Dialektbruk i NRK og TV 2

Transkript

1 Dialektbruk i NRK og TV 2 En tverrfaglig fordypningsoppgave om dialektbruk i nyhetssendinger på TV. 1

2 Fordypningsoppgave 2016 Bachelorstudium i journalistikk Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for journalistikk og mediefag 2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning og problemstilling Teori Standardtalemål Hva er dialekt? Østnorsk Vestnorsk Midtnorsk (Trønder) Nordnorsk Dialektenes status Holdninger til standardspråk og dialekt i NRK Metode Ulik lengde ulikt antall enheter Registrering Resultat av kvantitativ data Resultater NRK Resultater TV Redaksjonelle medarbeidere Konklusjon Kilder

4 1. Sammendrag Bakgrunnen for denne oppgaven er at jeg alltid har vært opptatt av dialekter og språkbruk. Som en stadig mer utvanna dialektbruker selv, er det interessant å sette seg mer inn i språkutviklinga, og da spesielt i mediene. Reglene for bruk av dialekter i NRK ble løsere i 2007, og jeg ville finne ut hvordan situasjonen for dialektbruk var i dag. Min hovedteori er av lingvistene Mæhlum og Røyneland som har i boka Det norske dialektlandskapet gitt en oversikt over de norske dialektene. Ved å bruke denne litteraturen har jeg kunnet gitt en forklaring på hva en dialekt er og hva som kjennetegner de fire hovedområdene i Norge for dialekter. Jeg har brukt en kvantitativ metode hvor jeg har registrert dialektbruk i åtte Dagsrevyensendinger og åtte 21Nyhetene-sendinger. Nesten 500 stemmer har blitt registrert fra de til sammen 16 nyhetssendingene. Disse har videre blitt delt opp, og jeg har regnet ut en prosentvis fordeling, som jeg har sammenlignet med den faktiske befolkningsfordelingen i landets dialektområder. Resultatene har vist at ingen av kanalene kan vise til en stor dialektvariasjon i sine sendinger. NRK har ikke bedre dialektvariasjon enn TV 2, noe som jeg vil si er overraskende med tanke på den rollen NRK har som statseid TV-kanal i Norge. 2. Innledning og problemstilling Språket er et viktig verktøy i formidlingen av nyheter. Språket skal være presist og forståelig, slik at flest mulig skal kunne forstå nyhetene som formidles. I Norge har vi to offisielle språk; norsk og samisk. Norsk kommer i to skriftvarianter, bokmål og nynorsk. I 1929 ble bokmål og nynorsk jamstilte som skriftspråk i Norge. (Gundersen, 2009) I det muntlige norske språket er det langt større variasjoner. Det er av disse dialektale språkvariasjonene Ivar Aasen dannet det nynorske språket. Historisk har det i mediene vært mye normert språk, det vil si talemål basert på skriftspråkvariantene. Men de seneste årene har det blitt åpnet opp for mer bruk av dialekt i 4

5 mediene, det gjelder også i TV-mediet. I denne oppgaven vil jeg forsøke å kartlegge bruken av dialekt i nyhetssendingene til TV 2 og NRK i dag. 1 Norsk rikskringkasting er den statlige norske kringkasteren og er eid av staten. Stortinget setter rammene for NRK, og Kulturdepartementet er deres generalforsamling. Den øverste sjefen i NRK, kringkastingssjefen, blir valgt av styret, som igjen blir valgt av Kulturdepartementet. NRK finansieres i størst grad gjennom lisens. For 2016 er kringkastingsavgiften på kroner 2834,70. Ved siden av inntekt gjennom lisens har NRK en Figur 1: Fordelingen av NRKs tilstedeværelse i Norge. Foto: NRK avdeling med navn Aktivum., som jobber med å selge programprodukter, men også ved salg av for eksempel TV-konsepter. (Informasjonsavdelingen NRK, 2009) NRK har totalt åtte avdelinger, de to jeg først og fremst vil fokusere på er nyhetsdivisjonen og distriktsdivisjonen. Nyhetsdivisjonen er en egen divisjon for nyheter, dette gjelder for TV, radio og nett. De som er ansatt i nyhetsdivisjonen har stort sett arbeidssted på Marienlyst. Distriktsdivisjonen består av 15 hoveddistriktskontor hvor det produseres innhold, mest av alt nyheter, men også annet programinnhold. Dette bør være en stor fordel for NRK med tanke på å tilby et mangfold av dialekter og lokal tilstedeværelse. Det gir også en stor fordel ved at det lages nyhetsinnslag hver ukedag fra rundt omkring i Norge, hvor mange ulike dialekter kommer til orde. Alle disse sakene er også tilgjengelig for Dagsrevyen å bruke i sine 1 Jeg kommer ikke til å inkludere bruk av samisk språk i norske TV-medier, da språket er såpass langt fra resten av de norske dialektene. Det er heller ikke representert i de ordinære nyhetssendingene, da de har egne nyhetssendinger, for eksempel Ođđasat, som sendes på NRK. 5

