13/662 Vedtaksprotokoll fra Den norske legeforenings landsstyremøte juni 2013, Rica Hotel Alta

Transkript

1 13/662 Vedtaksprotokoll fra Den norske legeforenings landsstyremøte juni 2013, Rica Hotel Alta Godkjent av sentralstyret Konstituering av landsstyremøtet President Hege Gjessing åpnet møtet. Etter opprop av generalsekretær Geir Riise ble det konstatert at landsstyret var beslutningsdyktig. 138 av 141 representanter var til stede ved konstitueringen. En representant kom til under møtet. Det kom svært få permisjonssøknader. Landsstyret var beslutningsdyktig under hele møtet. Sak 1 Godkjenning av innkallingen 12/3886 Landsstyrets representanter ble innkalt ved brev av Invitasjon til landsstyremøtet for øvrige medlemmer ble inntatt i Tidsskriftet nr og på Sentralstyret vedtok i møte den å innstille overfor landsstyret på at innkallingen godkjennes. Vedtak: Innkallingen til landsstyremøtet godkjennes. Sak 2 Valg av dirigenter 12/3886 Landsstyremøtene skal i henhold til lovenes ledes av valgte dirigenter. Sentralstyret vedtok i møte den og å innstille overfor landsstyret på at Anne Mathilde Hanstad og Bjørn Martin Aasen velges som dirigenter ved landsstyremøtet i Vedtak: Anne Mathilde Hanstad og Bjørn Martin Aasen velges som dirigenter ved landsstyremøtet i Dirigentene tok deretter over møteledelsen. Sak 3 Forslag til forretningsorden 12/3886 I samsvar med lovenes 3-1-2, 7. ledd har sentralstyret lagt til grunn at det ved hvert landsstyremøte skal vedtas en egen forretningsorden. Forslaget for 2013 er uendret i forhold

2 2 til den forretningsorden som ble vedtatt og anvendt i Innstilling til forretningsorden ble vedtatt av sentralstyret Vedtak: Forslag til forretningsorden for landsstyremøtet 2013 godkjennes. Forretningsorden for landsstyremøtet 2013 Forslag til innstilling til landsstyret vedtatt av sentralstyret Åpne møter Landsstyrets møter er åpne for Legeforeningens medlemmer og media. I særskilte saker kan landsstyret bestemme at landsstyremøtet lukkes for media (lovene 3-1-2, 4. ledd). 2. Åpning Presidenten åpner møtet, vanligvis med en oversikt over Legeforeningens virksomhet (lovene 3-1-2, 6. ledd). 3. Konstituering, godkjenning av innkalling Generalsekretæren foretar navneopprop av landsstyrets representanter ved møtestart. Eventuelle endringer i representasjonen i forhold til oppropslisten, må meddeles møteledelsen og/eller behandles etter reglene om permisjon i 4. Presidenten avklarer så om det er bemerkninger til innkallingen og inviterer landsstyret til å godkjenne denne. 4. Permisjon Påmeldte landsstyrerepresentanter har møteplikt for hele landsstyremøtet. Ved fravær som kan forutses, må fravær under møtet eller ved tidligere møteavslutning søkes avhjulpet ved melding av tidsbegrenset forfall og innkalling av vararepresentanter i god tid før landsstyremøtet. Søknad om permisjon kan bare unntaksvis innvilges og må ha sitt grunnlag i årsaker som ikke kunne forutses. Søknad om permisjon fra landsstyremøtet leveres skriftlig til dirigentene og behandles av landsstyret. Permisjonssøknader som ikke faller inn under unntaket i 2. ledd, skal foreslås avslått av dirigentene. 5. Dirigenter Presidenten leder valg av dirigenter til å lede møtet (lovene 3-1-2, 6. ledd, jf 7. ledd nr. 1 og 3-1-2, 1. ledd). Dirigentene overtar møteledelsen. 6. Forretningsorden Landsstyret fastsetter egen forretningsorden for hvert landsstyremøte (lovene 3-1-2, 7. ledd) etter innstilling fra sentralstyret.

3 3 7. Tale-, forslags- og stemmerett Landsstyrets representanter har tale-, forslags- og stemmerett. Øvrige møtedeltakere (foreningsmedlemmer) som ikke er representanter i landsstyret har tale- og forslagsrett til de konkrete sakene. Det voteres kun over slike forslag dersom forslaget støttes av minst ett av landsstyrets representanter. Sentralstyret har ikke stemmerett i saker som angår årsmelding og regnskap (lovene 3-1-2, 7. ledd nr 6, 2. setning). 8. Tellekomité Landsstyret velger tellekomité etter innstilling fra sentralstyret for nødvendig opptelling av avgitte stemmer etter dirigentenes beslutning om opptellingsmåte. 9. Sakliste Dirigentene avklarer om det er bemerkninger til sentralstyrets forslag til sakliste og ber om godkjenning av denne. Landsstyret vedtar så saksrekkefølge etter forslag fra dirigentene. 10. Redaksjonskomité Ved hvert landsstyremøte kan det etter landsstyrets beslutning velges en redaksjonskomité (lovene 3-1-2, 7. ledd, nr. 2). Komiteen består av 3 medlemmer. Legeforeningens valgkomité fremsetter forslag på leder og to medlemmer. Landsstyret vedtar hvilke saker redaksjonskomiteen skal arbeide med; jf for øvrig Legeforeningens lover 3-1-2, 7. ledd, nr 3: Sakene tas opp til votering etter hvert som de er behandlet med mindre ett av landsstyrets medlemmer ber om redigering og forslag til vedtak fra redaksjonskomité valgt i møtet, og/eller orientering og anbefaling til vedtak av sentralstyret. Redaksjonskomiteen redigerer og legger frem forslag til vedtak for landsstyret. Redaksjonskomiteen skal i nødvendig utstrekning konferere med forslagstiller. Redaksjonskomiteen skal ha bistand fra sekretariatet. 11. Taletid Etter forslag fra dirigentene kan det innføres begrensning av taletid og av antall innlegg den enkelte kan fremføre til samme sak. 12. Replikk

