I dag. Estimeringsmetoder.

Transkript

1 1 Estimeringsmetoder. Tradisjonelle estimeringsmetoder Estimering med use case modeller I dag Måling Hvordan ta beslutninger Estimeringsteknikker Ekspertestimering, analogi, algoritmer Kirsten Ribu Kostnader og prisfastsettelse Man estimerer for å avdekke utviklingskostnadene ved å lage et datasystem Det er ikke nødvendigvis en relasjon mellom utviklingskostnader og den prisen kunden betaler Forretnings-, organisasjonsmessige, økonomiske hensyn og politikk virker Estimering = måling Måling Å tilordne tall eller symboler til entiteter for å beskrive dem på en meningsfylt måte. Hvorfor måle? Målinger har vært en viktig del av all vitenskapelig aktivitet siden middelalderen Galileo skrev for over 500 år siden: Gjør målbart det som ikke lar seg måle. Tom DeMarco : You can not manage what you do not measure. - ( Du kan ikke kontrollere det du ikke måler. ) 3 4 inn på prisen Systemutvikling er fortatt en industri der det måles for lite. Kostnadsestimering Ingen enkel oppgave: Tidlige estimater baserer seg på ufulstendig informasjon i kravspesifikasjonen Man må kanskje benytte ny teknologi Det kan være ukjente folk i prosjektteamet Estimater kan være selvoppfyllende profetier: Estimatet bestemmer budsjettet produktet justeres for å holde budsjettet Ulike estimeringsmetoder Telle antall kodelinjer Ekspertestimering Analogier Algoritmer - kostnadsmnodeller Funksjonspoengmetoden Use case poeng metoden 5 6

2 7 Usikkerhet i estimater 4x 2x x 0.5x 0.25x Feasibility Requirements Design Code Tidlig estimat: x månedsverk Usikkerhet: Fra 0.25 x til 4x Delivery Usikkerheten minsker utover i prosjektet. Det må re-estimeres når mer informasjon er tilgjengelig. Måling av programvare Størrelsen på systemet = størrelsen på hele prosjektet: Prosjektledelse Analyse, design, koding Testing Systemintegrasjon Størrelsen på prosjektet må måles og oversettes til et tall som representerer tidskostnader (effort) og prosjektets varighet 8 Pricing-to-win Nye systemutviklingsmetoder/ teknologi gir nye utfordringer Kostnadene = kundens budsjett En ikke uvanlig strategi Kan synes uetisk og lite profesjonelt Men det er fordeler: Kunde og leverandør må alltid forhandle om funksjonalitet innenfor visse kostnadsrammer Kostnader er den virkelige begrensningen, ikke kravspesifikasjonen, den kan justeres Et mindre firma/en nykommer i markedet kan bevisst underby andre for å få kontrakten 9 Det kan være store forskjeller på tidligere og framtidige prosjekter Mange prosjektledere kan ha problemer med å estimere nye prosjekter pga bla: objekt-orientert systemutvikling i motsetning til funksjonsorientert Klient/tjener systemer Bruk av ferdige komponenter i motsetning til å lage alt selv Gjenbruk vs. utvikling fra scratch CASE verktøy med kodegenerering 10 Bruk av algoritmer Eksempel på en kostnadsalgoritme Mest systematisk framgangsmåte Ikke nødvendigvis nøyaktig En algoritme lages ved å analysere kostnader og attributter på ferdige prosjekter En matematisk formel brukes for å forutsi kostnader basert på estimater av systemets størrelse, antall programmere, og ulike prosess- og produktfaktorer Er basert på empiriske observasjoner 11 Eksponentialfunksjon: (kostnader øker ikke lineært. Ekstra kostnader kommer til pga endringi krav, kompleks konfigurasjonsstyring og systemintegrasjon etc.) Kostnader = A * størrelse^b * M 1. A er en konstant faktor, avhengig av organisasjonspraksis og type system 2. Størrelse er kodelengde eller størrelsen på funksjoner (uttrykt i poeng: funksjonspoeng, objektpoeng, use case poeng) 3. B er en eksponent, som ligger mellom 1 eller 1,5 4. M er er faktor som utgjøres av prosess, prudukt og utviklingsparametere 12

