ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Kurs i prosjektering av passivhus DAG 1

Transkript

1 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS Kurs i prosjektering av passivhus DAG 1

2 Kursmateriell er utviklet av SINTEF Byggforsk og Rambøll på oppdrag fra BGM Arkitekter har hatt korrektur og tilpasset materiellet til undervisningsformat

3 Hva er Lavenergiprogrammet?

4 MÅLSETTING FOR KURSET Kurset har arkitekter og rådgivere innen byggområdet som målgruppe. Materiell og forelesninger er tilpasset en tverrfaglig forståelse av alle viktige designprinsipper for passivhus. Deltakerne skal opparbeide en gjensidig respekt og forsåelse for de respektive fagområder. Kurset har som målsetting å holde en praktisk tilnærming til prosjekteringsfaget, slik at hver enkelt selv kan fordype seg ytterligere innen eget fagområde. Etter endt kurs skal alle deltakere ha tilstrekkelig kunnskap til å designe passivhus og gjøre de riktige grep til riktig tidspunkt og dokumentere sine fagområder i etterkant.

5 Hvem er vi? ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS

6 Hvem er vi? Innovativ virksomhet, motto: i forkant Sør-Norges første lavenergiboliger Sør-Norges første passivhus Norges første -70 tallshus konvertert mot passivstandard Norges første null-energi hus Norges første energi-positive næringsbygg Utstrakt samarbeid med Universitetet, Husbank, Enova, Sintef etc.

7 P R O G R A M Kurs for prosjekterende ARK, RIB, RIV, RIE, etc. Dag 1 (Teori) 1. Hva er passivhus (19) 2. Energidesign (33) 3. Energiberegninger (44) 4. Energimerkeordningen (8) 5. Innemiljø (36) 6. Tekniske installasjoner (40) 7. Bygningsfysikk (32) START 0900 Pause 1010 Pause 1100 LUNSJ Pause 1400 Pause 1500 SLUTT 1600 Dag 2 (praktisk prosjektering) Fortsetter 1. Bygningsfysikk (32) 2. Byggeteknikk 3. Byggeprosess 4. Økonomi 5. Eksempler 6.. Sluttoppgave Oppgaveinnlevering pr.e-post senest en uke etter kurs.

8 1 Hva er et passivhus? Kurs i prosjektering av Passivhus

9 Passivhuskonseptet Et passivhus er et bygg med komfortabelt inneklima, som kan oppnås uten konvensjonelt oppvarmings- eller kjøleanlegg Det startet i Tyskland Passivhaus instituttet i Darmstadt Sertifiseringsordning for sertifiseringseksperter for passivhus Landsspesifikke passivhuskriterier

10 Kan passivhus ha god arkitektur og være gode i bruk? REHABILITERING Marienlyst skole, Drammen NYBYGG Nordahl Brunsgate 2, Drammen

11 Nevn noen fordommer, kritiske synspunkter om passivhus!? Kurs i prosjektering av Passivhus

12 Ulike typer definisjon av hus Aktiv-hus Bruk av naturlige materialer og naturlig ventilasjon Eller hypermoderne med aut.styring av alt. Passiv-hus I hht NS3700/3701 Null-hus Null-drift Null-livsløp Pluss-hus Pluss-drift Pluss-livsløp

13

14 Myter om passivhus Er det sunt å bo i passivhus? Kan vinduene åpnes..? Alt for varmt om sommeren.. Det kan være helseskadelig å bo i passivhus Det er alt for dyrt å bygge..! Vi har gratis ved, hvorfor bruke penger på dyre konstruksjoner Vi vil ikke ha et hus fult av automatikk og dippedutter..! Bruker mer strøm enn forutsatt Etc etc ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 15

15 Politiske føringer EU: Bygningsenergidirektiv 2010/31/EU Nye bygninger nesten nullenergibygninger innen 2020 Offentlige bygninger må nå målet innen 2018 Stortingsmelding 21, Norsk klimapolitikk (april 2012) og Stortingsmelding 28: Gode bygg for eit betre samfunn (juni 2012) Krav om passivhusnivå i 2015 Krav om nesten nullenerginivå i 2020 TEK15 ER NÅ TIL HØRING MED FRIST MIDT I MAI.

16 Rapport om erfaringer fra passivhus Ordinære TEK10 boliger er relativt like Passivhus: Bedre prosjektering og oppfølging Mindre risiko for byggskader Mindre avhengig av oppvarmingssystemet

17 Noen enkeltfunn fra rapporten Bedre inneklima og helse, mindre muggsopp og radon Mange avvik (+/-) mellom beregnet og målt energi, men ikke mer enn i konvensjonelle bygg I gjennomsnitt god overensstemmelse mellom beregnet og målt Overoppvarming skyldes stort glassareal, lite solskjerming og dårlig luftemulighet ikke at det er passivhus Varierende funn på drift, styring, vedlikehold av tekniske anlegg En utfordring i flere passivhus og andre bygg Åpent soveromsvindu gir kun litt økt energiforbruk 5-10 % merkostnader, avhengig av hvilken standard en sammenlikner med og hvor utbredt PH er

18 Passivhus Grimstad Passivhus - hva ER nå det..? Passivhus Lier KAN MAN SE PÅ UTSIDEN AT DET ER PASSIVHUS? Nor One Sørumsand

19 Tilbud om passivhus på markedet Det danske hus fra Nordbohus Madelen fra Mesterhus Sol fra Norgeshus Celsius fra Systemhus

