Styringsdokument 2012 for Helse Møre og Romsdal HF

Transkript

1 Styringsdokument 2012 for Helse Møre og Romsdal HF

2 Innhald 1. Overordna føringar Nye lover og forskrifter Nasjonale og regionale strategiar og handlingsplanar Tildeling av midlar Aktivitet Særskilde satsingsområde Ventetider Kvalitetsforbetring Pasientsikkerheit Tilgjenge, brukarvennlegheit og brukarmedverknad Samhandlingsreforma Kreftbehandling Behandling av hjerneslag Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling17 7. Andre område Psykisk helsevern Habilitering og rehabilitering Behandling av kronisk utmattingssyndrom/myalgisk encefalopati Barn og nyfødde som treng intensivbehandling Kjeveleddsdysfunksjon Beredskap og smittevern Førebygging Opplæring av pasientar og pårørande Prehospitale tenester - luftambulanse Behandling av sjukleg overvekt Utdanning av helsepersonell Forsking og innovasjon Forsking Innovasjon Forholdet til Helsedirektoratet Oppfølging og rapportering...23

3 1. Overordna føringar Gjennom styringsdokumentet stiller Helse Midt-Norge RHF (HMN) til disposisjon dei midlane som er løyvd til Helse Møre og Romsdal HF for Helse Møre og Romsdal HF skal utføre pålagde oppgåver og gjennomføre styringskrava innanfor dei rammene og måla som er gitt, og dei ressursane som blir stilte til rådvelde i dokumentet. Vidare skal oppgåvene utførast i tråd med våre grunnleggande verdiar: Tryggleik, respekt og kvalitet og i samsvar med nasjonale prioriteringar. Helse Midt-Norge skal ha rett kompetanse på rett stad til rett tid. Dette krev både synlege og ansvarlege leiarar og godt medarbeidarskap. HMN er gitt eit samla ansvar for at befolkninga i regionen får tilgang til spesialisthelsetenester slik det er fastsett i lover og forskrifter. Helse Møre og Romsdal HF skal levere spesialiserte helsetenester til befolkninga i tråd med rammer og krav som blir stilt i lover og forskrifter av myndigheitsorgan og Helse Midt-Norge RHF. Helse Møre og Romsdal HF skal sørgje for at forsking, utdanning og opplæring av pasientar og pårørande blir gjennomført på ein god måte, og at desse oppgåvene gir grunnlag for ei god og forsvarleg pasientbehandling. Vidare skal ein sikre tilstrekkeleg kompetanse i alle delar av spesialisthelsetenesta. Det skal leggjast vekt på likeverdige helsetenester og arbeid for å redusere sosiale helseforskjellar i aktuelle befolkningsgrupper, mellom anna innvandrargrupper. Pasientar og brukarar må kunne vere trygge på at tenestene er tilgjengelege, og at dei blir møtte med omsorg og respekt. Samiske pasientars rett og behov for tilrettelagde tenester må etterspørjast og synleggjerast frå planleggingsfasen, gjennom utgreiingsfasen, og når avgjerder blir tekne. Særleg bør ein leggje vekt på å utvikle habiliterings- og rehabiliteringstilbod med utgangspunkt i samisk språk og kultur. Lover, forskrifter og andre myndigheitsvedtak utgjer rammene for helsetenesta. Helse Møre og Romsdal HF skal ha dokumenterte system som sikrar at aktiviteten blir planlagd, organisert og utført i samsvar med fastsette krav i lovgivinga. For å sikre ein kontinuerleg kvalitetsbetring i Helse Møre og Romsdal HF, skal det etablerast ei systematisk oppfølging av avviksmeldingar og funn frå tilsynsmyndigheiter og internrevisjonar som sikrar at heile organisasjonen lærer kollektivt av feil og systemsvikt. Det er ein føresetnad at Helse Møre og Romsdal HF i 2012 leverer eit økonomisk resultat som vist i kapittel 4 og aktivitetsforventning som angitt i kapittel 5 i dette dokumentet. Midlane tildelt i styringsdokumentet er føreset å sette Helse Møre og Romsdal HF i stand til å realisere dette oppdraget. Helse Møre og Romsdal HF må innanfor sine økonomiske rammer sørgje for at verksemda blir innretta slik at kvalitet og pasientsikkerheit blir betre. Spesielt blir det forventa at måla blir nådd i forhold til dei kvalitetsindikatorane som er målsett. Vidare føreset ein at ressursar blir vridd til å møte dei store og voksande pasientgrupper. Som eit ledd i dette, føreset ein at det blir retta særskilt oppmerksemd mot muligheita for ytterlegare omlegging frå behandling ved innlegging til behandling gjennom dagtilbod og poliklinikk. Dette inneber omstilling av verksemda.

4 Omstilling skal skje innanfor ramma av Strategi 2020, som inneber at utvikling av gode, kunnskapsbaserte og ressurseffektive pasientforløp skal ligge til grunn for dei endringar som blir gjort i tenestetilbodet. Betre samarbeid og arbeidsdeling både mellom sjukehus og mellom helseføretak og kommunar skal bidra til meir heilskapelege pasientforløp. Arbeidet med implementering av føretaksgruppa sin kvalitetsstrategi Litt betre i dag enn i går skal starte. Vidare føreset Strategi 2020 at omstilling frå behandling ved innleggingar til behandling ved dagtilbod, poliklinikk og i samarbeidstiltak med primærhelsetenesta blir vidareutvikla. Den interne ressursbruken må i større grad gå til aktiv pasientbehandling og relativt mindre til passiv vakt og beredskapsordningar. Ein desentralisert sjukehusstruktur skal framleis liggje til grunn, og lokalsjukehusa skal vidareutviklast for å ha ein viktig funksjon i den heilskaplege helsetenesta også i framtida. Ingen lokalsjukehus skal leggjast ned. Lokalsjukehus med akuttfunksjonar skal vidareførast med anestesiberedskap der dette er etablert i dag. Strategi 2020 viser eit framtidsbilete som stiller store krav til kvalitet i alle ledd i helsetenesta samt gode pasientforløp der rett informasjon må følgje pasienten. Dersom vi skal oppfylle desse krava, må det mellom anna skje ei monaleg vidareutvikling av vår elektroniske informasjonsflyt. HMN må ha ein heilskapleg IKT-strategi som speglar endringane vi ønskjer å gjennomføre i Strategi 2020 til det beste for pasienten. IKT-systema er viktige verkty for alle tilsette i helsetenesta. HMN vil i 2012 revidere gjeldande IKT-strategi i regionen. Dette skal skje gjennom ein brei involverande prosess der Helse Møre og Romsdal HF og dei andre helseføretaka skal delta samt lokale og nasjonale kompetansemiljø. Strategien skal utformast i eit tverrfagleg samarbeid med solid forankring blant dei som jobbar nærast pasienten, då det er dei som kjenner utfordringane i kvardagen aller best. Lokalt utviklings- og omstillingsarbeid skal sikre at det blir gode og breitt involverande prosessar. Ved omstilling av verksemda må det ligge føre konsekvensvurderingar av kva konsekvensar tiltaket vil ha for andre delar av verksemda og det samla tenestetilbodet for pasientane før omstilling blir gjort. Samarbeid mellom helseføretak og kommunar, og mellom leiing, tillitsvalde, tilsette og brukarar, skal leggjast til grunn i slike prosessar. Omstillingar av tenestetilbodet som vedkjem kommunane, skal ikkje gjennomførast før kommunane er i stand til å handtere dei nye oppgåvene. Ved omstillingar skal ein særleg leggje vekt på kvaliteten i det samla helsetilbodet til eldre. Framlagt metode for konsekvensutredning og risikovurderingar skal leggast til grunn i endringsprosessar i føretaksgruppa. Helse Møre og Romsdal HF skal vidareføra tiltak for å avgrense bruk av deltid og mellombels tilsetjingar i helseføretaka i samarbeid med arbeidstakarorganisasjonane. Styring og kontroll med kvalitet og pasientsikkerheit må ikkje stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. Ei likeverdig vektlegging av desse områda er ein føresetnad for riktige faglege prioriteringar og høg kvalitet på pasientbehandlinga. Nasjonal helse- og omsorgsplan og Stortinget si behandling av planen (Innst. 422 S, ) og samhandlingsreforma (Prop. 90 L , Lov om folkehelsearbeid, og Prop. 91 L , Lov

