Følgende ble i 2010 bevilget for de reviderte områdene.

Transkript

1 Riksrevisjonen Vår saksbehandler Evy Nilsen, , Siri Paulsrud, Vår dato Vår referanse /01463/ENI/STP/rih Deres dato Arkivkode 670 Deres referanse Utsatt offentlighet jf. rr. lov 18 (2) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Revisjon av statlige tilskudd til private skoler fra Utdanningsdirektoratet og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Riksrevisjonen har for budsjettåret 2010 foretatt revisjon av Utdanningsdirektoratets (Udir) og Vox, nasjonalt senter for kompetansepolitikk (Vox) sin forvaltning av og kontroll med statlige tilskudd til private skoler, folkehøyskoler, studieforbund og Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Formålet med revisjonen har vært å påse at statstilskuddet er utbetalt og brukt i henhold til gjeldene regelverk for de reviderte områdene. Følgende ble i 2010 bevilget for de reviderte områdene. Pro. 1 S ( ) Kapittel 228, post 70 Kapittel 228, post 71 Kapittel 253, post 70 Kapittel 254, post 70 Kapittel 257, post 21/70 Beskrivelse Private grunnskoler Private videregående skoler Tilskudd til folkehøyskoler Tilskudd til studieforbund Programfor basiskompetanse arbeidslivet (BKA) Belo i kroner Oppgaven med å føre tilsyn med private skoler med rett til statstilskudd ble i august 2009 overført fra Fylkesmannsembetene til Utdanningsdirektoratet. Oppgaven med tilsyn og kontroll av tilskudd gitt til studieforbund og BKA- midler er tillagt Vox. Det ble 6. desember 2010 avholdt et møte mellom Udir og Riksrevisjonen. Alle forhold som senere ble tatt opp i brev til Udir ble da kommunisert med Udir. Vi sendte 13.desember 2010 brev til Udir vedrørende avdekkede forhold ved de besøkte skolene, kapittel 228 og 253. Udir svarte i brev av 14.januar De avdekkede forhold vedrørende studieforbund og basiskompetanse i arbeidslivet, kapittel 254 og 257, ble tatt Postadresse Kontoradresse Telefon Telefaks Org.nr. Postboks 8130 Dep Pilestredet Oslo 0167 Oslo E-post/Internett Bankkonto riksrevisjonen@riksrevisjonen.no

2 side 2 av 10 opp med Vox i møte den 8. desember 2010 og i brev av 15. desember Vox svarte i brev av 20. januar Utdanningsdirektoratet Vi har under revisjonen besøkt 25 skoler hvorav 10 videregående skoler, 11 grunnskoler og fire folkehøyskoler. Utvalget dekker 36 % av bevilgningen under grunnopplæring. Godk'ennino av lære lan Private grunnskoler skal, i henhold til Privatskoleloven, drive undervisning etter læreplaner som er godkjent av departementet. I loven fremgår det at dette enten er læreplanen som gjelder for offentlige skoler, dvs. Kunnskapsløftet 06, eller lærerplaner som på annen måte sikrer elevene jevngod opplæring. For andre læreplaner har departementet delegert myndighet til Udir å gi godkjennelse, før privatskolene underviser etter disse. Ved vår revisjon av tilskudd til private grunnskoler ble det gjort funn som tyder på at Udir ikke i tilstrekkelig grad følger opp dette kravet. Som eksempel viste et besøk ved Vikten skole at skolen driver etter en intern læreplan. Denne læreplanen avviker etter vårt skjønn i stor grad fra Kunnskapsløftet 06. Det fremgår for eksempel av den interne, ikke godkjente, læreplanen at arbeid med film og fjernsyn vil bli begrenset og bruk av "datanett" vurderes meget nøye med hensyn til skadevirkninger. Videre omtales eventyr og store deler av skjønnlitteraturen som "grotesk". Bruk av digitale verktøy omtales, av departementet, som en av de grunnleggende ferdighetene. Opplæring i dette kan se ut til å være nedprioritert. Vi stiller spørsmål ved om kravet om "jamngod opplæring" oppfylles. Videre stiller vi spørsmål ved hvordan skoler som ikke driver etter godkjent læreplan kan beholde godkjermingen sin som privatskole og motta tilskudd. Kom etansekrav til lærere Privatskoleloven slår fast at ansatte i