20 Også stor aktivitet innen yrkesbygg Krisesenter Skien kommune Miljøhuset GK Bjørnsletta skole Oslo kommune Søreide skole Bergen kommune

21 Meterologisk institutt Møllestua Barnehage Storøya barnehage Marienlyst skole MILJØ

22 Lillesandshus Ugland byggelement Hetland Agder Lindal Block Watne 23

23 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING AVGRENS KLIMASKALLET, BYGGETS YTRE OPPVARMEDE RAMME SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) ENERGI MILJØ

24 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING SUPERISOLERT BYGG SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) ENERGI MILJØ

25 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING Raft/gesims MINIMALE LUFTLEKKASJER SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER Piper/takhatter VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP Rør/ventilasjon OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) Vinduer/dører Svill/etasjeskille ENERGI MILJØ

26 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER N VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) V Ø ENERGI S MILJØ

27 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) ENERGI MILJØ

28 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING UTNYTTER PASSIV SOLVARME SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) ENERGI MILJØ

29 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING MINIMALE KULDEBROER SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) ENERGI MILJØ

30 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) ENERGI MILJØ

31 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING EFFEKTIVISERE STRØMFORBRUK SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) ENERGI

32 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING KOMPAKT BYGNINGSKROPP SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME MINIMALT MED KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT A/V EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) ENERGI MILJØ

33 PASSIVHUS Hva er det? KONTINUERLIG VINDTETTING KONTINUERLIG DIFF.TETTING FORNYBAR ENERGI/MINSTEKRAV SUPERISOLERT BYGG MINIMALE LUFTLEKKASJER VINDUER VESENTLIG MOT SYD/VEST SUPERISOLERTE VINDUER/DØRER UTNYTTER PASSIV SOLVARME FORNYBAR MINIMALT MED ENERGI KULDEBROER BALANSERT VENTILASJON MED HØY EFFEKT EFFEKTIVISERE EL.FORBRUK OG TEKN.INST KOMPAKT BYGNINGSKROPP OPPVARMING MED 40-/60% FORNYBAR ENERGI MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER (BOLIG) OPPVARMING MED KRAV TIL MINSTEKRAV TIL BYGNINGSDELER/KOMPONENTER ENERGI MILJØ

34 Ytterflate / oppvarmet gulvflate Hus 100m2: 312m2/100m2= 3.12 Hus 45m2: 175m2/45m2 = 3.88 Eksempel passivhus bolig: Enebolig på 300 m2 i Oslo Enebolig på 200 m2 i Lillehammer Enebolig på 100 m2 i Karasjok 15 kwh/m2 år 25 kwh/m2 år 50 kwh/m2 år Arkitekt Bengt G Michalsen 35 AS, Grimstad

35 Eksempel energibruk i passivhus bolig energibudsjett 65 kwh/m 2 år Årlig netto energibudsjett Tappevann 31.4 % Ventilasjonsvarme 1.8 % Romoppvarming 13.8 % Vifter 7.4 % Pumper 0.6 % Belysning 18.6 % Teknisk utstyr 26.5 % Romoppvarming Ventilasjonsvarme (varmebatterier) Oppvarming av tappevann ENER Vifter (ventilasjon) Pumper 1627 kwh 214 kwh 3711 kwh 870 kwh 73 kwh MILJØ

36 Eksempel energibruk i passivhus barnehage Energibudsjett 64 kwh/m 2 år Årlig energibudsjett Tappevann 24,7 % 1a Romoppvarming 16,7 % Vifter 9,2 % 3b Pumper 1,0 % 5 Teknisk utstyr 17,1 % 4 Belysning 31,2 % Møllestua Barnehage (Rivco, Kristiansand) 1a Romoppvarming kwh 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 2 Varmtvann (tappevann) kwh 3a Vifter 7948 kwh 3b Pumper 876 kwh 4 Belysning kwh 5 Teknisk utstyr kwh 6a Romkjøling 0 kwh 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh

37 Grundig prosjektering av detaljer er viktig..

38 Kontroll av uønskede luftlekkasjer (infiltrasjon) ENERGI MILJØ

39 Passivhus livssyklus - fra vuggen til graven Driftsfase - 50% av Totalt energibruk Råvare, produksjon, transport, driftsfase, gjenbruk

40 VIKTIGSTE PUNKTER FOR Å OPPNÅ LAVT CO2 NIVÅ OG LAVT ENERGIBRUK I EN LCA VURDERING Kontrollér produktets EPD Velg materialer som krever lite energi og lite Co2 utslipp til fremstilling av produktet Velg kortreiste produkter, lokalt produsert Unngå unødig transport Gjenbruk materialer eller velg materialer som kan gjenbrukes BYGG TØRT.ikke bruk energi på tørking! Bruk energieffektive produkter Miljøsertifiseringssystemer, Breeam, Leed, etc Kurs i prosjektering av Passivhus

41 Arkitekt Bjørn Berge, Gaia Lista Kurs i prosjektering av Passivhus

42 SAMMENLIGNING AV BYGG MED TRADISJONELT BÆRESYTEM AV STÅL/BETONG MED TRE SOM BÆRESYSTEM 60 stål-bet CO2 UTSLIPP NORGE 34 tre 0 46 stål-bet 0 CO2 UTSLIPP TYSKLAND (med Co2 lagring) -102 tre