5 om kommunale helse- og omsorgstjenester) utgjer eit overordna rammeverk og gir føringar for den vidare utviklinga av den samla helse- og omsorgstenesta. HMN føreset at Helse Møre og Romsdal HF til ei kvar tid sett seg inn i og rettar seg etter dei vedtak som styret for HMN gjer. HMN føreset vidare at Helse Møre og Romsdal HF gjer seg kjent med Helse- og omsorgsdepartementet sitt oppdragsdokument til HMN. Vi ber om at Helse Møre og Romsdal HF legg til rette for eit godt samarbeid med avtalespesialistane i sitt område, blant anna med målsetting om redusert ventetid for pasientbehandling. Styringsdokumentet har ei utforming der mål og føringar på dei ulike områda blir gjort greie for innleiingsvis for kvart tema. Deretter følgjer styringsparameter og oppgåver for 2012 som skal vere med å oppfylle måla. For å forenkle arbeidet med rapportering i årleg melding, både for HF og RHF, er dokumentet bygd opp i samsvar med oppdragsdokumentet frå Helse- og omsorgsdepartementet for 2012 til det regionale helseføretaket. Mål og styringskrav for 2012 er valde ut frå ei risikovurdering og med bakgrunn i aktuelle satsingsområde. Relevante mål og krav som er gitt i tidlegare oppdragsdokument, skal framleis vere gjeldande. 2. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 17. juni 2010 ny helse- og omsorgstenestelov (lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstenester). I samband med det vedtok Stortinget også ei rekkje viktige endringar i spesialisthelsetenestelovgivinga, mellom anna ny 3-3 om meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta. I tillegg inneheld helse- og omsorgstenestelova i seg sjølv fleire forslag som indirekte har innverknad for helseføretaka. Lovendringane trer i kraft frå 1. januar Samtidig med helse- og omsorgstenestelova vedtok Stortinget også ny folkehelselov (lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid). Departementet ventar at helseføretaka er kjende med innhaldet i lovene og forskriftene. Helse Møre og Romsdal HF skal sørgje for nødvendig informasjon og opplæring til styret, administrasjon og tilsette om nye helselover og -forskrifter. 3. Nasjonale og regionale strategiar og handlingsplanar For 2012 gjeld følgjande nasjonale strategiar og handlingsplanar for spesialisthelsetenesta: Aksept og meistring nasjonal hivstrategi ( ) Demensplan 2015 Den gode dagen ( ) Handlingsplan for førebygging og behandling av kronisk nyresjukdom ( ) Handlingsplan for habilitering av barn og unge Helse- og omsorgsdepartementet sin forskingsstrategi (2006 ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Nasjonal strategi for bioteknologi ( )

6 Nasjonal strategi for førebygging av infeksjonar i helsetenesta og antibiotikaresistens ( ) Nasjonal strategi for førebygging av ulykker som medfører personskade ( ) Nasjonal strategi for førebygging og behandling av astma- og allergisjukdommar ( ) Nasjonal strategi for kvalitetsforbetring i sosial- og helsetenesta... Og bedre skal det bli! ( ) Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern ( ) Nasjonal strategi for spesialisthelsetenester for eldre ( ) Nasjonal strategi for tobakksførebyggjande arbeid ( ) Nevroplan 2015 ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Strategi for kvinners helse ( ) Følgjande regionale strategiar og handlingsplanar gjeld: Strategi 2020 Regional strategiplan for forsking og utvikling i Helse Midt-Norge ( ) Regional kvalitetsstrategi: Litt bedre i dag enn i går Handlingsplan for avtalespesialistene Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge ( ) Handlingsplan for diabetes i Helse Midt-Norge Det er forventa at Helse Møre og Romsdal HF er kjent med innhaldet i strategiane og handlingsplanane, og at dei blir lagde til grunn for utvikling av tenestetilbodet på dei ulike områda. 4. Tildeling av midlar Resultatkrav Styret i Helse Midt-Norge RHF har vedteke eit budsjett (sak 100/11) med krav om resultatmessig overskot for å få midlar til framtidige investeringar i bygg, MTU og IKT. Kravet om overskot er på 166,5 mill kroner i 2012 for regionen. Det er fortsett behov for at prosessar knytt til omstilling og tiltak for å kunne omfordele midlar frå drift til investeringar fortsetter. Regionen har betydelige utfordringar knytt til kapitalkostnader og likviditeten er presset som følgje av tidlegare års underskot. Helse Møre og Romsdal HF må ha kontinuerlig fokus på styring av eigen likviditet og sørgje for at behovet for kassekreditt til kvar tid blir så lite som mogeleg. Helse Møre og Romsdal HF skal i 2012 gå i økonomisk balanse eller med overskot. Fordeling av inntekter 2012: Tildelinga som er angitt nedanfor gir rammer for den verksemda føretaket skal gjennomføre i Ein føreset at beløpet skal ta høgde for samla lønns- og prisvekst i Tabell 1 Inntektsramme budsjett 2012:

