Informasjon om arbeid knyttet til etablering av system for felles drift og administrasjon av sonenøkler til postkasseanlegg. 2.

Transkript

1 Informasjon om arbeid knyttet til etablering av system for felles drift og administrasjon av sonenøkler til postkasseanlegg 2. desember 2016

2 Innhold Innhold Innledende om tilgang til sonenøkler og sonenøkkelsystem «Sonenøkkelsystemet» oppgaver, funksjoner, databaseverktøy Nødvendige oppgaver og funksjoner i et felles sonenøkkelsystem Databaseverktøy Krav til den enkelte tilbyder Kostnader i et felles sonenøkkelsystem Aktuelle kostnadsposter Prinsipper for kostnadsfordeling Omkoding/utskifting av låssylindere Innledning Kostnadsfordeling ved omkoding/utskifting Arbeid med felles system for drift og administrasjon fremover Vedlegg

3 1 Innledende om tilgang til sonenøkler og sonenøkkelsystem Den nye postloven 1 innebærer en fulliberalisering av det norske postmarkedet. I denne forbindelse har det oppstått uenighet i markedet om tilgang til og disponering av såkalte «sonenøkler» til postkasseanlegg som «ikke er tilgjengelig[e] for allmennheten» etter postloven 33 første ledd. Sonenøkler er system- / universalnøkler som åpner både inngangsdør og hovedlokk i postkasseanlegg i geografisk begrensede områder, fordelt på 106 geografiske soner over hele landet. Postens ordning består av to separate «sonenøkkelsystem» - ett system som åpner samtlige inngangsdører i en sone, og ett system som åpner samtlige hovedlokk i postkasseanlegg i samme geografiske område. Det er sonenøkkelsystem for åpning av hovedlokk i postkasseanlegg som er det sentrale i det følgende. Det vises for øvrig til Samferdselsdepartementets høring om forslag til endringer i postlov og postforskrift («Høringsnotatet») for en nærmere beskrivelse av de faktiske forholdene. 2 Et betryggende system for felles bruk av sonenøkler til postkasseanlegg krever samarbeid mellom aktørene. Nkom har derfor lagt til rette for diskusjon og dialog i aktørmøter 17. august og 28. september, for å forsøke å komme frem til enighet blant større tilbydere i markedet som har vist interesse for tilgangen. Deltakende tilbydere har vært Norpost AS (Norpost), Posten Norge AS (Posten), Helthjem Mediapost AS (Helthjem) og lokalposten AS (lokalposten). Nkom har også vært i dialog med PostNord AS (PostNord), men selskapet har ikke hatt mulighet til å delta i møtene. Formålet med etableringen av et felles system for drift og administrasjon av sonenøkler til postkasseanlegg er å opprette betryggende rammer for felles bruk av sonenøkler, slik at samtlige godkjente tilbydere kan ha like konkurransevilkår og lik mulighet for effektivitetsgevinst i markedet. Samtlige tilbydere som har deltatt i diskusjonene, har vært enige om at det er nødvendig med et felles administrasjonssystem som skal sikre gode rutiner og den sikkerhet, drift og god forvaltning av infrastruktur som et slikt landsdekkende sonenøkkelsystem med mange aktører krever. 1 Lov av 4. september 2015 nr. 91 om posttjenester (postloven). Se også forskrift 18. september 2015 nr om post (postforskriften) 2 Se 3

4 2 «Sonenøkkelsystemet» oppgaver, funksjoner, databaseverktøy 2.1 Nødvendige oppgaver og funksjoner i et felles sonenøkkelsystem Felles bruk av sonenøkler til postkasseanlegg krever en felles forståelse for hvilke oppgaver og funksjoner et felles sonenøkkelsystem skal ha. En sentral del av etableringen av et felles system for sonenøkler vil dermed være å definere det nye sonenøkkelsystemets nærmere funksjoner. Dette inkluderer å definere overordnede rammer for utføring av oppgaver, samt fastsette bestemte rutiner for beslutnings- og gjennomføringsprosesser i organet. I møte med aktørene 28. september, fremhevet Nkom at krav til systemets innhold og oppgaver vil måtte besluttes av tilbyderne i fellesskap i forbindelse med opprettelsen, enten systemet blir opprettet som et selskap, en stiftelse eller annet form for organ. Hvilke oppgaver og funksjoner systemet skal ha, vil blant annet være avhengig av hvilken «selskapsstruktur» som velges mm. Nkom har, uavhengig av dette, definert og fremhevet enkelte sentrale oppgaver og funksjoner som ville måtte ligge til et felles system, som ble presentert i møtet: Figur 1: Forslag til sentrale oppgaver og funksjoner i et «sonenøkkelsystem» Slik figuren over viser, foreslo Nkom en plassering av oppgavene i et sonenøkkelsystem på ulike nivåer. Det vil for eksempel kunne være nødvendig med en «Administrator» som har overordnet ansvar for systemet som helhet. Administrator vil kunne utføre overordnede oppgaver, fatte vesentlige beslutninger og sikre at samtlige underliggende nivåer 4

