Rammevilkår og regelverk som regulerer avfallshandteringa i Ålesundregionen

Transkript

1 1

2 Rammevilkår og regelverk som regulerer avfallshandteringa i Ålesundregionen 1. Utviklingstrekk internasjonalt 1.1 Avfallshierarkiet Avfallspolitikken blir i stor grad utvikla innanfor ei felleseuropeisk ramme. EU sitt rammedirektiv om avfall slår fast at avfallshierarkiet skal leggjast til grunn for avfallspolitikken. Avfallshierarkiet fastsetter ein eksplisitt og prioritert rekkefølge det normalt ikkje skal vere avvik frå. Dette er: 1. Avfallsforebygging 2. Førebuing til gjenbruk 3. Materialgjenvinning 4. Energiutnytting 5. Sluttbehandling Avfallshierarkiet er grunnlaget for norsk avfallspolitikk og er også førende for dei løysingane ÅRIM sett i verk i regionen. Figur 1: Avfallshierarkiet Forebygging Førebuing til gjenbruk Materialgjenvinning Energiutnytting Sluttbehandling 1.2 Sirkulærøkonomi EU har drive eit omfattande arbeid med strategiar for meir berekraftig avfallshandtering over lang tid, og fokus på auka sortering og materialgjenvinning har vore ein raud tråd gjennom ei lang rekke planar og strategiar. I desember 2015 la EU-kommisjonen fram den nye strategien for europeisk avfallspolitikk under tittelen: Omstilling til sirkulær økonomi: Et program for Europa uten avfallsproduksjon. Sirkulærøkonomien byggjer på kretsløpsfilosofien der materialar gjenvinnast og går inn i kretsløpet for ny produksjon. Samstundes har samfunnet kontroll på miljøgifter og anna restavfall som blir teke ut av kretsløpet. Sirkulærøkonomien legg vekt på å halde ressursane i produkt innanfor økonomien også etter at produkta har nådd si levetid. Materialane kan dermed nyttast til produksjon av nye 2

3 Figur 2: Sirkulærøkonomi produkt og dermed skape nye verdiar og ny vekst. I dag har EU eit mål om at 50 % av kommunalt avfall skal gjenbrukast eller gjenvinnast innan Strategien har eit mål om å auke gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall til 60 % innan 2025, vidare til 65 % innan Overgangen til ein sirkulær økonomisk modell krevjer endringar i hele verdikjeda, frå produktdesign og produksjon, til handtering av produktet som avfall brukt som råvarer inn i ny produksjon. Det er også viktig at offentleg sektor som stor innkjøpar av varer og tenester bruker den marknadsmakta dette representerer til å etterspørre løysingar som fremjar dei ønskja endringane. Sirkulærøkonomien vil difor krevje endringer på mange plan, også hos forbrukarar, som i større grad enn i dag må sørge for at ressursane blir levert til gjenbruk og gjenvinning. Sirkulærøkonomien handlar om at avfall er ressursar som må nyttast til å skape nye verdiar. EU-kommisjonen vurderer at satsinga på sirkulær økonomi vil kunne skape nye arbeidsplassar i Europa. Fire område har særskilt merksemd: Mat: Europa må redusere mengdene matavfall kraftig for å nå FN-måla om berekraftig utvikling, vedteke i september Målet er å halvere matavfall innan Tiltak er nødvendige for å forebygge matavfall i primærproduksjon, i foredling og produksjon, i detaljhandel og annan distribusjon av mat, i restaurantar og hushald. Regelverket for matdonasjonar blir forenkla og EU ønskjer å forbetre ordninga med datomerking. Det blir foreslått eigne tiltak for bruk av sikker useld mat som ein ressurs i dyrefôr, samt å hindre at spiseleg fisk blir kasta attende i sjøen frå fiskefartøy. I tillegg foreslår kommisjonen et påbud om utsortering av matavfall fra husholdninger og næringar. Plast: Ambisiøse målsettingar for gjenvinning av plast er lagt frem. Ein eigen strategi for handtering av plast er under utarbeiding. Denne skal ta for seg kvalitet, nedbrytbarheit, grenser for giftige stoff i plast, og tiltak som skal redusere mengden plastavfall som når havet. Landbruk og matproduksjon: Sirkulærøkonomi har som mål å gjenvinne og utnytte ressursane. Dette er spesielt viktig for matproduksjon i ei verd som nærmar seg 9 milliarder mennesker i EU sette i 2014 fosfor opp på si liste over kritiske råvarer. Fosfor er nødvendig for alt liv og matproduksjon, og verdens fosforreserver er i ferd med å gå tomme. Avfalls- og gjenvinningsbransjen slutter sirkelen i matproduksjon ved å gjenvinne matavfall og næringsstoff til gjødsel og ny matproduksjon. Energiutnytting: Materialar skal brukast på nytt så lenge som mogleg før dei i aller siste instans skal varme heimane våre eller produsere strøm. 3