6 sendinger. Det største kontoret for NRK er på Marienlyst i Oslo hvor det er flest ansatte. Deretter har statskanalen store kontorer både i Bergen og Trondheim. Resten av hoveddistriktskontorene er jevnt fordelt utover i landet, alt fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Se figur 1. I gjennom allmennkringkastingsoppdraget har NRK et overordna krav om å styrke norsk språk, kultur og identitet. NRK har også et krav om å benytte 25 % nynorsk i sine sendinger. I 14, punkt A i NRK-plakaten står følgende: «NRK skal reflektere det geografiske mangfoldet i Norge og ha et godt lokalt tilbud og lokal tilstedeværelse.» (NRK-plakaten, 2015). Dette er bestemmelser som er fastsatt av NRKs generalforsamling, som er kulturdepartementet. I NRKs retningslinjer for dialektbruk, som ble vedtatt i juni 2015 skriver språksjef Ragnhild Bjørge og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at «NRK har eit særskilt ansvar for å styrkje norsk språk. Det gjeld både skriftleg og munnleg, dialektar og dei offisielle målformene» (Bjørge & Eriksen, 2015). I retningslinjene står det at som hovedregel skal annonsører og programledere i riksdekkende nyhetssendinger bruke normert bokmål eller nynorsk, men at det kan gjøres unntak. I andre sendinger, som for eksempel i distriktsnyhetssendinger og underholdningsprogrammer, og i nyhetsinnslag, som i reportasjer, rapporter, kommentarer og intervjuer kan dialekter brukes, også i riksdekkende sendinger(ibid). NRK har et krav om å vise et geografisk mangfold i sine sendinger. De har også et tallfestet krav til nynorskandel. Jeg kommer ikke til å se på hvorvidt NRK oppfyller sitt krav om nynorsk i denne oppgaven. På den andre siden har vi TV 2, det er den største reklamefinansierte TV-kanalen i Norge. Og nyhetssendingene på TV 2 er de klart største utfordrerne til NRKs nyhetssendinger. TVNorge la ned sine nyhetssendinger i VG startet egen TV-kanal i 2014 med egne nyhetssendinger, men kanalen har ikke klart å ta opp konkurransen med TV 2 og NRK på lineær TV. TV 2-gruppen er eid av det danske mediekonsernet Egmont, noe som gjør Egmont større i Norge enn i hjemlandet. Da TV 2 inngikk sin avtale med staten om konsesjon 2 ble de enige om at kanalen skulle ha sitt hovedkontor i Bergen. De har også et stort kontor i Oslo. Andelen ansatte er nokså jevnt fordelt mellom Oslo og Bergen. TV 2 har i tillegg sju mindre lokalkontorer i Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Stavanger, Hamar og Kristiansand. 2 En tillatelse eller bevilgning fra offentlig myndighet til å gjøre noe som ikke er tillatt for alle. 6

7 I TV 2 er det et krav om at det skal brukes begge målformer, uten at det er oppgitt noen andel som må være nynorsk eller bokmål. I konsesjonen TV 2 fikk fra staten var kravet «å bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur» (Kulturdepartementet, 2000).I den nyeste allmennkringkastingsrapporten fra 2014 sto det at «TV 2 viser også til at dei har stor takhøgde for bruk av dialektar, og medarbeidarane deira blir oppmuntra til å bruke sin eigen dialekt på skjermen.» (Allmennkringkastingsrapporten, 2015) Jeg vil si at NRK har et større krav og ansvar om å benytte all slags norsk språk, også dialekter. TV 2 har ikke hatt et direkte krav om dette, men som nevnt over har de likevel fått skryt for måten de har oppmuntret sine medarbeidere til å bruke egne dialekter. Min problemstilling er dermed følgende: Er dialektvariasjonen i Dagsrevyen så bred som vi kan forvente, med tanke på det oppdraget NRK har som statskanal og allmennkringkaster, eller har TV 2s nyhetssendinger en like god bredde i dialektbruk? 3. Teori 3.1 Standardtalemål Unn Røyneland diskuterer i sin doktoravhandling hvorvidt vi har et standardtalemål i vårt språk. Hun skriver at «eit standardtalemål ligg per definisjon nær skriftspråket og er eit overregionalt talemål som skal vere overordna regionale, sosiale og etniske skilje. Ein standard skal på den måten vere noko anna enn geolektar, sosiolektar og etnolektar» (Røyneland, 2005, s52). Med andre ord skal et standardtalemål være et felles talespråk, som ikke skal ta hensyn til geografisk eller sosial tilhørighet. Et slikt språk utvikles gjerne der hvor samfunnseliten for det administrative og ideologiske hører til. Det maktpolitiske sentrumet i et land er ofte stedet hvor standardtalemålet får sitt fotfeste, og det maktpolitiske sentrumet er i mange tilfeller hovedstaden i et land. I Norge har man ikke et offisielt talespråk. Røyneland konkluderer likevel med at vi har standardtalemål, faktisk to standardtalemål(ibid). Det har utan tvil etablert seg både eit bokmålsbasert og eit nynorskbasert standardtalemål i Noreg. Mest kjent som standardtalemål er nok den såkalla normerte talen i radio og fjernsyn, der medarbeidarane kan og etter nærare reglar skal bruke normert bokmål eller nynorsk (Røyneland, 2005, s53). Men hvilke målmerker skal være tillatt i et normert talespråk? Den talte bokmålsstanderen med østnorsk aksent er nokså variert. Røyneland deler opp i en konservativ og en radikal standard(2005, s53-54). Hvor den konservative ligger tett opp mot det som en kjenner fra den 7

