MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Transkript

1 Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Restauranten : Tid: Kl. 1330/1400 Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 36/16 16/514 GODKJENNING AV INNKALLINGEN OG SISTE PROTOKOLL VALG AV PROTOKOLLUNDERSKRIVERE 37/16 16/516 SPØRSMÅL OG ORIENTERINGER 38/16 14/362 TRANSPORT AV RULLESTOLBRUKERE 39/16 15/483 MEHAMN EGNEBUER AS KRAV OM DEKNING AV UTGIFTER FOR VANN- OG AVLØPSANLEGG 40/16 15/630 HØRING - VARSEL OM VEDTAK VEDRØRENDE NYE 110-REGIONER OG INFORMASJON OM SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN 41/16 16/228 JAN A. JAKOBSEN, MEHAMN FORESPØRSEL OM KJØP AV EIENDOM GNR 3 BNR /16 16/441 TV-AKSJONEN NRK RØDE KORS 43/16 16/448 SØKNAD OM FESTE AV EIENDOM, PARSELL AV 10/132 SKJÅNES

2 44/16 16/506 OPPNEVNELSE AV POLITISK FORHANDLINGSUTVALG /16 16/508 HUSLEIE FOR NYE OMSORGSBOLIGER 46/16 16/509 PROSESS BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN /16 16/512 KS MEDALJE/HEDERSBEVIS 48/16 16/517 DELEGASJONSMYNDIGHET I FORBINDELSE MED KRISER- OG BEREDSKAPSSITUASJONER Mehamn, Trond Einar Olaussen - leder -

3 Sak 36/16 GODKJENNING AV INNKALLINGEN OG SISTE PROTOKOLL VALG AV PROTOKOLLUNDERSKRIVERE Saksbehandler: Helge J. Pedersen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 16/514 36/16 Formannskapet Innkallingen godkjennes. Protokoll fra møtet den godkjennes og underskrives av Trond Einar Olaussen og Dag Tommy Larsen. Protokoll fra møtet den godkjennes og underskrives av Trond Einar Olaussen og Torfinn Vassvik. Protokollunderskrivere til dagens møte utpekes av møteleder. Side 3 av 23

4 Sak 37/16 SPØRSMÅL OG ORIENTERINGER Saksbehandler: Helge J. Pedersen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/516 37/16 Formannskapet Rådmannen tar utvalgets orienteringer til etterretning. Utvalget tar rådmannens orienteringer til orientering. Orienteringer: 1. Vedrørende personalreglementet vedtatt i kommunestyret i juni 2016, v/rådmannen. Side 4 av 23

5 Sak 38/16 TRANSPORT AV RULLESTOLBRUKERE Saksbehandler: Ellen Beccer Brandvold Arkiv: G02 Arkivsaksnr.: 14/362 38/16 Formannskapet / Formannskapet Kommunestyret opphever vedtaket i sak 72/14 fattet den om kjøp av rullestolbil. Kommunestyret vedtar å gi oppstartstøtte for lokal drosjenæring v/ Inge Johannes Skomsvold på kr for næringens innkjøp av bil som kan transportere rullestolbrukere. I tillegg vil rådmannen se om det foreligger muligheter for fast kontrakt med drosjenæringen som sikrer drift for drosjenæringen og som bidrar til løsning av kommunale oppgaver. Saken strekker seg tilbake til 2014 hvor daværende helsesjef tok kontakt med drosjenæringen da det var behov for transport av rullestolbrukere. Denne kontakten førte ikke fram til noe resultat. Det ble tatt kontakt med fylkeskommunen om saken for å avklare om ansatte i kommunen selv kan påta seg å kjøre pasienter. Svaret var at det var det ikke noe i veien med, men fylkeskommunen anbefalte kommunen igjen å prøve dialog med drosjenæringen da drosjenæringen generelt har lavere innteksgrunnlag i distriktene, og at de gjennom godt samarbeid og faste kontrakter med det offentlige/kommuner kan få økt sine transportoppdrag. Dette for å sikre transporttilbudet lokalt og at drosjenæringa ikke faller bort, for det vil ikke kommunens befolkning være tjent med. Man lyktes ikke på det daværende tidspunkt å finne fram til en løsning med drosjenæringen, og kommunen besluttet gjennom budsjettbehandlingen den og gå til innkjøp av rullestolbil finansiert ved låneopptak på kr Bilen ble satt i bestilling. Så viser det seg at leverandøren begikk en feil og solgte den bestilte bilen til en annen kunde. Det var da grunnlag for kommunen å se på saken på nytt. Næringslivet i Gamvik kommune er på mange måter skjørt. Det skyldes det lave befolkningsgrunnlaget som kan gi lav etterspørsel. Det gjelder for drosjenæringen. Samtidig er befolkningen avhengig av at vi har en slik næring. Rådmannen anser det da som betydningsfullt at kommunen stimulerer det private næringslivet på ulike måter. For kommunen å eie egen rullestolbil er ikke en primæroppgave for kommunen. En bil taper seg raskt i verdi, og det vil medføre store vedlikeholdskostnader. I tillegg må ansatte være sjåfører som ikke har den type tjeneste som sin primæroppgave. Dette kan medføre for eksempel overtidskostnader. Side 5 av 23