43 SAMMENLIGNING AV BYGG MED TRADISJONELT BÆRESYTEM AV STÅL/BETONG MED TRE SOM BÆRESYSTEM ENERGIBRUK NORGE kwh (norsk EPD) 272 tre 213 stål-bet stål-bet ENERGIBRUK TYSKLAND kwh (tysk EPD) 120 tre 0

44 2 Energidesign Kurs i prosjektering av Passivhus

45 P R O G R A M Kurs for prosjekterende ARK, RIB, RIV, RIE, etc. Dag 1 (Teori) 1. Hva er passivhus (19) 2. Energidesign (33) 3. Energiberegninger (44) 4. Energimerkeordningen (8) 5. Innemiljø (36) 6. Tekniske installasjoner (40) 7. Bygningsfysikk (32) START 0900 Pause 1010 Pause 1100 LUNSJ Pause 1400 Pause 1500 SLUTT 1600 Dag 2 (praktisk prosjektering) Fortsetter 1. Bygningsfysikk (32) 2. Byggeteknikk 3. Byggeprosess 4. Økonomi 5. Eksempler 6.. Sluttoppgave Oppgaveinnlevering pr.e-post senest en uke etter kurs.

46 Hva legger dere i begrepet Energidesign..? HVEM HAR HOVEDANSVAR INNEN DETTE TEMA? ARK, RIB, RIV,RIE, BH, RIEN, ELLER MYNDIGHETENE? Kurs i prosjektering av Passivhus

47 Langsiktig planlegging

48 Prosess Langsiktig planlegging Politisk vilje, engasjement til langsiktig plan Energi og klimaplan Kommuneplan Områdeplan Detaljplan Tekniske fellesanlegg Bygg

49 Kommuneplan - kartdel og tekstdel Energi og klimaplaner Politisk målsetting om byggstandard i egne bygg Krav og mål til renovering av eksist bygg Krav til reguleringsplaner Energi og miljømålsetting Krav til SD anlegg Etc

50 Utsnitt av tekstdel i kommuneplanen: n Kommunedelplanen legger opp til at det kun skal bygges passivhus innenfor planområde, 70% av all energiforsyning skal være fornybar frem mot 2018 hvor all energiforsyning skal være fornybar o Det skal innenfor hvert delområde defineres egen plan for energiforsyning, som forankres i utbyggingsavtale for hvert delområde P Område avsatt til off.bebyggelse skal være 80% selvforsynt med all energi. Det fremlegges regnskap for prosjektene. LCA

51 Detaljplan Energifokus i reg.planer Krav til energiutredning Krav om energinivå Krav om andel fornybar energi Krav til installasjoner / tekniske anlegg / mv Differensiering mellom fortettet/enebolig Krav til max CO2 utslipp

52 Ved detaljplan kan det utarbeides en Energiutredning som forteller om viktige prisnipper som skal ivaretaes i aktuelt utbyggingsfelt.

53 Orientering Plassering på tomt Infrastruktur

54 Situasjonsplan N

55 Passiv energidesign Den beste kwh er den som ikke brukes!

56 Løs utfordringene i tidlig fase! DETTE GJELDER OGSÅ TEMA ENERGIDESIGN! GJØR TINGENE I RIKTIG REKKEFØLGE!

57 1 / 5 REDUSER VARMETAPET Plassering og utforming Økt mengde isolasjon Gode vinduer og prioritert vindusareal Eliminere kuldebroer Minimale luftlekkasjer Varmegjenvinning Passivhusvindu ( N-Tech Passiv ) fra NorDan

58 2 / 5 REDUSER EL-FORBRUKET Energieffektiv belysning:» Behovsstyring» Utnytte dagslys Energieffektivt utstyr Nødvendige styresystemer Energieffektiv viftedrift Redusert kjølebehov Fjell barnehage, Drammen

59 3 / 5 UTNYTT SOLENERGI Plassering av vinduer Solfangere / solceller Varmtvann Oppvarming Strøm Automatisk/manuell utvendig solavskjerming/ fast solavskjerming

60 4 / 5 VIS OG KONTROLLER ENERGIBRUKEN Simulèr energibruk (NS3031) Kontrollèr mot NS3700 / NS3701 Visualiser energibruk for bruker Kilde: Kåre Hagen & Co AS

61 5 / 5 VELG ENERGIKILDE..og til sist..valg av forsyningssystem Ofte avhengig av beliggenhet og lokale forhold Individuelle løsninger kollektive løsninger Varmepumpe, fjern-/nærvarme (tettbygde strøk), pellets/ved, solfanger/solceller, bio-olje/-gass?

62 Energiforsyning Varmesystemet skal i vesentlig grad benytte andre energikilder enn elektrisitet og fossil brensel NS3700- Boligbygg 50% av varmt forbruksvann skal være fornybar NS3701- Yrkesbygg Skal ligge under fastsatte verdier i gjeldene TEK TEK10 40% fornybar energi, bygg over 500m2 60% fornybar Unntak: bygg med varmebehov under kWh eller passivstandard Muligheter: Varmepumper, sol-, jordvarme, biobrensel, biogass, fjernvarme