7 (Tall i tusen) HMR Basisramme Særfinansiering Sum basisramme ISF-inntekt Polikliniske refusjoner Sum bevilgning Gjestepasientinntekt Aure rehabiliteringssenter Helse Møre og Romsdal HF får i ,28 mill kroner øyremerka til Aure rehabiliteringssenter utanom ordinær basisramme. Fusjonsstøtte 2012 Helse Møre og Romsdal får 20 mill kroner i øyremerka midlar utanom ordinær basisramme til dekning av meirkostnadar knytt til samanslåinga av Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal til eit felles helseføretak. Nukleærmedisin Nukleærmedisin blir organisert og bemanna som ei regional eining/funksjon ved St. Olavs Hospital HF. Eininga skal gjennom ambulant teneste og IKT ivareta den nukleærmedisinske spesialisttenesta ved de andre føretaka i regionen på ein forsvarleg måte. Eininga vidarefører arbeidet for dette i samarbeid med dei respektive ansvarlege avdelingar i dei andre føretaka. St. Olavs Hospital HF vil ha det medisinske ansvaret for nukleærmedisin ved sjukehusa i Ålesund og Levanger, ved sida av eige sjukehus. Helse Møre og Romsdal HF har fråtrekk grunna eigen legedekning. St. Olavs Hospital HF fakturerer faktiske utgifter basert på fordelingsnøkkel til kvar av dei 2 andre helseføretaka. St. Olavs Hospital HF fakturerer halvårleg pr og Tabell 2 Fordelingsnøkkel til kostnadsfordeling for 2012: FORDELING ETTER GENERELL BEHOVSINDEKS tall i 1000 kroner assleger 3 overleger Ind. kostn Totalt pr HF Fratrekk Helse Møre og Romsdal 37,60 % St.Olavs Hospital 41,60 % Helse Nord-Trøndelag 20,80 % SUM KOSTNAD Psykisk helsevern Det er på regionnivå satt av 20 mill kroner til psykisk helsevern til seinare fordeling. Desse midlane kan utløysast ved økt produktivitet i poliklinisk verksemd. Informasjon om prosedyre og kriterium for utbetaling vil bli gitt i eige brev.

8 Kommunale augeblikleg hjelp tilbod Helse Møre og Romsdal HF skal sette av minst 7,1 mill kroner av basisramma til finansiering av etablering og drift av kommunale augeblikleg hjelp tilbod. Dersom behovet for finansiering i 2012 blir mindre kan ubrukte midlar disponerast til annen basisverksemd. Helse Møre og Romsdal HF har fått følgjande finansiert særskilt over basisramma for 2012: Tabell 3 Særfinansiering 2012 Fordeling 2012 (1 000 kr) HMR Tilskudd differensiert arbeidsgiveravgift FoU HMN satsning Pasienttransport Pasientreiser Ambulanse Luftambulanse Kreftbehandling Regional ordning fritt sykehusvalg Regional koordinerende enhet rehab/hab. 660 Pasientopplæring Trekk jf sak 37/11 - endret profil eff.krav Rentekostnader langsiktige lån Rentekostnader langsiktige lån - trekk/omfordeling SUM Forsking og utdanning Helse Midt-Norge sin vedtekne regionale forskingsstrategi styrer mot 3,0 % av ramma avsett til forsking. For å nå denne ramma har Helse Midt-Norge byrja på ei opptrapping som blir gjort greie for i særfinansieringa. Midlane blir stilt til disposisjon gjennom årleg opptrapping, og det blir forventa at føretaka innrettar seg slik at forskingsaktiviteten er på venta nivå. Helse Møre og Romsdal HF har fått tildelt følgjande til forsking og utdanning: 15,511 mill kroner Helse Møre og Romsdal HF skal innanfor aukinga av FoU-midlar gjennomføra forskingsprosjekt som speglar prioriteringane i Strategi Ev inntekter frå andre finansieringskjelder som skal brukast til FoU, skal komme i tillegg til dette. Det er vidare satt av forskingsmidlar under Helse Midt-Norge RHF, som vil bli fordelt av Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og universitetet etter søknad. Pasienttransport Gjennom særfinansiering er helseføretaket tildelt midlar for utbetaling til transportørar og pasientar i tråd med forskrift og gjeldande kontraktar

9 Drift av pasientreisekontor Helseføretaket er for 2011 tildelt særfinansiering for ny aktivitet knytt til drift av pasientreisekontoret Ambulansedrift Gjennom særfinansiering er helseføretaket tildelt midlar for utbetaling til kontraktørar/eigen drift etter gjeldande kontraktar. Inkluderer overføringsfly Sunnmøre. Kreftbehandling I 2004 fekk Helse Midt-Norge RHF ein auke i basisramma til finansiering av det som tidlegare ble dekt over nasjonal kreftplan. Historisk fordeling er vidareført. Regional koordinerande eining for habilitering og rehabilitering Tidlegare Helse Sunnmøre HF og Helse Midt-Norge RHF har inngått avtale fram til 2013 om at Helse Sunnmøre HF har leiarvervet og driftar eininga. Kroner ,- i Pasientopplæring Den regionale funksjonen knytt til lærings- og meistringssenteret i Helse Møre og Romsdal HF skal støtte opp under arbeidet i regionalt fagnettverk for opplæring av pasientar og pårørande. Beløpet er på 1,031 mill kroner i Trekk jf sak 37/11 Det er gjort eit trekk i ramma på 5 mill kroner i samband med at tidlegare Helse Nordmøre og Romsdal, nå Helse Møre og Romsdal, i 2011 fekk økonomisk støtte på 10 mill kroner mot tilsvarande auka krav til effektivisering i 2012 og Tilsvarande trekk vil bli gjort i Omfordeling rentekostnader langsiktig lån Det er lagt til grunn ei omfordeling av 31 % av budsjettert rentekostnad på langsiktige lån, totalt 137 mill kroner. Dette gir ein reduksjon av ramma til Helse Møre og Romsdal HF på totalt 12,434 mill kroner. Raskare tilbake Helse Midt-Norge har i 2012 fått tildelt 107,5 mill kroner knytt til ordninga Raskare tilbake. Aktivitet som kjem inn under ordninga blir dekt særskilt og skal ikkje finansierast av inntektsfordelinga. Tildelinga av ramme for Raskare Tilbake blir kommunisert i eige brev. Investeringsramme 2012 For tildeling av investeringsramme for 2012 vises det til sak 08/2012 Helse Midt-Norge Resultatog investeringsbudsjett Styret i HMN har i saken vedtatt eit samla resultat for føretaksgruppa på 275 mill kroner i overskot. Tildelt investeringsramme for Helse Møre og Romsdal HF er basert på at føretaket oppnår eit overskot i 2012 på 51 mill kroner. Tabell 4 Tildelt investeringsramme

