RISØR KOMMUNE Ordføreren

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Ordføreren Arkivsak: 2007/ Arkiv: 033 Saksbeh: Per Kristian Lunden Dato: Konvoibyen - framtidig virksomhet Utv.saksnr Utvalg Møtedato 35/14 Formannskapet /14 Bystyret Ordførerens innstilling: 1. Risør kommune ønsker at arbeidet med å omgjøre stiftelsen, slik at boligene i Konvoibyen kan selges, fortsetter. Beboerne i dag bør få mulighet til å velge om de vil leie leilighetene de bor i eller om de vil kjøpe disse. 2. Ordføreren oppnevner i samråd med formannskapet og Skagerrak Boligstiftelses styre et råd for å vurdere Konvoibyens framtid som minnested- og formidlingssenter for krigsseilerne og eventuelt andre formål i tråd med vedtektene. Rådet er midlertidig og leverer sin innstilling til bystyret seinest i løpet av februar 2015.

2 Kort resymé Ordføreren legger fram sak om Konvoibyens framtidige virksomhet. Saksopplysninger Vedtektene for Skagerak Boligstiftelse vedtatt av bystyret i 20. mai 1969: Paragraf 1: Skagerak Boligstiftelse er opprettet av Risør kommune og stiftelsen til oppføring og drift av krigsseilerboliger i Risør ( Krigsseilerstiftelsen ). Stiftelsen har til formål å erverve eller forestå oppføringen av boligbygg og leie ut boliger i slike bygg til leietakerne som fyller kvalifikasjonene under paragraf 2. Stiftelsen har dessuten til formål å erverve eller forestå oppføringen av andre bygg eller når utleie av lokalene i slike bygg skal skje i sammenheng med stiftelsens øvrige virksomhet. Forretningskontoret er i Risør kommune. Paragraf 2: Stiftelsens formål skal være gjennom finansiering å medvirke til at krigsseilere, fortrinnsvis krigspensjonister, skaffes tjenelige boliger i Ranvik-området i Risør kommune. Stiftelsens primære oppgave er å finansiere så vel oppføring som drift av boligene. Stiftelsen skal imidlertid også kunne finansiere sekundære prosjekter av felles interesse, samt yte individuell støtte til de enkelte krigsseilere, uten hensyn til bostedskommune. Når det ikke lenger antas å eksistere behov innen disse grupper, skal leilighetene leies ut til andre sjømenn, vurdert etter sosiale behov, prinsipielt uten hensyn til bostedskommune. Paragraf 3: Stiftelsen lees av et styre på 5 medlemmer valgt av Risør kommune. Styremedlemmene velges for 2 år. Styret konstituerer seg selv og velger selv sin formann (leder). Hans (hennes) funksjonstid er 1 år. Formannen kan gjenvelges. Gyldig vedtak krever tilslutning av 3 medlemmer av styret. Styret er beslutningsdyktig med 3 medlemmer tilstede. I den utstrekning styrets forretningsorden ikke følger av disse vedtekter fastsetter styret selv sin forretningsorden. Paragraf 4: Styret skal sørge for en forsvarlig regnskapsførsel. Årsoppgjør og en melding fra styret skal hvert år forelegges Risør kommune, som har krav på alle opplysninger om boligstiftelsens virksomhet. Formannen eller varaformannen og 1 styremedlem i fellesskap tegner stiftelsens firma. Styret kan gi prokura. Paragraf 5: Som revisor for stiftelsen fungerer til enhver tid en statsautorisert eller registrert revisor. Paragraf 6: I den utstrekning stiftelsens aktiva ikke er plassert til fremme av stiftelsens formål, forutsetter midlene plassert som for umyndiges midler bestemt. Paragraf 7: Overskuddet av driften skal komme leilighetene til gode i form av utbedring, nedbetaling av gjeld eller nedsettelse av husleien. Styret kan ikke uten samtykke fra Risør kommune treffe vedtak om å rive, selge eller bygge om de bygg stiftelsen eier.

