Nore og Uvdal kommune. Møteinnkalling

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 17:00 19:45 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , v/unni Wetlesen. Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune , Unni Wetlesen politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 89/16 Høringsuttalelse - KVU Rv.7 og Rv. 52 Gol-Voss PS 90/16 Overføring av bevilgninger fra 2016 til 2017 PS 91/16 Revidering av retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfondet PS 92/16 PS 93/16 Godkjenning av styringsgruppas sluttrapport Handlingsprogram med økonomiplan , årsbudsjett 2017 Lukket/åpent

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : Q12 Saksmappe : 2016/1286 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse - KVU Rv.7 og Rv. 52 Gol-Voss MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Høringsuttalelse til Konseptvalgsutredningen (KVU) for Rv.7 og Rv.52 Gol-Voss. Formålet med KVU en er å utrede hvilken av de to fjellovergangene som i tillegg til E 134 er best egnet som den andre hovedvegforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet. Fakta: Statens Vegvesen har sendt KVU for Rv.7 og Rv.52 Gol Voss ut på høring. Høringsfristen er 15. desember Statens Vegvesen la fram sin anbefaling til hva som er det beste valget Statens vegvesen konkluderte da med at de anbefaler Rv. 52 som den andre hovedvegforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet. Dette er i tråd med det som var Statens Vegvesens opprinnelige anbefaling. Sivilingeniør Helge Hopen AS har på vegne av representanter fra næringslivet i Oslo, Hallingdal, Hardanger og Bergen utarbeidet en rapport som er en overordnet analyse av KVU-rapporten (dokument 16/1286-2). Fokuset i rapporten er å tydeliggjøre forskjellene mellom de to alternativene ut fra en samlet samfunnsmessig vurdering. Link til Statens vegvesen sine hjemmesider for høringsdokument: Her ligger: Høringsbrevet.pdf Konseptvalgutredningen rv 7 og rv 52.pdf Ikke prisatte virkninger KVU Gol Voss.pdf Rapport Lokale og regionale virkninger.pdf

4 Rådmannens vurdering: Den helhetlige vurderingen må ta utgangspunkt i følgende faktorer: Samfunnet har allerede investert ca. 9 mrd. i utbygging av E16 Store viktige prosjekt langs E16 er prioritert i NTP, blant annet Bergen-Voss (33 mrd. inkl. bane) og Hønefoss-Sandvika. E134 er prioritert og vil kreve investeringer i størrelsesorden 20 mrd. Med dette utgangspunktet skal det gjøres et valg mellom Rv.52 og Rv.7 som den andre hovedveiforbindelsen, begge med investeringsbehov i størrelsesorden 20 mrd. Samfunnsmessig nytte/hordalandsdiagonalen: Statens vegvesen har signalisert at ved å velge Rv.52 vil dette åpne for Hordalandsdiagonalen. Hordalandsdialogen er betegnelsen på en eventuell veitrase fra E134 ved Odda til Bergen. Denne vil kreve ytterligere ca. 20 mrd. i investeringsbehov. Her blir det argumentert med at det er dokumentert høy samfunnsnytte av diagonalen (Statens vegvesen, 2015). Dette regnestykket er ikke lenger relevant. Beregningene i 2015 som gav høy samfunnsnytte forutsatt at det bare ble bygget en veiforbindelse mellom Øst- og Vestlandet. Det er nå en forutsetning for vurderingen at det skal bygges to hovedveiforbindelser. Trafikantnytten av Hordalandsdiagonalen blir mindre når en ny Rv.52 eller Rv. 7 er på plass som del av 0- alternativet (dagens status) i kalkylen. De gamle nytteberegningene av Hordalandsdiagonalen tok heller ikke hensyn til redusert samfunnsnytte av andre investeringer. I Nasjonal transportplan er det eksempelvis dokumentert høy samfunnsnytte av å bygge ut E16 Bergen- Voss. Dette regnestykke forutsetter at veien vil ha dagens viktige øst-vest funksjon i 40 år etter at den er ferdig utbygd. Med en Hordalandsdiagonal vil ikke lenger E16 Bergen-Voss være hovedvei mellom Bergen og Oslo. Langtransporten som i dag kjører mellom Bergen Voss vil da ikke ha nytte av E16-utbygginga og dette vil gi et helt annet samfunnsnytteregnskap for Bergen-Voss enn det som ligger i NTP. Det samme gjelder for Hardangerbrua. Hordalandsdiagonal (med Hardangerbru nr. 2) vil hente trafikk fra Hardangerbru nr. 1 og redusere samfunnsnytten også av denne i et 40-års perspektiv. Hordalandsdiagonalen vil på denne måten svekke samfunnsnytten av gjennomførte og planlagte investeringer på E16 og Rv.52. Diagonalen vil blant annet halvere trafikken på Rv.52 etter at denne er bygd ut. (fig.44 i KVU). Trafikkoverføringa fra E16/Rv.52 til Hordalandsdiagonalen tilsvara like mye trafikk som i dag benytter Lærdalstunnelen (ca ÅDT). Dette indikerer at Rv.52-utbygging og Hordalandsdiagonal overlapper hverandre betydelig i funksjon og det vil slå negativt ut for samla samfunnsøkonomi, dersom en realiserer begge utbyggingene. Oppsummert er det i KVU Gol Voss sterke indikasjoner på at å velge Rv.52 vil åpne for bygging av en Hordalandsdiagonal for å utvikle en permanent og effektiv løsning for aksen mellom Bergensområdet og Østlandet. Kostnadene med å bygge ut både Rv.52 og Hordalandsdiagonalen vil kunne bli ca. 40 mrd. Trafikkberegningene viser at prosjektene overlapper hverandre i funksjon, og det ene prosjektet vil svekke samfunnsnytten av det andre. Med å velge Rv.7 er det ikke behov for Hordalandsdiagonal og den vil sammen med E16 og E134 bli en komplett løsning med god dekning i alle transportkorridorene. Ressursene som er nødvendig for å gjøre Rv.52-løsningen komplett (inkl. Hordalandsdiagonal) kan brukes mer effektivt i Rv.7-alternativet, eksempelvis til bru over Sognefjorden eller helårsveg over Strynefjellet. Alternativt kan ressursene nyttes til å oppnå de samme regionale virkningene som en Hordalandsdiagonal ville gitt, men uten Hardangerbru nr. 2, eksempelvis tunnel under Kvamskogen eller fast veiforbindelse Fusa- E39.

5 Valg av rv. 7 vil være det alternativet som gir størst virkning for Hallingdal og Øvre Numedal i og med at valg av Rv. 52 gjør at Hol og Ål kommuner og Øvre Numedal vil få vesentlig lenger vei mot Vestlandet. Dette vil kunne føre til en svekking av turistnæringen i de tre kommunene både på kort og lang sikt. Ved bygging av Hordalandsdiagonalen vil dette svekke hele Hallingdal og Øvre Numedal som turistdestinasjon og trafikkgrunnlaget på både Rv. 7 og Rv. 52. Villrein. Norge har en nasjonal og internasjonal forpliktelse til å ta vare det som er igjen av den opprinnelige europeiske villreinen. Rv. 7 som deler av Hardangervidda villreinområde er i dag vinterbrøytet, og trafikken virker som en barriere for villreinens vandring innenfor villreinområdet. Ved å velge Rv.7 som den andre hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet og bygge tunell mellom Sysendammen og Haugastøl vil man bidra til å sikre villreinens vandring mellom ulike sesongbeiteområder, og da spesielt vinterbeiteområdene nord for Rv 7. Dette vil gi bedre levekår for villreinen og Norge vil ha bedre forutsetninger for å ivareta sine internasjonale forpliktelser som forvalter av Europas siste villreinstamme. Ved å velge Rv. 52 som den andre hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet vil det ved bygging av en tunell åpne for at villreinen i Nordfjella villreinområde får uhindret kontakt med tamreinen på Filefjell/Hemsedalsfjellet. Det er ikke ønskelig med sammenblanding av villrein og tamrein, og dette vil kreve tiltak slik at sammenblanding unngås. Slike tiltak kan for eksempel være ved å bygge gjerde over Hemsedalsfjellet. Dette er det ikke tatt hensyn til i KVU en. Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommune gir følgende høringsuttalelse: Nore og Uvdal kommune mener at Rv. 7 bør velges som den andre hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet fordi Rv. 7 er det alternativet som har høyest samfunnsnytte. Valg av Rv. 52 som hovedveiforbindelse vil åpne for bygging av Hordalandsdiagonalen som vil kreve ytterligere ca. 20. mrd. Rv. 7 som hovedveiforbindelse vil gjøre at Hordalandsdiagonalen ikke er nødvendig. De 20 mrd. som man sparer ved ikke å bygge Hordalandsdiagonalen kan brukes til å realisere andre veiprosjekt på Vestlandet. Rv. 7 er det alternativet som har størst virkning for Hallingdal og Øvre Numedal samlet sett i og med at valg av Rv. 52 vil føre til at Hol og Ål kommuner og Øvre Numedal vil få lenger vei til Vestlandet. Dette vil svekke turistnæringen i de tre kommunene. Norge har en nasjonal og internasjonal forpliktelse til å ta vare det som er igjen av den opprinnelige europeiske villreinen. Rv. 7 som deler Hardangervidda villreinområde er i dag vinterbrøytet. Trafikken virker som en barriere for villreinens vandring innenfor villreinområdet. Ved å velge Rv.7 som den andre hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet og bygge tunnel mellom Sysendammen og Haugastøl vil man bidra til å sikre reinens vandring mellom ulike sesongbeiteområder, og da spesielt vinterbeiteområdene nord for Rv 7. Dette vil gi bedre levekår for villreinen og Norge vil ha bedre forutsetninger for å ivareta sine internasjonale forpliktelser som forvalter av Europas siste villreinstamme. Ved å velge Rv. 52 som den andre hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet vil det ved bygging av en tunnel åpne for at villreinen i Nordfjella villreinområde får uhindret

6 kontakt med tamreinen på Filefjell/Hemsedalsfjellet. Det er ikke ønskelig med sammenblanding av villrein og tamrein, og dette vil kreve tiltak slik at sammenblanding unngås. Slike tiltak kan for eksempel være ved å bygge gjerde over Hemsedalsfjellet. Dette er det ikke tatt hensyn til i KVU en. Saksdokument: Dokumentjournal i sak 16/1286 Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt med omforent forslag at «turistnæringen» endres til «næringslivet» i avsnitt 2. Innstilling Formannskap : Nore og Uvdal kommune gir følgende høringsuttalelse: Nore og Uvdal kommune mener at Rv. 7 bør velges som den andre hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet fordi Rv. 7 er det alternativet som har høyest samfunnsnytte. Valg av Rv. 52 som hovedveiforbindelse vil åpne for bygging av Hordalandsdiagonalen som vil kreve ytterligere ca. 20. mrd. Rv. 7 som hovedveiforbindelse vil gjøre at Hordalandsdiagonalen ikke er nødvendig. De 20 mrd. som man sparer ved ikke å bygge Hordalandsdiagonalen kan brukes til å realisere andre veiprosjekt på Vestlandet. Rv. 7 er det alternativet som har størst virkning for Hallingdal og Øvre Numedal samlet sett i og med at valg av Rv. 52 vil føre til at Hol og Ål kommuner og Øvre Numedal vil få lenger vei til Vestlandet. Dette vil svekke næringslivet i de tre kommunene. Norge har en nasjonal og internasjonal forpliktelse til å ta vare det som er igjen av den opprinnelige europeiske villreinen. Rv. 7 som deler Hardangervidda villreinområde er i dag vinterbrøytet. Trafikken virker som en barriere for villreinens vandring innenfor villreinområdet. Ved å velge Rv.7 som den andre hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet og bygge tunnel mellom Sysendammen og Haugastøl vil man bidra til å sikre reinens vandring mellom ulike sesongbeiteområder, og da spesielt vinterbeiteområdene nord for Rv 7. Dette vil gi bedre levekår for villreinen og Norge vil ha bedre forutsetninger for å ivareta sine internasjonale forpliktelser som forvalter av Europas siste villreinstamme. Ved å velge Rv. 52 som den andre hovedveiforbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet vil det ved bygging av en tunnel åpne for at villreinen i Nordfjella villreinområde får uhindret kontakt med tamreinen på Filefjell/Hemsedalsfjellet. Det er ikke ønskelig med sammenblanding av villrein og tamrein, og dette vil kreve tiltak slik at sammenblanding unngås. Slike tiltak kan for eksempel være ved å bygge gjerde over Hemsedalsfjellet. Dette er det ikke tatt hensyn til i KVU en.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 145 Saksmappe : 2015/1009 Avd. : Økonomi Saksbehandler : Anne Rudi Overføring av bevilgninger fra 2016 til 2017 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Overføring av bevilgninger fra 2016 til 2017 Fakta: I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal alle bevilgninger gjøres i budsjettet det året prosjektet blir realisert. Vi må derfor overføre resterende midler til det året tiltaket blir ferdigstilt. Rådmannens vurdering: Investering Flere av prosjektene i kommunens investeringsbudsjett for 2016 vil ikke bli ferdigstilt i Resterende bevilgning på de prosjekter som ikke ferdigstilles må derfor overføres til 2017 med opprinnelig finansiering. Oversikten viser beløp og kommentarer på aktuelle prosjekter: Bevilget år Skole, barnehage og kultur: Overføres til Uvdal barnehage Status Dato for ferdigstillelse Avsluttes Overfører noe midler til oppussing av jorde på naboeiendom som er benyttet under byggingen Uteområde Rødberg skole/barnehage, forprosjekt Framlegg til kommunestyre på endelig pris og gjennomføring. Forprosjektering nesten avsluttet

8 Parkering/trafikksikkerhet Rødberg skole Forprosjekt lager, påbygg Rødberghallen Sikring ballbinge/ aktivitetsområde Rødberg skole/ Jfr. prosjekt 8226 og 8228 Garasje/lagerbygg til utstyr, kunstgressbanen Kulturarvstyret: Øktodden Mølle Hovedprosjekt Immateriell Kulturarv 0 Pleie, rehabilitering og omsorg: Telemedisin, Helseløft i Kongsbergregionen Velferdsteknologi, Trygghetsalarmer Næring, miljø og kommunalteknikk: Løpende 8604 Kjøp av grunn Infiltrasjonsanlegg i Øvre Uvdal Vannbehandlingsanlegg Uvdal Alpinsenter Må bruke deler av 2017 til å ferdigstille utredelse og overfører hele beløpet som er igjen. Beløpet overføres i sin helhet til Bør "omdøpt" prosjektet til "Fysiske løsninger Rødberghallen" Avventer byggetillatelse. Prosjektering er gjennomført Arbeid pågår, gjenstående midler overføres til Prosjektet var planlagt med tema språk/dialekt. Søknad om midler fra Kulturrådet ble avslått. Numedal Mållag gjennomfører et tilsvarende prosjekt. Det foreslås derfor at prosjektet utgår. Under utredning for bestilling i samhandling med nedslagsfeltet til Kongsberg sykehus og Kongsberg sykehus Nasjonale føringer er forsinket. Dette har påvirket opprinnelig fremdriftsplan i Kongsbergregionen hvor anskaffelse av digitale trygghetsalarmer i 2016 var skissert. Overgang til digitale trygghetsalarmer og etablering av responssentertjeneste vil ha hovedfokus i Løpende bevilgning. Disponeres til grunnkjøp/grunnerstatninger etter behov Løpende Midler overføres for å dekke inngjerding av området Forundersøkelser er igangsatt. Lyses ut på anbud med gjennomføring i Mottaksanlegg fra tette tanker Forarbeider/prosjektering er igangsatt. Arbeidene vil bli lyst ut på anbud i Sees i sammenheng med budsjett 2016 og økonomiplan Prosjektering vinter 2007/ Vannforsyning Øvre Uvdal, Dagalifjell Vannbehandlingsutstyr/rehab. Gjelder Gvammen vannverk. Teknisk løsning er godkjent hos Mattilsynet. Har vært utlyst på anbud to ganger. Gjennomføring har vært forsinket grunnet manglende avklaringer med ledninger grunneierne Utredning vannforsyning Gvammen Forundersøkelser for eventuell flytting av grunnvannsbrønnen er igangsatt, ref. kommunestyre sak 52/16 hvor kr ble overført fra prosjekt Nye beholdere for husholdningsavfall er på plass Renovasjon, nye beholdere Hytterenovasjon vurderes i Løpende 8700 Utbedring kommunale veger Følger prioritering i vedtatt vegplan. Øygardsgrendvegen er nå prioritert. Utbedringen påbegynnes i september med masser som hentes på Hyttatippen. Arbeid med Øygardsgrendvegen fortsetter i Løpende Gjennomføringstiltak Rødbergplanen Tiltak utføres i henhold til samordnet næringsplan Trafikksikkerhetsplanen - tiltak Følger vedtatt trafikksikkerhetsplan. Tilskudd blir gitt fra vegvesenet/fylkeskommunen. Trafikksikkerhetstiltak ved Rødberghallen/Rødberg skole er tatt ut av prosjektet for uteområde ved skolen/rødberg barnehage og må nå utredes som eget tiltak for gjennomføring neste år, jfr. prosjekt Gangveg Bergtun - øvre trygdebolig Offentlig adressering Gangvegen er etablert, skal sette opp rekkverk og asfalt i Skilting starter i

9 Boligfelt Hvaale Radontiltak kommunale bygg Oppussing av blant annet lekeplassen, utføres i Utstyr er kjøpt inn, tiltak gjennomføres første halvdel av Uthus ved kommunale boliger Kartlegging og gjennomføring i Ventilasjonsanlegg Kommunehuset, Kartlegging av status for dagens ventilasjonsanlegg gjennomføres som trinn 1 i prosjektering Bygging av utleieboliger Igangsetting vurderes i samarbeid med HSBavdelingen Ombygging brannstasjon/garderober/skitten sone Reguleringsplan næringsområde Dokkeberg Prosjektering/tegning er under utarbeidelse. Gjennomføres vinteren 2016/ Videre planarbeider forutsetter avklaring med grunneier. Avventer tilbakemelding Reguleringsplan næringsområde Stormogen og Grønneflåta Digitalisering/vektorisering reguleringsplaner Ajourføre grunnkart Planarbeidet for næringsområdet på Grønneflåta pågår. Plan for Stormogen er trinn 2. Utgifter budsjettert i 2016 og Gjennomføres som et Geovekst-prosjekt i samarbeid med flere parter bl.a. Statens Kartverk. Arbeidene pågår og sluttføres på nyåret i Gjennomføres som et Geovekst-prosjekt i samarbeid med flere parter bl.a. Statens Kartverk. Arbeidene pågår og sluttføres på nyåret i Det er innløst 3 festetomter i kommuneskogen i 2016 for tilsammen kroner. Kommunestyret har tidligere gjort vedtak om at inntekter fra innløsning av festetomter i kommuneskogen skal avsettes til ubundne investeringsfond. Det foreslås derfor at kroner avsettes til ubundne investeringsfond. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Bevilget midler til investeringsprosjekter som ikke er brukt i 2016 overføres til 2017 med 32,1 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som opprinnelig bevilgning i Netto inntekt ved innløsning av festetomter på kroner, avsettes til ubundne investeringsfond Behandling Formannskap : Sp fremmet følgende forslag: «Følgende punkter slettes og pengene går til fond/redusert lån: Punkt 8854 Bygging av utleieboliger. Punkt 8860 Reguleringsplan Dokkeberg.» Endringene ble enstemmig vedtatt, deretter ble innstillingen enstemmig vedtatt.

10 Innstilling Formannskap : 3. Bevilget midler til investeringsprosjekter som ikke er brukt i 2016 overføres til 2017 med 32,1 millioner kroner. Bevilgningen overføres med samme finansiering som opprinnelig bevilgning i Netto inntekt ved innløsning av festetomter på kroner, avsettes til ubundne investeringsfond

11 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : L80 Saksmappe : 2007/437 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Revidering av retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfondet MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Revidering av vedtatte retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfondet, samt vedtatt mal til utbyggingsavtale. Fakta: gjorde kommunestyret følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 17-2 vedtas bruk av utbyggingsavtaler og infrastrukturfond i Nore og Uvdal kommune. Kommunen skal kreve utbyggingsavtaler i tilknytning til alle nye reguleringsplaner for hytteområder, og utbyggerne skal forplikte seg til å bidra økonomisk til kommunens infrastrukturfond ved salg av enheter, jfr. Mal til utbyggingsavtale datert Tilsvarende kreves ved revidering av godkjent reguleringsplan som medfører økning i antall tomter. Rådmannen delegeres myndighet til å iverksette bruken av utbyggingsavtaler for inntekt til infrastrukturfondet i kommunen. Innen skal rådmannen sammen med en nedsatt gruppe bestående av 3 personer som velges i NMK hovedutvalget, legge frem forslag til retningslinjer for bruk og forvaltning av fondet med tilhørende delegasjonsreglement. Saken skal fremmes for kommunestyret for sluttbehandling etter at dette arbeidet er gjennomført. Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk nedsatte en politisk arbeidsgruppe for utarbeiding av retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfondet i møte Arbeidsgruppen besto av følgende personer: Lars Inge Enerstvedt, Nils Vøllo og Ingvar Svendsen.

12 I samarbeid med representanter fra administrasjonen utarbeidet den politiske arbeidsgruppen forslag til retningslinjer. Forslaget ble behandlet i kommunestyret , og med følgende vedtak: Kommunestyret godkjenner retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfond datert og revidert mal til utbyggingsavtale datert Retningslinjene skal revideres innen Løypenemnda legger fram forslag til navneendring til kommunestyret innen mars I kommunestyret ble det pekt på at retningslinjene ikke var revidert i henhold til kommunestyrets vedtak , og det ble bedt om sak vedrørende revidering innen september Kommunen har pr i dag ikke mottatt innbetalinger til infrastrukturfond, og administrasjonen har derfor liten erfaring med forvaltning av infrastrukturfondet. Ut fra tidligere drøftinger i kommunestyret kan rådmannen anta at ønsket om revidering av retningslinjene i all hovedsak dreier seg om følgende punkt: 1.7 Utbygger kan forhandle om fritak for innbetaling på første 20 % av tomtene innenfor planområdet, dersom utbygger kan synliggjøre at det er lagt ned store ressurser på ikkekommersiell infrastruktur (jf 2.1), tilsvarende anleggsbidraget, før utbyggingen har startet. Forhandlingene vil være en del av forhandling om utbyggingsavtale. Denne saken dreier seg derfor om mulig revidering av retningslinjenes 1.7 (fritak for innbetaling på første 20 % av tomtene). Kommunestyret har innvilget et fritak for innbetaling på første 20 % av tomtene. Dette gjelder reguleringsplan ID Hallandsfjellet vedtatt Planen består av 167 hyttetomter, og fritaket gjelder således for 33 tomter. I tillegg forhandlet utbygger av reguleringsplan ID Fjellset om tilsvarende fritak for 3 tomter. I påvente av revidering av retningslinjene ønsket kommunestyret ikke å godkjenne utbyggingsavtalen i møte Rådmannens vurdering: Det er utfordrende å administrere retningslinjenes 1.7 med mulighet til å forhandle om fritak for innbetaling til infrastrukturfondet på de første 20 % av tomtene. Det knytter seg usikkerhet til kravet til dokumentasjon av utgifter og dokumentasjon på gjennomførte tiltak. I tillegg knytter det seg usikkerhet til verdsetting av tomtene. På den annen side er det store forskjeller mellom utbyggerne, og grad av tilrettelegging som er gjennomført. Enkelte utbyggere legger ned store ressurser i tilrettelegging og har gjennomført mange tiltak i tråd med intensjonen for opprettelsen av infrastrukturfondet før reguleringsplanarbeidet starter. Andre utbyggere har lagt ned minimalt med innsats i området. Dersom man fratar muligheten til å kunne forhandle om fritak for en del av tomtene kan enkelte utbyggere oppleve bli «straffet» for sitt engasjement og innsatsvilje. Gjeldende retningslinjer åpner for at utbyggere kan forhandle om fritak for innbetaling av infrastrukturfond for de første 20 % av tomtene i planen. Dette har vær praktisert på følgende måte (jf pbl 17-4): 1. Kommunen (eller utbygger) kunngjør oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale.

13 2. Utbygger får forelagt vedtatt mal til utbyggingsavtale med tilbud om å gjennomføre forhandlingsmøte med kommunen før utbyggingsavtalen legges ut til offentlig ettersyn. 3. Forhandlingsmøte blir gjennomført mellom utbygger og administrasjon. Administrasjonen anbefaler at fritaket innvilges dersom administrasjonen mener at det er dokumentert at det er lagt ned resurser på ikkekommersiell infrastruktur tilsvarende anleggsbidraget. 4. Forslag til utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn i minimum 30 dager. 5. Forslag til utbyggingsavtale fremmes for hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk og kommunestyret for godkjenning. Utbyggingsavtalen følger sluttbehandling av forslag til reguleringsplan. Svakheten med denne rutinen er at resultatet av forhandlingene ikke behandles politisk før utbyggingsavtalen legges ut til offentlig ettersyn. Dersom kommunestyret velger å ikke godkjenne forhandlingsresultatet kan praksisen framstå som uforutsigbart for utbygger. Dersom man ønsker å beholde retningslinjenes 1.7 er det hensiktsmessig å klargjøre hvordan forhandlingene skal gjennomføres. Gjeldende retningslinjer har ingen bestemmelser om dette. Av praktiske årsaker må forhandlingene gjennomføres med administrasjonen, men det anbefales av hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk skal godkjenne forhandlingsresultatet før utbyggingsavtalen legges ut til offentlig ettersyn. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Utbyggers mulighet til å forhandle om fritak for innbetaling på første 20 % av tomtene beholdes i retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfondet presiseres ved å endre synliggjøre til dokumentere. 3. Kommunen krever at utbygger må dokumentere verdien på tomtene det søkes fritak for. 4. Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk godkjenner forhandlingsresultatet før forslag til utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn i retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfondet endres til: 1.7 Utbygger kan forhandle om fritak for innbetaling av anleggsbidrag på første 20 % av tomtene innenfor planområdet, dersom utbygger kan dokumentere at det er lagt ned store ressurser på ikkekommersiell infrastruktur (jf 2.1), tilsvarende anleggsbidraget, før utbyggingen har startet. Forhandlingene vil være en del av forhandling om utbyggingsavtale. For å få fritak for innbetaling av anleggsbidrag må utbygger innhente verdivurdering av tomtene fra uavhengig takstmann godkjent av begge parter. Kostnad dekkes av utbygger. Forhandling om fritak for innbetaling av anleggsbidrag på første 20 % av tomtene gjennomføres av administrasjonen. Resultatet godkjennes av hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk før avtalen legges ut til offentlig ettersyn.

14 Behandling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Ingvar Svendsen (Ap) fremmet forslag: Første avsnitt i punkt 5: «Utbygger kan forhandle om fritak for innbetaling av anleggsbidrag til infrastrukturfond på første 20 % av tomtene innenfor planområdet, dersom utbygger kan dokumentere at det er lagt ned store ressurser på ikkekommersiell infrastruktur (jf 2.1), tilsvarende anleggsbidraget, før utbyggingen har startet. Forhandlingene vil være en del av forhandling om utbyggingsavtale.» Kirsten Gjestemoen Hovda (Ap) fremmet forslag: Nytt pkt 6: «En ber om å få inn et punkt med rapportering av tomter som går innunder 20% - fritaket.» Forslagene ble enstemmig vedtatt, og lagt inn i rådmannens forslag til innstilling, som også ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : 6. Utbyggers mulighet til å forhandle om fritak for innbetaling på første 20 % av tomtene beholdes i retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfondet presiseres ved å endre synliggjøre til dokumentere. 8. Kommunen krever at utbygger må dokumentere verdien på tomtene det søkes fritak for. 9. Hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk godkjenner forhandlingsresultatet før forslag til utbyggingsavtale legges ut til offentlig ettersyn i retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfondet endres til: 1.7 Utbygger kan forhandle om fritak for innbetaling av anleggsbidrag til infrastrukturfond på første 20 % av tomtene innenfor planområdet, dersom utbygger kan dokumentere at det er lagt ned store ressurser på ikkekommersiell infrastruktur (jf 2.1), tilsvarende anleggsbidraget, før utbyggingen har startet. Forhandlingene vil være en del av forhandling om utbyggingsavtale. For å få fritak for innbetaling av anleggsbidrag må utbygger innhente verdivurdering av tomtene fra uavhengig takstmann godkjent av begge parter. Kostnad dekkes av utbygger. Forhandling om fritak for innbetaling av anleggsbidrag på første 20 % av tomtene gjennomføres av administrasjonen. Resultatet godkjennes av

15 hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk før avtalen legges ut til offentlig ettersyn. 11. En ber om å få inn et punkt med rapportering av tomter som går innunder 20% - fritaket. Vedlegg 1 Godkjent mal til utbyggingsavtale i KS-sak 3/16 2 Retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfond

16 Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: MÅT, L UTBYGGINGSAVTALE 1 GENERELT 1.1 Parter Utbygger: XXX (org. nr: p.nr: ) Kommune: Nore og Uvdal kommune (org. nr: ) 1.2 Definisjoner Grønn infrastruktur: Eksempelvis skiløyper, turstier, badeplasser, akebakker, lekeplasser, skianlegg, båtbrygger, fisketiltak, sykkelstier, informasjonstiltak, tilrettelegging for brukere med funksjonshemming, Teknisk infrastruktur: Eksempelvis utfartsparkering og stasjon for bobiltømming, investeringer som tråkkemaskin og løypeprepareringsutstyr. 1.3 Formål Utbyggingsavtalen skal ha som formål å sikre at det etableres felles infrastruktur for å gjøre Nore og Uvdal kommune til en konkurransedyktig reiselivsdestinasjon. Avtalen gjelder infrastruktur i tilknytning til planområdet. 1.4 Geografisk avgrensning Avtalen omfatter reguleringsplan ID XXX XXX. 1.5 Hjemmelsgrunnlag Rettslig hjemmel for utbyggingsavtalen er Plan- og bygningsloven av nr 71 (Pbl) kapittel 17 Utbyggingsavtaler Kommunestyrets prinsippvedtak (forutberegnelighetsvedtak) i sak 46/07

17 2 INFRASTRUKTUR 2.1 Tilrettelegging for skiløyper og turstier Utbygger skal tilrettelegge for at det sikres arealer som benyttes til hovedløypetrasé, adkomstløyper og turstier jfr. godkjent reguleringsplan. 2.2 Intern infrastruktur Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til planområdets interne bruk. 2.3 Anleggsbidrag til infrastrukturfondet Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25 eller 5 % av tomteverdi Salg av utleiehytter: 5 % av tomteverdi Utbygger forplikter seg til å varsle kommunen innen 30 dager etter salg av enheter/tomter. Kommunen utsteder faktura på bakgrunn av oppgitt beløp. Punkt 2.3 bortfaller ved dokumentert avtale med infrastrukturselskap som er forhåndsgodkjent av kommunen. Utbygger har fritak for innbetaling på første 20 % av tomtene innenfor planområdet. [NB strykes dersom utbygger ikke har fritak] 2.4 Bruk av infrastrukturfondet Fondet skal brukes til følgende ikke-kommersielle fellestiltak utenfor planområdet som øker trivselen i hytteområdene (ikke uttømmende liste): Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier Løypebruer, kulverter og lignende Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og lignende Fisketiltak Informasjonstiltak Enhetlig skilting av veger, stier og løyper Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming Opparbeidelse av utfartsparkering og etablering av stasjon for bobiltømming Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og skiløypenett faller innenfor dette. Grønn infrastruktur i planområdet som er åpen for allmennheten kan støttes. 2.5 Innbetaling og forvaltning Infrastrukturfondet forvaltes av kommunen eller den kommunen bemyndiger. Fondet er øremerket XXX sti- og løypeområde.

18 Anleggsbidragene er fritatt mva. Beløpet betales til Nore og Uvdal kommune, og skal innbetales fortløpende ved salg av enheter/tomt. 3 DIVERSE 3.1 Transport av avtalen Ønsker utbygger å foreta transport av avtalen, skal det godkjennes skriftlig av kommunen. Utbyggingsavtalen følger utbyggingsselskapet, og gjelder til hele prosjektet er ferdigstilt. 3.2 Varighet Fra avtalen er inngått til samtlige forpliktelser er fullført. 3.3 Tvisteløsning Tvister søkes løst i henhold til Norsk Standard, NS 8405 pkt Godkjennelse Denne avtale er inngått med politisk godkjennelse i Nore og Uvdal kommunestyre. 3.5 Driftsavtaler Det oppfordres til at det inngås avtale mellom utbygger og tomtekjøper om midler til drift av grønn infrastruktur. Sted/dato XXX Utbygger/Grunneier Rådmann Nore og Uvdal kommune

19 Nore og Uvdal kommune Næring, miljø og kommunalteknikk N o t a t Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2007/437-0 MÅT, L Retningslinjer for bruk og forvaltning av infrastrukturfond 1. Fondsdetaljer og forutsetninger 1.1 Kommunen skal kreve utbyggingsavtaler i tilknytning til alle nye reguleringsplaner for hytteområder, og utbyggerne skal forplikte seg til å svare anleggsbidrag til infrastrukturfond ved salg av enheter. 1.2 Tilsvarende kreves ved revidering av godkjent reguleringsplan som medfører økning i antall tomter. 1.3 Det skal opprettes 9 infrastrukturfond knyttet til kommunens 9 sti- og løypeområder: a. Område 1: Dagalifjell og Øvre Uvdal b. Område 2: Jønndalen c. Område 3: Imingfjell d. Område 4: Rødberg e. Område 5: Borgegrend f. Område 6: Øygardsgrend g. Område 7: Tunhovd h. Område 8: Åsbøseterdalen i. Område 9: Ytre Nore 1.4 Innbetalingen blir øremerket det sti- og løypeområdet den solgte enheten/tomten ligger innenfor. Dette innebærer at innbetalinger fra et sti- og løypeområde ikke kan tildeles et annet. 1.5 Utbyggere skal innbetale fortløpende til infrastrukturfondet ved salg av enheter/tomter. Beløpet beregnes på bakgrunn av følgende: a. Salg av tomter: 5 % av tomteverdi på skjøte. b. Leiligheter: 5 % av tomteverdi pr leilighet. c. Festet grunn: 5 % av festeavgift X 25, eller 5 % av tomteverdi d. Salg av utleieenheter 5 % av tomteverdi

20 1.6 Utbygger forplikter seg til å varsle kommunen ved salg av enheter/tomter innen 30 dager etter salg. Kommunen utsteder faktura på bakgrunn av oppgitt beløp innen 1 år. 1.7 Utbygger kan forhandle om fritak for innbetaling på første 20 % av tomtene innenfor planområdet, dersom utbygger kan synliggjøre at det er lagt ned store ressurser på ikkekommersiell infrastruktur (jf 2.1), tilsvarende anleggsbidraget, før utbyggingen har startet. Forhandlingene vil være en del av forhandling om utbyggingsavtale. 1.8 Det kan i spesielle tilfeller søkes om utsettelse for innbetaling til infrastrukturfondet. 1.9 Ved dokumentert avtale med infrastrukturselskap som er forhåndsgodkjent av kommunen går anleggsbidraget til det private selskapets infrastrukturfond. 2 Vilkår for støtte 2.1 Fondene skal brukes til følgende ikke-kommersielle infrastrukturtiltak utenfor planområdet: a. Markpreparering, omlegging, investeringer på skiløyper og turstier. b. Opprusting av eksisterende skiløyper og turstier. c. Løypebruer, kulverter og lignende. d. Opparbeiding av felles badeplasser, sykkelstier, akebakker, lekeplasser og lignende. e. Informasjonstiltak. f. Enhetlig skilting og merking av veger, stier og løyper. g. Tilrettelegging for brukere med funksjonshemming. h. Fondet kan brukes til tiltak i planområdet dersom viktige knutepunkter for sti- og løypenettet faller innenfor dette. Grønn infrastruktur i planområdet som er åpen for allmennheten kan støttes. Tiltak som klart er til intern bruk innad i planområdet skal ikke støttes. i. Utfartsparkeringsplasser. j. Fisketiltak k. Investeringer som tråkkemaskin og løypeprepareringsutstyr etc. 2.2 Organisasjoner som løypelag, løypeutvalg, vel, grunneierlag og ideelle organisasjoner kan søke om midler til konkrete tiltak fra infrastrukturfondet tilhørende sitt område. 2.3 Krav til søknad om midler fra infrastrukturfondet: a. Tiltak må være avklart med berørte grunneiere b. Tiltaket som det søkes støtte til skal normalt ikke være igangsatt før bevilgning eventuelt gis. En eventuell gjennomføring av hele eller deler av tiltaket før søknad om støtte skal opplyses i søknaden. c. Søker må ha utarbeidet plan for tiltaket, og tiltaket må ikke stride mot lover og regler. d. Tiltaket skal være budsjettert, kostnadene baseres på standardpriser

21 3 Forvaltning 3.1 Kommunen administrerer infrastrukturfondene o Administrasjonen av fondet skal ikke belastes fondet. o Administrasjonen delegeres vedtaksmyndighet i henhold til retningslinjer inntil kr ,- o Søknader over kr ,- behandles av løypenemnd. o Vedtak kan påklages til henholdsvis løypenemnd og hovedutvalg for næring, miljø og kommunalteknikk. 3.2 Vedtak og utbetaling a. Tiltak kan innvilges 100 % støtte. b. Inntil 50 % av beløpet kan utbetales ved vedtak, resterende utbetales i henhold til dokumentert framdrift. c. Etter bevilgningsdato har tiltakshaver 3 år på å gjennomføre tiltaket. Dersom tidsfristen ikke er overholdt blir bevilgningen automatisk inndratt, med mindre det innen fristen søkes om og gis utsettelse. 3.3 Private aktører og ideelle organisasjoner (eks infrastrukturselskap) kan søke om å få forvalte infrastrukturfondet for sitt område. Det oppfordres til at alle sti- og løypeområdene oppretter egne infrastrukturselskap som kan forvalte midlene tilhørende det aktuelle området. 3.4 Betingelser for godkjenning av infrastrukturselskap som fører til bortfall av krav om økonomisk bidrag til infrastrukturfond: o Vedtekter skal forelegges og godkjennes av kommunen. o Det kan ikke være anledning til å ta ut utbytte fra infrastrukturselskapet. o Kommunens infrastrukturfond er minimumsløsning, avtale med infrastrukturselskap må inneha minimum samme betingelser. o Infrastrukturselskapets administrasjonskostnader kan belastes infrastrukturfondet. o Ved oppløsning av foretaket skal gjenværende midler, etter at foretaket har gjort alle sine forpliktelser, innbetales til kommunens infrastrukturfond for det aktuelle sti- og løypeområde. o Grunneier- og utbyggerinteresser må være representert i infrastrukturselskapet o Godkjent regnskap skal forelegges kommunen hvert år innen påfølgende år. o Ved grove brudd på retningslinjene kan infrastrukturselskapet få krav om tilbakebetaling av misligholdt beløp. o Ved brudd på retningslinjene kan avtalen med kommunen om drift av privat infrastrukturselskap opphøre. Fondsmidlene vil da overføres til det kommunalt forvaltede infrastrukturfondet. 3.5 Fondets avkastning kan brukes til drift sti- og løypenettet innenfor sti- og løypeområdet.

22 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 000 Saksmappe : 2016/414 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Målfrid Toeneiet Godkjenning av sluttrapport «Nore og Uvdal for fremtiden» MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskap /16 Arbeidsmiljøutvalget /16 Administrasjonsutvalget /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Godkjenning av styringsgruppas sluttrapport «Nore og Uvdal for fremtiden», et omstillingsog utviklingsprosjekt for Nore og Uvdal kommune Fakta: Da prosjektplanen til omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» ble vedtatt av kommunestyret i mai 2016 ble det antatt at kommunens omstillingsbehov i 2017 ville bli på ca. 9,4 mill. kr. Nå vet vi at kommunens inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk reduseres med 14,6 mill. kr i 2017, og det totale omstillingsbehovet er på 15,7 mill. kr. Denne realiteten gjør omstillingsprosjektet enda viktigere for Nore og Uvdal kommune enn man antok da prosessen ble igangsatt. Prosjektets overordnede målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene. Prosjektet har vært organisert på følgende måte:

23 For å sikre lik informasjon og god deltagelse fra hele organisasjonen ble det avholdt allmøte for alle ansatte på Rødberghallen I tillegg ble det invitert til et informasjonsmøte på Bergtun tidligere på dagen for å gi ansatte i turnus et alternativt oppmøtetidspunkt. Totalt samlet disse møtene ca. 130 ansatte. Prosjektet er gjennomført med stor deltagelse i organisasjonen. Det har vært stort engasjement, og det er gjennomført et solid stykke arbeid. I underkant av 90 ansatte fra hele organisasjonen har vært involvert i prosjektet gjennom arbeid i prosjektgrupper og styringsgruppe. Prosjektgruppene har stått relativt fritt til å planlegge og organisere arbeidet i den enkelte gruppe. Noen av gruppene har opprettet undergrupper som har fått tildelt konkrete fagområder som skal utredes. Det er avholdt mellom 5 og 9 møter i alle prosjektgruppene. Prosjektleder og aktuelle kommunalsjefer har deltatt på enkelte møter. Første delrapportering ble gjennomført da prosjektgruppelederne la fram foreløpige resultater for styringsgruppa. Rådmann informerte formannskapet om prosjektets status I tillegg ble rådmann og prosjektleder invitert til å informere på samlet rådsmøte for alle partier Prosjektgruppelederne la fram sluttrapport fra prosjektgruppenes arbeid i styringsgruppemøte Det ble foreslått ca. 190 tiltak totalt. I perioden gikk styringsgruppa gjennom alle tiltakene og tiltakene fikk en av følgende kategorier: Tiltak som gjennomføres Tiltak som utredes videre Tiltaket anbefales ikke Tiltaket er foreslått flere ganger Arbeidet har i sluttfasen gått parallelt med utarbeidelse av rådmannens forslag til handlingsprogram og budsjett Rådmannens forslag til handlingsprogram og budsjett ble presentert for formannskapet og medlemmer av kommunestyret sammen med presentasjon av

24 styringsgruppas sluttrapport. Alle ansatte ble invitert til tilsvarende presentasjon i Rødberghallen I tillegg fikk alle mellomledere en egen presentasjon Styringsgruppa foreslår i prosjektrapporten å gjennomføre konkrete tiltak i 2017 med en innsparingsgevinst på 5,1 mill. kr. I tillegg foreslås et stort antall større og mindre utredningsprosjekter som forventes å gi en innsparingsgevinst på 3,6 mill. kr i Det avsettes kr i 2017 for videre utredning og gjennomføring av tiltak (gjennomføring av prosjektets fase 3). Politisk forankring gjennom fortløpende dialog med formannskapet er en viktig forutsetning for gjennomføring av prosjektets fase 3. Rådmannens vurdering: Det vises til sluttrapporten med vedlegg for en vurdering av alle tiltakene. Tiltak med budsjettvirkning som foreslås gjennomført samt tiltak for videre utredning er innarbeidet i handlingsprogram og budsjett Arbeidet med omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» har vært en krevende prosess med stramme tidsfrister. Prosjektet har medført økt arbeidsbelastning for alle som har deltatt i prosessen. Prosjektgruppene har hatt noe ulik tilnærming til oppdraget. Som det framgår av prosjektgruppenes sluttrapporter har noen av gruppene hatt en overordnet tilnærming til oppdraget, mens andre grupper har hatt en mer detaljorientert tilnærming. Fagområdene i kommunen er ulike, og mange av problemstillingene er svært komplekse. Dette gjør det utfordrende å oppnå lik detaljeringsgrad mellom de ulike prosjektgruppene. Det er imidlertid av betydning at det rapporteres på ulikt detaljnivå, noe som kan gi et skjevt inntrykk i forhold til hvor det er kuttmuligheter. Oversikten under viser budsjetteffekt av foreslåtte tiltak fordelt på kommuneområder: Som det framgår av rådmannens forslag til handlingsprogram og budsjett har kommunen et omstillingsbehov på 15,7 mill. kr i Det er derfor avgjørende at det blir gjennomført videre utredning av de tiltakene som framkommer i sluttrapportens kapittel 5.2 i løpet av 2017/2018, og at en del av disse utredningstiltakene blir iverksatt og gir budsjettvirkning i årene som kommer.

25 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sluttrapporten fra prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» datert tas til orientering. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Sluttrapporten fra prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» datert tas til orientering. Behandling Arbeidsmiljøutvalget : Leder legger fram saken som en orienteringssak. Organisasjonene merker seg at innspillene fra dem ikke er tatt hensyn til i sluttrapporten, og ikke kommentert i noen dokumenter. Organisasjonene ber om at deres innspill legges ved saken i den videre behandling. Forslaget ble vedtatt enstemmig med tillegg. Innstilling AMU 1. Arbeidsmiljøutvalget tar sluttrapporten fra prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» datert tas til orientering. 2. Innspillene fra organisasjonene blir lagt ved saken i den videre behandling. Behandling Administrasjonsutvalget : Protokollen fra AMU ble delt ut og gått igjennom. Jon Brun (Sp) ville ha sin habilitet vurdert. Han ble vurdert habil. Rådmannen svarte på spørsmål. Saken ble tatt til orientering. Innstilling Administrasjonsutvalget : Sluttrapporten fra prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» datert tas til orientering.

26 Vedlegg 1 Nore og Uvdal for fremtiden - styringsgruppas sluttrapport Vedlegg 1-Mandat prosjektgrupper 3 Vedlegg 2-Sammenstilling prosjektgruppenes sluttrapporter med styringsgruppas vurderinger 4 Vedlegg 3-Sluttrapport prosjektgruppe 1 helse og omsorg 5 Vedlegg 4-Sluttrapport prosjektgruppe 2 oppvekst 6 Vedlegg 5-Sluttrapport prosjektgruppe 3 Stab-støtte Vedlegg 6-Sluttrapport prosjektgruppe 4 Kultur 8 Vedlegg 7-Sluttrapport prosjektgruppe 5 Eiendomsforv 9 Vedlegg 8-Sluttrapport prosjektgruppe 6 Arealforvaltning og næring 10 Vedlegg 9-Sluttrapport prosjektgruppe 7 Helhetlig livsløp 11 Vedlegg 10-Sluttrapport prosjektgruppe 8 Kreativ gruppe 12 Vedlegg 11-Sluttrapport prosjektgruppe 9 eiendomsskatt 13 Vedlegg 12-Sluttrapport prosjektgruppe 10-NUK Kostra analyse Vedlegg 13-Sluttrapport prosjektgruppe 11 styringssystem 15 Sluttrapport - Merknader tillitsvalgte

27 2016 «Nore og Uvdal for fremtiden» Et omstillings - og utredningsprosjekt for Nore og Uvdal kommune Styringsgruppasluttrapport Nore og Uvdal kommune

28 Nore og Uvdal for fremtiden Innledning Da prosjektplanen til omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» ble vedtatt av kommunestyret i mai 2016 antok man at kommunens omstillingsbehov i 2017 ville bli på ca. 9,4 mill. kr. Nå vet vi at kommunens inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk reduseres med 14,6 mill. kr i 2017, og det totale omstillingsbehovet er på 15,7 mill. kr. Denne realiteten gjør omstillingsprosjektet enda viktigere for Nore og Uvdal kommune enn man antok da prosessen ble igangsatt. Prosjektet er gjennomført med stor deltagelse i organisasjonen. Det har vært stort engasjement, og det er gjennomført et solid stykke arbeid. I underkant av 90 ansatte fra hele organisasjonen har vært involvert i prosjektet gjennom arbeid i prosjektgrupper og styringsgruppe. Det er grunn til å anta at prosjektet har ført til økt internt fokus på hvordan ressursene brukes. Rådmannen og styringsgruppen ønsker å takke alle deltagerne i prosjektet som har lagt en betydelig innsats gjennom prosjektperioden. 1

29 Nore og Uvdal for fremtiden Innhold Innledning Bakgrunn Dagens situasjon Økonomi KOSTRA-analyse Demografi Arbeidsmarked Levekår Målrealisering Organisering og gjennomføring Organisering Gjennomføring Prosjektgruppedeltagere Fase 1 planlegging Fase 2 utredning Kommunikasjon Styringsgruppas vurdering av forslag Tiltak som gjennomføres Tiltak som utredes videre Innspill til politisk organisering og ressursbruk Eiendomsskatt Styringssystem Styringsgruppas oppsummering Vedlegg Forsidefoto: Fra fotokonkurransen Mitt Numedal. «Love på Fauskofjellet». Fotograf Bente Fønnebø. 2

30 Nore og Uvdal for fremtiden 1. Bakgrunn Nore og Uvdal kommune står overfor utfordringer både når det gjelder sviktende inntekter og økt press på tjenestene. Med dette bakteppet foreslo rådmannen å iverksette et omstillings- og utviklingsprosjekt med den overordnede målsetting at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene. Kommunestyret godkjente prosjektplanen i møte Dagens situasjon 2.1. Økonomi Nore og Uvdal kommunes inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk reduseres med 14,6 mill. kr fra 2016 til 2017 (Figur 1). Dette utgjør om lag 4 % av kommunens samlede driftsinntekter. I henhold til rådmannens forslag til handlingsprogram har kommunen et omstillingsbehov på 15,7 mill. kr i Budsjett Budsjett Eiendomsskatt Naturressursskatt Konsesjonskraft, netto inntekt Konsesjonsavgifter som avsettes til Næringsfond Figur 1: Kraftinntekter (kr 1000). Kommunen har de foregående årene hatt en jevn vekst i kraftinntekter, og er blant landets rikeste kommuner målt i inntekter pr innbygger. Økte disponible rammer har ført til en styrking av tjenestetilbudet. Kommunens økonomiske status endrer seg i årene som kommer med svikt i kraftinntekter. Samtidig ønsker staten færre kommuner, og det blir mindre penger til «frivillig små» kommuner. I tillegg er kommunen nødt til å håndtere stadig økende myndighetskrav. Organisasjonen må tilpasses varig lavere inntekter, og det må påregnes reduksjon i kvalitet og omfang på tjenester. 3

31 Barnehager Grunnskolesektor Kommunehelsetjenesten Pleie- og omsorgtjenesten Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Administrasjon og styring Kultur Nore og Uvdal for fremtiden 2.2. KOSTRA-analyse KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsats, prioriteringer og måloppnåelse i kommunen. For å øke kunnskapsgrunnlaget ble det i løpet av juni 2016 utarbeidet en KOSTRA-analyse for Nore og Uvdal kommune. Nore og Uvdal kommune ligger i KOSTRA-gruppe 6 som er en gruppe på 47 kommuner med sammenlignbare forutsetninger. Figur 2 viser hvordan Nore og Uvdal kommune fordeler sine ressurser på viktige tjenester sammenlignet med andre kommuner i samme KOSTRA-gruppe. Figuren viser også hvordan ressursbruken i perioden har endret seg. Som vi kan se bruker Nore og Uvdal kommune forholdsmessig mye penger på kultur og på kommunehelsetjenesten. Kommunen er også over snittet i KOSTRA-gruppa innen områdene barneverntjenesten samt administrasjon og styring. Kommunen bruker relativt lite penger på sosialtjeneste, noe som kan forklares med lav andel sosialhjelpsmottagere Figur 2: Nore og Uvdal vs kommunegruppe 6. Netto driftsutgifter pr innbygger Demografi Å forutse befolkningsutviklingen i en kommune er komplisert. Man må legge til grunn en faktabasert og systematisk tilnærming, gjennom bruk av data og statistikk (SSB). I tillegg må kommunen med sin lokalkunnskap gjøre sine egne vurderinger av befolkningsutviklingen. 4

32 Nore og Uvdal for fremtiden Befolkningsutviklingen avhenger av svært mange faktorer: Innvandring Tilgang på arbeidsplasser i regionen Folkehelse / levekår Boligpolitikk / boligsosiale forhold Kommuneøkonomi Skoleplanlegging Miljø og samferdsel Nore og Uvdal kommune vedtok i 2010 kommuneplanens samfunnsdel med følgende satsningsområder: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser Hvordan man lykkes i å følge opp satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel har stor betydning befolkningsutviklingen. Siden kommunene Nore og Uvdal ble sammenslått til en kommune i 1962 har det i grove trekk vært en negativ befolkningsutvikling i kommunen. Som det framgår av Figur 3 hadde Nore og Uvdal kommune en klar negativ befolkningsutvikling i perioden fra 2998 til 2503 personer. I perioden 2009 til 2014 hadde kommunen imidlertid en svak positiv utvikling (fra 2503 til 2557 personer), og man kan kanskje spore antydning til stabilisering i perioden SSB sitt hovedalternativ anslår en svak befolkningsreduksjon i årene som kommer, og anslår folkemengden i 2040 til å ligge på ca 2450 personer Folkemengde Høy nettoinnvadring SSB MMMH Hovedalternativ SSB MMMM Figur 3: Folketall i Nore og Uvdal kommune i perioden , samt framskrevet folkemengde fram til 2040 (kilde: SSB). 5

33 Nore og Uvdal for fremtiden For å se framover kan det også være nyttig å se bakover. I 2006 var framskrevet folkemengde i 2015 estimert til 2390 personer (SSB hovedalternativ). Faktisk folkemengde i 2015 var 2541 personer. Dette synliggjør at man ikke skal se seg blind på framskrivningene, og viktigheten av å tro på egne planer. Man kan også velge å tolke dette slik samfunnsdelens satsingsområder er fulgt opp, og aktiv bruk av næringsfond og andre virkemidler har gitt positive resultater. I følge kommunebarometeret 2016 er Nore og Uvdal kommune på 16. plass i landet rangert etter inntekt pr innbygger. Dette synliggjør at kommunen har økonomiske muskler til å gjøre kompenserende tiltak for å motvirke den negative befolkningsutviklingen som SSB vurderer å være mest sannsynlig for kommunen. Dette krever imidlertid målrettede tiltak og planmessig økonomistyring som er godt forankret i kommunens styringsdokumenter. Nore og Uvdal kommune har allerede en gammel befolkning, og har en svært liten eldrebølge i vente. Eldrebølgen som skal skylle over landet de kommende årene forventes ikke å representere noe problem for Nore og Uvdal kommune siden eldreomsorgen allerede er godt utbygget i kommunen (NIBR notat 2015:105). Dette kommer fram av Figur 4. Som man ser av Figur 4 vil antall eldre i aldersgruppen over 80 år holde seg relativt stabilt neste 10 år. Det er grunn til å tro at disse tallene er relativt sikre siden dette er en aldersgruppe som i liten grad flytter. Det er imidlertid en mulig feilkilde i disse tallene dersom mange eldre fritidsbeboere i Nore og Uvdal kommune beslutter å bosette seg mer eller mindre permanent i fritidsboligen sin. Framskrivningen av antall barn i barnehage- og skolealder har potensielt større feilmargin. Barnefamilier i etableringsfasen flytter oftere, og dette er en gruppe som i stor grad lar seg påvirke av jobbtilbud, boligtilbud, barnehage- og skoletilbud ved valg av bosted. Nore og Uvdal kommune har de siste årene lagt fødselstall til grunn ved utarbeiding av prognoser for framtidig elevtall. Disse prognosene har vist seg å være for pessimistiske sammenlignet med faktisk elevtall i skolen. Årskullene pr er 16 % høyere enn fødselstallet i det respektive året i perioden En offensiv satsing på barnefamilier er et viktig grep for å motvirke befolkningsnedgang. Nore og Uvdal kommune har hatt netto innflytting de siste årene Nore og Uvdal år år år år år 90 år og eldre Figur 4: Framskrevet folkemengde etter aldersgrupper (SSB hovedalternativ). 6

34 Nore og Uvdal for fremtiden 2.4. Arbeidsmarked Nore og Uvdal kommune er i stor grad eget bo- og arbeidsmarked. Dette forklares med et isolert arbeidsmarked med lang avstand til pendlingsomlandet (Vareide, Telemarksforskning 2013). Dette gjør det svært viktig at antall arbeidsplasser i kommunen opprettholdes. Kommunen nådde en topp i antall arbeidsplasser i 2013 med 1345 arbeidsplasser. Det har vært en svak reduksjon i arbeidsplasser i 2014 og En mulig forklaring er at nedgangen i oljebransjen kan spores i nedgangen i lokale arbeidsplasser. Når man ser på sysselsettingen fordelt på næring er det en bekymringsfull reduksjon i antall ansatte innenfor jordbruk og skogbruk siste sju år. Nore og Uvdal kommune er en arealmessig stor kommune, og primærnæringen er viktig for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Reduksjonen i næringen synliggjør behovet for det pågående prosjektet «Framtidsretta Landbruk» der kommunen er en viktig bidragsyter. Hyttenæringen har overtatt for de ordinære reiselivsbedriftene som ikke har klart å følge med i utviklingen ved å tilpasse seg endrede rammebetingelser. Verdien av hyttenæringen for lokalt næringsliv i Nore og Uvdal ble i 2015 beregnet til 225 mill. kr årlig, med et potensial til å ta ut ytterligere 150 mill. kr (Fritidsbolig undersøkelse 2015, Norsk Turistutvikling As). Bygg- og anleggsnæringen er en viktig bransje i Nore og Uvdal, og kan forklares med høy andel hytter i kommunen. Anleggsnæringen tar også underentrepriser ved de store anleggsprosjektene på Østlandet Levekår Figur 5 viser en samlet oversikt over de tre Numedalskommunenes utfordringer sett i forhold til landet for øvrig. 7

35 Nore og Uvdal for fremtiden Barn med barnevernstiltak Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika Barneutflyttinger 0-5 år Unge uførepensjonister, år Utflyttinger Sosialhjelpsmottakere, 16+ år 50 - Barn med enslige foreldre Arbeidsledighet Lav utdanning, år Mottakere av AAP, år Barn i lavinntektshusholdninge r, EU-50 Lav utdanning, 16+ Hele landet Flesberg Rollag Nore og Uvdal Figur 5: Utvalgte levekårsindikatorer for Numedalskommunene (SSB). Vi kan merke oss følgende faktorer knyttet til Nore og Uvdal kommune: Lav andel innvandrere Høy andel barn med enslige foreldre Lav utdanning i alderen år Høy andel barn i lavinntektshusholdninger Høy andel barn med barneverntiltak Lav andel unge uførepensjonister Lav andel sosialhjelpsmottakere Lav arbeidsledighet Lav andel mottakere av arbeidsavklaringspenger 8

36 Nore og Uvdal for fremtiden Nore og Uvdal kommune gjennomførte Ungdata-undersøkelse i Av resultatene kan følgende trekkes fram: Det er færre som tror de vil ta høyere utdanning i Nore og Uvdal enn landsgjennomsnittet. Det er også færre som er fysisk aktive enn landsgjennomsnittet. Det er avdekket en stor andel ungdom som drikker og det er tidlig debutalder. 3. Målrealisering Prosjektets overordnede målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene. Vedtatt prosjektplan synliggjorde et omstillingsbehov på 9,4 mill. kr i Styringsgruppa foreslår i denne prosjektrapporten å gjennomføre konkrete tiltak i 2017 med en innsparingsgevinst på 5,1 mill. kr. I tillegg foreslås et stort antall større og mindre utredningsprosjekter som forventes å gi en innsparingsgevinst på 3,6 mill. kr i Det presiseres at det kun er to av prosjektets tre faser som er gjennomført. Fase tre (gjennomføring og videre utredning) gjennomføres i perioden Det kan således ikke forventes full målrealisering allerede etter fase 2. Måloppnåelse av prosjektets delmål: Opprettholde og videreutvikle gode tjenester for innbyggere og næringsliv i Nore og Uvdal kommune o Prosjektgrupper og styringsgruppe har fokusert på samordning og effektivisering av tjenestene, samt tiltak som har minst mulig negativ effekt på tjenestetilbudet. o Prosjektgruppene har hatt noe ulik arbeidsmetode og fokus, noe som gir utslag i at enkelte fagområder har mer konkrete tiltak som i større grad rettes mot tjenestetilbud. Utvikle en fremtidsrettet, fleksibel og effektiv organisering av kommunens tjenester tilpasset brukernes behov og kommunens økonomi o Det foreslås samordning og effektivisering av tjenester. Hensiktsmessig organisering av fellestjenester herunder stab-/støttefunksjoner tilpasset kommunens størrelse og behov o Det foreslås reduksjoner i stillingshjemler knyttet til stab-/støttefunksjoner. o Det foreslås et utredningsprosjekt med sikte på å slå sammen personal, servicekontor og arkiv til en stab-/støttefunksjon under en felles leder. 9

37 Nore og Uvdal for fremtiden Hensiktsmessig lederstruktur tilpasset fremtidig organisering av tjenestene o Det foreslås en ny ledermodell med tydelig avklaring av roller, ansvar og myndighet. o Det foreslås at kommuneområde helse, sosial og barnevern samt kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg slås sammen til ett kommuneområde under en felles kommunalsjef. Kommunen skal ha handlingsrom til å ivareta sin rolle som samfunnsutvikler i Nore og Uvdal o Kommuneplanens samfunnsdel og kommunens øvrige styringsdokumenter er viktige verktøy for å ivareta kommunens rolle som samfunnsutvikler. Det foreslås utarbeiding av mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse. o En viktig del av kommunens bidrag som samfunnsutvikler ivaretas gjennom næringsfondet. Kommunens prioriteringer knyttet til bruk av næringsfond er i liten grad berørt av prosjektet. Det skal være god egenfinansiering i fremtidige investeringer og en gjeldsgrad på dagens nivå o Dette krever at framtidige investeringsbudsjetter tar opp i seg dette delmålet. o Målet gjenspeiles i rådmannens forslag til budsjett og handlingsprogram. Nore og Uvdal kommune skal være en attraktiv, trygg og tillitsbasert arbeidsplass med kompetente, engasjerte og modige medarbeidere o Det foreslås videreutvikling av kommunens styringssystemer med blant annet konkrete rutiner for leder- og medarbeiderdialog, klargjøring av lederansvar og tydeligere organisering. Styring skal først og fremst baseres på tillit og ansvar med kommunens verdier i fokus o Det foreslås videreutvikling av kommunens styringssystemer med blant annet konkrete rutiner for leder- og medarbeiderdialog, klargjøring av lederansvar og tydeligere organisering. Kommunen skal ha et godt omdømme o Prosjektet prioriterer samordning av tjenester, klargjøring av lederansvar, tydeligere organisering. Dette er viktige elementer for et godt omdømme. 10

38 Nore og Uvdal for fremtiden 4. Organisering og gjennomføring 4.1. Organisering Kommunestyret (oppdragsgiver) Formannskapet (referansegruppe) Styringsgruppe (ledergruppen+ 4 tillitsvalgte+ hovedverneombud) Prosjektleder 1 Helse og omsorg 2 Oppvekst 3 Stab/søtte 4 Kultur 5 Eiendomsforvaltning nybygg/ nyanlegg 6 Arealforvaltning og næring 7 Helhetlig livsløp 8 Kreativ gruppe Prosjektansvarlig (PA) og leder for styringsgruppen: Rådmann er prosjektansvarlig og har fra administrasjonens side det øverste ansvaret for gjennomføring av prosjektet og den løpende dialogen med formannskapet. Prosjektleder (PL): Målfrid Toeneiet er engasjert som prosjektleder i 50 % stilling i Prosjektleder har koordinert arbeidet til prosjektgruppene, sørget for nødvendig fremdrift, avklaringer og rapporterer til styringsgruppen. Prosjektleder har hatt delegert budsjettansvar for prosjektet. Oppdragsgiver: Kommunestyret vedtar prosjektplan for prosjektet og sluttrapport med tiltak og videre utredninger. Referansegruppe: Formannskapet er referansegruppe for prosjektet. Prosjektansvarlig sørger for løpende dialog med formannskapet om prosjektets fremdrift, utredninger og tiltak. Styringsgruppe: Rådmann: Rune Antonsen Kommunalsjef SBK: Sten Tore Svennes 11

39 Nore og Uvdal for fremtiden Kommunalsjef Helse og Sosial: Christianne Stroop Kommunalsjef Pleie og Omsorg: Lis Berit Nerli Kommunalsjef NMK: Oddbjørn Fønnebø/Gro Rudi Hansen Økonomisjef: Anne Rudi Personalsjef: Berit Rustberggard LO: Grethe Marit Trulsen YS: Ragnhild Haug Unio: Magnhild Blaavarp Akademikerne: Grete Blørstad Hovedverneombud: Gunn Snarheim Styringsgruppas hovedoppgaver har vært: Godkjenne mandat og tema for de ulike prosjektgruppene Vedta detaljert fremdriftsplan for prosjektet Styre prosjektets framdrift i henhold til vedtatt fremdriftsplan Gi innspill til prosjektgruppene og å fatte nødvendige beslutninger underveis Avgi delrapport og sluttrapport etter fase 2 til formannskap og kommunestyre med forslag til tiltak og videre utredninger Prosjektgrupper: Det er lagt opp til at prosjektet organiseres med bred medvirkning fra de ansatte gjennom deltagelse i ulike prosjektgrupper hvor den enkelte selv har meldt sin interesse for å delta i prosjektarbeidet. Prosjektgruppene er organisert etter tema bestemt av styringsgruppen. Det er etterstrebet tverrfaglig organisering av arbeidsgruppene for å sikre bred kompetanse i gruppene. Hver prosjektgruppe har hatt en leder som sammen med prosjektleder har hatt ansvar for fremdrift i gruppas arbeid. 1. Helse og omsorg v/stefan Olsson 2. Oppvekst v/anne Grete Svensen 3. Stab/støtte v/anne Grethe Myrann 4. Kultur v/merete Brandsgård 5. Eiendomsforvaltning, nybygg, nyanlegg v/svein Erik Lund 6. Arealforvaltning og næring v/silje L. Bergan 7. Helhetlig livsløp v/eirin Nisja Evensen 8. Kreativ gruppe v/sølvi Andersen I tillegg ble det opprettet 3 ekstra prosjektgrupper: 9. Eiendomsskatt v/rune Antonsen 10. KOSTRA v/anne Rudi 11. Styringssystemer v/rune Antonsen 4.2. Gjennomføring Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektplanens forutsetninger (Figur 6). 12

