift. 2.4 BRANNTEKNISKE EGENSKAPER Fluktveien fra utkiksposten over kontrollrommet (plan 6) skjermes, denne skjermes med en brannmotstand på EI 30 [B 30]. Dvs. at vegg mot trappen skal utføres med brannmotstand, jf. branntegninger for plassering Side 9 av 23
10 3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen er gjennomført som en ren kvalitativ analyse, der det er gjennomgått identifikasjon av mulige uønskede hendelser samt årsaker til disse. I tillegg er det sett på mulige risikoreduserende tiltak og hvordan disse endrer risikoen. Ved fareidentifikasjon er konsekvensen ved og sannsynligheten for at hendelsen oppstår vurdert. Der det anses som nødvendig er tiltak for å hindre en uønsket hendelse vurdert. en er gjennomført av Norconsult basert på statistikk over brannårsaker gitt i dsb.no, fareidentifisering gitt i kap. 4.2 og tilbakemelding fra oppdragsgiver. 3.2 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko. De risikoreduserende tiltakene vil sammen føre til at risiko for at en brann hindrer rømning fra vakttårnet blir mindre. Flere av disse er enkle organisatoriske tiltak som må utføres og overholdes av bruker Side 10 av 23
11 4 Risikoanalyse 4.1 BESKRIVELSE Risikoanalysen utføres som en kvalitativ analyse. Risikoreduserende tiltak legges frem for å forebygge en eventuell brann i eller i området rundt vakttårnet. Under vurderingen er det lagt vekt på tiltak for å bedre personsikkerheten, da den manglende rømningsveien kan gi kritiske konsekvenser ved en brann i kontrolltårnet eller i bunnen av vakttårnet. 4.2 FAREIDENTIFISERING Følgende scenario er vurdert som representative for analyseobjektet i forhold til manglende rømningsvei: - Brann i kontrollrommet - Brann ved eller under vakttårnet. 4.3 ANALYSE Det finnes flere risikoreduserende tiltak som kan gjennomføres ved og i området rundt vakttårnet. Byggets utforming er slik at det ikke er hensiktsmessig å etablere en ekstra rømningsvei i tillegg til trappen i nord. Det vil være vanskelig å få disse to rømningsveiene til å være uavhengig fra hverandre. Derfor må risikoen for dette avviket vurderes og kompenserende tiltak utover dette vurderes iverksatt Årsaksanalyse De fleste avdekte hendelsene omfatter området rundt vakttårnet på bakkeplanet, da dette er mest kritisk. Det vises til vedlegg 1 i denne rapporten for vurdering av de ulike hendelsene. De mest kritiske punktene, hvor tiltak er vurdert nødvendig, er listet opp og vurdert i denne rapporten. Brann i toppen av vakttårnet: Brann som følge av feil i det elektriske anlegget Feil bruk av det elektriske anlegget Lynnedslag Bruk av åpen ild Side 11 av 23
12 Brann i bunnen av vakttårn: Påsatt brann Brann som følge av røyking Bar ild- ved bålbrenning/bruk av utstyr med varmekilde Bilbrann Skogbrann Brann i tilstøtende bygg (garasjen) Konsekvensanalyse Det vurderes at konsekvensen ved en brann i området på bakkenivå i og omkring vakttårnet har en større konsekvens enn en eventuell brann i kontrollrommet. Dette begrunnes med at vakttårnet er lite og oversiktlig slik at en brann her vil tidlig kunne observeres med tilhørende rask evakuering eller slokking. Ved opphold på utkikspostene vil også brukerne tidlig varsles om en eventuell brann via brannalarmanlegget. Ved brann under eller ved tårnet vil man kunne få branner som hindrer/sperrer evakueringen. Se vedlegg 1 for vurdering av konsekvens for hver uønsket hendelse Side 12 av 23
13 5 Risikoevaluering 5.1 RISIKOREDUSERENDE TILTAK De identifiserte risikoreduserende tiltak er oppsummert i listen under. For at man skal oppnå et tilfredsstillende sikkerhetsnivå ift rømningssikkerhet må disse gjennomføres. 1) Uavhengig kontroll av det elektriske anlegget En kontroll av det elektriske anlegget for å hindre/minske sannsynligheten for en brann som følge av feil under utførelsen. Termografering og full test av anlegget før vakttårnet tas i bruk. En årlig etterkontroll etableres. 2) Lynvernanlegg Et lynvernanlegg etableres for å hindre brann som følge av lynnedslag. 