Sensorveiledning. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 10
|
|
- Mette Bø
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NTNU Det medisinske fakultet Sensorveiledning Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 10 Tirsdag 5. juni 2012 Kl (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive forsiden Total poengsum er 100. MCQ utgjør 60% Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Maksimalt antall poeng er angitt for hvert enkelt delspørsmål, og dette antyder omtrent hvor omfattende hvert enkelt spørsmål forventes besvart. Riktig svar på flervalgsspørsmål gir 0,6 poeng. Ingen hjelpemidler er tillat. NB! Det skal bare skrives på utleverte svarark. Det må ikke være mer enn ett fag på samme ark. Lag gjerne en skisse/tegning der det synes hensiktsmessig for å besvare spørsmålet. Vær i så fall påpasselig med navnsetting og tegnforklaring. Ekstra ark fås hos eksamensinspektørene. Husk å sette ditt kandidatnummer på alle ark som leveres inn.. Eksaminatorer Bjørn Hilt Sensor Eivind Brønstad Helge Bjørnstad Pettersen Fagansvarlig på eksamensdagen: Bjørn Hilt telefon: Helge Bjørnstad Pettersen telefon: Studieseksjonen
2 Essayoppgaver skriftlig eksamen IAB våren 2012 Oppgave De fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner som fungerer som biologiske katalysatorer i cellen. A) Hvordan virker enzymer? (2p) B) Hvilke kjemiske og fysiske faktorer påvirker enzymaktiviteten? Forklar kort. (2p) 1.2.Celledelingsprosessen er en integrert del av cellesyklusen som er cellens liv fra den først dannes fra en delende foreldrecelle til den selv deler seg i to celler. C) Angi alle fasene i cellesyklusen og beskriv hendelsesforløpet i hver av fasene (4 p) D) Beskriv prinsippene for regulering av cellesyklus med hensyn på rollene til cyclin og cyclinavhengige kinaser (Cdk er). Hvilke faser av cellesyklus er strengest regulert og hvorfor? (2p) Bruk gjerne tegninger for å illustrere det du forklarer
3 Oppgave 2 Reseptor-mediert endocytose er en selektiv måte som celler benytter for å ta opp molekyler, som for eksempel kolesterol og jern. 1. Bilde til venstre viser et elektronmikroskopibilde av reseptor mediert endocytose. I bildet til høyre er det vist en skjematisk tegning av denne prosessen. Hva er det bokstavene på figuren angir? (3p) 2 Beskriv i detalj (gjerne med en figur) hvordan celler tar opp kolesterol fra den ekstracellulære væske og hvordan kolesterol tilslutt havner ut i cytosol. (5p) 3. En form for familiær hyperkolesterolemi skyldes en genetisk defekt i ett av trinnene for opptak av kolesterol. Beskriv og begrunn hvor denne defekten sitter. (2p)
4 Oppgave 3 Forklar kort hvordan hudens sanseorganer er i stand til å registrere et ytre stimulus og formidle denne informasjonen inn til sentralnervesystemet. 3.a. Hvilke typer ionekanaler er involvert i denne prosessen? Hvordan kan det perifere nervesystemet gi informasjon om at stimulus øker i styrke? (for eksempel fra en meget lett berøring til et kraftig klyp) (3 poeng) 3.b.Nevn tre typer sanseorganer som ligger inne i musklene eller tilhørende sene? Forklar kort hva som er hovedoppgavene til disse sanseorganene. Hvilke typer nervefibre leder informasjon mellom disse sanseorganene og ryggmargens grå substans? (3 poeng) 3.c. Forklar kort prinsippet for strekkerefleksen og for fleksjonsrefleksen, for eksempel ved å beskrive eller tegne opp refleksbuene. Hvilke oppgaver har ryggmargens internevroner i disse to refleksbuene? (2 poeng) 3.d. Hva består en «motorisk enhet» av? Hvilke egenskaper i den motoriske enhet er viktig for a) en liten håndmuskel og b) en kraftig leggmuskel. Nevn kort de fysiologiske endringene som finner sted i det perifere nervesystemet når du løfter en tung gjenstand og øker muskelkraften gradvis fra 0 til 100% av din maksimale styrke. (2 poeng)