4 4 Replikker rettes direkte mot siste ordinære innlegg. Det er ikke anledning til å tegne seg for replikk under replikkordskiftet. Det kan innføres begrensning av adgangen til replikkordskifte. 13. Strek Når en sak ansees tilstrekkelig belyst, kan det settes strek for debatten til saken. Alle forslag til vedtak må ha vært fremmet før strek settes, og det er ikke anledning til å trekke forslag etter at strek er satt. Når strek er satt, refereres talelisten. Dersom det fremkommer nye momenter under debatten etter at strek er satt, kan strek oppheves. 14. Forslag Forslag til vedtak skal leveres skriftlig til dirigentene med kopi til sekretariatet snarest mulig og senest like etter det innlegg hvor forslaget er fremmet. Forslag til vedtak skal være undertegnet av forslagsstilleren og påført dennes registreringsnummer. Forslag som ikke har sammenheng med den oppførte saken på saklisten behandles ikke. 15. Votering Sakene tas opp til votering etter hvert som de er behandlet, med mindre en av landsstyrets representanter ber om redigering og forslag til vedtak fra redaksjonskomiteen, og/eller orientering og anbefaling til vedtak av sentralstyret (lovene 3-1-2, 7. ledd, nr 3). Dirigentene refererer alle innkomne forslag til vedtak før de tilkjennegir at saken er tatt opp til votering. Fra dette tidspunkt har ingen møtedeltakere krav på å få ordet til saken. Landsstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av representantene er til stede (lovene 3-1-2, 1. ledd, siste punktum). Representant i landsstyret må ikke ved løfte til avdeling eller ved pålegg fra noen av disse være bundet i sin stillingtagen til de saker som skal behandles (lovene 3-1-2, 7. ledd når 5.). Alle møtende landsstyrerepresentanter skal stemme ved voteringer Sentralstyrets medlemmer har likevel ikke stemmerett i saker som angår årsmelding og regnskap lovene 3-1-2, 7. ledd når 6.). Votering skjer som hovedregel ved stemmetegn, unntatt ved valg. 16. Flertall Vedtak fattes med simpelt flertall med unntak av:

5 5 a) i saker angående lovendringsforslag hvor det kreves 2/3 flertall blant de tilstedeværende (lovene 5-1, 2. ledd) b) til valg av president og visepresident hvor det kreves absolutt flertall blant de tilstedeværende (lovene 3-2-1, 2. ledd). 17. Valg Nærmere regler for fremgangsmåten ved valg fremgår av lovene 3-1-2, 7. ledd, når 7: Ved valg på sentralstyret og andre organer som landsstyret velger, skal det på stemmeseddelen oppføres like mange navn som antallet plasser som skal besettes. På stemmeseddelen skal det bare oppføres navn som er foreslått av valgkomiteen eller av en landsstyrerepresentant under landsstyremøte, og som ikke er trukket av forslagsstilleren før nomineringen er avsluttet. Foreslåtte kandidater må være forespurt og ha gitt sitt samtykke før nomineringen.. Sak 4 Valg av tellekomité 12/3886 I henhold til forretningsorden skal det velges tellekomité for bistand til dirigentene for å avklare avstemmingsresultater under landsstyremøtet. Sentralstyret vedtok i møte den april 2013 å innstille på valg av medlemmer til en tellekomité. Vedtak: Som tellekomité ved landsstyremøte 2013 velges: Torbjørn Mellesmo, ØKAD (leder) Einar E Johnson, ØKAD Axel Andersen Restrup, ØKAD Audun Fredriksen, FAG Kari Jussie Lønning, FAG Camilla Fagerholt Storli, JA Synne Bjørvik Staalen, JA Lisbet Kongsvik, SPOL Sara Underland Mjelva, SPOL Generalsekretæren gis fullmakt til å supplere listen ved behov..

6 6 Sak 5 Sakliste for landsstyremøtet 12/3886 Sentralstyret vedtok i møte den å innstille ovenfor landsstyret om godkjenning av sakliste for landsstyremøtet. Vedtak: Slik sakliste godkjennes: Sakliste for Landsstyremøtet 2013, Alta, Konstituering av møtet Sak 1 Sak 2 Sak 3 Sak 4 Sak 5 Sak 6 Godkjenning av innkallingen Valg av dirigenter Godkjenning av forretningsorden Valg av tellekomité Godkjenning av saklisten Valg av redaksjonskomité Helsepolitikk Sak 7 Helsepolitisk debatt - Sykehus for fremtiden Legeforeningens organisasjon Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske legeforenings virksomhet for perioden Sak 9 Aktuelle tema 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur 9.2 Legespesialistenes etterutdanning 9.3 Reservasjonsadgang Sak 10 Forslag om arbeidsprogram for Sak 11 Lovendringer 11.1 Forslag om endringer i lovenes 1-6, og med sikte på fremme av samhandling med spesialitetskomiteene - innstilling 11.2 Forslag om endringer av lovenes om Vilkår for godkjenning for spesialforeninger - innstilling 11.3 Forslag om endringer av lovenes (1) nr. 8 og 3-2-1(6) om valg av varamedlemmer til valgkomiteen - innstilling 11.4 Forslag om endringer av lovenes 1-3, 3-1, , 3-5-3, 3-6-4, 3-7-3, 3-8 om nedleggelse av regionsutvalg - innstilling 11.5 Forslag om endring av lovenes (1) nr. 2 og (6). Overføring av ansvar fra lokalforeninger til PSL for praksiskompensasjon for avtalespesialister som deltar i tildeling av spesialisthjemler og i samarbeidsutvalg - innstilling 11.6 Forslag om fjerning av overgangsregelen i lovenes (1) - innstilling 11.7 Forslag om endringer i lovenes 2-3 (1) og (4) og (5)

7 7 Sak 12 Sak 13 Sak 14 Sak 15 Sak 16 Sak 17 om leger i spesialisering medlemskap i fagmedisinske foreninger - innstilling Omdanning av spesialforening til fagmedisinsk forening for spesialiteten Rus- og avhengighetsmedisin. Fordeling av valggruppe - innstilling Valg av president, visepresident, syv sentralstyremedlemmer og tre varamedlemmer (valgkomiteen legger frem sin innstilling tirsdag 4.6. kl 1700) Valg av to styremedlemmer med varamedlemmer til styret for sykehjelps- og pensjonsordningen for leger Valg av leder, nestleder, tre medlemmer og to varamedlemmer til Rådet for legeetikk Valg av valgkomite Valg av desisorutvalg Utdanningssaker Sak 18 Forslag om endring av spesialistreglene i onkologi Regnskap og budsjett (Regnskapet tidfestes til behandling onsdag kl 0900) Sak 19 Godkjenning av regnskap for Den norske legeforening 2012 Sak 20 Regnskaper for 2012 til landsstyrets orientering Sak 21 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 2012 Sak 22 Budsjett for Den norske legeforening 2014 Etter samråd med sentralstyret fremmet dirigentene forslag om saksrekkefølge, som var delt ut til representantene. Dirigentenes forslag til saksrekkefølge: Sak 1 Godkjenning av innkallingen Sak 2 Valg av dirigenter Sak 3 Godkjenning av forretningsorden Sak 4 Valg av tellekomité Sak 5 Godkjenning av saklisten Sak 6 Valg av redaksjonskomité Sak 7 Helsepolitisk debatt: Sykehus for fremtiden Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske legeforenings virksomhet for perioden Sak 10 Forslag om arbeidsprogram for Sak 19 Godkjenning av regnskap for Den norske legeforening Sak 20 Regnskaper for 2012 til landsstyrets orientering Sak 21 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 2012 Sak 18 Forslag om endring av spesialistreglene i onkologi Sak 9 Aktuelt tema 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur

8 8 9.2 Legespesialistenes etterutdanning Sak 13 Valg av president, visepresident, syv sentralstyremedlemmer og tre varamedlemmer Sak 14 Valg av to styremedlemmer med varamedlemmer til styret for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 9.3 Reservasjonsadgang Sak 15 Valg av leder, nestleder, tre medlemmer og to varamedlemmer til Rådet for legeetikk Sak 16 Valg av valgkomite Sak 17 Valg av desisorutvalg Sak 12 Omdanning av spesialforening til fagmedisinsk forening for spesialiteten Rus- og avhengighetsmedisin. Fordeling av valggruppe - innstilling Sak 11 Lovendringer 11.1 Forslag om endringer i lovenes 1-6, og med sikte på fremme av samhandling med spesialitetskomiteene innstilling 11.2 Forslag om endringer av lovenes om Vilkår for godkjenning for spesialforeninger innstilling 11.3 Forslag om endringer av lovenes (1) nr. 8 og 3-2-1(6) om valg av varamedlemmer til valgkomiteen - innstilling 11.4 Forslag om endringer av lovenes 1-3, 3-1, , 3-5-3, 3-6-4, , 3-8 om nedleggelse av regionsutvalg innstilling 11.5 Forslag om endring av lovenes (1) nr. 2 og (6). Overføring av ansvar fra lokalforeninger til PSL for praksiskompensasjon for avtalespesialister som deltar i tildeling av spesialisthjemler og i samarbeidsutvalg innstilling 11.6 Forslag om fjerning av overgangsregelen i lovenes (1) - innstilling 11.7 Forslag om endringer i lovenes 2-3 (1) og (4) og (5) om leger i spesialisering medlemskap i fagmedisinske foreninger innstilling Sak 22 Budsjett for Den norske legeforening 2014 Enstemmig godkjent Sak 6 Valg av redaksjonskomité 12/3886 Valgkomiteen hadde i samsvar med vedtatt forretningsorden pkt 10 forberedt valg av leder og to medlemmer til redaksjonskomiteen. Valgkomiteen ved Ottar Grimstad innledet og la frem følgende forslag: Ivar Halvorsen, leder Tom Guldhav Ruth Foseide Flenning Vedtak: Som medlemmer av redaksjonskomiteen velges: Ivar Halvorsen, leder Tom Guldhav Ruth Foseide Flenning. Sak 7 Helsepolitisk debatt sykehus for fremtiden

9 9 12/1623 Sykehus for fremtiden, hvordan er utfordringsbildet? Innleder president Hege Gjessing, sentralstyret Fremtidens sykehusstruktur. Viktige spørsmål som må avveies. Faglig kvalitet versus nærhet/tilgjengelighet Krav til akuttfunksjoner Sykehusstørrelse og opptaksområde Innledere: Øystein Stubhaug, overlege v/medisinsk avdeling Sykehuset innlandet, Gjøvik, Torben Wisborg, overlege v/anestesiavdelingen Hammerfest sykehus og Odd Grenager, overlege v/kar- og thoraxkirurgisk avdeling Ahus Ny kunnskap om investeringer i bygg, MTU og kompetanse. Innledere Svein Harald Øygard, direktør McKinsey og Torbjørn Furuseth, prosjektleder McKinsey Debatt. Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske legeforenings virksomhet for perioden /3886 Sentralstyrets årsmelding for 2012 ble i sentralstyremøte godkjent for fremleggelse for landsstyret med forslag om godkjenning. Sentralstyrets innstilling til vedtak: Sentralstyrets Årsmelding for perioden til godkjennes.. Sak 9 Aktuelle temaer 9.1 Fremtidig spesialitetsstruktur 12/2322 Innledere: Johan Torgersen, sentralstyret og Hans Peter Aarseth, programdirektør avdeling sykehustjenester, Helsedirektoratet Sentralstyret vedtok å iverksette et utredningsarbeid om spesialitetsstruktur. Prosjektgruppen fremla sin rapport for sentralstyret og etter dette har rapporten vært på høring. Sentralstyret behandlet saken i møte og og vedtok å fremme følgende innstilling til vedtak: Legeforeningen vil arbeide for at grenspesialitetene barnekirurgi, bryst- og endokrinkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, karkirurgi, thoraxkirurgi og urologi omgjøres til hovedspesialiteter. Gastroenterologisk kirurgi bør ta inn elementer fra generell kirurgi og bli vaktbærende spesialitet for bløtdelskirurgi. Sentralstyret gis i oppdrag å utforme forslag til innhold i de kirurgiske spesialitetene i samarbeid med fagmiljøene.

10 10 Det arbeides videre med å søke konsensus i de indremedisinske fagmiljøene om fremtidig spesialitetsstruktur. Sentralstyret gis i oppdrag å avklare hvilke konsekvenser en overgang til hovedspesialiteter vil ha for breddekompetanse, vaktberedskap og innbyrdes relasjon mellom spesialitetene. Landsstyret støtter videre utredning av kompetanseområder innen mottaksmedisin, traumekirurgi og smertemedisin. Et eventuelt forslag om opprettelse, med beskrivelse av innhold og struktur, fremlegges for et senere landsstyre. Sentralstyret gis i oppdrag å utarbeide kriterier for opprettelse av nye grenspesialiteter. Forslag til kriteriene sendes ut på bred organisasjonsmessig høring og fremlegges for et senere landsstyre. Landsstyret støtter videre utredning av grenspesialiteter i intervensjonsradiologi og gynekologisk onkologi. Et eventuelt forslag om opprettelse, med beskrivelse av innhold og struktur, fremlegges for et senere landsstyre. Legeforeningen vil arbeide for at forskningens plass i spesialistutdanningen ivaretas på dagens nivå og, i samsvar med tidligere landsstyrevedtak, at inntil 20 prosent forskning som del av en 100 prosent stilling for lege i spesialisering skal kunne godkjennes i spesialistutdanningen. I spesialiteter hvor det er mulig og formålstjenlig, bør det gis mulighet for at forskningen får større plass. Legeforeningen vil arbeide for en mer strukturert spesialistutdanning i fast tilsetning. Supplering til sak 9.1 Sentralstyret anbefaler landsstyret å fatte følgende vedtak: Landsstyret gir sentralstyret fullmakt til å ferdigstille uttalelse til Helsedirektoratets rapportutkast. Landsstyret ber sentralstyret i sin uttalelse til Helsedirektoratet vektlegge følgende: En forkorting av tidskravet i spesialistreglene vil måtte medføre en reduksjon av kravene til kompetanse ved spesialistgodkjenning. Dette er ikke akseptabelt. Kompetansekravene for den enkelte spesialitet må ligge på minst samme nivå som i dag og følge internasjonal utvikling i innhold og standard. Det bør åpnes for utredning av grenspesialisering i spesialiteter som tidligere ikke er gitt anledning til dette. Muligheten til å inkludere forskningstjeneste i spesialistutdanningen må bevares.

