Trafikksikkerheitsplan for Nord-Fron kommune

Transkript

1 Trafikksikkerheitsplan for Nord-Fron kommune

2 INNHALD Side FORORD 3 INNLEDNING 4 VISJON OG MÅLSETJING 4 Visjon 4 Målsetjing 4 OVERSIKT OVER VEGNETTET 4 ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET 5 REGISTRERINGAR OG PROBLEMANALYSE 6 INNSATSOMRÅDE, TILTAK OG ANSVARLEGE 7 Trafikkopplæring i barnehage 7 Trafikkopplæring og trafikksikring i grunnskulen 7 Trafikksikring i vidaregåande opplæring 7 Helsetenesta 8 Frivillige organisasjonar 8 Eldre og funksjonshemma 8 Risikogrupper 8 Trafikksikkerheit som del av HMS-arbeidet i kommunen (internkontroll) 8 Rullering og rapportering 8 HANDLINGSPLAN FØREBYGGING 9 HANDLINGPLAN - FYSISKE TILTAK 10 2

3 1. FORORD Nord-Fron Kommune er ein viktig aktør i arbeidet med å førebygge trafikkulykker. Som vegeigar, barnehage- og skuleeigar, arbeidsgjevar, kjøpar av transporttenester og ansvarleg for innbyggjarane si helse og trivsel, har kommunen eit stort ansvar for å førebygge ulykkar. For å kunne lukkast med å redusere antal trafikkulykker er det difor viktig å syte for at arbeidet med trafikksikkerheit blir godt forankra, og følgt opp i alle delar av den kommunale organisasjonen både administrativt og politisk. Dette inneber blant anna å ha ein tiltaksplan som er konkret og gjennomførbar på alle nivå. For revisjon av denne planen har følgjande administrative arbeidsgruppe vore utnemnd: Tom Nøvik, kommunalsjef Anders Nybakken, plan- og miljøkonsulent Ingebjørg Teigmoen Bergum, verksemdsleiar kultur Malin Skurdal, skule Lars Erik Friberg, barnehage Målet vårt har vore å skape ein plan som ikkje berre har fokus på fysiske tiltak, men i like stor grad på haldningsarbeid. For å kunne nå målsetjingane i planen blir oppfølging og rapportering eit viktig verktøy i det vidare arbeidet. Utkast til plan vil bli sendt til høyring før den blir behandla politisk. Planen skal rullerast kvart 4. år, medan handlingsplanen blir rullert årleg. For arbeidsgruppa: Tom Nøvik INNLEIING 3

4 I 2014 ble søkte Nord-Fron kommune om å bli med i ordninga trafikksikker kommune. Dette går ut på å gjennomføre eit sett med gitte kriterier i den kommunale organisasjonen for å sikre eit heilskapleg trafikksikringsarbeid, tilsagn om tilskot på kroner fordelt på eit starttilskot og et sluttilskot og godkjenning som «Trafikksikker kommune» når kriteria er gjennomførte. Meir om kriteria og ordninga finst her: Tilsagn om tilskot og sertifisering blir gitt på følgjande vilkår: Arbeidet med iverksetting av kriteria involverer den politiske leiinga i kommunen. Kommunen oppnemnar ein fast kontaktperson som skal leie arbeidet i eigen kommune. Kontaktpersonen bør helst vere sekretær/saksbehandlar i kommunen sitt trafikksikkerheitsutval, eller annan person som kommunen finn føremålsteneleg. Kommunen forpliktar seg til aktiv deltaking i eit samarbeidsforum nedsett av Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU), og arrangement knytta til prosjektet. Starttilskot på kroner blir utbetalt på grunnlag av dokumentert oppstart av prosessen, vedlagt oppmoding om utbetaling. Kriteria skal vere iverksett innan 15. november VISJON OG MÅLSETJING Visjon Nord-Fron kommune har, som Oppland fylkeskommune, nullvisjon i forhold til trafikksikkerheitsarbeidet. Dette inneber at alle trafikantar innafor kommunen skal kunne ferdast trygt i trafikken. Ingen skal bli drepne eller hardt skadd i trafikken i Nord-Fron. Målsetjing Trafikksikkerheitsplanen skal vere reiskap for kommunen til å planleggje tiltak langs Kommunale vegar, og føre til betre sikkerheit for trafikantane. Trafikksikkerheitsplanen skal leggje til rette og samordne arbeidet med trafikksikring i kommunen. Trafikksikkerheitsplanen skal vere særleg retta mot haldningsarbeid, i tillegg til at handlingsplanen har prioriterte fysiske tiltak. Kommunalt trafikksikringsarbeid er avhengig av lokalt engasjement, samordning og tverrsektoriell tenking. OVERSIKT OVER VEGNETTET Nord-Fron kommune har eit areal på 1142 kvm2 og eit folketal pr på 5765 innbyggjarar. Kommunen har vegar av ulike kategoriar riksvegar, fylkesvegar, kommunale vegar og private vegar. Riks- og fylkesvegane er eigd av stat og fylkeskommune, og er forvalta av Statens vegvesen. På desse vegane trengs det ein god del midlar for betre trafikksikring det går m.a. på ljossetting, skilje mjuke og harde trafikantar, fartsregulering, sikring mot elv m.m. Trafikksikring vil også vere viktig i beredskapssituasjonar, med krav til samhandling mellom planverka. Barn i barnehage blir i stor grad kjørt til barnehagen av foreldra, likeeins blir ein del elevar 4

