PEARL HARBOR. USA hevner angrepet på

Transkript

1 USA hevner angrepet på PEARL HARBOR

2 Amerikanske Rex Barber klemmer på avtrekkeren da han har sitt japanske bytte like foran seg. Snart velter svart røyk ut av motoren på bombeflyet. ROY GRINNELL ATTENTAT I LUFTEN Amerikanske kodeknekkere avslører våren 1943 at Japans geniale admiral Yamamoto vil besøke fronten i Stillehavet. Hjernen bak angrepet på Pearl Harbor er USAs mest forhatte mann. Nå har amerikanerne sjansen til å gjøre opp regnskapet. Historie Print: wso815 - PDF PROCES Layout: ws Red.sek: emk

3 ANDRE VERDENSKRIG AV ESBEN SYLVEST Solens første stråler lyser opp himmelen over Rabaul i Ny Guinea da Isoroku Yamamoto står opp og tar på seg marineuniformen. Den japanske admiralen er bare 160 centimeter høy, men en kjempe i sitt folks bevissthet og en av keiserens yndlinger. Yamamoto spenner samuraisverdet rundt livet og går ut. 18. april 1943 ser ut til å bli en vakker dag. En bilkolonne bringer den 59 år gamle admiralen og hans stab ut til flybasen. Der venter to Mitsubishi G4M-bombefly, en flymodell amerikanerne kaller «Betty». Han stiger om bord i det ene, mens hans nestkommanderende, viseadmiral Matome Ugaki, tar plass i det andre. Bettyene letter og får straks følge av en eskorte på seks Zero-jagere. Hele styrken setter kurs mot øya Bougainville 500 kilometer lenger sørøst i Stillehavet. Her skal Yamamoto på lynvisitt for å gjenreise kampånden blant japanske soldater. De er langt nede etter å ha tapt et tungt slag mot amerikanerne. «Jeg drar i morgen tidlig og er tilbake utpå kvelden», er beskjeden Yamamoto har gitt kvelden før. Men denne gangen tar admiralen uvanlig nok feil. Kodeknekkere avslører reiseplanen Fem dager tidligere, 13. april 1943, har amerikanerne snappet opp en kodet japansk radiomelding som inneholder tidsplanen for Yamamotos besøk på Bougainville. Den geniale japanske flåtesjefen skal forlate sitt sikre tilholdssted langt bak fronten, og amerikanerne kjenner både tid og sted. De har nå sjansen til å hevne seg på mannen som sto bak Japans snikangrep på USAs flåte i Pearl Harbor i desember En angrepsordre blir sendt fra høyeste hold, og den havner på Guadal canal, der major John Mitchell er midt i et blodig slag mot øyas malariamygg. 28-åringen fra Mississippi ville opprinnelig bli offiser i hæren, men besto ikke opptaksprøven til militærakademiet West Point. I stedet har han blitt flyger, og takket være fremragende evner har han klatret raskt i gradene. Mitchell er utpekt til å lede en luft aksjon mot Yamamoto. Den æren skyldes ikke bare majorens gode rykte, for hans 339. jager skvadron er den eneste styrken i USAs arsenal som har rekkevidde til å nå Bougainville og den japanske admiralen. Mitchell har liten tid på seg til å tenke ut en detaljert operasjonsplan. Major setter ryktet på spill Ifølge etterretningene vil Yamamoto lande på Ballala utenfor Bougainville 18. april og derfra dra videre med båt til den større naboøya. Angrepet skal skje når admiralen er om bord på båten, får major Mitchell opplyst under en brifing dagen før. Majoren protesterer: «Hvis vi senker båten, kan han hoppe på sjøen med redningsvest og overleve. Hva om det er flere båter? Hvilken båt er han da om bord på?» Mitchell lar blikket vandre over de rundt 30 mennene som er samlet i hovedkvarteret et telt kjent som «Opiumshulen» på grunn av de tunge skyene av sigarettrøyk. Nesten alle de andre har høyere rang enn ham selv. «Vi er