40 Nore og Uvdal for fremtiden Figur 6: Prosjektets framdrift og faser. Dato Aktivitet Kommunestyret godkjente prosjektplanen Første styringsgruppemøte Informasjon til alle ledere Allmøte i Rødberghallen for alle ansatte Styringsgruppemøte med fastsettelse av prosjektgrupper og forslag gruppeledere Oppstartsmøte med gruppeledere Dialog med Formannskapet som referansegruppe Styringsgruppemøte. Mandater for prosjektgruppene ble fastsatt Frist KOSTRA-analyse Kontaktmøte mellom gruppeledere og prosjektleder Delrapport, deadline Styringsgruppemøte med gruppeledere. Presentasjon av foreløpig arbeid i prosjektgruppene Muntlig orientering (delrapport) i formannskapet Styringsgruppemøte Styringsgruppemøte Styringsgruppemøte Kl 12. Deadline: Sluttrapporter fra prosjektgruppene Styringsgruppemøte med gruppeledere. Presentasjon av prosjektgruppenes sluttrapport Informasjon til kommunestyret Styringsgruppemøte Sluttrapport behandles i styringsgruppa Informasjon til utvidet ledergruppe Presentasjon av styringsgruppas sluttrapport i formannskapet Allmøte i Rødberghallen. Presentasjon av styringsgruppas sluttrapport. 13

41 Nore og Uvdal for fremtiden 4.3. Prosjektgruppedeltagere Gruppe 1 Helse og omsorg Stefan Olsson (Leder) Inger Hellum Fønnebø Hanne Beathe Bekkeseth Hilde Kristin Trahaug Levorsen Ellen Sevle Evelyn Haugan Toril R. Fjøslid Hanne Deinboll Amundsen Janne Kristin Vikan Målfrid Blaavarp Bergstøl Tove Rødberg Vedhus Gruppe 3 Stab/støtte Anne Grethe Myrann (leder) Merete Rød Knudsen Mai Britt Karlsrud Vidar Skreprud Jorunn Bølviken Kate Hovdegård Alf Gunnar Wiken Unni Wetlesen Gro Grøtjorden Elsi Haug Gruppe 5 Eiendomsforvaltning, nybygg, nyanlegg Svein Erik Lund (leder) Kari K. Redalen Olav Thoen Helge Øyberg Morten Zarissen Kai Redalen Ottar Huseby Johan Brandsgård Therje Andersen Kirsten G. Hovda Åse Berit Løytegård. Gruppe 7 Helhetlig livsløp Eirin Nisja Evensen (leder) Ole Einar Syvertsen Lars Granhaug Bente Gunn Haug Heidi Skriudalen Linda Jensen Solgunn Myrann Anne-Lise Lislelid Gruppe 2 - Oppvekst Anne Grete Svendsen (leder) Wibekke Tufto Lillian Bjerke Malin Bekkeseth Janne Vikan Torunn-Helene Bakka Gunvor Thorsrud Tor Samuelsen Anne Karin Grøtterud Trine B. Hovd Maren Løitegård Toril Mikkelsen Gruppe 4 - Kultur Merete B. Brandsgård (leder) Britt Guton Halland Gunn Anita Sporan Gunn Lian Gunn Vigdis Pedersen Kirsti Dammen Otterholt Lill Samuelsen Liv Bergset Synnøve Lassegård Gunn Bekkeseth Skriudalen Gruppe 6 Arealforvaltning og næring Silje Ljøterud Bergan (leder) Ove Øktedalen Terje Halland Gruppe 8 Kreativ gruppe Sølvi Andersen (leder) Elin Hagen Tordis Jahren Ingebjørg Ulbåsen Vigdis Skaar Lindborg Louise Møller 14

42 Nore og Uvdal for fremtiden 4.4. Fase 1 planlegging Første fase av prosjektet ble gjennomført i perioden april-juni Prosjektet fikk politisk forankring ved behandling av prosjektplanen både i formannskapet og kommunestyret. Prosjektleder ble ansatt straks etter godkjenning av prosjektplanen i kommunestyret og første møte i styringsgruppa ble avholdt Prosjektgruppene ble fastsatt i dette møtet. For å sikre lik informasjon og god deltagelse fra hele organisasjonen ble det avholdt allmøte for alle ansatte på Rødberghallen I tillegg ble det invitert til et informasjonsmøte på Bergtun tidligere på dagen for å gi ansatte i turnus et alternativt oppmøtetidspunkt. Totalt samlet disse møtene ca 130 ansatte. 76 ansatte meldte sin interesse for å delta i prosjektgrupper. Alle fikk tilbud om å delta i en prosjektgruppe. Siden noen prosjektgrupper var mer populære enn andre fikk noen ansatte tilbud om å delta i en annen gruppe. Styringsgruppa foreslo prosjektgruppeleder for alle prosjektgruppene. Det viste seg imidlertid at det var vanskeligere enn antatt å rekruttere leder av alle prosjektgruppene, og noe tid gikk med for å avklare dette. Noen prosjektgruppedeltagere valgte av ulike årsaker å gå ut av arbeidet underveis. Styringsgruppa utarbeidet mandater for prosjektgruppene i mai og juni Mandatene ble fastsatt Fastsatte mandater ligger vedlagt Fase 2 utredning Prosjektgruppene startet sitt arbeid i løpet av juni måned. Alle prosjektgruppene fikk anledning til å uttale seg til mandatene før de ble endelig fastsatt av styringsgruppa. Prosjektgruppene har stått relativt fritt til å planlegge og organisere arbeide i den enkelte gruppe. Noen av gruppene har opprettet undergrupper som har fått tildelt konkrete fagområder som skal utredes. Det er avholdt mellom 5 og 9 møter i alle prosjektgruppene. Prosjektleder og aktuelle kommunalsjefer har deltatt på enkelte møter. Første delrapportering ble gjennomført da prosjektgruppelederne la fram foreløpige resultater for styringsgruppa. Rådmann og prosjektleder informerte formannskapet om prosjektets status I tillegg ble rådmann og prosjektleder invitert til å informere på samlet rådsmøte for alle partier På grunn av den knappe tidsfristen i prosjektet, startet styringsgruppa med vurdering av foreslåtte tiltak etter delrapporteringen Det ble gjennomført 3 styringsgruppemøter i perioden fram til prosjektgruppenes frist for sluttrapportering Prosjektgruppelederne la fram sluttrapport fra prosjektgruppenes arbeid i styringsgruppemøte

43 Nore og Uvdal for fremtiden 4.6. Kommunikasjon Prosjektet er gjennomført med et mål om størst mulig grad av åpenhet. Alle dokumenter har vært tilgjengelig på server under hele prosjektet. Alle møtereferater fra styringsgruppa, presentasjoner og øvrig informasjon er lagt ut på kommunens intranettside fortløpende. For å sikre god kjennskap til prosjektet i organisasjonen ble det avholdt allmøte i Rødberghallen Det planlegges også et tilsvarende allmøte , dagen etter at prosjektets sluttrapport er forelagt formannskapet. 5. Styringsgruppas vurdering av forslag Prosjektgruppene leverte sin sluttrapport til styringsgruppen Det ble totalt foreslått 189 ideer. Prosjektgruppenes sluttrapporter ligger vedlagt. I oversiktene under vises tiltak som styringsgruppa mener bør gjennomføres, samt tiltak som bør utredes videre. Tiltak foreslått av prosjektgruppene som styringsgruppa ikke foreslår gjennomført er å finne i prosjektgruppenes sluttrapporter som er vedlagt. I tillegg er det utarbeidet et excel-ark med fullstendig oversikt over alle tiltak med styringsgruppas vurdering av det enkelte tiltak. Flere av de foreslåtte tiltakene må drøftes videre med tillitsvalgte ved iverksetting av tiltakene. Flere av prosjektgruppene forslår endringer i politisk organisering. Dette vurderes å være et spørsmål som er opp til politikerne å ta stilling til, og tiltakene er derfor ikke en del av styringsgruppas anbefaling. Oversikt over foreslåtte tiltak framkommer i kapittel 5.3. Alle tiltakene er kodet med prosjektgruppenes unike bokstav og fortløpende nummerering av tiltaket. Kodene vil også finnes igjen i rådmannens forslag til budsjett Kode H O S K E A L R T Prosjektgruppe Helse og omsorg Oppvekst Stab/støtte Kultur Eiendomsforvaltning Arealforvaltning og næring Helhetlig livsløp Kreativ gruppe Styringsgruppas forslag 16

44 Nore og Uvdal for fremtiden 5.1. Tiltak som gjennomføres Kode Tiltak Budsjettvirkning 2017 H-1a En kommunalsjef for helse, bistand, pleie og omsorg. Reduksjon i medisinsk forbruksmateriell. Forutsetter utredning 1. halvår Iverksettes 2. halvår Mulig reduksjon i seksjonslederstilling? Budsjettvirkning O-2 Barnehage. Samle drift i en barnehage (Rødberg) i ferie/høytid O-6 Heve betalingssatsene på SFO O-11 Inspektørstilling Rødberg Skole reduseres med 30 % O-17 Avvikle vinterleirskole 8. klasse O-21 IKT-veileder for skolene reduseres med 20 % O-26 Avvikle husmorstilling til hybelhus. Iverksettes O-27 Øke satsene for refusjon på leirskolen (Langedrag). Tiltaket har ikke 0 0 budsjettvirkning. S-1 Videreføre 100 % stilling vakanse ved servicekontor S-8 Innføre e-handel. Gjennomføres sammen med Kongsbergregionen. 0 0 S-13 Leasingbiler. Tiltre BTV-avtale fra høsten Budsjettvirkning når inneværende avtaler utløper i S-17 Bedriftshelsetjenesten. Redusert bruk. Budsjettvirkning i S-19 Utsending av «Ferie og fritid» og «Sommermagasinet» Ikke sende ut magasinet til fritidsboere, men gjøre det tilgjengelig elektronisk og i lokale bedrifter. S-21 Løsning for videooverføring av kommunestyremøter samt lagring. 0 0 Dagens løsning krever en egen person til å styre videooverføringen. S-24 Full utnyttelse av betalte tjenester fra K-IKT S-29 Reduksjon i stillingshjemler på personal med 100 % K-1 Frivilligsentralen flyttes til kommunale egnede lokaler Egnet plassering utredes. K-2a Årlige trosmidler kan dekke inntil 20 % av stilling som menighetsprest K-2b Menighetskontoret flyttes til kommunale egnede lokaler K-3 Jegerprøve avvikling av støtte K-5 Kulturskolen reduksjon på kulturskolens driftsbudsjett K-6 Ungdomsklubb redusere klubbtilbudet for de eldste til en gang i uka K-8 Reduksjon i budsjett kulturarvstyret. Finansieres av næringsfondet K-9b MOT-koordinator sees i sammenheng med organisering av frivilligsentral/kulturavdeling. Innsparingseffekt på 20 % stillingsressurs K-10 Buskerud Teater. Avvikle samarbeid K-14 Nore Bibliotekfilial nedlegges 0 0 K-15 Uvdal Bibliotekfilial nedlegges K-16 Tunhovd Bibliotekfilial nedlegges 0 0 K-17 Depot-arkivet på Uvdal Herredshus nedlegges 0 0 E-2 Industribygg Gvammen økte leieinntekter. Forutsetter at SorbPro leier lokaler. E-3 Uvdal Herredshus. Coop bør kunne betale kr for brøyting E-11 Redusere faste serviceavtaler E-12A Kioskgården/utmarkssenteret. Avslutte leie av lokaler. Budsjettvirkning først i

45 Nore og Uvdal for fremtiden E-21A Renhold reduseres redusere lønnskostnader E-24 Vei redusert strøing på kommunale veier E-26 Reduksjon budsjett DNK nødnett (brannvesen) E-27 Reduksjon budsjett brannvesen E-28 Reduksjon brannvesen innleid hjelp E-49 Utbytte kommunale selskap Nore Energi A-2 Kutt i budsjettpost konsulenttjenester kommuneplan T-1 Hjemmetjenesten. Tjenesteyting i tråd med vedtak T-2 Ambulerende vaktmester pleie- og omsorg dreies mot vaktmesterressurs NMK T-6 Økte leieinntekter kommunale bygg fra lag og foreninger mm T-8 Fjerne tilskudd til unge boligetablerer Tiltak som utredes videre Kode Tiltak Utredningstidspunkt H-1d Organisering. Reduksjon i sekretærstilling, en felles merkantil stilling PRO/HSB 2017 H-1e Organisering jordmortjenesten 2017 H-2 Bemanning. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på 2016/2017 bemanning/ressursbruk/bruk av vikarer og konsulenter PRO. H-3 Legetjeneste/legevakt. Sette ned en egen prosjektgruppe som ser på 2017 legetjenesten og legevaktsordningen. H4a Prosjekt barnebolig. Lokalisering 2016/2017 H-4b Hellemo. Flytte brukere på Hellemo til Bergtun 2017 H-4c Lokalisering legevaktslokale Bergtun. Må sees i sammenheng med 2017 legevaktutredning. O-3 Felles styrer for flere barnehager 2017 O-4 Barnehage: voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av 2017 vedtekter. O-5 Kostnadseffektiv drift av SFO i skoleferiene 2017 O-8 Redusere bemanning på SFO 2017 O-9 Gradere kontaktlærertillegget i forhold til elevtall 2017 O-10 Flere elever pr kontaktlærer på ungdomstrinn 2017 O-12 Redusere rektorstilling på Uvdal skole til 80 % 2017 O-13 Fjerne midler til matprosjekt klasse 2017 O-18 Felles rektor for Rødberg og Uvdal skoler med inspektør på hver skole 2017 O-22 Pedagogisk konsulent fjernes. Må sees i sammenheng med interkommunalt 2017 oppvekstkontor. O-23 Interkommunal kommunalsjef SBK. Utredes i prosjekt Numedal oppvekst. 2016/2017 O-29 Gjennomføre drøftinger med Langedrag vedrørende fordeling av inntekter og 2016/2017 utgifter O-30 Utredning av skolestruktur i forhold til framtidig elevtall O-31 Redusere bruk av konsulenter 2017 O-33 Utvikle norskopplæring og grunnskoleopplæring i samarbeid med Numedal vgs 2017 ved Nore skole S-2 Pensjonistlønn. Hver kommunalsjef går gjennom sitt fagområde vedrørende 2017 bruk av pensjonistlønn. S-4 Felles sentralbord i Numedal 2017 S-5 Interkommunalt post/arkiv i Numedal 2017 S-6 Interkommunalt post/arkiv i Kongsbergregionen

46 Nore og Uvdal for fremtiden S-7 Interkommunalt personalkontor i Numedal 2017 S-9 Interkommunalt eiendomsskattekontor i Numedal. Betinger at NUK innfører 2017 eiendomsskatt på all fast eiendom. S-10 Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i Numedal 2017 S-11 Sammenslåing av arkiv, servicekontor og personal 2017 S-18 Avvikle lønnet matpause 2017 S-22 Innføring av Everytime timeføringsverktøy 2017 S-23 Utvidet bruk av GAT innenfor tjenesteområder som i dag ikke bruker systemet 2017 S-25 Kartlegge hvor mange ansatte som går av med pensjon de nærmeste årene S-26 Strategisk IKT-arbeid 2017 K-12 Leder av Frivilligsentral. Tillegge stillingen flere arbeidsoppgaver 2017 E-6 Bråflottun. Utnytte lokalene bedre 2017 E-9 Oddmundhuset selges. Må vurderes i forhold til øvrig eiendomsforvaltning 2017 E-10 Redusere strømutgifter formålsbygg E-18 Festetomter. Frivillig innløsning av festetomter (salg) 2017 E-19 Festetomter eierskifte, gebyrlegge transporterklæring (dersom dette er lovlig) 2017 E-20 Festetomter gebyrlegge behandling om grunninngrep (dersom dette er lovlig) 2017 E-25 Redusere utgifter til gatebelysning E-29 First responder E-30A/B Installere automatiske bomstasjoner på kommunale veier E-31 Eggedalsveien gjennomgang av drift mht utgifter og inntekter 2017 E-34A/B Vei økt veivedlikehold med egne ansatte med nødvendig utstyr. Investere i 2017 eget utstyr til veivedlikehold. E-35 Renovasjonsordning søppelboder/kontainere 2017 E-36 Ansette kommunal elektriker og kommunal rørlegger 2017 E-37 Utleiepriser boliger markedspris 2017 E-38 Øke utleiepriser for utløsning av bostøtte 2017 E-39 Gjennomføre boliganalyse Husbanken 2017 E-40 Gjennomgang av utgifter - administrasjonsbygg 2017 E-41 Gjennomgang av utgifter - "Andre hus og boliger" E-42 Gjennomgang av utgifter / inntekter Numedalshallen E-43 Gjennomgang av utgifter skoler og barnehager E-44 Tapping av vann på brannstasjon til entreprenørvirksomhet E-45 Organisering eiendomsdrift E-46 Organisering vaktmester- og håndverkertjenesten E-47 Organisering renholdstjenesten E-48 Organisering kommunale veier A-3 Ikke besette vakant stilling på jordbruk (50 %) 2017 A-4 Utrede organisering av veterinærvaktordning 2017 A-5 Utrede mulighet for økt utnyttelse/salg av kommuneskogen 2017 L-5 Interkommunale tjenester, eks psykiatri, kreftsykepleie, diabetessykepleier, 2017 logoped, tildelingskontor R-7 Nore Energi AS eies av kommunen. Kan en få til et samarbeid for å utnytte 2017 kompetansen? R-10 Alle avdelinger må bli flinkere til å gi ut informasjon om kommunen og dens 2017 fritidsaktiviteter til ALLE nye i kommunen. T-4 Samordne kommunens kulturaktiviteter under en felles ledelse. Opprette 2017 kultursjef. T-5 Selvbetjent bibliotek 2017 T-7 Organisasjonsutvikling NMK

47 Nore og Uvdal for fremtiden Som det framgår av tabellen anbefales svært mange utredningstiltak. Flere utredningstiltakene må sees i sammenheng, og gjennomføres som et felles utredningsprosjekt Innspill til politisk organisering og ressursbruk Kode Tiltak S-3 Redusere ordførerstilling med 20 % S-16 Redusere antall medlemmer i kommunestyret S-20 All politisk møtevirksomhet flyttes til kveldstid T-3 Avvikle hovedutvalg K-4 Kunstutvalg avvikles K-7 Kulturarvstyret avvikles. Legges inn under annet utvalg, eks NMK Eiendomsskatt Et anslag over inntekter ved innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom fremgår av tabellen nedenfor. Enheter i matrikkel Snitt pr. enhet 2 promille Snitt pr. enhet 3 promille E-skatt 2 promille E-skatt 3 promille Hytter Bolig Eiendomsskatt boliger og hytter Utgiftene til taksering av all fast eiendom i Nore og Uvdal kommune er anslått til 6,0 mill. kr Styringssystem Prosjektgruppa for styringssystem gir følgende anbefalinger for videreutvikling av styringssystemet i Nore og Uvdal kommune: Det innføres en ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere, teamledere. Kommunalsjefer og virksomhetsleder gis fullt ansvar for fag, personal og økonomi innenfor sitt ansvarsområde. Teamledere defineres som ledere med et begrenset ansvar (nærmere definert i lederavtale). For å sikre kontinuitet og en effektiv driftsorganisasjon bør det for rådmann og kommunalsjefer utpekes faste stedfortredere. Stedfortrederollen bør kompenseres økonomisk med et mindre funksjonstillegg for å synliggjøre det ansvar og merbelastning som ligger til rollen som stedfortreder. 20

48 Nore og Uvdal for fremtiden Det gjennomføres lederopplæring for alle ledere i forbindelse med innføring av ny ledermodell. Det utarbeides et introduksjonsprogram for å gjøre nye ledere «operative» så snart som mulig etter tiltredelse. Dagens praksis med tertialrapportering til kommunestyret på mål- og resultatoppnåelse inkludert økonomi videreføres. Nåværende ordning månedsrapportering på økonomi til rådmann opprettholdes. Ledelse skal baseres på medvirkning og medinnflytelse og jevnlig formalisert dialog mellom leder og ansatt. Den tradisjonelle medarbeidersamtalen er fortsatt et aktuelt virkemiddel for å sikre dialog mellom leder og ansatte på arbeidsplassen, men ledere bør sammen med sine ansatte ha mulighet for å tilpasse form og innhold i dialogen på en måte som gir størst utbytte for organisasjonen. Samarbeidet med de tillitsvalgte følger Arbeidsmiljølovens og Hovedavtalens bestemmelser. Partene er enig om månedlige informasjons- og drøftingsmøter og fire møter i AMU i Det innføres årlig medarbeiderundersøkelser i hele organisasjonen. Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog. Det stilles krav om at alle ledere skal gjennomføre 40 timers kurs i HMS. Tidspunktet for vernerunder med tilhørende handlingsplaner tilpasses arbeidet med årlig revidering av vedlikeholdsplan for bygg og anlegg samt handlingsprogram og budsjett. Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse. Prosjektgruppa mener at kommunen bør vurdere å delta i KS Effektiviseringsnettverk innenfor utvalgte tjenester. Hvilke tjenester som kan ha størst nytte av å delta må vurderes nærmere. Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser. Det tas i bruk en ny mal for handlingsprogram og budsjett fra Det innføres krav til kortfattede virksomhetsplaner for alle virksomheter. Det skal i løpet av 1. kvartal 2017 utarbeides: o Veiledende mal for utarbeidelse av plandokumenter o Mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse o Ansvarsmatrise som viser hovedtrinnene i en planprosess, hvem som har ansvar for disse og når det skal behandles i kommunens ledergruppe 21

49 Nore og Uvdal for fremtiden 6. Styringsgruppas oppsummering Arbeidet med omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» har vært en krevende prosess med stramme tidsfrister. Prosjektet har medført økt arbeidsbelastning for alle som har deltatt i prosessen, noe som merkes godt i en travel arbeidshverdag. Prosjektet er basert på en «bottom-up»-tilnærming, og arbeidet i prosjektgruppene har vært avgjørende for resultatet. Prosjektgruppene har arbeidet bra, og har levert i henhold til de gitte rammer. Tidlig i prosessen signaliserte styringsgruppa sin forventning til de ulike prosjektgruppene knyttet til budsjettvirkning av foreslåtte tiltak. 20 mill. kr ble fordelt mellom prosjektgruppe 1-6. Prosjektgruppene har i varierende grad klart å innfri denne forventningen gjennom konkrete tiltak i 2017, men det forventes i tillegg en betydelig budsjettvirkning av de foreslåtte utredningstiltakene. Prosjektgruppene har hatt noe ulik tilnærming til oppdraget. Som det framgår av prosjektgruppenes sluttrapporter har noen av gruppene hatt en overordnet tilnærming til oppdraget, mens andre grupper har hatt en mer detaljorientert tilnærming. Fagområdene i kommunen er ulike, og mange av problemstillingene er svært komplekse. Dette gjør det utfordrende å oppnå lik detaljeringsgrad mellom de ulike prosjektgruppene. Det er imidlertid av betydning at det rapporteres på ulikt detaljnivå, noe som kan gi et skjevt inntrykk i forhold til hvor det er kuttmuligheter. Prosjektgruppene har i løpet av prosessen mottatt innspill fra kolleger, kommunalsjefer, styringsgruppe og rådmann til tiltak som bør vurderes i den enkelte prosjektgruppe. Styringsgruppa har i sin vurdering av tiltakene lagt vekt på et nøkternt anslag av budsjettvirkningen av de ulike innsparingstiltakene. Det er søkt å prioritere tiltak som har minst negativ effekt på tjenestene. Oversikten under viser budsjetteffekt av foreslåtte tiltak fordelt på kommuneområder: Tall i 1000 kr Innsparing budsjetteffekt 2017 Andel av innsparing Opprinnelig budsjett 2016 Andel av netto driftsramme 2016 Næring, miljø og kommunalteknikk % % Skole, barnehage og kultur % % Pleie, rehabilitering og omsorg % % Helse, sosial og barnevern % % Sentrale styringsorganer og % % fellesutgifter Nore Kirkelige fellesråd % % NAV 0 0 % % Skatter, rammetilskudd og % finansieringstransaksjon SUM Som det framgår av rådmannens forslag til handlingsprogram og budsjett har kommunen et omstillingsbehov på 15,7 mill. kr i Det er derfor avgjørende at det blir gjennomført utredning av tiltakene som framkommer i kapittel 5.2 i løpet av 2017, og at en del av disse utredningstiltakene 22

50 Nore og Uvdal for fremtiden blir iverksatt og gir budsjettvirkning i årene som kommer. Det avsettes kr i 2017 for videre utredning og gjennomføring av tiltak (gjennomføring av prosjektets fase 3). Politisk forankring gjennom fortløpende dialog med formannskapet er en viktig forutsetning for gjennomføring av prosjektets fase Vedlegg Prosjektgruppenes mandater. Sammenstilling av prosjektgruppenes sluttrapporter med styringsgruppas vurderinger (excel-ark) Sluttrapport prosjektgruppe 1 Helse og omsorg Sluttrapport prosjektgruppe 2 Oppvekst Sluttrapport prosjektgruppe 3 Stab/støtte Sluttrapport prosjektgruppe 4 Kultur Sluttrapport prosjektgruppe 5 Eiendomsforvaltning, nybygg/nyanlegg Sluttrapport prosjektgruppe 6 Arealforvaltning og næring Sluttrapport prosjektgruppe 7 Helhetlig livsløp Sluttrapport prosjektgruppe 8 Kreativ gruppe Sluttrapport prosjektgruppe 9 Eiendomsskatt Sluttrapport prosjektgruppe 10 KOSTRA Sluttrapport prosjektgruppe 11 Styringssystemer 23

51 Nore og Uvdal for fremtiden Mandat for prosjektgrupper rev4 MANDAT FOR PROSJEKTGRUPPER NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Prosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» er et omstillings- og utviklingsprosjekt som handler om kommunens fremtidige rolle som tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Bakgrunn for prosjektet er at kommunen opplever fallende kraftinntekter som følge av lavere priser på elektrisk kraft. Allerede i 2017 forventes det at driften av Nore og Uvdal kommune må reduseres med om lag 10 mill. kr, som øker til ca. 25 mill. kr i Kommunen må derfor rigges for en fremtid med lavere inntekter enn i dag, derav prosjekts navn «Nore og Uvdal for fremtiden». Prosjektets hovedmål er at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen tilpasses inntektene. Prosjektplan for prosjektet ble enstemmig vedtatt av kommunestyret Arbeidet vil foregå i 8 prosjektgrupper. 1. Helse og omsorg 2. Oppvekst 3. Stab/støtte 4. Kultur 5. Eiendomsforvaltning og nybygg/nyanlegg 6. Arealforvaltning og næring 7. Helhetlig livsløp 8. Kreativ gruppe 2. TIDSPLAN Prosjektgruppene skal starte sitt arbeid og sluttrapport skal være ferdig

52 Nore og Uvdal for fremtiden Mandat for prosjektgrupper rev4 3. ORGANISERING OG ANSVAR Prosjektet organiseres på følgende måte: 2

53 Nore og Uvdal for fremtiden Mandat for prosjektgrupper rev4 Det opprettes åtte tverrfaglige prosjektgrupper. Hver prosjektgruppe skal ha en leder som sammen med prosjektleder har ansvar for fremdrift i gruppas arbeid. 4. MANDAT PROSJEKTGRUPPER Tabellen under viser prosjektgruppenes mandat. «Aktuelle fagområder» og «Aktuelle tema» er opplistet for å forsikre seg om at alle fagområder og tema blir vurdert i prosjektgruppene. Opplistingen er ikke uttømmende, og skal ikke være avgrensende for arbeidet til prosjektgruppene. Det må arbeides videre med den endelige utforming av gruppenes mandater og vektlegging av fokus i det videre arbeidet både i styringsgruppa, i prosjektgruppene selv og i dialog med formannskapet som referansegruppe for prosjektet. Første tidspunkt for dialog med formannskapet er Det er viktig at prosjektgruppene har innsparingsfokus. Gruppene skal foreslå tiltak, og prioriteringer av foreslåtte tiltak. Tiltak med innsparingsgevinst som kan gjennomføres uten vesentlige konsekvenser for tjenestene skal prioriteres. Videre skal gruppene se på langsiktige strukturelle/ organisatoriske utfordringer og løsninger. Styringsgruppa ønsker tverrfaglige prosjektgrupper med engasjerte personer fra ulike deler av organisasjonen. 3

54 Nore og Uvdal for fremtiden Mandat for prosjektgrupper rev4 Prosjektgruppe Aktuelle fagområder Aktuelle tema 1. Helse og omsorg. Vurdering av organisering og drift av tjenester innen helse og omsorg med sikte på effektivisering av tjenestene. Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. Fysioterapi Jordmor Lege Helsestasjon Barnevernet Folkehelse Psykisk helsevern Flyktningetjeneste Hjemmetjeneste Institusjon Fellestjeneste Organisering Bemanning/ressursbruk Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger Tildeling av tjenester kriterier for tildeling vedtak Bruk av vikarbyrå. Legetjenesten - legevakt Samarbeid frivillig sektor Lokalisering/samlokalisering Ikke lovpålagte tjenester Kjøp av tjenester kontra kommunal drift Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi 2. Oppvekst Vurdering av organisering og drift av tjenester innenfor oppvekst med sikte på effektivisering av tjenestene Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. Skole Barnehage SFO Hybelhus Leirskole Opplæring av fremmedspråklige Skolestruktur/organisering Barnehagestruktur/organisering Bemanning /ressursbruk Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger Tildeling av tjenester kriterier for tildeling vedtak Lokalisering/samlokalisering Samarbeid med frivillig sektor Ikke lovpålagte tjenester Kjøp av tjenester kontra kommunal drift Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi 4

55 Nore og Uvdal for fremtiden Mandat for prosjektgrupper rev4 3. Stab/støtte Vurdering av organisering og drift av tjenester innenfor stab/støtt med sikte på effektivisering av tjenestene. Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid. Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. Servicekontor Personalkontor Arkiv Politisk sekretariat FØNK IKT Organisering Bemanning/ressursbruk Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger Tildeling av tjenester kriterier for tildeling vedtak Lokalisering/samlokalisering Digitalisering Innkjøp offentlig anskaffelse Kjøp kontra leasing av kommunale biler Samarbeid med frivillig sektor Ikke lovpålagte tjenester Kjøp av tjenester kontra kommunal drift Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi 4. Kultur Vurdering av organisering og drift av tjenester innenfor kultur med sikte på effektivisering av tjenestene. Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. Bibliotek Bygdetun/museumsdrift Kulturminneforvaltning Lag og foreninger Frivillighetssentral Kirken og støtte til andre trossamfunn. Idrett Kulturskolen Ungdomsklubb Middelalderuka Organisering Bemanning/ressursbruk Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger Tildeling av tjenester kriterier for tildeling vedtak Lokalisering/samlokalisering Samarbeid med frivillig sektor Ikke lovpålagte tjenester Kjøp av tjenester kontra kommunal drift Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi 5

56 Nore og Uvdal for fremtiden Mandat for prosjektgrupper rev4 5. Eiendomsforvaltning og nybygg/nyanlegg Vurdering av organisering og drift av tjenester innenfor eiendomsforvaltning og nybygg/nyanlegg med sikte på effektivisering av tjenestene. Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg. Renhold Vaktmester Oppfølging av byggeprosjekter Vei, vann, avløp og renovasjon Brann og feiing Boligteam Husbank Organisering Bemanning/ressursbruk Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger Tildeling av tjenester kriterier for tildeling vedtak Lokalisering/samlokalisering Samarbeid med frivillig sektor Samarbeid med privat næringsliv Eie kontra leie kommunale boliger Utbyggingsavtaler Kjøp av tjenester kontra kommunal drift Kjøp av tjenester kontra kommunal drift Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi 6. Arealforvaltning og næring Vurdering av organisering og drift av tjenester innenfor arealforvaltning og næring med sikte på effektivisering av tjenestene. Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid. Jord- og skogbruk (inkl. veterinær) Plan- og byggesak (inkl. kommuneplan) Utmarksforvaltning Oppmåling og geodata Næringsutvikling Organisering Bemanning/ressursbruk Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger Tildeling av tjenester kriterier for tildeling vedtak Lokalisering/samlokalisering Kjøp av tjenester kontra kommunal drift Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi 6

57 Nore og Uvdal for fremtiden Mandat for prosjektgrupper rev4 7. Helhetlig livsløp Overordnede sammenhenger mellom alle kommunale tjenester. Strategiske valg og effektiv samordning. Alle Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger og eksterne samarbeidspartnere/andre tjenesteytere Kjøp av tjenester kontra kommunal drift 8. Kreativ gruppe Gruppa for ville ideer. Hente inspirasjon fra de andre prosjektgruppene. Spille ideer inn til de andre prosjektgruppene. Alle Gruppa vil komme med kreative ideer i forhold til organisering og drift i Nore og Uvdal kommune, samt utfordre de andre gruppene med gode og enklere løsninger. NB: gruppa må ikke glemme innsparingsfokuset i prosjektet. 7

58 Nore og Uvdal for fremtiden Mandat for prosjektgrupper rev4 ANDRE UTREDNINGSTEMA Prosjektgruppe Aktuelle fagområder Aktuelle tema 9. Eiendomsskatt Vurdere inntektspotensialet ved utvidet eiendomsskatt. 10. KOSTRA Vurdering av tjenester og ressursbruk innenfor sentrale tjenester og finansielle nøkkeltall. Hjelpemiddel for å vurdere kostnadene på tjenestene. Prosjektgruppe fra alle avdelinger. Kvalitetssikring av informasjonen. Hjelper prosjektgruppene. Eiendomsskatt Alle 11. Styringssystem Struktur for tillitsmannsordningen. Prosesser knyttet til handlingsprogram og løpende rapportering, medarbeiderundersøkelser, brukerundersøkelser, interkontroll, delegering av myndighet, arbeidsgiverpolitikk, folkevalgtgodtgjørelse. Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi. 8

59 Nore og Uvdal for fremtiden Mandat for prosjektgrupper rev4 9

60 SAMMENSTILLING AV TILTAK I PROSJEKTGRUPPENES SLUTTRAPPORTER MED STYRINGSGRUPPAS VURDERINGER Fargekoding: Tiltak som gjennomføres Tiltak som utredes videre Tiltaket anbefales ikke Tiltaket er foreslått flere ganger Kode Tiltak Prosjektgruppas vurdering H-1a H-1b H-1c Organisering En kommunalsjef for Helse, bistand, pleie, omsorg, rehabilitering, mm. Styringsgruppas Styringsgruppa s vurdering av vurdering av årlig budsjettvirknin budsjettvirkning g Styringsgruppas vurdering Redusere med en kommunalsjef stilling samt, reduksjon i seksjonsleder stilling på Bergtun. Estimert reduksjon 1,5 mill kr. Mer helhet i samarbeid på tvers av fagområder Lederer får større personalansvar. Det er derfor et økt behov for teamledere. Kurs/opplæring kan skje kommunalt med egne ressurser på tvers av avdelingene. Ca kr Reduksjon av medisinsk forbruksmateriell som kan fordeles mellom avdelingene. Ca kr. kr kr Organisering En felles saksbehandler for helse og omsorg kan overta ansvaret for koordinerende enhet, Reduksjon med ca 50 % stilling innvilgning av Ca kr støttekontakter Organisering Reduksjon i stilling som daglig leder for ressurssenter (dagsenteret) Reduksjon med ca 50 % stilling ca kr Eventuell fjerning av seksjonsleder forutsetter flere teamledere. Styringsgruppa mener at prosjektgruppas vurdering av budsjettvirkning i 2017 er for høy. Vurdere flyktningtjeneste og barnevern innen SBK. Barnevern sterk uavhengig enhet. Flyktningtjeneste er liten og sårbar enhet. Helsestasjon bør kanskje knyttes til samme enhet som barnevern. Kommunalsjef for nytt kommuneområde ansettes i januar, ny organisasjon må utredes 1. halvår, iverksettes 2. halvår Ikke 50 % reduksjon. Samling til en enhet er en god tanke, men gir ingen innsparingsmuligheter. Ikke 50 % lederstilling på ressurssenteret. Innsparing i bemanning vil få konsekvenser for tjenesetilbudet. H-1d H-1e H-1f H-1g Organisering Reduksjon i sekretærstilling, en felles merkantil stilling PRO/HSB Organisering Jordmortjenesten Organisering Folkehelse Organisering Driftstilskudd fysioterapi Reduksjon med 80 % stilling ca kr Kan denne utføre noe av helsesøstertjenesten? Reduksjon i helsesøster stilling 50 %? Hva er tenkt med dette i fremtiden? Ev mulig for reduksjon med 50 % stilling? Hva er dette og er det noe man kan spare inn på dette? Evt redusere driftstilskuddet med 50 %? Fellesfunksjon kan være aktuelt, bør drøftes i forbindelse med sammenslåing av kommuneområder. PRO: 50 % stilling, HSB: 80 %. Mulig framtidig innsparing på 30 % etter sammenslåing. Mulig innsparing på kr dersom vi fortsetter med samarbeid med Flesberg. Kan være aktuelt å gjennomføre forsøksordning Alternative løsninger vurderes i Det er ikke 50 % stilling knyttet til folkehelse. Ikke innsparingspotensiale. Det er venteliste allerede i dag. Vil i tilfelle forverre denne situasjonen.

61 H-2 Bemanning. Sette ned en prosjektgruppe som ser på Mener at man kan ha stor besparelse ved å gå gjennom dette med et felles mål om å bemanning/ redusere bruken av vikarer. Det bør også sees på ressursbruken slik at det blir riktig ressursbruk/bruk av bruk av kompetanse til de forskjellige arbeidsoppgavene. vikarer og konsulenter I første omgang har vi som mål å halvere forbruket av vikarbyrå og konsulenttjenester i PRO. løpet av På sikt er målet å ikke bruke vikarbyrå. Det pågår drøftinger med organisasjonene om bruken av vikarbyrå. Ønskelig med reduksjon i bruken av vikarer. Samordning, bemanning, vikarer er viktige deltema i utredningen. Utredning i 2017 H-3 H-4a H-4b H-4c Den nye loven som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske konsekvenser Legetjeneste/legevakt. Sette ned en for dagens drift av legevakt. Det har også kommet flere rapporter som gjør at vi må bruke mer tid på å utrede dette. Hvis legevakten blir lokalisert til Kongsberg kan prosjektgruppe som ser på kommunen ikke ha kommunalt akutt døgnopphold, dette vil gi en besparelse på en legetjenesten og legevaktsordningen. sykepleiestilling på natt. Utfallet fra det som blir vedtatt etter at prosjektgruppen har lagt frem sitt forslag vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid. Må gjennomføres. Utredes første halvår 2017 Lokalisering Prosjektet barnebolig pågår, dette vil kunne gi økonomiske gevinster gjennom Prosjekt barnebolig reduksjon i personalutgifter. Dette er et pågående prosjekt. Får tidligst budsjettvirkning i 2018 Lokalisering Flytte brukere på Hellemo til Bergtun Lokalisering Legevaktslokale på Bergtun H-5 Velferdsteknologi Ved å flytte inn brukerne på Hellemo inn på Bergtun omsorgssenter kan man spare inn en nattvaktsstilling i første omgang. Bygningsmassen på Hellemo kan brukes til flere formål. Våre forslag er blant annet at Hellemo kan brukes mot psykiatri, rus, omsorgsboliger, varige boliger for unge/voksne med funksjonshemming. Man kan leie ut boligen til studenter eventuelt selges for å få inntekter og reduserte kostnader for vedlikehold. Legevaktslokale på Bergtun omsorgssenter er ikke tatt i bruk. Gruppen mener at iverksettelse bør utsettes og sees i sammenheng med utredning legevakt. Kommunen taper penger når dette rommet står tomt, og rommet bør benyttes av Bergtun inntil videre. Potensialet for å hente gevinster av dette er å frigjøre personalet til å gjøre andre oppgaver, som tyngre pleieoppgaver, terminalpleie etc. Det må tenkes på at alt utstyr som kommer frem i tid skal følges opp via dataportaler, noen må ut å kartlegge behov, montering, oppfølging. Vi kan ikke se at det er store summer å spare. Det blir større behov for IT- og teknisk personell. Effekt tidligst i Dette er både en etisk og juridisk sak, og handler blant annet om rettferdig bruk av ressurser. Brukerne vil trolig ha nytte av å flyttes til Bergtun. Brukerne har leieforhold i kommunal bolig. Det brukes i overkant av 4 stillinger på Hellemo. Tiltaket må utredes videre i 2017 med sikte på overføring av brukere fra Hellemo til Bergtun. Benyttes i dag til sykehjemsrom. Må sees i sammenheng med legevaktutredning (2017). Må sees i sammenheng med øvrige tjenester. Vil gi økte kostnader til avlastning. O - 1 O - 2 Stenge alle barnehager i 4 uker. Barnehage: Samle drift i ferie/høytid. Redusert tilbud til innbyggere. Mindre fleksibilitet for de ansatte ifht å ta ut avspasering og feriedager. Ingen/lave vikarutgifter i barnehagens ferie. Samle drift i en barnehage i en 6 ukers periode (hver av barnehagene har åpen 2 uker hver i perioden). Dette gir fleksibilitet ifht å ta ut avspasering, unngå vikarbruk, samt ifht å disponere personalressursen på en god måte. I tillegg vil det være et barnehagetilbud for de som måtte trenge det gjennom sommeren. Ulempen vil være at det i perioder av sommeren vil være lang reisevei for noen og at barna kommer i ukjent miljø. Dette kan føre til at flere benytter seg av tilbudet. kr kr Ved stenging i høytidene jul og påske pålegges ansatte ferieavvikling/avspasering. Større negative konsekvenser for foreldre enn tiltake O-2. Ingen fleksibilitet i personalets ferieavvikling. Rødberg barnehage (som den største og lokalisert i midten) må være åpen hele sommeren. Barnehagene må samarbeide om ferieavvikling og bemanning basert på totalt antall barn. Konsekvenser: Det vil ikke være automatikk i at det er "kjente" voksne til stede fra alle barnehagene. Alle ansatte pålegges fire uker ferie innenfor denne perioden. Det vil bli reiseveg for de barna som tilhører de andre barnehagene. Er delvis gjennomført allerede.

62 O - 3 O - 4 O - 5 O - 6 O - 7 O - 8 Felles styrer for flere barnehager Barnehage: voksentetthet i barnehage i tråd med lovkrav. Forutsetter endring av vedtekter. Stenge SFO i ferier Heve betalingssatsene på SFO Samlokalisering av SFO jul/påske/høst - og vinterferie: Redusere bemanning på SFO: vurderes kontinuerlig ifht antall barn og behov. En slik organisasjonsendring er noe som må utredes grundig før det besluttes, og må sees i sammenheng med «Numedal oppvekst». Det er viktig at ikke bare økonomi og innsparing er i fokus i en slik utredning, men at det tas med i vurderingene at det fortsatt skal være et godt faglig tilbud med høy kvalitet både for barn og ansatte i alle barnehagene. Forslaget vil gi redusert tilstedeværelse av leder på den enkelte enhet. Utviklingsarbeid kan bli vanskeligere, fordi man må være tett på som leder for å drive utviklingsarbeidet. Lite faglig miljø kan gjøre rekruttering vanskeligere. Det er lite attraktivt å jobbe i et fagmiljø hvor man er få/ bare en. Det kan være fare for å miste kompetente ledere i barnehagene ved at man reduserer lederressurser. En stedværende styrer kvalitets sikrer fagligheten som utøves. Utredes første havår Tidligst igangsetting 2017/2018 Prosjektgruppa har forstått det slik at alle barnehagelærere i barnehagene i Nore og Uvdal er tilsatt som pedagogiske ledere. Kravet er at det skal være en pedagogisk leder pr barn over 3 år og pr. 7 9 barn under 3 år. Utenom dette kan man ansette barnehagelærere uten ped.leder ansvar. Ved nytilsettinger bør det skilles mellom pedagogisk leder og barnehagelærer både når det gjelder lønn og ansvar knyttet til stillingen/funksjonen. På sikt vil man kunne spare lønnsutgifter ved at det blir færre pedagogiske ledere. SFO i skoleferier har gjennom flere år vært en utfordring. Det er lav deltakelse og tilbudet koster mer enn det betales for. SFO plass i Nore og Uvdal er billig. Inntekter og utgifter bør i større grad balanseres. Det bør gjøres en utredning for å finne ut om SFO kan organiseres og driftes på en mer lønnsom måte, ved f.eks å øke satsene, ha dagsatser fremfor over og under antall timer, betale for 11 mnd istedenfor 10 mnd. kr kr Har vært praktisert tidligere med liten respons. Tilbudet har ikke vært gitt i disse feriene, på grunn av for få påmeldte. Alle barnehagelærere er tilsatt som barnehagelærere. Ped.leder er en funksjon som reguleres fra år til år etter barnegruppas antall og sammensetning. Det kan gjøres grep på bemanningen generelt på voksentetthet. Det forutsetter endring i vedtekter. Vil primært gjelde øvrige personale og antall voksne pr. barn. Konsekvenser: Kan resultere i oppsigelser av fast ansatte. Kan bli vanskeligere å få barnehageplass i løpet av året, mindre fleksibelt. Utredes SFO er stengt 4 uker i sommerferien allerede. Ytterligere innsparingsmuligheter ved samkjøring med barnehage i øvrige ferieperioder utredes. Satsene i dag ligger under landsgjennomsnittet. Vi foreslår en økning på 10 %. Helårsvirkning per år er økte inntekter på kr per skole. Søskenmoderasjon foreslås endra til 50 % på billigste barn. Bør vurderes å ha dagsatser framfor betaling for over og under antall timer. Styringsgruppa foreslår tiltak O-5 (stenge SFO i ferier). Utredningstiltak sees i sammenheng med Oppvekst Numedal. Må kontinuerlig vurderes ut fra behov og ut fra den økonomiske situasjonen. Maksgrense ift antall barn per voksen vurderes hevet. Må sees i sammenheng med øvrige tjenester (økte kostnader til avlastning). O - 9 Kontaktlærer tillegget graderes ifht antall elever. Fornuftig å se på, kan graderes på flere nivåer, varierende ifht elevtall. Forslaget bør utredes. Kontaktlærertillegget må event reforhandles.

63 O - 10 O - 11 O - 12 O - 13 Flere elever pr. kontaktlærer ungdomstrinn. Inspektørstilling Rødberg skole reduseres med 30 % Redusere rektorstilling Uvdal skole til 80 % Fjerne midler til matprosjekt klasse Dette er delvis innført, med fremtidig størrelse på elevgruppene (maks 15) er det naturlig å redusere til to kontaklærere pr trinn 8-10 kl. Utredes nærmere. Henger sammen med tiltak O-9 Lederressursen ble økt til 230 % ved Rødberg skole når Nore skole ble nedlagt og rektor og elever ble overført til Rødberg. Ressursen er per i dag beregnet i samsvar med de arbeidsoppgavene som er ved skolen. Det er mange elever med spesielle behov og mange fremmedspråk-elever. Ved å redusere ledelsesressursen vil arbeidsbelastningen øke. Ledelsen vil bli mindre tilgjengelig for de ansatte. Deler av inspektørstillingen går til vikarinnkalling og pedagogiske vurderinger av dette. Reduksjon til 200 % ledelse skoleåret 2017/2018. Her vil man kunne spare 30 % lærerstilling når en skoleleder skal undervise. En årsvirkning på det vil være ca ,- kr kr Må sees i sammenheng med oppvekst Numedal og felles ledelse. Det er mange oppgaver som skal løses for en skoleleder som er alene. En 100 % rektorstilling gir fleksibilitet og mulighet til å kunne håndtere mange oppgaver. Det gir også mulighet til å ha en tett dialog med de ansatte ved skolen. En reduksjon i stillingen vil redusere nærheten til personalet og vil følgelig også føre til at færre oppgaver kan løses av rektor. En annen konsekvens når rektor skal undervise er at det er mange møter og mye man må delta på. I praksis vil det ofte bli satt inn vikar i rektors timer. Dette vil ramme kontinuiteten og føre til et dårligere undervisningstilbud til elevene. Her kan man spare 20 % lærerlønn. Det vil ha en årsvirkning på ca. kr Deler av dette overskuddet Dette må sees i sammenheng med spørsmålet om felles ledelse. vil bli spist opp av vikarutgifter for rektor. Utredningsprosjekt. Skolemåltid er et godt tiltak for elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Kunnskap om sunn god mat og gode matvaner vil bli svekket. Det er også mye sosial læring rundt det å ha et felles måltid. Dette er ikke en lovpålagt oppgave, så det er noe skolen mener en kan klare seg uten når utgifter må kuttes. Timene må erstattes med tilsyn/sfo for å slippe ekstra hjemkjøring for små trinnet. Midtskyss på grunn av kortere skoledag gir en merkostnad. Må sette inn mer gratis sfotid, og dermed bruke mer assistenter. Fire timer spart med lærer må erstattes av fire timer med assistent. Hvis ekstra timetall fjernes, betyr det at elvene i NU får mindre timetall enn ca halvparten av Norges kommuner. Fjerne ekstra timetall O - 14 klasse O - 15 Avvikle leirskole 7. klasse Anbefales ikke gjennomført. O - 16 Avvikle Polen/ Tysklandtur Anbefales ikke gjennomført. Viktig folkehelsetiltak. Forebyggende. Vurderes når prosjektgruppa legger fram sluttrapport. Kan kjøkkenet på sjukeheimen benyttes? Mulig samarbeid med lag og foreninger. Anbefales ikke. Økt timetall utover minstesatsen dreier seg om å gi et best mulig kvalitative tilbud til elevene. Ved å ta bort ordningen endres tilbudet fra læring til opphold for barna.

64 O - 17 Avvikle vinterleirskole 8.klasse Dette går utover arbeidet med elevenes arbeidsmiljø og ikke minst arbeidet med elevenes dannelse og deres muligheter for andre impulser og opplevelser i skolehverdagen. Leirskole og turer som Polen Tysklandtur er ekskursjoner med faglig tyngde, samtidig som det gir elevene læring i sosiale ferdigheter og selvstendighet i det å greie seg på tur. Undervisningen blir mindre variert. Dersom det skal gjøres endringer eller kuttes i disse utgiftene, bør vinterleirskolen i 8. klasse vurderes. kr kr Styringsgruppa deler prosjektgruppas vurdering. O - 18 O - 19 O - 20 O - 21 O - 22 O - 23 Felles rektor for Rødberg og Uvdal skole med inspektør på hver skole. Slå sammen merkantil ressurs Uvdal og Rødberg skole (100 % til sammen) Øke inntekter ved å bli bedre på å søke/bruke tilskuddsordninger IKT veileder for skolene reduseres med 20% Pedagogisk konsulent fjernes: utredes/ sees i sammenheng med prosjekt oppvekst i Numedal God skoleledelse baserer seg på tilstedeværelse, tilgjengelighet og samspill med de ansatte. Dette kan svekkes ved omorganisering av rektorrollen. Forslaget vil gi redusert tilstedeværelse av leder på den enkelte enhet. Det pedagogiske utviklingsarbeidet blir svekket, fordi man må være tett på som leder for å drive og ha kontinuitet i arbeidet. En slik organisasjonsendring er noe som må utredes grundig før det besluttes, og må sees i sammenheng med «Numedal oppvekst». Det er viktig at ikke bare økonomi og innsparing er i fokus i en slik utredning, men at det tas med i vurderingene at det fortsatt skal være et godt faglig tilbud med høy kvalitet både for barn og ansatte i skolen. Prosjektgruppa er kritiske til om tiltaket vil gi særlig økonomisk gevinst, da arbeidsoppgavene må flyttes og kompensasjon for arbeidet vil bli krevd. Det har vært stor økning i merkantile arbeidsoppgaver for skolelederne etter at stilling på SBK ble fjernet. Det er ikke ønskelig at ressursen reduseres, men det kan være at en sammenslått stilling kan føre til mere spesialisering og økt kvalitet på tjenesten. Det er viktig med fortsatt tilstedeværelse på skolene. Det har vært stor satsing på IKT i skolen, og er lagt ned mye arbeid i forhold til elever, foreldre og ansatte. Dette hadde vært vanskelig hvis en ikke hadde hatt egne ressurser til det. Kommunen har bygd opp god kompetanse på området, som er viktig å opprettholde. Skole og barnehage har blitt gode på bruk av IKT. Fremtida blir mer teknisk, så dette må opprettholdes. kr kr Utredes første havår Tidligst igangsetting 2017/2018 Sees i sammenheng med intern ledermodell. Ikke innsparing. Tilstedeværelse på den enkelte skole er viktig. Bør imidlertid på sikt søkes plassert på en person. Forutsetter som oftest kommunal delfinansiering. Anbefales gjennomført skoleåret 2017/ % plassert på skolen. K-IKT kommer i større grad til å ta over tekniske oppgaver. Pedagogikken må ivaretas av skolen. Utredes. Dette må sees i sammenheng med et interkommunalt oppvekstkontor. Interkommunal kommunalsjef SBK område: utredes i prosjekt oppvekst Numedal Arbeidet er i gang. Utredning vedtatt av kommunestyret O - 24 O - 25 En kommunalsjef for området livsløp og kultur Ansiennitet ved ansettelse må vurderes ifht rekkrutteringsbehov Bør utredes, men ikke aktuelt på grunn av prosjekt oppvekst Numedal? Ikke aktuelt å utrede. Innebærer at et % av budsjettet ligger under en kommunalsjef. Gjennomføres i dag.

65 O - 26 Kommunen trekker seg ut av ordningen med 40 % stilling hybelhus for elever v/nvs Ikke aktuelt før 2019 kr - kr Iverksettes O - 27 Øke satsene for refusjon på leirskolen (Langedrag) I kalenderåret 2017 er 101 grupper påmeldt, som hver utløser refusjonsbeløp. Med en økning på kr 2000,-. pr. gruppe, vil det gi en merinntekt på kr ,-. Det arbeides internt på leirskolen med en god løsning for fremtiden kr - kr - Gjennomføres. Endres til 2500 kr pr gruppe. Tiltaket gir ikke budsjettvirkning fordi leirskolen budsjetteres i 0. Tiltaket kan kan medføre avbestillinger. O - 28 Legge ned leirskolen (Langedrag). Ikke aktuelt å foreslå nærmeste årene. O - 29 Gjennomføre forhandlinger med Langedrag for å øke sitt bidrag for å sikre drift Fordeling av inntekter og utgifter innenfor driften må vurderes av arbeidsgruppen i forbindelse med driften av leirskolen. O - 30 Skolestrukturen i kommunen må utredes ifht fremtidige elevtall. Krever større utredning da denne er mer kompleks. Ikke et utredningstiltak som prioriteres i Logoped sees i sammenheng med Numedal oppvekst. O - 31 O - 32 O - 33 S-1 Redusere bruk av konsulenter - bruke og utvikle egen kompetanse på tvers av avdelinger Spesped veileder utvides til 100 % Utvikle norsk/ grunnskoleoppleæring i samarbeid med NVS v/ Nore skole. 100 % stilling i vakanse Servicekontoret S-2 Pensjonistlønn Oppvekst Numedal Det bør opprettes en arbeidsgruppe som utreder framtidig organisering av språkopplæring og grunnskoleopplæring. Kan det sees i sammenheng med flyktningstjenesten for å sikre et helhetlig tilbud? Fakta: Dagens bemanning Servicekontor: 80 % sekretær pluss 100 % leder. I tillegg en 100 % sekretær i vakanse. For å dekke opp uka benyttes lærling i 20 %. Stillingen opprettholdes, men med ressurser fra personal 50 % og frivilligsentral 40 % eller evt. andre kommuneområder, forutsatt at nye arbeidsoppgaver blir tillagt Servicekontoret. Flytting av ressurser fra andre avdelinger krever en ryddig prosess/evt endringsoppsigelse ved endring av arbeidsoppgaver. Fordeler: Servicekontoret blir mindre sårbart, kan utføre flere oppgaver og slipper å leie inn ressurser ved sykdom/fravær. Ulemper: Personal, Frivilligsentralen og/eller andre får reduserte ressurser Fakta: Gruppen er kjent med at det årlig utbetales i overkant av kr til avlønning av pensjonister som leies inn for å utføre oppgaver etter endt arbeidsforhold. Vi ønsker en generell og prinsipiell debatt rundt ordningen. I hovedsak er det NMK og PRO som benytter ordningen i dag. Hvorvidt ordningen kan fjernes må vurderes av den enkelte avdeling. Fordeler: Oppgavene blir utført, "billigere" arbeidskraft, opprettholder kompetanse. Ulemper: Forhindrer synliggjøring av konsekvenser ved vakante stillinger. Vanskeliggjør rekruttering. kr kr Må sees i sammenheng med egen bemanning og kompetanse. Vi er en liten kommune som på enkelte områder trenger konsulenter for å dekke behovet. Ikke innsparingstiltak. Dette må sees i sammenheng med et interkommunalt oppvekstkontor. Utredes i Avtale med Numedal VGS ut skoleåret 2017/2018 for norskopplæringen. Vurderes i forhold til Numedal Oppvekst. Ikke videreføring av stilling. Politisk sekretær har fått utvidet stilling med 20 % i 2014 for å bistå servicekontoret. Digitalisering av sak/arkiv vil trolig også redusere total arbeidsmengde. Servicekontorets framtidige form og arbeidsoppgaver må defineres. Pensjonist logoped, kan spares ved interkommunalt samarbeid. Hver kommunalsjef går gjennom sitt fagområde vedr bruk av pensjonistlønn. Utredningstiltak.

66 S-3 S-4 Redusere ordførerstilling med 20 % Felles sentralbord i Numedal Fakta: Nore og Uvdal kommune har i dag ordfører i 100 % stilling. Fordeler: Mulig økonomisk gevinst. Ulemper: Mindre attraktivt å stille til valg. Ordfører blir mindre tilgjengelig, varaordfører må være mer tilgjengelig. Ikke aktuelt før nytt kommunevalg 2019 Fakta: Rollag og Flesberg kommune har i dag felles sentralbord. En løsning de ansatte som drifter tjenesten er fornøyd med, siden de blir "fritatt" fra telefoner avtalte dager. Flesberg kommune har sentralbordet 3 dager og Rollag 2 dager pr uke. Det er to personer nedover dalen som skal gå av med pensjon. Kunne Nore og Uvdal kommune da selge denne tjenesten til nabokommunene? Ikke mulig å endre i inneværende valgperiode. Styringsgruppa kommer ikke med forslag til innsparing knyttet til politisk drift og organisering. Utredningstiltak. Salg av tjenester kan være aktuelt. S-5 S-6 S-7 Interkommunalt post/ arkiv Numedal Interkommunalt post/arkiv Kongsbergregionen Interkommunalt personalkontor i Numedal Fakta: Kommunene har i dag egne arkivtjenester organisert på forskjellige måter. Numedalskommunene har tidligere utredet muligheten for å lage en felles arkivtjeneste for dalen med ett felles postmottak av elektronisk post og papirpost. I forstudiet ble det foretatt en kartlegging som viser at de tre kommunene i Numedal til sammen bruker 5,87 årsverk på arkivarbeid. Dette anses å være et forholdsvis forsiktig anslag. Videre viste forstudiet tydelig at en sentralisering og profesjonalisering av arkivarbeidet i tillegg til innføringen av fullelektronisk arkiv medfører økt arbeidsmengde til arkivtjenesten, og at det er i organisasjonen som helhet at gevinsten skal hentes. For å sikre en forsvarlig gjennomføring og drift viste forstudiet at den nye arkivtjenesten bør bemannes med 6 årsverk. Videre foreslår man at disse fordeles slik at vertskommunen har 4 årsverk inkludert arkivleder, mens de to andre kommunene har ett årsverk hver. Fordelingsforslaget forutsetter at anbefalt organiseringsmodell velges. Forklaringen på fordelingsforslaget er at den største delen av arbeidet i en slik arkivtjeneste foregår i postmottaket. De to årsverkene som ligger utenfor vertskommunen vil i hovedsak være knyttet til kontroll, kvalitetssikring, veiledning, opplæring og lignende oppgaver. Forutsetter fullelektronisk system og felles postmottak i tilknytning til fakturasenter. Fordeler: Sterkere fagmiljø, mindre sårbarhet. Ulemper: Ingen reduksjon i kostnad da antall stillinger må opp på grunn av større kontrollfunksjon. Større avstand/lenger tjenestevei mellom saksbehandler og arkivtjenesten. Fakta: Kommunene i Kongsbergregionen har i dag egne arkivtjenester, organisert på forskjellige måter. Rådmannsutvalget i Kongsbergregionen har bedt om å få utredet en sak om felles postmottak og arkivtjeneste. Forutsetter fullelektronisk system og felles postmottak i tilknytning til fakturasenter. Fordeler: Sterkere fagmiljø, mindre sårbart. Ulemper: Ingen reduksjon i kostnad da antall stillinger må opp på grunn av større kontrollfunksjon. Større avstand/lenger tjenestevei mellom saksbehandler og arkivtjenesten. Utredningstiltak Utredningstiltak Fakta: Nore og Uvdal har i dag 300 % stilling tilknyttet personal. Arbeidsoppgavene fordeles nå på to personer på grunn av langtidsfravær. Fordeler: Rendyrket personalkontor, større fagmiljø, mindre sårbart; flere å spille på, spesialisering innen fagområdene, dra nytte av ressurser i nabokommunene ved personalsaker, lokale forhandlinger, reglement, ansettelser. Ulemper: Mangel på nærhet til ansatte, økt byråkrati. Aktuelt utredningstiltak andre halvår 2017

67 Fakta: Med innkjøp menes både e handel og offentlige anskaffelser. Det er pr i dag stor handelslekkasje i forhold til innkjøp (utenfor rammeavtalen). Det er ønskelig at Kongsbergregionen er innkjøpsansvarlig forutsatt at de klarer å fremskaffe eller opprettholde like gode innkjøpsavtaler. Forslag: Numedalskommunene bør ha en ressursperson for e-handel. Det er en forutsetning at e-handel er fullintegrert mot økonomisystemet. Ved etablering av innkjøpsmodul i Agresso er det en investering på ca for Nore og Uvdal. (Totalt ca for hele Numedal) Gruppen vurderer det som viktig at prosessen blir igangsatt snarest og ser for seg at tjenesten knyttes til FØNK. E-handel: Kommunen er med i et BTV samarbeid og BTV Innkjøp har høy kompetanse på offentlige anskaffelser og er førende for utvikling av bedre innkjøp. Gjennom profesjonalisering av offentlige innkjøp, oppnås det bedre rammeavtaler og enkeltanskaffelser. Både deltakerne i samarbeidet og leverandørene tjener på at anskaffelser blir gjennomført korrekt, da dette fører til økt konkurranse. Kan bruke mer tid, hvis felles løsning. Får mer kompetanse. Fordeler: Hindrer handelslekkasje utenfor rammeavtalen. Store penger å spare hvis vi blir gode på innkjøp. Forankres i ledelsen og rådmannsutvalget. Økt kompetanse, spisskompetanse i faget som er vanskelig med dagens ordning. Egen hjemmel for å løse oppgaven. Etablere kontakt med lokalt næringsliv for å stimulere til deltakelse i innkjøpsprosessene. Fullintegrering effektiviserer innkjøpsprosessen ved at kjøp godkjennes før effektuering. S-8 S-9 Interkommunalt innkjøp i Numedal og e-handel Interkommunalt eiendomsskattekontor i Numedal Ulemper: Nærheten kan bli borte med en felles innkjøpskoordinator for Numedal, for de kommunene der den ikke befinner seg. Det å gå ut av BTV vil nok være en dårligere løsning, siden det ikke er nok kunnskap på regelverket pr. nå. Det å kunne bruke Petter Hoen i Kongsberg for enkeltanskaffelser er i og for seg en løsning som brukes i dag, Rollag og Flesberg har i dag felles eiendomsskattekontor, og har også eiendomsskatt på de samme områdene. Nore og Uvdal har pr. d.d. eiendomsskatt kun på verker og bruk. Fordeler: Mindre sårbarhet ved sykdom, kompetansedeling, sparing av ressurser ved saksbehandling. FØNK tilbyr å innføre ehandel i agresso samtidig som resten av Kongsbergregionen innfører dette i visma. Forutsetter at det følges opp/implementeres i organisasjonen. E-handel innføres i 2017 i samarbeid med Kongsbergregionen. Kan legges inn i FØNK. Betinger at NUK innfører eiendomsskatt på all fast eiendom.