5 Oppgave 4 Beskriv kort produksjonen av blodceller, og reguleringen av denne produksjonen. Forklar i løpet av denne beskrivelsen kort hva som menes med: 4.a Stamceller (2 poeng) 4.b Proliferasjon (2 poeng) 4.c Differensiering (2 poeng) 4.d Vekstfaktorer (2poeng) 4.e Transkripsjonsfaktorer (2 poeng)
6 Oppgaver i Medisinsk biologi; semester 1A Basert på forelesninger til Trude Flo, Marit Otterlei og Geirr Slupphaug. Laget av Torunn Bruland og Anne Mari Rokstad Læringsmål (c): forklar enzymers hovedfunksjon, og definer begrepene Km og Vmax Spørsmål: De fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner som fungerer somm biologiske katalysatorer i cellen. C) Hvordan virker enzymer? (2p) Svar: ENZYMER VIRKER VED Å SENKE AKTIVERINGSENERGIEN I KJEMISKE REAKSJONER: Aktiveringsenergi (EA) er den formen for ekstra energi som kreves for å starte en reaksjon. Den kan oppfattes som en prosess hvor reaktantenee får et ekstra puff(dvs. enn energitilførsel og økning i fri energi hos reaktantene) for å komme over en energibarriere (dvs. en ustabil tilstand kalt en Transition state ) slik at en nedoverbakke-reaksjon kan komme i gang med dannelse av produktene Enzymet bidrar med å stabilisere overgangstilstandenn i den kjemiske reaksjonen. Derved senkes aktiveringsenergien, og reaksjonshastigeheten økes. Stabilisering av overgangstilstanden oppnås ved a) optimal orientering av reaktantene, b) dannelse av partielle ladninger, c) induksjon av «stress» i moleylstrukturen. Det aktive setet: Ofte en liten fordypningg på enzymets overflate. Den D deleen som direkte binder seg til substratet og til selve katalysen. Her finner man kristiske aminosyrer som ofte er konserverte nåe en sammenlikner samme enzymer fra ulike arter. Ofte ladde eller polare aminosyrer som kan indusere ladningsforandringer i substratet. Ko-faktorer: Mange enzymerr krever et ekstra molekyl i eller nærtt det aktive setet for å kunne ha katalyttisk aktivitet. Dette kalles en ko-faktor. Ko-faktoren kan være et organisk molekyl eller et metallion. En sterkt bundet ko-faktor kalles en prostetisk gruppe, mens en løstt bindet kofaktor kalles et koenzym. Kofaktorer tar ofte del i den kjemiske reaksjonen. Mange vannløselig vitaminer er eksempler på livsnødvendige koenzymer. Enzymer virker bare på en bestemt type substrat, eller på beslektede substrater. Andre enzymer er absolutte spesifikke, og virker bare på ettt bestemt substrat. For eksempel stereokjemisk spesifisitet. D) Hvilke kjemiske og fysiske faktorer påvirker enzymaktiviteten? Forklar kort. (2p) Svar: Substratkonsentrajonen; Reaksjonshast tigheten påvirkes av konsentrasjon påå reaktanter og bevegelsesenergi i reaksjonsøyeblikket. I enzymkatalyserte reaksjoner må substratmolekylet først treffe enzymet, dernest må enzymet bindee seg på riktig måte. Derfor vil enzymkatalyserte reaksjoner også være avhengige av substratkonsentrasjonen. Enzymer reagerer på endringer i substratkonsentrasjonen. Nårr substratet øker, øker også kollisjonen mellom enzym og substrat.