jagerflygere. Vi skal ta ham i luften», sier Mitchell bestemt. Ordene setter i gang en opphetet diskusjon som fortsetter helt til en admiral skjærer gjennom. Ettersom Mitchell har ansvaret for at operasjonen lykkes, må han avgjøre hvordan den skal finne sted. Admiralen spør: «Hvor vil du gjøre det?» «I luften, sir,» svarer Mitchell. Han vet at han nettopp har satt karrieren sin på spill. Et bakhold i luften vil kreve at skvadronen hans når frem på helt riktig tidspunkt, finner Yamamotos fly og skyter det ned før japanerne rekker å fatte mistanke. Uten bruk av radar, som Mitchells jagere ikke er utrustet med. Problemene tårner seg opp Om kvelden 17. april har ryktene om et spesielt oppdrag for lengst begynt å svirre på flybasen Henderson Field. Imens kjemper Mitchell mot tiden for å få operasjonsplanen på plass. Skvadronen hans er utrustet med det tomotors Isoroku Yamamoto Admiralen var imot en krig mot USA. Men han planla lojalt angrepet som overrumplet den amerikanske stillehavsflåten i Pearl Harbor i BRIDGEMAN TIME & LIFE PICTURES/GETTY 38 Historie

4 Kodesignal utløste et kappløp med tiden Etter at amerikanerne snappet opp en japansk radiomelding i april 1943, gikk det raskt. På bare fem dager måtte amerikanerne forberede et av andre verdenskrigs mest dramatiske tokt. l3. april l943 En japansk beskjed blir fanget opp av amerikanske radioer. Meldingen er kryptert med den japanske marinens kode, som i USA kalles JN-25, og eksperter går i gang med å analysere innholdet. Siden andre verdenskrig brøt ut, har amerikanerne knekt de fleste av fiendens koder. l4. april Admiral Yamamoto skal besøke fronten, melder de amerikanske kodeknekkerne. Det japanske signalet de har snappet opp, inneholder en reiseplan for turen som vil bringe fiendens mest talentfulle leder innenfor rekkevidde. Admiral Chester Nimitz, sjef for de amerikanske styrkene i Stillehavet, gir ordre om et bakholdsangrep fra luften. STRATEGIEN l7. april Attentatgruppen mottar ordren. Utføringen overlates til major John Mitchell, som leder en skvadron langtrekkende jagerfly på Guadalcanal. Han har bare ett døgn på seg til å planlegge hele aksjonen. Ny Guine a Under andre verdenskrig knekte USA de fleste japanske kodene. CORBIS/AOP Salomonøyene Print: wso815 - PDF PROCES Layout: ws Red.sek: emk l8. april Bismarcksjøen Tidsplanen var avgjørende New Ireland Rabaul Kl : Yamamoto og en eskorte av Zero-jagere letter fra Rabaul. D e t indiske hav A U S T R A L I A Korallhavet Tasmanhavet New Britain 4 Målet i sikte Kl : Angriperne skyter ned Yamamotos fly. Dekningslaget er klar til å ta imot fiender som er ventet å komme fra lokale luftbaser. Bougainville Choiseul 5 Tilbaketog i toppfart Kl : Etter aksjonen flyr alle korteste vei hjem. Jagerne må utnytte den høye farten til å unnslippe forfølgere. Ny Guinea 3 Klar til angrep Kl : På innflygningens siste strekk skal styrken dele seg. Laget, som består av fire jagere, fortsetter i lav høyde, mens dekningslagets 14 fly stiger til 3000 meters høyde. 2 Innflygning i bølgehøyde Kl : De 18 jagerne må svinge utenom japanskokkuperte øyer og fly like over bølgene for ikke å bli fanget opp av radarer. K o r a l l h a v e t Guadalcanal Santa Isabel l Malaita Henderson Field Avgang fra Guadalcanal San Cristobal Kl : Ledet av major Mitchell letter 339. jagerskvadron fra jungelbasen Henderson Field på Guadalcanal km