3) Ildforbud i området. Det er spesielt viktig at et ildforbud opprettes og opplyses om for området i og i nærheten av vakttårnet. Et forbud mot bruk av åpen ild, levende lys og røyking etableres. Ved eventuelt varmearbeid skal ikke vakttårnet være i normal drift, risikoen ved slikt arbeid må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 4) Terreng rundt og under tårn i 3 meters avstand til vakttårnet utføres i ubrennbare materialer. Landskapet etableres slik at det er grus i en radius på 3 meter fra vakttårnet. Ikke noe brennbart innenfor denne avstanden til vakttårnet. Det er akseptert med plen 3 meter fra vakttårnet, dette med forutsetning om at gresset innenfor en 8 meters radius klippes jevnlig. 5) Røyking kun tillatt på merkede områder. Område tilrettelagt for røyking opprettes. Et røykeforbud i toppen og rundt vakttårnet må sees at overholdes av bruker, og et gitt område for røyking etableres med riktig avfallshåndtering. 6) Avfallshåndtering for området System for avfallshåndtering opprettes, slik at avfall/søppel ikke kastes i området rundt vakttårnet. Eventuell avfall kan starte en brann i annet brennbart materiale Side 13 av 23
14 7) Ikke tillatt med lagring av brennbart materiale under/ nær vakttårnet Det opprettes forbud mot lagring av alt brennbart materiale innenfor en 8 meters sone fra vakttårnet. Lagring skal skje på gitte områder. 8) Sperring rundt vakttårnet for biler Sperring ved vakttårnet slik at biler ikke kan kjøre inn på området, dette også i en avstand på 8 meter. Brøyting skal foregå manuelt innenfor denne avstanden til vakttårnet. Det aksepteres at veien sperres med en låst bom slik at det er kjørbar atkomst ved tømming av septiktank. Om bommen er åpen og det kjøres på området skal ikke vakttårnet være i bruk. 9) Brannvifte/håndslukker En brannvifte i tilfelle skogbrann. Denne kan brukes av personell i området om en skogbrann oppdages. En håndslukker er prosjektert installert i kontrollrommet i tilfelle brann. 10) Oversiktlighet Vakttårnet har god oversikt over området, så en brann vil tidlig kunne oppdages, evakuering eller evt. Slokkearbeid kan tidlig settes i gang. 11) Deteksjon Etter ønske fra oppdragsgiver etableres bygget med deteksjon, dette vil gi en tidlig varsling til også eventuelle personer som oppholder seg på utkiksposten. Installasjon av et varmesøkende kamera under vakttårnet, dette vil tidlig kun oppdage en brann i området på bunnen av vakttårnet. På begge utkikspostene (plan 4 og 6) etableres det alarmklokke slik at ved opphold her kan brukerne tidlig varsles om en eventuell brann i kontrollrommet eller på bakkenivået. 12) Skjerming av fluktvei Vegg mellom kontrollrommet og trappen utføres med en minimum brannmotstand EI 30 [B 30] Side 14 av 23
15 6 Sårbarhet Det forutsettes at tiltakene gjennomføres og at de gitte reglene overholdes i bruksfasen. Her er det en sårbarhet til systemet i forhold til opplysninger. Det er viktig at brukerne av bygget er kjent med hvilke regler som er gitt i området. Her er det viktig at brukerne forstår hvorfor de forskjellige tiltakene er satt, slik at lettvinte løsninger for eksempel ved kjøring til vakttårn ikke vil forekomme. Statistisk sett er årsaken til de fleste branner i Norge feil med det elektriske anlegget eller feil bruk av det elektriske anlegget. Derfor vil systemet være sårbart i forhold til disse hendelsene, om ikke tiltakene gjennomføres. Om tiltakene gjennomføres vil derimot sårbarheten være minimal. Feil bruk av det elektriske anlegget kan man imidlertid aldri gardere seg helt mot, men da det er deteksjon vil en brann med stor sannsynlighet bli oppdaget tidlig. Da det i tillegg er begrenset med brannenergi kontrollrommet vil en eventuell brann heller ikke kunne utvikle seg til en stor brann som hindrer rømning. Vakttårnet vil mest sannsynlig være det høyeste punktet i området, og derfor være mer utsatt for lynnedslag. Så lenge vakttårnet utstyres med lynvernleder, som er et mekanisk anlegg, er dette lite sårbart for feil. Årsakene: bruk av åpen ild, påsatt brann, brann som følge av røyking og bar ild er alle angitt ift. forbud, men det vil alltid kunne være personer som bryter forbudet. Sårbarheten knyttet til eventuelle brudd ift. dette vurderes imidlertid å være liten da området rundt tårnet skal være fritt for brannenergi, slik