Lydmiljø i åpent kontorlandskap

Transkript

1 Lydmiljø i åpent kontorlandskap Frode Knutsen Elektronisk systemdesign og innovasjon Innlevert: august 2014 Hovedveileder: Ulf R Kristiansen, IET Medveileder: Herold Olsen, SINTEF Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekommunikasjon

2

3 Lydmiljø i åpent kontorlandskap Frode Knutsen Master i elektronikk Innlevert: august 2014 Faglærer og hovedveileder: Ulf Kristiansen (NTNU) Medveileder: Herold Olsen(SINTEF) Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i

4 ii

5 Oppgavetekst Faglærer og hovedveileder: Ulf Kristiansen (NTNU) Medveileder: Herold Olsen(SINTEF) Lydmiljø i åpent kontorlandskap Flere bedrifter benytter seg av åpne kontorlandskap for å spare plass, samtidig som det gir muligheten for et tettere samarbeid mellom arbeidstakerne. Disse åpne kontorlandskapene byr på flere utfordringer med hensyn på både romakustiske forhold, psykologiske faktorer, samt hvordan arbeidstakerne er plassert. Når en vurderer de åpne kontorlandskapene, er det to punkter som gjør seg gjeldende: 1) Er de åpne kontorlandskapene dårlig egnet for at arbeidstakerne skal kunne yte best mulig? 2) Hvilke faktorer gir et positivt eller negativt utslag på arbeidskvaliteten? Det er først når dette er kartlagt at en kan vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å bedre en gitt arbeidssituasjon. Oppgaven vil gå ut på å gjennomføre romakustiske målinger i to åpne kontorlandskap med ulik tetthet av arbeidstakere. Da vil en studere etterklangstid, lyddempingen med hensyn på avstand, bakgrunnsstøy og hvordan tale forplanter seg i rommet. Dette vil bli knyttet opp mot en spørreundersøkelse av de som jobber i de åpne kontorlandskapene. Da vil en kunne se hvordan de målte romakustiske forholdene preger arbeidssituasjonen. iii

6 iv

7 Sammendrag Denne rapporten er et resultat av en masteroppgave ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den tar sikte på å undersøke om åpne kontorlandskap er dårlig egnet for at de ansatte skal kunne yte best mulig, og hvilke faktorer som gir et positivt eller negativt utslag på arbeidskvaliteten. Oppgaven har i første omgang tatt for seg de akustiske romparameterne som skal beskrive det fysiske lydbildet i et åpent kontorlandskap. Dette har blitt gjort gjennom målinger av etterklangstid, «speech transmission index», bakgrunnsstøynivå og hvordan lydtrykket faller med hensyn på avstand fra en kilde. Disse parameterne har blitt brukt for å undersøke de akustiske forholdene til to åpne kontorlandskap hos Nordic Semiconductor. I andre del av oppgaven, så har man undersøkt de ansattes subjektive vurdering av lydbildet. Da har man gjennomført en spørreundersøkelse i de to åpne kontorlandskapene og brukt statistisk analyse for å se etter sammenheng i respondentenes svar og hvilke slutninger en kan trekke ut fra dette. Målingene viste at de to åpne kontorlandskapene hadde ganske like akustiske forhold med tanke på bakgrunnsstøy, etterklangstid, «speech trasnmission index» og hvordan lydtrykket falt med hensyn på avstand fra kilden. Alle disse parameterne, utenom bakgrunnsstøyen, hadde verdier som overskred det som er anbefalt i «ISO :2012(E) Annex A» og «Byggforskserien Lydregulering i kontorlokaler». Det som hovedsakelig skilte de to kontorene, var tettheten av arbeidstakere og størrelsen på kontorene. Spørreundersøkelsen viste at på tross av at flere av de romakustiske parameterne hadde høyere verdier enn det som er anbefalt, så ønsket flertallet av de spurte å sitte i et arbeidsmiljø, hvor det var større mulighet for samarbeid enn i et enkeltkontor. Dette kunne tyde på at de ansatte ikke syntes at støynivået i de studerte åpne kontorlandskapene hadde en vesentlig negativ påvirkning på arbeidet, samt at kommunikasjon med andre arbeidskollegaer hadde en sentral rolle i arbeidssituasjonen. Spørreundersøkelsen samsvarte med de akustiske målingene om et lite utpreget bakgrunnsstøynivå. Det var hovedsakelig støykilder som kunne relateres til tale, som i størst grad kunne ha en negativ virkning på arbeidet. Dette kunne knyttes opp mot et dårlig dempet lokale gjennom de romakustiske målingene. Spørreundersøkelsen viste videre at det var en v

8 betydelig høyere sannsynlighet for at arbeidstakere som satt i det åpne kontorlandskapet med høy tetthet av ansatte, brukte støyreduserende hjelpemidler som ørepropper, musikk og hodetelefoner. Dette kunne videre indikere at en høyere tetthet av ansatte i det åpne kontorlandskapet gav opphav til mer sjenerende støy i form av tale, bevegelser og trinnlyd. Tettheten på de ansatte i et åpent kontorlandskap, blir dermed en faktor som bør studeres nærmere for å kunne trekke videre slutninger om dens betydning på forstyrrende elementer som tale, bevegelse og trinnlyd. vi

9 Summary This report is the result of a master thesis at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). It aims to investigate if open-plan offices are ill-suited for the employees to accomplish the workrelated tasks, and what may have a positive or negative effect on the work quality. The task has initially focused on the acoustical parameters which are used to describe the sound environment in an open plan office. This has been done through measurements of reverberation, speech transmission index, background noise levels and how the sound pressure falls with respect to distance from a source. These parameters have been used to investigate the acoustical conditions of two open plan offices at Nordic Semiconductor. In the second part of the thesis, we have studied the employees' subjective opinion of the sound environment. Then we conducted a survey in the two open office landscapes and used statistical analysis to look for coherence in the respondents' answers and what conclusions could be made from this. The measurements showed that the two open office landscapes had quite similar acoustical conditions regarding background noise, reverberation time, speech transimission index and how the soundpressure decreased with respect to the distance from a source. All these parameters, with the exception of the background noise, had values that were larger than recommended in «ISO :2012(E) Annex A and Byggforskserien Lydregulering i kontorlokaler. The main differences between the two offices, were the density of employees and the size of the offices. The survey showed that despite the fact that several of the acoustical parameters had higher values than those recommended, a majority of the respondents wanted to work in an environment with a better opportunity for collaboration than in a single office. This could indicate that the noise level in the open office landscapes did not have a significant negative impact on the employees at accomplishing work-related tasks. This could also indicate the importance of communication during work hours. The survey matched the results from the acoustical measurements, with regarding to a low level of background noise. The main negative effect on the work-related tasks, was noise that could be related to speech. This could be linked to the sound measurements that showed that vii

10 the office was poorly damped. The survey further showed that there was a significantly higher probability that workers who sat in the open-plan office with high density of employees, used earbuds, music and headphones to cancel noise. This could also indicate that a higher density of employees in the open plan office gave rise to more annoying noise in the form of speech, movement and the sound of footsteps. The density of the employees in an open office landscape is thus a factor that should be studied further in order to draw further conclusions about its impact on distractions such as speech, movement and the noise of footsteps. viii

11 Forord Denne oppgaven har gitt meg mulighet til å sette meg inn i hvilke akustiske forhold som preger åpne kontorlandskap, både i form av fysiske faktorer og subjektive vurderinger. Jeg har da målt ulike akustiske parametere, samt gjennomført en spørreundersøkelse av hvordan de ansatte betrakter lydforholdene i to åpne kontorlandskap hos bedriften Nordic Semiconductor. Oppgaven har vært preget av mye planlegging og koordinering med hensyn til at målingene måtte gjøres på kveldstid, utenom arbeidstiden for de ansatte. Dessuten var det lærerikt å utforme og analysere en spørreundersøkelse som videre ble knyttet opp mot målingene. Arbeidet har gitt meg mer erfaring og kunnskap, samtidig som jeg syns det har vært spennende. Det rettes en stor takk til Herold Olsen ved SINTEF som har vært medveileder under prosjektet og bistått med faglig kompetanse, planlegging og gode tilbakemeldinger. Jeg vil også takke Ulf Kristiansen ved NTNU som har bistått som både faglærer og hovedveileder, samt kommet med vurderinger og gode tilbakemeldinger. Videre er jeg svært takknemlig for veiledningen i bruken av måleutstyr og analyseverktøyet «WinMLS» jeg har fått av Tim Cato Netland, avdelingsingeniør ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon. Jeg vil også takke Peter Svensson ved NTNU som har kommet med råd og tips i forbindelse med statistiske tolkninger og analyser av spørreundersøkelsen. Jeg vil også takke Christoffer Holseter ved NTNU som har bidratt med veiledning av statistikkprogrammet «SPSS» til bruk i spørreundersøkelsen. Det rettes også en stor takk til Nordic Semiconductor som har stilt sine lokaler til disposisjon. Jeg er dessuten veldig takknemlig for all den tid Pål Håland, kontaktperson for Nordic Semiconductor, har satt av for å være til stede under utførelsen av de akustiske målingene. ix

12 Jeg vil også rette en stor takk til Torstein Heggebø ved Nordic Semiconductor, som har vært behjelpelig med gjennomføringen av spørreundersøkelsen. Videre vil jeg også takke Audun Bekkos ved Cowi, som har gitt meg muligheten til å låne den omnidireksjonelle høyttaleren Nor276 Helkule. x

13 xi

14 Innhold 1 Innledning Teori og definisjoner Parametere Refleksjoner Spredning Etterklangstid T DL STI Privacy index Regresjon Støy Lyd-typer Sjenerende støy Støy med maskerende effekt Visuelle forstyrrelser Spørreundersøkelse Korrelasjon og sammenheng Metode Planlegging av metode Utstyrsliste Fremgangsmåte for oppkobling av utstyr til romakustiske lydmålinger Måleoppsett Beskrivelse av spørreundersøkelse Resultater Beskrivelse av de åpne kontorlandskapene Etterklangstid STI Lydtrykk i forhold til avstand Bakgrunnsstøy Spørreundersøkelse Arbeidssituasjon Samarbeid og kommunikasjon Støy og bevegelse xii

15 Ventilasjonsstøy Trafikkstøy Datastøy Lysarmaturstøy Støy fra mobiltelefoner Støy fra samtaler i telefon Støy i form av samtaler mellom kollegaer i samme kontorlandskap Støy i form av samtaler mellom kollegaer i det andre kontorlandskapet Støy fra pauserommet Visuell forstyrrelse i form av bevegelser Trinnlyd Støykansellering og feilkilde Ønsket arbeidsted Diskusjon og vurdering Akustiske forhold med hensyn på målinger Akustiske forhold med hensyn på spørreundersøkelse Konklusjon Referanser Vedlegg Datafiler Etterklangstid EDT Kontorlandskap 1: Kontorlandskap 2: Etterklangstid T Kontorlandskap 1: Kontorlandskap 2: Grafer for rosa støymålinger med hensyn på avstand Kontorlandskap 1: Kontorlandskap 2: Grafer for bakgrunnsstøy Kontorlandskap 1: Kontorlandskap 2: Overflate- og volumberegninger Åpent kontorlandskap xiii

16 8.6.2 Åpent kontorlandskap Romradius Teori om romradius Beregning av romradius Åpent kontorlandskap Åpent kontorlandskap Spørreundersøkelse xiv

17 Figur-liste Figur 1: Skisse av direktelyd og refleksjoner... 2 Figur 2:Skisse av diffraksjon ved en flate hentet fra Akustikk del 2: Refleksjoner, direktivitet, dopplerskift, diffraksjon og refraksjon (Holm, 2014) Figur 3:Beskrivelse av hvordan lydtrykknivået faller ved dobling av avstand ved ulike akustiske forhold (Saint-Gobain Ecophon, 2014) Figur 4: Dataverdier med regresjonslinje og residualledd Figur 5: Grafisk fremstilling av samvariasjon for ulike dataverdier for variablene x og y med en varierende r Figur 6: Den maksimale og minimale direktivitetsindeksen i ulike retninger for høyttaleren Nor276 i henhold til toleransegrensene som er gitt i standarden ISO Figur 7: Frekvensrespons til mikrofon Brüel & Kjær 4190 i et fritt felt Figur 8 Oppkobling av pc, lydkort, høyttaler og mikrofon Figur 9: Måleoppsett i retning 1 i kontorlandskap Figur 10: Måleoppsett i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 11: De to åpne kontorlandskapene er henholdsvis betegnet som kontorlandskap 1 og kontorlandskap Figur 12: Arbeidsgruppe med fire kontorplasser adskilt med skillevegger Figur 13: Bilde av området mellom takplater og betongdekket Figur 14: Absorpsjonskoeffisienten for ulik nedsenket himling med takplater av typen Ecophon Gedina E Figur 15: Bilde av kontorlandskap 1 med område for ferdsel Figur 16: Bilde av kontorlandskap 2 med område for ferdsel Figur 17: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i retning 1 i kontorlandskap Figur 18: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 19: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i retning 1 i kontorlandskap Figur 20: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 21: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning 1 i kontorlandskap Figur 22: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 23: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning 1 i kontorlandskap Figur 24: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 25: Lydtrykknivå med hensyn på oktavbånd, fordelt ut fra måleposisjon i kontorlandskap 1, hvor utsendt signal er et rosa signalspekter Figur 26: Lydtrykknivå med hensyn på oktavbånd, fordelt ut fra måleposisjon i kontorlandskap 2, hvor utsendt signal er et rosa signalspekter Figur 27: Lydtrykk av bakgrunnsstøy for de ulike måleposisjonene for begge retninger i kontorlandskap Figur 28: Lydtrykk av bakgrunnsstøy for de ulike måleposisjonene for begge retninger i kontorlandskap Figur 29: Det a-veide lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap Figur 30: Det a-veide lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap xv

18 Figur 31: Hvilken grad arbeidsoppgavene krever dyp konsentrasjon Figur 32: Hvor langt unna arbeidsstasjonen er plassert de en skal kommunisere med Figur 33: I hvilken grad ventilasjonstøy har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 34: I hvilken grad trafikkstøy har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 35: I hvilken grad støy fra pc-er har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 36: I hvilken grad støy fra lysarmatur har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 37: I hvilken grad støy fra mobiltelefoner har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 38: I hvilken grad samtaler i mobiltelefon har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 39: I hvilken grad samtaler i samme kontorlandskap har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 40: I hvilken grad samtaler i det andre kontorlandskapet har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 41: I hvilken grad støy fra pauserommet har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 42: I hvilken grad personer, som går forbi arbeidsstasjonen, har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 43: I hvilken grad trinnlyd har en negativ påvirkning på arbeidet Figur 44: Bruk av ørepropper, musikk og hodetelefoner for å dempe støy Figur 45: Ønsket arbeidsmiljø Figur 46: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i retning 1 i kontorlandskap Figur 47: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i motsatt retning 1 i kontorlandskap Figur 48: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning Figur 49: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning Figur 50: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i retning 1 med lineær regresjonskurve Figur 51: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i retning 1 med lineær regresjonskurve Figur 52: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i retning Figur 53: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i motsatt retning Figur 54: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning Figur 55: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i motsatt retning Figur 56: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i retning 1 med lineær regresjonskurve Figur 57: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i motsatt retning 1 med lineær regresjonskurve Figur 58: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning Figur 59: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i motsatt retning Figur 60: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i retning Figur 61: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning Figur 62: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning Figur 63: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning Figur 64: Lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap Figur 65: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning Figur 66: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i motsatt retning xvi