4 1.3 FN sine berekraftsmål FN sine berekraftsmål er ein felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheit og stoppe klimaendringane innan Berekraftmåla består av 17 mål og 169 delmål. Måla skal fungere som ein felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Land frå heile verda har vore aktivt involvert i arbeidet med å utforme måla, og meir enn åtte millioner menneske har kome med innspel i prosessen. Berekraftig utvikling handlar om å ta vare på behova til menneske som lever i dag, utan å øydeleggje framtidige generasjonar sine høve til å dekke sine. Måla reflekterer dei tre dimensjonane i berekraftig utvikling; klima og miljø, økonomi og sosiale tilhøve. For ÅRIM si verksemd er det særleg desse måla som er aktuelle: Mål 6: Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle. Delmål 6.3: Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis. Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Delmål 8.4: Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran. Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering. Delmål 9.4: Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet. Mål 11: Gjere byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Delmål 11.6: Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering 4

5 Mål 12: Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. Delmål 12.1: Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon (10YFP), med deltakelse fra alle land og der de utviklede landene går foran, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter. Delmål 12.2: Innen 2030 oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser. Delmål 12.3: Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting. Delmål 12.4: Innen 2020, og i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele deres livssyklus, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for menneskers helse og for miljøet. Delmål 12.5: Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk. Delmål 12.7: Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer. Mål 14: Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte. Delmål 14.1: Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av flytende vrakrester og næringsstoffer. 5

6 2 Norsk avfallspolitikk 2.1 Generelt Den norsk avfallspolitikken byggjer på avfallshierarkiet. Avfallspolitikken er dessuten påverka av andre mål og strategiar innanfor miljø- og klimapolitikken. Viktige prinsipp som er nedfelt i norsk avfallspolitikk er m.a.: Vugge til grav - prinsippet Forureininar betaler prinsippet Føre var - prinsippet Det overordna målet for avfallspolitikken er: Avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. 1 Nasjonalt mål: Veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig gjennom materialgjenvinning og energiutnyttelse. 2 I samband med behandlinga av Statsbudsjettet 2016 vedtok Stortinget at det skal leggjast fram ei ny stortingsmelding om avfallspolitikken. 2.2 Måloppnåing nasjonale mål I snitt kasta kvar og ein av oss i Noreg 439 kg hushaldsavfall i Det er tilsvarar ei dobling av mengdene på 20 år. På same tida har sortering av avfall auka til om lag 6 gonger så mykje. I åra fram til 2008 auka mengda hushaldsavfall i snitt med 5 prosent kvart år. Det var meir enn forbruksvolumet i hushalda. Sidan 2012 har derimot auken i avfallsmengda i snitt vore mindre enn volumauken i forbruket. 1 Fra avfall til ressurs (Avfallsstrategi) (KMD 2013) 2 St.Prop nr 1 S ( ) (KMD 2015) 6

7 Noreg har hatt eit nasjonalt mål om at meir enn 80 % av avfallet skal gå anten til energi- eller materialgjenvinning. I 2009 blei det innført eit forbod mot deponering av nedbrytbart avfall; dette har ført til at svært lite hushaldsavfall no går til deponi, og at målet om 80 % gjenvinning totalt sett er nådd. Total materialgjenvinning av hushaldsavfall i Noreg var 38 % i 2014, det har vore ein nedgang frå toppåret 2008 då materialgjenvinninga var 44 %. Det er forbrenning, både i Noreg og i Sverige, og ikkje materialgjenvinning som har teke unna for auken i mengda hushaldsavfall og for det avfallet som tidlegare gjekk på deponi. Det blei brent om lag dobbelt så mykje avfall i 2015 som i