7 Reaksjonshastigeheten, V, vil øke inntil alle enzymmolekylene til enhver tid er opptatt. Da vil ikke en ytterligere økning av substratkonsentrasjonen øke reaksjonshastighete. Vi sier da at reaksjonen har nådd sin maksimale hastighet, Vmax. Forholdet mellom reaksjonshastighet og substratkonsentrasjon kan illusterers i et Michaelis-Menten plot. Proteinendringer (posttransjonelle modifikasjoner): Spesifikke genmutasjoner; trunkert (forkortet) enzym gir oftest inaktivt enzyme, tap, endring, insersjon kan føre til tapt aktivitet eller endret aktivitet, i noen tilfeller endres spesifisiteten, mutasjon kan påvirke intracellulær transport over membraner Feil folding, blir som regel raskt nebrutt i cellen Temperatur; Generelt økt hastighet med økt temperatur. Ved en bestemt temperatur vil enzymet konformasjon denatureres, og aktiviteten faller raskt. Eks feber kan endre enzymkatalyserte reaksjoner. I kroppen vår er optimums-temperaturen 37.5oC. ph; vil påvirke ladning til ioniserbare aminosyrer som igjen påvirker løselighet, konformasjon og enzyme aktivitet (enzymet har oftest et ph optimun) enzym-cofaktorer; Organisk molekyl eller metall-ion Inhibitorer; Irreversible inhibitorer binder ofte kovalent til bestemte aminosyrer i enzymets aktive sete for eksempel Hg2-ioner til sulfhydrylgruppen i cysteiner. Reversible inhibitorer fjernes lett fra enzymet to undergrupper: Non-kompetitive og kompetitive Ko-faktorer/aktivatorer; Mange enzymer krever et ekstra molekyl i eller nært det aktive setet for å kunne ha katalyttisk aktivitet. Dette kalles en ko-faktor. Ko-faktoren kan være et organisk molekyl eller et metallion. En sterkt bundet ko-faktor kalles en prostetisk gruppe, mens en løst bindet kofaktor kalles et koenzym. Kofaktorer tar ofte del i den kjemiske reaksjonen. Mange vannløselig vitaminer er eksempler på livsnødvendige koenzymer.
8 Læringsmål: beskriv cellesyklus, mitose og meiose Celledelingsprosessen er en integrert del av cellesyklusen som er cellens liv fra den først dannes fra en delende foreldrecelle til den selv deler seg i to celler. E) Angi alle fasene i cellesyklusen og beskriv hendelsesforløpet i hver av fasene (4 p). Det forventes at studenten skriver kort om alle faser som skissert i figuren under med størst vekt på S-fasen og mitose (profase, prometafase, metafase, anafase og telofase og cytokinese). F) Beskriv prinsippene for regulering av cellesyklus med hensyn på rollene til cyclin og cyclinavhengige kinaser (Cdk er). Hvilke faser av cellesyklus er strengest regulert og hvorfor? (2p)
9 1) 1-2 sjekkpunkt i slutten av G1-fase (det ene kalles restriksjonspunktet) der cella sjekker om omgivelsene tillater og favoriserer celledeling, og også sjekker DNA kvalitet/skader - hvoretter cella bestemmer seg for å entre S-fase og dermed duplisere DNA. 2) i G2 fase sjekkes DNA kvalitet/skader før cella entrer Mitose 3) Metafase-Anafase - sjekkpunkt der cella sjekker at alle søster-kromatider er bundet til spindelpoler - kromosomene alignes i sentralplanet (mikrotubuli fra hver spindelpol bundet til kinetochore-struktur på kromatidenes centromere region og trekker like sterkt i hver sin retning slik at alle kromosomene ligger i samme midtplan i cella). Feil her gir kromosomavvik. Det er antakelig mange slike sjekkpunkt; litteraturen kan omtale disse litt forskjellig mhp plassering i cellesyklus, men det viktige er å forstå hvorfor akkurat disse prosessene/fasene i cellesyklus er spesielt strengt kontrollert. Reguleringen er som binære brytere, og når cella passerer et sjekkpunkt så durer den videre til neste sjekkpunkt i en irreversibel prosess. Derfor kontrolleres sentrale hendelser som duplisering av DNA og deling av kjernen (kromatidene). I hvert sjekkpunkt tar cella en avgjørelse hvorvidt det ser greit ut - og fortsetter, om den skal pause cellesyklus og reparere noe, og i så fall - om reparasjonen virket og den skal dele seg videre eller gå i apoptose.
