ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Transkript

1 Fag: Norsk Klassetrinn: 7 Lærar: Kristin Helland ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Veke TEMA Kompetansemål Læringsmål Låg måloppnåing Middels måloppnåing Høg måloppnåing 34 Oppstart og friskriving mestre sentrale ortografi og skrive tekster med variert i setningsbygning og funksjonell tegnsetting Eg kan skriva ein valfri tekst på datamaskin. 35 Språkbok Lær å lære -Bruke ulike lesestrategier tilpassa formålet med lesinga Eg kan bruke læringsstrategiane: nøkkelord, tankekart, VØL, læresamtalen, BISON og samandrag når eg les og skriv. Eg kan bruka tre av læringsstrategiane. Eg kan bruka fire av læringsstrategiane. Eg kan bruka nøkkelord, tankekart, læresamtalen, BISON og samandrag aktivt under lesing og skriving. -Opptre i ulike språkroller gjennom presentasjonar. -Presentere eit fagstoff muntleg med vissthet med eller utan hjelpemiddel. Eg kan gje ein munnleg presentasjon av Bogatunet til klassen. Eg bruker høg røyst. Eg bruker høg og varierande røyst og ser på publikum. Eg er engasjert, bruker høg og varierande røyst som passar til det som skal framførast. 36 Språkbok Lær å lære Bruke ulike lesestrategier -Eg finn spor etter forfattaren i ein tekst. Eg forstår kva forfattaren skriv. Eg forstår også kva forfattaren skriv mellom linjene. Eg finn spor som forfattaren skriv i teksten.

2 tilpassa formålet med lesinga Eg bruker læringsstrategiane: nøkkelord, tankekart, VØL, læresamtalen, BISON og samandrag bevisst når eg les og skriv Eg kan bruka tre av læringsstrategiane. Eg kan bruke fire av læringsstrategiane. Eg kan bruka nøkkelord, tankekart, læresamtale, BISON og samandrag aktivt under lesing og skriving. 37 Språkbok Lytte og tale -Presentere eit fagstoff muntleg med bevissthet med eller utan hjelpemiddel. Eg kan presentera eit politisk parti munnleg framfor klassen. Eg bruker høg stemme. Eg bruker høg og varierande stemme, og ser på publikumet. Eg er engasjert, bruker høg og varierande stemme som passar til det som skal framførast. -Opptre i ulike språkroller gjennom rollespel og drama, opplesing, intervju og presentasjonar. Eg er aktivt i å variera ordbruken og tonefall I munnlege presentasjonar. Eg klarer å fortelja noko til dei andre i klassen. Eg klarer å tilpassa ordbruken i høve til publikum. Eg klarer å tilpasse språket mitt til formålet i høve til ordbruk og stemmebruk. Bruke ulike lesestrategier tilpassa formålet med lesinga 38 Språkbok Lytte og tale Komunevale t-2015 Opptre i ulike språkroller gjennom rollespel og drama, opplesing, intervju og presentasjonar. uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Eg lyttar aktivt til andre sine innspel og visa respekt. Eg gjev utrykk for eigne meiningar om valet 2015 Eg lyttar til det dei andre seier Eg ser på den som snakkar medan eg lyttar. Eg lyttar til andre sine meiningar. Eg seier mine meiningar. Eg lyttar aktivt til andre sine innspel og visa respekt. Eg seier mine meiningar og kommenterer andre sine innspel med respekt. lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta vurdere andres muntlige framføringer ut fra

