Høringsnotat. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring

Transkript

1 Høringsnotat Tilbudsstrukturen for videregående opplæring Skoleåret 2015/2016

2 Del 1 1. Innledning: NAVs bedriftsundersøkelse TAF-tilbud (Tekniske og allmenne fag) International Baccalaureate (IB-linjen) Vg2 kjemiprosess Vg2 aktivitør Overgang fra Vg2 yrkesfag til læreplass i bedrift Et eksempel på tilpasning i et eksisterende fagtilbud for å møte bransjenes behov Alternative løp til studiekompetanse innenfor Helse og oppvekstfag Endring i overordnet tilbudsstruktur Medier og kommunikasjon Formgivingsfag Spisset toppidrett...9 Del 2 Elevgrunnlag i regionene og tilbudsstruktur ved den enkelte skole Side: 1

3 1. Innledning: Dette er den årlige høringen av tilbudsstrukturen. Hovedmålet med denne planleggingsprosessen er å komme fram til hvilke tilbud som skal lyses ut for søkerne til skoleåret Den endelige dimensjoneringen skjer på våren og forsommeren, etter at søkertallene foreligger. Hedmark fylkeskommune vil få utfordringer knyttet til et synkende elevtall i årene framover. Både framskrivningstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og oversikt over elevkull fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) indikerer en forholdsvis stor nedgang i kullene, jf. tabellene senere i høringsnotatet. Som en konsekvens av dette, vil det sannsynligvis bli behov for større endringer i tilbudsstrukturen enn det som det legges opp til i denne årlige rulleringen. 2. NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse som kan gi signaler om hvilke bransjer som er i vekst og hvilke det kan forventes nedgang i. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke i undersøkelsen. Siste publiserte undersøkelse gjelder for perioden februar 2014 til februar Det er en dempet optimisme i Hedmark når det gjelder bemanningssituasjon for denne perioden. Det er noe forskjell mellom bransjer og regioner. Hele 28 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg melder om fortsatt optimisme og tro på økt sysselsetting, men innen produksjon av trevarer svarer hele tre av ti bedrifter at de venter å sysselsette færre. Næringsmiddelproduksjon er en annen viktig næring, som i flere år har vært under store omstillinger, og som nå er samlet i færre anlegg. Her svarer hele sju av ti bedrifter at de venter uendret bemanning de kommende 12 månedene. Informasjons- og kommunikasjonsvirksomhetene signaliserer en sterk optimisme. Nesten halvparten svarer at de forventer å ansette flere medarbeidere. Innenfor varehandel svarer en av fem bedrifter at de forventer å ansette flere. Finansierings- og forsikringsvirksomheter har de senere årene gjennomgått store endringer, med færre ansatte, og overgang til digitale nettløsninger. Nesten halvparten av bedriftene svarer at de antar at de vil ha behov for færre ansatte fremover, mens ti prosent oppgir at de forventer å øke antallet ansatte. Anslagene fra offentlig sektor er også i 2014 forsiktige. Det er et tydelig signal fra offentlig forvaltning om nedgang i bemanningen, da hele 23 prosent av virksomhetene oppgir dette. Det er likevel lite som tyder på at arbeidsmarkedet vil endre seg vesentlig i denne perioden. En del bedrifter, ca. 10 prosent, har problemer med å rekruttere arbeidskraft med de riktige kvalifikasjonene. Flere bedrifter sier de har måttet ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn de ønsket. Mange bedrifter svarer at de ikke har fått ansatt noen, da de ikke fikk søkere med riktig kompetanse. Det er blant annet innen næringer som undervisning, varehandel, bygg- og anleggsvirksomhet, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester at mangelen Side: 2