68 S-10 S-11 Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i Numedal Sammenslåing av arkiv, servicekontor og personal Fakta: Forvaltning av alkohol- og serveringsloven ligger i dag til enkeltstillinger, i tillegg til det de som innehar disse stillingene gjør av andre oppgaver (i Numedal). Området får ikke den oppmerksomheten den bør ha, for å sikre at kvaliteten blir god nok. I verste fall kan det resultere i erstatningssaker mot kommunen. Det er utfordrende å holde seg oppdatert på lover, forskrifter og retningslinjer på dette feltet, da det er ganske omfattende, og det stadig foretas endringer. Ved å slå sammen forvaltning på dette området, på tvers av kommunene slik loven åpner for, kunne tjenesten blitt ivaretatt på en kvalitativt bedre måte. Det vil bli mulig å bygge opp et fag, delta på fagsamlinger og kurs, samt bygge seg opp et nettverk. Mange steder er det mennesker med juristbakgrunn som har slike stillinger. Deler av oppgavene, som gjennomføring av kunnskapsprøver, etablererprøver og enkeltbevillinger vil kunne legges til servicekontor eller lignende. Alt det øvrige; som for eksempel saksbehandling av retningslinjer, faste bevillinger, kontrollordninger, gebyrinnkreving samt sanksjoner ved brudd på gjeldende lovverk / retningslinjer, bør ivaretas av dedikerte medarbeidere med kompetanse. Fordeler: Større profesjonalitet, kompetanse og kvalitet / likebehandling i tjenesten. Ulemper: Mindre lokal tilknytning. Utredningstiltak iverksettes Fakta: Servicekontor (180 %), politisk sekretariat (80 %) og sentralarkiv (200 %): totalt 560 % inkludert leder (100 %), personal (300 %) inkludert leder (100 %). Det har vært fokus på å styrke personal, noe som fortsatt må ivaretas. Sammenslåing av arkiv, service og personal må sees opp mot evt interkommunalt samarbeid innenfor de samme områdene. Fordeler: Større arbeidsmiljø, mindre sårbarhet, besparelse av en lederfunksjon, færre ledere gir mer likhet i systemet. Ulemper: Ved endring til en leder vil denne få større personalansvar og mindre fokus på fagansvar. Utredningstiltak. Organisasjonsutvikling. Vurderes opp mot interkommunalt servicekontor, personalkontor, arkiv.

69 Fakta: Nore og Uvdal kommune leier i dag flere kontorer eksternt. Gruppen mener at man med enkle grep kan avslutte leieforholdene og flytte eksterne avdelinger inni egne lokaler. Implementere utmarksavdelingen i eget hus: Fordeler: Reduserer leiekostnader, sterkere faglig miljø under samme tak, tilhørighet til fagavdelingen, lettere tilgjengelige eksternt og internt. Ulemper: brukerne kan føle at naturlige etater som hører sammen blir delt (SNO, villreinnemder). Flytte kirkekontoret til Uvdal herredshus. Fordeler: Sparer leieinntekter. Ulemper: Fjernes fra sentrum, kontoret mindre tilgjengelig. S-12 Innleide lokaler Flytte Frivilligsentralen til Rødberghallen: Fordeler: Spare leieutgifter, dra nytte av samarbeid med biblioteket, flere som kan innvies i frivillig arbeid. Ulemper: Kostnader med å bygge om Rødberghallen. Bøker Næringsparken: Avtale kan sies opp og bøkene lagres i eget hus. Tar sikte på å avvikle leieavtaler. Rådmannen må drøfte med kirkeverge. Utredningsprosjekt første to måneder Tilsvarende Eiendomsgruppas og kulturgruppas forslag S-13 Leasingbiler Fakta: Nore og Uvdal kommune leaser i dag ca biler. Gruppen ser det som naturlig at denne ordningen knyttes opp mot innkjøpsansvarlig. Det foreslås å takke ja til å delta på felles rammeavtale med BTV/ Kongsbergregionen, da de prisene vi kan oppnår her er betydelig lavere enn det vi har på nåværende rammeavtale med Grangaard Vikan. Det har ingen virkning i 2017, da avtaler inngått for 2016 har en virkning på 3 år. Det vil være vanskelig å anslå hvor mye vi vil kunne spare etter denne perioden, da vi ikke kjenner betingelsene i en evt. ny rammeavtale. Sammenlignet med dagens priser i felles rammeavtale (med forbehold om at betingelsene er like de vi har i vår rammeavtale) ser leasingkostnadene ut til å kunne halveres. Det bør i tillegg vurderes om det skal leases generelt billigere biler. kr - kr Legevaktbil kan evt kjøpes. Tiltrer BTV-avtale fra høsten Budsjettvirkning når nåværende avtaler utløper i S-14 Sommervikarer Fakta: Det blir hvert år avsatt kr til tiltaket. Sommervikarene tjenestegjør på NMK, SBK, PRO og i Fellesrådet. Vi anbefaler at tilbudet opprettholdes. Fordeler: Engasjerer skoleungdommer under 23 år hver sommer. Bra tiltak for sysselsetting av ungdom. Forsmak på arbeidsplasser som finnes i kommunen. Ved rett oppfølging av disse ungdommene er dette en suveren arena for omdømmebygging av kommunen vår og rekruttering av fremtidig arbeidskraft Ulemper: Kreves mye oppfølging og tilsyn. Ikke alle vikarene har førerkort og må fraktes til og fra arbeidssted. Kan sjelden eller aldri utføre oppgavene uten tilsyn. Vanskelig å følge opp da dette sammenfaller med ferieavvikling. Betinger et godt system for oppfølging. Videreføres som i dag. Områder og oppfølging bør vurderes. Viktig at sommervikarer følges opp fra arbeidsgiver, må ha et bevisst forhold til hvor man tar inn sommervikarer.

70 S-15 Lærlinger Fakta: Nore og Uvdal kommune er medlem av Kommunens opplæringskontor, Buskerud(KOB) Lærlingeordningen finansieres med kr ,- over 24 mnd. i tilskudd fra Staten og tilsvarende beløp tas fra kommunens næringsfond. Ordningen er tilsvarende for private bedrifter som har lærlinger her i kommunen. Vi anbefaler at ordningen opprettholdes. Fordeler: Rekruttering av fremtidig arbeidskraft. Kommunen er med å ta del i samfunnsansvaret i forhold til lærlinger Ulemper: Tids- og arbeidskrevende. Kunne det vært aktuelt med et interkommunalt samarbeid i Numedal på området? Ordningen videreføres. Lærlingordning er et samfunnsansvar. S-16 Redusere antall medlemmer i kommunestyret Fakta: Nore og Uvdal kommune har i dag 23 medlemmer i kommunestyret. Loven sier at det minimum må være 11 representanter i kommuner under 5000 innbyggere. Fordeler: Reduserer kostnader til møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste. Færre representanter gir færre å fordele ansvaret på, dvs at flere må ta større ansvar. Ulemper: Den brede representasjon av de politiske partier i kommunestyret snevres. Det blir mindre mangfold både geografisk og partimessig. Ikke aktuelt før nytt kommunevalg 2019 Ikke aktuelt før ved neste kommunesvalg i S-17 Bedriftshelsetjenesten S-18 Lønnet matpause Fakta: Nore og Uvdal kommune har en avtale med Stamina Helse Kongsberg. Denne avtalen koster kr i året. Avtalen er ikke oppsigbar før , og med virkning fra Fra omhandler avtalen kun lovpålagt samarbeid. Etter forskrift om organisering, ledelse og medvirkning sier 3-7 at BHT skal være fast medlem av AMU. Vi har AMU møter ca 4 til 6 møter i løpet av året og i tillegg skal de også sitte i AKAN utvalget. Her vil det også være noe møtevirksomheter. I tillegg sier forskriftens 7-1 krav til risikovurdering. Også ved nybygg eller ombygging, skal også BHT være ned jf Fordeler: I kan vi redusere bruken av bedriftshelsetjenesten med ca. kr KUN bruke BHT innenfor den gitte økonomiske rammen. Budsjett for 2017 er kr Ulemper: BHT er ikke med på dialogmøtene, kun der det er behov og etter forespørsel fra leder. Begrenset bruk og vil ikke være like mye tilstede i alle sammenhenger Fakta: Arbeidsreglementet 6 regulerer ansattes rett til hviletid på 20 min pr dag inkludert i 7,5 timers arbeidsdag. For ansatte i turnus gjelder egne regler. Fordeler: Ansatte er tilgjengelige i matpausen. Lettere å få bedriften til å gå rundt. Ulemper: Mindre fleksibilitet, begrenset service i deler av dagen. Arbeidsplaner/vaktplaner /turnuser må endres på enkelte avd. Lang prosess. kr - kr Avtalen er sagt opp med virkning fra Nåværende praksis gjennomgås for å få bedre kontroll på bruken av tjenestene allerede i kr i Status i arbeidsavtaler må avklares. Forutsetter reforhandling med organisasjonene. Ikke forventet å gi umiddelbar innsparing, men heller økt kapasitet i tjenestene over tid.

71 S-19 Ferie og fritid/ sommermagasinet Fakta: Ferie og fritid / Sommermagasinet er populære magasin blant innbyggere og fri tidsbeboere, og også det eneste trykte mediet fra kommunen til denne gruppen. Kostnadene kommunen må bære har vært knyttet til trykking, pakking og utsendelse. Det er nå besluttet å ikke sende ut Ferie og fritid 2017 til fritidsbeboere, men vil tilgjengeliggjøres elektronisk og i lokale bedrifter. Husstandene mottar fortsatt bladet i postkassen til inntekt for skoletur. Fordeler: Magasinet er så å si kostnadsfritt for kommunen å produsere, da annonseinntektene dekker Reklamemakeriets utgifter til produksjon. God informasjonskanal for kommunen, omdømmebygging. Ulemper: Mindre tilgjengelighet kan medføre reduserte annonseinntekter som igjen kan føre til økte produksjonskostnader. kr kr Er allerede gjennomført. S-20 S-21 All politisk møtevirksomhet flyttes til kveldstid Videooverføring kommunestyremøter + lagring Fakta: Møter på dagtid blir godtgjort med tapt arbeidsfortjeneste til de som krever det. Å legge møtene til kveldstid vil ta bort dette. Fordeler: Tapt arbeidsfortjeneste betales i liten grad for møter etter kl Lettere å rekruttere til politisk arbeid når en ikke må søke fri fra arbeid. Bedre tilgjengelighet for tilhørere. Skjerpelse av møteledelse/styring bør da inn, evt innføre taletid som effektiviserer møtene. Ulemper: Møtene blir holdt utenom ansattes (saksbehandlere/kommunalsjef/sekretær) arbeidstid, og de må da får lønn/overtid for dette. Vanskeligere å rekruttere bla småbarnsforeldre til politisk arbeid. Krevende å beholde konsentrasjon og engasjement hvis det blir seint. Fakta: Kommunen har i dag videoløsning fra Serit Itum. Denne krever i utgangspunktet en egen person til å styre videooverføringen. Det er innhentet pris på løsningen KommuneTV fra Aventia. Det er ikke tatt stilling til hvordan dagens videoarkiv skal gjøres tilgjengelig for oppslag. Fordeler: Denne kan betjenes av samme person som fører møteprotokoll. Løsningen kan også benyttes til andre møter. Løsningen kan også integreres mot sak-/ arkivsystemet slik at saksdokumentene knyttes mot sendingen og kan leses av de som ser på sendingen. Ulemper: Merarbeid for møtesekretær, eventuelt møteleder. kr - kr - Må vurderes av de folkevalgte selv. Det er besluttet å anskaffe nytt kamerautstyr som kan betjenes av samme person som fører møteprotokoll. Frigjør tid til andre oppgaver.

72 S-22 Innføring av Everytime Fakta: Ved bruk av EveryTime får man kontroll og enkel registrering av tid, noe som er viktig for både ansatte og ledere som skal ha oversikt og kontroll over tidsbruk i forbindelse med et ansettelsesforhold. Registrering av tid gjøres gjennom enkle og brukervennlige skjermbilder. Løsningen vil gjøre det mulig å føre tid på ulike stillinger for ansatte som mer enn en stilling. Det er støtte for ulike oppsett rundt overtid og fleksitid slik at dette blir automatisk beregnet ut i fra arbeidsplan og regeloppsett. Leder vil få tiden som er ført til godkjenning, og systemet vil hjelpe til med å flagge og varsle dersom grenser for eksempel for fravær og overtid er overskredet. Brukerne vil ha tilgang til gode rapporter og oversikter for informasjon og oppfølging. EveryTime er en løsning som fokuserer på tidsbruk i forhold til arbeidstid, fleksitid, fravær og overtid. Fordeler: Låste frister (styrt på dato), arbeidstidsbestemmelser og regelverk ligger i systemet, likebehandling, automatisk beregning, alt foregår elektronisk. Slipper å føre fravær manuelt, kvalitetssikring på refusjon. Unngår feilføringer som i dag gjøres manuelt. Ulemper: Krav til kompetanse av de med personalansvar som skal bruke systemet. Lettere å godkjenne uten nøye sjekk. Gruppen ser at dette er en investering som det er vanskelig å beregne økonomisk gevinst på kort sikt, men det er et effektiviseringstiltak hvor gevinsten sees på sikt. Utredes. Kostnader må ses i forhold til nytte. S-23 Utvidet bruk av GAT Fakta: I GAT finner du funksjonalitet og verktøy som hjelper leder til en effektiv og korrekt håndtering av arbeidstid og lønn. I tillegg får medarbeiderne oversikt over eget arbeidsforhold og mulighet til å påvirke egen arbeidsdag i egen ansattportal. GAT blir fortrinnsvis brukt i turnusyrker. Fordeler: Systemet brukes i dag, har kompetanse i eget hus. Låste frister (styrt på dato), arbeidstidsbestemmelser og regelverk ligger i systemet, likebehandling, automatisk beregning, alt foregår elektronisk. Unngår feilføringer som i dag gjøres manuelt. Ulempe: Krav til kompetanse av de med personalansvar som skal bruke systemet. Lettere og godkjenne uten nøye sjekk. Gruppen ser at en utvidet bruk av GAT vil være vanskelig å beregne økonomisk gevinst på kort sikt, men det er et effektiviseringstiltak hvor gevinsten sees på sikt. Vurderes tatt i bruk innenfor tjenesteområder som i dag ikke bruker systemet, men hvor systemet kan ha nytte. Barnehager, renhold, vaktmestertjeneste, håndverkere, brannvesen.

73 S-24 S-25 Full utnyttelse av betalte tjenester fra K-IKT Kartlegge hvor mange ansatte som går av med pensjon de nærmeste årene, S-26 Strategisk IKT-arbeid Fakta: Kongbergregionen IKT (K-IKT) er et selskap som leverer IKT- tjenester til kommunene i Kongsbergregionen. K-IKT eies av de syv kommunene Kongsberg, Notodden, Tinn, Hjartdal, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Deres primære ansvarsområder er drift av infrastruktur, applikasjoner og kundeservice. Det viktigste for K-IKT er å sørge for at IKT-systemene er funksjonelle og tilgjengelige. K- IKT skal sørge for at brukerne av systemene får tilstrekkelig hjelp når de trenger det. Nore og Uvdal betaler på lik linje med de andre kommunene for tjenester som K-IKT leverer. Det er viktig at vi utnytter de ressursene vi er med å betaler for K-IKT i sin helhet. Vi ser at både telefoni/mobiltelefoni og fjerndrift av Ephorte og Agresso bør tas hånd om av K-IKT. Pr. i dag opptar telefoni/mobiltelefoni ressurser på Servicekontoret. Og for fjerndrift av applikasjonene Ephorte og Agresso betaler vi kr i året. Gruppen etterlyser avtalen som er gjort med K-IKT og hvilke tjenester som er tilknyttet denne. kr - kr Det er ca 50 personer (34,82 årsverk) som kan gå av i Viktig at Nore og Uvdal kommune har en strategi for pensjonsavgang. Vi ser at det i perioden etter at K-IKT ble etablert, har oppstått en mangel på helhetlig strategisk IKT-tenking i egen kommune. Det er en stor usikkerhet i egen organisasjon på hvem som har ansvar og hvordan man skal forholde seg til de problemstillinger som kommer opp. Man kan stille spørsmål ved hvor god informasjonen var, om konsekvenser og utfordringer overgangen til felles IKT i Kongsbergregionen, og hvem som nå skal ha det ansvaret og myndighet til å ta avgjørelser. SuksIT er Kongsbergregionens strategiske nettverk, men med begrenset kompetanse og kjennskap til de ulike fagsystemer. Gruppen mener at det bør vurderes om det skal være en ressurs på dette i kommunen ut over personen som sitter i SuksIT. Gjennomføres. Utredningstiltak. Ses i sammenheng med kompetanseplan og behovet for arbeidskraft i årene fremover. Utredningstiltak. Tiltaket (oppgavene) må ses i sammenheng med organisering av stab/støtte. Fakta: FØNK har 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Nore og Uvdal kommune bruker 3,91 årsverk til å løse oppgavene i Nore og Uvdal. Gruppen ønsket at vi skulle se på om det var forsvalig å opprettholde FØNK. Det ble derfortatt kontakt med 3 kommuner som Nore og Uvdal muligens kunne sammenligne seg med. De tre kommunene Rennebu (2562 innbyggere), Lom(2347 innbyggere) og Hemsedal (1876 innbyggere) er alle typiske kraft og hyttekommuner. Rennebu hadde 4,4 årsverk tilgjennlig på økonomiavdelingen, Lom hadde 5 årsverk, mens Hemsedal hadde 3,6 årsverk. Der var all innkreving flyttet til skatt og hadde derfor ingen hjemmel på økonomiavdelingen. Ut i fra denne enkle undersøkelsen tenker vi at FØNK bør opprettholdes. S-27 FØNK eller kommunalt økonomikontor Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Fønk videreføres. Kapasitet og arbeidsfordeling vurderes fortløpende av de tre eierkommunene i fellesskap.

74 S-28 Utbytte fra kommunens heleeide energiselskap - Nore Energi Fakta: Nore herredsstyre besluttet på Vonheim 27. januar 1918 å sørge for elektrisk lys til bygden fra Norefaldene. Fra 1998 ble virksomheten endret fra kommunal etat til kommunal bedrift, og med virkning fra 1. januar 2002 ble virksomheten omdannet til aksjeselskap. Selskapet er et distribusjonselverk med områdekonsesjon til Selskapet omsetter også kraft med omsetningskonsesjon til Dessuten utfører tjenester som elektroentreprenør på elektriske forsyningsanlegg med godkjenning i dsb. Selskapet er registrert teleinstallatør, yter konsulenttjenester og er involvert i utbygging og drift av bredbånd basert på fiber. I dag har Nore energi ca 2100 kunder. Hytter og frittidsboliger er en vesentlig del av kundemassen og den gruppen som øker mest. Bedriften går bra og etter regnskapstallene å bedømme kan kommunen ta ut et betydelig utbytte. Med et overskudd i 2015 på 2 mill. forventer prosjektgruppen at det tas ut årlig utbytte for å styrke kommunens økonomi. tilsvarer forslag fra Eiendomsgruppa (E-49) S-29 K-1a K-1b K-2a Reduksjon i stillingshjemler på personal med 100 % Frivilligsentralen Bør flyttes til kommunale egnede lokaler. Framtidig organisering og innhold. Fakta: Dagens bemanning på Personal: 100 % leder, 100 % rådgiver og 100 % saksbehandler. Personalfunksjonen i kommunen har i mange år vært underdimensjonert. Etter at det ble ansatt en persjonalsjef har utformingen av personalkontoret tatt form. Fagsystem er tatt i bruk og gode rutiner har redusert behovet for bemanning. Reduksjon på en stillingshjemmel (100 %) bør derfor være et innsparingstiltak på grunnlag av dette. Viser til punkt S-1 Bemanning servicekontoret. kr kr Frivilligsentralen kan flyttes til ungdomsklubben 2. Frivilligsentralen kan flyttes inn i samme bygning som psykiatrisk dagsenter, men kan være helt adskilt. Det er et kommunalt bygg, med to innganger. 3. Frivilligsentralen kan flyttes til Rødberghallen, men krever ombygging. Dette vil spare kommunen for husleie. Samtidig vil det være gangavstand til Rødberg sentrum, med buss o.a. fasiliteter. Klubben er ikke i bruk på dagtid, og er ledig flere kvelder i uka. Psykiatrien bør ikke være tabubelagt. Dette tiltaket kan være positivt da personer på psykiatrisk dagsenter også kan være ressurspersoner, og fungere som frivillige. Samordning av flere aktiviteter på Rødberghallen skaper et mer dynamisk miljø og vi kan få til et samspill og utvikle Rødberghallen som kulturhus. Vi trenger også en allsidig møteplass for å fremme integrering. kr kr Gjennomføres. Framtidig helhetlig plassering må utredes (Rødberghallen, Bråråflåttun e.l.). Løsning fra 1. jan å plassere Frivilligsentralen i Servicetorget. Foutsetning at det blir ombygging / utviding av Rødberghallen. Konsekvenser av frivilligsentralen på Servicetorget. Bruke egnede lokaler i ulike kommunale bygninger avhengig av tiltak. Ungdomsleder plasseres også midlertidig i kommunehuset. Si opp leieavtalen umiddelbart Framtidig organisering og innhold i frivillighetssentralen må utredes. Frivilligsentralen Bør flyttes til kommunale egnede lokaler. Se K-1a Det må påregnes utgifter i forbindelse med flytting og tilrettelegging av egnet lokale. Investering for gjennomføring av K-1a Årlige trosmidler bevilget av bispedømmet kan dekke inntil 20% av stilling som menighetsprest. Ingen konsekvens, resterende sum av trosmidlene dekker behovene knyttet til trostiltak. Innsparing på bevilgning. kr kr Gjennomføres.

75 K-2b K-2c K-3 K-4 K-5 K-6 K-7 Menighetskontoret bør flyttes til kommunale egnede lokaler sentrumsnært. Menighetskontoret lokaliseres på kommunehuset. Menighetskontoret bør flyttes til kommunale egnede lokaler sentrumsnært. Menighetskontoret lokaliseres på Kunstutvalg Avvikles Innsparing på leieinntekt og høye strømutgifter. Mindre sårbart for andre etater, som har plass på kommunehuset, å flytte på seg til kommunale eiendommer utenom sentrum. Se utdyping av tiltak i sluttrapport. kr - kr Menighetskontor flyttes Budsjett for 2017 er kr ,- Dersom menighetskontoret flytter til kommunalt eid lokale, vil utgiftene der øke. Regner med oppsigelsestid på nåværende avtale, derfor ingen reduksjon i Gjennomføres kommunehuset. Det må påregnes utgifter i forbindelse med flytting og tilrettelegging av egnet lokale. Investering for gjennomføring av K-2a Jegerprøve Avvikling av støtte De som ønsker denne prøven må betale det selv, i likhet med andre kurs. kr kr Lavt beløp. Gjennomføres. Ordningen vi har i dag er billig i forhold til kjøp av konsulenttjenester(utsmykning). Viktig at noen har et overordnet ansvar. Estetikk betyr noe for: - arbeidsmiljøet - omdømme av kommunen som profesjonell Stipulert besparelse: Kr ,- Kommunen må vedta å bevilge en fast prosent av byggekostnadene til utsmykning ved Kulturskolen: Reduksjon på kulturskolens driftsbudsjett nybygg og renoveringer. Komiteen foreslår 1 prosent. Ansvaret for kunstsamlinga og nye anskaffelser tillegges SBK. Kulturskolen har hatt god råd til å investere i nye instrumenter og annet utstyr som kommer kommunen til gode. Lyd- og lysutstyr har derfor blitt lånt ut gratis til lag og foreninger og private aktører. Det er derfor mulig å kutte noe på driftsbudsjettet og heller kreve inn leie ved utlån av utstyr, slik at dette på sikt kan dekke reparasjoner/nyinnkjøp. kr kr Samarbeide tettere med lag, foreninger, foreldre, nattravnere og frivillig-sentralen om innhold på klubben. Kvantitetsendring, med fokus på større kvalitet og bedre oppmøte den ene kvelden. Ungdomsklubb Varierende oppmøte på klubben på onsdager, for få til at tilbudet for samme Redusere klubbtilbudet for aldersgruppe trenger å være to kvelder i uka. de eldste til en kveld i uka. Avvikle onsdagsklubben. Onsdagslubben konkurrerer med andre sunne fritidsaktiviteter. Besparelse lønnsutgifter kr kr Sekretær frigjøres til å gjøre andre oppgaver og blir en saksbehandler på lik linje med andre saksbehandlere. Saker som tidligere har gått til kulturarvstyret må gå til et utvalg eller direkte til kommunestyret. Tanken bak kulturarvstyret er at kulturarven skal få et fokus, det er viktig at dette fokuset opprettholdes. Se vedlegg. Kulturarvstyret Avvikles, legges inn under annet utvalg, f.eks NMK Honorar og møtegodtgjørelse: (Leder: årlig kr. 9252,- Pr. møte 5 stk a. kr 771,-Ca 5 møter pr. år). Kulturkonsulenten kan ta denne jobben. Avvikling av kunstutvalget kan i flg kommuneloven gjøres i valgperioden. Sees i sammenheng med vurdering av politisk organisering. Oppgaver kan ivaretas av administrasjonen. Gjennomføres. Må sees i sammenheng med generelle kutt. Forutsetter trolig endring i gebyrregulativ. Ok. Ungdomsleder må si noe om stillingsprosent som skal ned. Ungdata: Høy tilfredshet i forbindelse med tilbudet. Tilbudet er pr i dag lite brukt. Ungdomsklubben må utfordres mht løsninger. Vurdere åpningstider/ressursbruk/bemanning. Innsparing på saksbehandlerstilling kommer i tillegg. Sees i sammenheng med vurdering av politisk organisering. Avvikling kan gi en årlig innsparing på kr

76 K-8 K-9a K-9b K-10 K-11 Dette går ut over budsjettet for 2017 og er noe vi helt klart vil merke, men kan klare. Vi forstår at kommunen mindre handlingsrom og museet må omstille seg i forhold til dette. Pengene vil forsøkes å spares inn på ekstratimer og innkjøp. Noe som vil si lavere aktivitetsnivå. kr kr Kulturarvstyret Reduksjon av budsjett Mot koordinator -Redusere mot koordinator stillingen med Skolen med sosiallærer og ungdomsleder må ta et større ansvar for MOT. De samme 10 prosent. oppgavene kan ivaretas gjennom et slikt samarbeid. Mot koordinator -Fjerne MOT-stillingen Buskerud teater Avvikle samarbeidet Oddmundhuset -Salg -Riving Holdningsarbeid som dette bør allerede være innbakt i andre stillinger. (Sosiallærer, lærere, helsesøster, ledere/mellomledere osv.) kr kr Billigere tilgang på instruktør til amatørteater. Tilgang til felles kostymelager m.m Med et interkommunalt samarbeid står vi sterkere når vi søker om statlige og fylkeskommunale midler. kr kr Vi mister et galleri/kulturhus på Norefjord. - Det har ikke vært arrangert noe der de siste årene pga. stort forfall (mangel på vedlikehold). -Huset brukes kun på sommerstid. Innsparing driftsutgifter Kr , kr i strøm kr vedlikehold Gjennomføres. Kulturarvstyrets budsjett finansiseres av næringfond, og får ikke innvirkning på driftsbudsjettet. Er 20 % stilling pr i dag. Spørsmålet blir da om MOT-arbeidet skal ha egen stillingshjemmel, eller om det skal knyttes mot andre funksjoner. Se K-9b MOT-koordinator sees i sammenheng med organisering av frivilligsentral/ kulturavdeling (K-12 og T4). Bør kunne gi en innsparingseffekt på 20 % stillingsressurs. MOT skal være forankret hos alle i kommunen. Vi har begrenset nytte av denne tjenesten. Avvikles. Må sees i forhold til øvrig eiendomsforvaltning. Kan en forening drifte huset? Samsvarer med forslag fra eiendomsgruppa (E-9) K-12 Leder for Frivilligsentral Frivilligsentralen skal Det statlige tilskuddet til Frivilligsentralene overføres fra 2016 til kommunene og gjøres samarbeide og være et om fra øremerket tilskudd til rammetilskudd. serviceorgan opp mot lag Mye tyder på at det eneste kriteriet for å motta disse midlene i dag er at vi har en og foreninger. Etter nye Frivilligsentral. retningslinjer kan stillingen Det betyr at vi kan foreslå redusering av stillingen på sikt evt. fylle en 100% stillingen også tillegges andre med andre oppgaver. oppgaver. Eks. idrettslederoppgaver Mulig innsparing på sikt Må sees i sammenheng med tiltak T-4 (felles leder kultur). Vurderes sammen med med servicekontor og andre oppgaver som skal løses. Kan frivilligheten kjøre ut varmmat? K-13 K-14 Idrettsleder 10 % gjenstår Kan overføres til NMK. Nore bibliotekfilial legges ned Det er viktig for kommunen og for lag og foreninger at kommunen har en saksbehandler for spillemidler. Kommunen har i dag flere spillemiddelsøknader inne som det ikke er utbetalt midler for. Disse må fornyes årlig, ellers tapes disse pengene. I tillegg er det viktig for videre anleggsutvikling i kommunen at mulighetene for å søke spillemidler er til stede. Inntekt for kommunen ved å kunne søke om spillemidler. Deler av boksamlingen kan overtas av Nore barnehage. Filialen allerede er stengt, men man trenger et politisk vedtak på dette. Det er ingenting å spare her, siden en 40 % stilling ble skåret ned høsten 2015 Innsparing på rengjøring og strøm ved tomme lokaler. kr - kr - Må sees i sammenheng med T-4 (kultursjef). Er allerede gjennomført og kan ikke sees på som innsparingstiltak. Likevel en diskusjon inn i organisering av tjenestene. Interkommunalt samarbeid kan være aktuelt. Evt. felles saksbehandler på tilskuddsordninger? Forslaget innebærer ikke besparelse. Nore Bibliotek har vært stengt siste år. Nedleggelse kan gjennomføres Bør være nok med et bibliotek i NUK. Uvdal Bibliotek kan overføres til skolebiblioteket. Elektronisk bibliotek på Rødberg kan utredes, kan kanskje samkjøres med prosjekt i Rollag.

77 K-15 Uvdal bibliotekfilial legges ned Deler av boksamlingen gis til skolebiblioteket på Uvdal skole. Eventuelt kan biblioteket ta ansvar for registrering av bøkene i utlånsbasen. Per i dag har Uvdal skole en egen base i bibliotekets utlånssystem. Noen få brukere mister sitt lokale tilbud. Ingen vil være til stede for å betjene bygdearkivet. Konsekvensen for barnehage og skole blir ikke så stor, da åpningstidene ikke per i dag er ugunstige for dem. En 40% stilling er allerede skåret ned (se over). Innsparing på rengjøring og strøm ved tomme lokaler. kr kr Kan gjennomføres Bør være nok med et bibliotek i NUK. Uvdal Bibliotek kan overføres til skolebiblioteket. Elektronisk bibliotek på Rødberg kan utredes, kan kanskje samkjøres med prosjekt i Rollag. K-16 K-17 K-18 E-1 Tunhovd bibliotekfilial legges ned Depot-arkivet på Uvdal Herredshus legges ned Nylig utført tiltak: Kulturskolen har blitt skåret med 40 % stilling som betyr en innsparing på ,- Industribygg Tunhovd selges. Tunhovd barnehage kan overta noe av boksamlingen. Ressursen kan brukes til å styrke tilbudet på Rødberg bibliotek ved å åpne onsdager (etterspurt tilbud). Viktig å styrke hovedbiblioteket! Alle skoleunger fra Tunhovd har tilgang til Rødberg bibliotek i løpet av skoledagen. Den øvrige brukergruppen vil miste sitt tilbud en gang i uka som riktignok ikke mange benytter seg av. Avstanden til hovedbiblioteket blir såpass stor at det neppe blir aktuelt for disse brukerne å reise ens ærend fra Tunhovd for å dra på hovedbiblioteket. Innsparing på rengjøring og strøm ved tomme lokaler. kr - kr - Kan betjenes av andre som benytter seg av lokalet eller servicekontoret. De som trenger å benytte seg av arkivet melder fra etter behov. Depot-arkiv må ikke forveksles med bygdearkivet, som er kommunens eiendom. Depoarkivet er materiale som tilhører private, lag og foreninger. Biblioteket trenger ikke å bruke ressurser for å betjene dette. kr - kr - Salg av industribygget i Tunhovd kan antakelig forskutteres med innsparte driftskostnader for 2017 og med varig virkning for årene fremover. Likevel er innsparingene vanskelig å tallfeste som følge av usikkerhet rundt fremtidige utleieinntekter og vedlikeholdskostnader. Anslått kr ,- i årlig innsparing på drift. Ved salg vil en unngå fremtidige vedlikeholdskostnader. Kan gjennomføres Bør være nok med et bibliotek i NUK. Uvdal Bibliotek kan overføres til skolebiblioteket. Elektronisk bibliotek på Rødberg kan utredes, kan kanskje samkjøres med prosjekt i Rollag. Usikker budsjettvirkning. Må sees i sammenheng med organisering av bibliotek. Ikke innsparingstiltak Tror ikke denne har en reel virkning da utgiftene var høye i 2015 pga vedlikehold. Hadde en kostnad på kr. 4000,- i Bør rives. E-2A E-2B Industribygg Gvammen - økte leieinntekter. Industribygg Gvammen - ombygging Utleieprisene for Gvammen vurderes å være vesentlig lavere enn det de burde være sett i forhold til de investeringene som er gjort og den standarden lokalene har. Industribygg vurderes aktuelt å beholde såfremt bygget går med overskudd uten vedlikeholdsetterslep. Dette forutsetter økte leieinntekter, noe som trolig blir en realitet for industribygg Gvammen i Dette som følge av justering av leiepriser og ny leietaker. Det vurderes realistisk med økte leieinntekter på ca. kr ,- i Det vurderes mulig med ytterligere inntektsøkning på kr ,- i kr kr Ombygging med adskillelse av produksjonshall og kontorlokaler. Dette for å få plass til en ekstra leietaker. Investeringskostnad grovt anslått til ,-. Gjennomføres. Forutsetter at SorbPro inngår leieavtale på lokaler Investering knyttet til E-2A.

78 E-3 E-4 Uvdal herredshus - salg / stå tomt / utleie? Bibliotekbygg Tunhovd (inkl. leilighet) selges / rives. Uvdal Herredshus går med stort underskudd (kr ,- i 2015). Kr ,- til vask av bygg som er i lite bruk. kr ,- i utgifter til brøyting som inkluderer parkeringsplass til kirka og Coop. Strømutgifter kr ,-. Lave leieinntekter, kun kr ,-. Ved å la bygget stå tomt uten vask vil redusere utgiftene. Renholds ressurser kan flyttes til Uvdal barnehage som trenger økte ressurser til renhold. Møtelokaler finnes i Uvdal samfunnshus. Bibliotek legges ned og kan erstattes med er skolebibliotek på Uvdal skole. Uten større egen bruk / utleie kan salg vurderes for å slippe fremtidige vedlikeholdskostnader på et bygg som «ikke brukes». Alternative løsninger er utleie av dagens bibliotek til ekstern næringsvirksomhet. Kommunestyremøter ol. kan flyttes til Herredshuset for omgjøring av kommunestyresalen til kontorer. Coop og Kirkelig Fellesråd må bidra med å dekke kostnader til brøyting kr ,-? kr kr Bibliotekbygg Tunhovd rives eller selges. Leilighet i 2. etg. leies ikke ut pga. tilstand. Renholds utgifter ukjent. Bibliotek legges ned. Anslått årlig innsparing kr ,-. Biblioteket er foreslått nedlagt. Dette frigjør lokalet til annet formål. Coop bør kunne betalt kr ,- for brøyting Bygget bør trolig rives. Det vil være en kostnad tilknyttet riving E-5 E-6 E-7 Nore skole økt bortleie og eget bruk. Bråflottun / Tannlegekontor - utleie leilighet. Hybelhus (Messa) - selges / rives. E-8 Norehallen. E-9 Oddmundhuset / Hellemohuset selges Bortleie av Nore skole til voksenopplæring for flyktninger. Utgifter til dette kan ikke belastes driftsbudsjettet på eiendom uten at også inntektene som følger voksenopplæringen tilfaller eiendomsbudsjettet. Bruk av 1. etg. til kontorer for de som i dag er plassert i leide lokaler i gamle bankbygget / menighetskontoret. Leieinntekter. Forslaget fordrer en rammeøkning på kr ,- I tillegg må det graves frem leietakere som er villige til å betale Bråflottun / Tannlegekontor. Leilighet benyttes i dag til kontor og møtelokaler som er Badet bør trolig renoveres før dette er mulig. Lokalene blir brukt en del lite i bruk. Kontor flyttes til Bergtun og leilighet leies ut. Økte inntekter i dag. Utredningstiltak. Hybelhus / messa selges eller rives. For store rehabiliteringskostnader. Ikke gunstig tomt. Kan den rives og vei legges om? Kostnader ved å la stå tomt anslått til kr ,- pr år. Budsjett 2017 justert til et minimum. Norehallen blir lite benyttet og går med årlig underskudd på minst kr ,-. Utgifter Vaktmester, renhold og brøyting dekkes av Nore skole til vask fremgår ikke av regnskapet. Alternative lokaler finnes på Numedalshallen. Besparelse på kr ,- dersom Nore hallen står tom. Ønsker heller å Redusere utgiftene ved ingen bruk. øke leieinntektene. Må sees i forhold til øvrig eiendomsforvaltning. Kan en forening drifte huset? Oddmundhuset / Hellemohuset selges. Sjekk vilkår da dette var en gave. Utredningsprosjekt. Rivning/salg vurderes i lys av vilkår i gaven. E-10 Strømutgifter formålsbygg reduseres Redusere strømutgiftene for kommunale formålsbygg. Utgjorde 3 mill. i ENØKtiltak og bevisstgjøring hos brukere. Benytte ulike tilskuddsordninger. Det er en kobling mellom strømforbruk og konsesjonskraft som selges og som gir kommunen inntekter. Salg av konsesjonskraft kommer uansett ikke som inntekt på det enkelte bygg, hvor kun strømutgifter belastes. Mest og hente på fyringsutgifter. Må søke ENOVA om tilskudd til energieffektivisering. Må gjøres innen utgangen av Må utredes. E-11 Faste serviceavtaler reduseres / reforhandles. Faste serviceavtaler kommunale bygg må gjennomgås. Vurdere hva behovet er og eventuelt reforhandle avtaler. Vurdert innsparingspotensial på kort sikt kr ,- kr kr Gjennomføres.

79 E-12A E-12B E-13 Kioskgården / Utmarkssenteret avslutte leie av lokaler. Kioskgården / Utmarkssenteret ombygging kommunehuset. Menighetskontor - avslutte leie av lokaler. Kommunen leier i dag lokaler i 2. etg. i Kioskgården (Utmarkssenteret). Kontorlokaler for kommunalt ansatte, villreinnemnda Hardangervidda og område 2 (kommunen har de kommende fire år denne oppgaven), Buskerud tilsynsutvalg og 2 kontorer Statens naturoppsyn. Årlig leie + strøm er kr ,-. Fremleie av kontorer til SNO (kr ,-) og Tilsynsutvalget (kr ,-). Reduserte utgifter på kr ,- ved flytting til egne lokaler. Kontorleie fra tilsynsutvalget vil fortsatt bli inntekt kr ,- da dette iht. avtale er uavhengig av kontorsted. Utgifter til renhold er forutsatt overført til nye lokaler. Hvis ikke kan lønnsutgifter til renhold spares. Dette utgjør kr ,-. Kommunalt ansatte (trolig fire kontorer) flyttes inn på kommunehuset. Krever trolig ombygging da det ikke er fire ledige kontorer på NMK-avdelingen i dag. Nedbygging av fagmiljø vil på sikt forventes å gjøre det vanskeligere å opprettholde sekretariatfunksjonen for villreinnemnda (nye anbud hvert 4. år) samt opprettholdelse av to SNO kontorer og eventuelt nasjonalforvalterstilling om (når) dette blir innført på Hardangervidda. Leiekontrakt med 12 mnd. oppsigelsesfrist. kr - kr Kommunalt ansatte (trolig fire kontorer) flyttes inn på kommunehuset. Krever trolig ombygging da det ikke er fire ledige kontorer på NMK-avdelingen i dag. Kommunen leier i dag kontorplass i det gamle bankbygget 5 stk. kontorer med møterom. Menighetskontor og fagforening flyttes inn i kommunalt bygg. Mest aktuelt er 1. etg. Nore skole. Dette vil også gi dusjtilbud noe som er lovet tidligere. Årlig innsparing på kr ,- i husleie, strøm og kommunale avgifter. Utgifter til renhold er forutsatt overført til nye lokaler. Hvis ikke kan lønnsutgifter til renhold spares. Dette utgjør kr ,-. Varighet leieavtale? 12 måneders løpende oppsigelsesfrist. Må vurdere øvrige avtaler knyttet til utmarkssenteret i tillegg. Utmarkssenteret er et viktig fagmiljø som trekker til seg andre stillinger til kommunen. Det anbefales allikevel å gjennomføre tiltaket. Investeringstiltak knyttet til E-12A Samsvarer med forslag fra kulturgruppa (K-2b) E-14 E-15 E-16 Frivilligsentralen - avslutte leie av lokaler. Gebyrlegge salg av boligtomter. Festetomter - gebyr ved innløsning festetomt. Frivillighetssentralen. Kun leie av lokaler blir utgiftsført på eiendom kr ,-. Flyttes til egne lokaler. Kommunehuset eller Bergtun aktuelle steder. Også innsparing utover husleie, men gruppe 5 har ikke regnskapstall for dette. Leiekontrakt på 5 år med rett til fornying for 5 år. Første leieperiode gikk ut og usikkert om denne er formelt forlenget. Oppsigelsestid er trolig 3 mnd. Det kan vurderes å gebyrlegge salg av boligtomter ut over tomteprisen. Advokat Hetland bistår i dag med kjøpekontrakt, oppgjør og skjøte til en pris av kr ,- + mva. pr. salg. Det selges kun 1-3 tomter pr. år. Det foreslås å legge inn kr ,- i økte inntekter pr. år. Ved innløsning av festetomter benyttes i dag megler/advokat på den del av saksbehandlingen som omhandler kjøpekontrakt, oppgjør og skjøte. Alle kostnader dekkes av fester. Dersom kommunen selv finner å kunne gjøre dette, kan det gi mulighet for å ta betalt for dette arbeidet. Megler/advokat fakturerer i dag fester kr ,- + mva. for arbeidet. Vanskelig å anslå årlig antall innløsninger da dette avhenger av kommunes strategi mht. dette. Anslått sum pr. år kr ,-, men vil variere over tid og etter hvert avta. Samsvarer med forslag fra kulturgruppa (K-1a) Ikke reelt pga ressursmangel Ikke reelt pga ressursmangel

80 E-17 Festetomter - økte festeavgifter. Kommunen fester i dag bort ca. 325 tomter til fritidsbebyggelse på Imingfjell og i Tunhovd. Festeinntektene er ca. kr ,-. Alle festekontrakter kan reguleres hvert 10. år iht. endringer i konsumprisindeksen. Antatt en konsumprisøkning pr. år på ca. 2% kan festeinntektene om 10 år med dagens tallgrunnlag være økt til kr ,-. Reguleringene kommer litt ulikt årene fremover, men for 2017 er tallgrunnlaget ca. kr ,-. Anslått konsumprisregulering 2% gir økt inntekt på post festeinntekter 2017 med kr ,-. Blir håndtert allerede. Festere har de siste 3-4 årene løst inn 37 tomter, og det er ca. 20 slike krav til behandling med innløsningstidspunkt fordelt over de neste 2-3 år. Tomtefesteloven gir fester rett til å løse inn til redusert markedspris. En antar at fjelltomter på Imingfjell i snitt kan selges for en grunnpris som gir kommunen ca. kr ,- pr. innløst tomt. Det er igjen 96 slike fjelltomter. Skogstomter på Imingfjell antas å kunne gi kommunen ca. kr ,- pr. innløst tomt. Det er igjen 38 slike tomter. Festetomter i Tunhovd antas å kunne gi kommunen ca. kr ,- pr. innløst tomt. Det er igjen 191 slike tomter. E-18 E-19 E-20 Festetomter frivillig innløsning av festetomter (salg). Festetomter - eierskifte, transporterklæring. Festetomter - gebyrlegge behandling grunninngrep. Det er vanskelig både å anta innløsningssum og hvor mange som kommer til å kreve festetomta innløst. Det er tomtene på Imingfjell som har lavest festeavgift og slik er mest lønnsomme og eventuelt selge / tilby frivillig innløsning. Kommunen tilbyr i dag ikke frivillig innløsing utenom 10-års intervallene i tomtefesteloven. Dersom kommunen tilbyr frivillig innløsing vil en ikke være bundet av den reduserte verdiberegningen. Man vil i stedet stå fritt til å avtale innløsningssum med fester. Det er også her vanskelig å anslå tall både for hvor mange som ville benyttet seg av et slikt tilbud samt til hvilken innløsningssum. Gruppa mener dette må utredes videre. Dette under forutsetting av at inntekter fra salg benyttes til å finansiere bygging av nye boliger / leiligheter for vanskeligstilte. Salg av festetomter bør utelukkende gjøres for varige investeringstiltak innen eiendom. Både for å dekke fremtidig behov og nybygg som tiltak for å kvitte seg med etterslepet på vedlikehold av eksisterende boligmasse. Salg av festetomter for dekking av driftsutgifter anbefales ikke. Ved hvert eierskifte av hytte på festet tomt må det utstedes transporterklæring. En antar at det er ca slike transporter pr. år. Det bør vurderes å gebyrlegge dette. Det foreslås kr ,- pr. transport, total virkning pr. år kr ,-. Fester på kommunal grunn må ha grunneiers tillatelse hver gang det skal bygges vei, vann eller avløp til tomta. Det samme gjelder ved boring etter vann. Fester har i stor grad rett til å få slik tillatelse, men det bør vurderes om slike tillatelser kan gebyrlegges. En antar at dette kan gjelde ca henvendelser pr. år. Det foreslås kr. 500,- pr. henvendelse, total virkning pr. år kr ,-. Utredningstiltak. Kan gjennomføres dersom det er lovlig. Utredes. Kan gjennomføres dersom det er lovlig. Utredes.

81 E-21A E-21B E-22 E-23 E-24 Renhold reduseres - redusere lønnskostnader. Renhold - innføre INSTA800. Lønn vaktmester - redusere innleid ekstrahjelp. Vei - utføre salting (støvbinding) selv (krever utstyr). Vei - redusert strøing kommunale veier Redusere utgifter til gatebelysning. Redusere lønnsutgifter til renhold. Foreslår å vurdere en lavere standard / redusere hyppighet på daglig renhold (med unntak av toaletter og dusjanlegg, samt legekontor). En lavere standard på periodisk renhold (vinduspuss, boning / glansing av gulv og årlig hovedrengjøring av tak og vegger) i formålsbygg / kontorlokaler. Det foreslås ingen reduksjon av renhold i barnehager, men skolene kan vurderes. I nevnte bygg kan rengjøring utføres sjeldnere enn i dag og renholder kan dekke større områder innenfor bygget eller dekke flere bygg. Periodisk renhold utføres sjeldnere. Konsekvens er en dårligere hygienisk standard enn den vi har i byggene i dag samt færre arbeidsplasser. Renholdere på Bergtun har forskjellige arbeidsoppgaver som inngår i turnus arbeid på kjøkkenet og i vaskeriet. Dette er en ordning som fungerer bra og er rasjonelt for driften, samt at det gir høye stillingsprosenter. For Bergtun omsorgssenter ble det for en del år tilbake vedtatt standarder politisk. Ansvarlig for renholdet ved Bergtun omsorgssenter gir tilbakemelding på at vedtatte standarder ikke holder mål i forhold til dagens hygienekrav i institusjoner. Det foreslås derfor ingen endring i renhold for Bergtun. kr kr Gjennomføres. Det kan være aktuelt og innføre kvalitetssystemet INSTA800 for alle bygg. Dette vil innebære en detaljert kvalitetsbeskrivelse (og valg) på det enkelte bygg / de enkelte lokaler, som også er etterprøvbart. Dette kan da gi forutsigbarhet mht. renholds standard både for utøvende renholder og brukere. Samsvarer med forslag E-47 Ingen ekstra innled vaktmestertjeneste på pensjonistlønn. Dette tas i dag av vedlikeholdsmidler som er for lave i utgangspunktet. Ca. 2 x 20% stilling Tunhovd og Nore. Konsekvens er mindre kapasitet på vaktmestertjenester og lenger reisetid til bygg, spesielt til Tunhovd. Gunstig måte å drive bygg på. Ingen innsparing. Utføre salting av vei (støvbinding) med eget mannskap og utstyr. Anslått til kr ,- i årlig innsparing. Fordrer investering og økte lønnskostnader Redusere strøing kommunale veier. Blir trolig strødd unødvendig mye i dag. Anslått til kr ,- i årlig innsparing. kr kr Kan trolig reduseres til Gatebelysning kostet i 2015 kr ,- hvorav strømutgiftene var kr ,-. Slå av noe gatebelysning, redusere antall lyspunkt og kortere tidsintervall med lys. På lengre sikt må det over på leddbelysning og tidsstyring. Bør utredes videre med tanke på lønnsomhet ved utskifting av gamle armaturer til LED og behovsstyrt belysning / tidsstyring. Vurderes som mulig å kutte kostnadene med kr ,- allerede i 2017 gjennom reduksjon av antall lyspunkt / timer med lys. E Reduksjon av DNK Nødnett Budsjett ,-. Kost pr år kr Reduksjon kr Budsjett er iht. forvente av kostnad da nødnettet ble lansert. Det er foretatt en Reduksjon av DNK nødnett reduksjon i antall radioer som leies. Kan bli økt behov senere men pr. i dag vurderes E-26 brann. behovet å være dekket. Beløp er reduksjon iht. dagens budsjett. kr kr Gjennomføres Brannvesen: diverse E-27 reduksjon kr kr Gjennomføres Reduksjon innleid hjelp. Reduksjon av antall 13 objekter, fokus på å ta ned tiden på tilsyn når det gjelder det brannforebyggende arbeide ut til publikum, være enda mere bevist på hvor det forebyggende arbeidet brukes som hvem som skal prioriteres. Beløp E-28 Brann innleid hjelp. er reduksjon iht. dagens budsjett. kr kr Gjennomføres Ser ikke at dette er gjennomførbart på kortsikt. Dette må sees i sammenheng med trafikksikkerhet. Det bør langsiktig planlegges å gå over til led lys, dette vil kreve nye armaturer. Det er selvfølgelig en mulighet å slå av gatebelysningen. Kan da spare opp til ,- årlig. Utredes videre.

82 E-29 First responder. First responder «mens du venter på ambulansen». Ved 4 øvelser av 15 mann går det ca. 60 timer. Ved en kost på 300 kr/timen er det kr I tillegg til dette er vi på mange utrykninger pr. år. Ca. 15 stk. pr. år møter det i snitt 7 mann og ofte er dette i helgene. En må derfor minst regne 3 timer pr. utrykning. Kostnad pr. utrykning pr. mann 3* 300 = 900 x 7 mann = kr ,- pr mann antall utrykninger 15 = kr Med øvelser så er vi opp i kr i årlige kostnader. I tillegg kommer det driftsutgifter på bil og utstyr på ca. kr pr. år. Viktig og presisere at dette er tatt av det eksisterende budsjett, ikke kommet noe tillegg for oppgaven. Kuttes tjenesten ut kan budsjettet reduseres. Alternativt kan midlene brukes til andre oppgaver. Negative konsekvenser bør utredes. Sees i sammenheng med legevaktordning. E-30A E-30B E-31 E-32 Økte bompengeinntekter ved automatiske bomstasjoner. Automatiske bomstasjoner monteres på Jønndalsveien, Brusetveien og eventuelt Eggedalsveien. Eggedalsveien gjennomgang av drift mht. utgifter og inntekter. Bompenger Jønndalsveien sommer. Økte bompengeinntekter på Jønndalsveien og Brusetveien som følge av montering av automatisk bom med kortterminal. Montere automatisk veibom med kortterminal. Jønndalsveien, Brusetveien og eventuelt Eggedalsveien. Kr ,- pr. bom ferdig montert. Frivillig med driftsavtale. Eventuelt driftsavtale anslått til kr ,- pr. år for aktuell bom. Eggedalsveien er et privat veiselskap, hvor kommunen er medeier. Kommunen utfører brøyting frem til Slokovatnet, samt vegvedlikehold (ca. 2 mnd.-verk) Kommunen synes imidlertid ikke å ha inndekning av dette arbeidet. Det fremkommer ikke av regnskapet at kommunen har mottatt betaling / bompengeinntekter fra Eggedalsveien. Det må foretas en gjennomgang av avtale vedr. brøyting / vedlikehold av denne veien. Kommunen har imidlertid i skrivende stund ikke klart å fremskaffe avtalen eller forklare noe omkring dette. Det må vurderes å øke bompengeinntektene ved montering av to stk. automatiske veibommer (2 x kr ,-) ved Borgegrend og Lesteberg. Det er i dag trolig mange brukere av veien som ikke betaler og det er et stort problem med innbrudd i bomkassene. Bompenger innføres på Jønndalsveien også på sommerstid. Ikke avgift for fastboende og hytteeiere innenfor bom. Inntektspotensial ? Forutsetter etablering av veibom med betalingsløsning. Utredes Eggedalsveien, Jønndalsveien, Brusetervegen. Kost-nytte vurdering. Investeringskostnad knyttet til E-30A Utredes. Dette er ikke lov å sette bom på eksisterende kommunale veier. E-33 Brøyting ved kirkebygg. Brøyting parkeringsplass Tunhovd kirke (kr ), Skjønne kirke (kr ), Nore kirke (kr ) og Uvdal kirke (kr ). Kirkelig fellesråd bør betale dette, såfremt det ikke foreligger avtaler som forplikter kommunen å utføre / koste dette. Generelt er brøyteutgiftene forventet å stige kraftig ved nye anbudsrunder. Kommunen betaler fellesrådet, dette forslaget medfører ingen besparelse totalt sett for kommunen

83 E-34A Vei - økt veivedlikehold med egne ansatte m/ nødvendig utstyr. Utføre mer effektivt og bedre veivedlikehold selv gjennom tilgang til eget egnet utstyr. Det utstyret kommunen besitter i dag er kun en lastebil med kran. Lastebilen har en lastekapasitet på kun kg. Dette resulterer i mye kjøring da det er lange avstander i vår kommune og det er begrenset hva som kan utrettes med dette utstyret. I 2015 ble f.eks. 150 tonn grus lagt ut med spade og krafse, noe som meget tid krevende. Hadde kommunen hatt egne maskiner kunne grus vært lagt ut på 1/10-del av tiden, i tillegg kunne det vært utført rensk av grøfter og stikkrenner. Pga. mangel på utstyr rekker en rensk / tining av 2-3 stikkrenner pr. dag, mens med graver kunne stikkerenner vært tatt på samme tid. Rydding av busker som kommer inn i veien må i dag tas med motorsag og fjernes manuelt. En hjulgraver med gripeklo kunne effektivisert arbeidet mye. Utføre noe brøyting selv av f.eks. rundt kommunehuset og brannstasjonen. Eget vedlikehold av skoleplasser ol. Reduserte kostnader ved mindre innleide tjenester. Reduserte utgifter til veireparasjoner gjennom bedre og mer utført vedlikehold. Antatt besparelse i innleide tjenester pr. år kr ,-. I tillegg til de utgifter som fremkommer i veiregnskapet, blir det gitt ekstrabevilgninger ved større skader ol. De reelle utgiftene til veg kan derfor være større enn det som fremkommer av regnskapet Ser ikke at det er reelt å redusere kostnadene med i Det må gjennomføres betydlige investeringer for å kunne oppnå foreslåtte besparelser. Mye vedlikehold på vei er satt bort gjennom anbud. Reduksjon i budsjett vei - må defineres hva som skal prioriteres bort. Kortsiktig å spare på vedlikehold? Utredes Eksempel på kostnad ved eget utstyr: a) Innkjøpskostnad 6 tonn graver m/ 3 stk. skuffer, rotortilt og ekstra olje uttak i front og 6t kjørebruer til kommunal lastebil kr ,- + mva. Med restverdi etter 6 år på ,- gir dette en årlig kostnad på kr ,- + drivstoff / forsikring ol. Serviceavtale kan komme i tillegg dersom dette inngås. b) Investering i traktor + dumperhenger. Innkjøpskostnad 120 hk traktor m/laster og dumperhenger kr ,- + mva. Med restverdi etter 6 år på ,- gir dette en årlig kostnad på kr ,- + drivstoff / forsikring ol. Serviceavtale kan komme i tillegg dersom dette inngås. c) Investering i 15 tonn hjulgraver m/ serviceavtale på 6 år / timer: Innkjøpskostnad kr ,- + mva. og serviceavtale kr ,- (ved timer). Restverdi etter 6 år kr ,-. Dette gir en årlig kostnad på kr ,- + drivstoff / forsikring ol. d) Investering i 8 tonn beltegraver m/ serviceavtale på 6 år / timer: Innkjøpskostnad kr ,- + mva. og serviceavtale kr ,- (ved timer). Restverdi etter 6 år kr ,-. Dette gir en årlig kostnad på kr ,- + drivstoff / forsikring ol. E-34B Vei - investere i eget utstyr til veivedlikehold. Traktor, graver ol. m/ utstyr. Innsparing og økt mengde og kvalitet på veivedlikeholdet vil avhenge av valg av utstyr. Uansett løsning vurderes investering i eget utstyr for mer og bedre veivedlikehold i egen regi å være lønnsomt for kommunen. Dette bør utredes nærmere. Investering knyttet til E-34B

84 E-35 E-36 Renovasjonsordning søppelboder / kontainere. Kommunal elektriker og kommunal rørlegger. Kommunen er ansvarlig for 60 søppelboder og kontainere. 1,5 månedsverk utføres av personell som skulle utført veivedlikehold og vedlikehold på bygg. Må fjerne dette og etablere 4 5 returpunkter med kildesortering via mindre kontainere. Må inn i renovasjonsordningen og ikke ligge til vei- eller eiendomsbudsjettet, og personell som skal utføre vedlikehold. Innsparing av tidsforbruk på 1,5 månedsverk kan benyttes til eget veivedlikehold i stedet for innleide tjenester til dette. Forutsetter nødvendig utstyr for å utføre veivedlikehold på en effektiv måte. Reduksjon av antall leveringspunkter kan gjennomføres fra Undersøke muligheten kommunen har for å utføre mindre arbeider / vedlikehold på kommunale bygg, mht. elektriker- og rørleggeroppgaver. Dette gjennom egne ansatte med nødvendig utdannelse og kompetanse. Over tid ansette nødvendige fagfolk dersom dette ikke finnes blant dagens ansatte. Kjøp av slike tjenester var i 2015 kr ,-. Utredes Løsning for ny ordring må utredes E-37 Utleiepriser boliger markedspris. Fastsette utleiepriser etter hva markedet er villig til å betale og individuell vurdering av hver enhet. Dette fremfor dagens system med 4 kvalitets- / prisklasser. Utredes E-38 Øke utleiepriser for utløsning av bostøtte. Ved utleie av bolig til grupper som kan ha krav på bostøtte kan leieprisene økes uten at det blir dyrere for leietaker. Dette krever imidlertid at leietaker ikke har formue. Utredes E-39 Boliganalyse Husbanken. E-40 E-41 E-42 Gjennomgang av utgifter Administrasjonsbygg. Gjennomgang av utgifter - "Andre hus og boliger". Gjennomgang av utgifter / inntekter Numedalshallen. Det bør gjennomføres en boliganalyse fra Husbanken. Dette for å få et godt grunnlag for vurdering av fremtidig behov for boliger / leiligheter. Eiendomsmassen må tilpasses fremtidige behov og utformes, samt plasseres, slik at kommune i størst mulig grad får driftsfordeler. Nybygg vil også kunne hente inn det store vedlikeholdsetterslepet. Regnskapsposten «FDV Administrasjonsbygg» utgjør en stor utgiftspost. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene på de store enkeltpostene for å vurdere konkrete innsparingsmuligheter. Regnskapsposten «Andre hus og boliger» skal være boenheter kommunen leier av private for igjen å drive framleie. Dette skal derfor ikke gå i underskudd, men regnskapet for 2015 viser et underskudd på kr ,-. Det må tas en gjennomgang for å sjekke hvordan dette henger sammen og om dette skyldes feilføring eller andre feil. Det virker blant annet merkelig at det er ført avskrivninger på kr ,- for bygg kommunen ikke eier. Regnskapsposten «Numedalshallen» utgjør en stor utgiftspost. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene på de store enkeltpostene for å vurdere konkrete innsparingsmuligheter. Inntektssiden bør også vurderes. Utredes Utredes Utredes Utredes E-43 Gjennomgang av utgifter skoler og barnehager. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene for den enkelte skole og barnehage for vurdere konkrete innsparingsmuligheter. Utredes E-44 Tapping av vann på brannstasjon til entreprenørvirksomhet. Tapping av vann på brannstasjonen for entreprenører. Benytter renset drikkevann som belaster vannbasseng og fordyrer driften. Betyr ekstra kostnad for husstandene og er konkurransevridende. Kommunen må også betale for vannet ved at utgifter til vann er inne i anbudene fra entreprenørene. Denne praksisen kan kommunen stoppe når som helst. Må finne en annen ordning med f.eks. pumping av vann fra Rødbergdammen. Utredes

85 E-45 E-46 Organisering eiendomsdrift. Organisering vaktmesterog håndverkertjenesten. Se sluttrapport eiendomsforvaltning/nybygg/nyanlegg Se sluttrapport eiendomsforvaltning/nybygg/nyanlegg Eks næringsparken eget selskap. Næringslokaler på Gvammen driftes av kommunen. Samle under felles drift. Utredes Nivå på tjeneste, hva er vaktmesters arbeidsoppgaver? Utredes E-47 E-48 E-49 A-1 A-2 Organisering renholdstjenesten. Organisering kommunale veier. Utbytte kommunale selskap Nore Energi. Besette tilsynsstilling - byggesak Kutt i budsjettpost konsulent-tjenester kommuneplan Renholdere er i dag under to ansvar, dvs. NMK og Bergtun. Renholdere på Bergtun har forskjellige arbeidsoppgaver som inngår i turnus arbeid på kjøkkenet og i vaskeriet. Dette er en ordning som fungerer bra og er rasjonelt for driften, samt at det gir høye stillingsprosenter. For Bergtun omsorgssenter ble det for en del år tilbake vedtatt standarder politisk. Ansvarlig for renholdet ved Bergtun omsorgssenter gir tilbakemelding på at vedtatte standarder ikke holder mål i forhold til dagens hygienekrav i institusjoner. Det foreslås derfor ingen endring i renhold for Bergtun. Renholdere for øvrige kommunale bygg bør ligge under «eiendomsavdelingen». Det bør være en ansvarlig renholdsleder og arbeidet bør utføres / følges opp gjennom systemet INSTA800. se rapport Utbytte kommunale selskap, Nore Energi. Må se på eierskap og eierskapsmelding. Vurdere lønnsnivå i 100% kommunalt selskap v.a.v. kommunalt ansatte. Forventet årlig utbytte kr ,-. kr kr Utredes. Utredes. Gjennomføres Det er en ubesatt 100 % tilsynsstilling på NMK. Stillingen vil i stor grad være innenfor selvkostområde, men noe arbeid med informasjon og forebyggende arbeid vil ikke være gebyrbelagt. Det er pr i dag ikke etablert rutiner for tilsyn i forbindelse med byggesaker i kommunen og byggesaksavdelingen må selv gjennomføre merarbeidet med ulovlighetsoppfølging/tilsyn der det avdekkes brudd på pbl. Dette er tidkrevende arbeid som gir lavere kapasitet på arbeid med byggesaksbehandling. Ved å besette tilsynsstillingen vil kommunen få gjennomført lovpålagt tilsyn, noe som og vil virke forebyggende på lenge sikt. Dette vil også frigjøre kapasitet for byggesaksavdelingen slik at de kan prioritere behandling av innkomne søknader og meldinger. Gruppa foreslår derfor å besette denne stillingen samt vurdere om det kan være aktuelt å samarbeide med Numedalskommunene om funksjonen. Selvkost. Selvkoststilling. Gir i utgangspunktet ikke effekt på budsjettet. Det er avsatt kr ,- til konsulenttjenester på ansvar 6006 kommuneplan. Disse midlene ble tidligere benyttet til blant annet innkjøp av karttjenester til planarbeid. NMK har nå denne kompetansen i egen avdeling, det har derfor ikke vært det samme behovet for innkjøp av tjenester de siste årene. Det er fortsatt behov for å kjøpe noen konsulenttjenester til f.eks. konsekvensutredninger som kommunen ikke kan gjennomføre selv. Det er også viktig at arbeid andre ansatte i avdelingen utfører innen kommuneplan synliggjøres ved timeføring og ompostering av lønnsmidler. Etter gjennomgang med fagansvarlig for området, foreslås budsjettrammen for innkjøp av konsulenttjenester redusert med kr ,- sett i lys av behovet for innkjøp av tjenester i Framtidig budsjettvirkning sees i sammenheng med behov mht. planarbeid/planstrategi kr kr Gjennomføres

86 A-3 Ikke besette vakant stlling jord (50%) Det er i dag en ubesatt 50 % saksbehandlerstilling på jordbruk. Dersom denne stillingen ikke besettes, vil det være et innsparingspotensial på kr ,- for Det er imidlertid veldig viktig at konsekvensene ved å fjerne denne stillingen synliggjøres, da landbruk er et stort fagfelt med mange lovpålagte oppgaver innenfor lov- og tilskuddsforvaltning. Lav bemanning på dette fagområdet gir lengre saksbehandlingstid og økt arbeidsbelastning. Landbruk er en stor næring i kommunen, og det er derfor også viktig at det er tilgjengelige ressurser til arbeidet med næringsutvikling. Næringen er viktig med tanke på arbeidsplasser, bosetting og reiseliv i kommunen. Sysselsettingen i landbruket har over lengre tid hatt en negativ utvikling i kommunen. Prosjektgruppa har derfor vurdert dette tiltaket til prioritet 3, tiltak med stor negativ konsekvens for tjenestene. Se vedlegg 1 for utfyllende informasjon om utvikling knyttet til sysselsetting innenfor jordbruk og skogbruk i Nore og Uvdal. Må gjøre en helhetlig vurdering av arbeidsoppgaver. Ikke ansette før man har gjennomført denne vurderingen. Utredes. A-4 Utrede organisering av veterinærvakt ordning i kommunen. Rollag og Nore og Uvdal har i mange år gitt kommunalt lønnstilskudd til de 4 veterinærene som deltar i veterinærvakt i Øvre Numedal vaktområde. I 2016 vil kostnadene til lønn, sosiale kostnader og støtte til utstyr/inventar på veterinærklinikken utgjøre ca. kr. 1, 2 mill kr hvorav ,- dekkes av Rollag kommune. Gruppa foreslår derfor at en gjennom en egen utredning ser på muligheten for en omorganisering av tjenesten og om støtten kan gis som driftstilskudd istedenfor kommunalt lønnstilskudd. Det er viktig at konsekvensene av en eventuell omorganisering utredes, og at en sikrer at kommunenes ansvar for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell og organisering av klinisk veterinærvakt blir ivaretatt. Se vedlegg 2 for mer informasjon om dyrehelsepersonell loven og kommunens ansvar. Veterinærordningen må vurderes. A-5 Utrede muligheter for økt utnyttelse/salg av kommuneskogen L-1 Omdømmebygging Organisasjoner og frivillige L-2 lag L-3 Det har i løpet av prosjektperioden kommet innspill om å vurdere en økt utnyttelse eller eventuelt salg av kommuneskogen. Dette temaet har ikke gruppen kunne gi noen kvalifisert vurdering av, ettersom det innenfor tidsrammen ikke vært tilgang på de ressurser som kjenner detaljene knyttet til denne driften (skogsdrift). Vi har sett på inntektene fra utleie av jakt / fiske og driftshusværer, men det virker til å være et begrenset potensiale for en økning av disse inntektene. Potensiale for økte inntekter her har også sammenheng med vedlikehold av driftshusværene. Regnskapstallene for kommuneskogen har som nevnt vært utfordrende for gruppen å sette seg inn i, men vi anbefaler styringsgruppa å følge opp dette tiltaket som en egen utredning og prinsippdiskusjon. Når det gjelder forhold knyttet til kommunens festetomter/innløsning av festetomter har gruppe for eiendomsforvaltning sette på dette. Betalt stilling som kan profilerer kommunen og få nye mennesker til å flyttet til kommunen som rekvirerer nye penger til kommunen. Forebyggende, frivillig arbeid. Lavterskeltilbud som kan benyttet i større grad. På sikt besparende for kommuen. Utredes Ikke innsparingstiltak. Sees i sammenheng med organisering av frivillighetssentral og opprettelse av kultursjef (K-12 og T-4) Kritisk gjennomgang av egen avdeling/ enhet mtp økonomibruk. Samt opplæring i økonomi. Besparing av utgifter Er avgjørende at blir gjennomført til en hver tid.

