Staten og rettshjelpen 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Staten og rettshjelpen 1"

Transkript

1 L EDER Staten og rettshjelpen 1 Av MARTIN EIEBAKKE 2 e-post: 1 INNLEDNING Regjeringen legger etter alt å dømme frem en stortingsmelding om rettshjelp denne våren. 3 Bakgrunnen for meldingen er blant annet at regjeringspartiene i Soria Moria-erklæringen lovet at rettshjelpsordningen skulle «gjennomgås og forbedres». 4 I tiden etter Soria Moria har Justisdepartementet og politikere og rådgivere tilknyttet regjeringspartiene arbeidet med meldingen. Departementet har også vært bistått av professor Jon T. Johnsen. 5 Han har levert et forskningsarbeid om rettshjelp i Finland og Norge på bestilling fra Justisdepartementet. Arbeidet blir etter alt å dømme vedlagt som et ekspertarbeid tilknyttet stortingsmeldingen. Advokatforeningen har også vært tungt inne i prosessen med meldingen, blant annet gjennom ulike ressursgrupper. I tillegg har rettshjelpstiltak som Juss-Buss 6 i flere lobbyrunder bidratt med innspill fra sine erfaringer med saker og grupper som faller utenfor dagens ordninger. Stortingsmeldingen vil kunne berede grunnen for bedre rettshjelpsordninger. Dagens ordninger lider av svært store mangler. Dette medfører at det er krevende å gjennomføre de endringene som er nødvendige. At stortingsmeldingen både har blitt utsatt gjentatte ganger og legges frem kort tid før et stortingsvalg, er også tegn på at rettshjelp verken er høyt prioritert på den rød-grønne 1 Takk til redaksjonen og Gjermund Aasbrenn, Øystein Block, Mari Sund Morken og Thomas Malmer Berge for innspill og kommentarer. 2 Martin Eiebakke sitter i redaksjonen til Kritisk Juss og er daglig leder i Juss-Buss. 3 Meldingen skal etter planen legges frem i løpet av april Jon T. Johnsen er professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært veileder og leder av Juss-Buss ( ). Johnsen utarbeidet for øvrig ekspertarbeidet til departementets arbeid med rettshjelpsreformer fra Arbeidet ble brukt i St.meld. nr. 16 ( ) om offentlig rettshjelp. 6 Kritisk Juss 2009 (35) s 1 8

2 2 Martin Eiebakke dagsordenen eller blant byråkratene som forvalter pengene i Finansdepartementet. Til slutt kommer det forhold at det er høyst usikkert om meldingen vil overleve det kommende stortingsvalget. Da regjeringen Brundtland gikk av etter valget i 1989, valgte den nye borgerlige regjeringen Syse å trekke den forrige regjeringens stortingsmelding om offentlig rettshjelp. 7 Også denne gangen er det en reell fare for at en ny borgerlig regjering ikke vil følge opp den kursen som stakes ut i stortingsmeldingen. Regjeringspartiene skal likevel ha ros for forsøket: Det er altfor lenge siden rettshjelpsordningene og den statlige rettshjelpspolitikken i Norge har blitt gjennomgått og evaluert. Til tross for at resultatene av arbeidet med meldingen, og forslagene som kommer ut av den, fortsatt i stor grad er uvisst, vil både meldingen og debatten i etterkant i det minste kunne bidra til å øke det offentliges engasjement på området. 2 EN MER AKTIV STAT? Hvorfor er det ønskelig med en mer aktiv stat på rettshjelpsfeltet? Slik jeg ser det, bør staten spille en viktig rolle, både som tilbyder av rettshjelp og som tilrettelegger gjennom reguleringer og økonomisk støtte. Stortingets justiskomité har ved flere anledninger uttalt at det er grunnleggende for et samfunn «at ingen lider rettstap på grunn av dårlige økonomisk evner eller manglende opplysninger om sine rettigheter». 8 I dette ligger, slik jeg ser det, en erkjennelse av at et lite regulert advokatmarked i kombinasjon med pro bono og andre former for frivillighet ikke er tilstrekkelig for å møte rettshjelpsbehovet i samfunnet. I tillegg ligger det en erkjennelse av at det er staten som må påse at rettshjelpsordningene er egnet til å møte behovet i befolkningen, fordi tilgang på rettshjelp er sentralt for å få realisert grunnleggende rettigheter. Det sistnevnte er også et uttrykk for at rettshjelp ses på som et alminnelig velferdsgode. Et annet spørsmål er om staten har tatt ansvaret som følger med komiteens uttalelse på alvor. Langt på vei erkjenner både lovgiver og forvaltningen at rettshjelp er et offentlig ansvar. For det første er det ikke til å stikke under stol at Norge bruker relativt mye ressurser (over 600 millioner kroner over statsbudsjettet i 2008) på ulike former for rettshjelp. Dette skjer både gjennom subsidiering av advokattjenester etter lov om fri rettshjelp og gjennom tilskudd til organisasjoner som studentrettshjelpstiltak. Momsfritak for pro bono-arbeid er et annet eksempel på statlig tilrettelegging. Mer overordnet er det en rekke offentlige reguleringer som gjelder tilbydere av juridiske tjenester, som bevilgningsreguleringer, adgang til å opptre for domstolene og krav om sikkerhetsstillelse med mer. 9 7 St.meld. nr. 16 ( ) om offentlig rettshjelp. Meldingen ble senere trukket da regjeringen Syse etterfulgte regjeringen Brundtland. 8 Se blant annet Innst. O. nr. 72 ( ) s. 2. For en grundig drøftelse av rettshjelp til fattige, se Hippe og Refsdal i Kritisk Juss nr : «Rettshjelp til fattige». 9 Se NOU 2002:18 Rett til rett: En vurdering av konkurranseforholdende i markedet for juridiske tjenester.

