Møteinnkalling. Inderøy kommune Inderøy

Transkript

1 Inderøy kommune 7670 Inderøy Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg Folk Møtested: Inderøy samfunnshus, møterom: Kantina Dato: Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Ørjan Hansen Leder Solbjørg Kirknes sekretær Side 1

2 Sakliste Utvalgssaksnr Innhold Untatt off. PS 19/10 PS 20/10 Disponering av midler til forebyggende helsearbeid Samarbeidsavtale om felles ungdomsskole med Mosvik PS 21/10 Utvidet timetall fra høsten 2010 PS 22/10 PS 23/10 Strategi Høriøngsutkast til strategi for spesialhelsetjeneste i Helse Midt-Norge Samarbeidsavtale om beredskap PS 24/10 Rapport fra salgs- og skjenkekontroller den og PS 25/10 PS 26/10 RS 2/10 PS 27/10 Temasak orientering: Boliger for funksjonshemmede v/enhetsleder Per Arne Olsen Rådmannen orienterer. Referatsaker og delegerte saker Informasjon om beregningen av kommunale merkostnader, fordeling av tilskudd og krav til rapportering i forbindelse med Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad. Ordføreren orienterer Side 2

3 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/545-1 Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 19/ Disponering av midler til forebyggende helsearbeid Rådmannens forslag til vedtak 1. Avsatt bevilgning til hovedutvalgets disposisjon disponeres slik: Helårsbasis 2010 Kjøp av psykologtjeneste/egenandel psykolog: kr ,- kr ,- Hjemmekonsulent helsestasjonen: kr ,- kr ,- Stilling diabetes sykepleier: kr ,- kr ,- 2. Gjenstående bevilgning kr ,- disponeres i forbindelse med hovedrevisjon av budsjettet i juni. 3. Så langt som naturlig søkes samarbeid innenfor Invest om gjennomføring og organisering. 4. Rådmannen beslutter detaljerte budsjettendringer. Vedlegg 1 Vedlegg; "Når mor sliter" Bakgrunn I rundskriv IS-1/2010 Nasjonale mål og prioriteringer for 2010 som er et rundskriv som kal benyttes i planlegging og prioritering av helsetjenester er følgende listet opp under prioriterte oppgaver: 1. Det forebyggende arbeidet i kommunen skal styrkes. Det er lagt midler i kommunens ramme i 2010 bl.a for dette formålet. Vi ber kommunene om å prioritere. Side 3

4 a. Å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten bør ligge til grunn for politisk behandling. b. Styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. c. Etablere og utvikle et lavterskeltilbud med lærings- og mestrings aktiviteter på levevaneområdet. For Inderøy kommune så er punkt a; å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer en sak det jobbes med ift revisjon av helse og sosialplan og ruspolitisk handlingsplan. Kommuneoverlegen er en sentral bidragsyter til denne oversikten. I forhold til punkt b; så vil disponering av midler til forebyggende helsearbeid gjennom en styrking av helsestasjon og på sikt Familiesenteret være i tråd med Nasjonale mål og prioriteringer i inneværende år. Psykiske lidelser er en økende årsak til tap av arbeidsår og redusert livskvalitet. En viktig oppgave er å komme inn tidlig i utvikling av problemer til barn, ungdom og familier. Mange faktorer påvirker menneskers mentale helse, og mye kan gjøres på lokalt nivå i skolen, barnehagen, på helsestasjonene og i nærmiljøet der folk befinner seg. Vi må jobbe for et enda tydeligere forebyggende fokus på barn og unge, i barnehager og skoler. Dette er viktige arenaer for å sikre trygge og inkluderende oppvekstvilkår, som igjen legger grunnlaget for at den enkelte lærer å mestre livets utfordringer. Forebyggende arbeid av psykiske helseproblemer hos barn dreier seg enten om å redusere eller fjerne risikofaktorer, eller å etablere eller styrke beskyttelsesfaktorer. Det er alltid en genetisk påvirkning som er med på å forklare psykiske helseplager. Gener disponerer ofte for allmenn sårbarhet, men hvordan atferder eller symptomer utvikler seg er avhengig av miljøet. Risikofaktorer i miljøet kan være familieerfaringer som for eksempel psykiske problemer hos foreldrene, eller enkeltpersonens erfaringer, for eksempel knyttet til oppdragelsesmønster. Beskyttelsesfaktorer kan være genetisk betingete egenskaper som evnen til ikke å føle skyld for foreldrenes -psykiske plager, eller familieerfaringer som god økonomi og psykisk stabilitet hos foreldrene. Barn som har høy sosial kompetanse og gode problemløsningsevner er bedre beskyttet. Det er svært viktig at hjelpeapparatet tilbyr forebyggende tiltak som har dokumenterbar effekt. Virkningsløse tiltak gjør galt verre og kan skade både personen, familien og samfunnet. Virkningsfulle tiltak derimot, hindrer at psykiske helseproblemer hos barn får lov til å utvikle seg. Det gir fordeler for barnets nærmeste fordi de slipper belastninger og bekymringer. Det gir også fordeler for samfunnet ved at det blir færre sykmeldte mennesker, færre på trygd, mindre press på behandlingsapparatet og mindre utgifter. En styrking av tilbudet med psykolog vil gi helsestasjon og Familiesenteret en fagkompetanse som vil kunne være med å vurdere tiltakene slik at de blir mer målrettet. Ressurser til hjemmekonsulent er et lavterskeltiltak der en setter inn hjelp i hjemmet for å veilede og hjelpe foreldre i omsorgsfunksjonen. Dette tiltaket er planlagt slik at det er helsestasjon som vurderer behovet og setter inn hjemmekonsulenten på oppdraget i familien. I forhold til punkt c; å etablere et lavterskeltilbud med diabetessykepleier være lærings- og mestrings tilbud til gruppen diabetikere. En diabetessykepleier i 20 % stilling vil kunne tilby individuell oppfølging av diabetikere ved veiledning og opplæring i mestring av sykdommen. Det vil også være mulig å drive en gruppebasert oppfølging. Stillingen vil kunne inngå i et INVEST-nettverk. Vurdering Det er avsatt kr til styrking av det forebyggende helsearbeidet i år. Tiltakene som iverksettes må ha et langsiktig perspektiv og være en start på oppfølging av Samhandlingsreformen. Side 4

5 Etablering av Familiesenter ble vedtatt i 2009, det er planer for ombygging av Helsesentret til å samle tjenesteområdene; PPT, Psykisk helse og rus i tillegg til helsestasjon og barnevernet som allerede er i huset. Etablering av Familiesenter er et prinsippvedtak som samler flere ulike tjenester og legger til rette for sterkere samhandling. I vedtaket er det ikke tatt med noen vurderinger om en faglig styrking av Familiesenteret, derfor er det nå viktig å følge opp dette. Samhandlingsreformen peker på at det er viktig å satse sterkere på forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløp hos barn og ungdommer. Samhandlingsreformen innebærer en oppgradering av kommunenes ansvar og kompetanse. Psykologstilling i kommunehelsetjenesten er planlagt organisert i helsestasjon og familiesenter. Dette er ordning som Helsedirektoratet gir tilskudd til gjennom modellutprøving. Tilskuddet er på kr første driftsår, i 2.driftsår og i 3. Driftsår. Det forutsetter en kommunal egenandel for å kunne søke. Psykolog og hjemmekonsulent vil styrke den tverrfaglige tjenesten i Familiesenteret og være en tidlig intervensjon til familier som sliter. Målsetting med å styrke det forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er i tråd med nasjonale anbefalinger og vil være et viktig tiltak i å følge opp Samhandlingsreformen innenfor det forebyggende område. Disponering av midler til forebyggende helsearbeid foreslås benyttet slik med sikte på videreføring i 2011 kr til kjøp av psykologtjeneste alternativ benyttes midlene til kommunal egenandel ved søknad om statlig stimuleringsmidler til oppretting av psykologstilling i kommunehelsetjenesten. Kr til kjøp av timer til hjemmekonsulent som helsestasjon har vurdert og anbefalt som tiltak i familien. Kr til oppstart av 20 % stilling diabetessykepleier. Rådmannen ber på vanlig måte om fullmakt til å foreta detaljerte budsjettendringer selv om dette normalt ligger innenfor rådmannens generelle fullmakt. Det skal igangsettes et detaljert utredningssamarbeid for å avklare samarbeidspotensialer innenfor Invest på kommunehelseområdet. Jeg finner det naturlig at det tas konsekvensen av dette i denne sammenheng jfr. innstillingen. Avslutningsvis vil rådmannen minne om at med de siste signaler vedrørende statsbudsjettet for 2011 er grunn til å forvente innstramninger og krav til ytterligere omstilling i budsjett Når det nå eventuelt vedtas å prioritere nye faste ressurser på nye tjenesteområder, så man administrativt og politiske være forberedt på i nær fremtid og møte krav om intern omstilling/effektivisering for å håndtere kostnadsøkningene. Konklusjon Det vises til innstilling. Side 5

6 Side 6

7 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/546-1 Saksbehandler: Finn Madsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 20/ Formannskapet 23/ Inderøy kommunestyre Samarbeidsavtale om felles ungdomsskole med Mosvik Rådmannens forslag til vedtak Vedlagte utkast til avtale vedtas som avtale for vertskommunesamarbeidet om felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy. Rådmannen gis fullmakt til å foreta eventuell redaksjonelle endringer. Vedlegg 1 Avtale om felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy Bakgrunn Det er fattet vedtak i kommunestyrene i Mosvik og Inderøy om at elevene ved ungdomstrinnet i Mosvik skal få sin grunnskoleopplæring lagt til Inderøy ungdomsskole fra skoleåret 2010/11. Kommuneloven 28e: For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Vurdering Punkt 2 i avtalen Samarbeidet om felles ungdomsskole kan enten hjemles i Kommuneloven 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, eller 28c Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Side 7