10 Oppgave 2.Sensurveiledning. Læringsmål 1B, gjør rede for mekanismene for endocytose, exocytose og intracellulær proteinsortering. Laget av Terje Espevik. Reseptor-mediert endocytose er en selektiv måte som celler benytter for å ta opp molekyler, som for eksempel kolesterol og jern 1. Bilde til venstre viser et elektronmikroskopibilde av reseptor mediert endocytose. I bildet til høyre er det vist en skjematisk tegning av denne prosessen. Hva er det bokstavene på figuren angir? 3p 2. Beskriv i detalj (gjerne med en figur) hvordan celler tar opp kolesterol fra den ekstracellulære væske og hvordan kolesterol tilslutt havner ut i cytosol. 5p 3. En form for familiær hyperkolesterolemi skyldes en genetisk defekt i ett av trinnene for opptak av kolesterol. Beskriv og begrunn hvor denne defekten sitter. 2p Sensorveiledning: Spørsmål 1: A: Extracellulært område B: Cytosol C: Plasmamembran D: Klatrindekke (coat) E: Membranen i en klatrindekket grop F: Partikler eller molekyler som er festet til sin reseptor og som blir endocytert G: Lumen av den klatrindekkede gropen
11 Spørsmål 2: Kolesterol tas opp i celler i form av en LDL partikkel. Internalisering starter når LDL partikkelen er bundet til sin reseptor (LDL reseptoren). Adaptin vil da binde den cytoplasmatiske delen av reseptoren og deretter rekruttere klatrin til reseptorkomplekset. Vi får da dannet coated pits (klatrindekkede groper) i cellemembranen. Slike strukturer snøres av fra membranen ved hjelp av dynamin og danner coated vesicles (klatrindekkede vesikler). Klatrin har en triskelion struktur og binding av LDL til reseptoren fører til polymerisering av klatrin. De polymeriserte klatrin molekylene ligner på basketballnett som har pentagon og hexagon- strukturer. Denne polymeriseringsproessen av klatrin bidrar til å lage coated pits, mens dynamin snører den av slik at den blir til en vesikkel. Etter at vesikkelen er laget, vil klatrinmolekylene falle av og kan derved gjenbrukes. Den nakne transport vesikkelen med LDL/LDL reseptor komplekset vil etterpå fusjonere med et tidlig endosom. På grunn av lavere ph i tidlig endosom, vil LDL og reseptoren dissosiere og LDL reseptoren snøres av fra tidlig endosom og transporteres tilbake til plasmamembranen for gjenbruk. LDL partikkelen vi deretter ende opp i lysosomene og brytes ned. Derved frigjøres kolesterol som går over lysosommembranen og havner ut it cytosol og kan brukes til for eksempel syntese av membraner. Spørsmål 3 En form for familiær hyperkolesterolemi skyldes en genetisk defekt i genet som koder for LDL reseptoren. I de fleste tilfeller har celler fra disse pasientene LDL reseptorer som kan binde LDL partikler, men de er ikke i stand til å transportere partiklene inn i cellen. Grunnen til dette er oftest at adaptin ikke kan binde seg til LDL reseptoren. Derved kan heller ikke klatrin rekrutteres og derved kan ikke internaliseringen skje på normal måte. Dette resulterer i høye kolesterolverdier i blod og tidlig hjerteinfarkt.
12 Oppgave 3 sensurveiledning: Reseptorer er frie nerveendinger eller nerveendinger knyttet til hårrøtter eller spesielle sensoriske legemer (Merkel Meisner, Ruffini, Pacini). Ionekanaler. Mekanosensitive ionekanaler i reseptor åpnes og gir depolarisering (reseptorpotensial) som deretter åpner spenningsfølsomme Na kanaler som inaktiveres raskt og derved er ansvarlig for aksjonspotensialet. Det selvregenererende aksjonspotensialet går inn til ryggmargen via perifert og deretter sentral aksongren (i pseudounipolar celle). Styrke formidles ved en økning i reseptorpotensialets amplitude, noe som medfører økning i aksjonspotensialenes frekvens. I tillegg vil en kraftig endring (fra berøring til klyp) også aktivere flere typer reseptorer, først hår, deretter hudens berørings/trykk respeptorer og til sist smertereseptorer som gir en endring i opplevd kvalitet. Smertereseptorer i form av frie nerveender (registrere skade eller biokjemisk ubalanse i form av verk og smerte, C fibre/a delta ), muskespole/muskelspindel (Ia, II fibre, måler musklenes lengde/grad av strekk), senespole (Ib fibre, forhindre for sterk kraftutvikling). Gamma motor fibre er en viktig efferent bane som kontrollerer lengden av de intrafusal muskelfibre i muskelspolen. Ia internevroner hemmer antagonistiske muskler i senerefleksen. Et nettverk av internevroner hemmer ektsensorer ipsilateralt og fleksorer kontralateralt og stimulerer kontralaterale ekstensorer i fleksjonsrefleksen. Se figurer. Motornevron OG alle muskelfibre den innerverer. A) mange motornevroner og få fibre per enhet gir god finkontroll B) få motornevroner og mange fibre per enhet gir effektiv rask og uttalt kraftutvikling. Gradvis rekruttereres flere motornevroner (først små, deretter større). I tillegg øker fyringsfrekvensen kraftig.