11 11 Det må legges til rette for breddekompetente spesialister ved å beholde elementer i spesialiseringen som ivaretar et insentiv til å jobbe ved flere avdelinger og innen flere fagområder. Nettkurs kan ikke erstatte alle læringsaspekter ved tradisjonelle kurs som gjennomføres i samlinger. Erfaringsutveksling, nettverksbygging og faglig diskusjon krever at leger møtes. Rapporten inneholder mange påstander som ikke er tilstrekkelig underbygget. Det fremmes forslag som ikke er utredet og konsekvensvurdert. Også konsekvenser for økonomi og drift må utredes. Problemstillinger knyttet til avtalemessige forhold og rammevilkår må tas ut av rapporten. Rapporten inneholder mange gode intensjoner. Særlig gjelder dette forslagene som medfører større vektlegging av utdanningsaspektet under arbeid som lege i spesialisering. Tilrettelegging for mer effektive spesialiseringsløp med større vekt på systematisk veiledning og god supervisjon støttes. Større vektlegging av definerte læringsmål og kompetansekrav støttes. Forslag 1. Forslag fra Norsk psykiatrisk forening v/terje Vestheim Tillegg: Landsstyret vil støtte en utredning av behovet for kompetanseområder og grenspesialister innen spesialiteten psykiatri, som fremlegges for et senere landsstyre. Forslaget oversendes sentralstyret Forslag 2. Forslag fra Nmf v/ Nagulendran Sugandiran Nytt punkt i vedtak: Økt satsning på spesialistutdanning ved universitetene kan ikke gå på bekostning av ressurser til medisinsk grunnutdanning. Forslaget oversendes sentralstyret Forslag 3. Forslag fra LVS v/ Kirsti Ytrehus Den enkelte spesialistkandidat må tas opp i et teoretisk utdanningsløp (kurs, skriftlig oppgave m.m.). Det teoretiske utdanningsprogrammet må være forskningsbasert på samme måte som grunnutdanningen og ha egne lærerressurser. Forslaget oversendes sentralstyret Forslag 4.

12 12 Forslag fra Troms legeforening v/jo-endre Midtbu Den kirurgiske spesialistutdanningen utvides med ett år i grunnleggende akuttkirurgi, slik at spesialiseringsløpet blir 3 år generell kirurgi og 4 år spes. kirurgi. De tre første årene bør ha et vesentlig innslag av traumatologi ved et (tidligere) gr. I-sykehus, inkludert adekvate kurs, slik at alle kirurger får grunnleggende kompetanse i dette. Forslaget oversendes sentralstyret Forslag 5. Forslag fra Of v/odd Grenager Side 6 i tillegg/løst dokument - kulepunkt 7: - første del uendret Det fremmes forslag som ikke er utredet og konsekvensvurdert, bl.a. konsekvenser for overlegenes arbeidssituasjon. Forslaget oversendes sentralstyret Forslag 6. Forslag fra Of v/ Toril Morken Ta ut passus om å "utrede økonomi og drift". Begrunnelse: Dnlfs anliggende er det faglige. Forslaget oversendes sentralstyret Tillegg til sentralstyrets forslag til vedtak: Landsstyret viser også til debatten og de foreslåtte endringsforslagene. Forslagene oversendes sentralstyret. Sak 9.2 Legespesialistenes etterutdanning 11/1424 Innleder Jon Helle, sentralstyret En arbeidsgruppe ledet av Morten Selle har fått i mandat å utrede alle sider ved legespesialistenes etterutdanning. Sentralstyret vedtok i møte april 2013 å innstille overfor landsstyret på følgende vedtak: Legeforeningen vil arbeide for en styrking av legespesialistenes etterutdanning ved at rettigheter og plikter tydeliggjøres i avtaleverket, både i sentrale og lokale avtaler samt i individuelle arbeidsavtaler. Legespesialisten forutsettes å planlegge, gjennomføre og dokumentere etterutdanningen i henhold til nærmere definerte normer, samtidig som arbeidsgiver plikter å legge til rette for de nødvendige praktiske og økonomiske forutsetninger og sørge for at etterutdanningen kan gjennomføres. Etterutdanningen er både et individansvar og et systemansvar. Tilpassede gjensidige forpliktelser og rettigheter må inngå i avtale mellom RHF og avtalespesialist.

13 13 Legeforeningen vil arbeide for at krav til gjennomført etterutdanning for legespesialistene formaliseres i regelverket slik at etterutdanningen blir evaluert ved de sykehusavdelinger som har godkjenning som utdanningsinstitusjon i spesialistutdanningen. Eventuelle mangler i etterutdanningen må få konsekvenser for en avdelings status som utdanningsinstitusjon. De medisinske fagmiljøene må for hver spesialitet definere anbefalte normer for etterutdanning i volum og innhold, og det bør utarbeides oversikt over de mest aktuelle etterutdanningsaktivitetene i hvert fag. Den enkelte legespesialists etterutdanning må være tilpasset legens arbeidssituasjon og arbeidsstedets behov for kompetanseutvikling. Legeforeningen går i denne omgang ikke inn for tidsbegrenset spesialistgodkjenning og regodkjenning av spesialister. Norge bør i dette spørsmålet følge internasjonal utvikling.. Forslag 1. Forslag fra Norsk kirurgisk forening v/olaug Villanger Det anbefales at ordningen blir evaluert etter 5 år, eventuelt noen år. Sak 9.3 Reservasjonsadgang for leger Innleder visepresident Trond Egil Hansen, sentralstyret En arbeidsgruppe hadde utarbeidet en rapport om reservasjonsadgang for leger. Sentralstyret vedtok i møte å innstille overfor landsstyret på følgende vedtak: Landsstyret debatterte spørsmålet om reservasjonsadgang for leger og mulig oppfølgning fra Legeforeningens side i den samfunnspolitiske debatten. Forslaget trekkes. Forslag 1. Resolusjonstekst - forslag fra sentralstyret Legeforeningen mener det må være rom for at det i arbeidslivet tas hensyn til alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død såfremt det ikke går utover pasientens muligheter for å få behandling. Legeforeningen støtter at det skal være en lovfestet rett til å reservere seg mot å utføre medisinske eller kirurgiske abortinngrep og mot tortur og dødsstraff som forutsatt i internasjonale konvensjoner. Dersom det blir vedtatt en rett for pasienter til aktiv dødshjelp vil Legeforeningen kreve en lovfestet rett for leger til å kunne reservere seg utfra samvittighetsgrunner.