10 Planlagte investeringer 2012 (tall i tusen) HMR Bygg (inkl salg HMR) / HMS MTU EK-innskudd KLP Oppgradering Ålesund Sjukehus Tiltak ved Molde Sjukehus Helikopterlandingsplasser Sum investeringsplaner I tillegg kan helseføretaket få tildelt investeringsmidlar til særskilte ENØK-tiltak. 5. Aktivitet Ressursramma som samla blir stilt til rådvelde i dette dokumentet, legg til rette for den aktiviteten i pasientbehandlinga i Møre og Romsdal HF som er forventa, jf. tabell 5 og 6. Aktiviteten ved Helse Møre og Romsdal HF består av tenester til Helse Midt-Noregs befolkning samt tenester til pasientar busett i dei andre helseregionane. I 2012 skal denne aktiviteten utgjere totalt DRG-poeng. Befolkninga i Helse Midt-Noreg får dekka sine tenester av helseføretaka i Helse Midt-Noreg og av helseføretak tilhøyrande andre RHF. For pasientane busett i Helse Møre og Romsdal HF sitt opptaksområde er tenestene som blir tilbydd frå andre RHF estimert å utgjere DRG-poeng i Tabell 5 Aktivitetsforventing for Helse Møre og Romsdal HF i Private HMNavtaler Private ikke- HMN-avtaler HF i andre regioner Helse Møre og Romsdal HF St. Olavs Hospital HF Helse Nord- Trøndelag HF Møre og Romsdal HF-omr St. Olavs Hospitals HF-område Nord-Trøndelag HF-omr a) Sum Helse Midt-Norge (sørge for), inkl. 20% omfordeling Magnussen-modell b) Pasienter tilhørende andre regioner Sum a) + b) Pst. endring ,3 % 0,0 % 0,7 % 1,8 % 1,4 % 0,5 % Handlingsrom fristbrudd og ventetider Sum a) + b) etter fratrekk handlingsrom fristbrudd og ventetider Helse Møre og Romsdal HF skal ha ei drift som sikrar at fristbrot ikkje førekjem og at ventetida til behandling er 65 dagar eller kortare. I samband med desse måla blir det halde av eit tal DRG-poeng, samt tilsvarande del av ramma. Talet DRG-poeng som blir halde tilbake, er avrekna i samsvar med Totalt 1 DRG-poeng produsert av private institusjonar er fordelt i høve til fordelinga mellom HF-bustadsområda i Interne pasientstraumar mellom HF-ane er basert på pasientstraumar (målt i prosent av HF-anes produksjon for befolkninga i dei ulike HF-bustadsområda i Helse Midt-Noreg) i Endring i talet på DRG-poeng omfatta av private avtaler er primært knytta til at avsetninga ein opererte med i 2011, som utgjorde DRG-poeng og som var heldt tilbake hjå RHF, i 2012 fordelast ut til HF-ane. Denne endringa er heldt utanfor ved beregning av prosent endring i tabellen. Den øvrige reduksjonen er i all hovedsak knytta til endring i vektsettet i ISF fra 2010 til På grunnlag av endringane blei talet på DRG-poeng som Helse Midt-Noreg RHF kjøper hjå private institusjonar reforhandla i løpet av 2011.

11 talet på fristbrot og talet på pasientar som har venta seks månadar eller lenger pr. fagområde og omsorgsnivå innan somatisk spesialisthelseteneste i den offisielle ventelistestatistikken frå Norsk pasientregister (NPR) per I tillegg er det lagt på eit 10 % påslag på berekningane. For Møre og Romsdal HF er 19 DRG-poeng med ramme halde tilbake grunna fristbrot og 183 DRGpoeng med ramme grunna lange ventetider. Inkludert 10 % påslag og etter avrunding blir totalt 220 DRG-poeng med ramme halde tilbake frå Helse Møre og Romsdal HF. Det vil bli to avrekningstidspunkt for vurdering av måloppnåing og tilbakeføring, høvesvis 1. mars og 1. juni. Offisielle ventetidstal frå NPR for avvikla fristbrot samt gjennomsnittleg ventetid for pasientar avvikla frå venteliste for dei nemnte tidspunkt vil bli lagt til grunn for avrekninga. Når det gjeld fristbrot, så vil berre 0 fristbrot gi grunnlag for tilbakeføring av dei 19 DRG-poenga med ramme. For ventetid vil 65 dagars gjennomsnittleg ventetid for pasientar avvikla frå venteliste på avregningstidspunktet, gi full tilbakeføring av 183 DRG-poeng med ramme. Utover dette vil Helse Midt-Noreg RHF gjere ei vurdering, der ein tek utgangspunkt i nivå og utviklingstrend i den gjennomsnittlege ventetida. I tråd med måla i Strategi 2020 føreset ein at Helse Møre og Romsdal HF fortsetter og intensiverer overgangen frå døgnbehandling til dagbehandling samt poliklinisk behandling innanfor somatikk. Vidare blir Helse Møre og Romsdal HF oppmoda om å gjere ei aktiv vurdering av kva som blir rekna som eit hensiktsmessig volum og samansetting (døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske konsultasjonar) av tenestetilbodet innan kvart fagområde. I dette høve blir Helse Møre og Romsdal HF oppfordra til å vurdere eigen produksjon relativt til oversiktene presentert i vedlegg 4 som viser forbruket av spesialisthelsetenester i Helse Midt-Noreg sitt HF-bustadområde innan ulike fagområde. Referanseverdiar for Helse Midt-Noreg totalt og Noregs gjennomsnitt er også inkludert. Oversikter som viser delen det einskilde HF står for av sjukehusopphalda og konsultasjonane befolkninga i bustadområda nyttar, er også presentert. Forbruk av avtalespesialistkonsultasjonar og opphald ved opptreningsinstitusjonar er inkludert i tabellane. Innan fagområde der befolkninga i Helse Møre og Romsdal HF sitt opptaksområde har eit betydeleg høgare forbruk av tenester enn landsgjennomsnittet (sjå tabell 1 i vedlegg 4), skal Møre og Romsdal HF greia ut om moglege årsaker til dette. Utgreiinga skal oversendast Helse Midt-Noreg RHF innan Polikliniske konsultasjonar innan psykisk helsevern, tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) og polikliniske radiologi- og laboratorietenestar blir omfatta av eiga refusjonsordning. Forventa aktivitet for psykisk helsevern er omtala særskilt i tabell 6. Tabell 6 Forventa meiraktivitet ( talet på v-konsultasjonar). Polikliniske konsultasjoner Nivå 2010 Nivå 2011 Økning 2012 Nivå estimert - forventet - forventet Psykisk helsevern voksne Helse Møre og Romsdal HF St. Olav Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Totalt Psykisk helsevern barn og unge Helse Møre og Romsdal HF St. Olav Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Totalt DRG-poeng er tilordna ved å leggje til grunn gjennomsnittleg korr.vekt pr. HF, hoveddiagnosegruppe (HDG) i ISF og omsorgsnivå for elektiv behandling gitt i For fagområder i ventetidsstatistikken fra NPR som ikkje eintydig hører til ein bestemt HDG, har gjennomsnittet for det aktuelle HF og omsorgsnivå blitt lagt til grunn for beregninga.