8 vestlige delen av Oslo, er den radikale mer variert og folkelig. Rent praktisk vil det si at brukerne av den konservative delen vil i mindre grad bruke tjukk l og i større grad vil ha enendinger på bestemte former av substantiv i entall eller flertall. For eksempel «solen» og «bordene». Den andre talemålsstandarden, ligger tett opp mot nynorsk. Da de skriftlige reglene for nynorsk har blitt langt løsere de siste generasjoners språkutvikling, er det derfor grunn til å tro at det normerte nynorske talemålsstandarden også har en økt valgfrihet. I TV er det mange som normerer eller som snakker tilnærmet standardtalemål. Det gjelder både nynorsk og bokmål. De aller fleste som snakker med bokmålsstandarden snakker det med østnorsk aksent, mens nynorskstandarden oftest snakkes med vestnorsk aksent. Det kan være vanskelig, til dels umulig, å avgjøre hvor grensa eventuelt skal gå mellom for eksempel bokmål og oslodialekt. I min registrering vil jeg derfor registrere brukere av normert standardtalemål i de ulike dialektområdene, basert på aksent og geografisk opphav. Normalt vil bokmål kodes som østnorsk og nynorsk som vestnorsk. 3.2 Hva er dialekt? Dialekt er ikke et statisk fenomen. En dialekt er en muntlig språkvariant som stadig er i endring. I den klassiske dialektologiske forskningen var man på søken etter den «riktige» og «upåvirkede» dialekten, et begrep som ble brukt var «NORMS»; Nonmobile, Older, Rural Males (Mæhlum & Røyneland, 2012, s16). Med andre ord, eldre menn, som har vært lite utenfor eget hjemområde. Fordi disse da skulle være lite påvirket fra andre dialekter, og dermed ha de mest autentiske og «riktige» dialektene. Etter 1980-årene vokste de to formene for språkforskning, sosiolingvistikken og dialektologien mer eller mindre inn i hverandre, og forskningen ble mer bevisst på variasjonene innad i et gitt dialektområde og mellom ulike dialekter. I boken «Det norske dialektlandskapet» trekker Mæhlum og Røyneland fram fire fenomener som skaper variasjon i språkbruk, også i ett og samme lokalsamfunn (Mæhlum & Røyneland, 2012, s20). 1. Urban-rural Rurale områder, for eksempel bygder og områder som er mindre påvirket av andre, har flere tradisjonelle dialektale trekk. Urbaniserte lokalsamfunn, og områder rundt disse har ofte mindre av disse. For eksempel i Oslo, som er en smeltedigel av nasjonale og internasjonale språkvarianter. 8

9 2. Eldre-yngre Eldre språkbrukere bruker ofte i større grad flere tradisjonelle språkformer enn yngre. Dette kan skyldes for eksempel at man i dag i blir mer påvirket utenfra, på grunn av mer reising og bruk av medier som TV og internett. 3. Interindividuell variasjon Individer fra samme område kan ha ulik språkbruk på grunn av sosioøkonomiske og kulturelle forhold. 4. Intraindividuell variasjon Enkeltindividets egne, ulike måter å snakke på, avhengig av situasjon. For eksempel kan bruken av dialekt variere i henhold til om du er i en formell eller uformell samtale. Og med tanke på hvem du snakker med. Disse fire viser at det er for lett å si at et sted har en «riktig» dialekt. Det er likevel enkelte språktrekk som i mer eller mindre grad er like for visse områder, som er blitt brukt for å dele opp dialektene. En metode som var viktig i den klassiske dialektologien var å dele opp og sette grenser på dialektene, i form av å fordele dem på et kart. I og med at dialektene er så dynamiske, betyr det at en svart linje i form av en grense, kan virke mer bastant enn den bør være. Likevel er det enkelte målmerker som er like for visse områder, såkalte isoglosser. Å kartlegge dialekter har til en viss grad blitt kritisert, men enkelte målmerker er det stort sett fortsatt greit å dele inn i. Røyneland og Mæhlum bruker også firedelingen som jeg bruker i denne oppgaven, østnorsk, vestnorsk, trønder og nordnorsk(2012, s26-42). Dette er en nokså grov inndeling, men det er også en forenkling og begrensning i denne oppgaven. Jeg vil utdype de enkelte kjennetegn på de ulike dialektområdene i de neste kapitlene. Inndelingen og målmerkene er basert på boken Det norske dialektlandskapet av Mæhlum og Røyneland(2012, s43-119). Som vi ser av figur to er dette fordelingen av antall mennesker som bor i de ulike dialektområdene. Denne fordelingen er det verdt å merke seg at er basert på omtrentlige tall. Da det som nevnt i kapittel 4.3 til 4.6 er små deler av fylker som går over i et annet. Det gjelder Figur 2: Fordelingen av befolkningen på de fire største dialektområdene i Norge. for eksempel Nordmøre som er en del av det trønderske dialektområdet. I denne fordelingen er hele Møre og Romsdal tatt med under vestnorsk for eksempel. Denne inndelingen gir 9