87 L-4 Nye fagavdelinger Nye fagavdelinger; oppvekst, helse og NMK Samsvarere med tiltak H-1 Større samarbeid og mindre pengebruk. Habilitet. Eks psykiatri, kreftsykepleie, Sees i sammenheng med øvrige ønsker og behov for interkommunale L-5 Interkommunale oppgaver diabetssykepleier, logoped, tildelingskontor. tjenester. Flyttet beboere til sykehjemmet. Bruke lokalene til barnebolig/ barnehage/ L-6 Hellemo omsorgsboliger/ utleie hybler Samsvarer med tiltak H-4b L-7 Stillingsbeskrivelser, arbeidsinnstruks og ledertittel. Gjennomgang av oppgaver, ift. dobbeltkjøring av oppgaver. Hvor mange mellomledere må vi ha? Lønnsmessig innsparing. Hvor mange ansatte skal en leder ha? Utredningstiltak i tråd med øvrige tiltak knttet til etablering av ny driftsorganisasjon første halvår Ivaretas i tiltak i sluttrapport styringssystem. L-8 Ferie i barnehage og SFO. Stengt tre uker om sommeren, sammenslåing i ferier som jul/påske og andre sommerferieuker. Besparing i lønnsutgifter. Minimumsantall. Samlokalisering og krav til antall deltakere. Vedtekter SFO som uklare ift. antall deltakere og tilbud på sommeren. Sammenslåing av barnehage og SFO på sommer/ferie. Samsvarer med tiltak O-1, O-2, O-5, O-7 L-9 Bibliotek Opprette mikrobibliotek i barnehagene, legge ned filialene. Utleie av areal. Samsvarer med tiltak K-14, K-15, K-16 L-10 Kommunale eiendommer. Rehabilitering, salg, utleie og en vedlikeholdsplan. Samsvarer med eiendomsgruppas forslag (mange av forslagene) R-1 Opprette Norges første dinosaurpark Private investorer må i tilfelle ta tak i dette. Ikke aktuelt å legge inn i handlingsplan. R-2 Hvem følger opp politiske vedtak? Hvor lenge kan penger sveve rundt i prosjekter som ikke blir iverksatt? Kan tidsfrister på gjennomføring innføres? (Her er det mye penger!) Ivaretas av tiltak i sluttrapport styringssystem og organisering kommuneområdet NMK. R-3 Ikke lovpålagte stillinger og oppgaver kan sees på? Konsekvensen kan bli stor! Ivaretas gjennom omstillingsprosjektet generelt. R-4 Lovpålagte oppgaver? Graden av disse? Ivaretas gjennom omstillingsprosjektet generelt. R-5 Ansettelsestopp, dvs. opprettelse av nye stillinger? All erfaring viser at dette ikke fungerer. Byråkratiserende. Kan være effektivt som kortsiktig virkemiddel. R-6 Ikke å bryte ideene, men utnytte alles ressurser. Kombinere flere stillinger på tvers kan bli en nødvendighet. Hvilke stillinger egnes best til å kombineres? Ivaretas gjennom omstillingsprosjektet generelt. R-7 Nore energi AS eies av kommunen. Kan en få til et samarbeid for å utnytte kompetansen? Utredningsprosjekt R-8 Hvor mange skal en leder ha ansvaret for (min/max)? Arbeides med i prosjektgruppen "styringssystemer". Behandlet i rapport styringssystemer R-9 R-10 R-11 Like rutiner/rettigheter for Oppmerksomhet til alle eller ingen som fyller runde år? Hver avdeling skal ha ansvaret alle ansatte i kommunen? for at dette følges opp? Alle avdelinger må bli flinkere til å gi ut informasjon om kommunen og dens fritidsaktiviteter til ALLE nye i kommunen. Lærlinger: En utgift eller en investering/ressurs? Det finne info på servicekontoret og turistkontoret? Men det er ikke der de nyansatte er. Ivaretas av den enkelte virksomhet i kommunen. Nettløsning med informasjon til alle nye innbyggere "Ny i kommune". Tiltak i handlingsprogrammet. I tråd med kommuneplanens samfunnsdel. Introduksjon for alle nytilsatte gjennom KS-læring. Lik forslag i stab/støtte (S-15)

88 R-12 R-13 R-14 R-15 R-16 Kartlegge hvor mange ansatte som går av med pensjon de nærmeste årene For å se på muligheten til å bygge opp egen kompetanse og sammenslåing av stillinger, samt for å planlegge for fremtiden Bruke flyktningene som en Arbeidstrening/språktrening/inkludering. Dette gjelder alle og burde være en ressurs. selvfølge. Hvordan forholde seg til det interkommunale samarbeidet parallelt med denne prosessen? Felles innkjøp av enkelte ting. Små bestillinger fordyrer. Skal man ha en Hva med å støtte de som driver i kommunen? Tenke miljø? Sikre de private innkjøpsavtale? arbeidsplassene ved å støtte opp å bruke de aktivt. Finnes det klare arbeidsinstrukser for Lik forslag i stab/støtte (S-25) Tiltak og ressursbehov vurderes løpende pr i dag. Språkopplæringspraksisplass. Samfunnsansvar hjelpe flyktninger med å få arbeidserfaring. Ikke tiltak Bedre samordning av innkjøp bør vurderes. Investering i ehandelsløsning er lagt inn i budsjettforslag 2017 (S-8). Kommunen benytter innkjøpssamarbeidet i kongsbergregionen og BTV for å oppnå best mulig avtalebetingelse. R-17 ansatte i kommunen? Bør disse sees på? Lik forslag i helhetlig livsløp (L-7) Bygge terrasseleiligheter på Rødberg med mulighet for å kjøpe dersom man R-18 ønsker å bli i kommunen Sees i sammenheng med boligpolitisk handlingsplan. Hjemmetjenesten. Tjenesteyting i tråd med T-1 vedtak. kr kr Styringsgruppas forslag. Tjenesteyting i tråd med vedtak. T-2 Ambulerende vaktmester Kan dreies fra pleie- og omsorg til vaktmesterressurs på NMK kr kr Kan få effekt i forhold til vakant stilling. 20 % stilling. T-3 Avvikle hovedutvalg Kan gjennomføres i valgperioden. Samordne kommunens kulturaktiviteter under en felles ledelse. Bortfall av ledere, men opprettelse av "funksjoner" for å ivareta det faglige. Må vurdere om flyktningtjeneste skal kobles inn mot kultur. Samordne kommunens Kultursjefen tar over alle ledelsesfunksjoner som ligger innenfor kultur kulturaktiviteter under en som bibliotek, kulturskolerektor, ungdomsklubb, frivillighet. Får felles ledelse. konsekvenser for videre oppgaver: arbeidsplaner og faglig utvikling på de ulike enheten T-4 Opprette kultursjef Utredning. Innsparing og effektivitet Vil innebære en investeringskostnad, men kan gi driftsinnsparinger. T-5 Selvbetjent bibliotek Rollag kommune kjøre et prosjekt på dette. Utredes. T-6 T-7 T-8 Økte leieinntekter kommunale bygg fra lag/foreninger og privat leie kr - kr Organisasjonsutvikling NMK Fjerne tilskudd til unge boligetablere. kr kr kr kr Istedenfor å stenge kommunal bygg med lav inntjening eks Norehallen, vurderes det hensiktsmessig å øke leieinntektene på disse bygningene. Krever endring av gebyrreglement.

89 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Sluttrapport, prosjektgruppe Helse og Omsorg Gruppe: Deltakere: Mandat: Helse og Omsorg Stefan Olsson, Inger Hellum Fønnebø, Hanne Beathe Bekkeseth, Hilde Kristin Trahaug Levorsen, Ellen Sevle, Evelyn Haugan, Toril R. Fjøslid, Hanne Deinboll Amundsen, Janne Kristin Vikan, Målfrid Blaavarp Bergstøl, Tove Rødberg Vedhus Vurdering av organisering og drift av tjenester innen helse og omsorg med sikte på effektivisering av tjenestene. Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi. 1. Innledning Det er avholdt 9 møter. 2. Forståelse og avgrensning av oppdraget Vi har begrenset oss til følgende fagområder: Fysioterapi Jordmor Lege Helsestasjon Barnevernet Folkehelse Psykisk helsevern Flyktningetjeneste Hjemmetjeneste Institusjon Fellestjeneste Aktuelle temaer som vi har sett på er følgende: Organisering Bemanning/ressursbruk Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger Tildeling av tjenester kriterier for tildeling vedtak Bruk av vikarbyrå Legetjenesten - legevakt Samarbeid frivillig sektor Lokalisering/samlokalisering Ikke lovpålagte tjenester Side 1

90 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober Tiltaksliste Kode Tiltak Konsekvens Budsjettvirkning 2017 Årlig budsjettvirkning Prioritering Klassifiering av tiltaket H-1 Organisering Se vedlegg 1 ca 2,3 mill 2,3 / år 1 1 H-2 Bemanning 2,3 / år 1 3 H-3 Legevakt 2 3 H-4 Lokalisering H-5 Velferdsteknologi 4. Utdyping av tiltak Tiltak H1: Organisering - Arbeidsgruppen foreslår at det blir en enhetlig organisering for Helse, Bistand, Pleie, Rehabilitering og omsorg. Bistandsdelen har vi tenkt som nåværende barnevern samt flyktning tjenesten. Vi har sett at andre arbeidsgrupper har foreslått annen organisering der bistand ligger under skole noe som vi også ser som et godt forslag på organisering. I en detaljert rapport fra Scagerac Consulting står det under vurdering av ledelses og støtteresurser at man bør ha 1 årsverk ledelse per 25 årsverk. For utfyllende informasjon se vedlegg 1. Tiltak H2: Bemanning Arbeidsgruppa foreslår at det settes ned en egen prosjektgruppe som ser på bemanning/ressursbruk/bruk av vikarer og konsulenter. Vi mener at det kan ha stor besparelse ved å gå gjennom dette sammen med et felles mål om å redusere bruket av vikarer. Arbeidsgruppen bør også se på ressursbruket slik at det blir riktig bruk av kompetanse til de forskjellige arbeidsoppgavene. I første omgang har vi som mål å halvere forbruket av vikarbyrå og konsulenttjeneste i løpet av På sikt er målet å ikke bruke vikarbyrå. Tiltak H3: Legetjenesten/Legevakt Arbeidsgruppa foreslår at det settes ned en egen prosjektgruppe som ser på legetjenesten og legevaktsordningen. Den nye loven som gjelder fullt ut fra vil gi store økonomiske konsekvenser for dagens drift av legevakt. Det har også kommet flere rapporter som gjør at vi må bruke mer tid på å utrede dette. Hvis legevakten blir lokalisert til Kongsberg kan kommunen ikke ha kommunalt akutt døgnopphold, dette vil gi en besparelse på en sykepleiestilling på natt. Utfallet fra det som blir vedtatt etter at prosjektgruppen har lagt frem sitt forslag vil ha direkte innvirkning på driften av legetjenesten under dagtid. Tiltak H4: Lokalisering/Samlokalisering Prosjektet barnebolig pågår, dette vil kunne gi økonomiske gevinster gjennom reduksjon i personalutgifter. Arbeidsgruppen mener at ved å flytte inn brukerne på Hellemo inn på Bergtun omsorgssenter kan man spare inn en nattvaktsstilling i første omgang. Når man har fått frigjort Hellemo kan det brukes til flere ting. Våre forslag er bland annet at Hellemo kan brukes mot psykiatri, rus, Side 2

91 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 omsorgsboliger, varige boliger for unge/voksne med funksjonshemming. Man kan leie ut boligen til studenter eventuelt selges for å få inntekter og reduserte kostnader for vedlikehold. Arbeidsgruppen så også på bruk av legevaktslokale på Bergtun omsorgssenter som ennå ikke er tatt i bruk av forskjellige årsaker. Gruppen er enige om at dette bør utsettes til legevakts prosjektet er avklart og at behov for et legevaktsrom blir vurdert der. Kommunen taper penger når dette rommet står tomt så vi ønsker at det tas i bruk inntil videre slik det gjøres per i dag. Det var også diskutert brukersikkerhet for brukere hvis man tar i bruk et rom på Bergtun til legevakt. Tiltak H5: Velferdsteknologi - Potensialet for å hente gevinster av dette er å frigjøre personalet til å gjøre andre oppgaver, som tyngre pleieoppgaver, terminalpleie etc. Det må tenkes på at «alt» utstyr som kommer frem i tid skal «rigges» følges opp via dataportaler, noen må ut å kartlegge behov, montering, oppfølging. Vi kan ikke se at det er store summer å spare. Det blir større behov for IT- og teknisk personell. Arbeidsgruppen har også sett på å øke antallet faste plasser på Bergtun omsorgssenter. 5. Oppsummering og konklusjon Arbeidsgruppen sin oppsummering er at det første tiltaket ved å omorganisere vil lede til økt samarbeid på tvers av nåværende organisering. Vi ser at organiseringstiltaket vil gi gevinster både på kort og lang sikt. Gruppen mener at den langsiktige innsparingen vil komme etter hvert når den nye organiseringen er på plass. Arbeidsgruppen har fått i oppgave å redusere utgiftene med kr der vi ser at omorganiseringen i første omgang kan redusere utgiftene med 2,3 millioner allerede i Bruket av vikarbyrå ser vi som en mulighet å redusere og vi har satt oss som mål å redusere den med kr fra 2018 for og på sikt kunne avvikle den helt. Side 3

92 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Vedlegg 1 Tema Forslag Reduksjon i utgifter Konsekvenser Organisering Det bør være en kommunalsjef for Helse, bistand, pleie, omsorg, rehabilitering (jmfr. Compilo strukturen) Se vedlegg 2 Redusere med en kommunalsjef stilling samt reduksjon i seksjonsleder stilling på Bergtun estimert reduksjon 1,5 mill kr Reduksjon av medisinsk forbruksmateriell som kan fordeles mellom avdelingene ca kr Mer helhet i samarbeid på tvers av fagområder Lederer får enda større personalansvar. Det er derfor et økt behov for støttepersoner /"teamledere" til "seksjonslederne" jmfr Scarerac rapporten Kurser/opplæring kan skje kommunalt med egne ressurser på tvers av avdelingene Ca kr En felles saksbehandler for helse og omsorg kan overta ansvaret for koordinerende enhet, innvilgning av støttekontakter Reduksjon med ca 50 % stilling Ca kr Side 4

93 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Reduksjon i stilling som daglig leder for ressurssenter Reduksjon med ca 50 % stilling ca kr Reduksjon i sekretærstilling (en felles merkantil stilling) Reduksjon med 80 % stilling ca kr Folkhelse Driftstilskudd til fysioterapi Jordmortjenesten, kan denne utføre noe av helsesøstertjenesten Hva er tenkt med dette i fremtiden? Hva er dette og er det noe man kan spare inn på dette Reduksjon i helsesøster stilling 50 %? Ev mulig for reduksjon med 50 % stilling? Ev redusere driftstilskuddet med 50 %? Side 5

94 Nore og Uvdal for fremtiden 1 4. oktober Vedlegg 2 Helse bistand pleie omsorg rehabilitering Helse Bistand Hjemmetjeneste Institusjon Fellestjeneste Fysioterapi Jordmor Lege Helsestasjon Folkhelse Psykisk helsevern Barnevern (interkommunal) Bolig for mindreårige flyktinger Flyktingtjenesten Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Omsorgsboliger Omsorgsenheter Barneboliger Hellemo Korttids/Rehab Fast plass Skjermet enhet Kjøkken Renhold Vaskeri Aktiviteten Side 6

95 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Sluttrapport, prosjektgruppe oppvekst Gruppe: Deltakere: Mandat: Oppvekst Wibekke Tufto, Lillian Bjerke, Malin Bekkeseth, Janne Vikan, Torunn Helene Bakka, Gunvor Thorsrud, Tor Samuelsen, Anne Karin Grøtterud, Trine B. Hovd, Maren Løitegård, Toril Mikkelsen og Anne Grete Svendsen Vurdering av organisering og drift av tjenester innenfor oppvekst med sikte på effektivisering av tjenestene Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi. 1. Innledning Prosjektgruppa har bestått av ansatte fra SBK (11) og HSB (2). Vi har hatt 6 felles møter. Gruppa ble delt inn i arbeidsgrupper, som fikk ansvar for å utrede tiltak innenfor hver sine områder. Disse arbeidsgruppene har hatt egne treffpunkter etter behov utenom felles møtene. Prosjektleder har deltatt på flere møter, mens kommunalsjef for SBK har informert om sine tanker og svart på spørsmål på et møte. 2. Forståelse og avgrensning av oppdraget På oppvekstområdet er vi gitt i oppdrag å finne tiltak som skal føre til mest mulig innsparing; på til sammen ca. 5, 6 mill. Gruppen har derfor forstått mandatet slik at vi først og fremst skal ha fokus på økonomi. Oppvekstbegrepet dekker naturlig ulike områder innenfor kommunal drift, men gruppa har hatt fokus på følgende fagområder: Skole Barnehage SFO Hybelhus Leirskole Opplæring av fremmedspråklige Av disse tjenestene er de fleste lovpålagt og gjennomregulert ved nasjonale føringer. Tjenestene som ytes er i form av menneskelige ressurser det vil si at endringer innenfor dette området vil ha konsekvenser for tjenestetilbudet. Gruppa har brukt følgende veiledende punkter i sitt arbeid med å utrede tiltak: Skolestruktur/organisering Barnehagestruktur/organisering Bemanning /ressursbruk Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger Side 1

96 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tildeling av tjenester kriterier for tildeling vedtak Lokalisering/samlokalisering Samarbeid med frivillig sektor Ikke lovpålagte tjenester Gruppa forstod mandatet slik at vi skulle komme med alle mulige forslag, både positive og negative. Tiltak og mulige konsekvenser skulle utredes. Vi har opplevd prosessen som uryddig fordi styringsgruppa har begynt å jobbe med tiltak før prosjektgruppene er ferdig med å utrede konsekvenser og prioritere blant sine tiltak (oversikt gitt styringsgruppa i møte ). 3. Tiltaksliste Side 2

97 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Årlig Budsjettvirkni budsjettvirknin Prioriteri Klassifierin Kode Tiltak Konsekng 2017 g ng g av tiltaket O - 1 Stenge alle barnehager i 4 uker , ,- 1 1 O - 2 Samle drift i ferie/høytid , O - 3 Felles styrer for flere barnehager (ulike modeller aktuelle) / / O - 4 Følge laveste bemanningsnorm for pedledere 1 1 O - 5 Stenge SFO i ferier 1 1 O - 6 Heve betalingssatsene på SFO 1 1 O - 7 Samlokalisering av SFO jul/påske/høst - og vinterferie: har vært praktisert tidligere med liten respons. Tilbudet har ikke vært gitt i disse feriene, på grunn av for få påmeldte. 1 1 O - 8 Redusere bemanning på SFO: vurderes kontinuerlig ifht antall barn og behov. 1 1 O - 9 Kontaktlærer tillegget graderes ifht antall elever: fornuftig å se på, kan graderes på flere nivåer, varierende ifht elevtall. 1 1 O - 10 Flere elever pr. kontaktlærer ungdomstrinn: delvis innført, med fremtidig størrelse på elevgruppene (maks 15) er det naturlig å redusere til to kontaklærere pr trinn 8-10 kl ,- 1 1 O - 11 Inspektørstilling Rødberg skole reduseres med 30 % , ,- 2 O - 12 Redusere rektorstilling Uvdal skole til 80 % , ,- 3 O - 13 Fjerne midler til matprosjekt 1-4 klasse , ,- 2 1 O - 14 Fjerne ekstra timetall 1-4 klasse , ,- 3 1 O - 15 Avslutte leirskole 7. kl) ca , ,- 3 1 O - 16 Avslutte Polen/Tysklandtur ca , ,- 3 1 O - 17 Avslutte vinterleirskole 8.kl , ,- 2 1 O - 18 Felles rektor for Rødberg og Uvdal skole m/ inspektør på hver skole; usikker på innsparingen. 3 3 O - 19 Slå sammen merkantil ressurs Uvdal og Rødberg skole (100 % til sammen) 2 3 O - 20 Øke inntekter ved å bli bedre på å søke/bruke tilskuddsordninger 1 1 O - 21 IKT veileder for skolene reduseres med 20% , O - 22 Pedagogisk konsulent fjernes: utredes/ sees i sammenheng med prosjekt oppvekst i Numedal 3 3 O - 23 Interkommunal kommunalsjef SBK område: utredes i prosjekt oppvekst Numedal 3 O - 24 En kommunalsjef for området livsløp og kultur: bør utredes, men ikke aktuelt på grunn av prosjekt oppvekst Numedal? 3 O - 25 Ansiennitet ved ansettelse må vurderes ifht rekkrutteringsbehov. 1 1 for elever v/nvs: ikke aktuelt før 2019 O ,- 3 O - 27 Øke satsene for refusjon på leirskolen ,- 1 O - 28 Legge ned leirskolen: ikke aktuelt 3 O - 29 Langedrag må øke sitt bidrag for å sikre drift 1 Skolestrukturen i kommunen må utredes ifht fremtidige elevtall: O - 30 Krever større utredning da denne er mer kompleks. Redusere bruk av konsulenter - bruke og utvikle egen kompetanse O - 31 på tvers av avdelinger 1 O - 32 Spesped veileder utvides til 100 % : oppvekst Numedal 1 Utvikler norsk/grunnskoleoppleæring i samarbeid med NVS v/ Nore skole: Det bør opprettes en arbeidsgruppe som utreder framtidig organisering av språkopplæring og grunnskoleopplæring. Kan det sees i sammenheng med flyktningstjenesten for å sikre et helhetlig tilbud? O Side 3

98 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober Utdyping av tiltak O 1 og O 2: Ved å ha stengte barnehager i juli og evt ved jul/påske vil tilbudet til innbyggerne bli redusert og det blir mindre fleksibilitet for de ansatte ifht å ta ut avspasering og feriedager. Kommunen tjener på det økonomisk ved at det blir lite eller ingen vikarutgifter i barnehagens ferie. Det er få som blir rammet av ordningen, da det er mange blant både barn og ansatte som likevel har fri. Lønnskostnadene blir mer forutsigbare ved at det ikke er behov for vikarer ved ferieavvikling. Per i dag er vikarbehovet vanskelig å forutsi fra år til år, fordi bemanningen avhenger av antall barn som har behov for barnehageplass. Det er spilt inn et forslag fra barnehagestyrerne, som gir større inntjening enn å stenge barnehagene helt: samle drift i en barnehage i en 6 ukers periode (hver av barnehagene har åpen 2 uker hver i perioden). Dette gir fleksibilitet ifht å ta ut avspasering, unngå vikarbruk, samt ifht å disponere personalressursen på en god måte. I tillegg vil det være et barnehagetilbud for de som måtte trenge det gjennom sommeren. Ulempen vil være at det i perioder av sommeren vil være lang reisevei for noen og at barna kommer i ukjent miljø. Dette kan jo gjøre at flere likevel ikke kommer til å benytte seg av tilbudet, og man kunne like godt ha stengt barnehagen. O 3: En av styrerne har blitt utfordret til å utarbeide et forslag til ledermodell for barnehagene. En slik organisasjonsendring er noe som må utredes grundig før det besluttes, og må sees i sammenheng med «Numedal oppvekst». Det er viktig at ikke bare økonomi og innsparing er i fokus i en slik utredning, men at det tas med i vurderingene at det fortsatt skal være et godt faglig tilbud med høy kvalitet både for barn og ansatte i alle barnehagene. Forslaget vil gi redusert tilstedeværelse av leder på den enkelte enhet. Utviklingsarbeid kan bli vanskeligere, fordi man må være tett på som leder for å drive utviklingsarbeidet. Lite faglig miljø kan gjøre rekruttering vanskeligere. Det er lite attraktivt å jobbe i et fagmiljø hvor man er få/ bare en. Det kan være fare for å miste kompetente ledere i barnehagene ved at man reduserer lederressurser. En stedværende styrer kvalitets sikrer fagligheten som utøves. Oversikt over styrermodellen: Nore Rødberg Uvdal Tunhovd Lederress Felles styrer Ped.veile der Total Styrerress pr dato 60 % 100 % 75 % 15 % 250 % Side 4

99 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 (jfr. utregning fra SBK): Lederteam Leder Ressurser 2x15 % = 30 % 3x15 % = 45 % 2x15 % = 30 % 1x15 % = 15 % 100 % 220 % Differanse 30 % Styrerress pr dato: Lederteam: Leder Ressurser Frigjort som pedagog i barnegruppa 60 % 100 % 75 % 15 % 250 % Nore Rødberg Uvdal Tunhovd Lederress 2x15 % =30 % 3x15 % =45 % 2x15 % =30 % 1x15 % =15 % Felles styrer Total 100 % 220 % 30 % 55 % 45 % % O 4: Prosjektgruppa har forstått det slik at alle barnehagelærere i barnehagene i Nore og Uvdal er tilsatt som pedagogiske ledere. Kravet er at det skal være en pedagogisk leder pr barn over 3 år og pr. 7 9 barn under 3 år. Utenom dette kan man ansette barnehagelærere uten ped.leder ansvar. Ved nytilsettinger bør det skilles mellom pedagogisk leder og barnehagelærer både når det gjelder lønn og ansvar knyttet til stillingen/funksjonen. På sikt vil man kunne spare lønnsutgifter ved at det blir færre pedagogiske ledere. O 5, O 6, O 7 og O 8: SFO i skoleferier har gjennom flere år vært en utfordring. Det er lav deltakelse og tilbudet koster mer enn det betales for. SFO plass i Nore og Uvdal er billig. Inntekter og utgifter bør i større grad balanseres. Det bør gjøres en utredning for å finne ut om SFO kan organiseres og Side 5

100 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 driftes på en mer lønnsom måte, ved f.eks å øke satsene, ha dagsatser fremfor over og under antall timer, betale for 11 mnd istedenfor 10 mnd. O 11 Lederressursen ble økt til 230 % ved Rødberg skole når Nore skole ble nedlagt og rektor og elever ble overført til Rødberg. Ressursen er per i dag beregnet i samsvar med de arbeidsoppgavene som er ved skolen. Det er mange elever med spesielle behov og mange fremmedspråk-elever. Ved å redusere ledelsesressursen vil arbeidsbelastningen øke. Ledelsen vil bli mindre tilgjengelig for de ansatte. Deler av inspektørstillingen går til vikarinnkalling og pedagogiske vurderinger av dette. Her vil man kunne spare 30 % lærerstilling når en skoleleder skal undervise. En årsvirkning på det vil være ca ,- O 12 Det er mange oppgaver som skal løses for en skoleleder som er alene. En 100 % rektorstilling gir fleksibilitet og mulighet til å kunne håndtere mange oppgaver. Det gir også mulighet til å ha en tett dialog med de ansatte ved skolen. En reduksjon i stillingen vil redusere nærheten til personalet og vil følgelig også føre til at færre oppgaver kan løses av rektor. En annen konsekvens når rektor skal undervise er at det er mange møter og mye man må delta på. I praksis vil det ofte bli satt inn vikar i rektors timer. Dette vil ramme kontinuiteten og føre til et dårligere undervisningstilbud til elevene. Her kan man spare 20 % lærerlønn. Det vil ha en årsvirkning på ca. kr Deler av dette overskuddet vil bli spist opp av vikarutgifter for rektor. O 13 Skolemåltid er et godt tiltak for elevenes psykososiale arbeidsmiljø. Kunnskap om sunn god mat og gode matvaner vil bli svekket. Det er også mye sosial læring rundt det å ha et felles måltid. Dette er ikke en lovpålagt oppgave, så det er noe skolen mener en kan klare seg uten når utgifter må kuttes. O 14 Timene må erstattes med tilsyn/sfo for å slippe ekstra hjemkjøring for små trinnet. Midtskyss på grunn av kortere skoledag gir en merkostnad. Må sette inn mer gratis sfotid, og dermed bruke mer assistenter. Fire timer spart med lærer må erstattes av fire timer med assistent. Side 6

101 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Hvis ekstra timetall fjernes, betyr det at elvene i NU får mindre timetall enn ca halvparten av Norges kommuner. O 15, O 16 og O - 17 Dette går utover arbeidet med elevenes arbeidsmiljø og ikke minst arbeidet med elevenes dannelse og deres muligheter for andre impulser og opplevelser i skolehverdagen. Leirskole og turer som Polen Tysklandtur er ekskursjoner med faglig tyngde, samtidig som det gir elevene læring i sosiale ferdigheter og selvstendighet i det å greie seg på tur. Undervisningen blir mindre variert. Dersom det skal gjøres endringer eller kuttes i disse utgiftene, bør vinterleirskolen i 8. klasse vurderes. O 18 God skoleledelse baserer seg på tilstedeværelse, tilgjengelighet og samspill med de ansatte. Dette kan svekkes ved omorganisering av rektorrollen. Forslaget vil gi redusert tilstedeværelse av leder på den enkelte enhet. Det pedagogiske utviklingsarbeidet blir svekket, fordi man må være tett på som leder for å drive og ha kontinuitet i arbeidet. En slik organisasjonsendring er noe som må utredes grundig før det besluttes, og må sees i sammenheng med «Numedal oppvekst». Det er viktig at ikke bare økonomi og innsparing er i fokus i en slik utredning, men at det tas med i vurderingene at det fortsatt skal være et godt faglig tilbud med høy kvalitet både for barn og ansatte i skolen. Prosjektgruppa er kritiske til om tiltaket vil gi særlig økonomisk gevinst, da arbeidsoppgavene må flyttes og kompensasjon for arbeidet vil bli krevd. O 19 Det har vært stor økning i merkantile arbeidsoppgaver for skolelederne etter at stilling på SBK ble fjernet. Det er ikke ønskelig at ressursen reduseres, men det kan være at en sammenslått stilling kan føre til mere spesialisering og økt kvalitet på tjenesten. Det er viktig med fortsatt tilstedeværelse på skolene. O 21 Det har vært stor satsing på IKT i skolen, og er lagt ned mye arbeid i forhold til elever, foreldre og ansatte. Dette hadde vært vanskelig hvis en ikke hadde hatt egne ressurser til det. Kommunen har bygd opp god kompetanse på området, som er viktig å opprettholde. Skole og barnehage har blitt gode på bruk av IKT. Fremtida blir mer teknisk, så dette må opprettholdes. O 27 og O - 29 Side 7

102 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 I kalenderåret 2017 er 101 grupper påmeldt, som hver utløser refusjonsbeløp. Med en økning på kr 2000,-. pr. gruppe, vil det gi en merinntekt på kr ,-. Det arbeides internt på leirskolen med en god løsning for fremtiden 5. Oppsummering og konklusjon Det har vært en interessant og lærerik prosess å ha vært med på, men vi er usikker på om mandat og forventninger fra styringsgruppa er innfridd. Styringsgruppa sitter med oversikt over økonomi og tjenesteområder, og gav prosjektgruppa et omfattende mandat. Prosjektgruppa har hatt fokus på fagområdene som nevnt i innledningen, men har ikke hatt god nok oversikt i økonomi - og ressursbruk for å kunne finne inndekning for beløp som skal spares inn. Det er utfordrende å finne innsparing uten å se på stillinger/antall årsverk. Et alternativ kan være å redusere driftsrammer. Skal innsparingsbeløp innfris må den økonomiske rammen til tjenesteområdet reduseres og lederne fordeler sine ressurser. Vi har opplevd prosessen som uryddig fordi styringsgruppa har begynt å jobbe med tiltak før prosjektgruppene er ferdig med å utrede konsekvenser og prioritere blant sine tiltak (oversikt gitt styringsgruppa i møte ). Dette har gjort at vi opplever prosessen som «styrt», da styringsgruppa har tatt tak i områder som ikke var ferdig gjennomarbeidet, og som prosjektgruppa ikke kan stå inne for. Ut i fra de tiltakene vi har sett på, er det organisatoriske endringer som kan gi størst innsparing på sikt, men avhengig av modell. Viktig at kvalitet på tjenesten er i fokus ved utredninger ikke bare økonomi. Prosjektgruppa prioriterer tiltakene ut i fra rangering 1 til 3, der 1 er tiltak som kan settes i gang uten store konsekvenser, mens 2 og 3 må utredes og vurderes på lengre sikt. Etter oppstart av prosjektarbeidet blir vi orientert om et parallelt prosjekt «Oppvekst Numedal». Dette har gitt flere av foreslåtte tiltak endrede forutsetninger bl.a. utredninger knyttet til bruk av administrative ressurser avhenger av dette. Side 8

103 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Sluttrapport, prosjektgruppe Stab/støtte Gruppe: Deltakere: Stab/støtte Merete Rød Knudsen, Mai Britt Karlsrud, Vidar Skreprud, Jorunn Bølviken Kate Hovdegård, Alf Gunnar Wiken, Unni Wetlesen, Gro Grøtjorden Elsi Haug og Anne Grethe Myrann Mandat: Vurdering av organisering og drift av tjenester innenfor stab/støtt med sikte på effektivisering av tjenestene. Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid. Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. 1. Innledning Det er avholdt 9 møter. 2. Forståelse og avgrensning av oppdraget Prosjektgruppen har til tider hatt ulik oppfatning av mandatet. Det har vært en utfordring å være objektiv, siden man har vært representert fra fagområdene som blir berørt. Vi har sett på potensielle innsparinger ved bruk av ressurser, redusere utgifter og øke inntekter. Det har vært utfordrende å vite hvor detaljert vi skulle gå i materien, og om vi «tråkket» i arbeidsområdene til andre prosjektgrupper. Vi har fått innspill fra flere hold. På bakgrunn av dette har vi valgt å synliggjøre hvilke tiltak som kommer fra andre enn gruppen selv. 3. Tiltaksliste Side 1

104 Kode Tiltak Konsekvens S % stilling i vakanse Servicekontoret S-2 Pensjonistlønn S-3 S-4 Redusere ordførerstilling med 20 % Felles sentralbord i Numedal (forslag fra styringsgruppa) Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Budsjettvirkning 2017 Årlig budsjettvirkning Prioritering Klassifisering av tiltaket Fakta: Dagens bemanning Servicekontor: 80 % sekretær pluss 100 % leder. I tillegg en 100 % sekretær i vakanse. For å dekke opp uka benyttes lærling i 20 %. Stillingen opprettholdes, men med ressurser fra personal 50 % og frivilligsentral 40 % eller evt. andre kommuneområder, forutsatt at nye arbeidsoppgaver blir tillagt Servicekontoret. Flytting av ressurser fra andre avdelinger krever en ryddig prosess/evt. endringsoppsigelse ved endring av arbeidsoppgaver. Fordeler: Servicekontoret blir mindre sårbart, kan utføre flere oppgaver og slipper å leie inn ressurser ved sykdom/fravær. Ulemper: Personal, Frivilligsentralen og/eller andre får reduserte ressurser Fakta: Gruppen er kjent med at det årlig utbetales i overkant av kr til avlønning av pensjonister som leies inn for å utføre oppgaver etter endt arbeidsforhold. Vi ønsker en generell og prinsipiell debatt rundt ordningen. I hovedsak er det NMK og PRO som benytter ordningen i dag. Hvorvidt ordningen kan fjernes må vurderes av den enkelte avdeling. Fordeler: Oppgavene blir utført, "billigere" arbeidskraft, opprettholder kompetanse. Ulemper: Forhindrer synliggjøring av konsekvenser ved vakante stillinger. Vanskeliggjør rekruttering Fakta: Nore og Uvdal kommune har i dag ordfører i 100 % stilling. Fordeler: Mulig økonomisk gevinst. Ulemper: Mindre attraktivt å stille til valg. Ordfører blir mindre tilgjengelig, varaordfører må være mer tilgjengelig. Ikke aktuelt før nytt kommunevalg Fakta: Rollag og Flesberg kommune har i dag felles sentralbord. En løsning de ansatte som drifter tjenesten er fornøyd med, siden de blir "fritatt" fra telefoner avtalte dager. Flesberg kommune har sentralbordet 3 dager og Rollag 2 dager pr uke. Det er to personer nedover dalen som skal gå av med pensjon. Kunne Nore og Uvdal kommune da selge denne tjenesten til nabokommunene? 3 3 Side 2

105 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 S-5 S-6 S-7 Interkommunalt post/ arkiv Numedal Interkommunalt post/arkiv Kongsbergregionen Interkommunalt personalkontor i Numedal Fakta: Kommunene har i dag egne arkivtjenester organisert på forskjellige måter. Numedalskommunene har tidligere utredet muligheten for å lage en felles arkivtjeneste for dalen med ett felles postmottak av elektronisk post og papirpost. I forstudiet ble det foretatt en kartlegging som viser at de tre kommunene i Numedal til sammen bruker 5,87 årsverk på arkivarbeid. Dette anses å være et forholdsvis forsiktig anslag. Videre viste forstudiet tydelig at en sentralisering og profesjonalisering av arkivarbeidet i tillegg til innføringen av fullelektronisk arkiv medfører økt arbeidsmengde til arkivtjenesten, og at det er i organisasjonen som helhet at gevinsten skal hentes. For å sikre en forsvarlig gjennomføring og drift viste forstudiet at den nye arkivtjenesten bør bemannes med 6 årsverk. Videre foreslår man at disse fordeles slik at vertskommunen har 4 årsverk inkludert arkivleder, mens de to andre kommunene har ett årsverk hver. Fordelingsforslaget forutsetter at anbefalt organiseringsmodell velges. Forklaringen på fordelingsforslaget er at den største delen av arbeidet i en slik arkivtjeneste foregår i postmottaket. De to årsverkene som ligger utenfor vertskommunen vil i hovedsak være knyttet til kontroll, kvalitetssikring, veiledning, opplæring og lignende oppgaver. Forutsetter fullelektronisk system og felles postmottak i tilknytning til fakturasenter. Fordeler: Sterkere fagmiljø, mindre sårbarhet. Ulemper: Ingen reduksjon i kostnad da antall stillinger må opp på grunn av større kontrollfunksjon. Større avstand/lenger tjenestevei mellom saksbehandler og arkivtjenesten. 1 3 Fakta: Kommunene i Kongsbergregionen har i dag egne arkivtjenester, organisert på forskjellige måter. Rådmannsutvalget i Kongsbergregionen har bedt om å få utredet en sak om felles postmottak og arkivtjeneste. Forutsetter fullelektronisk system og felles postmottak i tilknytning til fakturasenter. Fordeler: Sterkere fagmiljø, mindre sårbart. Ulemper: Ingen reduksjon i kostnad da antall stillinger må opp på grunn av større kontrollfunksjon. Større avstand/lenger tjenestevei mellom saksbehandler og arkivtjenesten. 1 3 Fakta: Nore og Uvdal har i dag 300 % stilling tilknyttet personal. Arbeidsoppgavene fordeles nå på to personer på grunn av langtidsfravær. Fordeler: Rendyrket personalkontor, større fagmiljø, mindre sårbart; flere å spille på, spesialisering innen fagområdene, dra nytte av ressurser i nabokommunene ved personalsaker, lokale forhandlinger, reglement, ansettelser. 1 3 Side 3

106 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Ulemper: Mangel på nærhet til ansatte, økt byråkrati. S-8 Interkommunalt innkjøp i Numedal og e-handel Fakta: Med innkjøp menes både e-handel og offentlige anskaffelser. Det er pr i dag stor handelslekkasje i forhold til innkjøp (utenfor rammeavtalen). Det er ønskelig at Kongsbergregionen er innkjøpsansvarlig forutsatt at de klarer å fremskaffe eller opprettholde like gode innkjøpsavtaler. Forslag: Numedalskommunene bør ha en ressursperson for e-handel. Det er en forutsetning at e-handel er fullintegrert mot økonomisystemet. Ved etablering av innkjøpsmodul i Agresso er det en investering på ca for Nore og Uvdal. (Totalt ca for hele Numedal) Gruppen vurderer det som viktig at prosessen blir igangsatt snarest og ser for seg at tjenesten knyttes til FØNK. E-handel: Kommunen er med i et BTV samarbeid og BTV Innkjøp har høy kompetanse på offentlige anskaffelser og er førende for utvikling av bedre innkjøp. Gjennom profesjonalisering av offentlige innkjøp, oppnås det bedre rammeavtaler og enkelt-anskaffelser. Både deltakerne i samarbeidet og leverandørene tjener på at anskaffelser blir gjennomført korrekt, da dette fører til økt konkurranse. Kan bruke mer tid, hvis felles løsning. Får mer kompetanse. Fordeler: Hindrer handelslekkasje utenfor rammeavtalen. Store penger å spare hvis vi blir gode på innkjøp. Forankres i ledelsen og rådmannsutvalget. Økt kompetanse, spisskompetanse i faget som er vanskelig med dagens ordning. Egen hjemmel for å løse oppgaven. Etablere kontakt med lokalt næringsliv for å stimulere til deltakelse i innkjøpsprosessene. Fullintegrering effektiviserer innkjøpsprosessen ved at kjøp godkjennes før effektuering. Ulemper: Nærheten kan bli borte med en felles innkjøpskoordinator for Numedal, for de kommunene der den ikke befinner seg. Det å gå ut av BTV vil nok være en dårligere løsning, siden det ikke er nok kunnskap på regelverket pr. nå. Det å kunne bruke Petter Hoen i Kongsberg for enkeltanskaffelser er i og for seg en løsning som brukes i dag, men må sees på. Vanskelig å synliggjøre tall 1 3 Side 4

107 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 S-9 S-10 S-11 Interkommunalt eiendomsskattekontor i Numedal Felles forvaltning av alkohol og serveringsloven i Numedal Sammenslåing av arkiv, servicekontor og personal (forslag fra rådmannen) Rollag og Flesberg har i dag felles eiendomsskattekontor, og har også eiendomsskatt på de samme områdene. Nore og Uvdal har pr. d.d. eiendomsskatt kun på verker og bruk. Fordeler: Mindre sårbarhet ved sykdom, kompetansedeling, sparing av ressurser ved saksbehandling. 1 3 Fakta: Forvaltning av alkohol- og serveringsloven ligger i dag til enkeltstillinger, i tillegg til det de som innehar disse stillingene gjør av andre oppgaver (i Numedal). Området får ikke den oppmerksomheten den bør ha, for å sikre at kvaliteten blir god nok. I verste fall kan det resultere i erstatningssaker mot kommunen. Det er utfordrende å holde seg oppdatert på lover, forskrifter og retningslinjer på dette feltet, da det er ganske omfattende, og det stadig foretas endringer. Ved å slå sammen forvaltning på dette området, på tvers av kommunene slik loven åpner for, kunne tjenesten blitt ivaretatt på en kvalitativt bedre måte. Det vil bli mulig å bygge opp et fag, delta på fagsamlinger og kurs, samt bygge seg opp et nettverk. Mange steder er det mennesker med juristbakgrunn som har slike stillinger. Deler av oppgavene, som gjennomføring av kunnskapsprøver, etablererprøver og enkeltbevillinger vil kunne legges til servicekontor eller lignende. Alt det øvrige; som for eksempel saksbehandling av retningslinjer, faste bevillinger, kontrollordninger, gebyrinnkreving samt sanksjoner ved brudd på gjeldende lovverk / retningslinjer, bør ivaretas av dedikerte medarbeidere med kompetanse. Fordeler: Større profesjonalitet, kompetanse og kvalitet / likebehandling i tjenesten. Ulemper: Mindre lokal tilknytning. 1 3 Fakta: Servicekontor (180 %), politisk sekretariat (80 %) og sentralarkiv (200 %): totalt 560 % inkludert leder (100 %), personal (300 %) inkludert leder (100 %). Det har vært fokus på å styrke personal, noe som fortsatt må ivaretas. Sammenslåing av arkiv, service og personal må sees opp mot evt. interkommunalt samarbeid innenfor de samme områdene. Fordeler: Større arbeidsmiljø, mindre sårbarhet, besparelse av en lederfunksjon, færre ledere gir mer likhet i systemet. Ulemper: Ved endring til en leder vil denne få større personalansvar og mindre fokus på fagansvar. 2 3 Side 5

108 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Fakta: Nore og Uvdal kommune leier i dag flere kontorer eksternt. Gruppen mener at man med enkle grep kan avslutte leieforholdene og flytte eksterne avdelinger inni egne lokaler. Implementere utmarksavdelingen i eget hus: Fordeler: Reduserer leiekostnader, sterkere faglig miljø under samme tak, tilhørighet til fagavdelingen, lettere tilgjengelige eksternt og internt. Ulemper: brukerne kan føle at naturlige etater som hører sammen blir delt (SNO, villreinnemder). Flytte kirkekontoret til Uvdal herredshus. Fordeler: Sparer leieinntekter. Ulemper: Fjernes fra sentrum, kontoret mindre tilgjengelig. Flytte Frivilligsentralen til Rødberghallen: Fordeler: Spare leieutgifter, dra nytte av samarbeid med biblioteket, flere som kan innvies i frivillig arbeid. Ulemper: Kostnader med å bygge om Rødberghallen. S-12 Innleide lokaler S-13 Leasingbiler S-14 Sommervikarer Bøker Næringsparken: Avtale kan sies opp og bøkene lagres i eget hus Fakta: Nore og Uvdal kommune leaser i dag ca biler. Gruppen ser det som naturlig at denne ordningen knyttes opp mot innkjøpsansvarlig. Det foreslås å takke ja til å delta på felles rammeavtale med BTV/ Kongsbergregionen, da de prisene vi kan oppnår her er betydelig lavere enn det vi har på nåværende rammeavtale med Grangaard Vikan. Det har ingen virkning i 2017, da avtaler inngått for 2016 har en virkning på 3 år. Det vil være vanskelig å anslå hvor mye vi vil kunne spare etter denne perioden, da vi ikke kjenner betingelsene i en evt. ny rammeavtale. Sammenlignet med dagens priser i felles rammeavtale (med forbehold om at betingelsene er like de vi har i vår rammeavtale) ser leasingkostnadene ut til å kunne halveres. Det bør i tillegg vurderes om det skal leases generelt billigere biler Fakta: Det blir hvert år avsatt kr til tiltaket. Sommervikarene tjenestegjør på NMK, SBK, PRO og i Fellesrådet. Vi anbefaler at tilbudet opprettholdes. Fordeler: Engasjerer skoleungdommer under 23 år hver sommer. Bra tiltak for sysselsetting av ungdom. Forsmak på arbeidsplasser som finnes i kommunen. Ved rett oppfølging av disse ungdommene er dette en suveren arena for omdømmebygging av kommunen vår og rekruttering av fremtidig arbeidskraft Ulemper: Kreves mye oppfølging og tilsyn. Ikke alle vikarene har førerkort og må fraktes til og fra arbeidssted. Kan sjelden eller aldri utføre oppgavene uten tilsyn. 3 Side 6

109 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Vanskelig å følge opp da dette sammenfaller med ferieavvikling. Betinger et godt system for oppfølging. S-15 Lærlinger S-16 S-17 Redusere antall medlemmer i kommunestyret Bedriftshelsetjenesten Fakta: Nore og Uvdal kommune er medlem av Kommunens opplæringskontor, Buskerud(KOB) Lærlingeordningen finansieres med kr over 24 mnd. i tilskudd fra Staten og tilsvarende beløp tas fra kommunens næringsfond. Ordningen er tilsvarende for private bedrifter som har lærlinger her i kommunen. Vi anbefaler at ordningen opprettholdes. Fordeler: Rekruttering av fremtidig arbeidskraft. Kommunen er med å ta del i samfunnsansvaret i forhold til lærlinger Ulemper: Tids- og arbeidskrevende. Kunne det vært aktuelt med et interkommunalt samarbeid i Numedal på området? 3 Fakta: Nore og Uvdal kommune har i dag 23 medlemmer i kommunestyret. Loven sier at det minimum må være 11 representanter i kommuner under 5000 innbyggere. Fordeler: Reduserer kostnader til møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste. Færre representanter gir færre å fordele ansvaret på, dvs. at flere må ta større ansvar. Ulemper: Den brede representasjon av de politiske partier i kommunestyret snevres. Det blir mindre mangfold både geografisk og partimessig. Ikke aktuelt før nytt kommunevalg Fakta: Nore og Uvdal kommune har en avtale med Stamina Helse Kongsberg. Denne avtalen koster kr i året. Avtalen er ikke oppsigbar før , og med virkning fra Fra omhandler avtalen kun lovpålagt samarbeid. Etter forskrift om organisering, ledelse og medvirkning sier 3-7 at BHT skal være fast medlem av AMU. Vi har AMU møter ca. 4 til 6 møter i løpet av året og i tillegg skal de også sitte i AKAN utvalget. Her vil det også være noe møtevirksomhet. I tillegg sier formskriftens 7-1 krav til risikovurdering. Også ved nybygg eller ombygging, skal også BHT være ned jf Fordeler: I kan vi redusere bruken av bedriftshelsetjenesten med ca. kr KUN bruke BHT innenfor den gitte økonomiske rammen. Budsjett for 2017 er kr Side 7

110 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Ulemper: BHT er ikke med på dialogmøtene, kun der det er behov og etter forespørsel fra leder. Begrenset bruk og vil ikke være like mye tilstede i alle sammenhenger S-18 Lønnet matpause S-19 S-20 Ferie og fritid/ sommermagasinet All politisk møtevirksomhet flyttes til kveldstid Fakta: Arbeidsreglementet 6 regulerer ansattes rett til hviletid på 20 min pr dag inkludert i 7,5 timers arbeidsdag. For ansatte i turnus gjelder egne regler. Fordeler: Ansatte er tilgjengelige i matpausen. Lettere å få bedriften til å gå rundt. Ulemper: Mindre fleksibilitet, begrenset service i deler av dagen. Arbeidsplaner/vaktplaner /turnuser må endres på enkelte avd. Lang prosess. Fakta: Ferie og fritid / Sommermagasinet er populære magasin blant innbyggere og fritidsbeboere, og også det eneste trykte mediet fra kommunen til denne gruppen. Kostnadene kommunen må bære har vært knyttet til trykking, pakking og utsendelse. Det er nå besluttet å ikke sende ut Ferie og fritid 2017 til fritidsbeboere, men vil tilgjengelig gjøres elektronisk og i lokale bedrifter. Husstandene mottar fortsatt bladet i postkassen til inntekt for skoletur. Fordeler: Magasinet er så å si kostnadsfritt for kommunen å produsere, da annonseinntektene dekker Reklamemakeriets utgifter til produksjon. God informasjonskanal for kommunen, omdømmebygging. Ulemper: Mindre tilgjengelighet kan medføre reduserte annonseinntekter som igjen kan føre til økte produksjonskostnader. 3 3 Mulig innsparing på ,- kr Fakta: Møter på dagtid blir godtgjort med tapt arbeidsfortjeneste til de som krever det. Å legge møtene til kveldstid vil ta bort dette. Fordeler: Tapt arbeidsfortjeneste betales i liten grad for møter etter kl Lettere å rekruttere til politisk arbeid når en ikke må søke fri fra arbeid. Bedre tilgjengelighet for tilhørere. Skjerpelse av møteledelse/styring bør da inn, evt. innføre taletid som effektiviserer møtene. Ulemper: Møtene blir holdt utenom ansattes (saksbehandlere/kommunalsjef/sekretær) arbeidstid, og de må da får lønn/overtid for dette. Vanskeligere å rekruttere bla småbarnsforeldre til politisk arbeid. Krevende å beholde konsentrasjon og engasjement 2 3 Side 8

111 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 hvis det blir seint. S-21 S-22 Videooverføring kommunestyremøter + lagring Innføring av EveryTime Fakta: Kommunen har i dag videoløsning fra Serit Itum. Denne krever i utgangspunktet en egen person til å styre videooverføringen. Det er innhentet pris på løsningen KommuneTV fra Aventia. Det er ikke tatt stilling til hvordan dagens videoarkiv skal gjøres tilgjengelig for oppslag. Fordeler: Denne kan betjenes av samme person som fører møteprotokoll. Løsningen kan også benyttes til andre møter. Løsningen kan også integreres mot sak-/ arkivsystemet slik at saksdokumentene knyttes mot sendingen og kan leses av de som ser på sendingen. Ulemper: Merarbeid for møtesekretær, eventuelt møteleder. 1 1 Fakta: Ved bruk av EveryTime får man kontroll og enkel registrering av tid som er viktig for både ansatte og ledere som skal ha oversikt og kontroll over tidsbruk i forbindelse med et ansettelsesforhold. Registrering av tid gjøres gjennom enkle og brukervennlige skjermbilder. Løsningen vil gjøre det mulig å føre tid på ulike stillinger for ansatte som mer enn en stilling. Det er støtte for ulike oppsett rundt overtid og fleksitid slik at dette blir automatisk beregnet ut i fra arbeidsplan og regeloppsett. Leder vil få tiden som er ført til godkjenning, og systemet vil hjelpe til med å flagge og varsle dersom grenser for eksempel for fravær og overtid er overskredet. Brukerne vil ha tilgang til gode rapporter og oversikter for informasjon og oppfølging. EveryTime er en løsning som fokuserer på tidsbruk i forhold til arbeidstid, fleksitid, fravær og overtid. Fordeler: Låste frister (styrt på dato), arbeidstidsbestemmelser og regelverk ligger i systemet, likebehandling, automatisk beregning, alt foregår elektronisk. Slipper å føre fravær manuelt, kvalitetssikring på refusjon. Unngår feilføringer som i dag gjøres manuelt. Ulemper: Krav til kompetanse av de med personalansvar som skal bruke systemet. Lettere å godkjenne uten nøye sjekk. Gruppen ser at dette er en investering som det er vanskelig å beregne økonomisk gevinst på kort sikt, men det er et effektiviseringstiltak hvor gevinsten sees på sikt. 1 2 Side 9

112 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 S-23 Utvidet bruk av GAT S-24 S-25 Full utnyttelse av betalte tjenester fra K- IKT Kartlegge hvor mange ansatte som går av med pensjon de nærmeste årene, Fakta: I GAT finner du funksjonalitet og verktøy som hjelper leder til en effektiv og korrekt håndtering av arbeidstid og lønn. I tillegg får medarbeiderne oversikt over eget arbeidsforhold og mulighet til å påvirke egen arbeidsdag i egen ansattportal. GAT blir fortrinnsvis brukt i turnusyrker. Fordeler: Systemet brukes i dag, har kompetanse i eget hus. Låste frister (styrt på dato), arbeidstidsbestemmelser og regelverk ligger i systemet, likebehandling, automatisk beregning, alt foregår elektronisk. Unngår feilføringer som i dag gjøres manuelt. Ulempe: Krav til kompetanse av de med personalansvar som skal bruke systemet. Lettere og godkjenne uten nøye sjekk. Gruppen ser at en utvidet bruk av GAT vil være vanskelig å beregne økonomisk gevinst på kort sikt, men det er et effektiviseringstiltak hvor gevinsten sees på sikt. 1 1 Fakta: Kongbergregionen IKT (K-IKT) er et selskap som leverer IKTtjenester til kommunene i Kongsbergregionen. K-IKT eies av de syv kommunene Kongsberg, Notodden, Tinn, Hjartdal, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Deres primære ansvarsområder er drift av infrastruktur, applikasjoner og kundeservice. Det viktigste for K-IKT er å sørge for at IKT-systemene er funksjonelle og tilgjengelige. K-IKT skal sørge for at brukerne av systemene får tilstrekkelig hjelp når de trenger det. Nore og Uvdal betaler på lik linje med de andre kommunene for tjenester som K-IKT leverer. Det er viktig at vi utnytter de ressursene vi er med og betaler for K-IKT i sin helhet. Vi ser at både telefoni/mobiltelefoni og fjerndrift av Ephorte og Agresso bør tas hånd om av K-IKT. Pr. i dag opptar telefoni/mobiltelefoni ressurser på Servicekontoret. Og for fjerndrift av applikasjonene Ephorte og Agresso betaler vi kr i året. Gruppen etterlyser avtalen som er gjort med K-IKT og hvilke tjenester som er tilknyttet denne Det er ca. 50 personer (34,82 årsverk) som kan gå av i Viktig at Nore og Uvdal kommune har en strategi for pensjonsavgang. 3 Side 10

113 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 S-26 Strategisk IKT-arbeid S-27 S-28 FØNK eller kommunalt økonomikontor Utbytte fra kommunens heleide energiselskap -Nore Energi Vi ser at det i perioden etter at K-IKT ble etablert, har oppstått en mangel på helhetlig strategisk IKT-tenking i egen kommune. Det er en stor usikkerhet i egen organisasjon på hvem som har ansvar og hvordan man skal forholde seg til de problemstillinger som kommer opp. Man kan stille spørsmål ved hvor god informasjonen var, om konsekvenser og utfordringer overgangen til felles IKT i Kongsbergregionen, og hvem som nå skal ha det ansvaret og myndighet til å ta avgjørelser. SuksIT er Kongsbergregionens strategiske nettverk, men med begrenset kompetanse og kjennskap til de ulike fagsystemer. Gruppen mener at det bør vurderes om det skal være en ressurs på dette i kommunen ut over personen som sitter i SuksIT. 3 Fakta: FØNK har 10 ansatte fordelt på 9,3 årsverk. Alle er ansatt i Nore og Uvdal kommune med forskjellige oppmøtesteder (arbeidsplasser). En ansatt har arbeidsplass i Rollag, tre ansatte i Flesberg mens seks ansatte har arbeidsplass i Nore og Uvdal. Nore og Uvdal kommune bruker 3,91 årsverk til å løse oppgavene i Nore og Uvdal. Gruppen ønsket at vi skulle se på om det var forsvarlig å opprettholde FØNK. Det ble derfor tatt kontakt med 3 kommuner som Nore og Uvdal muligens kunne sammenligne seg med. De tre kommunene Rennebu (2562 innbyggere), Lom(2347 innbyggere) og Hemsedal (1876 innbyggere) er alle typiske kraft og hyttekommuner. Rennebu hadde 4,4 årsverk tilgjengelig på økonomiavdelingen, Lom hadde 5 årsverk, mens Hemsedal hadde 3,6 årsverk. Der var all innkreving flyttet til skatt og hadde derfor ingen hjemmel på økonomiavdelingen. Ut i fra denne enkle undersøkelsen tenker vi at FØNK bør opprettholdes. Det gjøres fortløpende vurdering av intern fordeling av arbeidsoppgaver og riktig bruk av kompetanse på riktig sted. Fakta: Nore herredsstyre besluttet på Vonheim 27. januar 1918 å sørge for elektrisk lys til bygden fra Norefaldene. Fra 1998 ble virksomheten endret fra kommunal etat til kommunal bedrift, og med virkning fra 1. januar 2002 ble virksomheten omdannet til aksjeselskap. Selskapet er et distribusjonselverk med områdekonsesjon til Selskapet omsetter også kraft med omsetningskonsesjon til Dessuten utfører tjenester som elektroentreprenør på elektriske forsyningsanlegg med godkjenning i DSB. Selskapet er registrert teleinstallatør, yter konsulenttjenester og er involvert i utbygging og drift av bredbånd basert på fiber. I dag har Nore energi ca kunder. Hytter og fritidsboliger er en vesentlig del av kundemassen og den Side 11

114 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 gruppen som øker mest. Bedriften går bra og etter regnskapstallene å bedømme kan kommunen ta ut et betydelig utbytte. Med et overskudd i 2015 på 2 mill. forventer prosjektgruppen at det tas ut årlig utbytte for å styrke kommunens økonomi. S-29 Stillingshjemler Personal Fakta: Dagens bemanning på Personal: 100 % leder, 100 % rådgiver og 100 % saksbehandler. Personalfunksjonen i kommunen har i mange år vært underdimensjonert. Etter at det ble ansatt en personalsjef har utformingen av personalkontoret tatt form. Fagsystem er tatt i bruk og gode rutiner har redusert behovet for bemanning. Reduksjon på en stillingshjemmel (100 %) bør derfor være et innsparingstiltak på grunnlag av dette. Viser til punkt S-1 Bemanning servicekontoret Side 12

115 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober Utdyping av tiltak Tiltak S-1: Stilling i vakanse Servicekontor Alt. 1: Hvis servicekontoret skal opprettholdes på dagens nivå må det være 230 % stilling totalt (inkl. leder). I dette ligger en reduksjon på 50 % fra dagens 280 %. Dette for å løse oppgaver som nå ligger på servicekontoret, samt redusere sårbarhet. Alt. 2: Tilføre ytterligere 50 % samt tilføre oppgaver som bør ligge til servicekontoret som i dag utføres på avdelingene. Eksempel på oppgaver som kan ligge til servicekontoret: Egenerklæringer, bostøtte, startlån, etableringstilskudd, boligtilskudd, megleroppgaver ubebygde tomter Infoland, Situasjonskart / målebrev, adresseendring kommunale avgifter, matrikkelføring, TT-kort, veiledning enkel byggesak. Det ble på en 14 dagers periode gjennomført en enkel kartlegging over antall telefoner og besøkende. I perioden var det 132 besøkende og 519 telefoner. Dette gir i gjennomsnitt 13 besøk og 52 telefoner til dagen. Tilsvarende kartlegging ble gjennomført i 2011 og viser ikke store endringer i antall henvendelser. Forventet innsparing ved reduksjon av 100 % stilling i vakanse servicekontor: Arbeidsgiver Totale Årslønn 100 % Pensjon avgift lønnsutgifter Side 13