14 14 Utover dette ønsker ikke Legeforeningen noen lovfesting av reservasjonsadgang for leger, men at det skal være opp til helsetjenesten lokalt hvordan det kan tilrettelegges for hensyn nevnt. Forslag trekkes. Forslag 2. Forslag v/ Svein Aarseth, Oslo legeforening 1) Landsstyret mener at det bør være rom i helsetjenesten for å ta hensyn til alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død når pasientens behov og rettigheter ivaretas. 2) Legers reservasjonsadgang i slike saker kan reguleres gjennom definerte kriterier og avtaler slik at befolkningens lovbestemte rett til henvising og behandling kan ivaretas innenfor det offentlige sørge-for-ansvar. Forutsigbarhet for brukere må sikres gjennom god informasjon. Forslaget trekkes. Forslag 3. Forslag fra Espen Rostrup, Karin Stang Volden, Hordaland legeforening. Leger skal kunne ha en reservasjonsmulighet i spørsmål av moralsk-eksistensiell natur. Dette forutsetter at den som søker en lovbestemt rettighet møtes med forståelse og empati og at en på forhånd har avtaler/ordninger som sørger for at oppgaven blir utført uten vesentlig praktisk ulempe for pasienten. Som ledd i dette må arbeidsgiver kunne reservere seg mot å ansette en lege dersom disse forutsetningene ikke er oppfylt eller dersom en ser at krav om reservasjonsmulighet på annen måte skaper vansker når det gjelder å sikre befolkningens rettigheter. Forslaget trekkes. Forslag 4. Forslag fra Jannicke Mellin-Olsen, Of Forslag til ny resolusjonstekst: Legeforeningen mener det må være rom for at det i arbeidslivet tas hensyn til alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død såfremt det ikke går utover pasientens muligheter for å få behandling. Legeforeningen støtter at det skal være en lovfestet rett til å reservere seg mot å utføre medisinske eller kirurgiske abortinngrep og mot tortur og dødsstraff som forutsatt i internasjonale konvensjoner. Dersom det blir vedtatt en rett for pasienter til aktiv dødshjelp vil Legeforeningen kreve en lovfestet rett for leger til å kunne reservere seg utfra samvittighetsgrunner. Utover dette ønsker ikke Legeforeningen noen lovfesting av reservasjonsadgang for leger, men at det skal være opp til helsetjenesten lokalt hvordan det kan tilrettelegges for hensyn nevnt. Forslaget trekkes. Forslag 5. Forslag fra Odd Grenager, Of

15 15 Fastleger erstattes med leger i Aarseths forslag. Forslag 6 Sentralstyrets forslag til ny resolusjonstekst Legeforeningen mener det må være rom for at det i helsetjenesten tas hensyn til alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død såfremt det ikke går utover pasientens muligheter for å få behandling. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Legers reservasjonsmuligheter må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten slik at disse hensyn kan ivaretas. Dersom det inngås skriftlige avtaler skal pasienten gis informasjon såfremt det er mulig. Legeforeningen støtter at det skal være en lovfestet rett til å reservere seg mot å utføre medisinske eller kirurgiske abortinngrep og mot tortur og dødsstraff som forutsatt i internasjonale konvensjoner. Dersom det skulle bli vedtatt en rett for pasienter til aktiv dødshjelp vil Legeforeningen kreve en lovfestet rett for leger til å kunne reservere seg utfra samvittighetsgrunner. Forslag 7. Sentralstyret trekker sitt opprinnelige vedtaksforslag og fremmer nytt forslag til vedtak. Sentralstyrets innstilling til vedtak: Legeforeningen mener det må være rom for at det i helsetjenesten tas hensyn til alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død såfremt det ikke går utover pasientens muligheter for å få behandling. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Legers reservasjonsmuligheter må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten slik at disse hensyn kan ivaretas. Dersom det inngås skriftlige avtaler skal pasienten gis informasjon såfremt det er mulig. Forslaget trekkes. Forslag 8. Morten Laudal la fram forslag om at det også skulle stemmes over sentralstyrets, opprinnelige vedtak. Etter prøvevotering trekkes forslaget. Forslag 9 Redaksjonskomitéens forslag til vedtak: Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling.

16 16 Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter. Reservasjonsmulighetene må derfor vurderes lokalt i helsetjenesten på en slik måte at disse hensyn kan ivaretas. Pasientene skal alltid møtes med forståelse og respekt. Forutsigbarhet for pasientene må sikres gjennom god informasjon.. Sak 10 Forslag til arbeidsprogram for perioden /1623 Innleder Kari Sollien, sentralstyret. Sentralstyret besluttet i møte å innstille overfor landsstyret følgende forslag til vedtak: Forslag til arbeidsprogram godkjennes. Utkast til Legeforeningens arbeidsprogram for perioden MEDISINSK KUNNSKAP BEDRE HELSE Arbeid for økt medisinsk kunnskap og god fagutvikling Satsing på kvalitet og pasientsikkerhet Legeforeningen skal i samarbeid med helsemyndigheter og helsetjenestene være faglig premissleverandør for å utvikle og fremme pasientsikkerhet, klinisk kvalitetsforbedringsarbeid og profesjonell avvikshåndtering. Medisinstudiet skal være relevant for helsetjenestens behov Legeforeningen skal arbeide sammen med myndigheter og universitetene for å bidra til faglig dekkende innhold i medisinstudiet i Norge som er relevant for legenes senere yrkespraksis og fremtidsrettet i forhold til medisinsk og demografisk utvikling. Varig og god løsning for praktisk klinisk tjeneste for leger Legeforeningen skal arbeide med helsemyndighetene for å sikre en god og varig løsning for praktisk klinisk tjeneste for nyutdannede leger. Vakttjenestens plass i spesialiseringen - forslag til nytt punkt fra YLf, omformulert av sentralstyret Behovet for vakttjeneste og vaktbelastningen varierer mellom spesialitetene. Legeforeningen vil utrede om det er behov for å endre de generelle bestemmelsene, slik at krav til vakttjenesten er mer i samsvar med den enkelte spesialitets utdanningsbehov og struktur. Vaktkravet må spesifiseres innen den enkelte spesialitet, istedenfor dagens generelle krav. Sikre god kompetanseutvikling for leger Legeforeningen skal arbeide for et helhetlig utdanningsløp som holder mest mulig lik og høy kvalitet i hele landet. Endringer i spesialistutdanningen må skje ut i fra pasientenes behov og faglige hensyn. Det må systematisk planlegges og budsjetteres for kompetanseutvikling både for ansatte og næringsdrivende leger.