8 2.3 Avfall og klima Miljødirektoratet (MiDi) har gjennomført fleire utgreiingsarbeid knytt til framtidige tiltak og virkemiddel for avfallssektoren 3. I arbeidet med å fastsette mål for nye klimaforpliktelsar fram til 2050 for Noreg, er det utarbeidd eit samla innspel som også omfattar tiltak i avfallssektoren. Tiltak Redusert matsvinn. Auka utsortering av matavfall. Auka materialgjenvinning av plastavfall. Auka utsortering av brukte tekstilar. Auka materialgjenvinning av treavfall Auka materialgjenvinning av papir, papp og kartong. Tabell 1: Forslag til tiltak og virkemidler på avfallsområdet Norges klimaforpliktelse mot Virkemiddel Auka produsentansvar sett i lys av strategien om sirkulærøkonomi. Forbud mot deponering av plast, metall og glass. Krav om auka sortering av avfall frå næringslivet. Forbod mot forbrenning av våtorganisk avfall og anna avfall som kan materialgjenvinnast. 3 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling fase 2 (MiDi 2014) 8

9 Auka gjenbruk og gjenvinning vil vere viktige og oppnåelege tiltak i arbeidet med å redusere utsleppa av klimagassar. Som ein del av dette foreslår Grøn skattekommisjon i sitt forslag 4 å innføre ei karbonavgift på energigjenvinning av avfall (avfallsforbrenning). Forslaget ligg i 2016 til vurdering i Regjeringa. 4 NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon 9

10 3 Regionale forventningar Etter plan- og bygningslova skal regionale planar leggast til grunn for kommunal planlegging og verksemd i regionen. 3.1 Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal Vassdirektivet er eit rammedirektiv som EU gjorde gjeldande 22. desember Vassdirektivet legg rammer for all vassressursforvaltning i EØS-området. Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal vassregion med tilhøyrande tiltaksprogram og handlingsprogram 2016 vart vedteke 8. desember I tiltaksprogrammet til planen er det foreslått totalt 468 konkrete tiltak, fordelt med 48 tiltak mot separate avløpsanlegg, 37 tiltak mot diffuse kjelder (herunder deponi) og 5 tiltak mot forsøpling. Som døme på tiltak skal nemnast: 3.2 Regional delplan for klima og energi Regional delplan for klima og energi vart vedteken i fylkestinget 15. juni Planen har som mål å redusere klimagassutsleppa i Møre og Romsdal med ti prosent i perioden Innan 2020 skal det dessutan vere gjennomført minst fem konkrete tiltak i kvar kommune i fylket for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp. 3.3 Partnarskapen Grøn Fjord 2020 Grøn fjord er ei samarbeidsrørsle som skal skape berekraftig utvikling av menneskeleg aktivitet i verdsarvområdet Geirangerfjorden med omland. Med visjonen "Sporlaus ferdsel", 10

11 skal partnarskapen vere pådrivarar for ei lønsam klima- og miljøvennleg utvikling av området. ÅRIM har gått inn i denne partnarskapen, og arbeider som ein del av dette med å utvikle nye og meir berekraftige avfallsløysingar for verdsarvområdet. Som ein del av satsinga har ÅRIM også miljøsertifisert eiga verksemd. Figur 3: ÅRIM blei Miljøfyrtårnsertifisert i mars