5 ANDRE VERDENSKRIG U.S AIR FORCE & BETTMANN/CORBIS/AOP jagerflyet P-38 Lightning, som har større rekkevidde enn noen annen amerikansk jager, men han får likevel ikke drivstoffet til å strekke til. På ruten fra Guadalcanal til Bougainville må flygerne svinge utenom en kjede av øyer som japanerne har okkupert. Hvis fiendtlige utkikksposter ser amerikanske fly, vil de slå alarm, og i stedet for admiral Yamamoto vil Mitchell møte en sverm av Zero-jagere. Majoren har derfor beregnet en rute som vil føre skvadronen over 800 kilometer åpent hav. Planen gjør at de kommer til å ha for lite drivstoff til returen, selv når flyene har med reservetanker på 625 liter. I stedet arbeider mekanikere febrilsk for å montere egne literstanker som nettopp er levert. Før Mitchell går til sengs, ber han også om å få installert et stort skipskompass i cockpiten på sitt eget fly. Det skal hjelpe ham med å navigere over åpent hav, der han ikke vil ha synlige peilemerker av noe slag. Kurs og hastighet må gå opp i en høyere enhet, for den minste unøyaktighet kan bety at han aldri får øye på Yamamotos fly. Hevnens time er kommet Major Mitchell våkner klokken om morgenen18. april, dagen da Yamamoto skal dø. Han spiser frokost og Den flygende djevelen var 339. jagerskvadrons symbol. Amerikanske flygere levde under svært primitive forhold på Guadalcanal. Det meste manglet. tar en malariatablett, før han strener bort til brifingen i et stort telt der rundt hundre personer er samlet. Luften er full av spenning da majoren avslører målet for Operasjon Vengeance attentat mot Yamamoto. Mitchell ramser opp navnene på de 17 utvalgte flygerne som skal ledsage ham. Deretter gjennomgår han planen i detalj med sin slepende sørstatsaksent. Under innflygningen må flygerne holde seg noen få meter over vannflaten og unngå radiokommunikasjon, slik at fienden verken kan se eller høre dem. Skvadronen risikerer å bli møtt av hundre japanske jagere fra luftbasene på Bougainville. Derfor vil Mitchell og 13 av de andre flygerne fungere som en beskyttende skjerm, mens de siste fire flygerne, som han kaller angrepslaget, går etter Yamamotos fly. Da brifingen er slutt, løper flygerne ut til flyene, og klokken begynner de 18 P-38-ene å lette fra Henderson Field. Alt her begynner realitetene å utfordre planen. En jager havarerer på startbanen med et eksplodert dekk. Få minutter senere må et annet fly lande igjen med motorproblemer. Mitchells styrke er allerede redusert fra 18 til 16 fly, og begge de uheldige flygerne tilhørte angrepslaget. Dermed er bare Tom Lanphier og Rex Barber igjen av gruppen som majoren hadde utpekt til å gjennomføre likvideringen. Lanphier er en dyktig flyger og sjarmerende mann, kjent for å angripe med uvanlig dristighet og skryte uten hemninger etterpå. Hans gode kamerat Barber er mer avdempet, men like dødbringende i en cockpit. Mitchell håper at de to talentene greier å gjennomføre oppgaven, men for sikkerhets skyld får de to fly fra dekningslaget som forsterkninger. Etter den uheldige starten kan oppdraget begynne. På langtur i drivhus Ute over havet setter Mitchell kursen for det første lange strekket bare meter over bølgetoppene. Resten av styrken følger etter, mens morgensolen steker inn i jagernes cockpiter. De er ikke utstyrt med klimaanlegg. Etter 55 minutters monoton flygning svinger Mitchell 25 grader og starter neste del av reisen, som skal føre styrken hans rundt de japansk-okkuperte øyene. Imens gjør varmen og monotonien det vanskelig for flygerne å bevare konsentrasjonen, uansett