63 Passive energikilder fornybar energi Fig Sintef

64 Varmegjennvinning av gråvann Solfangere Varmt vann Foto Teknisk Ukeblad Solceller Strøm

65 Varmegjennvinning av gråvann Høyeffektiv varmegjenvinning av ventilasjonsluft (80% - SFP 1.5)

66 Gråvanns- Varmegjennvinner -selvkonstruert ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 68

67 Nor One Sørumsand Passivhus Grimstad

68 Boligmodell vindmølle Vindmølle Vacum solfangere

69 Tetting av gjennomføringer Kurs i prosjektering av Passivhus

70 Eksempel: Blakstadmodellen ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 72

71 Design Grunnprinsipper N S ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 73

72 D C SYD Blakstadmodellen B A ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 74

73 Hovedplan ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 75

74 Blakstadmodellen ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 76

75 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 77

76 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 78

77 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 79

78 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 80

79 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 81

80 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 82

81 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 83

82 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 84

83 SE:

84 Inndata i Simien ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 86

85 Energisimulering 47m2..Blakstadmodellen Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 959 kwh 21,3 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 1343 kwh 29,8 kwh/m² 3a Vifter 198 kwh 4,4 kwh/m² 3b Pumper 24 kwh 0,5 kwh/m² 4 Belysning 527 kwh 11,7 kwh/m² 5 Teknisk utstyr 790 kwh 17,5 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 85,2 kwh/m² Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte elektrisitet 2634 kwh 58,4 kwh/m² 1b El. til varmepumpesystemer 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. til solenergisystemer 123 kwh 2,7 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² 6. Annen energivare () 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 61,1 kwh/m² ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 87

86 Årlig energibudsjett 1a Romoppvarming 25,0 % Tappevann 35,0 % Vifter 5,1 % 3b Pumper 0,6 % 5 Teknisk utstyr 20,6 % 4 Belysning 13,7 % 1a Romoppvarming 959 kwh 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 2 Varmtvann (tappevann) 1343 kwh 3a Vifter 198 kwh 3b Pumper 24 kwh 4 Belysning 527 kwh 5 Teknisk utstyr 790 kwh 6a Romkjøling 0 kwh 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh Totalt netto energibehov, sum kwh ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 89

87 Solfangere Varmt vann ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 90

88 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 91

89 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 92

90 Trehus Murhus ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 93

91 Fordeler med å arbeide og bo i bygg i passivstandard: Temperaturstabilt Stillhet Styringsanlegg ivaretar temp / luft / lys mv. Frisk, ren luft, god innekomfort, godt inneklima Lav strømregning Lave driftskostnader Annenhåndsverdien er høy

92 P R O G R A M Kurs for prosjekterende ARK, RIB, RIV, RIE, etc. Dag 1 (Teori) 1. Hva er passivhus (19) 2. Energidesign (33) 3. Energiberegninger 4. Energimerkeordningen (8) 5. Innemiljø (36) 6. Tekniske installasjoner (40) 7. Bygningsfysikk (32) START 0900 Pause 1010 Pause 1100 LUNSJ Pause 1400 Pause 1500 SLUTT 1600 Dag 2 (praktisk prosjektering) Fortsetter 1. Bygningsfysikk (32) 2. Byggeteknikk 3. Byggeprosess 4. Økonomi 5. Eksempler 6.. Sluttoppgave Oppgaveinnlevering pr.e-post senest en uke etter kurs.

93 Energiberegninger Kurs i prosjektering av Passivhus

94 Energiberegningsprogram brukt i Norge TEK-Sjekk Energi: SIMIEN: TRNSYS: E-PLUS: IDA-ICA: VIP ENERGY: PHPP: Flere andre: POLYSUN, Bsim, RIUSKA, ESP-r, ECOTECT, PARASOL:

95 NS 3031 en sentral standard For beregning av: Varmetapstall Varmetapsbudsjett Netto energibudsjett Levert energi CO 2 -utslipp og primærenergi Normative tillegg

96 Varmetapstall og varmetapsbudsjett H H D H U H g H v H inf H H A fl Varmetapspost Varmetapstall, H" [W/( m 2 K)] H D : H U : H g : H v : H inf : direkte varmetransmisjonstap til det fri varmetransmisjonstap til uoppvarmede soner varmetransmisjonstap mot grunnen ventilasjonsvarmetap infiltrasjonsvarmetap A fl : oppvarmet del av BRA, i m² Yttervegger Yttertak Gulv Vinduer og dører Kuldebroer Infiltrasjon Ventilasjon Samlet varmetapstall

97 Netto energibudsjett Varmetapspost 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme 2 Varmtvann 3a Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Totalt netto energibehov, sum 1-6 Energibehov [kwh/år] Spes. energibehov [kwh/(m 2 år)]

98 Levert energi E del,er el Q H,nd f H,er Q er W,nd f W,er Energivare 1 Elektrisitet 2 Olje 3 Gass 4 Fjernvarme 5 Biobrensel 6 Annen energivare Totalt levert energi, sum 1-6 Levert energi [kwh/år] Spes. lev. energi [kwh/(m 2 år)]

99 Stasjonær varmebalanse for et rom/bygg " T T 0 q" int q" q" H sol heat i e " heat H"( Ti Te ) q" int q q" H UA 0.33 ninf V 0.33 V 1 sol T H H / A fl q": Spesifikk effekt H": Varmetapstall U: U-verdien A: Areal vegg, vindu, tak og gulv n: Luftskiftet for infiltrasjon V: Volumet