6 Sak 38/16 Nå har det blitt etablert en ny dialog med drosjenæringen. Inge Johannes Skomsvold tok kontakt med kommunen i brev av Han orienterer om at han har kjøpt en 8 seters minibuss av gamle løyvehaver, bestilt en tilsvarende bil av et annet merke med 8 seter og i tillegg investert i en henger med kapell med plass til to elektriske rullestoler. Han stilte spørsmål om kommunen kan gi noen form for støtte i forhold til rullestoltranport. Han gav kommunen ytterliger opplysninger i mail av Han fikk et midlertidig svar om at en slik sak må behandles politisk. Uten tvil så satser drosjenæringen her i Mehamn. Kommunen bør fokusere på sine primæroppgaver når det finnes alternativer som tar vare på transportbehovet. At kommunen har andre oppgaver både innenfor helse og skole som drar nytte av denne satsningen som gjøres, er hevet over enhver tvil. Her kan det være mer å hente på samarbeid som er til beste for begge parter. Side 6 av 23

7 Sak 39/16 MEHAMN EGNEBUER AS KRAV OM DEKNING AV UTGIFTER FOR VANN- OG AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Geir K. Hansen Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 15/483 44/15 Formannskapet /16 Formannskapet Gamvik kommune avviser kravet fra Mehamn Egnebuer AS om dekning av utgifter for etablering av vann- og avløpsanlegg til eiendommen gnr 3/bnr 478. Mottatte faktura nr. 7 honoreres ikke. Begrunnelse: - Det omtalte vann- og avløpsanlegget eies i sin helhet av Mehamn Egnebuer AS. - Det foreligger ingen avtale om at Gamvik kommune skal delta i finansieringen av anlegget. - Gamvik kommune vil vurdere en større utbygging av VA-infrastrukturen i området. Inntil dette kan realiseres, må avløpsløsninger i området etableres som private, separate enkeltutslipp i tråd med gjeldende regelverk. - På prinsipielt grunnlag avviker ikke Gamvik kommune fra gjeldende regelverk i denne saken da det kan skape presidens i forhold til andre private aktører. Gamvik kommunes økonomisk situasjon gir ikke rom for å avvike fra de prinsipper som ligger til grunn for finansieringen av private avløpsanlegg. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 44/15 Behandling: Teknisk sjef redegjorde nærmere. Ordføreren anbefaler at saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes. Formannskapet ber om utredning av kostnader knyttet til et kommunalt anlegg for området til Holmen/Varholmen og at saken først legges fram for TMU og videre sluttbehandling. Enst. Fra Mehamn Egnebuer AS v/duncan Steel foreligger krav om dekning av utgifter til etablering av vanntilførsel og avløpsanlegg til nyetablert bygning på Valen, gnr 3/bnr 478, Mehamn. Kravet er avvist av rådmannen, men Mehamn Egnebuer AS opprettholder sitt krav. Saken har følgende historikk: 1: Etablering og bygging Side 7 av 23