undervisningstillinger ved private skoler, som i offentlige skoler, skal fylle kompetansekravene nedfelt i forskrift til loven. Dersom det ikke finnes kvalifiserte søkere til stillinger kan andre tilsettes på midlertidig grunnlag. Ved Vikten skole fikk vi opplyst, at kun fire av ti lærere oppfyller kompetansekravene for fast tilsetting i undervisningsstilling, jf. Privatskolelovens 4-2 og Opplæringsloven Vi fikk videre opplyst at skolen stiller kun ett absolutt krav til lærerne for tilsetting: Lojalitet til skolens verdisyn. Vi fikk også opplyst at alle lærerne ved skolen var fast ansatte. Vi stiller spørsmål ved om dette er med på å sikre elevene ved skolen opplæring av tilstrekkelig kvalitet, og ved Udirs oppfølging av skolen. Videre ber vi om departementets vurdering av at private grunnskoler ikke kan vise til godkjent læreplan og godkjente lærerkrefter. Videre ber vi om departementets vurdering av Udirs kontroll med private grunnskolers kjernevirksomhet.

3 side 3 av 10 Eierstruktur Vi besøkte fem av skolene i Akademiet gruppen og en skole i Noroff konsernet. Revisjonen har vist at Akademiets skoler har en organisasjonsstruktur som muliggjør pengeoverføring fra skolene til eierne, gjennom utstrakt handel med nærstående selskaper. Vedlagt følger en skisse over organsisasjonsstrukturen i Akademiet basert på de opplysninger vi har innhentet. Skolene og disse nærstående selskaper for eksempel vikarbyrå, regnskapskontor osv eies av tre familier samt to enkeltstående personer. Ovennevnte personer leverer også konsulenttjenester til de ulike skoler blant armet via Akademiet Norge AS. Videre bytter disse personene på rollene som daglig leder, styreleder og styremedlemmer for skolene i Akademiet gruppen. Vi har sett eksempler som kan tyde på utstrakt bruk av nærstående selskaper som leverandør av konsulenttjenester. Revisjonen viste at Akademiet Bergen AS benyttet ca 43 % av statstilskuddet til handel med nærstående selskaper som også har eierandel i skolen. For de øvrige kontrollerte skolene er prosentandelen mellom 13 og 24 %. Det fremgår av Udir sitt brev av 14. januar 2011 at direktoratet også er av den mening at skoler som er organisert i mer eller mindre omfattende organisasjonsstrukturer som Akademiet-gruppen og Noroff-skolene, er vanskelig å føre tilsyn med. Slik organisering gir økt risiko for handel med nærstående eller overføring av statlige midler på annen måte, for eksempel utlån av statstilskudd. Udir er av den mening at all konsernhandel implisitt fører til at habiliteten mellom konsernaktørene vil være svak. I følge direktoratet vil økonomitilsyn ved denne type skoler innrettes mot hvorvidt konserninterne transaksjoner er basert på markedsmessige vilkår. Udir opplever det som en utfordring ved tilsyn, at deres hjemmel til innsyn kun omfatter skolen som tilskuddsmottaker, ikke eventuelle andre virksomheter tilknyttet skolens eiere. Vi viser her til at direktoratet både gir godkjennelse til skolene og kontrollerer om skolenes drift er i tråd med de lover og regler som er nedfelt for området. Vi stiller også spørsmål ved hvorfor departementet ikke tidligere har stilt krav til Udir om at kontroll av økonomistyringen ved skolene med denne organisasjonsstrukturen skulle foretas. Vi ber om departementets vurdering om hvorvidt en slik organisering som Akademiet har er i tråd med gjeldende regelverk. Videre stiller vi spørsmål om hva departementet gjør for å sikre at statstilskuddet kommer elevene til gode. Habilitet Organiseringen av driften ved en del private skoler som blant annet Akademiet reiser spørsmål ved om vurderingene av habilitet ved inngåelse av avtaler om kjøp av varer og tjenester ved skolene er ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Etter vår oppfatning utgjør organiseringen en risiko for at avtaleinngåelsene ikke er skjer på markedsmessige vilkår.