100 Eksempel stasjonær beregning, oppvarmingsbehov cellekontor 10 m² kontorrom Fasade: 7.5 m² Vindu: 1 x 2 m Takhøyde: 3 m U-vegg: 0.15 W/m²K U-vindu: 0.80 W/m²K Ventilasjon: 10 m³/hm² Virk.grad gj.vinner: 80 % Lekkasjetall: 0.6 oms/t Utetemp: -20 C Innetemp: 20 C Neglisjerer internlast og sol Totalt varmebehov: H 0.15 (7.5 2) 0, , H 0,94 q heat W / m 2 K " 0,94 (20 20) 38 W / m² Splittet varmebehov: T T q" VB gv i T T e e T gv ,44 W / K W / m² C q" rom W / m²

101 Passivstandard for boligbygg NS sentrale krav Varmetapsramme Komponentkrav Oppvarmingsbehov Krav til fornybar energi Klimaavhengige krav Lettere å tilfredsstille kravene i de mildeste strøkene Hvis kaldere enn Oslo i prinsippet omtrent de samme krav som i Oslo

102 Krav til varmetapstall Revidert

103 Krav til oppvarmingsbehov

104 Krav til energiforsyning

105 Minstekrav Egenskap U-verdi yttervegg U-verdi tak U-verdi gulv U-verdi vindu U-verdi dør Normalisert kuldebroverdi, ψ Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner SFP-faktor ventilasjonsanlegg 0,15 W/(m 2 K) 0,13 W/(m 2 K) 0,15 W/(m 2 K) 0,80 W/(m 2 K) 0,80 W/(m 2 K) 0,03 W/(m 2 K) 80 % 1,5 kw/(m 3 /s) Lekkasjetall ved 50 Pa, n 50 0,60 h -1 Utgått 2013

106 Dokumentasjonskrav NS 3700 Resultat fra energiberegning: Utføres av prosjekterende For hele bygningen skal beregninger vise: Varmetapsbudsjett og samlet varmetapstall Årlig netto energibudsjett Årlig levert energibudsjett med spesifisering av mengden levert energi som er elektrisitet eller fossil brensel Beregnet normalisert kuldebroverdi

107 Dokumentasjonskrav NS 3700 Dokumentasjon for ferdigstilt bygning: Bekreftelse av at inndata som er benyttet i energiberegningen er representative for den ferdige bygningen Rapport fra lekkasjeprøving for den ferdigstilte bygningen etter reglene i NS-EN 13829

108 Form på bygget har stor betydning for energibehovet Enkelte tiltak kan redusere kostnader i et byggeprosjekt, både i prosjekteringsfasen og driftsfasen Forholdet mellom arealet av klimaskjermen, og innvendig oppvarmet volum. Tommelfingerregel: Småhus = maks. 0,80 Etasjebygg = maks. 0,50 A / V (Husk A er 6 overflater som skal tas med i beregningen)

109 EKSEMPEL BOLIGHUS: Kurs i prosjektering av Passivhus

110 Kurs i prosjektering av Passivhus

111 Kurs i prosjektering av Passivhus

112 Bolig 7 x 11 x 5.3 Areal av alle 6 sider er: = 344m2 Volum 77 x 5.3 = 408m3 Formfaktor er da A / V max / 408 = 0.84 NYTT EKSEMPEL Bolig 7m x 7m x 5.3m Areal av alle 6 sider er: = 246.4m2 Volum 49 x 5.3 = 259.7m3 Formfaktor er da A / V max / = 0.95 Kurs i prosjektering av Passivhus

113 NYTT EKSEMPEL (5 etg) Bolig 10m x 10m x 13.5m Areal av alle 6 sider er: 135 x x2 = 740m2 Volum 100 x 13.5 = 1350m3 Formfaktor er da A / V max / 1350 = 0.54 NYTT EKSEMPEL (2etg) Bygg 40m x 20m x 6.3m Areal av alle 6 sider er: x2 = 2356m2 Volum 800x 6.3 = 5040m3 Formfaktor er da A / V max / 5040 = 0.47 Kurs i prosjektering av Passivhus

114 Eksempler på hvor viktig form kan være Kvadratisk form Vinkler m.m. U-verdi yttervegger 0,12 W/m 2 K 0,11 W/m 2 K U-verdi tak 0,09 W/m 2 K 0,09 W/m 2 K U-verdi golv 0,12 W/m 2 K 0,08 W/m 2 K U-verdi vinduer og dører 0,80 W/m 2 K 0,76 W/m 2 K Varmegjenvinning 80 % 85 %

115 Eksempel på bruk av formfaktorer Bygg med 10 etasjer 4 balkonger pr. etasje Ved å endre balkongenes plassering, reduseres energibehovet til oppvarming med 15 %. Dette primært pga. mindre overflate og halvering av antall meter kuldebro

116 Eksempel på passivhus i forskjellige klimasoner Småhus: BRA 172 m² Volum 412 m³ U-verdi for bygningsdeler [W/(m² K)]: Yttervegger 0,11 (400mm) Tak 0,10 (400mm) Gulv 0,10* (350mm) Vindu/dør 0,77 Passivhusvinduer *U-verdi for gulv mot fri Areal vinduer/dør 19 % av BRA Norm. kuldebroverdi 0,03 W/(m² K) Lekkasjetall (n50) 0,6 1/h SFP 1,0 kw/(m³/s) Virkningsgrad, η 87%

117 Passivhus i Oslo klima Netto energibehov til oppvarming: 19,3 kwh/m² Krav: 19,3 kwh/m² Tak: 0,10 W/m 2 K η: 87% SFP: 1,0 kw/(m³/s) Lekkasjetall: 0,6 h ¹ Vegg: 0,11 W/m 2 K Vindu/Dør: 0,77 W/m 2 K 19% av BRA x Gulv: 0,10 W/m 2 K Kuldebro 0,03 W/m 2 K