8 Rådmannens vurdering er at det ikke er hensiktsmessig med et eget politisk styringsorgan for dette samarbeidet. Punkt 3 i avtalen Punkt 1 i Kommuneloven 28b sier at saker av ikke prinsipiell betydning kan delegeres til en vertskommune. I kommunale delegasjonsreglement er saker av ikke prinsipiell betydning saker som er eller kan delegeres til administrasjonen å fatte vedtak i. For interkommunalt samarbeid setter Kommuneloven 28a begrensninger for videredelegering fra egen administrasjon til administrasjonen i vertskommunen. Det er vedtak etter Forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a som kan delegeres. Vedtak etter bokstav b gjelder enkeltvedtak, og disse kan ikke delegeres til en vertskommune. For samarbeidet om felles ungdomsskole vil det i praksis være snakk om vedtak om spesialundervisning, og dette er tatt med eksplisitt i avtalen. Den generelle formuleringen i punkt 3 fanger opp eventuelle andre tenkbare, men lite sannsynlige saker, som måtte dukke opp. Punkt 4 og 7 i avtalen Forskrift til Opplæringsloven regulerer de økonomiske forhold knyttet til skolegang for fosterheimsplasserte elever. Det skal betales for skoleplass det en elev koster i gjennomsnitt i vertskommunen, i tillegg til de faktiske kostnadene for spesialundervisning som er gitt. Praksis kommuner mellom har også lagt dette prinsippet til grunn for avtaler om å gi grunnskoleopplæring til enkeltelever bosatt i nabokommuner. Det er en gjennomgående praksis at KOSTRA-tall legges til grunn for fastsetting av hva en elev koster i gjennomsnitt. Rådmannen anbefaler at en ikke baserer samarbeidet med Mosvik på en modell med en kombinasjon av kostnadsdekking for utgifter til spesialundervisning og betaling for skoleplass etter en avtalt pris per elev. Dette er et mer omfattende samarbeid, og det er formålstjenlig at prinsippene for beregning av betaling for tjenestene er forenklet og gir forutsigbarhet for begge parter. Mosvik og Inderøy har et tilnærmet likt nivå på spesialundervisning samlet sett for hver av kommunene (det er forskjeller på årstrinnsnivå). I KOSTRA-tallene for funksjon 202 er spesialundervisningen tatt med, og rådmannens vurdering er at det vil være mulig å gi elevene fra Mosvik et likeverdig tilbud inklusiv spesialundervisning ved å legge gjennomsnittstall for kostnader per elev til grunn for beregning av hva Mosvik skal betale for tjenestene. Beregninger viser at det i Inderøy ikke er vesentlige avvik mellom kostnadene per elev i ungdomsskolen, og kostnadene per elev for grunnskolen samlet sett. KOSTRA fanger dermed opp kostnadsbildet for ungdomstrinnet på en tilfredsstillende måte. KOSTRA-tall for foregående år er tilgjengelig 15. mars. For grunnskolen er det tatt hensyn til at skoleåret avviker fra kalenderåret. Det gjøres egne beregninger for henholdsvis vår- og høsthalvåret. Dataene fra de 2 halvårene vektes etter egne formler, og resultatet blir tabellene for grunnskolen slik de framkommer i KOSTRA. Dette gir en kostnadsmessig overhengsvirkning inn i nytt kalenderår (høsthalvåret har normalt høyere kostnader en gjennomsnittet for hele året), i tillegg kommer effekten av lønns- og Side 8

9 prisvekst. Rådmannen vurderer at den generelle deflator som settes for kommunal sektor kan legger til grunn for beregninger av denne kostnadseffekten. For skoleåret 2010/11 er prisen per elev eksklusiv skoleskyss beregnet til i underkant av kroner. Mosvik skal selv dekke kostnadene for skoleskyss slik det er nedfelt i punkt 5 i avtalen. Punkt 6 i avtalen Lønnskostnadene belastes i 10,85 måneder av året, ved at feriepengeavsetningene utgiftsføres samtidig med at lønnskostnadene belastes regnskapet. Lovfestet ferie utgjør 1.15 måneder per år, og utbetalingene dekkes av avsetninger til feriepenger. Det gir en kostnad for høsthalvåret som er høyere enn 5/12. Punkt 9 i avtalen En samarbeidsavtale skal inneholde nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet. Etter 28i punkt 1 kan samarbeidet avvikles med øyeblikkelig virkning, mens punkt 2 sier at avtalen kan sies opp med ett års virkning. Andre oppsigelsesfrister kan avtales. Det er lagt inn enn en avgrensing etter hovedbestemmelsen i punkt 2 i 28i. Oppsigelsestiden på 1 år gjelder, men avtalen skal gjelde for et helt skoleår, og kan ikke sies opp med virkning i skoleåret. Konklusjon Rådmannen innstiller på at vedlagte avtale vedtas som grunnlag for samarbeidet om felles ungdomskole for Mosvik og Inderøy. Side 9

10 Mosvik kommune Inderøy kommune Felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy. Samarbeidsavtale mellom Mosvik kommune og Inderøy kommune, Kommuneloven 28e. 1. Inderøy kommune gir grunnskoleopplæring til elever på ungdomstrinnet i Mosvik fra ved Inderøy ungdomsskole. 2. Samarbeidet hjemles i Kommuneloven 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid. 3. Vedtak etter Forvaltningsloven 2 første ledd, bokstav b, fattes administrativt i Mosvik kommune. Mosvik kommune fatter vedtak om spesialundervisning. 4. Mosvik refunderer Inderøy kommune det en elev koster i gjennomsnitt i Inderøy kommune for funksjonene 202 Grunnskoleundervisning og 222 Lokaler grunnskole. 5. Mosvik kommune betaler for skoleskyss direkte til fylkeskommunen som en del av kommunens oppgjør for skoleskyss for elever i Mosvik kommune. 6. Beregnet pris gjelder for skoleåret - basert på elevtall første skoledag om høsten. Det betales inn 5/10,85-deler for høsthalvåret, og 5,85/10,85 -deler for vårhalvåret. 7. Grunnlaget for beregninger er KOSTRA-tall fra forrige kalenderår, med tillegg for pris- og lønnsvekst lik den generelle kommunale deflator det angjeldende året.. 8. Betaling for høsthalvåret forfaller 1. oktober, og for vårhalvåret 15. mars. 9. Avtalen kan sies opp av begge parter med ett års frist, Kommuneloven 28i punkt 2. Oppsigelse gjelder fra skoleårets start, og må være meldt innen 31. juli året i forveien. Vedtatt av kommunestyret i Inderøy i sak x den xxx Vedtatt av kommunestyret i Mosvik i sak x den xxx Side 10

11 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/547-1 Saksbehandler: Finn Madsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 21/ Utvidet timetall fra høsten 2010 Rådmannens forslag til vedtak Utvidelsen av minstetimetallet med 1 uketime (60 minutter) for trinn fra skoleåret 2010/11 legges til norsk på trinn. Samarbeidsutvalgene ved hver av barneskolene gis fullmakt til å vedta innplassering på trinn. Bakgrunn Stortinget har ved behandling av budsjettet for 2010 støttet Kunnskapsdepartementets forslag: Departementet foreslår at det blir løyvd til saman 241 mill. kroner som eit ledd i å innføre ein heilskapeleg skoledag for elevar på trinn. Hausten 2010 blir det foreslått ei utviding av undervisningstimetalet for trinn med ein veketime og innføring av åtte timar med gratis tilbod om leksehjelp for trinn etter skoletid. Den ekstra undervisningstimen skal nyttas til opplæring i dei faga skoleeigar meiner er mest tilrådeleg ut frå lokale behov. Vurdering Det har vært en rekke utvidelser av timetallet de seneste årene, og felles for disse er at det er lagt klare føringer for hvilke fag og på hvilke trinn timene skal innplasseres. Denne gangen er det opp til skoleeier å bestemme, med den begrensningen at timen skal brukes på barnetrinnet. Det har vært, og er et betydelig fokus, på lesing som ferdighet. Etter rådmannens vurdering er det derfor riktig å styrke norskfaget, og plassere timen så tidlig som mulig i skoleløpet. Side 11

12 Hovedutvalget har tidligere delegert til samarbeidsutvalgene å bestemme antall skoledager i uken for de yngste elevene, og skolene har derfor ulikt uketimetall på samme trinn. Dette legger premisser for hvor det er mest hensiktsmessig for den enkelte skole å plassere timetallsutvidelsen. Konklusjon Rådmannen vurderer at forslaget til vedtak gir tilstrekkelige føringer for hvor den enkelte barneskole skal plassere den ekstra timen som stortinget har vedtatt skal innføres fra skoleåret 2010/11. Side 12

13 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/365-4 Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 22/ Strategi Høringsutkast til strategi for spesialhelsetjeneste i Helse Midt- Norge Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune slutter seg til hovedtrekkene i utkast til felles uttalelse fra KS Nord- Trøndelag vedrørende Helse Midt-Norge Strategi Vedlegg 1 Strategi Høringsutkast til strategi for spesialhelsetjenesten i Helse Midt-Norge 2 Plan Kommunene i Nord-Trøndelag. Tidlig uttalelse fra KS Bakgrunn Saksframlegget nedenfor er utarbeidet av KS-Nord-Trøndelag som grunnlag for behandling i fylkesmøtet Fylkesmøtet vedtar endelig uttalelse. Side 13

14 Styret for Helse Midt Norge RHF har til behandling ny oppgavedeling og strukturendring innenfor spesialisthelsetjenesten. Saken berøre alle Helseforetakene i helseregion Midt Norge. Den berører også innbyggerne og kommunene i Nord-Trøndelag. Selve prosessen har navnet Strategi Styret for Helse Midt Norge RHF sendte i brev av 4. mars 2010 ut et høringsdokument i anledning saken, med høringsfrist 20. mai Endelig beslutning skal tas i styremøte den 24. juni Bakgrunnen for strategiprosessen er at man de neste årene vil stå ovenfor sentrale utfordringer på en rekke områder. Styret har vurdert fire utfordringer som de viktigste for perioden fram til 2020: Befolkningens sammensetning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Høringsutkastet skisserer videre fem forbedringsområder for å møte disse utfordringene. Det er i forkant av prosessen foretatt beregninger av forskjellene i ressursbruk i beredskapen til et sykehus som har full døgnberedskap i både kirurgi og indremedisin, mot et sykehus der det er full beredskap i indremedisin, men uten døgnberedskap i kirurgi (5-døgnspost for planlagte kirurgiske inngrep). Det er også gjennomført kostnadsanalyser over økte transportkostnader dersom den kirurgiske akuttberedskapen samles i ett sykehus i hver region. Dette skal konsekvensvurderes videre fram mot endelig avgjørelse i saken. KS Nord Trøndelag ga allerede i brev til Helse Midt-Norge RHF datert en entydig anbefaling om at to fødeavdelinger i Nord-Trøndelag var viktig for trygghet og trivsel for store og viktige grupper av befolkningen.. Oppgavedelingen som er foreslått kan i hovedsak oppsummeres slik: Inndeling av sykehusene i akuttsykehus og lokalsykehus. Forskjellen ligger i hovedsak i hvem som får ansvaret for akuttkirurgisk beredskap. Akuttkirurgisk beredskap samles til ett sykehus i hvert Helseforetak. Dette sykehuset får status som akuttsykehus i tråd med anbefalingene i Traumerapporten. Lokalsykehusene skal gi et helhetlig tilbud til pasientene, og skal derfor tilby kirurgiske tjenester i ulike spesialiteter, men skal ikke ha akuttberedskap innenfor kirurgiske spesialiteter. Planlagte døgntjenester i lokalsykehusene skal være basert på 5-døgnsdrift. Planlagte pasienter med behov for lengre liggetid enn 5- døgn skal behandles ved akuttsykehusene. Alle lokalsykehusene skal ha døgnberedskap innenfor indremedisin med tilhørende nødvendige støttefunksjoner som bla. vaktberedskap innenfor anestesi. Antallet fødeavdelinger bør reduseres for å skape større enheter med mulighet for rekruttering av gynekologer i et godt fagmiljø. Transport til fødeavdelingen skal tas med i vurderingen. Geografiske ulikheter i de fire sykehusområdene kan gjøre av løsningen ikke nødvendigvis blir de samme. Antall barneavdelinger med døgnbasert akuttberedskap reduseres til to i Helseregion Midt- Norge (St. Olavs og Ålesund). I de øvrige helseforetakene etableres barneavdelinger med akuttberedskap i 5-dagersposter. Ressursveksten i somatikk skal reduseres. Den reduserte veksten i somatikk skal bidra til å bygge opp tjenester og øke kapasiteten innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Helseforetakene skal etablere desentralisert poliklinikk- og dagtilbud frittstående eller i tilknytning til intermediæravdelinger. Side 14