12 Forventa meiraktivitet er knytt til poliklinisk aktivitet aleine, og er spesifisert i form av ei auke i talet på v-konsultasjonar i 2012 samanlikna med For poliklinikkar for vaksne er forventa auke 6000 v-konsultasjonar 3, mens for poliklinikkar for barn- og unge er forventa auke Forventa auke kan sjåast i samanhang med auken i 2011 dersom denne er særskild høg. Nivået på aktiviteten eksklusiv poliklinikk er samla sett forventa å vere på same nivå i 2012 som i Den samla prosentvise aktivitetsauken frå 2011 til 2012 blir forventa å vere høgare innan psykisk helsevern enn innan somatikk. Utover dette skal Helse Møre og Romsdal HF tilpasse kapasiteten innan poliklinisk radiologi og laboratorietenester til behovet slik at ventetida blir redusert, og sørgje for at det er etablert eit tilbod om augeblikleg hjelp ved mistanke om alvorleg sjukdom. Mål 2012: Auke i talet på v-konsultasjonar BUP frå 2011 til 2012 Auke i talet på v-konsultasjonar VOP frå 2011 til 2012 Styringsparametrar: Talet på produserte DRG-poeng. Refunderte polikliniske inntekter. Talet på v-konsultasjonar BUP Talet på v-konsultasjonar VOP 6. Særskilde satsingsområde Ventetider Overordna mål: Reduserte ventetider. Mål 2012: Gjennomsnittleg ventetid for pasientar avvikla frå venteliste i spesialisthelsetenesta skal vere ned mot 65 dagar. Styringsparameter: Gjennomsnittleg ventetid for pasientar avvikla frå venteliste i spesialisthelsetenesta. 6.2 Kvalitetsforbetring Overordna mål: Tenestene som blir tilbydde, er av god kvalitet, trygge og sikre. 3 V-konsultasjonar er vekta konsultasjonar. Det betyr f eks at ca tre telefonkonsultasjonar tilsvarer ein normalkonsultasjon, mens ein førstegangskonsultasjon tilsvarer ca tre normalkonsultasjonar.

13 Betre behandlingsresultat, auka overleving og mindre variasjon mellom sjukehus. Tenestene er prega av god lærings- og forbetringskultur. Leiinga på alle nivå legg til rette for systematisk kvalitets- og pasientsikkerheitsarbeid. Leiinga på alle nivå har oversikt over kvalitet og pasientsikkerheit i tenesta. Nasjonale faglege retningslinjer er tekne i bruk. Nasjonale medisinske kvalitetsregister er etablerte og tekne i bruk innanfor viktige fagområde. Datakvaliteten for nasjonale kvalitetsindikatorar er tilfredsstillande. Mål 2012: Helse Møre og Romsdal HF skal utarbeide handlingsplanar for implementering av den regionale kvalitetsstrategien. Handlingsplanen bør samordnast med helseføretaket sitt arbeid med pasientsikkerheitskampanjen og leiarutviklingsprogram. Handlingsplanen må identifisere målsetting for helseføretaket sitt arbeid med kvalitetskultur og identifisere aktuelle verkemiddel tilpassa utfordringane i det enkelte helseføretak. Helse Møre og Romsdal HF skal registrere i aktuelle nasjonale helseregister (kvalitetsregister og sentrale helseregister), og aktivt nytte kunnskap frå register til styring av kvalitet i eige føretak. Helse Møre og Romsdal HF skal i 2012 registrere data i diabetesregisteret for vaksne Nytt nasjonalt system for innføring og vurdering av nye, kostnadskrevjande metodar er teke i bruk lokalt og regionalt. Nasjonalt mandat for kliniske etikkomitear er lagt til grunn for verksemda i komiteane (jf. brev av 18. november 2011 frå Helse- og omsorgsdepartementet). Det er god kvalitet i rapporteringa frå psykisk helsevern til Norsk pasientregister. 100 % av epikriser er sende ut innan sju dagar. Ingen korridorpasientar. Helse Møre og Romsdal HF skal arbeide for at epikriser etter innlegging, dagbehandling og poliklinikk blir sende same dag som behandlinga er ferdig. Helse Møre og Romsdal HF skal sikre at kvalitetssystemet gjennomgår dei nødvendige revisjonar både i struktur og innhald, og at tilgjengeleg funksjonalitet blir teke i bruk. Ved revisjon av kvalitetssystemet i det enkelte HF skal dette skje i samspel med dei andre HF. Alle HF skal arbeide for å oppnå ei harmonisering av struktur og innhald i kvalitetssystemet. Styringsparameter: 30 dagars overleving etter innlegging for lårhalsbrot. 30 dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt. 30 dagars overleving etter innlegging for hjerneslag. 30 dagars risikojustert totaloverleving. Talet på epikriser sende ut innan sju dagar. Talet på korridorpasientar ved somatiske sjukehus. Registrering hovudtilstand psykisk helsevern barn og unge. Registrering lovgrunnlag psykisk helsevern vaksne. Registrering hovudtilstand psykisk helsevern vaksne.

14 Registreringar i kvalitetsregisteret for diabetes for vaksne frå Helse Møre og Romsdal HF. 6.3 Pasientsikkerheit Overordna mål:. Færre uønska hendingar. Færre infeksjonar påførte i samband med sjukehusopphald. Tryggare legemiddelbruk. For å forbetre kvaliteten på legemiddelbehandlinga i sjukehusa, skal helseføretaket i samarbeid med Sykehusapotekene i Midt-Noreg HF gjennomføre og vidareutvikle klinisk farmasi med hovudmodulane: legemiddelintervju, legemiddelgjennomgangar og legemiddelsamtaler. Større del av uønska hendingar blir melde. Uønska hendingar blir brukte aktivt til læring og forbetring. Leiinga på alle nivå sikrar velfungerande system for melding av og handtering av uønska hendingar. Tilsette opplever det trygt å melde, og meldingane blir følgde opp frå eit system- og læringsperspektiv. Det er etablert gode rutinar for signering av dokument. Mål 2012: Helse Møre og Romsdal HF deltek i den nasjonale pasientsikkerheitskampanjen i tråd med vedtaka i styringsgruppa, og rapporterer data til kampanjesekretariatet i samsvar med fastsette tidsfristar. Leiinga i Helse Møre og Romsdal HF følgjer aktivt opp eigne resultat i kampanjen. Det er sikra naudsynt kompetanse og rutinar for bruk av pasientadministrative system slik at Helse Møre og Romsdal HF sikrar korrekt og komplett registrering. Det skal gjennomførast ei kvalitetssikring av dei rutinar som gjeld signering av dokument. Helse Møre og Romsdal HF skal etablere gode rutinar for forskriving, oppfølging, koding og oppgjer for HF-finansierte legemiddel. Internrevisjonen i Helse Midt-Norge vil i 2012 ha fokus på dette området. Helse Møre og Romsdal HF skal aktivt delta i utviklinga av nye 3.3 meldeordning Styringsparametrar: Talet på sjukehus som har undersøkt pasientsikkerheitskultur i tråd med føringane i pasientsikkerheitskampanjen. Talet på sjukehus som har undersøkt pasientsikkerheitskultur i tråd med føringane i pasientsikkerheitskampanjen. Talet på pasientar med fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og Tilgjenge, brukarvennlegheit og brukarmedverknad Overordna mål er:

