Vanndirektivet. Miljøundersøkelser i marine vannforekomster i Troms Malangen, Astafjorden og Grovfjorden. Akvaplan-niva AS Rapport:

Transkript

1 Vanndirektivet Miljøundersøkelser i marine vannforekomster i Troms 2009 Malangen, Astafjorden og Grovfjorden Akvaplan-niva AS Rapport:

2

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Vanndirektivet - Miljøundersøkelser i marine vannforekomster i Troms 2009, Malangen, Astafjorden og Grovfjorden Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Barbara Vögele Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 36 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen Oppdragsg. referanse / Client s reference Helge Huru / Per Kristian Krogstad Sammendrag / Summary Malangen (Nordfjord): De sublittorale bløtbunnstasjonene N1 og N2 har begge relativt lave nivåer av TOC. Oksygennivået i bunnvannet om høsten er kritisk lavt i innerste del (N1) og bunndyrssamfunnet forstyrret i form av utpreget lavt artsmangfold. Nitrogen- og fosfor konsentrasjonene i sjøvannet er høyt. Strandbefaringen rundt indre del av Nordfjord viser varierende grad av belastningseffekter i sedimenter og fjæresamfunn. Dette skyldes til dels høy ferskvannspåvirkning og lokale jordbruksavrenninger. Astafjorden: Alle sublittorale bløtbunnstasjoner i dypområdene utover fjorden har lave nivåer av TOC. Det er ikke påvist belastningseffekter i noen av bunndyrssamfunnene på de samme stasjonene. Grovfjorden:Stasjonene utenfor Grovfjord mekaniske verksted (G1-G3) er belastet med organisk karbon, TBT og kobber. Bunndyrsamfunnene befinner seg i en stimuleringsfase preget av god tilgang på organisk materiale. Sedimentene innenfor terskelen (G4-G6) er belastet med organisk karbon i varierende grad. Høyest belastning er funnet i dypområdet (G6) hvor også oksygennivået i bunnvannet er kritisk lavt. Bunndyrssamfunnene her og ved utslippet fra settefiskanlegget (G4) er forstyrret. Mellom oppdrettsanleggene i ytre del av Grovfjord (G7) er nivået av organisk karbon relativt lavt, mens bunndyrssamfunnet befinner seg i stimuleringsfase. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Geir A.P Dahl-Hansen Hans-Petter Mannvik 2010 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn Faglige programmer Malangen (Nordfjord) Astafjorden Grovfjorden MATERIALE OG METODE Feltarbeid Sedimentundersøkelse av totalt organisk karbon, kornfordeling og miljøgifter Undersøkelse av bløtbunnssamfunn Undersøkelse av vannkvalitet tarmbakterier, næringssalter og oksygen Fjæreundersøkelser i Malangen MALANGEN (NORDFJORD) Stasjonsoversikt Resultater TOC og kornfordeling Bunndyr Fjæreundersøkelser Dagens tilstand fjæra Stasjonsbeskrivelse og resultater av befaringene Vannkvalitet ASTAFJORDEN Stasjonsoversikt Resultater TOC og kornfordeling Bunndyr Hydrografi og oksygen GROVFJORDEN Stasjonsoversikt Resultater TOC og kornfordeling Miljøgifter Bunndyr Hydrografi og oksygen SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER LITTERATURLISTE VEDLEGG Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

6 Forord Akvaplan-niva er engasjert av Fylkesmannens miljøvernavdeling for overvåking av vannforekomster i Troms 2009 i henhold til Vannforskriften. Foreliggende rapport omfatter miljøundersøkelser i de marine vannforekomstene Malangen (Nordfjord), Astafjord og Grovfjord. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Feltarbeid. Bunndyrsanalyser. Rapport Barbara Vögele Akvaplan-niva Feltarbeid. Fjæreundersøkelser. Rapport Geir A.P. Dahl-Hansen Akvaplan-niva Feltarbeid Malangen Asle Guneriussen Akvaplan-niva Feltarbeid Astafjord og Grovfjord Ida Dahl-Hansen Akvaplan-niva Feltarbeid Malangen. Grovsortering bunndyr Vera Remen Akvaplan-niva Grovsortering bunndyr Rune Palerud Akvaplan-niva Instrumenter. Kart Laboratorier: Unilab Analyse, Tromsø (sedimentanalyser) og Toslab, Tromsø (vannanalyser). Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS-EN ISO , NS-EN ISO 19493, NS 9424 og SFT 97:03 og Akvaplannivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser, littorale registreringer, samt vurderinger og fortolkninger. De geokjemiske analysene er gjennomført etter akkrediterte metoder ved respektive laboratorium. Tromsø Roger Velvin Ansvarlig for marin overvåking Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I følge Vannforskriften 18 (overvåkingsprogram) skal det lages overvåkingsprogram for vannforekomster, som skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parametre i vannforekomstene. Formålet med forestående overvåking i vannområde Troms er å gjennomføre tiltaksovervåking og problemkartlegging for vannforekomster som er prioritert av vannregionmyndigheten i Troms. Disse omfatter vannforekomster innen tre oppdelte felter: 1. Overvåking av Bardu-Målselvvassdraget med Malangen (supplerende overvåking) 2. Overvåking av utvalgte ferskvannsforekomster i resten av Troms. 3. Overvåking av utvalgte marine forekomster i Troms. Foreliggende rapport omfatter pkt. 3 Overvåking av utvalgte marine forekomster i Troms (kystvann). Fylkesmannens miljøvernavdeling har gitt følgende marine vannforekomster prioritet i 2009: Malangen (Nordfjord) Grovfjorden Astafjorden På bakgrunn av formålsbeskrivelsen, tildelte midler og miljømessige problemstillinger knyttet til de ulike marine vannforekomstene er det utarbeidet egne faglige programmer for hver av forekomstene. 1.2 Faglige programmer Malangen (Nordfjord) Undersøkelsene avgrenses til Nordfjord som utgjør sjøområdet innenfor terskelen ved Mesterøya. Undersøkelser i fjæresonen Det etableres to representative littorale stasjoner (overvåkingsstasjoner) som kartlegges semikvantitativt. I tillegg gjøres det en befaring på ytterligere fem littorale punkter rundt hele Nordbotn. Alle littorale stasjoner fotograferes og undersøkes med hensyn til organisk lag, sverting, lukt, estetikk og forekomster av opportunistiske ettårige alger (begroing). Bløtbunnsundersøkelse og hydrografiske registreringer Det etableres to stasjoner i hvert av dypområdene i indre del. Her innsamles det bløtbunnsprøver med van Veen Grabb, som analyseres for totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling (hjelpeparameter). I tillegg innsamles det bunnprøver fra de samme stasjonene, som opparbeides semikvantitativt med hensyn til bunndyr. I bunndyrsanalysen vektlegges arts- Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