15 Lokalsykehusene skal i strategiperioden invitere aktuelle kommuner og ambulansetjenester til å samarbeide om etablering av FAM (felles akuttmottak). Pasientforløpene skal bedres gjennom standardisering og ved at de ulike deltjenestene knyttes bedre sammen. Ved akutt skade og sykdom vil de prehospitale tjenestene (syketransporttjenestene) være en del av pasientforløpet. Tjenester rettet mot de store sykdomsgruppene skal desentraliseres, hvor hoveddelen av pasientgruppene sine behov for spesialiserte helsetjenester skal dekkes av lokalsykehus, eller gjennom desentraliserte poliklinikk-/dagtilbud. På alle fagområdene i Helseforetakene, der det er mulig, så skal det frigjøres ressurser gjennom redusert vaktberedskap. I tilknytning til høringen bes høringsinstansene besvare fem spørsmål. Disse spørsmålene vil bli vurdert nedenfor, og besvart i form av en konkret uttalelse formet som et vedtak i saken. Vurdering Høringsuttalelsen bygges opp i forhold til hva Helse Midt Norge etterspør. Det åpnes i spørsmål 5 for å legge inn andre tilbakemeldinger, enn de som direkte etterspørres. 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020? Er det andre utfordringer som er like viktige? De fire hovedutfordringene synes riktige. I tillegg vil en påpeke tre andre meget viktige utfordringer: Det er en stor utfordring å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre avstand til evt. færre fødeavdelinger. Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. Arbeidsdeling og finansieringen som del av Samhandlingsreformen. 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? I hovedsak er en enig om de fem strategiske målene, men vi har synspunkter på følgende forhold: Flytting av ressurser fra akuttberedskap til økt kapasitet på planlagt virksomhet: Det synes nødvendig å flytte ressurser over mot aktiv behandling på bekostning av passiv beredskap. Kommunen tar derimot et klart forbehold på dette punktet når det gjelder forslaget om færre fødeavdelinger. Færre fødeavdelinger vil ha som konsekvens betydelig økt geografisk avstand for mange fødende, og dermed redusert trygghet og tillit til fødetilbudet. Organisering som underbygger trygge pasientforløp: Dette målet vil måtte medføre flere fødeavdelinger enn det som er foreslått av styret, der avstandene er store, for eksempel i Nord Trøndelag. Eksempelvis så er avstanden fra Austafjord i Vikna til Levanger 227 km og turen tar 3 t 25 min. Turen fra Leka er på 240 km og tar 3 t og 18 min. Rett kompetanse på rett sted til rett tid: Dette er viktig i forhold til behovet for kvalitet og trygghet. Fødeavdelingene er også her i en særstilling. Bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at man kan lykkes med forebyggende arbeide. Ett gjensidig forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til forebyggende arbeid er helt avgjørende for å lykkes. Side 15

16 3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? (Se også pkt. 4.8 i høringsdokumentet) Styret legger i høringsdokumentet opp til flere prinsipper for oppgavedelingen mellom Helseforetakene i regionen, mellom sykehusene i det enkelte Helseforetak, internt i det enkelte sykehus, og mellom Helseforetak og kommune. (se oppsummering foran under Saksopplysninger) Begrunnelsen i høringsdokumentet for en ny oppgavedeling, er at for mange pasienter i dag får tilbud om helsehjelp sent i sykdomsutviklingen, at for mange pasienter reinnlegges, og at for mange pasienter i sykehus kunne ha fått et tilbudet på et mer effektivt omsorgsnivå. Videre at det er en voksende etterspørsel etter dagbasert behandling og poliklinikk som en ønsker å foreta endringer i oppgavedelingen for å kunne imøtekomme. Videre er endringer i oppgavedelingen nødvendig for å bygge sterkere fagmiljø for å sikre framtidig rekruttering og kvalitet i tilbudene. Rådmannen ser behovet for å foreta strukturelle endringer og en ny oppgavedeling innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt Norge. Dette for bl.a. å frigjøre ressurser fra vaktberedskap til planlagte aktivitet, og for å sikre robuste fagmiljø og sikre kvaliteten i tjenesten. Utfordringen som følge av forslag til ny oppgavefordelingen ligger bl.a. i nærheten til akuttfunksjoner, og da spesielt nærheten til gode og trygge fødetilbud i Nord-Trøndelag med en kompliserte og utfordrende geografi, samt kvaliteten på og tilliten til gode og faglig avanserte prehospitale tjenester Det er helt nødvendig å opprettholde, og om mulig utvikle, kvalitative prehospitale tjenester i regionen for å fortsatt ha tillit hos brukere og befolkning ellers. Rådmannen kan ikke se at geografisk avstand og trygghet til bl.a. et godt fødetilbud er nok vektlagt i høringsforslaget. Dette er tilbud som det har store bosettingsmessige konsekvenser å endre på. Befolkningen forventer og forutsetter at slike tilbud er i en rimelig akseptabel avstand til eget bosted. Når det er etablert gode fagmiljø med tilgang til spesialister som ønsker å gå i en vaktberedskap som er høyere enn hva som uttales som et mål i strategidokumentet, og det ligger store utfordringer med å sikre trygghet for innbyggerne gjennom å øke geografisk avstand til alternativt gode tilbud, så er det rådmannens oppfatning at tilbudet må bestå. Spesielt når en endring av tilbudet vil føre til et nytt behov for å måtte øke kapasiteten ut over hva som det er tilrettelagt for i dag andre steder. Rådmannen er derfor tydelig på at fødeavdelingen ved Sykehuset Namsos må bestå som et fullverdig og godt fødetilbud for befolkningen i Nord-Trøndelag. Rådmannen forventer derfor at Helse Midt-Norge RHF vedtar å opprettholde begge fødeavdelingene, og finansierer tilbudet som del av den planlagte oppgavedelingen, og ikke lar spørsmålet om å opprettholde tilbudet bli en sak for Helse Nord-Trøndelag HF. Det ligger i forslaget til ny oppgavedeling en betydelig utfordring knyttet til å takle behovet for økt kapasitet for de fagområdene som får ansvaret for 7 dagers beredskap. Konsekvensene med tanke på behovet for økt kapasitet synes ikke å være tilstrekkelig avklart i forkant. Det vil også bli behov for å flytte flere pasienter mellom sykehusene i større utstrekning enn i dag som følge av prinsippet om 5-dagers tilbud på de lokalsykehusene, som ikke får akuttstatus. Side 16

17 Rådmannen vil i den forbindelse også peke på forslaget om endringer av barneavdelingene, med omlegging til 2 barneavdelinger med 7 dagers døgnberedskap i helseregion Midt Norge, og ellers 5- dagersposter ved de andre helseforetakene. Både kapasitetsmessig forhold, behovet for økt transport, og hensynet til barna og deres pårørende må vektlegges sterkere av styret i forhold til forslaget til endring av strukturen på antallet barneavdelinger, med forslag om 7 dagers døgnbasert akuttberedskap reduseres til to Rådmannen mener at forslagene til endringer i struktur og oppgavedeling kan få konsekvenser i forhold til framtidig tilgang til og utvikling av lokal/regional spesialistkompetanse på de fagområdene som ikke får status som akuttfunksjoner, men som er tiltenkt å drive med mer planlagt aktivitet. Dette både i forhold til rekruttering til utdanningsløp for spesialister og senere rekruttering av ferdige spesialister for å sikre faglig stabilitet i tilbudene. En slik utvikling vil føre til en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at styret i Helse Midt Norge RHF har med seg i sine vurderinger hva som også skjer utenfor helseregion Midt Norge, der pasienter og innbyggere utenfor regionen velger vår region som følge av endringer i egen region. Dette gjelder for eksempel endringer i fødetilbud i søndre Nordland. Dette er av stor betydning for Helse Nord-Trøndelag, og spesielt Sykehuset Namsos. Rådmannen mener at strategidokumentet ikke har gode nok beskrivelser over de konsekvenser endringene vil bety for kommunene. Rådmannen forventer at endringene ikke skal svekke tryggheten for tilgang til og kvaliteten på helsetjenesten til innbyggerne. Endringene vil kreve et systematisk og tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til oppgavefordeling. Tidspunktet for å behandle ny strategi for Helse Midt Norge synes ikke å være godt nok tilpasset de sentrale politiske vedtak som er forventet som del av St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Rådmannen mener at styret i Helse Midt Norge RHF burde i en slik viktig sak ha avventet behandlingen av Strategi 2020 til den sentrale politiske behandlingen av Samhandlingsreformen er gjennomført før Helse Midt-Norge RHF utmeisler sin egen strategi fram mot Strategi 2020 har fokus på et tettere og et mer utvidet samarbeid med kommunene. Skal kommunen settes i stand til å håndtere nye oppgaver som vil kreve ny og endret kompetanse, så forutsetter dette en sterkere sentral avklaring av både lovgrunnlag, finansiering og ny organisering av den tradisjonelle oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Rådmannen mener at Strategi 2020 legger opp til at den framtidig oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene skal bygges på prinsippene som er foreslått i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. For kommunene er det viktig at denne oppgavedelingen er vedtatt av sentrale myndigheter før den blir iverksatt, da en slik ny oppgavedeling vil ha store konsekvenser for kommunene som tjenesteyter. 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjenesteorganisering som kan bidra til å løse de målene som er satt, herunder forholdet mellom å sentralisere noen spesialiserte tjenester og desentralisere andre oppgaver? Det legges opp til en desentralisering av flere oppgaver, spesielt for de største pasientgruppene, hvor behovet for spesialisthelsetjenester skal dekkes av lokalsykehusene, eller gjennom desentraliserte poliklinikker/dagtilbud. Samarbeidet med helseforetakene og kommunene må stykes betydelig. Samhandlingsreformen er på høringstidspunktet innholdsmessig meget uavklart, selv om retningen er tydelig. Side 17

18 Rådmannen ser det derfor som en vanskelig oppgave å foreslå konkret oppgavedeling/tjenesteorganisering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene uten å kjenne til økonomien som en forutsetning for det kommunale handlingsrommet. 5. Andre tilbakemeldinger På side 30 i strategidokumentet så er antall fødsler i 2007 i Helse Midt-Norge tatt inn som en oversikt. Rådmannen mener at fødselstallene for årene 2008 og 2009 også burde ha vært tatt inn som informasjon i høringsdokumentet. Rådmannen ser det som viktig å klargjøre flere av de begrepene som i dag brukes i dialogen om forskjellige løsninger innenfor helseområdet, og som også berøres i strategidokumentet. Det gjelder i første rekke hva som legges av faglig innhold i begrepene, rolle og ansvar for aktørene, og hva som er planlagt organisering av de forskjellige tilbudene, herunder finansiering og lovgrunnlag. Dette gjelder for eksempel FAM (felles akuttmottak), lokalmedisinsk senter (LMS), distriktsmedisinsk senter (DMS), og tilsvarende betraktninger rundt desentraliserte intermediærposter, forsterket sykehjem osv. Det er viktig at aktørene i helsedebatten snakker om det samme når løsninger blir diskutert og vedtatt. Konklusjon Rådmannen har ingen vesentlige merknader til utkast til uttalelse og tilrår at Inderøy kommune i all hovedsak slutter seg til denne. Side 18