hvor uthvilte de er. I den lave høyden vil selv et øyeblikks uoppmerksomhet få fatale følger. Klokken endrer Mitchell kurs en siste gang og innleder turens avsluttende, 25 kilometer lange strekk, nå direkte mot Bougainville. Da han vipper med vingene, våkner de amerikanske flygerne av døsen og prøveskyter våpnene før de faller inn i tett formasjon. Mitchell kjenner et sug av engstelse. Skvadronen er ett minutt foran tidsplanen, men han kan fremdeles ikke se Bougainville, og himmelen er gapende tom. Frykten for å ha regnet feil melder seg. Men så dukker øyas grønne fjell opp i horisonten, og flygerne begynner å stige mot avtalt høyde på 3000 meter, der de vil lure i bakhold. Plutselig knitrer radioen i Mitchells øre og bryter stillheten som har vart fra flyene forlot Guadalcanal. «Fiender», høres det fra en av flygerne hans. «Klokken 11, høyt». Angrepslaget slippes løs Radiobudskapet får major Mitchell til å se opp. Han får øye på en gruppe fly rundt åtte kilometer unna. Seks små og to store silhuetter tegner seg mot himmelen. Yamamotos eskorte er mindre enn forventet, men til gjengjeld er admiralen og hans stab åpenbart fordelt på to bombefly, der majoren bare hadde 40 Historie

6 Bensintank Bare ett fly kunne løse oppgaven P-38 Lightning var den eneste amerikanske jageren som hadde rekkevidde til å angripe Yamamoto og komme seg hjem igjen. L ockheed-fabrikkene i USA brøt i 1941 med alle konvensjoner for hvordan et fly skulle se ut. Resultatet var så vellykket at P-38 ble det eneste amerikanske jagerflyet som ble produsert alle de fire årene USA deltok i andre verdenskrig. Over eksemplarer forlot samlebåndene. De Sideror UTSTYRET fløy særlig i Stillehavet, der rekkevidde hadde stor betydning. Aksemaktene kalte P-38 Den tohalede djevelen, og bare Japan mistet 1800 fly i luftkamper mot den slagkraftige jageren. Hundre flygere vant fem eller flere seirer i dette flyet, og fikk med det status som flygeress. Flygeren satt i et drivhus Glasset i cockpittaket var delvis skuddsikkert og ga flygeren god sikt. Til gjengjeld hadde flyet ingen varmeregulering, så det ble drepende varmt i cockpiten. Sideror Reservetanker forlenget rekkevidden P-38 kunne utstyres med to reservetanker på 625 liter hver. Flyene som deltok i aksjonen mot Yamamoto, måtte imidlertid ha egne 1173-literstanker. Lynet for til himmels Halens lange høyderor gjorde at P-38 kunne stige svært brått. Det utnyttet flygeren i luftdueller mot små og mer manøvreringsdyktige fly. Høyderor IMPERIAL WAR MUSEUM, LOCKHEED & SSPL/GETTY IMAGES Print: wso815 - PDF PROCES Layout: ws Red.sek: emk Propell Bagasjerom Kjølere Batteri Reservetank Turbolader Turbo krevde plass P-38 fikk to haler i stedet for én for å gi plass til flyets turboladere. Ammunisjon Våpnene satt i nesen Flyet var tungt bevæpnet med fire tunge 12,7-mm maskingevær og en 20-mm maskinkanon. Hele det uvanlig slagkraftige arsenalet satt i nesen, og Lightning kunne avfyre konsentrerte salver med høy presisjon på 2000 meters avstand. Motorene fikk hjelp Eksosen fra flyets to Allison V12- motorer drev turboladere som presset ekstra luft inn til bensinforbrenningen. Dermed kunne P-38 fly svært raskt og i stor høyde. Lockheed P-38G Lightning Type... Jager Besetning... 1 Lengde... 11,53 meter Vingespenn... 15,85 meter Vekt kilo Toppfart km/t Rekkevidde kilometer Bevæpning... 4 x 12,7-mm maskin gevær 1 x 20-mm maskinkanon De fire tunge maskingeværene ble ladet med i alt 2000 skudd.