4 på kompetent arbeidskraft er stor. Behovet forventes å være økende fremover. Selv innen næringer som venter en generell nedbemanning, kan det være vanskelig å få ansatt personer med relevant kompetanse. Det er fortsatt stor mangel på lærere og sykepleiere. Selv om undersøkelsen viser at virksomhetene ikke forventer oppgang i sysselsettingen, er det likevel vanskelig å få ansatt personer med den rette kompetansen når behovet melder seg. Det er også mangel på ulike typer håndverkere og butikk- og salgsmedarbeidere. Det er en generell mangel på ledere på ulike nivåer. Undersøkelsen viser også at det er mangel på sivilingeniører, ingeniører og håndverkere innen en rekke ulike fagområder samt operatører innen industri, førere av anleggsmaskiner og yrkessjåfører. 3. TAF-tilbud (Tekniske og allmenne fag) Tekniske og allmenne fag (TAF)er en opplæringsmodell som gir en kombinert teoretisk og praktisk videregående opplæring som gir dobbel kompetanse (det vil si både fagbrev og vitnemål for studiekompetanse). Opplæringen går over fire år, som en vekslingsmodell mellom skole og bedrift. Vekslingen foregår vanligvis gjennom alle fire år etter et fast ukentlig mønster hvert skoleår, men ulike varianter forekommer. Det finnes også tilsvarende modeller innenfor helse- og oppvekstfag. Hedmark har ikke noen slike tilbud. Den eksisterende modellen for «Vg4» påbygging til generell studiekompetanse for de som har fullført og bestått et yrkesløp er et alternativ til TAF-modellen, men vurderes ikke som likestilt. For det første har den en helt annen innretning med tanke på fag- og timefordeling, samt at varigheten er 5 år i stedet for 4 år. Sluttkompetansen er imidlertid den samme. Organisatoriske rammer Et TAF-tilbud krever at næringsliv og/eller offentlig virksomhet forplikter seg til å ta inn elevene gjennom hele opplæringsløpet. For å sikre god kvalitet, vil et slikt tilbud kreve vesentlig større grad av faglig- og administrativt samarbeid mellom skole og bedrift enn det som eksisterer gjennom den tradisjonelle lærlingeordningen. Eventuell videre planlegging av TAF-tilbud i Hedmark krever at den videregående skolen som ønsker et slikt tilbud, må inngå konkrete avtaler med bedrifter som har den faglige profilen og tyngden som kreves for et forsvarlig opplegg. I tabellen nedenfor vises i praksis hvor mange plasser det vil utløse hvis man etablerer en klasse a 15 plasser innenfor et TAF-tilbud, med forutsetning at det tas inn nye elever på Vg1 hvert år. Fra og med det fjerde året etter etablering, vil være et årlig behov for 60 elevplasser/praksisplasser da alle trinn (Vg1-Vg4) er igangsatt. TAF-modellen År 1 År 2 År 3 År 4 Vg1 15 elever 15 elever 15 elever 15 elever Vg2 15 elever 15 elever 15 elever Vg3 15 elever 15 elever Vg4 15 elever Sum 15 elever 30 elever 45 elever 60 elever Side: 3

5 For at Hedmark fylkeskommune skal kunne ta endelig stilling til dette, forutsettes det at aktuelle skoler kan vise til forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift innenfor rammene for modellen. Dette vil være helt avgjørende for å kunne realisere et slikt tilbud. 4. International Baccalaureate (IB-linjen) International Baccalaureate Organization (IBO), med hovedsete i Genève, er en ideell utdanningsorganisasjon som ble grunnlagt i Et av grunnfundamentene for IBO er å gi elevene gode språkverktøy og å utvikle elevenes internasjonale og interkulturelle forståelse. Undervisningen i alle fag utenom morsmål skjer på engelsk (i noen skoler på fransk eller spansk). Den første IB-skolen i Norge ble etablert i 1978 og per i dag finnes 32 IB-skoler i landet. 24 av disse tilbyr Diploma Programme som også er det programmet som Elverum Videregående skole ønsker å tilby. For å bli godkjent som IB-skole må man gjennomgå en omfattende kvalifiseringsprosess fra IBO sin side og dette tar vanligvis noen år. Elverum VGS er nå kandidatskole med mulighet til å søke om autorisasjon. IB-linjen er toårig (Vg2 og Vg3), og er søkbart for alle som har fullført og bestått Vg1 studiespesialisering. Universitet og høyskoler både i Norge og utlandet anerkjenner IB-diplomet fordi kvalitetssikringen er så sterk. IB-programmet er derfor tilpasset elever som ønsker å fortsette å studere på universitet enten i eller utenfor Norge. IB-linjen forventes realisert ved Elverum videregående skole i 2015/2016 som tilbud på Vg2, mens Vg3 vil være aktuelt å sette i gang påfølgende skoleår. 5. Vg2 kjemiprosess Ønske om etablering av Vg2 kjemiprosess som nytt tilbud i Hedmark har vært tema over lengre tid. Ringsaker videregående skole fikk i oppdrag å utrede nærmere behov og muligheter for og eventuelt opprette dette tilbudet. I løpet av skoleåret 2013/2014 har Ringsaker videregående skole vært i nær kontakt med næringslivet for å informere om programområdet Vg2 kjemiprosess. Skolen har lagt vekt på at bransjen må tilby læreplasser for at et slikt tilbud skal kunne startes opp. Skolen har fått positive tilbakemeldinger fra næringslivet, og det virker som om det er behov for framtidig arbeidskraft innen dette fagområdet. Likevel var det per første juni 2014 kun tre bedrifter (alle innen vannog avløp) som ga beskjed om at de kan ta inn inntil 4 lærlinger totalt. Hedmark fylkeskommune ser det ikke som hensiktsmessig å utrede Vg2 kjemiprosess nærmere, før næringslivet kan forplikte seg med flere læreplasser innenfor faget. Det er viktig å understreke at det allerede pågår et utstrakt samarbeid innenfor eksisterende fagtilbud, som også tilfredsstiller bransjens behov for fagarbeidere. Dette samarbeidet vil være viktig å opprettholde og videreutvikle. Side: 4