118 Passivhus i Bergen klima "Oslokonstruksjon" Netto energibehov til oppvarming: 13,7 kwh/m² Krav: 19,3 kwh/m² Tak: 0,10 W/m 2 K η : 87% SFP: 1,0 kw/(m³/s) Lekkasjetall: 0,6 h ¹ x Vegg: 0,11 W/m 2 K Vindu/Dør: 0,77 W/m 2 K 19% av BRA Gulv: 0,10 W/m 2 K Kuldebro 0,03 W/m 2 K

119 Passivhus i Bergen klima "Bergens-konstruksjon" Netto energibehov til oppvarming: 19,1 kwh/m² Krav: 19,3 kwh/m² Tak: 0,13 W/m 2 K η; 87% SFP: 1,0 kw/(m³/s) Lekkasjetall: 0,6 h ¹ x Vegg: 0,15 W/m 2 K Vindu/Dør: 0,80 W/m 2 K 19% av BRA Gulv: 0,11 W/m 2 K Kuldebro 0,03 W/m 2 K

120 Passivstandard for yrkesbygg NS sentrale krav Transmisjons- og infiltrasjonsvarmetap Oppvarmingsbehov Kjølebehov Energibehov til belysning Komponentkrav Luftmengder Kravene varierer i forhold til areal (1000 m 2 ), type bygg og klima Lettere å tilfredsstille kravene i de mildeste strøkene Hvis kaldere enn Oslo i prinsippet omtrent de samme krav som i Oslo

121 Minste luftmengder

122 Internlaster

123 Krav til varmetapstall Tabell 1 Verdier for å bestemme kravet til varmetapstall for transmisjons- og infiltrasjonsvarmetap Passivhus Lavenergibygning Bygningskategori " H tr, inf,0 W/(m 2 K) W W/(m 2 K) " H tr, inf,0 W/(m 2 K) W W/(m 2 K) Barnehage 0,40 0,014 0,50 0,022 Kontorbygning 0,40 0,009 0,50 0,014 Skolebygning 0,40 0,013 0,50 0,017 Universitets- og høgskolebygning 0,40 0,014 0,50 0,021 Sykehus 0,40 0,014 0,50 0,019 Sykehjem 0,40 0,014 0,50 0,018 Hotellbygning 0,40 0,014 0,50 0,016 Idrettsbygning 0,45 0,010 0,60 0,013 Forretningsbygning 0,40 0,014 0,50 0,018 Kulturbygning 0,40 0,012 0,50 0,016 Lett industribygning, verksted 0,40 0,017 0,55 0,022

124 Krav til netto oppvarmingsbehov

125 Krav til netto kjølebehov

126 Krav til energibehov belysing Beregnet årlig spesifikt energibehov til belysning, utrykt ved LENI, skal ikke overstige kravet gitt i tabell 8. LENI skal dokumenteres etter NS-EN

127 Krav til energiforsyning Det er ikke krav til energiforsyning i NS3701 utover at gjeldende forskriftskrav (TEK) til en hver tid skal tilfredsstilles.

128 Minstekrav

129

130

131

132

133

134

135 Skremsel - Eksempel Kommune KF? 36 små boliger for vanskeligstilte Byggherre?... Eiendom KF Bestilling: passivstandard..! Kurs i prosjektering av Passivhus

136 Arkitektkonkurranse Totalenetreprise Gjennomføring Kurs i prosjektering av Passivhus

137 Kurs i prosjektering av Passivhus

138 Kurs i prosjektering av Passivhus

139 Kurs i prosjektering av Passivhus

140 Kurs i prosjektering av Passivhus

141 Kurs i prosjektering av Passivhus

142 Kurs i prosjektering av Passivhus

143 Kurs i prosjektering av Passivhus

144 Eksempel Simienberegning: Ellengård, Arendal Eiendom KF Rehabilitering etter brann Krav om energiklasse B Se: /dokumenter/arkiv-2013/arkitekt/lavenergiprogrammet/simien-eksempel/ Kurs i prosjektering av Passivhus

145 Marienlyst Skole, Drammen Kurs i prosjektering av Passivhus

146 P R O G R A M Kurs for prosjekterende ARK, RIB, RIV, RIE, etc. Dag 1 (Teori) 1. Hva er passivhus (19) 2. Energidesign (33) 3. Energiberegninger (44) 4. Energimerkeordningen 5. Innemiljø (36) 6. Tekniske installasjoner (40) 7. Bygningsfysikk (32) START 0900 Pause 1010 Pause 1100 LUNSJ Pause 1400 Pause 1500 SLUTT 1600 Dag 2 (praktisk prosjektering) Fortsetter 1. Bygningsfysikk (32) 2. Byggeteknikk 3. Byggeprosess 4. Økonomi 5. Eksempler 6.. Sluttoppgave Oppgaveinnlevering pr.e-post senest en uke etter kurs.