3 Staten og rettshjelpen 3 Fra mitt ståsted fremstår det likevel som et sentralt kjennetegn ved rettshjelpspolitikken særlig den som omhandler juridiske tjenester til ressurssvake grupper at statens rolle i dag er passiv. Det offentlige har liten kontroll og styring. Dette gjelder for det første for statens rolle overfor de aktørene som tilbyr rettshjelp etter ordningen med fri rettshjelp. Videre er statens rolle også relativt passiv overfor tiltakene som tildeles midler for å yte rettshjelp til folk som faller utenfor både advokatmarkedet og den offentlige ordningen. Det er klart at det på mange områder kan være fornuftig at det offentlige overlater til aktørene selv å bestemme hvordan de skal forvalte offentlige midler. Jeg vil for eksempel hevde at Kontoret for fri rettshjelp i Oslo 10 er bedre rustet til å vurdere hvilke saksområder de skal gi bistand på, enn kommunen som finansierer deler av virksomheten. Når det derimot gjelder de privatpraktiserende advokatene som yter rettshjelp etter loven, som faktisk er det tilbudet folk flest må forholde seg til, fungerer ikke dagens ordning godt nok. Problemene skyldes i hvert fall til dels at staten ikke spiller en aktiv nok rolle. Et sentralt poeng i denne sammenhengen er mangelen på en offentlig førstelinjetjeneste, som kan få kanalisert personer med et udekket rettshjelpsbehov videre til rett innstans eller person. 3 UAVHENGIGHET I iveren etter å få staten til å spille en mer aktiv rolle på rettshjelpsfeltet, er det lett å overse flere farer. For det første kan det spørres om det ikke er bedre å overlate rettshjelp til for eksempel private forsikringsordninger. For det andre er det ikke uproblematisk at staten skal spille en mer aktiv rolle med tanke på å regulere arbeidet til advokater som yter rettshjelp etter fri rettshjelpsordningen. Dette er særlig aktuelt i de tilfellene der staten selv kan ha en dobbeltrolle som motpart i sakene, for eksempel som arbeidsgiver til advokater som yter rettshjelp til personer som klager på forvaltningsvedtak. Satt på spissen kan det oppstå situasjoner der den offentlige ansatte rettshjelperen føler et press om å la være å velge en strategi som for eksempel fører til søksmål mot det offentlige. Alle kan enes om at uavhengighet er et ideal som bør etterstrebes blant advokater. Spørsmålet er likevel: uavhengighet overfor hvem og hva? Det er ikke gitt at offentlig ansatte advokater vil føle en sterk binding til det offentlige de ansatte på Kontoret for fri rettshjelp i Oslo er her et eksempel til etterfølgelse. Videre kan det spørres om det ikke er et større problem at fri rettshjelpsadvokater i dag som andre advokater i stor grad styres av profitthensyn. Til slutt skal det her nevnes at det nok kan hende at det for ressurssvake grupper fremstår som en langt bedre løsning med god, gratis og tilgjengelig offentlig rettshjelp enn uavhengig og profittstyrt advokathjelp. Problemstillingen om uavhengigheten til advokater i offentlige ordninger er selvfølgelig viktig. Jeg 10

4 4 Martin Eiebakke mener likevel at både forsikringsordninger og spørsmålet om uavhengighet snarere er forhold som må tas i betraktning når vi skal velge hvordan det offentliges rolle skal utformes, enn avgjørende for spørsmålet om hvorvidt det offentlige bør innta en mer aktiv rolle. 4 ENKELTE MANGLER VED DAGENS ORDNING Mer urovekkende er det hvis en ser på erfaringene hvor staten faktisk spiller en aktiv rolle på rettshjelpsfeltet. Det grelleste eksemplet er den fragmentariske og ulogiske ordningen med gratis eller subsidiert advokathjelp som er regulert i lov om fri rettshjelp. De mange avgrensningene i det saklige dekningsområdet til loven hvilke rettslige problemer som er omfattet av ordningen mangler faglig begrunnelse. Sagt på en annen måte er ikke lovens avgrensninger i samsvar med menneskers reelle behov for rettshjelp. Eksempelvis gis det ikke fritt rettsråd i saker hvor noen blir kastet ut av leiligheten sin med umiddelbar virkning. Blir leietakeren derimot sagt opp, med bedre tid til å finne seg et nytt sted å bo, dekkes tilfellet av loven. 11 En utlending som blir forsøkt utvist på grunn av brudd på utlendingsloven fordi han oppholder seg ulovlig i Norge, kan få fritt rettsråd uavhengig av inntekt. En utenlandsk mor som lever på sosialstønad og bor sammen med sine fire mindreårige barn, får ikke rettshjelp selv om hun skal utvises fra Norge etter å ha blitt dømt for trygdebedrageri. 12 Et mer systematisk problem er mangelen på fri rettshjelp i saker etter sosialtjenesteloven. Disse sakene er holdt utenfor loven fordi forvaltningen visstnok kan gi tilstrekkelig veiledning til sosialklienten, også i klagesakene. 13 Mange tiårs erfaringer fra Kontoret for fri rettshjelp i Oslo og Juss-Buss, samt senere års erfaringer fra Gatejuristen, viser at veiledningsplikten til sosialkontorene ikke fungerer i disse sakene. En av hovedgrunnene til dette er dobbeltrollen kontoret unektelig havner i, ved både å fatte vedtak og gi veiledning i klager på de samme vedtakene. Dette er ikke bare et problem for den enkelte saksbehandler, men også et problem fordi klageren raskt mister tilliten til veiledningen han får. En siste merkverdighet med fri rettshjelp-ordningen som skal nevnes her, er at den opererer med nærmest absolutte inntektsgrenser. En alenefar med stor førsørgerbyrde og gjeld som tjener kr brutto i året, faller utenfor store deler av ordningen selv om han har mindre å rutte for hver måned enn en enslig uten forsørgerbyrde som tjener kr 14. Dette til tross for at de har akkurat det samme rettslige problemet. 11 Se rettshjelpsloven (lov av nr. 35: lov om fri rettshjelp) 11 annet ledd nr. 4 med videre henvisninger. 12 Se rettshjelpsloven 11 første ledd nr. 1 med videre henvisninger. 13 Dette skyldes rettshjelpslovens «subsidiære karakter» når det blant annet gjelder veiledningsplikten. Se rettshjelpsloven 5 første ledd femte alternativ. 14 Inntektsgrensen for enslige ligger per på kr ,.