3 faglige kriterier 39 Lesebok Litterære verkemiddel -skrive tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og Eg kan skriva eit dikt, der eg bruker samanliknigar og metaforar. Eg skriv eit dikt utan samanlikningar eller metaforar. Eg kan skriva eit dikt med samanlikningar. Eg kan skriva eit dikt, der eg bruker samanliknigar og metaforar. -vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Eg forstår bruk av litterære virkemidlar i skjønnlitteratur Eg forstår virkemidlet: samanlikning med som Eg forstår virkemidlane: samanlikning, metafor og oppattaking. Eg forstår virkemidlane: samanlikning, metafor, oppattaking, zooming og frampeik. 40 Lesebok Litterære verkemiddel --vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Eg forstår bruk av litterære virkemidlar i skjønnlitteratur Eg forstår virkemidlet: samanlikning med som Eg forstår virkemidlane: samanlikning, metafor og oppattaking. Eg forstår virkemidlane: samanlikning, metafor, oppattaking, zooming og frampeik. 41 Haustferie 42 Språkbok skriv betre -lese et bredt utvalg norske og oversatte Eg kan skrive om personar. Eg skriv om personane sine ytre kjenneteikn. Eg skriv omn personen sine indre og ytre kjenneteikn. Eg fortel også om personen gjennom handling og dialog.

4 Personskildring Agora: teiknsetjing tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten Eg kan skriva ein dialog med rett teiknsetjing. Eg bruker tankestrek/hermeteikn når eg skriv replikkar. Eg brukar også rett teiknsetjing framfor utsegnsorda. Eg bruker tankestrek/hermeteikn når eg skriv replikkar med rett teiknsetjing. mestre sentrale ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting 43 Språkbok skriv betre -lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike Eg kan skriva om ulike stadar. Eg skriv korleis ein stad ser ut. Eg skriv kva eg ser og høyrer på ein stad. Eg bruker alle sansar når eg skriv om ein stad. Miljøskildring Agora: teiknsetjing sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten mestre sentrale ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting Eg kan starte på ulike stader i ei forteljing. Eg skriv i kronologisk rekkjeføgje. Eg bruker tankestrek/hermeteikn når eg skriv replikkar. Eg kan også starta midt i handlinga. Eg brukar også rett teiknsetjing framfor utsegnsorda. Eg kan også starta med slutten når eg skriv forteljing. Eg bruker tankestrek/hermeteikn når eg skriv replikkar med rett teiknsetjing. Eg brukar rett teiknsetjing i replikkar. 44 Språkbok skriv betre skrive fortellende, Eg kan bruka virkemidler som: samanlikningar, metafor, zooming, synsvinkel, spenningstopp, dialog, personskildring og miljøskildring i forteljingar.. Eg kan skriva ei forteljing med enkle skildringar av personar og stad. Eg har med person- og miljøskildringar og spenningstopp. Eg kan skrive ei fortelling med ytre og indre skildringar av personar og skildra stader på ien truverdig måte med spenningstopp og zooming. Eg kan skrive dialog i forteljinga.

5 fra eksempeltekster Eg kan byggja opp ein tekst med inndeling i.. Eg kan byggja opp ein tekst med inndeling i.. 45 Språkbok - Rettskriving mestre sentrale ortografi Eg kan reglar for når ein nyttar dobbel konsonant Eg veit om at det er reglar for dobbel konsonant. Eg kan nytte reglar for dobbel konsonant Eg meistrer å bruke reglar for når ein nyttar dobbel konsonant bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker Eg kan bruke stavekontroll på datamaskin. Eg meistrer å bruka stavkontroll på datamaskin, og gjer det litt. Eg meistrer å bruke stavkontroll på datamaskin, og gjer det ein del. Eg meistrer å bruke stavkontroll på datamaskin, og gjer det automatisk når eg skriv. 46 Språkbok - Rettskriving mestre sentrale regler i formverk og ortografi Eg kan reglar for forenkling av dobbel konsonant Eg veit om at det er reglar for forenkling av dobbel konsonant, og meistrer det litt. Eg kan nytte reglar for forenkling av dobbel konsonant, og meistrer det ein del. Egmeistrer forenkling av dobbel konsonant. bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker Eg kan reglar for når du skal bruke og, og når du skal bruke å. Eg veit om at det er reglar for når ein bruker og/å, og meistrer det litt. Eg kan nytte reglar for når ein bruker og/å, og meistrer det ein del. Eg meistrer når ein skal bruke og/å Lesebok Humor lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten Eg kan lesa skjønnlitteratur Eg kan snakka om det eg har lese Eg veit kva skjønnlitteratur er. Eg kan namngje skjønnlitteratur eg har lese. Eg kan referera hovudmoment i det eg har lest. Eg kan referera og oppsummera det eg har lese. Eg kan namngje skjønnlitteratur eg har lese, og grunngje kvifor det er skjønnlitteratur. Eg kan referera, oppsummera og reflektera over det eg har lese. Eg kan skrive om det eg har lese Eg kan skrive eit kort referat frå det eg har lese Eg kan skrive eit godt samandrag over det eg har lese. Eg kan reflektera skriftleg over det eg har lese. 49 Språkbok ordklasser vise hvordan tekster er bygd opp ved Eg kan forklare kva determinativ og eigedomsord er, og bruke Eg kan seia nokre eigedomspronomen. Eg kan kjenne att eigedoms-pronomen i ein tekst. Eg kan kjenne att eigedomspronomen i ein tekst, og kan forklare