12 4 Forventningar frå eigarkommunane I eit interkommunalt selskap er det representantskapet som vedtek strategien til selskapet. Medlemmene i representantskapet er representantar for sine eigarkommunar. Dei tolv eigarkommunane til ÅRIM har kvar for seg vedteke planar med ulike forventningar til ÅRIM og dei oppgåvene ÅRIM skal utføre. Det er viktig å ha med desse forventningane inn i strategiarbeidet til selskapet. Generelt har kommunane ei forventning om at ÅRIM legg til rette for å følgje opp internasjonale og nasjonale mål for avfallshandtering i si verksemd. 4.1 Giske kommune Giske kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. Giske kommune har i arealdelen sett av området som i dag er Gjøsundneset miljøstasjon til formålet marin næring. Det er difor etablert dialog mellom ÅRIM og Giske kommune om framtidig lokalisering av eventuell ny miljøstasjon. Giske kommune har også ein kommunedelplan for avløp, vedteke Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Planen legg opp at slamavskiljarar i tilknytning til bustader skal registrerast og tømmast regelmessig, at avløp frå bustader med separate avløpsanlegg ikkje skal føre til hygieniske problem eller til at resipienten overskrider sin tålegrense og at alle utslepp, både nye og eksisterende, skal tilfredsstille krava i forurensningsforskriften kap. 12. Tilstanden til eksisterande private avløpsanlegg skal kartleggjast og eventuelle nødvendige tiltak skal deretter påleggjast. 4.2 Haram kommune Haram kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke i Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. I planprogram for ny arealdel til kommuneplanen for Haram kommune, behandla av det faste utvalet for plansaker , heiter det: «Arealplanen må vurdere behov for ny miljøstasjon, då Nøsa i dag ikkje tilfredstillar nye krav til tilgjenge. Der tvingar seg fram eit er behov for å finne ei meir eigna plassering for miljøstasjon. ÅRIM vil samarbeide med kommunen for å finne eit slikt område, dei ser gjerne at dette vert i nærleiken av Nordøyvegen.» 4.3 Norddal kommune I samfunnsdelen til kommuneplanen til Norddal kommune, vedteke i 2006 er det eit mål å sikre god avløps- og avfallshandtering i heile kommuna. Norddal kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og betre sorteringstilbod for heimane. 12

13 4.4 Sandøy kommune Sandøy kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og betre sorteringstilbod for heimane. 4.5 Skodje kommune Skodje kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og fleire henteordningar for hushaldsavfall, med sikte på auka gjenvinning. Det er vidare eit mål å få utgreidd separat innsamling av, og etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av, matavfall. 4.6 Stordal kommune I planstrategi for Stordal kommune, vedteke , blir det etterlyst ein eigen plan i ÅRIM-regi for avfallshandtering i regionen. Stordal kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og fleire henteordningar for hushaldsavfall, med sikte på auka gjenvinning. Det er vidare eit mål å få utgreidd separat innsamling av, og etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av, matavfall. Stordal kommune har også ein kommunedelplan for avlaup, sist revidert Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Målsettingane i planen er å knytte separate avløpsanlegg til offentleg nett, å følgje opp manglar som blir oppdaga i samband med tømming av avløpsanlegg og å få betre oversikt over miljøtilstanden i vassressursane i kommunen. 4.7 Stranda kommune Stranda kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. Stranda kommune har også ein plan for vassmiljø og hovudplan for avløp, vedteke Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Målsettingane i planen er at private fellesanlegg skal ha same standard som kommunale anlegg og at private anlegg i spreidd busetnad skal ha avløpsløysingar som ikkje fører til større utslepp enn resipienten kan tåle ut frå forureiningstilhøve eller hygieniske tilhøve. 4.8 Sula kommune Sula kommune vedtok kommunedelplanen «Miljø- og klimaplan for Sula kommune ». På feltet «avfall og forbruk» formulerer planen følgjande mål for Sula kommune: Hovudmål Sula kommune skal auke graden av material- og energiattvinning. 13