17 17 Forskning er helsetjenestens grunnpilar Legeforeningen vil arbeide for å bedre finansieringen av og stillingsstrukturen innen medisinsk grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Fri og uavhengig forskning utgjør en viktig del av fagutviklingen. Arbeide for god folkehelse Mer kunnskapsbasert og målrettet forebyggende arbeid Legeforeningen skal arbeide for at medisinsk kunnskap blir lagt til grunn i kommunalt og statlig plan- og budsjettarbeid, herunder styrking av kommuneoverlegens posisjon. Internasjonalt engasjement skal opprettholdes Legeforeningen skal fortsatt ha et sterkt internasjonalt engasjement gjennom deltakelse i relevante internasjonale fora. Gjennom bidrag fra Legeforeningens klimautvalg og internasjonalt helseutvalg skal Legeforeningen delta aktivt i utformingen og oppfølging av myndighetenes arbeid med global helse. Arbeide for en bedre helsetjeneste Opptrappingsplan og kvalitet i fastlegeordningen tillegg fra Troms legeforening, omformulert av sentralstyret Samhandlingsreformen generelt og fastlegeforskriften spesielt innebærer nye krav og forventninger til fastlegene. Legeforeningen vil arbeide for en styrking av kapasiteten og kvaliteten i fastlegeordningen gjennom å arbeide for en opptrappingsplan for antall fastleger og etablering av et senter for allmennmedisinsk kvalitet SAK. Forholdene må raskt legges bedre til rette for nyetablerte allmennleger. Legevakt Mange kommuner sliter i dag med å tilby sine innbyggere et godt faglig tilbud på kveld og natt. Legeforeningen mener kvaliteten i legevaktstjenesten må styrkes og vil arbeide for en nasjonal legevaktsreform. Tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning og støttefunksjoner er en forutsetning for å kunne drive en legevakt av god kvalitet. Nasjonal sykehusplan Legeforeningen skal arbeide for at det lages en nasjonal og helhetlig plan for innhold i og geografisk fordeling av spesialisthelsetjenester. Planen må sikre forutsigbare økonomiske rammevilkår for spesialisthelsetjenesten. Flere avtalespesialister- forslag fra PSL, omformulert fra sentralstyret Legeforeningen vil arbeide for å øke antall hjemler for avtalespesialister for på den måten å tilby bedre tilgang til spesialisthelsetjenesten. Flere avtalehjemler er nødvendig både i distriktene som en konsekvens av sentralisering av spesialisthelsetjenesten generelt, og i sentrale strøk. Legeforeningen skal være en helsepolitisk aktør med gjennomslagskraft Legeforeningens utvikling av helsepolitikk skal bygge på godt utredningsarbeid og involering av organisasjonsleddene. Foreningen skal søke alliansepartnere og tydeliggjøre kommunikasjonen utad for å styrke gjennomslaget i den offentlige debatten. Arbeide for gode rammer for medisinsk yrkesutøvelse

18 18 Faste stillinger for leger i sykehus Legeforeningen skal arbeide for at hovedregelen om faste stillinger i offentlig sektor følges opp i sykehusene, og at legefordelingssystemet avvikles i tråd med intensjonene. Valgmuligheter for leger Legeforeningen skal arbeide for at legene har et differensiert arbeidsmarked både innenfor offentlig og privat sektor. Dette forutsetter forutsigbare og langsiktige rammevilkår for privat helsetjenestevirksomhet. Gode og konkurransedyktige arbeidsvilkår for leger Legeforeningen skal arbeide for avtale- og lønnssystemer som belønner og ivaretar kompetanse, ansvar, innsats, forskning, undervisning og ledelse. Det skal være rett balanse mellom sentral og lokal regulering av legers lønns- og arbeidsvilkår. Legeforeningen skal arbeide for et godt arbeidsmiljø og gode arbeidstidsordninger. Legeforeningen skal ha et sterkt og profesjonelt tillitsvalgtapparat Tillitsvalgtapparatet skal gjenspeile vår organisasjon og gi oss plass på alle relevante arenaer i arbeidslivet. Legeforeningen skal tilby gode kurs og rådgiving til tillitsvalgte og arbeide videre med utvikling av tillitsvalgtstrukturen. Ledelse Legeforeningen skal arbeide for å stimulere leger til å påta seg lederoppgaver gjennom kurs og opplæringstilbud. Leger må ha en sentral rolle i valg av elektroniske arbeidsverktøy Legeforeningen skal arbeide for at leger er med i valget av elektroniske arbeidsverktøy som har betydning for den kliniske virksomheten. Forslag 1. Forslag fra Norsk arbeidsmedisinsk forening ved Knut Skyberg Avsnittet "Arbeide for god folkehelse", 1. ledd. med overskriften "Mer kunnskapsbasert og målrettet forebyggende arbeid" til: Legeforeningen skal arbeide for at medisinsk kunnskap om livsstil, arbeidsmiljø og helse blir lagt til grunn for forebyggende helsearbeid i samfunnet. Kommuneoverlegens posisjon må styrkes. Godkjente bedriftshelsetjenester skal ha spesialist i arbeidsmedisin i minst halv stilling. Saken ønskes oversendt sentralstyret.. Forslag 2. Forslag fra LSA v/ernst Horgen Punktet "Arbeide for god folkehelse" - arbeide for at det settes av større ressurser til helsefremmende og forebyggende arbeid på lokalt nivå.

19 19 Forslaget trukket. Sentralstyrets reviderte forslag: MEDISINSK KUNNSKAP BEDRE HELSE Arbeid for økt medisinsk kunnskap og god fagutvikling Satsing på kvalitet og pasientsikkerhet Legeforeningen skal i samarbeid med helsemyndigheter og helsetjenestene være faglig premissleverandør for å utvikle og fremme pasientsikkerhet, klinisk kvalitetsforbedringsarbeid og profesjonell avvikshåndtering. Medisinstudiet skal være relevant for helsetjenestens behov Legeforeningen skal arbeide sammen med myndigheter og universitetene for å bidra til faglig dekkende innhold i medisinstudiet i Norge som er relevant for legenes senere yrkespraksis og fremtidsrettet i forhold til medisinsk og demografisk utvikling. Varig og god løsning for praktisk klinisk tjeneste for leger Legeforeningen skal arbeide med helsemyndighetene for å sikre en god og varig løsning for praktisk klinisk tjeneste for nyutdannede leger. Vakttjenestens plass i spesialiseringen - forslag til nytt punkt fra YLf, omformulert av sentralstyret Behovet for vakttjeneste og vaktbelastningen varierer mellom spesialitetene. Legeforeningen vil utrede om det er behov for å endre de generelle bestemmelsene, slik at krav til vakttjenesten er mer i samsvar med den enkelte spesialitets utdanningsbehov og struktur. Vaktkravet må spesifiseres innen den enkelte spesialitet, istedenfor dagens generelle krav. Sikre god kompetanseutvikling for leger Legeforeningen skal arbeide for et helhetlig utdanningsløp som holder mest mulig lik og høy kvalitet i hele landet. Endringer i spesialistutdanningen må skje ut i fra pasientenes behov og faglige hensyn. Det må systematisk planlegges og budsjetteres for kompetanseutvikling både for ansatte og næringsdrivende leger. Forskning er helsetjenestens grunnpilar Legeforeningen vil arbeide for å bedre finansieringen av og stillingsstrukturen innen medisinsk grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning både i spesialistog primærhelsetjenesten. Fri og uavhengig forskning utgjør en viktig del av fagutviklingen. Arbeide for god folkehelse Mer kunnskapsbasert og målrettet forebyggende arbeid Legeforeningen skal arbeide for at medisinsk kunnskap blir lagt til grunn i kommunalt og statlig plan- og budsjettarbeid, herunder styrking av kommuneoverlegens posisjon. Økt satsing på forebyggende arbeid (nytt punkt)