6 6. Vg2 Aktivitør Aktivitørenes landsforbund (ALF) meldte i fjor behov for flere aktivitører innen helse- og omsorgssektoren. De mener at utdanningskapasiteten ikke står i forhold til behovet i sektoren og at det er nedgang i antall avlagte fagprøver. Det er kun fire skoler i landet som har tilbud om Vg2 aktivitør. (Tre offentlige skoler og en privat skole). Vg2 aktivitør bygger på Vg1 design og håndverk. Pr. i dag er det fem skoler i Hedmark som har dette utdanningsprogrammet, men i utgangspunktet er det bare tre av skolene som kan være aktuelle tilbydere når en tar i betraktning omfanget og innholdet i eksisterende tilbud. En eventuell etablering av Vg2 aktivitør betyr samtidig at et annet Vg2 tilbud innenfor samme utdanningsprogram må tas ut dersom rekrutteringen fra Vg1 er uendret. Videre er det viktig å undersøke tilgangen er på læreplasser innen dette faget. Dette må dokumenteres før Hedmark fylkeskommune kan ta endelig stilling til det uttrykte behovet. Det bes om konkrete tilbakemeldinger på dette, spesielt fra potensielle lærebedrifter og bransjeorganisasjoner som mener det er et udekket behov. 7. Overgang fra Vg2 yrkesfag til læreplass i bedrift Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass i bedrift er den mest kritiske overgangen vi har i opplæringssystemet i Norge. Her er det mange ungdommer som faktisk faller ut av videregående opplæring, og årsakene er sammensatte. Det foregår mange prosjekter og tiltak knyttet til denne overgangen, og i Hedmark fylkeskommune har vi blant annet satt i gang formidlingsprosjektet «Fra elev til lærling». I skoleåret var det i overkant av 1330 elever som gikk Vg2 yrkesfag i Hedmark, av disse var det ca. 41 % som søkte læreplass. Av de som søkte læreplass var det per ca. 73 % som hadde fått læreplass og det var ca. 12 % som hadde fått tilbud om alternativt Vg3 i skole. Det er en utfordring at nesten 59 % av yrkesfagelevene ikke søker læreplass. Mange av disse søker seg til påbygg til generell studiekompetanse. Et grep er blant annet å sette i gang alternative modeller jf. kapittel 8 i dette dokumentet. Det er mange av elevene på Helse og oppvekst som vanligvis går direkte over til Vg3 påbygg isteden for å søke læreplass. Side: 5

7 Nedenfor vises en tabell fra årets formidling til læreplass. Tabellen viser statistikk for hvert utdanningsprogram, fordelt på potensielle læreplassøkere (dvs. elever på Vg2 yrkesfag) fra skoleåret 2013/14, søkere til læreplass i bedrift, antall inngåtte kontrakter og antall i alternativt Vg3 i skole. Programområde Elever 13/14 Søkere til læreplass Inngåtte kontrakter Antall elever på alt.vg3 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektro Helse- og oppvekst Medier- og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk- og industriell produksjon Totalsum Et eksempel på tilpasning i et eksisterende fagtilbud for å møte bransjenes behov Tungbilprosjektet er et samarbeid mellom tungbilbransjen og Hamar katedralskole, som startet i januar Dette er i utgangspunktet et prøveprosjekt med 1 års varighet. Prosjektet blir fortløpende evaluert og kan forlenges hvis tungbilbransjen og Hamar katedralskole ser dette som hensiktsmessig. Målsettingen for prosjektet er å vise elevene hva det vil si å jobbe med tyngre kjøretøyer og øke rekrutteringen til tungbilbransjen. Et virkemiddel for å oppnå målsettingen til prosjektet er å ha elevene ute i perioder med opplæring i bedrift. Hamar katedralskole har i skoleåret opprettet ei kjøretøyklasse som består av 12 elever som ønsker å fordype seg på tyngre kjøretøy. Søkerne kunne ved innsøking i Vigo merke søknaden sin for å synliggjøre sin interesse. Høsten 2014 er det avtalt med aktuelle verksteder at elevene skal være ute i bedrift 2 dager i uken. Tungbilprosjektet er et spennende samarbeid mellom tungbilbransjen og skolen. Elevene som deltar får tidlig mulighet til å bygge relasjoner med tungbilbransjen. Dette er viktig arbeid som kan føre til en læreplass og arbeidsformen kan gi en mykere overgang til arbeidslivet. Dette er en måte som vi opplever fungerer bra og dette er det mulig måte å gjøre det som også kan overføres til andre fagområder. Side: 6

8 8. Alternative løp til studiekompetanse innenfor Helse og oppvekstfag Utdanningsdirektoratet sendte i vår ut Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring, om muligheten til at fylkeskommunen skal kunne opprette fleksible studieløp innen rammen av den ytre fag- og timefordeling, med mulig ikrafttredelse fra I lys av dette har Storhamar videregående skole vurdert sine tilbud og sett på de valg elevene gjør. Trenden i skoler som har Helsearbeiderfag og Barne- og ungdomsarbeiderfag er at mange elever gjennomfører to år i skole og deretter går over til Vg3 påbygg for å få studiekompetanse, slik at de kan gå videre i høgskolesystemet innen helse- og oppvekstfag. Overgangen fra yrkesløpet til Vg3 påbygg er meget krevende og mange elever klarer ikke å fullføre opplæringsløpet slik de hadde tenkt. Basert på statistikk fra de senere år, er det ca. 70% av elevene som fullfører og består dette opplæringsløpet. En mulig fag- og timefordeling innen Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfaget er beskrevet i på denne måten i høringsbrevet; Fag Helsearbeiderfaget Alternativt løp Dagens Studiekompetanse ordning Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Norsk Matematikk Naturfag Engelsk Samfunnsfag Historie Kroppsøving Sum fellesfag Felles programfag fra eget programområde Yrkesutøvelse 140tx2 Helsefremmende arbeid Prosjekt til fordypning Programfag fra utdanningsprogram for Studiespesialisering Totalt omfang En målsetting med en evt. endring vil være og samtidig kunne redusere på Vg3 påbygg, hvor strykprosenten fortsatt er høy. Etableringen av et alternativt løp som gir studiekompetanse vil være et viktig element for skolen for å videreutvikle og forsterke fellesfagmiljøet, som videre er en viktig del av skolens strategi for å kunne øke gjennomføringsgraden. Side: 7

9 Det kritiske spørsmålet er om man gjennom en slik modell risikerer å miste enda flere potensielle helsearbeidere, hvor framtidig behov for arbeidskraft er stort. Hedmark fylkeskommune er innstilt på at denne modellen kan prøves ut ved Storhamar v.g.skole f.o.m. skoleåret 2015/16 med forbehold om at forskriftsendringen blir godkjent/iverksatt. 9. Endring i overordnet tilbudsstruktur 9.1 Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon(mk) ble opprettet i som et yrkesfaglig utdanningsprogram under strukturen for Reform-94. Innenfor modellen ble det vedtatt et eget Vg3 i skole som førte frem til generell studiekompetanse. Det etablerte MK ble videreført inn i Kunnskapsløftet. I St.meld.20 ( ) viser Kunnskapsdepartementet til at et flertall av elevene i utdanningsprogrammet MK velger varianten på Vg3 som gir generell studiekompetanse. Flere fylkeskommuner påpekte at programmet bør omgjøres fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram. I 2013 vedtok Stortinget å omgjøre nåværende MK fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram og videreføre lærefagene fotograf og mediegrafiker og yrkeskompetansen som mediedesigner innenfor strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er nasjonalt utviklet to modeller som har høringsfrist i oktober, og endringen iverksettes i skoleåret uansett modellvalg. Valg av modell vil skje etter høringsfrist 31.oktober Uansett modellvalg vil det medføre behov for endringer i dagens tilbud, og vil kreve planlegging, samarbeid og informasjon i forkant av iverksetting. Det vil bli satt i gang en prosess på dette når modellvalget er gjort. Signalisert iverksetting er skoleåret 2016/ Formgivingsfag Studiespesialisering med formgivingsfag er et programområde i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet i Kunnskapsløftet. I Meld. St.20 blir det presisert at det er viktig at estetiske fag inngår i tilbudsstrukturen, og «Formgiving primært skal være en forberedelse til høyere kunst- og designutdanninger» der opptaket skjer på grunnlag av formalkompetanse og opptaksprøve. Ut fra de erfaringene som er gjort og med fagets formål foreslår Kunnskapsdepartementet at formgivingsfag blir et eget studieforberedende utdanningsprogram. Departementet vil foreta en gjennomgang av fag, innhold og innretning på tilbudet. Forslaget er å beholde den fag- og timefordeling dagens utdanningsprogram for studiespesialisering m/formgivingsfag har. Denne bygger på samme fagog timefordeling som utdanningsprogram for idrettsfag og musikk dans drama har. Forslaget innebærer også at fag- og timefordelingen vil gi elevene både generell studiekompetanse og den faglige fordypning, slik det eksisterende tilbudet for formgiving gjør. Utdanningsdirektoratet har utfordret høringsinstansene om å komme med forslag til navn på det nye tilbudet som på en god måte vil synliggjøre tilbudet og den faglige retningen. Foreslått endring kan bidra til at tilbudet synes bedre og blir presentert som et direkte søkbart utdanningsprogram, og at innhold og formål med faget får en bedre faglig status. Skolene som vil Side: 8

