Begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap behov for endringer i regjeringens forslag

Transkript

1 Begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap behov for endringer i regjeringens forslag Forslaget til regler om begrensning av fradrag for renter i interessefellesskap som ble presentert i statsbudsjettet virker lite gjennomtenkt. I forslaget presenteres også vesentlige innstramninger sammenlignet med Finansdepartementets førsteutkast. Dersom forslaget vedtas i sin nåværende form, vil det ramme et betydelig antall norske virksomheter som ikke har drevet slik skatteplanlegning som reglene tar sikte på å ramme. KPMGs syn er at forslaget burde trekkes, og vurderes i sammenheng med Skattelovutvalgets arbeid, som skal presenteres høsten Det vil gjøre det mulig å få mer gjennomtenkte regler og å fjerne de verste effektene av forslaget. I dette nyhetsbrevet kommenterer KPMG de mest iøyenfallende manglene ved forslaget. 1. Oppsummering av forslaget Etter forslaget skal fradraget for rentekostnader på lån til nærstående begrenses til 30 % av et beregningsgrunnlag som er kalt skattemessig EBITDA. Dette beregnes ved å tillegge alminnelig inntekt netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger. Fradragsbegrensningens skal fastsettes for det enkelte selskap. For selskaper med netto samlet rentekostnad på mindre enn tre millioner kroner skal det likevel ikke beregnes noen begrensning. Eksterne lån vil i utgangspunktet ikke falle inn under de foreslåtte reglene og ikke begrenses, men vil spise av fradragsrammen ettersom det er skattyters totale rentekostnader (eksterne og interne) som må ligge innenfor fradragsrammen. Etter de foreslåtte reglene vil likevel realiteten være at en rekke eksterne lån anses som lån fra nærstående, i den grad de er garantert av andre konsernselskaper. For selskaper med underskudd til fremføring vil forslaget kunne føre til betalbar skatt. Renter som ikke er fradragsberettigede skal nemlig komme fullt ut til beskatning. Inntektsføringen kan ikke settes mot fremførbart underskudd eller avgis til andre konsernselskaper som konsernbidrag. Rentekostnader som ikke kan fradragsføres på grunn av de nye reglene kan fremføres i ti år, og inngår i beregningen av senere års rentefradrag. Det er imidlertid foreslått at årets rentefradrag kommer til fradrag før de rentene som er fremført. 2. Formålet med regelendringen Reglene er ment å ramme multinasjonale konserner og oppkjøpsfond. Tanken er at slike aktører kan redusere effektiv skatt på globalt nivå ved å belåne selskaper i land med en relativt høy skattesats (som for eksempel Norge) og motsvarende ha renteinntektene i land med lavere skattenivå. En rekke land har av denne grunn innført regler som begrenser fradragsretten for renter, og Finansdepartementet har hentet inspirasjon fra tilsvarende regler som er innført i andre land i utarbeidelsen av forslaget i proposisjonen. Selv etter en omfattende høringsrunde er forslaget slik utformet at det rammer vesentlig videre enn det som er formålet. I sin opprinnelige form var det særlig norsk kapitalintensiv virksomhet som ville kunne bli rammet hardt, uten at det forelå slik skatteplanlegning som forslaget tok sikte på å ramme. De manglene i denne forbindelse som ble påpekt i høringsrunden, har Finansdepartementet valgt å se bort fra.

