Byggehåndbok TELE- OG AUTOMATISERING

Transkript

1 Side: AUTOMATISERING Dette er et utkast til nytt kapittel 5.6. I den videre spesifikasjonen henvises det til følgende kapitler i denne: Kap. 3.2 Varme Kap. 3.3 Brannslukking (Brannvern) Kap. 3.6 Luftbehandling Kap. 5.4 Alarm og Signal GENERELT Det er kommunens hensikt å utstyre flest mulig bygninger med anlegg for sentral drift, SD-anlegg for å kontrollere: INNEKLIMA (kommunale bygninger skal ha et riktig inneklima) ENERGI (kommunale bygninger skal ha en effektiv bruk av energi) SIKKERHET (kommunale bygninger skal være beskyttet mot innbrudd og ødeleggelser) Anlegg skal installeres i bygninger som kategoriseres som yrkesbygg. Bygningene kan gis følgende inndeling: Omsorgsbygninger alle bygninger og boliger hvor det utføres helse- eller tilsynstjenester Barnehager Skoler Bygninger for kultur og idrett Administrasjons- og kontorbygninger NORMER Følgende normer skal anvendes: NS 3935 ITB - Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner Prosjektering, utførelse og idriftsettelse NS-EN ISO Bygningsautomasjon og kontrollsystemer Funksjoner Følgende normer bør anvendes: NS-EN ISO Bygningsautomasjon og kontrollsystemer Datakommunikasjonsprotokoll NS-EN ISO Bygningsautomasjon og kontrollsystemer Datakommunikasjon - Samsvarsprøving IEC Programmable controllers Programming languages

2 Side: 2 BRUK AV SD-ANLEGG FUNKSJON (Anvendelighet) Det tilstrebes et mest mulig anvendelig system på alle nivåer. Dette kan oppnås ved hensiktsmessig valg av programvare og plattformer (SW og HW). Tjenester Tjenester er gruppert i 3 kategorier, og målsetting satt opp for hver av dem. Krav er senere satt opp som funksjonelle krav med begrenset detaljeringsgrad. Det er opp til tilbydere å gi mer detaljerte opplysninger for hvordan de vil løse oppgaven. Se også NS-EN ISO kap , kap og Se dessuten kolonnene Management functions og Operator functions i BACS funksjonsliste. Logging: Alle hendelser skal logges og data oppbevares for senere bruk. Overvåking og analyse: Bygninger og deres tekniske anlegg skal overvåkes og hendelser skal kunne analyseres. Resultater skal presenteres på en måte som gir ro og konsentrasjon om oppgaven. Styring: Alle som har behov for det skal kunne stille temperatur og ventilasjon til ønskede verdier. Ved uautorisert betjening skal anlegget etter en tid gå tilbake til opprinnelig program. Anlegg En bygning kan ha ett eller flere av de tekniske anlegg som er nevnt under. Anlegg for sentral drift skal brukes til overvåking og styring av dem. Hensikten er å kunne innfri kravene til inneklima, energi og sikkerhet som er nevnt ovenfor. Alle anlegg skal være gjenstand for logging overvåking og analyse. Dernest kan anleggene være gjenstand for Styring og Regulering. Se også NS-EN ISO kap og kap Se dessuten kolonnen Processing functions i BACS funksjonsliste. Varmesentral Tradisjonelt fyrrom med to varmekilder (kjeler), samlestokk og sentrale shuntgrupper Varmedistribusjon Kurser for radiatorer og gulvvarme. Ventilasjon Ventilasjonsanlegg for balansert ventilasjon (ett eller flere) Kjøling Avhengig av typen bygning Romkontroll Inneklima, måling av temperatur og CO 2 Brann og Alarm Annen overvåking (fremmede produkter, kun inn-data) Sammen med anlegg for sentral drift (SD-anlegg) vil det, uavhengig av dette, bli etablert system for energioppfølging (EOS) og system for forvaltning drift og vedlikehold (FDV). SD-anlegget vil danne grunnstammen og kontinuerlig forsyne de øvrige systemene med data som de behøver. 1. LOGGING MÅL: Alle hendelser skal logges og data oppbevares for senere bruk Input (analoge og digitale innganger) og Output (analoge og digitale utganger) skal registreres kontinuerlig (verdi eller endringer av verdi) Registrerte data skal lagres Lagrete data skal oppbevares så lenge de kan ha interesse ved analyse og feilsøking Logg for lagrete data kan være sirkulær, der de eldste data overskrives. Alternativt kan eldre data overføres til en base for historikk Ved manglende kapasitet (for kort oppbevaring før overskriving) skal det gis melding.

3 Side: 3 2. OVERVÅKING OG ANALYSE MÅL: Bygninger og deres tekniske anlegg skal overvåkes og hendelser skal kunne analyseres. Resultater skal presenteres på en måte som gir ro og konsentrasjon om oppgaven Systemet skal ha verktøy for overvåking, analyse og direkte oppslag i loggen Ved overvåking skal informasjon om hendelser og tilstander som krever rask oppmerksomhet presenteres for operatør, og vaktpersonale skal varsles. Samtidig skal mindre relevant informasjon filtreres Sentrale verdier skal presenteres fortløpende på skjema over de enkelte tekniske anlegg Systemet skal ha verktøy for effektiv analyse og feilsøking i ettertid Det skal også finnes mulighet for direkte søking og oppslag i loggen. 3. STYRING MÅL: Alle som har behov for det skal kunne stille temperatur og ventilasjon til ønskede verdier. Ved uautorisert betjening skal anlegget etter en tid gå tilbake til opprinnelig program Styringsparametere skal ha en verdi og et tidsprogram Autoriserte brukere skal kunne gjøre endringer i verdi og tidsprogram Ikke autoriserte brukere skal, under gitte forutsetninger, kunne gjøre endringer i verdi, men ikke i tidsprogram (endringen skal kun ha gyldighet en begrenset tid) Sentrale styringsparametere skal kunne stilles og presenteres fortløpende på skjema over de enkelte tekniske anlegg BRUK AV SD-ANLEGG BETJENING 4. OPPLÆRING 4.1. Det skal finnes en start-introduksjon som til enhver tid kan gis til nye brukere av systemet Det skal være enkelt å sette seg inn i og forstå hvordan systemet overvåker og styrer de tekniske anleggene i en bygning. 5. BRUKERGRENSESNITT 5.1. Kontakt mellom brukere og sentralen i systemet skal være web-basert, slik at alle PC-er i kommunens nettverk kan betjene systemet ved hjelp av en internett-leser Skjermbilder og kommandospråk skal være enhetlig utformet uavhengig av kommunikasjonsvei og objekt som behandles.

4 Side: 4 BYGGING AV SD-ANLEGG SYSTEMLØSNING (Åpenhet) Det tilstrebes et mest mulig åpent system på alle nivåer. Dette kan oppnås ved hensiktsmessig valg av programvare og plattformer (SW og HW). Egenskaper Egenskaper er gruppert i 3 kategorier, og målsetting satt opp for hver av dem. Krav er senere satt opp som funksjonelle krav med begrenset detaljeringsgrad. Det er opp til tilbydere å gi mer detaljerte opplysninger for hvordan de vil løse oppgaven. Struktur og Utforming: Forskjellige løsninger skal være lett å sammenlikne og det skal være lett å gjøre forbedringer. Feil og problemer skal være lett å identifisere. Gjenbruk: En vellykket løsning ved en bygning skal være lett å overføre til flest mulig bygninger. Sameksistens: Utstyret skal ha mulighet for å fungere sammen med utstyr fra forskjellige leverandører. Systemintegrasjon Leveranser til administrasjonsnivå vil vanligvis være en egen entreprise adskilt fra oppføring av bygninger. Leveranser til Automatiseringsnivå og Feltnivå vil vanligvis inngå i entrepriser for oppføring av bygninger. Anleggsopplysninger for den enkelte bygning skal spesifiseres i en funksjonsliste (se NS-EN ISO , kap og Annex A). Leverandør får ansvar for å spesifisere og ivareta integreringen av de automasjonsanlegg i eksisterende bygninger. Det vil si at leverandør selv må føre dialog og fremskaffe nødvendig dokumentasjon, programvare og eventuelt utstyr fra tidligere leverandører. Dersom det ikke er mulig å integrere eksisterende løsninger, eller at en slik integrasjon medfører redusert funksjonalitet eller store kostnader, skal leverandøren informere om dette. I slike tilfeller skal leverandøren foreslå alternative løsninger, som f. eks å erstatte eksisterende utstyr med annet hensiktsmessig utstyr. 1. STRUKTUR OG UTFORMING MÅL: Forskjellige løsninger skal være lett å sammenlikne og det skal være lett å gjøre forbedringer. Feil og problemer skal være lett å identifisere Programvare og konfigurering skal ha en logisk struktur i forhold til de oppgaver som skal løses Det skal være lett å identifisere de enkelte forriglinger og reguleringssløyfer i programsystemene Det skal være lett å utføre endringer i forriglinger og reguleringssløyfer samt å tilføye nye Konfigurering bør kunne inspiseres, og testes i simulator (vha. Matlab eller tilsvarende).

5 Side: 5 2. GJENBRUK MÅL: En vellykket løsning ved en bygning skal være lett å overføre til flest mulig bygninger Programvare og konfigurering skal kunne gjenbrukes ved likeartede tekniske anlegg i flere bygninger, uavhengig av leverandør Programvare bør være uavhengig av maskinvare-plattform Konfigurering bør lagres i et åpent dataformat som kan leses av forskjellig type programvare. 3. SAMEKSISTENS MÅL: Utstyret skal ha mulighet for å fungere sammen med utstyr fra forskjellige leverandører Komponenter og programvare skal kunne kommunisere og fungere sammen uavhengig av leverandør Kommunikasjon mot nytt utstyr skal bygge på BACnet standard Ved kommunikasjon mot eksisterende utstyr bør det velges det mest hensiktsmessige av dette utstyrets kommunikasjonsprotokoller eller oversettere Ved kommunikasjon på lavere nivå (OSI-modellen) kan det benyttes alle de protokoller som BACnet standarden aksepterer Systemets arbeidsdata bør lagres i et åpent database format. BYGGING AV SD-ANLEGG SYSTEMVEDLIKEHOLD 4. OPPLÆRING 4.1. Det skal være tilbud om kurs i bruk og vedlikehold av systemet (systemutvidelse, konfigurasjon og feilsøking) Det skal leveres kursmateriell for selvstudium, både for bruk og vedlikehold. 5. DOKUMENTASJON 5.1. Strategi for styring og regulering skal være klart og tydelig beskrevet Det skal leveres dokumentasjon på alt som er et resultat av leverandørens arbeid Prosjektering av anlegget Tegninger Konfigurering og eventuell programmering Protokoll fra innregulering Protokoll fra kontroll og driftsprøver 5.3. Det skal leveres kortfattet dokumentasjon på innkjøpte varer Komponenter på Automatiseringsnivå og Feltnivå Programvare

6 Side: 6 SYSTEMINNDELING Anlegg for sentral drift (SD-anlegg) skal utformes etter en hierarkisk struktur bestående av tre nivåer. Se skisse nedenfor: ADM (administrasjonsnivå, primært for overvåkning og kontroll) AUT (automatiseringsnivå, for styring og regulering) FELT (feltnivå, for avlesing, måling og pådrag) ADMINISTRASJONSNIVÅ 1. PLATTFORM 1.1. Plattform skal bestå av server i kommunens IKT-anlegg. Valg av type, og anskaffelse skal skje i samråd med kommunens IKT-avdeling Plattform skal ha alle nødvendige funksjoner for sikker lagring av data og kommunikasjon med tilkoblet utstyr og brukere av systemet Foruten Sentralen i systemet kan det plasseres en enhet på Administrasjonsnivå i de enkelte bygninger. Det er opp til tilbydere å foreslå spesifikke løsninger for dette. 2. PROGRAMSYSTEM 1.4. Programvare skal bestå av et styrings- og overvåkingssystem som er akseptert og tatt i bruk av andre kunder, referanse bør oppgis Det skal være enkelt å sette seg inn i og forstå hvordan systemet fungerer Kommunikasjon til de enkelte bygninger baseres på kommunenes datanett. Nødvendige IP-adresser skaffes av kommunens IKT-avdeling.

7 Side: 7 AUTOMATISERINGSNIVÅ 1. PLATTFORM 1.1. Plattform kan bestå av generelle PLS-systemer eller spesielle enheter for byggautomasjon Det bør tilstrebes bruk av plattformer som tillater gjenbruk av programvare i ellers likeartede anlegg. Se IEC Integrerte styrings- og overvåkingssystemer i VVS-anlegg (som er en del av leveransen av for eksempel ventilasjonsanlegg) aksepteres. 2. PROGRAMSYSTEM 2.1. Automatiseringsnivået skal kunne fungere autonomt, dvs. uten kommunikasjon mot overordnet nivå Feil skal være lett å diagnostisere og utbedre Ved strømbrudd skal anlegg og aggregater bringes til sikker tilstand, så skader ikke oppstår Ved strømbrudd skal arbeidsdata beholdes Etter strømbrudd skal det være automatisk oppstart. 3. INNREGULERING 3.1. VVS-anlegget skal først innreguleres (dersom tidligere innregulering ikke er god). Varmeanlegg skal avbalanseres og ventilasjons- og ev. kjøleanlegg skal innjusteres (dette punktet vil senere bli tatt inn i kapittel 3 VVS) SD-anlegg, automatiseringsnivå, skal innreguleres og gis styringsparametere for optimal drift med hensyn på inneklima og energi Innreguleringen skal dokumenteres. 4. KONTROLL (driftsprøve) 4.1. Etter at systemet er driftsklart skal det gjennomføres en kontroll og driftsprøve mot alle tilknyttede anlegg. Til dette skal det utarbeides en prøveprotokoll som skal være akseptert av oppdragsgiver Prøveprotokollen skal inneholde følgende hovedavsnitt: Komponentkontroll se til at krav til utførelse er innfridd Funksjonkontroll se til at alle normale driftstilstander funger slik de skal Reaksjon ved feilsituasjoner se til at feiltilstander behandles korrekt. FELTNIVÅ 1. GRENSESNITT MOT AUTOMATISERINGSNIVÅET 1.1. Tilkobling mot prosess kan foretas med de vanligste industrielle grensesnitt for overføring av inn- og ut-data i henholdsvis digitalt og analogt format Bus-kommunikasjon aksepteres (Lon, EIB/KNX, eller andre typer) Vanlig rekkeklemmetilkobling av signalgivere aksepteres (potensialfrie kontakter, signalgivere 0-10V, 4-20mA eller 0-20mA).

8 Side: 8 2. MONTASJE (installasjon) 2.1. Merking skal være utført etter TFM merkesystem for nye bygg. Allerede etablert merkesystem kan beholdes for eksisterende bygg Montasje skal være utført etter god håndverksmessig kvalitet (ingen løse bokser eller ledninger)