8 rikdom og forekomster av forurensningstolerante arter for å karakterisere eventuelle biologiske effekter av organisk belastninger. På hver av stasjonene gjennomføres også vertikale CTDO registreringer ved hjelp av sonde. Innsamlingene gjennomføres i september/oktober for å sikre tilnærmet oksygenminimums målinger over bunnen (like før en eventuell vertikal konveksjon). Miljøtilstanden i dypområdene karakteriseres ved miljøklassifisering (tilstandsklasser) mht. TOC og O 2 -min. iht. SFTs retningslinjer, og eventuelle biologiske effekter beskrives på bakgrunn av de semikvantitative bunndyrsanalysene. Vannpøvetaking for vannkvalitet. Det innsamles overflateprøver i tidsrommet juni-september (sommersituasjon) i sjøområdet utenfor de to littorale stasjonene. Til sammen 10 prøver fra hver av stasjonene analyseres for Tot N, nitrat, Tot P og TKB (tarmbakterier). Miljøtilstanden mht næringssalter og bakterier karakteriseres (tiltstandsklassifisering) iht. SFTs retningslinjer Astafjorden I Astafjorden er det kommet meldinger om tilsynelatende sterk økning av organiske belastningseffekter i dypvannet i hele fjorden. Dette ønskes verifisert gjennom en undersøkelse av fjorden. Bløtbunnsundersøkelse og hydrografiske registreringer Det etableres til sammen seks sublitorale bløtbunnstasjoner langs djupålen av hele fjorden. På hver av stasjonene innsamles det bløtbunnsprøver med van Veen Grabb som analyseres for totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling (hjelpeparameter). I tillegg innsamles det bunnprøver fra de samme stasjonene, som opparbeides semikvantitativt med hensyn til bunndyr. I bunndyrsanalysen vektlegges artsrikdom og forekomster av forurensningstolerante arter for å karakterisere eventuelle biologiske effekter av en økt organisk belastning. På hver av stasjonene gjennomføres også vertikale CTDO registreringer ved hjelp av sonde. Innsamlingene gjennomføres i september/oktober for å sikre tilnærmet oksygenminimums målinger over bunnen (like før en eventuell vertikal konveksjon). Miljøtilstanden i dypområdene karakteriseres ved miljøklassifisering (tilstandsklasser) mht. TOC og O 2 -min. iht. SFTs retningslinjer, og eventuelle biologiske effekter beskrives på bakgrunn av de semikvantitative bunndyrsanalysene Grovfjorden I Grovfjorden er det en del aktiviteter som skipsverft og oppdrettsvirksomhet, som kan være forurensende. Det er målt TBT konsentrasjoner 5-7,5 x høyere enn SFTs grenseverdi for tilstandsklasse V, samt moderat til markert forurensning med metaller og PCB 7. Skipsverft med resipient innenfor et terskelområde Det etableres tre bløtbunnstasjoner i transekt (hovedstrømsretning) fra skipsverftet og ut i dypområdet i terskelbassenget. Her innsamles bunnprøver med van Veen grabb. Prøvene analyseres for TBT, PCB 7, metaller (As, Cd, Co, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb V, Zn), TOC og kornfordeling. De to sistnevnte er hjelpeparametere. I tillegg innsamles bløtbunnsprøve for semikvantitativ bunndyrsanalyse (biologiske effekter) på de to dypeste stasjonene i terskelbassenget. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Settefiskanlegg i sårbar poll innerst Her etableres også tre stasjoner i transekt mot dypområdet i terskelbassenget. På hver av stasjonene innsamles det bløtbunnsprøver med van Veen Grabb som analyseres for totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling (hjelpeparameter). I tillegg innsamles det bunnprøver fra de samme stasjonene, som opparbeides semikvantitativt med hensyn til bunndyr. Som for Astafjorden (se over) vektlegges artsrikdom og forekomster av forurensningstolerante arter for å karakterisere eventuelle biologiske effekter av organisk belastning fra anlegget. Matfiskanlegg på begge sider av ytre del av Grovfjord Det etableres en bløtbunnstasjon i dypområdet mellom disse to anleggene (ca. midtfjords). Her innsamles prøver for TOC- og kornfordelingsanalyse, samt semikvantitaiv bunndyrsanlyse. På alle tre stasjonene i respektive dypområder gjennomføres også vertikale CTDOregistreringer ved hjelp av sonde. Innsamlingene gjennomføres i september/oktober for å sikre tilnærmet oksygenminimums målinger over bunnen (like før en eventuell vertikal konveksjon). Alle resultatene fra Grovfjorden tilstandsklassifiseres iht. SFTs retningslinjer, og miljøtilstanden beskrives og karakteriseres. De biologiske effektene beskrives. Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

10 2 Materiale og metode Feltarbeid Feltinnsamlinger og registreringer har foregått i løpet av sommer og høst 2009 (Tabell 1). Tabell 1. Datoer for feltinnsamlinger og registreringer i kystvann, Troms vannområde Marin vannforekomst Bløtbunn Hydrografi/O 2 Vannkvalitet Littoralsamfunn Malangen Astafjorden Grovfjorden Metodikk og analyser er utført etter gjeldende retningslinjer (standarder) og akkrediterte prosedyrer for de ulike parametrene. Innsamling av bløtbunnsprøver og strandsoneregistreringer er utført av akkreditert personell (ISO-IEC-17025, Norsk Akkreditering) Sedimentundersøkelse av totalt organisk karbon, kornfordeling og miljøgifter Alle bløtbunnsprøvene ble innsamlet ved hjelp av en van Veen grabb som dekker et bunnareal på 0,1 m 2. Den er utstyrt med luker på oversiden for inspeksjon av sedimentoverflaten og sedimentprøvetaking. Prøver for sedimentkjemiske analyser ble innsamlet i henhold til retningslinjer gitt i EN ISO Kun sediment fra grabber med tilsynelatende uforstyrret overflate ble benyttet til analyser. Overflatesediment (0-1 cm) ble tatt ut med metallskje og overført til plastbeholdere. Prøvene ble frosset ned til -20 C og holdt nedfrosset til analyse. Andelen finstoff (< 63 µm) ble bestemt ved våtsikting. Totalt organisk karbon (TOC) ble bestemt ved bruk av en coulorometrisk metode i henhold til ISO og EN Resultatene for TOC er vurdert ut fra SFT-veiledning 97:03, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl. 1997). I denne veiledningen klassifiseres sedimentet med hensyn til organisk materiale (TOC) til en av fem tilstandsklasser vist i Tabell 2. Tilstandsklassifisering for miljøgifter og metallkonsentrasjoner i sedimenter ble gjort i henhold til SFTs reviderte veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sedimenter (Bakke m.fl. 2008, revidert TA-2229/2007). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