147 Energimerkeordningen Kurs i prosjektering av Passivhus

148 Energiattest skal utarbeides for: - Alle leiligheter, boligbygg og næringsbygg - Energiattest skal fremlegges ved salg og utleie Dersom energiattest ikke foreligger ved salg kan kjøper få dette utarbeidet på selgers regning - Ved markedsføring skal energimerket være en del av dette - Alle nye bolig- eller yrkesbygg - Yrkesbygg (eksist)over 1000m2 også synlig for publikum Unntatt er frittliggende bygning under 50m2 157

149 Ett merke to karakterer bokstav = energikarakter farge = oppvarmingskarakter

150 Samme energikarakter ulike varmekilder Huset til Kari og Per Huset til Ola og Marit

151 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 160

152 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 161

153 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 162

154 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 163

155 ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 164

156 Energimerket skal stå lett synlig for publikum Arendal A B C D E F G ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS 165

157 Til sist en påstand.: Energimerkeordningen er et av de viktigste tiltak for å øke fokus på å få et eiendomsmarked til å tenke energiriktige løsninger i Norsk byggeri! Tlf

158 P R O G R A M Kurs for prosjekterende ARK, RIB, RIV, RIE, etc. Dag 1 (Teori) 1. Hva er passivhus (19) 2. Energidesign (33) 3. Energiberegninger (44) 4. Energimerkeordningen (8) 5. Innemiljø 6. Tekniske installasjoner (40) 7. Bygningsfysikk (32) START 0900 Pause 1010 Pause 1100 LUNSJ Pause 1400 Pause 1500 SLUTT 1600 Dag 2 (praktisk prosjektering) Fortsetter 1. Bygningsfysikk (32) 2. Byggeteknikk 3. Byggeprosess 4. Økonomi 5. Eksempler 6.. Sluttoppgave Oppgaveinnlevering pr.e-post senest en uke etter kurs.

159 Innemiljø Kurs i prosjektering av Passivhus

160 P R O G R A M Kurs for prosjekterende ARK, RIB, RIV, RIE, etc. Dag 1 (Teori) START 0900 Dag 2 (praktisk prosjektering) Fortsetter 1. Hva er passivhus (19) 2. Energidesign (33) 3. Energiberegninger (44) 4. Energimerkeordningen (8) 5. Innemiljø (36) 6. Tekniske installasjoner (40) LUNSJ SLUTT Bygningsfysikk (32) 2. Byggeteknikk 3. Byggeprosess 4. Økonomi 5. Eksempler 6.. Sluttoppgave Oppgaveinnlevering pr.e-post senest en uke etter kurs.

161 Skal vi velge naturlig ventilasjon..? eller mekanisk balansert ventilasjon..? Hva vil fremtiden si om dette..? Kurs i prosjektering av Passivhus

162 Prinsipp naturlig ventilasjon på passivhus Grimstad

163 Temperatur i drivhus

164 Temperatur i drivhus.en dag i februar

165 CO2 nivå i soverom 1 Rødt naturlig ventilasjon Blått- mekanisk balansert ventilasjon

166 CO2 nivå i alle rom Rødt naturlig ventilasjon Blått- mekanisk balansert ventilasjon

167 CO2 nivå i stue2.etg Rødt naturlig ventilasjon Blått- mekanisk balansert ventilasjon NB!

168 Fuktsikkerhet En påstand: Passivhus kan bygges med minst like god fuktsikkerhet som andre hus..!

169 Luftlekkasjer er vanligste årsak til oppfukting og muggvekst i tak Fuktig inneluft avkjøles på veien ut og avgir kondens til det kalde undertaket God lufttetthet hindrer luftlekkasjer og fuktskader

170 Utettheter og trykkforskjell på grunn av termisk oppdrift gir luftlekkasjer også på vindstille vinterdager Innvendig overtrykk oppe fører til luftlekkasjer ut gjennom utettheter i tak og vegger, og oppfukting Nøytralsone samme trykk ute og inne Innvendig undertrykk nede fører til luftlekkasjer inn gjennom utettheter i golv og vegger, og uttørking

171 Faren for muggvekst Rask muggvekst Mellom C Relativ muggvekst-hastighet, rmv, en forenklet funksjon av: - %-RF, - temperatur Muggvekstpotensial: (rmv. Dt) Beregnet muggvekstpotensial = antall døgn med optimale forhold som gir samme muggvekst

172 Alternative dampsperrer (-).. C (+) 2/3 1/3

173 Dagslys og passivhus Hvordan kan vi utnytte dagslys i passivhus? Illustrasjon fra Ecotect, Rambøll Norge AS

174 Kurs i prosjektering av Passivhus

175 Dagslysfaktoren, DF Definert som forholdet mellom belysningsstyrke innendørs på et horisontalt plan og samtidig belysningsstyrke på en horisontal flate ute med fri horisont og jevn overskyet himmel. I boliger skal DF være minimum 2 % eller glassflate minimum 10 % av gulvareal Arbeidsplasser, som bare belyses med dagslys, bør ha en DF på 5 % på arbeidsplanet

176 Bevisst plassering av vinduer Foto: Jiri Havran Arkitekt: Ratio Arkitekter AS og Stein Stoknes MNAL

177 Beregningsmetoder for dagslysfaktoren Det er fire aksepterte metoder for beregning av dagslysforholdene i et rom: beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor i bygninger ved hjelp av kurver, utviklet av Byggforsk bruk av dataprogram for beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor beregning av glassarealet etter SS minst 10 % glassareal av gulvarealet, forutsatt begrenset horisontavskjerming. Balkonger teller med i gulvarealet.