15 Pasientar, brukarar og pårørande og tilsette i helseføretaket møter kvarandre med respekt og omsorg. Pasientar, brukarar og pårørande har innverknad på utforminga av eige behandlingstilbod og tenestetilbodet i verksemdene. Tenestene er innretta etter behova til brukarane, både når det gjeld fysisk, kulturelt og språkleg tilgjenge. Erfaringar og klager frå pasientar og pårørande skal brukast systematisk i kvalitetsforbetringsarbeid, forsking og innovasjon. Ingen fristbrot. Betre informasjon om fritt sjukehusval. Helse Møre og Romsdal HF skal legge til rette for gode pasientforløp slik at behandling startar innan frist, blant anna ved at pasientar får konkret timeavtale ved første respons på henvising. Mål 2012: Helse Møre og Romsdal HF skal sørgje for at det blir lagt inn ei standardformulering i pasientbrev om at pasienten har rett til fritt sjukehusval. Helse Møre og Romsdal HF har styrebehandla mål og strategiar for brukarmedverknad. Resultat frå pasienterfaringsundersøkingar, registrering og rapportering av uønska hendingar og andre kvalitetsmålingar er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka. Styringsparametrar: Brukarerfaringar svangerskap/føde/barsel. Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar som får behandling i somatiske sjukehus. Fastlegars erfaringar med DPS. Talet på ventetider som er oppdaterte siste fire veker på nettsida fritt sjukehusval. Talet på fristbrot for rettigheitspasientar avvikla frå venteliste. 6.5 Samhandlingsreforma Overordna mål: Det er etablert og vidareutvikla effektive og lokale behandlingstilbod i samarbeid med kommunane, inkludert til dømes lokalmedisinske senter. Med bakgrunn i dei lovpålagde avtalane mellom kommunar og helseføretak er det etablert heilskaplege pasientforløp og avklart arbeidsdeling mellom helseføretak og kommunar. Praksiskonsulentordninga vert utvida. Mål 2012: Det er inngått samarbeidsavtalar om dei lovpålagde elementa med frist og Det er lagt inn eit eige punkt i avtalane som beskriv augneblikleg hjelp-tilboda i kommunane i tråd med rammene for tilskotsordninga, slik at partane ser augneblikleg hjelp-tilboda sine i samanheng og kan bli einige om løysingar som er formålstenlege for pasientar, kommunar og helseføretak. Det hindrar etablering av dobbeltkapasitet eller nedtrapping av tilbodet i helseføretaka utan at tilbod er etablerte i kommunane.

16 Avtalar om jordmortenester, mellom anna følgjetenesta for gravide, er inngått innan Helse Møre og Romsdal HF har laga ein plan for framtidig utviding av praksiskonsulentordninga 6.6 Kreftbehandling I samsvar med nasjonale normer frå Helsedirektoratet, føreset ein at Helse Møre og Romsdal HF følgjer dei tilrådde føringar for forløpstider ved kreftbehandling. Anbefalinga er at henvisninga bør vere vurdert innan fem virkedagar, utredninga påbegynt innan ti virkedagar og første behandling starta innan 20 virkedagar. Målet er at 80 prosent av pasientane med kreftsjukdom skal kome innanfor dei foreslegne forløpstidene. Overordna mål:. Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering av pasientar med kreft i tråd med nasjonale handlingsprogram for kreftsjukdommar. Formålstenleg organisering av tilbodet til kreftpasientar med vekt på samling av funksjonar som på grunn av kvalitet bør skje på færre einingar (f.eks. spesialisert kreftkirurgi) og desentralisering av tilbod som kan bli gitt nær pasienten med god kvalitet. Gode og effektive pasientforløp for kreftpasientar. Mål 2012: Det er gjennomført tiltak for å redusere flaskehalsar i forløpa for kreftpasientar. 80 % av kreftpasientar har oppfølging innanfor anbefalte oppfølgingstider: o 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er vurdert. o 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er påbegynt. o 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til start av behandling Pasientar som blir sende vidare med mistanke om kreft, har fått utnemnt ein eigen kontaktperson. Kontaktpersonen skal bidra til at pasienten får nødvendig informasjon om kva som skjer når, om rettar og ventetider. Det er ofte formålstenleg at denne kontaktpersonen også har ei aktiv rolle i å koordinere forløpet for pasienten. Tiltak for å redusere ventetida for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft er sette i verk. Det er lagt til rette for gjennomføring av vidareutdanning i samsvar med kriteria for den nasjonale piloten i kompetanseområdet palliativ medisin. Styringsparametrar: Talet på pasientar med tjukktarmskreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Talet på pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Talet på pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar. Talet på pasientar med kreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (indikatoren blir utvikla i 2012). 6.7 Behandling av hjerneslag Overordna mål:. Høg kvalitet og kompetanse i utgreiing, behandling og rehabilitering av pasientar med hjerneslag i tråd med nasjonale faglege retningslinjer.