10 likevel en pekepinn på hvordan befolkningen er fordelt på de ulike dialektområdene. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås oversikt over Norges befolkning fordelt på de norske fylkene. 3.3 Østnorsk Den østnorske delen utgjør fylkene Oppland, Hedmark, Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold, og det meste av Telemark. Det gjør den østnorske delen av landet til den mest folkerike med over 2,6 millioner innbyggere. Det vil si 50, 3 prosent av landets befolkning. Østnorsk deles ofte inn to underdeler, østlandsk og midlandsk. Østlandsk utgjøres av Hedmark, de flate delene av Oppland (sør for Lillehammer, inkludert Toten og Hadeland), Akershus, Oslo, Buskerud, Østfold, Vestfold og den sør-østlige delene av Telemark (inkludert byområdene Skien og Porsgrunn). Midlansk inkluderer fra nord Gudbrandsdalen, Valdres/Hallingdal, Numedal/Øst-Telemark og Vest-Telemark. Språklige målmerker som kjennetegner østnorsk er jamvekt, tjukk l, lavtone. Jamvekt kommer til syne i tostavede verb i infinitiv. De deles inn i to grupper, en for infinitivsendinger med fullvokal, og en med svak vokal. I praksis vil fullvokal si verb som slutter på bokstavene a, å, u og o. For eksempel å vara, bæra eller kåmmå. Mens verb med svekket vokal, stort sett ender på en slapp e. For eksempel å bite eller å høre. Utviklingen på Østlandet er jamvekten er i ferd med å forsvinne, spesielt i byene. Hvor slapp e-ending tar mer og mer over. Tjukk L er en lydkvalitet som kjennetegner den østlige delen av Norge. Tjukk L kan bli brukt ved vanlig L og RD. Eksempler på L: «køl» (kull) og «ramle». Eksempler på RD: «hal» (hard) og fjol (fjord). Det språklige fenomenet stammer fra norrønt. I østnorsk har man også det man kaller for lavtone. Veldig enkelt forklart betyr det at man går fra lav til høy tone. I såkalte tonem 1-ord ligger den laveste tonen på den trykksterke rotstavinga, mens tona stiger i den svake endestavinga. Eksempler er ord som «bønder» og «huset», hvor tona går fra lav til høy. I tillegg har man i trykkgrupper som verb pluss partikkel, trykk på verbet. For eksempel «hoppe opp» og «løpe hit». Når det gjelder personlig pronomen så sier de fleste «je» «jej» eller «jæi» i 1. person entall. I 1. person flertall brukes hovedsakelig «vi». I 3. person flertall er det ulike varianter som slutter på m, for eksempel «demm», «domm» eller «dømm». Som nektingsadverb har former som «itte» og «inte» vært tradisjonelt sett mye brukt. «Ikke» kom mest sannsynlig med det danske skriftspråket og har etablert seg som mye brukt i og rundt Oslo. 10

11 3.4 Vestnorsk Vestnorsk inkluderer fylkene Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og den største delen av Møre og Romsdal. Området har til sammen den nest største befolkningen i landet. 31,8 prosent av befolkning bor i det man kaller det vestnorske området. Det vestnorske deles inn i tre underkategorier. Sørlandsk som utgjør Aust-Agder og den sørøstlige delen av Vest-Agder, inkludert byene Kristiansand og Mandal. Sørvestlandsk inkluderer Rogaland, Hordaland og indre Sogn i Sogn og Fjordane. Nordvestlands inkluderer resten av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sør for Nordmøre. I vestnorsk er det ikke jamvektsmål. Det skilles mellom a-mål og e-mål. I sørvestlandske dialekter er det vanligst med a-mål. Det vil si at man sier «å gjera» og «å hø(y)ra». På sørlandsk og nordvestlandsk har man derimot e-mål, og vil da heller si «å gjere» og «å hø(y)re». I vestnorsk er det ikke tjukk L til forskjell fra østnorsk, trønder og deler av de nordnorske. Et unntak finner man i grenseområdene i nord, mot det trønderske dialektområdet, i Romsdalen, hvor det blir brukt tjukk L. Høytone er det mest vanlige i vestlandske dialekter. Det vil si at den høyeste tonen ligger på den trykksterke rostavingen i tonem 1-ord. Når det gjelder verb pluss partikkel, så er også det motsatt fra de østnorske dialektene. Trykket ligger på det siste ordet; «hoppe opp» og «løpe hit». «Eg», «æi», «e», «i» og «æ» er ulike varianter av førsteperson entall i vestnorske dialekter. Felles for dem er at de ikke starter med bokstaven j, slik det er blant de østnorske dialektene. I første person flertall er den mest utbredte formen «me». «Vi» og «oss» brukes også. Jeg har tidligere skrevet om at de østnorske pronomen for tredjeperson flertall i stor grad sluttet på bokstaven m, dette er ikke tilfelle på vestnorsk, der brukes «dei», «de», «di». Som nektingsadverb er «iççe» eller «ikkje» mest vanlig, ç-lyden kan sammenlignes med en tj-lyd, altså «itje». «Ikke» brukes i en del av byene på Sør- og Vestlandet. 3.5 Midtnorsk (Trønder) Midtnorsk, eller trønder, er det minste geografiske dialektområde. Det inkluderer de to Trøndelag-fylkene, i tillegg til Nordmøre i Møre og Romsdal. Dermed utgjør dette området 8,6 % av Norges innbyggere, inkludert den tredje største byen Trondheim. Det har blitt vanlig å dele inn i inntrøndersk og uttrøndersk. Sistnevnte inkluderer Nordmøre, og de vestlige delene av Trøndelag, inkludert Trondheim by. Det inkluderer også en liten del av Nordland 11