3 13 Størrelse på systemet Defineres som et sett interne attributter: Lengde, funksjonalitet og kompleksitet Kan måles uten å kjøre systemet: Lengde: Systemets fysiske størrelse, kan måles for spesifikasjonen, designet og koden Funksjonalitet måler funksjonene slik brukeren ser dem. Kompleksitet referer til både effektivitet og problemkompleksitet Bottom-up vs. Top-down Bottom-up estimering begynner med komponentene på laveste nivå, og det lages et estimat for hver del. Bottom-up tilnærmingen setter sammen estimering av enkelttdeler til høynivå estimater. Top-down estimering begynner med det overordnede produkt Estimater for enkeltdelene regnes ut som deler (prosenter) av estimatet for hele systemet. 14 Prosentvis bottom-up estimering basert på empiri Prosjektledelse 20% Analyse: 15% Design: 20% Koding: 25% Testing 15% Systemintegrasjon 5% Totalt 100% Ekspert-estimering Kostnadsoverslag gjøres av eksperter basert på tidligere erfaringer Kan resultere i ganske nøyaktige estimater, men det er helt avhengig av ekspertens erfaringsbakgrunn Expertbaserte teknikker er nyttige når man ikke har empiriske data Fordel: Metoden anvender kunnskap om forskjeller og likheter på tidligere prosjekter (erfaring). Ulempe: Estimatene er ikke bedre enn ekspertens vurderinger. De er ikke målbare, og er preget av enkeltpersoners holdninger og forventninger Analogi Analogi = en mer formell tilnærming til ekspertestimering Estimererne sammenligner det planlagte prosjektet med ett eller flere tidligere prosjekter Forskjeller og likheter brukes til å justere estimatet: Type applikasjon blir identifisert, et tidlig overslag gjøres, og justeres i henhold til prosjekterfaringer. Nøyaktighet er avhengig av at det finnes Psykologi i beslutningsprosessen informasjon om tidligere prosjekter

4 19 Persepsjon og kontekst Det er umulig å ta en nøytral avgjørelser Avgjørelser er avhengige av sammenhengen (kontekst) Alle avgjørelser beror på måten vi betrakter verden på Kilde: Scott Plous: The Psychology of Judgement and Decision making Selektiv persepsjon Persepsjon (oppfattelse) avhenger av motivasjon og kognitive faktorer Spørsmål: Hvilke forventninger har jeg i denne situasjonen? Er jeg innstilt på å se ting på en bestemt måte? Ville jeg sett ting annerledes i dersom jeg hadde andre motiver? Har jeg konferert med andre som ikke deler mine forventninger og motiver? 20 Parkinsons lov Hva kan forkludre nøytrale vurderinger Kostnader avgjøres av tilgjengelige ressurser, ikke objektiv vurdering Arbeidet har en tendens til å fylle tiden som er til rådighet. Eks: Hvis systemet skal leveres innen 12 måneder og teamet er på 5 personer, blir tidskostnadene estimert til 60 månedsverk. Ankereffekten et lite eksperiment Anker - effekten Eksempel Eksempel 1: Lykkehjulet lander på 65. Spørsmål: Er prosentandelen av afrikanske land i FN høyere eller lavere enn 65? 23 Ny situasjon: Ny forsøksperson. Lykkehjulet stopper på 10 Spørsmål: Er prosentandelen av afrikanske land i FN høyere eller lavere enn 10? 24

5 25 Konklusjon Eksempel Eksperiment av Amos Tversky og Daniel Kahneman (1974) Tilfeldig sammensetning av forsøkspersoner Resultat: Nåla stoppet på 65: Gjennomsnittssvar = 45% Nåla stoppet på 10: Gjennomsnittssvar = 25% Ankereffekten er blitt dokumentert i mange sammenhenger Spørsmål: Er sannsynligheten for en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen: 1. Høyere eller lavere enn 1 prosent (lav-anker) 2. Høyere eller lavere enn 90% (høy-anker) 3. Ingen anker Resultat: Høyt anker gir høy prosent, lavt anker lav prosent 26 Algoritmer Kostnadsmodeller Kostmodeller (cost models) Algoritmer som relaterer et bestemt input til et bestemt output f.eks systemstørrelse til antall arbeidstimer Modellene frambringer estimater direkte Det finnes 2 typer modeller: Matematiske ligninger Oppslagstabeller Kostnadsdrivere Fordeler og ulemper Ligninger bruker systemstørrelse som input variabel og arbeidstid (effort) som output. I tillegg brukes ulike justeringsfaktorer = kostnadsdrivere (cost drivers). Disse påvirker produktiviteten Er ofte i form av en skala: (for eksempel som et mål på programmeringserfaring): Svært erfaren, erfaren, middels, lite, novise 1-5 Fordeler: Kan brukes av ikke-eksperter Ulemper: Formelen må oppdateres for å ta høyde for endringer i system utviklingsmetoder. Modeller antar at fremtiden er lik fortiden Gir derfor resultater som passer på gjennomsnittsprosjekter