116 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak S-4: Felles sentralbord uttalelser fra Servicekontoret I Nore og Uvdal er tjenesten organisert som et servicekontor og ikke sentralbord. Telefonibiten er en så stor del av arbeidsdagen og Servicekontoret, at vi vanskelig kan forestille oss hvordan det kan fungere uten. Servicekontoret har en ambisjon om å løse flest mulige problemstillinger, og det skiller oss fra de andre Numedalskommunene, som ikke har Servicekontor. Om tanken er at Nore og Uvdal kan selge tjenesten, vil servicen muligens bli dårligere. Det vil være en utfordring å betjene henvendelser fra Flesberg og Rollag, i tillegg til å yte god service i «eget hus». Rollag og Flesberg er fornøyde med felles sentralbord, men er det brukerne som har blitt spurt? Nore og Uvdal har akkurat fått resultatet av Forbrukerrådets serviceundersøkelse fra 2005 fram til i dag. Her skårer Nore og Uvdal absolutt best i Kongsbergregionen, i fylket ligger vi på 5. plass og i landet på 67. plass. Dette er nok ikke tilfeldig. Fordeler med felles sentralbord: Det er vanskelig å se noen umiddelbare fordeler. Ulemper: Nore og Uvdal kommune har i dag ikke et eget sentralbord, men et operativt servicekontor. Det å kjøpe en sentralbordtjeneste vil derfor være uhensiktsmessig. Servicekontoret må ha noen i front med oversikt over de ansatte. En egen ressurs til sentralbord vil således medføre ytterligere kostnader. Det kan være krevende å ha oversikt over organisasjonene i flere kommuner med forskjellig struktur. Det vil også kreve en helt annen disiplin hos den enkelte ansatte. Det er til tider vanskelig å ha oversikten i eget hus. Side 14

117 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak S-12: Innleide lokaler Side 15

118 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak S-13: Leasingbiler Leasingbiler hjemmesykepleien: Bilene brukes ofte og forsvarer seg absolutt økonomisk. Når det gjelder bilen til ambulerende vaktmester er den for lite i bruk i forhold til kostnaden. Det bør vurderes om det skulle vært gått til innkjøp av bil i stedet. Leasingbiler HSB: Psykiatri har to biler som er mye i bruk og kostnaden forsvarer seg. Likeså gjelder bilene som barnevern bruker. Derimot er bilen som alle på HSB kan benytte, for lite i bruk og koster derfor mer enn om man hadde latt de ansatte bruke egen bil. Legebilen er også for lite i bruk i forhold kostnadene. Det bør vurderes om det skal gås til innkjøp av legebil. Leasingbiler servicekontor: Når det gjelder bilene som alle i kommune kan benytte, er spesielt den ene bilen for lite i bruk. Og kostnadene er derfor større enn ved at ansatte hadde benyttet egen bil. Hvis vi hadde leaset samme bilene gjennom BTV ville leasingleien vært halvert på tilsvarende biler som benyttes i dag. Årlig leaser kommunen biler for kr I tillegg mener gruppen at det bør vurderes om man trenger å lease så dyre biler. Ved leasing av for eksempel Suzuki Swift vil i tillegg til leasingutgiftene også driftsutgiftene bli redusert. Side 16

119 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Avdeling/ Brukere Utgifter Antall km Kostnader pr. km. Leasingleie pr. år HSB KT Alle på avdelingen KT Psyk. Dagsenter , KT Psyk. Dagsenter , KT Legebil , KT Barnevern , KT Barnevern , Servicekontoret KT Alle i kommunen , KT Alle i kommunen , PRO KT Hjemmesykepleie , KT Hjemmesykepleie , KT Hjemmesykepleie , KT Hjemmesykepleie , KB Ambulerende vaktmester , Side 17

120 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 S-22: Anslag ved innkjøp/oppgradering av dagens videoløsning Ny løsning Nytt videosystem Drift/vedlikehold kr pr. kvartal Årlig utgifter Dagens løsning Lønnsutgifter for ekstra person til filming/redigering Drift/vedlikehold kr pr kvartal Årlig utgifter Tiltak S-29: Forventet innsparing ved reduksjon av 100 % stilling personal Arbeidsgiver- Totale Årslønn 100 % Pensjon 12 % avgift lønnsutgifter Side 18

121 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober Oppsummering og konklusjon Prosjektet har vært lærerikt og interessant. Vi har fått mer kunnskap om vår egen organisasjon og driften av kommunen. Prosjektgruppen ser mulige innsparinger, omprioriteringer samt muligheten til å øke inntekter. Vi savner en overordnet strategi over hvilke tjenestenivå vår kommune skal legge seg på. I forkant av prosjektet burde det vært en utredning på ledernivå om hvilke ressurser hver avdeling har behov for og hvilke tjenestenivå som er ønskelig. Vi ser at interkommunalt samarbeid på flere fagområder kanskje er den riktig retning å gå, men det krever grundige utredninger. Selv om det ved slike prosjekt er vanskelig å se potensiell innsparing på kort sikt. Utfra erfaringer fra andre interkommunale prosjekter ser vi en økonomisk gevinst i tillegg til styrket fagmiljø og mindre sårbarhet. Ved eventuell omorganiseringer kreves også grundige prosesser som ivaretar alle hensyn. Prosjektgruppen har registrert at det parallelt med omstillingsprosjektet er foretatt ansettelser og innkjøp med store økonomiske konsekvenser. Dette burde vært satt på vent i respekt for arbeidet i forbindelse med omstillingsprosjektet. Parallelle prosjekter som pågår og har innvirkning på kommunens organisering (ledelsesstruktur, interkommunalt samarbeid, kommunereformen) har til tider skapt frustrasjon og vanskeliggjort prosjektarbeidet. Prosjektgruppen presiserer viktigheten av at styringsgruppen bruker prosjektgruppene aktivt for å kvalitetssikre fakta og utredningsmateriell, før saken skal presenteres politisk og før den skal politisk behandles. Slik at man er sikker på at det er samsvar mellom prosjektgruppens utredning og styringsgruppen. Side 19

122 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Side 20

123 Nore og Uvdal for fremtiden 15. oktober 2016 Sluttrapport, prosjektgruppe KULTUR Gruppe: Deltakere: Mandat: Kultur Britt Guton Halland, Gunn Anita Sporan Tollefsen, Gunn Lian, Gunn Vigdis Pedersen, Kirsti Dammen Otterholt, Lill Samuelsen, Liv Bergset, Synnøve Lassegård, Gunn Bekkeseth Skriudalen, Merete B. Brandsgård Bibliotek Bygdetun/museumsdrift Kulturminneforvaltning Lag og foreninger Frivillighetssentral Kirken og støtte til andre trossamfunn. Idrett Kulturskolen Ungdomsklubb Middelalderuka 1. Innledning Det er avholdt 6 møter i samlet gruppe og 2-3 møter i hver undergruppe. Fagområdene har vært fordelt i 3 grupper. 2. Forståelse og avgrensning av oppdraget Vi har bevisst valgt å forholde oss til fagområdene gitt gjennom mandatet og forventer at mulige tiltak og innsparinger gjeldende våre områder behandles deretter (jf. Frivilligsentralen og menighetskontoret som ikke er kommunens eiendom). Side 1

124 Nore og Uvdal for fremtiden 15. oktober Tiltaksliste Kode Tiltak Konsekvens Budsjettvirkning 2017 Årlig Budsjettvirkning Prioritering Klassifisering av tiltaket K1 Frivilligsentralen Bør flyttes til kommunale egnede lokaler. -Frivilligsentralen flyttes til ungdomsklubben -Frivilligsentralen flyttes inn i samme bygning som psykiatrisk dagsenter, men kan være helt adskilt. Det er et kommunalt bygg, med to innganger. -Frivilligsentralen kan flyttes til Rødberghallen, men krever ombygging. Dette vil spare kommunen for husleie. Samtidig vil det være gangavstand til Rødberg sentrum, med buss o.a. fasiliteter. Klubben er ikke i bruk på dagtid, og er ledig flere kvelder i uka. Psykiatrien bør ikke være tabubelagt. Dette tiltaket kan være positivt da personer på psykiatrisk dagsenter også kan være ressurspersoner, og fungere som frivillige. Samordning av flere aktiviteter på Rødberghallen skaper et mer dynamisk miljø og vi kan få til et samspill og utvikle Rødberghallen som kulturhus. Innsparing leie Kr ,- Det må påregnes utgifter i forbindelse med flytting og tilrettelegging av egnet lokale. Innsparingsgevinst på sikt ,- 1 Driftstiltak Investeringstiltak Vi trenger også en allsidig møteplass for å fremme integrering. Kulturskolen trenger også større og mer egnede lokaler. Side 2

125 Nore og Uvdal for fremtiden 15. oktober 2016 K2 Kirke Forslag til innsparingstiltak i samarbeid med sognenes fellesråd: - Årlige trosmidler bevilget av bispedømmet kan dekke inntil 20% av stilling som menighetsprest. -Menighetskontoret bør flyttes til kommunale egnede lokaler sentrumsnært. Menighetskontoret lokaliseres på kommunehuset. Ingen konsekvens, resterende sum av trosmidlene dekker behovene knyttet til trostiltak. Innsparing på leieinntekt og høye strømutgifter. Mindre sårbart for andre etater, som har plass på kommunehuset, å flytte på seg til kommunale eiendommer utenom sentrum. Se utdyping av tiltak. Innsparing på bevilgning Kr ,- Innsparing leie Kr ,- Det må påregnes utgifter i forbindelse med flytting og tilrettelegging av egnet lokale , ,- 2 3 Driftstiltak Investeringstiltak K3 Jegerprøve Avvikling av støtte De som ønsker denne prøven må betale det selv, i likhet med andre kurs. Innsparing Kr , ,- 4 Driftstiltak K4 Kunstutvalg Avvikles Kommunen må vedta å bevilge en fast prosent av byggekostnadene til utsmykning ved nybygg og renoveringer. Komiteen foreslår 1 prosent. Ansvaret for kunstsamlinga og nye anskaffelser tillegges SBK. Ordningen vi har i dag er billig i forhold til kjøp av konsulenttjenester(utsmykning). Viktig at noen har et overordnet ansvar. Estetikk betyr noe for: - arbeidsmiljøet - omdømme av kommunen som profesjonell Honorar og møtegodtgjørelse Kr : (Leder kr. 9252,- Pr. møte 3 stk. a. kr. 771, Ca. 3 møter pr år). + bevilgning Kr ,- Stipulert besparelse: Kr , ,- 5 Driftstiltak Side 3

126 Nore og Uvdal for fremtiden 15. oktober 2016 K5 Kulturskolen Reduksjon på kulturskolens driftsbudsjett Kulturskolen har hatt god råd til å investere i nye instrumenter og annet utstyr som kommer kommunen til gode. Lyd- og lysutstyr har derfor blitt lånt ut gratis til lag og foreninger og private aktører. Det er derfor mulig å kutte noe på driftsbudsjettet og heller kreve inn leie ved utlån av utstyr, slik at dette på sikt kan dekke reparasjoner/nyinnkjøp. Innsparing Kr , ,- Driftstiltak K6 Ungdomsklubb Redusere klubbtilbudet for de eldste til en kveld i uka. Avvikle onsdagsklubben. Kvantitetsendring, med fokus på større kvalitet og bedre oppmøte den ene kvelden. Varierende oppmøte på klubben på onsdager, for få til at tilbudet for samme aldersgruppe trenger å være to kvelder i uka. Besparelse lønnsutgifter Tiltak som må utredes videre Samarbeide tettere med lag, foreninger, foreldre, nattravnere og frivilligsentralen om innhold på klubben. Onsdagslubben konkurrerer med andre sunne fritidsaktiviteter. K7 Kulturarvstyret Avvikles, legges inn under annet utvalg, f.eks NMK Sekretær frigjøres til å gjøre andre oppgaver og blir en saksbehandler på lik linje med andre saksbehandlere. Saker som tidligere har gått til kulturarvstyret må gå til et utvalg eller direkte til kommunestyret. Tanken bak kulturarvstyret er at kulturarven skal få et fokus, det er viktig at dette fokuset opprettholdes. Honorar og møtegodtgjørelse: (Leder: årlig kr. 9252,- Pr. møte 5 stk a. kr 771,-Ca 5 møter pr. år). Besparelse: kr , ,- Driftstiltak Se vedlegg. Side 4

127 Nore og Uvdal for fremtiden 15. oktober 2016 K8 Kulturarvstyret Reduksjon av budsjett Dette går ut over budsjettet for 2017 og er noe vi helt klart vil merke, men kan klare. Vi forstår at kommunen mindre handlingsrom og museet må omstille seg i forhold til dette. Besparelse: Kr , ,- Driftstiltak Pengene vil forsøkes å spares inn på ekstratimer og innkjøp. Noe som vil si lavere aktivitetsnivå. K9 Mot koordinator -Redusere mot koordinator stillingen med 10 prosent. Skolen med sosiallærer og ungdomsleder må ta et større ansvar for MOT. De samme oppgavene kan ivaretas gjennom et slikt samarbeid. Innsparing Kr , ,- Driftstiltak -Fjerne MOT-stillingen Holdningsarbeid som dette bør allerede være innbakt i andre stillinger. (Sosiallærer, lærere, helsesøster, ledere/mellomledere osv.) Innsparing Kr , ,- K10 Buskerud teater Avvikle samarbeidet -Billigere tilgang på instruktør til amatørteater. -Tilgang til felles kostymelager m.m Besparelse i abonnement Kr , ,- Driftstiltak - Med et interkommunalt samarbeid står vi sterkere når vi søker om statlige og fylkeskommunale midler. K11 Oddmundhuset - Salg -Riving Vi mister et galleri/kulturhus på Norefjord. - Det har ikke vært arrangert noe der de siste årene pga. stort forfall (mangel på vedlikehold). -Huset brukes kun på sommerstid. Innsparing driftsutgifter Kr , kr i strøm kr vedlikehold ,- Tiltak som må utredes videre Side 5

128 Nore og Uvdal for fremtiden 15. oktober 2016 K12 Leder for Frivilligsentral Frivilligsentralen skal samarbeide og være et serviceorgan opp mot lag og foreninger. Etter nye retningslinjer kan stillingen også tillegges andre oppgaver. Eks. i drettslederoppgaver. Det statlige tilskuddet til Frivilligsentralene overføres fra 2016 til kommunene og gjøres om fra øremerket tilskudd til rammetilskudd. Mye tyder på at det eneste kriteriet for å motta disse midlene i dag er at vi har en Frivilligsentral. Det betyr at vi kan foreslå redusering av stillingen på sikt evt. fylle en 100% stillingen med andre oppgaver. Mulig innsparing på sikt Tiltak som må utredes videre K13 Idrettsleder 10 % gjenstår Kan overføres til NMK. Det er viktig for kommunen og for lag og foreninger at kommunen har en saksbehandler for spillemidler. Kommunen har i dag flere spillemiddelsøknader inne som det ikke er utbetalt midler for. Disse må fornyes årlig, ellers tapes disse pengene. I tillegg er det viktig for videre anleggsutvikling i kommunen at mulighetene for å søke spillemidler er til stede. Inntekt for kommunen ved å kunne søke om spillemidler. Tiltak som må utredes videre K14 Nore bibliotekfilial -legges ned Filialen allerede er stengt, men man trenger et politisk vedtak på dette. Det er ingenting å spare her, siden en 40 % stilling ble skåret ned høsten 2015 Tiltak som må utredes videre Deler av boksamlingen kan overtas av Nore barnehage. Innsparing på rengjøring og strøm ved tomme lokaler. K15 Uvdal bibliotekfilial -legges ned Deler av boksamlingen gis til skolebiblioteket på Uvdal skole. Noen få brukere mister sitt lokale tilbud. Ingen vil være til stede for å betjene bygdearkivet. Konsekvensen for barnehage og skole blir ikke så stor, da åpningstidene ikke per i dag er ugunstige for dem. En 40% stilling er allerede skåret ned (se over). Innsparing på rengjøring og strøm ved tomme lokaler. Tiltak som må utredes videre Side 6

129 Nore og Uvdal for fremtiden 15. oktober 2016 (Eventuelt kan biblioteket ta ansvar for registrering av bøkene i utlånsbasen. Per i dag har Uvdal skole en egen base i bibliotekets utlånssystem.) K16 Tunhovd bibliotekfilial -legges ned Tunhovd barnehage kan overta noe av boksamlingen. (Ansvaret for disse bøkene overtas av barnehagen.) Ressursen kan brukes til å styrke tilbudet på Rødberg bibliotek ved å åpne onsdager (etterspurt tilbud). Viktig å styrke hovedbiblioteket! Alle skoleunger fra Tunhovd har tilgang til Rødberg bibliotek i løpet av skoledagen. Den øvrige brukergruppen vil miste sitt tilbud en gang i uka som riktignok ikke mange benytter seg av. Avstanden til hovedbiblioteket blir såpass stor at det neppe blir aktuelt for disse brukerne å reise ens ærend fra Tunhovd for å dra på hovedbiblioteket. Innsparing på rengjøring og strøm ved tomme lokaler. Tiltak som må utredes videre K17 Depot-arkivet -på Uvdal Herredshus legges ned Kan betjenes av andre som benytter seg av lokalet eller servicekontoret. De som trenger å benytte seg av arkivet melder fra etter behov. Depot-arkiv må ikke forveksles med bygdearkivet, som er kommunens eiendom. Depo-arkivet er materiale som tilhører private, lag og foreninger. Biblioteket trenger ikke å bruke ressurser for å betjene dette. Tiltak som må utredes videre Side 7

130 Nore og Uvdal for fremtiden 15. oktober 2016 K18 Nylig utført tiltak: Kulturskolen har blitt skåret med 40 % stilling som betyr en innsparing på ,- Se utdyping av tiltak. Utdyping av tiltak: K2 Nore, Uvdal og Tunhovd sogn mottar årlig ca ,- statelig støtte som trosmidler. Antall medlemmer avgjør årlig sum. Menighetspresten ivaretar trostiltakene i sognene og kan få en del av lønnen dekket fra denne potten. Angående plassering av kirkekontoret Henviser til kirkelovens 15 som omhandler kommunens ansvar for administrasjon for kontorhold for fellesråd, menighetsråd og kontorhold for prester. Kirkekontoret er et offentlig kontor med utstrakt kontakt med publikum. Derfor er det avgjørende for vårt arbeid at våre kontorlokaler er lett tilgjengelig for offentligheten og har tilfredsstillende standard. Kirkekontoret er for innbyggerne i hele kommunen. Derfor må kontoret ligge i kommunens sentrum, Rødberg. Dette handler både om folks tilgang på kirkekontoret og kirkekontorets behov til nærhet til kommunehuset (jmf. Tjenesteytingsavtalen). Det er mange som i løpet av en uke oppsøker kirkekontoret. Kirkevergen må ha mulighet til å ta imot besøk i forbindelse med gravferdsforvaltningen (samtaler og avtaler rundt festeavgift, sletting av graver etc.) I tillegg tar prestene imot besøk i forbindelse med kirkelige handlinger (dåp, bryllup, konfirmasjon og gravferd). Prestene tar også imot sjelesørgeriske samtaler (veiledning, skriftemål etc). Dette stiller krav både til kontorets plassering og kontorets fasiliteter. Prestene må ha lydisolerte kontorer, eller et egnet samtalerom med lydisolering, for å kunne ha konfidensielle samtaler. Per i dag oppfyller ikke våre lokaler krav til universell utforming, da det er umulig å komme inn på kontoret dersom man er bevegelseshemmet. Vi ønsker at kommunen ser på en plassering på Rødberg, enten i de lokalene vi nå har (med et blikk på hvordan man kan bedre tilgjengeligheten) eller andre egnede lokaler på Rødberg. Kommunehuset ville ha vært ideell plassering av kirkekontoret (I Rollag og Flesberg er kirkekontoret plassert slik). På Kongsberg er kirkekontoret lagt til toppetasjen i Krona. K18 Det er nylig gjort kutt på noen av våre områder som vi har fått ansvaret for å utrede. Det vil si at omstillingsprosessen var i gang før vi kom på banen og har påvirket våre muligheter til å kutte. Henviser til kommunestyrevedtaket - som sier at dirigentstillingen skal vurderes i omstillingsarbeidet ledergruppa eller prosjektgruppe (litt uklart i hvilket forum, men gjennom «interne diskusjoner») har tolket det slik at pengene for stillingen allerede er strøket i rammen for 2017, på lik linje med stillingen som Sofie hadde på SBK. Side 8

131 Nore og Uvdal for fremtiden 15. oktober Oppsummering og konklusjon: Det har vært en spennende og lærerik prosess. Vi har opplevd et godt samarbeidsklima i gruppen og fordelt arbeidet oss imellom på en god måte. Arbeidet har krevd sin tid, nå gjenstår det å håpe på gode prioriteringer i den videre prosessen, uten for store konsekvenser, til det beste for alle i Nore og Uvdal. Som det går frem av tiltaksskjemaet har vi valgt å prioritere til og med 5 og latt resten stå uprioritert. KULTUR fikk antydet et kutt/innsparing på 2%, som tilsvarer summen kr. Våre tiltak og total innsparing er godt over dette beløpet samlet sett. Side 9

132 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Sluttrapport, prosjektgruppe 5 Eiendomsforvaltning mm. Gruppe: Deltakere: Mandat: 5 Eiendomsforvaltning og nybygg/nyanlegg Svein Erik Lund (gruppeleder), Kari K. Redalen, Olav Thoen, Helge Øyberg, Morten Zarissen, Kai Redalen, Ottar Huseby, Johan Brandsgård, Therje Andersen, Kirsten G, Hovda og Åse Berit Løytegård. Foreslå innsparings- og inntjeningstiltak innen eiendom, vei og brann. Vurdere langsiktige / organisatoriske utfordringer og løsninger. 1. Innledning Det er avholdt 7 møter i prosjektgruppa: 10/6 15/6 28/6 9/8 17/8 14/9 30/9 K. K. Redalen X X - X X X X Å. B. Løytegård - X - - (x) - - O. Thoen X X (x) X X - - H. Øyberg X X (x) X X X X M. Zarissen X X X X X - X K. Redalen - X (x) X X X X O. Huseby X X X X X - X J. Brandsgård - X X - - X - T. Andersen X X X X (x) X - K. G. Hovda X X X X - X X S. E. Lund X X X X X X X X = deltatt på hele møtet. (x) = deltatt på deler av møtet. Andre møter: 10/8: Huseby, Andersen og Lund: møte med fagsjef Fønnebø vedr. eiendom. 7/9: Andersen og Lund: møte med alle vaktmestere og håndverkere. 7/9: Redalen og Lund: møte med Helge Solberg vedrørende vedlikehold av vei. Gruppeleder har hatt diverse møter og samtaler med enkeltpersoner i og utenfor gruppa for innhenting av informasjon. 2. Forståelse og avgrensning av oppdraget Gruppa har tatt utgangspunkt i det mandat som ble gitt, men har tilpasset seg de signaler som er gitt underveis i prosessen. Det ble relativt tidlig avklart at gruppen ikke skulle se på vann og avløp eller renovasjon, da dette ikke lå inne i de budsjett / regnskap eller informasjon gruppen fikk tilgang til. Feiing er et selvkostområde så det har gruppen valgt og ikke se på. Gruppen har vektlagt arbeidet med eiendomsforvaltning, vei og brann. Underveis i prosessen kom det klare signaler om at konkrete innsparings- og inntjeningstiltak for kommende år var et hovedfokus og arbeidet ble rettet mot dette. Gruppa har etter de signaler som er gitt ikke sett på interkommunalt samarbeid. Det har heller ikke vært mulig å Side 1

133 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 gå grundig inn i vurderinger av en mer langsiktig utvikling av bolig- og eiendomsutvikling. Kjøp av eksterne tjenester for utredning omkring dette ble avvist tidlig i prosessen. Det har vært svært vanskelig å få god nok oversikt over et fagfelt som er stort og mangfoldig. Både når det gjelder antall objekter, avtaler, regelverk og behov. Deler av budsjettet har vist seg å være krevende å orientere seg i og upresise posteringer i regnskapet har også gjort det vanskelig å få full oversikt. Dette har bl.a. gjort at gruppa ikke finner det formålstjenlig og rapportere på budsjett mht. innsparing- og inntjeningsforslag, men benytter konkrete beløp. Det antas at en ajourføring og oppretting på diverse poster i budsjett og regnskap vil avdekke innsparingsmuligheter. Kombinert med liten tid til å utføre arbeidet (ingen av andre gjøremål som gruppens medlemmer skal utføre i det daglige er fjernet i prosjektperioden), har dette gjort arbeidet svært krevende. Det har derfor kun vært mulig «å skrape i overflata» på det enkelte objekt og tiltak som fremkommer av rapporten kan slik være noe tilfeldig. Det enkelte tiltak er ikke nødvendigvis drøftet av alle i gruppa. Det har heller ikke vært noen form for «avstemming» eller noen form for konsensus med tanke på det enkelte tiltak. Den enkelte person i gruppa har ikke hatt kunnskapsgrunnlag eller nødvendige forutsetninger til å vurdere alle foreslåtte tiltak. Tiltakslista er slik «summen av ulike tiltak / forslag» som har fremkommet i prosessen og ikke noe den enkelte medlem av gruppa nødvendigvis støtter eller har vurdert. 3. Tiltaksliste Se kapittel fire for beskrivelse av det enkelte tiltak. Tiltakslista er ikke nødvendigvis tiltak som gruppa anbefaler, men tiltak som kan være aktuelle. Alle beløp og tiltak er heller ikke kvalitetssikret eller konsekvensvurdert. Kode Tiltak Økt reell inntjening 2017 Reduserte reelle utgifter 2017 Årlig regnskapsvirkning Prioritering Klassifisering av tiltaket E-1 Industribygg Tunhovd selges E-2A Industribygg Gvammen - økte leieinntekter. E-2B Industribygg Gvammen - ombygging 1 2 E-3 Uvdal herredshus - salg / stå tomt / utleie? E-4 Bibliotekbygg Tunhovd (inkl. leilighet) selges / rives E-5 Nore skole økt bortleie og eget bruk E-6 Bråflottun / Tannlegekontor - utleie leilighet. E-7 Hybelhus (Messa) - selges / rives E-8 Norehallen E-9 Oddmundhuset / Hellemohuset selges E-10 Strømutgifter formålsbygg reduseres // 3 E-11 Faste serviceavtaler reduseres / reforhandles Side 2

134 E-12A Kioskgården / Utmarkssenteret avslutte leie av lokaler. E-12B Kioskgården / Utmarkssenteret ombygging kommunehuset. E-13 Menighetskontor - avslutte leie av lokaler. E-14 Frivillighetssentralen - avslutte leie av lokaler. Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober E-15 Gebyrlegge salg av boligtomter E-16 Festetomter - gebyr ved innløsning festetomt. E-17 Festetomter - økte festeavgifter E-18 Festetomter frivillig innløsning av 1 3 festetomter (salg). E-19 Festetomter - eierskifte, transporterklæring. E-20 Festetomter - gebyrlegge behandling grunninngrep. E-21A Renhold reduseres - redusere lønnskostnader E-21B Renhold - innføre INSTA E-22 Lønn vaktmester - redusere innleid ekstrahjelp E-23 Vei - utføre salting (støvbinding) selv (krever utstyr) E-24 Vei - redusert strøing kommunale veier E-25 Redusere utgifter til gatebelysning E-26 Reduksjon av DNK nødnett brann E-27 Diverse reduksjon brann E-28 Brann innleid hjelp E-29 First responder E-30A Økte bompengeinntekter ved automatiske bomstasjoner. E-30B Automatiske bomstasjoner monteres på Jønndalsveien, Brusetveien og eventuelt Eggedalsveien. 1 2 E-31 Eggedalsveien gjennomgang av drift mht. utgifter og inntekter E-32 Bompenger Jønndalsveien sommer E-33 Brøyting ved kirkebygg E-34A Vei - økt veivedlikehold med egne ansatte m/ nødvendig utstyr E-34B Vei - investere i eget utstyr til veivedlikehold. Traktor, graver ol. m/ utstyr. E-35 Renovasjonsordning søppelboder / kontainere. E-36 Kommunal elektriker og kommunal rørlegger E-37 Utleiepriser boliger markedspris. 2 3 E-38 Øke utleiepriser for utløsning av 2 3 bostøtte. E-39 Boliganalyse Husbanken. 1 3 Side 3

135 E-40 Gjennomgang av utgifter Administrasjonsbygg. E-41 Gjennomgang av utgifter - "Andre hus og boliger". E-42 Gjennomgang av utgifter / inntekter Numedalshallen. E-43 Gjennomgang av utgifter skoler og barnehager. E-44 Tapping av vann på brannstasjon til entreprenørvirksomhet. Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober E-45 Organisering eiendomsdrift. 1 3 E-46 Organisering vaktmester- og 1 3 håndverkertjenesten. E-47 Organisering renholdstjenesten. 1 3 E-48 Organisering kommunale veier. 1 3 E-49 Utbytte kommunale selskap Nore Energi SUM , , ,- 4. Utdyping av tiltak Tiltak E-1: Industribygg Tunhovd selges. Salg av industribygget i Tunhovd kan antakelig forskutteres med innsparte driftskostnader for 2017 og med varig virkning for årene fremover. Likevel er innsparingene vanskelig å tallfeste som følge av usikkerhet rundt fremtidige utleieinntekter og vedlikeholdskostnader. Anslått kr ,- i årlig innsparing på drift. Ved salg vil en unngå fremtidige vedlikeholdskostnader. Tiltak E-2A: Industribygg Gvammen - økte leieinntekter. Utleieprisene for Gvammen vurderes å være vesentlig lavere enn det de burde være sett i forhold til de investeringene som er gjort og den standarden lokalene har. Industribygg vurderes aktuelt å beholde såfremt bygget går med overskudd uten vedlikeholdsetterslep. Dette forutsetter økte leieinntekter, noe som trolig blir en realitet for industribygg Gvammen i Dette som følge av justering av leiepriser og ny leietaker. Det vurderes realistisk med økte leieinntekter på ca. kr ,- i Det vurderes mulig med ytterligere inntektsøkning på kr ,- i Tiltak E-2B: Industribygg Gvammen ombygging. Ombygging med adskillelse av produksjonshall og kontorlokaler. Dette for å få plass til en ekstra leietaker. Investeringskostnad grovt anslått til ,-. Tiltak E-3: Uvdal Herredshus salg / la stå tomt / utleie? Uvdal Herredshus går med stort underskudd (kr ,- i 2015). Kr ,- til vask av bygg som er i lite bruk. kr ,- i utgifter til brøyting som inkluderer parkeringsplass til kirka og Coop. Strømutgifter kr ,-. Lave leieinntekter, kun kr ,-. Side 4

136 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Ved å la bygget stå tomt uten vask vil redusere utgiftene. Renholds ressurser kan flyttes til Uvdal barnehage som trenger økte ressurser til renhold. Møtelokaler finnes i Uvdal samfunnshus. Bibliotek legges ned og kan erstattes med er skolebibliotek på Uvdal skole. Uten større egen bruk / utleie kan salg vurderes for å slippe fremtidige vedlikeholdskostnader på et bygg som «ikke brukes». Alternative løsninger er utleie av dagens bibliotek til ekstern næringsvirksomhet. Kommunestyremøter ol. kan flyttes til Herredshuset for omgjøring av kommunestyresalen til kontorer. Coop og Kirkelig Fellesråd må bidra med å dekke kostnader til brøyting kr ,-? Tiltak E-4: Biblioteksbygg Tunhovd (inkl. leiligheter) selges eller rives. Bibliotekbygg Tunhovd rives eller selges. Leilighet i 2. etg. leies ikke ut pga. tilstand. Renholds utgifter ukjent. Bibliotek legges ned. Anslått årlig innsparing kr ,-. Tiltak E-5: Nore skole økt bortleie og eget bruk. Bortleie av Nore skole til voksenopplæring for flyktninger. Utgifter til dette kan ikke belastes driftsbudsjettet på eiendom uten at også inntektene som følger voksenopplæringen tilfaller eiendomsbudsjettet. Bruk av 1. etg. til kontorer for de som i dag er plassert i leide lokaler i gamle bankbygget / menighetskontoret. Tiltak E-6: Bråflottun / tannlegekontor utleie leilighet. Bråflottun / Tannlegekontor. Leilighet benyttes i dag til kontor og møtelokaler som er lite i bruk. Kontor flyttes til Bergtun og leilighet leies ut. Tiltak E-7: Hybelhus (messa) selges / rives. Hybelhus / messa selges eller rives. For store rehabiliteringskostnader. Ikke gunstig tomt. Kan den rives og vei legges om? Kostnader ved å la stå tomt anslått til kr ,- pr år. Tiltak E-8: Norehallen. Norehallen blir lite benyttet og går med årlig underskudd på minst kr ,-. Utgifter til vask fremgår ikke av regnskapet. Alternative lokaler finnes på Numedalshallen. Redusere utgiftene ved ingen bruk. Tiltak E-9: Oddmundhuset / Hellemohuset - selges. Oddmundhuset / Hellemohuset selges. Sjekk vilkår da dette var en gave. Tiltak E-10: Strømutgifter formålsbygg reduseres. Redusere strømutgiftene for kommunale formålsbygg. Utgjorde 3 mill. i ENØK-tiltak og bevisstgjøring hos brukere. Benytte ulike tilskuddsordninger. Det er en kobling mellom strømforbruk og konsesjonskraft som selges og som gir kommunen inntekter. Salg av konsesjonskraft kommer uansett ikke som inntekt på det enkelte bygg, hvor kun strømutgifter belastes. Mest og hente på fyringsutgifter. Må søke ENOVA om tilskudd til energieffektivisering. Må gjøres innen utgangen av Side 5

137 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak E-11: Faste serviceavtaler reduseres / reforhandles. Faste serviceavtaler kommunale bygg må gjennomgås. Vurdere hva behovet er og eventuelt reforhandle avtaler. Vurdert innsparingspotensial på kort sikt kr ,- Tiltak E-12A: Kioskgården / Utmarkssenteret avslutte leie av lokaler. Kommunen leier i dag lokaler i 2. etg. i Kioskgården (Utmarkssenteret). Kontorlokaler for kommunalt ansatte, villreinnemnda Hardangervidda og område 2 (kommunen har de kommende fire år denne oppgaven), Buskerud tilsynsutvalg og 2 kontorer Statens naturoppsyn. Årlig leie + strøm er kr ,-. Fremleie av kontorer til SNO (kr ,-) og Tilsynsutvalget (kr ,-). Reduserte utgifter på kr ,- ved flytting til egne lokaler. Kontorleie fra tilsynsutvalget vil fortsatt bli inntekt kr ,- da dette iht. avtale er uavhengig av kontorsted. Utgifter til renhold er forutsatt overført til nye lokaler. Hvis ikke kan lønnsutgifter til renhold spares. Dette utgjør kr ,-. Kommunalt ansatte (trolig fire kontorer) flyttes inn på kommunehuset. Krever trolig ombygging da det ikke er fire ledige kontorer på NMK-avdelingen i dag. Nedbygging av fagmiljø vil på sikt forventes å gjøre det vanskeligere å opprettholde sekretariatfunksjonen for villreinnemnda (nye anbud hvert 4. år) samt opprettholdelse av to SNO kontorer og eventuelt nasjonalforvalterstilling om (når) dette blir innført på Hardangervidda. Leiekontrakt med 12 mnd. oppsigelsesfrist. Tiltak E-12B: Kioskgården / Utmarkssenteret ombygging kommunehuset. Kommunalt ansatte (trolig fire kontorer) flyttes inn på kommunehuset. Krever trolig ombygging da det ikke er fire ledige kontorer på NMK-avdelingen i dag. Tiltak E-13: Menighetskontor - avslutte leie av lokaler. Kommunen leier i dag kontorplass i det gamle bankbygget 5 stk. kontorer med møterom. Menighetskontor og fagforening flyttes inn i kommunalt bygg. Mest aktuelt er 1. etg. Nore skole. Dette vil også gi dusjtilbud noe som er lovet tidligere. Årlig innsparing på kr ,- i husleie, strøm og kommunale avgifter. Utgifter til renhold er forutsatt overført til nye lokaler. Hvis ikke kan lønnsutgifter til renhold spares. Dette utgjør kr ,-. Varighet leieavtale? Tiltak E-14: Frivillighetssentralen - avslutte leie av lokaler. Frivillighetssentralen. Kun leie av lokaler blir utgiftsført på eiendom kr ,-. Flyttes til egne lokaler. Kommunehuset eller Bergtun aktuelle steder. Også innsparing utover husleie, men gruppe 5 har ikke regnskapstall for dette. Leiekontrakt på 5 år med rett til fornying for 5 år. Første leieperiode gikk ut og usikkert om denne er formelt forlenget. Oppsigelsestid er trolig 3 mnd. Tiltak E-15: Gebyrlegg salg av boligtomter. Det kan vurderes å gebyrlegge salg av boligtomter ut over tomteprisen. Advokat Hetland bistår i dag med kjøpekontrakt, oppgjør og skjøte til en pris av kr ,- + mva. pr. salg. Det selges kun 1-3 tomter pr. år. Det foreslås å legge inn kr ,- i økte inntekter pr. år. Side 6

138 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak E - 16 : Festetomter - g ebyr ifm. innløsning. Ved innløsning av festetomter benyttes i dag megler/advokat på d en del av saksbehandlingen som omhandler kjøpekontrakt, oppgjør og skjøte. Alle kostnader dekkes av fester. Dersom kommunen selv finner å kunne gjøre dette, kan det gi mulighe t for å ta betalt for dette arbeidet. Megler/advokat fakturerer i dag fester kr , - + mva. for arbeidet. Vanskelig å anslå årlig antall innløsninger da dette avhenger av kommunes strategi mht. dette. Anslått sum pr. år kr , -, men vil variere over tid og etter hvert avta. Tiltak E - 17 : Festetomter økte festeavgifter. Kommunen fester i dag bort ca. 325 tomter til fritidsbebyggelse på Imingfjell og i Tunhovd. Festeinntekten er ca. kr , -. Alle festekontrakter kan reguleres hvert 10. år iht. endringer i konsumprisindeksen. Antatt en konsumprisøkning pr. år på ca. 2% kan festeinntektene om 10 år med dagens tallgrunnlag være øk t til kr , -. Reguleringene kommer litt ulikt årene fremover, men for 2017 er tallgrunnlaget ca. kr , -. Anslått konsumprisregulering 2% gir økt inntekt på post festeinntekter 2017 med kr , -. Tabellen viser anslåtte utslag de neste 10 år: Tiltak E - 18 : Festetomter frivillig innløsning av festetomter (salg). Festere har de siste 3-4 årene løst inn 37 tomter, og det er ca. 20 slike krav til behandling med innløs n ingstidspunkt fordelt over de neste 2-3 år. Tomtefesteloven gir fester rett til å løse inn til redusert markedspris. En antar at fjelltomter på Imingfjell i snitt kan selges for en grunnpris som gir kommunen ca. kr , - pr. innløst tomt. Det er igjen 96 slike fjelltomter. Skogstomter på Imingfjell antas å kunne g i kommunen ca. kr , - pr. innløst tomt. Det er igjen 38 slike tomter. Festetomter i Tunhovd antas å kunne gi kommunen ca. kr , - pr. innløst tomt. Det er igjen 191 slike tomter. Det er vanskelig både å anta innløs n ingssum og hvor mange som k ommer til å kreve festetomta innløst. Det er tomtene på Imingfjell som har lavest festeavgift og slik er mest Side 7

139 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 lønnsomme og eventuelt selge / tilby frivillig innløsning. Kommunen tilbyr i dag ikke frivillig innløsing utenom 10-års intervallene i tomtefesteloven. Dersom kommunen tilbyr frivillig innløsing vil en ikke være bundet av den reduserte verdiberegningen. Man vil i stedet stå fritt til å avtale innløsningssum med fester. Det er også her vanskelig å anslå tall både for hvor mange som ville benyttet seg av et slikt tilbud samt til hvilken innløsningssum. Gruppa mener dette må utredes videre. Dette under forutsetting av at inntekter fra salg benyttes til å finansiere bygging av nye boliger / leiligheter for vanskeligstilte. Salg av festetomter bør utelukkende gjøres for varige investeringstiltak innen eiendom. Både for å dekke fremtidig behov og nybygg som tiltak for å kvitte seg med etterslepet på vedlikehold av eksisterende boligmasse. Salg av festetomter for dekking av driftsutgifter anbefales ikke. Tiltak E-19: Festetomter - eierskifte, transporterklæring. Ved hvert eierskifte av hytte på festet tomt må det utstedes transporterklæring. En antar at det er ca slike transporter pr. år. Det bør vurderes å gebyrlegge dette. Det foreslås kr ,- pr. transport, total virkning pr. år kr ,-. Tiltak E-20: Festetomter - gebyrlegge behandling grunninngrep. Fester på kommunal grunn må ha grunneiers tillatelse hver gang det skal bygges vei, vann eller avløp til tomta. Det samme gjelder ved boring etter vann. Fester har i stor grad rett til å få slik tillatelse, men det bør vurderes om slike tillatelser kan gebyrlegges. En antar at dette kan gjelde ca henvendelser pr. år. Det foreslås kr. 500,- pr. henvendelse, total virkning pr. år kr ,-. Tiltak E-21A og E-21B: Renhold redusere lønnsutgifter / INSTA800. Redusere lønnsutgifter til renhold. Foreslår å vurdere en lavere standard / redusere hyppighet på daglig renhold (med unntak av toaletter og dusjanlegg, samt legekontor). En lavere standard på periodisk renhold (vinduspuss, boning / glansing av gulv og årlig hovedrengjøring av tak og vegger) i formålsbygg / kontorlokaler. Det foreslås ingen reduksjon av renhold i barnehager, men skolene kan vurderes. I nevnte bygg kan rengjøring utføres sjeldnere enn i dag og renholder kan dekke større områder innenfor bygget eller dekke flere bygg. Periodisk renhold utføres sjeldnere. Konsekvens er en dårligere hygienisk standard enn den vi har i byggene i dag samt færre arbeidsplasser. Det kan være aktuelt og innføre kvalitetssystemet INSTA800 for alle bygg. Dette vil innebære en detaljert kvalitetsbeskrivelse (og valg) på det enkelte bygg / de enkelte lokaler, som også er etterprøvbart. Dette kan da gi forutsigbarhet mht. renholds standard både for utøvende renholder og brukere. Renholdere på Bergtun har forskjellige arbeidsoppgaver som inngår i turnus arbeid på kjøkkenet og i vaskeriet. Dette er en ordning som fungerer bra og er rasjonelt for driften, samt at det gir høye stillingsprosenter. For Bergtun omsorgssenter ble det for en del år tilbake vedtatt standarder politisk. Ansvarlig for renholdet ved Bergtun omsorgssenter gir tilbakemelding på at vedtatte standarder ikke holder mål i forhold til dagens hygienekrav i institusjoner. Det foreslås derfor ingen endring i renhold for Bergtun. Side 8

140 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak E-22: Lønn vaktmester redusere innleid ekstrahjelp. Ingen ekstra innled vaktmestertjeneste på pensjonistlønn. Dette tas i dag av vedlikeholdsmidler som er for lave i utgangspunktet. Ca. 2 x 20% stilling Tunhovd og Nore. Konsekvens er mindre kapasitet på vaktmestertjenester og lenger reisetid til bygg, spesielt til Tunhovd. Tiltak E-23: Vei - utføre salting av vei selv. Utføre salting av vei (støvbinding) med eget mannskap og utstyr. Anslått til kr ,- i årlig innsparing. Tiltak E-24: Vei - redusert strøing av kommunale veier. Redusere strøing kommunale veier. Blir trolig strødd unødvendig mye i dag. Anslått til kr ,- i årlig innsparing. Tiltak E-25: Redusere utgifter til gatebelysning. Gatebelysning kostet i 2015 kr ,- hvorav strømutgiftene var kr ,-. Slå av noe gatebelysning, redusere antall lyspunkt og kortere tidsintervall med lys. På lengre sikt må det over på leddbelysning og tidsstyring. Bør utredes videre med tanke på lønnsomhet ved utskifting av gamle armaturer til LED og behovsstyrt belysning / tidsstyring. Vurderes som mulig å kutte kostnadene med kr ,- allerede i 2017 gjennom reduksjon av antall lyspunkt / timer med lys. Tiltak E-26: Reduksjon av DNK nødnett brann Reduksjon av DNK Nødnett Budsjett ,-. Kost pr år kr Reduksjon kr Budsjett er iht. forvente av kostnad da nødnettet ble lansert. Det er foretatt en reduksjon i antall radioer som leies. Kan bli økt behov senere men pr. i dag vurderes behovet å være dekket. Beløp er reduksjon iht. dagens budsjett. Tiltak E-27: Diverse reduksjon brann Kjøp fra andre kommuner budsjett Drifts tilskudd vestviken Brann fly overvåking Reduksjon Beløp er reduksjon iht. dagens budsjett. Tiltak E-28: Brann innleid hjelp. Reduksjon innleid hjelp. Reduksjon av antall 13 objekter, fokus på å ta ned tiden på tilsyn når det gjelder det brannforebyggende arbeide ut til publikum, være enda mere bevist på hvor det forebyggende arbeidet brukes som hvem som skal prioriteres. Beløp er reduksjon iht. dagens budsjett. Side 9

141 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak E-29: First responder. First responder «mens du venter på ambulansen». Ved 4 øvelser av 15 mann går det ca. 60 timer. Ved en kost på 300 kr/timen er det kr I tillegg til dette er vi på mange utrykninger pr. år. Ca. 15 stk. pr. år møter det i snitt 7 mann og ofte er dette i helgene. En må derfor minst regne 3 timer pr. utrykning. Kostnad pr. utrykning pr. mann 3* 300 = 900 x 7 mann = kr ,- pr mann antall utrykninger 15 = kr Med øvelser så er vi opp i kr i årlige kostnader. I tillegg kommer det driftsutgifter på bil og utstyr på ca. kr pr. år. Viktig og presisere at dette er tatt av det eksisterende budsjett, ikke kommet noe tillegg for oppgaven. Kuttes tjenesten ut kan budsjettet reduseres. Alternativt kan midlene brukes til andre oppgaver. Tiltak E-30A: Økte bompengeinntekter ved automatiske bomstasjoner. Økte bompengeinntekter på Jønndalsveien og Brusetveien som følge av montering av automatisk bom med kortterminal. Tiltak E-30B: Automatiske bomstasjoner monteres på Jønndalsveien, Brusetveien og eventuelt Eggedalsveien. Montere automatisk veibom med kortterminal. Jønndalsveien, Brusetveien og eventuelt Eggedalsveien. Kr ,- pr. bom ferdig montert. Frivillig med driftsavtale. Eventuelt driftsavtale anslått til kr ,- pr. år for aktuell bom. Tiltak E-31: Eggedalsveien gjennomgang av drift mht. utgifter og inntekter. Eggedalsveien er et privat veiselskap, hvor kommunen er medeier. Kommunen utfører brøyting frem til Slokovatnet, samt vegvedlikehold (ca. 2 mnd.-verk) Kommunen synes imidlertid ikke å ha inndekning av dette arbeidet. Det fremkommer ikke av regnskapet at kommunen har mottatt betaling / bompengeinntekter fra Eggedalsveien. Det må foretas en gjennomgang av avtale vedr. brøyting / vedlikehold av denne veien. Kommunen har imidlertid i skrivende stund ikke klart å fremskaffe avtalen eller forklare noe omkring dette. Det må vurderes å øke bompengeinntektene ved montering av to stk. automatiske veibommer (2 x kr ,-) ved Borgegrend og Lesteberg. Det er i dag trolig mange brukere av veien som ikke betaler og det er et stort problem med innbrudd i bomkassene. Tiltak E-32: Bompenger Jønndalen sommersesongen. Bompenger innføres på Jønndalsveien også på sommerstid. Ikke avgift for fastboende og hytteeiere innenfor bom. Inntektspotensial , ,-? Forutsetter etablering av veibom med betalingsløsning. Tiltak E-33: Brøyting ved kirkebygg. Brøyting parkeringsplass Tunhovd kirke (kr ,-), Skjønne kirke (kr ,-), Nore kirke (kr ,-?) og Uvdal kirke (kr ,-?). Kirkelig fellesråd bør betale dette, såfremt det ikke foreligger avtaler som forplikter kommunen å utføre / koste dette. Generelt er brøyteutgiftene forventet å stige kraftig ved nye anbudsrunder. Side 10

142 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak E-34A og E-34B: Vei økt mengde og kvalitet på veivedlikehold ved eget utstyr. Utføre mer effektivt og bedre veivedlikehold selv gjennom tilgang til eget egnet utstyr. Det utstyret kommunen besitter i dag er kun en lastebil med kran. Lastebilen har en lastekapasitet på kun kg. Dette resulterer i mye kjøring da det er lange avstander i vår kommune og det er begrenset hva som kan utrettes med dette utstyret. I 2015 ble f.eks. 150 tonn grus lagt ut med spade og krafse, noe som meget tid krevende. Hadde kommunen hatt egne maskiner kunne grus vært lagt ut på 1/10-del av tiden, i tillegg kunne det vært utført rensk av grøfter og stikkrenner. Pga. mangel på utstyr rekker en rensk / tining av 2-3 stikkrenner pr. dag, mens med graver kunne stikkerenner vært tatt på samme tid. Rydding av busker som kommer inn i veien må i dag tas med motorsag og fjernes manuelt. En hjulgraver med gripeklo kunne effektivisert arbeidet mye. Utføre noe brøyting selv av f.eks. rundt kommunehuset og brannstasjonen. Eget vedlikehold av skoleplasser ol. Reduserte kostnader ved mindre innleide tjenester. Reduserte utgifter til veireparasjoner gjennom bedre og mer utført vedlikehold. Antatt besparelse i innleide tjenester pr. år kr ,-. I tillegg til de utgifter som fremkommer i veiregnskapet, blir det gitt ekstrabevilgninger ved større skader ol. De reelle utgiftene til veg kan derfor være større enn det som fremkommer av regnskapet Eksempel på kostnad ved eget utstyr: a) Innkjøpskostnad 6 tonn graver m/ 3 stk. skuffer, rotortilt og ekstra olje uttak i front og 6t kjørebruer til kommunal lastebil kr ,- + mva. Med restverdi etter 6 år på ,- gir dette en årlig kostnad på kr ,- + drivstoff / forsikring ol. Serviceavtale kan komme i tillegg dersom dette inngås. b) Investering i traktor + dumperhenger. Innkjøpskostnad 120 hk traktor m/laster og dumperhenger kr ,- + mva. Med restverdi etter 6 år på ,- gir dette en årlig kostnad på kr ,- + drivstoff / forsikring ol. Serviceavtale kan komme i tillegg dersom dette inngås. c) Investering i 15 tonn hjulgraver m/ serviceavtale på 6 år / timer: Innkjøpskostnad kr ,- + mva. og serviceavtale kr ,- (ved timer). Restverdi etter 6 år kr ,-. Dette gir en årlig kostnad på kr ,- + drivstoff / forsikring ol. d) Investering i 8 tonn beltegraver m/ serviceavtale på 6 år / timer: Innkjøpskostnad kr ,- + mva. og serviceavtale kr ,- (ved timer). Restverdi etter 6 år kr ,-. Dette gir en årlig kostnad på kr ,- + drivstoff / forsikring ol. Innsparing og økt mengde og kvalitet på veivedlikeholdet vil avhenge av valg av utstyr. Uansett løsning vurderes investering i eget utstyr for mer og bedre veivedlikehold i egen regi å være lønnsomt for kommunen. Dette bør utredes nærmere. Side 11

143 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak E-35: Renovasjonsordning søppelboder / kontainere. Kommunen er ansvarlig for 60 søppelboder og kontainere. 1,5 månedsverk utføres av personell som skulle utført veivedlikehold og vedlikehold på bygg. Må fjerne dette og etablere 4 5 returpunkter med kildesortering via mindre kontainere. Må inn i renovasjonsordningen og ikke ligge til vei- eller eiendomsbudsjettet, og personell som skal utføre vedlikehold. Innsparing av tidsforbruk på 1,5 månedsverk kan benyttes til eget veivedlikehold i stedet for innleide tjenester til dette. Forutsetter nødvendig utstyr for å utføre veivedlikehold på en effektiv måte. Reduksjon av antall leveringspunkter kan gjennomføres fra Tiltak E-36: Kommunal elektriker og kommunal rørlegger. Undersøke muligheten kommunen har for å utføre mindre arbeider / vedlikehold på kommunale bygg, mht. elektriker- og rørleggeroppgaver. Dette gjennom egne ansatte med nødvendig utdannelse og kompetanse. Over tid ansette nødvendige fagfolk dersom dette ikke finnes blant dagens ansatte. Kjøp av slike tjenester var i 2015 kr ,-. Tiltak E-37: Utleiepriser boliger markedspris. Fastsette utleiepriser etter hva markedet er villig til å betale og individuell vurdering av hver enhet. Dette fremfor dagens system med 4 kvalitets- / prisklasser. Tiltak E-38: Øke utleiepriser for utløsning av bostøtte. Ved utleie av bolig til grupper som kan ha krav på bostøtte kan leieprisene økes uten at det blir dyrere for leietaker. Dette krever imidlertid at leietaker ikke har formue. Tiltak E-39: Boliganalyse Husbanken. Det bør gjennomføres en boliganalyse fra Husbanken. Dette for å få et godt grunnlag for vurdering av fremtidig behov for boliger / leiligheter. Eiendomsmassen må tilpasses fremtidige behov og utformes, samt plasseres, slik at kommune i størst mulig grad får driftsfordeler. Nybygg vil også kunne hente inn det store vedlikeholdsetterslepet. Tiltak E-40: Gjennomgang av utgifter Administrasjonsbygg. Regnskapsposten «FDV Administrasjonsbygg» utgjør en stor utgiftspost. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene på de store enkeltpostene for å vurdere konkrete innsparingsmuligheter. Tiltak E-41: Gjennomgang av utgifter og inntekter - "Andre hus og boliger". Regnskapsposten «Andre hus og boliger» skal være boenheter kommunen leier av private for igjen å drive framleie. Dette skal derfor ikke gå i underskudd, men regnskapet for 2015 viser et underskudd på kr ,-. Det må tas en gjennomgang for å sjekke hvordan dette henger sammen og om dette skyldes feilføring eller andre feil. Det virker blant annet merkelig at det er ført avskrivninger på kr ,- for bygg kommunen ikke eier. Side 12

144 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak E-42: Gjennomgang av utgifter / inntekter Numedalshallen. Regnskapsposten «Numedalshallen» utgjør en stor utgiftspost. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene på de store enkeltpostene for å vurdere konkrete innsparingsmuligheter. Inntektssiden bør også vurderes. Tiltak E-43: Gjennomgang av utgifter skoler og barnehager. Det bør foretas en detaljert gjennomgang av utgiftene for den enkelte skole og barnehage for vurdere konkrete innsparingsmuligheter. Tiltak E-44: Tapping av vann på brannstasjonen til entreprenørvirksomhet. Tapping av vann på brannstasjonen for entreprenører. Benytter renset drikkevann som belaster vannbasseng og fordyrer driften. Betyr ekstra kostnad for husstandene og er konkurransevridende. Kommunen må også betale for vannet ved at utgifter til vann er inne i anbudene fra entreprenørene. Denne praksisen kan kommunen stoppe når som helst. Må finne en annen ordning med f.eks. pumping av vann fra Rødbergdammen. Tiltak E-45: Eiendomsdrift. Det bør vurderes om det er formålstjenlig å ha en «egen eiendomsavdeling» med totalansvar for hele eiendomsdriften. Dette inkludert kommunale veier, samt vann / avløp for mer effektiv bruk av personell og utstyr. Avdelingen må ha tydelige overordnede politisk vedtatte planer å forvalte etter og det bør ikke bli politikk i enkeltsaker mht. salg og investering av enkeltobjekter. Eiendomsavdelingen må ha alt ansvar og all myndighet mht. bruk og disponering av bygg. Det må på plass en helhetlig om langsiktig strategi på eiendomssiden når det gjelder formålsbygg og boliger. For formålsbygg må det tas en gjennomgang av dagens bygg og fremtidig behov og bruk. Hva må kommunen ha av bygg og hva har kommunen råd til i fremtiden? Her må behov og økonomi gå foran «gammel vane og følelser». Boligmassen må gjennomgås med tanke på fremtidig behov og vedlikeholdsetterslep. Kommunen må på sikt utvikle en boligmasse der både boligtype og fysisk plassering i større grad dekker behov og ikke minst gir driftsmessige fordeler. Kommunen bør bestille en boliganalyse fra Husbanken. Nybygg bør trolig prioriteres fremfor større og dyre rehabiliteringer. Ved nybygg kan boligene tilpasset særskilte brukergrupper og tilpasses fremtidige behov. Nybygg gir også mulighet til inntil 40 % tilskudd fra husbanken og gunstige lån. Kommunen har også en god mulighet til egenfinansiering gjennom frivillig innløsning / salg av de festetomtene som i dag gir lave inntekter og som det er lang tid til justering av festeavgiftene. Kommunens boligmasse består i dag av en- og tomannsboliger 37 stk. (87 boenheter), større utleieboliger 4 stk. og omsorgsleiligheter - 16 stk. Side 13

145 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Noen tanker omkring kommunale boliger: - Antall utleieenheter utleid til ikke-vanskeligstilte er pr. i dag ca. 10 av de 37 ordinære utleieenhetene. Noen av de 10 ville likevel kanskje komme tilbake som vanskeligstilte søkere, men det er selvsagt vanskelig å forutse. - Vi skal bygge nytt eller kjøpe for 20 mill. i løpet av 2016/2017. Selv etter salg antas det at det ikke blir særlig færre enheter å vedlikeholde, altså ingen reduksjon på driftsbudsjettet som allerede er for lavt mht. vedlikeholdsetterslepet. - Det antas at behovet for boliger til vanskeligstilte vil øke, jf. mottak av flyktninger. Det antas generelt å være stort behov for mindre sentrumsnære leiligheter. - Det må være en avdeling som avgjør bruk av boligmasse, men selvsagt etter innspill fra andre avdelinger. - Alle inntekter og utgifter som er relatert til et bygg må i regnskapet føres på det aktuelle bygg. I dag er det mange eksempler på at NMK v/ eiendom tar utgiftene, mens en annen avdeling tar inntektene ved bruk av bolig / bygg. Spesielt viktig er dette der det er ekstern finansiering av bruken av boligene. - Rehabilitering utenom driftsbudsjett gjennom utarbeidelse av større prosjekt for flere bygg der status endres til bolig for vanskeligstilte. Investering og tilskudd via Husbanken gjennom ombygging. Vanskelig å gi innspill på reduserte driftskostnader ved de ordinære utleieboligene. Men prinsippet kan synliggjøres ved følgende talleksempel: Fra 5 bygg med 10 boenheter, til 1 bygg med 10 boenheter. Dette gir mer rasjonell drift og dermed reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader på sikt. Bergtunveien 1, 3 og 5: 20 stk. leiligheter i ett bygg vil gi 1,5 1,9 millioner i årlige leieinntekter. Det kan være begrensninger på hvor mange vanskeligstilte / kategorier av leietakere som kan / bør plasseres tett i egne bygg. Dette kan gi noen begrensninger mht. antall boenheter i hvert bygg. Egen byggeledelse i kommunen. Dersom man skal kjøpe ekstern prosjekt/byggeledelse må kommunen uansett ha kunnskap til å bestille/kjøpe tjenesten. Ved å sette bort hele tjenesten må man min. forvente 2% av prosjektkostnaden til formålet. Prosentsatsen vil øke ved små prosjekter. Som eksempel måtte man forventet kr til formålet ved Uvdal barnehage. I dag er det ingen som driver prosjektadministrasjon / byggeledelse som profesjon i Nore og Uvdal og dermed vil utgiftene øke grunnet reiseutgifter mm. Konklusjonen er at kommunen utfra dagens situasjon bør drive byggeledelse og prosjektadministrasjon i egen regi. Tiltak E-46: Vaktmestertjeneste / håndverkere. Vaktmester og håndverkertjenesten har mange et stort arbeidsfelt som i dag synes i for stor grad å være noe tilfeldig. I praksis synes det som om det er «flere sjefer» som styrer oppgavene og hverdagen til vaktmestere og håndverkere. Det er også en ikke avklart prioritering og konflikt mellom ulike typer av brukertjenester og konkrete oppgaver som skulle vært utført. Dette gjør at vaktmestere og håndverkere kommer «mellom barken og veden» med hensynet til brukertjenester som gir fornøyde enkeltpersoner der og da, kontra Side 14

146 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 utførelse av større vedlikeholdsoppgave. Dette gir mange tidstyver i hverdagen da personell må avbryte påbegynt arbeid for å utføre objektivt sett ikke-prekære oppgaver. Håndverkere blir f.eks. i dag brukt delvis til vaktmestertjenester og må stadig avbryte vedlikeholdsprosjekter, dette gjør at oppussing av f. eks boliger tar unødvendig langt tid. Kommunen som eiendomseier og forvalter må i fremtiden i større grad prioritere vedlikehold og oppgaver som er fordelaktig for kommunen. Brukertjenester i form av «flytting av møbler og skifte av ett lysstoffrør» må nedprioriteres. Dette er en prioritering som må gjøres av ledelsen og ikke av den enkelte vaktmester / håndverker. Nedenfor er det satt opp noen konkrete innspill: - Vaktmester- og håndverkere må få en tydelig ledelse der ledelsen prioriterer arbeidsoppgavene. Både prinsipielt mht. oppgaver som skal utføres, samt kort- og langsiktige oppgaver / prosjekter. Dette selvsagt uten å frita den enkelte fra å tenke selv eller utføre mindre oppgaver som dukker opp og som det er formålstjenlig å utføre når en først er på stedet. - Det er i dag en glidende overgang mellom vaktmester- og håndverkere mht. oppgaver. Kommunen bør i fremtiden vurdere å prioritere kvalifiserte håndverkere, som eventuelt også utfører noen vaktmestertjenester. - Det kan være aktuelt å dele håndverkere / vaktmestere i to team. Ett vaktmesterteam som tar seg av den daglige driften av alle kommunale bygninger, hasteoppdrag, små vedlikeholdsoppgaver og noe brukertjenester. Ett håndverksteam som tar de store vedlikeholdsoppgavene og som i mindre grad brukes til de mindre oppgavene eller brukertjenester. - Kommunen bør ved nyansettelser prioritere ansettelse av håndverkere som kan dekke et fagfelt som fra før er lite dekket. Dette gjelder for eksempel rørlegger- og elektrikerkompetanse som kan benyttes til mindre oppgaver på egne bygg fremfor dyrt innkjøp av slike tjenester. - Vedlikeholdsoppgaver som gir størst fordeler for kommunen som eiendomseier må prioriteres fremfor service og brukertjenester overfor enkeltbrukere. - Konkrete ansvar for oppfølging av formålsbygg / offentlige plasser og en del faste rutiner må på plass. Eksempel er faste rutiner og avklaring av ansvar mht. å holde orden på fritidsparken og sjekk av skole- og barnehage før oppstart det enkelte år. - Det bør være flere vaktmestere med ansvar og kunnskap på det enkelte bygg. Hvem som blir satt til å utføre de enkelte oppgavene på enkeltbygg må styres av en leder. Det er praktisk og effektivt at flere på sikt får god kjennskap til det enkelte bygg og tekniske forhold. For enkelte formålsbygg kan det utpekes en med et hovedansvar mht. dette. Dersom flere får kjennskap til bygget står kommunen bedre rustet ved eventuelt sykefravær eller at personer skifter jobb ol. Det blir da avdelingen ved ledelsen som må være ansvarlig for å prioritere oppgaver og følge opp at planlagt arbeid blir utført, ikke en konkret vaktmester. - Kommunalt verktøy og utstyr må til enhver tid være på plass og det må etableres et system for ettersyn og vedlikehold. Utlån skal ikke forekomme. Side 15

147 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober Vedlikeholds- og driftspersonell (3 stk.) som i dag er på ansvar vann- og avløp bør kunne benyttes innen vaktmester- / håndverkertjenesten ved eventuell ledig kapasitet. - Kommunen må besitte nødvendig utstyr for å sikre en effektiv og rasjonell utførelse av de ulike oppgavene. Innkjøp av egen lift må vurderes. Tiltak E-47: Organisering renholdstjenesten. Renholdere er i dag under to ansvar, dvs. NMK og Bergtun. Renholdere på Bergtun har forskjellige arbeidsoppgaver som inngår i turnus arbeid på kjøkkenet og i vaskeriet. Dette er en ordning som fungerer bra og er rasjonelt for driften, samt at det gir høye stillingsprosenter. For Bergtun omsorgssenter ble det for en del år tilbake vedtatt standarder politisk. Ansvarlig for renholdet ved Bergtun omsorgssenter gir tilbakemelding på at vedtatte standarder ikke holder mål i forhold til dagens hygienekrav i institusjoner. Det foreslås derfor ingen endring i renhold for Bergtun. Renholdere for øvrige kommunale bygg bør ligge under «eiendomsavdelingen». Det bør være en ansvarlig renholdsleder og arbeidet bør utføres / følges opp gjennom systemet INSTA800. Tiltak E-48: Organisering kommunale veier. Kommunen har ansvaret for veivedlikehold på 140 km kommunal vei og samt sykkel- og gangstier. Det er 65 km med grusvei og 35 km med fast dekke. I tillegg utfører kommunen brøyting og veivedlikehold på Eggedalsveien som er organisert som et privat veiselskap. Det utstyret kommunen besitter i dag er kun en lastebil med kran. Lastebilen har en lastekapasitet på kun kg. Dette resulterer i mye kjøring da det er lange avstander i vår kommune og det er begrenset hva som kan utrettes med dette utstyret. I 2015 ble f.eks. 150 tonn grus lagt ut med spade og krafse, noe som meget tid krevende. Hadde kommunen hatt egne maskiner kunne grus vært lagt ut på 1/10-del av tiden, i tillegg kunne det vært utført rensk av grøfter og stikkrenner. Pga. mangel på utstyr rekker en rensk / tining av 2-3 stikkrenner pr. dag, mens med graver kunne stikkerenner vært tatt på samme tid. Rydding av busker som kommer inn i veien må i dag tas med motorsag og fjernes manuelt. En hjulgraver med gripeklo kunne effektivisert arbeidet mye. Den strekning som klares i dag er 500 meter, men med rett utstyr kan en klare 6-7 km om dagen. I dag leier kommunen inn entreprenører til mye av veiarbeidet. Ved å investere i eget utstyr og maskiner hadde man rukket over mye mer som følge av frigjort tid, samt spart kostnaden ved innkjøp av tjenesten. Med eget utstyr hadde kommunen fått utført svært mye mer vedlikehold av en bedre kvalitet enn i dag. Dette ville igjen gi en bedre standard og færre fremtidige skader på vei som følge av manglende vedlikehold. Det bør kjøpes inn nødvendig utstyr for effektivt veivedlikehold i egen regi. Med 2,5 millioner i innkjøpte tjenester til vegvedlikehold synes dette å være økonomisk lønnsomt for kommunen. Det bør utredes nærmere hvilket utstyr kommunen trenger, samt den økonomiske og kvalitetsmessige gevinsten som kan oppnås jf. tiltak E-34A og 34B. Side 16