19 9 MARS 2010 HELSE 4ø MIDT-NORGE Besøksadresse Strandveien Stjørdal 11:40 tdajc,13) \11\ midt.no Org.nr Til høringsinstansene Se liste over høringsinstanser Vår referanse Deres referanse Dato Strategi Høring Styret for Helse Midt-Norge RHF sender med dette ut høringsutkast til strategi for spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge mot 2020, med høringsfrist 20. mai Endelig beslutning skal etter planen tas i styremøtet 24. juni Bakgrunn for Strategi 2020 Samfunnet vil de neste årene stå overfor utfordringer som vil berøre på en rekke områder. Endringer i befolkningssammensetningen gjør at vi må løse helsetjenestens oppgaver med relativt sett færre hender. Samtidig vil behovene endres betydelig, med en økning av aldersrelaterte sykdommer, og sykdommer som er en følge av livsstil. Strategi 2020 handler først og fremst om hvordan vi må omstille helsetjenesten for å møte disse utfordringene. Helse Midt-Norge har som mål å gi befolkingen spesialisthelsetjeneste av høy kvalitet, uavhengig av bosted, sosial status og etnisk bakgrunn. Vi kan konstatere at spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge holder høy standard. Det er likevel områder vi kan forbedre når vi sammenligner oss med andre regioner. Gjennom Strategi 2020 vil vi legge til rette for å yte helsetjenester av høy kvalitet også i framtiden. Styret for helse Midt-Norge har vurdert følgende fire utfordringer som de viktigste for perioden fram til 2020: Befolkningens sammensetning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Side 19

20 2 Flere av disse er sammenfallende med det utfordringsbildet som beskrives i St.meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Dette er et utfordringsbilde det synes å være bred helsepolitisk enighet om. I høringsutkastet til Strategi 2020 skisseres forbedringsområder for å møte disse utfordringene. Disse kan oppsummeres slik: En effektiv tjenesteproduksjon - vi kan bli bedre Riktig prioritering - tilpasset endringer i behov Mindre ressurser til passiv beredskap og mer til aktiv pasientbehandling Styrking av fagmiljøene for å sikre stabil rekruttering Bidra aktivt til omfordeling av oppgaver i tråd med Samhandlingsreformen Helsetjenesten har lang tradisjon for å møte nye utfordringer og nye behandlingsmetoder gjennom økt vekst. Ressursbruken i spesialisthelsetjenesten er da også mer enn fordoblet fra 2002 til Hovedstrukturen i spesialisthelsetjenesten har imidlertid vært uendret i mange år. Styret i Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at vi ikke kan møte de utfordringene som er beskrevet uten også å se på sykehusstrukturen og måten vi har organisert oss på. Det høringsutkastet som nå sendes ut, peker styret på flere mulige endringer i tjenesteorganiseringen. Tilbudet til pasientgruppene med størst behov må styrkes. Utvikling av ulike desentraliserte tjenester må prioriteres slik at pasientene får hjelp nær bosted i større deler av behandlingen. Lokalsykehusene er den viktigste ressursbasen for primærhelsetjenesten. For å møte utfordringene med stadig flere eldre og kronisk syke, er kompetanse fra lokalsykehuset nødvendig for å understøtte tjenester på lavere omsorgsnivå. Et godt tilbud i lokalsykehuset for pasienter med kroniske og/eller sammensatte sykdommer vil være et viktig tiltak for å møte behovet for de pasientgruppene som vil øke mest, og som vil ha størst problem med å reise langt. Høringsutkastet peker på nødvendigheten av å redusere ressursbruken til passiv beredskap der det er mulig. Planlagt og tilrettelagt virksomhet på dagtid gir mer kostnadseffektiv pasientbehandling. Konkret bør akuttberedskap innenfor kirurgi og ortopedi samles på ett sted i hvert HF. Antall steder med fødeavdeling bør reduseres. Dette vil bidra til å sikre mer robust rekruttering i fagområder der dette i dag ikke er tilfredsstillende. Styret vil peke på at de prehospitale tjenestene (bil-, båt- og luftambulanse) utgjør en svært viktig del av akuttilbudet. Det er av stor betydning for tryggheten til befolkningen at konsekvensene av endringer i akuttilbudet ved noen av sykehusene blir håndtert på en god måte. I slike tilfeller vil det være nødvendig å gjennomgå de prehospitale tjenestene for å vurdere både kapasitet og kompetanse. Spesialisthelsetjenesten har fra 2010 fått ansvaret for følgetjeneste for fødende som har lang reisetid til fødeinstitusjon. Helse Midt-Norge vil sammen med de lokale helseforetakene og kommunene utarbeide en plan for hvordan følgetjenesten skal organiseres. Arbeidet skal være klart i løpet av 1. halvår En følgetjeneste der jordmor kan følge den gravide vil øke tryggheten for de som har lang reisetid til fødestedet. Side 20

21 3 Behov for videre konsekvensvurderinger Som grunnlag for de alternativene som er skissert er det bl.a. gjort beregninger av forskjellene i ressursbruk til beredskap i et sykehus som har full døgnberedskap i både kirurgi og indremedisin, mot et sykehus der det er full beredskap i indremedisin, men uten døgnberedskap i kirurgi (5-døgnspost for planlagte kirurgiske inngrep). Dette er modellberegninger som viser til dels betydelig redusert ressursbruk for leger og sykepleiere/pleiepersonale. Det vil være nødvendig med grundigere analyser knyttet til det enkelte sykehus for å sikre at denne effekten kan tas ut, dersom det blir aktuelt å gjennomføre slike omstillinger. Det er også gjennomført en kostnadsanalyse over økte transportkostnader (ambulansetransporter) dersom den kirurgiske akuttberedskapen samles til ett sykehus i hver region. Analysen tar utgangspunkt i at alle som i dag legges inn ved kirurgisk avdelig ved de minste sykehusene alternativt ble transportert til det andre sykehuset i foretaket. Disse beregningene er tilgjengelige i bakgrunnsnotatet. Fram til styremøte 24. juni vil det være nødvendig å gjøre konsekvensvurderinger for tilpasning av kapasitet både ved det sykehuset som evt. rar økte oppgaver og for det som får en endret status med tanke på akuttberedskap. Konsekvensvurderingene vil gjelde både bygningsmessige og personellmessige forhold. Forholdet til strategiprosesser i de lokale helseforetakene Flere av helseforetakene har satt i gang egne strategiprosesser for å sikre en bedre tjenesteorganisering innad i helseforetaket. Dette er viktige prosesser for å sikre et godt tilbud innenfor tilgjengelige rammer, og for å synliggjøre de lokale mulighetene for å bedre tjenestetilbudet. De lokale prosessene bygger på de samme utfordringene som er skissert i Strategi Helse Nordmøre og Romsdal HF har på bakgrunn av den økonomiske situasjonen i foretaket satt i gang en prosess for å utrede ytterligere funksjonsfordeling mellom de to sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal og samle akuttfunksjonene til ett av sykehusene. Foretaket har engasjert SINTEF i dette arbeidet. Rapporten vil bli styrebehandlet i Helse Nordmøre og Romsdal HF i mars Adm. direktør har tatt initiativ til en dialog med Helse Vest RHF med tanke på å utrede et mulig samarbeid om tjenester til befolkningen på Søre Sunnmøre og i Nordfjord/Hornindal. Det er grunnlaget for fødeavdeling i Volda som har utløst dette arbeidet. En ny tunnel vil endre kommunikasjonen i området. Det er i dag fødeavdeling også ved Nordfjord sykehus. Helse Sunnmøre HF og Helse Førde HF vil innen april ha avklart mulighetene for samarbeid. Styrets vurdering En av styrets viktigste oppgaver er å legge til rette for at befolkningen i Midt-Norge også i framtiden skal tilbys spesialisthelsetjenester av høy kvalitet, og en organisering som gjør det mulig å desentralisere det vi kan, og samle det vi må. Spesialisthelsetjenesten står overfor betydelige utfordringer i strategiperioden. Spesialisthelsetjenesten består av store og til dels komplekse organisasjoner, og omstillinger vil derfor ta tid. Dessuten har vi gjennom arbeidet med Strategi 2020 pekt på en rekke områder der vi kan bli bedre, sammenliknet med andre regioner. Styret vil derfor være tydelig på at det er ingen grunn til å vente med de omstillingene som skal gjøres. Side 21

22 4 En god helsetjeneste er av stor betydning for samfunnet, og betyr mye for den enkelte. Derfor har styret vært opptatt av en åpen prosess i forberedelsen til dette dokumentet, og ønsker gjennom en bred høring å sikre at alle sider blir belyst. Styret vil understreke at vi legger opp til en grundig gjennomgang av alle høringssvarene, og har derfor lagt opp til et eget styremøte 3. juni der høringssvarene diskuteres. For at vi skal ra vurdert alle sider ved dokumentet, har vi lagt til rette for at høringsinstansene besvarer spørsmål som er knyttet til både utfordringsbildet, de strategiske målene og de mer konkrete konsekvensene vi har skissert for tjenesteorganiseringen. Vi ber høringsinstansene så langt det er mulig å utforme høringssvaret i tråd med den malen som er gjengitt nedenfor. Høringsfrist 20. mai 2010 Med vennlig hilsen ( Ko jørn Almlid S releder Helse Midt-Norge RHF Vi ber derfor høringsinstansene besvare følgende: 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi Er det andre utfordringer som vurderes som like viktige? 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt-Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? - Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? 3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? - Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? (Se også pkt 4.8 i høringsdokumentet) 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjenesteorganisering som kan bidra til å løse de målene som er satt, herunder forholdet mellom å sentralisere noen spesialiserte tjenester og desentralisere andre oppgaver? 5. Andre tilbakemeldinger Side 22

23 Høringsinstanser Helse Midt-Norge Strategi 2020 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aukra kommune Aure kommune Averøy kommune Eide kommune Fræna kommune Giske kommune Gjemnes kommune Halsa kommune Haram kommune Hareid kommune Herøy kommune (Møre og Romsdal) Kristiansund kommune Midsund kommune Molde kommune Nesset kommune Norddal kommune Rauma kommune Rindal kommune Sande kommune (Møre og Romsdal) Sandøy kommune Skodje kommune Smøla kommune Stordal kommune Stranda kommune Sula kommune Sunndal kommune Sumadal kommune Sykkylven kommune Tingvoll kommune Ulstein kommune Vanylven kommune Vestnes kommune Volda kommune Ørskog kommune Ørsta kommune Alesund kommune Flatanger kommune Fosnes kommune Frosta kommune Grong kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Leka kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Meråker kommune Mosvik kommune Namdalseid kommune Side 23