at en brann vil ikke kunne utvikle seg. I tillegg er dette inne på et avstengt militært område. Det må nevnes at en ekstra sikkerhet i forhold til disse punktene er at repos vil være avstengt med gitter og låst dør. Den største risikoen knyttet til en storbrann under tårnet med høyst sårbarhet er bilbrann. Da det skal tilrettelegges med kjørbaradkomst bort til tårnet vil det alltid være en risiko for at noen kjører inntil, selv om dette er forbudt og veien skal være avstengt med bom. Forbudet kan brytes, det kan glemmes å låse/stenge porten. Dette er knyttet til menneskelig svikt og kan aldri elimineres. Da dette er et militært område med stort fokus på regler og lydighet, det er et vakttårn med kontrollfunksjon samt at området er utført i ubrennbare materialer og et varmesøkende kamera vil restrisikoen være så liten og fordelt på mange tiltak at sårbarheten vurderes tilfredsstillende. En skogbrann kan være vanskelig å unngå, da det er mange faktorer som kan føre til en brann når terrenget er tørt. Sårbarheten knyttet til at brannen skal kunne utvikle seg slik at den hindrer evakuering fra tårnet er liten da dette er et vakttårn, samt at det vil kreve konsekvent mislighold ift. krav dersom man skal få kritiske forhold rundt tårnet ift. skogbrann. Sårbarheten vurderes derfor som liten. For brann i tilstøtende bygg er garasjen prosjektert at skal oppføres utenfor 8 meter, dette er fast konstruksjon så her vil sårbarheten være liten Side 15 av 23
16 De risikoreduserende tiltakene som er gitt vil minske faren for brann ved fjerning av to av de tre nødvendige kildene for å kunne starte en brann (brennbart materiale og varmekilde). Om det ikke er noe brennbart i nærheten av vakttårnet, vil det være en ekstra sikkerhet i forhold til om kravet for eksempel forbud mot røyking ikke overholdes. Så i forhold til sårbarheten til systemet, må to uavhengige hendelser oppstå samtidig for at brudd på tiltakene skal utgjøre en trussel i forhold til brann Side 16 av 23
17 7 Konklusjon Her vil det kun være en tilgjengelig rømningsvei fra kontrollrommet i vakttårnet, og etablering av en ekstra rømningsvei vil ikke være hensiktsmessig. Bygget vil derfor ikke tilfredsstille kravene gitt i teknisk forskrift. Dette er imidlertid et militært vakttårn med ett kontrollrom, og de som oppholder seg i vakttårnet vil ha god oversikt over området. De som oppholder seg i kontrollrommet kan derfor tidlig oppdage en eventuell brann og dermed starte evakuering eller slokkearbeid. Om man oppholder seg på utkiksposten på taket vil man tidlig varsles da dette området også utstyres med alarmklokke, her vil også fluktveien forbi kontrollrommet være skjermet. I den gjennomførte risikovurderingen er tiltak avdekket som er nødvendige for at sikkerheten skal være tilfredsstillende, i forhold til at det bare er en trapp. Tiltakene gitt over, vil ha innvirkning på sannsynligheten for at en brann oppstår i kontrollrommet eller bunnen av vakttårnet. Tiltak som påvirker konsekvensen ved en eventuell brann i bunnen av vakttårnet er vanskelig da det uansett bare er en rømningsvei. Derfor vil de fleste tiltakene ha størst innvirkning på sannsynligheten for at brann skal starte i forhold til konsekvensen av en eventuell brann. Ved etablering av de 12 tiltakene gitt i kapittel 5, på forrige side, kan risikoen knyttet til at det kun er en tilrettelagt rømningsvei fra kontrollrommet, vurderes som akseptabel. Personsikkerheten vurderes dermed som tilfredsstillende Side 17 av 23
18 8 Vedlegg 1- Risikobilde Årsak til hendelse Brann som følge av feil i det elektriske anlegget S K Risiko Kommentar: årsak til hendelse Brann på grunn av feil med det elektriske anlegg er en av de mest vanlige brannårsakene i Norge. Dette kan forekomme ved feil ved etablering av anlegget eller at anlegget er utdatert og/eller det overbelastes. Vurdering sannsynlighet/konsekvens Det elektriske anlegget i tårnet vil være etter dagens standard da dette oppføres i Dette er et enkelt oversiktlig bygg med begrenset installasjoner. Ved en eventuell brann i det elektriske anlegget vil tidlig detekteres, evt av brukere eller brannalarmanlegget. Ved eventuelt personopphold på taket vil disse tidlig kunne varsles via brannalarmanlegget. Her vil brukerne ikke selv kunne observere enn evt. Brann inne på kontrollrommet. Her vil også fluktveien fra utkiksposten på taket skjermes, og dermed er en brann i kontrollrommet ikke så kritisk ift. rømning fra utkiksposten. Tiltak S K Risiko - Uavhengig kontroll av det elektriske anlegget før vakttårnet tas i bruk. Termografering av anlegget før overtakelse og årlig etterkontroll. Brannalarmanlegg kat. 2. Skjerming av trapp Side 18 av 23