4 side 4 av 10 Akademiet Bergen: Eieren er styreleder for Akademiet Oslo, Bergen og Sandnes. Videre er han daglig leder og eier av nærstående selskap som er regnskapsfører for disse tre skolene. Akademiet Drammen: Eieren er daglig leder og deleier av Akademiet Norge AS, styreleder og deleier av Akademiet Drammen. Videre er han eier av nærstående selskaper som leverer tjenester til Akademiet Drammen AS. Daglig leder i Akademiet Drammen er også deleier av Akademiet Drammen. Akademiet Bergen: Eieren er daglig leder av Akademiet Bergen. De ovenfor nevnte forhold gjør at vi stiller spørsmål om hvordan departementet og Udir har sørget for at habiliteten ivaretas ved inngåelse av avtaler om kjøp av varer og tjenester i Akademiet-gruppen og eventuelle andre tilsvarende grupperinger. Vi ber om departements vurdering. Utlån av statstilskudd o skole en er. Statstilskudd og skolepenger kan ikke lånes ut jf privatskolelovens og økonomiforskriften til Lov om private skoler (Okonomiforskriften). Ved gjennomgang av regnskapet ved Noroff VGS AS registrerte vi at det blir gitt lån, i form av a-kontobeløp, til Noroff AS som så blir avregnet per kvartal. Vi stiller spørsmål ved at tilskudd benyttet på denne måten er i samsvar med med privatskoleloven og forskrift. Videre har vi innhentet panteattester tilhørende fire av skolene innenfor Noroff gruppen, hver av disse pålydende 15 mill. kroner. Pantet omfatter " krav den næringsdrivende har og får". Det fremgår av panteattestene at "Avtalen gjelder hele næringsvirksomheten". Dette betyr, etter vår oppfatning, at pantet også omfatter krav på statstilskuddet. Vi er gjort kjent med at Udir etter mottak av vårt brev, har utvidet sitt tilsyn ved Noroffskolene slik at tilsynet etter dette vil omfatte tre av de fire skolene som inngår i Noroff konsernet. Vi ber om departementes kommentar. Krav til revisor Økonomiforskriften til privatskoleloven ledd sier at Utdanningsdirektoratet også kan kreve andre opplysningar av revisor enn de som er nevnt i loven. Udir har som tilskuddsforvalter anledning til å spesifisere hva revisor skal kontrollere og således påvirke kontrollen revisor foretar av skolens regnskap. Skolenes styre plikter å informere revisor om relevant regelverk. Det viser seg at skolens styre, i mange tilfeller, ikke har informert revisor om det sett av regelverk skolene skal forholde seg til. Manglende informasjon til revisor har blant annet ført til at regnskapene er avlagt og godkjent uten at de lovpålagte noter er vedlagt regnskapet ved oversendelse til Brønnøysundregisteret. Vi ber om departementets kommentar.