17 Godt og effektivt forløp for slagpasientar. Alle pasientar med akutt hjerneslag skal behandlast i slageining. Fleire pasientar med akutt hjerneinfarkt får trombolyse. Auka kunnskap blant helsepersonell, pasientar og pårørande om symptoma ved akutt hjerneslag. Mål 2012: 20 % av pasientar med hjerneinfarkt under 80 år har fått trombolyse. Helse Møre og Romsdal HF rapporterer data til Norsk hjerneslagregister. Styringsparametrar: Talet på pasientar under 80 år med akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling. 6.8 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og anna avhengigheitsbehandling Overordna mål: Det er høg kompetanse og kvalitet i tilbodet til pasientar/brukarar med rusmiddelavhengigheit og anna avhengigheit. Tenestene innanfor tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) er samordna med tenester innanfor psykisk helsevern og andre spesialisthelsetenester slik at tilbodet er tilpassa pasientar med samansette lidingar. Tenestene innanfor TSB blir i størst mogleg grad tilbydde nær bustaden til pasientane og i samarbeid med kommunale tenester. Pasientane opplever gode og samanhengande behandlingsforløp, også ved akutthjelp og der behandling blir starta av ambulansetenesta ved overdosar. Det er gode rutinar for samarbeid med kommunen under behandling, ved avslutta behandling og ved behandlingsavbrot, og rutinar for raskt reinntak i TSB ved behandlingsavbrot, dersom pasienten ønskjer det. Mål 2012:. Det samla tilbodet innanfor TSB er styrka. Det er etablert behandlingsførebuande tiltak for rettigheitspasientar i samarbeid med kommunane mens dei ventar på behandling. Talet på pasientar som fullfører TSB, er auka. Det er auka merksemd på og kompetanse i behandling av pasientar som er avhengige av anabole androgene steroid og har skadar som følgje av det. Sluttføre planlegging av eit felles behandlingstiltak i Møre og Romsdal saman med Rusbehandling Midt-Norge HF.

18 7. Andre område 7.1 Psykisk helsevern Overordna mål: Omstillinga innanfor psykisk helsevern skal vidareførast, slik at DPS blir prioriterte og sette i stand til å ivareta allmennpsykiatriske funksjonar, mellom anna akuttfunksjonar gjennom døgnet. DPS skal være både vegen inn i og ut av psykisk helsevern. Pasientar/brukarar får eit heilskapleg tilbod på eit nivå som best mogleg kan leggje til rette for meistring og eit normalt liv, dvs. at tilbodet som hovudregel skal bli gitt på kommune- og DPS-nivå. Sjukehusa utfører oppgåver som berre kan utførast på sjukehusnivå, dvs. sikkerheitsavdelingar, lukka akuttavdelingar og enkelte avgrensa spesialfunksjonar. Psykisk helsevern er i størst mogleg grad basert på frivilligheit. Mål 2012: Det skal etablerast regionale og lokale planar for redusert og riktig bruk av tvang i tråd med nasjonal strategi. Helse Møre og Romsdal HF skal etablere eigen plan innan 1.juni Rapportering på etablerte planar i samarbeid med kommunane 2.tertial, rapportering på gjennomførte tiltak i planen i årleg melding. Det er lagt til rette for at BUP og DPS kan ha samkonsultasjonar med fastlege, i skolehelsetenesta, på helsestasjon, med barnevernet osv., også for pasientar som ikkje er viste vidare til spesialisthelsetenesta. Opplæring i behandling av tvangslidingar. HMN deltar i planlegging av opplæringstilbodet som blir sett i verk i 2013 og går i tre fasar. Behandlingstilbodet skal lokaliserast på DPS-nivå. Helse Møre og Romsdal HF må i løpet av 2012 planlegge behandlingstilbodet slik at lokalisering og aktuelle medarbeidarar er utpeika. Kompetansen i ambulansetenesta dekkjer både psykiske og somatiske lidingar slik at behov for assistanse frå politiet ved akutte tvangsinnleggingar blir redusert. Helse Møre og Romsdal HF skal opprette minst 2 pilotprosjekt med felles konsultasjonsteam for spe- og småbarn saman med Bufetat og kommunar. Eit felles opplæringsprogram og erfaring frå pilotprosjekt skal legge grunnlag for seinare etablering av felles konsultasjonsteam for fleire aldersgrupper saman med alle kommunar. Styringsparameter: Talet på årsverk i psykisk helsevern for vaksne fordelt på høvesvis DPS og sjukehus. Talet på tvangsinnleggingar (tal per 1000 innbyggjarar i opptaksområdet frå NPR), eller talet på tvangsinnleggingar i opptaksområdet (kontrollkommisjonen) 7.2 Habilitering og rehabilitering Overordna mål:. Tilboda innanfor habilitering og rehabilitering er relevante og tilstrekkelege, dette gjeld også institusjonsbaserte tilbod. Tilboda innanfor habilitering og rehabilitering er heilskaplege og koordinerte.

19 Mål 2012: Den medisinskfaglege kompetansen i habiliteringstenestene er styrka. Det er sikra tilstrekkeleg kapasitet innanfor spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstenester til ulike grupper, og etablert tilbod til pasientar med sansetap. Helse Møre og Romsdal HF skal ha ein gjennomgang av behovet for medisinsk fagleg kompetanse i vaksenhabilitering og barnehabilitering. Helseføretaket skal gjennomføre tiltak for å få dekt behovet for medisinsk fagleg kompetanse saman med anna tverrfagleg kompetanse. Helse Møre og Romsdal HF skal ha ein gjennomgang av kapasiteten innan habilitering for å sikre kapasitet til å gjennomføre intensive behandlingsperiodar der dette er nødvendig og som ein del av individuell plan. Helse Møre og Romsdal HF skal etablere fleire felles pasientforløp med kommunane for habiliteringstenestene sine målgrupper. 7.3 Behandling av kronisk utmattingssyndrom/myalgisk encefalopati Overordna mål: Tilbodet til pasientar med kronisk utmattingssyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) er adekvat med tanke på diagnostikk, behandling og rehabilitering. Mål 2012: Det blir tilbydd lærings- og meistringskurs til pasientar med CFS/ME. Det er etablert tiltak for å sikre kunnskapsoverføring til kommunehelsetenesta. 7.4 Barn og nyfødde som treng intensivbehandling Overordna mål: Barn og nyfødde som treng intensivbehandling, skal få eit tilbod av god kvalitet på riktig behandlingsnivå. Mål 2012: HMN vil initiere et prosjekt for å gjennomgå tilbodet til barn og nyfødde som treng intensivbehandling for å sikre adekvat kompetanse og hensiktsmessig ressursbruk. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra i arbeidet. 7.5 Kjeveleddsdysfunksjon Overordna mål: Det skal bli gitt eit tilstrekkeleg tilbod av god kvalitet til pasientar med invalidiserande kjeveleddsdysfunksjon (TMD). Mål 2012: Det er satt i verk tiltak for å styrke tilbodet om utredning og behandling av personar med invalidiserande kjeveleddsdysfunksjon.