148 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Annet: - Veivedlikehold legges under «eiendomsavdelingen». Utføres av en heltidsansatt + en lærlingeplass. Bistand fra øvrige vaktmestere ved behov. - Brøyting ved formålsbygg utføres av egne folk. F.eks. ved kommunehus og brannstasjon - Etablere lærlingeplass innen håndverk- og veidrift. - Gjennomgang av avtaler vedrørende brøyting, strøing, vedlikehold mm. for vurdering av hva kommunen eventuelt kunne utført selv. - Gjennomgang av anbudspraksis på konkrete jobber. Vanlig med større tilleggskostnader? Har kommunen god nok oppfølging av det arbeidet som blir utført av andre? Blir dette utført til rett / avtalt tid? - Tiltak E-49: Utbytte kommunale selskap Nore Energi. Utbytte kommunale selskap, Nore Energi. Må se på eierskap og eierskapsmelding. Vurdere lønnsnivå i 100% kommunalt selskap v.a.v. kommunalt ansatte. Forventet årlig utbytte kr ,-. 5. Oppsummering og konklusjon Gruppa har tatt utgangspunkt i det mandat som ble gitt, men har tilpasset seg de signaler som er gitt underveis i prosessen. Signalene gikk ut på at det skulle vurderes konkrete innsparingsog inntjeningstiltak med hovedfokus på Det er i hovedsak eiendomsmassen, veivedlikehold og brann som er gjennomgått. Det har vært svært vanskelig å få god nok oversikt over et fagfelt som er stort og mangfoldig. Kombinert med liten tid til å utføre arbeide, har dette gjort arbeidet svært krevende. Det har derfor kun vært mulig «å skrape i overflata» på det enkelte objekt / tema. Tiltak som fremkommer av rapporten kan derfor være noe tilfeldig. Gruppa mener imidlertid å ha levert iht. mandat og de forutsetninger som er gitt for arbeidet. Det enkelte tiltak er ikke nødvendigvis drøftet av alle i gruppa. Det har heller ikke vært noen form for «avstemming» eller noen form for konsensus med tanke på det enkelte tiltak. Den enkelte person i gruppa har ikke hatt kunnskapsgrunnlag eller nødvendige forutsetninger til å vurdere alle foreslåtte tiltak. Tiltakslista er slik «summen av ulike tiltak / forslag» som har fremkommet i prosessen og ikke noe den enkelte medlem av gruppa nødvendigvis støtter eller har vurdert. Budsjett og regnskap Deler av budsjettet har vist seg å være krevende å orientere seg i og upresise posteringer i regnskapet har også gjort det vanskelig å få full oversikt. Det må på plass reelle budsjett, og utgifter må posteres på rett sted i egnede kategorier. Utgiftene må være det de fremstår som i regnskapet. Uten dette er det ikke mulig med god og reell eiendomsdrift eller økonomistyring. Side 17

149 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Ledelse og prosedyrer Det bør foretas en gjennomgang av prosedyrer og fokus på struktur og utøvende ledelse. Dette for å rette innsatsen dit det er mest lønnsom for kommunen. Når det gjelder bruk av vaktmestere og håndverkere må det på plass en avklaring og prioritering mellom brukertjenester og vedlikehold. Kommunen som eiendomseier og forvalter må i fremtiden prioritere vedlikehold og oppgaver som er fordelaktig for kommunen. Eiendom Det bør vurderes å organisere en egen eiendomsavdeling med større og helhetlig ansvar fra A til Å. Dette gjelder bruk av bygg, investering, prioritere personell vedlikehold v.a.v. brukertjeneste osv. Innen eiendom og vei vurderer gruppen det slik at det er den langsiktige driften og valg av løsninger over tid som kan gi de store økonomiske gevinstene på sikt. Det å redusere budsjettet på eiendom, hvor det er 60 millioner i vedlikeholdsetterslep, blir litt som å foreslå innsparing på penger som ikke brukes. Kommunen må kvitte seg med vedlikeholdsetterslepet hovedsakelig gjennom salg og nybygg. Rehabilitering kun i enkelte tilfeller. Det bør gjennomføres en boliganalyse. Vei Vedlikehold av kommunale veier må styrkes gjennom tilgang til eget og egnet utstyr. Det bør bl.a. investeres i graver. Personell som er tiltenkt å utføre veivedlikehold må benyttes til dette og ikke som i dag brukes til renovasjon ol. Dette vil gi et mer effektivt og økt omfang av veivedlikehold. Dette vil igjen gi reduserte utgifter i fremtiden som følge av færre skader på vei som følge av eventuelt mangefult vedlikehold. Mindre men kostnadskrevende oppgaver / reparasjoner kan kostnadseffektivt utføres av kommunen selv ved tilgang til egne maskiner. Økonomi For budsjett / regnskap eiendom, vei og brann mener gruppa å ha synliggjort mulige innsparingstiltak på kr. 2,7 millioner og mulige inntjeningstiltak på kr. 1,7 millioner. Rødberg, Svein Erik Lund Gruppeleder Side 18

150 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Sluttrapport, prosjektgruppe 6 Gruppe: Deltakere: Mandat: Arealforvaltning og næring Ove Øktedalen, Terje Halland og Silje Ljøterud Bergan Vurdering av organisering og drift av tjenester innenfor arealforvaltning og næring med sikte på effektivisering av tjenestene. Synergier og økonomiske gevinster ved annen/felles organisering av tjenester. Mulige områder for økt interkommunalt samarbeid. Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi. 1. Innledning Det har blitt avholdt 5 møter i prosjektgruppa, samt flere dialogmøter med ansvarlige for andre fagområder enn de som er representert i gruppa. 2. Forståelse og avgrensning av oppdraget Prosjektgruppa har tatt utgangspunkt i mandatet gitt av styringsgruppen. Etter utsendelse av mandatet, kom det signaler fra styringsgruppa om at gruppene skulle fokusere på tiltak som ga gevinst allerede i Med bakgrunn i dette har derfor gruppa hatt størst fokus på konkrete innsparings og inntjeningstiltak og mindre fokus på organisering av tjenestene. Økt interkommunalt samarbeid har vi ikke brukt så mye tid på, da det vil ta tid å etablere og dermed ikke er tiltak som gir økonomisk gevinst i Det er ikke fokusert på selvkostområdene byggesak, reguleringsplan og kart/oppmåling. Prosjektgruppa har tatt for seg følgende fagområder: Jord og skogbruk (inkl. veterinær) Plan og byggesak (inkl. kommuneplan) Utmarksforvaltning Oppmåling og geodata Næringsutvikling Innenfor fagområdene har vi sett på følgende temaer: Organisering Bemanning/ressursbruk Samordning av tjenester på tvers av kommuneområder/avdelinger Tildeling av tjenester kriterier for tildeling vedtak Lokalisering/samlokalisering Side 1

151 3. Tiltaksliste Kode Tiltak Konsekvens A-1 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Budsjettvirkning 2017 Årlig budsjettvirkning Prioritering Klassifiering av tiltaket Besette tilsynsstilling - byggesak Se utdyping av tiltak Selvkost Selvkost 1 1 A-2 A-3 A-4 A-5 Kutt i budsjettpost konsulent-tjenester kommuneplan Se utdyping av tiltak ,- Ikke besette vakant stlling Sees i sammenheng med behov mht. planarbeid/planstrategi 1 1 jord (50%) se utdyping av tiltak ca ,- ca , Utrede organisering av veterinærvakt ordning i kommunen. Se utdyping av tiltak 3 Utrede muligheter for økt utnyttelse/salg av kommuenskogen Se utdyping av tiltak 3 4. Utdyping av tiltak Tiltak A1: Besette tilsynsstilling byggesak Det er en ubesatt 100 % tilsynsstilling på NMK. Stillingen vil i stor grad være innenfor selvkostområde, men noe arbeid med informasjon og forebyggende arbeid vil ikke være gebyrbelagt. Det er pr i dag ikke etablert rutiner for tilsyn i forbindelse med byggesaker i kommunen og byggesaksavdelingen må selv gjennomføre merarbeidet med ulovlighetsoppfølging/tilsyn der det avdekkes brudd på pbl. Dette er tidkrevende arbeid som gir lavere kapasitet på arbeid med byggesaksbehandling. Ved å besette tilsynsstillingen vil kommunen få gjennomført lovpålagt tilsyn, noe som og vil virke forebyggende på lenge sikt. Dette vil også frigjøre kapasitet for byggesaksavdelingen slik at de kan prioritere behandling av innkomne søknader og meldinger. Gruppa foreslår derfor å besette denne stillingen samt vurdere om det kan være aktuelt å samarbeide med Numedalskommunene om funksjonen. Tiltak A2: Kutt i budsjettposten konsulenttjenester - kommuneplan Det er avsatt kr ,- til konsulenttjenester på ansvar 6006 kommuneplan. Disse midlene ble tidligere benyttet til blant annet innkjøp av karttjenester til planarbeid. NMK har nå denne kompetansen i egen avdeling, det har derfor ikke vært det samme behovet for innkjøp av tjenester de siste årene. Det er fortsatt behov for å kjøpe noen konsulenttjenester til f.eks. konsekvensutredninger som kommunen ikke kan gjennomføre selv. Det er også viktig at arbeid andre ansatte i avdelingen utfører innen kommuneplan synliggjøres ved timeføring og ompostering av lønnsmidler. Etter gjennomgang med fagansvarlig for området, foreslås budsjettrammen for innkjøp av konsulenttjenester redusert med kr ,- sett i lys av behovet for innkjøp av tjenester i Side 2

152 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Tiltak A3: Ikke besette vakant stilling på jord (50 %) Det er i dag en ubesatt 50 % saksbehandlerstilling på jordbruk. Dersom denne stillingen ikke besettes, vil det være et innsparingspotensial på kr ,- for Det er imidlertid veldig viktig at konsekvensene ved å fjerne denne stillingen synliggjøres, da landbruk er et stort fagfelt med mange lovpålagte oppgaver innenfor lov- og tilskuddsforvaltning. Lav bemanning på dette fagområdet gir lengre saksbehandlingstid og økt arbeidsbelastning. Landbruk er en stor næring i kommunen, og det er derfor også viktig at det er tilgjengelige ressurser til arbeidet med næringsutvikling. Næringen er viktig med tanke på arbeidsplasser, bosetting og reiseliv i kommunen. Sysselsettingen i landbruket har over lengre tid hatt en negativ utvikling i kommunen. Prosjektgruppa har derfor vurdert dette tiltaket til prioritet 3, tiltak med stor negativ konsekvens for tjenestene. Se vedlegg 1 for utfyllende informasjon om utvikling knyttet til sysselsetting innenfor jordbruk og skogbruk i Nore og Uvdal. Tiltak A4: Utrede omorganisering av veterinærvakttjenesten i kommunen. Rollag og Nore og Uvdal har i mange år gitt kommunalt lønnstilskudd til de 4 veterinærene som deltar i veterinærvakt i Øvre Numedal vaktområde. I 2016 vil kostnadene til lønn, sosiale kostnader og støtte til utstyr/inventar på veterinærklinikken utgjøre ca. kr. 1, 2 mill kr hvorav ,- dekkes av Rollag kommune. Gruppa foreslår derfor at en gjennom en egen utredning ser på muligheten for en omorganisering av tjenesten og om støtten kan gis som driftstilskudd istedenfor kommunalt lønnstilskudd. Det er viktig at konsekvensene av en eventuell omorganisering utredes, og at en sikrer at kommunenes ansvar for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell og organisering av klinisk veterinærvakt blir ivaretatt. Se vedlegg 2 for mer informasjon om dyrehelsepersonell loven og kommunens ansvar. Tiltak A5: Økt utnyttelse/salg av kommuneskogen Det har i løpet av prosjektperioden kommet innspill om å vurdere en økt utnyttelse eller eventuelt salg av kommuneskogen. Dette temaet har ikke gruppen kunne gi noen kvalifisert vurdering av, ettersom det innenfor tidsrammen ikke vært tilgang på de ressurser som kjenner detaljene knyttet til denne driften (skogsdrift). Vi har sett på inntektene fra utleie av jakt / fiske og driftshusværer, men det virker til å være et begrenset potensiale for en økning av disse inntektene. Potensiale for økte inntekter her har også sammenheng med vedlikehold av driftshusværene. Regnskapstallene for kommuneskogen har som nevnt vært utfordrende for gruppen å sette seg inn i, men vi anbefaler styringsgruppa å følge opp dette tiltaket som en egen utredning og prinsippdiskusjon. Når det gjelder forhold knyttet til kommunens festetomter/innløsning av festetomter har gruppe for eiendomsforvaltning sette på dette. Side 3

153 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Andre forslag/innspill som har blitt vurdert gjennom arbeidet: Mulighet for økte inntekter ved salg av tjenester til nabokommuner kart/planregister Det er i 2016 inngått en avtale om samarbeid på oppdatering av planregister i Numedalskommunene. Nore og Uvdal har tatt på seg ansvaret for oppdatering av planregisteret for kommunene. Dette vil kun utgjøre et mindre antall timer per år, så tiltaket er derfor ikke tatt inn i oversikten men nevnes som et eksempel på samarbeid og inntjening. Innsparingspotensial på innkjøp av lisenser/programvare/abonnement Gruppa har sett nærmere på avdelingens kostnader for lisenser/programvare, kopieringsavtaler mv. Numedalskommunene og Kongsbergregionen har allerede etablert et samarbeid på innkjøp av programvare og lisenser, men gruppen har identifisert noe innsparing på domene avgifter og abonnementer avdelingen ikke lenger har behov for. Disse vil bli sagt opp fortløpende. Strategi for bruken av næringsfondet Det er satt som mål i «samordnet handlingsplan for næringsarbeid », at en i løpet av 2017 skal gjennomgå strategien for bruken av næringsfondet og utarbeide nye retningslinjer. Hensikten med arbeidet er å sikre en mer målrettet bruk av næringsfondsmidlene. Tiltaket har ikke direkte innvirkning på driftsbudsjettet, men kan bidra til å sikre at en bruker midlene mest mulig målrettet i forhold til mål i kommunens næringsplan. Numedalsutvikling IKS er vedtatt nedlagt fra Kommunen har støttet selskapet med kr ,- årlig. Denne årlige støtten bortfaller og gir rom for større disposisjon av fondet. Andre generelle kommentarer Ved gjennomgang av budsjett og regnskap for de ulike fagområdene ser gruppen at det er potensiale for forbedring med tanke på en tydeligere budsjettering. Det har vært begrenset dialog mot de enkelte fagområdene i budsjettarbeidet, som viser noen uklare forhold mellom budsjett/regnskap. Det er viktig at fagansvarlige anviser fakturaer slik at de blir ført på riktig konto i regnskapet. Tidsbruk på tvers av fagområdene, særlig mellom selvkostområder og områder utenom selvkost, må synliggjøres bedre og omposteres slik at selvkostberegningene blir reelle. Side 4

154 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober Oppsummering og konklusjon Prosjektgruppa mener selv at det har vært begrenset handlingsrom for å kunne fremme forslag til innsparing - og inntjening. Det er en stor vekt av selvkostområder innenfor fagområdene gruppa har sett på, og kostnadene knyttet til øvrige områder er i all hovedsak lønnskostnader. Gruppa har etter instruks fra styringsgruppa fokusert på tiltak med økonomisk gevinst i NMK`s fagområder har vært fordelt mellom tre ulike prosjektgrupper og vi har ikke hatt tilstrekkelig kunnskap eller tid til å se på tiltak knyttet til alternativ organisering av fagavdelingen. Dette har vi og fått signaler om at kommer som en egen prosess i løpet av høst/vinter 2016/2017. Tiltakene som er foreslått dekker styringsgruppas forventning om innsparingsbehov på kr ,- Det vil også være et potensiale for ytterligere innsparing/økt inntjening på tiltak som er foreslått med egen utredning. Side 5

155 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Vedlegg 1: Utvikling sysselsetting jordbruk og skogbruk Når man ser på sysselsettingen fordelt på næring, ser man en bekymringsfull reduksjon i antall ansatte innenfor jord- og skogbruk de siste sju år (Figur ). Nore og Uvdal kommune er en arealmessig stor kommune, og primærnæringen er viktig for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Reduksjonen i næringen synliggjør at det er et tydelig behov for ressurser til arbeid med næringsutvikling og andre aktuelle prosjekter i kommunen. Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning Offentlig administrasjon Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forretningsm. tjenesteytning, finans og Overnatting og servering Transport og lagring Handel Øvrige sekundærnæringer Kraftforsyning Metallvareindustri Bygg og anlegg Jordbruk/skogbruk Figur 1: Sysselsatte personer fordelt på næringer i Nore og Uvdal kommune. Side 6

156 Nore og Uvdal for fremtiden 14. oktober 2016 Vedlegg 2 Brev av september 2016 fra den Norske veterinærforening: Den kommunale veterinærvakta Arbeidet med organisering av veterinærtenester i kommunane har synt at det er trong for klargjering av kva oppgåver og ansvar dei ulike partane har. Me finn det naturleg å dela dette i to, fyrst kommunane og så vaktdeltakarane / veterinærane sitt ansvar. Til kommunane Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) klargjer i 3 a kommunane sitt ansvar: - Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. - Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. I deler av landet er næringsgrunnlaget slik at tilgang på dyrehelsepersonell vert dekka av veterinære verksemder som arbeidar sjølvstendig utan offentleg tilskot. I stadig større deler av landet er landbruket inne i ei negativ utvikling. Dette gjer at næringsgrunnlaget for veterinærtenester vert svakare, då er det kommunane sitt ansvar kjem inn. Tilgang på veterinærtenester i kommunen kan sikrast ved å tilsetja veterinær eller gjeva driftstilskot til veterinære verksemder. Kommunen kan setja som vilkår for løn/ driftstilskot at mottakar er viljug til å delta i klinisk veterinærvakt. Det er frå staten avsett midlar til stimuleringstilskot. Desse kan kommunar som må tilby etableringsstøtte eller driftstilskot for å sikra tilgang på veterinærtenester i ordinær arbeidstid, søkja om. Midlane skal hovudsakleg nyttast til løn eller driftstilskot. Søknad skal sendast Fylkesmannen. Punkt 2 omhandlar veterinærvakt utanom ordinær arbeidstid. Denne vakta skal organiserast av kommunane innanfor definerte vaktområde. Det er frå staten avsett midlar som i utgangspunktet skal bidra til å dekka kostnaden med denne vakta. Det er i enkelte høve høgare kostnadar for å oppretthalde god veterinærvakt. Kommunane skal lysa ut tilbodskonkurranse om deltaking i vakta. Det skal vera open konkurranse der alle veterinærar kan delta. Vakta skal dekka eit definert geografisk område innanfor tidsperiodar som er definert i utlysingsteksten. Ei minimumsgodtgjersle for vaktdeltaking er fastsett frå staten. Dersom ein ikkje får søkjarar til vakta, har kommunane høve til å nytta eigne midlar for å auka satsar for vaktgodtgjersle. Vakta bør vera minimum 3-delt, helst 4-delt. Kommunane vel kor mange vaktdeltakarar dei ynskjer å inngå avtale med. Kommunane har ansvar for å skaffa nye vaktdeltakarar ved til dømes langtids sjukefråvær eller om vaktdeltakarar seier opp vaktavtale. Kvart vaktområde får utbetalt ein sum til organisering av vakta, desse midlane kan nyttast til dekking av kommunen sine kostnader med oppsett av vaktlister, føring av vaktrekning, utbetaling av godtgjersle, organisering av vikar ved kortvarig sjukdom mm. Kommunane kan og nytta desse midlane til å kjøpa desse tenestene frå ein eller fleire av vaktdeltakarane. Side 7

157 Nore og Uvdal for fremtiden 12. oktober 2016 Sluttrapport, prosjektgruppe helhetlig livsløp Gruppe: Deltakere: 7 - Helhetlig livsløp Ole Einar Syvertsen, Lars Granhaug, Bente Gunn Haug, Heidi Skriudalen, Linda Jensen, Solgunn Myrann, Anne-Lise Lislelid og Eirin Nisja Evensen Mandat: Overordnede sammenhenger mellom alle kommunale tjenester. Strategiske valg og effektiv samordning. 1. Innledning Det er avholdt 6 møter. 2. Forståelse og avgrensning av oppdraget Overordnet oppdrag om å se på innad og på tvers av avdelinger for å se på hvordan vi kan få bedre tjenester i tillegg til innsparinger. Vi har fått forståelse av at vi ikke nødvendigvis kun skal ha fokus på økonomi, men også tenke kreativt. Side 1

158 3. Tiltaksliste Kode Tiltak L-1 Omdømmebygging L-2 Organisasjoner og frivillige lag Konsekvens Nore og Uvdal for fremtiden 12. oktober 2016 Budsjettvi rkning 2017 Årlig budsjettvirkning Prioritering Klassifiering av tiltaket Betalt stilling som kan profilerer kommunen og få nye mennesker til å flyttet til kommunen som rekvirerer nye penger til kommunen. x 1 2 Forebyggende, frivillig arbeid. Lavterskeltilbud som kan benyttet i større grad. På sikt besparende for kommuen. x 1 1 L-3 Kritisk gjennomgang av egen avdeling/ enhet mtp økonomibruk. Samt opplæring i økonomi. Besparing av utgifter x 1 1 L-4 Nye fagavdelinger Nye fagavdelinger; oppvekst, helse og NMK / 2 3 L-5 Interkommunale oppgaver L-6 Hellemo Større samarbeid og mindre pengebruk. Habilitet. For eksempel/ psykiatri, kreftsykepleie, diabetssykepleier, logoped, tildelingskontor. x 1 3 Flyttet beboere til sykehjemmet. Bruke lokalene til barnebolig/ barnehage/ omsorgsboliger/ utleie hybler Lønn: (ko 2 3 L-7 Stillingsbeskrivelser, arbeidsinnstruks og ledertittel. L-8 Ferie i barnehage og SFO. L-9 Bibliotek L-10 Kommunale eiendommer. Gjennomgang av oppgaver, ift. dobbeltkjøring av oppgaver. Hvor mange mellomledere må vi ha? Lønnsmessig innsparing. Hvor mange ansatte skal en leder ha? x 1 1 Stengt tre uker om sommeren, sammenslåing i ferier som jul/påske og andre sommerferieuker. Besparing i lønnsutgifter. Minimumsantall. Samlokalisering og krav til antall deltakere. Vedtekter SFO som uklare ift. antall deltakere og tilbud på sommeren. Sammenslåing av barnehage og SFO på sommer/ferie. x 2 3 Opprette mikrobibliotek i barnehagene, legge ned filialene. Utleie av areal. x 2 3 Rehabilitering, salg, utleie og en vedlikeholdsplan. x 1 3 Side 2

159 Nore og Uvdal for fremtiden 12. oktober Utdyping av tiltak 5. Oppsummering og konklusjon Etter å ha gått litt i dybden på de forskjellige områdene, har vi havnet på de tiltakene som står ovenfor. Vi mener det er essensielt at alle avdelinger ser på egen drift og egne rutiner. Vi tenker også at det er viktig å «framsnakke» kommunen og ha fokus på det som er bra i kommunen vår. Omdømmebygging vil kunne profilere kommunen vår og bidra til at det vil være mer attraktiv å flytte til/bli boende i kommunen. Da er vi avhengig av at noen får spesielt ansvar for dette området. Prosjektstilling? Side 3

160 Kreativ gruppe Medlemmer: Elin Hagen, Tordis Jahren, Ingebjørg Ulbåsen, Vigdis Skaar Lindborg, Louise Møller og Sølvi Andersen. Mandat: Gruppa vil fremlegge kreative ideer i forhold til organisasjon og drift i Nore og Uvdal kommune, samt utfordre de andre gruppene med gode og enkle løsninger. Vi har hatt 6 møter, og har boblet mye, sammen og hver for oss. Gruppa har hatt fokus på å boble, stille kritiske spørsmål og kaste frem gode ideer. Det er vektlagt at an ikke skal tenke person, men stilling og sak. Det er ikke tatt hensyn til at alle kjenner alle, og det foreligger forslag som kan berøre nære kollegaer og venner. Boblene kan inneholde forslag som går mot lovverk og forskrifter. Disse boblene er ikke kvalitetssikret. Det overlater vi til andre å gjøre. Vi mener at alle våre bobler skal følge med videre i prosessen, og at politikerne må få fullstendig innsyn. Ingen må sies opp. Naturlig avgang. Men en må beregne og bytte arbeidsoppgaver innad i kommunen.

161 Dette er kanskje dette den kreative gruppa blir husket best for: en dinosaur park. Et AS? Norges første og eneste dinosaur park, skapt av en kommune som skal spare penger, øker innbyggerantallet, øker turismen, skaper arbeidsplasser, skaper ringvirkninger ut til handelsstanden, hotellet og mange andre. Velkommen til Nore og Uvdal kommune. Mulighetenes land. Det er begrenset hvor dritt det kan gå.

162 Helse og omsorg: 1. Legevaktsordningen vurderes igjen. Dette er en stor utgiftspost. 2. Kan PRO og Helse ha en kommunalsjef? Dette for å styrke samhandling og se helhet. 3. Bemanningsnorm: a) Turnus, overtid, forskjøvet arbeidstid, ansvar for økonomi og innleie. Jobbe for å få en stabil stab unngå vikarbyrå. b) Hvor mange sykepleiere må man ha kontra helsefagarbeidere? (med tilleggsutdanning) c) Over gjennomsnittet med sykepleiere. Det må være nok sykepleieoppgaver slik at jobben blir attraktiv. 4. Jordmor 60% med 40% helsestasjon? Bruke ressurser på tvers av fagområder. 5. En leder institusjon, en leder hjemmetjenesten, en leder fellestjenesten. 6. Matombringing: varm mat 4 dager i uka. Eller kald mat 7 dager i uka med utlevering 2 dager? Oppvekst: 1. Det må være et klart mål å ha kvalitativt gode tjenester til barn og unge for å unngå utflytting av barnefamilier. Vi må tiltrekke oss nye. 2. Hvor stor eller liten skal en barnehage/skole være før en slår de i sammen? (kan man kjøpe plasser av andre kommuner) 3. Kan man slå sammen grupper/klasser på tvers? 4. Må det være to rektorer? Tre barnehageledere? Holder det med en? 5. Er det andre stillinger som kan slås sammen på tvers av enheter? Stab/støtte: 1. si opp alle ansatte. I dette ligger det mye: Nytt organisasjonskart, rett person på rett sted med rett lønn, at man ligger i riktig kapittel ihht lønn. Rutiner for å sikre rett avlønning. Endrer man stilling bør avlønning være i forhold til den stillingen man innehar (med unntak av at stillingen blir avviklet, da bør lønnen fryses)

163 2. Må det være en egen leder på servicekontoret? Må det være et servicekontor? Det er de samme tjenestene som for ti år siden, og de fleste tjenestene finner en på nett. Forbedret nettside med litt mer informasjon? 3. Hvor mange ansatte skal det være i rådmannens stab? Kan en også her kombinere stillinger eller er det potensial for mer interkommunalt samarbeid? 4. Større fokus på og gjennomgang av arbeidsmoral og lojalitet til arbeidsgiver. Herunder riktig føring av fleksitid, vøre tilgjenglig for publikum under lønnet matpause, komme presis til møter, i det minste gi beskjed om man blir forsinket. (en trenger ikke å misbruke andres tid) 5. Brannsjef: Kan også være leder for uteseksjonen? Kultur: 1. Rammen til kirkelig fellesråd? Trenger vi en menighetsprest? 2. frivillighetssentralen: Kan denne flyttes til biblioteket? Utnytte deler av dagen der biblioteket er stengt? 3. Avlønning for ansatte på biblioteket? Antall filialer? Kan skolebiblioteket oppgraderes på Uvdal skole (åpent for publikum) og legge ned filialen i Uvdal? Det blir også her mer og mer vanlig å låne bøker på nett. 4. Nore og Uvdal bygdetun: Hvor mye koster den kommunen i forhold til antall besøk? Kan det gjøres endringer i driften? Omgjøres til en stiftelse? Eiendomsforvaltning og nybygg/nyanlegg: 1. Selge ut alle gamle og kostbare hus som ikke blir vedlikeholdt og som krever svært mye vedlikehold pga manglende vedlikehold over tid. De som kjøper gamle hus er ofte yngre i etableringsfasen, dette vil bidra til at de blir fastboende i kommunen. 2. Bygge terasseleiligheter på Rødberg, med mulighet for å kjøpe dersom man ønsker å bli i kommunen. Her kan man bygge videre.

164 3. Si opp leieavtaler. Her kan kommunen bruke det de allerede har selv, selv om e ligger utenfor sentrum. Dette skaper også litt mer liv i utkantene. 4. Gjennomgang av arbeidsavtaler for ansatte innenfor vaktmestertjenester og renholdstjenester i kommunale bygg som ikke lenger er i drift. Arealforvaltning og næring: 1. Danne boligbyggerlag? Selge ut eldre og driftskrevende boliger. 2. Leie ut alt som står ledig, følge opp vedtak for riving av boliger 3. Eiendomsskatt? 4. Se punkt under eiendomsforvaltning. Helhetlig livsløp: 1. Her kan de aller fleste punktene legges inn under. Boblenes verden : Dette er bobler vi synes er vanskelige å plassere, mange fellesbobler. 1. Hvem følger opp politiske vedtak? Hvor lenge kan penger sveve rundt i prosjekter som ikke blir iverksatt? Kan tidsfrister på gjennomføring innføres? (Her er det mye penger!) 2. Ikke lovpålagte stillinger og oppgaver kan sees på? Konsekvensen kan bli stor! 3. Lovpålagte oppgaver? Graden av disse? 4. Ansettelsestopp, dvs. opprettelse av nye stillinger? 5. Ikke å bryte ideene, men utnytte alles ressurser. Kombinere flere stillinger på tvers kan bli en nødvendighet. Hvilke stillinger egnes best til å kombineres?

165 6. Nore energi AS eies av kommunen, kan en få til et samarbeid på tvers for å utnytte kompetansen? 7. Hvor mange skal en leder ha ansvaret for (min/max)? 8. Like rutiner/rettigheter for alle ansatte i kommunen? Oppmerksomhet til alle eller ingen som fyller runde år? Hver avdeling skal ha ansvaret for at dette følges opp? 9. Alle avdelinger må bli flinkere til å gi ut informasjon om kommunen og dens fritidsaktiviteter til ALLE nye i kommunen. Det finne info på servicekontoret og turistkontoret? Men det er ikke der de nyansatte er. 10. Lærlinger: En utgift eller en investering/ressurs? 11. Kartlegge hvor mange ansatte som går av med pensjon de nærmeste årene, dette for å se på muligheten til å bygge opp egen kompetanse og sammenslåing av stillinger, samt for å planlegge for fremtiden 12. Bruke flyktningene som en ressurs. Arbeidstrening/språktrening/inkludering. Dette gjelder alle og burde være en selvfølge. 13. Hvordan forholde seg til det interkommunale samarbeidet parallelt med denne prosessen? 14. Felles innkjøp av enkelte ting. Små bestillinger fordyrer. 15. Skal man ha en innkjøpsavtale? Hva med å støtte de som driver i kommunen? Tenke miljø? Sikre de private arbeidsplassene ved å støtte opp å bruke de aktivt. 16. Finnes det klare arbeidsinstrukser for ansatte i kommunen? Bør disse sees på?

166 Sluttrapport, prosjektgruppe eiendomsskatt Gruppe: Deltakere: Mandat: Eiendomsskatt Anne Rudi, Anne Grethe Myrann, Rune Antonsen, Simen Haakestad Bjerkholt Vurdere inntektspotensialet ved utvidet eiendomsskatt

167 Innhold Innledning... 2 Eiendomsskatt i et historisk perspektiv... 2 Eiendomsskattens betydning for kommunenes inntekter... 2 Det lovmessige grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt... 3 Legalitetsprinsippet... 3 Likhetsprinsippet... 3 Dagens rettstilstand... 3 Fast eiendom i Nore og Uvdal kommune en oversikt... 6 Inntekter og utgifter ved innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom

168 Innledning Eiendomsskattegruppas mandat har vært å vurdere inntektspotensialet ved utvidet eiendomsskatt i Nore og Uvdal kommune. Gruppa har sett på inntektspotensialet ved å utvide eiendomsskatten til å omfatte all fast eiendom i hele kommunen. Eiendomsskatteloven gir kommunen mulighet til å velge andre alternativer som er mindre omfattende. Gruppa har også sett på kostnadene ved å innføre eiendomsskatt. Gruppa har avholdt tre møter. Eiendomsskatt i et historisk perspektiv Skatt på fast eiendom har det vært praksis for i Norge siden Eiendomsskatt er i prinsippet den eldste skatteformen i Norge. Tanken bak eiendomsskatten var at den skulle dekke kostnader kommunen hadde på de faste eiendommene som for eksempel kloakk, renovasjon, vei og belysning. Da gjeldende eiendomsskattelov ble vedtatt i 1975, ble det samtidig innført egne kommunale avgifter for vann og kloakk. Likevel valgte man å beholde eiendomsskatten og begrunnelse for dette fremkom i Ot. Prp. nr. 44 ( ): - Man ville beskatte urealisert verdiøkning i fast eiendom - Gi mulighet til effektiv utnyttelse av tomteareal - Sikre en jevn inntekt til kommunene - Eiendomsskatten var lite sårbar for omgåelse og skattesvik - Veie opp for kommunale utgifter knyttet opp mot fast eiendom som ikke ble fanget opp av kommunale avgifter - Ulike skatteformer er en styrke for skattesystemet Eiendomsskattens betydning for kommunenes inntekter Eiendomsskatteinntekten går uavkortet til kommunen og er den eneste inntekten kommunen har som ikke inngår i inntektsutjevningssystemet. I motsetning til kommunale avgifter er det ikke merverdiavgift på eiendomsskatt. Et økende antall kommuner har de senere årene innført eiendomsskatt for å finansiere tjenestetilbudet overfor innbyggerne. Samtidig velger flere av de som alt har eiendomsskatt, å utvide områdene for eiendomsskatt. Tabellen nedenfor viser antall kommuner med eiendomsskatt for årene av landets 428 kommuner hadde i 2016 innført eiendomsskatt. Av disse hadde 78 kommuner kun eiendomsskatt på verk og bruk. Nore og Uvdal kommune er en av disse. Etter at kommunene Sigdal og Hol innført eiendomsskatt på fritidseiendommer i 2016 har alle de 8 største hyttekommunene i landet, med unntak av Vinje, denne skatten. Kommunenes samlede eiendomsskatteinntekter i perioden viser slik utvikling (mrd. Kr): ,6 6,1 6,5 7,1 7,6 8,1 8,9 9,6 11,2 2

169 Det er flere grunner til at eiendomsskatten øker. Det er grunn til å anta at den viktigste årsaken er at flere kommuner har innført eiendomsskatt, men også utvidelse av områdene for eiendomsskatt, omtaksering og nytaksering, økning i skatteøren og flere andre forhold virker inn. Tabellen nedenfor viser utviklingen i eiendomsskatten i Nore og Uvdal kommune for perioden : ,1 34,9 34, ,5 35, ,2 40,5 Det lovmessige grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt Det finnes flere ulovfestede prinsipper for eiendomsskatten. De to mest sentrale prinsippene er legalitetsprinsippet og likhetsprinsippet. Ved behandling av etter lov om eiendomsskatt må de to prinsippene alltid etterleves. Legalitetsprinsippet Kommunen kan ikke pålegge kommunens innbyggere byrder som ikke følger av lov eller har hjemmel i lov. Det å utskrive skatt til innbyggerne er et inngrep som krever hjemmel i lov. Innføring av eiendomsskatt må vedtas av kommunestyret. Likhetsprinsippet Alle kommunens skatteytere har krav på lik behandling. Like eiendommer skal beskattes likt og eventuelle fritak skal gis til alle som oppfyller kriteriene. Det vil si at likhetsprinsippet, i motsetning til legalitetsprinsippet, normalt er til hinder for å gi andre unntak fra skatteplikten enn de som følger av loven. Hvordan kommunene skal behandle eiendomssaker er regulert i eiendomsskatteloven (eskl.) nr. 29. I tillegg gjelder også deler av forvaltningsloven, skattebetalingsloven og ligningsloven for eiendomsskattesaker. Når det gjelder kommunens mulighet til å differensiere utskrivningen av eiendomsskatten er den begrenset. I utgangspunktet er det innen for syv områder i eiendomsskatteloven der kommunestyret har en viss handlingsfrihet. Disse syv er: 1) Virkeområdet for skatten- utskrivningsalternativer, jfr. eskl. 3 2) Eiendommer som kan fritas fra eiendomsskatt jfr. eskl. 7 3) Skattesatsen, jfr. eskl. 10 og 11 4) Differensierte satser på ulike eiendommer jfr. eskl. 12 5) Bunnfradrag for boliger, jfr. eskl. 11 6) Bruk av sjablonger ved takseringen 7) Regler for utskrivning (takstvedtektene), jfr. eskl. 10 Dagens rettstilstand Eiendomsskatt er en kommunal skatt på fast eiendom. Det er kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, jfr. eskl. 2. Eiendomsskatt kan skrives ut etter ett av følgende alternativer, jfr. eksl. 3; a) fast eiendom i heile kommunen b) faste eiendom i klart avgrensa område som helt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang 3

170 c) bare på verk og bruk i hele kommunen d) bare på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen e) eiendom både under bokstav b og c f) eiendom både under bokstav b og d g) faste eiendom i hele kommunen, unntatt verk og bruk og annen næringseiendom At et område er «delvis utbygd på byvis» (alternativ b) betyr ikke at området må ha bypreg. Det er imidlertid antatt at deler av området som ilegges eiendomsskatt må ha tettbebyggelse av et visst omfang. Nore og Uvdal kommune skriver i dag ut eiendomsskatt etter alternativt c), dvs. verk og bruk i hele kommunen. Siden kommunen benytter den maksimalt tillatte skatteøren på 7,0 promille, vil en økning i eiendomsskatten bare kun oppnås ved at kommunen velger å skrive ut eiendomskatte etter et av de øvrige alternativene slik at skattegrunnlaget øker. Alternativ a) vil gi den klart største økning i skattegrunnlaget. Ved alternativ a) vil all fast eiendom i kommunen bli ilagt eiendomsskatt, med de lovbestemte fritak som følger av eskl. 5 og de fritak som kommunen selv kan bestemme etter eskl. 7. Ved dette alternativet vil alle fritidsboliger i kommune inngå i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatten. Lovbestemt fritak etter eskl. 5 gjelder i første rekke eiendommer som staten eier direkte eller indirekte, men også eiendommer drevet som gårdsbruk eller skogbruk er unntatt etter eskl. 5 h). Fritaket gjelder for driftsbygninger samt jord og skogbruksarealer, men ikke for våningshus og kårbolig med tilhørende bygninger som garasje og uthus. Merk også at områder som er vedtatt vernet som nasjonalpark eller naturreservat er fritatt, med unntak av bygning med tomt og tomteareal. Om en eiendom faller inn under fritaksreglene i eskl. 5 avgjøres i forbindelse med takseringen. I tillegg til de lovbestemte fritak som følger av eskl. 5, kan kommunestyret selv bestemme at visse eiendommer skal fritas for eiendomsskatt. Dette gjelder i første rekke eiendommer som tilhører organisasjoner som tar sikte på å gavne en kommune, et fylke eller staten, bygninger som har historisk verdi eller bygninger som benyttes som bolig. For sistnevnte kategori kan fritaket gjelder for inntil 20 år. Fra og med kan kommunestyret velge å frita fritidseiendommer fra eiendomsskatt etter eskl. 7. Kommunen kan imidlertid ikke frita boliger og samtidig skattlegge fritidsboliger. Verdien av en eiendom skal settes til antatt omsetningsverdi under normale forhold ved fritt salg og utfra eiendommens standard og beliggenhet, jfr. eskl. 8 A-2. Det er ikke til hinder for at taksten på eiendommen kan settes til en andel av omsetningsverdien (markedsverdien). Det er vanlig å benytte en forsiktig antatt omsetningsverdi da takseringen til eiendomsskatteformål vanligvis er relativt skjematisk og takstene normalt gjelder for 10 år. I mange hyttekommuner er markedsverdien målt ved pris per m 2 vesentlig høyere for hytter enn for boliger med tilsvarende standard og beliggenhet. Dette kan oppleves som urettferdig av hytteeiere og har vært en kilde til klager på eiendomsskatten i flere store hyttekommuner. For boliger kan kommunen alternativt velge å skrive ut eiendomsskatt basert på verdien av eiendommen fastsatt ved siste ligning før skatteåret, jfr. eskl. 8 C-1 (1). Dette gjelder ikke for 4

171 fritidsboliger, boligdelen på landbrukseiendommer, boliger som er nyinnflyttet (uten formuesverdi) og ubebygde tomter må takseres. Med om lag hytter og et stort antall landbrukseiendommer må kommunen derfor uansett regne med en omfattende prosess med befaring av hver enkelt eiendom som grunnlag for fastsettelse av verdien på eiendommen. I Nore og Uvdal kommune vil det sannsynligvis være mest naturlig å taksere alle eiendommer, siden det er kun få eiendommer som er omfattet av skatteetatens formuesverdi. Ved manuell taksering av alle eiendommer vil likhetsprinsippet være godt i varetatt og man vil muligens også spare en del klagebehandling siden skatteetatens formuesverdi ofte er satt lavere enn markedsverdien. Ved taksering av samtlige eiendommer vil også eiendomsregistret bli ajourført og fullstendig. Det er alminnelig aksept for at takseringen kan gjennomføres relativt skjematisk ved bruk av såkalte sjablonger, og det er ikke lenger krav til at taksten skal fastsettes av sakkyndige (profesjonelle) takstmenn slik som tidligere. Ved bruk av sjablonger gjøres en forenklet taksering av eiendommen basert på opplysninger om areal, alder, etasjer, beliggenhet (soner) m.m. En fordel ved å bruke likningsverdier er at det vesentlig forenkler arbeidet og dermed også gir lavere kostnader enn alminnelig takseringen. En ulempe er at likningstakstene normalt er relativt lave i forhold til eiendommens markedsverdi og at verdien dessuten kan være relativt vilkårlig satt i forhold til eiendommens reelle verdi. Dette kan både gi store forskjeller i verdi mellom relativt like eiendommer og relativt sett lavere takster på boliger enn fritidsboliger i forhold til antatt omsetningsverdi. Dette kan gi grobunn for klagesaker og mindre aksept for innføring av skatten blant hytteeiere i kommunen. Ved ordinær taksering vil dessuten likhetsprinsippet være godt ivaretatt. Et ytterligere moment er at svært lave takster i forhold til omsetningsverdien reduserer det samlede skattegrunnlaget og dermed inntektspotensialet fra eiendomsskatten. Ved taksering av samtlige eiendommer vil også eiendomsregistret bli ajourført og fullstendig. Summen av disse forhold taler for at det bør gjennomføres en ordinær taksering av alle eiendommer i kommunen. Eiendomsskatten må senest være utskrevet før 1. mars i skatteåret. Første året kommunen benytter bunnfradrag i eiendomsskatten er det likevel tilstrekkelig at skatten er utskrevet før 1. april i skatteåret, jfr. eskl ledd. Eiendomsskatten må minst være kr 2 (2 promille) og ikke mer enn kr 7 (7 promille) for hver kr av taksten, jfr ledd. Ved innføring av eiendomsskatt på bolig og fritidseiendommer kunne kommunen tidligere benytte den samme skatteøren som for verk og bruk. For mange kommuner betød dette at kommunen kunne ta i bruk lovens maksimale skatteøren på 7 promille fra det året eiendomsskatt ble innført på boliger og fritidseiendommer. Etter en lovendring per må kommunen nå starte med lovens minimumssats på 2 promille, jfr. eskl ledd. Skatten kan deretter økes med maksimalt 2 promille årlig. Skatten kan økes med 3 promille samme året som kommunen innfører bunnfradrag i eiendomsskatten, jfr. eskl ledd. Kommunestyret kan fastsette ulike skatteøren for boliger og verk og bruk, jfr. eskl. 12. Ordinære nærings-/forretningseiendommer må imidlertid ha samme skatteøren som for verker og bruk. Ved innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom vil dermed vanlige forretningseiendommer få samme skatteøren som verk og bruk fra det året eiendomsskatten innføres. 5

172 Kommunen kan vedta bunnfradrag i eiendomsskatten for «selvstendige bustaddelar» i eiendommer som ikke blir brukt i næringsvirksomhet, jfr. eskl ledd. Bunnfradraget kommer til fradrag i taksten og utgjør et likt beløp for hver boenhet. Bunnfradraget gjør at mindre verdifulle boliger og fritidseiendommer får en relativt sett større reduksjon i verdien, og dermed også eiendomsskatten, enn dyre boliger/fritidseiendommer. Eiendomsskatten er en funksjon av skattegrunnlaget multiplisert med skatteøren. Et eventuelt bunnfradrag for selvstendige boenheter trekkes i fra taksten før restverdien multipliseres med skatteøren. Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med budsjettet hvilke satser og regler som skal gjelde for utskriving av eiendomsskatten for det kommende skatteåret, jfr. eskl. 10. Kommunestyret kan gjerne fatte et prinsippvedtak om utskriving av eiendomsskatt på et tidligere tidspunkt, men vedtaket med detaljerte satser og regler for eiendomsskatten for det kommende skatteår må uansett gjentas i forbindelse med budsjettvedtaket. Et vedtak om eiendomsskatt kan altså ikke behandles løsrevet fra de øvrige spørsmål knyttet til budsjettbehandlingen. Kommunestyret må innen utgangen av året vedta budsjettet for det kommende kalenderår, jfr. kommunelovens ledd. Dette angir i prinsippet det seneste tidspunkt kommunestyret kan vedta utskriving av eiendomsskatt for det kommende kalenderår. Arbeidet med innføring av eiendomsskatt for all fast eiendom i kommunen vil imidlertid være tidkrevende. Erfaringer fra andre kommuner på størrelse med Nore og Uvdal tilsier at et prinsippvedtak om utskriving av eiendomsskatt og gjennomføring av alminnelig taksering av all fast eiendom senest bør foreligge 6 måneder før budsjettåret (skatteåret). Dersom et vedtak om alminnelig taksering foreligger per 1. juli i året før skatteåret vil kommunen ha tiden frem til 1. mars i skatteåret, dvs. 8 måneder på å gjennomføre takseringen. Ved innføring av bunnfradrag må arbeidet være avsluttet innen 1. april. Utgiftene ved gjennomføring av alminnelig taksering er isolert sett betydelige, men må ses i sammenheng med at takstene normalt vil gjelde for 10 år. I et slikt perspektiv blir utgiftene ved takseringen relativt beskjedne i forhold til de samlede inntektene. Fast eiendom i Nore og Uvdal kommune en oversikt Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister med informasjon om bygninger, adresser og grunneiendom. Registeret er ikke komplett da man ikke startet å føre informasjon om bygninger før omkring Anslagsvis er 30 % av alle bygg i Nore og Uvdal lagt inn med arealinformasjon, byggeår o.l. Dette gjør at vi ikke kan si noe om med sikkerhet om størrelsen på bygningsmassen i kommunen, men vi kan med større sikkerhet si noe om hva slags type bygninger vi har. Et uttrekk fra matrikkelen viser følgende: Eiendom Antall Enebolig 887 Enebolig m/hybel/sokkelleilighet 23 Våningshus 419 Tomannsbolig, vertikaldelt 14 6

173 Tomannsbolig, horisontaldelt 21 Våningshus tomannsbolig - vertikaldelt 1 Våningshus tomannsbolig - 6 horisontaldelt Rekkehus 3 Hytter, sommerhus ol fritidsbygning 3735 Våningshus som benyttes som 2 fritidsbygning Seterhus, sel, rorbu ol 269 Skogs- og utmarkskoie, gamme 40 Garasje, uthus, anneks til bolig 764 Garasje, uthus, anneks til fritidsbolig 1205 Naust, båthus, sjøbu 21 Hus for dyr/landbruk, lager/silo 851 Annen landbruksbygning 2554 I tillegg har vi 3113 bygg som er registrert som «annen bygning». Dette er bygninger som ikke er registrert i matrikkelen med eget bygningsnummer. Denne kategorien omfatter stort sett boder, tilbygg, skur o.l., men også noen hytter og setre (anslagsvis 5 %). Det ligger også en del hytter «annen bygning» fra tilstøtende kommuner inne i dette tallet. Dette er en feil i matrikkelen. «Annen bygning» inneholder også busskur og spikertelt mindre enn 6 m3, samt plasthaller og brakker. Vi har også en del bygninger som er ubebodd og av dårlig standard, en del av dette går under våningshus og enebolig. Disse vil bli taksert lavt, og vil dra ned snittprisen på bolig. Enkelte hytteområder innehar en bedre standard enn gjennomsnitt og vil derfor få en høyere verdsettelse. Dette gjelder særlig: Eiendom Antall Fjellsnaret, Nørstebølia, Høk 309 Alpinsenteret 236 Jønndalen 27 Seterdalen 57 Breiset 24 SUM 653 Nore og Uvdal kommune har anskaffet KomTek et datasystem som utnytter data fra matrikkelen til å vedlikeholde basisinformasjon i de kommunale registre. KomTek knytter ulike fagdata sammen med digitale kart og geografiske informasjonssystem. Systemet dekker arbeidsoppgaver som registrering, oppfølging, rapportering og fakturering av feiing og tilsyn, vannmålere, renovasjon og eiendomsskatt. Ved hjelp av KomTek er det mulig å avdekke eiendommer hvor det ikke betales kommunale avgifter. 7

174 Inntekter og utgifter ved innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom Et anslag over inntekter ved innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom fremgår av tabellen nedenfor. Enheter i matrikkel Snitt pr. enhet 2 promille Snitt pr. enhet 3 promille E-skatt 2 promille E-skatt 3 promille Fritidseiendommer Boliger Eiendomsskatt boliger og hytter I tillegg kommer eiendomsskatt på ordinære forretningseiendommer. Anslagene for inntekter bygger på innhentet informasjon fra Rollag og Flesberg kommune. Utgiftene til taksering av all fast eiendom i Nore og Uvdal kommune er anslått til 6,0 mill. kr. Anslaget bygger på faktiske utgifter til alminnelig taksering i Flesberg, som utgjorde 6,0 mill. kr. Siden alminnelige taksering normalt gjennomføres hvert 10 år, vil dette være en engangsutgift i 10- årsperioden. I årene mellom de alminnelige takseringer vil det påløpe noe årlige utgifter til ajourhold og nytaksering av eiendommer i kommunen. Flesberg kommune har gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr 1413 pr. fritidseiendom ved bruk av en promillesats på 2,0. Rollag kommune har i gjennomsnitt en eiendomsskatt på kr 1456 pr. fritidseiendom med tilsvarende promillesats. Vi vurderer det slik at Nore og Uvdal kommune ligger nærmere Rollag hva gjelder gjennomsnittlig standard på fritidseiendommer. På grunnlag av dette er det benyttet kr 1500 for å stipulere eiendomsskatteinntekter for Nore og Uvdal kommune på fritidseiendommer. Flesberg kommune har i gjennomsnitt eiendomsskatt på kr 2169 pr. bolig ved bruk av en promillesats på 2,0. Rollag kommune har i gjennomsnitt en eiendomsskatt på kr 1468 pr. bolig ved bruk av tilsvarende promillesats. Vi vurderer det slik at Nore og Uvdal kommune ligger nærmere Rollag hva gjelder gjennomsnittlig standard på bolig. Store deler av Flesberg kommune har nærhet til Kongsberg, noe som gjør at boligtakstene i Flesberg er betraktelig høyere enn i Rollag. Det er mulig at forskjellen i takst også skyldes forskjeller i standard. Derfor er det mest naturlig at vi også på boliger velger å sammenligne Nore og Uvdal med Rollag. Følgelig er det benyttet kr 1500 pr. bolig for å stipulere eiendomsskatteinntektene for Nore og Uvdal kommune på boliger. 8

175 KOSTRA-analyse Nore og Uvdal kommune 3. november 2016 Versjon 2: Kommunaløkonomisk analyse KOSTRA

176 Innhold 1 Innledning Befolkningsutvikling Alderssammensetning Arbeidsmarked Etablererstøtte Husholdningssammensetning Boligtyper og boligbygging Prioriteringer Finansielle nøkkeltall Administrasjon Politisk styring og revisjon Barnehage Skole Barnevern Helsetjenester Pleie og omsorg Institusjonsomsorg Hjemmetjenester Sosialtjenesten Introduksjonsordningen Formålsbygg Kultur Kirke Samferdsel Kommuner i KOSTRA-gruppe Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 2

177 1 Innledning KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie- og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. 1.1 Befolkningsutvikling Å forutse befolkningsutviklingen i en kommune er komplisert. Man må legge til grunn en faktabasert og systematisk tilnærming, gjennom bruk av data og statistikk (SSB). I tillegg må kommunen med sin lokalkunnskap gjøre sine egne vurderinger av befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen avhenger av svært mange faktorer: Innvandring Tilgang på arbeidsplasser i regionen Folkehelse / levekår Boligpolitikk / boligsosiale forhold Kommuneøkonomi Skoleplanlegging Miljø og samferdsel Nore og Uvdal kommune vedtok i 2010 kommuneplanens samfunnsdel med følgende satsningsområder: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser Hvordan man lykkes i å følge opp satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel har stor betydning befolkningsutviklingen. Siden kommunene Nore og Uvdal ble sammenslått til en kommune i 1962 har det i grove trekk vært en negativ befolkningsutvikling i kommunen. Som det framgår av Figur 1 hadde Nore og Uvdal kommune en klar negativ befolkningsutvikling i perioden fra 2998 til 2503 personer. I perioden 2009 til 2014 hadde kommunen imidlertid en svak positiv utvikling (fra 2503 til 2557 personer), og man kan kanskje spore antydning til stabilisering i perioden SSB sitt hovedalternativ anslår en svak befolkningsreduksjon i årene som kommer, og anslår folkemengden i 2040 til å ligge på ca 2450 personer. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 3

178 Folkemengde Hovedalternativ SSB MMMM Høy nettoinnvadring SSB MMMH Figur 1: Folketall i Nore og Uvdal kommune i perioden , samt framskrevet folkemengde fram til 2040 (kilde: SSB). For å se framover kan det også være nyttig å se bakover. I 2006 var framskrevet folkemengde i 2015 estimert til 2390 personer (SSB hovedalternativ). Faktisk folkemengde i 2015 var 2541 personer (Figur 2). Dette synliggjør at man ikke skal se seg blind på framskrivningene, og viktigheten av å tro på egne planer. Man kan også velge å tolke dette slik samfunnsdelens satsingsområder er fulgt opp, og aktiv bruk av næringsfond og andre virkemidler har gitt positive resultater Prognose 2006 faktisk utvikling Figur 2: Framskrevet folkemengde i 2006 sammenlignet med faktiske tall (Kilde: SSB og økonomiplan ) I følge kommunebarometeret 2016 er Nore og Uvdal kommune på 16. plass i landet rangert på inntektsnivå. Dette synliggjør at kommunen har økonomiske muskler til å gjøre kompenserende tiltak for å motvirke den negative befolkningsutviklingen som SSB vurderer å være mest sannsynlig for Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 4

179 kommunen. Dette krever imidlertid målrettede tiltak og planmessig økonomistyring som er godt forankret i kommunens styringsdokumenter Alderssammensetning. Nore og Uvdal kommune har allerede en gammel befolkning, og har en svært liten eldrebølge i vente. Eldrebølgen som skal skylle over landet de kommende årene forventes ikke å representere noe problem for Nore og Uvdal kommune siden eldreomsorgen allerede er godt utbygget i kommunen (NIBR notat 2015:105). Dette kommer fram av Figur 3. Som man ser at Figur 3 vil antall eldre i aldersgruppen over 80 år holde seg relativt stabilt neste 10 år. Det er grunn til å tro at disse tallene er relativt sikre siden dette er en aldersgruppe som i liten grad flytter. Det er imidlertid en mulig feilkilde i disse tallene dersom mange eldre fritidsbeboere i Nore og Uvdal kommune beslutter å bosette seg mer eller mindre permanent i fritidsboligen sin. Framskrivningen av antall barn i barnehage- og skolealder har potensielt større feilmargin. Barnefamilier i etableringsfasen flytter oftere, og dette er en gruppe som i stor grad lar seg påvirke av jobbtilbud, boligtilbud, barnehage- og skoletilbud ved valg av bosted. Nore og Uvdal kommune har de siste årene lagt fødselstall til grunn ved utarbeiding av prognoser for framtidig elevtall. Disse prognosene har vist seg å være for pessimistiske sammenlignet med faktisk elevtall i skolen. Årskullene pr er 16 % høyere enn fødselstallet i det respektive året i perioden En offensiv satsing på barnefamilier er et viktig grep for å motvirke befolkningsnedgang. Nore og Uvdal kommune har hatt netto innflytting de siste årene Nore og Uvdal år år år år år 90 år og eldre Figur 3: Framskrevet folkemengde etter aldersgrupper (Kilde: SSB hovedalternativ) Arbeidsmarked Nore og Uvdal kommune er i stor grad eget bo- og arbeidsmarked (Figur 4). Dette forklares med et isolert arbeidsmarked med lang avstand til pendlingsomlandet (Vareide, Telemarksforskning 2013). Dette gjør det svært viktig at antall arbeidsplasser i kommunen opprettholdes. Som det framgår av Figur 5 nådde kommunen en topp i antall arbeidsplasser i 2013 med 1345 arbeidsplasser. Det har Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 5

180 vært en svak reduksjon i arbeidsplasser i 2014 og En mulig forklaring er at nedgangen i oljebransjen kan spores i nedgangen i lokale arbeidsplasser. 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 - Innpendling/sysselsatte Utpendling/ arb.takere bosatt Arbeider og bor i samme kommune /arbeidstakere i kommunen Kombinert Arb.markedsintegrasjon Figur 4: Innpendling, utpendling, arbeidsmarkedsintegrasjon (SSB) offentlig sektor privat sektor Figur 5: Antall ansatte i offentlig og privat sektor i Nore og Uvdal kommune (Kilde SSB). Når man ser på sysselsettingen fordelt på næring ser man en bekymringsfull reduksjon i antall ansatte innenfor jordbruk og skogbruk siste sju år (Figur 6). Nore og Uvdal kommune er en arealmessig stor kommune, og primærnæringen er viktig for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Reduksjonen i næringen synliggjør behovet for det pågående prosjektet «Framtidsretta Landbruk» der kommunen er en viktig bidragsyter. En annen næring som viser bekymringsfull reduksjon i antall ansatte er overnatting og servering. Dette er en næring som er viktig for kommunens besøksattraktivitet. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 6

181 Hyttenæringen har overtatt for de ordinære reiselivsbedriftene som ikke har klart å følge med i utviklingen å tilpasse seg endrete rammebetingelser. Verdien av hyttenæringen for lokalt næringsliv ble beregnet til 225 mill kr årlig, i tillegg er det et potensial til å ta ut ytterligere 150 mill kr (Fritidsbolig undersøkelse 2015, Norsk Turistutvikling As). Bygg- og anleggsnæringen er en viktig bransje i Nore og Uvdal, og kan forklares med høy andel hytter i kommunen. Anleggsnæringen tar også underentrepriser ved de store anleggsprosjektene på Østlandet. Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning Offentlig administrasjon Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forretningsm. tjenesteytning, finans og eiendom Overnatting og servering Transport og lagring Handel Øvrige sekundærnæringer Kraftforsyning Metallvareindustri Bygg og anlegg Jordbruk/skogbruk Figur 6: Sysselsatte personer fordelt på næringer i Nore og Uvdal kommune Etablererstøtte Nore og Uvdal kommune fører en aktiv næringspolitikk, og har ved hjelp av næringsfondet flere støtteordninger rettet mot næringslivet deriblant støtte til ansettelse av lærlinger og støtte til nyetableringer. Statistikken viser at en stor andel av bedriftsetableringene overlever den vanskelige oppstartsperioden. I 2008 ble det etablert 23 bedrifter i Nore og Uvdal. 13 av disse bedriftene var fortsatt i drift i 2013, noe som gir en overlevelsesprosent på 56,5 %. På landsbasis overlevde 28,7 % Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 7

182 av bedriftene i samme periode (Kilde SSB og Laagendalsposten ) Husholdningssammensetning 17 % av befolkningen er aleneboende, 33 % av befolkningen bor i en husholdning bestående av par med barn. 5 % består av enslig mor eller far med barn. Aleneboende Par uten hjemmeboende barn 340 Par med barn Mor/Far med barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn(yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning 845 Ikke privathusholdning Figur 7: Husholdningssammensetning (Kilde SSB) (Med enfamiliehusholdning menes at alle i husholdningen regnes å tilhøre samme familie). Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 8

183 1.1.5 Boligtyper og boligbygging Befolkningen i Nore og Uvdal kommune bor i hovedsak i eneboliger (88 %). Figur 8 viser boligtypefordelingen i kommunen Enebolig Tomannsbolig 1343 Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Andre bygningstyper Figur 8: Boligtypefordeling (SSB) Det bygges generelt få boliger i kommunen. Figur 9 viser antall innvilgede byggetillatelser for boliger i perioden Ny bolig byggetillatelse Figur 9: Antall nye boliger (Kilde NUK årsmelding) Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 9

184 2 Prioriteringer Prioritering forteller hva kommunen bruker på ulike tjenester (netto). Prioritering handler om politiske valg. Indikatoren omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene på ulike formål/tjenester Nore & Uvdal vs kommunegruppe 06 - Netto driftsutgifter pr innbygger Figuren ovenfor viser hvordan Nore & Uvdal kommune velgere å bruke sine inntekter på viktige tjenester og endringer i ressursbruken i perioden Tallene vises relative netto driftsutgifter per innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommuner i KOSTRA-gruppe Finansielle nøkkeltall KOSTRA-gruppa har valgt å trekke frem noen finansielle nøkkeltall for å belyse den overordnede økonomiske situasjonen i Nore & Uvdal. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 10

185 8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter EAKUO Landet uten Oslo 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat er det viktigste resultatmålet for kommunene og bør over tid være minimum 1,75 prosent for å opprettholde kommunens verdier/formue. Dette måltallet er satt av Teknisk beregningsutvalg (TBU) i rapport fra november Nore og Uvdals resultat ble betraktelig bedret fra 2014 til 2015, resultatmessig bedre enn både Flesberg, Rollag og kommunegruppe 06. Nore og Uvdal har lagt til grunn at de skal ha 3,5 % i netto driftsresultat framover i tid. Dette fordi inntekter fra konsesjonsavgifter (skal avsettes til næringsfond) påvirker netto driftsresultat. I kommunens beregning av omstillingsbehov er det tatt høyde for denne størrelsen. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 11

186 4 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 3,5 3 2,5 2 1, ,5 0 EAKUO Landet uten Oslo 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe 06 Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av driftsinntektene. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente - og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen, både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen Nore & Uvdal kommune ligger lavere enn alle vi sammenligner oss med. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 12

187 80 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter EAKUO Landet uten Oslo 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe 06 Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet Nore og Uvdal kommune har ca samme netto lånegjeld som de kommunene og gruppen de sammenligner seg med, men langt lavere enn egen KOSTRA-gruppe og landsgjennomsnittet utenom Oslo. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 13

188 4 Administrasjon Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb EAKUO Landet uten Oslo 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe 06 Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll samt servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. KOSTRA-tallene viser at utgiftsnivå til administrasjon i Nore og Uvdal kommune er redusert noe fra 2013 til Den viser også at vi ligger høyere enn egen KOSTRA-gruppe og langt høyere enn f.eks Flesberg som har omtrent samme innbyggertall som Nore og Uvdal. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 14