6 31 Funksjonspoengmetoden Utdatert metode Function points oppfunnet i 1979 av Alan Albrecht Metoden måler størrelsen på problemet sett fra brukerens synsvinkel Hovedprinsippet er å fokuserer på kravspesifikasjonen, slik at man får et tidlig estimat over utviklingstid og kostnader. Anvender 5 eksterne attributter som mål: Input til systemet Output fra systemet Forespørsler fra bruker Antall logiske filer eller filer som skal oppdateres av systemet Grensesnitt til andre systemer Passer ikke til sanntidsapplikasjoner eller dagens objektorienterte virkelighet Men lever likevel i beste velgående: IFPUG (International Function Points User Group) 32 Nyere varianter Estimering med use cases MkII (brukt i Storbritannia) nå gammeldags -> COSMIC FFP (full function points) er nå en internasjonal standard: ISO Use case poeng metoden oppfunnet i 1993 av Gustav Karner Use case poeng metoden (Karners metode) Estimering basert på use cases Gode resultater på ulike prosjekter Use case modellen beskriver funksjonaliteten til systemet Attributter ved use case modellen kan dermed brukes som et mål på størrelsen til systemet som skal lages Samme filosofi som funksjonspoengmetoden Størrelsesmålet brukes som input til et top-down estimat. Use case baserte estimater kan brukes sammen med ekspertvurderinger Eksempler: Prosjekt Ekspertestimat UC-estimat Faktisk tidsbruk

7 37 Oversikt over metoden: Identifiser, klassifiser og vekt aktører Identifiser, klassifiser og vekt use case Identifiser og vekt tekniske faktorer Identifiser og vekt omgivelsesfaktorer Konverter poeng til arbeidstimer Kalkuler justerte poeng Framgangsmåte 1. Tell aktører og definer kompleksitet: Enkel aktør: Programgrensesnitt Medium aktør: Interaktivt grensesnitt eller protokolldrevet grensesnitt (f.eks TCP/IP) Kompleks aktør: Grafisk brukergrensesnitt (person) 38 Use case poeng metoden Aktørbeskrivelse Aktørtype Enkel Middels Kompleks Beskrivelse Programgrensesnitt Interaktivt grensesnitt Grafisk brukergrensesnitt Faktor Use case kompleksitet Use case Enkel Middels Kompleks Beskrivelse 3 eller færre transaksjoner 4 til 7 transaksjoner Mer enn 7 transaksjoner Faktor Spørreskjemageneratoren 3 aktører: 1 eksternt system = enkel 2 personer = komplekse 41 UC Generer spørreskjema : >8 transaksjoner = komplekst Use Case Generer spørreskjema Aktør Ansatt Trigger Ansatt ønsker å opprette et nytt spørreskjema Pre-betingelser Ansatt har valgt å sette opp et nytt spørreskjema Post-betingelser 1.Nytt spørreskjema opprettet eller 2. Ansatt har fått feilmelding Normal hendelsesflyt 1. Systemet ber om overskrift, innledning og antall spørsmål som spørreskjemaet skal bestå av 2. Ansatt skriver inn nødvendig informasjon 3. Systemet sjekker at alle felt er utfylt 4. Systemet viser et spørreskjema der tekst til spørsmål skal fylles inn. 5. Ansatt skriver inn tekst og evnt. svaralternativ til hvert av spørsmålene 6. Systemet sjekker at riktig antall spørsmål har fått tekst 7. Ansatt ber om at spørreskjema blir lagret 8. Systemet lagrer spørreskjemaet Variasjoner 3a. Alle felt er ikke tilfredsstillende utfylt. 3a1. Systemet informerer ansatt om hvilke felt som ikke er utfylt, og går ikke videre før dette har blitt ordnet. 6a. Alle de angitte spørsmålene har ikke fått en tekst. 6a1. Systemet informerer sekretæren om hvilke spørsmål som ikke har fått tekst, og går ikke videre før dette har blitt ordnet. Relatert informasjon Svar på spørsmål kan være fritekst eller avkrysningsbokser med alternativer. 42

8 43 Legg sammen Tekniske faktorer og omgivelsefaktorer Summen av antall use case* kompleksitetsfaktor UUCW (unadjusted use case weights) + Summen av antall aktører*kompleksitetsfaktor UAW (unadjusted actor weights) = UUCP (unadjusted use case points) Antallet use case poeng ganges med en justeringsfaktor = (omgivelsesfaktor) Opprinnelig: 13 tekniske faktorer Kan antakelig utelates. Dette forskes det på. 8 omgivelsesfaktorer ytre påvirkning som har innflytelse på tidsbruken 44 Omgivelsesfaktorer F1 Erfaring med RUP/ anvendt prosessmodell F2 Team-erfaring med tilsvarende applikasjon F3 Team-erfaring med objekt-orientering/ UML modellering F4 Prosjektleders kompetanse F5 Team-motivasjon F6 Stabile krav/domenekunnskap F7 Ustabile ressurser (deltidsansatte, ikke tilgjengelige ressuser) F8 Ukjent programmeringsspråk/ ny teknologi 45 Beregn timeforbruk per use case poeng: Omgivelsesfaktorene påvirker antall timer pr use case poeng Erfaring viser at timer pr use case poeng varierer mellom 20 og Use case poeng totalt Neste gang Eksempel: Regneark Mønstre design patterns Kilder: Gurholt & Hasle: Ressursdel Emne 2 Artikler, foiler 47 48