2 I det oppdaterte forslaget er det i tillegg foretatt innstramninger som gjør at en rekke norske konserner blir rammet. Forslaget er utvidet til å omfatte renter på ekstern gjeld når nærstående har stilt sikkerhet for gjelden. Videre er det foreslått regler som går vesentlig lengre enn å nekte fradragsrett for renter betalt til nærstående, men som også straffer visse selskap med fremførbare underskudd, ved at ikke fradragsberettigede renter kan medføre betalbar skatt. Dette bryter med skatteevneprinsippet, og har ingen ting med fradragsrett for renter å gjøre. I tillegg til dette er det tekniske sider ved forslaget som virker lite gjennomtenkte og samfunnsøkonomisk uønskelig. Etter KPMGs syn burde endringen ses i sammenheng med selskapsskattesatsen. I de av våre naboland som har innført tilsvarende regler, har dette skjedd samtidig med en vesentlig reduksjon i skattesatsen. Når skattesatsen i Norge er så høy som 27 %, blir konkurransesituasjonen med våre naboland meget anstrengt, og dette kan føre til at hovedkontorfunksjoner i økende grad ikke blir lagt til Norge. 3. Eksterne lån med sikkerhetsstillelse fra andre konsernselskaper Etter innspill fra Skattedirektoratet er forslaget utvidet til å omfatte renter på ekstern gjeld når nærstående har stilt sikkerhet for gjelden. Begrunnelsen er at det ellers vil være lett å omgå reglene. Etter KPMGs syn synes det noe underlig å påstå at rentekostnader på lån fra en tredjepart innebærer en omgåelse, når en nærstående rent faktisk ikke mottar noen renteinntekter. Dette treffer ikke formålet med reglene, slik det er forklart i proposisjonen. Målsetningen har vært å motvirke skattemotiverte finansieringsstrukturer med sikte på å oppnå fradrag for renter i Norge med tilsvarende lav beskatning av renteinntektene i et annet konsernselskap i utlandet. Forslaget rammer situasjoner hvor konsernet har en reell rentekostnad, og det er utenkellig at det av skattehensyn vil betale rentene til en ekstern part kun for å oppnå en skattefordel. Det man har hatt i tankene er formodentlig at lån som er tatt opp av selskaper i Norge er garantert av morselskaper i utlandet. Slik reglene nå er utformet rammer de imidlertid meget mye videre. Finansdepartementet har ikke tatt inn over seg at det er nokså vanlig med sikkerhetsstillelser og kryssgarantier for gjeld som opptas i konsern. Reglene innebærer derfor i en rekke konserner at det vil være nødvendig å reforhandle lånebetingelser i den grad det er mulig, og eventuelt restrukturere finansieringsstrukturen, kun av skattehensyn. Både refinansiering og restrukturering vil kreve betydelige ressurser og vil kunne være fordyrende for konsernene. En ytterligere effekt kan være at bankene vil kunne få dårligere sikkerhet for lånene, da skattereglene begrenser mulighet for sikkerhetsstillelse. Dette vil potensielt også innvirke på dynamikken i kapitalmarkedene. Dette har ikke blitt vurdert av Finansdepartementet, noe vi anser som en vesentlig mangel. Paradoksalt nok kan forslaget fra Finansdepartementet innebære at lånekostnadene kan øke med inntil 27 % (lik skattekostnaden), men at det fortsatt vil lønne seg å restrukturere, forutsatt at rentekostnadene i sin helhet ellers vil bli avskåret. Videre vil forslaget kunne innebære en diskriminering avkonsern som har høy andel av gjeld i ett og samme selskap, sammenlignet med konsern hvor gjeld er spredt rundt i mange selskapet. Slik forslaget er utformet er det utpreget næringsfiendtlig. Det rammer en lang rekke norske virksomheter, og vi erfarer allerede stor pågang både fra betydelige norske børsnoterte og andre konserner som vil bli hardt rammet av reglene. Det er særdeles vanskelig å se hvordan dette har sammenheng med det uttalte formålet med reglene. Samlet sett virker forslaget særdeles lite gjennomarbeidet på dette punktet. Det kan være mulig å tenke seg rene omgåelsestilfeller, men slik forslaget er utformet rammer det langt utover det uttalte formålet, herunder en lang rekke virksomheter som ikke har bedrevet skatteplanlegning med sin finansiering. Ovennevnte tilsier at innføringen av reglene utsettes, slik at forslaget kan forberedes bedre. Finansdepartementet har i proposisjonens punkt selv nevnt at forslaget kan gå for langt i de tilfeller hvor skattyteren selv har en viss eierandel i den parten som har stilt sikkerhet. Finansdepartementet foreslår at det gis en forskriftshjemmel for å gjøre unntak i slike tilfeller. Etter KPMGs syn er denne løsningen