12 som heter Bindalen. Inntrøndersk er da de østlige delene av Trøndelag, fra grensen til Oppland og Hedmark i sør til grensen til Nordland i nord. Trønder har en del fellestrekk med østnorsk, for eksempel har de jamvekt, men med apokope. Ser man på de samme eksemplene som for østnorsk så har de en del verb som slutter på en fullvokal, slik de også gjør i østnorsk. For eksempel «å værra/vårrå» og «å kåmmå». Det som skiller trønder fra østnorsk på dette punktet er at istedenfor en slapp e, faller endingen helt bort, en såkalt null-ending. Eksempler på det er «å bit» og «å hør». Tjukk L forekommer mer eller mindre ved både vanlig L og RD. På Nørdmøre og et lite område innover i Sør-Trøndelag brukes det ikke tjukk L ved RD. Når det gjelder toneleie og trykk på ord har de trønderske dialektene i stor grad like kjennetegn som de østnorske dialektene. I første person entall er det i dag «æ» som er det helt klart mest utbredte. Mange ulike varianter har blitt brukt historisk, som for eksempel «æg», «e», «eg» og «eig». I første person flertall er «vi» den mest brukte formen, det er enkelte områder hvor både «me» og «åss» har vært brukt, men «vi» blir stadig mer brukt. I likhet med i østnorsk, legger trøndersk på bokstaven m i tredje person flertall, som «dæmm/dåmm». Det nektingsadverbet som er mest brukt i området er «icc(itj)». Det betyr at nektingsadverbet er både apokopert og palatalisert. Apokopert ved at en slapp e er utelatt, og den har en såkalt null-ending som tidligere beskrevet om apokope. At den er palatalisert betyr at konsonanten blir modifisert. Det som skjer er at tungen presses opp mot den harde delen av ganen og får en j-lyd. 3.6 Nordnorsk De tre nordligste fylkene i Norge utgjør det nordnorske dialektområdet. Nordland, Troms og Finnmark utgjør 9,2 % av Norges befolkning. Vi kan likevel si at nordnorsk deles opp i fire underkategorier, sørlig nordlandsk, nordlig nordlandsk og Troms- og Finnmarksmål, i tillegg er Indre Troms et språklig spesielt område, da det opprinnelig er et østnorsk innflyttermål i dette området. Det er store forskjeller i de ulike områdene i Nord-Norge, men som hovedregel er det ikke jamvekt i området. Sør i Nordland er det e-mål. Nord i Nordland er det full apokope, men ikke basert på jamvekt. Mens i Troms og Finnmark er det stort a- eller e-mål. Dermed kan man i ulike deler av Nord-Norge høre «å knuse», «å knus» og «å knusa». 12

13 Tjukk L gjelder i det sørlige Nordland, men nord for Salten forsvinner den tjukke Len. Nord i Nordland, Troms og Finnmark er det i hovedsak ikke tjukk L, bortsett fra i Indre Troms. I nordnorsk er det høytone i likhet med vestnorsk. I verb + partikkel er trykket på det siste ordet. For eksempel «hoppe opp» og «løpe hit». «Æ» og «æg» er de to mest vanlige pronomen i første person entall, hvor den førstnevnte er mest brukt. «Vi» bruker som 1. person flertall. I tredje person flertall brukes «di» eller «dæmm», den første peker mot vestnorsk, mens den andre peker mot østnorsk og trønder. Når det gjelder nektingsadverbet er «iççe» i likhet med vestnorsk, men «ikke» vokser fram også her. 3.7 Dialektenes status Arne Torp kaller dialektenes status et paradoks i et radiointervju (Torp, 2013). Det sier han fordi dialektenes status er høy i dagens samfunn, men dialektvariasjonen blir stadig mindre. Mens for 50 år siden, på sekstitallet, var situasjonen motsatt, da var det langt større dialektalt mangfold, men den høyeste statusen lå i «Oslomålet», eller tett opp mot det vi har omtalt som normert standardtalemål. Torp sier at identitet og dialekt sto sterkere før enn nå. Det kan forklare hvorfor færre ønsker å holde på det særegne i sin egen dialekt. Vi føler kanskje ikke den samme tilhørigheten til vårt hjemsted med den dialekten vi har i dag, og det er kanskje derfor lettere å legge over til et mer normert talespråk. Samtidig tror jeg at urbaniseringen og det faktum at vi i en langt større grad enn før blir eksponert for språk generelt. Det gjelder gjennom TV, radio, film, spill og internett. Samtidig går mange unge på stadig større barne- og ungdomsskoler, dette betyr ofte varierende grad av dialektbruk og kan også bety ulike dialekter, noe som kan påvirke egen dialekt. Den økte statusen kan ha med å gjøre profiler står frem som dialektbrukere. For eksempel er flere av våre skistjerner dialektbrukere, at Therese Johaug, Petter Northug og Finn Hågen Krogh bruker. Vi ser også at politikerne i landet har vært bevisst på sin dialektbruk, Knut Arild Hareide, Liv Signe Navarsete og Sigbjørn Johnsen er eksempler på politikere som har hatt tydelig fokus på å bruke dialekt. I tillegg har det blitt vanlig blant folk å bruke dialekt når de skriver på sosiale medier som Facebook og Instagram. Dette kan være faktorer som har bidratt til å øke statusen til dialektene. 3.8 Holdninger til standardspråk og dialekt i NRK I 2011 skrev Siri Sølberg Heli en masteroppgave som undersøkte hvilke holdninger det var til bruk av dialekter og standardspråk innad i NRK (2011). I oppgaven ble det gjort 13