6 hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap mestre sentrale ortografi kunnskapen i eiga skriving. kva det er Språkbok ordklasser vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap Eg veit kva subjunkjsonar er, og bruke kunnskapen i eiga skriving. Eg kan sei qnokre subjunksjonar. Eg kan kjenna att subjunksjonar i ein tekst. Eg kan kjenne att subjunksjonar i ein tekst, og kan forklare kva det er ved å bruke omgrep som heil- og leddsetning. mestre sentrale ortografi utføre grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap Eleven skal kunne forklare kva adverb er, og bruke kunnskapen i eiga skriving. -vite kva ein heilsetning og leddsetning er Eg kan nemna nokre døme på adverb. Eleven kan finne ei heilsetning. Eg kan kjenna att adverb i ein tekst. Eleven kan finne ei leddsetning. Eg kan kjenna att adverb i ein tekst, og forklare kvifor det er adverb. Eleven kan finne ei leddsetning, og vise til kvifor det er ei leddsetning. 1 Språkbok ordklasser vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap Eg kan forklara desse ordklassane: Eleven kan forklare kva substantiv, verb, adjektiv og personlege pronomen er Eleven kan forklare kva substantiv, verb, adjektiv, personlege pronomen og preposisjonar er.. Eleven kan forklare kva substantiv, verb, adjektiv, personlege pronomen, preposisjonar og konjunksjonar er.. mestre sentrale ortografi 2 Lesebok - Spenning lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten Eg kan snakka om det eg har lese Eg kan referera hovudmoment i det eg har lest. Eg kan referera og oppsummera det eg har lese. Eg kan referera, oppsummera og reflektera over det eg har lese.

7 3 Lesebok frå bok til film lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten Eg veit korleis bok kan bli til film Eg skal vite at film er som ein samansett tekst Eg veit at bak ein film, er det eit manus. Eg veit kva ein samansett tekst er. Eg kan forklara kva eit manus er. Eg kan forklara kva ein samansett tekst er. Eg kan forklara kva eit manus og storyboard er. Eg kan forklara kva ein samansett tekst er, og knytte den kunnskapen opp mot film. forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Eg veit om nokre verkemiddel som vert nytta i film; biletutsnitt, perspektiv, lyd Eleven skal kunne lage ein animert kortfilm Eg veit at det vert nytta verkemiddel i film. Eg kan lage eit storyboard til ein animert kortfilm. Eg kan forklara nokre verkemiddel nytta i film. Eg kan lage ein animert kortfilm, basert på manus og storyboard. Eg kan forklare fleire verkemiddel nytta i film, og forklare korleis dei verkar. Eg kan lage ein animert kortfilm, basert på manus og storyboard, med bevisst bruk av verkemiddel nytta i film. 4 Lesebok frå bok til film bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon Eg kan vurdera film. Eg kan laga ein animert kortfilm Eg kan uttrykka eigne meiningar om ein film. Eg kan laga eit storyboard til ein animert kortfilm. Eg kan uttrykka og forklara eigne meiningar om ein film. Eg kan laga ein animert kortfilm, basert på manus og storyboard. Eg kan uttrykke og forklare eigne meiningar om ein film, samstundes som han kan lytte til og respektere andre sine meiningar om filmen. Eg kan laga ein animert kortfilm, basert på manus og storyboard, med bevisst bruk av verkemiddel nytta i film. 5 Språkbok - sakprosa Eg veit kva ein rapport er, og kan skriva ein. Eg veit kva ein rapport er, og kan skrive ein enkel rapport som er inndelt i, har problemstilling og oppsummering. Eg kan kjenna att ein rapport, og kan skriva ein sjølv, med klar problemstilling, bruk av, oppsummering og illustrasjonar. Eg kan forklara kva ein rapport er, og kan skriva ein sjølv, med klar problemstilling, bruk av, oppsummering, illustrasjonar og med ein klar plan for undersøkinga. skrive fortellende, fra eksempeltekster 6 Språkbok Eg veit kva eit referat er, og kan Eg kan skriva eit enkelt Egkan skriva eit nøytralt referat med Eg kan skriv eit godt referat, som er

8 referat skrive fortellende, fra eksempeltekster skrive eit referat. kort handlingsforløp. nøytralt, inndelt i og med eit kort handlingsforløp. 7 Språkbok søknad Eg veit kva ein søknad er, og kan skriva ein etter mal Eg kan skrive ein søknad med mottakar, avsendar og kva eg ynskjer å søke om. Eg kan skrive ein søknad med mottakar, avsendar, stad, dato og kort kva eg søkjer om. Eg har også med ei dekkande overskrift, kva han søkjer om, gode argument for kvifor eg skal få søknaden innvilga, og underskrift. skrive fortellende, fra eksempeltekster 8 Lesebok vurder litteratur referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst Eg kan vurdera ein skjønnlitterær tekst. Eg kan seia noko om innhaldet i ein tekst. Eg kan seia noko om innhaldet i ein tekst, og dra fram nokre språklege verkemiddel nytta. Eg kan seia noko om innhaldet i ein tekst, basert på språklege verkemiddel i teksten, og argumentera for eigne meiningar basert på dette. Eg kan skriva ei melding om ein skjønnlitterær tekst. Eg kan referera kort kva ein tekst handlar om. Eg kan referer og oppsummera hovedmomenta i ein tekst. Eg kan referera, oppsummera og reflektera over hovedmomenta i ein tekst.

9 skrive fortellende, tekster etter mønster. 9 Språkbok setningsanal yse Språkbok setningsanal yse FERIE 14 Lesebok - sorg utføre grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap utføre grunnleggende setningsanalyse Eg veit kva eit setningsledd er. Eg kan analysera setningar og finna: verbal, subjekt, direkte objekt og indirekte objekt. -Eg veit kva ei heilsetning og leddsetning er Eg veit at ei setning kan delast opp i ulike delar. Eg kan finna subjekt og verbal i ei setning. Eg veit at ei setning kan delast opp i ulike delar, og kan namngje nokre av desse. Eg kan finna subjekt, verbal og direkte objekt i ei setning. Eg veit at ei setning kan delast opp i ulike delar, og kan namngje desse. Eg kan finna subjekt, verbal, direkte objekt og indirekte objekt i ei setning. Eg kan finna ei heilsetning. Eg kan finna ei leddsetning. Eg kan finna ei leddsetning, og visa til kvifor det er ei leddsetning. -Eg kan utvida setningsledd. Eg kan utvida ei setning. Eg kan bevisst utvide delar av setninga. Eg kan lesa og skrive om sakprosa Eg kan byggja opp ein tekst med inndeling i.. Eg veit kva sakprosa er, og kan sjølv skriva ein enkel sakprosatekst. Eg veit kva sakprosa er, og kan sjølv skriva ein sakprosatekst som er oppdelt i. Eg kan utvide setninga, og forklare kva eg har gjort med kva del. Eg veit kva sakprosa er, og kan sjølv skriva ein sakprosatekst som er oppdelt i hovuddel, midtdel og avslutning, og bruke for å gjere teksten meir lettlest. skrive fortellende, fra eksempeltekster 15 Lesebok - sorg -Eleven skal lese og kunne skrive om skjønnlitteratur Eleven veit kva skjønnlitteratur er, og kan sjølv skrive ein enkel skjønnlitterær tekst som er oppdelt i. Eleven veit kva skjønnlitteratur er, og kan sjølv skrive ein skjønnlitterær tekst som er oppdelt i, og som inneheld språklege verkemiddel. Eleven veit kva skjønnlitteratur er, og kan sjølv skrive ein skjønnlitterær tekst som er oppdelt i hovuddel, midtdel og avslutning, og bruke for å gjere teksten meir