11 Tabell 2. Tilstandsklassifisering av normalisert TOC* (mg/g) i sediment iht. SFT-veiledning 97:03 (Molvær m.fl. 1997). * Klasse I- Meget god < 20 Klasse II- God Klasse III- Mindre god Klasse IV- Dårlig Klasse V- Meget dårlig > 41 Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl. 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sediment standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0,063mm) iht formelen: Normalisert TOC (N-TOC) = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (< 63 µm) (Aure m.fl. 1993) Undersøkelse av bløtbunnssamfunn Det ble innsamlet bløtbunnsprøver for kvalitative bunndyrsanalyser. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra hver stasjon identifiseres ned til art, familie eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå. Individtallet for hver art/taxon angis i kategorier av forekomst (tilstede, få, hyppig og svært hyppig). Artsrikdom, individfordeling mellom artene og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. I Rygg (1995) er det listet opp de vanligste indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Listen inneholder både opportunistiske (forurensingstolerante) arter og ømfintlige arter. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Således kan listen gi god informasjon om eventuelle belastningseffekter på bunndyrssamfunnet. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. SFT veiledning 97:03. Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse Undersøkelse av vannkvalitet tarmbakterier, næringssalter og oksygen Vannprøvene i Malangen ble innsamlet i en velavgrenset sommersituasjon på flo sjø på to av fjærestasjonene LN1 og LN2 (Figur 2). Prøvene ble hentet på flasker, levert av laboratoriet, ved hjelp av vadebukse eller støvler, og ved bruk av engangshansker. Flaskene ble oppbevart i kjølebag med fryselementer inntil analysene ble gjennomført, innen 24 timer. Det ble innsamlet til sammen 10 prøver i løpet av innsamlingsperioden på hver av stasjonene. Vannprøvene ble analysert for tarmbakterier og næringssalter; Termotolerante koliforme bakterier (TKB), nitrat, totalt nitrogen (Tot-N) og totalt fosfor (Tot-P). For å klassifisere miljøtilstanden med hensyn til tarmbakterier ble SFT veilederen (Molvær m.fl. 1997) benyttet. Miljøtilstanden klassifiseres til fem tilstandsklasser (Tabell 3) fra Meget god (I) til god (II), mindre god (III), dårlig (IV) og meget dårlig (V). Fargekodingen er lik tilsvarende kodinger for sedimentklassifisering. TKB-klassifisering er basert på 90 persentiler, Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

12 mens klassifisering av næringssaltene er basert på medianverdier. Dette i henhold til retningslinjene gitt i SFT 97:03 (Molvær m.fl. 1997). Hydrografiske registreringer og målinger av oksygen ble gjennomført i vannsøyla over alle bløtbunnstasjonene i dypområder i alle tre vannforekomstene ved hjelp av en CTDO sonde. Denne ble senket sakte fra overflate til bunn for målinger av temperatur, salinitet og oksygen langs en vertikal profil. Registreringene ble gjennomført på tidlig høst før en eventuell vertikal konveksjon fant sted. Dette for å kunne måle antatt oksygenminimum i bunnvannet, som er en av parametrene for klassifisering av miljøkvalitet i kystfarvann (SFT 97:03). Tabell 3. Miljøklassifisering for vannkvalitet (SFT 97:03). Termotolerante koliforme bakterier (TKB), nitrat, totalt nitrogen (Tot-N), totalt fosfor (Tot-P) i en sommersituasjon, samt oksygenminimum (% metning) i bunnvannet. TKB I Meget god < 10 II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig > 1000 Nitrat I Meget god < 12 II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig > 250 Tot-N I Meget god < 250 II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig > 800 Tot-P I Meget god < 12 II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig > 60 O 2 min < < Fjæreundersøkelser i Malangen Stasjonslokalisering Strandundersøkelsene ble gjennomført på syv stasjoner, ved to stasjoner ble det gjennomført semikvantitative registreringer (NL-1 og NL 2), fem stasjoner (NL-3 til NL-7) ble undersøkt ved en enkel befaring. GPS-posisjoner for alle stasjoner er gitt i Tabell 4, mens kartet i Figur 1 viser lokalisering og utstrekning av stasjonene. Tabell 4. Lokalisering av strandsonestasjoner samt gjennomførte undersøkelser. STASJONSNUMMER BREDDE LENGDE TYPE UNDERSØKELSE NL , ,705 Semikvantitativ NL , ,917 Semikvantitativ NL-3 Fra 69 17, ,012 Befaring Til 69 17, ,239 NL , ,222 Befaring NL , ,715 Befaring NL-6 Fra 69 17, ,819 Befaring Til 69 17, ,137 NL , ,258 Befaring Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 Figur 1. Kart over strandstasjonene. Semikvantitative stasjoner ble merket av med røde punkter, mens stasjoner der kun befaringer ble gjennomført er merket med blåe linjer som indikerer befaringsområdet. Kart er hentet fra Kystverkets karttjeneste Kystinfo Feltarbeid Feltarbeid ble gjennomført 5. august 2009 ved formiddag- og ettermiddag lavvann. Tidevannsforskjellen i perioden var 195 cm. Semikvantitativ registrering Semikvantitative registreringer ble foretatt langs et ca. 8 m bredt transekt, plassert vinkelrett på strandlinjen. På hver stasjon ble området mellom flomålet og laveste lavvann undersøkt. Transektet ble markert med målebånd, GPS-posisjon, helning og substrattype ble registrert og bredde samt vertikalhøyde av de enkelte vegetasjonssonene målt ut fra et referansepunkt øverst i litoralsonen (øvre og nedre grense for diverse tangarter og andre dominante arter). For hver stasjon ble fastsittende alger inklusive deres epifytter samt fastsittende eller lite mobile dyr registrert. Artene ble registrert med tilstedeværelse samt dekningsgrad i prosent eller antall for større solitære arter. Dekningsgrad er ikke registrert i henhold til den gyldige standarden ISO 19493, men ved å bruke en syvdelt skala i henhold til den utgåtte standarden NS 9424 (Tabell 5). Dette gjør en eventuell ønsket sammenligning med andre undersøkelser lettere. I tillegg til beskrivelse av stasjonen og registrering av artene ble stasjonene fotografisk dokumentert. Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