19 Figur 67: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i retning Figur 68: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning Figur 69: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning Figur 70: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning Figur 71: Lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap Figur 72: Skisse av åpent kontorlandskap 1 med mål Figur 73: Vindu i kontorlandskap Figur 74: Skisse av åpent kontorlandskap 2 med mål Figur 75 Vindu i kontorlandskap xvii

20 Tabell-liste Tabell 1: Utstyrsliste Tabell 2: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 3: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 4: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 5: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 6: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 7: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 8: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 9: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 10: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 11: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap Tabell 12: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap Tabell 13: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap xviii

21 1 Innledning Åpne kontorlandskap er preget av et lydmiljø der de ansatte skal ha god mulighet til å kommunisere med hverandre, samtidig som de ikke virker forstyrrende på andre. Lokalet må da være godt dempet, for at tale og annen støy, skal ligge på et minimum, samtidig som at lokalet forblir åpent. Dette skaper flere utfordringer for hvilke akustiske parametere som er sentrale og hvilke faktorer som påvirker konsentrasjonen. Målsettingen med oppgaven, blir dermed å undersøke om åpne kontorlandskap er dårlig egnet for at arbeidstakerne skal kunne yte best mulig og hvilke faktorer som gir et positivt eller negativt utslag på arbeidskvaliteten. Dette skal gjøres gjennom fysiske målinger av akustiske romparametere og en spørreundersøkelse, hvor en får de ansattes subjektive vurdering av lydforholdene. Oppgaven skal være en teknisk studie angående de akustiske forholdene i åpne kontorlandskap, som bygger videre på et prosjektarbeid om lydforhold i åpne kontorlandskap. Rapporten vil dermed ikke ha som formål å vinkle oppgaven fra et arbeidsmiljøperspektiv. De akustiske parameterne en bruker for å vurdere lydmiljøet i et åpent kontorlandskap, er etterklangstid, nivået på bakgrunnsstøyen, «speech transmission index» og hvordan lydtrykket faller med hensyn på avstand fra lydkilden. Dette gir en beskrivelse av det fysiske lydbildet. Disse parameterne legger fokus på den generelle dempingen av lyd, hvordan tale forplanter seg og det jevne støynivået i lokalet. Dette gir nødvendigvis ikke et fullverdig bilde av hvordan arbeidstakerne oppfatter lydmiljøet. I et åpent kontorlandskap kan også faktorer som hvor tett arbeidstakerne sitter, trinnlyd, bevegelser og støy fra mobiltelefoner være til sjenanse. Dette er forstyrrende elementer som i større grad er av en subjektiv art og varierer med hensyn på tid. Disse faktorene må vurderes gjennom en statistisk analyse av de ansattes vurderinger. Når en knytter arbeidstakernes subjektive vurdering av lydmiljøet i de åpne kontorlandskapene opp mot de målte akustiske romparameterne, så vil en kunne få en mer reel analyse av de akustiske forholdene enn hvis kun den ene delen hadde blitt undersøkt. 1

22 2 Teori og definisjoner 2.1 Parametere Ved betraktning av de akustiske forholdene i åpne kontorlandskap, er det flere faktorer som spiller inn. En må se hvordan de forskjellige flatene og objektene preger lydbildet med absorpsjon, refleksjon og spredning av lyden. Dette vil gi seg til kjenne i hvor raskt og hvor mye lydtrykknivået synker og hvordan tale blir overført med hensyn på avstand fra lydkilden. Dessuten må en undersøke bakgrunnsstøyens karakter og hvordan den varierer. Alle disse betraktningene vil gi en indikasjon på hvordan de akustiske forholdene er i det åpne kontorlandskapet. 2.2 Refleksjoner Lydutbredelsen i et rom er bestemt av de akustiske forholdene i rommet. Harde overflater vil gi god refleksjon, mens mykere overflater, vil i større grad ha en absorberende virkning. Dette er avgjørende for lydutbredelsen og hvor dominerende refleksjonene blir. Figur 1: Skisse av direktelyd og refleksjoner 2

23 2.3 Spredning Når en lydbølge treffer en flate som er begrenset i utstrekning, vil det oppstå kantrefleksjoner. En kan se på kantrefleksjonene som små lydkilder som sprer lyden i alle retninger. Dette fenomenet, som er kjent som diffraksjon, vil bygge opp et lydtrykk i skyggesonen bak en flate, slik figur 2 viser (Raichel, 2006). Dette er noe av bakgrunnen for at en kan høre en samtale som foregår bak en vegg. Mange overflater i ulike størrelser og med forskjellige plasseringer, vil dermed bidra til at lydbølgene blir spredt i flere retninger. Figur 2:Skisse av diffraksjon ved en flate hentet fra Akustikk del 2: Refleksjoner, direktivitet, dopplerskift, diffraksjon og refraksjon (Holm, 2014). Bølgelengden til signalet er avgjørende for hvordan ulike objekter sprer lyden. Hvis frekvensen er høy i forhold til dimensjonene på objektet som blir truffet, blir det meste av energien absorbert eller reflektert. Ved lavere frekvenser, vil lyden bli bøyd rundt objektet (The Physics Classroom, 2014). 2.4 Etterklangstid T60 Etterklangstiden T60 forteller hvor lang tid det tar fra en lydkilde har blitt slått av, til lydtrykknivået i rommet har sunket med 60dB (Ahnert & Schmidt, 2014). Dette gir en indikasjon på hvordan de ulike flatene og objektene i rommet påvirker de akustiske forholdene. Utgangspunktet for beregningen av denne parameteren, er at refleksjonene skaper et diffust lydfelt og de absorberende flatene er jevnt fordelt i rommet. Dette vil gi et logaritmisk synkende lydtrykk (Brown & Mapp, 2014). 3

24 I et åpent kontorlandskap vil ikke den tradisjonelle analysen av etterklangstiden T60, gi et godt nok bilde av lydforholdene. Undersøkelser tyder på at det trengs flere parametere for å beskrive hvordan de akustiske forholdene er tilrettelagt en arbeidssituasjon i et åpent kontorlandskap (Nilsson & Hellström, 2010). 2.5 DL2 En annen parameter for å beskrive de akustiske forholdene i rommet er DL2. DL2, «Rate of spatial decay of sound pressure levels per distance doubling» (Nilsson & Hellström, 2010, s. 4), beskriver hvordan lydtrykket faller når en dobler avstanden mellom lydkilden og mottakeren (Nilsson & Hellström, 2010). I motsetning til etterklangstid, hvor en ser på hvordan lydtrykket faller med tiden, så gir DL2 en beskrivelse av hvordan lydtrykket faller med avstand fra kilden. Dempingen blir dermed relatert til bestemte steder i rommet. Et rom med høy DL2, vil dermed gi bedre dempning av ulike lydkilder enn et rom med lav DL2. Dette vil igjen redusere lyden. Figur 3:Beskrivelse av hvordan lydtrykknivået faller ved dobling av avstand ved ulike akustiske forhold (Saint-Gobain Ecophon, 2014). 4

25 2.6 STI Undersøkelser av åpne kontorlandskap viser at samtaler er opphavet til de mest sjenerende støykildene (Larm, Keränen, Helenius, Hakala, & Hongisto, 2005). Jo mer en kan oppfatte av det som blir sagt, jo mer forstyrrende virker det (Nyström, 2007). STI, «Speech transmission index» (Nilsson & Hellström, 2010, s. 4), er en parameter som prøver å beskrive hvordan tale blir overført. Dette er en parameter som ligger mellom 0 og 1. Hvis det ikke er mulig å forstå noe av det som blir sagt, betegner en dette med verdi 0. Hvis en skjønner alt som blir sagt, får dette verdien 1 (Machine measures of speech intelligibility, 2014). For å måle STI-en i ulike rom, sender en ut et testsignal som prøver å etterligne frekvensspekteret til menneskestemmen (Machine measures of speech intelligibility, 2014). Testsignalet blir målt i mottakerposisjon og sammenlignet med det opprinnelige testsignalet i oktavbåndene fra 125Hz til 8kHz. STI-en blir da beregnet ut fra en algoritme som ser på en endring av modulasjonen i signalet (Speech enhancement tutorial evaluation methods, 2014). Det vil si at en deler signalet inn i en del som innehar informasjonen og en del som skal bære signalet. Forholdet mellom disse to delene av signalet kalles modulasjonsdybden. STI-algoritmen ser dermed hvordan dette forholdet endrer seg i de forskjellige frekvensbåndene. På grunn av at et tale-signal har vesentlige lavfrekvente komponenter, brukes et signal med et rosa lydspekter (ISO :2012(E), 2012). Energinivået i det rosa lydspekteret kan beskrives som omvendt proporsjonalt til frekvensen, det vil si at det inneholder mer energi i de lave frekvensområdene enn i de høye (Kinsler, Frey, Coopens, & Sanders, 2000). 2.7 Privacy index Privacy index, PI, er en parameter som beskriver i hvilken grad en samtale er dempet. Den tar utgangspunkt i STI-parameteren, slik som vist i ligning 1 (Nilsson & Hellström, 2010). PI = (1 STI) 100% (1) Hvis PI har en verdi på over 95 %, så går dette under kategorien privat samtale. Det vil si at en kan høre at det foregår en samtale, men en klarer ikke å få med seg innholdet. I området mellom %, vil en skjønne deler av innholdet i samtalen, men den vil ikke virke påtrengende. Hvis PI-en er på under 80 %, kan samtalene både bli hørt og forstått (Privacy Index, 2014). 5

26 2.8 Regresjon Når man har en stor mengde data, fra for eksempel målinger eller spørreundersøkelser, så kan dataene være ganske varierende. Da kan det være vanskelig å se en sammenheng i resultatene. Det vil da være til hjelp å beregne en funksjon som tilnærmet beskriver utviklingen og sammenhengen av de varierende dataene. Dette kan gjøres gjennom regresjonsanalyse ved hjelp av en regresjonslinje. En regresjonslinje vil gi en lineær funksjon av typen y = ax + b, som best mulig predikerer verdien av y gitt en verdi x. Da er a stigningen til funksjonen, mens b beskriver verdien av y når x-verdien er null (Ringdal, 2013). For at denne linjen skal beskrive resultatene på best mulig måte, så må regresjonslinjen avvike så lite som mulig fra de målte dataene. Dette oppnår en ved hjelp av minste kvadraters metode. Da finner man en funksjon for den linjen som går gjennom dataverdiene, hvor summen av de kvadrerte residual-leddene er minst mulig. Residualleddene er den vertikale avstanden mellom den enkelte dataverdi og regresjonslinjen (Ringdal, 2013). Residualleddene er betegnet som e1, e2, e3 og e4 på figuren under. Figur 4: Dataverdier med regresjonslinje og residualledd. 6

27 Ligningen for den best tilpassede regresjonslinjen for dataverdiene, gitt den minste kvadraters metode, er gitt ved ligning 2. Her betegner x i de gitte uavhengige dataverdiene, mens x er gjennomsnittet for dataverdiene. y i representerer de avhengige dataverdiene, mens y er gjennomsnittet for de avhengige dataverdiene (Ringdal, 2013). y = ax + b (2) a = n i=1 (x i x )(y i y ) n i=1(x i x ) 2 b = y ax 2.9 Støy All lyd som er uønsket, er definert til å være støy (Definisjon på støy: «Uønsket lyd», 2014). Dette kan for eksempel være lyden fra veitrafikk, samtaler eller industrimaskiner. Videre vil bakgrunnsstøyen være den delen av lyden som står igjen, da en har fjernet alle kontrollerbare lydkilder (Byggforsk, 2004) Lyd-typer Bakgrunnsstøy og etterklangstiden i et rom vil ha en innvirkning på hvordan tale-signaler blir overført. Bakgrunnsstøyen kan ha sin opprinnelse i flere forskjellige typer kilder, og kan variere både med hensyn på frekvens og lydtrykknivå, men det er hvordan mottakeren oppfatter støyen, som avgjør hvordan den påvirker arbeidsforholdene. En kan i følge Pierre Schaeffer dele lyd opp i tre grupper (Nyström, 2007). Disse er fordelt etter hvordan en hører lyden. Den aktive delen, er lyd som man legger merke til, det vil si at en bevisst lytter til den. Dette kan være i form av en samtale eller en kort impuls. Den passive delen, er lyd som kan måles, men som en ikke legger merke til. Det vil si at en filtrerer den bort. Dette kan for eksempel være ventilasjonsstøy, som en ikke legger merke til før ventilasjonsanlegget blir slått av. Den siste delen er en kvalitativ måte å legge merke til lyd. Dette vil si at lyd blir koblet opp til opplevelser og stemninger i bestemte lydmiljøer. Det kan for eksempel være lydbildet som karakteriserer en café eller barnehage. 7

28 2.9.2 Sjenerende støy Undersøkelser viser at hvis mottakeren har følelsen av å kunne styre lydtrykknivået til en støykilde, så vil ikke støyen ha samme sjenerende virkning. Derimot vil støykilder som har et høyere lydtrykknivå enn det mottakeren tror er nødvendig, virke mer fremtredende (Nyström, 2007). Støy som varierer mye både med hensyn på lydtrykknivået, frekvensen og tiden, vil normalt være en kilde til større forstyrrelse enn jevnt fordelt støy Støy med maskerende effekt Studier viser at en del type bakgrunnsstøy, kan ha en positiv effekt, ved at det har en maskerende virkning på andre støykilder (Bradley & Gover, 2004). En bruker da støy for å bekjempe annen støy. Dette stiller en del krav til hvordan den maskerende støyen skal være. For at støyen skal kunne ha en maskerende effekt, må den ligge på et jevnt lydtrykknivå. Variasjonene i lydtrykket bør ikke være større enn 3dBA, samtidig som støyen ligger i samme frekvensspekter som et ventilasjonsanlegg. Den maskerende støyen bør optimalt ligge på 45dBA, men ikke høyere enn 48dBA (Bradley & Gover, 2004). Hvis den overgår disse verdiene, vil den maskerende effekten forsvinne, fordi det vil bli oppfattet som en ny støykilde Visuelle forstyrrelser I enkelte åpne kontorlandskap, er arbeidsstasjonene omgitt av lette skillevegger og kontoret blir oppdelt i små «bokser», hvor arbeidstakerne jobber. I nyere tid har en gått bort fra denne løsningen, ved delvis å fjerne skilleveggene. Dette gir da anledning til å bedre samarbeidet mellom de ulike arbeidstakerne. Denne løsningen byr på et nytt forstyrrende element i arbeidssituasjonen, som går på det visuelle. Det tar utgangspunkt i at bevegelser, som for eksempel at arbeidskollegaer går forbi, kan påvirke konsentrasjonen (Nyström, 2007). En måte å kartlegge dette forstyrrende elementet, er å se på hvor tett de ulike arbeidsstasjonene er plassert, samt hvordan de er skjermet visuelt fra bevegelser Spørreundersøkelse Når en utfører romakustiske målinger, så får man en fysisk tolkning på hvordan det åpne kontorlandskapet er, men dette vil ikke nødvendigvis kunne gi en fullverdig beskrivelse av hvordan de ansatte oppfatter lydbildet. En spørreundersøkelse av hvordan de ansatte vurderer lydforholdene, kan gi en pekepinn på hvilke faktorer som kan ha en innvirkning på arbeidskvaliteten og i hvilken grad disse spiller inn. En må likevel sammenligne svarene fra 8