3 verken tilfredsstillende eller hensiktsmessig. For det første vil arbeidet med en slik forskrift nødvendigvis ta lang tid. Skattyterne har da ingen mulighet for å forutsi sin skatteposisjon. Etter KPMGs syn er det derfor et sterkt behov for avklaring av reglene i lovteksten. Det vil etter vårt syn ikke være tilstrekkelig kun å unnta lån som er garantert av selskaper som låntager eier andeler i, men også tilfeller hvor lån er garantert av søsterselskaper. KPMG mener også at materielle skattespørsmål bør løses i lovtekst og ikke i forskrifter. 4. Fremførbart underskudd og betalbar skatt For selskaper som får begrenset fradrag for renter kan etter forslaget ikke sette inntektstillegget mot fremførbart underskudd. Det kan heller ikke avgis til andre konsernselskaper i form av konsernbidrag. Finansdepartementet har ikke gitt noen begrunnelse for dette forslaget. Det eneste som står i proposisjonen er at dette er den tekniske virkningen av reglene. Virkningen kan illustreres ved et enkelt eksempel på beregningen for et selskap som har overskudd i inneværende år, men som har fremførbart underskudd. I eksempelet blir betalbar skatt 27 % av tilbakeføringen, selv om selskapet har underskudd til fremføring som ville utlignet skatten. Beregning av begrensning for selskap med fremførbart underskudd Fremførbart underskudd 5000 Inntekt før fremførbart underskudd 4000 Anvendelse av fremførbart underskudd Alminnelig inntekt 0 + avskrivninger netto renter 1000 Skattemessig EBITDA 1900 Fradragsramme renter 570 Avskårede renter 430 Fradragsberretiget 570 (i prosent) 57 % Betalbar skatt (430 x 27 %) 116 Rest fremførbart underskudd 1000 Renter til fremføring 430 Det kan ikke være tvil om at denne virkningen går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå det forsmålet som er angitt for reglene. En særskilt straffevirkning av å få begrenset rentefradraget vil formodentlig kunne motvirke skattemotiverte lånestrukturer, men den går klart lenger enn det som er nødvendig. Finansdepartementets forslag er presentert som en begrensning av fradragsberettigede renter, og ikke som et straffetokt mot tilfeldig utvalgte virksomheter. Etter KPMGs syn strider virkningen også klart med skatteevneprinsippet. KPMG mener det ikke er noe grunnlag for de drakoniske virkninger av avskjæring som Finansdepartementet har foreslått. 5. Anledning til samordning i konsern I konsern kan de nye reglene skape vesentlige problemer, særlig i kapitalintensiv virksomhet, fordi skattefradraget beregnes separat for hvert selskap. Et enkelt eksempel kan vise dette.

4 Ligger mesteparten av gjelden i holdingselskapet, vil det ikke kunne oppnås fradrag for rentene, selv om det konsolidert ville vært grunnlag for fradrag. Årsaken er at avskrivningene i den operative virksomheten ikke avhjelper rentefradraget i morselskapet, som følgende forenklede eksempel kan vise. Beregning av begrensning Pr selskap Aggregert Konsolidert Ved å gi konsernbidrag Aggregert Drift AS Holding AS Holding AS Drift AS Alminnelig inntekt avskrivninger netto renter Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter Fradragsberretiget (i prosent) 100 % 0 % 20 % 96 % 45 % 100 % 56 % Ser man på de to selskapene samlet, ville det vært rom for fradragsføring av samtlige renteutgifter. På grunn av at de skal vurderes hver for seg blir imidlertid fradragsretten begrenset, selv om driftsselskapet avgir sitt samlede overskudd til