5 side 5 av 10 Anskaffelser I forbindelse med revisjonen av de private skolene stilte vi spørsmål til Udir om skolenes forhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Skolene mottar 85 % pr elev av kostnadene for offentlige skoler, og drives dermed med minimum 85 % statlige midler. Det kan gi de private skolene et konkurransefortrinn i forhold til offentlige skoler ikke å være underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Regelverket gir etter vår oppfatning også en styrket intern kontroll. Udir forela spørsmålet for Kunnskapsdepartementet som konkluderte med at de private skolene ikke er underlagt anskaffelsesregelverket i det offentlige. Vi stiller spørsmål ved denne konklusjonen, og mener at spørsmålet er av en så prinsippiell karakter at det må forelegges Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som regelverksforvalter til vurdering. Vi ber om departementets vurdering. Årsregnskap Det fremgår av Økonomiforskriftens 7, at overføring av driftsoverskudd (inntil 10 % av statstilskuddet) kan gjøres fra ett regnskapsår til neste. Overført beløp må brukes i det kommende regnskapsåret. Revisjonen viser at mange skoler overfører driftsoverskuddet til egenkapital. Overskuddet benyttes dermed ikke påfølgende år. Vi har i løpet av høsten 2010 gjennomgått 25 regnskaper. Denne revisjonen viser at det er mangler ved de innsendte regnskapene som enkelt avdekkes ved revisjonsbesøk. Dette er mangler Udir selv ikke var klar over. Økonomiforskriftens 4 a og b krever at noter til årsregnskapet gir spesifisering av offentlige finansieringskilder og av skolepengesatser. Flere av de besøkte skolene avlegger årsregnskap uten at dette kravet til noter oppfylles. Regnskapene for 2008 og 2009, for Akademiet Bergen AS, viser at skolen har hatt betydelige eksterne inntekter. Lov om private skoler (Privatskoleloven) 2-2 gir ikke skoler tillatelse til å drive annen virksomhet enn skole, med mindre departementet har gitt dispensasjon. Vi kan ikke, etter det opplyste, se at skolen har mottatt en slik dispensasjon. Vi stiller spørsmål, på bakgrunn av ovennevnte funn, om departementet anser kontrollen som tilfredsstillende. Kontrollstrategi Vi kan ut fra de dokumenter vi har mottatt fra Udir, ikke se at de har utarbeidet en strategi hvor det er planlagt kontroll av økonomistyringen ved de private skolene. I Udirs brev av 14. januar 2010 fremgår det at direktoratet høsten 2010 hadde 9 tilsyn og det ble varslet tilsyn ved 5 skoler vinteren Vi viser til "Kontrollmetodikk for tilsyn med privatskoler", der det fremgår at "Det skal derfor gjennomføres tilsyn med en hyppighet som medfører at det ikke skal gå mer enn 10 år mellom hver gang det gjennomføres et

6 side 6 av 10 tilsyn ved den enkelte skole". Av et totalt antall på om lag 280 private skoler vil det, med nåværende kontrollfrekvens, kunne gjennomføres i løpet av 30 år. Vi etterlyste flere ganger, senest i november 2010, hvilke skrevne rutiner eller metoder direktoratet har for kontroll med økonomiforvaltningen ved de private skolene. Vi mottok januar 2011 dokumentet "Kontrollmetodikk for økonomitilsyn med privatskoler. Vi stiller spørsmål ved at Udir ikke opplyste oss om de tiltak de eventuelt ville iverksette for å avdekke svakheter hos tilskuddsmottaker, beviste feil eller omgåelse av lovverket. En av kontrollaktivitetene nedfelt i Udirs kontrollmetodikk er årlig gjennomgang av samtlige innsendte årsregnskap. Formålet med gjennomgangen er å danne grunnlag for tilsynsaktiviteten gjermom året. Udir bruker informasjon fra årsregnskapene i sin generelle områdeovervåkning og til utvalg av kontrollobjekter. Det fremgår av økonomiforskriftens 3 at skolene skal sende inn årsregnskap til Udir hvert år. Regnskapene, inkludert årsberetning og revisjonsberetning, er en kilde til informasjon om skolens drift gir dokumentasjon eller indikasjoner på forhold som ikke er i samsvar med lov- og forskriftspålagte krav. Vi har fått opplyst at Udir i 2010 har fulgt opp at de har mottatt alle regnskapene for Vi stiller spørsmål om departementets vurdering av Udirs tilsyn med de private skolene og omfanget av tilsynene. Videre ber vi om departementets vurdering av den etablerte tilsynsordning fra og med Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Tilskudd til studieforbund Ra orterinoskrav Målsettingen med støtte til studieforbund er definert i lov om voksenopplæring med forskrift og i Prop. 1 S ( ). Vi kan ikke se at Kunnskapsdepartementet eller Vox har brutt disse målsettingene ned fra et overordnet nivå til delmål. De overordnede målsettingene er etter vår mening i liten grad anvendbare med tanke på å innhente rapportering som kan si noe om hvorvidt ordningen bidrar til å nå målsettingene slik den er formulert i loven eller Prop 1 S. Slik rapporteringen i dag er utformet fremstår det som om målsettingen med tilskudd til studieforbund er et høyest mulig volum på timer og deltagere. Vox er av den oppfatning at Lov om voksenopplæring er tydelig nok i sin målsetting og at rapporteringen på timer og antall elever er egnet til å rapportere på måloppnåelsen. Vi ber om Kunnskapsdepartementets kommentar om hvorvidt utformingen av rapporteringskrav er i tråd med kapittel i Reglement for økonomistyring i staten eller 8 i Bevilgningsreglementet. Vi stiller også spørsmål ved om departementet i større grad bør bryte ned målsettingene for ordningen i tildelingsbrevet til Vox.