24 Sør-Trøndelag Namsos kommune Namsskogan kommune Nærøy kommune Overhalla kommune Røyrvik kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Verdal kommune Verran kommune Vikna kommune Agdenes kommune Bjugn kommune Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Klæbu kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfiord kommune Trondheim kommune Tydal kommune Ørland kommune Mord kommune Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan Akademikerne Aktiv Omsorg AS Aleris sykehus og medisinske senter AMATHEA Rådgivningstjeneste for gravide Ananke, Norsk OCD-forening Angstringen Apotekforeningen Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem Betania Rehabiliteringssenter Bioingeniørene BUF-etat Region Trondheim Coperiosenteret Curato Røntgen Delta Den norske jordmorforening Side 24

25 Den Norske Kreftforening Den Norske Kreftforening, seksjon Midt-Norge Den norske legeforening El og IT Eldrerådet i Møre og Romsdal Eldrerådet i Nord-Trøndelag Eldrerådet i Sør-Trøndelag Fagforbundet Falck Emergency AS Fellesorganisasjonen FO FF0 FF0 Møre og Romsdal FF0 Nord-Trøndelag FF0 Sør-Trøndelag Forbrukerrådet Foreningen for søvnsykdommer Foreningen retten til en verdig død Fylkeslegen i Møre og Romsdal Fylkeslegen i Nord-Trøndelag Fylkeslegen i Sør-Trøndelag Fysikalsk Medisin 3T Helse Nord Helse Sør-Øst HeIse Vest Høgskolen i Molde Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Ålesund Inntrøndelag Ambulanse AS Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser Joar Grande Kastvollen Rehabiliteringssenter Klinikk Stokkan Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus Kristiansund Røntgeninstitutt KS KS Midt-Norge Kvamsgrindkollektivet Lade Behandlingssenter Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende Landsforbundet mot stoffmisbruk Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Landsforeningen Alopecia Areata Landsforeningen for etterlatte ved selvmord Landsforeningen for kosthold og helse Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Landsforeningen for private sykehus - PRISY Landsforeningen for Psykopat Ofre Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge Landsforeningen for voldsofre Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer Legemiddelindustriforeningen LO Side 25

26 Lukasstiftelsen Medi 3 Mental Helse Meråker Sanitetforenings Kurbad Muritunet Møre og Romsdal Fylkeskommune Møre og Romsdal Pensjonistforbund Møre og Romsdal Røde Kors Namdal rehabilitering Namsos Trafikkselskap AS Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for fysisk aktivitet NHO Nordre Sunnmøre Ambulanse AS Nord-Trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag Pensjonistforbund Nord-Trøndelag Røde Kors Norges Farmaceutiske Forening Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Jordmorforbund Norsk Nettverk av Helse- og miljøkommuner Norsk Oljevemforening For Operatørselskap Norsk Pensjonistforbund Norsk Pensjonistforbund Norsk Sykepleierforbund Norske Kvinners sanitetsforening Norske Kvinners sanitetsforening Møre og Romsdal Norske Kvinners sanitetsforening Nord-Trøndelag Norske Kvinners sanitetsforening Sør-Trøndelag Norske Sykehusfarmasøyters Forening NTNU Oljeindustriens Landsforening Oppdal Helsesenter Organisasjonen mot offentlig diskriminering Orkide Pasientombudet i Møre og Romsdal Pasientombudet i Nord-Trøndelag Pasientombudet i Sør-Trøndelag Paul Rørset Ambulanse AS Psykologiforeningen Radiografiforeningen R1-Norge ROR - Romsdal Regionråd Rosenborgklinikken Rusmisbrukemes interesseorganisasjon (R10) Røde Kors Røde Kors Ambulanse Midt-Norge AS Røros Rehabilitering Rådet for psykisk helse SAFO SAFO Midt-Norge Sametinget Side 26

27 SAN Selli Rehabiliteringssenter Spekter Statens Eldreråd Sunnmøre MR-klinikk Sør-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Pensjonistforbund Sør-Trøndelag Røde Kors Tekna Teknologirådet Thor Dyrnes og sønner ANS Tyrilistiftelsen Unilabs Røntgen Trondheim Unio Praktiserende spesialister (PSL) v/ Kjell Midelfart Norsk Psykologforening V/ Årstein Skiftu Vest Ambulanse AS Vinjes Transport AS Væmesregionen YS Alesund og omegn næringsforening Side 27

28 III IIII KS- Nord-Trondelag Helse Midt-Norge RHF Steinkjer 16. februar 2010 PLAN 2020 KOMMUNENE I NORD TRØNDELAG VIL. Det er et allment ønske at alle landets innbyggere skal ha et likeverdig offentlig velferdstilbud og at utformingen av tjenestetilbud må være slik at de fremmer effektive og kvalitativt gode tjenester. HMN RHF og KS/kommunene har i fellesskap gjennom Samarbeidsavtalen forberedt samhandlingsreformen og konsekvensen av denne. KS ser i denne sammenheng Plan 2020 som naturlig og viktig for målrettet å kunne møte regionens helseutfordringer. Kommunene i NT har gjennom å få på plass 5 DMS/LMS-områder synliggjort at de ønsker å ta et konstruktivt ansvar. Denne strukturen er imidlertid avhengig av to funksjonsdyktige sykehus for å kunne fungere optimalt. KSNT er opptatt av at enkeltmenneskene, uansett hvor de bor i fylket, skal føle trygghet. I en slik sammenheng vil avstander i både tid og kilometer være et sentralt vurderingskriterium. Ingen av de ansvarlige aktørene kan ta ansvaret for fremtidens helseutfordringer alene. Vi er derfor svært opptatt av at kommunene og helseforetaket i fellesskap skal komme fram til best mulige løsninger. Vi vil innenfor denne rammen bidra til utviklingen av nye løsninger. Vi ønsker ikke en utvikling som blir en trussel mot velferdssamfunnets bæreevne eller at vi på et seinere tidspunkt må prioritere slik at ikke grunnleggende verdier i den norske velferdsmodellen settes i spill. I en slik sammenheng står utviklingen av to fødeavdelinger i NT sentralt fordi disse er et langsiktig og bærende element når det gjelder trygghet og trivsel for store og viktige grupper av befolkningen. KS anmoder om at dette vektlegges når forslag til Plan 2020 denne våren sendes ut på høring. Med vennlig hilsen Tornas I Hallem Styreleder KS-Nord Trøndelag Einar Jakobsen Daglig leder KS Nord Trøndelag Side 28

29 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2009/ Saksbehandler: Solbjørg Kirknes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 23/ Samarbeidsavtale om beredskap mellom Inderøy kommune og Norske Kvinners Sanitetsforening. Rådmannens forslag til vedtak 1. Inderøy kommune inngår en forpliktende avtale om samarbeid ved pandemi, større ulykker, kriser og katastrofer med Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i Inderøy, jfr. vedlagte avtaleutkast. 2. Rådmannen gis fullmakt til å underskrive avtale og eventuelt foreta redaksjonelle justeringer av avtaleutkastet før underskrift. Vedlegg 1 Forslag til samarbeidsavtale om beredskap Bakgrunn Norske Kvinners Sanitetsforening har siden 2002 arbeidet med å få etablert omsorgsberedskapsgruppe i kommunene. De ønsker at det skal forefinnes en forpliktende avtale om samarbeid mellom kommuner og lokale sanitetsforeninger. Målet er å bli en del av kommunens planverk i beredskapssammenheng, og tilrettelegge på en best mulig måte ved en eventuell krise- eller ulykkessituasjon. De fleste oppgaver i en krisesituasjon ivaretas av profesjonelle yrkesgrupper. Fagpersoneller har hovedansvaret, men det viser seg ofte at de trenger hjelp av frivillige til ulike typer oppgaver, for eksempel som hjelpepersonell ved en massevaksinering. Side 29

30 N.K.S. omsorgsberedskapsgrupper kan spille en viktig rolle når blålysene er slått av, ved at sanitetskvinnene gjør det de er best til, nemlig å dekke behovene for hus, mat og omsorg. HUS: I Inderøy har vi ikke sanitetshus, men vi kan være behjelpelig med å finne egnete private boliger, om dette trengs. MAT: Vi sanitetskvinner har lang erfaring i å lage mat og koke kaffe, - også for store forsamlinger. - vi kan servere letemannskap og skadde - vi kan smøre matpakker til ulykkesrammede og letemannskap OMSORG: - være tilstede, være medmenneske, passe barn til letemannskap, være skjold mot pågående journalister, ta hånd om de som har blitt alene, osv. I Inderøy er det nedsatt en omsorgsberedskapsgruppe bestående av 7 medlemmer, sammensatt slik: Inderøy sanitetslag - 3 stk Røra sanitetslag - 2 stk Sandvollan sanitetslag - 2 stk Gruppen ønsker en underskrevet samarbeidsavtale med kommunen før de går videre med sitt arbeid i omsorgsberedskapsgruppen. Vurdering. Rådmannen anser at kommunen uansett avtaler i krisesammenheng er forberedt på å måtte bruke frivilligheten som et supplement til egne ressurser. Det vises til kommunens beredskapsplaner. Sist i forbindelse med pandemien ble beredskapssamarbeidet med frivilligheten generelt og Sanitetsforeningene spesielt aktivisert. Det kan i den sammenheng naturlig stilles spørsmål ved behovet for en egen avtale. Sanitetsforeningen(e) har gitt uttrykk for ønske om det og ber om at samarbeidet understøttes på en slik måte. Rådmannen anser at dette er kurant og en fin måte å synliggjøre et allerede godt etablert samarbeide mellom partene på ulike områder. Avtalen beskriver rettigheter og plikter som uansett vil gjøres gjeldende i en krisesituasjon. Jeg anser at de økonomiske konsekvenser for kommunen av krisesituasjoner i praksis ikke vil komme forskjellig ut med en slik avtale. Det vil uansett være kommunen som i den konkrete situasjon beslutter i hvilket omfang og på hvilken måte frivilligheten skal engasjeres og eventuelt utgiftskompenseres. Konklusjon Inderøy kommune inngår en forpliktende avtale om samarbeid ved pandemi, større ulykker, kriser og katastrofer med Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i Inderøy. Side 30