holdingselskapet. Differansen skyldes at effekten av avskrivningene blir liggende igjen i beregningsgrunnlaget i datterselskapet. Faller konsernets inntekter til null, blir begrensningen tilsvarende, selv om den også ville slått inn ved en konsolidering. I dette eksempelet har ikke driftsselskapet rom for å gi konsernbidrag fordi det ikke har positiv alminnelig inntekt. Beregning av begrensning Pr selskap Aggregert Konsolidert Ved å gi konsernbidrag Aggregert Drift AS Holding AS Holding AS Drift AS Alminnelig inntekt avskrivninger netto renter Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter Fradragsberretiget (i prosent) 100 % 0 % 20 % 60 % 30 % 100 % 44 % Videre vil det kunne være andre hensyn enn rentefradraget, eller selskapsrettslige begrensninger, som gjør at det ikke er aktuelt å avgi konsernbidrag. Det er ingen gode grunner for at det skal slå uheldig ut i konsern. Et av forslagene som ble fremmet i høringsrunden var derfor å overføre ubenyttet fradragsbegrensning innen konsern. I proposisjonen avviser Finansdepartementet å komme med en løsning på problemet dels fordi det vil være administrativt krevende for skatteetaten, og dels fordi det i enkelte konsern kan være situasjoner hvor det ikke er mulig å gi konsernbidrag. Oppsiktsvekkende nok vises det også til at det er behov for å avvente Skatteutvalgets innstilling. Dette i seg selv er grunnlag for å beslutte å avvente innføringen av regelverket inntil utvalget har avlagt sin innstiling. Slik forslaget nå er gir de incentiver til fusjon eller annen omorganisering. Dette bryter mot det som har vært et førende prinsipp i norsk skattepolitikk i det minste siden 1979, nemlig at skattereglene skal være nøytrale med hensyn til om virksomhet er organisert i et enkelt selskap eller i konsern.

5 6. Begrensning som følge av at ekstern og intern gjeld ligger i samme selskap Som omtalt ovenfor er det en skjevhet i regelverket ved at utjevning/konsolidering gjennom konsernbidragsreglene ikke vil avhjelpe forskjellen mellom virksomhet organisert i et enkelt selskap eller i konsern. En skjevhet som går i motsatt retning er beregningen av maksimalt fradrag for interne rentekostnader. Det følger av reglene at eksterne rentekostnader i sin helhet skal trekkes fra i beregningen av maksimalt rentefradrag (skattemessig EBITDA*30 %) før interne rentekostnader kan fradragsføres. Dette vil i gitte tilfeller favorisere konsern som har intern og ekstern gjeld i forskjellige selskaper. I eksempel 1 vil konsernselskap 1 få begrenset sitt fradrag for interne rentekostnader med 500 på bakgrunn av at ekstern og intern gjeld ligger i samme selskap. Fradragsrammen er på 900, og når de eksterne rentekostnadene er på 1000 er det ikke rom for fradrag for interne rentekostnader. Beregning av begrensing Pr selskap Konsernselskap 1 Konsernselskap 2 Alminnelig inntekt avskrivninger eksterne rentekostnader eksterne renteinntekter interne rentekostnader interne renteinntekter Konsernbidrag Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter Fradragsberetiget - - Justert alminnelig inntekt I eksempel 2 vil konsernselskap 1 og konsernselskap 2 få fradrag for rentekostnadene som følge av at de eksterne rentekostnadene ikke reduserer tilgjengelig fradragsramme. Beregning av begrensing Pr selskap Konsernselskap 1 Konsernselskap 2 Alminnelig inntekt avskrivninger eksterne rentekostnader eksterne renteinntekter interne rentekostnader interne renteinntekter Konsernbidrag Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter - - Fradragsberetiget Justert alminnelig inntekt Etter KPMGs syn er denne asymmetrien uheldig, da den favoriserer en type organisering fremfor en annen uten noen spesiell begrunnelse. Bakgrunnen for denne effekten er at vi ikke har full skattekonsolidering i Norge, slik at en selskap-forselskap beregning vil kunne gi utslag når de eksterne rentekostnadene begrenser fradraget fullt ut i et tilfelle og ikke i det andre tilfellet.