14 Delmål Innføring av henteordning av våtorganisk avfall. Innføring av henteordning for plastemballasje. Reduksjon i produksjon av avfall. Auke graden av gjenbruk. Kommunen skal legge inn miljøvurderingar ved kjøp av varar og tenester. ÅRIM skal vere ein pådrivar i miljøarbeid i regionen. Auke medvitet blant innbyggarane om konsekvensar av avfallshandtering og moglegheiter for attvinning. Det er vidare spesifisert til saman 19 tiltak på området. Sula kommune har også kommunedelplanen «Hovudplan for avløp », vedteke Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Her er det sett følgjande mål for separate avløpsanlegg: Avløp fra boliger eller hytter med slamavskiller skal registreres og tømmes regelmessig. Avløp fra boliger eller hytter med separate avløpsanlegg skal ikke føre til hygieniske problem eller til at resipienten overskrider sin tålegrense. Sula kommune skal jobbe mot at eksisterende og fremtidig bebyggelse i størst mulig grad knyttes til det kommunale avløpssystemet. 4.9 Sykkylven kommune Sykkylven kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke i Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. Det er vidare eit mål å få utgreidd separat innsamling av, og etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av, matavfall. Sykkylven kommune har også ein hovudplan avløp , vedteke i Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Målsettingane i planen for private avløpsanlegg er: Alle separatanlegg skal vere registrert med lokalisering, type, alder og tilstand. Separate tankanleggg og slamavskiljarar skal tømmast regelmessig. Avløp frå separatanlegg skal ikkje gje hygieniske ulemper eller overbelastning av resipientar. Eksisterande og framtidige anlegg skal i størst mogleg grad tilknyttast offentleg avløp. 14

15 Sykkylven kommune har formulert konkrete mål til eigarskapet sitt i ÅRIM gjennom eigarskapsmeldinga frå 2013: Tett oppfølging av drifta i selskapet gjennom god kontakt med styret, samt engasjere seg i samband med møta i representantskapet. Sette klare krav til drifta slik at innbyggjarane i Sykkylven opplever at det er eit rett og fornuftig grep å delta i dette samarbeidet. ÅRIM skal drive kostnadseffektivt samtidig som ein tek miljøomsyn Vestnes kommune Vestnes kommune vedtok Energi- og klimaplan for Vestnes kommune som kommunedelplan. Planen har som mål at nasjonale avfallsmål blir nådd også for Vestnes kommune. I tillegg blir det vurdert som ønskjeleg å vurdere etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av matavfall i kommunen. Vestnes kommune har formulert konkrete mål til eigarskapet sitt i ÅRIM gjennom eigarskapsmeldinga frå Her har Vestnes kommunisert ei forventning om effektivisering av drift samt at selskapet skal ha eit samfunnsøkonomisk perspektiv Ørskog kommune Ørskog kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. Det er vidare eit mål å få utgreidd separat innsamling av, og etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av, matavfall Ålesund kommune I samfunnsdelen til kommuneplanen for Ålesund kommune, vedteke , heiter det: «Ålesund kommune skal sikre et bærende kompetansemiljø innenfor avfallshåndtering. Ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig og i tråd med nasjonale og lokale miljømål. Andelen av avfallet som blir sortert til materialgjenvinning skal økes til 50 % i Beste tilgjengelige løsninger for innsamling av avfall skal velges. Fellessystemer for innsamling av avfall, slik som nedgravde løsninger, skal foretrekkes i tettbygde strøk.» Ålesund kommune har også ein kommunedelplan for klima og energi, vedteke Handlingsplanen til denne planen var i utgangspunktet lagt opp for perioden , revisjon av planen er uavklart. Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og fleire henteordningar for hushaldsavfall, med sikte på auka gjenvinning. Det er vidare eit mål å få utgreidd etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av matavfall, samt å sikre stabil tilgang av avfall til energigjenvinning for å sikre forsyning av fjernvarme i Ålesund. Ålesund kommune har også ein Hovudplan for avløp , vedteke Denne innehalder mål for separate avløpsanlegg: 15