20 20 Legeforeningen skal arbeide for økte ressurser til helsefremmende og forebyggende arbeid, også i kommunene Internasjonalt engasjement skal opprettholdes Legeforeningen skal fortsatt ha et sterkt internasjonalt engasjement gjennom deltakelse i relevante internasjonale fora. Gjennom bidrag fra Legeforeningens klimautvalg og internasjonalt helseutvalg - endres til: utvalg for menneskerettigheter, klima og global helses kal Legeforeningen delta aktivt i utformingen og oppfølging av myndighetenes arbeid med global helse. Arbeide for en bedre helsetjeneste Opptrappingsplan og kvalitet i fastlegeordningen tillegg fra Troms legeforening, omformulert av sentralstyret Samhandlingsreformen generelt og fastlegeforskriften spesielt innebærer nye krav og forventninger til fastlegene. Legeforeningen vil arbeide for en styrking av kapasiteten og kvaliteten i fastlegeordningen gjennom å arbeide for en opptrappingsplan for antall fastleger og etablering av et senter for allmennmedisinsk kvalitet SAK. Forholdene må raskt legges bedre til rette for nyetablerte allmennleger. Legevakt Mange kommuner sliter i dag med å tilby sine innbyggere et godt faglig tilbud på kveld og natt. Legeforeningen mener kvaliteten i legevaktstjenesten må styrkes og vil arbeide for en nasjonal legevaktsreform. Tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning og støttefunksjoner er en forutsetning for å kunne drive en legevakt av god kvalitet. Nasjonal sykehusplan Legeforeningen skal arbeide for at det lages en nasjonal og helhetlig plan for innhold i og geografisk fordeling av spesialisthelsetjenester. Planen må sikre forutsigbare økonomiske rammevilkår for spesialisthelsetjenesten. Flere avtalespesialister - forslag fra PSL, omformulert fra sentralstyret Legeforeningen vil arbeide for å øke antall hjemler for avtalespesialister for på den måten å tilby bedre tilgang til spesialisthelsetjenesten. Flere avtalehjemler er nødvendig både i distriktene, som en konsekvens av sentralisering av spesialisthelsetjenesten generelt, og i sentrale strøk. Legeforeningen skal være en helsepolitisk aktør med gjennomslagskraft Legeforeningens utvikling av helsepolitikk skal bygge på godt utredningsarbeid og involvering av organisasjonsleddene. Foreningen skal søke alliansepartnere og tydeliggjøre kommunikasjonen utad for å styrke gjennomslaget i den offentlige debatten. Arbeide for gode rammer for medisinsk yrkesutøvelse Faste stillinger for leger i sykehus Legeforeningen skal arbeide for at hovedregelen om faste stillinger i offentlig sektor følges opp i sykehusene, og at legefordelingssystemet avvikles i tråd med intensjonene.

21 21 Valgmuligheter for leger Legeforeningen skal arbeide for at legene har et differensiert arbeidsmarked både innenfor offentlig og privat sektor. Dette forutsetter forutsigbare og langsiktige rammevilkår for privat helsetjenestevirksomhet. Gode og konkurransedyktige arbeidsvilkår for leger Legeforeningen skal arbeide for avtale- og lønnssystemer som belønner og ivaretar kompetanse, ansvar, innsats, forskning, undervisning og ledelse. Det skal være rett balanse mellom sentral og lokal regulering av legers lønns- og arbeidsvilkår. Legeforeningen skal arbeide for et godt arbeidsmiljø og gode arbeidstidsordninger. Legeforeningen skal ha et sterkt og profesjonelt tillitsvalgtapparat Tillitsvalgtapparatet skal gjenspeile vår organisasjon og gi oss plass på alle relevante arenaer i arbeidslivet. Legeforeningen skal tilby gode kurs og rådgiving til tillitsvalgte og arbeide videre med utvikling av tillitsvalgtstrukturen. Ledelse Legeforeningen skal arbeide for å stimulere leger til å påta seg lederoppgaver gjennom kurs og opplæringstilbud. Leger må ha en sentral rolle i valg av elektroniske arbeidsverktøy Legeforeningen skal arbeide for at leger er med i valget av elektroniske arbeidsverktøy som har betydning for den kliniske virksomheten. med de endringer som ble innarbeidet under møtet. Sak 11.1Forslag om endringer i lovenes 1-6, og med sikte på fremme samhandling med spesialitetskomiteene 13/500 Innleder Cecilie Risøe, sentralstyret På landsstyremøte i 2012 ble det fremmet forslag om endringer av lovenes (1) og (2). nr 2. Landsstyret fattet vedtak om at «Forslaget oversendes sentralstyret og legges frem neste år.» Sentralstyret behandlet saken i møte april 2013 og vedtok å fremme følgende forslag til vedtak: Legeforeningens lover 1-6, (2) og (2) nr. 2 endres til følgende, (Tillegg er markert med fet skrift og de deler som utgår er markert med overstrykninger): 1-6 Samhandling mellom foreningens organer innad i Legeforeningen (1) Legeforeningens organer ulike organisasjonsledd skal virke for sine formål etter den fordeling av roller, funksjoner og oppgaver som er trukket opp i disse lover. Samtidig forutsettes hvert enkelt organ organisasjonsledd å være en integrert del av Legeforeningen som helhetlig organisasjon og virke for det felles formål. (2) Sentralstyret og styrene for avdelinger og spesialforeninger øvrige organisasjonsledd skal sørge for at tilstrekkelig informasjon om egne vedtatte mål,

22 22 strategier og tiltak er internt tilgjengelig gjennom egnede medier. Tilsvarende forutsettes hvert enkelt av Legeforeningens organer organisasjonsledd gjennom denne informasjon i rimelig grad å holde seg orientert om virksomheten i andre organer de øvrige organisasjonsledd. (3) Sekretariatet skal bidra til å fremme åpen informasjonsflyt mellom foreningens ulike organisasjonsledd og bistå foreningens organer organisasjonsledd teknisk og informasjonsfaglig. (4) Interessekonflikter mellom foreningsorganer de ulike organisasjonsledd som ikke løses i minnelighet, skal rapporteres til sentralstyret, som med bindende virkning avgjør konflikten inntil den eventuelt bringes inn for landsstyret. (5) Når organer de ulike organisasjonsledd i Legeforeningen opptrer utad, skal de enkelte så langt det er mulig unngå å synliggjøre eventuelle interne interessekonflikter. Ved tvil skal Legeforeningen sentralt orienteres Sentralstyrets oppgaver Nytt punkt: (2) Sørge for at saker er tilstrekkelig opplyst før det treffes vedtak Formål og oppgaver Tillegg til (2) nr. 2 (2) De fagmedisinske foreninger skal ha følgende hovedoppgaver: 2. Vurdering og påvirkning av spesialistutdanning i relevant(e) fagområde(r) i nært samarbeid med relevant spesialitetskomite. Forslag 1. Forslag fra Of v/jannicke Mellin-Olsen 1-6 ordet samhandling erstattes av "samarbeid" i Dnlfs lover. Forslaget oversendes sentralstyret Forslag om endringer av lovenes om Vilkår for godkjenning for spesialforeninger 13/501 Innleder Cecilie Risøe, sentralstyret En arbeidsgruppe ledet av Svein Aarseth har utarbeidet en rapport med forslag til vilkår for godkjenning av spesialforening i Den norske legeforening. Sentralstyret vedtok i møte april 2013 følgende innstilling til vedtak: 1. Lovendringer: Legeforeningens lover endres til: (1) Vilkår for godkjenning (1) Frivillige sammenslutninger av leger med faglige eller yrkesmessige særinteresser som ikke dekker en hører inn under én godkjent spesialitet kan godkjennes av