14 undersøkelser både på Marienlyst og ved distriktskontorene. I tillegg ble det gjort samtaler med bokmåls-, nynorsk- og dialektbrukere. Den konkluderte med at det var en splittelse blant de NRK-ansatte. Enkelte var svært åpne for dialektbruk, mens andre var sterkt i mot det. Flertallet var likevel positiv til dialektbruk, men at standardspråket fortsatt sto sterkt på Marienlyst. Det største ankepunktet disse hadde mot dialektbruk var hvor forståelig innholdet ble ved å bruke dialekt(heli 2011, s77-79). 4. Metode I innsamling av mitt stoff har jeg i hovedsak brukt kvantitativ metode i form av å samle inn og registrere dialekter i åtte sendinger av Dagsrevyen på NRK, og åtte sendinger av 21 Nyhetene på TV 2. Jeg har i tillegg foretatt et kvalitativt intervju med språksjef i NRK, Ragnhild Bjørge. Jeg har dessverre ikke klart å få et intervju med TV 2, tross flere henvendelser. Jeg har valgt en kvantitativ metode som hovedmetode i denne oppgaven fordi jeg mener det er den beste metoden for å svare på denne problemstillingen. Ved å drive kvantitativ analyse kan jeg finne sammenhenger og strukturer, som gir svar på spørsmålene jeg stiller (Østbye m.fl, 2013). Jeg har registrert alle stemmene som kommer til orde i løpet av sendingen, det vil si programledere, reportere, kilder og eventuelle gjester. Jeg vurderte bare å registrere programledere og reportere, altså de redaksjonelle medarbeiderne, da man kan si at det er på den måten nyhetsformidlerne har mulighet til å få fram de ulike dialekter. Men dersom jeg hadde valgt dette, måtte jeg valgt et langt større utvalg, for å få nok enheter som et grunnlag til et godt resultat. Av den grunn valgte jeg å ta med enhver person som snakker i nyhetssendingene, også kildene. Jeg mener også det er flere gode grunner til å ha med kildene i undersøkelsen. For det første viser det om de har en bevissthet i valg av kilder. Mange ganger er nok dette ikke tilfelle, da man sjelden kan velge dialekt på kilden. Men man har muligheten, for eksempel dersom man trenger en ekspertkilde, kan muligens en professor ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø si det samme. Samtidig handler det også om hva som er praktisk gjennomførbart. Jeg vil i analysedelen diskutere dialektfordelingen både med og uten kilder, da får jeg både et totalt dialektalt bilde av nyhetssendingene, i tillegg kan jeg se hvilke dialekter det er blant reportere, programledere og kommentatorer i NRK og TV 2. Et annet argument jeg mener er vesentlig er hvilke saker man velger, og hvor man velger å gjøre dem? Dagsrevyen og 21 Nyhetene skal treffe hele befolkningen, og være vesentlig for alle sine seere. Jeg mener det likevel er en mulighet for å lage saker som er vesentlig for alle, 14

15 selv om de ikke er laget fra for eksempel hovedstaden. Derfor handler det om hvilke saker man ønsker å gjennomføre. Det handler også om hvor man gjør saker, som faktisk kan lages fra hvor som helst. Det som er spesielt for NRK er at det lages TV-reportasjer i distriktene hver dag, og der er det vaktsjefene i Dagsrevyen som står for utvelgelsen av hvilke saker som skal gå. Vaktsjefen kan velge å droppe saker fra distriktet, for å prioritere saker lagd av egne reportere. Men vaktsjefen har også mulighet å prioritere saker fra ulike distrikter. TV 2 har ikke samme mulighet, da de ikke har egne distriktssendinger, så må de satses på til de nasjonale sendingene. Fordelen til TV 2 er at de har TV 2 Nyhetskanalen som krever en stor produksjon av saker. Derfor mener jeg det er rett å registrere også kilder i nyhetssendingen, da redaksjonenes valg også kan reflekteres i form av kildenes dialekter. De åtte datoene som er valgt ut er 11. og 22., fra januar til april, altså 11. januar, 22. januar, 11. februar osv. At det er samme dato for begge kanalene er et viktig aspekt, for det betyr at hendelsesnyhetene kan være de samme, og da er det interessant å se om de samme kildene blir valgt. 4.1 Ulik lengde ulikt antall enheter Jeg har valgt Dagsrevyen klokken 19:00, og 21 Nyhetene på TV 2, som da sendes klokken 21:00. Da jeg mener dette er hovedsendingene til de to kanalene. Men det skal nevnes at de to sendingene har ulik sendelengde. 21 Nyhetene er på kun 20 minutter hver gang, noe som gjør at antall enheter er noe mindre på TV 2, enn i NRK. Dagsrevyen har noe varierende lengde. Fredager er sendingen på 30 minutter, hvor nyhetene, som jeg da ser på, utgjør ca. 20 minutter. Ellers i uken er Dagsrevyen på 45 minutter, hvor nyhetene utgjør ca. en halvtime av den totale tiden. Det betyr at TV 2 har noe mindre tid, og dermed litt mindre plass i sine nyhetssendinger. Jeg mener det likevel er mulig å sammenligne de to nyhetssendingene, siden dette er hovedsendingene til de respektive kanalene, og at den prosentvise fordelingen vil gi resultater, som gjør at jeg kan svare på problemstillingen. 4.2 Registrering Som vi ser av kapittel 3.3 til 3.6 har jeg valgt å dele opp i de fire dialektområdene østnorsk, vestnorsk, trønder og nordnorsk. I utgangspunktet ønsket jeg å dele opp vestnorsk i de tre underkategoriene som står beskrevet i 3.4, men det skaper en utfordring i registreringen, da det skaper langt flere grenseområder. Jeg har av den grunn valgt til å ta sørnorsk, sørvestlandsk og nordvestlandsk under en og samme kategori som til sammen utgjør vestnorsk. Da jeg bare har disse fire hovedkategoriene, vil det bare skape et oversiktsbilde over hvordan dialektene fordeler seg i nyhetssendingene. Men akkurat her skiller ikke 15