5 også kjørt til skulen. For å unngå ulykker må det difor leggjast vekt på gode tiltak der av- og påstigning skjer. Vidare er haldningsarbeid viktig. Det skal i størst mogleg grad vere lagt til rette for at barn skal kunne gå til skulen, der avstand er innafor godkjent grense. Når ny E6 kjem, vil det vere viktig å vurdere gang-, sykkelvegar og tilkomst. I tillegg til vegar, så er det regulert eit område for motorsportsanlegg på Pallane i Ruste. Når dette anlegget er ferdig vil det omfatte fleire motorsportsgreiner. Per i dag er nokre av banane bygd og anlegget er tatt noko i bruk. Det vil vere viktig for kommunen å bidra på ein slik måte at dette blir eit positivt tiltak med tanke på trafikksikkerheit, det er derfor viktig at kommunen, motorsportsklubben, politiet m.fl jobbar saman for å sørgje for at anlegget blir så positivt som mogleg og at blant anna trafikksikkerheit til og frå anlegget også prioriterast. Tabell 1 Oversikt over vegnettet pr (tal i km) Riksveg-/Europavegar 23 Fylkesvegar 96 Kommunale vegar 114 Gang- og sykkelvegar 11 Andre private vegar 564 ORGANISERING AV TRAFIKKSIKRINGSARBEIDET Staten: Samferdselsdepartementet har eit overordna ansvar for trafikksikringsarbeidet i Norge. Vegdirektoratet er fagorgan for trafikksikringsarbeidet, og har eit overordna ansvar for vegplanlegging, vegbygging, føraropplæring m.m. Fylkeskommunen: Fylkeskommunen har ansvar for å samordne trafikksikringsarbeidet i fylket. Dette er i Oppland lagt til fylkestrafikksikkerheitsutvalget (FTU) Kommunen: Kommunen står fritt i korleis trafikksikringsarbeidet er organisert. Det overordna ansvaret er lagt til kommunestyret, men oppfølging ligger hos verksemdsleiarar. Kommunen har eiga trafikksikkerheitsutval med følgjande samansetnad: Mathias Kjæstad leiar, Endre Fagervold, frå politiet - ft Lensmannen,ft Inger Helen Jansrud, Anette Sanden barnetalsp, frå administrasjon ft verksemdsleiar for Teknisk drift Bjørn Bjørke, plan- og miljøkonsulent Anders Nybakken er sekretær. Rådmannsleiinga er styringsgruppe for arbeidet, medan konkret oppfølging er lagt til verksemdsområda, m.a. slik: Barnehagane har ansvar for oppfølging i barnehagane. Rektorane har ansvar for oppfølging i skolane. Flyktningkonsulent i samarbeid med vaksenopplæringa har ansvar for oppfølging overfor flyktningar/asylsøkjarar. 5

6 Helse og omsorg har ansvar for oppfølging innafor sine område. Kultur har ansvar for oppfølging innafor sine område. Eldrerådet har ansvar for oppfølging innafor sine område. Tekniske område har ansvar for oppfølging på vegnettet i samarbeid med fylke og Vegvesen. REGISTRERINGAR OG PROBLEMANALYSE Tabell 2: Virkemidlar i det kommunale trafikksikkerheitsarbeidet Virkemidlar Direkte underlagt kommunen Kommunal deltaking gjennom samarbeid med- og påverknad av Tiltak på kommunale vegar Tiltak på fylkesvegar og riksvegar Arealplanlegging/lokalisering Trafikkopplæring i barnehage og grunnskule fylke, stat og organisasjonar Trafikkopplæring i vidaregåande skule Overvaking og kontroll Tiltak utanfor det tradisjonelle trafikksikkerheitsarbeidet (tiltak mot rusmidlar, kriminalitet) I tabellen er det skilt mellom virkemidlar som er direkte underlagt kommunen (løyving og utføring) og det som er forvalta av organ/organisasjonar på anna forvaltningsnivå. Kommunen har ansvar for tiltak og gjennomføring på det kommunale vegnettet. For fylkesvegnettet kan kommunen spele ei aktiv rolle ved å fremje forslag til tiltak, og påverke prioriteringar som blir gjort på fylkes- eller nasjonalt nivå. Frå 2001 er det eit krav at kommunane har ein politisk vedteke trafikksikkerheitsplan, for å bli tildelt kommunal støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak. Tabell 3: Retningsliner for tildeling av midlar 1 Tiltak må vere beskrive og stadfesta (område, strekning, punkt) 2 Tiltak må vere grunngjeve 3 Det er krav til kostnadsoverslag 4 Det må ligge føre finansieringsoversikt 5 Tidsplan for gjennomføring 6 Tiltaka må vere prioritert Tabell 4 Skuleskyss (Oppland fylkeskommune organiserar skuleskyssen). Skule Elevtal pr Skysselevar pr Skåbu Kvam Sødorp Barhaug Vinstra Ungdomsskule Venabygd Montesorriskule 6 (busett i Nord-Fron) 6 (busett i Nord-Fron) Regelverk for skuleskyss følgjer sentrale retningsliner Opplæringslova 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskulen Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skulen har rett til gratis skyss. For 6