14 Tabell 5. Skala for estimering av dekningsgrad og antall av alger og små dyr i semikvantitative undersøkelser i henhold til NS 9424 (denne standarden er ikke lenger i bruk, men skalaen ble brukt for lettere sammenlikning med andre undersøkelser, dersom dette er ønsket). KODE DEKNINGSGRAD ALGER OG DYR (%) ANTALL INDIVIDER 7 > 80 % dekning >125/m % dekning /m % dekning 20-50/m % dekning 10-20/m % dekning 5-10/m % 1-5/m 2 1 < 1 % < 1/m 2 Befaring Ved Stasjon NL-3 til NL-7 ble det gjennomført en enkel befaring og fotografisk dokumentasjon av strandens tilstand. Denne gir en indikasjon om miljøtilstanden, men detaljnivå er betydelig lavere enn ved en semikvantitativ undersøkelse. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

15 3 Malangen (Nordfjord) 3.1 Stasjonsoversikt Stasjonsoversikt for det faglige programmet i Malangen (Nordfjord) er presentert i Figur 2 og Tabell 6. Figur 2. Stasjonskart Malangen (Nordfjord), Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

16 Tabell 6. Stasjonsoversikt, Malangen (Nordfjord) St. Dyp, m Koordinater Prøvetakinger/registreringer N ,571 /18 57,680 TOC og kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi / O 2 N ,578 /18 55,128 TOC og kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi / O 2 NL1 fjære 69 17,582 /18 56,705 Fjæreundersøkelse og vannkvalitet NL2 fjære 69 19,013 /18 56,917 Fjæreundersøkelse og vannkvalitet NL3-fra fjære 69 17,397/ 18 57,012 Fjærebefaring NL3 -til 69 17,369 /18 57,239 NL4 fjære 69 17,236 /18 57,222 Fjærebefaring NL5 fjære 69 17,222 /18 58,715 Fjærebefaring NL6-fra fjære 69 17,257 /18 59,819 Fjærebefaring NL6-til 69 17,309 /19 00,137 NL7 fjære 69 18,013 /18 58,258 Fjærebefaring 3.2 Resultater TOC og kornfordeling Sedimentbeskrivelser samt resultatene fra TOC og kornfordelingsanalysene er presentert i Tabell 7. Sedimentet på begge stasjonene inneholder lite organisk karbon (TOC), og klassifiseres til tilstandsklasse II God. Tabell 7. Sedimentbeskrivelser, innhold av finstoff (pelitt), målt organisk innhold (TOC), normalisert TOC (N-TOC) og tilstandsklassifisering for marine sedimenter, Malangen (Nordfjord) St. Sedimentbeskrivelse Finstoff, % < 0,063mm TOC, mg/g N-TOC Tilstandsklassifisering N1 N2 Olivengrønn overflate (<0,5 cm). Mørk grått løst sediment. H 2S lukt Lys olivengrønn overflate (3-5 cm) på mørkere grått sediment. Ingen lukt 82,7 20,4 24 II - God 50,1 14,4 23 II - God Bunndyr Bunndyrsforekomstene i indre del av Malangen (Nordfjord) er vist i Tabell 8. N1 er utpreget arts- og individfattig (kun to arter). Naturlig forekommende bunndyrsgrupper som pigghuder, bløtdyr og krepsdyr er fraværende. Det er funnet tallrike forekomster av den forurensningstolerante børstemarken Polydora sp. Bunndyrsamfunnet er forstyrret. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 N2 er arts- og individrik. Alle vanlige bunndyrsgrupper er representert. Det er ikke funnet unaturlige forekomster av tolerante arter eller andre belastningseffekter i bunndyrssamfunnet. Tabell 8. Semikvantitativ (kvalitativ) bunndyrsanalyse - forekomster av bløtbunnsfauna på stasjon 1 og 2 i Malangen (Nordfjord) X = Tilstede. XX = Få. XXX = Hyppig, XXXX = Svært hyppig Gruppe Taxa Forekomst N1 N2 Polychaeta Nephtys sp. XXX Spionidae indet X Polydora sp. XXX Scalibregmidae indet XX Lumbrineris sp. XXX Galathowenia oculata XXXX Owenia fusiformis X Nicomache sp. XXX Maldanidae indet XXX Terebellidae indet XXX Terebellides stroemi XX Pectinaria sp. XXX Polychaeta indet XX Crustacea Amphipoda indet XXX Mollusca Bivalvia indet X Mytilus edulis XX Echinodermata Ctenodiscus crispatus X Varia Priapulidae indet. XXX Nemertini indet XX Ant. arter Flere arter er registrert i ulike taksa Fjæreundersøkelser En beskrivelse av det visuelle inntrykket fra hver stasjon er presentert. Dette gjelder forsøpling, annen synlig forurensing, nedslamming, forekomst av beleggdannende diatomeer/- bakterier, lukt og eventuelle anoksiske forhold. Beskrivelsen gjelder for et område på minst 50 m bredde, med det 8 m brede undersøkelsesbeltet i midten Stasjon NL-1 Generelle registreringer Substrattype: Rullestein mellom 1 og 50 cm (Figur 3). Helning: Dekningsgrad (% areal dekket med alger eller lav): Total 35 %, i nedre del delvis 100 %. Søppel: Ingen. Synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Ingen synlig nedslamming, ingen slimete belegg eller sediment i vann. Lukt: Ingen lukt. Anoksiske forhold (mangel på oksygen): Nei Andre observasjoner: En del halvråtne grønnalger på tang (ikke fastsittende). Store mengder juvenile blåskjell og strandsnegler. Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

18 Figur 3. Til venstre: Oversikt over Stasjon NL-1. Til høyre: Juvenile blåskjell og løse grønnalger på grisetang. Artssammensetning og vurdering av Stasjon NL-1 Stasjonen var preget av grisetang (inntil 100 %) og i mindre grad av blæretang (inntil 20 %). Figur 4 viser utbredelsen av tangartene i forhold til tidevannsnivå. Utover to tangarter ble kun to skorpeformete alger registrert. Også mangfold i dyrelivet var forholdsvis lavt og stranden ble dominert av juvenile blåskjell og strandsnegl (begge med en forekomst på inntil flere tusen per m 2 ). Grønnalgene som ble observert var ikke fastsittende og i dårlig tilstand. Forekomst av slike mengder halvråtne grønnalger tyder på organisk belastning i området, det samme gjør forekomst av de store mengder juvenile blåskjell og strandsnegl som begge er avhengig av fint organisk materialet som næringskilde. Figur 4. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon NL-1 i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

19 Stasjon NL-2 Generelle registreringer Substrattype: Skjellsand, mudder, leire, små stein < 2 cm og enkelte større stein < 50 cm. Helning: 2-4 % Dekningsgrad (% areal dekket med alger eller lav): 60 % (Figur 5). Søppel: Ingen Synlig forurensing, nedslamming, diatomeer: Nedslamming, litt grumset vann, mye sedimentering under tang. Lukt: Ja, H 2 S-lukt fra ca. 1 m avstand til sedimentet. Anoksiske forhold (oksygenmangel): Anoksisk under overflaten over hele transektets lengde. Andre observasjoner: Stort sett drivende Chorda filum (martaum), Dictyosiphon, Ectocarpales og halvråtne grønnalger (mest sannsynlig Enteromorpha). Et lag med nærmest komposterte alger under dekklaget av drivalgene (se Figur 6 og Figur 7). Det virket som om nesten ingen av tangindividene var fastsittende. Siden det likevel virket som et godt etablert samfunn ble disse regnet som fastsittende i undersøkelsen. Figur 5. Til venstre: Oversikt over Stasjon NL-2. Til høyre: ålegras i nedre del av fjæra. Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