7 side 7 av 10 Vi ble 3. januar 2011 oppmerksomme på at Kunnskapsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for tilskudd til studieforbund kapittel 254 post 70. Dette regelverket var datert 19. februar I forbindelse med vår informasjonsinnhenting, møter med Vox og svarbrev fra Vox av 20. januar 2011, har ikke Vox referert til disse retningslinjene. Dette reiser spørsmålet om dette regelverket er kjent for Vox og i hvilken grad departementet har bidratt til å gjøre dette kjent for virksomheten og tilskuddsmotakerne. Vi ber om departementets kommentar. Fritak fra husleie Studieforbund reguleres i egen lov og forskrift. I forskriften går det frem at studieforbund som mottar tilskudd er berettiget til å benytte offentlig eide bygg gratis til undervisningsformål. Det skilles her mellom undervisningsvirksomhet som er tilskuddsberettiget og øvrig aktivitet studieforbundet eventuelt har (jf. Forskrift om studieforbund og nettskoler 2 og 10). I forskriften fremgår det også hva som anses som berettiget til gratis undervisningslokaler. I praksis har vi ikke sett at det skilles mellom tilskuddsberettiget virksomhet og ikke tilskuddsberettiget virksomhet ved bruk av offentlige bygg, og det kan fremstå som en indirekte subsidie til hele studieforbundets virksomhet. I sitt brev av 20. januar 2011 viser Vox til Lov om Voksenopplæring 7. Vox er av den oppfatning at denne paragrafen skiller mellom aktivitet som er tilskuddsberettiget og aktivitet som ikke er det. Revisjonen tyder på at det ikke skilles mellom tilskuddsberettiget aktivitet og aktivitet som ikke kvaliflserer for tilskudd, ved inngåelse av avtale om bruk av undervisningslokaler. Det fremgår ikke av Vox' svar hvordan de stiller seg til dette spørsmålet. Vi ber om departementetts uttalelse. Bruk av tilskudd Modellen for å beregne tilskudd til studieforbund er utformet slik at tilskudd utbetales på bakgrunn av historiske data. Tilskuddet utbetales på bakgrunn av innrapportert aktivitet de tre foregående årene. Dette er i motsetning til de fleste tilskuddsordninger i staten, der tilskuddet beregnes på bakgrunn av forventet aktivitet og budsj etter for det påfølgende året. Vi viser til Bestemmelser om økonomistyring i staten kapittel d) hvor det blant annet fremgår at tilskuddene ikke skal nyttes til å regulere virksomhetens likviditet. Det skal ikke være anledning til å fremskynde utbetalinger slik at mottageren kan plassere tilskudd som rentebærende innskudd eller lån for å oppnå inntekter i tilegg til det bevilgede beløp. Videre fremgår det at "der det er utbetalt for mye i fast årlig tildeling under en tilskuddsordning som viderefores i etterfolgende år, kan tildelingen for etterfolgende år reduseres med ett belop tilsvarende det som er for mye utbetalt".

