FORVALTNINGSPLAN FOR ELG I FOLLDAL

Transkript

1 FOLLDAL FORVALTNINGSOMRÅDE FOR HJORTEVILT FORSLAG TIL FORVALTNINGSPLAN FOR ELG I FOLLDAL PLANPERIODE 2014 TIL 2018

2 1 INNHOLD 1. INNLEDNING HOVEDMÅL OG DELMÅL VIRKEOMRÅDE OG PLANPERIODE Beskrivelse av planområdet BESTANDSSTØRRELSE, -SAMMENSETNING OG AVSKYTING Elgstammen i Folldal Bestandsplan Avskyting og annen avgang Jakttid og jakttrykk RETNINGSLINJER VED FELLING AV DYR Reaksjonsbestemmelser og gebyr ved felling av feil dyr KONTROLLORDNINGER JAKTAVTALER OG JEGERKONTRAKTER TILTAK OG OPPLÆRING VEDLEGG... 12

3 2 1. INNLEDNING. Driftsplanutvalget for elg ble oppretta av jaktrettshaverne i 1986 og den første driftsplanen så dagens lys i samme år. Fra og med 2008 er driftsplanutvalget del av Folldal utmarksråd under navnet Forvaltningsutvalget for hjortevilt (FUH) Når Forvaltningsplanen er vedtatt i FUHs årsmøte er den forpliktende for medlemmene ihht. vedtektenes paragraf 3. Med hjemmel i Forskrift om forvaltning av hjortevilt 19 kan kommunen godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig bestandsplan for vald godkjent for jakt etter elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Når godkjent bestandsplan for vald foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Folldal driftsplanområde er juridisk et vald, og får sine årlige fellingstillatelser tildelt som valgfrie dyr. Det årlige antallet må overholdes, men det sentrale er at sammensetningen av de felte dyra stemmer ved planperiodens avslutning. Forvaltningsplanen inneholder målsettinger som bygger på vår beste kunnskap om elgen og bæreevnen til planområdet. Ved godkjenning av bestandsplan overfører kommunen en del av sitt ansvar for elgforvaltningen til rettighetshaverne. Gjennom Forvaltningsplan for elg i Folldal gis jaktrettshaverne økt medvirkning og ansvar i elgforvaltningen. Forvaltningsplan for elg perioden inneholder sentrale momenter fra tidligere planer med noen tillegg og oppdatering av reglene for feilfellinger. Planen imøtekommer de forutsetninger Folldal kommune stiller for godkjenning. Bjørnar Elgvasslien leder i forvaltningsutvalget for hjortevilt

4 3 2. HOVEDMÅL OG DELMÅL HOVEDMÅL Planen skal være med å legge til rette for en langsiktig utvikling av elgstammen gjennom felles stammevis forvaltning med høy produksjon, sunne og friske dyr, riktig kjønns- og aldersfordeling og med passende bestand i forhold til beiteressurser, skogbruk, trafikk og andre samfunnsinteresser. DELMÅL. Stammevis forvaltning. I planperioden søker en å holde bestanden på 2010-nivå, det vil si ca 800 dyr etter kalving. Elgforvaltningen skal være stammevis, kunnskapsbasert og bl.a. bygge på Sett elg-data, CERSIM, jegerobservasjoner, avskytingsstatistikk, annet analysemateriale og registrert omfang av beite- og trafikkskader. Riktig avskyting. Det skal skytes tvers gjennom stammen og uttaket skal styres mot kalv/ungdyr og dyr i retur på grunn av alder. Prinsippet kan likevel fravikes for å endre elgstammen i ønsket retning. Reaksjoner ved felling av feil dyr. For å oppnå riktigere avskyting og mindre feilskyting skal det benyttes formålstjenelige reaksjoner ved feilskyting. Det skal arbeides for økt bruk av samjaktavtaler og overgangsavtaler mellom jaktfeltene i driftsplanområdet. Unngå beiteskader og trafikkskader. Skader som elgen påfører andre samfunnsinteresser skal søkes unngått ved at FUH arbeider med forvaltning av elgstammen gjennom hele året.