6 Slik vi ser det vil en annen beregning av skattemessig EBITDA kunne løse denne problematikken. En løsning hvor skattemessig EBITDA beregnes uten å ta hensyn til eksterne rentekostnader/-inntekter vil i større grad likestille de tilfellene hvor intern og ekstern gjeld ligger i samme selskap og de hvor de ligger i to forskjellige. Det er etter KPMGs syn ikke noe som taler for at en slik beregningsmodell er noe mindre god, eller teknisk vanskeligere å benytte. De eksterne rentekostnadene behandles da som alle andre kostnader, og holdes utenfor den etterfølgende sjablongberegningen for fradragsrett for konserninterne rentekostnader. I og med at en sjablongregel uansett ikke er et utrykk for et armlengdeprinsipp er det på ingen måte nødvendig at eksterne rentekostnader går inn i beregningsgrunnlaget for det maksimale rentefradraget. Beregningen av den skattemessige EBITDAen blir da en hybrid av den foreslått beregningen i dagens modell, slik at det bare er avskrivninger og konserninterne renteinntekter/-kostnader som tilbakeføres, og blir grunnlag for 30 % beregningen. Hvis man bruker tallene i eksempel 1 ovenfor vil resultatet bli følgende: Beregning av begrensing Pr selskap Konsernselskap 1 Konsernselskap 2 Alminnelig inntekt avskrivninger interne rentekostnader interne renteinntekter Konsernbidrag Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter - - Fradragsberetiget Justert alminnelig inntekt Fradragsrammen i konsernselskap 1 blir i eksempelet tilsvarende som i eksempel 2 hvor intern og ekstern gjeld ligger i to selskaper, mens fradragsrammen i konsernselskap 2 blir lavere enn i eksempel 2. Etter KPMGs syn bør et regelsett søke å behandle to i realiteten like tilfeller så likt som mulig. Dette taler for å endre den foreslåtte beregningsmodellen. 7. Begrensning som følge av at konsernbidrag ikke følger klassifiseringen av inntekten Vi har i de to foregående punktene omtalt forskjeller som oppstår på bakgrunn av at det foreligger flere selskap i konsern, og skjevheter som skapes som følge av dette. En ytterligere skjevhet som oppstår ved at man oppnår konsolidering gjennom konsernbidragsreglene, er at klassifikasjonen av inntekten som overføres ved konsernbidrag ikke følger konsernbidraget. Ved en full konsolidering ville også klassifikasjonen fulgt konsernbidraget. Hvis en for eksempel tenker seg et norsk konsern hvor det er fire selskaper som bare har konserninterne fordring/gjeld på hverandre, slik at to selskap har rentekostnader til de to andre selskapene, vil mangel på lik klassifikasjon få betydning. I et slikt tilfelle burde ikke rentefradraget begrenses, da netto rentekostnader innad i Norge er null. Dette er ikke tilfelle under rentebegrensingsreglene slik forslaget er utformet.

7 Beregning av begrensing Pr selskap Konsernselskap 1 Konsernselskap 2 Konsernselskap 3 Konsernselskap 4 Alminnelig inntekt avskrivninger eksterne rentekostnader eksterne renteinntekter interne rentekostnader interne renteinntekter Konsernbidrag Skattemessig EBITDA Fradragsramme renter Avskårede renter Fradragsberetiget Justert alminnelig inntekt Etter kreditreglene er det en slik klassifisering i dag, hvor konsernbidraget enten klassifiseres som innenlandsinntekt eller utenlandsinntekt. Etter KPMGs syn burde det også innføres en tilsvarende klassifisering når det gjelder ytt konsernbidrag som knytter seg til renteinntekter. Dette vil lede til et mer nøytralt resultat innad i konsern i Norge, slik at konsernselskaper med mellomværende ikke ender opp med å få begrenset fradragsretten, når nettoposisjonen i realiteten er null. 8. Særlig om fremføring av renter i DLS Renter som ikke er fradragsberettigede etter bestemmelsen skal kunne fremføres i ti år. Det gir særlige utfordringer for deltagerlignede selskaper og NOKUS. Årsaken er at resultatet i slike selskaper skal lignes på deltagerens hånd, samtidig som beregningen av maksimalt rentefradrag skal foretas på selskapets hånd. I de tilfellene deltagerlignede selskaper og NOKUS har underskudd