31 2 5 lan IIIIII SAMARBEIDSAVTALE OM BEREDSAKP Det inngåes en forpliktende avtale om samarbeid ved en pandemi, større ulykker, kriser og katastrofer mellom Røra -, Sandvollan- og Inderøy sanitetslag, gjennom Sanitetsforeningens omsorgsberedskap og Inderøy kommune. Sanitetsforenin ens omsor sberedska i Inderø Kontakt erson: Leder: Brit Kjelvik, Letnesvn.171. Telefon: / Nestleder: Guri Lingen Jakobsen Ressurser Telefon: / arb.: Personell: Gruppen består av 7 medlemmer, 2 fra hvert sanitetslag + leder. Sanitetsforeningens omsorgsberedskap i Inderøy kan stille med medhjelpere ved større ulykker, kriser og katastrofer. Annet: Det finnes noen ulltepper både hos Røra og Inderøy sanitetslag. Responstid Personell fra Sanitetsforeningens omsorgsberedskap kan være på plass innen 1/2-1 time fra innkallingstidspunktet. 0 aver vi kan utføre: Hjelpe til med organisering av mottaksplass for pårørende og ikke skadde personer ved større ulykker. Hjelpe til ved evakuering Transport med privatbil, veianvisning Stille lokaler til rådighet i distriktene Barnepass for hjelpemannskap Bespisning av bl.a.hjelpemannskap Mat og kaffeservering Organisering ved massevaksinering Side 31

32 Omsorg, - ta vare på, - snakke med I tille kan vi: Økonomi: Spre informasjon om samfunnssikkerhet og beredskap til medlemmer og befolkningen ellers i form av åpne møter om dette temaet. Sanitetslaga betaler skolering av gruppa. Taushets likt: Medlemmer av Sanitetsforeningens omsorgsberedskap er underlagt samme taushetsregler som det øvrige hjelpepersonell. Taushetserklæring undertegnes av alle deltakere i Sanitetsforeningens somsorgsberedskap, ved «opptak» i g ruppen. Inderø kommune: Kontakt erson/ kontor/ telefon /e- ost: Tilbud: Økonomi: Kommunen tar Sanitetsforeningens omsorgsberedskap inn i sine beredskapsplaner. Gruppens leder innkalles til kommunens beredskapsmøter og - øvelser og annet av beredskapsmessig betydning. Kommunen og Sanitetsforeningens omsorgsberedskap er gjensidig fopliktet til så fort som mulig - å informere om endrin er i forhold som kan ha betydning for beredskapssamarbeidet. Denne avtalen gjelder antall år og evalueres og evt. fornyes deretter. (Kan følge valgperioden) Dato Inderøy sanitetslag Inderoy kommune Røra sanitetslag Sandvollan sanitetslag Side 32

33 Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/ Saksbehandler: Solbjørg Kirknes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 24/ Rapport fra salgs- og skjenkekontroller den og Rådmannens forslag til vedtak: Rapporter fra salgs- og skjenkekontroller utført den og tas til etterretning. Vedlegg 1 Rapport vedr. utførte skjenkekontroller den Rapport vedr. utførte skjenkekontroller den Bakgrunn Hovedutvalg Folk er kontrollutvalg for salg og skjenking av alkohol, jfr. alkohollovens 1-9, samt kontroll med salg av tobakksvarer. Nordfjeldske Kontroll, som har kontrollen med ovenfornevnte i kommunen, utførte den og slike kontroller. I Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven), 5; Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr, heter det: Synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr på utsalgssteder er forbudt. Tilsvarende gjelder for imitasjoner av slike varer og for automatkort som gir kunden adgang til å hente ut tobakksvarer eller røykeutstyr fra automat. Forbudet i første ledd gjelder ikke for spesialforretninger for tobakk. Det kan på utsalgssteder gis nøytrale opplysninger om pris, og om hvilke tobakksvarer som selges på stedet. Tilsvarende gjelder for røykeutstyr. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og gjøre unntak fra dem. Side 33

34 Kontrollen som ble gjort den ble utført med fokus på butikkenes håndtering av denne nye loven, som trådte i kraft Alle butikker hadde sine tobakksvarer usynliggjort og innelåst. I perioden ble det utført skjenkekontroller. Foruten de faste skjenkestedene, ble det også gjort kontroller ved to steder hvor det var gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning. Vurdering Av rapporten går det fram at det ikke er avdekka noen brudd på alkohollovgivningen på de faste skjenkestedene, og heller ikke hos de som var gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning. Det ble imidlertid gjort et par merknader hos de sistnevnte, jfr. vedlegg. Konklusjon Rapporter fra salgs- og skjenkekontroller utført den og tas til etterretning. Side 34

35 III Til Inderøy kommune Kundetorget 7670 Inderøy 414 Bogøyvær, den 18. februar 2010 Rapport vedr utførte salgskontroller. Nordfieldske Kontroll har utført salgskontroller i Inderøy kommune i perioden 15. februar Kontrollør kan melde følgende: Foruten de sedvanlige observasjonene vi gjør, har vi denne gangen hatt fokus på butikkers håndtering av den nye loven; som sier at tobakksvarer og det som ligner på tobakksvarer skal være usynliggjort for kunder. Det så greit ut på alle butikker, alle hadde skap hvor tobakksvarer var innelåst og usynliggjort. Kontrollene er utført på forskjellige tidspunkter og observasjonene er gjort i forkant av og rundt angitte tidspunkt på rapportskjemaet. Vi viser for øvrig til vedlagte rapporter for ytterligere detaljer. Spørsmål kan rettes til undertegnede eller aktuell kontrollør vedr selve kontrollen. Vennlig hilsen Nordfjeldske Kontroll Kontrollør IDNR: Nordfjeldske Kontroll, 7282 Bogøyvær. Telefon: Mobil: E-post: nordf eldske.kontroll online.no tholm hr online.no Side 35

36 á Side 36

37 Til Inderøy kommune Kundetorget 7670 Inderøy I II IIUI IIINordfjeldske Kontroll nr MVA Bogøyvær, den 15. mars Rapport vedr utførte skjenkekontroller. Nordfjeldske Kontroll har utført skjenkekontroller i Inderøy kommune i perioden mars Kontrollør kan melde følgende: Foruten vår sedvanlige kontrollrunde, utførte vi kontroll også der det var gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning. Bevillingshavere på begge disse stedene hadde god kontroll ved vårt besøk. Ved Røra Songlag la vi merke til at brennevinssalget opphørte i tråd med bevillingsvedtaket. Men bevillingsvedtaket var ikke oppslått i lokalet slik lovverket tilsier. Sandvollan Danseforening var også gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning i forbindelse med årets Teaterfest. Bevillingsvedtaket var ikke oppslått i lokalet. Alkoholfrie alternativer manglet og de stod heller ikke oppført på menyen. På øvrige steder så det greit ut. Noen steder var stengt. Ved Strømnes, 7670 Inderøy, var skjenkelokalet bortleid til 3 barnefamilier. Ingen skjenking foregikk. Kontrollene er utført på forskjellige tidspunkter og observasjonene er gjort i forkant av og rundt angitte tidspunkt på rapportskjemaet. Vi viser for øvrig til vedlagte rapporter for ytterligere detaljer. Spørsmål kan rettes til undertegnede eller aktuell kontrollør vedr selve kontrollen. Navn og kontakt mulighet til kontrollør oppgis kommunen på henvendelse. Vennlig hilsen Nordf.jeldske Kontroll Kontrollør IDNR: ,,f or Olaf M Nordfjeldske Kontroll, 7282 Bogøyvær. Telefon: Mobil: E-post: nordreldske.kontroll online.no tholm hr online.no Side 37

38 PS 25/10 Temasak Side 38

39 PS 26/10 Rådmannen orienterer. Referatsaker og delegerte saker Side 39

40 Alle landets kommuner Deres ref: Vår ret 10/2999 Vår dato: Tilskuddsbrev til alle landets kommuner, med informasjon om beregningen av kommunale merkostnader, fordeling av tilskudd og krav til rapportering i forbindelse med kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Med dette brevet gis det tilskudd til inndekking av deler av de kommunale merkostnader knyttet til kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad, samt sentrale retningslinjer for bruken av tilskuddet. Brevet gir også en nærmere orientering om beregningen av kommunale merkostnader og fordelingen av tilskudd, samt om krav til rapportering. For mer generell informasjon om ordningen med kvalifiseringsprogrammet og den organisatoriske tilretteleggingen vises det til informasjonsbrev fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til landets kommuner, datert (Kvalifiseringsprogrammet mål og rammer for gjennomføring i 2009) og til kommunenavet (httpilkormnune.nav.no). 1. Tilskudd Arbeids- og velferdsdirektoratet gir med dette tilskudd til iverksetting og drift av kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad over statsbudsjettets kapittel 0621 post 62 for Tilskuddet skal, sammen med refundert individstønad, kompensere for kommunale merkostnader knyttet til iverksettelsen og gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. I beregningen av merkostnader er det lagt til grunn at kommunen, også uten kvalifiseringsprogrammet, ville hatt kostnader for et flertall av deltakerne i programmet, særlig knyttet til økonomisk sosialhjelp. Slike kostnader dekkes ikke av den statlige finansieringen, men må finansieres med egne kommunale midler f eks gjennom omdisponering av økonomisk sosialhjelp. Se også eget avsnitt nedenfor. Størrelsen på tilskuddet til kommunen framkommer av den vedlagte fordelingsoversikten Tilskuddet vil bli utbetalt i to omganger. Første del av det beregnede øremerkede tilskuddet er klar til utbetaling når Arbeids- og velferdsdirektoratet har mottatt og godkjent det Arbeids- og velferdsdirektoratet // Levekår og sosiale tjenester Postadresse: Postboks 5 St Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Akersgt // OSLO Tel: // Faks: // arbeids,[email protected] Side 40

41 vedlagte skjema for bekreftelse i utfylt og signert stand. Siste del av utbetalingen vil bli foretatt i oktober i henhold til de premissene som er nevnt i dette brevet. Vi ber om at eventuelle endringer i kommunens adresse, organisasjonsnummer og kontonummer oppgis så snart som mulig. Tilskuddet skal benyttes dette budsjettåret. Midler som ikke blir brukt i år, kan overføres til neste år og skal da anvendes til samme formål. Før siste utbetaling av tilskuddet kan det komme justeringer av totalt tildelt tilskudd. I statsbudsjettet for 2010 (Prop. 1 S ) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, står det at "Departementet vil i lys av gjennomføringen i 2009 foreta en ny vurdering av forutsetningene som er lagt til grunn og hva som er et realistisk nivå på antall deltakere og samlede kommunale merkostnader i Gjennomgangen vil ha som mål å sikre et godt samsvar mellom faktisk gjennomføring og tildelte midler for kommunene samlet sett. Det kan med bakgrunn i gjennomgangen bli aktuelt å gjøre endringer i systemet for tildeling av tilskuddet for Dette vil bli drøftet med KS. Regjeringen vil redegjøre for gjennomgangen i revidert nasjonalbudsjett for " Departementet har varslet at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil bli foretatt en konkret vurdering av bevilgningsbehovet for kvalifiseringsprogrammet i 2010, og at det kan bli aktuelt å justere tildelingen til hver enkelt kommune på bakgrunn av denne gj ennomgangen. En eventuell justering av tilskuddet vil bli varslet i brev, og siste utbetaling vil bli justert i henhold til dette. Forholdet mellom tilskuddet og kommunale kostnader Ordningen med kvalifiseringsprogram medfører merkostnader for kommunene. Som i de foregående år, får kommunene kompensert for slike merkostnader gjennom tildeling av det øremerkede tilskuddet og gjennom refusjon av individstønad. Det øremerkede tilskuddet. Dette skal kompensere for den største andelen av de beregnede merkostnader ved ordningen. Tilskuddet tildeles fra og med det kvartalet NAV-kontoret er etablert i kommunen likevel senest fra I følge statsbudsjettet for 2010 tas dct sikte på at det øremerkede tilskuddet avvildes og innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra Refus'on av individstønad. Arbeids- og velferdsetaten skal stille plasser i aktuelle arbeidsmarkedstiltak til disposisjon for deltakerne i kvalifiseringsprogrammet. Når deltakere i Side 41 2