7 ANDRE VERDENSKRIG l Suksess mot alle odds Angrepet på Yamamoto var et eksempel på at militære planer sjelden overlever møtet med virkeligheten. Likevel lyktes operasjonen. A merikanerne hadde en grundig plan for hvordan Yamamoto skulle likvideres i luften. Men nesten alt gikk galt under utførelsen. De amerikanske flyene var ikke i den planlagte høyden da de fikk målet i sikte. Dekningslagets tolv jagere måtte derfor bruke tid på å stige før de var klare til å gå til Aksjonen begynner Da angriperne nærmer seg målet, får ikke Besby Holmes løs ekstratanken. Han svinger av, og vingmannen hans, Raymond Hine, følger med. AKSJONEN kamp. Angrepslaget styrte mot målet, men to flygere ble forsinket av problemer med en ekstratank, og en tredje flyger gikk i kamp mot jagerne fra Yamamotos eskorte. Dermed var laget redusert til bare én mann. Rex Barber la seg etter bombeflyet admiralen var om bord i, selv om en hale av Zero-jagere forfulgte ham. Han skjøt ned Yamamotos fly og sørget dermed for at aksjonen ble vellykket. Operasjonen ble et eksempel på at seirer vinnes ved like deler planlegging og improvisasjon. Yamamotos eskorte CLAUS LUNAU/HISTORIE Hine 2 Holmes Flyger glemmer målet Da eskorten stuper, snur Tom Lanphier flyet mot trusselen i stedet for å angripe Yamamoto. Lanphier 3 Barber angriper alene Bare ett av angrepslagets fly jager fremdeles Yamamoto. Rex Barber mister byttet av syne i en skarp sving, men ser plutselig bombeflyet foran seg. 4 Salve fullfører oppdraget Barber får Yamamotos fly i siktet. En sekunder lang skuddsalve river biter av halen og ødelegger høyre motor. Bombeflyet ruller over på siden og styrter. Barber Ugaki Yamamoto Viseadmiral ender i bølgene Flyet som har Yamamotos nestkommanderende om bord, prøver å slippe unna. Men løytnant Besby Holmes og Rex Barber sender sammen bombeflyet i havet med en salve rett i motoren. Vise admiral Matome Ugaki overlever styrten.

8 regnet med ett. Amerikanerne må skyte ned begge hvis de vil være sikre på å få has på byttet. Mitchell gir ordre om å kaste ut reservetankene for å gjøre flyene mer manøvrerbare. Så slipper han løs angriperne. «Ok, Tom, gå etter ham. Han er ditt bytte nå», befaler Mitchell Tom Lanphier, som leder angrepslaget. Selv vil han stige med de elleve andre flyene og forberede seg på å ta imot de japanske jagerne som er ventet å strømme til fra lokale flybaser. Med Lanphier i spissen nærmer angrepslaget seg raskt byttet uten å bli oppdaget. Vanligvis vil angrep komme ovenfra, og samtidig har Yamamotos eskorte problemer med å se de grønne amerikanske flyene mot tretoppene i jungelen. Angrepslaget er like ved da de japanske Zero-jagerne endelig kaster seg ned i et vilt stup. Instinktivt endrer Lanphier kurs, og i stedet for å jage Bettyene krenger han snuten opp mot de japanske jagerne. «Gå etter bombeflyene», roper major Mitchell i radioen da han ser flygerens manøver. «Bombeflyene, for svarte!» Men Lanphier reagerer ikke. Som Lanphiers vingmann bør Rex Barber følge etter, men tro mot oppdraget fortsetter han etter de japanske bomberne. Barber er helt alene, for problemer med å løsne en reservetank har fått angrepslagets to siste flygere til å dreie av. Operasjonens avgjørende element er redusert fra fire fly til bare ett. holder kursen og håper at det pansrede setet skal beskytte ham. Forut ser han en annen amerikansk jager angripe den flyktende Bettyen. Flygerkollegaen hans har endelig klart å bli kvitt den tunge reservetanken. En skuddsalve setter fyr på Bettyens høyre motor, og da Barber et øyeblikk senere selv kommer på skuddhold, avslutter han arbeidet. Det sønderskutte