8 Sak 39/16 Mehamn Egnebuer AS er etablert på eiendommen 3/478. Eiendommen er fradelt fra eiendommene 3/9 og 3/451 etter tomtetildeling i Gamvik formannskap. Rammetillatelse for prosjektet etter plan- og bygningsloven ble gitt Igangsettingstillatelse (IG) er gitt i tre omganger i samsvar med lovens bestemmelser. Tillatelse til etablering av avløpsanlegg ble gitt som som del av IG nr Ansvarlig søker Huurre Norway AS skriver i sin søknad om utslippstillatelse at (sitat:) VA-anlegget vil bli eid og driftet av grunneier innenfor eiendommen. Ferdigattest for hele prosjektet ble gitt : Infrastruktur og landareal Ved brev av søker Mehamn Egnebuer AS om støtte til tilrettelegging av infrastruktur og landareal i forbindelse med etablering av flytebrygge til bedriften. Dette prosjektet er inndelt i: 1)flytebrygge 2)kai 3)infrastruktur. Det legges opp til kommunal deltakelse i gjennomføring av prosjektets del 3. Del 1 med flytebrygge er etablert, del to er ikke påbegynt, mens del 3 på det nærmeste er gjennomført. Kommunen har utført dette dels i egen regi og dels ved innleid entreprenør. Vann- og avløpsanlegg er ikke en del av dette prosjektet. 3: Vann- og avløpsanlegg i området Kommunal hovedledning for vannforsyning er ført frem til en kum på Flatholmen/Valen. Herfra er det lagt privat vannledning over Valen frem til bebyggelsen på Varholmen. Kommunal hovedledning for avløpsvann ender på Flatholmen slik at boligbebyggelsen her er tilknyttet. Avløpsvannet fra boligene ledes via selvfall tilbake til en pumpestasjon nær krysset ved innfartsveien. Herfra pumpes avløpsvannet over Flatholmen, Valen og Varholmen til utslipp i Sørfjorden. Dersom bebyggelse (ny eller eksisterende) vest for hovedledningens endepunkt på Flatholmen skal tilknyttes den kommunale hovedavløpsledningen, kan dette bare gjøres ved at avløpsvannet pumpes fra abonnentene til ledningen. Etablering av slike løsninger vil være kostbart. I dagens situasjon er derfor etablering av separate avløpsanlegg med slamavskiller den enkleste og rimeligste løsningen. Slike anlegg kan etableres for én enkelt tiltakshaver eller for flere i et felles anlegg. På Varholmen finnes i dag to slike private avløpsanlegg; ett for boligen og ett for overnattingsstedet som er etablert her. 4: Vann- og avløpsløsning for Mehamn Egnebuer AS Isanlegget AS - senere Mehamn Egnebuer AS v/daglig leder Duncan Steel og ansvarlig søker for byggeprosjektet Indira Management AS senere Huurre Norway AS er ved flere anledninger orientert om kommunens vann- og avløpssystemer i området. I møte 11. juni 2015 ble formannskapet orientert om at Steel ønsker at kommunen vurderer mulighetene for å delta i finansieringen av en slamavskiller for avløpsvann og en promenade/kaifrontløsning langs Valen. Formannskapet tok opplysningene til orientering og ba om nærmere utredning om VA-forholdene. Videre utvikling i saken: : Epost fra Isanlegget AS til teknisk sjef hvor han bl.a. ber om skriftlig bekreftelse på at kommunen tar investeringskostnadene for slamavskilleren, så tar Isanlegget AS driftskostnadene : Epost fra teknisk sjef til Isanlegget AS hvor det presiseres at det ikke foreligger lovnad om at kommunen tar investeringskostnadene og at saken skal utredes og oversendes ordføreren. Side 8 av 23