5 4 3. VIRKEOMRÅDE OG PLANPERIODE. Driftsplanområdet omfatter hele Folldal kommune på 1275 km2. Av dette er totalt tellende areal for elg dekar, eller om lag 548 km2. Tellende areal for elg er vurdert og oppmålt av Folldal viltnemnd i Planen gjelder i 5 år, for perioden 2014 til og med 2018, og skal revideres innen utgangen av perioden. Alle jaktrettshaverne i Folldal, med unntak av Kolletholen bygdeallmenning, er organisert i planområdet. Planområdet (valdet) er det geografiske området som er godkjent av kommunen for jakt etter elg og som får tildelt fellingstillatelser fra kommunen. Rettighetshaverne er under dette organisert i jaktfelt, utmarkslag og jakt- og fiskelag som vist i tabellen under. I 2014 er det 30 jaktfelt i planområdet. Tellende areal for tildeling av fellingstillatelser på elg i Folldal, fordelt på rettighetshavere / -sammenslutninger. Etter oppmåling gjort av Folldal viltnemnd i Grunneier / -lag Tellende areal i dekar Prosent av totalt tellende areal Einabu Einunndalsfelt Nedre Folldal utmarkslag Såtålia Kolletholen jaktsameige Midtre Folldal jakt- og fiskelag Øvre Folldal utmarkslag Folldal statsallmenning Myrbekklia Mjovassdalen Blæsterdalen/Fallet Øyafeltet Elgevasslien Eriksrudlia Sandom Strømbu / Sæter Sum Beskrivelse av planområdet. Innen planområdet har elgen ulikt tilbud fra naturens side. Under beskrives 4 hovedområder som har fått sin oppdeling etter vegetasjon og topografi. Nord for Sletten, Borkhus og Rundtom. Dette området omfatter to dalfører, øvre Dalen og Kvitdalen. I begge dalførene går det ei elv i bunnen av dalen, Folla og Kvita, og lisider skrår ned mot disse. Lisidene er slake og fjellbjørk er det dominerende treslaget, men furu forekommer regelmessig særlig lengst ned og sør i området. Fjellbjørka danner et belte mellom barskogens øvre eller nordlige grense og snaufjellet. Undervegetasjonen i fjellbjørkeskog er en blanding av de artene vi kjenner fra de ulike barskogtypene, lav- og bærlyngskog, og arter som hører fjellet til, fjellbjørk og einer på de fattigste forekomstene og vier på de næringsrike. Artsutvalget varierer med nærings- og vanntilgang.