42 kvalifiseringsprogrammet deltar på arbeidsmarkedstiltak i statlig regi, har kommunen krav på refusjon av individstønad som deltakeren ellers ville ha mottatt. Det er ikke beregnet at tilskuddet og refundert individstønad skal kompensere for kostnader som likevel ville påløpt dersom deltakeren ikke var i kvalifiseringsprogrammet. Den viktigste av disse kostnadene vil være økonomisk sosialhjelp, som et flertall av deltakerne ville hatt dersom de ikke var deltakere i programmet. For å dekke inn de samlede kostnader knyttet til programmet, er det derfor forutsatt at kommunen for eksem el omdis onerer økonomisk sosialhel til bruk i forbindelse med utbetalin av kvalifiserin sstønaden. Mål og rammer for tilskuddet i 2010 Det er samlet avsatt 769 millioner kr i statsbudsjettet til tilskudd til kommunene. Bak den samlede tilskuddsbevilgningen til kommunene ligger det en forventning om at dette skal resultere i en aktivitet som på landsbasis tilsvarer 9600 deltakere i program i gjennomsnitt pr måned. I den vedlagte oversikten over tildelingen av tilskudd til den enkelte kommune er det også angitt et forventet aktivitetsnivå som ligger til grunn for tilskuddet. Dette angir den aktiviteten som kommunen forventes å skulle ha i forhold til hvor lenge den har mottatt tilskudd til kvalifiseringsprogrammet. For kommuner som har vært i ordningen helt fra 2008, innebærer dette en nedtrapping av tilskuddet i 2010 i forhold til Dette skyldes at tilskuddet reflekterer en beregnet utvikling i aktivitetsnivå der man i 2010 er kommet inn i en fase hvor avgangen av deltakere vil være større enn nytilgangen for de kommunene som har vært lengst inne i ordningen. Dersom en slik kommune samtidig i de forutgående år har hatt en aktivitet som er lavere enn det de disse årene mottok tilskudd for, vil kommunen kunne oppleve at den i løpet av 2010 vil kunne ha en høyere faktisk aktivitet enn det den får tilskudd for i Dette skyldes at deres faktiske aktivitet ikke har fulgt den beregnede utviklingen som tilskuddet er fordelt etter. Kommunen har da tidligere mottatt tilskudd for en høyere aktivitet en det den faktisk har hatt. Det forventes derfor at aktiviteten i 2010 rettes inn mot å dekke behovet lokalt og ikke begrenses av størrelsen på tilskuddet som gis for 2010 også bestemmelsen om at ubenyttet tilskudd som overføres fra et år til det neste skal benyttes til formålet). Generelt forventes det at kommuner som har hatt et lavere aktivitetsnivå i 2009 enn forventet, arbeider for å innhente dette, og at kommunene i samarbeid med Arbeids- og vel ferdsetaten aktivt arbeider for å nå målene som er satt for 2010 Det er viktig at NAV-kontorene prioriterer og følger opp arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet i tråd med de politiske prioriteringene. Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt en av de viktigste oppgavene i NAV-kontorene. Statlige arbeidsmarkedstiltak i regi Side 42 3

43 av NAV kontoret vil utgjøre en vesentlig del av virkemidlene i programmet. Det skal derfor stilles nødvendige tiltaksplasser til rådighet for deltakerne i programmet. Retningslinjer for bruken av tilskuddet Tilskuddet skal benyttes til: kvalifiseringsstønaden planlegging, utvikling, iverksetting og drift (evt. kjøp) av tiltak oppfølging av deltakere. Det overlates til den enkelte kommune, ved NAV-kontoret, selv å avgjøre hvordan tilskuddet skal fordeles og benyttes, med utgangspunkt i foreliggende lovverk og de føringer som ligger til grunn for ordningen. Mottakeren (kommunen) av tilskuddet har arbeidsgiveransvar for eventuelle ansatte som lønnes av dette tilskuddet. Det må tas hensyn til at tilskuddet inkluderer arbeidsgiveravgift til folketrygden for avgiftspliktig lønn og godtgjørelser, pensjonsdel og andre sosiale utgifter (feriepenger). Utgifter til reise-, kost- og nattillegg, må ikke overstige satsene i Statens personalhåndbok, jf. Bestemmelsene i Særavtale for reiser innenlands for statens regning (kap. 9.2) og Særavtale for reiser utenlands for statens regning (kap. 9.3). Vær spesielt oppmerksom på reglene for godtgjøring ved bruk av egen bil. Vi tar forbehold om Arbeids- og velferdsdirektoratets og Riksrevisjonens adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2.1edd i bevilgningsreglementet. Dersom ikke midlene benyttes etter forutsetningene, skal de tilbakebetales til direktoratet. Regnskapsrapportering I henhold til Bestemmelser om økonomistyring i staten har Arbeids- og velferdsdirektoratet et ansvar for å kontrollere og følge opp at tilskuddet blir brukt i tråd med forutsetningene. Revisorbekreftet regnskap skal derfor sendes til Arbeids- og velferdsdirektoratet innen Vedlagt følger en enkel mal for rapportering og revisjonsbekreftelse. Rapporteringen skal inneholde: Overførte midler fra 2009 Tildeling 2010 Forbruk 2010 Sum antall måneder deltakere har fått utbetalt kvalifiseringsstønad i 2010 Overføring av midler til 2011 Side 43 4

44 Kommunene er ansvarlig for at tjenestene ytes i tråd med lov og forskrift, og for å rapportere til direktoratet. Andre vilkår Dersom ansvarshavende har fått tilgang til materiale som krever taushetsplikt eller som gjelder private forhold, må dette ikke brukes på en slik måte at enkeltpersoner kan identifiseres eller utsettes for ulempe. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan sette ytterligere vilkår for bruk av slike opplysninger. Det vises her til bestemmelsene i 13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Dersom det er aktuelt å behandle personopplysninger, har tilskuddsmottaker ansvaret for at bestemmelsene i lov om behandling av personopplysninger følges. 2. Nærmere om beregningen av kommunale merkostnader og fordeling av tilskudd 2009 Rammen for å beregne de kommunale merkostnadene er en inndekking av merkostnader for 9600 deltakere i gjennomsnitt pr måned. På bakgrunn av dette, er det for 2010 bevilget 769 millioner kroner over statsbudsjettet i tilskudd til kommunene. Beregningen av brutto kommunale merkostnader har følgende hovedkomponenter: Utgifter til kvalifiseringsstønad og barnetillegg Fratrekk for innsparinger i utbetalt økonomisk sosialhjelp. En hovedmålgruppe for ordningen er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som har dette som hovedinntektskilde. Kommunen har allerede utgifter til utbetalt sosialhjelp til disse. I beregningen av merkostnader kommer dette til fratrekk. Det er lagt til grunn at 75 pst av brukeme ville hatt økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde dersom de ikke var i Kvalifiseringsprogrammet. Utgifter til kommunale tiltak (kommunalt finansierte tiltak) og oppfølging av deltakerne i slike tiltak. Det er i denne sammenheng tatt hensyn til at det knytter seg kostnader til planlegging, utvikling, iverksetting og drift (evnt. kjøp) av tiltak. Det er lagt til grunn at en bruker i gjennomsnitt er 45 pst i kommunalt finansierte tiltak. Utgifter som kommunen har til oppfølging av deltakere mens de er i statlige arbeidsmarkedstiltak (statlig finansierte tiltak). Det er lagt til grunn at en bruker i gjennomsnitt er 55 pst i statlige tiltak. De fleste av deltakeme i kvalifiseringsprogrammet som er på statlige arbeidsmarkedstiltak mottar individstønad. Etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 38 skal kommunen få refundert individstønad for deltakere i kvalifiseringsprogrammet. I grunnlaget for beregningen av tilskudd til kommunene, kommer derfor beregnet refusjon av individstønad til fratrekk fra beregnede brutto merkostnader. Den samlede refusjon av individstønad til kommunene er på landsbasis beregnet til kr 375,8 mill. Side 44 5

45 ,, I tillegg til de ovennevnte komponenter, er det i grunnlaget for beregning av samlet tilskudd til kommunene også trukket fra tiltakskostnader som kommunene totalt sett allerede i dag har for den aktuelle målgruppen. Fordelingen av tilskudd mellom kommunene er gjort med utgangspunkt i rammer som er fastsatt av Stortinget og Arbeids- og inlduderingsdepartementet. Av den samlede tilskuddsbevilgningen far hver kommune en fast sum på kr Fordelingen av den resterende del av bevilgningen er basert på følgende komponenter: Kommunenes andel av sosialhjelpsnøkkelen En gradvis opptrapping av aktiviteten gjennom de fire første kvartalene kommunen mottar tilskudd En gradvis nedtrapping av aktiviteten fra og med det niende kvartalet kommunen har mottatt tilskudd, basert på at avgangen av deltakere da vil være større enn nytilgangen. Ingen kommuner skal i 2010 få tilskudd basert på et lavere antall deltakere enn det de hadde ved utgangen av Ingen kommuner skal få lavere tilskudd enn tilsvarende &I deltaker i programmet I fordelingen av tilskudd er det lagt til grunn et gjennomsnittlig tilskuddsbeløp på kr 6563 pr deltaker pr måned. I tillegg er det beregnet at kommunene vil motta refusjon av individstønad som tilsvarer kr 3262 i gjennomsnitt pr deltaker pr måned (beregnet i 2009-kroner). 3. Krav til rapportering knyttet til innhold og aktivitet Den politiske prioriteringen av kvalifiseringsprogrammet medfører et behov for å følge gjennomføringen av ordningen tett også i I tilknytning til tildeling av tilskuddet stilles det derfor krav om rapportering knyttet til innhold og aktivitet. Kvantitativ rapportering om resultater til Arbeids - og velferdsdirektoratet Det stilles krav om at kommunen v/leder av NAV-kontoret rapporterer månedlig på enkelte hovedstørrelser, og tertialvis på mer utfyllende opplysninger til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den månedlige rapporteringen omfatter spørsmål om antall deltakere i program, og om antall søknader, vedtak om innvilgelse, vedtak om avslag, antall avsluttede program og antall som har droppet ut av program. Den tertialvise rapporteringen omfatter i tillegg opplysninger om antall deltakere fordelt på aldersgrupper, type tiltak, saksbehandlings- og iverksettingstid, deltakernes forutgående inntektssikring, kvalifiseringsstønad i kombinasjon med supplerende sosialhjelp, avgang fra programmet mht årsak og mht antall måneder som deltaker i programmet. Side 45 6