16 undersøkelsen på dialekter i Aust-Agder og på Sunnmøre. Jeg mener det likevel er interessant å se på hvordan dialektene fordeler seg på de fire største dialektområdene vi har. Måten jeg har registrert enhver stemme på er ved at jeg har skrevet navn 3, kanal, rolle 4, kjønn, sakens tema og dialektområde. Jeg har noen tilfeller skrevet ned hjemsted og eventuell tilleggsinformasjon, som for eksempel tittel. 5. Resultat av kvantitativ data I denne delen av fordypningsoppgaven vil jeg presentere og drøfte mine funn. Jeg vil presentere hvordan NRK og TV 2 lar dialekter fra de ulike dialektområdene komme til orde i de åtte sendingene jeg har sett på fra hver kanal. Jeg kommer til å bruke diagrammer for å gjøre resultatene enklere å forstå og mer visuelle. I NRK ble det registrert 285 enheter, det vil i denne sammenheng si stemmer som kommer til orde i løpet av nyhetssendingen. Av disse var 249 norskspråklige. Som nevnt i kapittel 5.1 er TV 2 nyhetssendinger kortere, og det er derfor et mindre antall registrerte enheter. I TV 2 var 157 av 187 enheter norskspråklige. Det er naturlig at andre språk også kommer til orde i nyhetssendingene da begge kanaler også dekker utenriks. De utenlandske kildene, som du for eksempel kan se på figur 3 i kapittel 5.2, tas bort i utarbeidingen av statistikken over dialektbruk. Videre var det langt flere menn enn kvinner i begge kanaler. I NRK var det dobbelt så mange menn som kvinner. I TV 2 var det nesten tre ganger så mange menn som kvinner. Det er en interessant observasjon, men jeg har ikke funnet teori på hvordan kjønn og dialektbruk henger sammen, og jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på det. Jeg vil sammenligne mine undersøkelser med befolkningsfordelingen jeg har beskrevet i kapittel 3.2 og på figur 2. Den viste 50 prosent østnorsk, 32 prosent vestnorsk, ni prosent trøndersk og ni prosent nordnorsk. 3 Noen få er navnløse, da det ikke har vært såkalt supring, som viser navn og tittel på personen som snakker. 4 For eksempel programleder, reporter, kilde i sak, kilde gjest 16

17 5.1 Resultater NRK Jeg skal starte med å vise til NRKs fordeling av dialekter. Den viser at andelen østnorsk naturlig nok er høyest, i og med at det er flest mennesker i det området, men at den ligger litt høyere enn man kunne ha forventet hvis man skal legge befolkningsfordelingen til grunn. Det som er mest iøynefallende er hvor lite trøndersk som kommer til. Kun drøye tre prosent av de norske stemmene som kom til orde i Dagsrevyen-sendingene jeg har valgt ut er med trøndersk dialekt. Trøndelag-fylkene, med Trondheim som en storby i norsk standard, utgjør cirka ni prosent befolkningen i landet. Dette kan sees på som et overraskende resultat, da NRK har et av sine større kontor på Tyholt i Trondheim. Også nordnorsk og vestnorsk ligger noe under det man kunne forvente. Men likevel nærmere sammenlignet med trøndersk. Det handler mye om hvor man velger å lage sakene sine fra, og som nevnt hvilke man velger å ta med i en nasjonal sending. Her ser det ut til at saker fra Trøndelag ikke blir prioritert. Bjørge i NRK er overrasket over at andelen trøndersk er såpass lav, men resten var nokså som ventet. Hun sier at innhold og at alle skal forstå budskapet er det viktigste i formidlingen av nyheter. Men at NRK også skal speile hele landet, og det skal det gjøres ved at de som jobber her representerer ulike deler og at vi velger saker fra hele landet. Ved å ha personer fra ulike deler av landet med ulike stemmer gir også ulike perspektiver. Det hadde ikke vært bra hvis det hadde hørt ut som alle var fra Oslo-området, da kunne man fort mistet en del perspektiver. Samtidig har Dagsrevyen valgt å være nokså konservativ, og det har vært et mer normert talespråk i Dagsrevyen enn i andre programmer i NRK, for eksempel i underholdningsprogrammer og på radio. En annen grunn til at det kan bli mye østnorsk, er at Dagsrevyen lager mange maktsaker, og de fleste maktstrukturene i Norge finner man i Oslo. For eksempel er Oslo hovedsetes for norsk politikk med Storting og departementer posisjoner her. Figur 4: NRKs fordeling av dialekter i åtte Dagsrevyen-sendinger. 17

18 5.2 Resultater TV 2 I TV 2 er fordelingen mellom østnorsk og vestnorsk noe nærmere hverandre. Noe som også gjør den tettere opp mot den beregnede befolkningsfordelingen. Men en ser her at nordnorskandelen er svært lav, kun fire av 156 personer var med nordnorsk dialekt, noe som utgjør en prosent på Figur 5. TV 2s fordeling av dialekter. 2,5. Det kan handle rett og slett om avstand, da økonomi og andre forhold kan gjør at kanalen ikke sender folk til den nordlige delen av landet. Samtidig har TV 2 lokalkontor i Tromsø og Bodø, men dette er små lokalkontor, med få medarbeidere. TV 2 har derfor mindre tilstedeværelse i Nord-Norge, noe som kan forklare at det blir laget færre saker herfra. 5.3 Redaksjonelle medarbeidere Ser jeg kun på de redaksjonelle medarbeiderne synker både nordnorsk- og trønderskandelen ytterligere i NRK. Av redaksjonelle medarbeidere regnes programledere, reportere og kommentatorer. Når Figur 6.: NRK og TV 2 fordeling av dielekter blant redaksjonelle ansatte som har kommet til orde under sendingene i min undersøkelse. man tar vekk kilder ligger nordnorsk og trøndersk kun på to prosent hver. I rene tall vil det si to med nordnorsk dialekt, og to med trøndersk dialekt av totalt 96 redaksjonelle medarbeidere 18