178 Simulert dagslysfaktor i forhold til veggtykkelse og glasstype Rom: 4*4*3 m, vegger med 15cm mineralull. Vindu: 1,5 x 1,5 m, 2-lags klart glass, LT=80% Alt. A DF(gj) = 2,6% Alt. B med økt tykkelsen av termisk isolasjon i vegger til 40cm. DF(gj) = 2,0% (77% av A) Alt. D med bruk av solbeskytende glass, (e.g. Suncool 50/25) LT=44%. DF(gj) = 1,07% (41% of A) Kilde: Barbara Matusiak, professor, Institutt for byggekunst, form og farge, NTNU, Dagslys: finnes det et optimalt nivå?, Norsk bygningsfysikkdag

179 Strinda administrasjonsbygg for Statnett Strinda administrasjonsbygg for Statnett Bilder: Rambøll Norge AS

180 P R O G R A M Kurs for prosjekterende ARK, RIB, RIV, RIE, etc. Dag 1 (Teori) 1. Hva er passivhus (19) 2. Energidesign (33) 3. Energiberegninger (44) 4. Energimerkeordningen (8) 5. Innemiljø 6. Tekniske installasjoner START 0900 Pause 1010 Pause 1100 LUNSJ Pause 1400 Pause 1500 SLUTT 1600 Dag 2 (praktisk prosjektering) Fortsetter 1. Bygningsfysikk (32) 2. Byggeteknikk 3. Byggeprosess 4. Økonomi 5. Eksempler 6.. Sluttoppgave Oppgaveinnlevering pr.e-post senest en uke etter kurs.

181 Tekniske installasjoner Kurs i prosjektering av Passivhus

182 Aktuelle gjenvinnere til bruk i passivhus Roterende varmegjenvinner Motstrømsvarmevekslere Kammergjenvinnere

183 Styring av ventilasjon Reduserte luftmengder reduserer energibruken Hva dimensjonerer luftmengdene? Frisklufttilførsel Avtrekksbehov pga. luft, fukt, emisjoner, personbelastning etc En forenklet styring i forhold til når boligen ikke er i bruk Manuell styring ved at en enkel "utebryter"

184 Optimale kanalføringer for å redusere trykkfallet SFP - totale trykkfallet gjennom aggregat og kanalnett Unngå skarpe bend, innsnevringer og skarpe avgreininger. Kanalstrekkene har relativt liten betydning Også trykktap i rister, takhatter, ventiler Ventilasjonsleverandør/RIV beregner SFP for det ferdig anlegg

185 Eksempler på to ulike ventilasjonssystem for to ulike eneboliger med to etasjer SFP = 1.34 kw/m 3 s SFP = 2,43 kw/m 3 s

186 Valg av ventilasjonsprinsipp i leilighetsbygg Sentrale kontra desentrale (individuelle) løsninger i leilighetsbygg?

187 Solenergi Tre hovedprinsipper Passiv soloppvarming Solfangere Vannbasert Godt egnet til passivhus Solceller Produsere elektrisk energi

188 Solvarmesystem Vakuumsolfanger/platesolfang er Dobbelmantlet bereder/akkumulator Solenergien går primært til tappevann, men også til romvarme Overskuddsvarme sommerstid må planlegges..

189 Selvkonstruerte solfangere Fasadeintegrerte (glass ikke montert) ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS

190 Thomic Aluminium, Stoa I Arendal SolaWall panelplater luftinntak ventilasjon Solfangere Mortensrud

191 Null-energi huset Froland Bellona Huset Kurs i prosjektering av Passivhus

192 Fjernvarme I områder med tilgjengelig fjernvarme basert på hovedsakelig miljøvennlig energi vil dette kunne dekke både tappevannsbehov og romoppvarming i passivhus. Dette forutsatt at det brukes forenklede og kostnadseffektive vannbårne oppvarmingsanlegg tilpasset det lave varmebehovet.

193 Biobrensel Sentrale kjelsystemer Større boligprosjekter Helautomatiske systemer Kan dekke både romoppvarming og tappevann Egen lagringsplass til brensel Lokale ovner Eneboliger og mindre boligprosjekter Utfordring med for høy avgitt effekt Høy varmekapasitet en fordel Hvis manuell: Dekker kun en liten del av varmebehovet Boligkjøpere ønsker ofte vedovn til "kosefyring" Vedovn med varmekappe

194 Varmepumpe Luft-til-luft Avtrekk Luft-til-vann Berg/vann/jord- vann Gråvann Kompaktaggregater/integrert løsninger

195 Vindmøller Vindmøller i flere størrelser og effekter

196 Craft Engine (kommer i 2015) Craft Engine Fra Viking Development Group Produserer strøm og varmt vann Med fornybar energi som kilde f.ks solfangere eller biovarme

197 Gråvannsvarmegjennvinner fra OSO Kurs i prosjektering av Passivhus

198 Kjøp og salg av energi Levering til nettet.. Energiloven Teknisk tilkobling Spenningssikring Forhandling m/netteier Forhandling m/strømleverandør-kjøper Resultat fra Møllestua, Kr.sand(kortversjon) Kjøp av energi som tidligere Salg av energi gir en mergevinst på 3-4øre pr.kwh Svært lønnsomt å forbruke egenprodusert energi

199 Energikildenes egnethet Tappevann Romoppvarming Tappevann og romoppvarming Solfanger X (X) Biobrensel X X Varmepumpe luft - luft Varmepumpe luft vann Varmepumpe vann - vann Fjernvarme Varmepumpe og solfanger Solfanger og biobrensel X X X XX X(X) XX