3 Paragraf 8: Ved eventuelt opphør skal stiftelsens midler tilfalle formål som fremmer interessene til sjømenn, som beskrevet under paragraf 2. Avgjørelsen etter denne bestemmelse treffes av styret og Risør kommune. Avgjørelsen forelegges Fylkesmannen til godkjennelse. Fylkesmannens beslutning kan innen 4 uker fra godkjennelsen av enhver interessert innbringes for vedkommende departement. Bakgrunn for saken Konvoibyen ble offisielt åpnet av HM Kong Olav i 1968 som et hjem for krigsseilere og sjøfolk med sosiale behov. Gjennom årene har Konvoibyen vært svært viktig, både som et trygt hjem og en heder for viktig krigsinnsats, for en rekke norske krigsseilere. Men i løpet av de siste tiårene har mange krigsseilere gått bort. Det er derfor naturlig at også Konvoibyen vurderer sin framtidige virksomhet. Det er i dag ingen krigsseilere igjen i Konvoibyen, men tre enker etter krigsseilere og for øvrig sjøfolk som er tildelt og leier bolig etter paragraf 2 i vedtektene. Samtidig har det i løpet av de siste par årene vært stor og viktig oppmerksomhet om krigsseilerne, både som krigshistorie og hvordan krigsseilerne har blitt behandlet av samfunnet eter krigen. I august 2013 i Risør kom Forsvarsministeren med en offisiell unnskyldning for Norges behandling av krigsseilerne og det er skrevet en rekke bøker om temaet. Risør har, med Konvoibyen, en unik mulighet til å hedre og minnes krigsseilerne, og gjennom aktiv formidling bringe historien videre til nye generasjoner. Styret i Skagerrak boligstiftelse (Konvoibyen) har vedtatt å sette i gang en prosess for å vurdere en omdanning av stiftelsen. Dette kan føre til salg av alle eller noen av de 28 boligene i Konvoibyen. Bakgrunnen for vedtaket er stiftelsens økonomiske situasjon og behovet for vedlikehold og oppgradering av boligene i Konvoibyen. I styrets vedtak heter det at ved salg av boliger forutsettes det at nåværende leietakere ivaretas ved egne avtaler med den enkelte. Styrets leder er gitt fullmakt til å inngå avtaler med advokat for nødvendig juridisk bistand og videre arbeid. Stiftelsens framtid Risør kommune, ved ordfører og rådmann, er orientert om styrets arbeid. Risør kommune er den eneste gjenværende stifter i Skagerrak boligstiftelse. Ordføreren ønsker at stiftelsens styre selv vurderes stiftelsens framtid før saken kommer opp til politisk behandling. Denne vurderingen er nå på det nærmeste ferdig. Ordføreren og styreleder og styret i Skagerrak boligstiftelse har vært i jevnlig kontakt om Konvoibyens framtid. Ordfører har også konferert med varaordføreren, som har vært engasjert i temaet gjennom flere år, rådmannen, beboerne i Konvoibyen samt Else Heimstad. Beboerne har gjennom sin velforening (organiserer litt over halvparten av alle beboerne) og andre henvendelser fra beboere uttalt at de ønsker å leie boliger og at Konvoibyen skal være et samlet sjømannshjem der beboerne er representert i styret. Beboerne beskriver et samhold, og stor dugnadsvilje der beboere, ofte med handverkerbakgrunn fra sjøen, hjelper og støtter hverandre. De økonomiske forutsetningene for beboerne i Konvoibyen er nokså ulike. Noen vil enkelt kunne kjøpe sin egen bolig, andre vil slite med å få lån. Flere sier at de nå har kommet til en fase i livet der de nødig vil ta opp lån uansett. Beboerne ønsker først og fremst trygghet og forutsigbarhet i forhold til bolig og bosted i framtida. Det har også vært kontakt mellom ordfører, Forsvaret og Veteranorganisasjonen NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner). Denne organisasjonen har tatt opp at flere veteraner fra internasjonale operasjoner sliter med sosiale problemer og helseproblemer, og i underkant av 200