13 Oppgave 4 sensurveiledning: Blodcellene produseres i voksen alder i beinmargen. I fosterlivet finnes stamcellene for blodproduksjon først i plommesekken, så i store kar (aorta), så i lever og milt og til slutt i beinmargen. 1 poeng Alle blodceller dannes fra en felles stamcelle, som ved celledeling (proliferasjon) og modning (differensiering) gir opphav til modne, funksjonelt kompetente røde og hvite blodceller og blodplater. 1 poeng Stamceller er karakterisert ved : Evne til selvfornyelse. Stor evne til celledeling/proliferasjon. Evne til å gi opphav til flere celletyper eller cellelinjer (multipotens). Manglende funksjon. 2 poeng Regulering skjer ved at cellene uttrykker membranreseptorer for mer eller mindre linjespesifikke vekstfaktorer eller cytokiner. 1 poeng Vekstfaktorer/cytokiner er små proteiner som lages bla. av stromaceller og andre blodceller i margen, men også utenfor beinmargen, for eksempel i nyre og lever. Eksempler på slike vekstfaktorer er erytropoietin (Epo), G-CSF, M-CSF, og trombopoietin (TPO). 1 poeng Celler som uttrykker riktig vekstfaktor/cytokinreseptor stimuleres til deling og differensiering, og også ofte til økt funksjon, når cytokinreseptoren binder den riktige vekstfaktoren. 1 poeng. Når reseptoren har bundet riktg ligand/vekstfaktor, går det et signal fra den intracellulære delen av reseptoren inn i cellen som aktiverer spesielle transkripsjonsfaktorer, som er DNAbindende proteiner. 1 poeng. Transkripsjonsfaktorer regulerer gentranskripsjon (genavlesningsmønsteret) som gir den differensierte cellen sitt proteinmønster og dermed sin funksjon. Vekstfaktorene bestemmer og driver altså linjespesifikk cellemodning til røde, granulocytter, monocytter, lymfocytter og blodplater ved å avgjøre hvilke transkripsjonsfaktorer som aktiveres når, og derved hvilke gener som avleses. 3 poeng.
Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl
DetaljerPå de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.
051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar
DetaljerCellesyklus. Medisin stadium IA, 17. september 2012
Cellesyklus Medisin stadium IA, 17. september 2012 Trude Helen Flo Cellesyklus: En oversikt Definisjoner De ulike fasene av cellesyklus Regulering av cellesyklus Kort om apoptose Kort om stamceller Cellesyklus:
DetaljerBIOS 2 Biologi
. Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet
DetaljerSkriftlig eksamen MD4011 Semester IAB kull 12
Sensurfrist:??. juni 2013 Skriftlig eksamen MD4011 Semester IAB kull 12 BOKMÅL Dato eksamen Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 00 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100. Det kreves 65
DetaljerBokmål. Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10
NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 26. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 Tirsdag 5. juni 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 30 sider inklusive forsiden
DetaljerFlervalgsoppgaver: Enzymer
Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90
DetaljerSkriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden
Detaljer... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid
30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller
DetaljerSkriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)
NTNU Det medisinske fakultet Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B 24. Mai 2012 Sensurfrist: 14.juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 37 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100.
DetaljerSkriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden
DetaljerSkriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2011 Skriftlig utsatt eksamen MD4011semester IAB kull 11 20. august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden
DetaljerGrunnleggende cellebiologi
Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK
Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner. Læringsmål IA: Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembraner Læringsmål IA: 2.1.2.6 Beskrive ulike mekanismer for transport over membraner Transport Passiv Aktiv Diffusjon Fasilitert diffusjon Ionekanaler
DetaljerIntracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.
Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2008 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic
DetaljerIntracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.
Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2012 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD
Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerKlassifisering av enzymer. Litt historikk. Generell mekanisme for enzymkatalyse:
Enzymologi De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen ved lav temperatur. Selv kjemiske reaksjoner
DetaljerDe aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen
Enzymologi De aller fleste enzymer består helt eller delvis av proteiner (unntak: ribozymer) Enzymer har evnen til å katalysere kjemiske reaksjoner i kroppen ved lav temperatur. Selv kjemiske reaksjoner
DetaljerViktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.
Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13
Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig
DetaljerFarmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon
Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte
DetaljerTransport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen
Transport av ioner og næringsstoffer over cellemembranen Terje Espevik, IKM Innhold: Diffusjonshastighet av molekyler over et lipiddobbeltlag Ionekonsentrasjoner innenfor og utenfor en typisk celle Transportere
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)
Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen
DetaljerTRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN
TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll
DetaljerRepetisjonsoppgaver samling 1 Cellen
Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerUke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)
Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerSkriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2012 Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 20.august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på xxx sider inklusive forsiden
DetaljerForelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13
Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerRepetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 9. august 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerCellesyklus Undervisningsenhet: IKOM Oppgaveansvarlig: Navn: Åsmund Flobak E-post: Oppgavenavn: Telefonnummer: Læringsmål (ett eller flere)
Fakultet for medisin og helsevitenskap Eksamensdokument Mal for spørsmål og sensorveiledning av kortsvarsoppgaver Utarbeidet av Cicilie Nordvik, Anne Vik og Tobias S. Slørdahl (2015) Oppdatert Tobias S.
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI
Side 1 av 7 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: professor Catharina Davies Tel 73593688 eller 41666231
DetaljerNB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerBI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Post-translasjonell modifisering og kvalitetskontroll i r-er (Del 17.6)
Før de sekretoriske proteiner transporteres videre fra ER-lumen til sitt endelige bestemmelsessted, blir de modifisert ; Dannelse av disulfid-bindinger Foldinger av proteinet Påleiring og prosessering
DetaljerBesvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003
1 Besvarelse eksamen SIF4070 Cellebiologi 7. august 2003 Oppgave 1 Ionetransport.Aksjonspotensial. Na/K ATP ase pumpe a) Ionetransport Flux: Ioner diffunderer passivt gjennom ionekanalene med sin elektrokjemiske
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerBIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI
EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.
Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai
DetaljerFaglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001
DetaljerBIOS 1 Biologi
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2
Detaljer~ høgskolen i oslo. Emne: Biokjemi. Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson. Pruppe(r): 2K. Dato: Antall oppgaver: 4
høgskolen i oslo Emne: Biokjemi Emnekode: SO 461 K Faglig veileder: Ragnhild Augustson Pruppe(r): 2K Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 3 Dato: 15.06.04 Antall oppgaver: 4 Eksamenstid:
DetaljerBIOS 1 Biologi
. Figurer kapittel 10: Menneskets immunsystem Figur s. 281 En oversikt over immunsystemet og viktige celletyper.> Immunsystemet Uspesifikt immunforsvar Spesifikt immunforsvar Ytre forsvar: hindrer mikroorganismer
DetaljerInstitutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL
1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-
DetaljerEssayoppgaver med sensorveiledning, stadium 1A/B, vår 2015
Essayoppgaver med sensorveiledning, stadium 1A/B, vår 2015 Oppgave 1 (10 poeng) Enzymer fungerer som biologiske katalysatorer i cellen. a) Enzymer: beskriv hva slags biokjemiske forbindelser de er, gjør
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P
DetaljerEnzymer og enzymkinetikk
1, IA 2013 2 Relevante læringsmål, Biokjemi: 2.1.1.17 forklare enzymers hovedfunksjon, og definere begrepene K m og V max 2.1.1.18 forklare hvordan enzymers aktivitet kan reguleres i cellene Relevant studiemateriell:
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerIndividuell skriftlig eksamen. IBI 240- Basal biomekanikk. Tirsdag 16. desember 2014 kl
Bachelor i idrettsvitenskap med spesialisering i idrettsbiologi 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i IBI 240- Basal biomekanikk Tirsdag 16. desember 2014 kl. 10.00-13.00 Hjelpemidler: kalkulator formelsamling
Detaljerhttp://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg
http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT
Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot
DetaljerNB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerEksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerProtein Sorting- Kap. 17
Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerBesvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011
1 Besvarelse eksamen i TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 20 mai 2011 Oppgave 1 a) Membranens overgangstemperatur og fluiditet bestemmes av: - Lengden på karbohydrat-halene av fosfolipidet. Lengre
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD
Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt
DetaljerML-208, generell informasjon
ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 11. april Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 11. april 2019 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerBesvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004
1 Besvarelse eksamen TFY 4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 28 mai 2004 Oppgave 1 a) Transport av elektriske signal Aksjonspotensialet transporteres ved at et segment av axonet der aksjonspotensialet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 18. august 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på
DetaljerOppgave 2b V1983 Hva er et enzym? Forklar hvordan enzymer virker inn på nedbrytningsprosessene.