10 skrive fortellende, fra eksempeltekster lettlest. Teksten har også ein bevisst bruk av språklege verkemiddel. -bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler Språkboka - teiknsetjing mestre sentrale ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting Eg meistrer teiknsetjing som store skiljeteikn, stor forbokstav, hermeteikn, kolon, komma og replikkstrek. Eg meistrer bruk av kolon og hermeteikn i direkte tale, i tillegg til komma ved oppramsing og framfor men. Eg meistrer kolon, hermeteikn i direkte tale, komma ved oppramsing, komma framfor men og etter interjeksjonar. Eg meistrer kolon, hermeteikn i direkte tale, replikkstrek, komma ved oppramsing, foran men, etter interjeksjonar og i/mellom setningar Språkbok bygg ein faktatekst bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler Eg kan planleggja og skriva ein faktatekst. Eg kan grovplanleggja ein faktatekst, og skrive den. Eg kan laga ein grov disposisjon over oppgåva eg skal skrive, og skrive den med innleiing, hovuddel og avslutning. Eg kan laga ein god disposisjon med konkrete idear, og kvar eg kan finna informasjon til oppgåva eg skal skrive. Eg skriv oppgåva med innleiing, hovuddel og avslutning, og bruk av og overskrifter. velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler skrive fortellende, -Eg skal bruka, og vurdera kjelder. -Eg kan rydda opp i ein tekst. Eg kan finna informasjon i bøker og på internettet. Eg kan bruke stavekontroll på pc til å rydde opp i tekst. Eg kan finna relevant informasjon i bøker og på internett, gjennom å vurdera kjelder,. Eg kan sjå over eigen tekst, og sjå kva som må til for å få den meir lettlest. Eg kan finna relevant informasjon i bøker og på internett, gjennom å vurdera kjeldene, og oppgjer kjeldene i oppgåva. Eg kan bruke pc til å rydde opp i tekst (, overskrifter, retting, skrifttypar etc.).

11 fra eksempeltekster kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker 20 SPRÅK OG HALDNINGA R gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Eg forstår korleis språk kan uttrykkja og skap haldningar. Eg veit at ord er med på å uttrykke haldningar. Eg er bevisst på ord som uttrykker positive og negative haldningar. Eg er bevisst på ord som uttrykker positive og negative haldningar, og kan drøfte verknaden av dette. 21 SPRÅK OG HALDNINGA R gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig Eg forstår korleis gruppespråk og sms-språk vert laga, og korleis dette påverkar skriftspråket. Eg veit kva gruppe-, ungdoms- og sms-språk er. Eg kan bruka dette i eigen skriving. Eg veit korleis gruppe-, ungdoms- og sms-språk kan påverke skriftspråket. Eg kan bruka dette i eigen skriving Eg veit korleis gruppe-, ungdoms- og sms-språk vert danna, og korleis dette kan påverke skriftspråket. Eg kan bruka dette i eigen skriving 22 SPRÅK OG HALDNINGA R gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig Eg kan finna særtrekk ved ungdomsspråket, og forklare forskjellar på det munlege og skriftlege språket. Eg kan finna særtrekk ved ungdomsspråket, og forklare forskjellar på det munlege og skriftlege språket. sammenligne

12 språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk Eleven kan eksperimentere og bruke dialekt og sms-språk i eigen skriving. Eleven kan eksperimentere og bruke dialekt og sms-språk i eigen skriving. 23 LEIRSKULE 24 FØREBU AVSLUTNIN GSFEST