6 5 I Kvitdalsliene er det tette bjørkelier, bra med vannsig fra fjellet og dermed rike områder med vierinnslag. Dette er gode beiteområder for elgen sommer og høst. På grunn av mye snø vinterstid og sein vår, bruker ikke elgen disse områdene i større omfang fra desember til mai / juni. Liene ned mot Folla er det tørrere og skrinnere enn i Kvitdalen. Bjørk er det dominerende treslaget, men undervegetasjonen her domineres av einer og dvergbjørk. Sør for ovennevnte område, ned hele Folladalføret og nord for Fallet. Her kommer barskogen inn som det dominerende treslaget, med bjørkebandet øverst mot snaufjellet. Barskogen består utlukkende av furu. Undervegetasjonen varierer litt med næringstilgang og fuktighet. For de meste er det bærlyngskog, med bærlyng, krekling, røsslyng, ulike moser og lav. På tørre moer og høyder, er det ofte lavfuruskog som er den dominerende vegetasjonstypen, eks. Grimsmoan. Dette er ofte vinterbeiteområde for elg. I fuktige dråg og andre mer næringsrike områder, langs bekker og dyrka mark, kan rikere type også komme inn, Blåbærskog. Nede ved elva er det ofte en vierkant, dette er særlig utbredt der elvesletten vier seg ut, sammen med dyrkamark, eks Øyan i Dalholen. Dette området er et godt produksjonsområde for elg gjennom hele året, bruken av området kan variere med årstiden. Elgen bruker disse områdene i hoveddalføret året rundt. Beiteskader på innmark og skog forekommer i mindre grad i deler av dette området. Skogskadene er i liten målestokk og i hovedsak lokalisert ved Grimsmoan og på vestsida av Kollutholen. Mjovassdalen, Grimsdalen sør for Fallet og Atndalen. Bjørk og furu dominerer tresjiktet, men det er mest bjørk i sidedalene, og øverst i liene. Her er det mer tørre furumoer, men samtidig også mer våtmark og myrpartier i dalbotn. Rundt og i disse myrområdene vokser det bjørk, vier og vannplanter, og de er derfor veldig gode produksjonsområder for elg sommer og høst. Einunndalen. Denne dalen er en fjelldal, og bare bjørka er skogdannende. I de nordligste deler av dalen er det kun smålier med bjørk, men en del vierkratt vokser i de mest produktive områdene. Annen undervegetasjon er dvergbjørk, einer, lyng, moser og lav. Lengst sør i dalføret er det større bjørkelier som ligger i sammenheng med hoveddalføret. Disse områdene er gode beiteområder sommerstid og deler av høsten. Snøen legger seg tidlig og derfor starter trekket relativt tidlig ut av disse fjellområdene.

7 6 4. BESTANDSSTØRRELSE, -SAMMENSETNING OG AVSKYTING. I planperioden bør bestanden være på 2010-nivå, det vil si ca 800 dyr etter kalving. Elgforvaltningen skal være stammevis, kunnskapsbasert og bl.a. bygge på Sett elg-data, CERSIM, jegerobservasjoner, avskytingsstatistikk, annet analysemateriale og registrert omfang av beite- og trafikkskader. Oppdatert kunnskap om stammens størrelse og sammensetning, sammen med en situasjonsbeskrivelse av forholdene i leveområdene er forutsetninger for riktig forvaltning. Tallene nedenfor er basert på de opplysningene som kommer fra CERSIM-beregningene. I perioden 2007 til 2013 har det vært vekst i alle dyrekategorier. Okseandelen er god. 4.1 Elgstammen i Folldal. Beregninger viser at fra 2002 til 2005 var bestanden svakt synkende. I perioden 2006 til 2013 var det jamn økning i bestanden til tross for at målet var en stamme på 2007-nivå. Cersimberegninger over bestandsutvikling i årene : År Tilr. uttak Kvote Felte dyr År Tilr. uttak Kvote Felte dyr Tabellen over viser hvordan CERSIM beregnet kalveproduksjonens utvikling, vedtatt kvote og faktisk felte dyr i perioden I tillegg til felte dyr kommer mellom 5 og 15 dyr i annen avgang.