Bi2 «Energiomsetning» [2B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne forklare korleis enzym, ATP og andre kofaktorar verkar, og korleis aktiviteten til enzym blir regulert i celler og vev. Oppgave
DetaljerFigurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156
Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156 kjemiske forbindelser bakterie røde blodceller fagocytt kapillæråre Huden blir skadet, og mikroorganismer kommer inn i kroppen. Mange fagocytter beveger
DetaljerKreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre
Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller
DetaljerFasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet
Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se
DetaljerSeksjon 1. 0 Word(s) Eksamen IBI315, Høst Informasjonside (du skal ikke svare noe her).
Seksjon 1 Eksamen IBI315, Høst 2018 - Informasjonside (du skal ikke svare noe her). Eksamen består av en styrkedel (50%) og en utholdenhetsdel (50%). Begge deler har tekstspørsmål (60% av poengene) og
DetaljerEssayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett (4 poeng) (3 poeng) c) (3 poeng)
Essayoppgaver for konteeksamen høst i IAB Oppgave 1, 10 poeng Cellens oppbygning - hovedstrukturer og cytoskjelett Den totale materien i ei animalsk celle (protoplasma) inneholder ca. 1% uorganiske ioner
DetaljerBesvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002
1 Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 Oppgave 1: Syntese av plasmamembranen. Transport over plasmamembranen a) Proteinet når ER Transport til ER membranen Transmembranproteiner som skal til ER
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Berit Johansen Tlf.: 91897000 Eksamensdato: 19. mai
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): Emnenavn: Studiepoeng: LGU53004 Naturfag 2 5-10, emne 1 - Biologi 40 % av 15 studiepoeng Eksamensdato: 8. desember 2015 Varighet/Timer:
DetaljerEnzymes make the world go around. Enzymer i dagliglivet
Enzymes make the world go around Enzymer i dagliglivet Innledning Enzymer er i de fleste tilfellene proteiner som øker reaksjonshastigheten til biologiske prosesser. Derfor blir enzymer ofte kalt biologiske
DetaljerSymbiose. Mutualisme. Kommensalisme. Parasittisme
Symbiose Mutualisme Kommensalisme Parasittisme Bestemmelse av LD50 for en patogen mikroorganisme Betingelser for bakterieinfeksjon 1. Transport til vertsorganismen (transmisjon) 2. Invasjon, adhesjon,
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI1001 CELLE- OG MOLEKYLÆRBIOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Jens Rohloff Tlf.: 976 08 994 - Eksamensdato: 29.5.2008
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
Detaljer1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)
1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme
DetaljerForløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging
Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer
DetaljerSkriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 08
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 25. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 08 BOKMÅL Mandag 4. juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 33 sider inklusive forsiden
DetaljerEmnenavn: Eksamenstid: Kl. 09:00 til 13:00. Faglærer: Eksamenskontoret: Hanne Holm
EKSAMEN Emnekode: HVPAR10113 Emnenavn: Akuttmedisin 1, 20 stp. PARAMEDIC Dato: 23. november 2016 Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt Eksamenstid: Kl. 09:00 til 13:00 Faglærer: Thor-David Halstensen,
DetaljerLab forelesning. C-vitamin. Enzymer i hverdagen
Lab forelesning C-vitamin Enzymer i hverdagen C-vitamin eller askorbinsyre Finnes i svært mange frukter og grønnsaker Viktige kilder: appelsin paprika poteter C-vitamin Har mange viktige funksjoner i kroppen
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen (utsatt prøve) i: KJM 1110 Organisk kjemi I Eksamensdag: 17. august 2017 Tid for eksamen: 9:00-13:00 Oppgavesettet
DetaljerMolekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD)
Medisin stadium 1C, Geir Slupphaug, IKM Molekylære mekanismer ved Alzheimers sykdom (AD) De underliggende molekylære årsakene til AD er fremdeles mangelfullt kartlagt, men det synes nå klart at AD tilhører
DetaljerBesvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010
1 Besvarelse eksamen i emnet TFY4260 Cellebiologi og cellulær biofysikk 1 juni 2010 Oppgave 1: Transport over membraner. Na + /K + -ATPase pumpe Na+/K+ pumpen er et transmembranprotein som har 3 bindingssteder
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
Detaljer