23 23 sentralstyret som spesialforeninger etter at søknad om godkjenning har vært til høring i avdelingene og spesialforeningene. Det foreslås videre at nåværende (5) oppheves: (5) Spesialforeninger som var godkjent per 31. august 2005 og som ikke endrer status til fagmedisinsk forening, jf 3-6-1, 1. ledd, videreføres automatisk som godkjent spesialforening etter reglene i denne paragraf. Til erstatning foreslås ny (5) Spesialforeningen må ha minst 20 lege-medlemmer og årlig kunne dokumentere aktivitet i forhold til formålsparagrafen i foreningens vedtekter. Foreninger som ikke oppfyller disse kravene innen utgangen av 2014, kan etter vedtak i sentralstyret miste status som spesialforening i Den norske legeforening. I tillegg foreslås ny (6) Spesialforeninger som var godkjent per 1. januar 2013 må søke om ny godkjenning etter (1). Spesialforeninger som ikke tilfredsstiller kravene etter (1) innen utgangen av 2014, mister statusen som spesialforening i Den norske legeforening. 2. Kompetanseområdene: Kompetanseområdene organiseres under de fagmedisinske foreningene, hvor følgende skal iakttas i landsstyrets vedtak: Ved forslag om å opprette kompetanseområder skal landsstyret som en del av beslutningen ta stilling til hvilke fagmedisinske foreninger som har ansvaret for arbeidet med kompetanseområdet, og hvilke spesialforeninger som skal inviteres med i dette arbeidet. Sak 11.3 Forslag om endringer av lovenes (1) nr. 8 og (6) om valg av varamedlemmer til valgkomiteen 13/502 Innleder Jon Helle, sentralstyret. Leder av valgkomiteen har på vegne av valgkomiteen fremsatt forslag om endring av Legeforeningens lover om oppnevning av varamedlemmer til valgkomiteen. Sentralstyret behandlet saken i møte april 2013 og vedtok å fremme følgende forslag til vedtak: Legeforeningens lover (1) nr.8 og (6) endres til: (Endringer er markert med fet skrift) (1) nr. 8 Valg av valgkomite og varamedlemmer (6)

24 24 (6) Valg på sentralstyremedlemmer og varamedlemmer forberedes av en valgkomite med 3 medlemmer som velges av landsstyret for landsstyreperioden, jf , 2.ledd. Det skal også velges 3 varamedlemmer i nummerert rekkefølge. Medlemmene kan ikke samtidig være medlem av sentralstyret eller ansatt i legeforeningens sekretariat. Dersom medlemmer av valgkomiteen selv stiller til valg til sentralstyret, må de tre ut av komiteen. Varamedlemmer trer inn i komiteen dersom et medlem varig går ut av komiteen. Forslag 1. Forslag fra Marit Hermansen, Norsk forening for allmennmedisin: (6)... Det skal også velges 3 personlige varamedlemmer.... Forslaget trukket (etter prøvevotering: 63 for, 68 mot). Sak 11.4 Forslag om endringer av lovenes 1-3, 3-1-1, 3-5-3, 3-6-4, 3-7-3, 3-8 om nedleggelse av regionsutvalg 13/503 Innleder Jon Helle, sentralstyret. Oslo legeforening har fremmet forslag om å legge ned regionsutvalgene. Sentralstyret behandlet saken i møte april 2013 og vedtok følgende innstilling til vedtak: Sentralstyret innstiller ovenfor landsstyret på at forslagene til endringer i lovenes 1-3, 3-1, 3-1-1, 3-5-3, 3-6-4, 3-7-3, 3-8 om nedleggelse av regionsutvalg forkastes Forslag om endring av lovenes (1) nr. 2 og (6). Overføring av ansvar fra lokalforeninger til PSL for praksiskompensasjon for avtalespesialister som deltar i tildeling av spesialisthjemler og i samarbeidsutvalg 13/505 Innleder Synnøve Bratlie, sentralstyret Legeforeningens lover gir lokalforeningene det økonomiske ansvaret for kostnader som tillitsvalgte har i forbindelse med tildeling av spesialisthjemler og i samarbeidsutvalget. Under landsstyremøte i 2011 ble det fremmet forslag om at dette ansvaret overføres til PSL. Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret. Sentralstyret behandlet saken i møte april 2013 og vedtok å fremme følgende innstilling til vedtak: Legeforeningens lover (1) nr. 2, (6) endres til (endringer er markert med fet skrift):

25 Lokalforeningenes formål og oppgaver (1) Lokalforeningen skal fremme Legeforeningens formål i området ved å ivareta fellesskapet blant legene og virke for deres felles interesser ved blant annet: 1. å engasjere seg i lokal helsepolitikk i området og i helseregionen og arbeide for hensiktsmessig organisering av den samlede helsetjeneste. 2. å ha overordnet ansvar for at det lokale arbeidet med inntekts- og arbeidsvilkår blir tilfredsstillende ivaretatt i samarbeid med yrkesforeningene. Lokalforeningene skal gi praktisk bistand til yrkesforeningene ved valg av tillitsvalgte og ved opplæring, samt dekke utgifter som tillitsvalgte har ved utøvelse av funksjonen. Avsetning til dette punkt skal fremgå av budsjettet. Dette gjelder likevel ikke tildeling av hjemmel som avtalespesialist og deltakelse i samarbeidsutvalg hvor ansvaret påhviler ansvarlig yrkesforening Formål og oppgaver (6) Yrkesforeningen har ansvar for at de lokale tillitsvalgte holder styret i lokalforening orientert om alle viktige spørsmål innen de tillitsvalgtes ansvarsområde og sørger for at de tillitsvalgtes behov for dekning av utgifter knyttet til vervet blir meddelt lokalforeningen, jf , 1edd (2) Sak11.6 Forslag om fjerning av overgangsregelen i lovenes (1) innstilling 13/562 Innleder Synnøve Bratlie, sentralstyret I forbindelse med organisasjonsendringer i 2005 ble det innført en overgangsregel i lovenes (1). Sentralstyret behandlet saken i møte april 2013 og vedtok følgende innstilling til vedtak: Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på at overgangsregelen i Legeforeningens lover (1) fjernes Forslag om endringer i lovenes 2-3 (1) og (4) og (5) om Leger i spesialisering medlemskap i fagmedisinske foreninger innstilling 13/563 Innleder Marit Halonen Christiansen, sentralstyret Styret i Ylf har fremmet forslag om at leger i spesialisering skal være medlem i fagmedisinsk forening på lik linje med spesialister. Sentralstyret behandlet saken i møte april 2013 og vedtok følgende innstilling til vedtak: Det foreslås følgende endringer i Legeforeningens lover 2-3 (1) og (4) og (5) (endringer i fet skrift og overstrøket):