japanske flyet må nødlande i bølgene. Oppdraget er fullført Langt oppe i luften innser Mitchell at det ikke fins japanske forsterkninger i nærheten, og med dekningslaget sitt bak seg stuper han for å drive Yamamotos eskorte på flukt. Hjelpen kommer tidsnok til å redde Rex Barber. Lettet ser han de japanske jagerne styre bort. «La oss komme oss bort i en helvetes fart», beordrer Mitchell over radioen. Da Barber flere timer senere lander på Guadalcanal, har P-38-flyet hans 104 skuddhull. På mirakuløst vis har det holdt seg i luften, og bare ett amerikansk jagerfly går tapt under Operasjon Vengeance. Til tross for teknisk trøbbel, uhell og feil har aksjonen vært en suksess. Yamamoto ligger død i jungelen, Vraket av Yamamotos fly ligger fortsatt i jungelen på øya Bougainville. og selv om stabssjefen hans overlever nødlandingen på havet, kan ingen admiral erstatte den falne flåtesjefen. Først en måned senere, 21. mai 1943, tør Japans ledere å informere offentligheten om tapet. I Tokyo overværer tre millioner japanere begravelsesopptoget til ære for den falne helten. «Er han død? Jøss», sier president Roosevelt med påtatt overraskelse da pressen i Washington kort etter ber ham kommentere operasjonen. Han er selvfølgelig for lengst orientert. Journalistene bryter ut i latter, og presidenten stemmer i. USA er ett skritt nærmere seieren i Stillehavskrigen. Les mer Donald A. Davis: Lightning Strike The Secret Mission to Kill Admiral Yamamoto and Avenge Pearl Harbor, Griffin, 2006 Caroll V. Glines: Attack on Yamamoto, Schiffer, 1993 HistorieNET har samlet et tema med våre beste artikler om Stillehavskrigen. Les de dramatiske historiene på: historienet.no/pacific Rex Barber Print: wso815 - PDF PROCES Layout: ws Red.sek: emk Enslig helt fullfører oppdraget Løytnant Rex Barber nærmer seg den forreste Bettyen vinkelrett på det japanske flyets kurs. Amerikaneren rekker ikke å få skroget i siktet før den raske jageren hans er forbi målet, og han må i stedet kaste flyet inn i en brå sving. Plutselig har Barber det japanske bombeflyet foran seg, bare en flylengde borte. Han gyver løs på Bettyen med maskingeværene og maskinkanonen. Det japanske flyets haleror sages i stumper og høyre motor ødelegges. Flyet mister raskt høyde, og Barber må svinge til siden for å unngå en kollisjon. Løytnanten vet ikke at han har sendt Yamamoto ut i en styrt admiralen ikke vil overleve. Han fortsetter målrettet etter den andre Bettyen, som prøver å unnslippe i lav høyde ut over havet. Prosjektiler fra aggressive Zero-jagere hamrer inn i Barbers P-38, men han Strid om heltestatus fortsatte i tiår Da 339. jagerskvadron landet etter Operasjon Vengeance, var kaptein Tom Lanphier den første på bakken. «Jeg tok ham. Jeg tok den jævelen. Jeg tok Yamamoto», utbrøt Lanphier og ble hyllet av personellet på basen. «Hvordan i helvete vet du at du fikk has på Yamamoto?» spurte løytnant Rex Barber, som ikke hadde sett kameraten være på skuddhold av admiralen. Ingen andre kunne bekrefte Lanphiers heltedåd, men den triumferende kapteinen hadde allerede tatt æren. Tross protester fra Thomas Lanphier Barber fikk Lanphier offisielt andel i nedskytingen av Yamamoto, og vennskapet deres fikk en brå slutt. Etter andre verdenskrig ble vraket av Yamamotos fly undersøkt, og flygere fra eskorten hans avla rapport. Alt tydet på at løytnant Barber var den eneste som hadde angrepet bombeflyet og utløst en styrt der alle om bord mistet livet. Tom Lanphier fastholdt imidlertid til sin død i 1987 at han skjøt ned Yamamoto etter at Barber bare hadde skadeskutt admiralens fly. U.S. AIR FORCE & SHUTTERSTOCK Historie