29 spørreundersøkelsen med de målte romparameterne, slik at en ikke drar konklusjoner med motsigelser. En spørreundersøkelse kan foregå som et besøksintervju, telefonintervju eller et selvutfyllingsskjema. Disse ulike teknikkene for datainnsamling har forskjellige fordeler og ulemper. Besøksintervjuet har den fordelen at den i stor grad kan forhindre misforståelser av spørsmål, men den er tidkrevende og gir lite rom for anonymitet. Telefonintervjuet er mindre tidkrevende enn besøksintervjuet og har en middels grad av anonymitet. Når en utfører en spørreundersøkelse som tar for seg ulike arbeidsforhold, så er det en fordel med en høy grad av anonymitet. Da blir selvutfyllingsskjema den beste måten å samle inn dataene på (Ringdal, 2013). Spørreskjemaet bør starte med lette spørsmål som gir en enkel start. Disse spørsmålene skal motivere respondenten til å fullføre spørreundersøkelsen. Dette kan ofte være spørsmål som tar for seg litt bakgrunn-informasjon om respondenten. Spørreskjemaet bør så være delt inn i temaer, hvor en benytter seg av traktteknikken: «Først stilles generelle spørsmål, deretter mer spesifikke» (Ringdal, 2013, s. 208). Når en ansatt blir spurt om å vurdere ulike forhold på arbeidsplassen, så blir det nødvendig med spørsmål som har svarkategorier med en gradert vurdering. En av de mest vanlige måtene å gjøre dette på, er ved hjelp av «Likert-formatet», som har en gradert vurdering av en påstand med 3-7svaralernativer (Ringdal, 2013). Hvordan den ansatte svarer og tolker disse spørsmålene kan også reflekteres gjennom formuleringen av spørsmålene. Spørsmålene bør dermed være preget av korte spørsmål med en nøytral holdning. I tilfeller hvor respondenten kan tolke temaet som truende for sitt eget selvbilde, bør en være ekstra oppmerksom på formuleringen av spørsmålene (Ringdal, 2013) Korrelasjon og sammenheng Ved analysering av resultatene fra spørreundersøkelser, så kan det være nyttig å se etter sammenhenger i hvordan respondentene svarer. Det vil si at en med en viss sannsynlighet kan forutsi, hvordan en respondent vil svare på et spørsmål på grunnlag av svaret personen har gitt på et annet spørsmål. Det er altså en samvariasjon mellom to eller flere datavariabler. Dette kan gi pekepinn på forhold og sammenhenger en ikke var klar over. 9

30 Denne samvariasjonen mellom datavariabler blir kalt korrelasjon. Den beskriver styrken og retningen på en lineær avhengighet mellom to sett av datavariabler. Det vil si hvordan de ulike dataverdiene ligger sprett i forhold til en lineær regresjonslinje (Walpole, Myers, Myers, & Ye, 2002). Korrelasjonen mellom to sett av datavariabler, blir ofte utrykt med Pearson-produkt-momentkorrelasjons-koeffisient «r». Den er beregnet slik som ligning 3 beskriver, hvor x i er dataverdien for et spørsmål, mens x er gjennomsnittet for dataverdiene for dette spørsmålet. y i representerer den dataverdien på det spørsmålet, som vi undersøker en samvariasjon med, mens y er gjennomsnittet for dataverdiene til dette spørsmålet (Walpole, Myers, Myers, & Ye, 2002). r = S xy S xx S yy = n i=1 (x i x )(y i y ) n i=1(x i x ) 2 n i=1(y i y ) 2 (3) Pearson-produkt-moment-korrelasjons-koeffisient vil variere mellom -1 og 1. Dette beskriver styrken på korrelasjonen mellom datavariablene. Hvis r = 0, vil det ikke være noen form for samvariasjon mellom variablene. Hvis en derimot får r = 1, så vil dette innebære en perfekt positiv korrelasjon mellom variablene, hvor høye verdier av x går sammen med høye verdier av y. Ved r = -1, så vil dette gi en perfekt negativ korrelasjon mellom variablene, hvor høye verdier av x samsvarer med lave verdier av y (Ringdal, 2013). 10

31 Figur 5: Grafisk fremstilling av samvariasjon for ulike dataverdier for variablene x og y med en varierende r. Videre har det blitt valgt en grense for når en kan si at det er en sammenheng mellom to datavariabler og når det ikke er det. Denne grensen blir kalt signifikansnivået. Signifikansnivået betegner den maksimale sannsynlighet for å forkaste en sann nullhypotese, som sier at det er ingen sammenheng mellom to sett av datavariabler. Signifikanssannsynligheten blir altså sannsynligheten for å trekke en feil konklusjon om sammenhengen mellom datavariablene. Denne signifikanssannsynligheten blir ofte kalt p- verdi, og den er som regel satt til 0,05 (Ringdal, 2013). p = P(forkaste H 0 H 0 er sann) (4) Hvis p-verdien ligger over 0,1, så sier en at det er ingen sannsynlighet for en sammenheng mellom to sett av datavariabler, Hvis p-verdien ligger mellom 0,05 og 0,1, så betegner en dette som en lav sannsynlighet for en sammenheng mellom to sett datavariabler. Hvis p- verdien ligger mellom 0,01 og 0,05, så blir det regnet som en sterk sannsynlighet for en sammenheng mellom de to settene av datavariablene. Hvis p-verdien ligger under 0,01, så sier en at det er en veldig sterk sannsynlighet for en sammenheng mellom datavariablene (Walpole, Myers, Myers, & Ye, 2002). 11

32 3 Metode 3.1 Planlegging av metode For å beskrive hvordan de romakustiske forholdene preger en arbeidssituasjon, bør en foreta en undersøkelse i tre ulike deler. Den første delen består i å utføre romakustiske lydmålinger som beskriver de fysiske lydforholdene på arbeidsstedet. Dette krever at en på forhånd planlegger gjennomføringen av målingene og hvilket akustisk måleutstyr en trenger. Både gjennomføringen av målingene og måleutstyret må være i henhold til standarden ISO Acoustics Measurement of room acoustic parameters Part 3: Open plan offices. En må dessuten foreta en del observasjoner av hvordan kontorlandskapet er bygd opp, samt undersøke omgivelsene rundt. Det neste steget blir å utføre en spørreundersøkelse av arbeidstakerne. Dette skal gi et perspektiv på deres opplevelse av arbeidsforholdene knyttet opp mot de målte lydforholdene. Dette krever en sammensetning av spørsmål som har et nøytralt standpunkt med hensyn til arbeidssituasjonen. Den siste delen består av analyser av de ulike resultatene fra de akustiske målingene og arbeidstakernes svar på spørreundersøkelsen. Dette innebærer å se etter sammenhenger ved hjelp av regresjon og korrelasjon, samtidig som en prøver å knytte de fysiske målingene opp mot arbeidstakernes subjektive vurderinger. Hensikten med denne tredelte metoden, er å beskrive de akustiske forholdene fra en objektiv vinkling av det fysiske lydmiljøet ved hjelp av akustiske målinger. Spørreundersøkelsen vil videre gi en subjektiv vinkling, som beskriver hvordan arbeidstakerne individuelt oppfatter lydmiljøet. Dette vil bli knyttet sammen ved hjelp av analyser av resultatene, for så å gi en samlet beskrivelse av hvordan de akustiske forholdene er på arbeidsplassen. 3.2 Utstyrsliste Utstyret som har blitt brukt, er i henhold til standarden ISO Acoustics Measurement of room acoustic parameters Part 3: Open plan offices. 12

33 Software: WinMLS 2004 D-Audio Mixer Matlab R2012a IBM SPSS Statistics 21 Microsoft Word 2010 Microsoft Excel 2010 Hardware: Utstyr: Produsent: Modell: Serienummer: Bærbar pc Asus Mikrofonforforsterker Norsonic 1201 Strømforsyning til Norsonic Nor mikrofon Mikrofon Brüel & Kjær Omnidireksjonell Norsonic Nor276 Helkule høyttaler høyttaler Effektforsterker til Norsonic Nor høyttaler Laseravstandsmåler Bosch Bosch PLR Kalibrator Brüel & Kjær Lydkort Duran Audio AXYS D-audio USB Audio Reference Preamplifier Kabler og stativ: Mikrofonstativ Høyttalerstativ Høyttalerledning med XLR-plugger Nor1494 høyttalerkabel Mikrofonkabel med XLR-plugger USB-kabel Strømkabel Tabell 1: Utstyrsliste. 13

34 Figur 6: Den maksimale og minimale direktivitetsindeksen i ulike retninger for høyttaleren Nor276 i henhold til toleransegrensene som er gitt i standarden ISO Hentet fra Product Data Noise Excitation Equipment for Building Acoustics Measurements Loudspeaker Systems Nor275 and Nor276. Figur 7: Frekvensrespons til mikrofon Brüel & Kjær 4190 i et fritt felt. Hentet fra Technical Documentation Microphone Handbook Brüel & Kjær. 3.3 Fremgangsmåte for oppkobling av utstyr til romakustiske lydmålinger Først ble USB-kabelen koblet mellom lydkortet og PC-en. Deretter ble en høyttalerkabel med en XLR-plugg i hver ende koblet mellom høyttaleren og utgang A på lydkortet. Høyttaleren 14

35 ble videre koblet til effektforsterkeren. En brukte så en mikrofonkabel til å koble mikrofonen til inngang A på lydkortet. Til slutt ble alle strømkablene koblet til. Oppsettet er vist i figur 8. Figur 8 Oppkobling av pc, lydkort, høyttaler og mikrofon. I D-Audio Mixer programmet ble det gjeldende lydkortet valgt. Dessuten ble det huket av for «Phantom Left» og «Loopback Right» i henhold til kanalene som var koblet på lydkortet. I WinMLS ble mikrofonen, som var tilkoblet lydkortet, valgt som mottaker av inngangssignalet, mens høyttaleren, som var koblet til lydkortet, ble valgt som lydkilde. Mikrofonen ble kalibrert ved hjelp av en kalibrator, hvor WinMLS registrerte kalibreringsspesifikasjonene. Kalibratoren gav 94dB relativt til 20mikroPascal ved 1000Hz. 3.4 Måleoppsett Målingene ble utført i henhold til standarden ISO Acoustics Measurement of room acoustic parameters Part 3: Open plan offices, kapittel 5: Measurement conditions. Da ble målingene utført uten at det var personer tilstede, utenom de som skulle gjøre målingene. Høyttaleren og mikrofonen var plassert 1,2m over gulvet, samt 0,5m vekke fra kontorpulter. Det ble utført lydmålinger i minimum fire ulike posisjoner ved arbeidsstasjonene. I hver posisjon ble det målt avstand mellom kilde og mottaker, STI ved rosa lydspekter, kalibrert lydtrykk ved rosa lydspekter i oktavbåndene fra 125Hz til 8000Hz, det kalibrerte lydtrykket av bakgrunnsstøy i oktavbåndene fra 125Hz til 8000Hz og etterklangstidene EDT, T20 og T30 ved et sinussvip-signal. 15

36 Målingene ble utført langs en tilnærmet rett linje ved forskjellige arbeidsstasjoner. Høyttaleren og mikrofonen hadde alltid hadde en minimumsavstand på 2m fra vegger eller andre store, reflekterende flater. Da målingene var utført i en retning (kalt retning 1), ble mikrofonposisjonen lengst unna byttet om med høyttalerposisjonen. Deretter ble målingene utført i motsatt retning (kalt motsatt retning 1). Figur 9: Måleoppsett i retning 1 i kontorlandskap 1. Figur 10: Måleoppsett i motsatt retning 1 i kontorlandskap 1. 16

37 3.5 Beskrivelse av spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen ble utformet som et selvutfyllingsskjema med utgangspunkt i tidligere spørreundersøkelser for rapporter om lydforhold i åpne kontorlandskap. Det blir blant annet anbefalt i boken «Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode.» av K. Ringdal, å benytte seg av tidligere relaterte spørreundersøkelser. Bakgrunnen for dette, var å unngå en ordlyd som favoriserte et svar fremfor et annet, samt ha en struktur med en nøytral vekting med hensyn på resultater. Dessuten ville resultatene lettere kunne sammenlignes med tidligere undersøkelser. Rapportene som ble brukt var NT Technical Report Acoustic design of open-plan offices (Nilsson & Hellström, 2010) og Akustisk Design Kvalitativa metoder för inventering och design av fysiska miljöer (Nyström, 2007). Dette er rapporter som inneholder spørreundersøkelser som tar sikte på vurderinger av de akustiske forholdene i åpne kontorlandskap. Dette stemmer bra overens med denne rapportens formål. Spørreundersøkelsen var delt opp i tre deler. Den første delen tok sikte på å kartlegge litt av bakgrunnen til arbeidstakeren med hensyn på alder, tidligere arbeidsmiljø og eventuelle hørselsskader. Denne delen skulle være en rask del å gjennomføre, samtidig som den også hadde til hensikt i å motivere respondenten til å fullføre resten av spørreundersøkelsen. Den neste delen skulle gi informasjon om arbeidssituasjonen, hvor faktorer som konsentrasjon, arbeidsmengde, trivsel, fysisk avstand til kollegaer, individuelt arbeid kontra gruppearbeid gjorde seg gjeldende. Da ble det blant annet spurt om i hvilken grad de syntes de fikk hjelp av kollegaer til å løse problemer med hensyn på arbeidsoppgaver og hvilken grad grupperom og pauserom ble bruk til telefonsamtaler. Den siste delen hadde til hensikt å beskrive hvordan arbeidstakerne oppfattet de akustiske forholdene i det åpne kontorlandskapet. Da ble det spurt om hvilke støykilder en kunne høre og i hvilken grad disse påvirket utføringen av arbeidsoppgavene. Noen av støykildene en tok utgangspunkt i, var tale mellom kollegaer, støy fra ventilasjonsanlegg og trinnlyd. Denne delen ble så avsluttet med et oppsummerende spørsmål om hvilke type arbeidsmiljø den enkelte kunne tenke seg å jobbe i. Valget stod da mellom enkeltkontor, et kontor som ble delt av 2-4 personer og et åpent kontorlandskap. 17