20 Figur 6. Til venstre: Martaum på tykke lag med nærmest komposterte alger. Til høyre: Grønnalger i gjæring. Figur 7. Begge fotografier viser tykke lag med råtne alger på tang. Artssammensetning og vurdering av Stasjon NL-2 Tang som ble observert ved Stasjon NL-2 var i all hovedsak ikke fastsittende, noe som skyldes manglende substrat. Tang fester seg til hardt substrat og, i spesielle tilfeller, der området er meget beskyttet, kan substratet også være små stein som ligger løs i ellers bløt sediment. Unntatt ålegras i nedre fjære og syv arter brunalger, hovedsakelig tangarter (Chorda filum, Ectocarpales og Dictyosiphon sp.) ble det ikke funnet noen flora. Antall dyr (10 arter)var også lavt. Utbredelsen av sonedannende arter er vist i Figur 8. Nedslamming, grumset vann, mye sedimentering under tang og sterk H 2 S-lukt i forbindelse med anoksisk sediment over hele transektets lengde tyder på organisk belastning i området. Det samme gjør sterk forekomst av drivende halvråtne grønnalger. Et tykt lag med nærmest komposterte alger under dekklaget av drivalgene tyder på at drivende alger er et vanlig fenomen ved Stasjon NL-2 og ikke forårsaket av spesielle vind- eller strømforhold rett i forkant av undersøkelsen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 Figur 8. Utbredelsen av sonedannende arter på Stasjon NL-2 i cm høyde over sjøkartnull. Data for tidevannshøyde er tatt fra Meteorologisk Institutt ( Dagens tilstand fjæra De semikvantitative undersøkelsene på NL1 og NL2 viser at begge fjæresamfunnene er mer eller mindre forstyrret. Stasjonene har belastningseffekter i form av drivende grønnalger, anoksisk sediment/h 2 S dannelse og delvis nedslamming. Detaljerte resultater fra de semikvantitative undersøkelsene er presentert i Vedlegg 4, Littoral tabell Stasjonsbeskrivelse og resultater av befaringene Befaring Stasjon NL-3 Stranden ved Stasjon NL-3 (Lakseidneset) har en helning på mellom 4 og 10og består av mudder, leire, stein mellom 1 og 8 cm og enkelte større stein under 60 cm. Befaringen omfattet hele neset (se Figur 9 og Figur 10). Dominerende tangarter var grise- og blæretang som dekket nedre fjære med inntil 100 %, mens Chorda filum var en fremtredende art nederst i fjæra. På nordsiden av neset ble få juvenile blåskjell og lite drivende grønnalger observert, mens det var veldig mange blåskjell og mange drivende grønnalger på sørsiden av neset. Ytterst ved spissen var sedimentet under steinene anoksisk, ellers ble det ikke observert anoksiske forhold, lukt eller forurensing. På sørsiden av neset var det en del leiresedimentering og vannet virket lett grumsete rundt hele neset. Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

22 Figur 9. Stranden på nordsiden av Lakseidneset med tilsynelatende friske tangsamfunn. Figur 10. Til venstre: Stranden på sørsiden av Lakseidneset. Til høyre: Sedimentoverflate lenger inn i bukta delvis med grønn-/brunaktig belegg og tang i dårlig tilstand. Stasjonen virker på nordsiden forholdsvis frisk, mens det er tegn på organisk belastning på sørsiden. Siden vannet rundt hele neset i tillegg var lett grumsete, antas det at det foreligger en viss organisk belastning i hele området som eventuelt gir forskjellig utslag avhengig av vannutskiftning på nord- og på sørsiden av neset Befaring Stasjon NL-4 Stranden ved Stasjon NL-4 har en helning på ca. 6og består av mudder, leire og stein mellom 1 og 15 cm (for oversiktsbildet, se Figur 11). Området er dominert av blæretang og martaum nederst i fjære, samt juvenile blåskjell og fjæremark. En del sedimentering er registrert og fra en dybde på ca. 4 cm er sedimentet anoksisk med H 2 S-lukt. Ellers ingen lukt eller synlig forurensing. Det er ferskvannsavrenning i fjæra og dette området er sterkt begrodd med grønnalger (se Figur 12 til høyre). Det var et brunt belegg på sedimentoverflaten og grønnalger i dårlig tilstand nedenfor grønnalgebeltet. Nederst i fjære er det mange drivende og råtnende grønnalger med mange juvenile blåskjell på (se Figur 12 til venstre). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

23 Figur 11. Til venstre: Oversiktbildet av Stasjon NL-4 mot øst. Til høyre: Oversiktbildet av Stasjon NL- 4 mot vest. Figur 12. Til venstre: Råtnende grønnalger med juvenile blåskjell nederst i fjære ved Stasjon NL-4. Til høyre: Grønnalger ved ferskvannsavrenning. Inntrykket er at Stasjon NL-4 er organisk belastet og at en del av belastningen kommer med ferskvannsavrenning. Også her er drivende grønnalger i meget dårlig tilstand og store mengder juvenile blåskjell i tillegg til anoksiske forhold i sediment Befaring Stasjon NL-5 Stranden ved Stasjon NL-5 har en helning på ca. 6 til 10 og består av grus, leire, skjellsand enkelte større stein (Figur 13). En del ferskvannsavrenning er registrert. Stasjonen er dominert av blære- og grisetang med en dekning mellom 10 inntil 80 %, mest dominante dyrearter var fjæremark, juvenile blåskjell og vanlig hjerteskjell. Det ble ikke observert forurensing, søppel, lukt eller anoksiske forhold. Ved et mindre område med ferskvannsavrenning ble det observert grønnalger i dårlig tilstand i fjæra (se Figur 14), men dette var en veldig lokal observasjon. Ellers virket strandsamfunnet friskt til tross for veldig lavt artstall. Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