10 få dette tilbudet, vil erfare noen endringer, men i mindre grad enn for eksempel endringene med medier og kommunikasjon. Fordelen er at faget kan få en mer synlig plass i tilbudsstrukturen som kan utvikle større interesse for estetiske fag på studiespesialisering. Signalisert iverksetting er skoleåret 2016/ Spisset toppidrett Hedmark fylkeskommune ønsker å spisse tilbudet innenfor utdanningsprogrammet for idrettsfag. Målet er å sikre muligheten for dagens og framtidens toppidrettsutøvere til å kunne kombinere toppidrettsutvikling med utdanning. Ønsket er å bidra til en helhetlig utvikling av mennesket som gagner både individets personlige og idrettslige utvikling og samfunnet generelt, som er ett av fundamentene som den norske toppidrettskulturen bygger på. Dette betyr å gi noen videregående skoler ett større ansvar for å ivareta nevnte målgruppe gjennom differensiering og tilrettelegging for den enkelte elev/utøver i forhold til helhetlig perspektiv. Tilbudet ved skolene som tilbyr spisset toppidrett skal være unikt og skolene må derfor tilfredsstille de kriteriene og kvalitetskravene som norsk toppidrett anser for å være nødvendig for å utvikle unge utøvere til internasjonalt toppidrettsnivå. Skolene som får tildelt et spisset toppidrettstilbud skal ha egne lærerkrefter som har undervisnings- og oppfølgingsansvar, men vil kunne knytte til seg ekstern spisskompetanse i aktuelle idretter. Det tas sikte på et fåtall skoler som skal ha et slikt tilbud. Arbeidet med spisset toppidrett vil foregå parallelt med tilbudsstrukturprosessen, med sikte på igangsetting skoleåret 2015/16. Side: 9

11 Del 2: Tilbudsstrukturen I gjennomgangen som følger benyttes to måter å se framtidig elevgrunnlag på: 1. GSI tallene er innrapportert elevtall fra grunnskolene i fylket, inkludert private skoler. Dataene er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem ( Det er summert tall for eksempel fra 2012, 2013 og 2014 for å få tall for et treårskull i 2014 osv. i videregående skole. Det vil si forventet antall elever i Vg1, Vg2 og Vg3 i årene framover. 2. SSB tallene er framskrevet folkemengde for aldersgruppen 16 år til 18 år for å få Vg1, Vg2 og Vg3 i de framtidige årskull. Dette er hentet fra: ( 17?fane=tabell&sort=nummer&tabell= ). Det er tatt utgangspunkt i SSBs prognose med middels nasjonal vekst. Middel nasjonal vekst i befolkningsframskrivingene er hovedalternativet i framskrivingene. Der legges det til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Totalt lages det ni ulike alternativer for befolkningsutviklingen i Norge framover, med ulike forutsetninger for de tre komponentene som bestemmer folketallsutviklingen: barnetall per kvinne, det vil si fruktbarhet, levealder (dødelighet) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring) (SSB) Tabellene under de enkelte regionene viser noe ulik utvikling, men vi ser en trend. I tillegg til elevkullene, vil søkertallene bli påvirket av blant annet omvalg og søknader fra ungdom som er innenfor Oppfølgingstjenesten. Det er også enkelte ungdom som søker seg til private skoler, og skoler utenfor Hedmark. Hvis kommunene planlegger en økning i befolkningsgruppa med innvandrerbakgrunn i årene framover, vil dette kunne få konsekvenser for kommende kull som skal ha videregående opplæring. Det er viktig at fylkeskommunen informeres om videre planer og framdrift, slik at vi kan ta hensyn til dette innenfor vårt ansvarsområde. Dette kan medføre behov for flere skoleplasser og ikke minst rettigheter til særskilt språkopplæring. Det må planlegges på sikt, både av pedagogisk og økonomiske grunner. Side: 10

12 Region 1 Nord-Østerdal GSI Kommune Alvdal Folldal Os Rendalen Tolga Tynset SUM Antall elever basert på tall fra grunnskolen sammenlagt tre årstrinn fra år. Kommune Alvdal Folldal Os Rendalen Tolga Tynset SSB SSB prognose over utviklingen av befolkningen fra 16 til 18 år. SSB 800 SSB og GSI - Befolkningsutvikling år Nord-Østerdal SSB GSI Dette diagrammet viser befolkningsutviklingen for åringer fra 2014 til Som vi ser er det litt ulikhet mellom til GSI-prognose og SSB-prognoser. Dette fordi GSI bygger på antall elever i grunnskolen per i dag, mens SSB prognosen bygger på en del forutsetninger, som fruktbarhet, Side: 11

13 levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Trenden er likevel ganske lik med en nedadgående kurve. GSI-prognosen viser en relativ jevn nedgang fra 669 elever i 2014 til 507 elever i Det er en nedgang på hele 24,2 %. Der er imidlertid ingen dramatisk nedgang første år. SSB-prognosen viser det en nedgang på sikt fra 657 elever i 2014 til 534 elever i Dette er en nedgang på 18,7 %. Endringen første år viser derimot en oppgang med 22 elever. Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn 0 Innføringsår GS for min.spr Vg1 Teknikk og ind. produksjon Studiespesialisering Restaurant- og matfag Bygg- og anleggsteknikk Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Elektrofag Mus/dans/drama,musikk Vg2 Kjøretøy 10 8 Arbeidsmaskiner 1 2 Språk, samfunnsfag og økonomi Kokk- og servitørfag 8 9 Musikk Realfag Helsearbeiderfag Byggteknikk 8 10 Data og elektronikk 2 8 Idrettsfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Elenergi Vg3 Dataelektronikerfaget 3 4 Språk, samfunnsfag og økonomi Musikk Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse 7 6 Realfag Idrettsfag Sum Ingen spesielle merknader. Side: 12