38 4 Resultater De akustiske målingene ble utført i to åpne kontorlandskap til Nordic Semiconductor. Nordic Semiconductor holder til i Telenorbygget på Tyholt i Trondheim. De to åpne kontorlandskapene har en forbindelse til hverandre, slik som figur 11 under viser. Figur 11: De to åpne kontorlandskapene er henholdsvis betegnet som kontorlandskap 1 og kontorlandskap Beskrivelse av de åpne kontorlandskapene Kontorlandskap 1 har 30 kontorplasser som er fordelt på åtte arbeidsgrupper. Kontorlandskap 2 har 20 kontorplasser som er fordelt på 5 arbeidsgrupper. Disse arbeidsgruppene er jevnt fordelt utover rommet. Kontorplassene i hver enkelt arbeidsgruppe er delvis visuelt adskilt med en 50cm høy skillevegg på kontorbordet, slik som vist i figur

39 Figur 12: Arbeidsgruppe med fire kontorplasser adskilt med skillevegger. Begge kontorlandskapene har et gulv som består av parkett, mens taket har en nedsenket himling med takplater av glassull (Ecophon Gedina, 2014). Takplatene er av typen Ecophon Gedina E, som er montert i en tilhørende gitterkonstruksjon av typen Connect T24 (Saint- Gobain Ecophon, 2014). Takplatene har en tykkelse på 15mm og har målene 600x600mm (Ecophon Gedina, 2014). Høyden fra gulvet til takplatene er på 2,65meter. Området mellom takplatene og det øvre betongdekket er på 280mm. Dette er et luftsjikt, hvor det er en del kabler og rør. Figur 13: Bilde av området mellom takplater og betongdekket. 19

40 Antatt absorpsjonskoeffisient for den nedsenkede himlingen i oktavbåndene 125Hz til 4000Hz, er gitt i figur 14. (Saint-Gobain Ecophon, 2014). Da sammenligner en et luftsjikt på 200mm og et luftsjikt på 60mm. Figur 14: Absorpsjonskoeffisienten for ulik nedsenket himling med takplater av typen Ecophon Gedina E. Hentet fra Saint-Gobain Ecophon. Ceiling system Overview. Kontorlandskap 1 er preget av god belysning fra de heldekkende glassvinduene, som fungerer som vegger. Den ene veggen i kontorlandskap 1 består av en betongvegg med tomme bokhyller som grenser til pauserommet. Langs denne veggen er det et område som er tildelt ferdsel. I dette området er taket senket 340mm lavere enn ellers i lokalet. Kontorlandskapet har dessuten flere betongsøyler fordelt jevnt utover lokalet, som er en del av bærekonstruksjonen. I begge endene av lokalet, er det åpen passasje til andre kontorer, pauserom og kontorlandskap 2. 20

41 Figur 15: Bilde av kontorlandskap 1 med område for ferdsel. Kontorlandskap 2 har man god belysning fra flere store vinduer som sitter på to av veggene. De andre veggene i rommet, er gipsvegger som skiller kontorlandskapet fra andre kontorer. Disse veggene har bokhyller med diverse kontorrekvisita. Dette kontorlandskapet har også et område, hvor taket er nedsenket med 340mm. Dette er en passasje som går gjennom kontorlandskapet, beregnet for ferdsel. I den ene eden av lokalet, så er det en åpen passasje til pauserommet og kontorlandskap 1. I den andre enden av lokalet, så er det en åpen passasje til forskjellige grupperom og enkeltkontorer. 21

42 Figur 16: Bilde av kontorlandskap 2 med område for ferdsel. Begge kontorlandskapene har dessuten flere objekter i ulike størrelser i form av planter, bokhyller og diverse kontorrekvisita. I enden av begge kontorlandskapene kan en se ut fra figur 11 at kontorlandskapene har en forbindelse til hverandre, samt pauserommet. Det totale volumet av kontorlandskap 1 er 718m 3. Overflaten til vinduene, veggene, taket og gulvet i kontorlandskap 1 er på 770m 2. Vindusflatene utgjør 133m 2. Arealet, som er beregnet til ferdsel, er 42m 2. Gulvarealet, forbeholdt arbeidsområdet, er 235m 2. Det totale gulvarealet er dermed 277m 2. En jevn fordeling av arbeidsområdet på arbeidstakerne, gir 7,8m 2 per person i kontorlandskap 1. Volumet av kontorlandskap 2 er 335,6m 3. Dette kontorlandskapet har et overflateareal på 112,5m 2, hvor vindusflatene utgjør 25,4m 2. Gulvet har et område på 47,2m 2 beregnet for ferdsel, mens arealet beregnet for kontorplasser utgjør 85,5m 2. Det totale gulvarealet er 132,7m 2. Hvis en fordeler arbeidsområdet jevnt på arbeidstakerne, så har hver person 4,3m 2 til rådighet i kontorlandskap 2. (For å se beregninger av overflater og volum, se vedlegg). 22

43 Lokalene til Nordic Semiconductor ligger i nærheten av en vei med en del biltrafikk. Lokalene er likevel såpass godt skjermet i forhold til veien, slik at trafikkstøyen ikke skiller seg ut som en sentral støykilde. Pauserommet, som er forbundet til det åpne kontorlandskapet, har en del akustiske dempere på veggene. På pauserommet er det en kaffemaskin som har gjennomgått en reduksjon i støy ved hjelp av en akustisk demper på veggen. Betongveggen, glassveggene, vinduene, parkettgulvet og de tomme bokhyllene består av harde overflater med liten absorberende virkning. Disse flatene og objektene vil i hovedsak reflektere innkommende lydbølger. Takplatene består av glassull som er et porøst dempemateriale. Det nedsenkede taket sammen med luftrommet over, vil ha en absorberende virkning på de innkommende lydbølgene. De ulike objektene i rommet, alt fra bokhyller til planter, vil bidra til å spre lyden. Da vil spredningen være gitt ut fra dimensjonene og materialegenskapene til de forskjellige objektene i forhold til den innkommende lydbølgen. De åpne passasjene mellom de ulike kontorlandskapene, pauserommet og andre kontorer, vil kunne bidra til at lydbølger kan forplante seg ganske fritt fra et område til et annet. Da kan støy i et område, være støykilden i et annet område. 4.2 Etterklangstid Etterklangstidene EDT, T20 og T30 er ulike metoder for å beregne, hvor lang tid det tar fra en lydkilde har blitt slått av, til lydtrykknivået i rommet har sunket med 60dB. EDT, T20 og T30 måler hvor lang tid det fra en lydkilde har blitt slått av, til lydtrykket har falt med henholdsvis 10dB, 20dB og 30dB. Denne tidsparameteren blir så multiplisert med faktor seks, tre eller to for å beregne en lineær demping på 60dB (ISO :2008). Etterklangstidene EDT, T20 og T30 ble målt i fire til fem ulike posisjoner, i begge retninger i begge kontorlandskapene. Det ble først gjort målinger i den ene retningen. Dette ble kalt retning 1. Deretter gjorde en målingene i motsatt retning, som ble kalt motsatt retning 1. Disse parameterne ble målt i oktavbåndene 125 til 8k Hz, slik som tabellene under beskriver. En har valgt å legge hovedvekt på parameteren T20 og presentere den. Bakgrunnen for det, er at T20 beskriver bedre uregelmessigheter i refleksjons- og absorpsjonsflater enn T30. Denne 23

44 parameteren vil likevel ikke gi samme retningsbeskrivelse av lyden som EDT, men den vil i mindre grad bli preget av overflatemateriale og gjenstander i nærheten av lydkilden (Brown & Mapp, 2014). Tabellene for etterklangstidene EDT og T30 kan en finne i vedlegg 8.2 og 8.3. Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 2: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap 1. Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 3: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap 1. I kontorlandskap 1, kan en se ut fra tabellene over at verdien på T20 har en tendens til å stige når en flytter mikrofonen fra første måleposisjon til andre. Når en så flytter mikrofonen lenger vekk fra lydkilden, det vil si til tredje, fjerde og femte måleposisjon, så endrer verdien på T20 seg mindre og blir mer stabil. Likevel kan en se en del variasjon mellom verdiene for T20 i lengst avstand i retning 1 og i motsatt retning 1. Dette viser at prinsippet for resiprositet ikke kan brukes direkte i dette tilfelle. 24

45 Gjennomsnittet av målingene for T20 i kontorlandskap 1, er 0,48sekunder med et standardavvik på 0,07sekunder og en varians på 0,004kvadratsekunder. Romradiusen ble da beregnet til å være 2,1meter (se vedlegg 8.7.2). Det vil si at i en avstand på mindre enn 2,1meter fra lydkilden, så har rommets akustiske egenskaper, som for eksempel etterklangstid, liten innvirkning på lydtrykknivået. Lydtrykknivået i denne avstanden er dominert av direktelyden fra kilden. Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 4: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap 2. Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 5: T20-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap 2. I kontorlandskap 2, kan en se ut fra tabellene over at verdiene på T20 ikke har samme tendens, som i kontorlandskap 1, til å stige etter hvert som avstanden mellom lydkilden og mikrofonen øker. I enkelte tilfeller er verdien av T20 størst i første måleposisjon i kontorlandskap 2. Gjennomsnittet for målingene av T20 i kontorlandskap 2, er 0,42sekunder med et standardavvik å 0,07sekunder og en varians på 0,004kvadratsekunder. Romradiusen ble da 25

46 beregnet til å være 1,6meter (se vedlegg 8.7.2). Det vil si at i en avstand på mindre enn 1,6meter fra lydkilden, så har rommets akustiske egenskaper, som for eksempel etterklangstid, liten innvirkning på lydtrykknivået. Lydtrykknivået i denne avstanden er dominert av direktelyden fra kilden. Den gjennomsnittlige verdien av etterklangstiden T20 for de to åpne kontorlandskapene er ganske lik. Differansen mellom verdiene er på 0,06sekunder. Ut fra tabellene for etterklangstiden T20, kan en se tendenser til at etterklangstiden er høyere i oktavbåndet 125Hz og 250Hz enn oktavbåndet 500Hz. Fra oktavbånd 1kHz til oktavbånd 4kHz, så stiger verdien på etterklangstiden. En får så en liten reduksjon i verdien på etterklangstiden fra oktavbåndet 4kHz til 8kHz. 4.3 STI STI ble målt i fire til fem ulike posisjoner, i begge retninger i kontorlandskapene. Det ble først gjort målinger i den ene retningen. Dette ble kalt retning 1. Deretter gjorde en målingene i motsatt retning, som ble kalt motsatt retning 1. Målingene ble gjort ved at det ble sendt ut et rosa lydspekter, som ble registret i måleposisjonen av en mikrofon. Det mottatte signalet ble så sammenlignet med det opprinnelige signalet i WinMLS. STI-verdien ble da beregnet ut fra en algoritme som ser på en endring av modulasjonen i signalet (Speech enhancement tutorial evaluation methods, 2014). 26

47 Figur 17: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i retning 1 i kontorlandskap 1. I retning 1 i kontorlandskap 1 faller STI-verdien med 0,06 i området mellom 3,1meter og 5,8 meter. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,022 i STI-verdi per meter. Mellom måleposisjonene 5,8,meter og 10,5meter, har STI-verdien en reduksjon på 0,04. Dette er en reduksjon på 0,009 i STI-verdi per meter. I området mellom 10,5meter og 16,8meter, synker STI-verdien med 0,02. Dette er en reduksjon på 0,003 i STI-verdi per meter. I området mellom 16,8meter og 19,7meter, har STI-verdien en reduksjon på 0,03. Dette tilsvarer en lineær reduksjon på 0,01 i STI-verdi per meter. 27

48 Figur 18: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i motsatt retning 1 i kontorlandskap 1. I motsatt retning 1 i kontorlandskap 1 faller STI-verdien med 0,09 i området mellom 2,6meter og 9,0 meter. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,014 i STI-verdi per meter. Mellom måleposisjonene 9,0meter og 13,8meter, har STI-verdien en reduksjon på 0,04. Dette er en reduksjon på 0,008 i STI-verdi per meter. I området mellom 13,8meter og 16,5meter, er det ingen endring i STI-verdien. I området mellom 16,5meter og 19,7meter, er det heller ingen endring i STI-verdien. I begge grafene for STI-verdien i kontorlandskap 1, ligger STI-verdien på tilnærmet 0,85 i nærheten av lydkilden. Etter hvert som en beveger seg bort fra lydkilden, og nærmer seg den andre enden av lokalet, så går STI-verdien mot 0,7. 28

49 Figur 19: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i retning 1 i kontorlandskap 2. I retning 1 i kontorlandskap 2 faller STI-verdien med 0,01 i området mellom 2,4meter og 3,5 meter. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,009 i STI-verdi per meter. Mellom måleposisjonene 3,5meter og 5,5meter, har STI-verdien en reduksjon på 0,04. Dette er en reduksjon på 0,02 i STI-verdi per meter. I området mellom 5,5meter og 7,2meter, er det ingen endring i STIverdien. 29

50 Figur 20: STI-verdi med hensyn på avstand fra lydkilden i motsatt retning 1 i kontorlandskap 2. I motsatt retning 1 i kontorlandskap 2 faller STI-verdien med 0,07 i området mellom 2,1meter og 4,4 meter. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,03 i STI-verdi per meter. Mellom måleposisjonene 4,4meter og 4,7meter, har STI-verdien en økning på 0,01. Dette tilsvarer en økning på 0,033 i STI-verdi per meter. I måleposisjon 4,7meter fra kilden, var mikrofonen flyttet til et målepunkt med større vinkel til kilden enn målepunkt 4,4meter fra kilden. Dette ble gjort i henhold til standarden ISO Acoustics Measurement of room acoustic parameters Part 3: Open plan offices, kapittel 5: Measurement conditions. Det var nødvendig for å få nok måleposisjoner i de posisjonene som ISO-standarden krever. I området mellom 4,7meter og 7,0meter, er det en reduksjon i STI-verdi på 0,04. Dette tilsvarer en reduksjon i STI-verdi på 0,017 per meter. I begge grafene for STI-verdien i kontorlandskap 2, ligger STI-verdien på tilnærmet 0,8 i nærheten av lydkilden. Etter hvert som en beveger seg bort fra lydkilden, og nærmer seg den andre enden av lokalet, så går STI-verdien mot 0,75. 30

51 4.4 Lydtrykk i forhold til avstand Det ble målt kalibrerte lydtrykknivåer i rommet som funksjon av avstand fra kilden i oktavbåndene 125Hz til 8kHz. Det ble først gjort målinger i den ene retningen. Dette ble kalt retning 1. Deretter gjorde en målingene i motsatt retning, som ble kalt motsatt retning 1. Det ble i henhold til ISO :2012(E), kapittel Measurement quantities, brukt et rosa signalspekter. Når WinMLS beregnet lydtrykket i de ulike måleposisjonene, ble det rosa signalspekteret omgjort til en lydtrykkfordeling tilsvarende det hvite signalspekteret. En måtte dermed kompensere for dette, ved å endre lydtrykknivået med 3dB reduksjon per oktav. Figur 21: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning 1 i kontorlandskap 1. Lydtrykknivået i retning 1 i kontorlandskap 1 faller med 4,4dBA i avstandsområdet 3,1meter til 5,8meter. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 1,6dBA per meter. Mellom måleposisjonene på 5,8meter og 10,5meter, synker lydtrykknivået med 5,6dBA. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 1,2dBA per meter. I avstanden mellom 10,5meter og 16,8meter, faller lydtrykknivået med 2,8dBA. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået 31

52 på 0,4dBA per meter. Mellom måleposisjonene 16,8meter og 19,7meter, synker lydtrykknivået med 1,3dBA. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,4dBA per meter. Ved en lineær regresjon av det a-veide lydtrykket, vil kurven synke med 0,8dBA per meter. Det a-veide lydtrykket i avstand 0, vil da være 78,1dBA. Dette gir da en lineær funksjon, som vist under, hvor y tilsvarer lydtrykket i dba, -0,8 er stigningstallet for funksjonen, x er avstanden mellom lydkilden og mottakeren og 78,1 er skjæringspunktet på y-aksen. y = 0,8x + 78,1 (4) Denne regresjonskurven, gir en DL2-verdi på 3,2dBA i avstandsområdet 4 til 8meter (se vedlegg ). DL2-verdien beskriver hvor mye lydtrykket synker ved en dobling av avstand mellom lydkilden og mottakeren (Nilsson & Hellström, 2010). Figur 22: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i motsatt retning 1 i kontorlandskap 1. Lydtrykknivået i motsatt retning 1 i kontorlandskap 1 faller med 8,8dBA i avstandsområdet 2,6meter til 9,0meter. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 1,4dBA per meter. Mellom måleposisjonene på 9,0meter og 13,8meter, synker lydtrykknivået med 5,2dBA. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 1,1dBA per meter. I avstanden 13,8meter og 32

53 16,5meter, faller lydtrykknivået med 1,7dBA. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 0,6dBA per meter. Mellom måleposisjonene 16,5meter og 19,7meter, synker lydtrykknivået med 0,1dBA. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,03dBA per meter. Ved en lineær regresjon av det a-veide lydtrykket, vil kurven synke med 1dBA per meter. Det a-veide lydtrykket i avstand 0, vil da være 79,7dBA. Dette gir da en lineær funksjon, som vist under, hvor y tilsvarer lydtrykket i dba, -1 er stigningstallet for funksjonen, x er avstanden mellom lydkilden og mottakeren og 79,7 er skjæringspunktet på y-aksen. y = x + 79,7 (5) Denne regresjonskurven, gir en DL2-verdi på 4dBA i avstandsområdet 4 til 8meter (se vedlegg 8.4.1). Figur 23: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning 1 i kontorlandskap 2. Lydtrykknivået i retning 1 i kontorlandskap 2 faller med 1dBA i avstandsområdet 2,4meter til 3,5meter. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 0,95dBA per meter. Mellom måleposisjonene på 3,5meter og 5,5meter, synker lydtrykknivået med 3,3dBA. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 1,67dBA per meter. I avstanden mellom 5,5meter og 33

54 7,2meter, faller lydtrykknivået med 0,7dBA. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 0,41dBA per meter. Ved en lineær regresjon av det a-veide lydtrykket, vil kurven synke med 1,1dBA per meter. Det a-veide lydtrykket i avstand 0, vil da være 84,3dBA. Dette gir da en lineær funksjon, som vist under, hvor y tilsvarer lydtrykket i dba, -1,1 er stigningstallet for funksjonen, x er avstanden mellom lydkilden og mottakeren og 84,3 er skjæringspunktet på y-aksen. y = 1,1x + 84,3 (6) Denne regresjonskurven, gir en DL2-verdi på 4,4dBA i avstandsområdet 4 til 8meter (se vedlegg 8.4.2). Figur 24: Det totale a-veide lydtrykknivå med hensyn på avstand i motsatt retning 1 i kontorlandskap 2. Lydtrykknivået i motsatt retning 1 i kontorlandskap 2 faller med 3,7dBA i avstandsområdet 2,1meter til 4,4meter. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 1,6dBA per meter. Mellom måleposisjonene på 4,4meter og 4,7meter, synker lydtrykknivået med 0,8dBA. Dette 34

55 tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 2,8dBA per meter. I avstanden mellom 4,7meter og 7,0meter, faller lydtrykknivået med 3dBA. Dette tilsvarer en reduksjon i lydtrykknivået på 1,32dBA per meter. Ved en lineær regresjon av det a-veide lydtrykket, vil kurven synke med 1,5dBA per meter. Det a-veide lydtrykket i avstand 0, vil da være 86,4dBA. Dette gir da en lineær funksjon, som vist under, hvor y tilsvarer lydtrykket i dba, -1,5 er stigningstallet for funksjonen, x er avstanden mellom lydkilden og mottakeren og 86,4 er skjæringspunktet på y-aksen. y = 1,5x + 86,4 (7) Denne regresjonskurven, gir en DL2-verdi på 6dBA i avstandsområdet 4 til 8meter (se vedlegg 8.4.2). En kan se ut fra stigningstallet til den lineære regresjonen for hvordan det a-veide lydtrykket synker med hensyn på avstand at lydtrykket dempes litt mer med hensyn på avstand i kontorlandskap 2 enn kontorlandskap 1. 35

56 Figur 25: Lydtrykknivå med hensyn på oktavbånd, fordelt ut fra måleposisjon i kontorlandskap 1, hvor utsendt signal er et rosa signalspekter. 36

57 Figur 26: Lydtrykknivå med hensyn på oktavbånd, fordelt ut fra måleposisjon i kontorlandskap 2, hvor utsendt signal er et rosa signalspekter. 37

58 Lydtrykknivået varierer med hensyn på de ulike oktavbåndene. I de ulike måleposisjonene i kontorlandskap 1 kan en se at lydtrykknivået stiger med hensyn på frekvens i området mellom 125Hz og 250Hz. I området mellom 250Hz og 1kHz, synker lydtrykket, for så å stige i området mellom oktavbåndene mellom 1kHz og 4kHz. Da en kommer over oktavbåndet på 4kHz, begynner lydtrykknivået å synke igjen. En kan se at kurvene for lydtrykket med hensyn på oktavbånd, fordelt ut fra måleposisjonene i begge kontorlandskapene, har veldig lik form. I de fleste måleposisjonene i kontorlandskap 2 kan en se at lydtrykknivået stiger med hensyn på frekvens i området mellom 125Hz og 250Hz. I området mellom 250Hz og 1kHz, synker lydtrykket, for så å stige i området mellom oktavbåndene mellom 1kHz og 4kHz. Da en kommer over oktavbåndet på 4kHz, begynner lydtrykknivået å synke igjen. 4.5 Bakgrunnsstøy Det ble utført fem støymålinger i hver posisjon på 2sekunder med en samplingsfrekvens på 44100Hz. En fant så det gjennomsnittlige kvadratiske lydtrykket med en referanse på 20mikroPascal. Dette ble omgjort til desibel i oktavbåndene fra 125Hz til 8000Hz. Det ble først gjort målinger i den ene retningen. Dette ble kalt retning 1. Deretter gjorde en målingene i motsatt retning, som ble kalt motsatt retning 1. Figur 27: Lydtrykk av bakgrunnsstøy for de ulike måleposisjonene for begge retninger i kontorlandskap 1. En kan se ut fra grafene for bakgrunnsstøyen for de ulike måleposisjonene at lydtrykket varierer lite fra måleposisjon til måleposisjon. Dette tyder på et jevnt lydtrykknivå for bakgrunnsstøyen gjennom kontorlandskap 1. 38

59 Figur 28: Lydtrykk av bakgrunnsstøy for de ulike måleposisjonene for begge retninger i kontorlandskap 2. Ved å studere grafene over, som beskriver bakgrunnsstøyen for de ulike måleposisjonene i kontorlandskap 2, kan en se at lydtrykket har liten variasjon fra posisjon til posisjon. Dette peker mot et jevnt lydtrykknivå for bakgrunnsstøyen gjennom lokalet i kontorlandskap 2. I begge kontorlandskapene kan en se at den mest fremtredende delen av støyen, ligger i frekvensområdet under 250Hz. 39

60 Figur 29: Det a-veide lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap 1. Det totale lineære lydtrykknivået for bakgrunnsstøyen i kontorlandskap 1, ble beregnet til 48,1dB. Det totale a-veide lydtrykket for bakgrunnsstøyen ble 32,8dBA. 40

61 Figur 30: Det a-veide lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap 2. Det totale lineære lydtrykknivået for bakgrunnsstøyen i kontorlandskap 1, ble beregnet til 50,9dB. Det totale a-veide lydtrykket for bakgrunnsstøyen ble 33dBA. Det er en forskjell i det totale lydtrykknivået for bakgrunnsstøyen på 2,8dB mellom kontorlandskap 1 og 2. Det totale a-veide lydtrykket for bakgrunnsstøyen har en differanse på 0,2dBA mellom de to lokalene. 4.6 Spørreundersøkelse Det ble utført en spørreundersøkelse av de ansatte hos Nordic Semiconductor. De som ble spurt, hadde arbeidsstasjonen sin enten i kontorlandskap 1 eller i kontorlandskap 2, slik som beskrevet i personer i kontorlandskap 1 og 17ansatte i kontorlandskap 2 besvarte spørsmålene Arbeidssituasjon Nordic Semiconductor er en elektronikk-bedrift som baserer seg på produksjon av integrerte kretser i trådløsteknologi. Software-avdelingen har sin avdeling i kontorlandskap 1 og 2. 41

62 Hoved andelen av arbeidsoppgavene består av dataprogrammering. Dette kan innebære oppgaver som tar for seg programmering av ny datakode eller feilsøking. Da en spurte hvilken grad disse arbeidsoppgavene stiller til konsentrasjon, så fikk en resultatene som figur 31 viser. Figur 31: Hvilken grad arbeidsoppgavene krever dyp konsentrasjon. Ut fra graf kan en se at 56% av de spurte mener at arbeidsoppgavene stiller store krav til konsentrasjon. 44% av de spurte mener at arbeidet krever en viss andel av konsentrasjon. Dette er med på å bygge opp under at forskjellige støykilder og bevegelser som ødelegger for arbeidskonsentrasjonen, kan ha en negativ virkning på arbeidskvaliteten og effektiviteten Samarbeid og kommunikasjon Arbeidsoppgavene hos Nordic Semiconductor baserer seg hovedsakelig på programmering av forskjellig datakode. Disse arbeidsoppgavene blir lansert i form av ulike prosjekter som både stiller krav til samarbeid og individuell jobbing. Da de ansatte ble spurt om hvor stor andel som ble brukt til individuelt arbeid og hvor stor andel som ble bruk til gruppearbeid, var svarene henholdsvis 67% og 26%. 42

63 På tross av at arbeidsoppgaver hovedsakelig blir utført på egenhånd, så kan det være behov for veiledning fra mer erfarne kollegaer eller samkjøring av arbeidsoppgaver. Da de ansatte i software-avdelingen hos Nordic Semiconductor ble spurt om hvilken grad de syntes arbeidskollegaer hjalp dem med å løse problemer tilknyttet arbeidsoppgaver, så var det 69% som svarte at de syntes kollegaene var veldig hjelpsomme. Det var 31% som svarte at kollegaene var hjelpsomme, mens det var ingen som mente at de ikke fikk noe hjelp. I ulike arbeidssituasjoner så blir det dermed nødvendig å samarbeide og kommunisere med andre. Dette kan igjen være kilden til forstyrrelse og støy i form av bevegelser og tale. Hvor langt unna arbeidsstasjonen er plassert de en skal kommunisere med, blir dermed en tellende faktor for hvor mye samarbeid med andre har en forstyrrende effekt. Figur 32: Hvor langt unna arbeidsstasjonen er plassert de en skal kommunisere med. 43

64 En kan se ut fra figur 32 at cirka 47% av de spurte i kontorlandskap 1 sitter i en avstand på under 2meter fra de som de trenger å kommunisere med. Derimot er det en andel på nesten 53% som sitter i en avstand på over 2meter fra de som de skal kommunisere med. Dette er ikke nødvendigvis negativt, så lenge en har et stort areal på det åpne kontorlandskapet. I kontorlandskap 2 sitter nesten 38% i en avstand på under 2meter fra de som de skal kommunisere med. Andelen av hvor mange som sitter i en avstand på over 2meter fra de som de skal kommunisere med, er nærmest 62%. Når denne avstanden utgjør relativt store avstander i kontorlandskapet, så kan kommunikasjon mellom arbeidstakerne bidra til forstyrrelser Støy og bevegelse Da en sammenliknet svarene på hvilke støykilder en kunne høre med graden den støyen påvirket arbeidet, så fikk man en pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisient som hadde en verdi opp mot 1 og en p-verdi som lå under grensen på 0,05. Dette viste en sterk korrelasjon mellom graden av støy en kunne høre på den enkelte arbeidsstasjon og hvilken grad denne typen støy hadde en negativ påvirkning på arbeidet. En har derfor valgt å presentere hvor mye de forskjellige støykildene gjorde seg gjeldende for den enkelte arbeidstaker. 44

65 Ventilasjonsstøy Figur 33: I hvilken grad ventilasjonstøy har en negativ påvirkning på arbeidet. I kontorlandskap 1 kan en se ut fra figur 33 at det er nesten 90% som syns at ventilasjonsanlegget har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidssituasjonen. Det er kun 5% som mener at det har en ganske forstyrrende effekt. I kontorlandskap 2 kan en se ut fra grafen at cirka 90% mener at ventilasjonsstøyen har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidet, men derimot er det 10% som mener at det er ganske forstyrrende. Ved å sjekke om det er en korrelasjon mellom hvilket kontorlandskap den enkelte sitter i og hvilken grad ventilasjonsanlegget har en negativ påvirkning på arbeidet, så fikk man en p- verdi på 0,37. Dette er over grensen på 0,05 for sammenheng mellom to datasett av variabler. Pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisient hadde en verdi på 0,16. Pearsons produktmoment-korrelasjonskoeffisient må ha en verdi av 1 for å ha perfekt positiv korrelasjon eller verdien -1 for perfekt negativ korrelasjon. Når denne verdien nærmer seg null, så tyder det på ingen samvariasjon mellom datasettene. 45

66 Trafikkstøy Figur 34: I hvilken grad trafikkstøy har en negativ påvirkning på arbeidet. På tross av at lokalene til Nordic Semiconductor ligger nærme en trafikkert bilvei, så mener de ansatte at dette forstyrrer dem i liten grad. En kan se ut fra figur 34 at det er nesten 75% av de spurte i kontorlandskap 1 som mener at støy fra veitrafikken, har liten eller ingen påvirkning på arbeidet de utfører. I kontorlandskap 2 er det 100% av de spurte som sa at trafikkstøyen hadde liten eller ingen påvirkning på arbeidet. Ved å sjekke om det er en korrelasjon mellom hvilket kontorlandskap den enkelte sitter i og hvilken grad trafikkstøyen har en påvirkning på arbeidet, så fikk man en p-verdi på 0,06. Dette er over grensen på 0,05 for en sammenheng mellom to datasett av variabler. Pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisient hadde en verdi på -0,32. Pearsons produkt-momentkorrelasjonskoeffisient må ha en verdi av 1 for å ha perfekt positiv korrelasjon eller verdien -1 for perfekt negativ korrelasjon. Når denne verdien nærmer seg null, så tyder det på ingen samvariasjon mellom datasettene. 46