5 Staten og rettshjelpen 5 Menneskers møte med staten på rettshjelpens område, først og fremst gjennom veiledning fra offentlige kontorer og lov om fri rettshjelp, blir sjelden en positiv opplevelse. Altfor mange faller utenfor rettshjelpsordningen, og altfor mange får ingen eller manglende veiledning. Dette er i seg selv et problem, fordi det er viktig at de statlige ordningene har legitimitet i befolkningen. Hvis ikke folk har tillit til ordningene, blir de heller ikke brukt. Da hjelper det lite om dekningsområdene til lov om fri rettshjelp utvides. Staten er derfor nødt til å gå den lange veien med å bygge opp «rettshjelpstilliten» sin. Videre har det etter min mening liten egenverdi at staten inntar en mer aktiv rolle, hvis dette ikke medfører at ordningene blir bedre enn de vi har i dag. 5 FØRSTELINJETJENESTE En god måte å bedre rettshjelpsordningen på og også øke tilliten til det offentlige på dette feltet er å utvide ordningen med rettshjelp i offentlige servicekontorer. Ordningen går ut på at staten betaler privatpraktiserende advokater for å yte gratis rettshjelp i såkalte offentlige servicekontorer som finnes i mange av landets kommuner. Evalueringene av disse ordningene er gode, både fra et bruker- og et advokatperspektiv. 15 At staten i større grad stimulerer advokater til å yte rettshjelp til ressurssvake grupper og vanlige lønnsmottakere, er viktig fordi rettshjelpsordningene er avhengig av at advokatene er interessert i å delta. På et besøk jeg var med på til et av prøveprosjektene med gratis rettshjelp i servicekontorer, påpekte advokatene som deltok i prosjektet, at ordningen var veldig god. Dagens byråkratiske ordning for innvilgelse av fri rettshjelp både gjennom dekningsområder, økonomiske grenser og søknader til fylkesmannen eller domstolen rammer ikke bare folk flest som har et udekket rettshjelpsbehov. Også advokatene «lider» under dagens ordning. Ved de offentlige servicekontorene er dette avhjulpet ved at kommunene tar seg av all administrasjon, mens advokatene konsentrerer seg om sin hovedoppgave nemlig å gi rettshjelp. Et annet viktig tiltak i tillegg til å bygge ut ordningen med rettshjelp i offentlige servicekontorer vil være å bygge ut ordninger som Kontoret for fri rettshjelp i Oslo og i Finnmark. Disse ordningene kan være modeller og spres til flere byer og landsdeler. Målsettingen bør være å utvikle en modell hvor rettshjelp i offentlige servicekontorer kombineres med offentlige rettshjelpskontorer, og hvor dette til sammen gir et godt og landsdekkende tilbud. Slik kan man i hvert fall nærme seg konturene av en slags offentlig førstelinjetjeneste. Dette betyr ikke at det offentlige skal ha monopol på å yte rettshjelp. Servicekontorer og offentlige rettshjelpskontorer bør imidlertid kunne bistå i de fleste saker og både gi korte råd, mer omfattende veiledning og til syvende og sist også kunne ta saker til retten såfremt sakene faller innenfor rettshjelploven. 15 Se bl.a. Statskonsult (DIFI): Notat 2004:4 «Fri rettshjelp i offentlige servicekontorer Evaluering av et prøveprosjekt i fem kommuner».