24 Figur 13. Oversiktbilder av Stasjon NL-5. Figur 14. Grønnalger i dårlig tilstand i nærheten av ferskvannsavrenning ved Stasjon NL Befaring Stasjon NL-6 Stranden ved Stasjon NL-6 har en helning på ca. 2 og består av mudder, leire og stein mellom 1 og 15 cm og enkelte store stein under 60 cm størrelse (for oversiktsbilde, se Figur 15). Stasjonen var dominert av blæretang (inntil 10 % dekning), fjæremark og voksne blåskjell (se Figur 16). I området som var mest preget av ferskvann var det en del grønnalger (se Figur 17), men det var ikke tette matter. Mellom blåskjellene var det enkelte små flekker med halvråtne grønnalger. Det var ingen form for synlig forurensing. Sedimentet var anoksisk fra 4 cm under overflaten av, men det var ingen lukt og sedimentet virket friskt. Stasjon NL-6 virker uforstyrret og naturlig i sin helhet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Figur 15. Oversiktsbilder over Stasjon NL-6. Figur 16. Blåskjell ved Stasjon NL-6. Figur 17. Ferskvannspåvirkning av Stasjon NL-6 og utbredelse av grønnalger. Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

26 Befaring Stasjon NL-7 Stranden ved Stasjon NL-7 har en helning på ca. 1-2 og består av mudder, leire, sand, skjellsand, stein mellom 1 og 15 cm og et belte med store stein under 60 cm størrelse (for oversiktsbildet, se Figur 18). Algene er dominert av blæretang, grisetang og tarmgrønske (Enteromorpha) med en dekningsgrad på inntil 30 %. I nedre fjære finnes det områder med noen få blåskjell, mens det ble en del juvenile observert. Grønnalgene er generelt i dårlig tilstand (se Figur 19). Sedimentet er stort sett sterk anoksisk, delvis helt opp til overflaten. Mest sannsynlig er det landbruksavrenning ned i fjæra. Avrenningsvannet er nærmest svart og har en fetthinne på overflaten (se Figur 20). I nærheten av utslippspunktet er det et stort område der det ligger store mengder med ettårige alger som en illeluktende sterkt feilfargete masse (inntil 8 cm tykke lag). H 2 S-lukt preger dette området og der det ikke ligger alger er sedimentet dekket av en fetthinne (se Figur 21). Stasjon NL-7 virker organisk belastet. Hele Stasjon NL-7 var preget av anoksisk sediment og sterk lukt. Tang var i store deler av midtre og nedre fjære forholdsvis frisk, men det var et veldig lavt artstall på stasjonen. Grønnalgene var generelt i dårlig tilstand. Figur 18. Oversiktsbilder over Stasjon NL-7. Figur 19. Grønnalger i dårlig tilstand. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 Figur 20. Mest sannsynlig landbruksavrenning. Vannet har et tykt fetthinne på overflate og svart farge. Figur 21. Tilstand av fjæra i nærheten av avrenningspunktet. Algene er en illeluktende, feilfarget masse. På sedimentoverflaten er dekket med et fettlag Vannkvalitet Tarmbakterier Konsentrasjonene av termotolerante koliforme bakterier (TKB) i sjøvann utenfor fjærestasjonene LN1 og LN2 (Figur 2) er vist i Tabell 9. Nivåene TKB er i hovedsak lave på begge stasjonene. På LN1 bidrar høye enkeltmålinger den 30. juni til at vannkvaliteten klassifiseres til tilstandsklasse II. På LN2 er nivåene av tarmbakterier gjennomgående lave ved alle målinger (tilstandsklasse I). Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

28 Tabell 9. Termotolerante koliforme bakterier (TKB/100ml) i sjøvann utenfor fjærestasjonene i Malangen (Nordfjord). 10 prøver er innsamlet i juni-juli Tilstandsklassifisering er basert på 90- persentiler iht. retningslinjene i SFT 97:03. TKB/dato ptil - tilst klasse NL ,7 - II NL I Næringssalter Nitrat Konsentrasjonene av nitrat i sjøvann utenfor fjærestasjonene NL1 og NL2 (Figur 2) er vist i Tabell 10. Nitrat nivåene er lave på alle stasjonene (tilstandsklasse I Meget god). Tabell 10. Nitratkonsentrasjonene (µg/) i sjøvann utenfor fjærestasjonene i Malangen (Nordfjord). 10 prøver er innsamlet i juni-juli Tilstandsklassifisering er basert på median iht. retningslinjene i SFT 97:03. Nitrat/ Dato Median tilst.klasse NL1 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 16 <10 <10 - I NL2 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 - I Total nitrogen Konsentrasjonene av total nitrogen (Tot-N) i sjøvann utenfor fjærestasjonene NL1 og NL2 (Figur 2) er vist i Tabell 11. Nivåene av total nitrogen er gjennomgående høye på begge stasjonene (tilstandsklasse IV- Dårlig). Tabell 11. Total nitrogen nivåene (µg/) i sjøvann utenfor fjærestasjonene i Malangen (Nordfjord). 10 prøver er innsamlet i juni-juli Tilstandsklassifisering er basert på median iht. retningslinjene i SFT 97:03. Tot-N/ Dato Median tilst.klasse NL IV NL IV Total fosfor Konsentrasjonene av total fosfor i sjøvann utenfor fjærestasjonene NL1 og NL2 (Figur 2) er vist i Tabell 12. Fosfor-nivåene er høye på alle stasjonene (tilstandsklasse III Mindre god). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Tabell 12. Total fosfor nivåene (µg/) i sjøvann utenfor fjærestasjonene i Malangen (Nordfjord). 10 prøver er innsamlet i juni-juli Tilstandsklassifisering er basert på median iht. retningslinjene i SFT 97:03. Tot-N/ Dato Median tilst.klasse NL III NL ,5 - III Hydrografi og oksygen Resultatene fra hydrografiregistreringene på N1 og N2 1. oktober i Nordfjord er presentert i Vedlegg 1. På N1 er det 1.10 funnet sprangsjikt på ca 15 meters dyp. Under dette faller oksygenet raskt ned fra 100 % metning i overflaten til 0,1 % metning i bunnvannet. Dette er sannsynligvis oksygenminimum for året og tilsvarer tilstandsklasse V Meget dårlig. På N2 ligger sprangsjiktet på ca meters dyp. Oksygenmetningen faller fra 100% i overflata til 40 % i bunnvannet. Forutsatt at dette er oksygenminimum for året tilsvarer oksygenmetningen tilstandsklasse III Mindre god. Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

30 4 Astafjorden 4.1 Stasjonsoversikt Stasjonsoversikt for det faglige programmet i Astafjorden er gitt i Figur 22 og Tabell 13. Figur 22. Stasjonskart Astafjorden, G7 er ytterste stasjon i Grovfjord (se under). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

31 Tabell 13. Stasjonsoversikt, Astafjord St. Dyp, m Koordinater Prøvetakinger/registreringer A ,510'/16 58,980' TOC og kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi / O 2 A ,998'/17 09,933' TOC og kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi / O 2 A ,910'/17 18,082' TOC og kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi / O 2 A ,213'/17 26,707' TOC og kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi / O 2 A ,660'/17 33,493' TOC og kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi / O 2 A ,620'/17 38,409' TOC og kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi / O Resultater TOC og kornfordeling Sedimentbeskrivelser samt resultatene fra TOC og kornfordelingsanalysene er presentert i Tabell 14. Bunnforholdene langs hele Astafjorden er relativ homogene, med høye andeler finstoff på alle stasjoner (75,7 91,3 %). Nivåene av organisk karbon (TOC) er lave på samtlige stasjoner. Sedimentene på de tre ytterste stasjonene klassifiseres til beste tilstandsklasse I Meget god. De tre innerste stasjonene klassifiseres til tilstandsklasse II God. Tabell 14. Sedimentbeskrivelser, innhold av finstoff (pelitt), målt organisk innhold (TOC), normalisert TOC (N-TOC) og tilstandsklassifisering for marine sedimenter, Astafjorden St. Sedimentbeskrivelse Finstoff, % < 0,063mm TOC, mg/g N-TOC mg/g Tilstandsklassifisering A1 A2 A3 A4 A5 Grågrønn myk leire (0-2 cm) på mørkere grå fast leire. Ingen lukt Lys grå (løs)overflatelag (0-5 cm) over fastere lys grå leire. Ingen lukt Grågrønn leire (0-1 cm) på grå fastere leire. Ingen lukt Myk grågrønn leire (0-5 cm) på fastere leire. Ingen lukt Myk lys grå/olivengrønn leire. Ingen lukt 81, ,4 I - Meget god 91,3 13,6 15,2 I - Meget god 79,9 12,9 16,5 I - Meget god 76,2 17,7 22,0 II - God 84,3 18,7 21,5 II - God A6 Myk lys grå leire. Ingen lukt 75,7 17,2 21,6 II - God Bunndyr Bunndyrsforekomstene i Astafjorden er vist i Tabell 15. Alle stasjonene (A1-A6) er relativ like med hensyn til struktur i bunndyrssamfunnene. Artsrikdom og fordeling mellom artene er naturlig. Omtrent alle vanlige bunndyrsgrupper er Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

32 representert på alle stasjoner. Det er ikke registrert uvanlige forekoster av forurensningstolerante arter eller andre entydige belastningseffekter i noen av bunndyrssamfunnene. Tabell 15. Semikvantitativ (kvalitativ) bunndyrsanalyse - forekomster av bløtbunnsfauna på stasjonene i Astafjord X = Tilstede. XX = Få. XXX = Hyppig, XXXX = Svært hyppig Gruppe Taxa Forekomst A1 A2 A3 A4 A5 A6 Polychaeta Scoloplos sp. XX XX X XX XX X Spionidae indet XXX X X X XX X Prionospio indet XXX X XXX XX XXX XXX Heteromastus filiformis XX XX XX XX XX X Scalibregmidae indet XX X X Harmothoe sp. XX X XX XX XX Pholoe sp. XX X X Lumbrineris sp. XX X X Nicomache sp. X Maldanidae indet XX X X XX XX Terebellidae indet XX XX X XX XX Paramphinome sp. XX Ophelina sp. XX XX Aricidae indet XX XX X Siboglinidae indet X XXX X Ceratocephale loveni X Polydora sp. X X XX Polychaeta indet XXX XX XX XX XX XX Crustacea Cumacea indet X X Amphipoda indet XXX XXX XX XXX XX XXX Decapoda indet XX X Copepoda indet XX XX XX X Ostracoda indet X Mollusca Opistobranchia indet X Gastropoda indet X Bivalvia indet XXX XXX XXX XXX XXX XXX Caudofoveata indet X X X X XX Scaphopoda indet XX Echinodermata Ctenodiscus crispatus X iholothuroidea i d indet X Varia Edwardsia sp X Onchnesoma steenstrupi X Nemertini indet XX X XX XX XX X Nematoda indet X X X Oligochaeta indet XX XX XX X Ant. arter Flere arter er registrert i samme taxa Hydrografi og oksygen Resultatene fra hydrografiregistreringene på A1-A6 1. oktober i Astafjord er presentert i Vedlegg 1. Oksygenmålingene er ikke korrekte på grunn av svikt på sondens oksygensensor. Hydrografiprofilene er svært like på alle stasjonene, og viser et relativt svakt sprangsjikt på ca 140 meters dyp. Temperaturen synker fra 10 C i overflata til ca 6 C under sprangsjiktet. Oksygenmetningen er ikke registrert, men sedimentkvaliteten og bunndyrsforholdene (se og 4.2.2) tyder på ikke-kritiske oksygenforhold på alle stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

33 5 Grovfjorden 5.1 Stasjonsoversikt Stasjonsoversikt for det faglige programmet i Grovfjorden er gitt i Figur 23 og Tabell 16.. Figur 23. Stasjonskart Grovfjorden Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

34 Tabell 16. Stasjonsoversikt, Grovfjord 2009 St. Dyp, m Koordinater Prøvetakinger/registreringer G ,841'/17 06,960' Miljøgifter (PCB, TBT, Metaller). TOC/kornfordeling. Hydrografi/O 2 G2 10, ,815'/17 06,887' Miljøgifter (PCB, TBT, Metaller). Bunndyr. TOC/kornfordeling. Hydrografi/O 2 G3 10, ,766'/17 06,765' Miljøgifter (PCB, TBT, Metaller). Bunndyr. TOC/kornfordeling. Hydrografi/O 2 G ,527'/17 12,247' TOC/ kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi/O 2 G ,526'/17 11,023' TOC/ kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi/O 2 G ,269'/17 08,659' TOC/ kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi/O 2 G ,766'/17 05,110' TOC/ kornfordeling. Bunndyr. Hydrografi/O Resultater TOC og kornfordeling Sedimentbeskrivelser samt resultatene fra TOC og kornfordelingsanalysene er presentert i Tabell 17. Sedimentene på stasjonene utenfor Grovfjord mekaniske verksted (G1, G2 og G3) er belastet med organisk karbon (TOC) (tilstandsklasse III- IV). Belastningen av sedimentene innenfor terskelen i indre del av Grovfjorden varierer fra tilstandsklasse III ved utslippspunktet for settefiskanlegget (G4) til II i skråningen (G5) og V i dypområdet (G6). Det er også registrert H 2 S-lukt på de to mest belastede stasjonene. I ytre del av fjorden (G7) klassifiseres sedimentet til tilstandsklasse II. Tabell 17. Sedimentbeskrivelser, innhold av finstoff (pelitt), målt organisk innhold (TOC), normalisert TOC (N-TOC) og tilstandsklassifisering for marine sedimenter, Grovfjorden St. Sedimentbeskrivelse Finstoff, % < 0,063mm TOC, mg/g N-TOC mg/g Tilstandsklassifisering G1 G2 G3 Mørk brun leire (0-1 cm) på svart sand/mudder. Metallisk lukt (ikke H 2S) Mørk brun leire (0-1 cm) på svart sand/mudder. Metallisk lukt (ikke H 2S) Mørk brun leire (0-1 cm) på svart sand/mudder. Metallisk lukt (ikke H 2S) 12,5 18,6 34,4 IV - Dårlig 37,9 29,2 40,4 IV - Dårlig 39,6 19,4 30,3 III - Mindre god G4 Myk svart finsand. Svak H 2S lukt 19,1 15,8 30,4 III - Mindre god G5 G6 G7 Mørk brun/svart sand med stein. Meget hard bunn. Ingen lukt Svart mudderaktig finsand. Svært myk. Svak H 2S lukt Olivengrønn overflate (0-1 cm) på grå leire. Relativ løs gjennom hele prøven 10,8 6,8 22,9 II - God 57,0 36,0 43,7 V - Meget dårlig 72,7 15,2 20,1 II - God Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