og rentefradraget blir begrenset, vil underskuddet tilordnes deltageren, og ikke komme med ved beregning av begrensning av rentefradrag for senere år. Finansdepartementet har av denne grunn foreslått at den fremførte rentekostnaden reduseres med et beløp lik 30 % av underskuddet. Effekten er at man beregner begrensningen i rentefradraget ved fremføringen, og vil derfor som et utgangspunkt være nøytral. Finansdepartementet peker imidlertid også selv på at underskuddet også vil kunne redusere deltagerens rentefradrag. Dette vil ikke være tilfelle i NOKUS, fordi underskuddet kun kan settes mot senere års overskudd fra NOKUSet og ikke fradragsføres mot annen inntekt. For deltagere i deltagerlignede selskaper vil imidlertid underskuddet inngå i alminnelig inntekt. Den metoden Finansdepartementet har valgt innebærer da at underskuddet først begrenser fradragsretten for renter i det deltagerlignede selskapet og at det i tillegg begrenser rentefradraget for deltageren, fordi disse beregnes separat. Etter KPMGs syn er det ikke noen god begrunnelse for å innføre en slik dobbel fradragsbegrensning. Også på dette punkt har Finansdepartementet foreslått en drakonisk løsning som ikke er nødvendig for å løse den aktuelle problemstillingen. KPMG mener man heller burde løst dette ved at at deltagerlignede selskaper ikke rammes av begrensningen av de fremførte renteutgiftene. 9. Ikrafttredelse Det er foreslått at reglene trer i kraft med virkning fra 1. januar De vil da også få virkning for selskaper med avvikende regnskapsår som avsluttes i Flere høringsinstanser foreslo at reglene burde få anvendelse for regnskapsår som starter etter 1. januar 2014, da de ellers kan få virkning for regnskapsår som hadde startet på det tidspunkt reglene først ble foreslått. Finansdepartementet avviser dette i proposisjonen med at forslaget ble sendt på høring 11. april 2013, og at selskapene i lengre tid har vært klar over at reglene kan bli vedtatt. I tillegg hevder Finansdepartementet at

8 reglene slik de nå er foreslått er mer lempelige enn det opprinnelige forslaget, noe som i alle fall er en sannhet med modifikasjoner. Etter KPMGs syn er begrunnelsen lite treffende. I tillegg til dette har ikrafttredelsesbestemmelsen en usikker side mot forbudet mot tilbakevirkning i Grunnloven 97. Etter rettspraksis er det et nokså klart forbud mot regler som gir nye rettsvirkninger til tidligere hendelser. For lover som kun gir anvisning på hvordan en etablert rettsposisjon kan utøves i fremtiden er utgangspunktet i stor utstrekning det motsatte. En rekke av de saker som har vært til behandling i Høyesterett gjelder situasjoner som ikke lett kan plasseres i en av disse kategoriene. Det er også praksis akseptert at skattesatsene kan endres i slutten av et inntektsår, og at inntekts- og fradragsregler endres med tilbakevirkende kraft innenfor inntektsåret. Det har imidlertid skjedd en utvikling også her, hvor grensen for ulovlig tilbakevirkning tar utgangspunkt i at forbudet gjelder for klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Uten å gå inn på rettspraksis og forholdet til de konkrete virkningene av det foreliggende lovforslaget må det i det minste kunne slås fast at det er en usikker side mot tilbakevirkningsforbudet. Tilbakevirkningen vil her ramme et fåtall virksomheter som kommer dårligere ut enn andre kun på grunn av regnskapsperioden. I tillegg vil det være selskaper som hadde startet på et nytt regnskapsår allerede på det tidspunkt Finansdepartementets første forslag ble offentliggjordt den 11. april. Spørsmålet man bør stille seg er om det er vesentlige hensyn som tilsier at det er viktig å innføre reglene med tilbakevirkende kraft for disse selskapene. En tvist om tilbakevirkningen vil være svært uheldig, og skulle selskapene få medhold vil det være en stygg skrape til lovgiver. Etter KPMGs syn kan det vanskelig tenkes at det nettopp for disse selskapene foreligger forhold som tilsier at det er vesentlig at reglene trer i kraft for inneværende regnskapsår.