46 Rapporteringen foregår ved spørreverktøyet QuestBack, som baserer seg på e-post ved ut- og innsendelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet sender ut rapporteringsskjemaet (måneds- eller tertialskjema) til kommunene v/ledeme av de etablerte NAV-kontor, ved utgangen av hver måned. Rapporten skal sendes fra leder av NAV-kontoret direkte tilbake til direktoratet. Rapporten skal i tillegg sendes i kopi til kommunens administrasjon på relevant ledernivå. Rapportene vil bli benyttet i direktoratets og departementets løpende oppfølging av hvordan ordningen fungerer. Det må også kunne påregnes egne spørreundersøkelser på bestemte forhold utenom de månedlige og tertialvise rapporteringene. Direktoratet har behov for å innhente informasjon om den faglige praksisen for å videreutvikle ordningen. Rapportering til felles ffikesprosjekt Kommunene v/leder av NAV-kontoret vil også hvert tertial kunne bli bedt om å rapportere til det felles fylkesprosjektet om sitt eget arbeid med kvalifiseringsprogrammet. En slik rapportering vil inngå som grunnlag for fylkesprosjektenes rapporteringer til direktoratet. Hensikten med denne rapporteringen er å avdekke utfordringer i innføringen og gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet, og for å understøtte kontorene. Det enkelte fylkesprosjekt bestemmer svarfrist, til hvem og på hvilken måte rapporteringen skal avgis. Rapportering i KOSTRA Vi minner om at det fra 2009 er innført en egen, obligatorisk rapportering om Kvalifiseringsprogrammet til KOSTRA. Dette gjelder både tjenesterapportering (skjema 11C og skjema 7) og regnskapsrapportering med egen funksjonskode 276. Vi viser for øvrig til informasjon gitt av SSB. Med vennlig hilsen -t Tor Sag Arbeids- og velferdsdirektør -71nAc 1 (eu, Anne Lieungh direktør levekår og sosiale tjenester Side 46 7

47 Vedlegg: Oversikt over fordeling av tilskudd til Kvalifiseringsprogrammet og første utbetaling. Skjema for bekreftelse av vilkår og opplysninger Mal for regnskapsrapportering og revisjonsbekreftelse Kopi: Arbeidsdepartementet Landets fyikesmenn KS NAV-fylke Helsetilsynet Alle landets NAV-kontor Side 47 8

48 III IIII Vedlez li 0 I i Kvalifiseringsprogrammet Fordeling av tilskudd til dekking av kommunale merkostnader i 2010 og beløp til første utbetaling Fordeling med forbehold om eventuelle justeringer i løpet av året, som beskrevet i tilskuddsbrevet av Fastledd Fordelt beløp Tilskudd = fastledd + fordelt beløp Tilskudd omregnet i aktivitet Gjennom- Totalt antall deltakermånedsverk snittlig antall deltakere pr måned Beløp til 1. utbetaling Østfold 0101 Halden , Moss , Sarpsborg , Fredrikstad , Hvaler , Aremark , Marker , Rømskog , Trøgstad , Spydeberg , Askim , Eidsberg , Skiptvet , Rakkestad , Råde , Rygge , Våler , Hobøl , Akershus 0211 Vestby , Ski , As , Frogn , Nesodden , Oppegård , Bærum , Asker , Aurskog-Høland , Sørum , Fet , Rælingen , Enebakk , Lørenskog , Skedsmo , Nittedal , Gjerdrum , Ullensaker , Side 48

49 0236 Nes , Eidsvoll , Nannestad , Hurdal , Oslo 0301 Oslo , Hedmark 0402 Kongsvinger , Hamar , Ringsaker , Løten , Stange , Nord-Odal , Sør-Odal , Eidskog , Grue , Asnes , Våler , Elverum , Trysil , Amot , Stor-Elvdal , Rendalen , Engerdal , Tolga , Tynset , Alvdal , Folldal , Os , Oppland 0501 Lillehammer , Gjøvik , Dovre , Lesja , Skjåk , Lom , Vågå , Nord-Fron , Sel , Sør-Fron , Ringebu , Øyer , Gausdal , Østre Toten , Vestre Toten , Jevnaker , Lunner , Gran , Søndre Land , Nordre Land , Sør-Aurdal , Etnedal , Nord-Aurdal , Vestre Slidre , Øystre Slidre , Vang , Buskerud 0602 Drammen , Kongsberg , Ringerike , Side 49

50 0612 Hole , Flå , Nes , Gol , Hemsedal , Ål , Hol , Sigdal , Krødsherad , Modum , Øvre Eiker , Nedre Eiker , Lier , Røyken , Hurum , Flesberg , Rollag , Nore og Uvdal , Vestfold 0701 Horten , Holmestrand , Tønsberg , Sandeflord , Larvik , Svelvik , Sande , Hof , Re , Andebu , Stokke , Nøtterøy , Tjøme , Lardal , Telemark 0805 Porsgrunn , Skien , Notodden , Siljan , Bamble , Kragerø , Drangedal , Nome , Bø , Sauherad , Tinn , Hjartdal , Seljord , Kviteseid , Nissedal , Fyresdal , Tokke , Vinje , Aust- Agder 0901 Risør , Grimstad , Arendal , Gjerstad , Vegårshei , Side 50

51 0914 Tvedestrand , Froland , Lillesand , Birkenes , Amli , Iveland , Evje og Hornnes , Bygland , Valle , Bykle , Vest- Agder 1001 Kristiansand , Mandal , Farsund , Flekkefjord , Vennesla , Songdalen , Søgne , Marnardal , Aseral , Audnedal , Lindesnes , Lyngdal , Hægebostad , Kvinesdal , Sirdal , Rogaland 1101 Eigersund , Sandnes , Stavanger , Haugesund , Sokndal , Lund , Bjerkreim , Hå , Klepp , Time , Gjesdal , Sola , Randaberg , Forsand , Strand , Hjelmeland , Suldal , Sauda , Finnøy , Rennesøy , Kvitsøy , Bokn , Tysvær , Karmøy , Utsira , Vindafiord , Hordaland 1201 Bergen , Etne , Sveio , Bømlo , Side 51

52 1221 Stord , Fitjar , Tysnes , Kvinnherad , Jondal , Odda , Ullensvang , Eidfjord , Ulvik , Granvin , Voss , Kvam , Fusa , Samnanger , Os , Austevoll , Sund , Fjell , Askøy , Vaksdal , Modalen , Osterøy , Meland , Øygarden , Radøy , Lindås , Austrheim , Fedje , Masfjorden , Sogn og Fjordane 1401 Flora , Gulen , Solund , Hyllestad , Høyanger , Vik , Balestrand , Leikanger , Sogndal , Aurland , Lærdal , Årdal , Luster , Askvoll , Fjaler , Gaular , Jølster , Førde , Naustdal , Bremanger , Vågsøy , Selje , Eid , Hornindal , Gloppen , Stryn , Side 52

53 Møre og Romsdal 1502 Molde , Alesund , Kristiansund , Vanylven , Sande , Herøy , Ulstein , Hareid , Volda , Ørsta , Ørskog , Norddal , Stranda , Stordal , Sykkylven , Skodje , Sula , Giske , Haram , Vestnes , Rauma , Nesset , Midsund , Sandøy , Aukra , Fræna , Eide , Averøy , Gjemnes , Tingvoll , Sunndal , Surnadal , Rindal , Halsa , Smøla , Aure , Sør- Trøndelag 1601 Trondheim , Hemne , Snillfjord , Hitra , Frøya , Ørland , Agdenes , Rissa , Bjugn , Afjord , Roan , Osen , Oppdal , Rennebu , Meldal , Orkdal , Røros , Holtålen , Side 53

54 1648 Midtre Gauldal , Melhus , Skaun , Klæbu , Malvik , Selbu , Tydal Nord , Trøndelag 1702 Steinkjer , Namsos , Meråker , Stjørdal , Frosta , Leksvik , Levanger , Verdal , Mosvik , Verran , Namdalseid , Inderøy , Snåsa , Lierne , Røyrvik , Namsskogan , Grong , Høylandet , Overhalla , Fosnes , Flatanger , Vikna , Nærøy , Leka , Nordland 1804 Bodø , Narvik , Bindal , Sømna , Brønnøy , Vega , Vevelstad , Herøy , Alstahaug , Leirfjord , Vefsn , Grane , Hattfielidal , Dønna , Nesna , Hemnes , Rana , Lurøy , Træna , Rødøy , Meløy , Gildeskål , Beiarn , Saltdal , Side 54

55 1841 Fauske , Sørfold , Steigen , Hamarøy , Tysfjord , Lødingen , Tjeldsund , Evenes , Ballangen , Røst , Værøy , Flakstad , Vestvågøy , Vågan , Hadsel , Bø , Øksnes , Sortland , Andøy , Moskenes , Troms 1901 Harstad , Tromsø , Kvæfjord , Skånland , Bjarkøy , lbestad , Gratangen , Lavangen , Bardu , Salangen , Målselv , Sørreisa , Dyrøy , Tranøy , Torsken , Berg , Lenvik , Balsfjord , Karlsøy , Lyngen , Storfjord , Kåfjord , Skjervøy , Nordreisa , Kvænangen , Finnmark 2002 Vardø , Vadsø , Hammerfest , Kautokeino , Alta , Loppa , Hasvik , Kvalsund , Måsøy , Nordkapp , Porsanger , Side 55

56 2021 Karasjok 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2025 Tana 2027 Nesseby 2028 Båtsfjord 2030 Sør-Varanger ,7 2,3 1,9 1,8 5,6 1,4 4,8 17, Side 56

57 Bekreftelsen skal snarest sendes i retur til: Arbeids-og velferdsdirektoratet Postboks 5 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref 10/2999- Kommune: Adresse: Postnr: Poststed: BEKREFTELSE - KVALIFISERINGSPROGRAMMET Kommunens organisasjonsnummer: Kontonummer: Navn, adresse og telefonnummer på prosjektleder/økonomiansvarlig: Tilsagn om tilskudd over statsbudsjettets kapittel for budsjettåret 2010 til Kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad. kommune bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkårene som er gitt i tilsagnsbrev av sted dato ansvarshavende person Side 57

58 Rapportering knyttet til tilskudd til kvalifiseringsprograr revisjonsbekreftelse kal sendes til Arbeids- o velferdsdirektoratet, Avdelin Levekår o sosiale fenester ostboks 0130 St Olavs lass, s1. Frist for ra orterin : Vår referanse: 10/2999 Kommunenr. Kommunenavn Overførte midler fra tilskuddet i 2009 Mottatt tilskudd 2010 Forbruk av tilskudd til kvalifiserin spro rammet 2010 Sum antall måneder deltakere har fått utbetalt kvalifiseringsstonad i 2010 Sum tilskudd som overføres til 2011 Det kreves underskrift av kommunens ansvarlig og skal bekreftes av kommunens revisor. Underskrift ansvarlig i kommune. Tittel Bekreftelse av kommunens revisor: Stempel og underskrift Side 58

59 PS 27/10 Ordføreren orienterer Side 59