35 5.2.2 Miljøgifter Nivåene av metaller, PCB og TBT i sedimentene utenfor Grovfjord mekaniske verksted (G1, G2 og G3) med tilstandsklassifiseringer er presentert i Tabell 18. Det er funnet forhøyede nivåer av kobber (tilstandsklasse IV) på alle tre stasjonene. Ellers ligger nivåene innenfor tilstandsklassene I og II for de øvrige metallene. PCB er lett forhøyet på G1 nærmest land (tilstandsklasse II). På samme stasjon er det også funnet forhøyet nivå av TBT tilsvarende tilstandsklasse V. TBT-nivåene er også høye på de to andre stasjonene lengre ut (tilstandsklasse IV). Tabell 18. Nivåer av metaller, PCB og TBT i sedimenter utenfor Grovfjord mekaniske verksted, 2009 Parameter Enhet G1 G2 G3 Arsen, As mg/kg 13,7 - I 15,8 - I 11,8 - I Bly, Pb mg/kg 56,2 - II 55,8 - II 46 - II Kadmium, Cd mg/kg 0,074 - I 0,118 - I 0,101 - I Kobber, Cu mg/kg IV IV 78,8 - IV Krom, Cr mg/kg 54,7 - I 54,2 - I 49,7 - I Kvikksølv, Hg mg/kg 0,25 - II 0,363 - II 0,356 - II Nikkel, Ni mg/kg 29,3 - I 27,8 - I 25,4 - I Sink, Zn mg/kg II II I PCB 7 µg/kg 6 - II 5 - I 5 - I TBT µg/kg V 89 - IV 98 - IV Bunndyr Bunndyrsforekomstene i Grovfjord er vist i Tabell 19. Stasjonene utenfor Grovfjord slipp (G2 og G3) er begge artsrike med høye individtall. Alle vanlige bunndyrsgrupper er tilstede. G2 har hyppige forekomster av forurensningstolerante børstemark (Capitella capitata og Chaetozone sp.), som kombinert med høyt arts- og individtall indikerer at bunndyrssamfunnet er i en såkalt stimuleringsfase med rik tilgang på organisk materiale. Bunndyrssamfunnet på G3 er også i en stimuleringsfase, men noe mindre påvirket. Dette vist ved at antallet forurensningstolerante arter er noe lavere og at C. capitata ikke er til stede. Bunndyrssamfunnene på stasjonene innenfor indre terskel i Grovfjorden (G4, G5 og G6) har varierende grad av belastningseffekter. På G4 nærmest utslipp fra settefiskanlegg er antallet arter og individer moderat. Bunndyrssamfunnet er dominert av børstemarken Scoloplos armiger, som er registrert med svært hyppige forekomster. Denne er tolerant og opportunistisk ved lavt artsmangfold. Den skjeve individfordelingen mellom artene kombinert med moderat artsrikdom tyder på at bunndyrssamfunnet er forstyrret. På G5 er artsrikdommen naturlig uten tilsvarende skjeve individfordeling som på G4. Det er funnet mange hardbunnsformer og få forurensningstolerante arter, som kan indikere god vannutskifting på stasjonen. Bunndyrsamfunnet er ikke forstyrret. På G6 i dypområdet innenfor terskelen er bunndyrssamfunnet utpreget artsfattig, med dominans av tolerante arter som Capitella capitata, Chaetozone sp og muslingen Thyasira sp. Bunndyrssamfunnet er forstyrret. Miljøundersøkelser i kystvann, Troms 2009 Akvaplan-niva AS Rapport

36 G7 ligger ytterst i Grovfjorden, i et dypområde mellom oppdrettslokaliteter på hver side av fjorden. Her ble det funnet relativt mange arter og høye individtall. Her er tallrike forekomster av tolerante arter som Chaetozone sp. og Capitella capitata, som tyder på at bunndyrssamfunnet kan befinne seg i en stimuleringsfase. Tabell 19. Semikvantitativ (kvalitativ) bunndyrsanalyse - forekomster av bløtbunnsfauna på stasjonene i Grovfjord X = Tilstede. XX = Få. XXX = Hyppig, XXXX = Svært hyppig. Gruppe Taxa Forekomst G2 G3 G4 G5 G6 G7 Polychaeta Scoloplos armiger XXX XXX XXXX X Phyllodoce groenlandica XXX X Nephtys sp. X Chaetozone sp. XXX XXX X XXX XXX Spionidae indet XX XXX XX Prionospio indet X X XX Capitella capitata XXX XXX XX Heteromastus filiformis XX Brada sp. X X XX Scalibregmidae indet X Harmothoe sp. XX X X Sthenelais sp X X Pholoe sp. X XX X X XX Lumbrineris sp. XX X Typosyllis sp. X Glycera sp. XX XX Goniada maculata X XX Nothria sp. X X Galathowenia oculata XX XX Owenia fusiformis XX Nicomache sp. X X XX Maldanidae indet XX XX XX XX Terebellidae indet XXX XX X XX Terebellides stroemi XX Pectinaria sp. XX XXX XXX XX Sabellidae indet X Hydroides norvegicus Nereidae indet XX Ophelina sp. X Paramphinome sp. XX Aricidae indet XX Polychaeta indet XXX XXX XX XX XXX Crustacea Cumacea indet X XX Amphipoda indet XX XX XX XX Decapoda indet X Copepoda indet XX Pycnogonidae indet X Mollusca Polyplacophora indet XXX Prosobranchia indet X Opistobranchia indet X Gastropoda indet X Philine sp. X XX Bivalvia indet XXXX XXX XXX XX XX Thyasira sp. XXX Caudofoveata indet XX XXX Scaphopoda indet XX Tabellen forsetter Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 32