5 operasjonaliserer oppgavene i praksis. Administrator vil også måtte følge opp at det eksisterer et betryggende og oppdatert system for registrering av soner, tilbydere og nøkler. Det må også registreres og loggføres informasjon om tap/avvik, hvilke beslutninger som fattes vedrørende omkoding/utskifting, identifisere behov for vedlikehold, registrere om nye nøkler er bestilt, hvem som har foretatt bestillingen med videre. Dersom «selskapet» skal håndtere verdier i form av penger, må det også fastsettes betryggende rutiner og systemer for dette. Det kan for eksempel være nødvendig å øremerke innskudd til en bestemt sone eller til bestemte formål. Et annet viktig element i samarbeidsordningen er god informasjonskoordinering, både overfor tilbyderne, mellom tilbyderne og mellom selskapets øvrige bestanddeler. Det er viktig at underliggende nivåer, for eksempel en «Driftsansvarlig» eller lignende, får beskjed om behov for omkoding, utskifting, vedlikehold eller annet, slik at oppgavene utføres og koordineres i praksis. Driftsansvarlig vil altså kunne organisere, koordinere og operasjonalisere avgjørelser som besluttes av administrator, basert på innspill fra tilbyderne. En driftsansvarlig vil samtidig kunne føre et overordnet tilsyn med at oppgavene følges opp lokalt, utført for eksempel av «Vaktmester(e)» i de geografiske sonene. Det er også viktig med et felles punkt for informasjonsutveksling mellom tilbyderne, slik at samtlige rapporterer om og får beskjed ved omkoding, utskifting, omlegging eller vedlikehold i sonene. I tillegg til overnevnte må det også fastsettes overordnede rammer for avgjørelser som skal fattes under både etablering og drift av et felles system. Dette innebærer både at det stilles krav til avgjørelsenes innhold, men også krav til den formelle avgjørelsesprosessen som sådan. Sistnevnte kan for eksempel være enstemmighetskrav/flertallskrav for enkelte avgjørelser, krav til tidspunkt for avgjørelsene, krav til varsling/korrespondanse med videre. Det kan også være nødvendig å differensiere mellom hvilke krav som stilles til henholdsvis ordinære beslutninger og andre beslutninger. Fastsettelse av sonenøkkelsystemets oppgaver og funksjoner, ulike nivåer og elementer i systemet, krav til avgjørelsesprosessene og overordnede rammer er en naturlig del av den faktiske etableringen av sonenøkkelsystemet. Konkret utforming vil avhenge av hvilken selskapsstruktur mv. som velges. 5

6 2.2 Databaseverktøy Etablering og drift av et system for felles bruk av sonenøkler til postkasseanlegg krever også et godt databaseverktøy. Databasen vil blant annet måtte inneholde oversikt over geografisk inndeling av sonene, deltakende tilbydere i sonene og hvilke sonenøkler som er i omløp. Sistnevnte vil etter Nkoms mening også kreve informasjon om hvilke nøkler som hører til hvilke soner (sylindernummer), hvilke nøkler som er utdelt til hvilke tilbydere (definert ved serienummer) og en oversikt over omkodingsnivå (0-2, alternativt 0-4) i samtlige soner, illustrert ved figur 2 under. Nkom oppfattet diskusjonen i aktørmøte som at samtlige tilbydere var enige i behovet for et felles, robust databaseverktøy. Et databaseverktøy vil blant annet måtte inneholde følgende informasjon: Figur 2: Forslag til oversikt innhold av «sonenøkkeldatabase» Databaseverktøyets nærmere innhold og omfang vil nødvendigvis måtte konkretiseres i forbindelse med etablering av et felles sonenøkkelsystem. Nkom understreker for ordensskyld også at databasen må oppfylle nærmere krav til behandling av data og eventuelle personopplysninger osv. Av sikkerhetshensyn bør også kretsen av personale med tilgang til systemet begrenses. 2.3 Krav til den enkelte tilbyder Gode sikkerhetsrutiner og fortløpende oppfølging vil kunne begrense sannsynligheten for tap og misbruk internt hos tilbyder, og dermed også kunne begrense konsekvensene for systemet 6