8 side 8 av 10 Slik ordningen nå er utformet fremstår det ikke naturlig med avkorting i tilskuddet påfølgende år, dersom alt tilskuddet ikke benyttes i tildelingsåret. Dette på bakgrunn av at tilskuddet, som nevnt, er basert på historisk aktivitet. Vi stiller spørsmål ved om dette er en hensiktsmessig modell for utbetaling av tilskudd og hvordan man sikrer at Bestemmelser om økonomistyring i staten etterleves. Ved gjennomgang av regnskapet til Folkeuniversitetet for 2009, note 2, fant vi at det var omlag 17 millioner kroner som ikke var formidlet til underliggende ledd/benyttet i løpet av Riksrevisjonen stilte i brev til Vox av 17. desember 2010 spørsmål om Folkeuniversitetet har anledning til å ikke benytte/ utbetale hele tilskuddet i løpet av tildelingsåret. Vi viser til Bevilgningsreglementet 8, 2. avsnitt, og kapittel d) i Bestemmelser om økonomistyring i staten. I sitt brev av 20. januar 2011 svarer Vox at studieforbund som mottar tilskudd bevilget over kapittel 254 post 70, ikke trenger å forholde seg til kontantprinsippet. Vox mener at som eksterne, ikke statlige, virksomheter er det Regnskapsloven og regnskapsprinsippene som følger av denne, som gir føringer for studieforbundene. Dette gir studieforbundene, i følge Vox, anledning til å kostnadsføre, men ikke nødvendigvis, utbetale tilskuddet i året tilskuddet er mottatt fra Vox. Det er presisert overfor studieforbundene at tilskuddet ikke kan inngå i et overskudd. For å redusere muligheten for renteinntekter på statstilskuddet utbetales tilskuddet kvartalsvis. Vox har etter en nytte og kostnadsvurdering kommet frem til at det ikke vil være hensiktsmessig å føre avregning av eventuelle renteinntekter ved årets slutt, mot neste års tilskudd. Vi er av den oppfatning at gyldigheten av konklusjonen av Vox nytte/kostvurdering vil være avhengig av hvor store overskudd tilskuddet bidrar til og rentenivået på det aktuelle tidspunktet. Dersom rentenivået endres vil vi anta at konklusjonen av Vox' nytte og kostnadsvurdering nødvendigvis ikke vil være den samme. Vi stiller derfor spørsmål ved å fatte prinsipielle avgjørelser på grunnlag av de rådende makroøkonomiske forhold. Vi ber om departementets kommentar. Videreformidlina av tilskudd Når Vox utbetaler tilskudd til Folkeuniversitetet b1ir hele tilskuddet betalt til Folkeuniversitetets sekretariat. Sekretariatet har ansvar for å fordele tilskuddet til underliggende lokallag, etter interne prioriteringer. Folkeuniversitetet er organisert slik av hvert lokallag har eget organisasjonsnummer og er selvstendige juridiske objekter. Kapittel i Bestemmelser for økonomistyring i staten slår fast at " Når tilskuddene fordeles på flere nivåer innenfor en organisasjon, må departementet ha vurdert om det sentrale leddet i organisasjonen skal stå som tilskuddsforvalter eller som tilskuddsmottaker." For Riksrevisjonen kan det fremstå som om Folkeuniversitetets sekretariat opptrer som tilskuddsforvalter, og ikke mottaker. Vi ber opplyst om departementet har vurdert denne praksisen.