4 er i perioder registrert som bostedsløse. Situasjonen kan derfor i noen grad sammenlignes med krigsseilernes på 1960-tallet. Men det er i denne sammenheng viktig å trekke fram at hjemvendte veteraner har et sosialtjeneste- og helsetilbud i hjemkommunene som alle kan benytte seg av. Konvoibyen har heller ikke i dag noen form for behandlings- eller oppfølgingstilbud innen helse- og sosiale tjenester, men er en ren boligstiftelse. Beboere med helseproblemer eller sosiale problemer henvises til de tilbud Risør kommune har. Det ble i august sendt en henvendelse fra ordfører til Forsvarsdepartementet for å få en vurdering om det fra departementets side ses et behov for boliger for veteraner fra krigsoperasjoner etter 1945, og om Konvoibyen i framtida kan gi et slikt tilbud. Henvendelsen er ikke besvart (det har i mellomtiden vært regjeringsskifte), men samtaler med Forsvarsdepartementet tyder på at det er lite behov for en slik samling av boliger. Veteranene skal tas hånd om i kommunene. Det er viktig å ivareta Konvoibyens grunnideer i den videre utvikling. Det er også viktig å ivareta minnet om den viktige samfunnsinnsatsen som Konvoibyen har stått for i arbeidet for krigsseilerne i Norge. Det vil si ideologien til bestyrerparet Else og Leif Heimstad så langt det er mulig skal ivaretas. Else Heimstad er orientert om utviklingen og ser at Konvoibyens økonomi må ivaretas samtidig som beboerne skal få en forutsigbar framtid. Hun er svært begeistret for at Konvoibyen kan bli et minne- og formidlingssted for krigsseilerne. For stiftelsens styre er det nødvendig å ivareta stiftelsens økonomi. Stiftelsen har inntil de siste årene mottatt pengegaver fra ulikt hold, men nå er det bare leieinntekter fra boligene som bidrar til økonomien i stiftelsen. For å sikre framtidig økonomi må derfor husleiene økes til normal markedspris. Det er naturlig å vurdere et salg av leilighetene. Styret har arbeidet målbevisst og godt for å få fram de alternativer som finnes. Spesielt er det arbeidet aktivt overfor Lotteri- og Stiftelsestilsynet for å vurdere hva som skal til for at boligene skal kunne selges. Det gis åpning for det, med Risør kommunes samtykke, i vedtektenes paragraf 7. Men dette kan tolkes i motsetning til stiftelsens vedtekter paragraf 2. Styret har hentet juridisk hjelp i saken og styret er klar til å sende søknad om oppløsning av stiftelse eller endring av vedtektene i stiftelsen til Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Det er usikkert, ut fra annen praksis, hva tilsynet vil tillate og hvordan de vil forholde seg til søknaden. Risør kommune styrer Konvoibyen gjennom styrevalg. Når styret er valgt, er styret ansvarlig for virksomheten. Det er derfor viktig å at Risør kommune politisk avklarer Konvoibyens videre utvikling og deretter oppnevner et styre som har en kompetanse og erfaring som er tilpasset denne videre utviklingen. Vurderinger Avhengig av avgjørelse fra Lotteri- og Stiftelsestilsynet finnes det tre utviklingsmuligheter for Konvoibyen: 1. Konvoibyen fortsetter som nå der alle beboerne leier leiligheter. Styret oppnevnes i stor grad etter beboernes ønsker med aktiv styring fra beboerne. Styret sørger for utvendig vedlikehold og drift av fellesarealer, beboerne har ansvar for innvendig vedlikehold. Husleien utgjør stiftelsens inntekter og nivået settes ut fra behov for vedlikehold og investeringer. Det forventes ingen økonomisk støtte fra Risør kommune eller andre bidragsytere. 2. Vedtektene for stiftelsen endres eller klargjøres slik at alle leiligheter legges ut for salg. Dagens beboere har forkjøpsrett. Det kan vurderes salg etter takst eller en lavere pris etter vurdering. Styret oppnevnes ut fra denne virksomheten, men fortsatt med deltakelse fra beboere. Fellesareal blir et formidlingssenter for krigsseilernes historie med et eget styre. Dette vurderes støttet fra Risør kommune og andre kilder. Det gjøres en separat vurdering av hvordan stiftelsen skal benytte inntektene fra salget, men dette må brukes innenfor stiftelsens formål.

5 3. Vedtektene for stiftelsen endres slik at leiligheter kan legges ut for salg. De av dagens beboere, som ønsker det, kan kjøpe leilighetene de bor i. Det kan vurderes salg etter takst eller en lavere pris etter vurdering. De som ikke ønsker å kjøpe leiligheten de bor i, kan fortsette å leie etter priser vurdert ut fra stiftelsens inntekter. Når leieforholdet opphører legges leilighetene ut for salg. Det gjøres en separat vurdering av hvordan stiftelsen skal benytte inntektene fra salget, men dette må brukes innenfor stiftelsens formål. Ut fra en samlet vurdering ser alternativ 3 ut til å være det mest aktuelle. Dette vil ivareta både de beboerne som ønsker å leie bolig og de som ønsker å kjøpe. Det vil da være behov for et styre med kompetanse på eiendomsforvaltning, juss og prosjektstyring. Samtidig vil det være behov for en vurdering av hvordan stiftelsens inntekter fra salg av boliger kan benyttes. Gitt Konvoibyens nasjonale status og interesse bør det vurderes om en egen gruppe bør opprettes for å gi råd om bruk av Konvoibyens fond sett i forhold til Konvoibyens opprinnelige ide og vedtekter. En slik rådgivende gruppe kan bestå av historikere, forfattere, embetsmenn og andre som kan vurdere Konvoibyens framtid og potensial til i en nasjonal sammenheng. Denne gruppen kan også vurdere om det først og fremst skal satses på formidling og minner om krigsseilerne eller om for eksempel forskning på helseproblemer fra ettervirkninger i krigsoppdrag generelt skal trekkes inn. Det er avgjørende å holde oppe minnet om krigsseilerne og Konvoibyen i Risør, men beslektede formål kan utfylle hverandre. Ordførerens konklusjon 1. Risør kommune ønsker at arbeidet med å omgjøre stiftelsen, slik at boligene i Konvoibyen kan selges, fortsetter. Beboerne i dag bør få mulighet til å velge om de vil leie leilighetene de bor i eller om de vil kjøpe disse. 2. Ordføreren oppnevner i samråd med formannskapet og Skagerrak Boligstiftelses styre et råd for å vurdere Konvoibyens framtid som minnested- og formidlingssenter for krigsseilerne og eventuelt andre formål i tråd med vedtektene. Rådet er midlertidig og leverer sin innstilling til bystyret seinest i løpet av februar 2015.