19 Årsak til hendelse Feil bruk av det elektriske anlegget' S K Risiko Lynnedslag Kommentar: årsak til hendelse Feil bruk av et elektrisk anlegg kan føre til brann. Eksempler på feil bruk kan være ved tørrkoking, tildekking av varme/ elektriske artikler og dårlig vedlikehold. Statistisk sett er brann som forekommer etter lynnedslag veldig varierende fra år til år. De siste årene har brann som følge av lynnedslag minket betraktelig. Da vakttårnet vil være det høyeste punktet i området vil imidlertid sannsynlighet for nedslag være stor. Vurdering sannsynlighet/konsekvens Feil bruk av elektrisk anlegg er sammen med feil i elanlegget en av de vanligste brannårsakene statistisk sett. Da dette er et enkelt og oversiktlig bygg med kun ett rom vil eventuelt branntilløp avdekkes tidlig og tiltak kan raskt igangsettes. Enten i form av slukking eller rømning, før det blir kritiske forhold. Ved eventuelt personopphold på taket vil disse tidlig kunne varsles via brannalarmanlegget. Her vil brukerne ikke selv kunne observere enn evt. Brann inne på kontrollrommet. Her vil også fluktveien fra utkiksposten på taket skjermes, og dermed er en brann i kontrollrommet ikke så kritisk ift. rømning fra utkiksposten. Lynet kan slå ned i det elektriske anlegget og starte en brann. Dette er en brannårsak som fra statistisk vurdering er veldig varierende. Tiltak S K Risiko God oversiktlighet i kontrollrommet, ingen intern oppdeling (ett åpent rom). Brannalarmanlegg kategori 2. Skjerming av trapp. Installasjon av lynvernanlegg, med lynfanger og nedfanger Side 19 av 23
20 Årsak til hendelse S K Risiko Bruk av åpen ild Kommentar: årsak til hendelse Brann på grunn av bar ild kan være på grunn av røyking/levende lys/fyrstikker/varmearbeid og annet som antenner brennbare materialer i tårnet Vurdering sannsynlighet/konsekvens Bruk av åpen ild, lys og røyking vil ikke være tillatt. Evt. varmearbeider vil være ifm. vedlikehold, og brannsikkerheten må ivaretas spesielt ved behov. Ved slikt arbeid vil det ikke forekomme normal bruk av tårnet. Da dette er et vakttårn for militær bruk er risiko for overtredelser liten. Bruk og krav vil i stor grad bli etterfulgt og ivaretatt på en god og sikker måte. Tiltak S K Risiko Forbud mot bruk av åpen ild, levende lys og røyking. Varmearbeider foregår når det ikke er normal drift. Risiko ved slikt arbeid må vurderes spesielt i hvert enkelt tilfelle Påsatt brann Påsatt brann bør ikke avskrives som en brannårsak ved vurdering av mulige hendelser. Sannsynligheten for en slik hendelse er liten da tårnet er på et lukket, militært øvingsområde. I tillegg er det god oversikt fra tårnet ift. omkringliggende virksomhet. Dersom det imidlertid er tilgang til, eller mulighet til enkelte å etablere brann vil sannsynligheten øke. Unngå brennbare materialer under tårn. Kun en åpen bærekonstruksjon, ikke tillatt med lagring under eller ved tårn. God oversiktlighet fra både kontrollrom og utkikspost over kontrollrommet Side 20 av 23
21 Årsak til hendelse Brann som følge av røyking Bar ild - ved bålbrenning/ bruk av utstyr med varmekilde S K Risiko Kommentar: årsak til hendelse Røyk- og tobakkstumper kan være en tennkilde i tørt område eller ved tilgang til brennbart materiale. Annen bar ild kan i uteområdet/nedenfor vakttårnet være bål, primus og annet. Vurdering sannsynlighet/konsekvens Brann som følge av røyking er gitt en middels sannsynlighet, da flere røyker og ikke tenker på at avfallet fra dette kan være en tennkilde. Bar ild kan være aktuelt under øvelser ved for eksempel oppvarming og ved laging av mat/kaffe. Tiltak S K Risiko Fjerne alt av brennbare materialer under tårn. Kun en