9 side 9 av 10 S'øsamisk studieforbund I tilsynsrapport fra 2007 går det frem at Vox fant at Sjøsamisk studieforbund ikke bruker statstilskuddet i henhold til forutsetningene. Til tross for dette ble det utbetalt tilskudd i 2008 til studieforbundet. Denne utbetalingen ble, blant annet, muliggjort av at utbetalingsmodellen for tilskudd til studieforbund er utformet slik den er. Vi ba i brev til Vox om å få opplyst hvilken oppfølging Vox har hatt av Sjøsamisk studieforbund i etterkant av et tilsyn der konklusjonen var at "Sjosamisk studieforbund i all vesentlighet ikke oppftller kravene i Lov om Voksenopplæring med tilhørende forskrifter" Rapporten ble oversendt departementet i etterkant av tilsynet. I Vox brev av 20. januar går det frem at godkjenningen til Sjøsamisk studieforbund ble vurdert trukket tilbake, men at Vox ikke har hjemmel til dette. Ved vårt besøk fikk vi ikke tilgang til regnskapsmateriale for årene 2008, 2009 og Vi fikk heller ikke tilgang til bankutskrifter som gjelder Sjøsamisk studieforbund, og som ville ha vist eventuelle gjenstående midler fra Vox. Videre ble det under besøket opplyst at Sjøsamisk studieforbund har mottatt tilskudd fra blant annet Utenriksdepartementet, Miljødepartementet, Sametinget og fylkeskommunen i tillegg til midlene fra Vox. Vi stiller spørsmål ved praksisen med at tilskuddsforvalter ikke har anledning til å utøve hensiktsmessige sanksjoner mot tilskuddsmottaker. I lovendring av 1. juli 2010 ble det i noe grad åpnet for å trekke godkjenningen av studieforbund som en sanksjonsmulighet, men Sjøsamisk studieforbund beholdt statusen som godkjent studieforbund frem til dette. Grunnen til at det ikke lenger er godkjent er ikke som en konsekvens av denne saken, men av at alle studieforbund søkte om ny godkjenning i forbindelse med endret lov og forskrift. Riksrevisjonen stilte spørsmål om Vox hadde tatt kontakt med andre offentlige tilskuddsforvaltere som har gitt tilskudd til Sjøsamisk studieforbund. Til dette svarte Vox at de ikke selv hadde tatt noe ansvar for å undersøke om eller hvilke andre tilskuddsforvaltere Sjøsamisk studieforbund fikk/får midler fra. Dersom andre har tatt kontakt med Vox, og etterspurt informasjon om Sjøsamisk studieforbund, har Vox oversendt rapporten. Vi ber opplyst hvilken oppfølging departementet har hatt av saken i etterkant av tilsynsrapporten. Videre ber vi om departementets kommentar til hvorvidt andre tilskuddsforvaltere burde vært varslet om tilsynet og tilsynsrapporten. Tilskudd til Pro ram for basiskom etanse i arbeidslivet BKA Hensikten med program for basiskompetanse i arbeidslivet er å medvirke til at alle arbeidstakere i Norge berhersker basaskunnskaer som grunnleggende lese og skriveferdigheter, basis regneferdigheter og grunnleggende IKT kompetanse. Programmet retter seg mot voksne som er i et ansettelsesforhold. Tilskuddet utbetales til blant annet kommuner og bedrifter som har søkt Vox om midler. Vi valgte ut 5 tilskuddsmottakere av BKA- midler, og kontrollerte om tilskuddet ble benyttet i henhold til regelverket for Program for basikompetanse. I brev til Vox av 8. desember 2010 ble det tatt opp at vi fant at den administrative kompetansen hos

10 side 10 av 10 tilskuddsmottakerne fremstår som svært sprikende. Da vi fant at enkelte av tilskuddsmottakerne ikke hadde tilstrekelig kompetanse og systemer for å sikre at tilskuddet brukes i henhold til regelverket som gjelder for BKA vurderer vi det til å være en høy risiko for feil og misligheter ute hos tilskuddsmottakere. Riksrevisjonen er kjent med at departementet arbeider med å utforme retningslinjer for kap 257 Tilskudd til program for basiskompetanse i arbeidslivet, post 70. Vi ber om departementets vurdering av hvordan det nye regelverket kan bidra til å redusere denne risikoen. Vi ber om uttalelse til de overnevnte punkter innen 4. mai Etter fullmakt / 6, Per Anders ngeseth ekspedisjonssjef g (443 /~r,v Bernt Nordmark avdelingsdirektør Vedlegg: 1