14 Storsteigen videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Naturbruk Naturbruk,hest NA Spes.u egen gr, 3. år 2 2 NA Spes.u egen gr, 4. år 1 1 Vg2 Heste- og hovslagerfag 8 8 Landbruk og gartnernæring Landbr/gartn.næring,GRKO 4 4 Vg3 Landbruk Studieforberedende naturbruk Sum Skolen er sårbar overfor søkersvikt. Når tilbudene på Vg1 ikke fylles opp, blir det merkbare konsekvenser for Vg2 og Vg3 i påfølgende år. Region 2 Sør-Østerdal Kommune Elverum Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot SUM Antall elever basert på tall fra grunnskolen sammenlagt tre årstrinn fra år. Kommune Elverum Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot Sum Sør-Østerdal SSB prognose over utviklingen av befolkningen fra 16 til 18 år. GSI SSB Side: 13

15 SSB og GSI - Befolkningsutvikling år Sør-Østerdal SSB GSI Dette diagrammet viser utviklingen av befolkningen mellom 16 til 18 år i Sør-Østerdal ut fra SSBprognose og GSI-prognose fra 2014 til Som vi ser er det litt ulikhet i utviklingen, dette fordi GSI bygger på antall elever i grunnskolen er i dag, mens SSB bygger på en del forutsetninger i prognosene, som fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Trenden er likevel ganske lik med en relativ stabil kurve. GSI-prognosen viser at det skjer en endring fra 1255 elever i 2014 til 1230 elever i Dette er en nedgang på ca. 2 %. I 2015 er det forventet 1244 elever i Sør-Østerdal, det er en nedgang med 11 elever fra SSB-prognosen vider at det skjer en endring fra 1312 elever i 2014 i denne aldersgruppa og i 2023 er det forventet 1281 elever. Dette er en nedgang på bare 3 %. Endringen fra 2014 til 2015 viser en relativ stor nedgang på 71 elever. Dette fordi SSB-prognosen for 2014 ligger godt over GSI prognosen for samme år. Side: 14

16 Elverum videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Studiespesialisering formgiv. 9 9 Service og samferdsel HS Spes.u egen gr, 3. år 1 1 Design og håndverk HS Spes.u egen gr, 4. år 2 2 Studiespesialisering Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Vg2 Helseservicefag Salg, service og sikkerhet Industriteknologi Bilskade, lakk og karosseri 7 16 Design og trearbeid 4 6 Formgivingsfag 8 9 Design og tekstil 8 8 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Elenergi Byggteknikk Treteknikk 4 7 Vg3 Helsesekretær Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Tannhelsesekretær 0 0 Påb.gsk e yrkeskompetanse Formgivingsfag 4 4 Sum Skolen bes om å vurdere tilbudet innenfor design og håndverk, og spesielt Vg2 design og tekstil sammen med Hamar katedralskole. Vg3 tannhelsesekretær ble ikke igangsatt skoleåret 2014/15 på grunn av mangel på søkere. Det foreslås at tilbudet ikke lyses ut på nytt. Side: 15

17 Midt-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Elektrofag 6 8 TP Spes.u egen gr, 3. år 2 2 TP Spes.u egen gr, 2. år 2 3 TP Spes.u egen gr, 1. år 5 2 RM Spes.u egen gr, 3. år 3 3 RM Spes.u egen gr, 2. år 7 7 RM Spes.u egen gr, 1. år 11 4 ST Spes.u egen gr, 1. år 0 3 NA Spes.u egen gr, 1. år 5 2 Medier og kommunikasjon 6 8 NA Spes.u egen gr, 3. år 3 3 Teknikk og ind. produksjon 2 9 Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag 7 10 NA Spes.u egen gr, 2. år 3 2 Vg2 Medier og kommunikasjon 1 1 Språk, samfunnsfag og økonomi 9 9 Barne- og ungdomsarbeiderfag 6 8 Helsearbeiderfag 7 8 Realfag 4 4 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag 4 4 Studieforbered. medier og kom. 5 5 Sum Skolen må vurdere bredden i tilbudet på Vg1 og Vg2, knyttet til kompetansebehovet i regionen og muligheten for læreplass innenfor yrkesfagene. Side: 16