6 6 Martin Eiebakke I tillegg bør de kunne innvilge rettshjelp etter loven og også henvise til andre advokater, organer og tiltak som kan gi hjelp på det aktuelle området. 6 PROSESSØKONOMI Behovet for at vanlige menneskers møte med det offentlige på rettshjelpens område blir bedret, er allerede nevnt. En annen stor fordel med offentlig rettshjelp er også at den ikke trenger å bli styrt etter hensynet til inntjening, såfremt rammene legges til rette for det motsatte. Det muliggjør at rettshjelperen i prinsippet kan bruke tilstrekkelig tid og ressurser til å gi god rettshjelp. Det er knapt mulig for privatpraktiserende advokater som yter bistand etter rettshjelploven i dag, med mindre de da skal arbeide i hvert fall delvis pro bono. Offentlige rettshjelpskontorer med advokater som kan arbeide fritt uten å bli styrt av profitthensyn eller andre hensyn av økonomisk art er i utgangspunktet en svært god idé. Hvorvidt regjeringen faktisk vil legge opp til dette, er imidlertid ganske tvilsomt. Mer sannsynlig er det vel at rettshjelp i offentlig regi vil bli underlagt strenge prosessøkonomiske vurderinger. Støtte for denne antakelsen finner jeg blant annet i hva to sentrale målsettinger for arbeidet med meldingen synes å ha vært. En målsetting synes å ha vært å få mer rettshjelp ut av hver (statlige) krone. Den andre målsettingen har vært å lage ordninger som er prosessøkonomisk gode for staten. Ut fra hvordan dagens rettshjelpsordning fungerer, og ut fra signalene som har kommet i forbindelse med meldingen, synes det som om det først og fremst er grupper med et stort udekket rettshjelpsbehov som blir ofre for de prosessøkonomiske hensynene. De samme kravene til prosessøkonomi stilles tilsynelatende ikke til offentlige organers fremgangsmåter. Et praktisk eksempel på dette kan hentes fra utlendingsfeltet: «Når staten, ved Utlendingsnemnda, automatisk anker alle sakene de taper i rettsvesenet, må mange gi opp sine vunne rettigheter. [ ] Min erfaring er at de anker alt». 16 Uttalelsene er fra advokat Arild Humlen, som i løpet av 2008 førte seks saker mot Utlendingsnemnda (UNE). UNE tapte fem av dem, men anket deretter samtlige. 17 Humlens erfaringer illustrerer et annet viktig poeng med relevans for rettshjelpsordningene: Hvis regjeringen skal ha troverdighet i arbeidet med å dempe prosesskostnader, bør den sørge for at prosessøkonomiske hensyn i større grad også får gjennomslag når offentlige organer bruker juridisk bistand eller vurderer å anke saker uten stor prinsipiell betydning. I tillegg er det et interessant paradoks at staten med sin ankepraksis i ytterste konsekvens bidrar til at mennesker i Norge i dag lider rettstap på grunn av manglende økonomisk evne, stikk i strid med Justiskomiteens uttalte målsetting, som bør ligge til grunn for den statlige rettshjelpspolitikken. 16 Adresseavisen s ibid.

7 Staten og rettshjelpen 7 Det er lett å si seg enig med Humlen når han tar til orde for at UNE «i større grad må underordne seg rettsinstansen og se an klientenes ressurssituasjon, så de ikke blir tvunget til å oppgi retten til rettslig vurdering» 18. Sakene omhandler vedtak av svært inngripende karakter, som utvisning fra riket. Utlendingene det er snakk om, er i tillegg ofte økonomisk ressurssvake. Likevel får de sjelden fri rettshjelp etter den statlige ordningen. Dette medfører at de er avhengige av å samle inn penger fra støttegrupper 19, ta opp lån eller er prisgitt pro bonoarbeid fra advokater eller andre rettshjelpere. Et eksempel på det første er saken hvor støttegruppen til Nadejda Sokolova, en utvist russisk forsker, gjennom kronerulling samlet inn kr for at saken hennes skulle kunne føres for retten. Alternativet til mennesker som Sokolova er å ikke møte opp i ankesaken og dermed risikere en uteblivelsesdom mot seg. Gode grunner taler derfor for at staten bør vise større varsomhet med å anke slike saker. 7 PRO BONO VS. DET OFFENTLIGES ANSVAR Ankepraksisen er egnet til å vekke bekymring når det gjelder statens rolle på rettshjelpsfeltet. Er det mulig å tenke seg at staten utformer offentlige rettshjelpsordninger som er egnet til å hjelpe alle med et udekket rettshjelpsbehov? Jeg mener at det er naivt både å tro at offentlige ordninger vil nå ut til alle, og at alle vil bruke de offentlige ordningene. Erfaringsmessig vil dessverre noen alltid falle utenfor. Vi trenger derfor både engasjement fra praktiserende advokater og alternative lavterskeltilbud som Juss-Buss som opererer utenfor de offentlige ordningene. De siste årene har det heldigvis også skjedd en rekke ting på frivillighetsfronten. Ikke bare har det kommet momsfritak på pro bonoarbeid, som sammen med behovet for å skaffe unge advokatfullmektiger nok rettssaker burde legge til rette for økt pro bono-aktivitet, selv blant de mest profitthungrige advokatfirmaene. Tiltak som allerede nevnte Gatejuristen 20, som gir gratis rettshjelp til folk med rusproblemer, har startet opp og spredd seg også til andre byer enn Oslo. Videre har Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe, som gir gratis rettshjelp i utlendingssaker av prinsipiell interesse, 21 hatt stor suksess i møte med rettsapparatet til tross for at staten anker omtrent alle sakene. Dette er flotte og høyst prisverdige tiltak. Forhåpentligvis får vi flere slike nye initiativer på rettshjelpsfeltet i de kommende årene. Det er grunn til å være positiv til nær sagt alle gode frivillighetstiltak som yter gratis rettshjelp 22. Samtidig er det viktig å holde fast ved at verken forsikringsordninger, pro bono-virksomhet eller annen frivillighet kan utgjøre noe 18 ibid. 19 ibid Et forsøk på å kartlegge alle rettshjelpstilbudene i Norge er gjort i: DIFI Rapport nr. 2008: 1: «Kartlegging av rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet i Norge».