189 5 Politisk styring og revisjon Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb EAKUO Landet uten Oslo 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe Nore og Uvdal kommune bruker mindre enn Rollag og KOSTRA-gruppen, men mer enn Flesberg til politisk styring. Nore og Uvdal kommune har høyere møtefrekvens enn Flesberg og flere representanter i kommunestyret. I denne perioden har Nore og Uvdal hatt dagmøter i kommunestyret, det er nå endret til kveldsmøter tilsvarende de andre Numedalskommunene. Rollags høye andel gjenspeiler færre innbyggere å dele utgiftene på. 600 Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb EAKUO Landet uten Oslo 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe 06 Utgifter til revisjon og kontrollutvalg er lavere i Nore og Uvdal enn KOSTRA-gruppen og Numedalskommunene. Regnskapsrevisjonen er stabil, det som gir utslag er eventuelle ekstra bestillinger i forhold til forvaltningsrevisjon. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 15

190 6 Barnehage Andel barn 0-5 år med barnehageplass Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kostra gruppe Tabellen viser at i 2015 er 70 % av alle barn mellom 0-5 år i Nore og Uvdal i barnehagen. Dette er litt mindre enn KOSTRA-gruppen som har 76 %. 80 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kostra gruppe 06 Vi ser av denne tabellen at Nore og Uvdal skiller seg ut ved at kun 29 % av innvandrerbarn 0-5 år med minoritetsspråklige bakgrunn var i barnehagen i Dette kan tyde på at flere tar ut kontantstøtte. Det kan også være negativt i forhold til integrering. Vi skal også huske på at % andelen slår veldig fort ut innen grupper hvor det er få barn. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 16

191 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert opphold Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kostra gruppe Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon ) / (antall oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjonene 201, 211 og 221. Data er hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kr. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1, 5 og 4-6 åringer vektes med 1. Oppholdstid 0-8 timer vektes med 6, timer, 9-16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Forklaring: politisk prioritering, høy bemanningsfaktor, flere og små driftsenhet. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 17

192 Antall Kroner 7 Skole Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år, konsern Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Ressursbruken har vært stabil gjennom de siste tre år i Nore og Uvdal kommune. Ressursbruken er høyere enn landet og Flesberg, men lavere enn KOSTRA-gruppen og Rollag Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Gjennomsnittlig gruppestørrelse er redusert fra 11 elever til 10 elever fra 2014 til 2015 i Nore og Uvdal kommune. Gruppestørrelsen ligger langt lavere enn gjennomsnitt for landet, men litt høyere enn egen KOSTRA-gruppe. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 18

193 Kroner Prosent Prosent Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Oversikten viser at 17 % av totale lærertimer er spesialundervisning i Dette er en nedgang fra 2013 og Det er også lavere enn de vi i denne tabellen sammenligner oss med Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Oversikten viser at 10 % av elevene fikk særskilt norskopplæring i Andelen var også høy i 2013 og Andelen er betydelig høyere de vi sammenligner oss med Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 19

194 Prosent Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen per bruker viser hvor mye det koster per bruker. Inntekter fra foreldrebetaling og andre inntekter er ikke med i nøkkeltallet. Utgiftene i Nore og Uvdal ligger lavere enn KOSTRA-gruppe 6 og landsgjennomsnittet, men høyere enn Rollag og Flesberg. Tallene for 2014 mener vi er rapportert feil Landet uten Oslo Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe I 2015 benyttet 51 % av elevene på trinn skolefritidsordningen. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 20

195 Prosent Aksetittel 8 Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Nøkkeltallet inneholder utgifter til barnevernstjenesten (administrasjon osv.), tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 21

196 Kroner Kroner 9 Helsetjenester Landet uten Oslo Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten ligger på ett høyere nivå i Nore og Uvdal enn for sammenlignbare kommuner Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Netto driftsutgifter til forebygging barn og unge, helsestasjon og skolehelsetjenesten er høyere enn de sammenlignbare kommunene og KOSTRA-gruppen. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 22

197 Kroner Kroner 10 Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Ressursbruken er litt lavere enn Rollag og KOSTRA-gruppen, men mye høyere enn landet og Flesberg. Den store forskjellen i forhold til Flesberg kan bl.a. forklares ved at andelen av befolkningen 80+ er høyere i Nore og Uvdal kommune enn i Flesberg Institusjonsomsorg Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Nøkkeltallet beskriver hvor mye det koster å produsere en institusjonsplass. Nore og Uvdal har høyest produksjonskostnader i forhold til sammenlignbare kommuner. Utgiftene i Nore og Uvdal har økt med 14 % prosent det siste året, mens både Flesberg, Rollag og KOSTRAgruppen reduserer. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 23

198 Kroner Prosent Prosent Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Nore og Uvdal har30 % dekningsgrad av institusjoner og boliger med heldøgnsbemanning i forhold til antall innbyggere 80+. Til flere innbyggere 80+ vi får til lavere vil dekningsgraden være Landet uten Oslo Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Nøkkeltallet viser hvor mye det koster å produsere tjenester for en mottaker av hjemmetjenester. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 24

199 Kroner Andel Landet uten Oslo Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Andelen hjemmeboende med høy timeinnsats øke, dvs. at flere har behov for omfattende hjemmetjenester. 11 Sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år ligger på et middels nivå i forhold til sammenlignbare kommuner og er stabilt de to siste årene. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 25

200 Prosent Kroner Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger økte fra 2014 til Nivået er fortsatt høyere sammenlignet med Rollag og Flesberg, men lavere enn kommunegruppen. Antall sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere år har gått ned. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 26

201 Kroner Kroner Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger år Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Kommunale sysselsettingstiltak inkluderer tiltak for arbeidsledige, yrkes- og utviklingshemmede. Det innbefatter også praksisplasser og tilskudd til bedrifter (inkl. ASVO-bedrifter). Kommunen bruker i sum mindre midler enn sammenlignbare kommuner til disse formål. 12 Introduksjonsordningen Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Flesberg Rollag Nore og Uvdal Nore & Uvdal har brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger som ligger Lavere enn sammenlignbare kommuner. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 2

202 Kroner Prosent De store forskjellene skyldes i hovedsak ulik dekningsgrad. Det er flere mottakere av introduksjonsstønad i Flesberg og Rollag. Spriket kan også synliggjøre at det kan være ulik praksis for føring av utgiftene som brukes i introduksjonsperioden. Det avspeiler også ulik organisering av arbeidet. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere Flesberg Rollag Nore og Uvdal ,01 0,73 0, ,97 1,53 0, ,19 2,42 0,55 Mottakere av introduksjonsstønaden i prosent av antall innbyggere er 0,55 i Nore og Uvdal, mot 1,19 i Flesberg og 2,42 i Rollag. Det er store sprik i omfang og utviklingen i de enkelte kommunene. 13 Formålsbygg Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 3

203 Kroner Kroner Kroner Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Administrasjonslokaler gjelder kommunehuset og innleie av kontorer i kioskgården Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Gjelder tre barnehager, Nore, Uvdal og Rødberg Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Gjelder utgifter ved skolene i Uvdal og Rødberg. I tillegg er det utgifter på Nore skole som går til samme funksjon. Det samme gjelder Tunhovd skole, den skulle vært over på førskole siden det er barnehage som drives der nå. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 4

204 Kroner Kroner Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Institusjonslokaler er Bergtun omsorgssenter. 50 % av utgiftene er avskrivninger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Som kommunale kulturbygg regnes 4 samfunnshus, Idrettshallen og Uvdal Herredshus 14 Kultur Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 5

205 Andel Kroner Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Nore og Uvdal kommune bruker betydelig mer midler i kultursektoren enn gruppe 6, landet og de andre Numedalskommunene Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Oversikten viser at 23 % av elevene i grunnskolealder bruker kommunens musikk- og kulturskole. Rollag kjøper plasser i Nore og Uvdal mens Flesberg kjøper plasser i Kongsberg. Det kan se ut til at rapporteringen her ikke er fullstendig. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 6

206 Andel Kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Oversikten viser kommunens netto driftsutgifter til kommunal musikk- og kulturskole pr innbygger mellom 6-15 år. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Oversikten viser kommunens netto driftsutgifter pr innbygger til folkebibliotek. Haer ligger Nore og Uvdal langt høyere enn de andre vi sammenligner oss med i oversikten. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 7

207 Prosnet Andel Landet uten Oslo Besøk i folkebibliotek per innbygger Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Oversikten viser antall besøk i folkebibliotek pr innbygger. Nore og Uvdal ligger stabilt med snitt på 3 innbyggere. Dette er lavere enn KOSTRA-gruppe 6 og landsgjennomsnittet, men høyere enn Rollag. Det kan altså se ut til at det ikke er noen sammenheng med netto driftsutgifter pr innbygger og besøk. 1 0,8 0,6 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i forhold til kommunens totale driftsutgifter i prosent 0,4 0,2 0-0,2 Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe ,7 0,6-0,1 0,5 0, ,8 0,8 0,9 0,7 0, ,8 0,7 0,1 0,9 0,7 Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 8

208 Kroner 15 Kirke Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Note: Funksjon 390 Den Norske kirke og 393 Gravplasser og krematorier Nore & Uvdal har høyest netto driftsutgifter blant sammenligningskommunene. Det høye utgiftsnivået skyldes i hovedsak størrelsen på tilskuddet kommunen yter til det kirkelige fellesråd. Størrelsen på tilskuddet til kirken påvirker også tilskuddene til tros- og livssamfunn utenfor den norske kirke, som beregnes på grunnlag av kommunens budsjetterte utgifter til den norske kirke justert for medlemstall. Tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og kirkelig fellesråd påvirker også tilskuddet til andre trossamfunn. Nore og Uvdal kommune har 4 kirker og gravplasser, Rollag har 2 kirker og gravplasser og Flesberg har 3 kirker og gravplasser. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 9

209 Kroner Kroner 16 Samferdsel Landet uten Oslo Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Det er stor forskjeller mellom sammenligningskommunene. Nivået er et uttrykk for elementene driftsressurser, innsats og effektivitet. Lavt ressursbruk kan føre til forfall av vegnettet Bto. inv.utg. i kr pr. innb., komm. veier og gater, konsern Landet uten Oslo Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Investeringer til veier og gater varierer mye mellom kommunene og fra år til år. Kommunene kan ha ulik grense i forhold til hva som defineres som drift- og investeringsutgifter. Reasfaltering kan være et eksempel på forskjeller mellom kommunene og føringsforskjeller. Da investeringsutgiftene varierer så mye, kan det være interessant å se på investeringer over tid. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 10

210 2500 Bt.o inv.utg. i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Flesberg Rollag Nore og Uvdal Figuren viser at investeringsvolumet varierer mye fra år til år og mellom kommunene. Dette tyder ikke på store forskjeller i forhold til politiske prioriteringer og føringspraksis. Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 11

211 17 Kommuner i KOSTRA-gruppe Engerdal 0541 Etnedal 0545 Vang 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal 0831 Fyresdal 0929 Åmli 0938 Bygland 0940 Valle 1026 Åseral 1227 Jondal 1233 Ulvik 1266 Masfjorden 1422 Lærdal 1438 Bremanger 1524 Norddal 1573 Smøla 1665 Tydal 1739 Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong 1815 Vega 1826 Hattfjelldal 1828 Nesna 1838 Gildeskål 1839 Beiarn 1845 Sørfold 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord 1853 Evenes 1856 Røst 1911 Kvæfjord 1917 Ibestad 1920 Lavangen 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1943 Kvænangen 2014 Loppa 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2018 Måsøy 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2025 Tana Versjon 2 KOSTRA-analyse NUK 12

212 Sluttrapport, prosjektgruppe styringssystem Gruppe: Deltakere: Mandat: Styringssystem Anne Rudi, Sten Tore Svennes, Guro Lie, Rune Antonsen, Ragnhild Haug, Berit Rustberggard, Grete Blørstad og Målfrid Toeneiet (de to sistnevnt har deltatt i arbeidet med den delen av rapporten som gjelder kommunens plansystem) Struktur for tillitsmannsordningen Prosesser knyttet til handlingsprogram og løpende rapportering, medarbeiderundersøkelser, brukerundersøkelser, interkontroll, delegering av myndighet, arbeidsgiverpolitikk, folkevalgtgodtgjørelse Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi

213 Innhold Innhold... 1 Innledning... 3 Mandat (oppdrag)... 3 Forståelse og avgrensning av oppdraget... 3 Drøfting av oppdragets ulike deltemaer... 4 Lederroller i en ny organisasjon... 4 Ansvar og myndighet for ledere i Nore og Uvdal kommune... 4 Kommunalsjefer... 4 Virksomhetsledere... 5 Teamledere... 6 Etablering av ny driftsorganisasjon... 7 Årshjul med styringsaktiviteter... 7 Økonomistyring... 9 Leder- og medarbeiderdialog Medarbeiderdialog Dialog med tillitsvalgte og verneombud Medarbeidersamtaler Medarbeiderundersøkelser Lederavtaler Helse, miljø og sikkerhet Internkontroll Rådmann/kommunalsjefer Virksomhetsledere/teamledere Andre ansatte/medarbeidere Arbeidsmiljøutvalg Hovedverneombud/verneombud Bedriftshelsetjeneste Opplæring Vernerunder Compilo Avvik Varslingsrutine Bruker

214 Brukerdialog/brukerundersøkelser KS Effektiviseringsnettverk Samfunn Innbyggerdialog Holbæk kommune et eksempel Innbyggerundersøkelser Oppfølging av politiske vedtak og tilsyn Kommunens plansystem Beskrivelse av plantyper Kommuneplan Kommuneplanens handlingsdel (handlingsprogram) Kommunedelplan Sektorplan Handlingsplaner Strategier som plantype Virksomhetsplaner Forutsetninger for å lykkes med gjennomføring Forslag til prosess for ny praksis og lederforståelse av styringssystemet Rådmannens ledergruppe Oppsummering og konklusjon

215 Innledning Prosjektgruppa har hatt bestått av; Rune Antonsen rådmann Anne Rudi økonomisjef Guro økonomirådgiver Sten Tore Svennes kommunalsjef skole, barnehage og kultur Berit Rustberggard personalsjef I tillegg har Grete Blørstad og Målfrid Toeneiet deltatt i arbeidet med systematisering og strukturering av gode planprosesser i kommunen. Gruppa har avholdt fem møter. Mandat (oppdrag) Prosjektgruppas mandat var inndelt i følgende tre hovedpunkter: Struktur for tillitsmannsordningen Prosesser knyttet til handlingsprogram og løpende rapportering, medarbeiderundersøkelser, brukerundersøkelser, interkontroll, delegering av myndighet, arbeidsgiverpolitikk, folkevalgtgodtgjørelse Smarte løsninger ved bruk av ny teknologi Forståelse og avgrensning av oppdraget Kommunens styringssystem kan defineres som et sett av aktiviteter som inngår i den samlede politiske og administrative styring av Nore og Uvdal kommune. I arbeidet med styringssystemet har prosjektgruppa valgt å sette fokus på overordnede styringsaktiviteter som berører hele kommunen, som gjentas med jevne mellomrom og inngår i en årssyklus. Rapporten har først og fremst fokus på styring gjennom kontrollaktiviteter og ikke på styring gjennom kultur og verdier. Prosjektgruppa mener det er behov for en tydeliggjøring av lederrollen i Nore og Uvdal kommune. Ansvar og myndighet er ikke alltid klart definert og ledere på samme nivå i organisasjonen kan ha forskjellig ansvar og myndighet. Prosjektgruppa foreslår en tydeliggjøring av lederrollen gjennom en beskrivelse av ansvar, oppgaver og myndighet med utgangspunkt i tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere og teamledere. Videre er det jobbet med å utforme et system for gode planprosesser i kommune med utgangspunkt i følgende temaer; a) Skisse for beskrivelse av sammenhengene i kommunens plansystem b) Definering av plantyper som bør benyttes i Nore og Uvdal kommune c) Veiledende mal for utarbeidelse av plandokumenter d) Mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse e) Ansvarsmatrise som viser hovedtrinnene i en planprosess, hvem som har ansvar for disse og når det skal behandles kommunens ledergruppe 3

216 A rbeidet med punktene c e er ikke sluttført ved fremleggelse av rapporten og vil derfor pågå gjennom 1. kvarta l Prosjektgruppa har ikke prioritert å drøfte bruk av ny teknologi i et styringsperspektiv. Det pågår imidlertid flere prosesser for økt digitalisering i regi av Kongsbergregionen, som støtter opp under arbeidet med videre utvikling av kommunens styringssystem. Dette gjelder bl.a.: Nytt s ak/arkiv - system Programvare som integrerer arbeidet med h andlingsprogram, tertialrapportering, årsrapportering og analyse KS - læring (læringsportal) Programvare for d elegering av myndighet (delegeringsreglement) Va rsel 24 (meldings- /varslingstjeneste) Compilo (dokumenthåndtering, avvik og varsling) Velferdsteknologi Oppgradering av kommunens økonomisystem Drøfting av oppdragets ulike deltemaer Lederroller i en ny organisasjon Nore og Uvdal kommune har i dag en utydelig lederstruktur på mellomledernivå. Det benyttes flere ulike betegnelser på ledere ; seksjonsleder, daglig leder, avdelingsleder, m.f. Leders ansvar og myndighet kan være uklart definert og l edere på samme organisat oriske nivå kan ha ulikt ansvar for fag, personell og økonomi. Enkelte ledere har lederansvar for svært få ansatte. Prosjektgruppa mener at det er behov for en opprydding i lederbetegnelser og en klargjøring av hvilket ansvar og myndighet som skal ligge t il ledere på ulike nivåer i kommunen. Prosjektgruppa foreslår derfor at det bygges en ny organisasjon i Nore og Uvdal kommune basert på følgende tre ledernivåer under rådmann : Ansvar og myndighet for ledere i Nore og Uvdal kommune Kommunalsjef er Kommunalsjefene vil sammen med rådmannen ha det øverste administrative ansvaret for drift og videreutvikling av kommunen og utgjør sammen med rådmann, personalsjef og økonomisjef 4

217 kommunens strategiske ledergruppe. Kommunalsjefene har fullt ansvar for fag, personell og økonomi innenfor sitt kommuneområde. Dette er i tråd med det ansvar og den myndighet som i dag er tillagt kommunalsjefer i Nore og Uvdal kommune. Kommunalsjefene vil i hovedsak ha følgende ansvar og myndighet: Administrativ, faglig og strategisk leder for kommuneområdet (formelt ansvar) Sammen med rådmannen og de øvrige kommunalsjefene ansvarlig for strategisk og helhetlig ledelse og planlegging og felles omdømmebygging Leder for kommuneområdets virksomhetsledere Ansvarlig for en effektiv organisasjon med et godt arbeidsmiljø (medarbeideransvar) Ansvarlig for å få utført de arbeidsoppgaver kommunen har slik de framgår av kommunens planog styringsdokumenter (resultatansvar) Ansvarlig for kostnadskontroll og en effektiv bruk og forvaltning av tildelte økonomiske ressurser i henhold til økonomireglementer og vedtatte budsjett (økonomiansvar) Ansvarlig for en bruker- og serviceorientert utvikling av kommunens tjenester (serviceansvar) Ansvarlig og pådriver i plan- og utviklingsarbeid Ansvarlig for utarbeidelse, koordinering og oppfølging av politiske saker og å ha generell innsikt i politiske vedtak Ansvarlig for å samarbeide på tvers av organisatoriske og faglige grenser Ansvarlig for god kommunikasjon internt og eksternt Ansvarlig for vedlikehold og utvikling av fagkompetanse Ansvarlig for HMS innenfor eget kommuneområde Virksomhetsledere Virksomhetsledere er mellomledere på nivået direkte under kommunalsjef. Ledelse vil utgjøre en stor del av lederens arbeidsoppgaver, men vedkommende må også bruke mye tid på direkte tjenesteyting og faglig utvikling innenfor eget virksomhetsområde. Prosjektgruppa foreslår at virksomhetsledere gis fullt ansvar og myndighet innenfor sitt område hva gjelder fag, personell og økonomi. Dvs. at virksomhetsledere vil være fullt ut faglig ansvarlig for drift av egen virksomhet, ha ansvar for eget driftsbudsjett og ansvar for underlagt personell med myndighet til tilsetting og ansvar for gjennomføring av medarbeiderdialog og oppfølging av medarbeiderundersøkelser. Virksomhetsledere som skal ha myndighet til å foreta tilsetting av nye medarbeidere må ha nødvendig kompetanse for gjennomføring av ansettelsesprosesser. Dette forutsetter både opplæring og regelmessig trening/praksis. Dette krever igjen at virksomhetsledere er ledere for et så stort antall ansatte at leder med jevne mellomrom og relativt hyppig vil foreta tilsetting av nye medarbeidere. Virksomhetsledere vil i hovedsak ha følgende ansvar og myndighet: Administrativ og faglig leder (formelt ansvar) Leder og overordnet for virksomhetens ansatte Ansvarlig for en effektiv organisasjon med et godt arbeidsmiljø (medarbeideransvar) Ansvarlig for å få utført de arbeidsoppgaver kommunen har, slik de framgår av kommunens planog styringsdokumenter (resultatansvar) 5

218 Ansvarlig for kostnadskontroll og en effektiv bruk og forvaltning av tildelte økonomiske ressurser i henhold til økonomireglementer og tildelt budsjett (økonomiansvar) Ansvarlig for en bruker- og serviceorientert utvikling av kommunens tjenester (serviceansvar) Ansvarlig for virksomhetens kvalitetsarbeid og internkontroll Ansvarlig for utarbeidelse av virksomhetsplan for sitt område Bidragsyter i plan- og utviklingsarbeid Ansvarlig for å ha innsikt i politiske vedtak Ansvarlig for å samarbeide på tvers av organisatoriske og faglige grenser Ansvarlig for god kommunikasjon internt og eksternt Ansvarlig for HMS innenfor egen virksomhet Teamledere Teamledere er ledere på laveste nivå i organisasjonen og underlagt virksomhetsledere. Teamledere vil i stor grad være fagledere og stå midt i den daglige driften innenfor sitt fagområde. Ledelse vil utgjøre en mindre del av teamleders daglige arbeidsoppgaver. Forskning viser at ideell teamstørrelse er 8-9 personer. Prosjektgruppa ser for seg at teamledere i Nore og Uvdal kommune både vil kunne være ledere for noen færre, men også flere ansatte. Det vil særlig være innenfor pleie og omsorg samt skole at kontrollspennet for virksomhetsledere vil kunne være så stort at det vil være behov for teamledere. Med kontrollspenn menes i denne sammenheng både antall ansatte og bredden i de fagområder virksomhetsleder har ansvar for. Nore og Uvdal kommune har i dag ledere underlagt mellomledere innenfor enkelte tjenesteområder. Rollene, herunder ansvar og myndighet, varierer. Det er derfor behov for å få tydeliggjort lederrollen også på dette nivået i organisasjonen. Teamledere vil i hovedsak ha følgende ansvar og myndighet: Har daglig arbeidsledelse og arbeidsplanlegging innenfor et team/en avdeling Ansvarlig for en effektiv bruk av ressurser med et godt arbeidsmiljø Følger opp og tar medansvar for økonomi innenfor definert ramme Ansvarlig for en bruker- og serviceorientert utvikling av kommunens tjenester Bidragsyter i plan- og utviklingsarbeid Ansvarlig for å samarbeide på tvers av organisatoriske og faglige grenser En ny organisasjon må være robust, fleksibel, kompetent og endringsorientert. En robust organisasjon forutsetter at organisatoriske enheter har en størrelse og kompetansesammensetning som bidrar til å redusere sårbarhet ved endringer i indre eller ytre forutsetninger. En fleksibel organisasjon krever en tydeliggjøring av lederrollen med myndiggjorte ledere på alle nivåer. Kompetent betyr at kommunen må ha ledere og ansatte med nødvendig kompetanse innenfor sitt ansvarsområde. Endringsorientert betyr at både ledere og ansatte må ha fokus på hvordan organisasjonen kan tilpasse seg endring i økonomiske rammebetingelser, nye arbeidsmetoder, ny teknologi, ny kunnskap og endrede krav og forventninger fra brukere, innbygger folkevalgte og offentlige myndigheter. 6

219 Etablering av ny driftsorganisasjon Etablering av en ny driftsorganisasjon med virksomheter og team bør skje i samarbeid mellom rådmann, kommunalsjefer og virksomhetsledere basert på noen føringer fra kommunestyret. Prosjektgruppa legger til grunn for sin anbefaling av ny ledermodell at Nore og Uvdal kommune skal være en kommune hvor det både er utfordrende og utviklende å være leder, og hvor ledere får tillit og tar ansvar. Ledere må både ha vilje og evne til å lede. Prosjektgruppa mener at dette er viktige prinsipper for utvikling av dyktige og modige ledere og en effektiv driftsorganisasjon med god nok styring og lave styringskostnader. Den foreslåtte modellen med økt myndighet og ansvar på virksomhetsledernivå og en tydeliggjøring av et tredje ledernivå (teamledere) forutsetter at det satses på lederopplæring på alle nivå i organisasjonen. Prosjektgruppa mener at det må avsettes midler «øremerket» dette formålet i kommunebudsjettet allerede fra For å sikre kontinuitet og en effektiv driftsorganisasjon bør det for rådmann og kommunalsjefer utpekes faste stedfortredere. Stedfortrederollen bør kompenseres økonomisk med et mindre funksjonstillegg for å synliggjøre det ansvar og merbelastning som ligger til rollen som stedfortreder. Prosjektgruppa vil bemerke at den foreslåtte ledermodellen med definert ansvar og myndighet er en tradisjonell og velprøvd modell i Kommune-Norge. Årshjul med styringsaktiviteter Plan- og styringssystemet i Nore og Uvdal kommune består av en rekke styringsaktiviteter. I et langsiktig perspektiv styres kommunen etter overordnede planer og andre strategidokumenter. I et mer kortsiktig tidsperspektiv er det vanlig å snakke om styringsaktiviteter som inngår i et årshjul. Et årshjul er en systematisering av aktiviteter som anses vesentlig for styring av kommunen med angivelse av tidspunkt innenfor en årssyklus. De aktiviteter som inngår i årshjulet er viktig for overordnet styring av hele kommunen så vel som styring av de enkelte kommuneområder med tilhørende virksomheter. Aktiviteter i årshjulet bør derfor fortrinnsvis berøre mange organisasjonsledd og dessuten være vesentlig for god eller bedre styring. Alle styringsaktiviteter medfører styringskostnader. Effekten av de styringsmidler som benyttes i styringen av en organisasjon må derfor vurderes i lys av de kostnader de medfører. Det har vært et mål å finne frem til styringsaktiviteter som gir god/bedre styring veid opp mot ressursbruk. Styringsaktiviteter som gir marginalt bedre styring, men har høye kostnader er ikke ønskelig. «God nok» styring er «godt nok». Det beste må ikke bli det godes fiende. Med dette for øye er det viktig å beholde styringsmidler som antas å ha høy styringseffekt og lav/moderat kostnad og samtidig fjerne styringsaktiviteter som først og fremst medfører byråkrati og administrativ ressursbruk, men i liten grad bidrar til god styring. Årshjulet inneholder aktiviteter som både har betydning for administrativ og politisk styring. Det er utarbeidet et årshjul hvor de aktiviteter som inngår i styringsdialogen kan grupperes i fire hovedkategorier: Plan og økonomi Medarbeider 7

220 Bruker Samfunn Oppførte aktiviteter med angitt hyppighet er å anse som obligatoriske i styringsdialogen mellom virksomhetsledere, kommunalsjefer og rådmann og mellom rådmann og de folkevalgte. Angitt hyppighet er ikke ment å være til hinder for at organisasjonsledd i kommunen med f.eks. budsjettutfordringer kan bli pålagt hyppigere økonomirapportering eller at organisasjonsledd selv, ved behov, kan velge å gjennomføre hyppigere medarbeiderundersøkelser enn det som er angitt i årshjulet. Årshjulet inneholder viktig aktiviteter for styring av kommunen, men er ikke en uttømmende opplisting av alle aktiviteter som har betydning for styring. Angitte tidspunkt på året kan for enkelte aktiviteter variere fra et år til et annet. Det er også styringsaktiviteter som f.eks. innbyggerundersøkelser som ikke fremkommer i årshjulet da dette normalt ikke er årlige aktiviteter. 8

221 Årshjulet kan settes inn i en større sammenheng et stort og et lite «kretsløp». Kjernen i det store kretsløpet er kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel. Planhorisonten er her år og planene rulleres hvert fjerde år, dvs. én gang i hver kommunestyreperiode. Kommunen kan i tillegg velge å utarbeide kommunedelplaner som omhandler et bestemt tjenesteområde, et tema eller et geografisk område. Planhorisonten er her noe kortere, vanligvis 4-16 år. De overordnede og langsiktige planene gir føringer for det lille kretsløpet. Kjernen i dette kretsløpet er det årlige handlingsprogrammet med økonomiplan og årsbudsjettet. Planhorisonten er vanligvis 4 år og handlingsprogrammet rulleres hvert år gjennom vedtak i kommunestyret. Handlingsprogrammet samsvarer med kommuneplanens «handlingsdel», jfr. Plan- og bygningslovens ledd. Økonomistyring Nore og Uvdal kommune praktiserer mål- og resultatstyring i kombinasjon med rammestyring på netto driftsrammer for det enkelte kommuneområde. Kommunestyret vedtar hvert år handlingsprogrammet med økonomiplan. Årsbudsjettet utgjør første året i økonomiplanperioden. Det rapporteres på økonomi samt mål og resultater til kommunestyret ved utgangen av hvert tertial (tertialrapportering per 1. mai og 1. september) og per 31. desember (årsrapportering). I tillegg rapporteres det til rådmannen på økonomi ved utgangen av hver måned. Prosjektgruppa anbefaler at dagens modell med mål- og resultatstyring i kombinasjon med rammestyring på netto driftsrammer for hvert kommuneområde videreføres. Denne styringsformen er den klart mest benyttede i norske kommuner. Prosjektgruppa opplever at dagens modell har stor aksept både blant folkevalgte og ledere. Prosjektgruppa tolker dette som at modellen oppleves å gi god nok styring både på folkevalgt og administrativt nivå. Enkelte kommuner har kvartalsrapportering i stedet for månedsrapportering Prosjektgruppa mener at tertialrapportering gir god nok styring samtidig som kvartalsrapportering gir noen praktiske 9

222 utfordringer ved at rapporteringen per 2. kvartal vil skje i juli (sommerferien), alternativt et stykke ut i august. Det er vanligvis heller ikke kommunestyremøter i juli og august. Mange kommuner har ikke månedsrapportering på økonomi til rådmannen og styringsgruppa har diskutert nytten av dette som virkemiddel i økonomistyringen. Prosjektgruppa har kommet til at ordningen med månedsrapportering bør videreføres. Prosjektgruppa legger til grunn for sin anbefaling at kommunen nå går inn i en situasjon med knappere økonomiske rammer hvor kravet til tett budsjettoppfølging på alle nivå i organisasjonen vil være avgjørende for å unngå negative budsjettavvik. Samtidig bør det legges vekt på at lederrollen på virksomhetsledernivå nå foreslås tydeliggjort ved at alle virksomhetsledere får fullt budsjettansvar for egen virksomhet. For enkelte ledere vil dette være nytt. Et tredje moment er at rapporteringen er lite tidkrevende. Leder- og medarbeiderdialog Kommuneplanens samfunnsdel viser tydelig mål og retning med hensyn til hvordan det skal være i kommunen fram mot Dette forutsetter en organisasjon med evne til omstilling og endring, og som er i stand til å være aktivt tilstede i et samfunn i utvikling. Nore og Uvdal kommunes visjon, verdier og etiske retningslinjer skal utgjøre en felles plattform for folkevalgte, medarbeidere og ledere. Kommunens sentrale oppgave er å være samfunnsbygger og en attraktiv og konkurransedyktig tjenesteleverandør, forvalter og arbeidsgiver. Våre aktiviteter skal tilfredsstille gjeldende krav i lov og forskrift, samt politiske og administrative vedtak. Dette betinger etisk refleksjon og bevissthet om kommunens samfunnsansvar i hele organisasjonen, som igjen vil bidra til å opprettholde og videreutvikle en serviceinnstilt, effektiv og samhandlende organisasjon. Det er under utarbeidelse en arbeidsgiverplattform (arbeidsgiverstrategi) som skal gi retning for hvordan vi praktiserer leder- og medarbeiderskap i det daglige arbeid der våre handlinger, holdninger og verdier er tydelige og forutsigbare. Medarbeiderdialog Gode resultater oppnås gjennom god kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker. Kunnskap om kommunens prestasjoner, samt dialog rundt årsakene til oppnådde resultater er nødvendige forutsetninger for organisasjonsutvikling. Et vellykket styringssystem forutsetter at det etableres formelle arenaer der resultater blir drøftet og ny kunnskap fører til atferdsendring og handling. Dialog med tillitsvalgte og verneombud Hovedavtalen mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og arbeidstakerorganisasjonene forutsetter at det lokalt legges opp til gode prosesser for medvirkning for de ansatte gjennom ordningen med tillitsvalgte. På rådmannsnivå er det lagt opp til jevnlige møter med de fire hovedsammenslutningene. Møtene skal både være fora gjensidig informasjon og drøfting mellom partene. Alle kommuneområder skal på samme måte etablere faste regelmessige møtearenaer med de tillitsvalgte. Med bakgrunn i de utfordringer kommunens står overfor som følge av fallende inntekter og ønsket om et tett og nært samarbeid mellom partene er det for 2017 allerede planlagt med månedlige informasjons- og drøftingsmøter mellom partene på kommunenivå. I tillegg legges det opp til fire møter i arbeidsmiljøutvalget (AMU) fordelt med to møter i hvert halvår. 10

223 Medarbeidersamtaler En medarbeidersamtale er en planlagt, systematisk og personlig samtale mellom medarbeider og leder. En god medarbeidersamtale bidrar til dialog, forventningsavklaring og godt samarbeid mellom partene. Leder har hovedansvar for å planlegge og gjennomføre medarbeidersamtaler. Det er innenfor akademia stilt spørsmål ved nytten av den tradisjonelle medarbeidersamtalen. Ny forskning viser at medarbeidersamtaler virker motiverende for de medarbeiderne som allerede har høy motivasjon og engasjement for jobben. Medarbeidersamtaler kan ha motsatt virkning for ansatte som ikke har tilsvarende motivasjon i jobben. Det er ulike erfaringer i prosjektgruppa med den tradisjonelle medarbeidersamtalen. I en situasjon hvor leder kjenner sine medarbeidere godt etter mange års samarbeid og har en løpende og tett dialog, vil partene ikke nødvendigvis ha samme utbytte av en tradisjonell medarbeidersamtale som i en situasjon hvor f.eks. leder eller medarbeider er ny, samarbeidet mellom partene er utfordrende eller hvor jobbutførelsen ikke samsvar med forventninger/krav. Prosjektgruppa er opptatt av at det skal være god dialog mellom leder og ansatte på den enkelte arbeidsplass og at leder har et særlig ansvar for å legge til rette for dette. Prosjektgruppa mener at den tradisjonelle medarbeidersamtalen fortsatt kan være et nyttig verktøy for å utvikle et godt samarbeid og bidra til å avklare forventninger mellom partene, men at det bør være rom for den enkelte leder, i samråd med sine ansatte, å bestemme både form, innhold og hyppighet på medarbeiderdialogen. Et aktuelt virkemiddel i tillegg til dialog og tradisjonelle medarbeidersamtaler kan være gruppecoaching. Leder bør sammen med sine medarbeidere stå fritt til å velge den dialogformen som oppleves mest hensiktsmessig. Det er imidlertid en klar forutsetning at det er en regelmessighet i dialogen mellom leder og ansatt. En medarbeider skal dessuten alltid ha rett til en samtale med sin leder dersom vedkommende ber om det. Medarbeiderundersøkelser Kommunen har i dag ingen regelmessig praksis for gjennomføring av medarbeiderundersøkelser. Formålet med en medarbeiderundersøkelse er å ta «temperaturen» på arbeidsmiljøet innenfor det enkelte organisasjonsledd og organisasjonen som helhet. Innenfor teorier om kvalitetsutvikling skilles det mellom målt (objektiv) kvalitet og opplevd (subjektiv) kvalitet. En medarbeiderundersøkelse forteller noe om opplevd kvalitet på arbeidsmiljøet ved den enkelte arbeidsplass. Siste medarbeiderundersøkelse i Nore og Uvdal kommune ble gjennomført i 2012 ved bistand fra bedriftshelsetjenesten (Stamina). Resultatene ble i liten grad fulgt opp med konkrete tiltak for forbedring av arbeidsmiljøet. Prosjektgruppa forslår at det innføres en årlig medarbeiderundersøkelse for ansatte i Nore og Uvdal kommune. Formålet er som nevnt å ta «temperaturen» på arbeidsmiljøet og bruke resultatene til læring og forbedring av arbeidsmiljøet i kommunen. Resultatene fra undersøkelsen vil dessuten stå sentralt i dialogen mellom leder og nærmeste overordnet. Prosjektgruppa anbefaler at kommunen tar i bruk den såkalte 10-FAKTORundersøkelsen utviklet av KS i samarbeid med norske forskningsmiljøer. Målet med utvikling av 10-FAKTOR er å tilby en medarbeiderundersøkelse som er: 11

224 Forskningsbasert 10-FAKTOR bygger på forskning om hva som er viktige innsatsfaktorer for å oppnå gode resultater. Fokusert og avgrenset 10-FAKTOR er avgrenset til 10 faktorer, som er dokumentert viktige. Det skal ta kort tid å svare på undersøkelsen. Både medarbeiderskaps- og ledelsesorientert 10-FAKTOR fanger opp viktige faktorer på medarbeider-, gruppe-, organisasjons- og ledernivå. Utviklingsorientert 10-FAKTOR skal danne grunnlag for medarbeider-, organisasjons- og lederutvikling. Undersøkelsen har standardiserte spørsmål og kan besvares direkte på nettet. KS' 10-FAKTOR medarbeiderundersøkelse er tilpasset norske kommuner, kommunale foretak, fylkeskommuner og andre organisasjoner og benyttes av en rekke kommuner og fylkeskommuner. Undersøkelsen er i tråd med KS arbeidsgiverpolitiske satsing «Skodd for framtida» og er et sentralt verktøy for utvikling i KS «Guide til god ledelse». Til 10-FAKTOR følger en håndbok for planlegging, gjennomføring og oppfølging av KS medarbeiderundersøkelse. Det er viktig å understreke at det ikke er gjennomføring av undersøkelsen i seg selv som er viktig. Det er bruken av undersøkelsen til refleksjon, læring og forbedring av arbeidsmiljøet på alle nivåer i organisasjonen som teller. Gjennomføring av årlige undersøkelser gir mulighet for å se utviklingen i arbeidsmiljøet over tid for organisasjonen på ulike nivåer, men også å sammenligne seg selv med andre kommuner som bruker samme undersøkelsen. Om lag 100 norske kommuner bruker i dag 10-FAKTOR. Undersøkelsen er forskningsbasert, avgrenset og utviklingsorientert. Undersøkelsen er konsentrert rundt tema som organisasjonen har mulighet til å endre som mestring, motivasjon og ledelse. Dvs. undersøkelsen måler ikke faktorer som organisasjonen ikke har mulighet til å endre, men konsentrerer seg om variabler som er avgjørende for å oppnå gode resultater og som kan påvirkes gjennom målrettet utviklingsarbeid. Undersøkelsen gir grunnlag for: - Lederutvikling - Medarbeiderutvikling - Organisasjonsutvikling Nore og Uvdal kommune får rett til å bruke undersøkelsen mot en årlig kostnad på kr Dette inkluderer også tilgang til brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser. Lederavtaler En lederavtale er et supplement til arbeidsavtalen og inngås mellom to ledere - overordnet og underordnet. En lederavtale forutsetter at involverte ledere i samarbeid gjennomfører en grundig, 12

225 gjensidig forventningsavklaring med fokus på grenseoppgangen mellom arbeidsledelse og arbeidsgiveransvar. En lederavtale regulerer særskilte sider i forholdet mellom to ledere: Avklarer og konkretiserer ansvar, oppgaver og gjensidige forventninger knyttet til lederrollen Beskriver forhold spesielle for det enkelte organisasjonsledd, herunder regulerer forhold som er spesifikke for det enkelte organisasjonsledd samt avklarer mål og forventninger knyttet til vedkommende leder Beskriver evaluering og prosedyrer for oppfølging av manglende samsvar mellom forventninger/mål og oppnådde resultater En lederavtale kan bestå av en generell del, en spesiell del og en del om resultat og evaluering som vist i figuren nedenfor. Lederavtaler 1. Generell del Forankring Forventninger leder lederadferd arbeidsgiver Resultatmål bruker medarbeider samfunn økonomi 2. Spesiell del Tjenesteområde Omfang og kvalitet Lovverk Økonomisk ramme Personlige utviklingsmål Særskilte utfordringer Resultatmål 3. Resultat og evaluering Evaluering av resultatoppnåelse Oppfølging Avvikling som leder Gyldighet Prosjektgruppa anbefaler at det innføres lederavtaler for alle ledere i Nore og Uvdal kommune i som et verktøy for styring og regelmessig dialog og forventningsavklaring mellom ledere. Lederavtalen vil gjelde for alle ledere på alle nivåer i kommunen, uavhengig av tjenesteområde. Prosjektgruppa mener at et slikt verktøy vil være spesielt nyttig i forbindelse med etablering av en ny organisasjon med tydeligere og til dels nye lederroller. Det er viktig at lederavtalen er et «levende» verktøy i styringsdialogen mellom to ledere og ikke oppleves som et pliktløp som to parter «må» utarbeide fordi det er et vedtatt styringsmiddel i kommunen. Dokumentet må være levende, noe som forutsetter regelmessig og systematisk dialog mellom partene. Prosjektgruppa forslår én gang hvert halvår, fortrinnsvis ved årsskifte etter at handlingsprogram og budsjett er vedtatt og midtveis i året. Avtalen kan reforhandles når en av partene ønsker det, dog ikke oftere enn én gang pr år. Avtalen innskrenker ikke partenes rettigheter og plikter som følger av norsk lov- og avtaleverk. 13

226 Helse, miljø og sikkerhet Internkontroll Internkontroll er et virkemiddel for å holde «orden i eget hus» og har et rammeverk tuftet på ulike lover og forskrifter. Medvirkning er et av arbeidsmiljølovens bærende prinsipper i så vel miljøarbeidet som innflytelsen over egen arbeidssituasjon. Samarbeid mellom partene er et annet sentralt prinsipp i lovverket. Internkontroll i kommunen betyr: at virksomheten selv sørger for at lover og forskrifter etterleves i praksis at lokal ledelse er ansvarliggjort til å la helse, miljø og sikkerhet inngå som en del av hverdagens gjøremål at arbeidstakere/verneombud har reell medvirkning at det er innført håndterbare og overkommelige rutiner for et systematisk HMS-arbeid at det er etablert system for å dokumenter at det fungerer i praksis Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) understreker ledelsens særlige ansvar, men forutsetter samtidig bred medvirkning fra alle ansatte. For at arbeidsmiljøet skal fungere effektivt, er det nødvendig å avklare hvem som har ansvar for og myndighet til hva, og hvem som gjør hva i ulike situasjoner. Hovedansvaret ligger hos toppledelsen, som har et overordnet ansvar for at de lover og forskrifter kommunen er underlagt følges opp. Men skal egenaktiviteten fungere godt, må det daglige miljøarbeidet være forankret i virksomhetsledelse/teamledelse. Delegert myndighet på området må harmonere med ansvar. Dersom arbeidsgivers plikter skal oppfylles etter loven, må også arbeidstakerne ta sine rettigheter og plikter på alvor. De må være villige til å påta seg det ansvaret som følger av både medvirkningsretten og -plikten. Ansatte har bl.a. et ansvar for å melde fra til nærmeste overordnede om saker vedrørende helse, miljø og sikkerhet som ikke løses direkte. Ansvars- og oppgavefordeling i den administrative organiseringen: Rådmann/kommunalsjefer har det endelige ansvar for HMS-arbeidet i kommunen tar initiativ til å etablere et systematisk HMS-arbeid er ansvarlig for utforming og dokumentasjon av HMS-arbeidet fastsetter mål for HMS gir god informasjon til alle ansatte om mål og planer for HMS går foran som et godt eksempel i oppfølgingen av handlingsplaner for HMS pålegger sine underordnede ledere ansvar og oppgaver for HMS Virksomhetsledere/teamledere får delegert ansvar fra rådmann/kommunalsjef påtar seg og følger opp ansvar og oppgaver for HMS på lik linje med annet pålagt ansvar innhenter råd og erfaringer fra medarbeidere og fra verne- og helsepersonale om HMSforhold i sitt ansvarsområde 14

227 følger opp med utarbeidelse av lokale mål, planer og tiltak signaliserer viktigheten av HMS i sitt ansvarsområde Andre ansatte/medarbeidere medvirker aktivt og støtter opp om de mål, planer og tiltak bedriften har for HMS følger opp og retter seg etter rutiner, prosedyrer og instrukser som er fastsatt for aktuelle arbeidsoperasjoner er oppmerksom på og melder fra om forhold som har betydning for HMS i kommunen Arbeidsmiljøutvalg behandler spørsmål som angår bedriftshelsetjenesten og den interne vernetjeneste behandler spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i kommunen som har betydning for arbeidsmiljøet behandler og vedtar handlingsplan for kommunens HMS-arbeid behandler andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, omorganisering, rasjonalisering, arbeidsprosesser og forebyggende vernetiltak behandler etablering og vedlikehold av internkontrollsystemet behandler helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger gjennomgår alle rapporter om yrkessykdommer, yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater behandler tilfeller av arbeidsulykker og tilløp til ulykker når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller granskningskommisjon som utvalget oppnevner avgir hvert år rapport om sin virksomhet til kommunens styrende organer, arbeidstakernes organisasjoner og Arbeidstilsynet Hovedverneombud/verneombud hovedverneombudet koordinerer verneombudenes virksomhet hovedverneombudet er fast medlem av arbeidsmiljøutvalget får opplæring og tid til å engasjere seg i HMS-arbeid støtter opp om og er ressursperson for ledelse og ansatte i HMS-spørsmål følger opp det daglige HMS-arbeidet i virksomheten og rapporterer forhold av betydning for HMS verneombudene deltar i vernerundene sammen med de ansvarlige ledere Bedriftshelsetjeneste foretar kontroller og målinger av forhold i kommunen som kan ha betydning for de ansattes helse og velferd gir råd og veiledning til ledelsen slik at de kan treffe tiltak som forebygger yrkesskader og yrkessykdommer, både fysiske skader og psykososiale skader deltar i vernerundene etter behov/ønske fra ansvarlig leder evt. verneombud Opplæring Det legges opp til et hovedkurs for verneombudene, medlemmer av AMU, ledere og tillitsvalgte første kvartal i hver ny valgperiode. Opplæringen skjer via e-læringskurs i HMS på KS-læring som tilfredsstiller kravene til 40 timers kurs. 15

228 Prosjektgruppa mener at det bør stilles krav om at alle ledere skal gjennomføres 40 timers kurs i HMS. Vernerunder Vernerunder skal gjennomføres årlig i kommunen. Vernerundene er et viktig element i kommunens interkontroll-system. Hensikten med vernerunder er å konstatere at kommunens HMS-rutiner etterleves. Vernerundene gjennomføres ved bruk av standardiserte skjema i hele kommunen. Det er ansvarlig leder og verneombud som gjennomfører den årlige vernerunden. Rapporten sendes til kommunalsjef med kopi til hovedverneombudet og rådmannen. Hvert kommuneområde setter opp intern handlingsplan med inntil fem prioriterte tiltak etter hver vernerunde. Planen følger vernerunderapporten som sendes rådmannen. Konklusjonene fra avdelingene danner grunnlag for årlig og fler-årlig handlingsplan som skal vedtas av AMU hvert år. Denne handlingsplanen inngår i grunnlaget for arbeidet med kommunens handlingsprogram og budsjett. Det er behov for å tilpasse tidspunktet for vernerunder med tilhørende handlingsplaner til arbeidet med årlig revidering av vedlikeholdsplan for bygg og anlegg samt handlingsprogram og budsjett. Compilo Compilo er et IKT-basert system for dokumentasjon, avviksrapportering og varsling og således et sentralt verktøy i kommunens internkontroll. Systemet inneholder alle vedtatte reglementer, prosedyrer og rutiner styrende for arbeidsoppgaver på ulike nivå i kommunen. Systemet skal bidra til å sikre at virksomheten drives på en forsvarlig måte, med tjenester av god kvalitet innenfor rammen av gjeldende lover og forskrifter. Compilo er tilgjengelig for alle ledere og øvrige ansatte. Systemet gir automatisk revisjonskontroll og full historikk på alle dokumenter. Avvik Vesentlig avvik i tjenestene skal rapporteres elektronisk i Compilo, behandles og lukkes på lavest mulig nivå i organisasjonen. Med vesentlig avvik i tjenestene menes for eksempel at en bruker ikke får tildelte tjenester, eller fysiske forhold på arbeidsplassen som kan skade både brukere og ansatte. Varslingsrutine Bestemmelser om varsling er nedfelt i Arbeidsmiljølovens 2-4, 2-5 og 3-6. Arbeidsgiver har plikt til å legge forholdene til rette for at arbeidstaker kan varsle om kritikkverdig forhold i virksomheten, forbud mot gjengjeldelse ved varsling og legge forholdene til rette for varsling gjennom fastsatte rutiner eller andre tiltak, jfr. AML 2-4. Ansattes lovbestemte rett til varsling av kritikkverdige forhold gjelder både brudd på lover og regler og allmenne etiske normer, herunder: korrupsjon og økonomiske misligheter som tyveri og underslag brudd på regler om arbeidsmiljø og sosial dumping brudd på regler for anskaffelser 16

229 upassende gaver eller bonuser mobbing, trakassering eller diskriminering brudd på kommunens etiske regler fare for liv og helse Kritikkverdige forhold skal som hovedregel varsles til nærmeste leder. Der dette ikke er mulig eller ønskelige sett fra varslers ståsted, kan det varsles til tillitsvalgt, verneombud eller kommunens varslingsutvalg. Varslingsutvalget består av rådmann, personalsjef og hovedverneombud supplert med nødvendig juridisk kompetanse. Varsling kan gjøres på mange måter: gjennom Compilo, skriftlig til varslingsutvalget, eller muntlig. Det som det varsles om skal skrives ned og bekreftes både av varsleren og den som mottar varselet. Varslingene bør gjøres med navn, men den som mottar varslet skal vurdere om det er nødvendig at varslerens identitet blir kjent. Det skal være mulig for den som varsler kritikkverdige forhold å forbli anonym. Den som mottar varsling har ansvar for å ta tak i varslingssaken og forsøke løse den. Hele prosessen skal dokumenteres skriftlig. Bruker Brukerdialog/brukerundersøkelser Gode tjenester forutsetter at kommunen har kunnskap om hvordan brukerne opplever tjenestene. Dette krever en løpende og systematisk innsamling av data om opplevd kvalitet i tjenestene med påfølgende refleksjon og forbedringsarbeid. Kvalitetsutvikling i tjenestene kan ikke gjøres gjennom skippertak, men må skje gjennom et kontinuerlig fokus på alle nivå i organisasjonen. Det finnes flere måter kommunen kan skaffe seg kunnskap om hvordan brukerne opplever tjenestene. Gjennom daglig, uformell dialog med brukere og pårørende får kommunen løpende tilbakemeldinger på hvordan tjenesten oppleves og kan gjøre endringer/tilpasninger i tjenesten for i større grad å møte brukerens ønsker og behov. Kommunen kan velge å etablere brukerråd ved den enkelte virksomhet hvor representanter for brukerne møter virksomhetens ledelse på en mer formell måte. Eksempel på noe tilsvarende er foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved skolene. Brukerråd kan i prinsippet etableres for hvilken som helst type tjenesteytende virksomhet. Kommunen kan også velge å gjennomføre brukerundersøkelser. KS i samarbeid med Kommuneforlaget har utviklet bedrekommune.no, som er et verktøy for å måle opplevd kvalitet gjennom bruker, innbygger- og medarbeiderundersøkelser. Løpende dialog med brukerne er helt nødvendig for at kommunen skal ha kunnskap om hvordan brukerne opplever tjenestene. Kunnskap om brukernes opplevelse av tjenesten må brukes til både kvalitetsutvikling og effektivisering av tjenestene. Undersøkelsene gir mulighet for å se utviklingstrekk og forbedringspotensial i egen kommune, men også å sammenligne egne resultater med andre kommuner og mellom egne tjenester. 17

230 Prosjektgruppa mener at Nore og Uvdal kommune bør gjennomføre regelmessig brukerundersøkelser innenfor alle aktuelle tjenesteområder basert på bedrekommuner.no. Hyppighet på undersøkelsene vil kunne variere for det enkelte tjenesteområde/virksomhet. Prosjektgruppa mener at en brukerundersøkelse innenfor et bestemt tjenesteområde bør kunne gjennomføres med et intervall på 2-4 år avhengig av bl.a. tjenestens egenart, kostnader/kompleksitet ved gjennomføring av undersøkelsen og resultater ved siste undersøkelse. KS Effektiviseringsnettverk Kommunen har mulighet til å delta i KS Effektiviseringsnettverk. Effektiviseringsnettverkene er et tilbud til alle kommuner som ønsker å arbeide med effektivisering og fornyelse. Nettverkene består av flere kommuner som sammen skaper en arena for analyser, erfaringsutveksling, benchlæring og forbedringer. Metoden innebærer i korte trekk at kommuner: Kartlegger tjenestedata på valgte områder Sammenligner effektivitet og kvalitet Utveksler erfaringer og finner beste praksis Setter mål på forbedringer Fokus i nettverkene er rettet mot resultateffektivitet; forholdet mellom ressursbruk og kvalitet. Det bruker KOSTRA data, data fra andre registre, samt resultater fra bruker- og medarbeiderundersøkelser. Både fagfolk fra tjenesteområdene og økonomer og andre fra administrativ ledelse deltar sammen når sammenstillinger av ulike datatyper presenteres og drøftes. Målet med deltagelse i effektiviseringsnettverkene er: økt innsikt i tjenesten bedre beslutningsgrunnlag for folkevalgte et bedre styringsverktøy, som gir grunnlag for beslutninger og veivalg tydeligere mål på kvalitet i tjenestene økt brukermedvirkning og brukerdialog økt fokus på resultat for brukeren mulighet for sammenligning med seg selv og andre over tid KS har nettverk i de fleste kommunale tjenester. Prosjektgruppa mener at kommunen bør vurdere å delta i KS Effektiviseringsnettverk innenfor utvalgte tjenester. Hvilke tjenester som kan ha største nytte av å delta må vurderes nærmere. 18

231 Samfunn Innbyggerdialog Nore og Uvdal kommune som organisasjon har i dag begrenset innsikt i hvordan innbyggerne opplever kommunen som tjenesteyter, samfunnsutvikler, forvaltningsmyndighet og arena for lokaldemokrati. Kommunen får løpende tilbakemeldinger fra innbyggerne på mange områder, men det er ingen systematikk i dette. Tilbakemeldingene innebærer både «ris og ros». I enkelte kommuner gjennomføres det årlige dialogmøter ved den enkelte virksomhet hvor representanter for brukerne, folkevalgte og virksomheten møtes for å diskutere virksomhetens utfordringer og muligheter og fremme innspill til kommunens arbeid med handlingsprogram og budsjett for det påfølgende år. Erfaringen med slike dialogmøter er at det gir ny innsikt og en ny dimensjon til det å være folkevalgt. Samtidig gis den enkelte virksomhet mulighet til direkte kontakt med folkevalgte om utfordringer og muligheter innenfor egen virksomhet. Folkevalgte vil rullere mellom ulike virksomheter fra ett år til et annet og således, i løpet av sin valgperiode, få viktig innsikt i store deler av kommunens virksomhet. Enkelte kommuner har ordninger hvor ordfører til faste tidspunkt er tilgjengelig for spørsmål fra innbyggerne via chateløsning (Internett). Prosjektgruppa mener at dette kan være en av mange måter å skape dialog mellom kommunens innbyggere og ordfører som øverste representant for de folkevalgte. Holbæk kommune et eksempel Mange norske kommuner har i sitt arbeid med lokaldemokrati og innbyggerdialog hentet inspirasjon fra Holbæk kommune i Danmark. Kommunen er en bykommune med innbyggere, men det betyr ikke at det ikke kan hentes ideer her som også er anvendbare i Nore og Uvdal kommune. Holbæk Kommune har en klar ambisjon om å styrke dialogen om politisk retning og involvere innbyggere, brukere og virksomheter i utviklingen av politikk og løsninger på viktige samfunnsområder. I Holbæk er dette å ta politisk lederskap og skape åpne og involverende dialoger med innbyggere samt gjør lokalpolitikken mer synlig og relevant for den enkelte innbygger. Holbæk Kommune arbeider for innflytelse til alle innbyggere, frivillige, foreninger, virksomheter, lokalområder og medarbeidere i kommunen. Det skjer ut fra en overbevisning om at de beste og mest bærekraftige idéer og løsninger på sentrale utfordringer finnes best i fellesskap og med bruk av alle de forskjellige ressurser og kunnskaper som finnes i lokalsamfunnet. Holbæk kommune benytter en rekke initiativ for direkte å involvere innbyggerne i utviklingen av lokalsamfunnet: Lokalområder Lokalfora: Holbæk Kommune består av 18 forskjellige lokalområder. I hvert lokalområde er der et lokalt forum, som er drevet av frivillige krefter fra lokalområdet. Her kan det enkelte lokalområde forene sine ressurser og interesser. Et lokalforum er kjennetegnet ved at det er et åpent og likeverdig forum for lokale krefter. Det betyr at det er åpent for alle: innbyggere, foreninger, organisasjoner, virksomheter, brukerråd m.f.. Alle deltar på like vilkår i diskusjoner og beslutninger. Hvordan lokalforumet er organisert er helt opp til de frivillige i hvert enkelt lokalområde. 19

232 Det lokale forum har ofte et stort nettverk i lokalområdet. Det er derfor en viktig hørings- og samarbeidspartner for politikere og medarbeidere i Holbæk Kommune, når kommunen skal i kontakt med innbyggere, foreninger eller virksomheter i et lokalområde. Det lokale forum sikrer derfor at det er minst én kontaktperson, som kommunen og andre interesserede kan henvende seg til. «Book» en politiker: Har du bruk for å få en politiker fra kommunestyret i tale, så kan du «booke» en politiker til et møte. Der er to måter at gjøre det på; direkte kontakt til politikeren, eller få hjelp av en såkalt «felles-skaper» i kommunen til å finne den rette politikeren. Minst en gang om året arrangerer kommunestyret et temamøte for kommunestyrets medlemmer, som kommunestyret selv planlegger. En gang om året kan kommunestyret arrangere et åpent møte hvor alle innbyggerne i kommunen inviteres til diskusjon om ett eller flere temaer. Ved de ordinære kommunestyremøtene avsettes det min. for spørsmål fra innbyggerne før det ordinære møtet begynner. Der kan spørres om alt til dette møtet. Dvs. at innbyggerne kan bringe andre emner på banen enn de som er på kommunestyrets saksliste. Elektronisk borgerpanel: Innbyggere som vil bidra i samfunnsutviklingen kan melde seg til Holbæk Kommunes borgerpanel. Som medlem av borgerpanelet inviteres innbyggerne til å svare på elektroniske spørreskjemaer hvor de blir bedt om å ta stilling til en rekke temaer, som f.eks. kollektivtrafikk, kommunikasjon, kultur- og fritidstilbud, innbyggernes ønsker om unges muligheter i lokalsamfunnet, trafikksikkerhet, kommunen som handelssentrum og demokrati. Resultatene fra undersøkelsene offentliggjøres på kommunens nettsider. Innbyggerundersøkelser Som nevnt ovenfor har KS i samarbeid med Kommuneforlaget utviklet bedrekommun.no, som er et verktøy for å måle opplevd kvalitet gjennom bruker, innbygger- og medarbeiderundersøkelser. Enhver kommune har behov for å vite hvordan innbyggerne ser på kommunen. Prosjektgruppa anbefaler derfor at Nore og Uvdal kommune tar i bruk KS innbyggerundersøkelse som et ledd i arbeidet med å få bedre innsikt i hvordan innbyggerne opplever kommunen. Prosjektgruppa fremmer ikke andre konkrete forslag en innbyggerundersøkelse, men mener at det ligger mange spennende muligheter i en forbedret dialog med innbyggerne gjennom bl.a. den type initiativ som er vist i eksempelet med Holbæk kommune. Samtidig åpner dagens teknologi opp nye muligheter for digital dialog mellom kommunen og dens innbyggere. Prosjektgruppa mener at dette både kan bidra til bedre dialog mellom kommunen og innbyggerne, bedre tjenester og en samfunnsutvikling i tråd med innbyggernes ønsker og behov ved at flere gode ideer bringes frem i diskusjoner om viktige temaer. Samtidig kan det bli mer spennende og motiverende å være lokalpolitiker. 20

233 Oppfølging av politiske vedtak og tilsyn Alle kommuner har behov for en systematisk oppfølging og tilbakemelding til kommunestyret på gjennomføring av politiske vedtak. Dette er i Nore og Uvdal kommune løst gjennom rapportering til kommunestyret på vedtak til oppfølging i forbindelse med den løpende tertial- og årsrapportering. Likeledes er det et behov for å gi folkevalgte innsikt i hvordan kommunen følger opp merknader og avvik etter gjennomført tilsyn fra fylkesmannen eller andre. Dette blir i dag ivaretatt gjennom en oversikt i kommunens årsrapport. Prosjektgruppa foreslår ingen endringer i den praksis som her er etablert. Kommunens plansystem Planstrategi er et nytt verktøy i kommunal planlegging. I 2012 kom kravet om at kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å drøfte utviklingstrekk og utfordringer i kommunen og avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede plandokumentet som skal ligge til grunn både for arealdelen og for virksomhetsplanene i kommunen. Beskrivelse av plantyper Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede politiske styringsdokument og skal gi langsiktige rammer for utvikling av kommunesamfunnet som helhet og forvaltningen av arealressursene i et års perspektiv. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel, arealdel og en handlingsdel. Et viktig prinsipp i plan- og bygningsloven er at det skal være sterke koblinger mellom samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen er førende for mer detaljerte planer og budsjetter. Kommuneplanens samfunnsdel viser kommunens langsiktige mål og strategier og hvilke utfordringer og muligheter vi står overfor. Den viser ønsket utvikling i kommunen. Samfunnsdelen er grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommuneplanens arealdel omfatter hele kommunen. Den er juridisk bindende og styrer den langsiktige arealutviklingen. Arealdelen skal sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå/bygger opp under mål og strategier i samfunnsdelen. Arealdelen består av plankart, planbeskrivelse og bestemmelser. Kommuneplanens arealdel (og arealdelplaner) er styrende for mer detaljerte arealplaner og utbyggingstiltak. Kommuneplanens handlingsdel (handlingsprogram) Kommuneplanens handlingsdel er en plan for gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner, sektorplaner og eventuelt andre planer, jfr. Plan- og bygningslovens I Nore og Uvdal er dette dokumentet benevnt «handlingsprogram». Handlingsdelen skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. Handlingsdelen er et styringsdokument for kommunens løpende virksomhet og gir konkrete prioriteringer for 21

234 sektorene. Handlingsdelen skal revideres årlig. I Nore og Uvdal inngår økonomiplan og årsbudsjett i kommuneplanens handlingsdel, jfr. PBL ledd. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, jfr. Kommuneloven 44. Økonomiplanen skal omfatte minst en 4-års periode og revideres årlig. Økonomiplanen bør inngå i årlig rullering av overordnede planer med økonomiske konsekvenser og bør ha en mest mulig oppdatert oversikt over gjeldende planer og forestående planarbeid. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelse av disse i budsjettåret, jfr. Kommuneloven 45. Årsbudsjettet skal konkretisere økonomiplanen og gjelder hele kommunens virksomhet. Årsbudsjettet er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel og revideres årlig. Kommunedelplan En kommunedelplan kan utarbeides for et geografisk område, et tema eller for et virksomhetsområde, og er i planloven tenkt som en utdypning av kommuneplanen. Kommunedelplaner har ingen særskilt status eller forrang framfor andre temaplaner, men krever at planarbeidet følger planlovens krav til prosess. Kravene er utarbeidelse og høring av et planprogram (prosjektbeskrivelse), formell høring og fastsettelse i kommunestyret. Kommunedelplaner skal ha en egen handlingsdel som beskriver hvordan planen skal følges opp de følgende fire år eller mer. Handlingsdelen skal rulleres hvert år. Denne rulleringen samordnes med handlingsprogram- og økonomiplanarbeidet. En kommunedelplan vil normalt bli utarbeidet dersom planens innhold er av betydning for en stor andel av kommunens befolkning eller får store budsjettmessige konsekvenser og der det er spesielt viktig å sikre ekstern forankring og medvirkning i både utarbeidelse og iverksetting av planen. En kommunedelplan har et mellomlangt lang perspektiv, 4-16 år Kommunedelplaner, som utdyping av kommuneplanens samfunnsdel, har ingen særskilt status eller forrang framfor andre planer som vedtas av kommunestyret. Forskjellen er hovedsakelig planlovens prosesskrav med utarbeidelse av planprogram og eksterne høringer med minimumstidsfrister. Sektorplan En sektorplan er definert som en plan for et bestemt område, tema eller sektor, og er en utdyping av kommuneplanen. Planen skal beskrive utfordringene på det aktuelle feltet, angi mål og definere strategier for å nå målene. Sektorplaner kan ha, men må ikke ha en egen handlingsdel. Sektorplan utarbeides ikke etter plan- og bygningslovens prosesskrav for behandling. Sektorplan har et mellomlangt tidsperspektiv på 4 år. Ved sektorplaner som ikke utarbeides som kommunedelplaner, står en noe friere med hensyn til prosesskrav og tidsfrister. Generelt bør alle planer med planhorisont ut over budsjettåret ha en handlingsdel som rulleres årlig i tilknytning til rulleringen av økonomiplan. En sektorplan vil normalt utarbeides for tema der plan- og bygningslovens prosesskrav ikke antas å bidra vesentlig til planens kvalitet eller relevans. I mange tilfeller vil det likevel være nyttig å anvende 22