20 7.6 Beredskap og smittevern Overordna mål: Tilstrekkeleg beredskap for å kunne handtere ulykker og katastrofar. Redusert risiko for helsetenesteassosierte infeksjonar. Redusert risiko for utvikling av antibiotikaresistens. Innsamla infeksjonsdata skal brukast aktivt i forbetringsarbeid, og dette arbeidet er forankra i leiinga ved kvart enkelt sjukehus/helseføretak. Mål 2012: Beredskapsplanane i Helse Møre og Romsdal HF er oppdaterte og tilpassa med utgangspunkt i erfaringane frå handteringane av terrorangrepet 22. juli 2011 og andre tidlegare hendingar. Det er frå og med 1. september 2012 sett i verk kontinuerleg registrering av alle dei kirurgiske prosedyrane som inngår i NOIS, og som blir utførte på kvart enkelt sjukehus. 7.7 Førebygging Overordna mål: Betre ernæringsstatus hos pasientar i ernæringsmessig risiko. Oppdatert kunnskap om ulykker som medfører personskadar. Redusert bruk av tobakk hos pasientar. Mål 2012: Dokumentasjon på ernæringsstatus og oppfølgingsbehov følgjer med pasienten når han/ho flyttar til eit anna tenestenivå eller mellom behandlingseiningar. Aktiv bruk av standardisert dokumentasjon i Doculive blir gjennomført. Helse Møre og Romsdal HF rapporterer komplette og kvalitetssikra data om skadar og ulykker til NPR. Sjukehusa har etablert tilbod om tobakksavvenning i tråd med faglege retningslinjer frå Helsedirektoratet. Styringsparametrar: Talet på sjukehus som rapporterer komplette og kvalitetssikra data om skadar og ulykker til NPR. Talet på sjukehus som har etablert tilbod om tobakksavvenning. 7.8 Opplæring av pasientar og pårørande Overordna mål: Opplæring av pasientar og pårørande skal gje dei sjølvstende og evne til å meistre eige liv. Dette inneber mellom anna at pasientar får kunnskap til å ta avgjerd om eiga helse og ferdigheiter til å handtere kvardagen med sjukdom og/eller funksjonsnedsetting. Helse Møre og Romsdal HF skal sjå til at pasientar og pårørande som har behov for opplæring, får eit godt tilbod om dette.

21 Lærings- og meistringssentra er ein ressurs og støtte for opplæringsarbeidet i dei kliniske avdelingane. Ny handlingsplan for Opplæring av pasientar og pårørande blir ferdigstilt i Helse Møre og Romsdal HF skal følgje opp denne. Mål 2012 Integrere opplæring av pasientar og pårørande i utarbeiding og gjennomføring av standardiserte pasientforløp. Evaluere opplæringstiltak ved bruk av spørjeskjemaet Patient Activation Measure (PAM) Styrke forsking innan opplæring av pasientar og pårørande. Arrangere kurs i helsepedagogikk for medarbeidarar i spesialisthelsetenesta og kommunar. 7.9 Prehospitale tenester - luftambulanse Mål 2012 Nasjonal standard for luftambulanselegar skal implementerast i løpet av Behandling av sjukleg overvekt Mål 2012 Helse Møre og Romsdal HF skal vidareutvikle tverrfaglig overvektspoliklinikk, samhandling med kommunane og standardisert pasientforløp for behandling av sjukleg overvekt. 8. Utdanning av helsepersonell Overordna mål:. Det er riktig kompetanse, tilstrekkeleg helsepersonell, god utvikling og utnytting av personellressursane. Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring støttar opp under samhandlingsreforma. Nødvendig etter- og vidareutdanning av helsepersonell i helseføretaka sikrar kvalitet og pasientsikkerheit i tenestene. Praksis- og turnusordningar bidreg til at helseføretaka står fram som gode og attraktive læringsarenaer og arbeidsplassar. Etablerte samarbeidsorgan med utdanningsinstitusjonar er utnytta på ein god og kraftfull måte og i samsvar med utviklinga av tenestetilbodet. Det er mest mogleg kvalitet i tilbodet og berekraftig utvikling med tanke på personell og arbeidskraftbehov i sektoren. Mål 2012: Helse Møre og Romsdal HF skal i samsvar med Strategi 2020 vidareutvikle planar og gjennomføre kompetansetiltak innan: o Praksisopplæring i samarbeid med UH-sektor og aktuelle kommunar er ivareteken og utvikla. o Det er utvikla planar for etter- og vidareutdanning av helsepersonell i helseføretaket som bidreg til å løyse utfordringane i sektoren.

22 o Dobbelkompetanseutdanning i psykologi er vidareført ved at kliniske stillingar er tilgjengelege i helseføretaket i samarbeid med universiteta. Helse Møre og Romsdal HF skal bidra til å oppnå målsettingane med overtaking av ambulansedrifta gjennom auka opptak av ambulanselærlingar hausten Ansvaret for oppfølging av lærlingane blir overtatt av Ambulanse Midt-Norge HF gjennom overføring av verksemda frå o Helse Møre og Romsdal HF aukar opptaket av ambulanselærlingar til 19. Helse Møre og Romsdal HF skal identifisere, risikovurdere og ev sette i verk tiltak mot sårbare fagmiljø; ref. regionale analysar. Det skal vere eit særskilt fokus på onkologi og patologi. Helsefagarbeidarar og læreplassar: kartlegge og grunngje framtidige behov for helsefagarbeidarar basert på endra oppgåvedeling mellom sjukepleiarar og helsefagarbeidarar i eige føretak, jf. Strategi 2020 regional handlingsplan HR i samarbeid med RHF, kommunar og utdanningsinstitusjonar etablere tiltak for å stimulere rekruttering til helsefagarbeidarutdanningane og hindre fråfall i læreperioden auke talet på læreplassar i eige føretak for elevar i vidaregåande opplæring 9. Forsking og innovasjon 9.1 Forsking Overordna mål: Auka omfang av klinisk pasientretta forsking og helsetenesteforsking av høg relevans og kvalitet. Alle helseføretak og private institusjonar som har avtale med og tek i mot hovudtyngda av finansieringa frå det regionale helseføretaket, har eigen forskingsaktivitet. Auka synleggjering og bruk av resultat oppnådde gjennom forsking og innovasjon. God forskingsinfrastruktur for kliniske multisenterstudium, translasjonsforsking og biobankar. Auka nasjonalt og internasjonalt forskings- og innovasjonssamarbeid. Auka norsk deltaking i det europeiske forskingsområdet, mellom anna EUs 7. rammeprogram, felles europeiske forskingsprogram og europeiske forskingsinfrastrukturtiltak. Mål 2012: Helse Møre og Romsdal HF har styrka og vidareutvikla eigen infrastruktur for kliniske multisenterstudium gjennom NorCRIN. Helse Møre og Romsdal HF har styrka eigen infrastruktur og forsking på biobankar gjennom deltaking i Biobank Norge. Helse Møre og Romsdal HF har etablert meir effektive system for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til forsking i helseføretaka og rapportert i tråd med nye tidsfristar, jf. vedlegg 3. Helse Møre og Romsdal HF har utarbeidd rutinar som sikrar at pasientar får informasjon om at humant biologisk materiale i visse tilfelle kan brukast til forsking, og informasjon om retten til å reservere seg.