8 8 Martin Eiebakke fundament for en god rettshjelpsordning. Tilgang på rettshjelp er enkelt og greit ofte nødvendig for å kunne realisere rettigheter. I tillegg er det viktig å fremheve at rettshjelp og ikke minst rettsinformasjon er essensielt også for å få kjennskap til ens plikter som borger i et samfunn. Tilgang på rettshjelp og rettsinformasjon bør derfor betraktes som et viktig velferdsgode. Å basere seg på at advokater, studenter og andre skal arbeide gratis for å dekke rettshjelpsbehovet i samfunnet, er rett og slett uverdig. Konsekvensen av å basere en ordning på frivillighet og avlat forblir dessuten at altfor mange står igjen uten å få hjelp. Derfor bør det fortsatt være et offentlig ansvar å påse at rettshjelpsbehovet i befolkningen blir dekket. 8 AVSLUTNING Det er grunn til å håpe at staten vil fokusere mer på rettshjelp i 2009 enn tidligere. Justisdepartementet er allerede på banen gjennom arbeidet med stortingsmeldingen, som har pågått over lengre tid. Departementet har både bygget seg opp betydelig kompetanse på området, og de har som nevnt hentet inn hjelp fra Jon T. Johnsen for å fylle et skrikende behov for en mer forskningsbasert rettshjelpspolitikk. Jeg skal ikke påstå at regjeringen nå har levert på rettshjelpsfeltet. Det er altfor tidlig å si, både fordi stortingsmeldingen i skrivende stund ikke er sluppet, og fordi arbeidet i etterkant av meldingen uansett er det viktigste. Det som likevel er sikkert, er at det er sterkt ønskelig og nødvendig at alle aktørene på rettshjelpsfeltet, herunder miljøet i og rundt Rettspolitisk forening, nå kommer på banen. Hvordan skal vi sikre at ingen lider rettstap på grunn av dårlig økonomisk evne eller manglende opplysninger om sine rettigheter? Finnes det egentlig noe viktigere å debattere for kritiske jurister?

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 C Levanger kommune Levanger rådhushåkon Den Godes gt 30 7600 Levanger Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 Jushjelpa i Midt-Norge søker med dette om kroner 20.000

Detaljer

Statsbudsjettet FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS JUSTISKOMITÉ

Statsbudsjettet FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS JUSTISKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS JUSTISKOMITÉ 05.11.2013 FORORD Forskjell på det å ha rett og få

Detaljer

Juss je pa I N 0 R D NORGE

Juss je pa I N 0 R D NORGE Juss je pa I N 0 R D NORGE I Nill HN IIH IIII Nill INN 11111 NI Dokid 13042501 (13Il877-3 Alta kommune Postboks 1403 Arfr V: de P S ALTA KOMMUNE 18 NOV. 2013 9506 Alta ei4je. f) Ses 3 Ksss Saksh Deres

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Anbefaling for internadvokater

Anbefaling for internadvokater Anbefaling for internadvokater Vedtatt av Advokatforeningens hovedstyre 5. desember 2014 1 Innledning Advokatvirksomhet kan organiseres på flere måter, men skal uansett utøves i samsvar med god advokatskikk,

Detaljer

SLUTTRAPPORT BARNAS JURIST 2017 (2015/FB6379) (FOREBYGGING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO

SLUTTRAPPORT BARNAS JURIST 2017 (2015/FB6379) (FOREBYGGING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO SLUTTRAPPORT BARNAS JURIST 2017 (2015/FB6379) (FOREBYGGING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO 1 Innhold Sammendrag... 3 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting... 4 2. Prosjektgjennomføring...

Detaljer

17-3. Rett til å kreve forhandlinger

17-3. Rett til å kreve forhandlinger 17-3. Rett til å kreve forhandlinger Kommentarer til arbeidsmiljøloven 17-3 om retten til å kreve forhandlinger /forhandlingsmøte i oppsigelsessaker Første ledd når kan arbeidstaker kreve forhandlingsmøte?

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA

KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA KRISTENSEN & BLEHR ADVOKATFIRMA DA ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Innledning Kristensen & Blehr Advokatfirma DA vil bestrebe seg på å ivareta klientens interesser på best mulig måte. Oppdrag vil bli utført

Detaljer

Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske tjenester

Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske tjenester Arbeids- og administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2002/1307 Dato: 17. mars 2003 Høring - NOU 2002: 18 Rett til Rett - En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 Høringsnotat Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STYKKPRISFORSKRIFTEN - FRI RETTSHJELP

Detaljer

VURDERING AV ORGANISERING HOS UTLENDINGSNEMNDA

VURDERING AV ORGANISERING HOS UTLENDINGSNEMNDA Sivilombudsmannen Pb 3 Sentrum 0101 Oslo Oslo, 29. januar 2018 Vår referanse: Bae Deres referanse: 2017/2977 VURDERING AV ORGANISERING HOS UTLENDINGSNEMNDA 1. BAKGRUNN Jeg viser til tidligere henvendelse

Detaljer

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR 1. Oppdraget Vi bekrefter herved at vi har påtatt oss et oppdrag for Dem. Oppdraget går ut på bistand i forbindelse med... I forbindelse med oppdraget kan

Detaljer

Høringssvar forslag til ny akuttmedisinforskrift

Høringssvar forslag til ny akuttmedisinforskrift Høringssvar forslag til ny akuttmedisinforskrift Kommunen erfarer, i lys av siste tids hendelser, regjeringens mål om sentralisering av sykehus i Norge og dermed fjerne det lokale spesialisthelsetilbudet

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

SLUTTRAPPORT UNG ØKONOMI (2017/HE ) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO

SLUTTRAPPORT UNG ØKONOMI (2017/HE ) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO SLUTTRAPPORT UNG ØKONOMI (2017/HE1-162605) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO 1 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn for prosjektet/målsetting... 3 Prosjektgjennomføring... 5 Resultater og

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Fikk beholde alle barna - likevel!

Fikk beholde alle barna - likevel! Fikk beholde alle barna - likevel! Publisert 2015-01-24 18:08 Foto: Illustrasjonsbilde MISFORSTÅELSER SATT I SYSTEM Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert lørdag 24.01.2015 kl. 16.34 Misforståelser

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TILTAK MOT UFRIVILLIG DELTID

HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN TILTAK MOT UFRIVILLIG DELTID Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: 12/4229 Oslo, 9. februar 2013 Vår ref.: EF Må alltid oppgis. HØRINGSUTTALELSE FRA JUSS-BUSS VEDRØRENDE FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet

Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 15/847 14/00267-7 20.03.2015 Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Jeg baserer min juridiske veiledning på de dokumenter og opplysninger som jeg får fra deg, eventuelt den dokumentasjon som jeg selv innhenter.