åpen bærekonstruksjon, ikke tillatt med lagring under eller ved tårn. Forbud mot røyking i nærheten av tårnet. Egnet avfallshåndtering for røykstumper i nærheten. Ubrennbart område i en avstand på 3 meter fra vakttårnet Fjerne alt av brennbare materialer under tårn. Kun en åpen bærekonstruksjon, ikke tillatt med lagring under eller ved tårn. Forbud mot bruk av åpen ild under tårn og i nærheten av tårnet Bilbrann Diesel og bensin er væsker som er lett antennelige, bensin har en spesielt lav flammetemperatur. En bil kan også frakte mye brennbart materiale. Det er over 10 meter til parkeringsplassen fra vakttårnet, men det er likevel kjørbar atkomst til tårnet og dette medfører en risiko. Forbud mot parkering. Sperring av område for kjøring bort til tårnet. For å redusere risiko ytterligere må området avsperres helt for bil samt at det monteres varmedetekterende kamera under tårnet Side 21 av 23
22 Årsak til hendelse S K Risiko Skogbrann Kommentar: årsak til hendelse Skogbrann kan forekomme, da dette er et øvingsområde for militæret med bruk av skarp ammunisjon vil risiko for en slik brann øke. Vurdering sannsynlighet/konsekvens I og med at dette er et vakttårn med kun våkne personer som skal overvåke det som foregår på øvingsområdet vil en skogbrann oppdages tidlig. Evakuering kan derfor starte lenge før kritiske forhold oppstår i de fleste tilfeller. Dersom an slik brann oppstår like under eller ved tårnet er konsekvensen større. Tiltak S K Risiko Fjerne alt av brennbare materialer undre tårn. Kun en åpen bærekonstruksjon, ikke tillatt med lagring under eller ved tårn. God oversiktlighet. Brannvifte installert i bunnen av vakttårn Brann i tilstøtende bygg En brann oppstår i nærliggende bygg med påfølgende spredning Dersom det etableres bygg inntil vakttårnet vil en brann i disse kunne medføre kritiske forhold for de som skal rømme fra vakttårnet og evt. spredning. Ingen bygg etableres nærmere enn 8 m fra tårnet. Fjerne alt av brennbare materialer undre tårn. Kun en åpen bærekonstruksjon, ikke tillatt med lagring under eller ved tårn Side 22 av 23
23 8.1 BESKRIVELSE RISIKOBILDE Sannsynlighet: Konsekvens 1 Svært liten 1 Svært liten 2 Liten 2 Liten 3 Middels 3 Moderat 4 Stor 4 Alvorlig Svært 5 Svært stor 5 alvorlig Risiko 01 til 04 Ingen eller liten risiko: akseptabel risiko 05 til 09 Middels risiko: Risikoreduserende tiltak må vurderes 10 til 25 Uakseptabel risiko: risikoreduserende tiltak må iverksettes Side 23 av 23
Brannsikkerhet. Sunnaas Sykehus - Nytt tverrbygg. Brannsikring i byggeperioden Oppdragsnr.:
Brannsikkerhet Sunnaas Sykehus - Nytt tverrbygg Brannsikring i byggeperioden 2013-02-28 Oppdragsnr.: 5012493 Brannsikkerhet Sunnaas Sykehus - Nytt tverrbygg Oppdragsnr.: 5012493 Dokument nr.: NOed002 Revisjon:F01
Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3
Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.
Overordnet brannstrategi
Postadresse: Tomterveien 60 1408 Kråkstad Telefon: 64863104 Telefax: 64863398 Mobil: 90589705 E- Post: [email protected] Dato: 2013-09- 10 Prosjekt navn: Gropa Oppdragsgiver: Frogn kommune, eiendomsavdelingen
TEK 10 - Brannsikkerhet
TEK 10 - Brannsikkerhet Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.
SJEKKLISTE - FRAVIKSANALYSE
Michelets vei 24-30 Oppdragsgiver Saksbehandler Internkontroll Godkjent Praktbygg AS Ivan Pirojkov Ingeniør Brann & Risiko Mobil +47 975 29 781 [email protected] Terese Berge Ingeniør Brann &
Brannsikkerhet. Sunnaas Sykehus - Nytt tverrbygg. Brannsikkerhet ved riving av bygg A/B Oppdragsnr.:
Brannsikkerhet Sunnaas Sykehus - Nytt tverrbygg Brannsikkerhet ved riving av bygg A/B 2013-02-28 003 F01 2013-02-28 For anskaffelse ED GBJ WIUM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette
N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)
PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom
Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat
Til: Fra: Jørund Houg Terje Hansen Dato 2017-06-20 Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat Beskrivelse Norconsult AS er engasjert av Jørund Houg for å utrede branntekniske krav i forbindelse med ominnredning
Det er DEG det kommer an på!
Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens
RISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER
BRANNSIKKERHET I LEK- OG AKTIVITETSSENTER Karolina Storesund DiBK Fagdag 13. desember 2018 Research Institutes of Sweden RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim 1 Bakgrunn usikkerhet om
RISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei
4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom
1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.
2/9 1 INNLEDNING Dette dokumentet inngår i brannkonseptet for boligprosjektet Havblikk. Dokumentet er verifikasjon av at brannsikkerheten er forskriftsmessig når prosjektet gjennomføres i samsvar med forutsetninger,
Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei
11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde
Risikovurdering av elektriske anlegg
Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse
Tiltak bør derfor planlegges utfra at brannspredning skal håndteres iht TEK ledd.
SIDE 2/5 Risiko for brannspredning i slike områder er stor. Dette som følge av at de fleste byggene er oppført i tre og at det ofte er mangelfulle brannskiller mellom byggene. Det vil være utfordrende
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017 TROND S. ANDERSEN, 25. april 2017 Tema Byggverkets forutsetninger Basissikkerhet byggverk God dokumentasjon er lønnsomt Videreføring
4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei
4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til
O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81
Prosjektnummer 1350009600 Dato 2017-04-06 O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81 U l van E i en dom AS Overordnet brannstrategi Oppdragsnr.:1350009600 Oppdragsgiver: Oppdragsleder
Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten
Rapport utarbeidet av Brannteknisk notat Beregning av rømningssikkerheten Restaurant Tuk Tuk Claude Monets allé 25, 1338 Sandvika 1 Generelle opplysninger Adresse Claude Monets Allé 25, 1338 Sandvika Bruksområde
Bedre brannsikkerhet
Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk
FBA - Brannsikkerhet i bygninger
FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner
Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold
Innhold 1. Innledning... 3 2. Regelverk... 3 2.1 Identifisering av tiltaket...3 2.2 Ansvarsoppgave...3 2.3 Gjeldende regelverk...3 3. Dokumentasjonsform... 3 3.1 Fravik...3 3.2 Kvalitetssikring...3 4.
Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)
Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2015-03-09 revidert 2015.04.14 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)
RISIKOANALYSE I FORBINDELSE MED SALG AV FYRVERKERI FOR KVINNHERAD BYGG AS SEIMSVEGEN SEIMSFOSS
RISIKOANALYSE I FORBINDELSE MED SALG AV FYRVERKERI FOR KVINNHERAD BYGG AS SEIMSVEGEN 140 5472 SEIMSFOSS Dato: 07.08.2017 Ansvarlig søker: Jorunn Bakke Leikvoll Denne risikoanalysen er en del av Kvinnherad
2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg
2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning
Evje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg
Evje Flerbrukshall - Nybygg Byggested/adresse: Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Oppdrags nummer: 1414 Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes Kommune Flerbrukshall Evje Rapport dato: Ytelsesbeskrivelse
Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.
Innhold 1. Innledning, oppsummering... 3 1.1 Identifisering av tiltaket... 3 1.2 Ansvarsoppgave i henhold til Saksforskriften (SAK 10)... 3 1.3 Gjeldende regelverk... 3 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver...
RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )
RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer
11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle
Detaljprosjektering av et
Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer
Velkommen til. brannvernopplæring. SASIRO Samfunnsikkerhetssenteret i Rogaland
Velkommen til brannvernopplæring SASIRO Samfunnsikkerhetssenteret i Rogaland Mål for dagen Litt om brann fakta. Tiltak for å redde liv. Kjenne til grunnleggende brannteori. Ha kjennskap til ulike brannårsaker.
Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).
Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med
Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll
Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien
Tilsynets rolle Formålet med tilsyn er
Tilsynets rolle Kommunen har plikt til å føre tilsyn med at tiltaket gjennomføres i samsvar m lov/tillatelse ( 10-1, 25-1) Kommunen skal forfølge overtredelser ( 32-1) Formålet med tilsyn er: Å forvisse
Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde
Øster Hus Tomter AS Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde ROS-analyse Plan 0525 2013-04-22 Oppdragsnr.: 5122693 1 2013-04-22 For gjennomgang hos myndigheter CeGGj LaNie CeGGj Rev. Dato: Beskrivelse
Ny forskrift om brannforebygging
Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser
Risikoanalyse Snarøya Skole
Risikoanalyse Snarøya Skole 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Det planlegges rehabiliterende arbeider på Snarøya skole. Tiltaket omfatter i hovedsak fasaderehabilitering av noen fasader, maling av vinduer, ny
Brannteknisk prosjektering og rådgivning
Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende
7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap
7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og
Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune
Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse
VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT
Oppdragsgiver Stavanger Eiendom AS Rapporttype Brannkonsept 2012-11-26 VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT BRANNKONSEPT 2 (13) VAKTMESTERBOLIG NYLUND SKOLE BRANNKONSEPT Oppdragsnr.: 3120195 Oppdragsnavn:
Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ
Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS
Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?