18 Trysil videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 6 7 Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Restaurant- og matfag 5 5 Studiespesialisering Studiespesialisering formgiv. 5 6 Vg2 Formgivingsfag 4 4 Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Kokk- og servitørfag 5 5 Idrettsfag Helsearbeiderfag 7 7 Barne- og ungdomsarbeiderfag 5 5 Byggteknikk 8 12 Vg3 Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse 5 5 Realfag 4 4 Språk, samfunnsfag og økonomi Formgivingsfag Sum Skolen må vurdere bredden i tilbudet sitt knyttet til elevnedgang og kompetansebehovet i regionen og muligheten for læreplass innenfor yrkesfagene. Side: 17

19 Region 3 - Hedmarken Kommune Hamar Løten Ringsaker Stange SUM Antall elever basert på tall fra grunnskolen sammenlagt tre årstrinn fra år Hamar Ringsaker Løten Stange Hedmarken SSB prognose over utviklingen av befolkningen fra 16 til 18 år. GSI SSB SSB og GSI - Befolkningsutvikling 16 til 18 år Hedmarken SSB GSI Dette diagrammet viser befolkningsutviklingen for åringer fra 2014 til 2023 i Hamarregionen. Som vi ser er det litt ulikhet mellom til GSI-prognose og SSB-prognoser. Dette fordi GSI bygger på antall elever i grunnskolen er i dag, mens SSB bygger på en del forutsetninger i prognosene, som fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Trenden er likevel ganske lik med en nedadgående kurve. Side: 18

20 GSI-prognosen endres med 3487 elever i 2014 til 3004 elever i Dett er en nedgang på 13,9 %. Det er forventet en nedgang fra 2014 til 2015 på 87 elever i denne regionen. SSB-prognosen viser en endring fra 3626 elever i 2014 til 3287 elever i Det utgjør en nedgang på 9,3 %. Endringen fra er en nedgang på 57 elever. Hamar Katedralskole Nivå Programområde Søkere Tatt inn 0 Innføringsår GS for min.spr Vg1 ST Spes.u egen gr, 4. år 0 1 ST Spes.u egen gr, 2. år 0 2 Medier og kommunikasjon Studiespesialisering formgiv Elektrofag Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Studiespesialisering Service og samferdsel Vg2 Reiseliv IKT-servicefag Interiør og utstillingsdesign Frisør Industriteknologi Medier og kommunikasjon Salg, service og sikkerhet Design og tekstil 8 10 Kjøretøy Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Data og elektronikk Formgivingsfag Vg3 Studieforbered. medier og kom Formgivingsfag Interiør 7 9 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Dataelektronikerfaget SUM Skolen bes om å vurdere Vg2 design og tekstil sammen med Elverum v.g.skole. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Side: 19

21 Jønsberg videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Teknikk og ind. produksjon Naturbruk Vg2 Arbeidsmaskiner Landbruk og gartnernæring Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Landbruk Studieforberedende naturbruk 2 2 Landbruk,GRKO 1 1 SUM Ingen spesielle merknader. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Side: 20

22 Ringsaker videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk HS Spes.u egen gr, 5. år 0 0 Studiespesialisering formgiv. 3 0 Service og samferdsel HS Spes.u egen gr, 3. år 2 2 HS Spes.u egen gr, 2. år 6 6 Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Vg2 Industriteknologi 5 15 Byggteknikk,GRKO 2 2 Automatisering Kulde- og varmepumpeteknikk Formgivingsfag Klima-, energi- og miljøtek Salg, service og sikkerhet Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Elenergi Byggteknikk 9 11 Helseservicefag Vg3 Automatiseringsfaget 5 7 Formgivingsfag 6 5 Språk, samfunnsfag og økonomi Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse 7 8 Realfag Apotekteknikk 8 11 SUM Ingen spesielle merknader. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Side: 21

23 Stange videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk ST Spes.u liten gr H, 3. år 4 4 ST Spes.u liten gr H, 2. år 1 1 Mus/dans/drama,drama ST Spes.u liten gr H, 1. år 4 2 Studiespesialisering Mus/dans/drama,musikk Idrettsfag Mus/dans/drama,dans 8 9 Vg2 Byggteknikk,GRKO 1 1 Drama Dans Språk, samfunnsfag og økonomi Musikk Idrettsfag Byggteknikk Realfag Vg3 Dans 8 8 Idrettsfag Musikk Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Drama SUM Ingen spesielle merknader. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Side: 22

24 Storhamar videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Helse- og oppvekstfag ST Spes.u egen gr, 3. år 1 1 Restaurant/mat,2-årig,2.år 6 7 ST Spes.u liten gr H, 3. år 3 3 ST Spes.u liten gr H, 2. år 2 2 ST Spes.u liten gr H, 4. år 1 1 ST Spes.u egen gr, 1. år 3 0 Restaurant- og matfag Idrettsfag ST Spes.u liten gr H, 1. år 0 0 Vg2 Matfag Hudpleie Kokk- og servitørfag Idrettsfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Hudpleier Sum Ingen spesielle merknader. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Se for øvrig kapittel 8 i del 1. Side: 23

25 Region 4 Glåmdalen Kommune Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Våler Åsnes SUM Antall elever basert på tall fra grunnskolen sammenlagt tre årstrinn fra år Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler SSB SSB prognose over utviklingen av befolkningen fra 16 til 18 år. GSI SSB 2500 SSB og GSI - Befolkningsutvikling år Glåmdalen SSB GSI Side: 24

26 Dette diagrammet viser befolkningsutviklingen for åringer fra 2014 til 2023 i Glåmdalen. Som vi ser er det litt ulikhet mellom til GSI-prognose og SSB-prognoser. Dette fordi GSI bygger på antall elever i grunnskolen er i dag, mens SSB bygger på en del forutsetninger i prognosene, som fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Trenden er likevel ganske lik med en nedadgående kurve. GSI-prognosen viser at det skjer en endring fra 1932 elever i 2014 til 1514 elever i Dette er en nedgang på ca. 21,6 %. I 2015 er det forventet 1945 elever i Glåmdalen, det er en oppgang med 13 elever fra SSB-prognosen vider at det skjer en endring fra 2035 elever i 2014 i denne aldersgruppa og i 2023 er det forventet 1755 elever. Dette er en nedgang på 13,8 %. Endringen fra 2014 til 2015 viser en relativ stor nedgang på 93 elever. SSB-prognosen ligger ganske høyt over GSI tallene i Side: 25

27 Sentrum videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Elektrofag Tekn/ind prod,2-årig,2.år 0 0 RM Spes.u liten gr H, 5. år 1 1 RM Spes.u liten gr H, 4. år 2 2 RM Spes.u liten gr H, 2. år 5 5 RM Spes.u liten gr H, 1. år 2 2 HS Spes.u egen gr, 1. år 0 0 RM Spes.u liten gr H, 3. år 4 4 Studiespesialisering formgiv Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Restaurant- og matfag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Vg2 IKT-servicefag Barne- og ungd.arb,grko 5 5 Industriteknologi,GRKO 0 0 Kjøretøy,GRKO Interiør og utstillingsdesign Helsearbeiderfag,GRKO 0 0 Medier og kommunikasjon Barne- og ungdomsarbeiderfag Formgivingsfag Data og elektronikk 7 16 Industriteknologi Elenergi Kokk- og servitørfag Kjøretøy Helsearbeiderfag Vg3 Studieforbered. medier og kom Dataelektronikerfaget 8 8 Formgivingsfag Interiør SUM Vg2 matfag ble ikke satt i gang skoleåret 2014/15 på grunn av for få søkere. Det foreslås at tilbudet ikke lyses ut på nytt i 2015/16. Side: 26

28 Skarnes videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Mus/dans/drama,musikk 8 8 Studiespesialisering Design og håndverk 7 6 Bygg/anlegg,GRKO 4 4 Vg2 Overflateteknikk 5 7 Klima-, energi- og miljøtek Frisør Språk, samfunnsfag og økonomi Musikk Data og elektronikk 6 14 Byggteknikk Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Påb.gsk e yrkeskompetanse Musikk Dataelektronikerfaget 7 7 Påbygg. gen. studiekompetanse Realfag,GRKO 1 1 SUM Ut i fra inntaket til skoleåret 2014/15 synes det nødvendig å vurdere bredden i tilbudet på skolen. Det er imidlertid en positiv økning i elevkullene (jf. GSI tallene) fra ungdomsskolene i Nord-Odal og Sør-Odal kommuner de tre kommende årene. Side: 27

29 Solør videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Design og håndverk 7 7 Naturbruk Design/håndv,2-årig,2.år 1 1 Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Vg2 Ambulansefag Anleggsgartner- og idrettsanl. 3 4 Landbr/gartn.nær,friluftsliv 3 3 Transport og logistikk Språk/samf/øk,GRKO 1 1 Anleggsteknikk,LAL Skogbruk Helseservicefag 1 0 Arbeidsmaskiner 3 15 Byggteknikk 1 4 Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Helsearbeiderfag 8 8 Elenergi 10 8 Data og elektronikk 5 8 Kjøretøy Vg3 Studieforberedende naturbruk 6 6 Språk, samfunnsfag og økonomi Helsesekretær 0 0 Påb.gsk e yrkeskompetanse 6 6 Påbygg. gen. studiekompetanse Realfag Anleggsmaskinmekaniker,LAL SUM Skolen må vurdere bredden i tilbudet knyttet opp mot kommende elevkull, kompetansebehovet i regionen og muligheten for læreplass innenfor yrkesfagene. Vg2 helseservice og Vg3 helsesekretær ble ikke satt i gang dette skoleåret på grunn av for få søkere. Det foreslås at tilbudet ikke lyses ut på nytt i 2015/16. Side: 28

30 Øvrebyen videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Idrettsfag Studiespesialisering Service og samferdsel Vg2 Salg, service og sikkerhet Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Realfag Vg3 Realfag Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Språk, samfunnsfag og økonomi SUM Ingen spesielle merknader. Side: 29