8 7 CERSIM-prognosens sikkerhet er avhengig av nøyaktig førte sett elg-skjema og gir en pekepinn på endringer i stammens utvikling. Tilbakeblikk til simulert produksjon , da en tok ut færre dyr enn simulert produksjon, viste at produksjonen lå noe under det CERSIM simulerer og foreslo tatt ut. I perioden 2006 til 2013 har en også tatt ut mange færre dyr enn det CERSIM har foreslått, noe som har ført til stor økning i bestanden. Tilrådd uttak tilsvarer om lag 70% av den kalveproduksjonen CERSIM beregner for det enkelte år. Observasjoner delt på dagsverk Årene 2000 (0,44) til 2005 (0,36) viser en svak nedgang i sett elg pr. jegerdagsverk. Dette sammenfaller med- og bekrefter at elgstammen minket i disse årene. Fra og med 2006 (0,39) økte indeksen til 0,59 i 2007 og I perioden 2009 til 2012 økte indeksen slik: 0,64 0,60-0,72-0,8. Dette bekrefter økningen vi har sett i stammen. I 2013 er sett elg pr. jegerdag 0,56. Dette kan tyde på at vi har sett toppen av elgstammen. Kjønnsforhold Observerte dyr viser en veldig god kjønnsfordeling. En god kjønnsfordeling vil si rundt 1,5 koller på 1 okse. Det var under 1,5 koller pr. okse i 2000 og Hele perioden (unntatt 2003) har forholdet ligget mellom 1,2 og 1,4 koller pr. okse. Dette er meget bra, men på sikt kan det tas ut noe mer okser for å nå målet om 1,5 koller pr. okse. Årene 2009 til 2013 viser slikt forhold: 1,31-1,26-1,27-1,35-1,55. I 2013 ligger vi altså så nært målet på 1,5 som mulig. Koller og kalver Etter prognosene er det vekst i den produserende bestanden, dette viser også fordelingen av koller i forhold til alder. Det er mange produserende koller på tur, slik at andelen med kalv og med tvillingkalver kan øke fremover. Dette avhenger selvsagt med beite og jaktuttak. I 2008 ble det beregnet at det var 237 hodyr, i 2013 viser beregningen 361 hodyr. 4.2 Bestandsplan Med få trafikkdrepte dyr og relativt små beiteskader bør en kunne stabilisere stammen på 2010-nivå, da en hadde en beregnet stamme etter kalving på ca 800 dyr. Dette gir en årlig beregna kalveproduksjon på ca dyr. Beregna kalveproduksjon i CERSIM 2012 var 229 dyr, tilrådd uttak var 161 og det ble felt 126. I tillegg kommer 9 trafikkdrepte. For at stammen skal stabiliseres på 2010-nivå kan jaktuttaket holdes stabilt med 2012 og 2013 i planperioden. Annen avgang kommer i tillegg og vil bringe uttaket opp mot produksjonen. Bestanden bør ha en balansert sammensetning på kjønn og alder. Det bør være 1 okse på om lag 1,5 kyr, noe som er optimalt i forhold til paring på riktig tidspunkt. Dette vil gi dyr i godt hold og som kan utnytte vekstmuligheten Avskyting og annen avgang Fellingskvoten bestemmes hvert år ut i fra CERSIM-prognosen for året, fellingsresultatet, sett elgresultater og kunnskap om annen avgang i året som er gått. Avskytingsprosenten bør være om lag 15 % voksne kuer, 15 % voksne okser og 70 % kalv / ungdyr. I åra ble det ikke tildelt koller og svært få okser i den hensikt å øke stammen forsiktig mot 2000-nivå. I perioden ble tildelingen gjort om lag etter planen. Det bør felles litt flere