9 Sak 39/ : Gamvik formannskap vurderer forholdene; herunder om tiltakshaver selv må etablere avløpsanlegg iht. gjeldende regelverk eller om kommunen skal gå inn i en delfinansiering av anlegg for nyetablerere i området. Formannskapet fatter følgende vedtak: Saken utsettes. Formannskapet ber om utredning av kostnader knyttet til et kommunalt anlegg for området til Holmen/Varholmen og at saken først legges fram for TMU og videre sluttbehandling : Epost fra Isanlegget AS til ordfører (med kopi til teknisk sjef). Steel oversender to fakturaer fra Huurre Norway AS og (sitat:) tar det som en selvfølge at kommunen betaler disse. Steel mener formannskapets vedtak må være slik å forstå at ordfører bestemmer om kommunen skal betale alt eller deler av kostnadene. Den ene fakturaen (kr ,- eks. mva) gjelder avløpsanlegget, men Steel sender også en faktura (kr ,- eks. mva) som gjelder stikkledningen for vann. Steel ber ordfører se nøye igjennom saken og komme med en positiv tilbakemelding : Epost fra teknisk sjef til Isanlegget AS og ordfører hvor eposten av kommenteres. Det understrekes at kommunen har ansvar for hovedforsyningsledningen for vann og for hovedavløpsnettet, mens anboringer og stikkledninger for vann frem til private eiendommer er bygningseiers ansvar. Det samme gjelder separate avløpsanlegg i områder hvor kommunalt avløpsnett ikke finnes. Videre kommenteres at en mulig og nødvendig utvidelse av det kommunale VA-systemet i området har vært drøftet, og at det i påvente av en slik utvidelse har vært snakket om at kommunen muligens kunne dekke deler av kostnadene til det separate avløpsanlegget; dette i så fall som et tilskudd til prosjektet. Til slutt presiseres at formannskapet ikke tok stilling til finansieringen ved sin behandling , men utsatte saken i påvente av en utredning av VA-forholdene som helhet : Epost fra Isanlegget AS til ordfører (med kopi til teknisk sjef). Steel konkluderer med at stikkledningen og avløpsanlegget i praksis blir en privat løsning for Mehamn Egnebuer AS siden kommunen ikke krever at nabobedriften bringer sine avløpsutslipp i lovlige former. Steel hevder likevel at avgjørelsen om hvem som skal betale ligger hos ordfører : Mehamn Egnebuer AS oversender en faktura til Gamvik kommune på kr ,25 inkl. mva. til dekning av de to tidligere nevnte fakturaene fra Huurre Norway AS : Rådmannen avviser fakturaen; bl.a. med henvisning til at det ikke foreligger avtale om arbeidet : Epost fra Isanlegget AS til ordfører vedlagt brev av samme dato. Steel hevder at arbeidet er avtalt, at formannskapet er positiv til løsningen og ordfører har avgjørelsesmyndighet siden han bestemmer hvilke saker som tas opp i formannskapets møter og hvordan sakene skal behandles. Steel hevder at slamavskilleren er kommunal, og at kommunen også eier stikkledningen for vann frem til den kommunalt eide vannmåleren. Steel varsler avslutningsvis at forsinkelsesrenter påløper. Vurderinger: Rådmannen viser til følgende: - VA-løsningene til Mehamn Egnebuer AS inngår ikke i prosjektet om opparbeidelse av infrastruktur i området; dvs. i praksis på eiendommen gnr 3/bnr 478. Side 9 av 23

10 Sak 39/16 - Kommunen er generelt eier av VA-infrastruktur i form av hovedforsyningsledninger for drikkevann og hovedledninger for bortledning av avløpsvann i tettbygd strøk og ellers der slike anlegg er etablert i kommunal regi. Den enkelte eiendomseier eier anboringene på hovedledningen og stikkledningen inn til egen eiendom/eget bygg. - Vannforbruket hos abonnentene kan enten registreres ved måling eller ved stipulering ut fra et estimert forbruk pr. m 2. Vannmålere som monteres, er kommunens eiendom. Målerne plasseres på abonnentens stikkledning: ofte innomhus. Stikkledningen er like fullt abonnentens eiendom, fra anboringen og inn i bygningen. - Plan- og bygningsloven stiller bl.a. krav til forskriftsmessig vannforsyning og avløpsanlegg for alle nye byggetiltak. Tiltakshaver har i utgangspunktet en plikt til å knytte seg til offentlig vannforsyning og avløpssystem. Der slik infrastruktur ikke finnes i nærheten, må tiltakshaver etablere sitt eget, private anlegg. Isanlegget AS/Mehamn Egnebuer AS har foreslått at kommunen bygger en slamavskiller i påvente av at det kommer en større, permanent VA-løsning for området. Kommunen har ikke påtatt seg dette, men har drøftet dette administrativt og politisk; jfr. formannskapets vedtak av Kommunen har sagt seg villig til å vurdere ulike løsninger for sanitært avløpsvann fra bygningen til Mehamn Egnebuer AS; herunder om en delfinansiering kan være aktuelt i påvente av en større kommunal utbygging i området. Det er så langt ikke tatt politisk stilling til et slikt spleiselag. Kommunen har ikke inngått avtale eller på noen annen måte påtatt seg å betale for det private, separate avløpsanlegget. Stikkledningen for vannforsyning har ikke vært tema i denne sammenheng. Rådmannen finner at kravet fra Mehamn Egnebuer AS v/daglig leder Duncan Steel er ubegrunnet. Kravet er derfor avvist fra rådmannen. I og med at kravet opprettholdes, legges saken frem for formannskapet til avgjørelse. Gamvik kommunes rolle som myndighetsutøver er å stille de krav som skal stilles etter plan- og bygningsloven og annet lovverk. Utskrift av møteboka sendes: Mehamn egnebuer AS, postboks 392, 9770 MEHAMN Side 10 av 23