67 Datastøy Figur 35: I hvilken grad støy fra pc-er har en negativ påvirkning på arbeidet. I både kontorlandskap 1 og 2, blir det utført arbeid, hvor datamaskiner blir brukt aktivt gjennom store deler av arbeidsdagen. En kan likevel se ut fra figur 35 at nærmest samtlige ansatte i begge kontorlandskapene, som ble spurt, mente at støyen fra datamaskinene enten hadde liten eller ingen grad av forstyrrelse. Gjennom å sammenlikne datasettene for hvor de ansatte sitter og hvilken grad de blir forstyrret av støy fra datamaskiner, så får man en p-verdi på 0,82 og en pearsons produktmoment-korrelasjonskoeffisient på 0,04. Dette tyder på at det ikke er noen korrelasjon mellom variablene i de to settene av data. For å kunne si at to sett av svaralternativer har en sammenheng og en korrelasjon, så må p-verdien ligge på under 0,05 og pearsons produktmoment-korrelasjonskoeffisienten må nærme seg verdien 1 eller

68 Lysarmaturstøy Figur 36: I hvilken grad støy fra lysarmatur har en negativ påvirkning på arbeidet. I figur 36 kan en se at alle de spurte i både kontorlandskap 1 og 2 mener at støy fra lysarmaturene har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidet de skal utføre. Når en sammenlikner datasettene for hvor de spurte sitter og hvilken grad de syns lysarmaturstøyen påvirker arbeidssituasjonen, så får man en p-verdi på 0,94 og og pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisienten på 0,01. Disse verdiene er langt unna kriteriene for å oppfylle korrelasjon mellom datasettene. For at det skal være sammenheng og korrelasjon mellom datasettene må p-verdien være under 0,05 og og pearsons produkt-momentkorrelasjonskoeffisienten må være nærme 1 eller

69 Støy fra mobiltelefoner Figur 37: I hvilken grad støy fra mobiltelefoner har en negativ påvirkning på arbeidet. I kontorlandskap 1 kan en se ut fra figur 37 at det er nesten 80% som syns at støy fra mobiltelefoner har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidssituasjonen. Det er 15% som mener at det har en ganske forstyrrende eller veldig forstyrrende effekt. I kontorlandskap 2 kan en se ut fra grafen at cirka 95% mener at støy fra mobiltelefoner har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidet. På tross av større spredning i hva de ansatte syns om graden av forstyrrelse av mobiltelefonstøy, så har majoriteten i begge kontorlandskapene svart veldig likt. Dette gir en p-verdi på 0,16 og en pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisient på -0,24. Disse verdiene oppfyller ikke kravene for sammenheng og korrelasjon mellom datasettene for hvor de ansatte sitter og hvilken grad de blir påvirket av støy fra mobiltelefoner. 49

70 Støy fra samtaler i telefon Figur 38: I hvilken grad samtaler i mobiltelefon har en negativ påvirkning på arbeidet. En kan ut fra figur 38, se at cirka 50% av de spurte i kontorlandskap 1, mener at kollegaer som snakker i telefon, har liten eller ingen forstyrrende effekt. Det er derimot 25% av de spurte i kontorlandskap 1 som syns det har en ganske eller veldig forstyrrende påvirkning på arbeidet. I kontorlandskap 2 er det nesten 70% av de spurte som syns at samtaler i telefon har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidet. Men også i dette kontorlandskapet, så er det nesten 25% av de spurte som syns samtaler i mobiltelefon har en ganske eller veldig forstyrrende effekt. Når en prøver å undersøke om det er en korrelasjon mellom hvilket kontorlandskap de spurte sitter i og hvilken grad de syns at kollegaer i telefonsamtaler har en negativ effekt på arbeidet, så får man en p-verdi på 0,8. Dette er over grensen på 0,05 for å kunne hevde at to datasett av variabler har en sammenheng. En får en pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisient på -0,05 når en sammenlikner hvor de spurte sitter og graden telefonsamtaler har en forstyrrende 50

71 effekt. Dette peker igjen på at det ikke er noen korrelasjon mellom de to settene med datavariabler. Denne koeffisienten må være 1 eller -1 for at en skal ha perfekt korrelasjon Støy i form av samtaler mellom kollegaer i samme kontorlandskap Figur 39: I hvilken grad samtaler i samme kontorlandskap har en negativ påvirkning på arbeidet. Undersøkelser av åpne kontorlandskap viser at samtaler er opphavet til de mest sjenerende støykildene (Larm, Keränen, Helenius, Hakala, & Hongisto, 2005). I figur 39 kan en se at nesten 40% av de spurte i kontorlandskap 1 mener at samtaler mellom kollegaer i kontorlandskapet har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidet. Det er likevel cirka 25% som syns at samtaler mellom andre ansatte i kontorlandskapet har en ganske eller veldig forstyrrende effekt på arbeidet. I kontorlandskap 2 er det igjen 40% som syns at samtaler mellom kollegaer i kontorlandskapet har liten eller ingen forstyrrende effekt på arbeidet. I dette kontorlandskapet er det derimot 40%, en vesentlig større andel, som syns at samtaler mellom kollegaer har en veldig eller ganske forstyrrende effekt på arbeidet. 51

72 Gjennom å sammenlikne datasettene for hvor de ansatte sitter og hvilken grad de blir forstyrret av samtaler mellom kollegaer i samme kontorlandskap, så får man en p-verdi på 0,46 og en pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisient på 0,13. Dette tyder på at det ikke er noen sammenheng og korrelasjon mellom variablene i de to settene av data. For å kunne si at to sett av svaralternativer har en sammenheng og korrelasjon, så må p-verdien ligge på under 0,05 og pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisienten må nærme seg verdien 1 eller Støy i form av samtaler mellom kollegaer i det andre kontorlandskapet Figur 40: I hvilken grad samtaler i det andre kontorlandskapet har en negativ påvirkning på arbeidet. 52

73 Kontorlandskap 1 har en åpen forbindelse til kontorlandskap 2 gjennom en kort passasje, slik som beskrevet i 4.1. Det blir dermed naturlig å spørre hvilken grad samtaler i det ene kontorlandskapet påvirker arbeidet hos de som sitter i det andre kontorlandskapet. Ved å studere figur 40, kan en se at det er en ganske gjensidig lik mening om hvordan samtalene i det ene kontorlandskapet påvirker arbeidet i det andre kontorlandskapet. I kontorlandskap 1 er det nesten 95% som mener at samtaler i det andre kontorlandskapet har liten eller ingen negativ effekt på arbeidet. Det er 5% som syns at det er ganske forstyrrende. I kontorlandskap 2 er det 90% som svarer at samtaler i det andre kontorlandskapet har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidet. Det er 5% som mener at det er ganske forstyrrende. Når en sammenlikner datasettene for hvor de spurte sitter og hvilken grad de syns samtaler i det andre kontorlandskapet påvirker arbeidssituasjonen negativt, så får man en p-verdi på 0,56 og pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisienten på 0,1. Disse verdiene er langt unna kriteriene for å oppfylle sammenheng og korrelasjon mellom datasettene. For at det skal være sammenheng og korrelasjon mellom datasettene må p-verdien være under 0,05 og og pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisienten være nærme 1 eller Støy fra pauserommet I enden av både kontorlandskap 1 og 2, er det en åpen passasje til pauserommet, slik som beskrevet i 4.1. Når en studerer figur 41, kan en se at nærmest 65% av de spurte i kontorlandskap 1, mener at støy fra pauserommet har liten eller ingen påvirkning på arbeidet. Det er likevel en andel på cirka 10% i dette kontorlandskapet som syns at støyen fra pauserommet har en veldig negativ påvirkning på arbeidet. I kontorlandskap 2 er det derimot litt i overkant av 80% av de spurte som mener at støyen fra pauserommet har liten eller ingen negativ grad av forstyrrelse på arbeidet. Ved å sammenlikne datasettene for hvilket kontorlandskap de spurte sitter og hvilken grad de synes støyen fra pauserommet har en negativ påvirkning på arbeidet, så får man en p-verdi på 0,09. Dette er en p-verdi som er 0,04 over grensen for å kunne hevde at de to settene med datavariable har en sammenheng. Disse to settene med datavariabler har dessuten en pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisient på -0,29, som igjen indikerer at det ikke er samvariasjon. 53

74 Figur 41: I hvilken grad støy fra pauserommet har en negativ påvirkning på arbeidet. 54

75 Visuell forstyrrelse i form av bevegelser Figur 42: I hvilken grad personer, som går forbi arbeidsstasjonen, har en negativ påvirkning på arbeidet. Når personer går forbi arbeidsstasjonen, så kan den enkelte oppleve dette som en visuell forstyrrelse. Da er det bevegelser som har en ødeleggende virkning på konsentrasjonen. I figur 42 kan en observere at nærmest 85% av de spurte i kontorlandskap 1, mener at personer som går forbi arbeidsstasjonen, har liten eller ingen forstyrrende effekt på arbeidet. Det er likevel 10% som synes at dette har en ganske eller veldig forstyrrende effekt på arbeidet. I kontorlandskap 2 er det derimot 65% av de spurte som synes at personer som går forbi arbeidsstasjonen har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidet. Andelen på de som syns at det er veldig eller ganske forstyrrende med personer som går forbi arbeidsstasjonen, er på cirka 15% i kontorlandskap 2. Gjennom å sammenlikne datasettene for hvor de ansatte sitter og hvilken grad de blir forstyrret av kollegaer som går forbi arbeidsstasjonen, så får man en p-verdi på 0,28 og en 55

76 pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisient på 0,18. Dette tyder på at det ikke er noen sammenheng og korrelasjon mellom variablene i de to settene av data. For å kunne si at to sett av svaralternativer har en sammenheng og korrelasjon, så må p-verdien ligge på under 0,05 og pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisienten må nærme seg verdien 1 eller Trinnlyd Figur 43: I hvilken grad trinnlyd har en negativ påvirkning på arbeidet. Begge kontorlandskapene har et gulv som består av parkett. Typen parkett og demping under gulvet, kan være avgjørende faktorer for hvor sjenerende trinnlyden kan være. I kontorlandskap 1 kan en se ut fra figur 43 at det er nesten 90% som syns at trinnlyd har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidssituasjonen. Det er kun 5% som mener at det har en ganske forstyrrende effekt. I kontorlandskap 2 kan en se ut fra grafen at litt i underkant av 90% mener at ventilasjonsstøyen har liten eller ingen negativ påvirkning på arbeidet, men derimot er det 10% som mener at det har en ganske eller veldig stor forstyrrende virkning på arbeidet. 56

77 Ved å sammenlikne datasettene for hvilket kontorlandskap de spurte sitter i og hvilken grad de synes trinnlyd har en negativ påvirkning på arbeidet, så får man en p-verdi på 0,84. Dette er en p-verdi som er over grensen på 0,05 for å kunne hevde at de to settene med datavariable har en sammenheng. Disse to settene med datavariabler har dessuten en pearsons produktmoment-korrelasjonskoeffisient på 0,04, som igjen indikerer at det ikke er samvariasjon Støykansellering og feilkilde Når man bruker en spørreundersøkelse til å studere hvilken grad ulike støykilder har en negativ påvirkning på arbeidet, så får man en subjektiv vurdering av lydforholdene. I slike tilfeller kan ansattes bruk av ulike hjelpemidler for å dempe støy, ha en avgjørende virkning for hvordan forholdene oppfattes. Da kan hjelpemidler, som øreplugger, musikk og hodetelefoner, kansellere en del støy som normalt ville bli oppfattet som sjenerende. I hvilken grad slike hjelpemidler blir brukt, vil da kunne ses på som en feilkilde til den subjektive vurderingen av lydbildet. 57

78 Figur 44: Bruk av ørepropper, musikk og hodetelefoner for å dempe støy. Ut fra figur 44 kan se at det er 37% i kontorlandskap 1 som bruker øreplugger, musikk eller hodetelefoner for å dempe støy rundt seg. I kontorlandskap 2 er det 82% som benytter seg av slike hjelpemidler for å kansellere støyen rundt seg. Dette er en forskjell på 45% mellom kontorlandskapene. Gjennom å sammenlikne hvilket kontorlandskap en person sitter og om en ansatt bruker øreplugger, musikk eller hodetelefoner for å dempe støy, så får man en pearsons produktmoment-korrelasjonskoeffisient på -0,46 og en p-verdi på 0,005. Forskjellen på svarene i kontorlandskap 1 og 2 er såpass stor at p-verdien kommer innenfor grensen på 0,005 som indikerer samvariasjon mellom datavariablene. Dette innebærer at det er en større sannsynlighet for at en tilfeldig valgt ansatt som sitter i kontorlandskap 2 benytter seg av øreplugger, musikk eller hodetelefoner for å dempe støy enn en tilfeldig valgt ansatt fra kontorlandskap 1. 58

79 4.6.5 Ønsket arbeidsted En måte å se hvordan arbeidsmiljøet preger arbeidet, er å se hva slags arbeidsmiljø den enkelte kunne tenke seg å jobbe i. Figur 45: Ønsket arbeidsmiljø. En kan se ut fra figur 45 at 21% i kontorlandskap 1 kunne tenke seg å ha et enkeltkontor, mens 19% i kontorlandskap 2 ønsker et slikt arbeidsmiljø. Dette peker på at et flertall av de spurte, ønsker å jobbe i et miljø, som gir mulighet for et tettere samarbeid på tross av at det kan være et høyere støynivå. En kan videre se ut fra figur 45, at det er en andel på 47% av de spurte i kontorlandskap 1 som ønsker å sitte i et åpent kontorlandskap, mens det er 37% i kontorlandskap 2 som vil dette. Dette er en forskjell på 10% av andelen av de spurte. Dette kan tyde på at de som sitter i kontorlandskap 1, hvor det er mindre tetthet mellom arbeidstakerne, trives litt mer i det åpne kontorlandskapet. 59

80 Da en ser på andelen av de som kunne tenke seg et arbeidsmiljø, hvor en deler kontor med 2-4personer, er det 32% i kontorlandskap 1 som stiller seg positive til det, mens det 44% i kontorlandskap 2, som er interessert i et slikt arbeidsmiljø. Dette er en differanse på 12% mellom kontorlandskapene. Dette kan peke mot at de som sitter i kontorlandskap 2, med høyere tetthet mellom arbeidstakerne, ønsker et arbeidsmiljø, hvor det er færre personer enn i et åpent kontorlandskap. De ansatte ønsker likevel å ha et miljø, som gir mulighet til samarbeid. Gjennom å sammenlikne datasettene for hvor de ansatte sitter og hvilket arbeidsmiljø de ønsker å jobbe i, så får man en p-verdi på 0,78 og en pearsons produkt-momentkorrelasjonskoeffisient på -0,05. Dette tyder på at det ikke er noen sammenheng og korrelasjon mellom variablene i de to settene av data. For å kunne si at to sett av svaralternativer har en sammenheng og korrelasjon, så må p-verdien ligge på under 0,05 og pearsons produkt-moment-korrelasjonskoeffisienten må nærme seg verdien 1 eller -1. En kan dermed ikke konkludere med en samvariasjon mellom hvor de spurte sitter og hva slags arbeidsmiljø de kunne tenke seg å jobbe i. 60

81 5 Diskusjon og vurdering De romakustiske forholdene må både vurderes ut fra de akustiske parameterne som har blitt målt og hva de ansatte selv synes. 5.1 Akustiske forhold med hensyn på målinger Når en sammenligner de to åpne kontorlandskapene, som har blitt målt, så kan en se at de har ganske lik oppbygning med hensyn på gulv av parkett, store flater med vinduer, takplater med et luftsjikt til et øvre betongdekk og et nedsenket tak i områder ment for ferdsel. Den fremtredende forskjellen mellom kontorlandskapene, er størrelsen. Kontorlandskap 1 har et areal på 277m 2, mens kontorlandskap 2 har et areal på 132,7m 2. Dette er en differanse på nesten 144m 2. De ansatte i kontorlandskap 2 sitter dessuten vesentlig tettere enn i kontorlandskap 1. I kontorlandskap 1 er det en tetthet på 7,8m 2 per arbeidstaker. I kontorlandskap 2 er det derimot 4,3m 2 per arbeidstaker. Da kan visuelle faktorer, som for eksempel bevegelser, være en vesentlig kilde til distraksjon (Nyström, 2007). Dessuten kan menneskeskapte kilder til støy, som for eksempel tale og trinnlyd, bli mer fremtredende. I følge Byggforskserien Lydregulering i kontorlokaler, så bør etterklangstiden ligge på mellom 0,3sekunder og 0,4sekunde i kontorlandskap. Da vil en kunne få et kontorlandskap med god avstandsdemping, hvor det er bra absorpsjon både fra gulvet og himlingen i taket. Den gjennomsnittlige etterklangstiden T20 ligger på 0,48sekunder i kontorlandskap 1, mens den er på 0,42sekunder i kontorlandskap 2. Etterklangstiden i de åpne kontorlandskapene ligger dermed litt over den anbefalte verdien. Ifølge ISO :2012(E) Annex A, blir det regnet som gode akustiske forhold i åpne kontorlandskap hvis STI-verdien har falt til 0,5 i en avstand på 5meter fra lydkilden. Grafene for STI-verdiene med hensyn på avstand, viser at de åpne kontorlandskapet ikke oppfyller dette kriteriet. I en avstand på 19,6meter, har STI-verdien falt til 0,7 i kontorlandskap 1, mens i en avstand på 7meter har STI-verdien sunket til 0,75 i kontorlandskap 2. For alle de målte verdiene av STI, fikk man en privacy index PI som er under 80 % (ligning 1). Dette indikerer at enhver normal samtale kan bli hørt og forstått. Dette kan resultere i at samtaler, kan være opphavet til sentrale støykilder som preger arbeidssituasjonen på en negativ måte (Larm, Keränen, Helenius, Hakala, & Hongisto, 2005). For at et åpent kontorlandskap skal betegnes som godt dempet, så sier ISO :2012(E) Annex A at det a-veide lydtrykknivået bør ha en DL2-verdi på over 7dBA i avstandsområdet 61

82 4 til 8meter. Hvis verdien til DL2 er lavere enn 5dBA, så blir lokalet betegnet som dårlig dempet. Resultatene av målingene av lydtrykknivåene, gav en DL2-verdi på 3,2dBA ved målinger i den ene retningen og en DL2-verdi på 4dBA ved målinger i motsatt retning i kontorlandskap 1. I kontorlandskap 2 fikk man en DL2-verdi på 4,4dBA ved målinger i den ene retningen og en DL2-verdi på 6dBA ved målinger i motsatt retning. Sammenligner en disse verdiene med de anbefalte verdiene i ISO :2012(E) Annex A, så viser dette at lokalene er dårlig dempet. Da kan ulike støykilder i den ene enden av lokalet, bli fremtredende i den andre enden av lokalet. Målingene av bakgrunnsstøyen i lokalene bærer preg av en jevn støykarakteristikk. Det vil si at det ikke fremtrer noen støykilder som varierer mye med hensyn på tid eller posisjon i rommet. Det meste av a-veid bakgrunnsstøy ligger i frekvensspekteret under 1000Hz. Ifølge ISO :2012(E) Annex A, bør lydtrykknivået for bakgrunnsstøyen ligge på under 48dBA, for at lokalet skal være tilrettelagt for gode akustiske forhold. Hvis bakgrunnsstøyen er på over 50dBA blir de akustiske forholdene regnet som dårlige. Resultatene for lydtrykknivået for bakgrunnsstøyen gir en verdi på 32,8dBA i kontorlandskap 1 og 33dBA i kontorlandskap 2. Det er dermed et ganske likt nivå på bakgrunnsstøyen i begge lokalene. Dette blir i følge ISO :2012(E) Annex A betegnet som gode akustiske forhold med hensyn på bakgrunnsstøy. Ut fra de romakustiske parameterne som er målt, så bærer de to åpne kontorlandskapene preg av like akustiske forhold. Det som hovedsakelig skiller de to lokalene er størrelsen og hvor tett de ansatte sitter. 5.2 Akustiske forhold med hensyn på spørreundersøkelse I begge de to åpne kontorlandskapene driver de ansatte med arbeidsoppgaver som fokuserer på dataprogrammering, som igjen stiller høye krav til konsentrasjon. Da en spurte hvilken grad ulike støykilder hadde en forstyrrende effekt, så kan en se at det er støy fra andre ansatte som er den mest fremtredende kilden til sjenanse. Støy som en kan i liten grad kontrollere, som ventilasjonsstøy, trafikkstøy, lysarmaturstøy og datastøy, hadde liten negativ påvirkning på arbeidsoppgavene i følge de spurte. Dette trenger ikke kun å være på grunn av det er støy som man føler at en ikke kan regulere. Dette kan også være på grunn av at dette er støykilder 62

83 som generer bakgrunnsstøy. I følge målingene, var bakgrunnsstøyen på et nivå, som samsvarer med anbefalte verdier. Derimot hadde elementer som tale mellom kollegaer, telefonsamtaler og personer som går forbi arbeidsstasjonen, en tydeligere negativ effekt på arbeidet. Dette er faktorer som kan preges av hvor tett de ansatte sitter. Det er også viktig å påpeke at disse støykildene kan knyttes opp mot hvordan lokalet er dempet. Ifølge målingene, så har lydtrykknivået liten demping med hensyn på en økende avstand mellom lydkilde og mottaker. Både STI-verdiene og DL2-verdiene, er høyere enn det som er anbefalt. En kan se ut fra grafene for hvilken grad tale mellom kollegaer, telefonsamtaler og personer som går forbi arbeidsstasjonen har en forstyrrende effekt at det er litt større andel av de spurte i kontorlandskap 2 som syns at dette har en negativ virkning. Forskjellen mellom kontorlandskapene, er likevel ikke stor nok til at en kan si at det er en korrelasjon mellom hvilket kontorlandskap en person sitter i og hvilken grad et forstyrrende element har en negativ virkning på arbeidet. Det er likevel viktig å understreke at det er en betydelig større andel av de ansatte i kontorlandskap 2 som benytter seg av øreplugger, musikk og hodetelefoner for å dempe støy rundt seg. Dataene viser en korrelasjon mellom hvilket kontorlandskap en ansatt jobber i og om personen benytter seg av slike støyreduserende hjelpemidler. En vil dermed ikke få et fullverdig bilde av hvordan de ansatte oppfatter støyforholdene. På grunn av den økte sannsynligheten for at en tilfeldig ansatt som bruker støyreduserende hjelpemidler sitter i kontorlandskap 2, så kan dette peke på et større behov for å redusere støy, Dette kan igjen være et resultat av høyere grad av sjenerende støy på grunn av hvor tett de ansatte sitter. Ved å spørre de ansatte, hvilket arbeidsmiljø de har lyst til å jobbe i, så kan en få en pekepinn, på hvordan tettheten påvirker arbeidet, samt hvordan de trives i det nåværende arbeidsmiljøet. Det viste seg at i kontorlandskap 2, hvor de ansatte satt tettere, så var det en større andel som kunne tenke seg et arbeidsmiljø med delt kontor med 2-4personer. I kontorlandskap 1, så var det en større andel som ville sitte i et åpent kontorlandskap. Forskjellene mellom hvilket kontorlandskap de spurte satt i og hva slags arbeidsmiljø de ønsket seg, var likevel ikke stor nok til at en kan si at det er en korrelasjon mellom disse to settene av datavariabler. 63

84 6 Konklusjon Resultatene viser at på tross av dårligere demping av STI og lydtrykk med hensyn på avstand enn det som er anbefalt i ISO :2012(E) Annex A, så ønsker flertallet av de spurte å sitte i et arbeidsmiljø, hvor det er større mulighet for samarbeid enn i et enkeltkontor. Dette kan tyde på at de ansatte ikke synes at støynivået i de studerte åpne kontorlandskapene har en vesentlig negativ påvirkning på arbeidet, samt at kommunikasjon med andre arbeidskollegaer har en sentral rolle i arbeidssituasjonen. Dette kan videre tyde på at svaret på første spørsmål i oppgaveteksten er nei. Det vil si at åpne kontorlandskap ikke nødvendigvis er dårlig egnet for at arbeidstakerne skal kunne yte best mulig. I de observerte kontorlandskapene, var bakgrunnsstøyen på et nivå som er i samsvar med de anbefalte verdiene i ISO :2012(E) Annex A. I spørreundersøkelsen kom det frem at disse nivåene hovedsakelig lå på en andel, hvor de hadde liten eller ingen negativ betydning for arbeidet. Dette kan tyde på at de anbefalte verdiene i ISO :2012(E) Annex A, vil gi et nivå for bakgrunnsstøy, som ikke vil ha negativ effekt på arbeidsoppgaver som krever høy konsentrasjon. De mest sentrale kildene til forstyrrelse i arbeidet, var knyttet opp mot tale. Dette er en faktor som både har en forbindelse til hvor tett de ansatte sitter og hvor godt dempet lokalet er. På tross av at spørreundersøkelsen ikke viser en korrelasjon mellom hvilket kontorlandskap en respondent sitter i og hvilken grad personen mener at tale eller bevegelser har en negativ effekt på arbeidet, så viser spørreundersøkelsen at det er en korrelasjon mellom hvor en respondent sitter og om personen bruker øreplugger, musikk eller hodetelefoner for å dempe støy. Når det er en betydelig større sannsynlighet for at en tilfeldig ansatt i kontorlandskap 2 bruker støyreduserende hjelpemidler enn at en tilfeldig ansatt i kontorlandskap 1 gjør det, så kan dette være med på å bygge opp under at en høyere tetthet av arbeidstakere, har en negativ effekt på støynivået. Tettheten av ansatte i et åpent kontorlandskap, blir dermed en faktor som bør studeres nærmere for å kunne trekke videre slutninger om dens betydning på forstyrrende elementer som tale, bevegelse og trinnlyd. 64

85 7 Referanser Ahnert, W., & Schmidt, W. (2014, mai). Fundamentals to perform acoustical measurements. Hentet fra Bradley, J., & Gover, B. (2004). Criteria for acoustic comfort in open-plan offices. Inter-Noise 2004 The 33rd International Congress and Exposition on Noise Control Engineering, (s. 6). Brown, P., & Mapp, P. (2014, mai). Early decay time as a system performance benchmark. Hentet fra Byggforsk. (2004). Lydutbredelse og støy. Grunnbegreper. Sintef. Definisjon på støy: «Uønsket lyd». (2014, mai). Hentet fra Glava: Ecophon Gedina. (2014, april). Hentet fra Glava: Holm, S. (2014, mai). Universitetet i Oslo. Hentet fra 2.pdf ISO :2008. (u.d.). Acoustics -- Measurement of room acoustic parameters -- Part 2: Reverberation time in ordinary rooms, 17. ISO :2012(E). (2012, januar 15.). International Standard. Acoustics Measurement of room acoustic parameters Part 3: Open plan offices. Sveits. Kinsler, L., Frey, A., Coopens, A., & Sanders, J. (2000). Fundamentals of acoustics (4. utg.). USA: John Wiley & Sons, Inc. Krokstad, A. (1999). Akustikk For Ingeniører. NTNU Institutt for Teleteknikk Akustikk. Larm, P., Keränen, J., Helenius, R., Hakala, J., & Hongisto, V. (2005). Acoustics in open-plan offices A laboratory study. Forum Acusticum. Machine measures of speech intelligibility. (2014, mai). Hentet fra Meyer Sound: Nilsson, E., & Hellström, B. (2010, juli). Acoustic design of open-plan offices. NT Technical Report, 619. Nyström, J. (2007). Akustisk design Kvalitativa metoder för inventering och design av fysiska miljöer. Luleå tekniska universitet. Privacy Index. (2014, mai). Hentet fra Dirac Delta Consultants Ltd: Raichel, D. (2006). The science and applications of acoustics (2. utg.). USA: Springer. 65

86 Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold.samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Fagbokforlaget. Saint-Gobain Ecophon. (2014, april). Hentet fra Acoustic-Planning/Room-acoustic-descriptors/Spatial-decay/ Saint-Gobain Ecophon. (2014, april). Hentet fra Web/Gedina/Gedina-E/ Speech enhancement tutorial evaluation methods. (2014, mai). Hentet fra Clear Lab: The Physics Classroom. (2014, Mai). Hentet fra Walpole, Myers, Myers, & Ye. (2002). Probability & statistics for engineers & scientists (7. utg.). USA: Prentice-Hall, Inc. 66

87 8 Vedlegg 8.1 Datafiler En finner de vedlagte datafilene i mappen som heter «Datafiler» på den tilhørende cd-en eller zip-filen «Datafiler». Der vil en finne undermappene «Romakustiske målinger» og «Spørreundersøkelse». WinMLS: Datafiler Romakustiske målinger Spørreundersøkelse De målte verdiene av de akustiske romparameterne, ligger som WinMLS-filer i mappen «WinMLS» som igjen ligger i mappen «Romakustiske målinger». Her er det sortert etter hvilket åpent kontorlandskap en har målt og hvilken akustisk parameter en har målt. Matlab: De ulike beregningene av fremstillingen av de akustiske romparameterne, ligger som matlabfiler og tilhørende tekstfiler i mappen «Matlab med tekstfiler», som igjen ligger i mappen «Romakustiske målinger». Her er det sortert etter hvilket åpent kontorlandskap en beregner resultater for og hvilken akustisk parameter en beregner resultater for. Romakustiske målinger WinMLS Matlab med tekstfiler Spørreundersøkelse: Spørreundersøkelsen ligger vedlagt som et pdf-dokument. Resultatene fremstilt i statistikkprogrammet SPSS, ligger også i mappen «Spørreundersøkelse». 8.2 Etterklangstid EDT Kontorlandskap 1: Retning 1: Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 6: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap 1. 67