7 elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skuleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. 6. INNSATSOMRÅDE, TILTAK OG ANSVARLEGE Trafikkopplæring i barnehage For transport i barnehagen sin regi må det bli stilt krav og vere klare reglar både for eigne tilsette og ved innleigd transport, m.a. krav til sikring. Foreldra skal skrive under på skjema som syner på kva måte dei ønskjer at barna skal bli transportert på. Vaksne er rollemodellar og trafikksikring skal ha fokus på personalmøte og foreldremøte og særleg som tema ved oppstart av eit nytt barnehageår. Hjelm stille krav til bruk av hjelm der private tohjulssyklar er i bruk i barnehagen. Trafikksikker bringing og henting av barn skal ha fokus, da dette er ei utfordring ved fleire av barnehagane, Trafikkopplæring blir lagt inn i årshjulet til barnehagen, dette gjeld også førebuing til skulestart der barna skal bli kjent med skulevegen. Trafikkopplæring i barnehagen bruke opplegg frå Trygg Trafikk (Tarkus). Bruk av refleksvestar ved ferdsel i trafikken. Trafikkopplæring og trafikksikring i grunnskulen Plan for trafikksikringsarbeidet for alle skulane med vekt på kompetansemåla i Kunnskapsløftet etter 4., 7. og 10. trinn. Nytte ressurs frå Haldningsarbeid for trygg ferdsel på skulevegen - anten dei går, syklar eller tar bussen. Foreta praktisk opplæring. Hjelm stille krav om bruk av hjelm, ingen hjelm ingen sykkel. Refleks motivere til refleksbruk. Foreta demonstrasjonar. Samarbeid heim skule (FAU og KFU) Felles mål og tankar. Vaksne som rollemodellar bevisstgjering. Foreldrekjøring trygt fram og tilbake, og trygg av- og påstigning, avklare plass. Sikring av barn i bil og buss. Ingen bil eller buss er i gang før dette er på plass. (det er framleis skulebussar i drift utan setebelte) Sikre tilkomst til skolane m.a. fotgjengarfelt eller overgang/undergang. Bruke elevane som rollemodellar, som er ansvarleggjort m.a. gjennom elevrådet Skuleskyss, det blir lagt opp til at skulane får ansvar for et opplegg med «prøvetur» og fadderordning for å lære elevane om bruk av setebelte, oppførsel på haldeplass, av- og påstigning m.m. Trafikksikring i vidaregåande opplæring Sikre god og trygg ferdsel innafor skulen sitt område, mellom skulen og busshaldeplass ved Vinstrahallen og på klasseturar/ekskursjonar ved å: Kjøre på tilviste område/på vegen og parkere på rette plassar. Halde fartsgrensa og vere spesielt påpasseleg innafor skulen sitt område. Bruke bilbelte og refleks. Ikkje akseptere privat kjøring på tur/ekskursjonar. Følgje opp trafikksikkerheitsdag for russen. 7