11 Sak 40/16 HØRING - VARSEL OM VEDTAK VEDRØRENDE NYE 110-REGIONER OG INFORMASJON OM SAMLOKALISERING AV NØDMELDINGSTJENESTEN Saksbehandler: Ola Gabrielsen Arkiv: M80 &13 Arkivsaksnr.: 15/630 40/16 Formannskapet Kommunestyret i Gamvik støtter politimesteren i finnmark sin anbefaling om at Finnmark bevares som egen 110-region og at Sør-Varanger kommune får i oppdrag å etablere 110- sentralen i Kirkenes. Dette vil være avgjørende for den videre utviklingen av en forsvarlig beredskapas- og redningstjeneste i Finnmark. Flytting av sentrale funksjoner ut av fylket, vil svekke den nødvendige beredskapskompetansen. Side 11 av 23

12 Sak 41/16 JAN A. JAKOBSEN, MEHAMN FORESPØRSEL OM KJØP AV EIENDOM GNR 3 BNR 204 Saksbehandler: Geir K. Hansen Arkiv: L33 Arkivsaksnr.: 16/228 41/16 Formannskapet Eiendommen Grønlia 9, gnr 3/bnr 204 overdras til Jan Arild Jakobsen for kr 10,- pr. m 2. Kjøper bærer alle omkostninger ved salget/overdragelsen. Fra Jan Arild Jakobsen foreligger søknad om kjøp av eiendommen Grønlia 9, gnr 3/bnr 204 i Mehamn. Søknadsdato: Søkeren eier og bebor eneboligen på eiendommen. Gamvik kommune er hjemmelshaver og inngikk i sin tid festekontrakt med søkerens far. Søkeren overtok eiendommen i 2015 og ønsker å innløse denne slik at han blir hjemmelshaver. Vurderinger: Eiendommen 3/204 utgjør boligtomta Grønlia 9 i Reguleringsplan for Mehamn, planid (Brente Steders Regulering). Grønlia fremstår i dag som et etablert boligområde. Gamvik kommune praktiserte i mange år at boligtomter på kommunal eiendom skulle festes bort ved festekontrakter med den enkelte huseier. De seneste årene har kommunen avhendet eiendommer ved salg til en pris av kr. 10,- pr. m 2. Rådmannen har ikke registrert politiske signaler om at denne praksisen skal endres. På denne bakgrunn anbefales søknaden innvilget mot at at kjøper bærer alle omkostninger ved salget. Utskrift av møteboka sendes: Jan Arild Jakobsen, postboks 32, 9770 MEHAMN Side 12 av 23

13 Sak 42/16 TV-AKSJONEN NRK RØDE KORS Saksbehandler: Ellen Beccer Brandvold Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 16/441 42/16 Formannskapet Røde Kors har fått tildelt NRKs TV aksjon for Formannskapet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av innsamlingsaksjonen. Formannskapet bevilger kr til årets TV-aksjon. Det er lange tradisjoner med at kommunene både organiserer innsamlingen og gir midler til TV aksjonen. I Gamvik kommune har det politiske nivå tatt ansvar for det praktiske rundt selve innsamlingen i kommunen. Side 13 av 23

14 Sak 43/16 SØKNAD OM FESTE AV EIENDOM, PARSELL AV 10/132 SKJÅNES Saksbehandler: Geir K. Hansen Arkiv: 611 &52 Arkivsaksnr.: 16/448 43/16 Formannskapet Skjånes Sjøutsikt AS tildeles tomt på kommunens eiendom gnr 10/bnr 132 som omsøkt. Formannskapet søker tillatelse til fradeling av en parsell på rundt m 2 som vist på kartutsnitt i saksframlegget. Etter fradeling inngås festekontrakt med søkeren etter gjeldende vilkår. Fra Skjånes Sjøutsikt AS v/tonje Kristiansen, foreligger søknad om feste av del av eiendommen gnr 10/bnr 132, Skjånes. Søknadsdato: Søkeren driver næringsvirksomhet (turisme) og ønsker å utvide denne ved å tilby overnatting i mindre hytter som ønskes plassert på omsøkte parsell. Vurderinger: Søknaden gjelder en del av kommunens eiendom gnr 10/bnr 132. Parsellens størrelse er ikke angitt i søknaden, men ut fra beskrivelse av ønsket område vil parsellen få en størrelse på rundt m 2 og med utstrekning som vist på inntatt kartskisse. Adkomstveien til Tonje Kristiansens og Jo I. Iversens boligeiendom gnr10/bnr 129 krysser omsøkte område. Området omfattes ikke av nyere reguleringsplan og tilhører derfor LNF-områdene i kommuneplanens arealdel. Boligtomta 10/129 ble etablert etter dispensasjon fra gjeldende planbestemmelser. Området grenser til skredfarlig sone på Skjånes. Skredfaren er vurdert av Norges geotekniske institutt, og det akuelle området er vurdert som trygt nok for bygging av hytter og boliger med under 10 sengeplasser (sikkerhetsklasse 2 etter TEK10; jfr NGI rapport av ). Side 14 av 23