19 som har kommet til orde i de åtte Dagsrevyen-sendingen. Det tyder på at de nasjonale sakene i stor grad blir laget av personer med vest- eller østnorsk dialekt. Og at det velges ut få saker fra Trøndelag og Nord-Norge da det ville vært naturlig med reportere med de respektive dialektene. Blant de redaksjonelle medarbeiderne snakker hele sju av ti østnorsk, og de fleste ligger nærme normert bokmål. Dette kan ha med det Bjørge sier om at NRK fortsatt har et krav om å bruke normert språk. Men det kan også bety at Oslo-målet, eller det normerte bokmålet fortsatt har høyere status enn andre, og at det medfører at flere velger å snakke normert bokmål. Som nevnt i kapittel 4.8 var de språklige holdningene på Marienlyst langt mer konservative enn på distriktskontorene, og Dagsrevyen blir i hovedsak laget derfra, det kan også ha en påvirkning på resultatet. Journalistene selv, men også vaktsjefene og redaktørene, som sitter med ansvaret, kan ønske seg reportasjer med normert språk. I TV 2 ser vi at nordnorsk-andelen forsvinner helt når vi tar bort kildene. Andelen trøndersk synker også noe, men holder seg på seks prosent. Men vi ser også at andelen stiger litt, mens vestnorskandelen synker. Fordelingen mellom de to største dialektområdene er likevel jevnere og ligger nærmere befolkningsfordelingen. TV 2 har mindre lokalkontor rundt omkring i Norge, som nevnt finnes det lokalkontor i Bodø og Tromsø. Men TV 2 har ikke egne distriktssendinger å lage saker til, og derfor er det ikke sikkert at det blir laget saker fra Nord- Norge, med mindre det har særdeles stor interesse. Det kan være en grunn til at nordnorske dialekter sjelden kommer til orde i TV2s nyhetssendingene. I tillegg er sendingene til TV 2 litt kortere, noe som også fører til at det blir mindre plass, så det kan tenkes at saker som har blitt laget for TV 2 fra nord har blitt prioritert bort til hovedsendingene. I tillegg virker det å være få med trøndersk og nordnorske dialekter ved hovedkontorene til TV 2, i Oslo og Bergen 19

20 6. Konklusjon Basert på de undersøkelsene jeg har gjort vil jeg ikke si at dialektvariasjonen i NRK er spesielt stor. De to nordligste dialektområdene våre utgjør i underkant av 20 prosent. Men i realiteten har kun ti prosent av de norske stemmene i Dagsrevyen-sendingene dialekter fra disse områdene. Blant journalistene og kommentatorene er dialektvariasjonen enda mindre. Kun fire prosent av de redaksjonelle medarbeiderne har dialekter fra Trøndelag eller Nord- Norge. Dette får meg til å lure på om dialektvariasjon er noe som prioriteres og verdsettes. Både når det gjelder i ansettelsesprosesser, oppfordring til å bruke dialekter, utvalg av saker og samarbeid mellom Dagsrevyen på Marienlyst og distriktskontorene. Gjennom allmennkringkastingsoppdraget og vedtekter fastslått av Kulturdepartementet kommer det fram at NRK skal styrke det norske språk og de skal reflektere det geografiske mangfoldet i landet. En del av det å styrke det norske språk er å bruke rett normert språk, men også gjennom å formidle norske dialekter. Der tror jeg NRK fortsatt har en vei å gå. TV 2 har på sin side en svært lav andel nordnorsk, men fordelingen blant de andre dialektområdene er nokså god. Overvekten av østnorsk er ikke like stor, muligens på grunn av at hovedkontoret til kanalen ikke er stasjonert på Østlandet. I tillegg er andelen trøndersk langt bedre, sammenlignet med konkurrent NRK. For å svare på problemstillingen vil jeg ikke si at Dagsrevyen i NRK representerer den brede dialektvariasjonen som det står at de skal ha i egne retningslinjer og i allmennkringkasteroppdraget. Jeg vil heller ikke si at de gjør det på en bedre måte enn TV 2, faktisk er fordelingen for de to kanalene nokså lik. 20

21 Kilder Allmennkringkastingsrapporten. (2015, Juni 10). Medietilsynet. Hentet mai 25, 2016 fra Medietilsynet: Bjørge, R., & Eriksen, T. G. (2015, september). sprak.nrk. Hentet mai 24, 2016 fra sprak.nrk: Gundersen, D. (2009, Februar 14). Store Norske Leksikon. Hentet Mai 23, 2016 fra Store Norske Leksikon: Heli, S. S. (2011). Universitet i Oslo. Hentet Mai 20, 2016 fra Universitet i Oslo: &isallowed=y Informasjonsavdelingen NRK. (2009, April 23). NRK. Hentet Mai 23, 2016 fra NRK: Kulturdepartementet. (2000, September 21). Regjeringen.no. Hentet Juni 7, 2016 fra Regjeringen.no: Mæhlum, B., & Røyneland, U. (2012). Det norske dialektlandskapet. Latvia: Cappelen Damm Akademisk. NRK-plakaten. (2015, November 11). NRK. Hentet Mai 23, 2016 fra NRK: Røyneland, U. (2005). Hentet Mai 24, 2016 fra Torp, A. (2013, Mars 13). Nyhetslunsj. (E. Bjelland, Intervjuer) Hentet juni 2, 2016 fra NRK Østbye, H., Helland, K., Knapskog, K., Larsen, L. O., & Moe, H. (2013). Metodebok for mediefag. Bergen: Fagbokforlaget. 21