7 som helhet. Det er derfor viktig at det stilles krav til sikkerhet, internkontroll, rapportering og økonomisk sikkerhetsstillelse hos tilbydere som deltar. Foreliggende forslag til postforskrift 10 a legger opp til en vurdering av hvorvidt tilbyder bør ha tilgang til sonenøkkelsystem og sonenøkler gjennom etablering av en godkjenningsordning for tilbydere. Godkjenning vil dermed være en forutsetning for at tilbyder kan delta i etablering og drift av felles sonenøkkelsystem og for utlevering av sonenøkler, og vil dermed kunne bidra til å etablere et betryggende felles system. Samtidig vil det også måtte gjelde krav til sikkerhet under tilgangen. 3 Kostnader i et felles sonenøkkelsystem 3.1 Aktuelle kostnadsposter Basert på de aktiviteter som vil måtte utføres i et sonenøkkelsystem, kan kostnadsposter i et felles sonenøkkelsystem angis på systemnivå, sonenivå og tilbydernivå: Kostnader på systemnivå («felleskostnader») vil samsvare med de oppgaver og funksjoner en administrator vil ha, se illustrasjon tidligere i fremstillingen. Eksempler vil kunne være rene administrasjonskostnader (avtaleverk, vedtekter, møter, regnskapsføring, kostnadsinnkreving mv.), kostnader i forbindelse med daglig drift (nøkkeladministrasjon, dialog med nye gårdeiere, informasjonskoordinering mv.), samt kostnader i forbindelse med etablering og drift av databaseverktøy. Det vil også kunne oppstå kostnader i forbindelse med utredning av ansvarsplassering ved behov for omkoding/utskifting, som forutsettes besluttet og undersøkt på et overordnet nivå. Enkelte av utgiftene på systemnivå påløper særlig under etableringsfasen, mens andre vil påløpe både ved etablering og under ordinær drift/administrasjon. For eksempel vil databaseverktøyet generere kostnader i etableringsfasen, men samtidig også kreve fortløpende kostnader knyttet til vedlikehold og generell bruk. Det må derfor skilles mellom etablerings- og driftskostnader på systemnivå. På sonenivå vil det blant annet påløpe kostnader til vedlikehold. Det vil også eventuelt påløpe kostnader til omkoding/utskifting som må dekkes av sonenøkkelsystemet inntil eventuelt ansvar plasseres. Der ansvar kan plasseres, vil tilbyder som kan anses ansvarlig for 7

8 omkoding/utskifting måtte dekke kostnadene forbundet med dette, jf. foreslått postforskrift 10 tredje ledd. På tilbydernivå påløper utgifter som den enkelte tilbyder må påregne i eget selskap for å kunne delta i sonenøkkelordningen som sådan. Dette vil for eksempel kunne være kostnader i forbindelse med etablering og drift av sikkerhetssystemer, nøkkelrutiner, internkontroll mv. Tilbyder vil også måtte dekke kostnader for bestilling av sonenøkler og arbeid i denne forbindelse. I tillegg må den enkelte dekke kostnader i forbindelse med omkoding/utskifting av låssylindre. Dette vil kunne gjelde både der årsakssammenheng kan plasseres hos den enkelte tilbyder, men også der årsakssammenheng ikke kan plasseres og ansvaret dermed må deles mellom flere. Det vises til foreslått postforskrift 10 tredje ledd og Nkoms varsel om vedtak for kostnadsfordeling, datert 2. desember Prinsipper for kostnadsfordeling Prosessen hittil har vist at det er stor uenighet i markedet vedrørende prinsipper for fordeling av kostnader mellom tilbydere som ønsker å delta i felles etablering og drift av sonenøkkelsystem. Uenigheten har vært så fremtredende at det ikke kan forventes å oppnås enighet i markedet. Kostnadsfordelingen mellom deltakende tilbydere vil derfor følge av enkeltvedtak fra Nkom, jf. postloven 33 fjerde ledd, jf. forslag til postforskrift 10 tredje ledd. 3 Det vises til Nkoms varsel om vedtak for prinsipper for fordeling av kostnader mellom tilbydere som deltar i felles etablering og drift av sonenøkkelsystem, datert 2. desember Omkoding/utskifting av låssylindere 4.1 Innledning Selv om tilbyderne har betryggende systemer for internkontroll og rapportering, vil likevel sonenøkler kunne bli borte. Det vil også kunne oppstå tap i soner som må anses å stamme fra misbruk av sonenøkler, uten at sonenøkler er registrert som bortkomne (for eksempel ved ulovlige kopieringer mm.) 3 Se også Samferdselsdepartementets høringsnotat, side 22 8

9 Dersom en sonenøkkel kommer bort, eller andre forhold gir mistanke om tap som følge av misbruk av sonenøkler eller lignende i en konkret sone, må det vurderes hvorvidt sylinderne i sonen skal «kodes om» eller «skiftes ut» for å opprettholde sikkerheten. Avgjørelsen av om omkoding/utskifting skal skje når nøkler blir borte, vil kunne få stor betydning for tilbyderne. Det er derfor nødvendig å definere overordnede prinsipper for hvem som skal fatte beslutningen, hvordan denne skal tas og hva avgjørelsens innhold skal gå ut på. Selve omkodingen/utskiftingen reiser også viktige spørsmål om fordeling av ansvar og kostnader mellom deltakende tilbydere i sonen. Hovedregelen er at tilbyder skal være ansvarlig for eget tap dersom årsakssammenheng kan påvises, jf. foreslått postforskrift 10 tredje ledd. Samtidig skal sonenøkkelsystemet ellers finansieres av tilbyderne i fellesskap, og dersom årsakssammenheng ikke kan plasseres, må det derfor fastsettes bestemte prinsipper for fordelingen. For å forstå kompleksiteten av kostnadsfordelingen ved utskifting, er det nødvendig å forstå hvordan låssyndinderne fungerer i praksis. Dagens sonenøkkelsystem til hovedlokk i postkasseanlegg inneholder to ulike sylindertyper. Den ene sylindertypen er sylindere som har fire omkodingsmuligheter før utskifting må skje (A-nøkkel til E-nøkkel, Sylindertype 1) 4. Den andre sylindertypen kan omkodes to ganger før en må gjennomføre en utskifting ved tredje nøkkeltap (A-nøkkel til C-nøkkel, Sylindertype 2). Hovedvekten av sylindere i dag er av Sylindertype 2, med to omkodingsmuligheter før utskifting: Figur 3: Illustrasjon Sylindertype 2 4 Posten opplyser å ha gått over til denne typen sylindere i perioden

10 Nærmere prinsipper for når omkoding/utskifting skal skje, vil i en midlertidig periode følge av «Samarbeidsavtale mellom tilbydere av posttjenester om midlertidig felles drift og administrasjon av sonenøkkelsystem til postkasseanlegg». Avtalen bygger på prinsipper som ble anerkjent av deltakende tilbydere i aktørmøtene. Det vises til oversendt forlag til samarbeidsavtale. 4.2 Kostnadsfordeling ved omkoding/utskifting Omkoding/utskifting reiser viktige spørsmål om fordeling av omkodings- og utskiftingskostnader mellom deltakende tilbydere i sonen. Ettersom utskiftingskostnadene er vesentlig høyere enn omkodingskostnadene, ville det være urimelig tyngende om tilbyder som er ansvarlig for tap av «siste nøkkel» i sonen skal dekke utskiftingskostnadene i sin helhet. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom nøkkeltapssituasjonene som fordrer en omkoding, og situasjonene som nødvendiggjør en utskifting. Tvert om kan situasjonene være like, men likevel utløse kostnader av helt ulike størrelser. Ovennevnte innebærer at det må tas hensyn til tidligere plassert ansvar for «omkodingssituasjonene» (for eksempel overgang fra A til B-nøkkel, og B til C-nøkkel ved Sylindertype 2) under fastsettelsen av kostnadsfordelingen for «utskiftingsituasjonen» (overgang fra C-nøkkel til ny sylinder). Kostnadene totalt sett knyttet til omkoding/utskifting i en sone, må derfor fordeles på antallet «omkodings-/utskiftingssituasjoner» i sonen, altså henholdsvis 5 (Sylindertype 1) eller 3 (Sylindertype 2) «omkodings-/utskiftingssituasjoner»: Figur 4: Illustrasjon eksempel kostnadsfordeling Sylindertype 2 10