15 Sak 43/16 Kristiansens/Iversens bolig ligger utenfor faresonen for utbredelse av sneskred med årlig sannsynlighet 1/1000; vist med rødt på innsatt kartskisse. Når hytter skal plasseres i omsøkte område, må disse også plasseres utenfor faresonen. tomt tildeles som omsøkt. Rådmannen er positivt innstilt til søkerens planer om utvikling av sitt foretak og finner å kunne anbefale at Utskrift av møtebok sendes: Skjånes Sjøutsikt AS v/tonje Kristiansen, 9771 SKJÅNES Side 15 av 23

16 Sak 44/16 OPPNEVNELSE AV POLITISK FORHANDLINGSUTVALG Saksbehandler: Ellen Beccer Brandvold Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/506 44/16 Formannskapet Ordfører, varaordfører og mindretallsmedlemmet i formannskapet utgjør forhandlingsutvalget sammen med rådmannen. Det er ikke inngått sentrale avtaler om avsetning til lokale lønnsforhandlinger i Ledere i kommunen som er plassert i kap 3 og jf HTAs punkt 3.4. er rådmann og rådmannens ledergruppe. For Gamvik kommune gjelder i 2016 Ellen Beccer Brandvold, Heidi Hansen, Geir Hansen, Herdis Karlstad, Tove Riise Nornes og Stein-Arild Olaussen. Disse arbeidstakerne får ikke lønnstillegg etter det sentrale oppgjøret. Når det gjelder forhandlinger etter kap 3, skal det ikke forhandles om rådmannens lønn. Det er det kommunestyret som fastsetter. Det skal heller ikke forhandles med Tove Nornes da hun ikke var i kapittel 3 den I henhold til HTA skal slike forhandlinger gjennomføres en gang i året. Grunnlaget for vurderingene er ett eller flere av følgende kriterier: Oppnådde resultater i forhold til virksomhetens mål Utøvelse av lederskap Betydelige organisatoriske endringer Behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Forhandlingene må være gjennomført innen Side 16 av 23

17 Sak 45/16 HUSLEIE FOR NYE OMSORGSBOLIGER Saksbehandler: Ellen Beccer Brandvold Arkiv: H41 &52 Arkivsaksnr.: 16/508 45/16 Formannskapet Husleien i den enkelte omsorgsbolig bygger på det årlige avdrag og renter av kommunens låneopptak til prosjektet, fordelt i henhold til den enkelte leilighets omsluttende areal og lik andel av fellesarealene slik det kommer fram i saksutredningens tabell a). Husleien reguleres årlig pr 1.1. i henhold til beregnet KPI fra november året før. Omsorgsboligene er etter planen klar for innflytting januar Det legges til grunn at kommunen ikke vil selge boligene, men drive utleie slik at kommunen kan benytte boligene til gruppen som skal motta pleie- og omsorgstjenester i en selvstendig, tilrettelagt boenhet. Omsorgsboligene er et trinn i den kommunale pleie- og omsorgstrappen. Dagens internatet er ikke egnet for dette formålet og i henhold til vedtak i KST i sak 16/341 skal det gamle internatet utredes om det kan ombygges til bolig med bistand for yngre mennesker med varig bistandsbehov. Når husleie skal beregnes for omsorgsboliger, er det anbefalt fra sentrale myndigheter at boligene ikke subsidieres av kommunen. Dette for å synliggjøre kostnadene for kommunen. Nå byggingen av omsorgsboligene er kvalifisert for tilskudd fra Husbanken, vil beboerne kunne søke om bostøtte gjennom ordinære regler. Det areal som legges til grunn for husleien er: Beregning for betaling gjennom husleie vil mest naturlig skje ved arealmessig oppdeling av bygningen i en servicedel og en boligdel. Servicedelen, dvs rom/kontorer som benyttes av personell til ulike formål, skal ikke inngå i grunnlaget for husleieberegningen. Boligdelen består av den private boenhenten samt i enkelte tilfeller noe fellesareal. De fellesareal som inngår i boligdelen er areal som er påkrevet fordi det erstatter redusert privatareal, som f.eks, felles kjøkken. Oppholdsrom for beboerne, gjesterom og gangareal er andre eksempler på fellesareal som kan medregnes til boligdelen. regjeringen.no Det er leilighetens omsluttende vegger med unntak av kjellerplan, loftsplan og sportsbod som legges til grunn for beregning av husleien for den enkelte leilighet og dertil lik andel av fellesareal. For 2017 vil renter og avdrag kommunen må betale være på kr Husleien til de 7 boligene bør dekke dette beløpet. Gamvik kommune legger til rette for bolig, men bør ikke subsidiere disse. Det vil gå ut over andre tjenestetilbud i kommunen. Det er totalt 336,4 m² til fordeling. Leien bygger på kvadratmeter for den aktuelle leiligheten og lik andel av fellesarealene. Det totale arealet som danner grunnlag for husleien utgjør 269,6 m² leiligheter og 66,8 m² fellesareal. Det utgjør 336,4m ² som det skal betales husleie for. a) Alle årlige renter og avdrag fordeles på beboerne Side 17 av 23