235 mange av prosesskravene for kommunedelplaner, uten at kravene er absolutte. Dette gir rådmannen mulighet til å beslutte at en forenklet planprosess skal gjennomføres, der blant annet plan- og bygningslovens krav til planprogram, graden av medbestemmelse og høring kan forenkles eller sløyfes. Kommunedelplaner og sektorplaner vedtatt av kommunestyret har samme planstatus med unntak av kommunedelplanens muligheter for i større grad å binde opp formelle parter utenfor kommunen til en gitt planløsning. Det blir langt på vei et skjønnsspørsmål når en temaplan skal utarbeides som en kommunedelplan eller som en sektorplan. I vurderingene kan noen forhold være særlig viktige: I hvilken grad skal planen «fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten» (PBL 3-1). De formelle høringene av planprogram og planutkast kan styrke den eksterne forankringen. Som utdyping av kommuneplanen forutsetter plan- og bygningsloven at kommunedelplaner ikke bare legges til grunn for kommunens egen virksomhet, men også for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Relevante spørsmål i vurdering av om en plan skal gis status som kommunedelplan er: Hvor lang er planhorisonten? Om planhorisont er som for kommuneplanen og planen er en naturlig utdyping av kommuneplanen, taler mest for kommunedelplan. Kortere planhorisont trekker mer i retning av sektorplan. Hvor omfattende er konsekvensen av planen med hensyn til betydning for innbyggerne, økonomi og forpliktelser inn i framtiden? Omfattende og langsiktige konsekvenser trekker i retning av kommunedelplanens krav til prosess og åpenhet. Stort tidspress og liten utredningskapasitet? Sektorplan kan underlegges noe enklere og raskere prosedyrer og kan derfor normalt gjennomføres både raskere og med mindre ressursinnsats enn en kommunedelplan. 23

236 Figur 1. Forholdet mellom planstrategi og kommuneplanlegging. Handlingsplaner Handlingsplaner konkretiserer hvordan en overordnet plan skal følges opp med tiltak, ansvar og tidsfrister. En handlingsplan kan enten inngå som del av en kommunedelplan/sektorplan eller fremmes som egen oppfølgende plan hjemlet i overordnet kommunedelplan/sektorplan. Handlingsplaner som følger kommunedelplaner må i tillegg rulleres årlig. Handlingsplaner som krever ressurser for gjennomføring bør utarbeides som del av den årlige prosessen med revidering av kommunens handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Andre handlingsplaner som kompetanseplan i grunnopplæringen og kompetanseplan i barnehage kan vedtas som egen sak. Et viktig moment er at tiltak som foreslås i de ulike handlingsplanene ikke er endelig prioritert før de inngår i vedtatt handlingsprogram. Det er ofte krevende å integrere handlingsplaner i handlingsprogrammet i ettertid. Det er derfor ønskelig at mål og strategier i vedtatte planer i sterkere grad inngår i den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Det er her økonomiske midler fordeles til kommunedelplaner, sektorplaner og øvrige planer. Det er utviklet en ny mal for kommunens handlingsprogram. Malen vil bli tatt i bruk fra og med Endringene har som mål å forsterke det strategiske fokuset i dokumentet ved at handlingsprogrammet får en enda tettere kobling mot vedtatte og nye planer og gjennom dette blir et bedre styringsverktøy for både folkevalgte og ledere i Nore og Uvdal kommune. I tillegg tas det sikte på å øke leservennligheten i dokumentet gjennom felles maler for kommuneområdene og forenkle arbeidet med dokumentet ved noe mindre detaljerte beskrivelser enn tidligere. 24

237 Strategier som plantype På enkelte fagområder som omfatter interne forhold i kommunen og som gjelder hele kommunens indre liv kan det være hensiktsmessig å utarbeide strategier eksempelvis arbeidsgiverstrategi, IKTstrategi og kommunikasjonsstrategi. Noen strategier, men ikke alle, har en handlingsplan som rulleres og der tiltakene vurderes innarbeidet i handlingsprogrammet. Det må eventuelt vurderes om det for strategiene skal stilles klarere forventninger til revisjon og utarbeidelse av handlingsplan med rullering. Virksomhetsplaner Virksomhetsplaner er planer for det kommende år for den enkelte virksomhet. En virksomhetsplan bygger på de føringer som fremgår av kommunen handlingsprogram for året og andre relevante planer for tjenesten. Enkelte virksomheter har i dag virksomhetsplaner. Dette gjelder f.eks. skole og barnehage, men dette er ikke satt i system for alle deler av kommunen. Prosjektgruppa anbefaler at alle virksomheter fra 2017 skal ha kortfattede virksomhetsplaner som minimum viser hvordan virksomheten skal følge om de føringer som ligger i vedtatt handlingsprogram og andre vedtatte planer i det kommende kalenderåret. Virksomhetsplan skal inngå i lederdialogen mellom to ledere. Som nevnt innledningsvis i rapporten vil det i løpet av 1. kvartal 2017 bli arbeidet videre med å utforme et system for gode planprosesser i kommunen med utgangspunkt i følgende temaer: Veiledende mal for utarbeidelse av plandokumenter Mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse Ansvarsmatrise som viser hovedtrinnene i en planprosess, hvem som har ansvar for disse og når det skal behandles kommunens ledergruppe Forutsetninger for å lykkes med gjennomføring Det er viktig at hovedprinsippene i kommunens styringssystem har stor aksept blant både folkevalgte, ledere og tillitsvalgte. Dette forutsetter kunnskap om styringssystemet på alle nivå i organisasjonen. Prosjektgruppa har pekt på at en ny organisasjon må være robust, fleksibel, kompetent og endringsorientert. En slik organisasjon forutsetter økt ansvar og myndighet til virksomhetsledere. Dette krever igjen at det gjennomføres lederopplæring for alle ledere. Det er avgjørende for å lykkes med ny organisering og nye lederroller at dette også prioriteres i en tid med knappere økonomiske rammer. Samtidig er det viktig at også folkevalgte har nødvendig kunnskap om og tillit til systemet. Folkevalgtopplæring er derfor også et vesentlig moment i styringsdialogen. Alle styringsaktiviteter innebærer en kostnad. Prosjektgruppa mener derfor det er viktig at det på alle nivå i organisasjonen jevnlig stilles spørsmål ved om de styringsaktiviteter som benyttes er hensiktsmessig for styring av kommunen. Styringsaktiviteter med høy kostand, men lav styringseffekt bør utgå. 25

238 Forslag til prosess for ny praksis og lederforståelse av styringssystemet Nytt styringssystem må som nevnt forankres i hele kommunen administrativt så vel som politisk. Forståelse og aksept for de endringer som foreslås er en forutsetning for å lykkes. På kort sikt er det behov for opplæring av alle ledere i den nye organisasjonen. Samtidig er det viktig med opplæring av folkevalgte. Prosjektgruppa ser for seg at en ny organisasjon basert på forslag til ny ledermodell bør være på plass senest innen utgangen av juni Opplæring av ledere må starte så snart disse er på plass. Samtidig er det nødvendig å tenke opplæring på lenger sikt. Nye ledere med behov for opplæring vil komme til. Disse må få en raskest mulig innføring i kommunens styringssystem som en viktig del av introduksjonen til jobben som leder i Nore og Uvdal kommune. Opplæringen innenfor ulike temaer bør både ha en teoretisk (f.eks. hva vet vitenskapen om bruk av medarbeiderundersøkelser?) og en praktisk tilnærming (f.eks. hvordan kan jeg gjennomføre gode prosesser i min virksomhet?). Enkelte aktiviteter (for eksempel budsjettering og rapportering) bør i tid kunne fases inn i forhold til aktivitetenes plassering i årshjulet. Opplæring av enhetsledere som tiltrer etter den første «bølgen» med opplæring bør inngå i et introduksjonsprogram for nye ledere hvor styringssystemet kun vil være ett av flere temaer. Programmet bør ha som formål å gjøre nye ledere trygge, selvstendige og operative i stillingen så snart som mulig etter tiltredelse. Prosjektgruppa foreslår derfor at det utarbeides et introduksjonsprogram for nye ledere i Nore og Uvdal kommune. Ansvaret for dette bør ligge til personalsjefen, men flere kommuneområder vil måtte bidra i utvikling og gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Hovedansvaret for å påse at nye ledere gjennomfører programmet må ligge til nærmeste leder. Rådmannens ledergruppe Utrullering av nytt styringssystem bør starte i rådmannens ledergruppe. Sentrale problemstillinger vil være: Hva betyr nytt styringssystem for styringsevnen og styringsmulighetene administrativt så vel som politisk? Hva betyr nytt styringssystem for meg som leder? Hvordan skal samspillet mellom ulike ledernivå og i forhold til folkevalgte fungere i nytt styringssystem? Hvordan kan vi ta i bruk ny kunnskap som fremkommer gjennom til dels nye styringsmidler som medarbeiderundersøkelser, brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser? Hvor ligger risiko og sårbarhet samt muligheter og begrensninger i nytt styringssystem? Hvordan skal det kortsiktige og langsiktige behovet for opplæring i styringssystemet ivaretas? Hvordan sikre god politisk forankring? Oppsummering og konklusjon Prosjektgruppa gir følgende anbefalinger for videreutvikling av styringssystemet i Nore og Uvdal kommune: 26

239 Det innføres en ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere, teamledere Kommunalsjefer og virksomhetsleder gis fullt ansvar for fag, personal og økonomi innenfor sitt ansvarsområde. Teamledere defineres som ledere med et begrenset ansvar (nærmere definert i lederavtale) For å sikre kontinuitet og en effektiv driftsorganisasjon bør det for rådmann og kommunalsjefer utpekes faste stedfortredere. Stedfortrederollen bør kompenseres økonomisk med et mindre funksjonstillegg for å synliggjøre det ansvar og merbelastning som ligger til rollen som stedfortreder. Det gjennomføres lederopplæring for alle ledere i forbindelse med innføring av ny ledermodell Det utarbeides et introduksjonsprogram for å gjøre nye ledere «operative» så snart som mulig etter tiltredelse Dagens praksis med tertialrapportering til kommunestyret på mål- og resultatoppnåelse inkludert økonomi videreføres. Nåværende ordning månedsrapportering på økonomi til rådmann opprettholdes Ledelse skal baseres på medvirkning og medinnflytelse og jevnlig formalisert dialog mellom leder og ansatt. Den tradisjonelle medarbeidersamtalen er fortsatt et aktuelt virkemiddel for å sikre dialog mellom leder og ansatte på arbeidsplassen, men ledere bør sammen med sine ansatte ha mulighet for å tilpasse form og innhold i dialogen på en måte som gir størst utbytte for organisasjonen Samarbeidet med de tillitsvalgte følger Arbeidsmiljølovens og Hovedavtalens bestemmelser. Partene er enig om månedlige informasjons- og drøftingsmøter og fire møter i AMU i 2017 Det innføres årlig medarbeiderundersøkelser i hele organisasjonen Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog Det stilles krav om at alle ledere skal gjennomføre 40 timers kurs i HMS Tidspunktet for vernerunder med tilhørende handlingsplaner tilpasses arbeidet med årlig revidering av vedlikeholdsplan for bygg og anlegg samt handlingsprogram og budsjett. Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse Prosjektgruppa mener at kommunen bør vurdere å delta i KS Effektiviseringsnettverk innenfor utvalgte tjenester. Hvilke tjenester som kan ha største nytte av å delta må vurderes nærmere Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser Det tas i bruk en ny mal for handlingsprogram og budsjett fra 2017 Det innføres krav til kortfattede virksomhetsplaner for alle virksomheter Det skal i løpet av 1. kvartal 2017 utarbeides: o Veiledende mal for utarbeidelse av plandokumenter o Mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse o Ansvarsmatrise som viser hovedtrinnene i en planprosess, hvem som har ansvar for disse og når det skal behandles kommunens ledergruppe 27

240 Merknader til sluttrapport «Nore og Uvdal for fremtiden» fra organisasjonene De hovedtillitsvalgte, HTA som sitter i styringsgruppa for prosjekt «Nore og Uvdal for fremtiden» sendte i mail merknader til sluttrapporten. Vi skrev våre merknader direkte inn i utkast til sluttrapport datert Oversikt over merknadene: 3. Målrealisering Organisasjonene mener at Det bør gå fram av rapporten at diskusjon på måloppnåelse ikke er gjennomgått av en samlet styringsgruppe. (Organisasjonene har ikke vært med på dette arbeidet) 5.1 og 5.2 Tiltak som gjennomføres og tiltak som utredes videre Organisasjonene mener at oversikt som viser budsjetteffekt, lagt under oppsummering for det enkelte kommuneområde bør legges inn her. Organisasjonene mener det bør sammenfattes en oversikt som viser hva som er foreslått på det enkelte kommuneområde, for å synliggjøre hva det enkelte kommuneområdet står overfor av foreslåtte prosesser. (noen av pkt kan sammenfattes, og det er brukt ulikt begrep som på f.eks samordne, sammenslåing, organisere, utrede) 5.5 Styringssystem Det bør gå klarere fram at punkt 5.5 ikke er drøftet i styringsgruppa. Forslag til styringssystem er kun oversendt styringsgruppemedlemmene til uttalelse. Organisasjonene kan ikke stå inne for innholdet i enkeltpunktene opplistet nedenfor. Et enkeltpunkt organisasjonene mener bør taes med her er styrke trepartssamarbeidet mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte gjennom konstruktivt samarbeid i Administrasjonsutvalget (jmf forslag til rapport styringssystem) 6. Styringsgruppas oppsummering Organisasjonene mener at en ytterligere utdypning av prosjektgruppenes tilbakemelding til styringsgruppen der grunnlaget prosjektgruppene har hatt å jobbe med bør synliggjøres i sluttrapporten. Flere av gruppene har i sin rapportering presisert at grunnlaget for arbeidet har vært mangelfullt og/eller vanskelig å få tilgang til eller oversikt over på flere områder. Dette bør komme klarer fram i rapporten. Tabellen vist i kap 6 foreslås flyttet under opplisting av tiltak som skal gjennomføres i 5.1.

241 Organisasjonene mener det bør være en utdypende forklaring på det enkelte kommuneområde i tabellen. Organisasjonene har i prosjektperioden påpekt at arbeidet er todelt, og viktigheten av fokus også på den langsiktige perioden Dette er i svært liten grad fulgt opp, og vi sitter igjen med resultatene av et arbeid som er konsentrert om å finne enkelttiltak som kan legges inn i årsbudsjettet for Etter vår mening er prosjektets overordnede målsetting om at «Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene» ikke oppfylt. Videreføring av prosjektet i fase 3 er ikke belyst i rapporten utover opplistingene av utredningstiltak i 5.2. Organisasjonene mener det ikke er realistisk å gjennomføre alle utredningstiltakene i Organisasjonene vil påpeke viktigheten av at tillitsvalgte deltar i videre prosess og utredning i de prosjekter som kommer i kjølvannet av «Nore og Uvdal inn i fremtiden». LO Grethe-Marit Trulsen (Fagforbundet) YS Ragnhild Haug (Delta) UNIO Magnhild Blaavarp Heimdal (Utdanningsforbundet) Akademikerne Grete Blørstad (Naturviterne)

242 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 145 Saksmappe : 2016/1264 Avd. : Rådmann Saksbehandler : Rune Antonsen Handlingsprogram med økonomiplan , årsbudsjett 2017 MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Arbeidsmiljøutvalget /16 Administrasjonsutvalget /16 Formannskap /16 Kommunestyret /16 Saken gjelder: Handlingsprogram med økonomiplan , årsbudsjett Fakta: Rådmannens forslag til handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2017 legges med dette frem til politisk behandling. Årsbudsjettet består av et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Kommuneloven oppstiller to krav til de kommunale budsjetter: Budsjettet skal være i balanse Budsjettet skal være realistisk Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter. Realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Dette kravet kan ofte være vanskelig å forene med krav i gjeldende rettighetslovgivning som setter standarder for kvalitet og omfang på tjenestene til innbyggerne. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt budsjettår i økonomiplanperioden. Fylkesmannen, som statlig tilsynsmyndighet, skal påse at kravene er oppfylt. Dersom budsjettet ikke oppfyller kravene kan fylkesmannen returnere budsjettet til kommunestyret med krav om at budsjettet behandles på nytt.

243 Rådmannens vurdering: Handlingsprogrammet med økonomiplan for perioden innebærer følgende hovedgrep i planperioden: - Konkrete innsparingstiltak gjennom omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» (2017) - Ytterligere innsparinger gjennom utredningstiltak i prosjektet i kombinasjon med flate kutt i driftsrammene ( ) - Bruk av oppsparte midler (disposisjonsfond) (2017) - Ingen planlagt sparing (avsetning til disposisjonsfond), som gir et årsresultat lik 0 (2017) - Enkelte prisøkninger utover lønns- og prisvekst ( ) - Innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom (2018) - Utsettelse av enkelte planlagte og nye investeringer ( ) - Etablering av ny driftsorganisasjon og innføring av nytt styringssystem (2017) I sum gir de tiltak som er innarbeidet i budsjettet følgende økonomiske virkning i planperioden: Tall i kr Redusert rammer Helse, sosial, barnevern og NAV Omstillingsprosjektet (tiltak) Omstillingsprosjektet, utredningstiltak/flate kutt Andre korrigeringer Bruk av disposisjonsfond Eiendomsskatt annen eiendom, utgifter Eiendomsskatt annen eiendom, inntekter Sum reduserte utgifter/økte inntekter På mellomlang sikt ( ) må det gjennomføres ytterligere tiltak som innebærer mer effektiv drift, men også betyr et dårligere tjenestetilbud overfor innbyggerne. Det pågår for tiden et viktig arbeid på flere områder for digitalisering av kommunens tjenester, herunder økt bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenester. Dette forventes over tid å bidra til mer effektiv drift. Dette vil sammen med andre tiltak allikevel neppe være tilstrekkelig for å oppnå balanse i økonomien. Rådmannen foreslår derfor at det innføres eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen fra 2018 med taksering av alle eiendommer i løpet av Nore og Uvdal er en stor hyttekommune. Av landets åtte største hyttekommuner er det kun Vinje kommune som ikke har innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Sett bort i fra eiendomsskatt og øvrige kraftinntekter bestemmes nivået på kommunens inntekter i realiteten gjennom statsbudsjettet. Systemet med inntektsutjevning mellom «rike» og «fattige» kommuner innebærer dessuten at inntektsnivået for den enkelte kommune langt på vei er gitt på kort og mellomlang sikt og at nasjonal skatteinngang har større betydning for våre inntekter enn kommunens egen skatteinngang. Det er gjennom omstillings- og utviklingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» foreslått 189 tiltak, hvorav noen er overlappende. I budsjettet for 2017 er det innarbeidet 44 tiltak fra

244 prosjektet med en samlet budsjettvirkning på til sammen 5,1 mill. kr. Videreføring av tiltakene i perioden er forventet å gi en årlig innsparing på 6,6 mill. kr. I økonomiplanen er det i tillegg forutsatt en effekt av 70 utredningstiltak i kombinasjon med flate budsjettkutt på til sammen 3,6 mill. kr i 2017, som øker til 6,0 mill. kr årlig fra Det er foreslått tiltak for effektivisering av eksisterende drift, men også tiltak som vil medføre reduksjon i kvalitet og omfang på tjenestene. Tiltakene vil ramme de fleste brukergrupper og innbyggerne mer generelt. Som ledd i arbeidet med omstilling og tilpasning til nye økonomiske rammebetingelser foreslås etablert en ny driftsorganisasjon basert på følgende føringer: - Kommuneområde helse, sosial og barnevern samt kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg slås sammen til ett kommuneområde - Personalfunksjon og servicekontor med arkiv slås sammen til en stab-/støttefunksjon under en felles leder. Oppgaver og ansvar vurderes i lys av ny organisering - Det etableres en felles virksomhet for kultur under en leder - Det gjennomføres en organisasjonsutviklingsprosess innenfor kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk med sikte på etablering av en ny driftsorganisasjon - Det gjennomføres en vurdering av organisatorisk tilknytning for barneverntjenesten og flyktningetjeneesten (Kommuneområde skole, barnehage og kultur eller nytt kommuneområde for helse og omsorg) - Det iverksettes en prosess for utredning av spørsmålet om to skoler og en felles rektor samt fire barnehager og en felles styrer I tillegg er det foreslått at følgende føringer legges til grunn for etablering av et nytt styringssystem i kommunen: - Det innføres en ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere, teamledere hvor kommunalsjefer og virksomhetsleder gis fullt ansvar for fag, personal og økonomi innenfor sitt ansvarsområde. Teamledere defineres som ledere med et begrenset ansvar - For rådmann og kommunalsjefer utpekes faste stedfortredere. Stedfortrederollen kompenseres økonomisk med et mindre funksjonstillegg for å synliggjøre det ansvar og merbelastning som ligger til rollen som stedfortreder - Det gjennomføres lederopplæring for alle ledere i forbindelse med innføring av ny ledermodell - Det utarbeides et introduksjonsprogram for å gjøre nye ledere «operative» så snart som mulig etter tiltredelse - Dagens praksis med tertialrapportering til kommunestyret på mål- og resultatoppnåelse inkludert økonomi videreføres. Nåværende ordning med månedsrapportering på økonomi til rådmann opprettholdes - Ledelse skal baseres på medvirkning og medinnflytelse og jevnlig formalisert dialog mellom leder og ansatt - Det innføres årlig medarbeiderundersøkelser i hele organisasjonen - Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog - Alle ledere skal gjennomføre 40 timers kurs i HMS - Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse - Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser - Det tas i bruk en ny mal for handlingsprogram og budsjett fra Det innføres krav til kortfattede virksomhetsplaner for alle virksomheter - Det utarbeides:

245 Veiledende mal for utarbeidelse av plandokumenter Mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse Ansvarsmatrise som viser hovedtrinnene i en planprosess, hvem som har ansvar for disse og når det skal behandles kommunens ledergruppe En nærmere omtale av forslaget til nytt styringssystem finnes i delrapport 11 fra omstillingsprosjektet. De forslåtte endringer i organisering og styring må ses i sammenheng, og i forhold til hovedmål med tilhørende delmål for prosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» slik de ble vedtatt av kommunestyret , sak 26/16: «Prosjektets overordnede målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene.» - I tillegg ble det vedtatt følgende delmål for prosjektet: - Opprettholde og videreutvikle gode tjenester for innbyggere og næringsliv i Nore og Uvdal kommune - Utvikle en fremtidsrettet, fleksibel og effektiv organisering av kommunens tjenester tilpasset brukernes behov og kommunens økonomi - Hensiktsmessig organisering av fellestjenester herunder stab-/støttefunksjoner tilpasset kommunens størrelse og behov - Hensiktsmessig lederstruktur tilpasset fremtidig organisering av tjenestene - Kommunen skal ha handlingsrom til å ivareta sin rolle som samfunnsutvikler i Nore og Uvdal - Det skal være god egenfinansiering i fremtidige investeringer og en gjeldsgrad på dagens nivå - Nore og Uvdal kommune skal være en attraktiv, trygg og tillitsbasert arbeidsplass med kompetente, engasjerte og modige medarbeidere - Styring skal først og fremst baseres på tillit og ansvar med kommunens verdier i fokus - Kommunen skal ha et godt omdømme Rådmannen mener at de hovedgrep som nå foreslås i handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2017 støtter opp under både hovedmål og delmål for prosjektet. Samtidig er det viktig å få frem at de endringer som foreslås i styringssystem og fremtidig organisering, sett i sammenheng, er avgjørende for en vellykket omstilling, effektiv driftsorganisering og tilpasning av kommunens virksomhet til varig lavere inntekter. Det gjenstår et omfattende og krevende arbeid med å gjennomføre konkrete tiltak, videre utredningsarbeid og få på plass ny organisasjon og et nytt styringssystem i kommunen. Dette vil kreve MOT blant folkevalgte til å gjøre vanskelige valg og MOT blant ledere, tillitsvalgte og øvrige ansatte til å gjennomføre kommunestyrets beslutninger. Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen etter 18 i «Forskrift om kontrollutvalg for kommuner og fylkeskommuner». Kontrollutvalgets forslag skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret på handlingsprogram og budsjett og vedtas av kommunestyret. Forslaget til budsjett for 2017 er på kr , som er en økning på 3,0 % i forhold til Det er 0,5 % utover anslaget for lønns- og prisvekst i statsbudsjettet 2017.

246 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens Driftsbudsjettet for 2017 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per kommuneområde som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Formannskapet gis fullmakt til å bestemme rekkefølge på utredningstiltak som krever politisk behandling. 4. Ordføreren gis fullmakt innenfor vedtatte driftsrammer til å disponere inntil kr til enkeltbevilgninger i særskilte anledninger, jubileer og lignende. 5. Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2017 fastsettes i samsvar med planog budsjettdokumentet side Det vedtas selvkost for gebyrbelagte tjenester innenfor vann, avløp, renovasjon, feiing og slambehandling. 7. Skatt på formue og inntekt for år 2016 skrives ut etter de høyeste satser som gjelder. 8. Med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr og 3 første ledd bokstav c) utskrives eiendomsskatt i 2017 bare på verk og bruk i hele kommunen. a. Den alminnelige eiendomskattesatsen for skatteåret 2017 er 7,00 promille, jf. esktl. 11 første ledd. b. Takstvedtekter for eiendomsskatt i Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyret skal gjelde for eiendomsskatteåret 2017, jf. esktl. 10. c. Eiendomsskatten skal betales i to terminer, jf. esktl. 25. Første termin er og andre termin er d. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2017 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Investeringsbudsjettet med finansiering slik det fremgår av budsjettskjema 2A og 2B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr Rådmannen gis fullmakt til å disponere investeringsbudsjettet innenfor de formål som er fastsatt av kommunestyret. 11. Det godkjennes låneopptak på inntil 12,0 mill. kr i 2017 til finansiering av årets investeringer i bygg, anlegg, maskiner og utstyr slik det fremgår av budsjettskjema 2A. Lånet nedbetales over 20 år. 12. Mål for kommunen og kommuneområdene legges til grunn for mål og resultatoppnåelse innenfor kommunens tjenesteproduksjon i Vedlagte forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2017 på kr vedtas.

247 14. Det etableres en ny driftsorganisasjon i Nore og Uvdal kommune basert på følgende føringer: Kommuneområde helse, sosial og barnevern samt kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg slås sammen til ett kommuneområde Personalfunksjon og servicekontor med arkiv slås sammen til en stab-/støttefunksjon under en felles leder. Oppgaver og ansvar vurderes i lys av ny organisering Det etableres en felles virksomhet for kultur under én leder Det gjennomføres en organisasjonsutviklingsprosess innenfor kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk med sikte på etablering av en ny driftsorganisasjon Det gjennomføres en vurdering av organisatorisk tilknytning for barneverntjenesten og flyktningetjeneesten (Kommuneområde skole, barnehage og kultur eller nytt kommuneområde for helse og omsorg) Det iverksettes en prosess for utredning av spørsmålet om to skoler og en felles rektor samt fire barnehager og en felles styrer 15. Følgende føringer legges til grunn for etablering av et nytt styringssystem i Nore og Uvdal kommune: Det innføres en ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere, teamledere hvor kommunalsjefer og virksomhetsleder gis fullt ansvar for fag, personal og økonomi innenfor sitt ansvarsområde. Teamledere defineres som ledere med et begrenset ansvar For rådmann og kommunalsjefer utpekes faste stedfortredere Dagens praksis med tertialrapportering til kommunestyret på mål- og resultatoppnåelse inkludert økonomi videreføres. Nåværende ordning med månedsrapportering på økonomi til rådmann opprettholdes Det innføres årlig medarbeiderundersøkelser i hele organisasjonen Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog Alle ledere skal gjennomføre 40 timers kurs i HMS Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser Behandling: Personalsjef har hatt kontakt med BHT i forbindelse med saken. BHT er opptatt av risikokartlegginger og HMS arbeidet i Nore og Uvdal kommune. Dette samsvarer med vedtatt handlingsplan for BHT i Leder gjennomgikk økonomiplanen og innsparingsmulighetene i budsjettet for AMU. AMU skal konsentrere seg om arbeidsmiljørelaterte saker. Organisasjonene og vernetjenesten synes det er beklagelig at ikke rådmann/ økonomisjef prioriterer AMU møte for å trekke opp de viktigste sakene som er relevante områder for AMU. Vedtak i AMU AMU tar saken til orientering.

248 Behandling Administrasjonsutvalget : Administrasjonsutvalget tar innstillingen fra rådmannen til orientering. Behandling Formannskap : Sp fremmet følgende forslag A: Drift: Øke utbyttet fra Nore Energi med ,- Kutt i budsjettpost kommuneplan med ytterligere ,- til totalt ,- Kutte utgifter til innføring av eiendomsskatt med , og ,- i Investering: 8 boliger for barn/unge med særskilte behov, ,- i 2017 og ,- i Investering Rødberg skole på ,- for 2017 på skoleområdet. Ferdigstille Uvdal skole (lærerfløy) med ,- for Parkeringsplass ved Nore stavkirke med ,- for Øker låneopptak for 2017 med ,- og reduserer bruk av disposisjonsfond med tilsvarende, til investeringsformål. Frp/H fremmet følgende felles forslag: 0 17 videreføres (20) 0 21 videreføres (60) K 6 videreføres (50) T 8 videreføres (900) Dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond. Sp fremmet følgende forslag B:

249 Punkt 3 i rådmannens forslag lyder: «Kommunestyret bestemmer rekkefølge på utredningstiltak og hvilke tiltak man ønsker til politisk behandling.» Sp fremmet følgende forslag C: Nytt punkt: 16. Politisk organisering utredes og vedtas innen utgangen av VOTERING: Forslag A fra Sp ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Frp/H falt med 2 mot 4 stemmer. Forslaget fra Sp B ble vedtatt med 5 mot 1 stemme, forslaget fra Sp C ble enstemmig vedtatt. Tilslutt ble punktene i rådmannens forslag til vedtak stemt over punkt for punkt: Rådmannens forslag til vedtak - votering: 16. Nore og Uvdal kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens 11-1 med de endringer som ble vedtatt i møtet. Enstemmig vedtatt. 17. Driftsbudsjettet for 2017 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per kommuneområde som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr. 46 med de endringer som ble vedtatt i møtet. Enstemmig vedtatt. Driftsbudsjett: Øke utbytte fra Nore Energi -250 Redusere konsulenttjenester kommuneplan Redusere utgifter ved innføring av eiendomsskatt annen eiendom Inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom strykes Økte utgifter til renter og avdrag som følge av økt låneopptak Redusert bruk av disposisjonsfond i Redusert avsetning til disposisjonsfond til null Årlig bruk av disposisjonsfond til drift Saldert driftsbudsjett Formannskapet gis fullmakt til å bestemme rekkefølge på utredningstiltak som krever politisk behandling. Forslaget ble satt opp mot forslaget til Sp: «Kommunestyret bestemmer rekkefølge på utredningstiltak og hvilke tiltak man ønsker til politisk behandling.» Sistnevnte forslag ble vedtatt med 5 mot 1 stemme. 19. Ordføreren gis fullmakt innenfor vedtatte driftsrammer til å disponere inntil kr til enkeltbevilgninger i særskilte anledninger, jubileer og lignende. Enstemmig vedtatt.

250 20. Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2017 fastsettes i samsvar med planog budsjettdokumentet side Enstemmig vedtatt. 21. Det vedtas selvkost for gebyrbelagte tjenester innenfor vann, avløp, renovasjon, feiing og slambehandling. Enstemmig vedtatt. 22. Skatt på formue og inntekt for år 2016 skrives ut etter de høyeste satser som gjelder. Enstemmig vedtatt. 23. Med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr og 3 første ledd bokstav c) utskrives eiendomsskatt i 2017 bare på verk og bruk i hele kommunen. Enstemmig vedtatt, med alle punkter. a. Den alminnelige eiendomskattesatsen for skatteåret 2017 er 7,00 promille, jf. esktl. 11 første ledd. b. Takstvedtekter for eiendomsskatt i Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyret skal gjelde for eiendomsskatteåret 2017, jf. esktl. 10. c. Eiendomsskatten skal betales i to terminer, jf. esktl. 25. Første termin er og andre termin er d. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2017 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Investeringsbudsjettet med finansiering slik det fremgår av budsjettskjema 2A og 2B i plan- og budsjettdokumentet med de endringer som framgår av tabellen nedenfor vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr. 46. Enstemmig vedtatt. Investeringsbudsjett: Uteområde Rødberg skole Ferdigstillelse Uvdal skole Boliger for barn og unge med særskilt behov Parkeringsplass ved Nore stavkirke 100 Finansiering: Redusert bruk av disposisjonsfond Økt låneopptak Saldert investeringsbudsjett Rådmannen gis fullmakt til å disponere investeringsbudsjettet innenfor de formål som er fastsatt av kommunestyret. Enstemmig vedtatt. 26. Det godkjennes låneopptak på inntil 17,0 mill. (korrigert beløp) kr i 2017 til finansiering av årets investeringer i bygg, anlegg, maskiner og utstyr slik det fremgår av budsjettskjema 2A. Lånet nedbetales over 20 år. Enstemmig vedtatt. 27. Mål for kommunen og kommuneområdene legges til grunn for mål og resultatoppnåelse innenfor kommunens tjenesteproduksjon i Enstemmig vedtatt.

251 28. Vedlagte forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2017 på kr vedtas. Enstemmig vedtatt. 29. Det etableres en ny driftsorganisasjon i Nore og Uvdal kommune basert på følgende føringer: Kommuneområde helse, sosial og barnevern samt kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg slås sammen til ett kommuneområde. Enstemmig vedtatt. Personalfunksjon og servicekontor med arkiv slås sammen til en stab-/støttefunksjon under en felles leder. Oppgaver og ansvar vurderes i lys av ny organisering. Vedtatt med 4 mot 3 stemmer (ordfører brukte sin dobbeltstemme). Det etableres en felles virksomhet for kultur under én leder. Vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Det gjennomføres en organisasjonsutviklingsprosess innenfor kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk med sikte på etablering av en ny driftsorganisasjon. Enstemmig vedtatt. Det gjennomføres en vurdering av organisatorisk tilknytning for barneverntjenesten og flyktningetjeneesten (Kommuneområde skole, barnehage og kultur eller nytt kommuneområde for helse og omsorg). Enstemmig vedtatt. Det iverksettes en prosess for utredning av spørsmålet om to skoler og en felles rektor samt fire barnehager og en felles styrer. Enstemmig vedtatt. 30. Følgende føringer legges til grunn for etablering av et nytt styringssystem i Nore og Uvdal kommune: Det innføres en ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere, teamledere hvor kommunalsjefer og virksomhetsleder gis fullt ansvar for fag, personal og økonomi innenfor sitt ansvarsområde. Teamledere defineres som ledere med et begrenset ansvar. Enstemmig vedtatt. For rådmann og kommunalsjefer utpekes faste stedfortredere. Vedtatt med 5 mot 1 stemme. Dagens praksis med tertialrapportering til kommunestyret på mål- og resultatoppnåelse inkludert økonomi videreføres. Nåværende ordning med månedsrapportering på økonomi til rådmann opprettholdes. Enstemmig vedtatt. Det innføres årlig medarbeiderundersøkelser i hele organisasjonen. Enstemmig vedtatt. Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog. Enstemmig vedtatt. Alle ledere skal gjennomføre 40 timers kurs i HMS. Vedtatt med 5 mot 1 stemme. Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse. Enstemmig vedtatt. Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser. Enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : 1. Nore og Uvdal kommunes handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtas med hjemmel i kommunelovens 44 og plan- og bygningslovens 11-1 med de endringer som ble vedtatt i møtet. 2. Driftsbudsjettet for 2017 med de inntekter, utgifter og netto utgiftsrammer per kommuneområde som fremgår av budsjettskjema 1A og 1B i plan- og budsjettdokumentet vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr. 46 med de endringer som framkommer av tabellen nedenfor.

252 Driftsbudsjett: Øke utbytte fra Nore Energi -250 Redusere konsulenttjenester kommuneplan Redusere utgifter ved innføring av eiendomsskatt annen eiendom Inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom strykes Økte utgifter til renter og avdrag som følge av økt låneopptak Redusert bruk av disposisjonsfond i Redusert avsetning til disposisjonsfond til null Årlig bruk av disposisjonsfond til drift Saldert driftsbudsjett Kommunestyret bestemmer rekkefølge på utredningstiltak og hvilke tiltak man ønsker til politisk behandling. 4. Ordføreren gis fullmakt innenfor vedtatte driftsrammer til å disponere inntil kr til enkeltbevilgninger i særskilte anledninger, jubileer og lignende. 5. Kommunale avgifter, egenbetalinger og gebyrer for 2017 fastsettes i samsvar med plan- og budsjettdokumentet side Det vedtas selvkost for gebyrbelagte tjenester innenfor vann, avløp, renovasjon, feiing og slambehandling. 7. Skatt på formue og inntekt for år 2016 skrives ut etter de høyeste satser som gjelder. 8. Med hjemmel i Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr og 3 første ledd bokstav c) utskrives eiendomsskatt i 2017 bare på verk og bruk i hele kommunen. a. Den alminnelige eiendomskattesatsen for skatteåret 2017 er 7,00 promille, jf. esktl. 11 første ledd. b. Takstvedtekter for eiendomsskatt i Nore og Uvdal kommune vedtatt i kommunestyret skal gjelde for eiendomsskatteåret 2017, jf. esktl. 10. c. Eiendomsskatten skal betales i to terminer, jf. esktl. 25. Første termin er og andre termin er d. Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2017 er basert på takster fastsatt ved siste alminnelige taksering gjennomført i år Investeringsbudsjettet med finansiering slik det fremgår av budsjettskjema 2A og 2B i plan- og budsjettdokumentet med de endringer som framgår av tabellen nedenfor vedtas med hjemmel i kommunelovens 45, jfr. 46. Investeringsbudsjett: Uteområde Rødberg skole 3 800

253 Ferdigstillelse Uvdal skole Boliger for barn og unge med særskilt behov Parkeringsplass ved Nore stavkirke 100 Finansiering: Redusert bruk av disposisjonsfond Økt låneopptak Saldert investeringsbudsjett Rådmannen gis fullmakt til å disponere investeringsbudsjettet innenfor de formål som er fastsatt av kommunestyret. 11. Det godkjennes låneopptak på inntil 17,0 mill. kr i 2017 til finansiering av årets investeringer i bygg, anlegg, maskiner og utstyr slik det fremgår av budsjettskjema 2A. Lånet nedbetales over 20 år. 12. Mål for kommunen og kommuneområdene legges til grunn for mål og resultatoppnåelse innenfor kommunens tjenesteproduksjon i Vedlagte forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet for 2017 på kr vedtas. 14. Det etableres en ny driftsorganisasjon i Nore og Uvdal kommune basert på følgende føringer: Kommuneområde helse, sosial og barnevern samt kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg slås sammen til ett kommuneområde Personalfunksjon og servicekontor med arkiv slås sammen til en stab-/støttefunksjon under en felles leder. Oppgaver og ansvar vurderes i lys av ny organisering Det etableres en felles virksomhet for kultur under én leder Det gjennomføres en organisasjonsutviklingsprosess innenfor kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk med sikte på etablering av en ny driftsorganisasjon Det gjennomføres en vurdering av organisatorisk tilknytning for barneverntjenesten og flyktningetjeneesten (Kommuneområde skole, barnehage og kultur eller nytt kommuneområde for helse og omsorg) Det iverksettes en prosess for utredning av spørsmålet om to skoler og en felles rektor samt fire barnehager og en felles styrer 15. Følgende føringer legges til grunn for etablering av et nytt styringssystem i Nore og Uvdal kommune: Det innføres en ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere, teamledere hvor kommunalsjefer og virksomhetsleder gis fullt ansvar for fag, personal og økonomi innenfor sitt ansvarsområde. Teamledere defineres som ledere med et begrenset ansvar For rådmann og kommunalsjefer utpekes faste stedfortredere Dagens praksis med tertialrapportering til kommunestyret på mål- og resultatoppnåelse inkludert økonomi videreføres. Nåværende ordning med månedsrapportering på økonomi til rådmann opprettholdes Det innføres årlig medarbeiderundersøkelser i hele organisasjonen Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog Alle ledere skal gjennomføre 40 timers kurs i HMS Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse

254 Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser. 16. Politisk organisering utredes og vedtas innen utgangen av Vedlegg 1 Rådmannens forslag - Handlingsprogram, økonomiplan og budsjettrammer for Budsjett for tilsyn og kontroll i Referat fra møte i Rådet for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser

255 Nore og Uvdal kommune Offisiell åpning av Uvdal barnehage, Foto: Gro Rudi Hansen Rådmannens forslag Handlingsprogram Budsjett november 2016

256 2

257 INNHOLD INNHOLD... 3 RÅDMANNENS FORORD... 5 HOVEDGREPENE I HANDLINGSPLANPERIODEN PROSJEKT «NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN»... 7 REDUSERTE RAMMER KOMMUNEOMRÅDE HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN OG NAV... 7 BRUK AV DISPOSISJONSFOND... 8 INNFØRING AV EIENDOMSSKATT PÅ ALL FAST EIENDOM... 8 INGEN AVSETNING TIL DISPOSISJONSFOND (ÅRSRESULTAT LIK 0)... 9 UTSETTELSE AV PLANLAGTE OG NYE INVESTERINGER... 9 ETABLERING AV NY DRIFTSORGANISASJON OG NYTT STYRINGSSYSTEM... 9 ANDRE TILTAK PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET KOMMUNEPLAN OG PRIORITERTE MÅL FOR PERIODEN BEFOLKNING, SYSSELSETTING OG LEVEKÅR ORGANISASJON OG MEDARBEIDERE OMSTILLINGSPROSJEKTET - UTREDNINGSTILTAK BEREDSKAP ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FOR BUDSJETTET REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2017 OG DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR KOMMUNESEKTOREN ØKONOMISKE FORUTSETNINGER ØKONOMIPLAN MED DRIFTSBUDSJETT DRIFTSBUDSJETTET IVESTERINGSBUDSJETTET LANGSIKTIG GJELD RENTER OG AVDRAG OVERSIKT OVER KOMMUNENS FONDSMIDLER FINANSIELLE NØKKELTALL KOMMUNEOMRÅDE HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN TJENESTEORGANISERING UTVIKLINGSTREKK TJENESTEMÅL PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER OMSTILLINGSPROSJEKTET - UTREDNINGSTILTAK

258 ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER KOMMUNEOMRÅDE PLEIE, REHABILITERING OG OMSORG TJENESTEORGANISERING UTVIKLINGSTREKK TJENESTEMÅL PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER OMSTILLINGSPROSJEKTET UTREDNINGSTILTAK ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER KOMMUNEOMRÅDE SKOLE, BARNEHAGE OG KULTUR TJENESTEORGANISERING UTVIKLINGSTREKK TJENESTEMÅL PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER OMSTILLINGSPROSJEKTET UTREDNINGSTILTAK ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER KOMMUNEOMRÅDE NÆRING, MILJØ OG KOMMUNALTEKNIKK TJENESTEORGANISERING UTVIKLINGSTREKK TJENESTEMÅL PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTSAKER OMSTILLINGSPROSJEKTET UTREDNINGSTILTAK ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORITERINGER SENTRAL STYRINGSORGANER OG FELLERFUNKSJONER TJENESTEORGANISERING UTVIKLINGSTREKK TJENESTEMÅL PLANER, PROSJEKTER OG ENKELTTILTAK OMSTILLINGSPROSJEKTET UTREDNINGSTILTAK ØKONOMISKE RAMMER OG PRIORTERINGER VEDLEGG ØKONOMISKE OVERSIKTER KOMMUNALE AVGIFTER, GEBYRER OG EGENBETALINGER NÆRINGSFONDET BRUK OG AVSETNING

259 RÅDMANNENS FORORD 2017 blir et svært krevende år for Nore og Uvdal kommune. Kommunens inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk er redusert med 14,6 mill. kr fra Dette utgjør om lag 4 % av kommunens samlede driftsinntekter. En kommune er avhengig av stabile inntekter for å kunne tilby gode og forutsigbare tjenester. Når inntektene svikter i det omfang vi nå ser, vil det måtte få konsekvenser for tjenestene. Mange kraftkommuner opplever betydelig svikt i kraftinntektene. Lave priser på elektrisk kraft med levering frem i tid gir heller ikke håp om snarlig bedring. Det er derfor viktig at kommunen allerede nå «rigges» for en fremtid basert på forventninger om varig lavere inntekter. Dette vil merkes i form av redusert kvalitet og omfang på våre tjenester, men samtidig fordre et kontinuerlig fokus på omstilling, innovasjon og effektivisering av vår drift. Det omstillingsarbeidet som kommunen nå står midt i («Nore og Uvdal for fremtiden») vil få større betydning og mer dyptgående konsekvenser enn det som var forventet da prosjektet ble startet opp i mai De utfordringer vi nå står overfor krever både tiltak på kort sikt (2017) for å opprettholde balanse i kommuneøkonomien og en forsvarlig drift, og samtidig en mer langsiktig strategi for å tilpasse driften til det som forventes å bli en varig reduksjon i kommunens inntekter. Det finnes ingen enkle svar på hvordan kommunen best kan møte disse utfordringene. For 2017 foreslås det både kutt i tjenestene, tiltak for mer effektiv drift, økte egenbetalinger, bruk av disposisjonsfond og ingen planlagt avsetning til disposisjonsfond (sparing). Fra 2018 foreslås innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom sammen med ytterligere innsparingstiltak. Alternativet til eiendomsskatt er ytterligere innsparinger med konsekvenser for tjenestene. Årets budsjett innebærer vanskelige avveininger, som vil måtte medføre reduksjoner i tjenestetilbudet og slik sett gjøre vondt for alle som bor i Nore og Uvdal kommune. Det er dessuten sannsynlig at det i årene fremover vil kunne bli verre snarer enn bedre. Det vil derfor være klokt å innrette seg på at kommunen står overfor en situasjon med varig lavere inntekter. Nore og Uvdal er en MOT-kommune. Målet er at ungdom skal få mot til å ta egne valg. Budsjettet for 2017 og økonomiplan for de neste fire årene krever politisk mot mot til å gjøre vanskelige valg og mot fra ledere og øvrige ansatte til å gjennomføre. Til tross for svikt i kraftinntektene er Nore og Uvdal kommune økonomisk sett fortsatt bedre stilt enn de fleste andre kommuner. Det er viktig å få frem. Sammen er jeg derfor sikker på at vi skal klare dette slik at det fortsatt skal være godt å bo i Nore og Uvdal kommune. Rødberg Rune Antonsen Rådmann 5

260 HOVEDGREPENE I HANDLINGSPLANPERIODEN blir et svært krevende år for Nore og Uvdal kommune. Kommunens inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk er redusert med 14,6 mill. kr fra Dette utgjør om lag 4 % av kommunens samlede driftsinntekter. Når inntektene svikter i det omfang vi nå ser, vil det måtte få konsekvenser for tjenestene. Mange kraftkommuner opplever betydelig svikt i kraftinntektene. Lave priser på elektrisk kraft med levering frem i tid gir heller ikke håp om snarlig bedring. Det er derfor viktig at kommunen allerede nå «rigges» for en fremtid basert på forventninger om varig lavere inntekter. Dette vil merkes i form av redusert kvalitet og omfang på våre tjenester, men samtidig fordre et kontinuerlig fokus på omstilling, innovasjon og effektivisering av vår drift. Det omstillingsarbeidet som kommunen nå står midt i («Nore og Uvdal for fremtiden») vil få større betydning og mer dyptgående konsekvenser enn det som var forventet da prosjektet ble startet opp i mai Handlingsprogrammet med økonomiplan for perioden innebærer fem hovedgrep i planperioden: - Konkrete innsparingstiltak gjennom omstillingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» (2017) - Ytterligere innsparinger gjennom utredningstiltak i prosjektet i kombinasjon med flate kutt i driftsrammene ( ) - Bruk av oppsparte midler (disposisjonsfond) (2017) - Ingen planlagt sparing (avsetning til disposisjonsfond), som gir et årsresultat lik 0 (2017) - Enkelte prisøkninger utover lønns- og prisvekst ( ) - Innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom (2018) - Utsettelse av enkelte planlagte og nye investeringer ( ) - Etablering av ny driftsorganisasjon og innføring av nytt styringssystem (2017) I sum gir de tiltak som er innarbeidet i budsjettet følgende økonomiske virkning i planperioden: Tall i kr Redusert rammer Helse, sosial, barnevern og NAV Omstillingsprosjektet (tiltak) Omstillingsprosjektet, utredningstiltak/flate kutt Andre korrigeringer Bruk av disposisjonsfond Eiendomsskatt annen eiendom, utgifter Eiendomsskatt annen eiendom, inntekter Sum reduserte utgifter/økte inntekter På mellomlang sikt ( ) må det gjennomføres ytterligere tiltak som både innebærer mer effektiv drift, men også betyr et dårligere tjenestetilbud overfor innbyggerne. Det pågår for tiden et viktig arbeid på flere områder for digitalisering av 6

261 kommunens tjenester, herunder økt bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenester. Dette forventes over tid å bidra til mer effektiv drift. Dette vil sammen med andre tiltak allikevel neppe være tilstrekkelig for å oppnå balanse i økonomien. Rådmannen foreslår derfor at det innføres eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen fra 2018 med taksering av alle eiendommer i løpet av Nore og Uvdal er en stor hyttekommune. Av landets åtte største hyttekommuner er det kun Vinje kommune som ikke har innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Sett bort i fra eiendomsskatt og øvrige kraftinntekter bestemmes nivået på kommunens inntekter i realiteten gjennom statsbudsjettet. Systemet med inntektsutjevning mellom «rike» og «fattige» kommuner innebærer dessuten at inntektsnivået for den enkelte kommune langt på vei er gitt på kort og mellomlang sikt og at nasjonal skatteinngang har større betydning for våre inntekter enn kommunens egen skatteinngang. En merkbar og varig økning i kommunens skatteinntekter i forhold til resten av landet kan derfor bare oppnås ved at en vesentlig del av befolkningen i kommunen over tid har høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet for landet. Det er urealistisk på kort og mellomlang sikt og derfor ikke et realistisk svar på de utfordringer kommunen står overfor i planperioden. Økonomiplan for er et langtidsbudsjett hvor kommunestyrets budsjettvedtak kun er bindende for 2017 (årsbudsjettet). Kommuneloven stiller krav om balanse mellom inntekter og utgifter for hvert år i økonomiplanperioden. I tillegg må anslag på inntekter og utgifter være realistiske. PROSJEKT «NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN» Prosjektplan for omstillings- og utviklingsprosjektet «Nore og Uvdal for fremtiden» ble vedtatt av kommunestyret Prosjektets overordnede målsetting er at Nore og Uvdal kommune skal sikres fremtidig økonomisk og politisk handlingsrom ved at driften av kommunen til enhver tid er tilpasset inntektene. Det er gjennom prosjektet foreslått 189 tiltak, hvorav noen er overlappende. I budsjettet for 2017 er det innarbeidet 44 tiltak fra prosjektet med en samlet budsjettvirkning på til sammen 5,1 mill. kr. Videreføring av tiltakene i perioden er forventet å gi en årlig innsparing på 6,6 mill. kr. Tiltak med budsjettvirkning fremgår av økonomitabellene nedenfor under hvert kommuneområde og under kapittelet «Økonomiske forutsetninger for budsjettet». I økonomiplanen er det i tillegg forutsatt en effekt av 70 utredningstiltak i kombinasjon med flate budsjettkutt på til sammen 3,6 mill. kr i 2017, som øker til 6,0 mill. kr årlig fra Dette vil være utfordrende å gjennomføre og innebærer flere tiltak med negative konsekvenser for omfang og kvalitet på dagens tjenester. Aktuelle tiltak vil være både effektiviseringstiltak, reduksjon i tjenester og i noen grad økte inntekter. Foreslåtte utredningstiltak fremkommer i egen tabell under hvert kommuneområde. Det vises til sluttrapporten med tilhørende delrapporter for mer detaljert beskrivelse av de ulike tiltakene. REDUSERTE RAMMER KOMMUNEOMRÅDE HELSE, SOSIAL OG BARNEVERN OG NAV Rammene for Kommuneområde helse, sosial og barnevern er redusert med 2,7 mill. kr årlig fra Tiltaket er en tilpasning av rammen til dagens driftsnivå og innebærer ingen reel 7

262 nedskjæring. Endringen må ses i sammenheng med at kommuneområde gikk med et betydelig overskudd i 2015 og forventer også overskudd i I tillegg er driftsrammen for NAV redusert med 0,4 mill. kr ut fra en tilsvarende vurdering. BRUK AV DISPOSISJONSFOND Det er budsjettert med bruk av 5,2 mill. kr av tidligere oppsparte midler (disposisjonsfond) for å ha nødvendig tid til videre utredning og gjennomføring av ytterligere omstillings- og effektiviseringstiltak i 2017og Det må gjøres en prioritering av tiltak for utredning i 2017 ut fra en avveining av forventet økonomisk virkning og konsekvenser for tjenestene. Tiltakene som blir iverksatt vil først få helårsvirkning i 2018 og senere. I tillegg er det for 2017 budsjettert med 4,0 mill. kr i bruk av disposisjonsfond til dekning av utgifter i forbindelse innføring av eiendomsskatt. Disposisjonsfondet forventes etter dette å bli redusert til knappe 4 mill. kr ved utgangen av 2017, gitt et årsresultat lik 0 i 2016, og øke noe fra 2018 og utover i planperioden. INNFØRING AV EIENDOMSSKATT PÅ ALL FAST EIENDOM Økonomiplan for perioden forutsetter innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom fra Det er anslått at dette vil gi økte inntekter på om lag 8,0 mill. kr årlig fra Utgiftene til taksering er anslått til 6,0 mill. kr, som er innarbeidet med budsjettet med 4,0 mill. kr i 2017 og 2,0 mill. kr i For 2017 er det forutsatt at utgiftene til taksering dekkes ved bruk av disposisjonsfond. For 2018 er nettovirkningen av økt eiendomsskatt anslått til 6,0 mill. kr etter fradrag for utgifter til taksering på 2,0 mill. kr. Det er gjort følgende anslag for eiendomsskatten fordelt på boliger og fritidseiendommer ved en skatteøren på henholdsvis 2 og 3 promille: Tall i kr Enheter i matrikkel Snitt pr. enhet 2 promille Snitt pr. enhet 3 promille E-skatt 2 promille E-skatt 3 promille Fritidseiendommer Boliger Sum eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer I tillegg kommer eiendomsskatt på ordinære forretningseiendommer, som vil følge samme satser som kommunen i dag har på verk og bruk, dvs. 7 promille. I 2016 hadde 365 av landets 428 kommuner eiendomsskatt i en eller annen form. Dette er en økning med 10 kommuner fra Av disse hadde 239 kommuner eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Inntektene fra eiendomsskatten utgjorde i ,2 mrd. kr, hvorav 5,4 mrd. kr gjaldt boliger og fritidseiendommer. Nore og Uvdal er en kommune med mange fritidseiendommer. Etter at kommunene Sigdal og Hol innførte eiendomsskatt i 2016 er det kun Vinje kommune av landets 8 største hyttekommuner som ikke har eiendomsskatt på fritidseiendommer 1. Det er benyttet erfaringstall fra Flesberg og Rollag kommune for å anslå inntekter og 1 Artikkel i VG «Mener små kommuner flår hytteeierne». Gjelder kommunene Ringsaker, Trysil, Hol, Sigdal, Fredrikstad, Hvaler og Nord-Aurdal som alle har 4300 hytter eller fler. 8

263 utgifter ved innføring av eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen. Første året kommunen skriver ut eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer kan skatten ikke overstige 2 promille av skattetaksten. Deretter kan eiendomsskatten økes med inntil 2 promille årlig. For at kommunen skal kunne utskrive eiendomsskatt på all fast eiendom fra 2018 må takseringen være avsluttet og skatten utskrevet innen Oppstart av arbeidet med taksering og innføring av eiendomsskatt forutsetter et prinsippvedtak i kommunestyre. Satser og regler for eiendomsskatten må deretter senest bestemmes i forbindelse med kommunestyrets budsjettvedtak for En nærmere omtale av eiendomsskatten finnes i delrapport 9 fra omstillingsprosjektet. INGEN AVSETNING TIL DISPOSISJONSFOND (ÅRSRESULTAT LIK 0) Som et siste tiltak for å balansere budsjettet i 2017 er det ikke planlagt med sparing, dvs. avsetninger til disposisjonsfond, slik praksis har vært tidligere. Dette gir et budsjettert årsresultat lik 0. Ved å planlegge for iverksetting av en rekke innsparingstiltak samtidig med en kraftig tapping av disposisjonsfondet og et budsjettert årsresultat i 2017 lik 0 eksponeres kommunen for betydelig økonomisk risiko. Ved eventuelle negative avvik fra budsjettet i 2017 vil kommunen ha svært lite økonomiske handlingsrom for å håndtere disse. Fra 2018 legges det igjen opp til en gradvis styrking av disposisjonsfondet. UTSETTELSE AV PLANLAGTE OG NYE INVESTERINGER For å begrense utgiftene til renter og avdrag over driftsbudsjettet er flere investeringer i økonomiplan skjøvet ut i tid eller ikke tatt med i økonomiplanen for I tillegg er flere nye investeringsbehov ikke innarbeidet i planperioden. En oversikt over planlagte investeringer i perioden fremkommer av vedlegg til plan- og budsjettdokumentet. ETABLERING AV NY DRIFTSORGANISASJON OG NYTT STYRINGSSYSTEM Som ledd i arbeidet med omstilling og tilpasning til nye økonomiske rammebetingelser etableres en ny driftsorganisasjon basert på følgende føringer: Kommuneområde helse, sosial og barnevern samt kommuneområde pleie, rehabilitering og omsorg slås sammen til ett kommuneområde. Personalfunksjon og servicekontor med arkiv slås sammen til en stab- /støttefunksjon under en felles leder. Oppgaver og ansvar vurderes i lys av ny organisering. Det etableres en felles virksomhet for kultur under en leder. Det gjennomføres en organisasjonsutviklingsprosess innenfor kommuneområde næring, miljø og kommunalteknikk med sikte på etablering av en ny driftsorganisasjon. Det gjennomføres en vurdering av organisatorisk tilknytning for barneverntjenesten og flyktningetjeneesten (Kommuneområde skole, barnehage og kultur eller nytt kommuneområde for helse og omsorg) Det iverksettes en prosess for utredning av spørsmålet om to skoler og en felles rektor samt fire barnehager og en felles styrer. I tillegg legges følgende føringer til grunn for etablering av et nytt styringssystem i kommunen: 9

264 Det innføres en ny ledermodell basert på tre ledernivåer kommunalsjefer, virksomhetsledere, teamledere hvor kommunalsjefer og virksomhetsleder gis fullt ansvar for fag, personal og økonomi innenfor sitt ansvarsområde. Teamledere defineres som ledere med et begrenset ansvar For rådmann og kommunalsjefer utpekes faste stedfortredere. Stedfortrederollen kompenseres økonomisk med et mindre funksjonstillegg for å synliggjøre det ansvar og merbelastning som ligger til rollen som stedfortreder Det gjennomføres lederopplæring for alle ledere i forbindelse med innføring av ny ledermodell Det utarbeides et introduksjonsprogram for å gjøre nye ledere «operative» så snart som mulig etter tiltredelse Dagens praksis med tertialrapportering til kommunestyret på mål- og resultatoppnåelse inkludert økonomi videreføres. Nåværende ordning med månedsrapportering på økonomi til rådmann opprettholdes Ledelse skal baseres på medvirkning og medinnflytelse og jevnlig formalisert dialog mellom leder og ansatt Det innføres årlig medarbeiderundersøkelser i hele organisasjonen Det innføres lederavtaler for alle ledere med halvårlig formell lederdialog Alle ledere skal gjennomføre 40 timers kurs i HMS Det innføres regelmessige brukerundersøkelser innenfor alle tjenester med et intervall på 2-4 år mellom hver undersøkelse Det innføres regelmessige innbyggerundersøkelser Det tas i bruk en ny mal for handlingsprogram og budsjett fra 2017 Det innføres krav til kortfattede virksomhetsplaner for alle virksomheter Det utarbeides: - Veiledende mal for utarbeidelse av plandokumenter - Mal for organisering av planarbeid som sikrer sammenheng mellom planer og god fag- og prosesskompetanse - Ansvarsmatrise som viser hovedtrinnene i en planprosess, hvem som har ansvar for disse og når det skal behandles kommunens ledergruppe En nærmere omtale av kommunens styringssystem finnes i delrapport 11 fra omstillingsprosjektet. ANDRE TILTAK Tilskudd til unge førstegangsetablerer Ordningen med tilskudd til unge førstegangsetablerer avvikles fra Ordningen innebærer at unge mennesker i etableringsfasen har kunnet søke kommunalt tilskudd i forbindelse med etablering i egen bolig. Tilskuddet gjelder søkere under 35 år og utgjør kr per søker. Antall søkere som mottok tilskudd i 2015 var 11. I 2016 er det innvilget 8 søknader. Utbytte fra Nore Energi AS Det er budsjettert med et utbytte fra Nore Energi AS på 0,5 mill. kr årlig i økonomiplanperioden. 10

265 PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET Plan- og styringssystemet i Nore og Uvdal kommune består av en rekke styringsaktiviteter. I et langsiktig perspektiv styres kommunen etter overordnede planer og andre strategidokumenter. I et mer kortsiktig tidsperspektiv er det vanlig å snakke om styringsaktiviteter som inngår i et årshjul. Et årshjul er en systematisering av aktiviteter som anses vesentlig for styring av kommunen med angivelse av tidspunkt innenfor en årssyklus. De aktiviteter som inngår i årshjulet er viktig for overordnet styring av hele kommunen så vel som styring av de enkelte kommuneområder med tilhørende virksomheter. Aktiviteter i årshjulet bør derfor fortrinnsvis berøre mange organisasjonsledd og dessuten være vesentlig for god eller bedre styring. finne frem til styringsaktiviteter som gir god/bedre styring veid opp mot ressursbruk. Styringsaktiviteter som gir marginalt bedre styring, men har høye kostnader er ikke ønskelig. «God nok» styring er «godt nok». Det beste må ikke bli det godes fiende. Med dette for øye er det viktig å beholde styringsmidler som antas å ha høy styringseffekt og lav/moderat kostnad og samtidig fjerne styringsaktiviteter som først og fremst medfører byråkrati og administrativ ressursbruk, men i liten grad bidrar til god styring. Årshjulet inneholder aktiviteter som både har betydning for administrativ og politisk styring. Det er utarbeidet et årshjul hvor de aktiviteter som inngår i styringsdialogen kan grupperes i fire hovedkategorier: Alle styringsaktiviteter medfører styringskostnader. Effekten av de styringsmidler som benyttes i styringen av en organisasjon må derfor vurderes i lys av de kostnader de medfører. Det har vært et mål å Plan og økonomi Medarbeider Bruker Samfunn 11

266 Oppførte aktiviteter med angitt hyppighet er å anse som obligatoriske i styringsdialogen mellom virksomhetsledere, kommunalsjefer og rådmann og mellom rådmann og de folkevalgte. Angitt hyppighet er ikke ment å være til hinder for at organisasjonsledd i kommunen med f.eks. budsjettutfordringer kan bli pålagt hyppigere økonomirapportering eller at organisasjonsledd selv, ved behov, kan velge å gjennomføre hyppigere medarbeiderundersøkelser enn det som er angitt i årshjulet. Årshjulet med styringsaktiviteter er ikke en uttømmende opplisting av alle aktiviteter som har betydning for styring. Angitte tidspunkt på året kan for enkelte aktiviteter variere fra et år til et annet. Det er også styringsaktiviteter, som f.eks. innbyggerundersøkelser, som ikke fremkommer i årshjulet da dette normalt ikke er en årlig aktivitet. 12

267 Årshjulet kan settes inn i en større sammenheng et stort og et lite «kretsløp». Kjernen i det store kretsløpet er kommuneplanen med en samfunnsdel og en arealdel. Planhorisonten er her år og planene rulleres hvert fjerde år, dvs. én gang i hver kommunestyreperiode. Kommunen kan i tillegg velge å utarbeide kommunedelplaner som omhandler et bestemt tjenesteområde, et tema eller et geografisk område. Planhorisonten er her noe kortere, vanligvis 4-16 år. De overordnede og langsiktige planene gir føringer for det lille kretsløpet. Kjernen i dette kretsløpet er det årlige handlingsprogrammet med økonomiplan og årsbudsjettet. Planhorisonten er vanligvis 4 år og handlingsprogrammet rulleres hvert år gjennom vedtak i kommunestyret. Handlingsprogrammet samsvarer med kommuneplanens «handlingsdel», jfr. Plan- og bygningslovens ledd. 13