16 Ajourføring fagdatabasen for renseanlegg under 50 pe, dvs. utslipp etter forurensingsforskriften kap. 12. Områda med dei mest følsomme resipientene skal prioriterast først. Kontrollere eksisterande avløpsanlegg og gi eventuelle pålegg om utbetringar. Anlegg med utslepp til ferskvatn og Åsefjorden skal prioriterast først. Følgje opp gitte pålegg om tiltak. Ålesund kommune har dessutan formulert konkrete mål til eigarskapet sitt i ÅRIM gjennom eigarskapsmeldinga frå 2015: Ålesund kommune forventer at selskapet driver effektivt, og synliggjør stordriftsfordeler som tilsier at renovasjonsavgiften stort sett holdes på dagens nivå. Ålesund kommune ber selskapet være en pådriver for å få frem solid kunnskap om gode miljøløsninger. Det skal være grundige prosesser om endringer. Ålesund kommune og selskapet skal være bevisst på lokomotivrollen som kommunen har i regionen og arbeide for dette. Ålesund kommune skal, som eier, ikke blande eierrollene i Ålesundregionens Interkommunale Miljøselskap (ÅRIM) og Tafjord Kraft AS når det gjelder avfallsbehandling. 5 Regelverket om avfall og slam 5.1 Lover og forskrifter Avfallsområdet er regulert av ei rekke lovar og forskriftar. Regelverket fordeler ansvar, sikrar rettar og fastsetter krav til handtering av ulike typer avfall. EUs rettsakter på avfallsområdet er i hovedsak implementert i norsk regelverk Forurensningsloven (Lov om vern mot forurensninger og om avfall) Forurensningsloven regulerer hovuddelen av avfallsfeltet i Noreg. Forureiningsloven: Fastsetter at kommunane har eineansvaret for innsamling og behandling av hushaldsavfall og tømming av separate avløpsanlegg tilknytta hushald. Fastsetter krav om full kostnadsdekning og krevjer at kommunane skal utføre den lovpålagde innsamlinga og behandlinga av hushaldsavfall og slam frå separate avløpsanlegg til sjølvkost. Påleggjer kommunane plikt til å følgje opp forsøplingssaker. Gir heimel for forskriftar m.a. avfallsforskriften, forurensningsforskriften og kommunale renovasjonsforskrifter Avfallsforskriften (forskrift om gjenvinning og behandling av avfall) Avfallsforskriften samanstiller dei fleste nasjonale krava til avfall og avfallshandtering, herunder krav til alle som har mottaks- eller behandlingsanlegg for avfall. Etter forskriften har kommunen m.a.: 16

17 Plikt til å sikre tilstrekkelig tilbod for vederlagsfritt mottak av farlig avfall og EE avfall. Plikt til å ha separat rekneskap for den lovpålagde handteringa av hushaldsavfall Forurensningsforskriften (forskrift om begrensning av forurensning) Forurensningsforskriften samanstiller m.a. dei nasjonale krava til forureina grunn og sediment og til avløpsanlegg. Forurensningsforskriften har også reglar om hamneavfall. Etter forskriften har kommunen m.a.: Plikt til å føre tilsyn med nedgravde oljetankar, utslepp av oljehaldig avløpsvatn og opprydding i forureina grunn. Mynde til å gi løyve til og plikt til å føre tilsyn med mindre avløpsanlegg. Plikt til å utarbeide avfallsplaner for hamner som i hovudsak tek imot avfall frå fritidsbåtar Forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen ÅRIM sine eigarkommunar har vedteke forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen. Forskriftane er heimla i forurensningsloven, dei er i hovudsak likelydande og regulerer t.d. kva eigedommar som er renovasjonspliktige, krav om renovasjonsteknisk plan ved tiltak etter plan- og bygningsloven, korleis renovasjons- og slamtømmetenestene skal utførast og rett til fritak. Etter forskriften har ÅRIM mynde til å fatte vedtak i enkelte saker. ÅRIM har dessutan m.a. følgjande plikter: ÅRIM skal utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. ÅRIM skal som ein del av dette gje abonnentane eit tilbod om kjeldesortering av hushaldsavfall. ÅRIM skal vidare informere abonnentane om dei ordningane som gjeld, mellom anna tømmedagane ved henting av avfall, og opningstidene for avfall som må leverast til sortering. Ved endringar i tømmerutiner og andre tilhøve i avfallsordninga som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varslast på ein hensiktsmessig måte. Det er ÅRIM sitt ansvar å syte for oppsamlingseiningar til abonnentane, unntaket er oppsamlingseiningar som utgjer faste installasjonar. Bytte og reparasjon av oppsamlingseiningane som følgje av endringar i abonnement, naturleg slitasje eller tilhøve som abonnenten ikkje kan klandrast for, er også ansvaret til ÅRIM. ÅRIM tek avgjerd om kva tid ei oppsamlingseining må reparerast eller fornyast. Innsamlinga av avfall skal gjennomførast slik at abonnentane slepp unødige helse- og miljøulemper som støv, lukt eller støy. Eventuelt søl frå tømminga av oppsamlingseiningar skal fjernast i samband med tømminga. Etter tømming skal oppsamlingseining settast attende på standplass eller minst tre meter frå vegkant. Under transport skal avfallet vere sikra slik at det ikkje fell av. Abonnentar som ønskjer lenger henteavstand, har høve til å inngå avtale med ÅRIM om dette. På same måte har eigarkommunane høve til å inngå avtale med ÅRIM om slike tenester. 17