18 Sak 45/16 Leil m² Pris for leilighet Andel fellesareal i m² Pris for andel fellesareal Total husleie Pr år Husleie pr.mnd Leil 1 40,8 m² ,54 m² Leil 2 40,8 m² , 4m² Leil 3 40,8 m² ,54m² Leil 4 53,7 m² ,54 m² Leil 5 31,0 m² ,54 m² Leil 6 31,0 m² ,54 m² Leil 7 31,5 m² ,54 m² ,6 m² 66,8 m² Kr * *Skyldes øreavrunding. Kr * Renter og avdrag for 2017 Kr b) Prisen deles på alle kvadratmeterne, men regnes kun for aktivt boareal for den enkelte. Leil m² Pris for leilighet Andel fellesareal i m² Pris for andel fellesareal Total husleie Pr år Husleie pr.mnd Leil 1 40,8 m² ,54 m² Leil 2 40,8 m² , 54m² Leil 3 40,8 m² ,54m² Leil 4 53,7 m² ,54 m² Leil 5 31,0 m² ,54 m² Leil 6 31,0 m² ,54 m² Leil 7 31,5 m² ,54 m² Renter og avdrag for ,6 m² 66,8 m² Kr Kr Kr * * I denne modellen, dekkes ikke kr Leilighet nr 4 er beregnet på et par. Tildeling: Det er 6 av de som i dag bor i Internatet som flytter over i de nye omsorgsboligene. Den enkelte må der søke på den leiligheten de ønsker. Hvis ikke, blir de tildelt en leilighet. Den syvende leiligheten tildeles etter behov blant søkere. Leilighetene legges først fram for de som i dag skal flytte over. Etter den fordelingen, utlyses ledig omsorgsleilighet åpent og tildeles etter søknad. Side 18 av 23

19 Sak 46/16 PROSESS BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN Saksbehandler: Ellen Beccer Brandvold Arkiv: 145 &11 Arkivsaksnr.: 16/509 46/16 Formannskapet Formannskapet godkjenner det framlagte forslag til fremdriftsplan for økonomisaker i Den enkelte kommune har selv ansvar for god økonomistyring. Derfor er det i kommuneloven tydlige krav om årsbudsjett/regnskap og beretning samt 4-årig økonomiplan. Gamvik kommune har store utfordringer på flere områder. Dette er områder som ikke løses på kort sikt. Derfor må Gamvik kommune reetable og aktivt forholde seg til kravet som ligger i kommuneloven om økonomiplaner som årlig rulleres i takt med vedtak om årsbudsjettene. Det legges her fram forslag til gjennomføring av prosessen for høsten Det vil basert på tilbakemelding av dette forslaget, utarbeides forslag for et helårlig årshjul for økonomiarbeidet i kommunen. Administrasjonen ser at i forhold god økonomistyring og kontroll, bør det være fast 3 kommunestyremøter hver høst. FREMDRIFTSPLAN ØKONOMISAKER 2016 (POLITISK) dato aktivitet deltagere hensikt 1.9 Kl budsjettseminar KST, tillitsvalgte Rådmann med sektorlederne Klargjøre status, utfordringer og få politiske signaler 2.9 FSK Status lønn i regnskap 21.9 KST FSK 2.tertialrapport Likviditetsanalyse Betalingsregulativ Innspill til budsjett 2017 og økonomiplan (ekstra) KST 2.tertialrapport Likviditetsanalyse Betalingsregulativ Side 19 av 23

20 Sak 46/16 Innspill til budsjett 2017 og økonomiplan Utsendelse og offentliggjøring av rådmannens budsjettforslag FSK Behandle rådmannens forslag til budsjett 2017 og økonomiplan , sende Ukene ADU AMU Eldrerådet innstilling til KST Behandle forslaget og komme med innspill KST Ferdigbehandle budsjett 2017 og økonomiplan Budsjettet sendes fylkesmannen til lovlighetskontroll Økonomisjef Side 20 av 23