11 Som omtalt tidligere, er totalkostnader knyttet til utskiftning vesentlig høyere enn kostnader knyttet til den enkelte omkodingen. Det er derfor totalkostnader knyttet til utskifting som vil bli videre behandlet i dette avsnittet. Disse kostnadene blir særlig høye i tilfeller hvor det kan påvises årsakssammenheng mellom tilbyders forhold og omkoding/utskifting. Det er derfor nødvendig for tilbydere som ønsker å benytte systemet å få en oversikt over hvor store kostnader som potensielt kan oppstå ved å gå inn i ordningen. For å illustrere kostnadene som potensielt sett kan oppstå i enkelte soner hvor det kan påvises en konkret årsakssammenheng, gir Nkom veiledende eksempler på kostnadsestimater i tabell 1 nedenfor. Tabell 1 viser et utsnitt fra tre soner av ulik størrelse (antall sylindere) og tilhørende estimert kostnadsomfang 5. Denne viser estimert kostnadsfordeling per omkoding/utskifting for de aktuelle sonene. Siste linje i tabellen viser en gjennomsnittlig gjenanskaffelseskost for utskifting av låssylindere i én sone. For komplett oversikt over alle sonene i systemet, vises det til vedlegg 1. Geografisk inndeling Innbyrdes fordeling av ansvar og estimert kost Estimert kost Sone nr. Område A B C Totalt 008 Oslo Bergen og Sandviken Sandnessjøen/Br.sund XXX Gjennomsnittskost per sone Tabell 1: Estimert kostnadsfordeling per utskifting per sone Spørsmål om kostnadsfordeling kompliseres ytterligere ved at systemet bygger på Postens allerede eksisterende ordning. Når tilbyderne skal etablere og drifte et system i fellesskap, vil det være enkelte soner hvor flere eller alle omkodingsmuligheter allerede er «brukt opp». I enkelte soner vil det for eksempel allerede være omkodet fra A til B-nøkkel, slik at sonen har 1 omkodingsmulighet igjen, mens sylinderne i andre soner vil kunne være på C-nøkkelnivå med 0 omkodingsmuligheter igjen. Dersom felles etablering og drift skal ta utgangspunkt i Postens ordning i dag «som den er», vil det altså være enkelte soner hvor det er 0 eller 1 omkodingsmuligheter igjen. Dersom kostnadene for samtlige soner likevel skal fordeles etter alminnelige ansvarsplasseringsregler, vil kostnadene i enkelte soner kunne bli svært høye for den tilbyder ansvar plasseres hos, 5 Beregning som ligger til grunn for estimert kostnadsomfang er følgende: Estimert enhetskost per sylinder kr x totalt antatt antall sylindere = kr , noe som igjen gir en estimert gjennomsnittskostnad på om lag kr 2 millioner per sone, kr (kr /106 soner totalt) 11

12 ettersom kostnadene da kun vil fordeles på kun én eller to «omkodings- /utskiftingssituasjoner». Samtidig er det uomstridt at Postens system utgjør en verdi i seg selv, som tilbyderne også vil nyte godt av ved en felles forvaltning. Posten har foretatt en rekke investeringer i systemet fra 1993 og frem til i dag, som gjenspeiles i at systemet som helhet har en verdi. Ordningen har en nåverdi i form av et stort antall omkodingsmuligheter finansiert av Posten. Det er derfor ikke rimelig at Posten skal dekke alle kostnader knyttet til «tidligere forhold» alene. Det er stor uenighet i markedet om spørsmålet om kostnadsfordeling og verdien av ordningen i dag. Det vises for øvrig til Nkoms varsel om vedtak for prinsipper for fordeling av kostnader mellom tilbydere som deltar i felles etablering og drift av sonenøkkelsystem, datert 2. desember Arbeid med felles system for drift og administrasjon fremover Foreslått postforskrift 10 første ledd legger opp til at Posten og godkjente tilbydere skal etablere og drifte system for sonenøkler til postkasseanlegg i fellesskap. Forutsetningen for dette er at tilbyder er godkjent av Nkom, jf. foreslått postforskrift 10 a første ledd. Det vil imidlertid kunne ta noe tid før det opprettes et felles system mellom godkjente tilbydere i fellesskap. Samtidig forutsetter utlevering av sonenøkler at det eksisterer et organisert administrasjonssystem for felles bruk og drift. I perioden før et permanent administrasjonssystem er på plass, er det derfor nødvendig med en midlertidig organisering som ivaretar et minimumsnivå av sikkerhet for systemet, tilbyderne og postkasseeierne i en mellomperiode. Nkom foreslår derfor en midlertidig, avtaleregulert organisering, se Nkoms «Forslag til Samarbeidsavtale mellom tilbydere av posttjenester om midlertidig felles drift og administrasjon av sonenøkkelsystem til postkasseanlegg», utsendt 2. desember Den midlertidige avtalen vil måtte inngås mellom Posten Norge og godkjente tilbydere som har behov for sonenøkler til postkasseanlegg før et permanent system er etablert. Samarbeidsavtalen forutsettes å ha begrenset varighet, og opphører ved etableringen av et permanent system, eller senest 1. juli På denne måten får godkjente tilbydere tid til å etablere et felles, permanent system i fellesskap, samtidig som tilgangen sikres i en 12

13 mellomperiode. For at Nkom skal kunne oppfylle Samferdselsdepartementets anmodning om å sikre at tilgang innen januar 2017, er det nødvendig at Nkom allerede nå får oversikt over hvilke tilbydere som ønsker å delta i en eventuell midlertidig ordning. Nkom ber derfor om at tilbydere som ønsker å være med i en midlertidig ordning i denne første perioden, sender inn så mye informasjon som mulig allerede i tiden før forskriften trer i kraft. For å effektivisere denne prosessen, har Nkom utarbeidet et skjema som kan brukes av tilbydere som ønsker å delta i en midlertidig forvaltning, se Nkoms skjema «Innmelding av interesse for å delta i midlertidig system for felles drift og administrasjon av sonenøkler til postkasseanlegg», utsendt 2. desember. Interesserte tilbydere bes å sende inn dette skjemaet til Nkom så fort som mulig, og senest innen 21. desember Endelig godkjenning av tilbyder etter postforskriften vil være en forutsetning for å delta både i en midlertidig og en permanent ordning. Det videre arbeidet med etableringen vil altså skje mellom Posten Norge og godkjente tilbydere, enten de godkjente tilbyderne er med i en midlertidig samarbeidsavtale eller velger å kun delta i etablering og drift av et permanent system. 13

14 Vedlegg 1 LÅSESYSTEM FOR HOVEDLOKKLÅSER - basert på Posten Norge AS sin status per oktober 2016 Geografisk inndeling Antall Antall sylindere per sone Antall sylindere per sone omkodinger igjen Estimerte årlige Sone nr. Område Hovedlokk - system Hovedlokk - registering rundt år 2000 Antatt omfang % vekst Estimert gjenanskaffelseskost vedlikeholdskostnader 001 Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Oslo Bærum Bærum Bærum Asker Ski Kolbotn Nesoddtangen 1 Ukjent Lørenskog/Furuset Nittedal 1 Ukjent Lillestrøm Moss Fredrikstad Sarpsborg

15 050 Halden Kongsvinger Hamar + Ringsaker Elverum Lillehammer Gjøvik Drammen Drammen Drammen + Modum /Øvre Eiker + Røyken Hønefoss Kongsberg Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Notodden Skien Porsgrunn Kr.sand/Flekkefjord Arendal Stavanger 2 Totalt sone 70, 104, 105, 106: Stavanger 2 Totalt sone 70, 104, 105, 106: Stavanger 1 Totalt sone 70, 104, 105, 106: Stavanger 2 Totalt sone 70, 104, 105, 106: Sandnes Bergen Bergen Fana, Loddefjord, Laksevåg Bergen Fana, Fyllingsdalen og Solheimviken Fyllingsdalen Bergen og Sandviken Åsane Bergen Stord Haugesund Voss/Odda Sogndal Florø Førde Nordfj Ålesund Molde Kr. sund Trondheim Trondheim Trondheim Trondheim Trondheim Steinkjer Namsos Bodø Sortland/Svolvær Narvik Mo Mosjøen Sandnessj./Br.sund Tromsø Harstad/Finnsnes Alta H.fest Vadsø Totalt