18 ÅRIM tek over eigarskapet til, og ansvaret for disponeringa av avfallet så snart det er henta inn eller levert gjennom dei avfallsordningane som er oppretta. ÅRIM skal syte for tømming av slam frå alle slamanlegga omfatta av forskrifta. I samband med tømminga blir anlegget også kontrollert. Kvar enkelt abonnent skal normalt varslast minst ei veke før tømminga skal skje. ÅRIM tek over eigarskapet til og ansvaret for disponeringa av slammet når slamanlegget er tømd Plan- og bygningsloven (lov om planlegging og byggesaksbehandling) Plan- og bygningsloven gir reglar for korleis areal og naturressursar i kommunane skal forvaltast og om oppføring av bygg og andre konstruksjonar. Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunen fastsette krav til avfallshandtering i utbyggingsområde og bygningar. Loven slår mellom anna fast at alle søknadspliktige tiltak etter loven skal tilfredsstille krav til forsvarleg avfallshandtering Byggteknisk forskrift (forskrift om tekniske krav til byggverk) Byggteknisk forskrift fastsetter detaljkrav til bygg. Det er m.a. krav om: Ved oppføring, endring eller riving av bygg er det krav om sortering og avfallsplan. Det skal leggjast til rette for kjeldesortering av avfall i alle bygg. For bygg med krav til universell utforming skal felles avfallssystem vere lett tilgjengeleg, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøgde på maks 1,1 m. 18

19 6 Befolkningsutvikling 6.1 Folketal Samla folketalsutvikling for Ålesundregionen i perioden var på nesten innbyggjarar, eller 21 %. Veksten har særleg vore sterk i perioden , i snitt nesten 1,2 % per år. Det er store variasjonar i folketalsutviklinga i regionen. Ålesund og nabokommunane har hatt ei sterk auke i folketalet dei siste 30 åra. Ytterkantane; Norddal og Sandøy har hatt stor befolkningsnedgang. 50% Folketalsutvikling % 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% Figur 4: Kjelde: Statistisk Sentralbyrå Statistisk Sentralbyrå utarbeider befolkningsprognoser. Her blir ut frå ulike parameter vurdert konsekvensar for den enkelte kommune. Prognosa «middels nasjonal vekst» anslår den totale befolkningsveksten i Ålesundregionen til å tilsvare om lag veksten i perioden Trenden med vekst i sentrum og nedgang i utkantane held stort sett fram. 19

20 Folketalsutvikling mot middels nasjonal vekst 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% Figur 5: Kjelde: Statistisk Sentralbyrå 6.2 Bustadstruktur Statistisk Sentralbyrå har årleg statistikk over bustadtyper i Noreg frå I 2014 var det registrert om lag bueiningar i Ålesundregionen. Dette var ein auke på om lag 12 % frå Totalt var om lag 60 % av bueiningane i 2014 einebustader, resten var fleirfamiliehus, internt i regionen varierer delen einebustader frå 44 % i Ålesund til 90 % i Sandøy. Trenden i Ålesundregionen når det gjeld nye bustader er imidlertid at delen av hushald med einebustad går ned, fleire bur tettare. Denne trenden er gjengs i alle kommunane, ikkje berre i dei områda som har sterkast folketalsvekst. 20% Relativ endring av bustadstruktur % 10% 5% 0% -5% Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk -10% Standardabonnementet i ÅRIM er eit sett med dunkar per hushald. På grunn av at busettingsstrukturen består av så mange fleirfamiliehus der innbyggjarar deler dunkar har ÅRIM ved årsskiftet i snitt 1,2 hushald per oppsamlingseining for restavfall. Dette tilsvarar med dagens hushaldsstruktur 2,8 personar per oppsamlingseining. 20

21 21