88 Motsatt retning 1: Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 7: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap 1. Gjennomsnittet av målingene for EDT i kontorlandskap 1, er 0,44sekunder med et standardavvik på 0,13sekunder og en varians på 0,016kvadratsekunder Kontorlandskap 2: Retning 1: Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 8: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap 2. Motsatt retning 1: Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 9: EDT-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap 2. Gjennomsnittet av målingene for EDT i kontorlandskap 2, er 0,35sekunder med et standardavvik på 0,08sekunder og en varians på 0,007kvadratsekunder. Differansen mellom gjennomsnittsverdiene for etterklangstiden EDT mellom kontorlandskap 1 og kontorlandskap 2, er 0,09sekunder. 68

89 Ved målingene som er gjort i nærheten av lydkilden, er EDT lavere enn da en kommer litt lenger unna. Målingene tyder på at EDT stabiliserer seg da en beveger seg vekk fra høyttaleren. 8.3 Etterklangstid T Kontorlandskap 1: Retning 1: Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 10: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap 1. Motsatt retning 1: Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 11: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap 1. Gjennomsnittet av målingene for T30 i kontorlandskap 1, er 0,51sekunder med et standardavvik på 0,1sekunder og en varians på 0,01kvadratsekunder. 69

90 8.3.2 Kontorlandskap 2: Retning 1: Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 12: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i retning 1 i kontorlandskap 2. Motsatt retning 1: Avstand (meter) Oktavbånd (Hz) k 2k 4k 8k Tabell 13: T30-verdier med hensyn på avstand og oktavbånd (125Hz til 8kHz) i motsatt retning 1 i kontorlandskap 2. Gjennomsnittet av målingene for T30 i kontorlandskap 2, er 0,44sekunder med et standardavvik på 0,06sekunder og en varians på 0,004kvadratsekunder. Differansen mellom gjennomsnittsverdiene for etterklangstiden T30 mellom kontorlandskap 1 og kontorlandskap 2, er 0,07sekunder. 70

91 8.4 Grafer for rosa støymålinger med hensyn på avstand Kontorlandskap 1: Figur 46: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i retning 1 i kontorlandskap 1. 71

92 Figur 47: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i motsatt retning 1 i kontorlandskap 1. 72

93 Figur 48: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning 1. Figur 49: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning 1. 73

94 Figur 50: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i retning 1 med lineær regresjonskurve. 74

95 Figur 51: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i retning 1 med lineær regresjonskurve. 75

96 8.4.2 Kontorlandskap 2: Figur 52: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i retning 1. 76

97 Figur 53: Lydtrykknivå i de ulike oktavbåndene med hensyn på måleposisjon i motsatt retning 1. Figur 54: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i retning 1. 77

98 Figur 55: Det totale lydtrykknivå med hensyn på avstand i motsatt retning 1. 78

99 Figur 56: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i retning 1 med lineær regresjonskurve. 79

100 Figur 57: Det totale a-veide lydtrykknivå i forhold til avstand i motsatt retning 1 med lineær regresjonskurve. 80

101 8.5 Grafer for bakgrunnsstøy Kontorlandskap 1: Figur 58: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning 1. 81

102 Figur 59: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i motsatt retning 1. 82

103 Figur 60: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i retning 1. Figur 61: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning 1. 83

104 Figur 62: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning 1. Figur 63: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning 1. 84

105 Figur 64: Lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap 1. 85

106 8.5.2 Kontorlandskap 2: Figur 65: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning 1. 86

107 Figur 66: A-veid bakgrunnsstøy for målinger i motsatt retning 1. 87

108 Figur 67: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i retning 1. Figur 68: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning 1. 88

109 Figur 69: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målinger i retning 1. Figur 70: Gjennomsnittlig a-veid bakgrunnsstøy for målingene i motsatt retning 1. 89

110 Figur 71: Lydtrykket for den gjennomsnittlige bakgrunnsstøyen for alle målingene med hensyn på frekvens i kontorlandskap 2 90

111 8.6 Overflate- og volumberegninger Åpent kontorlandskap 1 Figur 72: Skisse av åpent kontorlandskap 1 med mål. Areal av område 1: (6m + 8,2m) 2 12,5m = 166,9m 2 Areal ment for ferdsel i område 1: 17,8m 1m = 17,8m 2 Areal av område 2: (9m + 5m) 2 15,6m = 109,2m 2 Areal ment for ferdsel i område 2: (4,4m + 2,8m) 2 6,6m = 23,8m 2 Totalt areal: Areal av område 1 + Areal av område 2: 91

112 166,9m ,2m 2 = 276,1m 2 Totalt areal ment for ferdsel: Areal ment for ferdsel i område 1 + Areal ment for ferdsel i område 2: 17,8m ,8m 2 = 41,6m 2 Areal beregnet til kontorplasser: Totalt areal Totalt areal ment for ferdsel: 276,1m 2 41,6m 2 = 234,5m 2 Volum på rommet: Volum på område ment for ferdsel + Volum på område beregnet til kontorplasser: 41,6m 2 2,31m + 234,5m 2 2,65m = 717,5m 3 Vinduene i kontorlandskapet er heldekkende fra gulv til tak, slik bildet under viser: Figur 73: Vindu i kontorlandskap 1 Overflateareal: Overflate til vinduer + Overflate til sidekanter av nedsenket tak + Overflate av gulv + Overflate av tak + Overflate til vegg ved område ment for ferdsel + Overflate av vegg ved korridoråpning + Overflate til bokhylle Åpning mellom pauserom og lokalet: 92

113 (6m 2,65m + 23,5m 2,65m + 5m 2,65m + 15,6m 2,65m) + (1m 0,34m + 17,8m 0,34m + 2,8m 0,34m + 6,6m 0,34m) + 276,1m ,1m 2 + (23,4m 2,31m) + (4,6m 2,65m) + (3,9m 2,65m) (0,44m 2,49m) = 770m Åpent kontorlandskap 2 Figur 74: Skisse av åpent kontorlandskap 2 med mål. Samlet gulvareal til det åpne kontorlandskapet: (14,3m 10,3m) (3,4m 4,3m) = 132,7m 2 Areal ment for ferdsel: 3,3m 14,3m = 47,2m 2 Areal beregnet til kontorplasser: Samlet gulvareal Areal ment for ferdsel: 132,7m 2 47,2m 2 = 85,5m 2 93

114 Volum på rommet: Volum på område ment for ferdsel + Volum på område beregnet til kontorplasser: 47,2m 2 2,31m + 85,5m 2 2,65m = 335,6m 3 Vinduene i kontorlandskapet er vinduer satt i en ramme, hvor de utgjør en del av en vegg, slik som bildet under viser: Figur 75 Vindu i kontorlandskap 2 Samlet areal på vinduer: m2 9vinduer 1,6 1,7 vindu = 25,4m2 Overflateareal: Overflate av vegger med vinduer + Overflate av vegger med åpning til korridor + Overflate av sidekanter av nedsenket tak + Overflate gulv + Overflate av tak: (14,3m 2,65m + 10,9m 2,65m) + (2 2,7m 2,65m + 2 4,3m 2,65m) + (0,34m 14,3m + 10,9m 0,34m) + 132,7m ,7m 2 = 112,5m 2 94

115 8.7 Romradius Teori om romradius Når et signal blir sendt ut fra en lydkilde, vil direktelyden dominere nærme kilden, mens diffusrefleksjonene vil dominere et stykke unna kilden. Effektivt lydtrykk i direktelydfeltet er gitt av (Krokstad, 1999): 2 1 prms = Wk ρ0c (8) 2 4π r Hvor W k er effekten fra kilden, ρ 0 er tettheten i mediet, c er lydhastigheten til mediet og r er avstanden fra kilden. Dette forutsetter en omnidireksjonell kilde, hvor lyden spres likt ut i alle retninger fra kilden. Etter hvert som en beveger seg lenger unna lydkilden, vil diffusfeltet dominere og gi et konstant lydtrykk som er gitt ved ligning 9 (Krokstad, 1999): 4 = (9) 2 prms Wk ρ0c A Her er A effektivt absorpsjonsareal til de ulike flatene i rommet. En av forutsetningene for diffust felt, er at frekvensen fra kilden er høyere enn en minimumsfrekvens. Denne frekvensen er gitt ut ifra utrykket (Krokstad, 1999): f T V (10) Dette baserer seg på at tettheten på modene i et rom øker, ved økende frekvenser (Kinsler, Frey, Coopens, & Sanders, 2000). Direktelydfeltet og diffusfeltet har en like stor verdi av lydtrykket i en bestemt avstand fra kilden. Denne avstanden kalles romradiusen også kjent som «Hall radius» (Krokstad, 1999). r h A = (11) 16π Romradiusen beskriver i hvilken avstand fra en kilde direktelydfeltet vil dominere, og lokalets akustiske romparametere og refleksjoner har liten påvirkning på det målte lydtrykket. Når en beveger seg lenger vekk fra kilden, så vil ulike refleksjoner gjøre seg mer gjeldende. 95

116 8.7.2 Beregning av romradius Etterklangstiden er gitt ved Sabines formel: T 60 = 0,161 V A (12) En kan dermed bruke Sabines formel for etterklangstid til å beregne romradiusen: 0,161 V r h = 16π T 60 (13) Åpent kontorlandskap 1 Volum til kontorlandskap 1: 718m 3 Gjennomsnittlig målt etterklangstid T20: 0,48sekunder Minimumsfrekvens for diffust lydfelt, gitt fra ligning 10: f = ,48 Hz = 51,7Hz 718 Alle de målte oktavbåndene er innenfor minimumsfrekvensen. Romradius til kontorlandskap 1: 0,161 V 718 r h = = 0,161 16π T20 16π 0,48 m = 2,1m Åpent kontorlandskap 2 Volumet til kontorlandskap 2: 335,6m 3 Gjennomsnittlig målt etterklangstid T20: 0,42sekunder Minimumsfrekvens for diffust lydfelt, gitt fra ligning 10: 96

117 f = ,42 Hz = 70,8Hz 336 Alle de målte oktavbåndene er innenfor minimumsfrekvensen. Romradius til kontorlandskap 2: 0,161 V 336 r h = = 0,161 16π T20 16π 0,42 m = 1,6m 97

118 8.8 Spørreundersøkelse Questionnaire This questionnaire is part of a master degree study of the acoustical environment in the open plan office at Nordic Semiconductor. Please mark the boxes which applies to your answer 1. Background: 1. Please select the open plan office where your workstation is placed (Area 1 or area 2) : 98

119 1.2 Age: <25 years years years years >55 years 1.3 In which kind of work environment have you been working in before you started working at Nordic Semiconductor? Single office... Sharing office with 2-4 persons... Open-plan office... None... Others... If you have marked «Others», please specify Do you suffer from any kind of hearing disability? Yes No 1.5 If you have answered «Yes» on question 1.4, what kind of hearing disability are you suffering from? Tinnitus... Hypersensitivity to sound... Others... If you have marked «Others», please specify... 99

120 2. Work 2.1 How long have you been an employee at Nordic Semiconductor? <1 year 1-5 years 5-10 years years >15 years 2.2 What level of concentration do you need to perform your work task? High degree of concentration Some concentration No concentration 2.3 How many hours an average do you work a week? <30 hours hours hours hours >60 hours 2.4 In which degree do you feel like you have a good social connection with your work colleagues? Very good Good Neither good nor bad Bad 2.5 In what kind of degree do you feel like your work colleagues help you solving work related problems? Very helpful Helpful No help at all 2.6 What percentage of your time do you spend solving work related problems in: Groups...% By yourself...% 100

121 2.7 How far is your workstation from colleagues you need to communicate with to perform your work? <1 meter 1-2meters 2-4meters >4meters 2.8 Do you use the designated offices or the break room (coffee rom) when you need to talk to your colleagues? Never Rarely Sometimes Quite often All the time 2.9 How often do you talk to your colleagues during working hours in the open plan office? Never Rarely Sometimes Quite often All the time 2.10 How often do you have work related phonecalls? Never Rarely Sometimes Quite often All the time 2.11 Do you use the designated offices or the breakroom to talk in the phone? Never Rarely Sometimes Quite often All the time 101

122 2.12 Where do you eat your lunch? Breakroom... Canteen... Workstation... Other place... If you have marked «Other place», please specify Acoustic environment 3.1 What kind of sounds can you hear during work hours? Ventilation/air condition: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much

123 3.1.2 External traffic noise: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much Computer noise: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much Noise from the lightning fixture: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much

124 3.1.5 Vibration or sound of a phone: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much Colleagues talking in the phone: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much Colleagues talking with other colleagues in the open plan office: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much

125 3.1.8 Colleagues talking with other colleagues in the other open plan office: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much Noise from the breakroom: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much Noise from footsteps: Can't hear it at all... Can barely hear it... Can hear to some degree... Can hear quite much... Can hear very much

126 3.2 How do you consider the acoustic environment from a general point of view? Very Good Good Neither good nor bad Bad Very Bad 3.3 In which degree do the following disturbe you during working hours? Ventilation/air condition Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing External traffic noise Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing

127 3.3.3 Computer noise Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing Noise from the lightning fixture Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing Vibration or sound of a phone Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing

128 3.3.6 Colleagues talking in the phone Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing Colleagues talking with other colleagues in the open plan office Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing Colleagues talking with other colleagues in the other open plan office Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing

129 3.3.9 Noise from the breakroom Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing Colleagues walking/passing by in the open plan office Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing Noise from footsteps Not disturbing at all... A bit disturbing... Disturbing to some degree... It's quite disturbing... Very disturbing

130 3.4 What kind of work related tasks are disturbed by the factors mentioned in the question 3.3? None... Phonecalls... Conversations with colleagues... Reading... Computer programming... Troubleshooting during computer programming... Others... If you have marked «Others», please specify Are there any sound sources you could turn off or regulate to improve the acoustical environment? Yes No If «Yes», please specify How well is your workstation screened off regarding conversation over telephone? Very badly Badly Neither well nor badly Well Very well 110

131 3.7 To what extent will colleagues' conversation over telephone have a negative impact on the possibility of accomplishing your task? Very great Great To some degree Small Not at all 3.8 How well is your workstation screened off regarding conversations between colleagues? Very badly Badly Neither well nor badly Well Very well 3.9 To what extent will conversations between colleagues have a negative impact on the possibility of accomplishing your task? Very great Great To some degree Small Not at all 3.10 How well is your workstation screened off regarding people passing by? Very badly Badly Neither well nor badly Well Very well 111

132 3.11 To what extent will people passing by have a negative impact on the possibility of accomplishing your task? Very great Great To some degree Small Not at all 3.12 Do you use headphones, ear plugs or music to cancel noise at work? Yes No 3.13 Are there any rules or has it been given any information about how you should act to avoid disturbing your colleagues? Yes No If «Yes», please specify Do you have a sensation of disturbing your colleagues when you are: Talking in the phone Yes No Sometimes 112

133 Having a conversation with some of your colleagues Yes No Sometimes Walking and passing by their workstations Yes No Sometimes 3.15 What do you do to prevent disturbing your colleagues? Don't think about it... Turn off the ringtone on the phone... Use soft shoes or slippers... Lower the voice during conversations... Use the breakroom or designated offices for phone calls... Something else... If you have marked «Something else», please specify

134 3.16 If you could choose your work environment, would you like to work in a/an: Single office... Sharing office with 2-4 persons... Open-plan office... Other... If you have marked «Other», please specify... THANK YOU! 114