Falbes gate 18, 0170 Oslo Dalsbergstien 22, 0170 Oslo. Nye takterrasser og mezzanin/mellometasje. Brannteknisk notat. Innholdsfortegnelse
Rapport utarbeidet av Brannteknisk notat Falbes gate 18, 0170 Oslo Dalsbergstien 22, 0170 Oslo Nye takterrasser og mezzanin/mellometasje Innholdsfortegnelse Venator AS Sinsenveien 53B 0585 Oslo Telefon
Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner
Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC
Risikoanalyse Brann Noen aspekter
Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på
Brannsikkerhet i bygninger
Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og
HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER?
HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER? PÅSATTE BRANNER ER EN TRUSSEL MOT KIRKEBYGGENE FOREBYGGING AV PÅSATT BRANN Om lag 40 % av kirkebrannene i Norge er påsatt. Utfordringene rundt
Bedre brannsikkerhet
Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften
TEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet
TEK 10 kapittel 11 11-2 Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet TEK 10 11 Sikkerhet ved brann Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. 2-1. Der ytelser ikke er gitt i forskriften
BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu
BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE Selbu sykehjem Selbu Teknisk rapport 12.03.2015 Brannteknisk Ytelsesbeskrivelse Oppdragsnavn: Selbu Sykehjem Oppdragsgiver: Selbu Kommune Oppdragsnr: 15.002 Oppdragstittel:
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1. Formål Forskriften skal bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. 2. Virkeområde
Trondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av
Trondheim eiendom Eberg skole paviljong Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Side 3 av 6 1. Generell informasjon Paviljongen, som opprinnelig
Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer
Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer FOR-1999-12-16 nr 1471 Opphevet Tittel: Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) den 16. desember
11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store
Følgebrev reaksjonsdokument
Glåmdal brannvesen IKS Gjemselund stadion Kongsvinger Kommunale eiendomsenhet v/ Tommy Hagen 2226 Kongsvinger Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 04.05.2017 2017\15 Per Harald Bekken 2017\22 Følgebrev reaksjonsdokument
NOTAT - BRANNSIKKERHET
Selsbakkvegen 55 - Trondheim kommune Notat omhandler: Selsbakkvegen 55 prinsipielle avklaringer vedrørende rømning ved brann Oppdragsgiver Trondheim kommune v/ Saksbehandler Gunn Hofstad Ing Brann & Risiko
Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet
Kap. VII Personlig og materiell sikkerhet 7 1 Personlig og materiell sikkerhet Byggverk skal utformes, utføres og utstyres slik at de ikke utgjør fare for personer og slik at de ikke ved sammenbrudd eller
Bruk av risikoanalyser i KRIK
Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under
11-13. Utgang fra branncelle
11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to
Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker
Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning
Detaljert Risikorapport ID 360
ID 360 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 08.11.2016 Opprettet av Ole Tommy Ødegård Vurdering startet 08.11.2016 Ansvarlig Ole Tommy Ødegård Tiltak besluttet 08.11.2016 Avsluttet 08.11.2016 Arbeid
Utgang fra branncelle
11-13. Utgang fra branncelle Publisert dato 09.09.2013 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG 28 TROND S ANDERSEN, april 28 2 Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til
Ren glede TEMA: RISIKO
Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige
Brannvern. Grunnleggende branninformasjon til studenter og nytilsatte ved NTNU. Teknisk informasjon Branninstruks Brannalarmanlegget
Brannvern Grunnleggende branninformasjon til studenter og nytilsatte ved NTNU Teknisk informasjon Branninstruks Brannalarmanlegget Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte
Agder Renovasjon IKS. Brannteknisk notat. Utgave: B-01 Dato:
Brannteknisk notat Utgave: B-01 Dato: 2016-06-22 Brannteknisk notat 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Brannteknisk notat Utgave/dato: B-01 / 2016-06-22 Lagringsnavn: Brannteknisk notat.docx
Forskrift om brannforebygging
Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledende bestemmelser 2 1. Formål 2 2. Virkeområde 2 3. Generelle krav til aktsomhet 2 Kapittel 2. Forebyggende plikter for eieren av byggverk 2 4. Kunnskap og informasjon
Byggteknisk forskrift (TEK17)
Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 11-4 II Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon 11-4. Bæreevne og stabilitet (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres
Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til
12 Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som bruker byggverk
Vedlegg 2 Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [...] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vem mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig
Ny forskrift om brannforebygging
Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging
Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging
Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Publisert dato 24.01.2014 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer
Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus
Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger
RETNINGSLINJER ARRANGEMENT VEILEDER FOR TROMSØ KOMMUNE. Et hjelpemiddel for gjennomføring av meldepliktige arrangement i Tromsø kommune KHF
RETNINGSLINJER ARRANGEMENT VEILEDER FOR TROMSØ KOMMUNE Et hjelpemiddel for gjennomføring av meldepliktige arrangement i Tromsø kommune 2018-08-20 KHF RETNINGSLINJER ARRANGEMENT VEILEDER FOR TROMSØ KOMMUNE
Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på
Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse
Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler
Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om
11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann
11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres
BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE
BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig
Kap. 38 - Garasje og bilverksted
Kap. 38 - Garasje og bilverksted :1 Definisjoner Garasje rom for kjøretøy som drives av forbrenningsmotor, f.eks. motorvogn, traktor, arbeidsmaskin o.l. Åpen garasje garasje med yttervegger i så begrenset
EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013
EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om
på brannseksjoner presentasjonen
Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav
Brannsikkerhet evalueringer og erfaringer KLP TROND S. ANDERSEN
Brannsikkerhet evalueringer og erfaringer KLP 11.04.2018 TROND S. ANDERSEN Tema Praktiske eksempler Brannevalueringer Feil i prosjektering og utførelse Evaluering av brannen i BASA-Huset Oppdrag utført
PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014
Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko
VAREMESENTRAL FINNSNES FJERNVARME BRANNSTRATEGI. Ansvarlig prosjekterende: Leiknes AS Utarbeidet av Atle Solberg. Dato:
VAREMESENTRAL FINNSNES FJERNVARME BRANNSTRATEGI Tiltakshaver: FINNSNES FJERNVARME AS Ansvarlig prosjekterende: Leiknes AS Utarbeidet av Atle Solberg Side 1 av 9 Generelle krav til sikkerhet ved brann 1.
Detaljert Risikorapport ID 359
ID 359 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 08.11.2016 Opprettet av Vurdering startet 08.11.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 08.11.2016 Avsluttet 08.11.2016 Varme arbeider Gyldig i perioden: 11/8/2016-11/8/2019
Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie
Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan
NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT
NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT Oppdragsnummer: 1350013400 Kunde: Nes kommune i Buskerud Notat nummer: F-NOT-01 Til: Marius Franck (Rambøll) Roar Grøtjorden (Nes kommune) Fra: Jan Christian Lohne
For Grønstad & Tveito AS
BRANNTEKNISK STATUSRAPPORT SAMMENDRAG Fromreide omsorgsboliger består av to rekkehus i to etasjer, rekke 1 har fellesarealer i underetasje og leiligheter i 1. etasje. Rekke 2 har leiligheter i begge etasjer.
R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger
R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges
UQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi
I. ä russ».stmuxiiixicj.iii l UQDESZULE I RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_ #* "" "'" vollarkno Prosjektnr: Prosjekt: Tiltakshaver 2013-030 Kvithyllindustribygg JohanWemundstad,AromaHoldingAS Oppdragsgiver: Brannsikkerhetsstrategi
Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring. Even Tumyr
Fagdag gjenvinning 2.12.2015 Tryg Forsikring Pål Even Hansen 9 år i Tryg 21 år i Siemens Trygs representant i FG Brann Elektroingeniør Even Tumyr 20 år i Tryg 5 år i Hydro Aluminium Ingeniør Arbeidsoppgaver:
Forskrift om brannforebygging - Krav
Forskrift om brannforebygging - Krav Denne forskriften gjelder i alle etablerte bygg. Brannvesenet bruker denne forskriften ved branntilsyn, i tillegg bruker de internkontrollforskriften ved avvik på f.eks
BRANNSIKRING AV BYGNINGER
BRANNSIKRING AV BYGNINGER LIV-KARIN SKJELBRED, FIRESAFE Brannårsaker/statistikk Eier-/Brukers ansvar gitt i Forskrift om brannforebygging Brannstatistikk 2017 I 2017 omkom 25 personer i brann (14 menn