Jeg baserer min juridiske veiledning på de dokumenter og opplysninger som jeg får fra deg, eventuelt den dokumentasjon som jeg selv innhenter. Habilitet I enkelte saker kan det oppstå problemer med habilitet mellom advokater. Jeg ber deg derfor gi beskjed straks dersom du er kjent med forhold som kan medføre at jeg ikke kan representere deg.

Detaljer

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21.

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. november 2016 Hvordan godtgjøres medgått tid til kontakt og samarbeid med advokaten?

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

VEILEDNING I HVORDAN DU SKAL KLAGE PÅ ET TILBAKEBETALINGSKRAV H V O R D A N S K R I V E

VEILEDNING I HVORDAN DU SKAL KLAGE PÅ ET TILBAKEBETALINGSKRAV H V O R D A N S K R I V E VEILEDNING I HVORDAN DU SKAL KLAGE PÅ ET TILBAKEBETALINGSKRAV H V O R D A N S K R I V E 1 1. VEILEDNING I HVORDAN DU SKAL KLAGE PÅ ET TILBAKEBETALINGSKRAV 1. 1 Innledning Det hender at ytelser fra NAV

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

900`. ox -,o. ,3 l. OKT2006. Kultur- og kirkedepartementet Pb Dep 0030 OSLO. Høringssvar på NOU 2006:15 Frivillighetsregister

900`. ox -,o. ,3 l. OKT2006. Kultur- og kirkedepartementet Pb Dep 0030 OSLO. Høringssvar på NOU 2006:15 Frivillighetsregister BARNE- R DET KONGELIGE OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENT,3 l. OKT2006 900`. ox -,o Kultur- og kirkedepartementet Pb. 8030 Dep 0030 OSLO Deres ref 2006/01686 Vår ref 200603974-/FID Dato 2?. 10.2006 Høringssvar

Detaljer

STATUSRAPPORT SATELLITTEN JANUAR 2015

STATUSRAPPORT SATELLITTEN JANUAR 2015 STATUSRAPPORT SATELLITTEN JANUAR 2015 Skrevet av Ann Kathrin Nordbø 19.01.15 Målsetninger i prosjektet Cathrine Moksness startet opp Gatejuristen i Oslo i august 2004. Utgangspunktet var oppdagelsen av

Detaljer

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig.

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig. Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a. tatere/romani-barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere som har krav på vederlag, faktisk

Detaljer

Skattedirektoratet Oslo

Skattedirektoratet Oslo Skattedirektoratet firmapost@skatteetaten.no Oslo 13.03.17 Høringssvar til forslag til ny forskrift til lov om folkeregistrering - punktet hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge, skattedirektoratets

Detaljer

Rettspolitisk forening

Rettspolitisk forening Rettspolitisk forening INNKALLING TIL ÅRSMØTE OG FOREDRAG I RETTSPOLITISK FORENING Tid: Torsdag 11. mars kl. 18.00 foredrag kl. 19.00 Sted: Urbygningen, auditorium 5 Årsmøtet begynner kl. 18.00, og kl.

Detaljer

Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007

Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007 Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007 Innhold Oppgaver 4 Forvaltningsjuristen 4 Mellommenneskelige

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING En brosjyre i utlendingsrett 1 1 Innledning Denne brosjyren er gitt ut av rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss. Brosjyren ble sist oppdatert høsten 2018. Brosjyren gir

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven.

I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven. I forbindelse med etablering av oppdraget vil det også bli foretatt den identifikasjonskontroll som følger av Hvitvaskingsloven. 3. Gjennomføring av oppdraget ALMINNELIGE OPPDRAGSVILKÅR 1. Oppdraget Vi

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

Uttalelse fra Juss-Buss i forbindelse med høring om forslag til ny klageordning for utlendingssaker

Uttalelse fra Juss-Buss i forbindelse med høring om forslag til ny klageordning for utlendingssaker Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justis- og politidepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Forurensningsloven 22. (krav til utførelse av avløpsanlegg) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette nærmere krav til avløpsledning, herunder om den skal være lukket

Detaljer

Spørreskjema til bydelsstyrene. Spørreskjema til bydelsstyrene. mai (rev:2.0.75)

Spørreskjema til bydelsstyrene. Spørreskjema til bydelsstyrene. mai (rev:2.0.75) Spørreskjema til bydelsstyrene Du har valgt at bydelsstyrene bør videreføres i en annen form. Spesifiser hvilken: (1) Ved direkte valg Valg i bydelene Tilføre saker med

Detaljer

HÅNDBOK I KLAGESAKER

HÅNDBOK I KLAGESAKER HÅNDBOK I KLAGESAKER synes du at du er blitt uriktig vurdert til eksamen? Strøk du i praksisen? Mener du at høgskolen ikke har fulgt gjeldende regler når de har vurdert saken din, eller ønsker du bare

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: post@mfa.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Høringsuttalelse- utredning om

Detaljer

Turnuslegekurs

Turnuslegekurs Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.