8 Ha trafikk som tema gjennom heile skuleåret (ved skulestart om hausten, ved nytt kalenderår og i forkant av russetida ). Ha tilsette som gode rollemodellar. Helsetenesta Kommunen har ansvar for førebyggjande helsearbeid ref. samhandlingsreformen. Helsesøstertenesta - rettleie ved barnekontroll om utstyr for sikring av barn i bil. Legetenesta gje informasjon om faren ved kombinasjon legemidlar og bilkjøring. Frivillige organisasjonar Leiarar og foreldre som gode rollemodellar. Bruke bilbelte og leggje vekt på sikker kjøring til og frå trening, øving og konkurranse. Tilskott til frivillig arbeid kan evt. setje vilkår om forhold i trafikken. Eldre og funksjonshemma Auke oppslutning om 65 + (her kan eldrerådet ha ei rolle) Større fokus på ruspåverka kjøring (medikamentbruk trekantmedisinar). Ta det opp med legane. Universell utforming framkommelegheit knytt til rullestolbrukarar, rullatorar og liknande (fortaugskantar, god og tydeleg merking m.m.). Gjelder også det private næringsliv. Auke fokus på refleksbruk (ta opp dette i eldrerådet). Risikogrupper Ulykkesutsett ungdom. Ruspåverka sjåførar. Innvandrarar få inn tiltak som gjeld bruk av bilbelte, sikring av barn i bil, refleks og sykkelhjelm i introduksjonsprogrammet. Mobilbruk ved kjøring. Trafikksikkerheit som del av HMS-arbeidet i kommunen (internkontroll) Det må skapast ein trafikksikkerheitskultur i kommunen. Trafikksikkerheit blir innarbeidd som ein del av kommunalt regelverk for tenestereiser, bruk av kommunebilane m.m. med vekt på sikker kjøring og bruk av sikringsutstyr. Alle verksemdsområda skal utarbeide ei sjekkliste for korleis dei vil følgje opp trafikksikkerhet. o Trafikksikkerheitskurs for tilsette som bruker kommunale kjøretøy. Mobilbruk på kjøring i samband med kommunale oppdrag/tjeneste Ungdom Haldningsskapande arbeid som blir gjort i tilknyting til ungdomsarbeidet/ungdomsklubben. Informasjon 8

9 Kartleggje og formidle informasjon om trafikkulykker/uhell i kommunen. Skal vere ein del av det helseførebyggjande arbeidet i kommunen. Jamnleg formidle relevant informasjon til alle verksemdsområda for å auke fokus på trafikksikkerheit. Rullering og rapportering Det blir lagt opp til at planen rullerast kvart 4. år, medan handlingsplan blir rullert årleg innan 1. november Rapportering om tiltak blir lagt inn i eit årshjul, med frist for rapportering til leiargruppa innan og HANDLINGSPLAN - FØREBYGGING Målgruppe Tiltak Ansvar Kostnad År Prioritet 1 Barn i barnehagane Alle har trafikksikringsopplegg årshjul Styrar - tid 2 Elevar i 10. trinn Ekskursjon til Norsk Vegmuseum Rektor / Trygg trafikk - tid 3 Elevar i grunnskulen Trafikksikringsplanar kompetansemål årshjul. Rektor Tid 4 Elevar ved Vinstra vidaregåande skule Trafikksikringsplan - årshjul 5 Informasjon om Legetjenesten medikament-bruk og bilkjøring 6 Innvandrarar Trafikk-kunnskap i norskopplæringa for å skape gode haldningar 7 Oppfriskings-kurs Helsetjenesten for eldre bilførarar 8 Søkje om kommunale trafikksikringsmidl ar Rådmannen 9 Tilsette Haldningsarbeid i trafikken 10 Dialog med politiet omkring kontrollverksemd nær barnehagar, skuler og øvrige vegnett 11 Planarbeid Universell utforming av det offentlege rom informasjon om regelverket Rektor Vaksenopplæring Privat tilbyder i samarbeid kommunen - tid - tid -tid Årleg Rådmannen Tid Årleg Rådmannsleiinga i samarbeid med Politiet /OFK/ SVV tid, evt kurskostnad 12 Eigne tilsette Kurs i glattkjøring Kurskostnad Alle Kartlegging av Rådmannsledelse Eiga tid trafikkulykker Tilsette og politikarar Rådmannsledelse Eiga tid Utarbeide retningslinjer for tjenestereiser ansatte og politikere Årlig 9

10 Lag og foreiningar Politikarar Landbruket Påvirke lag og foreninger til å utarbeide retningslinjer for kjøring Gjennomføre årleg rapportering om trafikksikkerheit til kommunestyret Sikring av last og lovverk for kjøring langs vei, infomateriell Kultur Rådmannsledelse Landbrukskontor/ Midtdalsbonden? Eiga tid Eiga tid Eiga tid HANDLINGPLAN - FYSISKE TILTAK Tiltak på vegnettet 1 Gatelys gangveg til Bøygen 2 Sødorp bustadfelt gatelys 3 Rådyrvegen gatelys 4 Fartsdemper generelt 5 Gangbru over Storåa 6 Gangsti Byrevegen Brakjevegen 7 Gatelys Lykkja Smiuvegen 8 Gatelys Stormyrvegen 9 Gatelys Strandgata 10 Fortau ved Nedre Toksegrenda Ansvar Kostnad År Prioritet Merknad SVV/ 1 1 Barnehage 2016 Trafikksikringsmidlar 2017 Trafikksikringsmidlar 10