9 8 handyr enn hundyr. Denne forvaltningen har gitt en meget sunn elgstamme med tanke på kjønnsforhold, alder og vekter. Utviklingen i elgstammen skal følges nøye fra år til år og kvoteforslag/avskytingsavtale for det enkelte året skal bygge på de ovennevnte forutsetningene, samt inneholde justeringer for å nå målet om en balansert bestand. Styret i FUH kan vedta å søke kommunen om endring i kvoten. Flere nabokommuner har vinterjakt på trekkelg. En regner med at noen elg som oppholder seg i Folldal sommerstid felles i Alvdal eller Stor-Elvdal under vinterjakt. Sammen med naturlig død, trafikkdød og rovdyrangrep er dette ukontrollerbare faktorer som må tas inn i vurdering av kvoten for det enkelte år. Kjent avgang ut over jakt ligger mellom 5 og 15 dyr pr. år. Planen legger til rette for at kommunen kan tildele den årlige fellingskvoten som valgfrie dyr i medhold av Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Kvotestørrelsen kan fastsettes av kommunen for hele planperioden. FUH kan disponere den 5-årige kvoten fritt innenfor planperioden, men er forpliktet til å forsøke å oppnå det antallet og prosentvise fordeling av felte dyr i planperioden som fastsatt dette kapittelet. Planlagt uttak av elg ved jakt: År sum Voksen ho Voksen han Kalv /ungd Dette gir en sum på 610 felte dyr i planperioden. Fellingsresultatet vil erfaringsmessig ligge mellom 70 og 90 % av kvoten. Faktisk tildelt kvote til medlemslaga må derfor ligge tilsvarende høyere. Den årlige fellingskvoten kan gis annen prosentmessig sammensetning og settes høyere enn planlagt felling for å oppnå det ønskede uttaket. 4.3 Jakttid og jakttrykk I henhold til forskriften er jakttida på elg i f.o.m. 25. september t.o.m. 31. oktober. I denne planperioden legges det til grunn at FUH begrenser jakttida til perioden 25. september t.o.m. 1. oktober og f.o.m. 10. oktober t.o.m. 31. oktober. Denne begrensningen gjøres i hovedsak av hensyn til elgens paringsperiode. Årsmøtet i FUH kan vedta å tildele fellingskvotene ulikt i ulike deler av bygda (bonitere), og bestemme egna dyrekategorier, perioder, tider m.m., eller delegere dette til styret. Styret kan søke om utvidet jakt dersom det skulle vise seg nødvendig. Kjønnsfordeling og tilleggsdyr. Kjønnsfordelingen i stammen er god i Skeiv kjønnsfordeling kommer ofte av at jegerne er usikre ved bedømming av ungdyr kolle eller voksen kolle, med det resultat at det blir felt mange ungdyrokser i stedet. Feil kjønnsfordeling i uttaket et år må rettes i uttaket neste år. Styret i FUH kan holde tilbake et antall dyr til fordeling på de jaktlag som først fyller tildelt kvote. Dette vil kunne bidra til å fordele jakttrykket dit det er mest elg, og til at fellingsprosenten kan øke.

10 9 Styret kan tildele ny kalv til jaktlag som feller kalv med slaktevekt under 50 kg. Styret kan tildele nytt dyr til jaktlag som feller dyr som blir kassert ved veterinærkontroll. Jaktlaget betaler selv for veterinærkontroll. Dyra skal kontrolleres på vanlig måte og føres i jaktstatistikken. Det skal betales ordinær fellingsavgift. Forutsetning for tildeling av tilleggsdyr er at det ikke har forekommet uregelmessigheter i jaktlaget inneværende år. For eksempel skadeskyting med ettersøk, felling av feil dyr og lignende. Alle dyr skal registreres i faktisk aldersklasse i statistikken. 5. RETNINGSLINJER VED FELLING AV DYR For å oppnå ønsket avskyting og mindre feilskyting er det nødvendig med formålstjenelige reaksjonsbestemmelser. Jaktfeltene innen planområdet skal oppfordres til å inngå samjaktavtaler og overgangsavtaler slik at en kan oppnå riktig avskytingsresultat med minst mulig bruk av straffereaksjoner. Rettighetshaverne er ansvarlig overfor FUH når det gjelder feilskyting og betaling av gebyr for dette. 1. For 1 ½ åringer betales ikke tillegg uansett vekt. 2. Alle voksne dyr under 155 kg. regnes som ungdyr. 3. Alle okser med én gevirpigg på hver side går som ungdyr uansett vekt. Piggen må være rein og uten antydning til kluft. Har oksen antydning til kluft går den som eldre dyr. 4. Ungdyr eller kalv av begge kjønn kan felles på kvote for eldre dyr. 5. Ung okse har inntil tre gevirpigger på ene sida. Eventuell ytterligere pigg skal ikke være lenger enn den er brei og maksimalt 1,5 cm lang. Jfr. Norges jeger- og fiskerforbunds regler for måling av gevir. Antall pigger på andre sida har ikke betydning. 6. Det henstilles om ikke å skyte kalvførende koller. 5.1 Reaksjonsbestemmelser og gebyr ved felling av feil dyr Ved felling av feil dyr i forhold til tildelt kvote gjelder følgende reaksjonsbestemmelser og gebyr. Gebyrene gjelder pr. kg. for hele dyret i alle kategorier, fra, og til og med de angitte kg. (Eksempelvis: Er kolle feilskutt på ungdyrkort veid til 190 kg blank går den i kategori 1. Er den veid til 191 går den i kategori 2.) Ved delte dyr veies det med desimaler og avrundes til slutt. 1 Eldre ku fra kg. i stedet for kalv/ungdyr kr. 50 pr. kg. 2 Eldre ku over 190 kg. i stedet for kalv/ungdyr kr. 115 pr. kg. 3 Eldre ku fra kg. i stedet for eldre okse kr. 75 pr. kg. 4 Eldre ku over 190 kg. i stedet for eldre okse kr. 115 pr. kg. 5 Eldre okse fra kg. i stedet for kalv/ungdyr kr. 50 pr. kg. + gevir inndras 6 Eldre okse over 190 kg. i stedet for kalv/ungdyr kr. 115 pr. kg. + gevir inndras 7 Eldre okse kg. i stedet for eldre ku kr. 75 pr. kg. + gevir inndras 8 Eldre okse fra 190 kg. i stedet for eldre ku kr. 115 pr. kg. + gevir inndras 9 Eldre okse i stedet for ung okse kr. 75 pr. kg. + gevir inndras 10 Eldre ku i stedet for ung okse kr. 115 pr. kg

11 10 Feilfelling skal alltid gå på kvote for eldre dyr så lenge jaktlaget har gjenværende kvote i denne kategorien. Hvis ikke, går feilfelt dyr på kvote for yngre dyr. Alle gevir av feilskutte okser inndras og leveres til kontrolløren. 6. KONTROLLORDNINGER For å øke kunnskapen om elgen og hjorten i valdet skal alle jaktlag føre SETT ELG skjema og alle felte dyr skal veies og føres på vektskjema. Jaktleder for det enkelte felt er ansvarlig for at laget fyller ut og sender skjemaene til rettighetshaver innen 5 dager etter jakttidas slutt. Rettighetshaver skal sende skjemaene til Folldal kommune innen 14 dager etter jakttidas slutt. Dette er viktig for å for å følge kondisjonsutviklingen i stammen. Alle feilfelte dyr skal veies av kontrollør. Jegerne skal følge tildelt kvote. Alle fellinger av dyr skal varsles til FUHs kontrollør samme dag som dyret er skutt. Alle hoder skal forevises kontrolløren. Kontrollsted og varslingstelefon sendes jaktrettshaverne før jaktstart. Medlemslaga skal sende inn fellingsrapport til FUH innen 5 dager etter jakttidas slutt. Styret i FUH fastsetter hva rapporten skal inneholde. FUH vil tilby kommunen å systematisere nye og tidligere innsamla sett elg-opplysninger i hjorteviltregisteret. For at tallene skal bli til nytte er det viktig at alle jaktlag fører sett hjort på samme måte. FUH sender årets tildelte fellingskvote til medlemslaga i juni. Øvrige jaktpapirer, retningslinjer o.a. fra FUH og kommunen sendes direkte til jaktlederne i august. Medlemslaga skal melde inn årets jaktledere til FUH innen utgangen av juli. 7. JAKTAVTALER OG JEGERKONTRAKTER For å oppnå mer effektiv jakt og ønsket avskyting ønsker FUH å stimulere til bruk av samjaktavtaler og overgangsavtaler mellom jaktfelt som har felles grenser. Jaktavtale mellom feltene skal foreligge skriftlig før jakta starter. Det skal sendes kopi til FUH. Jaktleder skal kontrollere at alle har betalt nødvendige avgifter, avlagt skyteprøve, at laget disponerer godkjent ettersøkshund og skal sørge for at jakta på alle måter foregår lovlig og sikkerhetsmessig forsvarlig. Ett hvert skudd som avfyres mot hjortevilt bør anses som treff. Jaktlaget har plikt til å forsikre seg om påskutt dyr er skadeskutt eller ikke. Jaktrettshaver og Folldal kommune skal varsles samme dag som påskyting har skjedd dersom ikke dyret felles denne dagen. På eget vald (hele Folldal er et vald) har jaktlaget plikt til å ettersøke påskutt dyr til utløpet av påfølgende dag. Jaktfelta bør inngå avtaler om varsling og overgang ved ettersøk. Så lenge ettersøk pågår er det ikke tillatt å jakte på nye dyr. Skadeskutte dyr som gjenfinnes under ettersøk går på kvoten. Det er kommunen som avgjør når et ettersøk kan avsluttes. Etter at kommunen har godkjent at ettersøk kan avsluttes er dødt dyr fallvilt og belastes ikke kvote.

12 11 8. TILTAK OG OPPLÆRING. FUH vil hvert år kalle inn til et «hjorteviltmøte» der det tas opp aktuelle temaer. I møtene skal det bl.a. orienteres om elgstammens utvikling, fellingsresultater, statistikk, gjeldende lover, regelverk og henstillinger i forbindelse jakta. Rekruttering og skolering av jegere: I løpet av planperioden skal jaktlederne tilbys et jaktlederkurs og opplæring i ettersøk av påskutt dyr, av autorisert instruktør. Det skal stimuleres til økt bruk av samjaktavtaler, rekruttering og skolering av jegere og man skal drive holdningsskapende arbeid. Nedenfor er planlagte tiltak satt opp i tabell med gjennomføringsår, ansvarlig for å starte tiltaket og forslag til finansiering. Tiltak År Ansvarlig Forslag til finansiering Jaktlederkurs 2015, 2017 FUH FUH og kommunens Ettersøkskurs 2014, 2016, 2018 FUH FUH og kommunens Rekruttering og skolering av nye jegere Årlig, og gjennom jegerprøvekurs FUH FUH og kommunens Holdningsskapende arbeid Årlig, og gjennom jegerprøvekurs FUH FUH og kommunens Slaktekurs 2016 FUH FUH og kommunens Forebygging av trafikkskader. Skilting kontinuerlig FUH i samarb. med fallviltgruppa og andre FUH og kommunens lokalkjente. Kompensasjonsordning for beiteskader FUH i samarbeid med Folldal kommune. FUH og kommunens Aldersbestemming 2014 FUH FUH og kommunens

13 12 9. VEDLEGG Sett elg indeksrapport År Sett elg per jegerdags verk Sett ku per okse Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku %ku m/kalv av alle kyr % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Antall skjema ,44 1,43 0,73 1,30 53,61 0,00 0,00 0,00 samlet ,44 1,55 0,70 1,29 50,00 0,00 0,00 0,00 samlet ,56 1,36 0,86 1,36 63,52 0,00 0,00 0,00 samlet ,40 1,75 0,73 1,38 51,65 21,58 14,34 10, ,39 1,35 0,70 1,33 48,22 19,15 14,61 7, ,36 1,44 0,69 1,30 52,16 16,77 10,63 3, ,39 1,32 0,67 1,27 52,04 13,42 10,69 3, ,59 1,20 0,74 1,36 53,27 12,85 11,32 4, ,59 1,33 0,71 1,35 51,98 11,74 8,09 4, ,64 1,31 0,67 1,21 54,74 12,77 14,11 6, ,60 1,26 0,79 1,23 62,25 14,21 12,92 3, ,72 1,27 0,73 1,28 56,18 15,34 12,5 4, ,83 1,35 0,67 1,22 54,17 14,52 10,39 5, ,56 1,55 0,71 1,24 56,34 16,51 11,61 7,65 29 Gjennomsnittlige slaktevekter 2004 til n = antall dyr. År Hannkalv n Hokalv n Hann 1½ n Ho 1½ år n Eldre hann n Eldre ho n år , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,26 19