21 Sak 47/16 KS MEDALJE/HEDERSBEVIS Saksbehandler: Ellen Beccer Brandvold Arkiv: 087 Arkivsaksnr.: 16/512 47/16 Formannskapet Gamvik kommune søker ikke hedersbevis fra KS til arbeidstakere eller politikere i Gamvik kommune. KS har i mange år delt ut hedersbevis til folkevalgte og tilsatte i kommuner og fylkeskommuner. Hovedpunktene i vedtektene er blant annet at medaljen kan tildeles folkevalgte og tilsatte som har utført en fortjenstfull samfunnsgagnlig virksomhet av særlig betydning for sin kommune eller fylkeskommune. For folkevalgte kreves det 24 års funksjonstid og for tilsatte 25 år. Hedersmerke kan tildeles alle tilsatte med minst 25 års tjenestetid. For å kunne tildele tilsatte eller folkevalgte KS hedersbevis må det foreligge et vedtak i kommunens formannskap om å søke KS om det. Det er et eget digitalt søknadsskjema som skal benyttes. Det er 2-3 ukers behandlingstid på en slik søknad. Det er forskjell på hedersmedaljen og hedersmerket. Hedersmerket kan tildeles alle som har minst 25 års tjenestetid. Hedersmedaljen har krav. Den som tildeles hedersmedalje skal ha «utført en fortjenestefull samfunnsgagnlig virksomhet av særlig betydning.» Det har kommet henvendelse til rådmann om ikke det bør søkes KS om slik oppmerksomhet til enkelte personer i kommunen. Før formannskapet behandler mulig, aktuelle, konkrete personer, anser rådmann det nødvendig å behandle saken først på prinsipielt grunnlag. Det er udiskutabelt at det er hederlig å ha samme arbeidsgiver gjennom 25 år eller ha politisk verv i 24 år. Det ble tidligere sett på som noe edelt. Dagens arbeidsliv og politiske liv er komplekst kompetansekrevende, og det er i dag ønsket at en viss andel utskifting finner sted til enhver tid for å skape dynamikk i gruppen personen tilhører. Ved skifte av arbeidsplass/arbeidsgiver eller nyvalg til politisk organ, foredles ervervet kompetanse og erfaring i møte med nye utfordringer i en ny kontekst. I en situasjon hvor en skal vurdere å søke KS om tildeling av evt hedersmerke og hedersbevis for en ansatt eller folkevalgt, vil utført fortjenstfull samfunnsgagnlig virksomhet, baseres på en svært subjektivt oppfatning. Alle utfører i sin posisjon en samfunnsgagnlig virksomhet. Ingenting er som kjent sterkere enn det svakeste ledd. Realiteten i slik tildeling, vil derfor alene kunne baseres på ansiennitet, og det er ikke meningen. For at ingen skal bli glemt, og at administrasjon og formannskap skulle stå i fare for å overse de kanskje viktigste medarbeiderne våre som ingen i administrasjonen kjenner, anbefales det at Gamvik kommune ikke søker om tildeling av KS sine hedersbevis eller hedersmerke for noen av sine ansette eller politikere nå eller fram til evt et annet prinsipielt, politisk vedtak. Referanse i saken: KS hedersbevis: Side 21 av 23

22 Side 22 av 23 Sak 47/16

23 Sak 48/16 DELEGASJONSMYNDIGHET I FORBINDELSE MED KRISER- OG BEREDSKAPSSITUASJONER Saksbehandler: Heidi Hansen Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 16/517 48/16 Formannskapet Kommunens kriseledelse v/ rådmannen gis fullmakt til å bevilge inntil kr til tiltak i og under kriser, og hvor en har en krevende beredskapssituasjon. I lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) er kommunen pålagt å beskytte innbyggernes liv, helse, materielle verdier og infrastruktur når uønskede hendelser oppstår. Det er i akutte situasjoner kommunens kriseledelse skal ta raske avgjørelser. Det vil i de fleste tilfeller også medføre økonomiske konsekvenser. Det er derfor viktig med at det foreligger en økonomisk fullmakt til rådmannen hvis en slik situasjon oppstår. I revidert utgave av kommunens ROS analyse, vil de økonomiske konsekvenser for eventuelle tiltak for å redusere risikoen for uønskede hendelser være pålagt tatt med i utarbeidelse av årsbudsjett. Side 23 av 23