Detaljer

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Detaljer

Kommunen som barnehagemyndighet - oppgaver og rolleforståelse - risikovurderinger, veiledning og tilsyn Yngvild Fløgstad, Utdanningsdirektoratet Hell

Kommunen som barnehagemyndighet - oppgaver og rolleforståelse - risikovurderinger, veiledning og tilsyn Yngvild Fløgstad, Utdanningsdirektoratet Hell Kommunen som barnehagemyndighet - oppgaver og rolleforståelse - risikovurderinger, veiledning og tilsyn Yngvild Fløgstad, Utdanningsdirektoratet Hell 12.04.2018 Litt om Utdanningsdirektoratet KD Utdanningsdirektoratet

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Sakskostnader etter forvaltningsloven 36

Sakskostnader etter forvaltningsloven 36 Sakskostnader etter forvaltningsloven 36 Landskonferansen i plan og bygningsrett 2018 Partner/advokat Marianne Abeler, www.svw.no Hvorfor regler om sakskostnader? Rettssikkerhetshensyn Rettferdighet (mellom

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013

- 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 1 - Årsrapport Gatejuristens prosjekt Satellitten 2013 - 2 - Foto Bjørnar K. Bekkevard Foto: Simon Nitsche Foto: Simon Nitsche Foto Foto: Malin Amble Årsrapporten er utarbeidet og utgitt av Gatejuristen,

Detaljer

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM JURISTER MED BAKKEKONTAKT - Det hjelper lite å ha en rett, dersom du ikke makter å hevde den eller ikke engang er klar over at den eksisterer. Leder

Detaljer

Om tjenesten økonomisk rådgivning. Sosialtjenesteloven 17

Om tjenesten økonomisk rådgivning. Sosialtjenesteloven 17 Om tjenesten økonomisk rådgivning Sosialtjenesteloven 17 Sosialtjenesteloven 17 Kjerneområde i NAV Rundskriv hovednr 35 Veileder til 17 Forklarer når og hvordan det skal fattes vedtak på tjenesten opplysning,

Detaljer

Høring - forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 4-1

Høring - forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 4-1 Arkivsak-dok. 17/00014-1 Saksbehandler Kyrre Kvistad Saksgang Møtedato Arbeidsutvalget for Fellesnemnda for Trøndelag fylke 07.03.2017 Høring - forslag om endringer i spesialisthelsetjenesteloven 4-1 Forslag

Detaljer

FFOs krav til statsbudsjettet 2015 på Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde er:

FFOs krav til statsbudsjettet 2015 på Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde er: Statsråd Anders Anundsen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår fil: B14-KJ01-Krav-JD 2015 Vårt arkiv: 401 Saksbeh: HSR, KJ Oslo, 13. januar 2014 FFOS KRAV TIL STATSBUDSJETTET

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Når det gjelder søknadene om tilskudd, vil de bli behandlet på lik linje som de andre søknadene.

Når det gjelder søknadene om tilskudd, vil de bli behandlet på lik linje som de andre søknadene. Fra: Stadheim, Trond Håkon Sendt: 21. august 2013 12:10 Til: 'Truls Berg' Emne: SV: Klage på vedtak, sak nr. 201222859 Vi vet ikke om hva som eventuelt vil skje, dersom vedtaket blir påklaget og saken

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

1 Innledning Introduksjon Bakgrunnen for oppgaven Problemstilling Definisjoner

1 Innledning Introduksjon Bakgrunnen for oppgaven Problemstilling Definisjoner 1 Innledning... 3 1.1 Introduksjon... 3 1.1.1 Bakgrunnen for oppgaven... 3 1.1.2 Problemstilling... 3 1.1.3 Definisjoner... 3 1.1.4 Den videre fremstilling... 4 1.2 Kort historikk... 5 2 Saksområder...

Detaljer

Legeforeningens juridiske tilbud til medlemmer

Legeforeningens juridiske tilbud til medlemmer Legeforeningens juridiske tilbud til medlemmer Sjefadvokat Frode Solberg Avdeling for jus og arbeidsliv Modul 2, Soria Moria, 11. mai 2017 Rettsliggjøring Samfunnet reguleres i økende grad av rettsregler

Detaljer

Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningsl...

Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningsl... Page 1 of 7 Nedleggelser av skoler kommunenes saksbehandling og forvaltningslovens regler om forskrifter 23. juni 2010 (Sak 2010/868) I flere klager på nedleggelser av skoler var det et fellestrekk at

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2017 Forord Innledning Lov

Detaljer

Alt dette er gjort mulig helt uten økonomisk støtte, noe som over enhver tvil dokumenterer bærekraften i konseptet.

Alt dette er gjort mulig helt uten økonomisk støtte, noe som over enhver tvil dokumenterer bærekraften i konseptet. HØRINGSUTTALELSE RLRF 25,03,2019 Innspill til fremtidig bruk av Riksblokk II, med referanse til frekvensstrategi for NKOM 2018-2021 og medie- og frekvenspolitiske mål. INNLEDING: A-Media AS sin bruk av

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Nore og Uvdal

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Nore og Uvdal Natteravnene i Nore og Uvdal Side 1 av 6 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Nore og Uvdal Revidert 11. oktober 2016 Natteravnene i Nore og Uvdal Side 2 av 6 Retningslinjer Innholdsfortegnelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 12/2607 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - VAKE 2013

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 12/2607 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - VAKE 2013 Ordføreren Utvalg: Formannskapet Møtested: Bystyresalen Møtedato: 31.01.2013 Klokkeslett: 09.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller på e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

SLUTTRAPPORT GATAS ØKONOM 2017 (2017/RB82536) (REHABILITERING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO

SLUTTRAPPORT GATAS ØKONOM 2017 (2017/RB82536) (REHABILITERING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO SLUTTRAPPORT GATAS ØKONOM 2017 (2017/RB82536) (REHABILITERING) SØKERORGANISASJON: STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO 1 Innhold Sammendrag... 3 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting... 4 2. Prosjektgjennomføring...

Detaljer

ETIKK MERETE SMITH GENERALSEKRETÆR I ADVOKATFORENINGEN FINANS NORGES JUSKONFERANSE 20. OKTOBER 2017

ETIKK MERETE SMITH GENERALSEKRETÆR I ADVOKATFORENINGEN FINANS NORGES JUSKONFERANSE 20. OKTOBER 2017 ETIKK MERETE SMITH GENERALSEKRETÆR I ADVOKATFORENINGEN FINANS NORGES JUSKONFERANSE 20. OKTOBER 2017 KORT OM MEG... TEMAER 3 Advokatlovutvalgets forslag om internadvokater i ledelsen 1 Rollen som internadvokat

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering

Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering 01.11.2018 Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Problembeskrivelse... 4 4 Finansieringsvirksomhet... 6 4.1 Gjeldende

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge

Advokatforsikring Bedrift. Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge. Advokatforsikring Bedrift leveres av. for Rørentreprenørene Norge leveres av Ny medlemsfordel i Rørentreprenørene Norge Eksklusiv avtale om rettshjelpsforsikring Oppstart 1. januar 2016 Styret i Rørentreprenørene Norge har nylig vedtatt en strategiplan. Et av foreningens

Detaljer

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 17/762 17/00111-3 28.03.2017 Ad høring - tilknytningskrav for familieinnvandring Utlendingsnemnda (UNE)

Detaljer

Til Fra Saksbehandler Kopi Dato Docsnr. Emne 1 Innledning

Til Fra Saksbehandler Kopi Dato Docsnr. Emne 1 Innledning Notat Til Advokatlovutvalget Fra Advokatforeningen Saksbehandler Øyvind Precht-Jensen Kopi Dato 31.03.2014 Docsnr. 175087/v1 Emne Reguleringen av andre advokater enn privatpraktiserende advokater 1 Innledning

Detaljer

Oppfølging av klagenemndas vedtak om å få en prinsipiell vurdering av støtte til bedriftsnettverk i klagesak fra GOAL AS

Oppfølging av klagenemndas vedtak om å få en prinsipiell vurdering av støtte til bedriftsnettverk i klagesak fra GOAL AS Saknr. 14/8836-12 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Oppfølging av klagenemndas vedtak om å få en prinsipiell vurdering av støtte til bedriftsnettverk i klagesak fra GOAL AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker

Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker Praksisnotat Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker OPPRETTET: 01.01.2010 SIST OPPDATERT: 29.04.2015 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det

Detaljer

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N)

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Publisert 2014-09-07 11:46 MISFORSTÅELSER OM GRUPPESØKSMÅL FLORERER PÅ FACEBOOK -foreldre oppfordres til å betale flere hundre tusen kroner av forening

Detaljer

Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven

Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven Barnehagelovens kapittel 5 A og grunnleggende bestemmelser i forvaltningsloven Barnehagelovens kapittel 5 A Oversikt Spesialpedagogisk hjelp Samarbeid med foreldre PP-tjenesten Sakkyndig vurdering Kommunens

Detaljer

BARNEOMBUDET. Vår ref: Saksbehandler: Dato: 18/ Silje Steinardotter Hasle 8. februar 2019

BARNEOMBUDET. Vår ref: Saksbehandler: Dato: 18/ Silje Steinardotter Hasle 8. februar 2019 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Vår ref: Saksbehandler: Dato: 18/01488-6 Silje Steinardotter Hasle 8. februar 2019 Innspill til rettshjelpsutvalget om barns

Detaljer

Psykologer, tvang og ledelse

Psykologer, tvang og ledelse Psykologer, tvang og ledelse Psykologforeningen er forpliktet til å evaluere hvorvidt psykologer har bidratt til en endring i bruken av tvang etter at de fikk adgang til å fatte tvangsvedtak. TEKST Bjørn

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Innst. S. nr. 181 (1999-2000)

Innst. S. nr. 181 (1999-2000) Innst. S. nr. 181 (1999-2000) Innstilling fra justiskomiteen om fri rettshjelp St.meld. nr. 25 (1999-2000) Til Stortinget 1. BAKGRUNN 1.1 Sammendrag Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999)

Detaljer

Ot.prp. nr. 91 ( ) Om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m.

Ot.prp. nr. 91 ( ) Om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. Ot.prp. nr. 91 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. Innhold 1 Proposisjonens hovedinnhold... 5 8.2.3 Høringsinstansenes syn... 26 8.2.4 Departementets vurdering...

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2017 Forord Innledning Lov

Detaljer

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon?

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? ETIKKONFERANSEN 2014 ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell korrupsjonsrisiko Temaene Hva er korrupsjon? Hva

Detaljer

M OTTATT 28 OKT 2009

M OTTATT 28 OKT 2009 juss buss.no ua Juss-studentenes rettsinformasjon Arb eids- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO ARBE1DS- OG 1NKLUDERINGSDEPARTEMENTET M OTTATT 28 OKT 2009 Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT. Høring - NOU 2011:9 Økt selvbestenunelse og rettssikkerhet

DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT. Høring - NOU 2011:9 Økt selvbestenunelse og rettssikkerhet DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 201102469 201106127- /NNO 03.02.2012 Høring - NOU 2011:9 Økt selvbestenunelse

Detaljer

Høring - gjennomføring av returdirektivet i norsk rett

Høring - gjennomføring av returdirektivet i norsk rett POLITIET Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Deres neferanse Vår referanse Dato 201000851-201002042-3 17.03.2010 Høring - gjennomføring av returdirektivet i norsk rett Oslo politidistrikt oppfatter

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer